Innsats - 2. utgave 2012 - Forsvaret

For alt vi har. Og alt vi er.INNSATSHele bilaget er en annonse for Forsvaret52TØFFE ETISKEVALG FORNORSKE SOLDATERUTDANNINGANGRIPESDØGNET RUNDTCyberforsvaret håndtererhundrevis av dataangrephver eneste dag.TESTDEG SELV:KAN DU BLIPILOT?EKSKLUSIVTSE BILDER AVMARINEJEGERE PÅEKSTREMØVELSELAGET MEDALJETIL KJÆRESTENThomas ble skutt, menvalgte å ære hun somventet hjemme.DYP MENINGHvordan er det mulig å leve døgn etter døgn dypt nede under havoverflaten?Vi har fulgt Antonio på tokt i en av spydspissene i Norges forsvar.Pluss! NORSKE SOLDATERS SPESIALUTSYR // MEDALJEGUIDE – FORSVARETS GJEVESTE UTMERKELSER

Hele bilaget er en annonse for ForsvaretINTRO FINNHOLD FLENGRE UNNA −TETTERE PÅHvorfor gir Forsvaret ut dette magasinet?Det enkle svaret er at vi ønsker åvære mest mulig åpne. Vi ønsker ikkeskjule hvem vi er og hva vi gjør.Det litt mindre åpenbare svaret er at Forsvaret inærkontakt med landets militære styrker i ett årav livet. På veien til vårt nye innsatsforsvar har vikanskje har vi også mistet litt av det tette båndetpå det. Vi tror det er svært viktig at folk vet hvemDessuten skal vi selvfølgelig ikke underslå atvi som jobber i Forsvaret er litt stolte av det viholder på med og har lyst til å vise det frem. Lurerdu for eksempel på hvordan marinejegerne øver?Eller hvordan det går an å trives i en ubåt 200meter under vann? Hvilke egenskaper må pilotenevåre ha? Hvordan ruster Forsvaret seg til eneventuell krig i cyberspace? Eller hva vi egentligkan bistå politiet med når det ber om hjelp?utgivelsen: Forrige utgave av magasinet oppnåddeinformasjon folk ønsker. Forsvaret har dessutenbehov for rekruttering til våre mange ulike skolerog avdelinger. Kanskje blir du enda mer nysgjerrigog får lyst til å bli enda bedre kjent med oss etterGod lesning!TOM OVIND, sjef for Forsvarets mediesenterVil du lære mer om Forsvaret?Besøk oss på forsvaret.no eller på Facebook.På Facebook kan du også gi oss dine kommentarertil dagens norske forsvar.INNSATSBilagsansvarlig: Tom Ovind,Forsvarets mediesenterProsjektleder: Caroline Lunde ,Forsvaret mediesenterDette produktet er utviklet i samarbeidmellom Forsvarets mediesenter og REDINKBIDRAGSYTERE FRA FORSVARETTekst: Jonas Sverrisson Rasch, Lars Magne Hovtun, KjetilBirkeland, Caroline Lunde, Randi Ellingsen, FredrikTandberg, Daniel Gauslaa, Kristian Bakke Haug.Foto: Torgeir Haugaard, Torbjørn Kjosvold,Stian Lysberg Solum, Jonas Sverrisson Rasch,Ole Gunnar Henriksen Solli, Theis Roksvåg Pedersen,Morten Hanche, Lars Magne Hovtun, Adrian Lombardo,Christoffer Gjendem Olsen, Jan Egil Kvam, Arne Flaaten.Illustratør: Torgeir SollidBIDRAGSYTERE FRA REDINK / www.redink.noTekst: Birger Baug, Ingunn SolliArt Director: Christen PedersenProsjektleder: Linn BakkeTrykk: Kroonpress Ltd, EstlandTrykkeår: 2012ReferansenummerForsvarets mediesenter: 0835FORSIDEBILDE:Antonio Chandre Rodrigues Iversentrives godt dypt under vann. Han jobberom bord ubåten KNM Uthaug.Foto: Torgeir Haugaard,Forsvarets mediesenterwww.forsvaret.no08 MENING UNDER HAVET16 FARVEL FARYABÅtte års opplæring er over i Faryab.Er afghanerne klare til å tasikkerhetsansvaret?24 FULL SATSING I NORGEForsvarssjefen verdsetter erfaring fra26 NI OPPDRAGmer enn å beskytte landet.28 SAGNOMSUST STYRKEDet er vanskelig å bli bedre trent enn36 52 TUNGE SPØRSMÅLvåpen. Etiske problemer er hverdagskost.42 HØRSELSVERN SOM TENKER SELV… og andre militære spesialeffekter.44 KLARE DØGNET RUNDTEn rekke norske styrker står klare til å52 ETT ÅR I EVIG SPENNINGDu må ikke være skyggeredd om du vil60 DIGITAL KRIGimot hundrevis av angrep hver dag.66 KONTROLL PÅ 40 MILLIARDER?Driften av Forsvaret nærmer seg etvanlig konsern.68 ÆRET KJÆRESTEN72 I EUROPATOPPEN75 UTSTYRSSJEKKskrutrekker registrert og loggført.FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD, FORSVARET2 INNSATSFORSVARET 3

MENNESKERINTRO FHele bilaget er en annonse for ForsvaretVisste du at … i 2012 møtte rekordmange opp for å konkurrere seg inn til Forsvarets skoleplasser?1700 Hele 1700 kvinner og menn konkurrerte om 673 plasser under Forsvarets skoleopptak i sommer.ØVELSEBEDRE TRENING MED SÖTA BRORFør flyttet norske F16-skvadroner til utlandet for å trene med andre land.SIRI SOLDATMAMMASiri Wahl-Olsen er en av få soldatmødre somhar satt sine føtter i norske leire i Afghanistan.Nå holder hun foredrag og fortellerhistorier som beroliger et mors hjerte.FOTO: TORGEIR HAGAARD, FORSVARETMiksen av militær og sivilkompetanse gir en unikbredde i organisasjonen,mener personaldirektørTom Simonsen.ARBEIDSLIVNÅ GÅR EN TREDEL I SIVILTDu trenger ikke gullstjerner og grønn kamuflasjeuniform for å jobbe i Forsvaret.Forsvaret ivaretar viktige samfunnsoppgaveri fredstid, kriseog krig. 17 000 har Forsvaret somarbeidsplass. 5200 av dem ersivile. Organisasjonen har et stortbehov for dyktige medarbeideremed både bred og spiss kompetanse− som i samfunnet for øvrig.– Hos oss finner du et bredt spekterav utfordrende arbeidsoppgaveri ulike avdelinger over heleNorge og i utlandet. De gjensidigutfyllende rollene mellom militæreoffiserer og sivil kompetanse gir enunik bredde i organisasjonen, fortellerpersonaldirektør i Forsvaret,Tom Simonsen.Økonomer, samfunnsvitere,ingeniører, jurister, IKT-personellog personell med fagbrev og sertifikaterer noe av arbeidskraftensom trengs.– Dagens generasjon stiller høyerekrav til karriereutvikling, ogForsvaret bruker store ressurserpå muligheter til videreutdanningog kompetanseheving. I detglobale arbeidsmarkedet er påfylli form av skoler og kurs en viktigforutsetning for valg av arbeidsplass,presiserer Simonsen.Forsvarets gitte oppgave erå forebygge og håndtere sikkerhetsutfordringer24 timer idøgnet, 365 dager i året. Ansattetrekker frem interessante arbeidsoppgaveri tillegg til kulturen,rausheten og det kollegiale somdet beste med arbeidsplassen.I juni reiste hun på pressetur til Afghanistansammen med en norsk delegasjon. SønnenErik var i førstegangstjeneste i Panserbataljoneni 2009, og han har to turer til landetbak seg.– Før var jeg skeptisk til mye rundt Forsvaret.Alt var veldig fjernt for oss her hjemme.Vi visste lite eller ingenting om hvordan liveti leiren var. Hvor farlig var det det egentlig?Den tøffeste tida var da Erik var ute pålengre oppdrag. Da gikk det flere uker førtelefonen ringte hjemme i Norge.– I perioder var det vanskelig å ha en sønni Afghanistan. Samtidig respekterer jeg hansvalg og kunne aldri ha nektet ham å reise,presiserer Siri.Turen til Afghanistan var veldig spesiellog ga Siri Wahl-Olsen et helt nytt bilde avhverdagen og situasjonen i landet.– Den beste medisinen mot frykt, er kunnskap.Den siste tida har jeg holdt foredragfor mødre og andre pårørende for å gi etmer folkelig innblikk i hva våre sønner ogdøtre risikerer livene sine for. Samtidig erForsvaret blitt bedre til å gi god informasjontil pårørende i dag enn de var i 2009. Det hargitt meg økt følelse av trygghet, sier hun.Anok en øvelse er i gang.Øvelsen er basert på forsvarssamarbeidet mel-Defence Cooperation. Denne avtalen skal bidratil å bedre forsvarsevnen både på bakken og ilufta over de nordiske landene.rådeti hele Europa. Både på norsk og svenskside er det et stort luftrom med ubeboddestore skytefelt.-Control and Reporting Centre).skvadroner til utlandet eller få utenlandske-FOTO: LUFTFORSVARETSYMBOLETS MAKTHijab, turban og kalotter er kanskje et vanlig syn i Norges bygater, men erde lov å bruke til Forsvarets uniformer? 1. juli ble det endelig avgjort.– Vi kan ikke kalle inn menneskermed loven i hånd og tafra dem rettighetene til å følgesine religiøse skikker, forklarerfeltprost Alf Petter Hagesæther.Sjefen for Feltprestkorpset varmed på å utarbeide en anbefalingtil Forsvarsdepartementet,og han er glad for at anbefalingenble fulgt. Han presiserer likevelat plaggene ikke kan brukes ialle operative tilfeller.− Beslutningen ble tatt fordiikke alle soldatene som er innetil førstegangstjeneste, er innefrivillig. Da må man tillate slikeviktige personlige effekter.Derimot er det én regel som erufravikelig – hodeplaggene kanbare brukes når det ikke gårutover det militære oppdraget,slår feltprosten fast.MOR OG SØNN: Mamma Siri Wahl-Olsenfra Trondheim er stolt over sønnen Eriksom har hatt to turer til Afghanistan.– Han er flink til å fortelle meg om hverdagen,men det er nok ikke alt jeg vil viteheller, sier hun.FOTO: FORSVARET4 INNSATSFORSVARET 5

MENNESKERINTRO F20 000Visste du at … Forsvarets offisielle Facebook-side har nesten 20 000 følgere?Ved å trykke «Liker» kan du få med deg bilder og video av hva som skjer i Forsvaret.Hele bilaget er en annonse for ForsvaretHAVETSAMBULANSEbåter og dykkere sto for nestenhalvparten av Kystvaktens3591 oppdrag i fjor.Kystvakten er til stede langshele den langstrakte norskekystenog bidrar oftei sammensatte rednings-og matroser i førstegangstjeneste tilfartøy i våre farvann hele året.Fartøyet brukes også som opera-egne dykkere nede på havets bunnKystvakten i vanskelig terreng og krevendevær fra startet til avsluttet søk.De til sammen 14 skipene kontrollereregne soner langs kysten ogpenehar toppmoderne søk- og red-og erfarne dykkere og sanitetsperso-oppsyn med rutinemessige kontrollerav papirer og last på nasjonale ogBlant de nesten 3600 oppdrageneog 14 oppbringelser.FOTO: THEIS ROKSVÅG PEDERSEN, FORSVARETNORGES NYE SUPERVÅPENSsilehar ekstremt god manøvre-stealth-teknologi blant sine mesttilpasset alle våpengrenene. Luftversjo--verdens mest avanserte kryssermissil.10. oktober ble verdens første fullskalaskytingmed det nye våpenet utført med--svært avansert operasjonsmønster. Blantannet har den teknologi som gjør at denskal overleve antiluftskyts. Det gjør denblant annet ved å manøvrere uforutsigbartfra side til side i varierende høyde i rasktÆger. Den utrangerte korvetten er lengenertfor å sørge for at øvelsen gjennomføresRådgiver Christian Kjelstrupved Forsvarets høgskole.MENIG STUDENT?I fremtiden kan du få med deg både studiepoengog kursbevis fra førstegangstjenesten. Ialle fall hvis Forsvaret får det som det vil.Svenskene har allerede begynt. I vårtnaboland får sanitetssoldatene studiepoengde kan bruke når de skal studere videre etterførstegangstjenesten.– Vi har blant annet latt oss inspirere av densvenske modellen, ja. Norske gutter og jenterbruker i dag et helt år på å tilegne seg kunnskaperog ferdigheter, men de får ikke medseg noe synlig bevis på det de har lært, sierrådgiver Christian Kjelstrup ved Forsvaretshøgskole.Han understreker at arbeidet fremdeles er iplanleggingsfasen, men peker på at førstegangstjenestengir mange muligheter for ålære og få nye erfaringer.– Det er mange oppgaver som skal løses, framatlaging og førstehjelp til trafikkavvikling,IKT-oppgaver og vakthold. I Forsvaret får dukurs og opplæring som kan komme til nyttesenere også. Vi ønsker rett og slett en anerkjennelseav den kompetansen, sier han.For Forsvarets høgskole er det viktig atutdanningen leder til en konkret sertifisering,fagbrev eller studiepoeng som kanintegreres i hele grader.Et av Kjelstrups mange konkrete eksemplerer Forsvarets idrettsassistenter. Som idrettsassistentlegger du til rette for at personelletved avdelingen får en aktiv hverdag. Detinnebærer blant annet tilsyn med anlegg, itillegg til planlegging og gjennomføring avulike fysiske aktiviteter. Du får innføring itreningslære, treningsplanlegging, kostholdog ernæring, for å nevne noe.– Opplæringen kunne kanskje telle ved opptaktil idrettshøgskolen? Eller gitt sertifiseringsom personlig trener? Hver modul for åbli personlig trener koster mange tusen kroner,og du rekker gjennom mange moduler iløpet av førstegangstjenesten. Den enkeltekunne spart mye penger på å få godkjentutdanningen fra Forsvaret, sier Kjelstrup.Allerede nå kan soldater i førstegangstjenesteta kurs som gir studiepoeng, men dette er egnekurs uavhengig av hvilken tjeneste soldatenehar. Dette kan du lese mer om på forsvaret.no.FOTO: TORGEIR HAUGAARD, FORSVARET6 INNSATSFORSVARET 7

UBÅTVÅPENETKNM UthaugHele bilaget er en annonse for ForsvaretUBÅTLIVET I DYPETHandelsskipene på overflaten aner ingenting om atTEKST JONAS SVERRISSON RASCH FOTO JONAS SVERRISSON RASCH OG TORGEIR HAUGAARD8 INNSATSFORSVARET 9

UBÅTVÅPENETKNM UthaugHele bilaget er en annonse for ForsvaretJEG SYNTES DET VAR NOE VELDIG UNATURLIGVED Å VÆRE SÅ LANGT NEDE UNDER VANN.KVARTERMESTER REMI KRONSTADVisste du at … Sjøforsvaret har verdens raskeste kampfartøy? Korvettene i Skjold-klassen haren toppfart på 60 knop. Les mer om korvettene på side 73 og på forsvaret.no.Kskjærgården utenfor Bergen. Fritidsbåter-seg klar til å dykke.---sensjobb er å fange opp det som er av bevegelse inærheten av ubåten ved hjelp av sonarteknikk.Ved hjelp av den avanserte teknikken oppdagereksempel en regnskur. Bare ut fra støyen kan hanavsløre hvilke type fartøy som er i nærheten.det er i tillegg hemmelig. Årsaken er at en eventuellubåter har og ikke.-at ubåten ikke krasjer med andre båter på vei opp.tar en dragning til venstre. Han er elektrikerbefal ombord på ubåten og styrer ubåtens bevegelser på ordre.-han tenke seg nøye om: Ville han være på langetokt over 200 meter under vann?veldig unaturlig ved å være så langt nede underOg det var ikke før han møtte opp på jobbintervju SKJULTKNM Uthaug bruser gjennomsjøen utenfor Bergen på veitil Fedje. Uthaug er en av seksubåter som utgjør Norgesubåtvåpen. KAMERATERMenig Joakim Holløkkenforteller at det militære gradssystemeter litt nedtonet ombord, og menige er kameratermed skipssjefen og motsatt.Her er han sammen medskipssjef Dag Martin Barøy. FULL OVERSIKTAntonio Chandre RodriguesIversen har med hjelp av sonaroversikt over fartøy i nærhetenselv når ubåten er flere hundremeter under overflaten.10 INNSATSFORSVARET 11

UBÅTVÅPENETKNM UthaugHele bilaget er en annonse for ForsvaretSMÅ NASJONER KAN OPPNÅ MYE MED ET UBÅT-VÅPEN, SLIK MAN SER ANDRE STEDER I VERDEN.KONTREADMIRAL BERNT GRIMSTVEDTGODTAR IKKE RALPH LAUREN. Det er mangeom bord på båten i havdypet. Blant annet er detskårneblomster – eller prest – om bord. Dessutener det ikke lov til å si «hest» eller å ha bilder avLauren eller liknende).handler om å skape et spesielt miljø. Vi holdersom skiller ubåtvåpenet fra andre avdelinger i Forsvaret.ikke på samme måte som miljøet i en ubåt. Her måalle bidra. Du trenger ikke være sjef eller nestkomman-En annen fordom mot ubåter er at det er trangt.justere intimsonen når 24 personer er i full gang.til å skape rom både til å la folk være litt alene og tilmenige er kamerater med skipssjefen og motsatt.-det generelle kompetansenivået er høyt siden ogsåde menige er en del av den taktiske driften av båten.GOD MAT. På grunn av den begrensede plassenvelferdsaktiviteter. Kortspill og quiz er populært –men det som nevnes oftest er den gode maten.på land og tilbereder den til slutt ute på sjøen. Viog viser frem iskrem som er blitt lagt i kjøleskapetav en av dem som hjelper til i byssa. På onsdager erdet pannekaker til frokost og pizza til middag.STRATEGISK VÅPEN. --den kalles ofte landets eneste strategiske våpen.-Han forteller at hovedformålet til en ubåt forblirå kunne senke andre fartøyer.brukes for å innhente vital informasjon.Dagens ubåter når sin levealder i 2020.kjenti alle kretser. Vi vil se om det er mulig å bruke VAKTSJEFSven Pettersen er en avvaktsjefene om bord. Han harvært i ubåtvåpenet i sju år. PÅ DYPT VANNNår ubåten stuper til over200 meters dybde, bør manfinne seg noe å holde i. FULL KONTROLLVaktsjef Pettersen må ha godoversikt når han styrer KNMUthaug. GODT SAMARBEIDMannskapet om bord påKNM Uthaug må kunnesamarbeide godt med andre.Her gjør de seg klare til ålegge til kai.12 INNSATSFORSVARET 13

ILLUSTRERT OVERSIKTUBÅT FHele bilaget er en annonse for ForsvaretVisste du at … på grunn av sine elektriske batterier og diesel-elektriske maskineri er ULA-klassen blant de mest lydløseav verdens konvensjonelle ubåter? Siden ubåtene er så små er de enda vanskeligere å oppdage for en eventuell fiende.FAKTANORSKE UBÅTERNorge har seks undervannsbåter av typen Ula-klassen som ble levertmellom 1989 og 1992. Ubåtene ble opprinnelig bygget for en levetidpå 30 år og har nå vært i drift i over 20 år.Arbeidet med å vurdere hva man skal gjøre når de når slutten på sinleve tid, har allerede startet. Det er gjennomført en studie som kom fremtil at ingen andre militære kapasiteter kan erstatte undervannsbåten.I Forsvarsdepartementet gjøres det nå et grundig arbeid med å utredehvordan Norge skal videreføre undervannsbåtvåpenet etter 2020.De står foran to hovedalternativer: å kjøpe nye undervannsbåter ellerå gjøre en omfattende levetidsforlengelse av Ula-klassen.+14 INNSATSFORSVARET 15

AFGHANISTANFaryab-provinsenHele bilaget er en annonse for ForsvaretINTERNASJONALE OPERASJONERMOT DAG I AFGHANISTAN?De siste norske soldatene har forlatt Faryab og skal løse oppdrag andre steder ivært nok til at afghanerne selv kan ivareta sikkerheten?AV CAROLINE LUNDE FOTO STIAN LYSBERG SOLUM16 INNSATSFORSVARET 17

AFGHANISTANFaryab-provinsenHele bilaget er en annonse for ForsvaretINFOTRANSITION SUPPORTE Det siste norskledede styrkebidrageti Faryab-provinsen.Frem til 1. oktober 2012 haddeomtrent 350 norske og 150latviske soldater og offisererhovedansvaret for å støtteden afghanske hæren og detafghanske politiet med opprørsbekjempelsei regionen oggjøre dem i stand til å overtasikkerhetsansvaret.*IED står for ImprovisedExplosive Device: militærtbegrep brukt om forskjelligetyper veibomber.SELV OM VI SKAL FLYTTE HERFRA, HAR VI VÆRT OPPTATTE AVÅ STØTTE AFGHANSKE MYNDIGHETER HELT TIL SISTE STUND.OBERST ODD ANDREAS SØBSTADD-det er også omtrent der likhetene slutter.holder temperaturen seg jevnt på tretti gradermens solen steker. Det er tre uker til de norske ogvest for den norske leiren. Området er preget av en-styrkesjef for de norske og latviske styrkene somog det er at dette er en afghansk operasjon.-tid utnyttet situasjonen ved å gi befolkningen noedeler kriminelle som krever skatt av lokalbefolkningenfor sine tjenester. FORLOT PROVINSENI løpet av september 2012 forlotalle internasjonale soldaterFaryab-provinsen. De norskesoldatene skal løse oppdragandre steder i landet.LOKALE SOLDATERAfghanerne tar nå over ansvaretfor sikkerheten i provinsen. KREVENDE LANDSKAPAfghanistans natur er storslått,men utfordrende for norskesoldater. SISTE OPPDRAGI den siste perioden i Faryabprovinsenhar major Folkedalog hans soldater kun operertsom støtte for de afghanskesikkerhetsstyrkene.18 INNSATSFORSVARET 19

AFGHANISTANFaryab-provinsenHele bilaget er en annonse for ForsvaretNÅR VI FJERNER EN BOMBE, REDDER VI KANSKJE NOENSIVILE LIV. DET ER SLIKE TING SOM GIR MENING.MAJOR PÅL FOLKEDAL, SJEF FOR DET NORSKE STØTTEKOMPANIETskulle de bygge nye kontrollposter for å få på plassen robust og permanent sikkerhetsstyrke. Detmenneneblir ofte angrepet og tatt i bakhold når degjennomfører patruljer. De er sårbare. Hæren er enmye mer robust styrke med bedre våpen og pansredekjøretøy. Politiet er dårligere utstyrt og tren-og desarmert to veibomber.Påls soldater støtter de lokale styrkene ved å foretaen kontrollert sprengning av den ene veibomben.Opprørerne i Faryab er ikke godt nok utrustet tilå møte de afghanske og norske sikkerhetsstyrkeneveibomber blir derfor ofte brukt.får se bilder av dem lenge før de kommer til landet.forteller nordlendingen. Han konstaterer at dunkenebare er på vei til brønnen for å fylles med vann.DEN SISTE SJEFEN.--den norske leiren og sikkerhetsstyrkene.--styrkesjefen med utpreget trønderdialekt.INFOODD ANDREAS SØBSTADOberst Odd Andreas Søbstad ertidligere gardesjef og ble densiste norske militære styrkesjefeni Faryab-provinsen. Hanshovedmål som sjef var tredelt:E støtte afghanske styrker helttil oppdragets sluttE planlegge og gjennomføreflytting av personell og utstyr tilMazar-e SharifE ivareta eget personellDen siste kolonnen med soldaterforlot Faryab-provinsen fredag 28.september klokken 20.23 norsk tid. PÅ VAKTEven Dahl holder et skarptblikk på omgivelsene sine menshan står vakt i den afghanskelandsbyen. De gule plastkannenei bakgrunnen blir ofte bruktav bombemakere, men dennegangen skal de bare fylles medvann fra brønnen. TAR OVERDet afghanske politiet (t.h) ogden afghanske hæren (t.v) tokover sikkerhetsansvaret etterat de norske styrkene forlotprovinsen. HOVEDSTADENStivpyntede ungjenter, syklisterog heldekte kvinner er et vanligsyn i den afghanske provinshovedstadeni Faryab, Maimanah.Det er dette dagliglivet afghanskestyrker selv skal beskyttefra nå av.titalls operasjoner til støtte for afghanske myn-av å støtte afghanske myndigheter helt til sisteog mer tilbake og latt de afghanske styrkene ta merog mer kontroll over situasjonen.styrken blitt erstattet med over dobbelt så mangeafghanske soldater.forberedt på å overta sikkerhetsansvaret for pro-styrkenetrolig kommer til å savne.skjellpå hva du kan gjøre med luftmakt og det dukan oppnå med den. Du bomber ikke et land til fred.For å håndtere en krevende sikkerhetssituasjontrenger du politifolk og soldater ute dag og natt.vekt på å støtte de lokale styrkene med langsiktigetiltak i den siste perioden.og jage vekk opprørerne når de bare returnerermå du alltid ha folk der slik at opprørerne ikkekan komme tilbake. Derfor har vi vært opptatt avprovinsen der afghanske sikkerhetsstyrker blirplassert permanent. Det er da man kan oppnå effektersom varer lenge etter at vi har reist.DER BESLUTNINGENE TAS.-vakter sirkulerer utenfor vinduene til rommet somnøkkelpersoner på sikkerhet er til stede: sjefen for20 INNSATSFORSVARET 21

AFGHANISTANFaryab-provinsenHele bilaget er en annonse for ForsvaretVI HAR HATT ET NÆRT VENNSKAP. VI KAN HA DISKUSJONEROG UENIGHETER, MEN VENNSKAPET HAR BESTÅTT.OBERSTLØYTNANT LATIF, OPERASJONSOFFISER I DEN AFGHANSKE HÆRENSE FILM!Se video på forsvaret.no om den siste tiden denorske styrkene opererte i Faryab-provinsen.ren.De er alle ansett som viktige mål for opprørerne.Bare i løpet av de siste årene er lederen av provins-Det er ett tema på agendaen: sikkerhet. Det erher beslutningene om å gjennomføre sikkerhetso--begynner den afghanske politisjefen før han gir endetaljert gjennomgang av den foregående uka.politimenn i bakhold. Han har en lang liste over al-og narkotikabeslag. De har helt klart nok å gjøre iFaryab-politiet.tan.Krisene er så mange at det er veldig vanskelig åkomme på offensiven i et varig perspektiv. Det er somregel nok med problemene som dukker opp i dag ogOrdet går helt rundt bordet før den norske styrkesjefenfår ordet. Han tiltaler forsamlingen på sammeninger.Han gratulerer med en vel gjennomført sik-på bordet fremfor å komme med nye og spenstigenernesom skal løse problemene i Faryab.den norskledede styrken vært å få de lokale bakke-Oberstløytnant Latif er den afghanske hærenssamarbeidet med norske styrker.vennskap. Vi kan ha både diskusjoner og uenighe----han vil svare ærlig når jeg spør ham hvordan sikkerhetssituasjonener i ansvarsområdet hans.veibomber og har mye skjult aktivitet i påvente avevnen til å ivareta sikkerhetsansvaret etter at derehar dratt. Opprørerne vil prøve å skape frykt medsine terroraktiviteter. Da vil vi bare gjennomføreå senke sikkerhetstrusselen i provinsen. Vi er afg-eget land. Det eneste vi vil ha fra det internasjonalegelses-og ytringsfrihet. Vi vil at landet vårt skal haINFOFORTSATT I AFGHANISTANE Fra 2013 bidrar Norgemed militære styrker somskal operere som politimentoreri Mazar-e Sharif. Itillegg bidrar Forsvaret medet Hercules C-130-fly medmannskap til støtte for ISAF,og de norske spesialstyrkenetrener afghanskeelitesoldater i Kabul. For merinformasjon om Forsvaretsbidrag i Afghanistan, gå innpå forsvaret.no. PÅ SAMBANDSoldater fra den afghanskehæren kjører også pansredekjøretøy på oppdrag i Almardistriktet. SAMARBEIDAfghanske soldater har værtde norske styrkenes nærmestesamarbeidspartnere desiste årene i Faryab. ER FORBEREDTOperasjonsoffiser Latif erforberedt på at fienden vilprøve seg etter at de norskestyrkene har dratt.22 INNSATSFORSVARET 23

DET NYE FORSVARETHele bilaget er en annonse for ForsvaretHARALD SUNDE FBORTE BRA, MEN HJEMME BESTVI MÅ UNNGÅ AT DEN ØKONOMISKE KRISEN I EUROPAOGSÅ BLIR EN SIKKERHETSPOLITISK KRISE.TEKST BIRGER BAUG FOTO STIAN LYSBERG SOLUMEr Forsvaret bedre i dag enn for ti år siden?både materiellet og menneskene. Vi har-deltatt aktivt i alt fra minejakt til piratjakt. Vi harmed andre ord prøvd både kunnskaper og ferdigheterog fått viktige erfaringer som vi har brakt inni organisasjonen. Det har gitt høy kompetanse hosen rekke unge mennesker og gjort Forsvaret bestmulig rustet til å løse oppdragene sine.Så nå er det norske forsvaret ferdig omstilt?vår er å forhindre krig og kun bruke makt om detbest kan anvende menneskene og teknologien vihar skaffet oss. Vi må lære å utnytte kapasitetenei operasjoner i et internasjonalt miljø. Det siste erVi har allerede nå oppnådd gode resultaterskrur vi kapasiteter og grener sammen og byg-kompetansen mye.Hvem er det Forsvaret trenger fremover?legger det i arbeidsmarkedet kamp om de besteog ingeniører. Her må Forsvaret være en attraktivi en ny stortingsmelding om personellforvaltningog kompetansetiltak som snart skal legges frem fordele kunnskap og kompetanse med det sivile sam-på en langt enklere måte enn i dag.Forsvarsministeren viser til en reell budsjettvekstpå sju prosent de neste tre årene. Er det nok til atForsvaret kan løse oppdragene sine?er vi nå virkelig i ferd med å få et våpensystem-enestående. Da hviler det et ekstra ansvar på ossfor å forvalte disse midlene på absolutt beste måte.Vi må fortsette våre anstrengelser for å være debeste forvalterne og økonomene for å opprettholdetroverdighetskontrakten med folket.Noen hevder at Forsvaret bygges ned. Hva er forsvarssjefensopplevelse av det?-men volum er ikke et kriterium for suksess.Innkjøpene av F-35-fly skal besluttes av Stortinget fragang til gang. Med skiftende politisk sammensetningog skiftende økonomi, frykter du at Norge kan endeopp med færre fly enn det du har basert dine råd på?realitetsorientering for å forsikre oss om at beho-Styrkene i Afghanistan er på vei hjem, og det visparer skal omfordeles til prioriterte områder i dennasjonale strukturen. Hvilke områder er det?Heimevernet og 2. bataljon. Det er ikke tvil om atsom kan rykke ut på svært kort varsel om nødven-Vi har høstet mye god erfaring gjennom opera-Hvordan skal det militær-sivile samarbeidet styrkes?til enhver tid. Det som er viktig er at ansvaret erderfor svært positivt på anbefalingene fra 22. julikommisjonenom å trene og øve mer sammen.Norge er avhengig av allierte for å kunne forsvarehele landet over tid. Er ikke det farlig i en tid derforsvarsbudsjettene står for hugg i et kriserammetEuropa og USA?et såkalt «smart defence» der utgiftene utnyttesden økonomiske krisen under kontroll også i sik-jeg militært samarbeid er enda viktigere og mer re-sammen. Vi må unngå at den økonomiske krisenogså blir en sikkerhetspolitisk krise.INFOHARALD SUNDEE Forsvarssjef HaraldSunde (57) vokste opp iRingsaker og bor nå påAkershus festning i Oslo.E Han gikk ut som besteelev fra Befalsskolen i 1974.Deretter hadde han flereledende stillinger i Hærender han ble major i 1987.E Fra 1992–1996 var hansjef for Hærens spesialstyrker.Han har også arbeideti Nato og vært sjef forForsvarsdepartementetsavdeling for operasjonsplanleggingog beredskap.E I perioden frem til Sundeble utnevnt til forsvarssjef,var han blant annetsjef for Fellesoperativthovedkvarter, som senereble til Forsvarets operativehovedkvarter ved Bodø. FORSVARSSJEFENHarald Sunde mener atForsvaret er blitt tilførtviktige erfaringer etter åha deltatt i krevendeopera sjoner i utlandet. PÅ BESØKGeneral Sunde besøkte denorske soldatene i Faryabkort tid før de flyttet fraMaimanah til Mazar-e Sharif.24 INNSATSFORSVARET 25

FORSVARETNi oppdragHele bilaget er en annonse for ForsvaretFORSVARETSNI OPPDRAGForsvarets oppgave er ikke bare åå løse ni ulike oppdragpå vegne av samfunnet.FOTO MORTEN HANCHE1KRIGSFOREBYGGINGForsvaret skal være enkrigsforebyggende terskelHensikten er å hindre en potensiellaggressor fra å benytte militærmaktevnen til å samvirke med alliertekollektive forsvar.2FORSVAR MOTALVORLIGE TRUSLER,ANSLAG OG ANGREP-Oppgaven omfatter alle typer anslagog angrep som skaper eller truermed å skape så omfattende skade atkollektive forsvarstiltak.3AVVERGE OG HÅNDTEREEPISODER OG KRISERForsvaret skal ha en selvstendigevne til å håndtere en begrensetmilitær eller asymmetrisk trusselinnenfor en nasjonal ramme når dennetrusselen ikke er av en slik karakterog med et minimum av negative konse-4OVERVÅKNINGOG ETTERRETNINGForsvaret skal fremskaffe etfyllestgjørende situasjonsbilde forpolitiske myndigheter og Forsvaretsoperative ledelse. Det innebærer å-fra internasjonal rett eller avtaler harsuverene rettigheter. Etterretningenskal også støtte operasjoner hjemmeog ute på operasjonelt og taktisk nivå.5HEVDE NORSK SUVERENITETDet er Forsvarets ansvar åhevde norsk suverenitet ogsuverene rettigheter. Det innebærer-mendeskal dessuten hindres i å fåadgang til norsk territorium og skadenorske ambassader og norsk skipsfartinngår i oppgaven.6UTØVE MYNDIGHETPÅ BESTEMTE OMRÅDERsjonaloppgave som normalt ivaretasav politi og andre sivile myndigheter.Deler av Forsvaret er imidlertid gitt etsærskilt ansvar for å håndheve norsklov på to hovedområder: ressurskontrollog annen myndighetsutøvelse tilnorsk-russiske grensen.7DELTA I FLERNASJONALKRISEHÅNDTERINGForsvaret skal fortsatt delta-innenfor et multilateralt rammeverkkelsei slike operasjoner skal væreFlernasjonal krisehåndtering betyrhåndtere kriser i det digitale rom.8BIDRA TIL INTERNASJONALTSAMARBEIDForsvaret skal bidra til internasjonaltsamarbeid på det forsvarsogsikkerhetspolitiske området.Hovedoppgaven vil være støtte tilinternasjonalt militært samarbeid forarbeidet for å hindre at masseødeleggelsesvåpenblir tilgjengeligefor aktører som kan true norsk oginternasjonal sikkerhet. Oppgaveninkluderer tiltak som rustningskontrollog opplæring og bidrag tilsikkerhetssektorreform hos utvalgtesamarbeidspartnere.9BIDRA TILSAMFUNNSSIKKERHETningenskal Forsvaret etter anmodningkunne støtte det sivile samfun-alvorlig kriminalitet og andre kriser-faktiske situasjonen og sivile myndig-tilgjengelige ressurser kunne bistå.Les mer om Forsvarets ulikeoppgaver på: forsvaret.no.26 INNSATSFORSVARET 27

FORSVARET I BILDERMarinejegerneHele bilaget er en annonse for ForsvaretJEGERNEi høy fart og ekstreme samarbeidsevner.TEKST JONAS SVERRISSON RASCH FOTO OLE GUNNAR HENRIKSEN NORDLI28 INNSATSFORSVARET 29

FORSVARET I BILDERMarinejegerneHele bilaget er en annonse for ForsvaretHØY FART OG HØY TILLITSpesialbåtoperatørenes besetningbestår av en styrmann, ennavigatør og en eller to skyttere.Det er tette bånd og svært godtsamarbeid mellom marinejegereog spesialbåtførere. Det krevesmye erfaring for å navigere dehurtiggående båtene i høy fartdag som natt, og spesielt i bordingssituasjoneri høy sjø.DET KREVER MYE TRENING Å AVGJØRERASKT OM MAKT ER NØDVENDIG ELLER IKKE.KOMMANDØRKAPTEIN TOM ROBERTSEN, SJEF FOR MARINEJEGERKOMMANDOENHURTIGHET GIR OVERTAKUnder en redningsaksjon avgisler er hurtighet og presisjonenormt viktig. Aksjonenmå gjennomføres raskt forå utnytte overraskelsesmomentetsom gir operatøreneovertaket i situasjonen.30 INNSATSFORSVARET 31

FORSVARET I BILDERMarinejegerneHele bilaget er en annonse for ForsvaretGJEMMER SEG I RØYKENOperatørene om bord i spesialbåten sikrer entrygg uttrekking av marinejegerne etter aksjonen.Fra båtene har man god kommunikasjon medegne enheter på land, og de er også i stand til å giildstøtte for å bekjempe eventuelle forfølgere.32 INNSATSFORSVARET 33

FORSVARET I BILDERMarinejegerneHele bilaget er en annonse for ForsvaretYDMYKHET ER VIKTIG FOR MARINEJEGERNE.DET HANDLER OM Å VITE AT MAN ALLTID KAN BLI BEDRE.KOMMANDØRKAPTEIN TOM ROBERTSEN, SJEF FOR MARINEJEGERKOMMANDOENSE FILM!Se Marinejegerkommandoeni aksjon på www.forsvaret.no.Dører kan være barrikaderteller låst medlåser som er veldigvanskelige å bryteopp. Derfor brukeseksplosiv «breaching»både for å skape ensjokkeffekt og for rasktå kunne komme seginn bygget.FAKTAFORSVARETS SPESIALSTYRKERE Forsvarets spesialstyrker består av spesieltutvalgt personell som skal være i stand til ågjennomføre tøffe og krevende operasjonernasjonalt og internasjonalt.E Styrkene består av to selvstendige avdelinger:Forsvarets spesialkommando / Hærensjegerkommando (FSK/HJK) og Marinejegerkommandoen(MJK).E Spesialstyrkene er i stand til å samleinformasjon og gjennomføre offensiveoperasjoner langt inne i fiendtlig territorium.I fredstid støtter spesialstyrkene politiet medterrorbekjempelse.FOTO: TORGEIR HAUGAARD, FORSVARETFOTO: TORGEIR HAUGAARD, FORSVARETE Soldatene velges ut gjennom en nøyeseleksjonsprosess der grunnleggende spesialstyrkedisiplinerstår sentralt. Det er derforviktig å forberede seg både psykisk og fysisk.E Søknadsfristen er 1. mars.Har du det som skal til for å bli marinejeger? Les mer på forsvaret.no.DYKKER MED OVERBLIKKDykkeren sikrer at ingenforlater området via båter føraksjonen starter. Dykkerne haroversikt over området og sørgerfor en sikker uttrekning forangrepsstyrken og gisselet.34 INNSATSFORSVARET 35

VERDIERHoldninger, etikk og ledelseHele bilaget er en annonse for ForsvaretVERDIERKORT MED MENINGTEKST BIRGER BAUG FOTO TORGEIR HAUGAARD OG STIAN LYSBERG SOLUMFAKTASOLDATER OG HOLDNINGERE Forsvaret er opptatt av at de ansatteskal ha et godt fundament med godeholdninger, sterk etisk sans og dyktigeledelsesferdigheter. Målet er å setteholdninger og etikk enda tydeligerepå dagsorden for soldater og befal.E Holdningsarbeidet tar utgangspunkti Forsvarets verdier respekt,ansvar og mot og krever blant annet atsoldatene tar stilling til spørsmålene«hvorfor er jeg soldat?» og «hva betyrdet egentlig å være soldat?». Les mer på forsvaret.no.36 INNSATSFORSVARET 37

VERDIERHoldninger, etikk og ledelseHele bilaget er en annonse for ForsvaretNÅR SITUASJONEN ER GJENNOMDISKUTERT PÅ FORHÅND, MINSKERSJANSEN FOR AT NEGATIVE EPISODER OPPSTÅR I VIRKELIGHETEN.SJEFEN FOR REKRUTTUTDANNINGEN, ANDERS AASHEIMN-gutter og jenter uten evne til å tenkegjennom hva de egentlig holder på med.På den annen side skal det ikke legges skjul på at en- For all del; opplegget er en god delsmartere enn det høres ut som. En kortstokk inneholdersom kjent 52 kort. Det gir 52 gode sjanser til åfå soldatene til å tenke selv.ikke for å sette i gang en runde spardam eller pokerblant de ferske rekruttene. Det er for å diskuteretjenestegjør i Forsvaret.For eksempel kan du diskutere hva du skal gjøreom en av medsoldatene dine plystrer på ei jentesoldat høylytt kommenterer kroppen til en av troppensjenter der «hjemme» på Bardufoss. Eller omen medsoldat har med seg sprit på rommet. Holdergår du til befalet?oppstår i virkeligheten. Og når du likevel stårOg det virker som om kortene treffer i målgrup-TENKER PÅ BEVISSTLØS JENTE.tan.Episoden ligger ham fortsatt tungt på hjertet:med en forsyningskolonne. Da ble vi tatt igjen aven trehjuls motorsykkel med ei bevisstløs jente påkunne ikke det lokale språket. Vi hadde sanitetsfolkhenne med til feltsykehuset. Dessuten var det klartat vi ikke kunne bli der mye lenger uten å risikereplutselig av og ble borte. De hadde åpenbart ikkeskjønt hva vi mente.-TANKEFULL PÅ DO. opplevelser med soldatene under timene de harlangt fra det eneste virkemiddelet de tar i brukved Rustad leir for å få soldatene til å tenke overvanskelige spørsmål og hvordan de forholder segsom «noe feltpresten holder på med». Vi ønskerå gjøre både ansatte og vernepliktige bevisste påREKRUTTENHVORFOR BLE DU SOLDAT?Jeg ville lære meg å ha det littvondt. Jeg tror det er sunt åmøte den type motstand somdu gjør i militærtjenesten,så slipper jeg å kollapse som25-åring … DILEMMAERDet er ikke vanskelig forlagfører Vetle Veiteberg å fåoppmerksomhet blant deferske rekruttene når han drarfram «dilemmakortene». KORT VEI TIL HØY MORALKortene beskriver 52 ulike ogrealistiske situasjoner somsoldatene må ta stilling til. FRA VIRKELIGHETENKompanisjef Anders HauganAasheim har selv opplevdflere dilemmaer, blant annetett i Afghanistan han fortsatttenker på.38 INNSATSFORSVARET 39

VERDIERHoldninger, etikk og ledelseHele bilaget er en annonse for ForsvaretFOR Å FÅ GODE HOLDNINGER ER DU NØDT TIL Å TENKEGJENNOM DET DU DRIVER MED OG HVORFORBATALJONSJEF OLE F. ROSENGRENVisste du at … 83 prosent av Norges befolkning synes norske soldater gjør en god innsatsi internasjonale operasjoner? (Kilde: Forsvarets innbyggerundersøkelse.)FELTPREST FOR DEKRITISKE SPØRSMÅLFeltprest Fredrik Øverland vedRusta leir på Bardufoss, har tolvårs tjeneste bak seg, deriblantto perioder i Afghanistan. Detgjør at han kan mer om militæredilemmaer enn de fleste.på alt fra oppstillingsplassen til messa og til og mednefulgt opp av et tilleggsspørsmål som «Er det pågrunn av all den gode maten?» eller «Er det fordimeg at besteforeldrene mine var den egentlige grun-tjeneste for å kunne beskytte hjem og fedreland omnødvendig. For meg handler det i bunn og grunnREFLEKTERT UNGDOM. De ulike svarene påsoldatspørsmålet er blitt samlet inn både fra befal ogvernepliktige og har igjen gitt grunnlag for nye diskusjonerbåde i klasserom og i kaserna på kvelden.gangen med et utvalg av de ulike svarene trykket opp.--Det handler om du kan stå full og helt inne for detdu gjør også når ingen andre ser deg.gialiteti Forsvaret nå enn før og mindre avstandmellom gradene. Det er nok lettere å få til gode diskusjoneri dag. Dessuten må jeg si at jeg stadig blirREKRUTTENHVORFOR BLE DU SOLDAT?Godt spørsmål, egentlig. Jegville prøve noe helt nytt ognoe annet enn tradisjonellskole og dessuten vurderemuligheten for befalsskoleutdanningpå sikt. Så langttrives jeg veldig godt. UTSEENDET ER IKKE ALTBataljonsjef Ole F. Rosengrener opptatt av at soldateneikke bare skal se gode ut, menvære gode. DELER ROMI Rustad leir deler jenter oggutter rom − om de selv vil.− Her er det bare snille gutter,og vi får det til å fungere.Jeg stortrives, sier MathildeNjarga. KAMPANJEOveralt i leiren blir du soldateneoppfordret til å tenke gjennomhvorfor de ble soldater.Bataljonsjefen har selv vært mange år i spesial-bak seg. Kanskje er det den bakgrunnen som hargjort ham spesielt offensiv i spørsmål om holdnin-har våget å legge til rette for at jenter og gutter kan--respekt de to kjønnene imellom.--bli like integrert i Forsvaret som det gutta alleredebekrefte akkurat den uttalelsen:BLÅFROSNE TÆR.også stor sans for mange av de grepene bataljonenforhold til under for eksempel beinharde vinterøvel-føltes både naturlig og greit.mange som kommer inn et sted uten å kjenne noen.fra å varme opp blåfrosne tær til å mildne hveran-Hvilke «soldatdilemmaer»synes du er vanskeligst?-selvsagt vanskelig. Krigsetikk er detsom handler om de overordnedeordningene for bruk av militær-et annet typisk «soldatdilemma»det å avtjene verneplikten et stedlangt borte og det å pleie forholdetHvordan kan en feltprest biståsoldatene i slike spørsmål?er å stille de kritiske og ubehagelige--tiden er en knapp ressurs. Likeveler dette så viktig at det faktisk mågis tid og rom. For hensikten er jo atvi ønsker å bli bedre som soldaterog mennesker og skape en endabedre organisasjon.Er det soldater som sliter medetiske spørsmål rundt tjenesten, foreksempel i Afghanistan?-nistanvar såpass klare at etiskedilemmaer nærmest ble eliminert.Enkelte ga imidlertid uttrykk forpragmatisk ståsted. De mente foreksempel at situasjonen ikke så uttror jeg også skyldtes at mangesynes det er vanskelig å ordleggepå lik linje med mye annet.Har du selv møtt etiske dilemmaer iløpet av dine tolv år i Forsvaret?noe jeg vet at jeg deler med mange:nøden og elendigheten man møteransikt til ansikt og som man vet manikke kan gjøre noe som helst med.Det har mange ganger vært tungt åmåtte forlate situasjoner der jeg sernøden til menneskene i hvitøyet.Endrer soldatene seg som menneskeretter en periode i Afghanistan?blir utsatt for mange påkjenningeroverordnende forsvarspolitiske vurderingenesom får direkte praktiskekonsekvenser for oss som soldater.-som de har den nødvendige «eksplosiviteten»som gjør dem i stand til åhandle i farlige situasjoner.40 INNSATSFORSVARET 41

MATERIELLUTRUSTNING FHele bilaget er en annonse for ForsvaretVisste du at … etter kraftig opprustning de siste 10–15 årene, har Norge en av verdens mest moderne hærer?SMART HØRSELSVERNAktive hørselsvernForsvarets hørselsvern er såkalte aktive hørselsvernsom har mikrofoner på utsiden. Defanger opp lyd og forsterker svake lyder. Påden måten er det mulig å føre en samtale –men idet en høy lyd oppstår, som for eksempelet skudd, kuttes lyden umiddelbart.GIR DEG LYSET DU TRENGERF6015PA lysforsterkningsmonokkelEn «lysforsterkningsmonokkel», mest kjent somnattoptikk, gjør det mulig for soldatene å obser-vere i mørket. Monokkelen forsterker restlyset imørket som gjengis i monokkelen i et grønnsvartbilde. Monokkelen kan brukes påflere måter:håndholdt, montert på våpenet eller på hjelmen.DET VIKTIGE UTSTYRETForsvaret bruker toppmoderne utstyr i sine operasjoner iinn- og utland. Her er bare noen av mange «gadgets» somgjør soldatenes hverdag både enklere og tryggere.TEKST JONAS SVERRISSON RASCH FOTO TORGEIR HAUGAARD, TORBJØRN KJOSVOLD OG JAN EGIL KVAMSIKKER KOMMUNIKASJONLett feltradioForsvarets såkalte PRR – Personal RollRadio – er utseendemessig det nærmestedu kommer en militærtilpassetmp3-spiller med øretelefoner. Menikke la deg lure av utseendet, dennehendige saken brukes til internkommunikasjonblant militære bakkestyrker.På denne måten kan små lagsnakke med hverandre uten at restenav kompaniet trenger å høre på.KAN SPRENGE EN STRIDSVOGNPanservernvåpenet JavelinJavelin er et av Forsvarets nyeste våpenog er et toppmoderne panservernvåpenprimært til bruk mot pansrede kjøretøyer.Våpenet ble tatt i bruk i 2. bataljon iHæren i 2009. Det kan også brukes motbygninger eller skyttergravssystemer.Våpenet er mobilt og betjenes av tosoldater.150 GRAM ØKER TEMPERATURENRENSovepose av silkeForsvaret har tatt i bruk lakenposer avsilke som brukes inni soveposen forenkelt å øke temperaturen. Silkeposeneveier rundt 150 gram og økertemperaturen med cirka fem grader.Alternativet, en tynnere sovepose inniden vanlige, er mye dårligere siden densamlede vekten blir mye høyere.TRYGG SPIONASJEMini-UAV Raven BMed Forsvarets minidrone «RavenB» kan norske soldater få bedresituasjonsforståelse over et usikkertområde og i ytterste konsekvensredde liv. Det er soldatenepå bakken som styrer det ubemannedeflyet for å undersøkeet eventuelt usikkert område. Enav flere fordeler er at den kan gibakkestyrkene hurtig informasjonom fiendens bevegelser. Raven Ber også svært liten og fleksibel, ogden kan fraktes uten kjøretøy.NATTSYN I LUFTAF-16 Sniper PODNorges jagerflypiloter kan ta ut mål påstore avstander med en såkalt «SniperPOD» på våre F-16-jagerfly. Den fungerersom en kikkert for piloten, og den gjørat han kan observere objekter på langeavstander og andre fly både natt og dag.En stor fordel med systemet er at denøker sikkerheten for at riktig mål tas ut.RIKTIG BEKLEDNINGModulbasert stridsvestForsvarets stridsvest er ensvært fleksibel vest medlommer for magasinervannflaske, håndgranater,sanitetsutstyr og lignende.I tillegg kan hver soldat haspesialtilpassede lommeretter funksjon og behov.PASS PÅHODET!Hjelm til bakkestyrkerForsvarets nye hjelm, Fast HB26, erikke bare ren beskyttelse, men ogsåen verktøykasse. Den har plass til altfra nattoptikk og oksygenmaske tilhørselsvern og sambandsutstyr. Enannen viktig nyvinning er lavere vektog økt beskyttelse. I tillegg åpnesmuligheten til å feste på ekstrabeskyttelse som kjevebeskyttelse,nakkebeskytter og sideplater.42 INNSATSFORSVARET 43

BEREDSKAPSivil støtteHele bilaget er en annonse for ForsvaretDET ER POLITIET SOM ER BLÅLYSETATEN I NORGE.MEN NÅR POLITIET TRENGER HJELP, HAR FORSVARET MYE Å BIDRA MED.VISEADMIRAL HAAKON BRUUN-HANSSENVisste du at … Luftforsvaret har to F-16 jagerfly med 15 minutters beredskapstid døgnet rundt hele året? I fjor rykketflyene ut hele 34 ganger for å avskjære og/eller identifisere ukjente fly langs grensen vår. I alt 48 fly ble identifisert.BEREDSKAPSKJERPET OG KLAR − ALLTIDTEKST LARS MAGNE HOVTUN OG BIRGER BAUG FOTO TORGEIR HAUGAARDOG LARS MAGNE HOVTUNBkerfra høyttaleranlegget og bryter etter-skal deles ut til soldatene før styrken er klar.Oppdraget kan være å forsterke vaktholdet rundtHver eneste dag står en rekke militære enheter iog spesialstyrker stilles til politiets disposisjon.KLAR TIL Å STØTTE POLITIET. utenfor Bodø ligger Forsvarets operative hovedkvarter.Fjellanlegget er de siste årene oppgraderttil å bli et høyteknologisk militært operasjonssen-tokt i nordområdene. Dersom politiet trenger hjelp– Det er fortsatt politiet som er blålysetaten i-viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen. KLAR TIL INNSATSVisekorporal Ida Midttun er endel av Gardens beredskapsstyrkesom er klar til å rykke utdøgnet rundt. RASK RESPONSOver 50 gardister står klare tilå rykke ut fra Gardeleiren nårsom helst på døgnet. VÆPNET VAKTHOLDGardistene kan blant annetbistå politiet med væpnetvakthold.44 INNSATSFORSVARET 45

BEREDSKAPSivil støtteHele bilaget er en annonse for ForsvaretNÅR JEG BLIR KALT UT PÅ ET OPPDRAG, SKJER DET EN MENTALFORANDRING. JEG GÅR FRA Å VÆRE SELGER TIL Å BLI SOLDAT.ALEXANDER HANNEVIG-LARSSENFRA SELGER TIL SOLDAT. Hannevig-Larssen til en kollega på et modernesalgskontor midt i Oslo sentrum.Det er lite ved den dresskledde selgeren somsatsstyrkersom kan mobiliseres på kort tid. De kanblant annet støtte politiet med væpnet vakthold.Familiefaren i 30-årene har mellom 30 og 50militære øvingsdøgn i året og har vært soldat i merenn åtte år.-NY BISTANDSINSTRUKS. -store katastrofer og kriser kan det gjøres unntak.– Det er den såkalte bistandsinstruksen som-Det viktigste prinsippet er at all militær støtte tilpolitiet skal være godkjent av politisk ledelse. Bådejustisministeren og forsvarsministeren må for eksempelgodkjenne bruk av spesialstyrker i en politiaksjon.– Vi øver ofte med politiet for å optimaliserebeslutningsprosessene slik at vi er klare til aksjonmed en gang den formelle bistandsanmodningen erBOMBEEKSPERT. tener som vanlig ulidelig varm. Heldigvis er dettan.Der var det ofte over 40 grader i skyggen ogenda mer i solsteiken. Og i tillegg til varmen var detmange farlige terrorbomber.Han er én av Forsvarets bombeeksperter som er idøgnberedskap i tilfelle politiet ber om hjelp.--teneut for å søke etter nye bomber i Oslo og påbomberestene de fant der.– Bombeekspertene var på gården i 14 dager. Detvar en omfattende operasjon der man måtte tenkebåde på bevissikring og uskadeliggjøring av eksplo-Han beskriver bombefabrikken som farlig ogfull av ustabile substanser. HELIKOPTERForsvaret kan bistå politietmed alt fra spesialstyrker tilhelikoptre. HØYTEKNOLOGISKFra fjellanlegget utenfor Bodøleder viseadmiral HaakonBruun-Hanssen alle norskemilitæroperasjoner.Foto: Stian Lysberg Solum. SELGERAlexander Hannevig-Larssenjobber som selger i Oslosentrum. SOLDATMen hvis alarmen går, blirselgeren soldat.46 INNSATSFORSVARET 47

BEREDSKAPSivil støtteHele bilaget er en annonse for ForsvaretBARE I LØPET AV DET SISTE HALVE ÅRET HAR VI VÆRTGJENNOM TRE OMFATTENDE TERRORANGREP I KABUL.OBERST EIRIK KRISTOFFERSEN MYE ERFARINGKaptein Jens-Kristian Børsethhar uskadeliggjort bomber ogsprengstoff i Afghanistan. Nåer han i beredskap i Norge.Foto: Stian Lysberg Solum.– For det første måtte operatørene forsikre seg omat gjerningsmannen ikke hadde lagt ut feller. Derettermåtte de uskadeliggjøre mange farlige eksplo-Politiets og Forsvarets eksperter sprengte detmeste av bomberestene i det militære skytefeltetpå Rena.På åstedet samarbeidet bombeekspertene med bådetroppenog kriminalteknikere fra det lokale politiet.– Det var et team av eksperter som utfylte hver-sier bombeeksperten.POLITIET KOMMER FØRST. Også Forsvaretsadvarer oberst Eirik Kristoffersen folk mot å tro atspesialstyrkene kan være på plass på minutter.– Det vil alltid være lokalt politi som er førstpå stedet. Også Beredskapstroppen har raskereFørst når politiets egne ressurser ikke strekker– Vi kan støtte politiet med alt fra enkeltkapasi--TERROR I KABUL.spesialstyrkene arbeidet tett sammen med Crisisenhet i Kabul. Det har brakt de norske spesialsoldatenetett på terroren.– Bare i løpet av det siste halve året har vi værtgjennom tre omfattende terrorangrep i Kabul. BådeFlere titalls sivile ble drept av opprørerne i de trestyrkesjefen tror tapstallene kunne vært langthøyere om ikke opprørerne hadde blitt stoppet.-hotellet. Det sier seg selv at tapstallene kunne blittHAR OPPLEVD DET MESTE. Oppdraget til denorske spesialstyrkene i Kabul er å trene opp detafghanske spesialpolitiet til selv å kunne håndtereikke bare i klasserommet.– Vi jobber skulder til skulder med de afghanskesjoner.Derfor er beredskapen vi har i Kabul langtskepolitimennene som kommer først til stedet nåralarmen går. Det har gitt spesialstyrkene mangeterrorangrepene har de opplevd det meste.– Vi har uskadeliggjort bomber og håndgranatermertbombevester som har sittet på selvmords-JOBBEN MIN ER Å USKADELIGGJØRESPRENGSTOFF OG BOMBER FØR DE TAR LIV.KAPTEIN JENS-KRISTIAN BØRSETH48 INNSATSFORSVARET 49

BEREDSKAPSivil støtteHele bilaget er en annonse for ForsvaretHER ER FORSVARETS BEREDSKAP FFlere avdelinger i Forsvaret er i beredskap for å kunne støtte samfunneti en krisesituasjon. Her er noen av de kapasitetene de kan stille med:FOLK KAN STOLE PÅAT HVIS NOE SKJER,DA ER VI KLARE.IDA MIDTTUN23 45– Forsvarets spesialkommandoer beredt til å støtte politiet,sier oberst Eirik Kristoffersen.Han mener erfaringene fra Kabul er sværtspesialstyrkene et tett og godt samarbeid medBeredskapstroppen.-skapstroppen.Der får politiet innsyn i alle våreerfaringer som er relevante for terrorbekjempelse i16HVER GANG VI KOMMER HJEMFRA OPPDRAG I AFGHANISTAN,HAR VI EN ERFARINGSOVERFØRINGTIL BEREDSKAPSTROPPEN.OBERST EIRIK KRISTOFFERSENFORSVARET SKAL BLI BEDRE. Etter terrorangre-av katastrofen.over generelle ting som vi nå må forsikre oss om atEn viktig jobb for Forsvaret i etterkant av ter-kapasitetene kan benyttes best mulig av politiet ien krisesituasjon.skaffe situasjonsbilder helt ned til nummerskiltetdette direktebildet på en datamaskin i bilene de sit-Et av de konkrete tiltakene Forsvaret jobber medligfor politiet i en krisesituasjon.FORBEREDT PÅ ALT. beredskapsøvelsen ferdig for denne gang. De rundtslik at over 50 gardister alltid er klar til å rykke ut –om det så er på julaften.-11 Forsvaret har to F-16-jagerfly med 15 minuttersberedskapstid hele døgnetog året rundt. F-16 kanogså brukes til å overvåkestore områder og ha kontrollpå luftrommet. Transporthelikopter påRygge og Bardufoss.Kan brukes av politietsberedskapstropp. KYSTVAKTKystvaktfartøy på døgnkontinuerligpatrulje langshele Norge.10 ORIONOvervåkningsfly medkraftig kamera.9 HERCULESTransportfly som kanfrakte personell, materielleller skadde pasienter. SEA KINGSeks baser med Sea Kingredningshelikopterklar tilå rykke ut hele døgnet. HEIMEVERNETFlere tusen innsatsstyrkesoldateri Heimevernetkan støtte politietmed væpnet vakthold.87 SPESIALKOMMANDOForsvarets spesialkommandoer eksperter påantiterroroperasjoner. ETTERRETNINGEtterretningstjenesten overvåkertrusler mot Norge. BOMBEEKSPERTERErfarne bombeeksperterpå flere baser i Norge. GARDENOver 50 gardister kan rykkeut på svært kort tid i Oslo.Flere hundre gardister kanstøtte politiet med væpnetvakthold i en krisesituasjon.50 INNSATSFORSVARET 51

LUFTFORSVARETS FLYGESKOLEPilotutdanningHele bilaget er en annonse for ForsvaretFLYGESKOLENTOPP DRØMTEKST JONAS SVERRISSON RASCH FOTO TORBJØRN KJOSVOLD52 INNSATS FORSVARET 53

LUFTFORSVARETS FLYGESKOLEPilotutdanningHele bilaget er en annonse for ForsvaretINFOLUFTFORSVARETSFLYGESKOLEE Å gjennomføre flygerutdanningi Forsvaret, er krevende.Det stilles høye kravtil holdninger og motivasjon.Som utdannet pilot ellernavigatør vil man tjenestegjøreved en av Luftforsvaretsskvadroner.E Flygerutdanningen bestårav følgende deler:1) grunnleggende befalsutdanningved Luftforsvaretsbefals skole,2) seleksjonsflyging vedLuftforsvarets flygeskole,3) generell offisersutdanningved Luftkrigsskolen og4) flygerutdanning i USA.Søknadsfrist 1. desember.Vil du vite mer? Les om flygerutdanningenpå forsvaret.no.Vpilotdrømmen knust.Det er marginale forskjeller på de veldig gode og-medfødte. Har du gener som gjør deg egnet til å blien god pilot? Har du god hørsel og fysikk? Er synetbra nok? Du testes i to runder. Har du det som skalnemlig motivasjonen.Bjørnar hadde veldig lyst til å bli pilot og var utvil-konstant usikkerhet og sitter i en enebolig sammenRucker. Det er på denne basen norske helikopter-GUTTEDRØMMEN. For de tre unge mennene harslitet med å komme seg gjennom opptak og selek-terjobbenetter den andre. Det har han ikke angret på.-Forsvaret har for eksempel to Bell 412-maskinerpar årene er norske piloter blitt sendt både til luft-HELIKOPTERDRØMMENBjørnar Næss Olsen (22),Casper Tønsberg (24) og SondreKofstad (22) lærer å fly helikopterpå Fort Rucker i Alabama. MÅLETEtter at helikopterelevenei Alabama har lært seg å flyhelikopter, ender de opp sompiloter på Bell 412. Oberstløytnant Erik Stuelandunderviser internasjonale helikoptereleverå fly Black Hawk. TOP GUNJonas Lillefjære leverTop Gun- drømmen i Texasog gjør seg klar til å dra utog fly i øvingsflyet T-38.54 INNSATSFORSVARET 55

LUFTFORSVARETS FLYGESKOLEPilotutdanningHele bilaget er en annonse for ForsvaretDU KAN VÆRE UTROLIG DYKTIG TIL Å FLY HELIKOPTER, MEN DU MÅ HAMOTIVASJON OG STÅ-PÅ-VILJE FOR Å KLARE DEG VIDERE.OBERSTLØYTNANT ERIK STUELANDnomom jeg ville være rede til å ofre livet mitt for åjeg kom frem til at dette var noe jeg ønsket å væreSTØTTE FRA LUFTA.nistaner bevæpnet og fungerer som eskorte for det-fungert. Eskortehelikoptret har nemlig aldri avfyrtDe tre pilotaspirantene har også tenkt på sjansenefor at de kan komme i en situasjon der helikop-angripe eller beskytte.og da ser jeg på det å bruke våpen som et mindreDe drømmer om en tilværelse på henholdsvis Bell-MÅ VÆRE MOTIVERT.instruktører på den grunnleggende utdanningen-motivasjonen er det viktigste.men du må ha motivasjon og stå-på-vilje for ådet om din egen motivasjon til å gjøre det. Det erfor deretter å sove så mye som mulig. Om du ikkeSKAL STYRE NORGES SKARPESTE. 140 mil vest for---langt unna å få «vingen» – altså tegnet på bestått-Livet på befalsskolen var krevende og besto av-NORGE HAR MINST FRAFALL. De norske instruk-kersine personlige erfaringer til å hjelpe elevene.og skvadronsjef for den mer avanserte utdannin-har mistet all selvtillit.at det skjer når de er kommet igjennom. Da er denorske avdelingen i utlandet etter den norske NY SJEFOberstløytnant BjørnGohn-Hellum tar utsjekk påP3 Orion-overvåkningsfly iJacksonville før han tar oversom skvadronsjef. BEHOLDER HJELMEN PÅJostein Grønflaten fortellerom motiverte piloter somhar hatt den laveste andelenfrafall på den amerikanskepilotutdanningen siden 1981. BESTO EKSAMENMarius Grønningssæter harbestått en av flere eksamenerog er på god vei til å bliF-16-pilot.56 INNSATSFORSVARET 57

LUFTFORSVARETS FLYGESKOLEPilotutdanningHele bilaget er en annonse for ForsvaretNORDMENN HAR OFTE EN YDMYK HOLDNING. DET PASSER BRA HER.DU SKAL HA GOD HOLDNING OG TEAMFØLELSE.JOSTEIN GRØNFLATEN, NORGES SENIOR NATIONAL REPRESENTATIVEVIL DU BLI PILOT?TEST DEG SELVOG FINN UT OMDU HAR DETSOM SKAL TIL!EN PILOTS EGENSKAPER FDet finnes en rekke krav til dem som ønsker å endeopp bak spakene på enten et F-16-jagerfly, etBell 412-helikopter, et P3 Orion-overvåkningsflyeller andre av Forsvarets fly.-seremonien talte den dekorerte veteranpiloten Wil-som regel er svært motiverte.der må vi takke dem som jobber med rekrutteringserbra her. Du skal ha god holdning og teamfølelse.du likevel ikke er alene.TEAMARBEID.utdanningen sin.– Vi er tre i cockpit. Du må lære deg å stole på detjenesten og deretter ett år som grenader. Deretter-ser frem til å være en del av en så operativ skvadron Flyelevenes første flyopplevelsei utdanningen starterbak spakene i Saab Safari-flyet. Jonas Lillefjære jobber hardtmed å få F-16-drømmen til åbli virkelighet. OVERVÅKERENInger-Lise Hoberg utdannerseg til å fly Orion – og dermedvokte om Norges suverenitet.Superpilot Dag Simastuen har flydd over 5000 timer og er skvadronsjef for treningsskvadronenLucky Devils ved Sheppard Air Force Base i Texas. Han vet hva som skal tilfor å bli pilot og er blant flere som står bak denne testen.Har du godt syn?A) Ja, men jeg trengerlesebriller.B) Ja, jeg har aldri hattproblemer.C) Nei, men jeg ser godtmed briller/linser eller erlaseroperert.Har du god hørsel?A) Jeg hører greit.B) Ja, jeg kan høre en nål falle.C) Nei, jeg er svært plagetmed øresus.Er du god i matematikk?A) Ja, jeg fikk seks i allematematikkfag.B) Tja, jeg er midt på treet.C) Nei, jeg strøk noen ganger.Er du motivert nok?A) Ja, men jeg gidder ikke ågå lange marsjer for det haringenting med jobben sompilot å gjøre.B) Ja, jeg er innstilt på myeslit på befalsskolen.C) Nei, jeg skjønner ikkevitsen med å være i luften.Er du godt trent?A) Ja, jeg trener daglig oghar gjort det siden førsteåret på ungdomsskolen.B) Ja, jeg er i god fysisk formog trener jevnlig.C) Nei, trener bare når jegblir tvunget.Følger du godt med pånyhetene?A) Ja, jeg er svært engasjert idet som skjer i Syria, men ogsåsykehusskandalen på A-hus.B) Ja, jeg følger med på hvasom skjer i verden.C) Nei, for jeg vet at det aldriblir krig i Norge.Har du dårlig hukommelse?A) Ja, jeg glemmer fort.B) Nei, jeg husker veldiggodt.C) Nja, men bare korttidshukommelse.Er du flink til å se ting fra enannen synsvinkel enn dinegen?A) Ja, jeg er voldsomtempatisk.B) Jeg kan sette meg inni andres situasjoner utennødvendigvis å være enig.C) Den viktigste synsvinkelener min egen.Er du god til å se andresevner og interesser?A) Ja, jeg er den fødte lærer.B) Jeg klarer å sette meg inni pedagogikken, men det erikke det viktigste.C) Nei.Er du kreativ?A) Nei, jeg trives bestinnenfor bestemte rammerog regler.B) Jeg følger ordre, men kanogså tenke utenfor boksen.C) Ja, jeg er svært kreativ ogbenytter hver eneste mulighettil å gjøre noe annet ennnormen.Er du flink til å tåle pressover tid?A) Nei, det fordrar jeg ikke.B) Ja, jeg er over gjennomsnittetflink til å tåle pressover tid.C) Kommer an på dagshumøret.SVARDet er ikke sikkert duoppfyller alle kravene tilå bli pilot. Som pilot mådu blant annet ha sværtgodt syn, hørsel ogmotivasjon.Med disse svarene så kandet se ut som om du er engod kandidat til Luftforsvaretsflygeskole. Menhusk: I tillegg til de fysiskekravene er den viktigsteegenskapen motivasjon.Har du i det hele tatt lysttil å bli pilot? Med dissesvarene kan det se utsom at du ikke egner degtil Luftforsvarets flygeskole.For å komme innmå du oppfylle en rekkemedfødte krav i tillegg tilå være svært motivert.HAR LYST TIL Å BLI PILOT?I så fall bør du ta heletesten på forsvaret.no!Du skal heller ikke utelukkeat du kan egne deg sompilot selv om du hadde enovervekt av andre bokstaver.Denne testen er laget barefor å gi deg en pekepinn påhvilke egenskaper som tellerpositivt i et opptak.FOR MER INFORMASJON:Ring 03003 eller gå innpå forsvaret.no. Der kandu lese mer om flygeskolenog opptakskravene.FOTO: TORGEIR HAUGAARD, FORSVARETHøyde 163–193 cmSittehøyde 83–99 cmLårlengde 57–66 cm KROPP:På grunn av antropometriskebegrensninger i alleflytyper gjøres i tillegg individuellvurdering av høyde,sittehøyde og lårlengde hosflyelever for øvrige flytyper.Luftforsvarets opptak og seleksjonssenterhar en megetspesifikk måte å foreta dissemålingene, så ikke prøvå måle lår og sittehøydehjemme. SYN OG HØRSEL:For å bli pilot må du ha etperfekt og ukorrigert synog svært god hørsel. SPRÅK:Du må kunne beherske norskog engelsk godt. Spesielt ergode engelskkunnskapervesentlig fordi både utdanningenog selve flygingenforegår på engelsk.Kroppsvekt ≤ 93 kgved maksimal høyde193 cm (ref. krav til BMI) FYSIKK:Du må være frisk og raskog i relativt god form. Dutrenger ikke å være supermann,men du må klaredeg gjennom minstekravpå ulike fysiske tester.De som ikke klarer seggjennom fysiske testeretter først å ha søkt seginn, er som regel ikkemotiverte nok. STERK:Du må være mentalt sterki tillegg til å ha god simultankapasitetog hukommelsefor å være pilot. Dumå kunne tenke klart selv isvært krevende situasjoner. MOTIVASJON:Utover de medfødte evneneer motivasjonen noe av detviktigste for å komme deggjennom pilotutdanningen.LYST TIL Å BLI PILOT? Søknadsfrist 1. desember!58 INNSATSFORSVARET 59

UTDANNINGIngeniørerHele bilaget er en annonse for ForsvaretUTDANNINGCYBERKRIGERNETEKST BIRGER BAUG FOTO TORGEIR HAUGAARD60 INNSATSFORSVARET 61

UTDANNINGIngeniørerHele bilaget er en annonse for ForsvaretSÅ MYE VILJE OG MOTIVASJON GJØR ATJEG HAR SELVE DRØMMEJOBBENSKOLESJEF ROGER JOHNSENVisste du at … ifølge Etterretningstjenestens ugraderte trusselvurdering for 2012 er tyveri av kommersielle data ogintellektuell eiendom i det digitale rommet den mest omfattende trusselen mot norske interesser i fredstid?Dsoldater som for to uker siden nesten ikkeseg som best de kan ned bak en klynge lave graner.Eneste lyd er den jevne ringlingen fra et hundretallssauebjeller et par hundre meter mot nord.over uforståelig grøt på sambandet og hjelmkameraersom ikke virker.FØLGER HVER BEVEGELSE. Det reneste kaos?Overhodet ikke. Derimot et realistisk øvingsscenariosom forener de tre årskullene ved Forsvaretsingeniørhøgskole.årskull er ansvarlig for oppsett og drift av sam-sjefen for første årskull.og knapt hatt tid til å lære seg noe om de rollenede skal øve seg intenst på de neste månedene.konsekvenser det kunne ha fått.årsstudentene før han overfor journalisten minnerom at det er stor forskjell på teori og praksis.vanskelige. Det er derfor vi er så opptatt av prak- NERVEPIRRENDEGod kommunikasjon mellomoperasjonskonteineren og densentrale kommandoplassen påJørstadmoen avhenger av jobbenstudentene har gjort ute i felten. DEBRIF– Å få utstyret til å fungere understridsforhold, er det vanskelige,forklarer skolesjef Roger Johnsenførsteårsstudentene. FINJUSTERINGTredjeårsstudent Hagelund gjørjusteringer for at overføringenskal bli «sterk og klar». NERVERFerske soldater i grålysningen.Sekunder senere er angriperneoppdaget.av ingeniørstudentene tjenestegjør utenlands iløpet av de tre årene med plittjeneste etter endtdestikker vi innom et grønt telt en kilometer unnaterroristsetra. Der inne følger andreårsstudentenemed på skjermen og sjekker at utstyret som sørgerfor kommunikasjonen med operasjonsledelsenvirker som det skal.Det vanker ikke bare ros fra sjefen.jobbe med kvaliteten både på bilde og lyd.motivasjon gjør at jeg har selve drømmejobben.Det eneste han ikke er fornøyd med er at Forsvaretsingeniørhøgskole ikke klarer å utdanne mange nok.ha utdannet dobbelt så mange og likevel hatt nok-Han sa at det å skifte fra Forsvaret til en bedriftDet er nok en del som føler det sånn.LÆRER BEDRE I PRAKSIS.-tredjeklassingene og styrer operasjonen gjennomdatamaskiner og videooverføring samtidig som deholder kontakten med den sentrale kommando-rundeskal gå i gang.-særlig om hva det brukes til alt sammen. Hos ossdreier det seg jo først og fremst om å sette teknolo-CYBERANGREP PÅ ALLE NIVÅER.dergjerne «krigen i cyberspace» med det å hindreuvedkommende i å trenge inn i vitale datasystemersammenhengen mellom den typen angrep og denmilitære øvelsen vi akkurat har vært vitne til?vi bruker på alle nivåer. Cyberangrep kan kommetil et av de taktiske kommunikasjonssystemene vibruker under operasjoner. De kan også manipulerepuleringer egentlig farligere enn om et virus skullekomme inn og ødelegge litt. Du kan bare tenke degslenger stygge kommentarer om en naboavdelingINFOFORSVARETSINGENIØRHØGSKOLEE Skolen er utdannings institusjonentil det ny eta blerteCyberforsvaret. Ut danningener treårig med påfølgendetre års plikttjeneste.E Skolen utdanner 40dataingeniører i året. 150søker hvert år, de fleste kommerrett fra videregåendeskole. Rundt en firedel harførstegangstjenesten fra før,og ti prosent er jenter.E Strykprosenten er myelavere enn ved sivile utdanninger.Forsvaret brukerstore ressurser på åfølge opp studentene underutdanningen.E Et lederprogram er en integrertdel av undervisningeni alle tre årene. Førsteårsstudentenehar i tillegg hver sinmentor blant lærerne.E Full kost og losji inngår itillegg til tjenestetilleggetpå 7200 kroner i måneden.Studielån er unødvendig.E På fritiden har skolenogså et tilbud om idrettsgruppe,PR-gruppe ogteknologigruppe som fåreget budsjett av skolesjefen.Teknologigruppa utviklerblant annet egne teknologiskehjelpemidler.62 INNSATSFORSVARET 63

UTDANNINGIngeniørerHele bilaget er en annonse for ForsvaretNÅR VI ØVER I PRAKSIS, ER DET JO UNDER LANGT MERDRAMATISKE FORHOLD ENN VED SIVILE UTDANNINGER.MAGNUS RABBEANGRIPES DØGNET RUNDTGeneralmajor Roar Sundseth er sjefen for det helt ferske Cyberforsvaret med1100 ansatte og 2,5 milliarder årlige kroner. Blant hovedoppgavene er å drifteForsvarets IKT-systemer og beskytte dem mot angrep fra det digitale rom.ingeniørhøgskole det operative ansvaret for «cyberhan opplevde var at de hemmelige systemene til delereangrepet over lang tid. Likevel påvirket cyberan-TRENGER INGEN TEKNOLOGISK BAKGRUNN. datanettverk som hovedarbeidsområde skulle enkanskje tro at Forsvarets ingeniørhøgskole var fyltannet enn sosiale medier og standard skoleoppgaver.tanseikke er nødvendig:viktigere å ha evnen til å samarbeide i pressedesituasjoner og kunne se at det er en sammenhengmellom komplekse situasjoner og avansert tekno--utvikler blant annet en rekke «gadgets» selv. Etunødvendig å snike seg inn på «objektet» for åendehøyde over setra og sende levende bilder tilutvikle en førerløs bil som kan settes inn ved spesielleovervåkingsbehov. Foreløpig gjenstår videreplanlegging og et budsjett-ja fra skolesjefen.uskadeliggjort. Det kunne nok ha skjedd på enklereopprørere. Ennå. FLYGENDE SUKSESSFørste flygetur er en suksessstyrt av initiativtakeren selv,tredjeårsstudent Mats OlavBerg. Under neste øvelse erdet kanskje kvadrokopteretsom bringer de første, levendebildene fra målet. TO KAMERAERKvadrokopteret er utviklet avingeniørstudentene selv og fårpåmontert to kameraer. Nesteprosjekt er en førerløs bil − omskolesjefen blir overbevistfår de også det nødvendigebudsjettet.Hvor ofte utsettes detnorske forsvaret forcyberangrep?dreier det seg om hundrevis itil at vi har et døgnbemannetsenter for dataforsvar. Det mestemen vi rammes jo som alle andre.Foreløpig har det ikke vært mangemålrettede angrep med høykommer. Og det som bekymrer ervi eventuelt ikke har oppdaget.Hva vil du si er det versteangrepet Norge hittil er blittutsatt for?regjeringens beslutning om at viskulle bidra til luftoperasjonenover Libya. En svært troverdige-post på godt norsk og medrelevant innhold ble da sendt fraet departement til et hundretalls− Vi vet at cyberangrepenekommer, sier generalmajorRoar Sundseth.et program som ville ha hentetut vital informasjon fra våre servereom det hadde fått sjansen.Heldigvis var det en våken ansattangrepet ble stanset før sensitivinformasjon lekket ut.Hvem sto bak angrepet?utfordrende ved et cyberangrep.Noen hevder at Iran for lengstville hatt atomvåpen om detikke hadde vært for dataormenStuxnet, som etter sigende komfra Israel …?klart en milepæl innen cyberkrigføring.Det er i hvert falldet første jeg kjenner til som ersom er utviklet verken for rentkriminelle formål eller i etterretningssammenheng.Hva slags kompetanse serCyberforsvaret etter når dererekrutterer?Vi er særdeles avhengige avmed de 40 vi hvert år utdannerselv gjennom Forsvarets ingeni-kan i liten grad konkurrere påsvært interessante arbeidsplassermed alt det nyeste og besteav teknologi. Vi kommer ogsåeksempel ved å være til stedestørste datatreff som arrangeresi Vikingskipet hvert år. Her vilvi treffe mange unge med unikkompetanse. Cyberforsvaret vilnok kunne være en litt annerledesvei inn i Forsvaret for ungemed datakompetanse.FOTO: LEIF HAMNES, TEKNISK UKEBLAD64 INNSATSFORSVARET 65

KOSTNADSKONTROLLForsvarsstabenHele bilaget er en annonse for ForsvaretVI ER STOLTE OVER AT SAMFUNNETSER VERDIEN I DET VI GJØR.VISEADMIRAL JAN EIRIK FINSETHFORVALTNINGSTYRES SOM ET STORT KONSERNregnskapsføring er lagt tett opp til prinsippene i næringslivet.TEKST BIRGER BAUG FOTO TORGEIR HAUGAARDDere bestyrer 40 milliarder statlige kroner iåret. Hvordan sørger dere for at budsjetteneoverholdes og at midlene settes innder behovet er størst?Det er en nitidig prosess, men vi har god kontrollpå pengene. Oppgavene skal løses, og vi har knall--mest mulig ut i operativt virke.Hvordan er økonomistyringen i Forsvaret i forholdtil et privat konsern?Forsvaret fulgte tidligere kontantprinsippet (å regnskapsføreen utgift når den betales), men vi går i likhetmed næringslivet mer og mer over til det såkalteperiodiseringsprinsippet (kostnaden regnskapsføresnår den oppstår). Slik sett beveger vi oss stadignærmere et privat konsern. Prinsippet utgjør kanskjeingen fundamental forskjell, men er helt klart med påå gi oss en bedre og mer aktiv styring. På alle nivåerleverer lederne nå prognoser over hvordan neste periodeser ut, og det har ført til en langt bedre oversiktfor hver enkelt. Det er nok en mentalitetsendringfra tidligere. Summen er at vi kan øve og trene merog stå best mulig rustet når det er behov for oss.Er dere fornøyde med de økonomiske rammebetingelsene?Forutsigbarheten og den solide økonomiske plattformenvi får med regjeringens langtidsplaner, er vi sværtglade for. Det å ha en klar føring og langsiktighet iog løse de oppgavene vi er satt til. Og så er vi selvsagtstolte over at samfunnet ser verdien i det vi gjør.Forsvaret hadde som mål å spare nesten 700 millionerkroner fra 2008–2012. Så langt i 2012 serdet ut til at dere skal overgå det kravet med solidmargin. Hvordan har dere greid det?Akkumulert har vi spart inn og overført til operativdrift et langt større beløp, noe vi har greid ved åprioritere beintøft. Interneffektiviseringen var pånesten 700 millioner kroner. I tillegg har vi overført252 millioner kroner fra reisevirksomhet til operativdrift, og vi har spart store beløp ved å reduserebygningsmassen. Dette arbeidet fortsetter vi med.Generelt er det viktig at vi i Forsvaret ikke byggermer infrastruktur rundt oss enn det vi har behovfor. Det skal være godt nok, men heller ikke mer.Forsvarets egenverdi ligger i å kunne løse kriserpå land, til vanns og i lufta. Vi skal ikke ha det mestmulig behagelig, men være mest mulig effektive.Effektiviseringen fortsetter, nå med mål om varigekutt på 640 millioner kroner innen 2016. Hvorkommer innsparingene nå?Vi må fortsette å forbedre oss internt. To prosent økteffektivitet er tross alt ikke veldig mye i forhold tilvanlige krav i næringslivet. Vi må rett og slett væreavanserte våpensystemer i simulator kan være etteksempel, et annet å effektivisere driften av bygningsmassen.Vi er blitt færre mennesker til å løseoppgavene, og det skaper større behov for automa-gjør fagmiljøene svært små enkelte steder. Det er enkrevende utfordring som vi hele tiden må balansere.Betyr dette at det er slutt på de tider da norskeavdelinger sto og brukte opp skudd i desember forå sikre at budsjettene ikke ble redusert året etter?rykte på oss for å drive «julehandel» for en del årtilbake, men det skyldtes at veldig mange av reg-periodisering og prognoser er det jo ikke slik lenger.Har vi grunn til å føle oss like trygge selv omForsvaret sparer penger som aldri før?Det har vi. Norge har et meget godt forsvar medforsvarethar vi i tillegg fått spesialiserte og høykompetenteavdelinger som kan trå til på kortestmulig tid når det måtte bli nødvendig. Det trengsi en verden som i sikkerhetspolitisk forstand harendret seg dramatisk.INFOFORSVARSSTABENE Holder til på Akershusfestning og har somhovedoppgave å støtteforsvarssjefen som øverstesjef i Forsvaret.E Det innebærer å planlegge,styre og følge oppstyrkeproduksjon, operasjonerog støttevirksomhet.E Forsvarsstaben har ogsåansvaret for følge oppplanverk og budsjett fraForsvarsdepartementetog ivareta det dagligearbeidsgiveransvaret forForsvarets personell.66 INNSATSFORSVARET 67

MEDALJEGUIDEUTMERKELSER FHele bilaget er en annonse for ForsvaretMEDALJENS BETYDNINGTEKST JONAS SVERRISSON RASCH FOTO TORGEIR HAUGAARDJEG VET HVA MEDALJENKOSTER, JEG HAR OPP-LEVD DET SELV.På Veterandagen 8. mai i år sto løytnantå ha «utvist rådsnarhet og mot ut over deteget liv ha bidratt til å forhindre tap av menneskeliv».tenandre soldater og to tolker i bakhold. Etter harderedekjøretøyet han befant seg i for å redde med-manndød – drept da kjøretøyet han satt i ble rammetav en veibombe.TILBAKE PÅ FESTNINGSPLASSEN I OSLO. – Det erhan reddet meg og andre. Det er klart at følelsene-han beskriver det å motta edel dåd som meget verdig.-Det er bare den som bærer medaljen på brystet somEn medalje er en synlig anerkjennelse av soldatenavdelingen får man i form av hederlig omtale.nelseom hva du selv gjorde. Verdien av det kanOgså for familien hans var en slik tydelig anerkjen-der jeg anerkjente hennes tålmodighet og tapper-medaljen samme kveld som han hadde fått overraktsin på festningsplassen.anerkjennelsen. Hun sluttet i jobben sin på dagenmin rehabilitering til vi sto på beina igjen beggejobben hun gjorde.TIL MIN KJÆREDenne medaljen ga Thomassin kjæreste, Caroline, forden tålmodigheten og tapperhetenhun utviste menshan var i Afghanistan.68 INNSATSFORSVARET 69

MEDALJEGUIDEUTMERKELSER FVisste du at … for første gang siden andre verdenskrig ble medaljen «Krigskorset med sverd» utdeltpost mortem til Norges krigshelt Trond André Bolle 21. januar 2011? Bolle fikk medaljen for sin innsatsunder hemmelige operasjoner i den sørafghanske provinsen Helmand i 2005.MERKETFOR LIVETForsvaret har en lang tradisjonfor å belønne sine sol-skal medaljene rettes motinnsats som reduserer fareninnsats utover det man kanforvente i krevende situasjoner.Her er et lite ut valg :FOTO ARNE FLAATEN, FORSVARETKRIGSKORSET MED SVERDInnstiftet 23. mai 1941.Endret 18. mai 1945. Endret 26. juni 2009.Krigskorset med sverd er den høyesteutmerkelsen som finnes i Norge. Medaljenkan tildeles norske og utenlandske militæreog sivile som under krig eller konflikt, på ensærlig fremragende måte, har utmerket segmed personlig tapperhet, eller ved ledelseav avdeling eller fartøy under kamp. Denneutmerkelsen mottas kun én gang.ST. OLAVSMEDALJEN MED EKEGRENInnstiftet 17. mars 1939.Som krigsdekorasjon 6. februar 1940, medlaubærgren 22. mars 1943.Endret i konglig resolusjon 10. desember2010.St. Olavsmedaljen med ekegren kan tildelesfor krigsinnsats og for innsats i væpnet konfliktsom Norge er eller blir engasjert i.KRIGSMEDALJENInnstiftet 23. mai 1941.Med tillegg kongelig resolusjon 14.november 1942, 21. september 1979 NOR-TRASHIP, 13. november 1981 Marinen, ogkongelig resolusjon 10. desember 2010.Krigsmedaljen kan tildeles for personlig innsatstil norske og utenlandske militære ellersivile som under krig eller væpnet konflikt påsærlig måte har utmerket seg ved tapperheteller ledelse.FORSVARETS MEDALJE FOR EDEL DÅDInnstiftet 1. mai 1982.Endret 2. juli 2006, 20. mai 2009og sist endret 27. oktober 2011.Tildeles militært og sivilt personell som harvist personlig rådsnarhet, dyktighet og mot,og under farefulle forhold har bidratt til å forhindretap av menneskeliv. Forsvarets medaljefor edel dåd tildeles av Kongen etter innstillingfra forsvarssjefen. Medaljen tildeles bare éngang til én og samme person.FORSVARETS HEDERSKORSInnstiftet 30. januar 2012.Hederskorset kan tildeles norsk ogutenlandsk militært personell i og utenforForsvaret, som i tjenestesammenheng harvist personlig dyktighet der vedkommendehar bidratt til utvikling av kvalitet, holdninger,ansvarsfølelse og avdelingsånd på flerenivåer, eller når vedkommende er beordreti spesielt krevende stillinger og hvor annenhøyere norsk dekorasjon ikke er aktuell.FORSVARSMEDALJEN MED LAURBÆRGRENFORSVARSMEDALJENFORSVARETS MEDALJE FOR SÅREDE I STRIDFORSVARETS MEDALJE FOR INT. OPERASJONERFORSVARETS INNSATSMEDALJEFORSVARETS INNSATSMEDALJE AFGHANISTANInnstiftet 1. mai 1982.Endret 25. oktober 2011.Forsvarsmedaljen med laurbærgren tildelessivilt og militært personell som i tjenestesammenhenghar vist personlig dyktighet hvor vedkommendehar bidratt til utvikling av kvalitet,holdninger, ansvarsfølelse og avdelingsånd påflere nivåer, og til personell spesielt beordret ispesielt krevende stillinger hvor annen høyerenorsk dekorasjon ikke er aktuell.Innstiftet 1. mai 1982.Endret 24. oktober 2011.Forsvarsmedaljen tildeles militært og siviltpersonell som har gjort tjeneste i til sammen25 år i Forsvaret. En sølvstjerne gis for hverfemårsperiode ved videre tjeneste. Inntiltre stjerner kan tildeles. Medaljen kan ogsåtildeles norske og utenlandske personer i ogutenfor Forsvarets organisasjon når de på enfortjenestefull måte har bistått Forsvaret.Innstiftet 1. Januar 2005.Endret 22. januar 2008.Forsvarets medalje for sårede i strid delesut til personell i Forsvaret som er blitt såreti kamphandlinger eller situasjoner somoppfattes som kamphandlinger som er forårsaketav en av partene i en konflikt. Medaljenkan også tildeles sivilt og utenlandsk personellunder militær kommando.Innstiftet 9. oktober 2000, endret 1. april 2011.Medaljen tildeles norsk personell som hartjenestegjort i Forsvaret og som har deltatt iinternasjonale operasjoner i minst seks månederfra 1947 til og med 2002. Fra 2003 tildelesden observatører og personell i enkeltståendestabsledd i utenlandstjeneste i minst tremåneder. Fra 1. april 2011 tildeles den militæreobservatører eller enkeltstående stabsleddetter minst 30 dager i operasjonsområdet.Brukes der Norge ikke stiller styrkebidrag.Innstiftet 1. januar 1993.Endret 1. januar 2012.Forsvarets innsatsmedalje tildeles norskog utenlandsk personell som har deltatt ifarefulle kamphandlinger besluttet av norskemyndigheter. Vedkommende må ha utmerketseg ved tapperhet og mot ut over detsom normalt kreves. Forsvarets innsatsmedaljekan også tildeles utenlandsk militærtpersonell.Innstiftet 1. januar 1993. Stanset 26. november2002 og gjenåpnet 20. mai 2009.Tildelt med rosett til norsk og utenlandsk,sivilt og militært personell som fra mai 2009har deltatt i farefulle og spesielle militæreoperasjoner i Afghanistan.70 INNSATSFORSVARET 71

MATERIELL MATERIELLHele bilaget er en annonse for ForsvaretLAND FVårt viktigste utstyr: Bakkestyrkenes viktigste ressurs er mennesket. Likevel er soldatene i Hærenog Heimevernet avhengige av gode transportmidler og våpenplattformer. Her er et utvalg.SJØ FVårt viktigste utstyr: Avanserte og moderne fartøyer er en forutsetning for at Sjøforsvaretskal kunne verne Norges ressurser og sikkerhet. Her er et utvalg. Se mer på forsvaret.no.STORMPANSERVOGN / CV 9030TYPE: stormpanservognSTØRRELSE: 25 tonnBEVÆPNING: 30 mm automatkanon, 7,62mm mitraljøse og røykutskytningsrørMANNSKAP: vognfører, vognkommandør,skytter og åtte soldater i stridsromHASTIGHET: 70 km/tCV9030 er Hærens mestavanserte beltegående kjøretøy.Stormpanservognen er en del av Hærensmekaniserte infanteri og benyttes avPanserbataljonen, Kampeskadronen ogTelemark bataljon. Opptil åtte soldaterkan lastes bak i stridsrommet. Samtligevogner skal de neste årene oppgraderes,og flere nye skal anskaffes.FREGATT / FRIDTJOF NANSEN-KLASSENLENGDE: 134 mBREDDE: 16,8 mDEPLASEMENT: 5290 tonnBESETNING: 120 +HASTIGHET: 26 knopFREGATTENE er utrustet for å bekjempetrusler i alle de maritime krigføringsområdene,i luften, på overflaten og undervann. Etter hvert vil fregattene også utstyresmed NH90-helikoptre. Fregatteneer svært fleksible med stort potensial ioperasjoner nasjonalt og internasjonalt.STRIDSVOGN / LEOPARD 2 A4NOTYPE: tung stridsvognSTØRRELSE: 55 tonnBEVÆPNING: 120 mm kanon, 2 x 7,62 mmmitraljøse, 8 x 8 røykutskytningsrørMANNSKAP: vognfører, vognkommandør,skytter, laderHASTIGHET: ca. 70 km/t fremover, 30 km/ti reversLEOPARD 2 A4NO er Hærens kraftigstestridsmiddel som kombinerermobilitet, beskyttelse og ildkraft i ettog samme kjøretøy. I Panserbataljonenog Kampeskadronen får soldater iførstegangstjeneste mulighet til å utdanneseg som vognfører, skytter og lader. ITelemark bataljon er alle operatørene påvognen profesjonelle soldater.KYSTKORVETT / SKJOLD-KLASSENLENGDE: 47,5 mBREDDE: 13,5 mDEPLASEMENT: 273 tonnBESETNING: 20 +HASTIGHET: 47 knop (transitt)maksimum 60 knopKORVETTENE er utrustet med modernesensorer og våpen for overflatekrigføring.De er spesielt godt egnet for operasjoner ikystfarvann. I fredstid bidrar Skjold-klassentil tilstedeværelse og suverenitetshevdelse ikystnære farvann under norsk jurisdiksjon.De svært mobile fartøyene er godt egnettil søk- og redningsoperasjoner og kan ytebistand til spesialstyrker i kystsonen.PANSERVOGN / M113TYPE: panservogn, ulike varianterSTØRRELSE: 12–15 tonnVÅPEN: 7,62 mm maskingevær, 12,7 mmmitraljøse, røykutskytningsrørMANNSKAP: vognfører, vognkommandør,varierende ut fra oppsettHASTIGHET: opptil 70 km/tM113 er et pansret personellkjøretøysom har vært brukt i Forsvaret i lang tid.Vognen dekker blant annet kapasitetersom pansret hjelpeplass-, transport-,ambulanse-, ildledelses-, stormingeniørogsambandskapasiteter. Vognene erblitt oppgraderte med gummibelter, øktpansring og ny motor.UNDERVANNSBÅT / ULA-KLASSENLENGDE: 59 mBREDDE/DYBDE: 5,4 m / 4,6 mDEPLASEMENT: 1040 tonn (overflate)1150 (neddykket)BESETNING: 21 +HASTIGHET: 10 knop (oppdykket),20 + knop (neddykket)ULA-KLASSEN gjør det mulig å operere ihele det maritime domenet, også undervann. Fartøyene kan operere skjult overlengre tidsperioder, er vanskelige åoppdage og har evnen til å binde oppstore fiendtlige ressurser. Det er en høyterskel for å iverksette sjøoperasjoner motnasjoner som har undervannsbåter i sittforsvar.BELTEVOGN / 206TYPE: beltevognSTØRRELSE: 6,5 til 7 tonnVÅPEN: 7,62 mm maskingevær, 12,7 mmmitraljøseMANNSKAP: vognfører, vognkommandør,varierende ut fra oppsettLASTEKAPASITET: 2,5 tonnHASTIGHET: 50 km/tBELTEVOGN 206 er et upansret kjøretøysom tar seg godt frem i terrenget. Vognenbestår av to deler som er koblet sammen.Vognen kommer i en rekke varianter fortransport av personell, samband, kommandoog ildstøtte.MINEFARTØY / OKSØY- OG ALTA-KLASSENLENGDE: 55,2 mBREDDE/HØYDE: 13,6 m / 21 mDEPLASEMENT: 375 tonnBESETNING: 32 +HASTIGHET: 22 knopMINEFARTØYENE har som oppgaveå holde nasjonale og internasjonalefarvann fri for miner. Sjøforsvaret harjevnlig et minefartøy i Nato sin ståendeminerydderstyrke. Fartøyene samarbeidertett med Mine dykker kommandoen ioperasjoner som inkluderer minedykking ogeksplosivrydding.ARTILLERI / ARCHERTYPE: selvdrevet artilleriSTØRRELSE: 30 tonnVÅPEN: 155 mm artillrigranat, 7–8 skuddi minuttet, RWS (fjernstyrt våpenstasjon)MANNSKAP: en vognfører, tre operatørerILDREKKEVIDDE: opptil 60 kmHASTIGHET: 70 km/tARCHER er Hærens nye artillerisystem.Det utvikles i samarbeid med det svenskeforsvaret og vil bli innført i løpet av fåår. Systemets unike og fremtidsrettedefunksjoner gir et effektivt og nøyaktigartillerisystem som raskt kan manøvrereseg i terrenget og gi kraftig ildstøtte.LOGISTIKKFARTØY / KNM VALKYRIENLENGDE: 68 mBREDDE: 14,5 mDEPLASEMENT: 3500 tonnBESETNING: 26 +HASTIGHET: 16 knopLOGISTIKKFARTØYET KNM Valkyrien erutrustet for å løse en rekke forskjelligeoppdrag innen etterforsyning, tekniskvedlikehold, slepeoperasjoner og øvrigassistanse til Sjøforsvarets kampfartøyer.KJØRETØY / IVECO LMVTYPE: lett pansret kjøretøyTOPPFART: 130 km/tBEVÆPNING: 7,62 mm maskingevær,12,7 mm mitraljøse eller RWS(fjernstyrt våpenstasjon)MANNSKAP: en vognfører, fire soldaterIVECO er et lettpansret militært kjøretøymed firehjulstrekk. Det ble bestilt avForsvaret i 2006 til bruk av norske styrkeri utlandet for å gi soldatene bedre beskyttelsemot ild fra håndvåpen, miner ogmindre eksplosiver. Kjøretøyet brukes iAfghanistan i dag.KYSTVAKTENS FARTØY / KV SVALBARDLENGDE: 103,7 mBREDDE: 19,1 mDEPLASEMENT: 6375 tonnBESETNING: 48 +HASTIGHET: 18 knopKV SVALBARD er Kystvaktens største fartøymed kraftig isforsterkning som gjør at denkan brukes som isbryter. Det er også grunnentil at KV Svalbard er Kystvaktens primærefartøy i de arktiske områdene. Svalbard hardieselelektrisk fremdrift og to ABB Azidpodazimuth-thrustere istedenfor akslinger og ror.Fartøyet har hangar og dekk for helikoptre.KJØRETØY / DINGO 2TYPE: pansret kjøretøyTOPPFART: ca 90 km/tBEVÆPNING: 7,62 mm maskingevær,12,7 mm mitraljøse eller RWS(fjernstyrt våpenstasjon)MANNSKAP: fem eller åtteDINGO 2 er et pansret hjulgående kjøretøytil bruk som oppklaringskjøretøy, kommandovogn,ambulanse og feltvogn. Ioktober 2010 bestilte Forsvaret 20Dingo 2 til bruk i Afghanistan for å få etkjøretøy med bedre pansring. Kjøretøyetbrukes i Afghanistan i dag.KYSTVAKTENS FARTØY / NORDKAPP-KLASSENLENGDE: 105 mBREDDE: 14,6 mDEPLASEMENT: 3300 tonnBESETNING: 60 +HASTIGHET: 21 knopKystvakten har totalt 14 fartøy.NORDKAPP-KLASSEN består av de tre fartøyeneKV Nordkapp, KV Senja og KV Andenes. De haralle vært brukt for å håndtere store fiskerikonflikter,tokt til Antarktis og den første krigeni Gulfen. Oppdateringer har gjort at de vil væreoperative til rundt 2020. Fartøyene er godtegnet for operasjoner i havområdene i nordmed både hangar og dekk for helikoptre.72 INNSATSFORSVARET 73

MATERIELL MATERIELLHele bilaget er en annonse for ForsvaretLUFT FVårt viktigste utstyr: Kontroll i luften er en forutsetning for å kontrollere bakken og sjøen. Luftforsvaretovervåker og sikrer norsk luftrom døgnet rundt, hver eneste dag. Se mer på forsvaret.no.LOGISTIKK FKAMPFLY / F-16TRANSPORTFLY / C-130J HERCULESPATRULJEFLY / P-3 ORIONELEKTRONISK KRIGFØRING / DA-20 JET FALCONHELIKOPTER / NH-90HELIKOPTER / BELL-412 SPREDNINGSHELIKOPTER / SEA KINGFUNKSJON: multirolle-kampflyVINGESPENN: 9,8 meterHASTIGHET: 2400 km/t mach 2,05SKYVEKRAFT: 27 000 poundHØYDE: over 50 000 fot (15 000 meter)REKKEVIDDE: over 3230 kmBEVÆPNING: en M-61A1 20 mm kanon med500 skudd, bomber, missiler, raketterFUNKSJON: taktisk transportflyVINGESPENN: 40,4 meterMARSJHASTIGHET: 650 km/tSKYVEKRAFT: 4 X 4600 SHPLASTEKAPASITET: 21,6 tonnREKKEVIDDE UTEN LAST: 6850 kmREKKEVIDDE MED LAST: 4400 kmMARSJHØYDE: 8230 meterFUNKSJON: maritimt patruljeflyVINGESPENN: 30,4 meterMAKSHASTIGHET: 750 km/tSKYVEKRAFT: 4 X 4600 SHPREKKEVIDDE: ca. 8000 kmBEVÆPNING: torpedoer, MK 82 bomberFUNKSJON: elektronisk krigføring,kalibrering av navigasjons- og innflyvningssystemer,VIP-transportVINGESPENN: 16,3 meterMARSJHASTIGHET: 650 km/tSKYVEKRAFT: 2 X 4750 poundMAKSIMAL FLYHØYDE: 42 000 fotBESETNING: maksimalt seks personerFUNKSJON: helikopter til støtte for blantannet Kystvakten og fregattvåpenetROTOR: firebladet i komposittMAKSIMAL HASTIGHET: 300 km/tKAPASITET: 16 passasjererHESTEKREFTER: 2900FLYTID: 4 + timerFUNKSJON: tomotors multirolle-helikopterHOVEDROTOR: fireblads i glassfiberLENGDE INKLUDERT ROTOR: 17,11 meterHASTIGHET: marsj 120 knop, maks 140 knopMAKSIMAL FLYHØYDE: 20 000 fot(ca. 6100 meter)BESETNING: en flyger, en systemoperatørFUNKSJON: helikopter for søk og redningHOVEDROTOR: femblads i komposittMAKSIMAL HASTIGHET: 130 knopUNDERHENGENDE LASTEKAPASITET: 2725 kgKAPASITET: 18 passasjerer eller 6 bårerBESETNING: to piloter, maskinist,systemoperatør, redningsmann, anestesilegeF-16 er et kompakt multirolle-kampfly.Det er svært manøvrerbart og har bevistsine kvaliteter både i luft-til-bakkerollenog i luft-til-luft-rollen. Til enhver tid står toF-16 i Norge med 15 minutters Nato-beredskap.Det planlegges med at kampflyetF-35 skal overta for F-16 rundt 2020.C-130J HERCULES er et allsidig taktisktransportfly. Oppgavene omfatter i hovedsaktransport av personell og materiell forForsvaret. Flyene gir også taktisk transport- oglogistikkstøtte til norske spesialstyrker, også ianti-terrorberedskap. Flyet er i stand til å støttesivile instanser ved behov. Et Hercules-fly er nåstasjonert i Afghanistan til transportstøtte forNato-styrkene i landet.P-3C Orion er et langtrekkende maritimtpatruljefly som kan utstyres med blantannet torpedoer. Orions primære roller ikrise eller krig er anti-ubåtkrigføring oganti-overflatekrigføring. I fredstid brukesflymaskinen hovedsakelig til overvåking ogsuverenitetshevdelse av norske farvann.JET FALCON DA-20s hovedoppgave er kalibreringav navigasjons- og innflygningssystemer,datainnsamling fra og lokalisering avradarsystemer og trene nasjonale og alliertestyrker innenfor elektronisk krigføring. Itillegg kommer VIP-transport av kongefamilien,forsvarsministeren og forsvarssjefen.NH-90-helikoptret gir både fregattene ogKystvakten økt operativ kapasitet sammliknetmed dagens Lynx-helikoptre. Helikoptretkan dekke et større område på korteretid, med langt bedre utstyr til å identifiserefartøyer. Når norske fregatter får NH-90 ombord, vil Forsvaret få betydelig økt slagkrafttil å bekjempe ubåter.BELL-412 HP-helikoptret er et tomotors flerbrukshelikoptersom i Norge først og fremstbrukes til å støtte Hæren med transport avpersonell og materiell. Helikoptrene brukesogså som ambulanse, til søk og redning,skogbrannslokking, overvåking og rekognosering.Som ambulansehelikopter i Afghanistande siste årene, er Bell-maskinen blitt brukt tilå redde liv.SEA KING-helikopteret er godt utstyrt somredningshelikopter. Flymaskinen har langrekkevidde, to radarer og er utstyrt medradioer og radiopeileutstyr for alle frekvenser.I et søk brukes også søkelys, varmesøkendekamera og nattbriller. Sea King har sekspar menneskeøyne om bord – det besteverktøyet for å finne mennesker i nød.EKSTREM MATERIALISMEDe råder over 16 milliarder og har 3000 ansatte. Det er også de som sørger for at de norskesoldatene til enhver tid har utstyret de trenger. Likevel har du antakelig ikke hørt om dem.TEKST INGUNN SOLLIForsvarets logistikkorganisasjon har ansvaretog avhending. Det er også de som lagrer materielletog får det frem til «kunden».-FLYTTER HJEM.-godt etter mange år i ledelsen i norske banker.ansvar. Vi skal forvalte verdiene riktig slik bankeneskal ta vare på kundenes penger. Det betyr at vi måha hundre prosent kontroll på alt materiell. Forsvaretslogistikkorganisasjon har for eksempel ansvaretfor at materiellet de norske styrkene har hatt tilHver eneste skrutrekker er registrert og loggført.UTVIKLER FREMTIDENS UTSTYR. Logistikkorganisasjonenskal også sørge for innkjøp av materiell.retslogistikkorganisasjon som er bestiller.– Fregattprosjektet er et godt eksempel – herleverte logistikkorganisasjonen på kortere tid ogfor 3600 underleverandører. Da gjelder det å holdetunga rett i munnen.som står for tur.– Dette er en av de viktigste våpenbærerne forstormpanservogner står på hylla klare til å kjøpes. Oftehandler innkjøp av nytt materiell like mye om at For--– Det å jobbe i logistikkorganisasjonen kreverkreativitet så vel som faglig dyktighet. Her jobbervi helt i front med å utvikle fremtidens aller mestForsvarets logistikkorganisasjon i løpet av de nestehenviser til «Ledige stillinger»-sidene på Forsvaret.no for mer informasjon.LANG LEVETID.vedlikehold skal sørge for lengst mulig levetid påFOTO: ADRIAN LOMABARDO, FORSVARETINFOFORSVARETSLOGISTIKKORGANISASJONE En kompetansebedriftmed ansvar for innkjøp,drift, vedlikehold og avhendigav Forsvarets materiell.E Avdelingen har ogsåansvaret for forsyningstjenesteni Forsvaret, itillegg kommer transportav personell og gods ogteknologisk rådgiving.E Forsvarets logistikkorganisasjonhar om lag3000 ansatte – blant annetingeniører, fagarbeidere,økonomer og jurister.E Om lag tre firedeler av deansatte er sivile, resten ermilitære.STYRER LOGISTIKKENPetter Jansen leder Forsvaretslogistikkorganisasjon.FOTO: CHRISTOFFER GJERDEM OLSEN, FORSVARET74 INNSATSFORSVARET 75

Hele bilaget er en annonse for ForsvaretFoto: Torgeir HaugaardEN JOBB ER IKKE BARE ET STED MAN SKAL VÆRE,DET ER ET STED MAN SKAL VOKSEJobb med noe som er viktig for deg på et sted som erviktig for oss alle.Forsvaret er ikke bare til for å verne om det vi har, men ogsåom det vi er. Et sterkt forsvar er summen av de verdiene,holdningene og prinsippene som finnes i hver enkelt avoss. Da er det ikke bare militært utstyr i toppklasse somgjelder, men også menneskers kompetanse og erfaringer.Hver dag jobber 17 000 mennesker for å gjøre Forsvaretbest mulig. 5000 av dem har sivile stillinger. Vi tilbyrattraktive jobber for blant andre ingeniører, økonomer,samfunnsvitere, jurister og IKT-personell.Vi har dessuten tro på at læring er noe som varer livet ut,og bruker derfor store ressurser på etterutdanning ogvidereutvikling. Gjennom Forsvaret har du også mulighettil å jobbe over hele Norge og i store deler av verden.Les mer om karrieremuligheter og ledige stillinger påforsvaret.no.For alt vi har. Og alt vi er.