Hva er et gjerde?
Hva er et gjerde?
Hva er et gjerde?
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kyss meg ov<strong>er</strong> gj<strong>er</strong>d<strong>et</strong> - om port<strong>er</strong>, gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> og 1800-tall<strong>et</strong>s hageideal<strong>er</strong>Wid<strong>er</strong>øe, Hedmarksmuse<strong>et</strong>
Ny skigard på Hedmarksmuse<strong>et</strong>Hedmarksmuse<strong>et</strong>
<strong>Hva</strong> <strong>er</strong> <strong>et</strong> gj<strong>er</strong>de?P<strong>er</strong> <strong>Hva</strong>mstad, <strong>et</strong>nolog, Alvdal / Nord-Øst<strong>er</strong>dalen, tidl museumsbestyr<strong>er</strong> / kons<strong>er</strong>vatorNordøst<strong>er</strong>dalsmuse<strong>et</strong>, Tyns<strong>et</strong>
Gard <strong>er</strong> grannesemjar, Horg Bygd<strong>et</strong>un
Oppdrag<strong>et</strong><strong>Hva</strong> <strong>er</strong> egentlig <strong>et</strong> gj<strong>er</strong>de ?Hvilke mat<strong>er</strong>ial<strong>er</strong> ble brukt ?Hvor i landskap<strong>et</strong> forekom gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> og grind<strong>er</strong> tradisjonelt ?Hadde de kun <strong>et</strong> praktisk formål ?<strong>Hva</strong> skill<strong>er</strong> <strong>et</strong> gj<strong>er</strong>de langs åk<strong>er</strong> og eng?Tilhørte alle gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> menns v<strong>er</strong>den, ell<strong>er</strong> hadde kvinnene innflytelse ov<strong>er</strong>gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> og grind<strong>er</strong> / port<strong>er</strong> i tilknytning til hagene?Eksempl<strong>er</strong> / <strong>er</strong>faringsmat<strong>er</strong>ialeNord-Øst<strong>er</strong>dalen / Fjellregionen, dal- og fjellbygd<strong>er</strong>, suppl<strong>er</strong>t medflatbygd<strong>er</strong>, Hedmarken og Hadeland-Gardsbruk / februk/ omfattende s<strong>et</strong><strong>er</strong>bruk, utmark- J<strong>er</strong>nbanen / stasjonsby<strong>er</strong>.-1900, d<strong>et</strong> mod<strong>er</strong>ne Norge, industri, gruvedrift, d<strong>et</strong> offentlige Norge
Kild<strong>er</strong>Litt<strong>er</strong>aturLovtekst<strong>er</strong>, Gulating, Frostating, Magnus Lagabøt<strong>er</strong>s Landslov, Gj<strong>er</strong>delovenKulturhistorisk leksikon for Nordisk middelald<strong>er</strong>, 1961- Hegn, norsk artikkel av Rigmor Frimannslund om skigardMagnus Sandb<strong>er</strong>g: Gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong> før og nå, 1997G.P.Solb<strong>er</strong>g: Gj<strong>er</strong>d<strong>et</strong> i gamle dage, Brøttum årbok 1981Anna Tranb<strong>er</strong>g: Skigarden i Ringsakboka III, 1993,Ragnar Ped<strong>er</strong>sen: S<strong>et</strong><strong>er</strong>bruken på Hedmarken, 1974Jordbruks / vegledningslitt<strong>er</strong>atur ca 1900, lite om skigardBondens årbok 1958 piggtråMuntlig tradisjonUt på bygda og spør, begynn<strong>er</strong> å bli seint, men d<strong>et</strong> har en jo alltid sagt, jfr Eil<strong>er</strong>t Sundt i 1850-åraNorsk <strong>et</strong>nologisk gransking, Norsk Folkemuseum-Spørreliste 15 om Gj<strong>er</strong>de og 48 Grens<strong>er</strong> og grensem<strong>er</strong>k<strong>er</strong> mellom eigedomar.D<strong>et</strong> lokale museum, Hedmarksmuse<strong>et</strong>, Hadeland Folkemuseum, Nordøst<strong>er</strong>dalsmuse<strong>et</strong>HistorielagGjenstandenFinns bevarte gj<strong>er</strong>d<strong>er</strong>, stomp<strong>er</strong> og d<strong>et</strong>alj<strong>er</strong>
FotoHedmarksmuse<strong>et</strong>, Nordøst<strong>er</strong>dalsmuse<strong>et</strong>www.digitaltmuseum.noArkivalia-avtal<strong>er</strong>, r<strong>et</strong>tssak<strong>er</strong> om beitebruk-Stridigh<strong>et</strong><strong>er</strong> mellom nabo<strong>er</strong>-Hedmarken forhold<strong>et</strong> til allmenningene, r<strong>et</strong>t til å ta ut virke til behov
indhegn<strong>et</strong> med skigardmed en<strong>er</strong> Indhegn<strong>et</strong>indhegn<strong>et</strong> med Een<strong>er</strong> ogSteenmed skiehage Indhegn<strong>et</strong>Tidlig 1700
Noen gj<strong>er</strong>d<strong>et</strong>yp<strong>er</strong>Hafelle / hafelling (norrønt hagfella / Gulatingsloven-felte tr<strong>er</strong> og busk<strong>er</strong>Skigard / skihafell /- ski / skived, stør, hork, h<strong>er</strong>k, sveig, relRajegj<strong>er</strong>de / bordgj<strong>er</strong>de- raj<strong>er</strong>, halvkløvning<strong>er</strong>, plank<strong>er</strong> / bord, stolp<strong>er</strong>Steingard / steinmur-bare stein,-med en<strong>er</strong> / bresk, ell<strong>er</strong> gj<strong>er</strong>de, raj<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> trådgj<strong>er</strong>deRisgj<strong>er</strong>de-en<strong>er</strong>, grøft / grop med en<strong>er</strong>, liggende busk<strong>er</strong> stamm<strong>er</strong> med en<strong>er</strong> og ris- krosshafell, staur<strong>er</strong> i kors, 2 m mellom, stamm<strong>er</strong>, ris und<strong>er</strong> oppi kors<strong>et</strong>, en<strong>er</strong>og ris (den norrøne hagfella)Trågj<strong>er</strong>de-N<strong>et</strong>ting-Piggtrå: Bondens håndbok 1958StakittGrind<strong>er</strong> / le
<strong>Hva</strong> <strong>er</strong> <strong>et</strong> gj<strong>er</strong>de?Ulike typ<strong>er</strong>, noen eksempl<strong>er</strong> fra HedmarkenHafella (hagfella)-lange, unge gran<strong>er</strong> lagt oppa hv<strong>er</strong>andre, 4-5 stk, holdt sammen av <strong>et</strong> størlSkigarden-den domin<strong>er</strong>ende på bild<strong>er</strong>Gj<strong>er</strong>de-med langsgående bord, raj<strong>er</strong>Steingj<strong>er</strong>de-mye stein, naturlig å bruke-dessuten brukt når en skulle plan<strong>er</strong>e, bygge opp hag<strong>er</strong>Stakitt
Fra RingHedmarksmuse<strong>et</strong>, foto Kr. Horne
Lesja kirke, 1908Maihaugen
Skigard, satt opp ca 1915, rev<strong>et</strong> ca 1980, Folldal
plankegj<strong>er</strong>de
Lovv<strong>er</strong>k<strong>et</strong>Gulatingslova-Gard <strong>er</strong> grannesemjar-Hagfellgard- Når to ell<strong>er</strong> fleire .. bur på ein bø, skal dei halda gard <strong>et</strong>t<strong>er</strong> som dei har jordtil og som d<strong>et</strong> har vore frå gamal tid-…. då skal den som opnar grindi, ha ansvar for at ho v<strong>er</strong>t attlatiMagnus Lagabøt<strong>er</strong>s LandslovNevn<strong>er</strong> fire ulike gj<strong>er</strong>d<strong>et</strong>yp<strong>er</strong>: rimagardr, skidagardar, hagfellugardrGj<strong>er</strong>deloven, Lov om grannegj<strong>er</strong>de 1961
Skjeb<strong>er</strong>g kirke
Fra RingHedmarksmuse<strong>et</strong>, foto Kr. Horne
Hedmarksmuse<strong>et</strong>
Skigard med hon, bakhon
Moshaug StangeGammalt frå Stange og Romedal 2011
Fra Trysil 1905
Narjord<strong>et</strong>, Os
S<strong>et</strong><strong>er</strong> i Romedal allmenning
Tyns<strong>et</strong> kirke ca 1900
Alvdal ca 1900 med Steigjela
Nes historielag 1999
Gammalt frå Stange og Romedal 2003
Gammalt frå Stange og Romedal 2007
Reivehafelle Lesja 1908
Ny risgard, en<strong>er</strong>hafell, Dalsbygda
Steingard med ris, ein<strong>er</strong>, Dalsbygda
Skramstad i VangHedmarksmuse<strong>et</strong>
Steingard, Dalsbygda
Steingj<strong>er</strong>de og skrensemur, Hyen i Nordfjord, 1980
Hedmarksmuse<strong>et</strong>
Ny skigard skal s<strong>et</strong>tes opp
Skigard, 2005 Strålsjøåsen Alvdal
Opplæring og meiningsutveksling ! Dalsbygda 2009
Resultat av hafellår<strong>et</strong> 2011!
Alvdal stasjon
Augedalsbro, Brandbu ca. 1890
Ca 1910-15
Rappstad, Vang 1900-10Vang bygdebok
Nedre Bjørtomten 1935Vang bygdebok
Dæhli skoleNes og Helgøya mot år 2000. Nes historielag 1999
Bureisingsbruk med hage, Rendalen
Lille Tj<strong>er</strong>nli Ringsak<strong>er</strong>Hedmarksmuse<strong>et</strong>
Rajele, Finnskogen
Solide grindstolp<strong>er</strong>, Os
J<strong>er</strong>nbanen var nok forbild<strong>et</strong>, men nå <strong>er</strong> krav<strong>et</strong> til kvalit<strong>et</strong> st<strong>er</strong>kt redus<strong>er</strong>t!
Egentlig strengt forbudt!Ell<strong>er</strong> <strong>er</strong> d<strong>et</strong> en invitasjon: Kyss meg ov<strong>er</strong> gj<strong>er</strong>d<strong>et</strong>!
Change language