Vinyldelikatesse - Exotic Audio

HJEMMEKINOHI-FI • BILDE • NETTVERK • GADGETS • FILMHifi20 Oracle Delphi mkVI TurboFra Hjemmekino 07/11VinyldelikatesseHvis du er ute etter en platespiller med topp lyd og design,er Oracle Delphi en svært fristende løsning.Tekst og foto: Roy Ervin SolstadDet er noe tillitvekkende overprodusenter som har vært igamet en stund. Det sammemed produkter som selges år etterår etter år med bare små justeringerog forbedringer. KanadiskeOracle Audio tilhører definitivt denkategorien uansett om du tenker påprodusent eller produkt.Allerede i 1979 ble Quebecselskapetgrunnlagt, og det førstede gjorde var å lansere den fjæropphengteplatespilleren OracleDelphi. I dag lager Oracle enda enplatespiller (Paris), samt CD-spillere,riaa-trinn, forsterker, dac, samt egneversjoner av tonearmer og pickuper.Produktet som startet det hele, erselvsagt med, og nå er Delphi i sinsjette generasjon, eller mk. VI somkanadierne selv kaller det.Enkelt sagt er Delphi en spillerhvor både plintet og armbasenhenger i fjærer fra de tre tårnene.Det skaper noen utfordringer, særligsiden ulik vekt på tonearmer iprinsippet vil skape ujevn vektfordeling,men ingeniørene til Oracle hareliminert det problemet ved bruk avulike dempemidler, og et kraftigeresubchassi. Å justere platetallerkeneni vater er en lek, da et fastmontertvater står såpass synlig plassert atHjemmekino 07/11

HJEMMEKINOHI-FI • BILDE • NETTVERK • GADGETS • FILMHJEMMEKINOHIGH-ENDFra Hjemmekino 07/11man fint kan se på det mens manvrir på bena under akrylbasen ibunnen på spilleren.Fordeler med fjærMarcel Riendeau, mannen bakOracle, hadde i utgangspunktettenkt å importere platespillere tilCanada, men fant ikke noe han likte.Dermed gjorde han som flere andrepionerer innen platespillerbransjen.Han lagde sin egen. Ved å studereen drøss kjente spillere, blant demLinn og Mikro-Seiki, kom Riendeautil konklusjonen at om stiften i pickupenskulle holde seg i rillene utenpåvirkning utenfra, så måtte tallerkenog arm isoleres fra omverdenen.Løsningen i 1979 ble fjærer. Dengrunnfilosofien ligger fremdeles fastfor Oracle Delphi, og selv i sin sjettegenerasjon er basisen nøyaktig densamme.Fordelen er at vibrasjoner aldrinår verken LP-plate eller den stiftensom skal plukke opp de ørsmåvariasjonene i platerillene. Ergo kanspilleren plasseres nær sagt hvorsom helst. Det finnes platespillerprodusentersom sverger til fjær-opphenging som har demonstrertplatespillerne sine stående på ensubwoofer. Det betyr uansett at manverken trenger egne isolasjonsplattformereller dedikerte vegghyller tilen Oracle Delphi. En hver flat platesom har plass til den, er strengt tattgodt nok. Selv om jeg definitivt vilanbefale at den står på en solid overflate.Oldermors vaklevorne nattbordmed rokokkobein er kanskjeikke helt optimalt.Ulemper med fjærerNå er ikke nødvendigvis alleplatespillerprodusenter enigemed Riendeau i at fjæropphenger optimalt for å skape best lyd fraLP-platene dine. Det er bare å se påulike platespillere, så ser man fort ateksempelvis Linn, Rega og VPI, hartenkt i helt andre baner.Der mener man at fjæropphengtespillere på grunn av at de flyter,mister dynamikk og trøkk. Litt somom en 100-metersløper skulle startei en sandkasse.OppsettPlatespilleren jeg fikk fra dennorske forhandleren var satt oppmed Oracles versjon av SME V ogmoving coil-pickupen ZYX 4D. Deter heller ikke den billigste variantenav Delphi mkVI jeg har fått til test,men Turbo-versjonen med bedrestrømforsyning. Med den vanligestrømforsyningen får du det lekredrivverket til. Platespilleren erderfor ikke vurdert alene, men medbåde ZYX og SME V. Kablingen fraarmen til riaa har vært de originale,mens jeg har benyttet WhistlerCoanda RCA fra riaa til forsterker.Spilleren har stått på toppen av etQuadraspire QAVX rack uten noenform for demping mellom racketog spilleren. Riaaen har vært enPlinius Koru, og til å sammenlignehar jeg benyttet en VPI ScoutMastermed VPI JMW-Signature tonearmpåmontert en Benz Micro Ruby IIIOpen Air pickup. Jeg er selvfølgeligklar over at testendermed blir mer entest av en komplettplatespiller med armog pickup mot enannen. Jeg haddefor øvrig en EARPB88-riaa fra Timde Paravicini til testsamtidig, men sidenjeg kjenner Pliniusriaaenbedre, ble dettil at jeg brukte dennår jeg testet.BrukI daglig bruk erDelphi utrolig enkel åha med å gjøre. Entenman spiller vanligeLPer med vanlig hastighet,eller såkalteaudiofile utgivelserder hastigheten ersatt til 45 rpm sliksom på singler, erdet ikke som på minegen VPI nødvendigå gjøre noe manuelt.På Oracle-spillerenklikker man enten påknappen for 33 eller45, så starter spillerenopp, og i motsetningtil en del andre beltedrevnespillere, finnerden farta nestenumiddelbart.Strammeanordningenvar Oracle førstute med, og fungererslik at en liten ovalplastring sitter påspindelen helt innerst. Ved å strammeplatestrammeren strammesArtiKKelen FOrtsetter PÅ neste siDeUtstyrForsterkere: PliniusHiatoPlatespiller: VPI Scoutmaster/ VPI JMW-9Signature / Benz Ruby 3Open Airriaa: Plinius Koru ogEAR PB88Kabler: Whistler Coanda,Forsman Feed4 mk2.2,LessLoss DFPC Signature,FAT LMCstrømrens: TrafomaticClassic 3000Annet: SoundcareSuperspikes, FiniteElemente Ceraballs,GIK Acoustics, BaseTechnology, QuadraspiremUsiKKPatricia Barber, VerseRobbie Robertson, HowTo Be ClairvoyantHarry Belafonte, Live atCarnegie HallWagner, TannhäuserJethro Tull, AqualungBuddy Guy & JuniorWells, Going BackAcousticPink Floyd, The Dark Sideof the MoonmUsiKKSe: www.audioakt.no07/11 Hjemmekino21

HJEMMEKINOHI-FI • BILDE • NETTVERK • GADGETS • FILMOracle Delphi mkVI TurboVi liKer:• Umulig å kommeutenom designet• Luftig, oppløst ogdetaljert• Stort lydbildeVi liKer iKKe:• Mangler litt trøkk nårdet kreves, ellers intetFra Hjemmekino 07/11plata fast både ytterst og innerst.Det er enkelt og genialt. Støvmessigkunne man kanskje ønsket seg etlokk, og det har selvsagt Oracle tenktpå. Dog koster det snaut 2700 kronerekstra, men har man råd til enplatespiller til drøyt 100.000 kronerinkludert arm og pick-up, så klarerman nok 2700 kroner til.LydenJeg hadde spilleren i hus i fem-seksuker på forsommeren i år, og spiltelenge bare på de for å venne meg tildens lydsignatur, og å avvenne megtil signaturen til min egen spiller.Den siste uka var det derimot tid forå bytte fram og tilbake med VPI-spillerenfor å avdekke forskjellene.Likevel var det flere ting jeg oppdagetda jeg var i den rene Delphiperioden.Det første var med hvilkenluftighet og oppløsning musikkenble presentert. Det brettet seg ut ibåde dybde og bredde, og alt virket åfå bedre plass i opptaket. Klangmessigvar det derimot ingenting somtydet på en slagside mot det lyse.Stemmer var organiske og fyldige,akkurat slik de bør være, og bassengravde dypt og med relativt bradefinisjon. Basstromma på PatriciaBarbers Pieces fra Verse i MobileFidelitys 45 rpm-utgave opplevde jegat hadde bra punch, selv om jeg nokfant den noe mindre brutal enn medVPI-riggen min, men mer om detsiden. På Harry Belafontes Live atCarnegie Hall var det ikke en enestereservasjon. Noe av det vanskeligsteå gjengi uansett medium er applaus,og på Belafonte-plata er detav naturlige årsaker masse applaus.Samtidig er det et aldeles praktfulltliveopptak der man har få problemermed å høre når Belafonte bevegerseg foran mikrofonen. Med Oraclespillerenvar alt dette enda mer påtageligenn med min egen platespiller,og når applausen kom fikk jeg virkelighakeslipp. Det låter nemlig veldigbra på VPI, men med Oracle var detnesten slik at du kunne høre omfingrene som klappet hadde på seggullringer i stedet for sølvringer. Jegtror aldri jeg har hørt mer overbevisendegjengivelse av applaus noengang. På noe anlegg.Det viste seg at nettopp kombinasjonenmed ikke altfor krevendeog basstung musikk var favorittrettentil Oracle-komboen jeg lyttet til.Akustisk musikk, enten det var jazz,pop eller kammermusikk låt aldelesprima. Både mellomtone og diskantsprudler som få signalkilder jeg harhørt de siste årene.Så fort det ble krav til mer makrodynamikkog kompleksitet i musikken,oppdaget jeg at det manglet littskyv. Det som var morsomt og levendepå enklere musikk, mistet litttrøkk, noe som gjorde gjengivelsenlitt forsiktig. Isolert sett låt det derimotveldig bra. Det var først i direktesammenligning med min egen riggat man ble oppmerksom på dette.En plate som How To Be Clairvoyantmed Robbie Robertson var det sommusikken sprang i litt for store sko.Det gikk definitivt forover, men rytmensatt liksom ikke helt som denskulle, noe som var synd, for ogsåpå slik musikk var både mellomtoneog diskant på toppnivå. Jeg oppdagetderimot at min egen spiller haddeen diametralt motsatt tilnærming.Her var rytme og driv til stede i fulltmonn på all musikk, men i forholdtil Oracle Delphi mistet jeg bådeluftighet og oppløsning oppover.Ideelt sett kunne jeg ønsket meg enspiller med det beste fra hver leir,men med Delphi sitt utseende.Riaaen til EAR, PB88 endret forøvrig ikke noe i vurderingen mellomde to spillerne.KonklusjonNoen har sagt at Oracle Delphi erverdens vakreste platespiller, og jegskal ikke protestere. Med SME ogZYX får du en fantastisk kombinasjonsom på sitt beste og på rettmusikk leverer frapperende lydopplevelser,mens elskere av Wagner ogDimmu Borgir kanskje bør vurderenoe annet.Vi mener: Oracle Delphi er såvakker at du kan kjøpe den innsom pynt i stua.PriserOrACle sme VZyX 4DimPOrtØr:ORACLE DELPHI MK.VI TURBO 61.500,-30.200,-22.300,-Audioaktøren22 Hjemmekino 07/11