Hva er et gjerde?
Hva er et gjerde?
Hva er et gjerde?
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
Kyss meg ov<strong>er</strong> gj<strong>er</strong>d<strong>et</strong> - om port<strong>er</strong>, gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> og 1800-tall<strong>et</strong>s hageideal<strong>er</strong>Wid<strong>er</strong>øe, Hedmarksmuse<strong>et</strong>
Ny skigard på Hedmarksmuse<strong>et</strong>Hedmarksmuse<strong>et</strong>
<strong>Hva</strong> <strong>er</strong> <strong>et</strong> gj<strong>er</strong>de?P<strong>er</strong> <strong>Hva</strong>mstad, <strong>et</strong>nolog, Alvdal / Nord-Øst<strong>er</strong>dalen, tidl museumsbestyr<strong>er</strong> / kons<strong>er</strong>vatorNordøst<strong>er</strong>dalsmuse<strong>et</strong>, Tyns<strong>et</strong>
Gard <strong>er</strong> grannesemjar, Horg Bygd<strong>et</strong>un
Oppdrag<strong>et</strong><strong>Hva</strong> <strong>er</strong> egentlig <strong>et</strong> gj<strong>er</strong>de ?Hvilke mat<strong>er</strong>ial<strong>er</strong> ble brukt ?Hvor i landskap<strong>et</strong> forekom gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> og grind<strong>er</strong> tradisjonelt ?Hadde de kun <strong>et</strong> praktisk formål ?<strong>Hva</strong> skill<strong>er</strong> <strong>et</strong> gj<strong>er</strong>de langs åk<strong>er</strong> og eng?Tilhørte alle gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> menns v<strong>er</strong>den, ell<strong>er</strong> hadde kvinnene innflytelse ov<strong>er</strong>gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> og grind<strong>er</strong> / port<strong>er</strong> i tilknytning til hagene?Eksempl<strong>er</strong> / <strong>er</strong>faringsmat<strong>er</strong>ialeNord-Øst<strong>er</strong>dalen / Fjellregionen, dal- og fjellbygd<strong>er</strong>, suppl<strong>er</strong>t medflatbygd<strong>er</strong>, Hedmarken og Hadeland-Gardsbruk / februk/ omfattende s<strong>et</strong><strong>er</strong>bruk, utmark- J<strong>er</strong>nbanen / stasjonsby<strong>er</strong>.-1900, d<strong>et</strong> mod<strong>er</strong>ne Norge, industri, gruvedrift, d<strong>et</strong> offentlige Norge
Kild<strong>er</strong>Litt<strong>er</strong>aturLovtekst<strong>er</strong>, Gulating, Frostating, Magnus Lagabøt<strong>er</strong>s Landslov, Gj<strong>er</strong>delovenKulturhistorisk leksikon for Nordisk middelald<strong>er</strong>, 1961- Hegn, norsk artikkel av Rigmor Frimannslund om skigardMagnus Sandb<strong>er</strong>g: Gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> før og nå, 1997G.P.Solb<strong>er</strong>g: Gj<strong>er</strong>d<strong>et</strong> i gamle dage, Brøttum årbok 1981Anna Tranb<strong>er</strong>g: Skigarden i Ringsakboka III, 1993,Ragnar Ped<strong>er</strong>sen: S<strong>et</strong><strong>er</strong>bruken på Hedmarken, 1974Jordbruks / vegledningslitt<strong>er</strong>atur ca 1900, lite om skigardBondens årbok 1958 piggtråMuntlig tradisjonUt på bygda og spør, begynn<strong>er</strong> å bli seint, men d<strong>et</strong> har en jo alltid sagt, jfr Eil<strong>er</strong>t Sundt i 1850-åraNorsk <strong>et</strong>nologisk gransking, Norsk Folkemuseum-Spørreliste 15 om Gj<strong>er</strong>de og 48 Grens<strong>er</strong> og grensem<strong>er</strong>k<strong>er</strong> mellom eigedomar.D<strong>et</strong> lokale museum, Hedmarksmuse<strong>et</strong>, Hadeland Folkemuseum, Nordøst<strong>er</strong>dalsmuse<strong>et</strong>HistorielagGjenstandenFinns bevarte gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong>, stomp<strong>er</strong> og d<strong>et</strong>alj<strong>er</strong>
FotoHedmarksmuse<strong>et</strong>, Nordøst<strong>er</strong>dalsmuse<strong>et</strong>www.digitaltmuseum.noArkivalia-avtal<strong>er</strong>, r<strong>et</strong>tssak<strong>er</strong> om beitebruk-Stridigh<strong>et</strong><strong>er</strong> mellom nabo<strong>er</strong>-Hedmarken forhold<strong>et</strong> til allmenningene, r<strong>et</strong>t til å ta ut virke til behov
indhegn<strong>et</strong> med skigardmed en<strong>er</strong> Indhegn<strong>et</strong>indhegn<strong>et</strong> med Een<strong>er</strong> ogSteenmed skiehage Indhegn<strong>et</strong>Tidlig 1700
Noen gj<strong>er</strong>d<strong>et</strong>yp<strong>er</strong>Hafelle / hafelling (norrønt hagfella / Gulatingsloven-felte tr<strong>er</strong> og busk<strong>er</strong>Skigard / skihafell /- ski / skived, stør, hork, h<strong>er</strong>k, sveig, relRajegj<strong>er</strong>de / bordgj<strong>er</strong>de- raj<strong>er</strong>, halvkløvning<strong>er</strong>, plank<strong>er</strong> / bord, stolp<strong>er</strong>Steingard / steinmur-bare stein,-med en<strong>er</strong> / bresk, ell<strong>er</strong> gj<strong>er</strong>de, raj<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> trådgj<strong>er</strong>deRisgj<strong>er</strong>de-en<strong>er</strong>, grøft / grop med en<strong>er</strong>, liggende busk<strong>er</strong> stamm<strong>er</strong> med en<strong>er</strong> og ris- krosshafell, staur<strong>er</strong> i kors, 2 m mellom, stamm<strong>er</strong>, ris und<strong>er</strong> oppi kors<strong>et</strong>, en<strong>er</strong>og ris (den norrøne hagfella)Trågj<strong>er</strong>de-N<strong>et</strong>ting-Piggtrå: Bondens håndbok 1958StakittGrind<strong>er</strong> / le
<strong>Hva</strong> <strong>er</strong> <strong>et</strong> gj<strong>er</strong>de?Ulike typ<strong>er</strong>, noen eksempl<strong>er</strong> fra HedmarkenHafella (hagfella)-lange, unge gran<strong>er</strong> lagt oppa hv<strong>er</strong>andre, 4-5 stk, holdt sammen av <strong>et</strong> størlSkigarden-den domin<strong>er</strong>ende på bild<strong>er</strong>Gj<strong>er</strong>de-med langsgående bord, raj<strong>er</strong>Steingj<strong>er</strong>de-mye stein, naturlig å bruke-dessuten brukt når en skulle plan<strong>er</strong>e, bygge opp hag<strong>er</strong>Stakitt
Fra RingHedmarksmuse<strong>et</strong>, foto Kr. Horne
Lesja kirke, 1908Maihaugen
Skigard, satt opp ca 1915, rev<strong>et</strong> ca 1980, Folldal
plankegj<strong>er</strong>de
Lovv<strong>er</strong>k<strong>et</strong>Gulatingslova-Gard <strong>er</strong> grannesemjar-Hagfellgard- Når to ell<strong>er</strong> fleire .. bur på ein bø, skal dei halda gard <strong>et</strong>t<strong>er</strong> som dei har jordtil og som d<strong>et</strong> har vore frå gamal tid-…. då skal den som opnar grindi, ha ansvar for at ho v<strong>er</strong>t attlatiMagnus Lagabøt<strong>er</strong>s LandslovNevn<strong>er</strong> fire ulike gj<strong>er</strong>d<strong>et</strong>yp<strong>er</strong>: rimagardr, skidagardar, hagfellugardrGj<strong>er</strong>deloven, Lov om grannegj<strong>er</strong>de 1961
Skjeb<strong>er</strong>g kirke
Fra RingHedmarksmuse<strong>et</strong>, foto Kr. Horne
Hedmarksmuse<strong>et</strong>
Skigard med hon, bakhon
Moshaug StangeGammalt frå Stange og Romedal 2011
Fra Trysil 1905
Narjord<strong>et</strong>, Os
S<strong>et</strong><strong>er</strong> i Romedal allmenning
Tyns<strong>et</strong> kirke ca 1900
Alvdal ca 1900 med Steigjela
Nes historielag 1999
Gammalt frå Stange og Romedal 2003
Gammalt frå Stange og Romedal 2007
Reivehafelle Lesja 1908
Ny risgard, en<strong>er</strong>hafell, Dalsbygda
Steingard med ris, ein<strong>er</strong>, Dalsbygda
Skramstad i VangHedmarksmuse<strong>et</strong>
Steingard, Dalsbygda
Steingj<strong>er</strong>de og skrensemur, Hyen i Nordfjord, 1980
Hedmarksmuse<strong>et</strong>
Ny skigard skal s<strong>et</strong>tes opp
Skigard, 2005 Strålsjøåsen Alvdal
Opplæring og meiningsutveksling ! Dalsbygda 2009
Resultat av hafellår<strong>et</strong> 2011!
Alvdal stasjon
Augedalsbro, Brandbu ca. 1890
Ca 1910-15
Rappstad, Vang 1900-10Vang bygdebok
Nedre Bjørtomten 1935Vang bygdebok
Dæhli skoleNes og Helgøya mot år 2000. Nes historielag 1999
Bureisingsbruk med hage, Rendalen
Lille Tj<strong>er</strong>nli Ringsak<strong>er</strong>Hedmarksmuse<strong>et</strong>
Rajele, Finnskogen
Solide grindstolp<strong>er</strong>, Os
J<strong>er</strong>nbanen var nok forbild<strong>et</strong>, men nå <strong>er</strong> krav<strong>et</strong> til kvalit<strong>et</strong> st<strong>er</strong>kt redus<strong>er</strong>t!
Egentlig strengt forbudt!Ell<strong>er</strong> <strong>er</strong> d<strong>et</strong> en invitasjon: Kyss meg ov<strong>er</strong> gj<strong>er</strong>d<strong>et</strong>!
Change language