“Dragerbrønnen” - en revolusjonering av linefisket! - Sintef

“Dragerbrønnen”- en revolusjonering av linefisket!August 2004Linefartøyet ”Geir” har nå i over 5½ år halt lina inn gjennom en dragerbrønni stedet for den tradisjonelle dragerluka.Alt etter første turen i 1999 karakteriserte rederi (H. P. Holmeset AS) ogmannskap dragerbrønnen som en entydig suksess. Senere har detteinntrykket bare styrket seg, og alle som har erfart hvordan dragerbrønnenvirker i praksis ser nå på dette konseptet som en revolusjonerende og heltnødvendig del av fremtidens linefartøy.Hva er en dragerbrønn?En dragerbrønn er en brønn, eller tank, som haren åpning ut mot sjøen i bunnen av fartøyet.På engelsk, og i offshore terminologien, blir enslik konstruksjon kalt en moon-pool.Vi har valgt å kalle den dragerbrønn på norskfordi vår utforming er spesielt tilpasset draging(innhaling) av fiskeredskap som line og garn.Vår utforming av dragerbrønnen er patentert.UtformingDragerbrønnen består av to hovedkomponenter:- Brønnrøret, (den nedre delen), er et skråstilt rørmed elliptisk tverrsnitt som går fra åpningen ibunnen av fartøyet opptil bunnen avbrønnkammeret.- Brønnkammeret, (den øvre delen), er et bassengmed rektangulært tverrsnitt.Vannbevegelsene kontrolleres ved å avstemmedimensjonene mellom brønnrør ogbrønnkammer. Andre former for demping finnesikke i dragerbrønnen.Litt historikkHøsten 1997 utviklet og modelltestet forskere fraSINTEF Fiskeri og havbruk dragerbrønnen påoppdrag for Fiskarstrand Verft.Dragerbrønnen ble utviklet til den fjerde utgavenav ”Geir” som verftet skulle bygge for rederietH. P. Holmeset AS. Rederiet hadde ”tent” pånoen av idéene som ble presentert av forskerefra SINTEF på et seminar i Ålesund i 1992.Nå følte rederiet at tiden var moden for å satse pådisse løsningene, og var villig til å ta enbetydelig risiko for å prøve de ut.I utvikling- og designprosessen var det et nærtsamarbeid mellom forskere, byggere ogbrukere/rederi.I ettertid er alle de involverte parter enig om atdette nære samarbeidet har vært en nødvendigforutsetning for at dragerbrønnen har blitt såvellykket som den har.

Erfaringer• Vannbevegelsene i brønnen er kontrollerte.Kun under ekstreme værforhold vil vannnivåetnå opp mot rekkekanten, eller nedmot bunnen i brønnkammeret.• Fisken slites ikke av kroken på grunn avstrømhastigheten i brønnrøret.• Fisk som ramler av kroken når den kommerut av vannet blir liggende inne ibrønnkammeret og kan tas inn med kleppnærmest når det passer. I følge rederiet ertap av fisk redusert med ca. 15 % igjennomsnitt, - med opp til 30 % i dårligvær.• Ingen økning i slitasje av linerygg/forsyn.• Mindre avsliting av lina i dårlig vær fordidragingen foregår der hvor vertikalbevegelseneer minst.• En viss slitasje er registrert på stålet nedersti brønnåpningen der lineryggen kommer ikontakt med skroget. Dette er etmaterialteknisk problem som vil bli løst påde neste utgavene av dragebrønnen.• Ingen problemer med å ta bøya aktenformidtskips.• Manøvreringen av fartøyet over lina har vistseg å fungere prikkfritt. Ved hjelp av enrundtstrålende vannjet under baugen, er detmulig å hale lina i nærmest alle slagskombinasjoner av bølger, vind og strøm.• Mannskapet er meget godt fornøyd med deforbedringer i sikkerhet og arbeidsmiljø somdragebrønnen har medført. Det at fisket nånesten i sin helhet foregår ”innendørs”, blirav både rederi og mannskap rosende omtaltsom en av de største nyvinninger innenfartøyteknologien de siste femti år.• Samlet bidrar alle disse forholdene til å økefartøyets operasjonsevne, og dermed ogsåfangstevne, i forhold til tradisjonellelinefartøy.Nye fartøy2 linefartøy (søsterskip) med dragerbrønn ble levert fra Umoe Sterkoder til Craigport Ltd., Waterford iIrland den 2. april, 2001.Kontaktpersoner: Birger Enerhaug Tlf.: 73 59 56 52 fax: 73 59 56 60Birger.Enerhaug@sintef.nohttp://www.sintef.noBesøksadresse: Forskningssenteret, Rotvoll Postadresse: 7465 Trondheim