Nr. 1: Framtidig teknologi i Hærens stridskjøretøy - Forsvarets ...

FFI-FOKUSF o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t j a n u a r 2 0 1 01-10Framtidig teknologi iHærens stridskjøretøy- muligheter og utfordringerFoto: FMS

2Framtidig teknologi iHærens stridskjøretøy- muligheter og utfordringerNy teknologi gir nye muligheter for å forbedre ytelsen på stridskjøretøy. Menvekt- og plassproblemer gjør at det må inngås kompromisser. Samtidig er detønskelig at morgendagens kjøretøy skal kunne løse flest mulig ulike oppgaver.Hvordan skal disse utfordringene møtes og hvordan blir framtiden for Norgesstridskjøretøy?Av Einar Østevold og Marius Halsør,Forsvarets forskningsinstituttHæren har de senere årene gjennomgått storeforandringer. Nominelt er den blitt vesentligmindre, men den er mer profesjonell ogfleksibel. Hæren, som resten av Forsvaret, skalførst og fremst være en sikkerhet for norskterritorium og suverenitet, og den må utstyresog trenes for dette. I de senere år har imidlertidutenlandsoppdrag, for eksempel i Afghanistan,dominert nyhetsbildet. Det er viktig atNorge, som er avhengig av støtte i en forsvarsalliansesom Nato, også bidrar utenlands, menslike bidrag må baseres på de kapasiteter viallerede har etablert for hjemmeforsvaret. Foren liten hær som den norske er det spesieltviktig å ha den rette kompetansen og at materielleter godt tilpasset oppdragene. Dette eren stor utfordring, fordi spennet av oppgaverhar blitt så stort.Hva er stridskjøretøyenes rolle i dette bildet?Tradisjonelt har stridskjøretøyene, i særdeleshetstridsvognen, vært ryggraden i de flestemoderne hærer (se Faktaboks 1). Men hvorFigur 1. Prinsippet for et APS (Arena). Trusselen detekteres ved5, følges ved 4 og utløser en fragmentboks ved 3. 2 erradaren, og 1 er fragmentbokser i krans rundt tårnet.velegnet er de i de ulike rollene, og hvilkeegenskaper bør de ha? Spekteret av oppgavertilsier at det er ønskelig å ha kjøretøy som kandekke flere roller. I dette FFI-FOKUS skal vi senærmere på denne problemstillingen, medutgangspunkt i teknologier som skal til for åtilfredsstille ofte motstridende krav til modernestridskjøretøy. Kravene kan grovt sett delesinn i fire hovedområder: Mobilitet, ildkraft,beskyttelse og kommando-, kontroll- og informasjonssystemer(K2IS). Innenfor alle disseområdene er det stor aktivitet, både nasjonaltog internasjonalt, noe vi skal komme tilbake til.I første omgang skal vi imidlertid presentereteknologier som er mulige ”enablere” for deegenskaper vi ønsker at kjøretøyene skal ha.Dernest skal vi se nærmere på noen internasjonaleprogrammer for utvikling av kjøretøy ogkjøretøyteknologier, før vi avslutningsvis ser påFFIs rolle og oppgaver i dette bildet.Ballistisk beskyttelse – aktivebeskyttelsessystemerMed ballistisk beskyttelse menes beskyttelsemot våpen eller våpenvirkning som fysisk trefferkjøretøyet. Det mest typiske i denne sammenhenger hulladningsmissiler, tungmetallprosjektilerog sprengeffekt fra miner eller såkalte IED(Improvised Explosive Device).Bedre ballistisk beskyttelse har tradisjoneltvært oppnådd ved å legge på mer panser(passiv beskyttelse), noe som har ført til enproblematisk vektøkning med tanke på dagensog morgendagens krav til deployerbarhet ogmobilitet på slagfeltet. Nye keramer og komposittmaterialergir en betydelig vektfordel i forholdtil tradisjonelt panserstål. Moderne panserutformes ofte som tilleggspansring som kanpåmonteres kjøretøyene etter behov, men etterhvert vil det bli større bruk av slike materialer iselve grunnstrukturen for kjøretøyene.FFI – Framtidig teknologi i Hærens stridskjøretøy - muligheter og utfordringer

3Moderne panser alene er likevel ofte ikke noktil å tilfredsstille alle kombinasjoner av vekt- ogbeskyttelseskrav. En vei rundt dette vektproblemeter aktive beskyttelsessystemer (APS), somdetekterer og ødelegger eller avleder/jammertrusselen. Et APS består av tre hovedelementer,1) et sensorsystem som detekterer ogfølger trusselen, 2) en computer som beregnertrusselbane og bestemmer tidspunkt ogretning for avsetting av motmiddel og 3) selvemotmiddelet. Figur 1 illustrerer prinsippet.Skillet går mellom soft-kill og hard-kill APS. Forførstnevnte jammes eller avledes trusselen, slikat den bommer på målet. Dette virker bare påstyrte missiler, og kun når virkningsavstandener stor nok til at missilet ”rekker” å bomme.Hard-kill APS ødelegger trusselen så mye atdet blir liten eller ingen restvirkning. Eksemplerpå virkningsmekanismer er direkte treff, fragmenterog trykkbølger. Virkningen skjer fra 1-2m og opp til ca. 30 m fra vognen. De flesteAPS har god virkning mot hulladninger, menbegrenset effekt mot høyhastighetsprosjektilersom pil-ammunisjon fra stridsvogn. I sistnevntetilfelle vil det uansett bli en del restenergi sommå fanges opp av kjøretøyets panser. APS ersåledes ikke erstatning for passiv pansring,men et supplement og er kanskje eneste løsningsom kan tilfredsstille kombinasjonen avvekt- og beskyttelseskrav for en del kjøretøy.Delvis på grunnlag av et mangeårig samarbeidHva er et stridskjøretøyDen første stridsvognen, MARK 1, ble satt innav britene i slaget ved Somme, Frankrike, 15.september 1916. Men det var først underandre verdenskrig at stridsvognen virkelig fikkbetydning for krigføringen. De store slettenei Mellom- og Øst-Europa, hvor mange av destore slagene ble utkjempet, egnet seg nemligutmerket for stridsvognens unike kombinasjonav mobilitet, ildkraft og beskyttelse. Det mestkjente panserslaget er kanskje slaget ved Kursksommeren 1943, der Sovjet og Hitler-Tysklandmønstret over 3.000 stridsvogner hver.Stridsvognen har utviklet seg mye sidenMARK 1 ble introdusert, men det har ogsåmotmidlene. Så til tross for dramatiske forbedringerav beskyttelsen, er dagens stridsvognpå ingen måte usårbar. Det stilles ogsåspørsmål ved dens rolle i krigføring mot såkalteasymmetriske trusler, slik vi ser det i Afghanistan.Den økte beskyttelsen har også sin prisved at stridsvognen nærmer seg en praktiskvektgrense, 60-70 tonn for de tyngste.Den norske stridsvognparken består av 52Leopard 2A4 bygget i Tyskland i årene 1981-1985, men kjøpt brukte fra Nederland iperioden 2001-2003. De har 120 mm kanonog veier ca. 55 tonn. Mannskapet består avvognkommandør, skytter, vognfører og lader. Etstørre oppgraderingsprogram (MidLife Upgradeeller MLU) for våre stridsvogner ble lagt påis grunnet pengemangel.Et annen viktig stridskjøretøy er stormpanservognen(SPV). Norge har i dag 104 SPV avtypen CV90, levert på siste halvdel av 90-talletav BAE Hägglunds i Sverige. I forhold til stridsvognenhar stormpanservognen vesentlig tynnerepansring og mindre kanon. Den viktigsteforskjellen er likevel at stormpanservognen kanfrakte et geværlag på 8 soldater. Våre CV90har 30 mm kanon og veier ca. 25 tonn. Dehar autolader og derfor et mannskap på kuntre. Norge har et stort program for fornyelseav hele CV90-flåten, ikke bare som stormpanservogn,men også for andre roller, somfor eksempel oppklaring.Utover disse kjøretøykategoriene regnes allemilitære kjøretøy som har egen bevæpning ogevnen til å ta opp strid, selv om striden ikke erprimærformålet, som stridskjøretøy. Et eksempelpå dette er oppklaringskjøretøy. Artillerisystemerer derimot holdt utenfor.MARK 1Leopard 2 A4CV9030fakta 1FFI – Framtidig teknologi i Hærens stridskjøretøy - muligheter og utfordringer

4Figur 2. Remote Weapon Station (RWS), Protector. T.v. CROWS,t.h. med JavelinBatteryReservoirElectricmotorEngineFFI har hatt med et tysk firma om deres APS,ble et prosjekt for anskaffelse av APS for vårestridsvogner og stormpanservogner definert.Det er klare operative behov for en slik anskaffelse,men med et presset investeringsbudsjetter det uvisst når dette kan realiseres.BevæpningStridskjøretøyenes primærvåpen er vanligviskanon med kaliber fra ca. 25 mm (stormpanservogn)til ca. 120 mm (stridsvogn). Imidlertidhar endring i trusselbildet de senere årene gittøkt fokus på mindre kalibre, mindre-dødeligevåpen og fjernstyrt våpenstasjon. Fleksibel responsog kort reaksjonstid blir stadig viktigere.ReservoirEngineConverterGeneratorBatteryChargerConverterElectricmotorFigur 3. Parallellhybrid (t.v.) og seriehybrid framdriftssystem (t.h.)For å kunne gi mannskapet, spesielt skytter,bedre beskyttelse, innføres ubemannet tårn(for kanon) og fjernstyrt våpenstasjon (for mindrekalibre og andre våpen), Remote WeaponSystem (RWS). RWS gir, foruten beskyttelse avvognmannskapet, raskere og mer presis ildgivning.Stadig flere nasjoner anskaffer nå RWS,og Kongsberg er med sin Protector verdensledendepå området. Dette skyldes i hovedsakto store kontrakter med USA.RWS kan typisk ha 7.62 mm maskingevær,12.7 mm maskinkanon eller 40 mm granatkastersom hovedvåpen. Fordi raketter errekylfrie, kan ulike missilvåpen monteres påRWS, og det har vært gjort vellykkede forsøkmed Javelin på Protector; se Figur 2. I oppgraderingsprogrammetfor CV90 (se Faktaboks 1)er det et skal-krav at alle stormpanservogneneskal ha RWS, og bør-krav at oppklaringskjøretøyeneskal ha det.For kjøretøykanon utvikles programmerbarammunisjon med blant annet mulighet forluftsprengning eller ”air burst” som gir vesentligbedret effekt mot bløte mål som personell. Detkan også gi effekt rundt for eksempel hushjørner.Spesielt i oppdrag utenlands er det ofte ikke tillattå anvende våpen for å drepe. Det er derforstor aktivitet på utvikling av såkalte mindredødeligevåpen (MDV), det vil si våpen som kansette personell ut av spill uten at de drepeseller påføres varig skade. Ikke alle MDV egnerseg for bruk fra kjøretøy, men flere av dem,eksempelvis 40 mm granatkaster med mindredødeligammunisjon, kan kobles til fjernstyrtvåpenstasjon.Mobilitet – hybrid-elektriskframdriftMed mobilitet menes her kjøreegenskaper ioperasjonsområdet. En sentral problemstillingi så måte har vært hjul versus belter. Tradisjonelthar Norge satset mye på belter på grunnav ulendt terreng, liten tetthet av veier samtsnøforhold. Tendensen internasjonalt er imidlertidi retning av hjul, og siden også Norge nåopererer på sydlige breddegrader, har det værten moderat dreining i retning av hjulkjøretøyogså her til lands. Gummibelter kan forene debeste egenskapene ved hjul og belter, men alletekniske problemer ved gummibelter, spesieltfor tyngre kjøretøy, er ennå ikke løst.I IBattalionICompanyFigur 4. BMS - Nettverk innenfor bataljonen...PlatoonEn annen interessant utvikling knyttet tilmobilitet er hybrid-elektrisk framdrift. Istedenfortradisjonell dieselmotor har kjøretøyet endieselgenerator optimalisert for produksjon avstrøm til elektromotor(er) og annet strømkrevendeutstyr i kjøretøyet. Teknologien gir mangepotensielle fordeler, som bedre drivstofføkonomi,toppytelse og manøvrerbarhet, redusertmekanisk ”leamikk”, mindre akustisk og termisksignatur, ”ubegrenset” strømforsyning ogstørre driftssikkerhet, samt enklere vedlikehold.Figur 3 viser de to hovedarkitekturenefor hybrid-elektrisk kjøretøy, parallelhybrid (kanFFI – Framtidig teknologi i Hærens stridskjøretøy - muligheter og utfordringer

drives av både forbrenningsmotor og elektriskmotor) og seriehybrid (drives kun av elektromotor).Det er laget mange hybrid-elektriskedemonstratorkjøretøy, men serieproduksjon larvente på seg.Evnen til å operere uten å ha en støyendemotor i gang er viktig i noen typer operasjoner,for eksempel ved oppklaring. Det forskesderfor mye på batterier. Litium-ion-batterier ermest lovende energimessig, men gir sikkehetsutfordringersom må løses. I tillegg utviklesteknologi, blant annet brenselcelle-teknologi, forstillegående tilleggsstrømforsyning, såkalt AuxiliaryPower Unit (APU). Men gode og kompaktenok løsninger ligger fremdeles et stykke fram.Situasjonsforståelse – BattlefieldManagement System (BMS) ogAugmented Reality (AR)Nettverksbasert forsvar (NbF) er et konsept forkrigføring som innebærer at alle skal få tilgangtil nødvendig informasjon til rett tid. Tanken erat alle samler inn informasjon og gjør informasjonentilgjengelig i et nettverk. K2IS-løsningerpå stridsteknisk nivå (fra bataljon/kompani ogned) betegnes Battlefield Management System,forkortet BMS, se Figur 4.I kjøretøyverden er BMS et beslutningsstøttesystemfor mannskap i (strids)kjøretøy. Nodenei nettverket (kjøretøyene) har GPS, sensorerfor innsamling av informasjon, radioer foroverføring av informasjonen og enheter forbearbeiding og presentasjon av informasjonen.Et kart over området man befinner seg i, visespå skjermen, og egen posisjon vises på dettekartet. I tillegg har BMSet standard kartfunksjonersom zooming og panorering.Posisjonen for de andre kjøretøyene i avdelingenmeldes inn via nettverket og vises påBMS-skjermen. Dette er kjernen i et BMS ogomtales som ”Blue Force Tracking” (BFT). Itillegg kan brukerne legge inn symboler forobservasjoner eller ”way-points” og distribueredisse til alle i nettverket. De fleste BMS hartilleggsfunksjoner, blant annet for å lage ogdistribuere grafiske ordre og planer. Formåletmed et BMS er primært å øke situasjonsforståelsen,men det er også svært nyttig som etnavigasjonshjelpemiddel og planleggingsverktøy.Med rask oppdatering kan et BMS benyttesfor å skille egne og fiendtlige enheter for åunngå å beskyte sine egne. Oppdateringsratenavhenger av radioen som benyttes, avstandensom må dekkes og antall enheter som er påradionettet.Mange nasjoner utvikler BMS, men det er relativtlite internasjonalt samarbeid på feltet. Hvernasjon synes å ville utvikle sitt eget system, ogdet er en utfordring å få forskjellige nasjonersBMS til å ”snakke sammen”.I Norge opereres det med to forskjellige BMS.Kongsbergs NORTaC Mobile ble utprøvd operativtførste gang i 2002. Det er designet for åvære enkelt å lære og bruke. I tillegg til BFT oggrunnleggende kartfunksjonalitet har systemetmulighet for innlegging av observasjoner, beregningav fri sikt og en enkel meldingstjeneste.En tidlig versjon av NORTaC Mobile prøves utav Telemark bataljon i Afghanistan, og har vistseg svært nyttig. Det andre norske systemeter BMS Maria, tidligere FACNAV, som utviklesav Teleplan. BMS Maria er en tilleggsmodul tilkartmotoren Maria, som er Forsvarets standardkartmotor.Figur 5. Skjermbilde fra eksperiment-BMS utviklet ved FFIFigur 6. BMS-informasjon vist i et siktebilde som AR5FFI – Framtidig teknologi i Hærens stridskjøretøy - muligheter og utfordringer

6fakta 2FFI har studert funksjonalitet for et framtidigBMS. Som verktøy for dette utviklet FFI et egeteksperiment-BMS i MATLAB, se Figur 5, ogbygget opp et simuleringsmiljø for BMS-utprøving.For utprøving av BMS-funksjoner er detgjennomført to større simulatorøvelser og ettfelteksperiment på Rena med støtte av operativtpersonell. Dette har gitt verdifull informasjonom hvor nyttige ulike BMS-funksjoner erfor brukerne.Under simulatorøvelsene, og ikke minst felteksperimentethøsten 2008, demonstrerteFFI bruk av Augmented Reality (AR) for å viseBMS-informasjon direkte i siktebildet; se Fakta-Hva er ARAR står for ”Augmented Reality” eller ”Utvidetvirkelighet”. Med AR blandes grafikk fraen virtuell verden med bilder fra den virkeligeverden, som vist i Figur 7. Et kamera medkjent posisjon og orientering filmer den reellescenen. En datamaskin har 3D-modeller plasserti en virtuell verden. Bildene fra den reellescenen og bildene fra den virtuelle verdenenkombineres slik at de virtuelle objektene visespå riktig sted i den reelle scenen.AR har mange mulige anvendelser. Firmaet arlabi Halden har blant annet brukt AR for å visualiserestrålingsfare i en atomreaktor, og forbyplanlegging, der de viser hvordan planlagtebygg vil se ut i bybildet. Det gir en helt annenforståelse enn kun en tegning av bygget.De største utfordringene med AR er retningsgiverog display. For å kunne vise ting i riktigposisjon i scenen, er kjennskap til nøyaktigkameraposisjon og -retning helt avgjørende.Siden kjøretøyene endrer både posisjon ogorientering ganske raskt, må disse størrelseneoppdateres mange ganger i sekundet. Detkrever blant annet en retningsgiver med sværtgod ytelseVideo avscenenPosisjon ogorientering+3D-modellComputerFigur 7. Prinsippskisse for AR=ResultatSkjerm eller HUDboks 2. AR-systemet ble utviklet i samarbeidmed Halden-firmaet ar-lab og implementerti blant annet to CV90 stormpanservogner.Eksperimentet var en suksess og utløste storentusiasme rundt mulighetene AR kan gi.Ved stridskontakt med fienden har mannskapeti et stridskjøretøy mer enn nok med å følgemed i sine sikter, og har dermed ikke tid til åflytte blikket til en egen BMS-skjerm. Derfor blirBMS brukt til planlegging og framrykning førkontakt, samt rapportering etter strid, men liteunder selve striden. Ved at BMS-informasjonvises direkte i siktebildet, kan mannskapet fåtilgang til essensiell informasjon uten å måtteflytte blikket vekk fra scenen. Det er også myelettere å forstå hvor et objekt er når man serdet direkte i scenen enn om man ser det tegnetinn på et kart og så må ”oversette” dette tilden virkelige verden. Figur 6 viser BMSinformasjonoverført til siktebildet.FFI viderefører samarbeidet med ar-lab for å tafram AR-systemer for operativ bruk i militærekjøretøy, noe som forhåpentligvis kan realiseresi løpet av noen få år. FFI studerer også mulighetenefor å benytte AR-teknologi til å koblesammen trening i felt med trening i simulator.Kongsberg har for våpenstasjonen Protectorutviklet Blue Force Protector, et system sombruker BMS-informasjon for å varsle om egneenheter er innenfor siktesektoren. Ellers er dettilsynelatende gjort forholdsvis lite internasjonalti retning av å utnytte AR som beskrevet idet foregående. FFI og Norge ligger dermedlangt framme på området.Simulering for utprøving avkjøretøyteknologierSimulering er et nyttig verktøy for utprøvingog evaluering av kjøretøyteknologier. Det girmulighet for å prøve ut mange variasjoner avteknologier og parametre på en forholdsvis enkelog billig måte, og operativ nytte kan prøvesut i ulike scenarier, med deltakelse av operativtpersonell.På FFI begynte simlueringsarbeidet med åbygge BMS-simulatoren rundt et kommersieltspill. Denne simulatoren ble videreutviklet til etverktøy for utprøving av ulike kjøretøyegenskapermer generelt, og etter hvert for å simuleremer sammensatt landstrid på stridsteknisk oglavt taktisk nivå. En viktig bonus er at Hærenstaktiske treningssenter, HTTS, benytter sammekommersielle spill som FFI bygger sin simulatorpå, slik at felles distribuerte simuleringer blirmulige.Internasjonale kjøretøyprogrammerInternasjonalt har det de senere årene blittigangsatt store programmer for utvikling avstridskjøretøy tilpasset morgendagens utfor-FFI – Framtidig teknologi i Hærens stridskjøretøy - muligheter og utfordringer

7dringer. Økte krav til beskyttelse, spesielt motutradisjonelle trusler, kombinert med praktiskevektbegrensninger, samt tilpasning tilnettverksbasert forsvar, har vært førende forutviklingen. Redusert drivstofforbruk, bedre pålitelighet,forenkling av vedlikehold og redusertlogistikk har vært andre viktige parametre.Det mest ambisiøse programmet har vært detamerikanske Future Combat Systems (FCS).Ambisjonene, blant annet når det gjelder vekt,ble gradvis redusert, og etter store budsjettoverskridelserog forsinkelser ble den delen avprogrammet som gjaldt bemannede kjøretøykansellert.SEP B13 ConceptUnique level of commonality3 main parts:– Base frame– Crew module– Role module3 main parts:– Base frame– Crew module– Role moduleSverige, ved BAE Hägglunds, har hatt et megetinteressant utviklingsprogram kalt SplitterskyddadEnhetsPlatform (SEP). SEP-kjøretøyet varbasert på ekstrem modularitet, der en førermodulog en rollemodul settes på en understellsmodulmed enten hjul- eller beltedrift; seFigur 8. Gjennomføring av SEP forutsatte eninternasjonal samarbeidspartner. Da denneikke kom på plass, stoppet Försvarets MateriellVerk(FMV) finansieringen av prosjektet.Storbritannia har et kjøretøyprogram som kallesFuture Rapid Effect System (FRES). Måleter å utvikle en familie av middelslette, nettverkstilpassede,luftmobile pansrede kjøretøysom samlet skal dekke 16 ulike roller. FRESer planlagt i et antall på 3.700, men skal ikkeerstatte de tyngre kjøretøyene, som Warriorstormpanservogn og Challenger 2 stridsvogn.I motsetning til det store spranget framoversom FCS og SEP skulle representere, skalFRES utvikles gradvis ved at nye teknologier implementeresetter hvert som de er modne nok.Utover disse tre kjøretøyprogrammene utviklermange land mer spesifikke kategorier av kjøretøymed implementering av ny, men modenteknologi. Hovedinntrykket er at disse programmenelykkes i større grad enn de store ogambisiøse programmene for å utvikle helt nye,”revolusjonære” stridskjøretøy. Det ser altsåut til at vi må vente noen år på den radikalefornyelsen av kjøretøyparken.Norges og FFIs plass og rolleGjeldende doktrine er at Forsvarets materiellskal kunne begrunnes ut fra det hjemligebehovet, og så best mulig tilpasses for operasjonerutelands. Dette innebærer at de tyngrestridskjøretøyene også i framtiden må værebeltedrevne av hensyn til framkommelighet,ikke minst under snøforhold.Figur 8. Modularitet – Splitterskyddad EnhetsPlatform (SEP)Våre Leopard 2 stridsvogner er forholdsvisgamle og slitt (se Faktaboks 1), og det er nånødvendig med betydelig vedlikehold for å holdedem i drift. I tillegg trengs betydelige oppgraderingerav denne kapasiteten i løpet avnoen år dersom den skal kunne møte framtidensutfordringer og krav. I løpet av de kommendeår må derfor den tunge stridsvognensrolle i den norske hær avklares, slik at riktigeinvesteringer kan bli foretatt. FFI vil bidra medsin kompetanse.For våre CV90 er det i gang et program, MiddelstungEnhetsPlattform (MEP), for omfattendenyanskaffelser og oppgraderinger. Blantannet vil vognene langt på vei bli digitaliserte,noe som gjør implementering av BMS ogtilknytning til nettverket generelt vesentlig enklere.Gjennom MEP-programmet vil vi også fåoppklaringspanservogner for kavalerieskadronenei tillegg til en del frigjorte CV90-kjøretøyfor ulike andre roller.Utover dette har Hæren programmer foranskaffelse av hjulkjøretøy for ulike formål,herunder oppklaring, personelltransport ogpatruljevirksomhet.FFI støtter disse anskaffelsesprogrammeneblant annet gjennom deltakelse i utarbeidelseav kravdokumenter, støtte til konseptuelle prøver,gjennomføring av ad-hoc-studier etter behovog generell teknisk rådgivning. De senereårene har FFI vært spesielt tungt inne i denplanlagte, men kansellerte APS-anskaffelsen,MEP-programmet og programmet for pansretoppklaring. For sistnevnte gjennomførte FFIstudier innen beskyttelse, ildkraft, sensorer,Unmanned Ground Vehicle (UGV) og UAV.Utover direkte støtte til anskaffelsesprogrammerstuderer FFI teknologier av betydningfor utvikling av Hærens stridskjøretøy. Dettegjøres både for å kunne ha den kompetansensom kreves for å være rådgiver for Hæren ogfor å kunne bidra innenfor enkelte områder tilutvikling av relevant teknologi, som for eksempelAR.Det som særpreger FFIs arbeid er tett samvirkemed bruker, slik at vi ikke bare kan gi riktigesvar på spørsmålene, men også svar på deriktige spørsmålene.FFI – Framtidig teknologi i Hærens stridskjøretøy - muligheter og utfordringer

FFI-FOKUS nr. 1 − Januar 2010 − Design FFI – Foto FFI, FMS, ar-lab, Wikipedia, US Army, FMV, KMW/Rheinmetall – Trykk 07 Gruppen − ISSN 1503-4399ArtikkelforfattereEinar Østevold (f. 1952) er sivilingeniørinnen Teknisk fysikk fra NTH (1975). Hanhar vært ansatt ved FFI siden 1976 og erforsker ved avdeling Land- og luftsystemer.De første årene på FFI jobbet han med bildebehandling/mønstergjenkjenning.Han har siden1995 arbeidet med panserbekjempelseog etter hvert mer generelt med teknologierfor stridskjøretøy, som nå er hans ansvarsområde.Marius Halsør (f. 1973) er sivilingeniørinnen Teknisk fysikk fra NTNU (1997). Hanhar vært ansatt ved FFI siden 1998 og erforsker ved avdeling Land- og luftsystemer.Han har i hovedsak jobbet med panserbekjempelseog stridskjøretøy, og de sisteårene primært med BMS.KontaktinformasjonForsvarets forskningsinstituttP.O.Box 25, 2027 KjellerE-post: ffi@ffi.noTelefon: 63 80 70 00Militært nummer: 505 70 00E-post til ffi-fokus: fokus@ffi.nowww.ffi.noForsvaretsFFIforskningsinstituttN o r w e g i a n D e f e n c e R e s e a r c h E s t a b l i s h m e n t