Les mer - HÃ¥logaland kraft

Enten du liker tungrock eller ei, er det lett å likeFinn-Ero Bustadmo, eller Finnero som er det nyeartistnavnet hans. Han har vært omtrent over alti musikkmiljøet i Harstad de seneste årene. Bådepå scenen og i kulissene setter han seg høye mål,og når dem, gang på gang.Foto: Trym Ivar BergsmoSå Hålogaland Kraft lurer selvfølgelig påhvor Finn-Ero får all den positive energiensin fra. Hva er det som driver ham?– Tja, jeg har alltid vært foretaksom.Jeg vokste opp i Kvæfjord, og begynte åspille gitar som 12-åring. Ingenting vartilrettelagt for band-øvinger der, lerFinn-Ero.– Vi måtte ordne alt selv, og det trorjeg var sunt. Siden det har jeg lært meg åordne opp selv. Jeg jobber rett og slett forå realisere drømmene mine. Man må hamot til å tro på drømmene og jage etterdem. Jeg ønsker å leve livet på egne premisser,ikke etter forventningene til etsamfunn som til tider kan være ganskefirkantet og kaldt.Vi treffer Finn-Ero i en kort pause hosTV-Hålogaland. Her er han prosjektlederfor en programserie som skal hete Harstadrytmiske oase. Det blir portretter av 12lokale band, og serien starter 12. august.– Det er første gang jeg prøver meg pådenne siden av kamera. Det skjer så utroligmye spennende i Harstad, og det må jout til folk.Får du tid til din egen plate da, lurer vi?– Jada, det går kjempebra. Vi har lageten promo på fire låter, og selve platen erhalvferdig. Jeg samarbeider med noen veldigflinke folk som får frem den rette lyden.Og kjenner vi ham rett, så er det nokDeep Purple-lyden Finn-Ero leter etter.Den har han fått til før, og han klarer detnok igjen. Platen skal forøvrig lanseresden 10. september i Storsalen i Harstadkulturhus. Det blir en helaften medklassisk rockeshow og mange musikalskegjester.– Jeg trives i Harstad og skal leve livetmitt her. Da gjelder det å få til mest muligher på stedet. Man må ta i et tak og skapeting slik at det blir som man vil ha det.Sånn er det jeg tenker, forklarer Finn-Ero.Mye av det jeg setter i gang er blitt dømtnedenom og hjem. Men jeg gir aldri opp.Den sikreste måten å få meg til å satsehundre prosent, er å si at dette går ikke an.Jeg liker ikke at livslinjen skal være strektav andre, den må hver enkelt strekke selv.– Det er det med å jage drømmenigjen, og ikke gi opp. I år 2000 møtte jegRobert Plant fra Led Zeppelin i Tromsø.Jeg hadde en drøm om å få ham til å spillei Harstad, og sa det til ham. Tre år etterpåble det virkelighet! Men han forlangte å fåspille på Nordkapp også. Det endte medat vi arrangerte Arctic Circle Tour medkonserter på fire steder. Etter Nordkappvar Robert Plant den som var aller mestfornøyd. Det er fantastisk å få jobbe meden sånn artist. Det gir meg energi det! ■Finnero i velkjent driv.▼4