Desember 2006 - Haugesund Kirke - Den norske kirke

Til sluttMange vil ha kirkebokFireåringene i byens menigheter møtte opp i stort antall for å motta ”Min kirkebok”. Det vil si en Bibel.Boken deles ut to ganger i året og mottas av 70 prosent av barnekullet i Skåre menighet.Ikke alle våget å gå opp kirkegulvet alene. Men med elleruten følge mottok de boken menigheten deler ut som endel av dåpsopplæringen. –Nå skal vi minnes dåpsdagenvår, sa sokneprest Arnold Skaatan, da han tidlig igudstjenesten markerte dette ved døpefonten.Godt forberedtDagen i forveien hadde også menigheten invitert tilsamling hvor mange av barna møtte opp for å forberedesøndagen.–Har alle funnet sauene sine? spurte Skaatan, da hanba barna komme frem med sauene som var laget lørdag.Rundt alteret ble det fullt av sauer og barn. De ble passetgodt på. Soknepresten ba om hjelp fra sauebonde ogkantor Leiv Rossehaug for å få forklart teksten godt.Hyrden i Vår FrelsersI Vår Frelsers kirke var det 9 ivrige 4 åringer som løp framog viste sauene de hadde laget hjemme. Etterpå fikk dehver sin store barnebibel av sokneprestJostein Vestbø. I talen sin snakket Vestbøom alle de fine bildene man kan se iglassmaleriene og kunstteppene i kirken.-Både av dyr, fugler og mennesker. Ogfine blomster på alteret, sa presten ogfortalte at de kunne se hyrden, Jesus, påaltertavlen i Vår Frelsers kirkeMange kommer-Det har vært jevnt oppmøte gjennomårene, det holder seg stabilt, fortellerkapellan Støle i Rossabø menighet.Han og Reidun Flaten Qvale hadde ogen samling med barna dagen før for å labarna bli kjent med kirken sin, synge ogse døpefonten.Ja det var den gangEide halve festningenAv Anne Birgitte B. RuusEyvind Eidesen, nå 79 år, var 13 år dakrigen begynte. –Det er fem år jeg ikkeglemmer, sier han. Allerede 19. mai 1940kom det tre - fire tyske biler til Hagland.Da kom tyskerne på befaring for åvurdere området. De fant det godtegnet til sitt bruk, her ville debygge en festning. I juni begyntede å lage vei, og allerede på høstenhadde de bygget 20 – 30 brakkerog fått lagt strøm fra byen og heltfram. –Jeg har alltid forundretmeg over den evnen tyskernehadde til å organisere, den erdet ikke mange som ”biter”,sier Eyvind Eidesen, og virkerlitt forundret.første to – tre årene fikk vi lov til å ha dyr her,smiler han. Familien fikk passersedler for å kommegjennom vakta. –Det første året fikk vi lov til å gå alene på området. Såble de mer skeptiske, så da måtte vi alltid ha følge med vaktmenn.Etter hvert begynte det å gå dårligere for tyskerne. Vaktholdet blestrengere. –De la ut 3000 miner på begge sider av festningsveien,forteller Eyvind, og konstaterer kort at da ble det slutt på å ha dyr påbeiteområdet.Under hele krigen utbedret og bygget tyskerne på festningsområdetpå Hagland. Det vil vi komme tilbake til i neste nummer av Folk ogKirke. Følg med!–Me var grunneiere og eidehalve festningen, fortellerEyvind. Det gjorde at hansfamilie og nabofamilienfaktisk fikk komme innpå festningsområdet. –De