Forsvarsbyggs årsrapport for 2008

ÅRSRAPPORT´08

HvordanHva er egentlig en årsrapport?En oppsummering av fjorårets resultater.Regnskapstall, styrets beretning,formalia mellom to permer.2I Forsvarsbygg har vi skapt resultater. Mange avdem imponerende, andre er ikke like spennende åsnakke om. Men de er grunnen til at vi eksisterer -vi er pålagt å skape resultater for kundene og foreierne våre. Ikke alltid målbare i rene tall, men somen grunnholdning til alt vi gjør gjennom hele vårorganisasjon og i vår hverdag. En målbevissthet.Det som kanskje er mest spennende å spørre segnår det gjelder resultatskaping, er hvordan.Hvordan har Forsvarsbygg klart å effektiviseresine leveranser til kundene? Hvordan harvi klart å klatre konstant på målingene av kundetilfredshet?Hvordan har vi klart å renske oppi beksvarte miljøskader i løpet av få år? Hvordanskal vi nå ut til nye kundegrupper? I denneårsrapporten har vi valgt å vise noe mer enn bareregnskapstall. Vi har rett og slett spurt oss selvhvordan. Og så har vi svart etter beste evne.Nå kan du slippe inn bak tallene.Kanskje du lærer noe – det hari hvert fall vi gjort.Akershus Festning. Foto: Glenn Røkeberg

INNHOLD4-8 Tidsdokumentene9-13 Rådet14-19 Jeg er Forsvarsbygg-22 Best i forsvar-23 Kan man måle suksess?HISTORIEN_01SERVICEN_0224-26 Med krutt i tankene-27 Forskende eiendomsaktørKOMPETANSEN_0330-35 Takk for lånet Dovrefjell36-39 Den store ryddesjauen40-45 Slik46-48 Årsberetning49-51 Regnskap52-59 NoterMILJØET_04RESULTATENE_05ÅRSBERETNINGEN_06REGNSKAPET_07NOTENE_08

01_HISTORIEN4Den første store norske byggherren var Kong Håkon VMagnusson, som blant annet bygget Akershus Festning.Foto: Glenn Røkeberg

Tids-dokumenteneDe står der og forteller om tider ingen av oss har opplevd, og om tider vi knapthusker. Den kalde krigen er fjern. Middelalderens maktkamper med nabolandeneenda fjernere. Men forsvarsbygningene holder historiene levende.– Forsvarsbygningene er uniketidsdokumenter med en viktigidentitetskapende funksjon fordet moderne Forsvaret og forkommende generasjoner, sierChristian Borhaven, seksjonssjefmed ansvar for bygningsverni Nasjonale Festningsverk iForsvarsbygg.Han sikter ikke bare til de gamlefestningene.– Det som er interessant nå er at denkalde krigen er en historisk epoke somallerede fortoner seg som forholdsvisfjern for mange. Men de mange latentekonfliktene under den kalde krigengjorde at vi bygde faste anlegg heltfrem til 1990-årene. Vi sitter igjen medmoderne anlegg som det vurderes åbevare som kulturminner for fremtiden.Det er stor interesse for dette, også ieuropeisk sammenheng fordi vi i Norgehadde en spesiell situasjon med grensemot Sovjetunionen, sier Borhaven.Gå inn i 1993– De aller siste anleggene i kystartillerietshistorie ble bygget på åttiognittitallet, og er i topp stand, faktiskdet aller siste på markedet – om vihadde hatt bruk for dem. Stortingetvedtok i 2000 at disse skulle oppbevaresi en «møllpose», slik at de i løpet avet år kunne settes i stand ved behov. I2006 ble imidlertid endelig nedleggelsevedtatt. Riksantikvaren har signalisertat det er ønskelig å verne Herdla torpedobatteriutenfor Bergen, samt ett avhver av kystartilleriets 75 og 120mmkanonbatterier. Dette er høyteknologiskeanlegg som kan bevares utvendigsom synlige kanontårn, men som detmå opprettholdes drift i for å bevareinnvendig, sier Borhaven, og leggerentusiastisk til:–Tenk det, hvis disse blir vernet somkulturminner kan du åpne døren og gåinn i 1993!Foto: Glenn Røkeberg

01_HISTORIEN454av Forsvarets bygg og anlegg ble fredetav Riksantikvaren på grunnlag avLandsverneplanen i 2004.6Rena leir. Foto: Trond InemoForstår man historien,forstår man samtidenLandsverneplanen for Forsvaret somForsvarsbygg utarbeidet i samarbeidmed Riksantikvaren og Forsvarsmuseethadde som målsetting å foreta enutvelgelse av verneverdige eiendommer,bygg og anlegg som kunne dokumentereForsvarets virksomhet gjennomhistorien. Forsvarets byggevirksomhetspenner fra middelalderborger somAkershus festning og opp til høyteknologiskeanlegg som Herdla torpedobatteri.454 av Forsvarets bygg og anleggble fredet av Riksantikvaren på grunnlagav Landsverneplanen i 2004.– Vi har bygninger fra tiden opptil femtitallet som er fredet, og ogsåfredede aktive militærleirer hvor vernetivaretas i den daglige bruken. Someksempel gjennomgår Skjold garnisoni Indre Troms for tiden store endringermed tilpasning til ny og utvidetforsvarsbruk. Samtidig ivaretas ogtilbakeføres kvaliteter i fredet leirstrukturog bygninger fra 1950-årene på engod måte. Kunsten er å se verdien i detbestående, og benytte dette aktivt iplanleggingen, sier Borhaven.– Det er viktig å ta vare på alle kulturminner.Ungdom som vokser opp nå haret fjernt forhold til både den annenverdenskrig og den kalde krigen.– Max Manus-filmen har skapt litt merinteresse rundt den annen verdenskrig,men ellers forsvinner jo mye av historienmed dem som opplevde krigen. Medverning av kulturminner kan vi gi kommendegenerasjoner steder der de kanse og oppleve historien, og forstå den.Forstår man historien, forstår man sinsamtid, som det heter, sier Borhaven.Forsvarsbygningene forteller ogsåhistorier om arkitekturtenkning ogfunksjonstenkning. Mens nåtidensfortifikasjoner skal romme underjordiskehøyteknologiske anlegg og er bygget påen hensiktsmessig måte for det, skullemiddelalderens festninger skremmeog beskytte. Borhaven forteller at denførste store byggherren var Håkon VMagnusson som ble konge i 1299 ogbygget festningene Akershus, Vardøhusog Bohus. Under unionen med Danmarkfra 1450 var det den dansk-norskekongen som la føringen for utviklingeni Norge. Offiserene i dansk-norsktjeneste var fra Nederland, Belgia ogLuxemburg, og bragte med seg de sisteimpulser innen militær organisering ogteknologi, og tilpasset dem til norskeforhold. Gamlebyen i Fredrikstad er someksempel en festning som er byggetetter «det gammel-nederlandskesystem» og tilpasset det vannfylteterrenget ved Glomma, som ikke erulikt det nederlandske. Det ble byggetjordvoller og vollgraver i geometriskemønstre, som en slags halv stjerneformsett fra luften. Den samme festningsingeniøren,Willem Coucheron, tegnetogså Fredriksten festning som er heltannerledes. Dette er eksempler på hvordandet var vanlig å ta utgangspunkt istedet og bruke tidens førende prinsipper,som da var bastionsfestningsprinsippetmed jordfylte kanonplattformer,med mellomliggende og utenforliggendemurer og voller i geometriske mønstre.Fra ingeniører til arkitekterDet var først på 1800-tallet at det blevanlig å utdanne arkitekter, hvoravLinstow som tegnet Slottet var en avde første, selv om han i utgangspunktetvar utdannet som jurist. Frem til da bleforsvarsbygningene tegnet av offiserer.Offiserene kom fra Europa og tok tjenesteder de fikk gode tilbud. De tilhørtesamfunnets øverste sjikt og hadde storinnflytelse på skikker og arkitektur i

Foto: Bo Vegard GrøtvedtGamlebyen, Fredrikstad: Jordvoller og vollgraver er lagt i et geometrisk stjernemønster.Norge. Offiserene hadde en universalutdanninginnen blant annet militæredisipliner, geometri, matematikk, språk,konstruksjoner og ingeniørvirksomhet.Helt frem til arkitektutdanningen kompå 1800-tallet var det offiserene somsto for mye av ingeniør- og arkitektvirksomheteni Norge.Soldatene var også med på å pregesamfunnet. Mange av dem var håndverkere,som hjulmakere, bøssemakereog tømrere. Norge var ikke sammenhengendei krig, så i fredsperiodene tok soldatenepå seg arbeid for sivile i tillegg tilmilitære behov. De bygde hus og lagderedskaper, bygget veier og broer.Ny teknologi - nye behov– Bastionsfestningene var opprinneligbygget for strid på kort hold medglattløpede kanoner med kort rekkevidde.På 1800-tallet endret etter hvertvåpenteknikken seg og bastionsfestningeneble umoderne, forteller Borhaven.Akershus festning ble da nedlagt somstridsanlegg, men forble hovedsetefor Forsvaret. I 1853 sto den modernefestningen Oscarsborg i Oslofjordenferdig. Festningen var bygget etter nyeprinsipper, med mange kanoner sideom side i «bombesikre» rom, kasematter,noe som ga langt større ildkraft ogbeskyttelse enn tidligere. Men fortsattble det brukt «sjørøverkanoner» medrunde jernkuler.– Oscarsborg ble dog umodernenesten umiddelbart. Det skjedde et stortteknologisk sprang med innføring av rifletskyts som kunne skyte granater medhøy hastighet og presisjon. Samtidigbegynte krigsskipene å utstyres meddampmaskiner og propeller, noe somgjorde dem mer manøvrerbare og raskeenn de gamle seilskipene. Oscarsborgmåtte moderniseres, og den nye festningensto ferdig i 1890-årene. Den fikksin ilddåp i 1940, da de da over femti årgamle kanonene og torpedobatterietsenket den tyske krysserien «Blücher».Opprusting og nedrusting– Forsvarsbyggingen har gjennomtidene ikke bare fulgt den teknologiskeutviklingen, men også den politiske.I fredstider har forsvarsverk ogbygninger forfalt – gamle beretningermelder om «brøstfeldige huuse», somdet ikke fantes midler til å vedlikeholde.Så har man gjort skippertak når ufredtruet. I opptakten til 1905 ble det byggetgrensefestninger og kystfort for åbeskytte oss mot Sverige og Russland.Disse bidro som suverenitetsmarkeringog kanskje til at unionsoppløsningenskjedde på en fredelig måte. Så, etterførste verdenskrig med sine meningsløseblodbad på slagmarken, fulgte«Det brukne geværs politikk» mednedrusting og demilitarisering, sierBorhaven.Depresjonen i 1930 førte til at det blegjort strenge økonomiske prioriteringer iform av viktige samfunnsoppgaver somkunne bøte på all nøden. Forsvaret varikke prioritert og sto redusert tilbakemed utrente soldater og gammeldagseanlegg. Det ble gitt ekstra bevilgningerfor å ruste opp mot slutten av 30-årene,men den politiske beredskapen var ikkegod nok, og Norge ble tatt på sengenda annen verdenskrig kom. Da det blefred i 1945 var parolen «Aldri mer 9.april». Vi skulle sikre oss mot overrumpling,og hele samfunnet skulle kunnemobiliseres i tilfelle invasjon. Sammenmed NATO-medlemskapet preget detteForsvarets organisering under hele denkalde krigen. Avtalen etter annen verdenskrigvar at alt tysk materiell skulleødelegges. Norge protesterte og fikkoverta kystbefestningene og annet somble ansett som nødvendig. Tyske anleggble modernisert og omformet, og utgjordeselve grunnstammen i det norskekystartilleriet helt frem til åttitallet, sierBorhaven. og legger til at mange militærleirehar tyske brakker og at norskesoldater brukte tyske Mauser-geværerhelt frem til dagens AG3 ble tatt i bruk.

01_HISTORIEN8Spor av historien i dagens arkitekturGardeleiren på Huseby i Oslo er fra åttitallet og er utformetsom en slags parafrase over en bastionsfestning, kanBorhaven fortelle.– Leiren er bygget som et kompakt anlegg med et firkantettun hvor det er bygget en voll rundt, og med geometriskeformer inspirert av den gamle festningsarkitekturen. Ellers ermoderne forsvarsleire preget av moderne arkitekturtenkningog moderne funksjonstenkning. Rena leir er et eksempel på enhelt ny leir utformet etter en arkitektkonkurranse. Her er dettatt utgangspunkt i stedlig tradisjon med bruk av ubehandletpanel og enkle bygningskropper. Leiren har et nøkternt uttrykk,noe som er en del av den militære identiteten. Samtidiger leiren bygget rundt moderne organisasjonsprinsipper medflerbrukshaller og en arbeidsplassorganisering som man ellersfinner i moderne industri- og næringsbygg, forteller Borhavenog fortsetter:– Forsvaret har omstilt seg voldsomt de siste årene. I dag erdet behov for store haller til pansret materiell, kontorarealer,undervisningslokaler og mye annet som krever helt andrebygninger enn det man finner i den militære arkitekturhistorien,sier Borhaven, og legger til at dette ikke minst gjeldernye krav til innkvartering av soldater og befal.Tradisjon og fornyelse– Forsvarsbygg følger samfunnsutviklingen. Det er akseptertat soldatene kan bo litt enklere enn studenter, men studentboligerblir også stadig finere. Soldatene bor fortsatt påfellesrom, det er en del av systemet. Kvinner er kommet for åbli i Forsvaret, noe som fører til visse tilpasninger, men ikkemer enn at soldater av begge kjønn deler rom. Forsvaret, ogdermed også Forsvarsbygg, har alltid tilpasser seg tidens krav,men har samtidig en sterk tradisjons- og historiebevissthet.–Jeg tør å påstå at forssvarsektoren er den statlige sektorensom har tatt best vare på sin historie, med de nasjonalefestningsverkene som juvelen i kronen. Under mottoet «Nyttliv på historisk grunn» ønsker Forsvarsbygg å legge til rettefor at det moderne Forsvaret skal være synlige og vise at deter mulig å forene tradisjoner og kultur med både moderneforsvarsvirksomhet og sivil bruk, sier Borhaven.– Forsvarsbygg er en bevisst eiendomsforvalter og tenkerlangsiktig. Både omforming av historiske miljøer, som i Forsvaretsledelsesbygg på Akershus festning, og nye leire påjomfruelig grunn, som Rena leir, er allerede innlemmet i forsvarssektorens«anegalleri» av viktige bygninger og anleggsom forteller en historie, oppsummerer Borhaven.Rena leir, Foto: Hans Bronx

RådetEn dag hver måned tartre arkitekter skepsis-brillene på og samlesrundt et bord for å lesebyggesaker. ArkitekteneutgjørForsvarsbyggsuavhengigearkitekturrådog har et viktig mandat.

01_HISTORIENAkershus Festning. Foto: Glenn RøkebergLedelsebygget, Akershus Festning. Foto: Forsvarsbygg10Arkitektene Tom Wassum fra Arkitektskap ogMichael Ramm Østgård fra Momentum skal sammenmed rektor Karl-Otto Ellefsen ved Arkitekturogdesignhøgskolen, gi råd i alle Forsvarsbyggsbyggeprosjekter.– En krevende rolle, sier Ellefsen som er leder av arkitekturrådetog utdyper:–Vi definerer arkitektur på en vid måte i form av eiendom,bygg og anlegg (EBA), forstått som fysisk form. Vår oppgaveer å rådgi både den sentrale og regionale ledelsen i Forsvarsbyggsamt prosjektlederne i det enkelte prosjekt. Og prosjektenespenner fra landskap til veier, arealplaner og byggesaker.Akkurat når det gjelder plan- og byggesaker klør det litt ifingrene. Vi er jo arkitekter selv, men her skal vi bare bruke vårkompetanse på kvalitetssikring og gode råd.Alle vil jobbe for Forsvarsbygg– Jeg må presisere at vi er et rådgivende og ikke et besluttendeorgan. Vår arkitektkompetanse skal hjelpe Forsvarsbyggtil å ta de riktige valgene, og dette er en oppgave somkrever erfaring og tung kompetanse, sier Ellefsen, og leggertil at det fra tid til annen er saker som ikke kommer gjennomnåløyet, og leverandørene blir bedt om gå en runde til.– Vi skal stimulere til god utbygging og ressursbruk, ogkvalitetssikre slik at dårlige prosjekter ikke blir realisert.Gode konsulenter er en nøkkel til godt resultat. Vi er opptattav at Forsvarsbygg skal stille krav til leverandørene sine.Forsvarsbygg er en stor byggherre som alle vil jobbe for.Etter min oppfatning er det slik at man ikke får bedre arbeidenn den leverandøren man velger. Forsvarsbygg kan velge påøverste hylle, og det er viktig å stille krav til høy kvalitet ogkostnadseffektivitet, uten at det nødvendigvis skal bli dyrt,sier Ellefsen.Forsvarsbyggs første arkitekturråd ble etablert av OlafDobloug, direktør for Forsvarsbygg Utvikling, i forbindelse medForsvarets relokalisering på Gardermoen og etableringen avRena leir på begynnelsen av 1990-tallet. Målet var å ha fokuspå kvalitet, både i prosjekterings- og byggeprosesser, samti ferdige bygg, noe som er viktig for en stor eiendomsaktørsom Forsvarsbygg.

Boliger er en viktig konkurransefaktor– Vi som sitter i arkitekturrådet i dag kom inn i rådet førstetter at Rena leir sto ferdig. Hele omleggingen av Forsvarethar ført til reduksjon av antall leire og omstrukturering av deleirene en har valgt å beholde. Dette er utfordringer som strekkerseg helt fra formulering av behov, programmering av EBA,arealplanlegging og til prosjektering av bygninger. Nå gjøresstore investeringer i Midt-Troms og blant de store utfordringeneher er kvalitetssikring av ny boligbygging. Forsvaretbygde massevis av boliger på 50- og 60-tallet. Satsingen iTroms fører til et stort boligbehov som må løses både i formav rehabilitering av eldre boliger og nybygging. Her er detdiskusjoner på mange nivåer, ikke minst i forhold til hva slagsboliger Forsvarets ansatte etterspør. Skal det være familieboliger,kvarterer med eget kjøkken eller skal man følge dettradisjonelle befalsforlegningsprinsippet? sier Ellefsen.– Boliger er en viktig faktor i konkurransen om arbeidskraft.Forsvaret har fortsatt mange gamle kaserner og soldatene borfortsatt på seksmannsrom. Men med en større andel vervedemå Forsvaret tenke boliger på en annen måte enn før, og dettefår konsekvenser både for infrastruktur og boliger. Det stillesstadig høyere krav til bygging av boliger, og det er også heltandre krav til kvalitet på trenings- og undervisningsfasiliteter.De vervede er jo i stor grad personell som også skal delta iutenlandsoperasjoner. Treningen må kvalitetssikres.Derfor har Forsvarsbygg bygget flere flerbrukshaller medstore generelle rom der det kan drives undervisning, treningog vedlikehold under klimatiserte forhold, sier Ellefsen.Ikke militærleire, men utdanningsinstitusjoner– For de leire som skal bygges opp til gode og effektive leireer utdanning en nøkkel. Jeg synes det er interessant å se påleirene som utdanningsinstitusjoner og ikke som tradisjonellemilitærleire. Leirene er jo ikke til for å ha en stående hær, de erjo egentlig for trening og utdanning. Dette er en måte å se pådet på som gir andre føringer for kvaliteten på anleggene, ogogså for prioriteringene. På Håkonsvern, som er den sentralebasen for Sjøforsvaret, bygger for eksempel Forsvarsbyggen ny stor idretts- og øvingshall for å gi soldatene ordentligetreningsforhold. Kvalitet på arealer for opplæring var lengeen mangel. Med investeringen i byggingen av Rena leir starteten ny epoke som markerer et tidsskille i forhold til hvordanForsvarsbygg investerer og arbeider med EBA. Riktignok bleRena leir bygget fra grunnen av, men det samme tankesettetbrukes også i gamle leire som endres innenfra, som for eksempelSetermoen, Skjold, Bardufoss og Håkonsvern, konkludererEllefsen.

01_HISTORIEN12Foto: Glenn Røkeberg

AKERSHUSfestning

02_SERVICEN14Marit Gaup, Kautokeino, Foto: Glenn Røkeberg

jeg erforsvarsbygg«To ganger har jeg blitt bortefor folk. Den ene gangen fanten flyttsame meg, og vistemeg hvor jeg skulle kjøre.Den andre gangen fikk jegringt etter hjelp, og Lars frastasjonen klarte å finne megfør det var for seint»Kulde kan være strengt. Dødelig.Det er få steder i verden som er kaldere enndet indre av Finnmark. Gradestokken kryperofte ned mot minus 30, og oppe på viddagjør vinden dem raskt om til effektive 60.Hvis snøscooteren får motorstopp tar det ikkemange minuttene før kulda begynner å tære på deg– uansett hvor godt kledd du er. Da hjelper det ikkeengang å holde hodet kaldt.

02_SERVICEN16Star Wars og vaskebøtterNoen kilometer før du kommer tilKautokeino på Riksvei 96 fra Alta, kandu se en fjellrygg med noe som lignerrester etter kulissene fra en Star Warsfilm.To gigantiske hvite kupler står ikontrast mot den høye himmelen, og serfremmede ut i det arktiske landskapet.Det er Rassegalvarre Radarstasjon somligger på 600 meters høyde over havet,hvor den overvåker luftrommet for Forsvaret.Dessuten samler den støv. Barespør Marit Gaup i Forsvarsbygg.Selv rager hun bare knappe halvannenmeter over snøen, og ser utsom en hvilken som helst godt voksenkvinne. Hun lager gode vafler, men deter få 62-årige bestemødre som kjørersnøscooter fortere og hardere ennhenne. Marit har god trening, tre gangeri uka kjører hun de seks kilometerne opptil stasjonen for å vaske for dem somjobber og bor der, og tilbake igjen. Påvinteren med scooter, og med beltevognnår snøen har smeltet. Moppene slengerhun bakpå scooteren. De må ofte tinesnår hun kommer opp.AvstandsforelskelseMarit Gaups jobb er et godt eksempelpå noen av utfordringene Forsvarsbyggmøter som Norges største eiendomsforvalter.Bare i Finnmark fylke skal de renholde40 000 kvadratmeter bygningsmasse,spredt over enorme avstander.Mange av eiendommene ligger ogsåpå steder det er vanskelig å nå med bil.Tjenester som vedlikehold og rengjøringblir litt ekstra krevende da.Det er under slike forhold Forsvarsbyggmå bevise sin styrke: Kostnad,effektivitet og lønnsomhet er faktorersom skal inn i regnestykket, og somlegger grunnlaget for den jobben MaritGaup og alle andre ansatte i Forsvarsbyggmå utføre på daglig basis – førstog fremst for Forsvaret , men også forandre statlige eller kommunale kunderover hele landet.– Jeg tror egentlig det er få andresom kunne levert slike tjenester til denkostnaden vi gjør, sier administrasjonskoordinator,Per M. Haagensen i Forsvarsbyggsmarkedsområde Finnmark.Totalt leier Forsvarsbygg ut rundt8 500 bygg og anlegg, og noen av demest krevende ligger i Finnmark. Foreksempel Rassegalvarre Radarstasjon.Den ligger ekstremt værhardt og brutalttil. Vidda strekker seg hundrevis avkilometer i alle retninger, det er hvitt ihvitt i hvitt. Selv de store radarkupleneforsvinner mot landskapet. Spesieltom vinteren kan små feilskjær få storekonsekvenser.Veien opp er merket med stikker, menav og til er sikten dårlig eller stikkeneforsvinner av ulike grunner. Da kan detbli dramatisk for den som kjører alene ivintermørket. Marit ringer alltid til kollegaenesine og sier fra når hun starterkjøringen, og når hun er kommet frem.– Vi har to scootere, og den ene likerjeg ikke. Den stopper hvis jeg ikke girfull gass hele tida, sier Marit.Hun har ansvaret for renholdet påradiostasjonene Rassegalvarre og denlangt mer øde Iskuras som ligger 12 milunna - i tillegg til administrasjonsbyggeti Kautokeino. Dette har hun gjort iover 20 år. Ikke alle dager er like enkleå komme gjennom, og det hender hungruer seg til å skulle ut på scooteren.– Særlig på våren kan jeg være redd,når det ligger store vanndammer i løypaeller bekkene har gått. Av og til tar jegfart og farer over vannet på scooteren,men jeg er ikke så tøff lenger.Kaldværet er det beste, selv om hunsier hun er nødt til å få seg noen nye ogskikkelige scooterhansker nå.– Men som oftest har jeg veldig fineturer, og hvis været er pent koser jegmeg og tar en joik.Latter og tårerSpesielt på Iskuras er det mye vind, oghun har en skrekkhistorie fra noen årtilbake som har satt seg fast i minnet.– Det blåser alltid mye på Iskuras,men en gang var det så sterk vind atscooterne og sleden vår ble kastet oppi lufta! Vi var tre stykker, en unggutt ogen erfaren fjellmann. Jeg turde ikke årøre meg, fordi bakken rundt meg var såisete og glatt at jeg nesten ikke klarteå klore meg fast i vinden. Guttungenhadde blitt kastet rundt sammen medsleden og blødde fra ansiktet. Heldigvisvar fjellmannen vår erfaren nok til å fåliv i scooterne. Det var ille da det stodpå, men etterpå kan vi jo flire av det.Marit flirer veldig mye. Hun har alltidjobbet hardt, men hun setter pris på å hanoe å gjøre. Å arbeide er en verdi i segselv, uansett hva man gjør. Dessutenhar hun veldig gode kollegaer, sier hun,som sørger for at det sosiale miljøet påavdelingen i Kautokeino er svært godt.Jobben består av mye mer enn vaskingog boning, selv om gulvene på Rassegalvarreer skinnende blanke.– Vi spøker mye med hverandre. Nårjeg kommer om morran, joiker jeg litt ogbanker på døra, så de vet jeg er her. Deter viktig at vi har det hyggelig sammen.Og så steker jeg vafler til guttene.–Vi må jo ha det koselig og sosialt,sier Marit og fortsetter:– Noen synes jeg jobber for mye, menjeg er glad så lenge jeg kan jobbe.

«Nå er det effektive 50 minusgrader ute», sier Arne Malin som heleuka bor på stasjonen og følger med på flybildet i lufta over.Selvfølgelig kan det være harde dagerinnimellom, men slik er bare livet. En måarbeide seg gjennom det, så kommerdet igjen lysere tider. Sånn er det for allemennesker, sier hun.Et slitesterkt forholdI 2003 og 2004 var det kanskje ekstraharde dager på Forsvarsbygg i Kautokeino.Som ledd i den omfattendeeffektiviseringen Forsvarsbygg skullegjennomføre, ble det kuttet stillinger:Det skinner klart gjennom at dette varen vanskelig periode for Marit, hvorblant annet en god kollega måtte gå.Men hun mistet likevel ikke kjærlighetentil arbeidsplassen sin:– Jeg trives så godt her, både medkollegaer og arbeidet!Inne på den syttitallskoselige tv-stuapå Rassegalvarre er det lunt og varmt.Utenfor vinduene pisker vinden snø istore slør som farer over vidda. Termometeretviser minus 23 grader.– Nå er det effektive 50 minusgraderute, sier Arne Malin som hele uka bor påstasjonen og følger med på flybildet ilufta over.– Det hender jeg spør gutta om deikke kan følge meg ned til hovedveiennår jeg er ferdig med vaskinga, og det erhardt vær, sier Marit.– Hvorfor skulle vi det? ler Malin,du lever jo enda!– Ja, jeg er jo Forsvarsbygg. Da må jegbare tørre å kjøre.HER ER Vi:Forsvarsbygg hari alt 12107 byggover hele landet.Moppene slenger hunbakpå scooteren.De må ofte tines nårhun kommer opp.Foto: Glenn Røkeberg

02_SERVICEN18Foto: Glenn Røkeberg

Vidda strekker seg hundrevis av kilometer i alle retninger, det er hvitt i hvitt i hvitt.

02_SERVICENKRISTIN LUNDBRIGADERPLASSKOMMANDANTFor Østerdalen GarnisonFAKTABEST IFORSVAR20Foto: Glenn RøkebergForsvarsbygg tar vare på over8000 bygg og anlegg over helelandet, og i 2008 utførte de over23 200 oppdrag, og investertedessuten over 2 milliarder kroneri nye byggeprosjekter. Hvordaner det å være kunde til en så stororganisasjon?Brigader Kristin Lund er plasskommandantfor Østerdal garnison, medansvar for blant annet Rena Leir. Hunarbeider tett med Forsvarsbygg både iden daglige driften og på de langsiktigeinvesteringsprosjektene. Det betyrjevnlige møter, og et tett samarbeid omutviklingen av garnisonen.Helt nødvendig kompetanseHva er dine erfaringer med Forsvarsbyggsom leverandør?– Jeg er svært positivt overrasketover Forsvarsbygg, og det generelleinntrykket er veldig bra. Selv om alt ikkealltid fungerer optimalt, er det alltid romfor konstruktive samtaler og løsninger,sier Lund.– Som brukere gir vi retningslinjer, ogfår forslag på løsninger fra fagmiljøet iForsvarsbygg. Vi har en veldig tett dialog,for eksempel om hvordan vi lagrermateriell best mulig. Jeg vil si at vi erhelt avhengige av den kompetansenForsvarsbygg bidrar med, sier Lund somogså synes det er en fordel at kunde ogleverandør deler de samme målene.Kristin Lund opplever dessutenForsvarsbygg som en serviceorientertorganisasjon med høy grad av vilje tilå ta tak i problemområder. Selv om deikke alltid har anledning til å stille medmannskap med én gang, får man alltidsvar umiddelbart.– Jeg vet at Forsvarsbygg hele tidenjobber med å bli bedre. Det er kun i møtemed andre underleverandører at vi ikkehar vært helt fornøyd med leveransen,understreker hun.Savner dere større valgfrihet når detgjelder leverandører? Er det noenandre som kunne levert påtilsvarende måte?– Nei, å hente inn andre leverandørerville medført mye mer arbeid, fordi vimåtte kjørt en anbudsprosess som viikke har ekspertise på. Jeg ser Forsvarsbyggsom en støttefunksjon for denmilitære organisasjonen i Forsvaret.Jeg ser ikke på oss som kunder,Forsvarsbygg er et serviceorganfor oss.Det handler om serviceLikevel liker Lund tankene som har liggetbak Forsvarsbyggs servicekampanjer.– Dette med servicegarantier ogserviceheftet, den typen holdning synesjeg er viktig. At det er vi som er sentrumfor det Forsvarsbygg gjør.Hun opplever nærhet til Forsvarsbygg,og at de kan bidra lokalt med unik spisskompetansepå prosjektutvikling og –gjennomføring, som en fordel.Unik kompetanse– Forsvarsbygg er en del av leiren, deter dessuten positivt at de er underlagtForsvarsdepartementet. Det sikrer atde opprettholder kompetansen vi harbehov for, samt et riktig og nøkterntkostnadsfokus.Har bruken av Forsvarsbygg hatt noeå si for effektiviteten på Rena Leir?– Ja, Forsvarsbygg har blitt veldigflinke til å komme opp med godeløsninger. Vi samarbeider tett, fordi dehar mange dyktige mennesker somtenker rasjonelt og brukerorientert. Detaspektet har blitt veldig bra. Det er somoftest oss det skorter på, fordi vi ikkehar personell til å dra lasset.

KAN MAN MÅLE SUKSESS?For å kunne bli bedre, må man først vite hva man er dårlig på.Derfor måler Forsvarsbygg prestasjonene sine på drift og utleie.Avdelingsleder ved ForsvarsbyggsServicesenter, Robert Sandvik, harfull oversikt over hva, hvordan oghvorfor man måler.Dere har hatt økende fokus på å bedrekundetilfredsheten de siste årene.Hvorfor?– Forsvarsbygg er i utgangspunktetet statlig forvaltningsorgan. Etter 2002har vi samtidig dreid vår retning mot enforretningsmessig drift med kunden ifokus. For å få til en slik dreining må våreegne ansatte også forandre seg. Detnytter ikke bare å ha teori rundt service- vi må yte det i praksis. Det er ikke nokå tro at vi har en fornøyd kunde - kundenmå faktisk si det selv. Resultatet avden objektive kundetilfredshetsmålingenviser helt konkret på hvilke områdervi har evnet å gjennomføre omstillingen,og på hvilke områder vi henger etter.På den måten kan vi også internt jagestadig bedre resultater.Hva har målingene gjort med kulturenblant de ansatte?– Det er ikke tvil om at målingenepåvirker kulturen. Fra å være en relativtlukket organisasjon viser vi gjennommålinger hvor gode vi er til å levere - oghvor vi har svakheter. Vi blir faktisk meråpne og ærlige. På den måten virkerogså målingene samlende på organisasjonen:Alle har tydelige mål - og allejobber for å bli best mulig. Vi er blittmer bevisste våre styrker og svakheter,og vant til et stadig jag mot nye mål.Rett og slett en orientering mot en reellkonkurransesituasjon - hvor stadig flerefår tro på at vi skal klare oss bra. Det eren konkret og motiverende angreps-Hvordan måler dere kundetilfredshet?– Fra 2003 har vi gjennomført en årligspørreundersøkelse mot alle kundenevåre. I 2008 var kundeundersøkelsen forførste gang ikke anonym. Resultatene vinkel.våre med på å stemme frem vinnere vedVidda strekker seg hundrevis av kilometer i alle retninger, det er hvitt i hvitt i hvitt.kan dermed brukes mye mer konkret iforbedringsarbeidet. Vårt serviceløfteer at vi skal levere raskt, rett og ryddig.For å vite at vi er i stand til å levere,måler vi ukentlig om vi leverer til avtalttid. I tillegg måler vi antall klager oghva kundene klager på. De operativeservicemålingene publiseres internt engang i uken, mens andre målinger innenforvår produksjon gis sammen med våremånedsrapporter. Det er viktig at kundenekan se oss i kortene. Hver månedlegger vi derfor ut resultatet av våreservicemålinger på våre hjemmesider.De meget omfattende medarbeider- ogkundemålingene gjennomføres kun engang per år.Hva er det dere måler?– I vår månedsrapport er det 35 målinnenfor fem områder: Kunde/leveranse,økonomi/regnskap, prosess/planer, personal/organisasjon,samfunn/omverden.Operativt måles også det meste. Fraarbeidsordreflyt, timeregistrering,servicemålinger, til telefontrafikk- samt «hvem er best» - for å gi enkonkurransedimensjon i det hele.Hva skjer hvis man ikkeoppfyller kravene?– Det håndteres som avvik og tiltakbesluttes og følges opp avhengig avalvorlighetsgrad. Det er aldri hyggeligmed avvik. Ledere og ansatte på allenivåer jobber målrettet og systematiskmed å etterleve de krav som er satt.Hvilke parametre har dere sett enspesielt god utvikling på?– Faktisk innen alle områder. Vår erfaringer at alt som måles blir gjort. Menjeg vil særlig fremheve servicemålingene.Der har det skjedd en formidabel utvikling,både i holdningene til at målinger et godt verktøy og på prestasjonene.Er det store variasjoner lokalt?Hvilke landsdeler er best?– Forsvarsbygg har etablert en egenkåring for nettopp å hedre de som erbest, kalt Blinkenprisen. Her er kundeneå sende oss ris eller ros. På den årligeBlinkengallaen deles det ut priser til desom har utmerket seg, og i 2008 bleBergen beste markedsområde.

03_KOMPETANSENMED KRUTTI TANKENE22På NTNU i Trondheim finnes noen av verdens beste hjerner. De studererblant annet hva som skjer med vegger når de treffes av prosjektiler itusenvis av kilometer i timen. Men hvorfor må de forske på noe somfor mannen i gata er ganske åpenbart?Foto: Glenn Røkeberg– Det vi primært forsker på eroppførselen til materialer når deutsettes for hurtige dynamiskelaster - det være seg i glass, stål,aluminium eller betong. Dette er etveldig lokalt problem – og dét erinteressant fra et forskningsperspektiv.Hvis jeg tar et geværog skyter mot et vindu, vil detsannsynligvis være så sprøtt atdet knuser. Hadde jeg derimotskutt gjennom en stålplate, villedet bare blitt et bittelite hull,forklarer Tore Børvik som er seniorrådgiveri Forsvarsbygg, med doktorgradinnenfor fagområdet.– Det andre problemet vi ser påer eksplosjonslast, som både kanskyldes ulykker eller våpenvirkning.Et generelt problem som gjørat hele bygget kan kollapse. Det erto vidt forskjellige ting, egentlig –men samme problemstilling.Det handler om å sikre bygninger ogmennesker, og i følge Børvik er detforferdelig komplekst når man skal beregnehva slags innvirkning et prosjektilsom kommer i 3600 km/t får når dettreffer. Det skjer så mange rare ting.HjernekraftsenterTil daglig sitter Børvik i forskergruppenSIMLab på NTNU, et senter for forskningsbasertinnovasjon, hvor Forsvarsbygghar funnet sammen med en rekkenasjonale og internasjonale partnere forå utvikle metoder og verktøy for beregningog sikring av konstruksjoner.– Vi er et senter for forskningsdrevetinnovasjon, en storsatsning fra NorgesForskningsråd. På hele NTNU er det baretre slike sentere: Ett som jobber medmedisinsk teknologi, ett som jobber medintegrerte operasjoner for oppstrømspetroleumsaktivitet, og så er det oss,sier Børvik.Forsvarsbygg er en av partnerne, mende har også med seg store aktører somblant andre StatoilHydro, Hydro Aluminium,Statens vegvesen og bilprodusenteneAudi, BMW og Renault.– Alle disse er interessert i å vite énting: Hva skjer med konstruksjonenunder påvirkning av hurtige belastninger?Én ting vi jobber mye med, er enteknologi som heter elementmetode, enmåte å løse såkalte partielle differensialligningerpå. Det er faktisk bare undervisse gitte forutsetninger at vi i det heletatt kan løse denne typen ligningernøyaktig matematisk på papiret. Vi kanderimot løse dem numerisk, og så legge

Tore Børvik er seniorrådgiver i Forsvarsbygg,og jobber til daglig ved NTNU.disse uhyre komplekse modellene inn påen datamaskin, sier Børvik.Får ikke sprenge OperaenDet store problemet er at en del avresultatene folkene på SIMLab får ut avmaskinene, nesten ikke lar seg etterprøve,fordi reelle forsøk blir så store ogomfattende:– Jeg kan jo for eksempel ikkesprenge operabygget for å sjekke omdataene jeg får faktisk stemmer, sierBørvik. Men likevel består en stor del avjobben av å gjøre forsøk på materialerog komponenter i SIMLab sin forsøkshallpå NTNU.– Det er beskyttelse vi forsker på. I desiste årene har det blitt et mye størrefokus på samfunnssikkerhet. Før handletdet mer om tunge, nedgravde betongbunkere– nå er det lette og mobilekomponenter som gjelder. For eksempelhar Forsvaret gått fra å være stasjonærtog tungt befestet til å bli mobilt. Deter selvfølgelig vanskeligere å beskyttenoen som kjører i en bil eller sitter i enleir, enn for eksempel et nasjonalt kommandosenterhundre meter inne i et fjell.Dette var også bakgrunnen for ett avbeskyttelsesproduktene Forsvarsbygghar utviklet, fra grunnforskning til ferdigprodukt, klart for produksjon og salg.– Vi har et ansvar for å tilretteleggefor internasjonale operasjoner, og detvar et ønske om at Forsvarsbygg skulleutvikle et beskyttelseskonsept som varbillig, lett å frakte og enkelt å sette opppå kort varsel, sier Børvik.Gjennom omfattende tester, inkludertfullskalatester i Tyskland, kom man fremtil en løsning med lette aluminiumsprofilersom kjapt kan settes opp. Dissefylles så med jord og stein, og dannereffektivt en kompakt mur som kanstoppe det meste – fra håndvåpenammunisjontil store eksplosjoner.Resultatene er svært overbevisende.Forsvarsbygg har utviklet en løsningsom kan utfylle beskyttelsesmetodeneForsvaret i dag bruker, for eksempel iAfghanistan.Er det et kommersielt aspekti det dere gjør?– Beskyttelsessystemet vi harutarbeidet er jo definitivt et produktmed salgspotensial, men det er ikke iutgangspunktet laget for å tjene penger.Vi hadde likevel håpet at noen i norskindustri kunne sett potensialet forproduksjon, sier Børvik.For selv om alt er ferdig utviklet,testet og klart har man ennå ikke funnetnoen som vil produsere og markedsførealuminiumsprofilene for salg.

03_KOMPETANSEN24Teori og praksis– Utfordringene ved forskning er å fåfolk til å ta i bruk det man forsker på.Det er ofte stor avstand fra forskerkontorettil industrien og samfunnetgenerelt, ofte et tiårsperspektiv, sierBørvik og fortsetter:–Men det vi prøver å få til gjennomSIMLab, er et tettere samarbeid medindustrien hvor vi forsøker å skapeinnovasjon sammen med dem.– Alle som jobber med forskning vetat jo mer abstrakt det blir – jo vanskeligereer det også å tjene penger på det,men de funnene man gjør kan væredet som genererer neste generasjonsløsninger.Det er absolutt et kommersieltaspekt inne i SIMLabs arbeid, påpekerBørvik, selv om det for Forsvarsbygger viktigst å kunne tilby kundene de tilenhver tid beste og sikreste løsningene.Men han mener også at det kan værekortere vei fra forskning til realiseringhos Forsvarsbygg enn hos andreaktører:– Forsvarsbygg har gjennom mangeår vært med på å bygge en stor infrastrukturhos NTNU for denne typenforskning, så vi kan på kort varselutføre forsøk, forklarer Børvik.Det er ikke mange offentlige etatereller eiendomsaktører som har en egenforskningsavdeling, og Børvik er faktisklitt overrasket over hvor mange NTNUstudentersom ønsker å ta mastergradensin hos Forsvarsbygg.– Mange ser kanskje dette som enspennende vei inn i bygg- og anleggsbransjen.Samtidig kan Forsvarsbygg tilbyvarierte og faglig krevende arbeidsoppgaver.Han mener også at Forsvarsbyggfremstår mer langsiktige i dag enn degjorde for ti-femten år siden, og som enlangt mindre tungrodd, og mer strømlinjeformetog målrettet organisasjon.Det gjør det også enklere å drive medforskning . Ad hoc-prosjektene er blittlangt færre.Man kunne bygget annerledesEksplosjoner, kollisjoner, skuddskader,terrorangrep. Det er mange aktører somhar stor interesse av Børviks fagfelt.– Når man jobber innenfor dette fagområdetser man at mange tunge aktørersom Statnett, Statkraft, Statoil-Hydro eller transportsektoren har desamme problemstillingene. Et eksempeler plattformen Piper Alpha som stodpå britisk sektor i Nordsjøen, som gikkned for noen år siden. Der opplevdede en ulykkes-eksplosjonsom oppførte seg på et uventetvis. Den plukket opp fragmentersom skruer og metallbiter, ogslyngetdemgjennombrannveggene slik at det ble hull.Slik kunne brannen spre seg til nestemodul, hvor det samme skjedde pånytt. Til slutt fikk man en progressivkollaps av hele plattformen og 183mennesker døde. Det er selvfølgeligmasse sivil industri som er interessert ikunnskap om hvordan man kan hindreslike hendelser, sier Børvik.Men med all denne forskningen, byggerman bygg på en annen måte i dagenn tidligere?– Det tror jeg faktisk ikke alltid skjer,men det burde absolutt vært slik. Medveldig enkle midler kan man gjørebygninger mye mindre sårbare. HvisWorld Trade Center hadde vært byggetfor å motstå den voldsomme brannensom oppstod etter flykollisjonen, såhadde det stått der i dag. Det er jegtemmelig sikker på. Uten å innføre forstore ekstrakostnader tror jeg man kansikre norske bygg utrolig mye bedre,sier Børvik.Et kappløpVåpenindustrien bruker store pengesummerpå forskning. Dessuten er deti følge Børvik som regel mye lettere åskyte gjennom noe enn å stoppe det.Derfor vil de som angriper ha kommetlenger enn de som beskytter.– Det er helt klart likhetstrekk iforskningen mellom de som angriperog de som beskytter, men det tror jeggjelder innen veldig mye teknologi – altkan misbrukes, sier Børvik.Forvarsbyggs forskning vil imidlertidalltid kun ha et beskyttelsesperspektiv.– Vi jobber med å stoppe trusler, menvi kan aldri vite hva trusselennøyaktig er.Derfor er den stadigeforskningen viktig.Det erforferdeligkomplekst når manskal beregne hva slagsinnvirkning et prosjektil som kommeri 3600 km/t får når det treffer. Foto: SIMLAB

FORSKENDE EIENDOMSAKTØRFoto: Lars AamodtI norsk målestokk er det unikt at en eiendomsaktør er utstyrt med et egetforskningsmiljø. Helge Langberg er forskningssjef i Forsvarsbygg, og kanblant annet svare på hvorfor Forsvarsbygg har en egen avdeling forforskning og utvikling.– Forsvarsbygg må ivareta en rekke områder somer spesielle i forhold til bygg- og eiendomsbransjenfor øvrig. Vi skal for eksempel bygge bygninger oganlegg med stort fokus på beskyttelses- og sikringsløsninger.Svært lite av denne kompetansen finnespå det sivile markedet, så vi må selv ta frem dennødvendige kunnskapen gjennom egen forskning ogutvikling. FoU-avdelingen har ansvaret for dette.Samtidig understøtter forskningen den dagligevirksomheten ved andre avdelinger i Forsvarsbygg,sier Helge Langberg.På hvilken måte er forskning og utviklingnyttig for Forsvarsbygg?– Våre egne forskningsaktiviteter sikrer at vi får tilgang tilkostoptimale løsninger, som faktisk er kvalitetssikret gjennomforsøk. Vi får også tilgang til analyse- og dimensjoneringsmetoder,i tillegg til økt kompetanse innen våre kompetanseområder.Egen virksomhet gjør også at vi kan fremståsom en attraktiv samarbeidspartner internasjonalt – dét ersvært viktig siden miljøet som arbeider med disse problemstillingeneer svært små både i Forsvarsbygg og ellers i Norge.Har forskningsarbeidet forbedret resultatene tilForsvarsbygg totalt sett?– Ja, absolutt. Det gjør at vi kan tilby våre kunder sikrereløsninger, bedre konsepter samt høy rådgivningskompetanse.Hvilke kunder drar nytte av forskningen?– Primært benyttes resultatene i Forsvarsbyggs prosjekterfor Forsvaret. Vi selger imidlertid også enkelte FoU-tjenester tilandre offentlige og private kunder.Kan du gi noen eksempler på spennendeforskning som er tatt i bruk?– Ja, vi har for eksempel utviklet og testet konsepter forammunisjonslagre som senere er implementert i konkretebyggeprosjekter, vi har forsket frem mer pålitelige metoderfor beregning av støyforplantning og for rensing av vann formetaller i skyte- og øvingsfelt.Er det noen sentrale områder deresatser spesielt på i årene som kommer?– I tillegg til ytterligere satsning på å bistå Forsvaret påsentrale områder, satser vi også på løsninger tilpasset detsivile eiendomsmarkedet. For eksempel bruk av energismarteløsninger og miljøvennlige materialer og komponenter ibygninger, utvikling av metodikk for levetids- og livssyklusvurderingerog effektivisering av byggeprosesser med redusertebyggekostnader.Er målet å tjene penger på forskningen?– Målet er ikke å tjene penger, men å bygge opp nødvendigkompetanse på de ulike områdene. Siden Forsvarsbyggsforskningsarbeid er oppdragsfinansiert, er vi imidlertid avhengigav å ha kunder som er villig til å betale for prosjektene,for å kunne opprettholde et fornuftig nivå på vår innsats innenkritiske kompetanseområder.Hvor mye bruker Forsvarsbygg totalt sett på forskning?– I størrelsesorden 18-20 millioner, litt avhengig av hva somdefineres som FoU-aktiviteter. Vi ønsker minimum å opprettholdevirksomheten på dagens nivå.

03_KOMPETANSEN26Foto: Glenn Røkeberg

SIMLAB NTNUPartnere: Forsvarsbygg, StatoilHydro, Hydro Aluminium,Statens Vegvesen, Audi, BMW, Renault

04_MILJØETTAKK FOR LÅNET,DOVRE-FJELL28Foto: Glenn Røkeberg1100-1200 meter over havet,på E6s høyeste punkt mellomNordkapp og Roma, erNorgeshistoriens størstenaturrestaureringsprosjekt igang. Hjerkinn skytefelt skalleveres tilbake til Dovrefjelli den stand området var i førmilitær virksomhet gjordesitt inntog for mer enn åtti årsiden. Et prosjekt som følgesmed nysgjerrige øyne fra fleredeler av verden.Oppryddingen på Hjerkinn begynte alleredei 2006, og skal være ferdig i løpet av 2020.Her er en BV206 i aksjon.

«Vi har ryddet eksplosiver i tre år. Det krever sinemenn og kvinner. Vi har inntil 170 personer fraForsvaret som går manngard i terrenget og tarut blindgjengere og ammunisjonsrester»Odd-Erik MartinsenHjerkinn skytefelt skal leveres tilbake til Dovrefjell i den standområdet var i før militær virksomhet gjorde sitt inntog for merenn åtti år siden. Et prosjekt som følges med nysgjerrige øynefra flere deler av verden. Siste skudd på Hjerkinn ble skutt inovember 2008 under en større alliert flyøvelse. Milepælenfikk fire minutter på beste sendetid i NRKs Lørdagsrevyen.Med siste skudd var det farvel til åtti års militærhistorieog starten på en ny fremtid for Hjerkinn. Skytefeltet skalnaturrestaureres og innlemmes i Dovrefjells nasjonalpark oglandskapsvernområde. Men hvordan i all verden naturrestaurereet 165 kvadratkilometer stort område med blindgjengere,ammunisjonsrester, skyteanlegg, bygninger og veier?Vi spurte prosjektleder i Forsvarsbygg Utvikling, Odd-ErikMartinsen, som har ansvar for Hjerkinn PRO, et naturrestaureringsprosjektuten sidestykke i norsk og internasjonalsammenheng.– Slike naturrestaureringsprosjekter vil det nok bli flere avi fremtiden, med tanke på alle nye inngrep vi gjør i naturen.Det er et viktig samfunnsansvar å tilbakeføre områder Forsvaretikke lenger trenger. Slik også i Hjerkinn skytefelt, somStortinget bestemte skulle nedlegges i 1999 i forbindelsemed beslutningen om at skytevirksomheten skulle flyttes tilRegionfelt Østlandet, forteller prosjektleder Martinsen.Eksplosiver, jernskrap og avfall skal vekkOppryddingsarbeidet på Hjerkinn begynte allerede i 2006,med mål om at eksplosiver skal være ryddet innen 2020. Deter en enorm jobb - området er på hele 165 kvadratkilometer.– Vi har ryddet eksplosiver i tre år. Det krever sine mennog kvinner. Vi har inntil 170 personer fra Forsvaret som gårmanngard i terrenget og tar ut blindgjengere og ammunisjonsrester.Hvert år samler vi flere titalls tonn med skrap ogflere tusentalls blindgjengere. Skrap og ammunisjonsresterblir sortert og sendt til gjenvinning, mens eksplosive objekterblir sprengt på stedet av personell som er kvalifisert for dette.Blindgjengerryddingen på Hjerkinn var ett av temaene påFestspillutstillingen «Militære landskap» i Bergen Kunsthalli fjor. Kunstnerne Ingrid Book og Carina Hedén presenterteover 50 store fargefotografier fra det militære liv, deriblantsoldatenes møysommelige opprydding ved foten avSnøhetta på Dovrefjell.RyddemetoderProsjektleder Martinsen og hans medarbeidere følgerteknologiutviklingen innenfor eksplosivrydding nøye. I denforbindelse har det blitt sett på alternative måter å drive oppryddingsarbeidpå. Både tredimensjonal radar, magnetometerog annen søketeknologi har vært testet ut på Hjerkinn. Deter også dialog med Forsvarets hundeskole med tanke påeventuell bruk av hund i søket, men foreløpig er det manueltsøk med manngard som gjelder.– Med tanke på prosjektets omfang og kompleksitet erbruk av manngard støttet av spesialpersonell den bestehelhetsløsningen per i dag, utdyper prosjektleder Martinsen.

04_MILJØETanleggsmasse skal fjernesog fylles tilbake i masseuttaksområdene.30Utfordrende– Det er flere utfordringer, blant annetmed å skaffe nok mannskap til enhvertid. Forsvaret har blitt færre hoder ogvi konkurrerer med andre oppdragom tildeling av mannskap. Men demannskapene vi får gjør en kjempejobb.Det har gått veldig bra, vi har verkenopplevd uhell eller skader, og er godtfornøyd så langt. Ellers er klimaet enutfordring. Hjerkinn ligger i ekstremfjellnatur og vi har kort arbeidssesong. Ipraksis er sesongen fra midten av juni tilut september, men innenfor den sammeperioden kan vi oppleve at vi blir stoppetav betydelige snøfall og annet uvær,sier prosjektleder Martinsen.Skjulte overraskelserNaturrestaurering handler om mer ennå rydde opp eksplosiver. ProsjektlederMartinsen og Hjerkinn PRO har ogsåansvar for å restaurere fjellnaturen påHjerkinn i henhold til Naturvernlovenog håndtere tungmetaller og annenforurensing.– Vi har skyteanlegg med fremrykkingstrasséerog målområder i naturterreng,en 240 dekar stor forsøkssletteog ni mil med vei. I tillegg har vi femmasseuttaksområder, der det i sin tidble tatt ut masse for å bygge anlegg.Alt dette skal restaureres og i størstmulig grad tilbakeføres til opprinneliglandskapsform med mest mulig naturligvegetasjon.Til sommeren starter det virkeligestore arbeidet med å fjerne kavalerianlegget.88 000 m 3 anleggsmasse skalfjernes og fylles tilbake i masseuttaksområdene.Der hvor massen blir gravdut skal det formes terrengoverflate oggjenskapes vegetasjon.Martinsen ser med spenning frem tildette arbeidet. I dobbel forstand, foringen vet helt hva som skjuler seg aveksplosiver i massene. Forsvarsbygg harnullrisiko for personell, noe som ogsågjelder for den innleide entreprenørensfolk. Derfor skal det prøves ut noehelt nytt, noe som heller ikke er utførttilsvarende i utlandet. Det blir en slagspremiere med fjernstyrte gravemaskinerog dumpere på Hjerkinn, slik at livog helse ikke skal stå på spill hvis detverste skulle skje.Dette er ikke det eneste nybrottsarbeidetForsvarsbygg står bak i detteprosjektet. Det finnes ikke noe storskalaerfaringmed restaurering av naturi høyfjell, så på Hjerkinn blir veien litt tilmens man går. For å finne frem til denbeste og mest effektive måten å fjernevei på, har Forsvarsbygg for eksempeltestet ut flere forskjellige metoder på en1,2 kilometer lang veistrekning. Erfaringenekommer godt med når resten avdet ni mil lange veistrekket skal til pers.Hjerkinn-gras,villrein og fjellrevForsvarsbygg har fått produsert egetgrasfrø for å gjenskape vegetasjonender massene fjernes.– Grasfrø på markedet har værtberegnet for landbruk, hager og parker,ikke for høyfjell. Vi har derfor hatt etprosjekt med innsamling av grasfrø av

På Dovrefjell holder Norges eneste moskusstamme til,samt viktige forekomster av villrein og fjellrev.Foto: dreamstimearten sauesvingel fra Hjerkinn, som harblitt dyrket videre på vanlig landbruksareal.Dette har vi gjort av to årsaker. Vivil ikke ha gras som tilfører unaturligegener til høyfjellsøkosystemet - og viville ha gras som klarer seg over tid.Nå har vi frø nok til hele revegeteringenav Hjerkinn, sier Martinsen.Også andre arter nyter godt av oppryddingenpå Hjerkinn. Norsk villreinsenterNord, et publikumsrettet prosjektinnenfor temaet villrein, har startet opp inoen av Forsvarets gamle bygninger påHjerkinn, med store deler av skytefeltetsom utendørs «auditorium». Målet eren formidling og forskning rundt dennorske villreinen. Prosjektet, som omfatterhele Snøhetta-området, er initiertav Miljøverndepartementet. Forsvarsbyggdeltar her i et forskningsprosjektmed GPS-merking av rein. Dette skalgi kunnskap om hvorvidt villreinenpåvirkes av hovedveien som går gjennomHjerkinn skytefelt, slik at det kantas stilling til om veien skal fjernes ellerikke. Prosjektet vil også dokumenterehvilke effekter nedleggelsen av forsvarsaktivitetenog restaureringen avskytefeltet har på villreinstammen.Den utrydningstruede fjellreven harfått sin plass i historiens største naturrestaureringsprosjekt.Fjellrevvalperhar blitt avlet opp på en avlstasjon inærheten og flere valper er satt ut rundtskytefeltarealet.– Prosjektet er unikt og historisk, og vihenter ut svært mye kunnskap og erfaringom naturrestaurering og håndteringav forurensning, noe som vil være nyttigbåde for forsvarssektoren og sivilsamfunnet.Hjerkinn PRO har vakt stor interesseblant forskere, miljøvernere og politikerebåde i Norge og våre naboland.Det er utrolig moro og inspirerende, sierprosjektleder Martinsen.For de av dere som undrer på hvaHjerkinn PRO står for, kan Odd-ErikMartinsen fortelle at staben valgtenavnet fordi PRO både er en forkortelsefor prosjekt og gir positive assosiasjonertil pro-aktivitet og pro Hjerkinn. Det eraltså ingen forkortelse for problem, somenkelte muntre sjeler har fleipet med.På Hjerkinn finnes det nemlig ingenproblemer. Bare spennende utfordringer!FREMDRIFTFase 1 (2006-12):Eksplosivrydding, riving av bygg ogfjerning av de store skyteanleggene.Fase 2 (2013-20):Denne fasen er ikke endelig fremlagt forStortinget, men forutsettes å omfatteresterende eksplosivrydding og fjerningav vegnett til slutt.

04_MILJØET32Foto: Glenn RøkebergFra venstre: seniorprosjektleder Odd-Erik Martinsen, prosjektleder for eksplosivrydding og drift, Ole Petter Gundersen og driftskoordinator Frode Nyhagen.

«Dette prosjektet er unikt og historisk, og vi henter ut utrolig mye kunnskapog erfaring om naturrestaurering og håndtering av forurensning»Odd-Erik Martinsen

04_MILJØETDen streryddesjauen34Gjennom femti år med trening av soldater til det norske Forsvaret har detblitt skutt mange kuler på landets skyte- og øvingsfelt. ForsvarsbyggSkifte Eiendom har ansvaret for å rydde opp på feltene somForsvaret ikke lenger skal bruke. Det er nesten som å leteetter nålen i høystakken.27 skyte- og øvingsfelt skal ryddes. 70 prosent avtotalarealet, på 170 km², ligger på leid grunn og skaltilbake til grunneier, mens 30 prosent av arealetligger på Forsvarets grunn og vil bli avhendet.Dette gjelder blant annet et område på Ringerikesom Direktoratet for Naturforvaltning kjøper sommakeskiftegrunn i forbindelse med den omdiskutertefredningen av Trillemarka.Tod Faye-Schjøll er seksjonssjef med fagansvaret formiljøsiden i Skifte Eiendom. Det innbefatter blant annet ryddingeni skyte- og øvingsfeltene, en oppgave som krever ennoe spesiell kompetanse.– 13 av de 27 feltene må Forsvaret rydde for eksplosiverfør Skifte Eiendom kan gjøre miljøsaneringen, forteller Faye-Schjøll. Ryddingen må gjøres av EOD-personell: ExplosivesOrdenance Disposal, eller blindgjengerryddere på godt norsk.Forsvaret har ansvaret for å rydde disse områdene for blindgjengere,mens Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom har ansvaretfor den miljømessige ryddingen.– Heldigvis er blindgjengerfeltene på disse områdene meravgrenset enn de er på Hjerkinn. Det gjør det enklere forEOD-personellet. Men samtidig er det en utfordring at etterspørselenetter EOD er langt større enn tilbudet. Det kan ta tidfør de 13 feltene er ryddet. Vi setter derfor først i gang medde 14 skyte- og øvingsfeltene som det ikke er blindgjengere i,sier Faye-Schjøll.Heavy metalSelv uten blindgjengere står utfordringene likevel i kø. Kulene,eller prosjektilene, består av tungmetaller som sink, bly, kobberog antimon. De representerer en stor forurensende faktor.– Det ideelle feltet å rydde opp i er skoleskytebanene som erbygget opp med voller i bakkant. Her er som oftest forurensningenkonsentrert i vollene og vi kan grave ut og deponeremassen. Verre er det med feltskytebanene, som er byggetfor å kunne trene soldatene i en situasjon som mest muliglignet en feltsituasjon. Her var blinkene plassert på forskjellige

Marvika, Kristiansand. Foto: Matti Bernitz27skyte- ogøvingsfeltskal ryddesavstander, og det var gjerne blinker som kunne heves og senkes.Prosjektilene ble spredd ut over et stort område, noe somgjør kartleggingen komplisert, og krever at vi må fjerne mangekubikkmeter masse, sier Faye-Schjøll, og forteller at det harvært gjort forsøk med å solde ut prosjektiler og vaske masser.Det krever imidlertid god infrastruktur i form av vann ogstrøm, noe mange av de avsidesliggende skyte- og øvingsbanenei porteføljen ikke har.– Vi har også lagt inn kostnadsposter for å legge tilbakerene masser, noe vi vil gjøre på feltskytebaner. På skoleskytebanene,som har voller, kan vi ofte bare planere ut og revegetere.Disse områdene skal jo ikke tilbake til så uberørt natursom Hjerkinn, som skal bli en del av en nasjonalpark. Vårmålsetting er å få skyte- og øvingsfeltene tilbake til LNFstatus,altså landbruk-, natur- og frilufts areal. Vi gjør mestmulig for at feltene skal se bra ut. Men litt overlater vi til VårHerre, smiler Faye-Schjøll, og legger til at den virkelig storeutfordringen er tungmetallforurensning i myr. Mange feltskytebanerble anlagt i flat eller svakt skrånende myr, både fordimyr ikke var verdifull mark, den var myk, ga ingen rikosjetter,og man kunne bruke sporlysammunisjon uten risiko for lyngog gressbrann.

04_MILJØET27 felt,totalt 170 km²skal ryddes- Minst 30 000 m 3sterkt forurensetmasse skal håndteres- Ca. 150 delområderpå ca. 120 baner skalmiljøsaneres- Minst ett felt i 15 av19 fylker- Samlet gjenværendeinntektspotensial forforsvarssektoren erminimaltFAKTA36Kartoversikt som viserlokalisering av feltsom skal ryddes.Norge skal finne svaret i Nordisk miljøsamarbeid– Det finnes ingen erfaring med sanering av tungmetaller fraforurenset myr. Vi har vært i kontakt med de nordiske landeneog Canada, som har mye av den samme naturtypen somNorge, men det er ingen som har prøvd noe lignende, fortellerFaye-Schjøll.– Problemet er at tungmetallene lett binder seg til humusensom myr slipper ut, noe som gjør at det kan bli utlekking avtungmetaller til vassdrag. Begynner man å grave i myren kanutlekkingen forsterkes.– Vi kan heller ikke levere myrmasser til deponier fordiden inneholder store mengder organisk materiale som girgassdannelser ved deponering. Vi må derfor forske på hva viskal gjøre, sier Faye-Schjøll.Han kan også fortelle at de var i kontakt med Forsvarsbyggsnordiske søsterorganisasjoner på et seminar om dette temaeti fjor, hvor ingen hadde noen løsninger. De ble derfor enig omat Norge skal jobbe videre med saneringen av tungmetaller,mens svenskene skal jobbe mer med temaet blindgjengerrydding.– Så deler vi kompetansen etterpå, forteller han.– Forsvarsbygg setter nå i gang et forskning- og utviklingsprosjektsammen med Forsvarets Forskningsinstitutt. Viskal se på tiltak for å håndtere forurenset myr på stedet, foreksempel om vi kan binde tungmetallene, eller erosjonsforbedrendetiltak som vil hindre utlekking. Videre skal vi vurdereen metode for å grave opp og avvanne massene, solde utprosjektilene og muligens forbrenne det, uten at dette forurensermer ved utslipp eller som følge av høyt energiforbrukeller CO 2-utslipp, sier Faye-Schjøll.

Foto: Ludvig Killingberg13 av totalt 27 skyte- og øvingsfelt må ryddes for eksplosiver.Beveren BørreForsvarsbygg har også ansvar for åivareta det biologiske mangfoldetpå skyte- og øvingsfeltene som skalryddes. Det jobbes derfor tett medfylkesmennenes miljøvernavdelinger ogDirektoratet for naturforvaltning for åsikre at det ikke gjøres noe som skaderde naturtypene som finnes. Det gjelderikke bare trær og planteliv, men også ihøyeste grad dyrelivet. Faye-Schjøll kanfortelle om en beverbestand som skaptehodebry da de tjuvstartet arbeidet medrydding av Gimlemoen på grunn av enpåbegynt utlekking. Beverbestandendemmet opp deler av området somskulle ryddes. I og med at områdetpå sikt er tiltenkt å bli et enda bedrenærfriluftsområde for Kristiansand by,måtte det finnes en balanse mellombehovet for å rydde opp og beverenstilstedeværelse. Det ble en lykkelig slutt,Forsvarsbygg fikk ut de forurensedemassene og beveren, som fikk navnetBørre, har fortsatt demningen sin.En pris verd å betaleDet koster å rydde opp. Hele 103,6millioner kroner for de 14 skyte- og øvingsfeltenesom skal være ryddet i løpetav 2012. I tillegg kommer en tilsvarendesum, eller mer som følge av prisstigning,for de 13 feltene som skal miljøsaneresnår blindgjengerne er borte. Er det enpris verd å betale?– Jeg synes det er viktigere å snakkeom hva allmennheten får tilbake i formav miljøgevinst og av tilgang til nyefriområder, enn om hva dette koster ikroner og øre. Store deler av områdenevi rydder har jo vært åpne for allmennhetenen stund, med unntak av deavsperrede områdene med eksplosiver.Det er miljøgevinsten som nå er detviktigste. Vi tar hånd om ikke ubetydeligeforurensninger i form av tungmetallersom på sikt kan medføre betydeligutlekking. I dag er det liten utlekking,men går vi mot et mildere og fuktigereklima kan det skje ting som vi ikke haroversikt over. Det er også slik at en delav feltene skriver seg tilbake til femtitalletog mange har ligget brakk de siste10-15 årene. Det kan være gjort ting viikke ser spor av i dag. Derfor er vi åpnefor at det kan dukke opp uforutsetteting underveis når vi går i gang medprosjektene, selv om vi har gjort grundigforarbeid, konkluderer Faye-Schjøll.Det koster å rydde opp i gamle forsvarssynder.Hele 103,6 millioner kroner for de 14 skyte- ogøvingsfeltene som skal være ryddet innen 2012.

05_RESULTATENESLIK38Forsvarsbygg fikk et oppdrag i 2003. Hvordan løser de det?Foto: Glenn RøkebergMoss Lufthavn Rygge, 25. februar 2009:Vi har invitert administrerende direktørFrode Sjursen og styreleder ÅgeDanielsen til en samtale om resultater.Hva har man oppnådd? Hva var viktig?Hva tenker de om fremtiden til Norgesstørste eiendomsforvalter?Hva er et godt resultat for Forsvarsbygg?– At Forsvaret i 2008 har 530 millionerkroner lavere husleie enn de ville hatt med likteiendomsareal og driftsstruktur som i 2003,sier Sjursen. Han forteller at 310 millionerkroner av denne besparelsen kommer frautrangering av eiendom, og som en effekt avat Forsvaret nå har drøyt 2 millioner kvadratmetermindre eiendomsmasse enn i 2003.Ytterligere 220 millioner kroner kommer fraForsvarsbyggs egen effektiviseringsprosesspå løpende drift og forvaltning. I tillegg har vieffektivisert renhold med 110 millioner kroner,sier Sjursen med stolthet.– Skifte Eiendom har bidratt med 2,2milliarder kroner i netto inntekter fra eiendomssalg,penger som har gått direkte inn iforsvarsbudsjettet.– Dette har vært superviktig. Alle dissepengene har jo gått tilbake til Forsvaret, ogdermed vært med og finansiert den storeomstillingen de har vært gjennom i denneperioden, sier Sjursen.Dere har vært en nøkkelbrikke i Forsvaretsomstillingsprosess?– Ja, én av dem. Stortinget satte som kravat vi skulle oppnå 30 prosent effektiviseringinnen utgangen av 2008. Det kravet innfriddevi allerede i 2007. Og så har vi hatt en ytterligereforbedring i 2008 med fem prosent,forteller Sjursen videre.– For at Forsvaret skulle kunne gjennomføresin omstillingsprosess har riktige eiendommer,bygg og anlegg vært et av suksesskriteriene.Forsvarsbygg har i denne perioden planlagt,iverksatt og ferdigstilt en rekke kostnadseffektive,fleksible bygg og anlegg som stillestil disposisjon for Forsvaret. Forsvarsbygg eropptatt av helhetlige planer og gode leveransertil avtalt tid, pris og kvalitet.Ser dere noen resultater som har kommetomverden til gode, ikke bare Forsvaret?– Forsvarsbygg ved Nasjonale Festningsverkhar jo fått ansvar for forvaltningen avvåre 14 nasjonale festningsverk. Vi skal skapenytt liv på festningene og har tatt besøkstallenefra 700 000 i 2002 til 2,1 millioner i fjor.Dette er ett eksempel på de samfunnsresultatervi bidrar med, sier Sjursen.Danielsen trekker også frem det storearbeidet som er lagt ned i å tilbakeføre naturperlertil allmennheten.– Det er spennende å se dette i et historiskperspektiv. For at vi skulle være et selvstendigog fritt land, la Forsvaret beslag på mange av

de ypperste og vakreste stedene i landet. Nå som forsvarsutfordringeneer helt andre, kan disse tilbakeføres til folket.Det er flott!– Det er også grunn til å nevne at Forsvarsbygg er en vesentligbidragsyter til arbeidsplasser både lokalt og regionaltgjennom våre prosjekter, som gir oppdrag til entreprenørerog leverandører. Forsvarsbygg har i denne perioden investertfor omkring 2 milliarder kroner årlig. Dette har gitt positiveringvirkninger i mange lokalsamfunn.norges største eiendomsreformNå har forsvarssektoren hatt sin egen profesjonelleeiendomsaktør i åtte år. Hvorfor tok man et slikt grep omeiendomsforvaltningen i forsvarssektoren?– For å få full oversikt over alle Forsvarets kostnader knyttettil eiendom, bygg og anlegg, og gjennom dette få bedrestyring på denne viktige innsatsfaktoren, sier Sjursen førDanielsen skyter inn:– Omstillingen i Forsvaret har jo pågått helt siden den kaldekrigen ble definert til å være slutt, med svært varierendesuksess. Det tradisjonelle invasjonsforsvaret krevde et sværthøyt antall lokaliseringer.– En del av effektiviseringen har vært å fjerne mange avdisse. Dét krevde en effektiv organisasjon, som kunne ståpå egne ben med eget ansvar og egne vurderinger, uten åvære bundet opp av alle de hensyn som Forsvaret selv måttetatt. Det var et avgjørende virkemiddel å skille ansvaret for

05_RESULTATENEOverføring til Forsvarsdepartementeti perioden 2005-2008Forsvarsbyggs kundetilfredshet 2004-2008(+10 indekspoeng på 4 år)Kontantmessigresultat(tall i kr 1000):2008200720062005TotaltIndekspoengSalg av eiendom 181 980 436 588 433 414 405 804 1 457 786Driftsresultat 447 304 541 338 526 180 719 301 2 234 123Driftsresultat til Forsvarsdepartementet511 000 390 000 501 000 489 000 1 891 000Til reguleringsfond: -63 696 151 338 25 180 230 301 343 12340oppdrag og gjennomføring i ulike organisasjoner,og å være mer presis på hvaslags oppdrag de forskjellige aktøreneskulle ha, sier Danielsen. Det er dettesom har vært nøkkelen til resultater.Tøffe politiske beslutninger kunne bligjennomført på en ryddig og ordentligmåte.Sjursen er dessuten opptatt avkonsekvensene av at Forsvarsbygghar vært etablert med et eget styre ogpåfølgende krav om å levere regnskap itråd med god regnskapskikk. Forsvarethar, som tidligere nevnt, fått full oversiktover alle kostnader relatert til eiendom,og Forsvarsbygg har kunnet sette inn derette tiltakene, og levere.Misfornøyd leietaKer?Hvordan tror dere det har vært forForsvaret å gå fra å være eier til åvære leietaker?– Det har de nok slitt litt med. I begynnelsenvar holdningen at nå måtte deleie sine egne bygg. Og det var kanskjeuvant å få en oversikt over hva kostnadenevirkelig var. Alt var bedre før,sier nok noen, men det er jeg ikke så sikkerpå. Nå har vi en skikkelig oversikt ogkan styre virksomheten mye, mye bedreenn når alt lå i den samme sekken, sierSjursen.Hvordan har det vært for Forsvarsbyggå skulle orientere seg motkunden?– Det går bedre og bedre. Men deter klart – vi er snytt ut av nesa på denmilitære organisasjonen. Mange av våreansatte kommer fra kundesiden, ogdette var en virkelig utfordring i starten.Folk satt i de samme kontorene, de delteden samme kaffen og ofte den sammemisnøyen. Men etter hvert som tiden hargått, med våre servicekampanjer og detsterke lederfokuset på service og godeleveranser, har disse holdningene endretseg, og vi har hatt en kraftig økning påkundemålingene våre de siste fire årene,forteller Sjursen.Hvor viktig er kundetilfredsheten,egentlig? Har man ikke de kundeneman har til odel og eie, uansett?– Det er avgjørende for oss å hafornøyde kunder, og å vite hva demener om oss. Spesielt når man er i enmonopolsituasjon, er det viktig å vitehva kundene synes. Tilbakemeldingerfra kundene gjør det mulig for oss åkorrigere kursen hvis den er feil, sierSjursen. Vi legger betydelige ressurserinn i å analysere kundemålingene, og i åutarbeide konkrete handlingsplaner forå forbedre oss ytterligere.Nå har kunden alltid rettDere har økt kundetilfredsheten med10 poeng på fire år. Hva skjedde forfire år siden som satte i gang disseresultatene?– Vi har helt siden starten prøvd åbygge lojalitet til en ny organisasjon.Det har vært varierende forståelse fordette arbeidet, og det har også værthåndtert i varierende grad av ledelsen iForsvarsbygg, sier Danielsen.– Men de siste fire årene har detvært fokusert veldig sterkt på kunden,samtidig som avstanden til den gamlestrukturen har blitt større, og man har

Totalt ned 531 millionerkunnet bygge egen organisasjonskultur.Dette tar tid, sier Danielsen, som serkundefokuset som en forutsetning for åsikre Forsvarsbyggs fremtid.– Forsvarsbygg har heller ikke bareForsvaret som kunde. For alltid å kunnetilby Forsvaret nødvendig kompetanse,må vi sikre at kompetansen blir benyttetfor å holdes oppdatert. Det gjør vigjennom også å tilby tjenester til kunderutenfor Forsvaret. Slik er Forsvarsbyggalltid beredt til å yte service og tjenestertil hovedkunden uavhengig av hvilkenform eller størrelse Forsvaret til enhvertid har. Forsvarsbygg driver støttevirksomhet- vi er en servicevirksomhet.Hvis vi ikke lærer oss å yte stadig bedreservice er det ikke liv laga. Da vil detalltid være noen andre som kan leverebedre enn oss, sier Danielsen.De smarte bygger smartereMen i tillegg skal dere effektivisere.Er det et grensesnitt hvor Forsvarsbyggikke lenger klarer å kombinereeffektivisering med forbedret kundetilfredshet?– De tunge takene har vi lagt bakoss. I en tid fremover er det hverdagsrasjonaliseringsom er tingen. De småforbedringene som over tid gir storeutslag. Et nytt paradigmeskifte tror jegvil komme med innføringen av det vikaller buildingSMART – digitaliseringav hele byggeprosessen fra tidligfasetil bygging og senere drift og avhending,sier Sjursen. Forsvarsbygg er i gangmed implementeringen og bruken avbuildingSMART i flere prosjekter, ogønsker å være en pådriver i bransjenslik at bruken av det digitale verktøyetblir relevant i både bygging og drift aveiendom.– Det er egentlig en revolusjon for eneiendomsbransje som i de siste årenehar hatt en svært betenkelig utviklingmed negativ produktivitetsutvikling,til tross for meget gode tider, menerSjursen.– Det er et vannskille for eiendoms-,bygge- og anleggsbransjen i Norge,Forsvarsbygg, Statsbygg og andretoneangivende byggherrer har stilt segbak, og kommer til å legge inn all vårtyngde for å gjennomføre. Vi har veldigstor tro på at buildingSMART kan økeeffektiviteten vesentlig i bransjen, ogi løpet av de neste tre til fem år vil vise store utslag, også i form av laverekostnader for oss. Både i bygging og pådrift. Noe som igjen kommer våre kundertil gode.Sjursen peker igjen på at det har blittlagt ned store ressurser på å kundeorientereorganisasjonen, på organisasjons-og lederutvikling og på å få alletil å dra i den retningen Forsvarsbyggmener fremtiden ligger.Er det noen andre selskaper deresjeler til, eller har som forbilder nårdet gjelder organisasjonsutvikling?– Nei, ikke som forbilder. Men vårstrategiske retning er å bevege oss moteiendomsbransjen gjennom erfaringsutveksling,alliansebygging og samarbeidsom viktige verktøy. Vi skal drive benchmarking,og vi har et tett samarbeidmed Statsbygg på en rekke områder,samt med vår svenske søsterorganisasjonFortifikationsverket. Vi deltar i et

42faglig nettverk og deler kompetansemed de andre nordiske forsvarsbyggernei Sverige, Finland og Danmark.Vi «stjeler» så godt vi kan fra hverandre,forteller Sjursen.Norges bredesteSom eiendomsaktør har dere en unikbredde i tilbudet deres. Vil derefortsatt ta dere råd til å tilby alletjenester i tiden fremover?– Vi er involvert i hele verdikjedeninnen eiendom, fra planlegging til byggog drift til avhendig og det å skape nyttliv på militærhistorisk grunn. Det er enstyrke når vi har kunder som er spredtover hele landet, og med mange behov.Vi kommer til å ha denne bredden sålenge vi er konkurransedyktige, sierSjursen.Forsvarsbygg må bevise sin dyktighet,blant annet gjennom sammenligningmed andre. Sjursen er ogsåoverbevist om at Forsvaret etter hvertkommer til å få økt valgfrihet når detgjelder kjøp av tjenester. Da må Forsvarsbyggevne å konkurrere med debeste. Samtidig er Danielsen er opptattav at Forsvarsbygg beholder sinkompetanse, og ser flere måter å gjøredet på:– Forsvaret er en organisasjon somkrever innsikt i flere sikkerhetsfagligeområder. Det krever forskningsinnsats,at man er oppdatert og at kunnskapeneer på plass. For å ha et effektivt forsvartrenger man også støttefunksjoner somkan levere det de trenger innen sikring,miljøforvaltning, bygg og lignende.Vi kan ikke kvitte oss med denne kompetansen,sier Danielsen.– Så lenge vi har dagens forsvarskonsept,er det riktig for Forsvarsbyggå tilby tjenestene. Men for å ha råd til åopprettholde tilbudet skal vi søkesammen med andre aktører i Norden,som deler de samme utfordringene.Svenskene har jo for eksempel hatten kraftig nedtrapping i sitt forsvar. Åkunne dele kompetansen og spesialisereseg på tvers av landene er enstrategi for å kunne yte tjenester, selvom Forsvaret skulle skjære ned, sierDanielsen.Utsikt fra tårnetHvis vi hever blikket litt: Hva slagsorganisasjon er Forsvarsbygg om femår? Hvilke sektorer er naturlige forForsvarsbygg å bevege seg inn på?– Dagens tjenester vil utvikles videremed nye kunder, først og fremst innenoffentlig sektor. Vi vil søke å styrke ossytterligere, på for eksempel avhendingav eiendom og sikkerhetsforvaltning.Det kan være at noen områder blir såstore at vi må vurdere hvordan de skalorganiseres, men dette er spørsmål somverken ledelsen eller eierskapet i Forsvarsbygghar tenkt ferdig, og som vil blitema de neste årene, sier styrelederen.– Gjennom å forvalte de nasjonalefestningsverkene har vi landets besteekspertise innen kulturminnevernved siden av Riksantikvaren, og vi serøkende etterspørsel etter slike tjenesteri det offentlige for øvrig. Dersomdet er ønskelig fra politisk hold kan viogså bruke byggkompetansen vår påbåde byggherresiden og på drift ogforvaltning av offentlig eiendom, leggeradministrerende direktør til.Dere vil ikke gå inn i privat sektor?– I første omgang fokuserer vi på offentligvirksomhet, sier Danielsen.– Dette er i stor grad et politiskspørsmål.– I USA for eksempel, kjøpes mangeav disse tjenestene utenfor forsvarsorganisasjonen.Når Forsvarsbygg erflinke nok, er det ikke noe i veien for ågå videre ut og tilby disse tjenestene.

«Man gjorde et eksperiment, utfordret en monolittiskforsvarsorganisasjon og skilte ut det som hadde medbygg og eiendomssalg å gjøre – uten tvil en suksess!»Åge DanielsenMen det er et politisk valg som vi erveldig avslappet til, sier han.– Dagens tette tilknytning til Forsvareter en klar styrke, sier Sjursen.Det gir en veldig solid basis for helevirksomheten. Om fem år vil Forsvaretfortsatt være vår overlegent størstekunde, som vi skal betjene minst likegodt som vi gjør i dag. Men på denannen side sikrer vår søken mot nyekunder og allianser med andre offentligeeiendomsorganisasjoner at vi blir en merprofesjonalisert eiendomsaktør.– Vi blir selv mer kundeorienterte ogeffektive, sier Sjursen.StolthetHvis dere skal nevne én ting dere erspesielt stolt av fra de siste årene?– Det er profesjonaliseringen, at vimer og mer blir en eiendomsaktør ogikke bare en forsvarsaktør. Det er bra forForsvarsbygg og det er bra for Forsvaret.Gjennom å ha ørene mot togskinnenei bransjen både lærer vi og vi blirmer effektive. Dessuten er vi med på åspre ringer i vannet i offentlige eiendomssektorpå en veldig positiv måte,sier Sjursen.Hva slags resultater skal Forsvarsbyggskape fremover?– Vi kommer ikke unna miljøutfordringenei disse dager, og vi jobber nåmed å sette oss nye mål på miljøsidenfor virkelig å ha noe å strekke oss etter,forteller Sjursen.Åge Danielsen peker også på hvordanForsvarets oppgaver stadig forandresog justeres. Forsvarsbygg er en del avdet store forsvarsapparatet og må følgede politiske og internasjonale strømningene.– Etter mitt skjønn gjør det arbeidetmeningsfylt å drive denne konstanteomstillingen. Vi kan ikke melde oss utav den, sier han, og peker på at Forsvarsbygger blitt en meget oppegåendeorganisasjon med stolte ansatte, somdet er lett å dyrke videre og spisse.Resultatene er lagt på bordet, slikde ble skapt.– I dag har vi skuet bakover, tatt noenøyeblikksbilder og lagt en del fremtidsvyer,oppsummerer Danielsen.Sjursen er aller mest opptatt av detsom ligger i fremtiden.– Vi har mye å gjøre, for å si det sånn.Det er slik man får store ting til å skje.Foto: Glenn Røkeberg

06_ÅRSBERETNINGENSTYRETS ÅRSBERETNING FOR20082008 markerer slutten på en langtidsplanperiode der Forsvarsbyggs mål i detvesentligste er nådd, både for perioden og for 2008. Hele organisasjonen hararbeidet målrettet og godt. En rekke forbedringsprosesser har resultert i økteffektivitet, lavere kostnader for Forsvaret og høyere kundetilfredshet.Også medarbeidertilfredsheten har økt i perioden.44VIRKSOMHETENForsvarsbygg ble etablert i 2002 som etforvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet,organisert som egen virksomhetmed eget styre, vedtekter, nettobudsjetteringav driften og med tilhørende reguleringsfond.Forsvarsbygg drives ettertilnærmet forretningsmessige prinsipper ogfungerer, innen de gitte rammebetingelser,som en komplett og profesjonell eiendomsvirksomhetmed Forsvaret som hovedkunde.Hovedkontoret er i Oslo og virksomhetener spredt til steder der Forsvaret har virksomhetsom krever eiendom, bygg elleranlegg – også i utlandet.UTVIKLING OG MÅLOPPNÅELSEGjennom hele planperioden har Forsvarsbyggkontinuerlig tilpasset virksomheten tilså vel eierens som kundens forventninger.Organisasjonen har nådd de strategiske målsom er satt for planperioden og tilfredsstillerdermed også de langt fleste målkrav someieren har satt for 2008.Investeringsaktiviteten i 2008 utgjordeet samlet produksjonsvolum på 2,3 mrd krtil bygg og anlegg. Et stort prosjekt som eravsluttet i 2008, er tørrdokken på Haakonsvernmed en budsjettkostnad på 395 mill.kr. Hangar for redningshelikoptre i Bodø ogkjøreløyper langs den russiske grensen erandre viktige prosjekter. Utbyggingen avcampen i Meymaneh i Afghanistan føresvidere.Eieren har stilt tydelige effektiviseringskravfor Forsvarsbyggs virksomhet. Kravenevar på 20 % for perioden 2005-06 og på10 % for perioden 2007-08. Forsvarsbygginn-fridde disse kravene løpet av 2007. I2008 gjennomførte virksomheten en ytterligereeffektivisering utover det oppsatteårskravet på rundt 5 %. I beregningene erlagt til grunn lavere lønns- og prisstigningenn den som er reell i bygge- og renholdsvirksomhet.Faktisk effektiviseringsgevinster derfor i virkeligheten høyere enn angitt.Forsvarsbygg er en aktiv tilrettelegger forredusert arealbruk i Forsvaret. Forsvaretsarealreduksjon sammen med Forsvarsbyggsegen effektivisering, har gitt Forsvaret enbesparelse i planperioden på over 530 mill.kr i årlig husleie. I tillegg har Forsvaret fåttsenket renholdsutgiftene med 110 mill. krpr år.En målbevisst satsing på å forbedre servicenivåog kundedialog gir utslag i stadigøkt kundetilfredshet. Kundemålingene viseren økning i tilfredsheten på 10 indekspoengi løpet av de fire siste årene. En framgangpå 3 indekspoeng for 2008, samsvarer medeierkravet for året. Kundene er i økende gradtilfreds med Forsvarsbyggs service og leveranser,men uttrykker misnøye med byggenesbeskaffenhet og inneklima.Forsvarsbygg arbeider for å ivaretade verdier som ligger i forsvarssektorenseiendommer, bygg og anlegg, blant annetgjennom vedlikehold som innsatsfaktor forå unngå verdiforringelse. Det er gjennomførttilstandsanalyser for alle bygg og anlegg iForsvarsbyggs portefølje. Det er beregnet etvedlikeholdsetterslep på 4,5 – 5 mrd kr.Av disse utgjør etterslep på festningsverkenerundt 2 mrd kr.I 2008 brukte Forsvarsbygg ca 18 mill.kr på forsknings- og utviklingsaktiviteter(FoU). I alt var 12 årsverk engasjert i ulikeFoU-prosjekter, vesentlig innenfor fagområdenebeskyttelse og sikring og miljø. FoUinnsatsener avgjørende for å opprettholdeog utvikle Forsvarsbyggs forsvarsspesifikkespisskompetanse, samt for å sikre en robustog fremtidsrettet bygningsmasse for Forsvaret.Forsvarsbygg har hatt en stor avhendingsaktivitetknyttet til tidligere forsvarseiendommergjennom hele fireårsperioden.Avhendingsobjektene endrer karakter ogkrever nå gjennomgående mer miljøoppryddingog tilrettelegging for sivil bruk, og erdermed mer kostnadskrevende enn tidligere.Nettoresultatet for salg av eiendom ble derforlangt lavere enn i 2007, men likevel overbudsjett.De 14 nasjonale festningsverkene harøkende popularitet med rundt 2 millionerbesøkende og 940 ulike arrangementer i2008. Tilstandsanalysen utført i 2008 viseret stort vedlikeholdsmessig etterslep påfestningsmurer og -bygg. Deler av dissevurderes å være i så kritisk forfatning at dekrever stor aktsomhet og sikker tilgang påvedlikeholdsmidler de nærmeste årene forivareta sikker ferdsel på festningsområdene,og for å unngå at uerstattelige kultur-

minner går tapt. Forsvarsbygg vil arbeide forå nå det statlige målet om tilfredsstillendetilstandsgrad innen år 2020.Forsvarsbyggs oppdrag for kunderutenom forsvarssektoren fortsatte i 2008med en omsetning på 9,6 mill. kr. Det er særligkompetanse innen beskyttelse og sikring,avhending og kulturminneforvaltning som eretterspurt av andre offentlige aktører. Gjennomoppdrag utenfor forsvarssektoren beholderForsvarsbygg nødvendig kompetansesom sikrer gode leveranser til hovedkunden.Det ble i 2008 gjennomført to evalueringerfor deler av Forsvarsbyggs virksomhet,avhendingsfunksjonen og forvaltningen avde nasjonale festningsverkene. Forsvarsbyggved Skifte Eiendom vurderes å hagod kontroll og styring på avhendingsprosessene,men sluttrapporten inneholderflere forslag til forbedringstiltak. Rapportenvedrørende Forsvarsbygg ved Nasjonalefestningsverk konkluderer med at organisasjonennår sine mål innenfor flere områder,men mange forbedringsmuligheter trekkesogså fram. Forsvarsbygg vil arbeide videremed forslagene til forbedring.Forsvarsbygg som organisasjonen fungerergodt og enhetlig. Risikostyring, sombenyttes aktivt, vurderer risikofaktorer ogsetter i verk nødvendige risikoreduserendeog avbøtende tiltak. Virksomheten har godøkonomistyring og leverer regnskapsmessigeresultater godt i henhold til målene.Riksrevisjonen hadde i revisjonsbrevet for2007 ingen vesentlige merknader til regnskapet,men påpekte 2 vesentlige brudd pålov og forskrift om offentlige anskaffelser iregnskapsunderlaget. Tiltak er iverksatt for åsikre at lov og forskrift oppfylles.Det er styrets vurdering at Forsvarsbyggsledelse og ansatte over tid har gjennomførtbetydelige forbedringer, og gjennom målbevisstarbeid nådd Forsvarsdepartementetsvesentligste resultatkrav og forbedretkonkurransedyktigheten ytterligere.RESULTATREGNSKAPETForsvarsbygg avlegger internregnskap isamsvar med regnskapslovens bestemmelser.I tillegg rapporteres et samlet kontantregnskaptil statsregnskapet.Forsvarsbygg fikk et ordinært resultatpå 127,7 mill. kr mot et budsjett på 32,4mill. kr. I 2007 var resultatet 206,9 mill. kr.Etter avklaring med Finansdepartementeter kun betalbare pensjoner regnskapsførti driftsregnskapet for 2008. Avsetningertil aktuarberegnede pensjonskostnader ertilbakeført.DISPONERING AV RESULTAT – OVERFØRING TIL EIERKontantmessig resultat fra salg av eiendommer og kapitalelementet i husleienskal i henhold til krav (i parentes) i iverksettingsbrev overføres eieren:Driftsresultat (inkl tilskudd fra reguleringsfondet): kr 511,0 mill (511,0)Resultat salg av eiendommer kr 182,0 mill (152,0)Overføres eier kr 693,0 mill (663,0)KONTANTREGNSKAPETKAP POST TILDELT/KRAV RESULTAT AVVIK1710 Post 24, Driftsresultat 511 000 000 511 000 000 01710 Post 46, Ekstraordinært vedlikehold 66 000 000 12 099 000 -55 901 0001710 Post 47, Nybygg/nyanlegg 2 201 063 000 1 741 524 000 -459 529 0004710 Post 47, Salg av eiendom -152 000 000 -181 980 000 29 980 000Forsvarsbygg oppnådde et tilfredsstillende årsresultat. Resultatet på post 24 er i henhold til planetter at reguleringsfondet er redusert med 63,7 mill. kr. Grunnet fortsatt stramt leverandørmarked,må betydelige investeringsmidler (post 47) overføres til 2009. Inntektskravet for salg av eiendommer,opprinnelig 152 mill kr, er oppfylt med god margin.

06_ÅRSBERETNINGEN46PERSONELL, LIKESTILLING OGARBEIDSFORHOLDPr. 01.01.2008 ble det utført 1279 årsverk iForsvarsbygg. Bemanningen er økt til 1331årsverk ved slutten av året. Det alt vesentligsteav endringen skyldes tilpasning avbemanningen til økt volum på leveransenetil Forsvaret. Antall ansatte ved årets sluttvar 1504. Kvinneandelen i Forsvarsbygg er46 %, i konsernledelsen 27 % og i styret 44%. Andelen i ledelsen har vært stabil i 2008,mens det har vært en økning av kvinneri tyngre saksbehandlerstillinger. Moderatkjønnskvotering praktiseres ved tilsettingeri stillinger med vesentlig overrepresentasjonav det ene kjønn. Forsvarsbygg ble en Inkluderendearbeidslivsbedrift (IA-bedrift) i 2004.Sykefraværet i 2008 lå ganske konstant på6,0 %. Det er i 2008 rapportert 29 tilfeller(herav 16 på egne ansatte) av yrkesrelaterteskader som medfører minst én dags sykemeldingog 23 nestenulykker. Endringenei forhold til tidligere år skyldes forbedrederapporteringsrutiner. Etisk råd ble etablert i2007 og har med bakgrunn i Forsvarsbyggsverdier og etiske retningslinjer bidratt til åsikre høy etisk bevissthet i organisasjonen.HELSE, MILJØ OG SIKKERHET.MILJØLEDELSEForsvarsbyggs HMS- og miljøledelsessystemer videreutviklet i 2008. Revidert miljøpolitikkog nye hovedmål på miljøområdethar vært utgangspunktet for etablering avny miljøhandlingsplan for Forsvarsbygg forperioden 2008 – 2010. Ved slutten av åreter arbeidet med miljøledelse evaluert, ogforbedringstiltak er identifisert og iverksatt.Forsvarsbyggs egen virksomhet medførerbegrenset fare for forurensning av miljøfarligestoffer. På eiendommene som forvaltes,drives det imidlertid virksomhet sommedfører fare for forurensning av det ytremiljø. Fra tidligere tiders militære virksomheteksisterer det betydelige mengder forurensing.Forsvarsbygg samarbeider tett medforurensningsmyndighetene for å sikre eneffektiv og miljømessig god håndtering avdisse miljøutfordringene. Dette gjelder ogsåeiendommer som skal avhendes.UTSIKTENE FOR 2009 OG FRAMOVERStyret vil sørge for at Forsvarsbygg bidraraktivt i arbeidet med gjennomføring avForsvarets langtidsplan 2009-2012. Styretvil fortsette utviklingen av Forsvarsbyggmed ytterligere effektivisering og forbedringav tjenesteproduksjonen. Gjennom å væreen serviceorientert eiendomsaktør somtilpasser seg kundens behov og etterspørsel,vil Forsvarsbygg fortsatt forbedre kundetilfredsheten.Styret vil arbeide for å etablereen fullt ut kostnadsdekkende husleie ogvil søke å få tilpasset styrets fullmakter tildet ansvaret styret har for verdibevarendefornyelse og vedlikehold av eiendomsmassen.At det blir avsatt tilstrekkelige midlertil vedlikehold og fornyelse, vil være et avstyrets hovedfokusområder også i tidenfremover. Spesielt interessant i 2009 blirsamarbeidet med Fortifikationsverket iSverige med tanke på en ytterligere høyningav kompetansen, spesielt innen beskyttelseog sikring, og for å kunne sikre seg oppdragi utenlandske markeder. Styret vil i 2009styrke samarbeidet med andre offentligeavhendingsmyndigheter for å sikre tilstrekkeligaktivitet til at kompetansen i avhendingsfunksjonenopprettholdes.Styret vil utnytte den lavere aktiviteten iarbeidsmarkedet til å videreutvikle Forsvarsbyggsom stor og allsidig eiendomsaktør ogsom arbeidsplass for medarbeidere med høykompetanse og innsatsvilje. Mulighetene foren heving av vedlikeholdsnivået vil bli utnyttet.Styret vil fortsette å utvide tjenestesalgettil andre offentlige virksomheter oginnenfor flere produkt- og tjenestesområder.Oslo, 18. februar 2009Åge Danielsen (styreleder) Inge Nidar Dolve (sign) Cecilie Eidslott Bente HagemRandi Jørgensen alf Kaspersen Svein Erik Lysgaard Odd RichardsenMari SkjærstadFrode Sjursen (administrerende direktør)

FORSVARSBYGGRESULTATREGNSKAP (tall i 1.000)noterDRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER20082007Leieinntekter 1 509 628 1 495 226Inntekter driftsavtaler, renhold og vertskapstjenester 1 221 451 1 125 585Inntekter fra investeringsprosjekter 2 269 458 1 990 676Kapitalinnskudd investeringsprosjekter -1 930 172 -1 866 647Salgsinntekt anleggsmidler 379 610 479 259Inntekter fra bevilgninger 203 984 179 625Honorarinntekter mv 64 675 199 6391, 2 Sum driftsinntekter 3 718 634 3 603 363Vare- og tjenestekjøp 1 335 749 1 404 461Leiekostnader innleide bygg 194 729 172 779Energikostnader 539 836 498 1323 Lønnskostnader 671 949 534 0894 Av- og nedskrivninger 660 426 636 442Andre driftskostnader 188 275 150 9521, 2 Sum driftskostnader 3 590 964 3 396 856Driftsresultat 127 670 206 507FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADERRenteinntekt 905 558Annen finanskostnad -834 -168NETTO FINANSRESULTAT 71 390ÅRSRESULTAT 127 741 206 898OVERFØRINGER9 Overført (fra) til reguleringsfond -63 696 151 3389 Overført til annen opptjent egenkapital 191 437 55 560SUM OVERFØRINGER 127 741 206 898

07_REGNSKAPETBalanseper 31. Desember (tall i 1.000)noterEIENDELER20082007Oslo 18.02.2009484 Tomter 2 357 825 2 518 9364 Bygg, anlegg og infrastruktur 19 879 674 18 250 0544 Stridsanlegg 816 115 1 207 8244 NATO-anlegg 6 130 927 6 421 818 Åge Danielsen5 Anlegg under utførelse nasjonale 2 061 102 2 584 493 styreleder5 Anlegg under utførelse NATO 432 742 296 8954 Eiendeler, utstyr og inventar 41 970 51 6476 Fordring omstillingsmidler 51 000 73 097Inge Nidar Dolve1 Sum anleggsmidler 31 771 354 31 404 7667 Kundefordringer 76 909 45 204Andre kortsiktige fordringer 227 417 65 019 Cecilie Eidslott8 Mellomværende Eier 190 916 243 820Sum omløpsmidler 495 242 354 0431 SUM EIENDELER 32 266 595 31 758 809Bente HagemRandi Jørgensen

noterEGENKAPITAL OG GJELD200820079 Innskutt egenkapital 22 830 519 21 915 859Sum innskutt egenkapital 22 830 519 21 915 859Alf Kaspersen 9 Reguleringsfond 343 123 406 8199 Annen opptjent egenkapital 1 282 922 1 105 878Sum opptjent egenkapital 1 626 045 1 512 697Svein Erik Lysgaard1 Sum egenkapital 24 456 564 23 428 5566 Avsetning for omstillingskostnader 51 000 73 097Sum avsetninger for forpliktelser 51 000 73 097Odd Richardsen Gjeld til staten vedr stridsanlegg 822 658 1 146 487Gjeld til NATO 6 563 669 6 700 460Sum langsiktig gjeld 7 386 327 7 846 947Mari Skjærstad Leverandørgjeld 80 037 72 144Annen kortsiktig gjeld 292 667 338 065Sum kortsiktig gjeld 372 704 410 209Frode Sjursen 1 Sum forpliktelser og gjeld 7 810 031 8 330 253administrende direktørSUM EGENKAPITAL OG GJELD 32 266 595 31 758 809

08_NOTENENOTER (talli 1.000)Note 1REGNSKAPSPRINSIPPER50Årsregnskapet er satt opp i samsvar medregnskapsloven og god regnskapsskikk.Forsvarsbygg avlegger eksternregnskap tilstatsregnskapet etter kontantprinsippet.TRANSAKSJONSBASERTE INNTEKTERTransaksjoner resultatføres til verdien avvederlaget på transaksjonstidspunktet. Salg avtjenester inntektsføres i takt med utførelsen.INNTEKTER FRA BEVILGNINGS-FINANSIERTE AKTIVITETERBevilgninger inntektsføres i samme periodesom aktiviteten de skal finansiere er utført, dvs.i den periode kostnadene påløper.Ved avleggelse av årsregnskapet er åretsendelige bevilgning til drift inntektsført. Endeligbevilgning til drift tilsvarer årets bevilgningerog eventuelle belastningsfullmakter. Ubenyttetbevilgning som ikke kan overføres til nesteregnskapsår inntektsføres ikke.Investeringsbevilgninger for finansieringav nye eiendommer, bygg og anlegg (EBA)regnskapsføres som egenkapitalinnskudd.Investeringsbevilgningen dekker også investeringsprosjektersom ikke kan aktiveres. Bevilgningertil denne type prosjekter inntektsføresover resultatregnskapet.KOSTNADERKostnader som vedrører transaksjonsbaserteinntekter regnskapsføres i samme periode somtilhørende inntekt. Kostnader som finansieresved bevilgning blir regnskapsført i den periodeaktivitetene som bevilgningen er forutsatt åfinansiere, er utført.PENSJONERForsvarsbygg har obligatorisk tjenestepensjoni Statens Pensjonskasse (SPK). Pensjonsordningenblir fra og med 2008 regnskapsført somen innskuddsbasert pensjonsordning. Åretspensjonskostnad tilsvarer derfor arbeidsgiversandel av årlig premiebeløp til SPK inklusivearbeidsgiveravgift.ÅPNINGSBALANSE 1. JANUAR 2002Ved utarbeidelse av åpningsbalansen ble detlagt til grunn at bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdirepresenterer verdien forfysiske eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdible det tatt hensyn til slitog elde basert på beregnede avskrivningerover eiendelens levetid, teknisk funksjonellstandard og andre forhold av betydning forverdifastsettelsen. Verdsettelsen av tomter erbasert på kategorisering av råtomten hensyntattgeografisk beliggenhet, uten infrastruktur.Gjennomsnittsbetraktninger etter valgte satserinnenfor de ulike kategoriene er lagt til grunnfor verdsettelsen. Det er benyttet ulike kvadratmeterpriserfor tomtearealene avhengig av omde ligger i byer, bymessige strøk, mindre byer,tettsteder eller i annen type spredt bebyggelse.I åpningsbalansen ble det foretatt enavsetning for fremtidige tap i forbindelse medavhending av EBA. Avsetningen er nettoførtmot varige driftsmidler i balansen. Bokført verdiav bygg som i løpet av året er besluttet utrangert,og overført Skifte Eiendom, regnskapsføresmot avsetningen på overføringstidspunktet.Varige driftsmidler som ivaretas av SkifteEiendom er dermed regnskapsført uten verdi.Salgssummen for avhendet EBA er i sin helhetbokført som gevinst ved salg av eiendeler iresultat-regnskapet.EgenkapitalVed etablering av Forsvarsbygg i St.prp. nr. 77(2000-2001) ble det fastsatt at eiendomsmassenskulle inngå som virksomhetskapital,og ble regnskapsført som innskutt egenkapital.Forsvarsbygg er ikke legal innehaver avvirksomhetens eiendomsmasse, men forvalterpå vegne av staten det norske forsvaretseiendommer. For omløpsmidler og kortsiktiggjeld er virkelig verdi benyttet som grunnlag forverdsettelsen.ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP OGKORRIGERING I TIDLIGERE ÅRSREGNSKAPForsvarsbyggs virksomhet rapporteres fom2008 som én økonomisk enhet, mot tidligereår å ha vært delt i to enheter - Eiendom ogForvaltning.Obligatorisk tjenestepensjon i Statens Pensjonskasseer tidligere år regnskapsført som enytelsesplan i henhold til NRS 6 for pensjoner.Med virkning fom 2008 regnskapsføres pensjonsordningensom en innskuddsplan.Virkning av endring av regnskapsprinsipp ogkorrigering i tidligere årsregnskap føres direktemot egenkapitalen. Sammenligningstall for2007 er omarbeidet.Det foretas justeringer vedrørende tidligereårs regnskaper knyttet til verdsettelsen av åpningsbalansensom følge av at det er utarbeidetmer detaljert grunnlag for verdsettelsen avEBA-porteføljen. Det har også vært nødvendigå foreta korreksjoner i verdier for anlegg underutførelse for prosjekter som har pågått overlang tid. Korreksjonene føres mot egenkapitalen.KLASSIFISERING OG VURDERING AVBALANSEPOSTEROmløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatterposter som forfaller til betaling innen ett åretter anskaffelsestidspunktet, samt poster somknytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster erklassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.Omløpsmidler er vurdert til det laveste avanskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktiggjeld balanseføres til nominelt beløp påopptaks-tidspunktetAnleggsmidler er vurdert til anskaffelseskostmed fradrag for planmessige avskrivninger.Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi vedverdifall som ikke forventes å være forbigående.

VARIGE DRIFTSMIDLERVarige driftsmidler er balanseført og avskrivesover driftsmidlets forventede levetid. Gevinstved salg av andre driftsmidler enn EBA, ersalgssum fratrukket bokførte verdier.ANLEGG UNDER UTFØRELSE (AUU)Anlegg under utførelse er balanseført tilverdien av påløpt produksjon for igangsatte investeringeri bygg og anlegg. Inntektsføringenskjer i takt med påløpte kostnader for prosjektet.Det blir ikke foretatt nedskrivninger forrisiko for tap, siden prosjektene fullfinansieresav staten etter faktisk medgått tid og materiell.Prosjektene belastes med en relativ andel avadministrative prosjektkostnader.NATO og STRIDNATO- og Stridsanlegg behandles på lik linjemed annen bygningsmasse i Forsvarsbyggmed hensyn til inntekter og kostnader knyttettil husleie og driftsavtaler. Strukturelt vedlikeholdog nybygg av NATO- og stridsanlegg blirfinansiert direkte av NATO og ved særskiltebevilgninger i statsbudsjettet. Som følge avdenne finansieringsformen er det oppført gjeldtil NATO og Staten. Gjelden blir redusert overanleggenes levetid i samsvar med de årligeordinære avskrivningene på anleggene. Detteprinsippet innebærer at avskrivningene påNATO- og stridsanlegg ikke belastes Forsvarsbyggsregnskap.FINANSIERING AV PERIODISERTE POSTEROmløpsmidler / kortsiktig gjeld:Nettobeløpet av alle balanseposter, medunntak av varige driftsmidler, har motposti avregning med statskassen. Avregningengir således et uttrykk for statens eierkapitalvedrørende kortsiktige poster.FORDRINGERKundefordringer og andre fordringer er oppførti balansen til pålydende etter fradrag for avsetningtil forventet tap. Avsetning til tap gjørespå grunnlag av individuelle vurderinger av deenkelte fordringene.VALUTAPengeposter i utenlandsk valuta er vurdert tilkursen ved regnskapsårets slutt.Norges Banks daglige spotkurs vedregnskaps-årets slutt er lagt til grunn.OMSTILLINGSMIDLERDet er avsatt for omstillingskostnader medutgangspunkt i krav til omstilling og effektiviseringsom er satt til Forsvarsbygg.Omstillingsmidlene representerer ingenlovhjemlet rett for den enkelte arbeidstaker.Forpliktelsen er estimert på grunnlag av deavgangstimulerende tiltakene som er iverksatt.Forsvarsdepartementet bevilger årligeøremerkede midler til å dekke omstillingskostnadene.Bevilgningen knytter seg kun tilomstillingstiltak i langtidsperioden som løperut i 2008. Fordringen er oppført som en langsiktigfordring.STATENS KONSERNKONTOORDNINGStatlige virksomheter omfattes av statenskonsernkontoordning. Konsernkontoordningeninnebærer at alle bankinnskudd / utbetalingerdaglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontii Norges Bank.Bruttobudsjetterte virksomheter tilføresikke likvider gjennom året. Virksomhetene haren trekkrettighet på sin konsernkonto somtilsvarer netto bevilgning. Forskjellen mellominntektsført bevilgning og netto trekk på konsernkontoeninngår i «Avregning med statskassen».Ved årets slutt gjelder særskilte reglerfor oppgjør / overføring av mellomværende.For bruttobudsjetterte virksomheter nullstillessaldoen på den enkelte oppgjørskonto i NorgesBank ved overføring til nytt regnskapsår.SELVASSURANDØRPRINSIPPStaten opererer som selvassurandør. Det erfølgelig ikke inkludert poster i balanse ellerresultatregnskap som søker å reflekterealternative netto forsikringskostnader ellerforpliktelser.KONTANTSTRØMOPPSTILLINGKontantstrømoppstillingen er utarbeidetetter den indirekte modellen tilpasset statligevirksomheter.

08_NOTENENote 2DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER PER FORRETNINGSOMRÅDE2008UtleieUtviklingTilgang AUU*Skifte EiendomNasjonalefestningsverkFuturaAndreTotalt52Leieinntekter 1 459 467 594 0 13 065 36 452 0 50 1 509 628Inntekter driftsavtaler, renhold ogvertskapstjenester 1 219 862 205 0 423 92 869 0 1 221 451Inntekter fra investeringsprosjekter 0 2 269 458 0 0 0 0 0 2 269 458Kapitalinnskudd investeringsprosjekter 0 0 -1 930 172 0 0 0 0 -1 930 172Salgsinntekt anleggsmidler 568 2 100 0 376 862 76 4 0 379 610Inntekter fra bevilgninger 73 270 0 0 28 000 52 000 26 179 24 535 203 984Honorarinntekter mv 10 843 4 628 0 4 880 12 267 31 891 166 64 675Sum driftsinntekter 2 764 010 2 276 986 -1 930 172 423 230 100 888 58 943 24 751 3 718 634Varekostnader 903 767 2 150 482 -1 837 216 46 245 40 409 30 882 1 180 1 335 749Leiekostnader innleide bygg 192 909 0 0 1 484 311 0 26 194 729Energikostnader 511 898 413 0 16 223 11 286 0 16 539 836Lønnskostnader 476 984 74 815 -65 069 29 760 28 977 40 353 86 129 671 949Avskrivninger 537 446 667 0 580 1 954 201 3 305 544 154Avskrivninger - infrastruktur 112 239 0 0 0 0 0 0 112 239Nedskrivninger 3 616 0 0 139 0 58 220 4 033Andre driftskostnader 97 737 24 458 -27 887 33 029 7 173 6 581 47 182 188 273Interne inntekter og kostnader 48 002 26 111 0 52 815 9 286 -18 365 -117 847 2Sum driftskostnader 2 884 598 2 276 946 -1 930 172 180 276 99 396 59 710 20 211 3 590 964DRIFTSRESULTAT -120 589 40 0 242 954 1 492 -767 4 540 127 670* Tilgang AUU - Tilgang anlegg under utførelse

2007UtleieUtviklingTilgang AUU*Skifte EiendomNasjonalefestningsverkFuturaAndreTotaltLeieinntekter 1 449 402 1 076 0 13 458 31 260 0 30 1 495 226Inntekter driftsavtaler, renhold ogvertskapstjenester 1 125 065 0 0 -5 493 0 32 1 125 585Inntekter fra investeringsprosjekter 0 1 990 676 0 0 0 0 0 1 990 676Kapitalinnskudd investeringsprosjekter 0 0 -1 866 647 0 0 0 0 -1 866 647Salgsinntekt anleggsmidler 709 163 0 478 339 0 46 2 479 259Inntekter fra bevilgninger 70 111 0 0 26 073 55 180 28 262 0 179 625Honorarinntekter mv 4 025 157 821 0 1 724 12 765 21 529 1 776 199 639Sum driftsinntekter 2 649 311 2 149 736 -1 866 647 519 588 99 697 49 837 1 840 3 603 363Varekostnader 926 288 2 052 917 -1 475 049 66 980 50 469 21 906 1 956 1 404 461Leiekostnader innleide bygg 170 162 490 0 1 930 164 0 33 172 779Energikostnader 465 778 55 0 22 642 9 647 0 10 498 132Lønnskostnader 414 831 58 023 -90 355 26 916 26 639 36 868 61 166 534 089Avskrivninger 515 472 1 809 0 1 560 1 822 316 2 531 523 510Avskrivninger - infrastruktur 112 931 0 0 0 0 0 0 112 931Nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0Andre driftskostnader 75 013 26 015 -301 243 26 233 9 686 6 327 67 726 150 763Interne inntekter og kostnader 59 836 5 709 0 63 500 7 363 -16 316 -119 902 190Sum driftskostnader 2 740 312 2 145 016 -1 866 647 209 762 105 791 49 101 13 520 3 396 856DRIFTSRESULTAT -91 000 4 720 0 309 826 -6 094 735 -11 679 206 507

08_NOTERNote 3LØNNSKOSTNADER, antall ansatte, godtgjørElse mmLønnskostnader20082007Lønn 551 822 503 787Arbeidsgiveravgift 69 450 63 718Pensjonskostnad 69 048 34 884Aktiverte lønnskostnader AUU -65 069 -90 355Andre ytelser samt øvrige personalkostnader 46 698 22 055Sum 671 949 534 089Årsverk ved utløp av året 1331 128654Ytelser til ledende personer Lønn og andre godtgjørelser Pensjonskostnader SumAdministrerende direktør 1152 153 1 305Styrets honorar 491Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til ledende personer m.v.

Note 4VARIGE DRIFTSMIDLER2008Eiendeler, utstyrog inventarTomterBygg, anleggog infrastrukturNATOStridsanleggSumAnskaffelseskost 01.01 149 578 2 518 936 22 963 816 7 392 175 1 425 703 34 450 209Korreksjoner vedr tidligere års regnskaper 0 -161 111 31 196 3 103 -8 331 -135 143Justert anskaffelseskost 01.01 149 578 2 357 825 22 995 012 7 395 278 1 417 372 34 315 066Tilgang kjøpte driftsmidler 12 891 0 0 0 0 12 891Tilgang egentilvirkede driftsmidler 0 0 2 076 133 92 527 7 190 2 175 851Avgang 62 220 0 100 524 241 284 423 653 827 681Anskaffelseskost 31.12 100 249 2 357 825 24 970 621 7 246 521 1 000 910 35 676 127Avsetning tap på utfasing 01.01 0 0 1 377 111 0 0 1 377 111Avgang 0 0 223 066 0 0 223 066Avsetning tap på utfasing 31.12 0 0 1 154 045 0 0 1 154 045Verdi ansk.kost og avsetn. 31.12 100 249 2 357 825 23 816 577 7 246 521 1 000 910 34 522 082Akkumulerte avskrivninger 31.12 58 279 0 3 936 903 1 115 594 184 796 5 295 572Bokført verdi pr. 31.12 41 970 2 357 825 19 879 674 6 130 927 816 115 29 226 510Årets avskrivninger 22 117 0 638 310 188 615 40 273 889 314Reverserte avskrivninger NATO/stridsanlegg 0 0 0 188 615 40 273 228 888Årets avskrivninger Forsvarsbygg 22 117 0 638 310 0 0 660 426Økonomisk levetid 3/10 år 30/60 år 30/60 år 30/60 årAvskrivningsplan Lineær Lineær Lineær LineærJusteringer vedrørende tidligere års regnskaper gjelder endringer i verdifastsettelsensom følge av at det er utarbeidet mer detaljert grunnlag for verdsettelse av EBA-porteføljen.Verdier overført Skifte Eiendom føres mot avsetningen ved overførselstidspunktet.Regnskapsført anskaffelseskost i relasjon til tilgang og avgang av anleggsmidler påvirkes avforetatte reklassifiseringer, samt inn- og utrangering av EBA-porteføljen.Tilgang/Avgang - Siste 5 år 2008 2007 2006 2005 2004Anskaffet 2 188 742 304 206 2 439 532 1 231 595 1 804 210Avhendet (anskaffelseskost) 827 681 148 023 317 656 1 477 659 981 949Endring anlegg under utførelse -467 036 1 349 931 -2 209 501 -248 005 -2 735 417

08_NOTERNote 5ANLEGG UNDER UTFØRELSE2008Anleggunder utførelseNasjonale anleggAnleggunder utførelseStrids anleggAnlegg underutførelse NATOanleggSUMInngående balanse 2 579 451 5 042 296 895 2 881 388Justering vedrørende tidligere års regnskap 79 491 79 491Justert inngående balanse 2 658 942 5 042 296 895 2 960 879Tilgang 1 459 836 1 502 247 477 1 708 815Avgang -2 064 220 -111 631 -2 175 851Anlegg under utførelse 2 054 558 6 544 432 741 2 493 843Justeringer vedrørende tidligere års regnskaper fremkommer som følge av en gjennomgang avprosjektene registrert på anlegg under utførelse.56Note 6AVSETNINGER FOR OMSTILLINGERAvsetninger: 2008 2007Omstillingsmidler 51 000 73 097Sum 51 000 73 097Avsetningen er belastet med årets kostnader for avgangstimulerende tiltak og avstemt mot fremtidige forpliktelser.Note 7FORDRING MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅRForsvarsbygg har ingen fordringer med forfall senere enn ett år.

Note 8MELLOMVÆRENDE EIERMellomværende eier består av netto fordring som følge av atForsvarsbyggs bankkonti (trekkrettighet i Statens konsernkontoordning)og bevilgningskonti, kontant driftsresultat og arbeidsgiveravgiftmotregnes årlig.Kontantmessig resultat fra salg av eiendommer og kapitalelementet ihusleien overføres årlig til Forsvarsdepartementet.20082007Overført overskudd kontantregnskapet 511 000 390 000Overført overskudd ved salg av EBA 181 980 436 588Sum overføringer eier/uttak av egenkapital 692 980 826 588Note 9EGENKAPITALInnskutt egenkapitalInngående balanse 01.01 21 915 859 21 265 341Korreksjoner vedrørende tidligere års regnskap 52 391 287 709Tilført investeringskapital (eks stridsanlegg) 1 582 071 1 340 720Uttak av egenkapital ved oppgjør av kontantregnskap -719 802 -977 911Innskutt egenkapital 31.12 22 830 519 21 915 859ReguleringsfondInngående balanse 01.01 406 819 255 481Årets beveglelse -63 696 151 338Reguleringsfond 31.12 343 123 406 819Disponering av reguleringsfondet skjer i samsvar med Forsvarsdepartementets beslutninger.Annen opptjent EgenkapitalInngående balanse 01.01 1 105 878 1 015 829Korreksjoner vedrørende tidligere års regnskap -14 393 34 489Årets resultatdisponering 191 437 55 560Annen opptjent egenkapital 31.12 1 282 922 1 105 878Sum egenkapital 31.12 24 456 564 23 428 556

TIL SLUTT:Vi leier ut 3,8 millionerkvadratmeter bygningsareal,fordelt på ca19 000 bygg og anlegg.- Forvalter i tillegg1, 5 millioner dekargrunnareal.- Investerte over 2milliarder kroner i nyebygg, i løpet av 2008.- Sysselsetter 1279årsverk.FAKTA58Foto: Glenn Røkeberg

GARDERMOENmilitære flyplass

Utgitt av kommunikasjonsavdelingen i ForsvarsbyggPostadresse: Postboks 405 Sentrum, 0103 OsloSentralbord: 815 70 400www.forsvarsbygg.noISO: 9001/14001 sisteskrik.no