BJØRN, JERV, ULV OG GAUPE

ACADEMIA DE ŞTIINŢĂ A MOLDOVEICONSILIUL SUPREM PENTRU ŞTIINŢĂ ŞI DEZVOLTARE TEHNOLOGICĂCerere de proiect – inovare şi transfer tehnologic„Implementarea şi testarea complexului de măsuri şi procedee agrotehnice şiagrochimice de optimizare a regimului nutritiv a solului pentru sporirea fertilităţii,majorarea volumului producţiei agricole la cultivarea plantelor de cÎmp”Suma totală a proiectului - 1mln 600 MII LEISuma solicitată la CSŞDT - 960 MII LEICofinanţare - 640 MII LEIInformaţie suplimentară:Conducătorul proiectului:ANDRIEŞ SERAFIMInstitutul de Pedologie şi Agrochimie „Nicolae Dimo”Str. Ialoveni, 100Telefon: 28-48-58; 28-48-59Fax: 28-48-55E-mail: icpa_dimo@moldova.md

DessertsCincinna Catering513.541.2626Give us a call!

Jervens latinske navn er gulo gulo. "Gulo" betyrstoreter og gjenspeiler forestillingen om jervensom et blodtørstig dyr som kan spiseubegrensede matmengder. Jerven kan oftedrepe mer enn den spiser for så å lagreoverskuddsbyttet til senere bruk. Byttedyr lagres ofte ien snøfonn, bekkefar, myr eller en steinur. Den godeluktesansansen gjør at jerven kan oppspore lagret kjøttunder dype snølag. Kraftige tenner og kjever gjør jerveni stand til å knuse store bein og spise frosset kjøtt.Undersøkelser av mageinnholdet til jerv viser at reinkan utgjøre 80 prosent av næringa. På andreplasskommer smågnagere. Jerven dreper også sau.Kadaver med kraftige bitemerker i nakken er gjerne ettegn på at jerv har vært på ferde. Jerven har fordelerav å være sålegjenger. Den har store fotsåler sombærer lett oppå den løse snøen, mens klauvdyr fallergjennom. Parringstiden om våren og sommeren ereneste tiden på året at hann- og hunnjerv omgås.Hannen oppsøker ofte hi allerede i april for å sjekkeom hunnen er parringsvillig. Jervens totaledrektighetsstid er hele ti måneder.Etter befruktningen blir egget liggende i “dvale”.bestå av et omfattende gangsystem. Blir tispaforstyrret, kan hun flytte med seg ungene til et nytt hi.Er matforrådet godt, kan jervetispa holde seg i hiet imange uker, men ofte forlater hun hiet om nettene forå jakte og oppsøke gamle matlagre. Tallet på ungerkan variere i takt med antall smågnagere. Ermattilgangen god, kan ungekullet bestå av fire unger,men to er mest vanlig. Jerveungene utvikles raskt. Vedfødselen veier ungene bare 100 gram og er helt hvite.I april/mai ligner de en voksen jerv av utseende, veierrundt tre kilo og har begynt å leke seg utenforhiåpningen. Allerede 7-8 måneder gamle er ungeneuavhengige av mora. Vanligvis får ikke alle voksnetisper kull hvert år. Dødeligheten blant ung jerv erstor. De blir sjelden godtatt i aktivitetsområdene tileldre jerv og må derfor vandre ut for å etablere seg inye områder. Jerven kan tilbakelegge store strekningerpå sine vandringer. Sannsynligvis holder ikkehannjerven territorium i tradisjonell forstand, menaktivitetsområder. Størrelsen på hannjervens områdekan være 400-750 km 2 . Innenfor dette området kan detvære flere hunner.Opp gjennom tidene er det blitt laget mange eventyrav bjørn og ulv. Derimot finnesdet få eventyr som omhandlerjerven. Det skyldes nok at detmørke mårdyret med bustetehale i gammel overtro ble sett påsom et mystisk dyr som stod iforbindelse med onde makter.Onde dyr skulle ikke avbildeseller nevnes ved navn.Rein er det viktigste byttedyret forjerven, spesielt om vinteren.Foto: Terje SkoglandSmågnagere som lemen er en viktignæringskilde for jerven. Jervebestandenhar vist seg å svinge i taktmed tallet på smågnagere i fjellet.Foto: Per Jordhøy/BiofotoFørst ved årsskiftet festes egget tillivmora og utvikles videre.Ungene fødes i februar-mars, såden effektive drektighetstiden er30-40 dager. Fenomenet kalles"forsinket implantasjon".“Fødestua” er en grop somjervtispa har gravd ut i en dypsnøfonn, gjerne i nærheten avstorsteinet ur. Fra gropa gravesganger til matforråd, “toalett” ogofte til selve ura. Hiet kan derforJervetispe med unge.Foto: Roy Andersen6

GAUPA- spenstig kattedyrFoto: Manipulert/(under kontrollerte forhold) Tom SchandyGAUPELynx lynxKart fra 1996:Ikke påvistStreifStabil forekomstGaupa er det eneste viltlevendekattedyret i Skandinavia.Utseende, spenst og hurtigheter egenskaper den delermed huskatten og andreslektninger som tigerog leopard.FAMILIE: kattefamilien (Felidae)KROPPSLENGDE: inntil 1,2 mMANKEHØYDE: 60-75 cmVEKT: 10-25 kgLEVEALDER: 10 årLEVEOMRÅDE: skog, gjerne bratt, storkupertterrengFØDE: hare, smågnagere, rev, rein, rådyr, sau og fuglKJØNNSMODEN: hunner etter to år, hanner etter tre årPARRINGSTID: februar-marsDREKTIGHETSTID: ti ukerKULLSTØRRELSE: 1-3 unger (vanl. 1-2)BESTAND I NORGE: Minimum 500-600 dyr (1996-97)UTBREDELSE: hele landet, liten bestand i Finnmark,Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (1999)7

Bjørnen er en alteter, og næringssammensetningenvarierer gjennom sesongen.Om våren når den kommer ut av hiet graverden ofte ut maurtuer og spiser maur, som girnyttig proteintilskudd etter den lange søvnen.Under gunstige føreforhold på vårvinteren kan bjørnen jageog drepe voksen elg og rein. Kadaver av elg og reinomkommet i løpet av vinteren gir også et kjærkommentproteintilskudd i denne tiden.Om sommeren spiser den bl.a. urter og maur. Elgkalver erutsatt for å bli drept av bjørn i kalvenes første leveuker.Sau er et viktig byttedyr for bjørn sommer og høst i Norge.På høsten dominerer bær føden. Disse har høyt sukkerinnholdog gjør at bjørnen hurtig kan øke vekten mot denlange hiperioden.Bjørnen har vintersøvn. Den går ikke i dvale slik som foreksempel piggsvin og flaggermus. Den senker barekroppstemperaturen og hjerteslagene, og sover mens dentærer på fettreservene den har bygget opp i løpet av høsten.Hiperioden varierer mellom 5-7 måneder. Selve hiet kanvære en vindfallsrot, gravd ut i en maurtue, grus- ellerjordbakke, eller rett og slett på bakken under grantrær.Binner som skal føde unger legger ned litt mer arbeid i valghele det første leveåret, i mange tilfeller også åretetterpå. Dermed rekker ikke bjørnebinna å få mer enn5-8 kull i løpet av livet og gi opphav til maksimalt 10-20 unger. Dette er under forutsetning av optimaleforhold. Sen kjønnsmodning, lange intervallermellom hvert kull og høy dødelighet blant unge dyrgjør bjørnen til en sårbar art.Ei bjørnebinne med unger vil vanligvis oppholde seginnenfor et lite område. Det er først og fremst påsvensk og finsk/russisk side av grensa at binner harfødt unger de siste årene, men yngling er ogsåregistrert i Norge, hovedsaklig i Øst-Finnmark.Bjørn som observeres i Norge, vil stort sett være ungehanner. Disse kan vandre over enorme områder. Ved åmerke bjørn med radiosender, kan en få innsyn ivandrekapasiteten. På tre døgn har bjørn medradiosendere tilbakelagt 100-150 kilometer i krongleteterreng. De unge bjørnenes lange vandringer foregårsærlig i brunsttida på forsommeren. Parringstida ereneste tid på året da hannbjørn og binne møtes, ellersforsøker de å unngå hverandre.Hjemmeområdet for ei binne med unger er mellom2-400 km 2 . I områder med mange binner har hannbjørnenetre ganger så stort hjemmeområde somBjørnen gjør ofte nytte av enmaurtue som hi. Foto: Steinar WikanBjørn kan også overvintre i et “rede” på bakken under grantrær, som her iHedemark.Foto: Erling Schjølbergog utforming av hi enn de andre bjørnene. Bjørnenebenytter sjelden samme hi to år på rad.I januar-februar fødes ungene. Bjørnen har, som jerven,forsinket fosterutvikling slik at effektiv drektighetstid bareer to måneder, selv om parringen foregår i mai-juni.Fosterets utvikling stopper opp og "hviler" fram til binnagår i hi om høsten. Ungene er svert små når de kommertil verden. De måler cirka 25 centimeter og veier bare3-500 gram. Når de forlater hiet i mai, er de påstørrelse med en hundevalp. Om høsten kan de nå envekt på hele 30 kilo. Ungene går sammen med morabinnene. Hanner vandrer normalt mellom 10-20km/døgn, men kan gå oppimot 50 km/døgn. De ungebjørnenes lange vandringer foregår særlig i brunsttidapå forsommeren.Parringstida er eneste tid på året da hannbjørn ogbinne møtes, ellers forsøker de å unngå hverandre.I parringstida vil hannbjørner være svært aktive ognesten daglig passe opp binnene innenfor sitt område.Er bjørnebestanden tett, vil flere hannbjørner kunnesverme om ei binne. Da kan det bli kraftigesammenstøt mellom hannene.10

Bjørnen er en alteter. I Pasvik i Finnmark oppholdt flere bjørner seg nær bebyggelse i en periode i 1994, hvor de bl.aspiste gress på innmark.Foto: Tom SchandyFor 150 år siden hadde Skandinavia en bjørnebestandpå 4-5000 individer. En har beregnet at to tredeler avden levde i Norge. Skuddpremier førte til at det blejaktet hardt på bjørn. I 1850-60 ble det skutt 2-300 pr.år. Skuddpremieordningen varte fram til 1932. Da blebjørnen fredet i hitiden om vinteren. I 1973 ble bjørnentotalfredet i Norge. Da hadde bjørnen vært så godt somutryddet siden før krigen. Bjørn som befinner seg iNorge i dag tilhører toulike bestander. IFinnmark er bjørnen endel av en norsk/finsk/russisk bestand. I andredeler av landet stammerbjørnen fra en fellesskandinavisk bestand.Denne bestanden er iøkning.kjenner lukten av sin eneste farlige fiende –mennesket. Vi kjenner til 7-8 skandinaviske tilfellerfra de siste 20 årene der mennesker er skadet av bjørn.De fleste av tilfellene er fra Sverige i forbindelse medbjørnejakt, der bjørnene var skadeskutt. En skalopptre varsomt overfor bjørner som har unger ellersom oppholder seg ved kadaver.Bjørnen er det størsterovdyret vi har i fastlandsNorge. Størrelsen og det atden kan ta pattedyr hargitt mange menneskerfrykt for å bli angrepeteller skadet i bjørneskogen.Sjansen for detteer svært liten. Stort sett vilbjørnen forsvinne når denBjørneungene er på størrelse med en hundevalp første gang de beveger seg utenforhiet, men bare få måneder senere veier de 30 kilo.Foto: Steinar Wikan11

ROVDYR-FORVALTNINGI NORGESpørreundersøkelser viser at de flestenordmenn svarer ja på spørsmålet om viskal ta vare på de fire store rovdyra i norsknatur. De fleste av oss er også villige til åbetale hva det koster samfunnet å ta vare pårovdyrbestandene våre.Rammebetingelser forrovdyrforvaltningenNorsk lovverkViltloven slår fast at alt vilt er fredet hvis ikke det eråpnet for jakt og fastlagt jakttid for arten. Av «de firestore» er det bare gaupa som er jaktbar.Norge plikter, gjennom nasjonale lover oginternasjonale avtaler, å ta vare på individer ogbestander vi har av bjørn, ulv, jerv og gaupe. Vi skalsikre livskraftige og reproduserende bestander avdisse artene på norsk jord, og myndighetene har siden1960-åra arbeidet for dette gjennom bl.a.fredningsbestemmelser. Ulv og bjørn ble fredethenholdsvis i 1971 og 1973, mens jerven ble fredet iSør-Norge i 1973 og i hele landet i 1982.ForvaltningsmålI dag forvaltes "de fire store" etter Stortingsmeldingnr. 35 (1996-97) Om rovviltforvaltning, og Stortingetsbehandling av denne. Meldingen slår fast at Norgeskal sikre levedyktige bestander av bjørn, ulv, jerv oggaupe. Samtidig sier den at forvaltninga av rovdyraskal skje på en slik måte at det kan drives forsvarligjordbruk og reindrift innenfor akseptable økonomiskerammevilkår.Internasjonale avtalerBernkonvensjonen ble utarbeidet i 1976-78 i regi avEuroparådet. Bjørn, ulv og jerv er i prinsippet totalfredeti Norge og andre land som har gitt sin tilslutning til(ratifisert) denne. Konvensjonen gir likevel tillatelse til åavlive enkeltindivider på nærmere angitte vilkår så lengedet ikke setter arten i fare og det ikke finnes noen annentilfredsstillende løsning.Konvensjonen om biologisk mangfold ble utarbeidetunder FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio i1992. Norge er blant landene som har ratifisert denne ogforpliktes dermed til å ta vare på artsmangfoldet vi har ilandet og bruke dette på en bærekraftig måte.CITES er forkortelse for Konvensjonen om internasjonalhandel med truede plante- og dyrearter. Ved fredning avplanter og dyr kan det være nødvendig å gripe inn for åforhindre at arten utnyttes økonomisk. Norgeundertegnet CITES i 1976 og forplikter seg til å unngåomsetning av produkter fra bl.a. bjørn, ulv og gaupe.Fig. 2.Kjerneområde for bjørn og jerv.Figuren viser også yngleområdenei Sverige hvordet er høy tetthet avbjørnebinner.KjerneområderJervBjørnYngleområderBjørn12

GaupeNorge har levedyktig bestand som tålerbeskatning. Beskatningen skjer hovedsakeliggjennom kvotejakt, og kvotene tilpasses etterhvor stor avskyting bestanden tåler.Sammenhengende bestander og reproduksjonskal opprettholdes over store områder, men detskal ikke etableres reproduserende bestander avgaupe (kvotefri jakt) i Vest-Agder, Rogaland,Hordaland, Sogn-og Fjordane, deler av MøreogRomsdal, deler av Finnmark, Vesterålen,Lofoten og store øyer i Troms.JervBestanden regnes som levedyktig i Nord-Norge. Det er usikkert om bestanden kan regnessom levedyktig i Sør-Norge. Norge skal væremed på å sikre sammenhengende utbredelse avjerv på Nordkalotten. En vil åpne for reguleringav jerv i kjerneområdet dersom bestanden økerårlig utover 8-10 registrerte ynglinger i kjerneområdet.Bestanden i dette området skal hakontakt østover mot den sammenhengendeutbredelsen av jerv på Nordkalotten. Det erlisensjakt i Nord-Norge og utenfor kjerneområdeti Sør-Norge.BjørnAll forekomst av bjørn i Norge utgjør mindredeler av felles bestander med våre naboland. Denorske delbestandene skal forvaltes medutgangspunkt i kjerneområdene som grenser tildisse tettere bestandene. Det skal etableresynglende binner i alle kjerneområdene.UlvHvert individ av ulv har et strengt vern inntildet er etablert minst 8-10 familiegrupper i Sør-Skandinavia, herunder reproduksjon i Norge.Det skal ikke legges til rette for etablering avulv i områder med samisk reindrift.Ulv har ikke kjerneområdeforvaltning, menforvaltningen er basert på arealsonering hvorrovdyr og sau/rein har ulik prioritet iforskjellige områder. Målsettingen om 8-10familiegrupper er av politisk karakter, og erikke vurdert opp mot biologiske og genetiskelevedyktighetskriterier.SkadevolderBjørnJervGaupeUlvKongeørnUspesifisertrovvilt0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13Antall sau erstattetFig. 3. Antall sau som er erstattet 1992-99 ut fra hvilket rovdyr som drepte dem.Skal vi opprettholde levedyktige bestander av storerovdyr må vi leve med konflikter. Konfliktene kanbegrenses, men aldri fjernes helt.Kjerneområder ogforvaltningssoneDet er etablert fem kjerneområder for bjørn og ett forjerv (i Sør-Norge).I et kjerneområde skal arten gis et strengt vern oggode muligheter til å overleve og formere seg.Konflikter i forhold til husdyr og tamrein skal førstog fremst løses gjennom forebyggende tiltak framforå felle dyr som gjør skade. I år 2000 har regjeringenforeslått forvaltningssone for ulv, dvs at enkelteområder av landet skal være fri for ulvepar og -flokker.Lam drept av jerv. Foto: Jørund BraaRein drept av ulv.Foto: Steinar Wikan13

Antall sau50’40’30’20’10’20006110101992Omsøkt erstattetErstattet17264106321993246091523129032196031994 19953950523650152314437626841Skader påhusdyr og tamrein5127715231296821996 1997 1998Fig.4. Antall sau omsøkt erstattet og erstattet i 1992-98.I 1977 vedtok norske myndigheter å utbetaleerstatning til bønder og reineiere som blir utsatt forstore tap pga. rovdyr. Det utbetales erstatning for dyrsom er dokumentert eller sannsynliggjort drept avbjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn. De flesteutbetalingene skjer under kategorien sannsynliggjort.Utbetalingsbeløpet forhusdyr var i 1999 i overkant av48 millioner kroner.Det ble søkt om erstatning forrovdyrtap for 50,145 sau oglam, og 33,040 sau og lam bleerstattet. Av disse var 17%dokumentert drept av rovvilt.I tillegg ble det i reindriftsåret1998/99 utbetalt25 millioner kroner tilerstatning av 14 473 tamrein.ÅrPå grunn av politiske vedtak om fortsatt vekst ibestandene av rovvilt, vil konfliktene mellom rovdyrog husdyr/tamrein derfor ikke bli mindre i årene somkommer. Det er derfor viktig å ta i bruk tiltak sombåde er effektive og biologisk forsvarlige.Felling av rovdyrMyndighetene kan gi tillatelse til å felle bestemteindivider av rovdyr som påfører betydelige skade,eller som kan utgjøre en alvorlig trussel, mot husdyreller tamrein. Forebyggende tiltak må være vurdertmindre egnet til å avgrense skaden før en slikskadefellingstillatelse gis.På grunn av at artenes bestandssituasjon varierer, ogpå grunn av differensiert forvaltningspolitikk, vilterskelen for å tillate skadefelling variere mellomartene og ulike områder. Utenfor kjerneområdene/forvaltningssone vil det være lettere å fåskadefellingstillatelse enn innenfor. I dagens situasjonvil skadefelling være effektivt utenfor randområdenefor utbredelsen av rovdyra. I de øvrige områdene,hvor bestandene er levedyktige eller de skal vokse, erdet ofte liten skadeforebyggende effekt med slikskadefelling.Dersom det er nødvendig å regulere veksten i enbestand av bjørn, jerv eller ulv, kan DN åpne forlisensjakt. En slik åpning gis dersom det har oppståttskader på husdyr eller tamrein i et område ogrovdyrbestanden er antatt levedyktig på lang sikt.Lisensjakt har, som skadefelling, til hensikt åbegrense skade, men felling er ikke knyttet til noenskadesituasjon og kan foregå utenom beitesesongenfor sau. Det er hittil åpnet for lisensjakt på jerv.Fra jaktåret 1997/98 til jaktåret 2000/01 er detopprettet en prøveordning med to regionalejervnemnder, en i Nord- og en i Sør-Norge. Disse harmyndighet til å sette kvoten for lisensjakt ogbestemme hvor det skal jaktes innenfor nemndenesvirkeområder. Lisensjaktperioden er 1. oktober til15. februar.Siden erstatningsreglementet ble innført har antallerstattede dyr i landet totalt økt. Årsakene ersammensatte. Bl.a. har både antall rovdyr og antallsau økt i deler av landet. Etter 1992 ble også gaupeerstatningsberettiget. Det er store regionale forskjelleri erstatningsutbetalinger mellom de 19 fylkene.Hedmark, Oppland, Nordland og Troms topperstatistikken.I 1997/98 ble det utbetalt over 25 mill. kr. i rovviltskadeerstatningfor tamrein. Foto: Per Jordhøy/Biofoto14

Vokterhunder (bildet) og gjeterhunder er vanlig å bruke ellers i verden for å forebygge skader på husdyr. I Norge hardette vært utprøvd i Lierne i Nord-Trøndelag siden 1997.Foto: Jørund BraaJakttiden på gaupe er 1. februar til 31. mars. Det eråpnet for kvotejakt i alle fylker unntatt i områder medkvotefri jakt (se forvaltningsmål). Kvoten fastsettesav fylkesmannen på bakgrunn av kunnskap en har ombestanden i fylket. Unntak er Nord-Trøndelag fylke(inkl. Fosen) og Hedmark fylke. Her har en innenfordet samme tidsrommet som for jervnemnder ogsåopprettet en prøveordning med regionalegaupenemnder. Disse har myndighet til å fastsettejaktkvoter, bestemme hvor det skal jaktes og fattevedtak om bruk av midler til forebyggende tiltak motgaupeskader innenfor nemndenes virkeområder.Forebyggende tiltak i landbruketSpesielt i områder hvor det er vedtatt at vi skal halevedyktige bestander vil forebyggende tiltak værevirkemidlet mot årlige store tap av sau. I de årenehvor en har benyttetmidler til forebyggendetiltak, er bevilgningenei stor grad gått til uliketilsynsprosjekter forsau. Disse tiltakene harimidlertid ikke vist segå ha tapsreduserendeeffekt. Miljø- oglandbruksforvaltningahar derfor oppfordretnæringa til å satse påandre tiltak. Tiltak somskiller rovdyr oghusdyr i hele eller delerav beitesesongen er deJaktår1993/941994/951995/961996/971997/981998/99Kvotejakt pågaupetiltaka som både forvaltningen og forskningenanbefaler. Dette er også måten andre land med rovdyrog sau med svært godt resultat forebygger skader på.Her til lands er aktuelle tiltak f.eks forsinketbeiteslipp og tidlig nedsanking av sau fra utmarksbeite,flytting av sau, bruk av gjerder og bruk avgjeter- og vokterhunder. I Norge vil slike tiltakspesielt være aktuelle i kjerneområdene for bjørn og ileveområdene for jerv og ulv. For noen gårdsbruk ispesielt utsatte områder gis det tilskudd til omstillingfor annen husdyrproduksjon.Fra og med 1998 er det de regionale rovviltutvalgenesom fatter vedtak om bruken av regionale midler tilforebyggende tiltak. Tidligere var det fylkesmannensom gjorde dette.Lisensjakt på jervSkadefellingavkvote felt kvote felt bjørn jerv47 41 11 4 2 254 50 13 8 6103 85 13 7 1 6146 95 13 11 1 1155 117 25 9 1 5131 91 41 12 2 5Sum 636 479 37 114 7 25Fig. 5. Felt bjørn, jerv og gaupe i perioden 1993-99.gaupe--11-3515

MILJØMERKETFor 150 år siden var gaupe, jerv, ulvog bjørn vanlige arter i Norge. Detfantes om lag 3000 bjørn, og ulv varutbredt over hele landet.Norske myndigheter har forpliktetseg til å ta vare på de store rovdyrene.Samtidig gjør rovdyra stor skade påtamrein og sau flere steder i landet.Foto omslag og side 2: Jon Arne SæterFormgiving og produksjon:Trykkerihuset SkipnesTrykt på svanemerket papirTE 724, Opptrykk oktober 2000 (med noenendringer av revidert utgave, mai 1999).ISBN: 82-7072-319-3Tegninger(denne side): Trond HaugskottUtgitt av Direktoratet for naturforvaltningAdr.: 7485 Trondheimtelefon: 73 58 05 00 - telefaks: 73 58 05 01http: //www.naturforvaltning.noDIREKTORATETFORNAT URF ORI N GVA LT N