Desember 2006 - Haugesund Kirke - Den norske kirke

PortrettetHus, båt og kirkerHesseberg sine hus kjenner mange. Men visste du atarkitekt Lodvar P. Hesseberg også er skipsbygningsingeniørog skipsarkitekt? Selv har han tre båter, seilbåten Virru 2,plattgatteren Stjernen, og en strandebarmer robåt.Av Tom LandåsMed tre ”skip” må vi nesten regne Hesseberg for en skipsreder. IFrognerkilen i Oslo hadde han sin første båt, ”Mignon”, liggende.– Det kostet 20 kroner for sesongen, men det var før da det ikke var såmange båter som nå, presiserer Hesseberg. Seilbåten har det treffendeøstlandsnavnet ”Virru”, altså ” virru værra med?” eller ”Virru gå”.Motorbåten ”smugler” brukes kun til lovlige oppdrag og robåten i Kvalsviktil fisking. –Jeg har bare trebåter!Når luften er klar-Med forbehold om at jeg kommer på nye ideer i tidlige morgentimer når”luften er klar”, sa Hesseberg til en av sine kunder forleden da tegningerble levert.De siste 20 år, etter skipsbyggingskrisen, har han brukt kreativiteten til åtegne hus og interiører.-Jeg har hatt stor interesse for det ”stedriktige”, det jeg kaller byggedialekt,og som varierer fra landsdel til landsdel. Det er i grunnen litt merkelig: I deårene jeg særlig tegnet på skip var det hus og arkitektur som var min størstefritidsinteresse, med studier innen arkitektur og stilhistorie. Når jeg tegnerpå hus er det skipslitteratur som fyller bokhyllen, forteller Hesseberg.”Hesseberg-hus”Men det hadde ikke blitt noen ”Hesseberghus” om ikke hans far helsthadde ønsket at han skulle utdanne seg innen husbransjen. -Som gutt vardet sjø og skip som lokket. Og tidlig begynte jeg på verkstedspraksis påAker Mek. Verksted.-Da jeg begynte på utdannelsen i Sverige, i skipsteknikk, spesielt medtanke på skipsinnredning, hjalp far meg økonomisk, men uten betingelser.Men jeg forsto likevel at jeg hadde gledet ham om jeg hadde studert innenbygging. Jeg tok derfor med også de fagene som hadde med husbyggingå gjøre. Som rektor sa: ”En något ovanlig kombination”, fortellerHesseberg.-Jeg legger vekt på at husene kan få ro og harmoni, og gjerne litt ”smil” overutformingen og at interiøret fungerer for alle aldre og familiesituasjoner.Men noen ”spennende” arkitekt er jeg nok ikke. Tør ikke eksperimenteremed andres penger. Å basere tegningen på klassiske idealer og ”gylnesnitt” er ikke fremmed for meg, sier Hesseberg.-Men det skulle virkelig ha gledet meg om far hadde fått oppleve at det i enby langt borte fra hjemmet vårt i Borgund ved Ålesund oppsto noe som blebenevnt ”Hesseberghus”, da hadde han nok smilt umerkelig.Skip og kirkerGjennom årene har det blitt mange hus og mange skip. Med ansettelserpå Gøtaverken, Stord Verft og på Aker, startet han karrieren med å tegneinventar til skip. Blant dem kjente skip som Braemer og Blenheim.Hesseberg kaller dette for ”Gylne år” og fikk jobbe sammen med arkitektArneberg. –En arkitekt som har vært et ideal for meg.Hesseberg jobbet blant annet for Fred Olsen sitt rederi. – Han var somung reder en ”myk” mann med stor interesse for kunst i skipene, sierHesseberg.Senere kom Hesseberg til Haugesund for å tegne interiør til skip.-Jeg har vært med på å tegne 100 skipsinnredninger og overbygg, og hvormange hus vet jeg ikke, sier Hesseberg.Noen av de mest fornemme oppdragene han har hatt, er i forbindelsemed restaurering og bygging av kirke- og forsamlingshus i Haugesund ogdistriktet. – Jeg har hatt med nesten alle byens kristelige forsamlingshus ågjøre, noen som nybygg.-Det har gitt rike stunder og opplevelser, men også skuffelser. Menighetsrådhar av og til større myndighet på praktiske ting enn deres innsikt skulletilsi, men det er en annen historie, forteller en engasjert Hesseberg.Barn, farger og legoklosser-Farger ”nærer sinnet”, mener Hesseberg og lurer på hvorfor folk har fåttslik fargeskrekk.– Alt skal være hvitt!På den annen side er han spørrende til at legoklossene har slike grellefarger. – Hvorfor skal barna få de grelle fargene, spør han, og mener at detikke finnes noen spesielle farger for barn i naturen.Han snakker om fargemoter som en sirkel som går rundt. Om pastellfargerfra 60 - tallet som først blir mettet med mer farge, til det blir brunt, for så åbli lysere igjen og kanskje hvitt.Julekort i takknemlighetHvert år tegner Hesseberg en frihåndsskisseav en eller annen kirke som firmajulekort.-Litt ubevisst er nok også dettegjort i takknemlighet for at jeghar fått beholde arbeidsevneog arbeidsglede så langtoppe i pensjonsalderen,sier Hesseberg.

ForeningslivSkaffer kopper og karAv Tom LandåsAllerede før Udland kirke sto ferdig, var Udlandringen i gang med å skaffe penger ogengasjement i god kirkeringstradisjon. Nå har det blitt både kirke, rullegardiner, kopperog kar med mer.Det siste som er skaffet til veie er kaffeservise til 100 mann.-Vi har fått hjelp av Kirkering 1, som ledes av Adda Vestvik, til dette innkjøpet, forteller lederi Udlandringen, Randi Sandvik. Disse to gjenværende kirkeringene i Skåre menighet støtterhverandre og betyr mye for kirken og menigheten.Udlandringen stryker konfirmantkapper og gir penger på møtene sine. De har basar påAdventsuka og har dugnad på Udland kirke med jevne mellomrom. Slik blir det penger av.Sparte penger, er tjente penger. Tjente penger blir det både rullegardiner og annet utstyri kirken av.-Vi har hatt vårt eget misjonsprosjekt også, sier Randi, og forteller om kirkebenken de har kjøpt seg i Afrika. –Vi samlet inn penger til en benk imilleniumskirken i Ngaoundere i Kamerun.De har snakket litt om å reise ned for å prøve den. Ideen handler om at de selv får lov til å ha en flott kirke, da må de også kunne hjelpe andre med å fådet fint.Udlandringen har vært til inspirasjon for både byggingen og utviklingen av Udland kirke. Nå blir de inspirert av hva de ser. –Det er gledelig å se all denaktivitet som er i kirken vår. Vi sitter på møtene våre og koser oss over alle unge som er i kirken, sier Randi Sandvik.Kafé for de over 18-Det skjer ikke så mye for ungdom somer ferdig med speideren og ten-sing,tenkte Øystein Susort, og gikk i gangmed å forsøke ungdomskafé for deover 18 år på KM-kaféen. Fra før av erKM-kaféen i bruk for både Keystone,internasjonalt jentetreff og åpen kaféfor tenåringer fredag ettermiddag.Av Tom Landås-Kjernealderen for oss vil være de frato-treogtjueår, sier Susort, og tenker at dette skal være et sted for ungemennesker mellom 18 og 30 år.PrøveprosjektKaféen er et forsøk fram til nyttår i første omgang.-Det går litt opp og ned med fremmøtet. Vi må se hvor mange somkommer fremover, sier tyske Annekathrine Wiehej som er frivilligmedarbeider på KM huset. Hun er med på å drive denne kaféen og flereaktiviteter på KM-kaféen.-Hensikten er å skape et alkoholfritt tilbud til ungdom fra heleHaugalandet. Det er åpent for alle, og ikke bare for de som er med iKFUK/M, sier Susort, og understreker at organisasjonstilknytning ogkirketilknytning ikke er viktig. Men at ungdom kan ha en møteplass.-Jeg vil snakke med dem som driver kafeen på Totalen og andre lignendesteder for å se om vi kan gjøre noe sammen, sier Susort om hvordanhan tenker videre. For han vet at det finnes flere lignende tilbud somhan mener må kunne samarbeide. Organisatorisk blir de en del av KMforeningen,men står ellers veldig fritt til hvordan de vil drive kaféen.Aktiv kaféDet er lov til å komme kun for å kjøpe en kopp kaffe. Men bli ikkeoverrasket om du blir invitert til å leke.-Klokken ti om kvelden har vi første rundemed quis, neste er klokken elleve, fortellerSusort. Og det handler om lagkonkurranse.–For da kommer folk gjerne igjen nestegang, tenker han. Vinnerne får premier!Ved midnatt er det ”Highlights”. –Deter andakten, forklarer AnnekathrineWiehej, som altså håper at evalueringenved årsskiftet fører til en fortsettelse forkaféen.Stadig riktspeiderliv i RossabøJentespeiderarbeidet i Rossabøstartet opp i 1964 og guttenefulgte året etter. Før kirken stodferdig i 1972, førte speiderne ennokså omflakkende tilværelse medmøter bl.a. på prestekontoret påSelbu, Speidernes hus, RossabøBedehus og Håvåsen skole.Lokalene i kirken er fremdelesflittig i bruk hver eneste uke.Områdene rundt er også velegnettil aktiviteter med akebakke,lekepark, småskog og kratt, stier og gangveier.Speiderarbeidet er populært og i stadig vekst. Her er tilbud til alle alderstrinnfra de yngste og oppover så lenge en ønsker. En nokså ny aktivitet erfamiliespeidingen hvor tilbudet er rettet mot hele familien. Voksne og barnskal ”lære, leke og lage” sammen. Rammen rundt hele speiderarbeideter felleskap, friluftsliv oget møte med Gud gjennomaktiviteter ute og inne.Sist sommer var Rossabøspeiderneog ledernesamlet til landsleir på Rørossammen med 6400 andrespeidere. En flott opplevelsei sommervarme og felleskap!Ellers har det vært storaktivitet i høst med Jota/Joti,radio- og internett-jamboree,kretshaik på Steinsfjellet,overnattingsturer tilVigdarheim, Longåsdalen og turer i skog og mark. Familiespeidere, ulverog meiser har boltret seg i mer nære omgivelser: Djupadalen, Kringsjå,Vibrandsøy, Bukkøy, Fosen, Aksnes for å nevne noen. Det viktigste er ikke åreise langt, men å ha gode opplevelser sammen!Speiderne er aktive medspillere på flere gudstjenester og arrangementgjennom året. De har også ansvar for dørvakttjenesten hver søndag ogkirkekaffen enkelte søndager.Det er mange speidere i Rossabø, men det er alltid plass til nye. Ta kontaktmed menighetskontoret for mer info!Av speiderleder Oddveig Bergsager

BydelssideVisitasforedrag - Vår Frelsers menighet 2006Kirken i sentrum utfordres-Jeg ser at Vår Frelsers menighet har et rikt og godt arbeid, samtidig som menigheten haren utfordring i å være en tydelig bymenighet, sa biskop Ernst Baasland under visitasen ioktober. Han kom med en rekke utfordringer til sentrumsmenigheten i Haugesund.Blant annet med tanke på den nye bydelen Skåredalen.-Ved byggingen av Udland kirke, fikk de indre og nordvestre bydeler enhelt ny betjening. Spørsmålet er om ikke Skåredalen vil bli kjernen i en nyindre, sørvestre bydel.Han er opptatt av Skåredalen med sine 1427 personer tilhørende VårFrelsers menighet. -Det vil bli en stor utfordring ettersom byggeaktivitetener stor og det forventes at antallet innbyggere i området økes til 4000 iløpet av 5-6 år, sier biskopen og ber Vår Frelsers menighet forberede segpå en slik utfordring.I Skåredalen er det satt av tomt til ny kirke.Prosten og biskopen-Jeg ser to mulige veier, sierbiskopen:1. Et nytt kirkebygg settes inn i de kommunalelangtidsplaner, og en tar en skrittvis utbyggingfor å få realisert en ny kirke samtidig med denstore utbyggingen av dette området.2. Kan det tenkes at kirken bygges som enaula som skolen kan benytte på dagtid, ogsom også ellers er åpen for lokalsamfunnetsbehov?-Jeg ser frem til å innvie en ny kirke iSkåredalen om forhåpentligvis ikke alt formange år. Dette bør bli en annerledes kirke.Byen og kulturen-Haugesund fremstår imidlertid i enda større grad som regionshovedstadpå kulturlivets område. Haugesund er en by for store arrangement. Siden1973 har Haugesund vært vert for Filmfestivalen, en av de to viktigste iSkandinavia. En annen festival, Sildajazzen, har bredere appell og måbetegnes som en folkefest. De to festivalene setter sitt preg på byen iaugust, men byen arrangerer også andre festivaler og er vert for en rekkelandsmøter. Blant de andre festivalene må Barn er Bra!-festivalen ogEldredagene blei nevnt, der en ser kirkens positive medvirkning i byenskulturliv.Men også den vanskelige ”kulturen”. Biskopen utfordrer menigheten ikamp for rusmisbrukere og mot rusbruk.-Byen står overfor en rekke utfordringer. Rusmisbruk er også en del avvirkelighetsbildet. Overdosedødsfall og selvmord berører for mangefamilier. Rusmiljøet i Haugesund er tungt. Det er en felles utfordringEt øy(e)blikk fra utsiraå nå uorganisertungdom medforebyggende tiltak.Kirkens Bymisjon,Frelsesarmeen,Håpets dør og andregjør her et viktig oggodt arbeid.Den eldste og den yngstepå UtsiraBegge heter Karoline. Den ene er født i 1909, den andre i 2006.Karoline Kvalvik er født og oppvokst på Utsira og har bodd her hele sitt liv.Hun er en blid gammel dame som sier hun har det godt på sykehjemmet.Søndag 19.november ble lille Karoline døpt i Utsira kirke. Hun er datter til Karen MarieStokka og Egil Arne Skare, og har en søster som heter Johanne. Fra menigheten fårdåpsbarna et bilde med motiv av døpefonten i kirken. Teksten under dette bildet er enlinje fra Utsirasangen. Bildet er malt av Marit Eide Klovning i 2004.Frivillige medarbeidereBiskopen mener at svært mye av den kristelige virksomheten i soknet eravhengig av frivillige medarbeidere. Han skryter av Vår Frelsers menigheti så måte, men ber menigheten fortsette det gode arbeidet.-Det må nemlig alltid være en prioritert oppgave for kristen virksomhet åkalle til og legge til rette for at mennesker med ulik utrustning, alder ogforutsetninger kan ha en meningsfull tjeneste i Guds rike. Det er viktigereå arbeide med rekruttering og dyktiggjøring av frivillige medarbeidereenn å gjøre seg avhengig av at kirkelig ansatte skal ta ansvar for alleoppgavene. Spesielt må en få frem unge ledere.VisjonerBiskop Baasland kommenterte også menighetens arbeid med visjoner,som de er i gang med. Han har sitt innspill til dette:-I dette arbeidet vil jeg oppmuntre på det sterkeste til å videreutviklevisjonen om Vår Frelsers kirke som en sentrumskirke. Hvordan være enprofilert sentrumsmenighet?-I arbeidet både i menighetshuset og i kirken foregår allerede mye uniktbra menighetsarbeid. Likevel ser jeg på Vår Frelsers menighet som endabare en halvslipt diamant. Fortsett arbeidet med å foredle og med stolthetfinslipe Vår Frelsers kirke som Haugesund by’s sentrumskirke, sierbiskopen, og ser også organisasjonene som viktige samarbeidspartnere.-Kan man samarbeide mer med misjonsorganisasjonene og KM-huset?Kan ungdom få ansvar i gudstjenesten? Kan flereha forsangertjeneste? Kan en systematiskhjelpe folk til å få “gode påskudd” til å gå tilgudstjeneste, for at enda flere skal bli gladi gudstjenesten, sier Biskop Ernst Baaslandi en lang visitasrapport som i sin helhet kanleses hos www.haugesund.kirken.no.Av Torill Nilsen

BydelssideHar dere juleboken?Av Tom Landås-Hvilken av de..?, spør Solfrid Myhre Haugberg i Norli bokhandel i Haraldsgata, oggrubler litt. Nei, jeg tenkte nå på den egentlige julefortellingsboken, sa jeg..-Tenker du på Bibelen? Å, ja. Jeg tenkte først på Jostein Gaarder´s”Julemysteriet”, sier Solfrid. – Den er forresten litt mer ”spiselig” for folkflest, sier hun med tanke på at den er mer tilgjengelig og skrevet i en formfolk kanskje lettere forstår.Sammen med kollega og ektefelle, Steinar Haugberg, har hun pyntetbutikken til jul som andre i samme gate. –Oj, der brast noen illusjoner, sierSolfrid og ler i det plastikkjuletreet deler seg i to rett foran en kunde på tre,fire år. –Ja, sa barnet. –Her ser du Norli julestjerne og julepynt, sier hun, ogviser meg den siden av juletreet som er ferdig pyntet. –Vi skal ha en enkelog stilren julepynt.-Selv om vi er i en kjede med felles mal for utstillingene kan vi gjøre vårpersonlige vri, sier Solfrid.Og nettopp det er viktig for bokhandlerne Solfrid og Steinar. Som kjentfor mange tok de over den kjente Lothe bokhandel som lå litt lengre nedi gaten. De forklarer fordelene med å være med i kjede samtidig som atmulighetene til å drive bokhandel med personlig vri er tilstede.-Vi ønsker å være både kulturformidler og bokhandel. Lokalene gjør dettemulig, sier Solfrid, ogviser meg plassen hvordet for eksempel nyligvar samling for læreresom ble introdusertfor ”konkretiseringsmateriell”som dekunne gjøre seg nytteav i lærerjobben sin.-For meg og Steinarer det mye idealismeå selge bøker og åvære kulturformidlerei Haugesund, sier hun,og forteller om blantannet forfatterbesøkunder Kulturnatt.Med andre ord:det er nok ikkehvilken somhelst butikk duhadde fått dissetil å drive.Men butikk erbutikk, tross alt. Detskal gå rundt.-Jeg tenker ikke alltid påpenger når jeg skal selge enbok. Om ikke formålet passerfor kunden kan jeg godt anbefale enbilligere bok. Spør de meg om hva jeg synes om boken, får de et ærligsvar, sier Solfrid.Som nevnt har de altså ”Norli-juletre”. Men hva med nissen?-Vi har ikke noen ”Norli-nisse”. Men vi oppfordrer alle til å være Norlinisserselv, sier Solfrid. For hun anbefaler bøker på det varmeste.Spesielle bøker til jul sånn som krim til påske?-Ingen spesielle sjangere. Men lokale bøker selger. Bøker med lokale bilderog av lokale folk, forteller Solfrid, og ber Steinar om hjelp til å finne framkokeboken ”Himla godt” og bildeboken ”Haugalandet”.Som ledere av Norli bokhandel er det viktig for bokhandlerne å formidlebøker av alle slag. Også julebøker av alle slag. Men Solfrid Myhre Haugbergtyr til den ”egentlige” juleboken for å finne julehistorien.-Jeg ble opplært til å si ”at Jesus ble født”, og ikke pakkene, som svar på hvajeg gledet meg mest over i julen, forteller hun og ler. –Julebudskapet betyrmye for meg, sier hun, og vil aller helst få med seg en julegudstjeneste ijulen.Dåpsopplæringsprisentil Barn er Bra!Under fem lysekroner i Gamle Logen i Oslo ble Barn er Bra!- festivalen tildelt IKOsdåpsopplæringspris for 2006. På vegne av IKO var det kirkerådets leder, Nils Tore Andersen,som delte ut prisen som besto av hederlig omtale, kunstverk og 10.000 kroner.Men mest av alt aksept og hederlig omtale.Bjørnar Utne Reitan (12), Hanna FriisHausken (10), Inger-Mette BrommelandAusteid og Tom Landås mottok prisen påvegne av Barn er Bra!-festivalen.-Tusen takk, sa Bjørnar til de 300 i salen, ogføyde til: -Nå skulle alle barn i Haugesundvært her og opplevd dette.Etter åpning av konvolutten ogoverrekkelsen, hadde Barn er Bra!-delegasjonen en presentasjon vedde fire mottakerne. Gjennom bilder,ord og film fikk seminardeltakerne påtrosopplæringskonferansen et innblikk ifestivalen.Juryen sa i sin begrunnelse at:-Prisvinneren viser oppfinnsomhet og evnetil å finne arbeidsformer som engasjerer oginkluderer. Arbeidet er eksempler på tiltaksom tar barn på alvor, at gudsforholdetomfatter alle sider ved menneskelivet.Kirkerådets leder var spesielt glad for at detnettopp var barn som tok imot prisen.Siden prisutdelingen fant sted på entrosopplæringskonferanse som samletdeltakere fra hele landet, ble det ogsådrøftinger med delegater om å kunne gjøretilsvarende festivaler andre steder.

TemasideJULEBUDSKAP- gledesbudskapsom utfordrerOm få dager er det jul. Ungene har hatt nedtelling lenge. Også vi voksneopplever at adventstiden har en annen farge enn dagene ellers i året. Noengleder seg, andre kjenner klumpen i magen. Alle har vi tanker om julen ogjulens budskap.Mange opplever også at jobben skifter karakter når det nærmer seg jul. Folk ogKirke har spurt tre av disse om det er en opplevelse eller en tekst som på en spesiell måte betyr noe for dem i juletiden. Ingen av dem står på prekestolenjulaften, men julen setter sitt preg på arbeidsdagen deres likevel.– Når far min leser juleevangeliet på julaften,da er det julBirger Nordbø Torsvik er ansatt i trosopplæringsprosjektet i Skåre menighet.Gjennom Adventsuka, juleutstilling og julekrybber er han med på å synliggjørejulens budskap fra tidlig i desember. Men hva er julen for ham? –Når far minleser juleevangeliet på julaften, da er det jul, klinger det på smilende bergenskfra Birger. –Min far er ikke den som snakker høyest, og det er ikke typisk ham ålese fra Bibelen. Derfor gjør det inntrykk, synes Birger. –Jeg sitter helt oppsluktog følger med, selv om jeg egentlig kan det hele på rams, smiler han. –Det ersom om juleevangeliet blir helliggjort ved at min far leser det høyt.–Jeg er glad i norske julesanger også, kanskje spesielt Deilig er jorden. Nårorgelet kommer inn på siste verset i Deilig er jorden, kjenner jeg det langt nedi magen! I år skal kona og jeg til Bergen og feire jul med mamma og pappa. Jeggleder meg til orgelet på Deilig er jorden og til at pappa leser juleevangeliet. Dasenker julefreden seg. Ingen stresser lenger. Det som ikke er gjort innen pappaleser juleevangeliet, det blir ikke gjort. Da er det jul!Ønsker å ha Maria som forbildeMerethe Endresen er nestleder ved kirkevergekontoret. Hennesarbeidshverdag består av tall og telefoner. Med adventstiden erregnskapsåret i ferd med å avsluttes. –Jeg tenker på den funksjonshemmedeonkelen min når jeg hører ordet jul, sier Merethe. –Han var så full av liv ogglede over julen! Nå er det 2. jula han ikke er med oss lenger. Jeg savner denkjempestore gleden hans over gavene han fikk. Det var ikke så mye selvegaven, det kunne være ”bare” sokker eller en sjokoladeplate. Det viktigstefor ham var at noen hadde husket på ham.–I mange år har Maria, Jesu mor, vært viktigfor meg i jula, fortsetter Merethe. –Tenk pådet hun har gjort for oss ved at hun tok i motoppgaven hun fikk! Hun hadde jo et valg, hunkunne jo sagt nei. Hun som var så ung, somikke en gang var gift, fikk denne oppgavensom var så tung å bære. Og så takket hunfor det! Merethe er imponert, og ønsker å haMaria som forbilde. Hun ønsker å se hvor Gudhar bruk for henne i hverdagen. –Jeg skulleønske at jeg kunne takke for oppgavene jegfår, ikke bare si at jeg ikke har tid eller at jegikke vil profileres på denne måten, at jegegentlig ikke vil. Jeg har noe å lære av Maria,konstaterer Merethe Endresen.Tillatt å tenke dype tankerIkke bare kirkelig ansatte har en spesiell adventstid. Hanne Kroghhar brukt ”julemåneden” til en juleturné i kirker fra nord til sør.18. desember kommer hun til Vår Frelsers kirke. –Det er et santprivilegium, en sann glede å få reise fra kirke til kirke! Hanne Kroghsprudler gjennom telefonen. Det er tydelig at dette er noe hun syneser kjekt. –Det er nye kor med hvert sted. Et av de korene jeg gledermeg mest til å synge sammen med er Voice of Joy med dirigent PetterLosnegård. Da kommer jeg hjem til min egen konfirmasjonskirke, ogjeg får synge sammen med et kor jeg er trygg på, både på hva de vilog hva de kan. De er så tilstedeværende. Det er sjelden, og sier myeom dirigenten de har! Hanne tar en kort pause før hun fortsetter med ålovprise reisefølget sitt. De er seks somturnerer landet: to sangere, to musikereog to teknikere. De har jobbet sammeni mange år. –De er reservefamilien min!Dessuten er vi samstemte på hva viønsker med konsertene. Det gir enekstra trygghet, synes sangeren.Hanne snakker fort og engasjert.Latteren triller ofte. –Det er en gledeå bruke det faget jeg har fått lære til åformidle noe annet enn egen flinkhet.Hun opplever at adventstiden åpnernye rom i menneskene. Det er mertillatt å tenke dype tanker. –Jeg ønskerat konsertene skal by på både latter ogForts. neste side

Temasideen klump i halsen. Jeg ønsker også at folk skal kjenne seg selv litt bedre når de går enn da dekom. Men først og fremst er det viktig for meg å formidle hva som er den største julegaven.Det er musikerne og jeg helt samstemte om.Hanne forteller at hun har mange gode opplevelser knyttet til advent og jul. Turnéen gjør athun får mange nærmøter med mennesker. –Vi har en ”annerledeskonsert” hvert år, fortsetterhun. Sammen med et lokalt kor har hun skapt en møteplass på et kjøpesenter i Oslo. –Det åse en multikulturell sammensetning av mennesker som står i flere etasjer og synger Deilig erjorden, er like sterkt hvert år!Det er dette hun vil. Midt i kommersens høyborg, kjøpesenteret, vil hun formidle julensbudskap. Hverdagslivet er der. –Det er ikke store skiller mellom troen og livet, mener hun.–Troen er ikke noe verdt hvis vi ikke har den med oss ut i livet. Hanne Krogh vil ta livet inn ikirken og kirken ut i livet. Også i julen.Juletanker ved biskop Ernst BaaslandSøke og bli oppsøktJeg hører av og til at mennesker sier: ” Da jeg kom til tro.” Men kanskjeer det rettere å si: ” Da troen kom til meg.”Vi kan saktens søke Gud. Mange søker Gud. Lengselen etter et sisteankerfeste i livet – for tid og evighet sitter dypt i oss. Men til sjuendeog sist må vi bli oppsøkt.Vi greier aldri å finne Gud. Vi må bli funnet av den Gud som var villig tilå bøye seg ned – helt ned. Så er ikke det vi gjør avgjørende, ikke detvi vet eller mestrer. Bare det Gud gjør, avgjør vår nåtid og framtid. DenGud som i julenatten bøyde seg helt ned til oss i Jesus Kristus, han erdet òg som fortsatt kommer helt ned og tenner troen i våre hjerter.Slik blir julebudskapet nettopp evangeliet om den nære Gud. Julinnebærer at Guds verden og vår ikke er atskilt med lysårs avstand.Jorden er gjort landfast med himmelen. Jesus har vist oss hvor Guder: I vår hverdag er vår fest. I våre små gleder og store sorger. Fra Jesufødsel av er Gud sammenfiltret med vår historie.Jo mer vi grunner på julens mysterium, jo mer aner vi hvor uendelig dypt det er. Den Gud somfavner kosmos kommer til vårt vesle støvkorn av en klode – som et sårbart barn på morsfang. ”Han som all verden er for trang, her ligger han på moders fang”, sang Martin Luther isin store julesalme.Slike mysterier skal en ikke tukle med, men lovprise. Slik englene lærte oss å synge:” Ære være Gud i det høyeste!”FavorittsangerEt lys i mot mørketidaEn av Hannes favoritter er Et lys i mot mørketida, en ukjentjulesang av den nordnorske dikteren Trygve Hoff.Hanne siterte det siste verset:Dagen er borte og natta er stor,men i mørketidslandet skal høres et ordom sol som skal snu så det bærer mot dag,om folk som skal samles til helg og til lag.På veien mot Betlehem bærer Maria et lys,et lys i mot mørketida.I en natt så klar og kaldMerethe siterte fra Marias lovsang fra Bibelen.Dessuten sa hun følgende:–Julesangen min er Bjørn Eidsvågs ”I en natt så klar ogkald”. Det er den fineste eg vet. Eidsvåg sier også noe omMaria: ”-gå til barnet og hans mor”.I en natt så klar og kald av en ung og tapper morI en krybbe i en stall, fødes håpet til vår jord.Så umerkelig, så stille Byens gater helt forlatt,ingen opptog for den lille.Lyset kom en vinternatt.Gjeterne satt rundt sin grue, skremtes opp av lys og lyd.Himlen sto i veldig lue, engler sang om fremmed fryd.Ikke frykt, vær ikke redde, Gud har kommet til vår jord.Nå i natt var det det skjedde,gå til barnet og hans mor.I det stille, til de små, bringer Jesus håp om fred,Og han kommer da som nå i fra himlen til oss ned.Julenatt med lys og glede, minner oss om Gud som kom.Evig er han her til stede,nå står grav og krybbe tom.JuleevangelietAv evangelisten Lukas (2,1-14)Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verdenskulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius varlandshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden hanvar av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede,som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødtesin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husromnoe sted.Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevaktover flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lysteom dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jegforkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelseri Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne etbarn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelskhærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred påjorden blant mennesker som Gud har glede i!»Deilig er jordenFor Birger betyr Deilig er jorden mye, spesielt har hanminner knyttet til det siste verset:Deilig er jorden,prektig er Guds himmel,skjønn er sjelenes pilgrimsgang!Gjennom de fagre riker på jordengår vi til paradis med sang.Tider skal komme,tider skal henrulle,slekt skal følge slekters gang;aldri forstummer tonen fra himleni sjelens glade pilgrimssang!Englene sang denførst for markens hyrder;skjønt fra sjel til sjel det lød:Fred over jorden! Menneske, fryd deg.Oss er idag en Frelser født!

GudstjenestelivPrekestolen:Kirkener åpenTo diskusjoner har preget året som snart erslutt: den om Muhammed-karikaturene ogstatskirkedebatten. Den første var heftig.Den fikk oss til å huske at noe fremdeles erhellig for noen.Den andre debatten er ikke fullt så heftig.Den fortsetter og blir kanskje heftigereetter hvert. Diskusjonen skulle dreie segom forholdet mellom staten og Den norskekirke, men debatten har dreid seg vel såmye om hva slags kirke vi vil få. Noen frykteren trangere kirke om forholdet mellomstaten og Den norske kirke blir en løsereforbindelse.Tenk deg at kirken ble lukket i julen. Ikke iår, men en gang i fremtiden. Ikke fordi denmåtte stenges, men fordi behovet var bortefor å ha den åpen. Ingen gudstjenester medjulesanger, juletre, juleevangelium og altfolk flest synes hører julen til.Konkret: Vil julen bli annerledes om kirkenløses fra staten? Vil gudstjenestene i julenbare bli for en indre sirkel, lukket for folkflest? Jeg har ingen tro på det. Men det eropp til oss selv. Om vi fremdeles vil feire enkristen jul her til lands, kan ingen paragrafertvinge oss til det. De kan heller ikke hindreoss. Heldigvis.Derfor er kirken åpen til jul i år, slik den alltidhar vært og slik den alltid vil bli. Ingen harfått noen myndighet til å lukke kirkedørenfor noen, verken på julaften eller andredager i året. Udland kirke er forresten åpenhele dagen. Det er et tegn. Alle kan gå inn.Derfor er det flott å kunne si, også fra denneprekestolen: Velkommen til kirken i julen. Iår som alltid. Velkommen til å feire en gladog hellig jul.Sokneprest Arnold SkaatanVelkommen til fest og glede!…eller en stille stund helt for deg selvHver søndag - året rundt...Hver søndag i byens kirker oggudstjenestesteder vil du finne tilbudom varierte former for gudstjenester.Gudstjenesteliturgien vil opplevesforholdsvis lik fra kirke til kirke. Menlokale forskjeller vil kunne merkes.Noen søndager vil forskjellene værestørre fra sted til sted enn andre ganger.Gudstjenestene tilpasses kirkeårstidenog spesielle anledninger. Den norskekirke utvikler stadig nye måter ogformer for å få et bedre gudstjenesteliv.Forutsetningen er først og fremst at folkmøtes, synger, hører og deltar.VÅR FRELSERS MENIGHET:Vår Frelsers kirke:Hver søndag kl. 11.00. Allegudstjenester som er omtalt som messeer med nattverd.Jul i Vår FrelsersVår Frelsers kirkeTorsdag 14.des. kl. 10.30:Julegudstjeneste for barnehagene ogStjerneklubben.Fredag 15.des. kl. 11.15:Formiddagsbønn. ”Åpent hus” imenighetshuset etterpå.Søndag 17.des. kl. 11.00:Høymesse m/dåp og nattverd.Mandag 18.des. kl. 18.30:Julekonsert m/Hanne Krogh og Voiceof Joy.Tirsdag 19.des. kl. 11.00:Julegudstjeneste for eldre.Sang ved Hanne Krogh.Onsdag 20.des. kl. 08.15:Morgenbønn.Onsdag 20.des. kl. 18.00:Skolegudstjeneste for Skåredalen skoleTorsdag 21.des.Skolegudstjenester kl. 09.30, 11.00 og13.00.Fredag 22.des. kl. 12.00:Julegudstjeneste i samarbeid m/KirkensBymisjon, Tetre og Frelsesarméenskontaktsenter.Julaften kl. 15.00 og 16.15:Julegudstjenester for hele familien.Juledag kl. 11.00:Høytidsmesse. Nattverd. Kantoriet2.juledag kl. 11.00:Gudstjeneste m/dåp.Nyttårsaften kl. 1400:Minnegudstjeneste på kapellet.Nyttårsaften kl. 2315:Midnattsgudstjeneste.Nyttårsdag: kl. 1100:Gudstjeneste.Røvær bedehuskapellJulaften kl. 1300:Julegudstjeneste for hele familien.2.juledag kl. 1600:Høytidsgudstjeneste og julefest.ROSSABØ MENIGHET:Rossabø kirke:Hver søndag kl.11.00Jul i RossabøSøndag 17. desember kl. 11.00synger Rossabø menighet julen inn.Vi får god hjelp av bl.a RossabøSkolekorpsJulaften i Rossabø kirkeFamiliegudstjenester kl. 15.00og 16.151. juledag kl. 12.00 og1. januar kl. 11.00Gudstjenester på sykehjemmeneBjørgene sykehjem:22. desember kl. 11.302. juledag kl. 11.00. Nattverd.RossabøheimenJulaften kl. 11.00Englekor på julaftenTradisjonen tro skal det være stort”barnekor” i Rossabø kirke påbegge gudstjenestene julaften. Alletidligere medlemmer i Rossabø kirkessangskole og andre interesserteinviteres til å bli med. Øvelselillejulaften kl. 17.00. Ta gjerne kontaktmed kantor Justin Vickery på tlf 52 7094 54/ 93 415 423SKÅRE MENIGHET:Udland kirke:Hver søndag kl.12.00Skåre kirke:Annenhver søndag kl.10.00 eller 20.00JUL I SKÅREJulaftenFamiliegudstjeneste i Udland kirkekl.15.00 og 16.15Skåre kirke kl.16.001.juledagUdland kirke kl.12.002.juledagHøymesse i Skåre kirke kl.10.00NyttårsdagUdland kirke kl.12.00Åpen kirkeUdland kirkeer åpen alle hverdager mellom klokkenåtte og to i tillegg til når det erarrangement i kirken. Kirkerommet kanbrukes til stillhet og bønn. Lysglobenkan brukes til tenning av lys.Rossabø kirkeÅpen kirkestue for de over 60 tirsdagerkl.11.00Morgen-, formiddags- ogkveldsbønnMorgenbønn hver onsdag kl. 08.15 i VårFrelsers og Udland kirke og kl.08.45 iRossabø kirke.Formiddagsbønn hver fredag kl.11.15 iVår Frelsers kirke.Deretter “åpent hus” i menighetshuset.SøndagsskoleHver søndag (utenomfamiliegudstjenester) i Rossabø kirkekl.11.00 og Udland kirke kl.12.00Søndagsskole samtidig somgudstjenesten. For barn fra 0 år.“Hellig Uro” for barn fra fjerde klasse iUdland kirke.Minnegudstjeneste og nattmesseNyttårsaften kl. 14.00 på kapellet:Minnegudstjeneste.Nyttårsaften kl. 23.15 i Vår Frelserskirke: MidnattsmesseUtdeling av kirkebokSøndag 28. januar inviteresmenighetens 6-åringer til Rossabøkirke for å få sin egen bok. Det eret stort høydepunkt for mange. 6-åringene vil bli invitert til to samlingeri kirken på forhånd. Da vil de bli bedrekjent med kirken sin, og det blir tid tilformingsaktiviteter og lek.For nærmere informasjon omgudstjenestene,www.haugesund.kirken.noepost: post@haugesund.kirken.noTelefon: 52809500KirkeskyssRing 52809500 for å få mer informasjonom kirkeskyss. Følg ellers med ikirkeannonsen i HA lørdager.10

«En ting har jeg bedt Herren om,Livets gangat jeg må bo i Herrens hus alle mine dager»Salmenes bok 27,4DøpteVÅR FRELSERSMENIGHETVår Frelsers kirke:22.oktober:Haakon Schjønning TollaksenBrekkeLucas Osli GramstadTara Hansen SætherTheodor Sæther-OlsenNora Gatevold Ullensvang12.november:Malin MyklebustHelle Tollaksen19.november:Kristoffer HeienJoakim Tysland SeverinsenMartine Haugan Våga3.desember:Ane Christense Frydnes EkEnrique EkreneSara Madeleine LerøenFiksdalMari Våge JensenAdrian Diego Helland FolgerøAdrian Oldervoll JensenRøvær bedehuskapell22.oktober:Hanne NedrebøSkåredalen Skole:12.november:Ivar Miljeteig SvendsenSKÅRE MENIGHETUdland kirke22.oktober:Aldine Samuelsen BirkelandHåkon Skancke EriksenLeah Michelle HaugsnesLars Gudmestad JensenKatarina StoresundChristine Marie Svelland-SaksvikChristian Svelland-Saksvik19.november:Sebastian BratvoldVebjørn EngedalJohanna RosvoldLars Mikal NordskogSigurdsenThomas Stenland3.desember:Marius Linde EngedalKristian Samdal LundSolveig Grace MaierSkåre kirke:26.november:Benjamin AalfsvaagAndersenMartine KambeElisabeth MøinichenKvinnslandAndrea Hettervik LygreHenrik Nordskog-BørsethROSSABØ MENIGHETRossabø kirke:12.november:Emma Ristesund HjortlandSander Bøe Veldt26.november:Benedicte Vågenes NordsetSander Sveine-KristiansenTherese Høvring WestergaardStedt tilhvileVÅR FRELSERSMENIGHET:Olga Marie Olsen f. 1925Aasta Tofte f. 1934Selma Nesheim f. 1910Sara Osmine Brekke f. 1924Sigrid Johanne Langelandf. 1950John B. Ripnes f. 1921Gunnar Petter Skage f. 1939Olaug T. Welde f. 1922Anne Sofie Falch f. 1916ROSSABØ MENIGHETKathrine Gunderstad f.1913Martha Marie Olsen f. 1933Hallvard Steensnæs f. 1942Kirsten Elisabeth Tunglandf. 1942Knut Brandsgård f. 1930Ruth Andersen f. 1917Ingrid Clausen f. 1917Else Kristine KallandØrpetveit f. 1923Sverre Amundsen f. 1928Rasmus Fredrik Birkeland f.1929Jan Edvin Løkling f. 1939SKÅRE MENIGHETJohannes Martin Tvedt f.1924Paul Aakre f. 1922Ester Lie f. 1939Arthur Bakke f. 1921Krist Kristiansen f. 1920Frantz Peder Larsson f. 1939Martin S. Haraldseid f. 1915Einar Lie f. 1907Dagfinn Dahle f. 1917Ordet blemenneskeJoh 1,1-14:I begynnelsen var Ordet. Ordet var hosGud, og Ordet var Gud.Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt erblitt til ved ham, uten ham er ikke noeblitt til.Det som ble til i ham, var liv, og livetvar menneskenes lys. Lyset skinner imørket, og mørket har ikke overvunnetdet.Et menneske sto fram, utsendt av Gud.Johannes var hans navn. Han kom forå vitne. Han skulle vitne om lyset, såalle skulle komme til tro ved ham. Selvvar han ikke lyset, men han skulle vitneom lyset.Det sanne lys, som lyser for hvertmenneske, kom nå til verden. Han vari verden, og verden er blitt til ved ham,men verden kjente ham ikke. Han komtil sitt eget, og hans egne tok ikke imotham. Men alle som tok imot ham, demga han rett til å bli Guds barn, de somtror på hans navn. De er ikke født avkjøtt og blod, ikke av menneskers viljeog ikke av manns vilje, men av Gud.Og Ordet ble menneske og tok boligiblant oss, og vi så hans herlighet, enherlighet som den enbårne Sønn har frasin Far, full av nåde og sannhet.11

NyttBiskop-besøk i solskinnOnsdag 25. oktober besøkte biskop Ernst Baasland Røvær, iforbindelse med visitasen i Vår Frelsers menighet. Med i følget varogså prost Norodd Stavenjord, sokneprest Jostein Vestbø, organist LeivRossehaug, menighetsrådsleder Åse Kyvik Vallersnes og kirkevergePetter Losnegård. Tidspunktet var velvalgt. Øya viste seg fra sin besteside, med strålende vær; solskinn og bris. Hadde de kommet dagenetter, hadde de opplevd kuling og regn.Etter befaring på gravplassen, sammen med representanter frabedehusstyret og RMU, ble det servert middag på Kulturhotellet. Påmenyen stod laks og karamellpudding. Ingunn Rasmussen fortalteom Kulturhotellets tilblivelse og drift, med gjestene som interessertetilhørere.I etterkant av middagen var det møte med bedehusstyret og RMU.Deretter var det gudstjeneste, med påfølgende kirkekaffe. TordisRasmussen fortalte om livetpå Røvær i fortid og nåtid,og til slutt fikk biskopenoverrakt en gave til minneom besøket. Oppmøtetvar bra, selv om det varmidt i uka. Programmetvar tett og innholdsrikt,og vi kunne nok ønsketoss litt mer tid til rådighet.Rutebåtens eier deltok påkirkekaffen og sørget slikfor at biskopen ikke kom for sent til båten!Av Marit Færevåg200.000 tilKulturkirken SkåreLeder i komiteen for Kulturkirken Skåre hadde med seg champagnebrustil menighetsrådet etter at Fylkestinget vedtok å gi 200.000 kroner tilKulturkirken Skåre.I oktober ble også kontrakten med europeiskkulturhovedstad 2008 undertegnet. Stavanger2008 går inn med 400.000 kroner med tanke påprosjekter innenfor deres program “Dialog”. Detbetyr at etableringen av Kulturkirken Skåre på korttid har fått 600.000 kroner i støtte.-Jeg synes dette er svært gledelig. Positivt atfylkespolitikerne støtter opp om nye kulturprosjekt.Vi er svært takknemlig for fylkesrådmannensinnstilling som er blitt godkjent i tre ulike organer.Først i utvalget, så i regional- og kulturkomiteen førendelig vedtak i fylkestinget, sier en fornøyd lederfor prosjektet, Dagfinn Våge (bildet).-Pengene skal brukes til blant annet innkjøp avteknisk utstyr med tanke på lyd og lysutstyr som er nødvendig å få på plassi forhold til å realisere vår visjon for Kulturkirken Skåre. Samt til kunstneriskforprosjektering innen ulike kunst- og kulturuttrykk.-Dette er positivt både for hele byen og regionen for øvrig som vil få gledenav å delta i ulike arrangement de kommende år, sier Dagfinn Våge.Pengene som er bevilget er prosjektmidler til etableringsfase innenforrammen for den strategien som finnes i fylkets kulturplan. Det gis støtte forinntil to år, derfor kan det være håp om ytterligere midler med en ny søknadpå nyåret.Kulturkirken Skåre er en del av Stavanger 2008 sitt program, og det ersamtidig 150 års jubileum for kirken i 2008. Noe som betyr spennende tiderfor Haugesunds eldste kirke.Den nyeUtsiraprestentrivesKristian Støle er nå sokneprestpå Utsira samtidig som han erkapellan i Rossabø menighet.Dette er en ny ordning etter atKarmsund prosti ble delt i to.Nå hører altså Utsira tilHaugesund, og presten kommerfra Rossabø.-Jeg har møtt mange positivemennesker, som gir uttrykk forat kirken er en viktig del av livet.Flott å se hvordan konfirmanteneer villige til å ta ansvar i forhold tilgudstjenesten. De peker på noesom er viktig, nemlig at folket taransvar for kirken, forteller Kristianom de første inntrykk av menighetslivet på øya.-Nå er det en periode hvor jeg ønsker å bli kjent og føle påhvordan “pulsen” er på Utsira, og utfra det vurdere hvordanjeg best kan bruke min tid og mine ressurser i forhold tilmenigheten der ute. Jeg ønsker blant annet å knytte kontaktmed de ungdommene som går på skole her i byen, sierKristian.Det er naturligvis litt mindre forhold på Utsira enn det han ervant til i Rossabø.-Det er en fin opplevelse å ha gudstjenester i kirken, den erliten og intim. Den første tiden nå er det viktig for menighetog prest å bli kjent med hverandre. Søndag 19. novembervar kirken fullsatt. Da ble Karoline døpt og kirkeboka utdelttil 4 fireåringer. Denne søndagen fikk et ungt preg, med enkonfirmant som organist og de 2 andre i rollene som tekstleser,kollektører og kirkeverter. Slik det har vært tradisjon forkonfirmantene.12

AnnonserVICTORIAHJØRNET • TLF. 52 71 31 50Julekrybbekr. 699,-Gi en julegave.Hver dag.Vit at vi er derGLED FAMILIE ELLER VENNERMED EN MENINGSFULL JULEGAVEHVOR INNHOLDET ER VIKTIGST.MED AVISEN VÅRT LAND GLEDERDU NOEN MED EN NY GAVE.HVER DAG.BESTILL JULEGAVEN I DAG!:Tlf.: 22 310 350 E-post: kunde@vl.no13

Vår Frelsers menighetBarnekoronsdag kl. 16.15-17.15 i kirkenStjerneklubbentorsdag kl. 10.00-12.00 på m-husetKonfirmasjonsundervisningtirsdager, onsdager og torsdager.SmåspeiderenGutter og jenter i 3.-5.kl, torsdag kl 17.00 – 18.00. Møtested:Skåredalen skole.SpeiderenGutter og jenter , 6.- 10.kl, torsdag kl 18.00 – 19.30. Møtested:Skåredalen skole. Kontaktperson: Sveinung Valen, tlf 95 22 6268.Microklubbener en klubb for barn i alderen 5-7 år i Skåredalen tirsdag 17-18.Kontaktpersom: Linda Leirvåg, tlf. 938 53 701.Voksne• Vår Frelsers kirkes kantori, mandag kl. 19.30-21.30 i kirken• Turgruppe, tirsdag kl. 11.00 fra m-huset• Mannsmøter, annenhver tirsdag kl. 19.00 på m-huset.• Formiddagsbønn fredag kl. 11.15 i kirken.• Åpent hus med fredagskafé fredag etter form.bønn. M-huset.• Lørdagskafé for utv.hemmede første lørdag i mnd. M-huset.Kirkeringene• Kirkering 1+2 – Andre onsdag i mnd. kl. 11.30.• Kirkering 9 – Andre mandag i mnd kl. 17.00.• Cellegrupper i Skåredalen: Kom og bli med i vårt felleskap, ”et pusterom” med lovsang, bønn, formidling av Guds ord ogsosialt samvær. Kontakt Jon Erik Strand, 52715488.Skåre menighetSøndagsskolei Udland kirke søndag kl.12.00-for jenter og gutter i alle aldreSøndagsskolen”Hellig Uro”hver søndag kl.12.00 i Udland kirke.-for gutter og jenter fra 10 år som ikke ønsker å sitte stille sålenge om gangen…Udland barnegospel,mandager kl.17.30 i Udland kirke-et kor for barn fra 1.-7.klasseKFUK speider,fra 8 år mandager kl.18.00 i Udland kirke-et speidertilbud til jenterTirsdagsklubben,0-6 år, tirsdager kl.11.30 i Udland kirke-ta med en voksen og nistepakke!Etter Skoletid,tirsdager kl.13.00-15.00 i Udland kirke-et treffsted for barn fra 1.-7. klasse etter skoletid. Mat,aktiviteter, lek ute og inne, leksehjelp, lystenning, med mer.Judo,tirsdag kl.17.30-18.30 i Udland kirke.For gutter og jenter fra 10 år.S-Club 47,4.-7.kl., tirsdager kl.18.30 i Udland kirke-en klubb for gutter og jenter fra 4. til 7.klasse.KRIK Skåretirsdag kl.20.00 i Udland kirke-et uformelt sportstilbud for gutter og jenter fra 8.klasse.Kor og lek,0-6 år, torsdager kl.17.00 i Udland kirke-som sagt; kor og lek og barn i følge med voksne.KFUM speidere,fra 8 år torsdager kl.18.00 i Udland kirke-speidertilbud for gutterHELGA (Tidligere U-81)-en ungdomsklubb for de fra 8.klasse,torsdager kl.20.00 i Udland kirkeFredagsklubb,barn 0-6 år i følge med voksne, fredager kl.09.30 i Udland kirkeKRIK Haugesund-sport og trening for ungdom i Haraldshallen og Håvåsen skolefredager kl.18.30 (kontakt Reinert)Voksne• Udlandkoret, mandager kl.20.00 i Udland kirke -et kor forvoksne i alle aldre• Udlandringen, en åpen kirkering første tirsdag i månedenkl.20.00• Bleikemyr misjonsgruppe, første onsdag i måneden kl.19.30.• Formiddagstreff første torsdag i måneden kl.11.00• Kula klubben, trim for mannfolk med senket tyngdepunkt,onsdager kl.20.30• Husfellesskap• Samtale og sosialt fellesskap. Møtes annenhver uke. Kontaktmenigheten for nærmere info.Rossabø menighetSøndagsskolesøndager kl.11.00Jungelklubbenfor barn fra 0 - 6 år i følge med voksne torsdager kl.10.00KFUK speidere-Speidere fra 5.kl. mandager kl.17.00-Meiser fra 3. – 4. kl. mandager kl. 17.00.KFUM speiderefra. 6.kl onsdager kl.18.00Ulvunger gutter 3.-5.kl. onsdager 18.00FamiliespeidingGruppe 1 samles ettermiddager i ukedager, gruppe 2 lørdag/søndag midt på dagen. Møte en gang i måneden. Alle fra 0-100år fra hele byen er velkommen. Aktiviteter, andakt, sang, lek ogmatlaging.7T8,- er en klubb for deg som går i sjuende og åttende klasse. 7T8 erannenhver onsdag fra kl. 19.30 – 21.30.KRIK,- sport og trening for ungdom på Håvåsen skole fredager kl.18.30U811,-ungdomsklubb for deg som er mellom 9.kl. og 3.vg. fredager frakl. 20.00. Nettcafé, biljard, innebandy med mer.Voksne• Mannsforening en mandag i måneden kl.19.30.• Kvinnegruppe for yngre kvinner den første tirsdagen i månedenkl. 20.00• Misjonsforeninger og kirkeringer kontakt oss for ytterligereopplysninger• Herreavdelingen, for menn mellom 30 og 50 år kl. 19.00 ensøndag i måneden.• Rossabø menighetskor tirsdager kl.18.30• Åpen kirkestue tirsdager kl. 11.00. Sosialt fellesskap, en duft avhjemmebakt og uhøytidelig program for de over 60.Vi informerer.Felles arrangementJulekonsert med Hanne Krogh og Voice ofJoymandag 18. des. kl. 18.30:I år som i fjor og året før der, inviterer Hanne Krogh ogVoice of Joy i fellesskap hele familien til julekonsert.Se egen annonse i Haugesunds Avis.Lørdag 16. des. kl. 11.00-16.00:ADVENT I SENTRUMEt samarbeid mellom Haugesund Sentrum, Kirkens Bymisjon,Den norske kirke, HØR m.fl.Hellige tre kongersfest for hele familienLørdag 6. januar kl 17.00 i Udland kirke.Program:Kollekt til misjonsprosjektetJuletregangBesøk i krybberommet.Alle oppfordres til å ta med julekaker- og snoprester fra jul.Juletrefesti Rossabø kirke tirsdag 2. januar kl. 17.00.Hele familien er velkommen til underholdning, godteposerog juletregang. Pris kr. 20,- Familier kr. 60,-SOMMERLEIRENfor store og små går av stabelen22. – 28. juli 2007på Hellebjerg Idrettsungdomsskole,Juelsminde i DanmarkDEN NORSKE KIRKE i Haugesundwww.haugesund.kirken.no post@haugesund.kirken.no Tlf 52 80 95 00 Faks 52 80 95 01 Pb 612, 5501 Haugesund.Felles kirkekontor: Skåregt.145. Menighetskontorene finnes i Vår Frelsers menighetshus, Rossabø kirke og Udland kirke.Velkommen til menighetsliv for store og små!Menighetene i Haugesund inviterer folk i alle aldre til et bredt spekter av aktiviteter, møter og samlinger.Her nevner vi noen; for nærmere informasjon om faste møter og samlinger, se: www.haugesund.kirken.no eller ring tlf. 52 80 950015

Til sluttMange vil ha kirkebokFireåringene i byens menigheter møtte opp i stort antall for å motta ”Min kirkebok”. Det vil si en Bibel.Boken deles ut to ganger i året og mottas av 70 prosent av barnekullet i Skåre menighet.Ikke alle våget å gå opp kirkegulvet alene. Men med elleruten følge mottok de boken menigheten deler ut som endel av dåpsopplæringen. –Nå skal vi minnes dåpsdagenvår, sa sokneprest Arnold Skaatan, da han tidlig igudstjenesten markerte dette ved døpefonten.Godt forberedtDagen i forveien hadde også menigheten invitert tilsamling hvor mange av barna møtte opp for å forberedesøndagen.–Har alle funnet sauene sine? spurte Skaatan, da hanba barna komme frem med sauene som var laget lørdag.Rundt alteret ble det fullt av sauer og barn. De ble passetgodt på. Soknepresten ba om hjelp fra sauebonde ogkantor Leiv Rossehaug for å få forklart teksten godt.Hyrden i Vår FrelsersI Vår Frelsers kirke var det 9 ivrige 4 åringer som løp framog viste sauene de hadde laget hjemme. Etterpå fikk dehver sin store barnebibel av sokneprestJostein Vestbø. I talen sin snakket Vestbøom alle de fine bildene man kan se iglassmaleriene og kunstteppene i kirken.-Både av dyr, fugler og mennesker. Ogfine blomster på alteret, sa presten ogfortalte at de kunne se hyrden, Jesus, påaltertavlen i Vår Frelsers kirkeMange kommer-Det har vært jevnt oppmøte gjennomårene, det holder seg stabilt, fortellerkapellan Støle i Rossabø menighet.Han og Reidun Flaten Qvale hadde ogen samling med barna dagen før for å labarna bli kjent med kirken sin, synge ogse døpefonten.Ja det var den gangEide halve festningenAv Anne Birgitte B. RuusEyvind Eidesen, nå 79 år, var 13 år dakrigen begynte. –Det er fem år jeg ikkeglemmer, sier han. Allerede 19. mai 1940kom det tre - fire tyske biler til Hagland.Da kom tyskerne på befaring for åvurdere området. De fant det godtegnet til sitt bruk, her ville debygge en festning. I juni begyntede å lage vei, og allerede på høstenhadde de bygget 20 – 30 brakkerog fått lagt strøm fra byen og heltfram. –Jeg har alltid forundretmeg over den evnen tyskernehadde til å organisere, den erdet ikke mange som ”biter”,sier Eyvind Eidesen, og virkerlitt forundret.første to – tre årene fikk vi lov til å ha dyr her,smiler han. Familien fikk passersedler for å kommegjennom vakta. –Det første året fikk vi lov til å gå alene på området. Såble de mer skeptiske, så da måtte vi alltid ha følge med vaktmenn.Etter hvert begynte det å gå dårligere for tyskerne. Vaktholdet blestrengere. –De la ut 3000 miner på begge sider av festningsveien,forteller Eyvind, og konstaterer kort at da ble det slutt på å ha dyr påbeiteområdet.Under hele krigen utbedret og bygget tyskerne på festningsområdetpå Hagland. Det vil vi komme tilbake til i neste nummer av Folk ogKirke. Følg med!–Me var grunneiere og eidehalve festningen, fortellerEyvind. Det gjorde at hansfamilie og nabofamilienfaktisk fikk komme innpå festningsområdet. –De