og utmark i Troms

1. InnledningI forbindelse med ”Nasjonal registrering av verdifullekulturlandskap” ble det utført en god del feltarbeidi Troms på 1990-tallet. Mens nabofylket Finnmarkble håndtert av én arbeidsgruppe (se Alm 1994, Almet al. 1994a, 1994b, 1994c), har en rekke personervært involvert i arbeidet i Troms. May-Britt EriksenNorberg utførte botaniske undersøkelser på en rekkelokaliteter i årene 1992-1994; 22 av disse er beskrevethos Norberg (1995). Jenny Mikalsen besøkte 60lokaliteter med vid spredning over fylket i 1992. Rapportenfor disse undersøkelsene (Mikalsen & Often1993) inneholder i tillegg mer utfyllende botaniskebeskrivelser av 11 lokaliter, basert på registreringerutført av Anders Often. Torbjørn Alm, Kari AnneBråthen og Vibekke Vange besøkte drygt 40 lokaliteteri 1995, med hovedvekten på den sørvestlige delen avfylket (særlig Kvæfjord og Skånland) og Nord-Troms(Lyngen, Nordreisa og Kvænangen). I denne rapporten(Bråthen et al. 1996) er det også med korte beskrivelserav en rekke lokaliteter i Karlsøy og Skjervøy,basert på tidligere botaniske undersøkelser ved ArveElvebakk, Jan-Thomas Schwenke m.fl.En ulempe ved at registreringene i Troms ble spredtpå mange personer, er at det ikke finnes noen enhetligsammenfatning av resultatene, i rapportformeller på annet vis. De er i stedet spredt på en rekkemer eller mindre omfangsrike enkeltbidrag, medvekslende fremstillingsform og ulik vektlegging avbotaniske og kulturhistoriske aspekter. Dette gjørdet er vanskelig å få noe godt overblikk.I etterkant av kulturlandskapsundersøkelsene i Nord-Norge ble det laget et eget Ottar-hefte om kulturlandskap.I dette har Norberg (1996a) en kortfattet,populær fremstilling av resultatene fra Troms. Noenfå, utvalgte lokaliteter er beskrevet: Borkenes ogVoktor i Kvæfjord (Norberg & Svensson 1996), Blåfjelli Skånland (Norberg & Granmo 1996), Sørrollnesi Ibestad (Jensen 1996), Finnesletta i Gratangen(Norberg & Often 1996), Stangnes i Tranøy (Norberg1996b), Leikvik og Årberg i Torsken (Norberg1996c), Iselvdalen i Målselv (Norberg 1996d), ogVågen i Kvænangen (Bråthen & Alm 1996).Noen mindre områder er undersøkt siden den tid. Detgjelder bl.a. Skipsfjorden på Vanna i Karlsøy (Vange& Alm 2001), og Brensholmen-Sommarøy-områdetpå yttersiden av Kvaløya i Tromsø (Vange 2001).2. Feltarbeid i 2008-2009Til tross for at et stort antall lokaliteter ble besøkt ogbeskrevet på 1990-tallet, har undersøkelsene klarehull og svakheter. De har f.eks. ikke med Karlsøya,som etter vår syn har et av de mest verdifulle kulturlandskapenei fylket.De supplerende undersøkelsene vi har utført i 2008-2009 bygger minst like mye på vårt eget kjennskaptil fylket som på tidligere undersøkelser. I praksishar vi lagt hovedvekten på de områdene vi haddeminst kjennskap til, og for en stor del styrt unnaområder og lokaliteter vi besøkte i forbindelse medregistreringene på 1990-tallet (f.eks. i Kvæfjord,Skånland og Kvænangen).Vi har følgelig ikke gjort noe forsøk på å dekke helefylket. Hovedtyngden av arbeidet er lagt på Senjaog tilgrensende fjordstrøk på fastlandet sørover tilIbestad, deler av Karlsøy, og østlige deler av Nord-Troms fra Ullsfjorden i Tromsø nordover til og medNordreisa. Det finnes fortsatt mange veiløse ogavsides lokaliteter på ytterkysten som kan væreverdt et besøk.Beskrivelser av 23 lokaliteter i Troms er lagt inn iDNs Naturbase. Denne rapporten inneholder korteomtaler av noen flere lokaliteter, dels basert påeldre undersøkelser.3. FloraTroms er trolig det best kartlagte av de nordnorskefylkene med hensyn på karplanteflora. Benum (1958)laget en detaljrik og fortsatt meget verdifull lokalflora.Supplementet hos Engelskjøn & Skifte (1995)gir en stikkordspreget oversikt over nyere funn.Noen generelle trekk ved floraen i Troms kan væreverdt å påpeke her:(1) En rekke karplantearter har sine nordligste kjenteforekomster i Troms. Det gjelder også en del artersom er knyttet til tradisjonelle kulturlandskap. Samtidigtynner innslaget av sørlige, noe varmekrevende9