BJÃRN, JERV, ULV OG GAUPE

More documents

Recommendations

Info

Antall sau50’40’30’20’10’20006110101992Omsøkt erstattetErstattet17264106321993246091523129032196031994 19953950523650152314437626841Skader påhusdyr og tamrein5127715231296821996 1997 1998Fig.4. Antall sau omsøkt erstattet og erstattet i 1992-98.I 1977 vedtok norske myndigheter å utbetaleerstatning til bønder og reineiere som blir utsatt forstore tap pga. rovdyr. Det utbetales erstatning for dyrsom er dokumentert eller sannsynliggjort drept avbjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn. De flesteutbetalingene skjer under kategorien sannsynliggjort.Utbetalingsbeløpet forhusdyr var i 1999 i overkant av48 millioner kroner.Det ble søkt om erstatning forrovdyrtap for 50,145 sau oglam, og 33,040 sau og lam bleerstattet. Av disse var 17%dokumentert drept av rovvilt.I tillegg ble det i reindriftsåret1998/99 utbetalt25 millioner kroner tilerstatning av 14 473 tamrein.ÅrPå grunn av politiske vedtak om fortsatt vekst ibestandene av rovvilt, vil konfliktene mellom rovdyrog husdyr/tamrein derfor ikke bli mindre i årene somkommer. Det er derfor viktig å ta i bruk tiltak sombåde er effektive og biologisk forsvarlige.Felling av rovdyrMyndighetene kan gi tillatelse til å felle bestemteindivider av rovdyr som påfører betydelige skade,eller som kan utgjøre en alvorlig trussel, mot husdyreller tamrein. Forebyggende tiltak må være vurdertmindre egnet til å avgrense skaden før en slikskadefellingstillatelse gis.På grunn av at artenes bestandssituasjon varierer, ogpå grunn av differensiert forvaltningspolitikk, vilterskelen for å tillate skadefelling variere mellomartene og ulike områder. Utenfor kjerneområdene/forvaltningssone vil det være lettere å fåskadefellingstillatelse enn innenfor. I dagens situasjonvil skadefelling være effektivt utenfor randområdenefor utbredelsen av rovdyra. I de øvrige områdene,hvor bestandene er levedyktige eller de skal vokse, erdet ofte liten skadeforebyggende effekt med slikskadefelling.Dersom det er nødvendig å regulere veksten i enbestand av bjørn, jerv eller ulv, kan DN åpne forlisensjakt. En slik åpning gis dersom det har oppståttskader på husdyr eller tamrein i et område ogrovdyrbestanden er antatt levedyktig på lang sikt.Lisensjakt har, som skadefelling, til hensikt åbegrense skade, men felling er ikke knyttet til noenskadesituasjon og kan foregå utenom beitesesongenfor sau. Det er hittil åpnet for lisensjakt på jerv.Fra jaktåret 1997/98 til jaktåret 2000/01 er detopprettet en prøveordning med to regionalejervnemnder, en i Nord- og en i Sør-Norge. Disse harmyndighet til å sette kvoten for lisensjakt ogbestemme hvor det skal jaktes innenfor nemndenesvirkeområder. Lisensjaktperioden er 1. oktober til15. februar.Siden erstatningsreglementet ble innført har antallerstattede dyr i landet totalt økt. Årsakene ersammensatte. Bl.a. har både antall rovdyr og antallsau økt i deler av landet. Etter 1992 ble også gaupeerstatningsberettiget. Det er store regionale forskjelleri erstatningsutbetalinger mellom de 19 fylkene.Hedmark, Oppland, Nordland og Troms topperstatistikken.I 1997/98 ble det utbetalt over 25 mill. kr. i rovviltskadeerstatningfor tamrein. Foto: Per Jordhøy/Biofoto14
Vokterhunder (bildet) og gjeterhunder er vanlig å bruke ellers i verden for å forebygge skader på husdyr. I Norge hardette vært utprøvd i Lierne i Nord-Trøndelag siden 1997.Foto: Jørund BraaJakttiden på gaupe er 1. februar til 31. mars. Det eråpnet for kvotejakt i alle fylker unntatt i områder medkvotefri jakt (se forvaltningsmål). Kvoten fastsettesav fylkesmannen på bakgrunn av kunnskap en har ombestanden i fylket. Unntak er Nord-Trøndelag fylke(inkl. Fosen) og Hedmark fylke. Her har en innenfordet samme tidsrommet som for jervnemnder ogsåopprettet en prøveordning med regionalegaupenemnder. Disse har myndighet til å fastsettejaktkvoter, bestemme hvor det skal jaktes og fattevedtak om bruk av midler til forebyggende tiltak motgaupeskader innenfor nemndenes virkeområder.Forebyggende tiltak i landbruketSpesielt i områder hvor det er vedtatt at vi skal halevedyktige bestander vil forebyggende tiltak værevirkemidlet mot årlige store tap av sau. I de årenehvor en har benyttetmidler til forebyggendetiltak, er bevilgningenei stor grad gått til uliketilsynsprosjekter forsau. Disse tiltakene harimidlertid ikke vist segå ha tapsreduserendeeffekt. Miljø- oglandbruksforvaltningahar derfor oppfordretnæringa til å satse påandre tiltak. Tiltak somskiller rovdyr oghusdyr i hele eller delerav beitesesongen er deJaktår1993/941994/951995/961996/971997/981998/99Kvotejakt pågaupetiltaka som både forvaltningen og forskningenanbefaler. Dette er også måten andre land med rovdyrog sau med svært godt resultat forebygger skader på.Her til lands er aktuelle tiltak f.eks forsinketbeiteslipp og tidlig nedsanking av sau fra utmarksbeite,flytting av sau, bruk av gjerder og bruk avgjeter- og vokterhunder. I Norge vil slike tiltakspesielt være aktuelle i kjerneområdene for bjørn og ileveområdene for jerv og ulv. For noen gårdsbruk ispesielt utsatte områder gis det tilskudd til omstillingfor annen husdyrproduksjon.Fra og med 1998 er det de regionale rovviltutvalgenesom fatter vedtak om bruken av regionale midler tilforebyggende tiltak. Tidligere var det fylkesmannensom gjorde dette.Lisensjakt på jervSkadefellingavkvote felt kvote felt bjørn jerv47 41 11 4 2 254 50 13 8 6103 85 13 7 1 6146 95 13 11 1 1155 117 25 9 1 5131 91 41 12 2 5Sum 636 479 37 114 7 25Fig. 5. Felt bjørn, jerv og gaupe i perioden 1993-99.gaupe--11-3515
Page 1: ACADEMIA DE ŞTIINŢĂ A MOLDOVEICO
Page 6 and 7: Jervens latinske navn er gulo gulo.
Page 10 and 11: Bjørnen er en alteter, og nærings
Page 12 and 13: ROVDYR-FORVALTNINGI NORGESpørreund
Page 16: MILJØMERKETFor 150 år siden var g

BJÃRN, JERV, ULV OG GAUPE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

BJÃRN, JERV, ULV OG GAUPE