3 - Skatteetaten

9 Reglene om skatteplikt og medlemskap i folketrygden9.1 Utgangspunktet for samarbeid om trygdeavgiftI forbindelse med innføring av folketrygdloven i 1967 ble det innført en ordning med fellesinnbetaling, innkreving og utligning av medlemsavgifter til folketrygden og skatt. En slik fellesbehandling ble ansett for å avlaste trygdeetaten og forenkle det arbeidet arbeidsgiverne var pålagt irelasjon til trygdeetaten. Da reglene for fastsetting og innkreving av avgifter til folketrygden bleutformet, ble det lagt vekt på at bestemmelsene skulle tilpasses skattemyndighetenesarbeidsoppgaver og rutiner i det eksisterende utlignings‐ og innfordringssystemet. Det ble tattutgangspunkt i at det skulle fastsettes forskuddstrekk eller skrives ut forskuddsskatt for allepersonlige skattepliktige, og at det i stor grad måtte innkreves trygdeavgift for de samme personene.Da fellesinnkrevingen ble innført, ble det pekt på fordelene for arbeidsgiveren ogligningsmyndighetene ved at trekket for skatt og avgifter kunne foretas i én operasjon med fellestrekk og felles trekkgrunnlag. Etter dagens innkrevingssystem skal skatt og avgifter fremdelesinnkreves i én operasjon og på felles grunnlag.Over tid har endret regelverk ført til at forskjellene mellom det trygderettslige og det skatterettsligehar blitt mer ulikt. Når dette kombineres med en stadig økende migrasjon blir utfordringene relativtstore.For å vurdere fremtidig arbeidsdeling og hvordan man kan håndtere disse ulikhetene i praksis er detnødvendig med en innføring i de mest sentrale bestemmelsene knyttet til skatteplikt til Norge ogmedlemskap i norsk folketrygd. I og med at så vel lovens arbeidsdeling som den arbeidsdeling sompraktiseres tar utgangspunkt i reglene om skatteplikt til Norge er det også for å forståarbeidsdelingen nødvendig med en slik gjennomgang.9.2 Skatteplikten til Norge9.2.1 Reglene etter norsk internrettSkatteplikten etter norsk intern rett er basert på at man er skattemessig bosatt, jf. sktl. § 2‐1.Plikt til å betale skatt har enhver person som er skattemessig bosatt i Norge, jf. sktl. § 2‐1 (2). Enperson er skattemessig bosatt i Norge i det året han har oppholdt seg her i landet i:mer enn 183 dager i løpet av enhver 12 måneders periode ellermer enn 270 dager i løpet av enhver 36 måneders periode.Oppholder skattyter seg i Norge i mer enn 183 dager i det første inntektsåret, skal vedkommendeanses bosatt her fra den første oppholdsdag. Strekker antall dager i oppholdsperioden(e) seg over toinntektsår, anses skattyteren bosatt i Norge fra og med 1. januar i det året oppholdet overskridergrensen. Tilsvarende gjelder for 270‐dagersregelen.Skatteplikten som bosatt gjelder hele året. Skatteplikten omfatter all formue og inntekt her i riket ogi utlandet. Når skatteplikt som bosatt er etablert, er personen skattemessig bosatt inntil vilkårene foropphør av skattemessig bosted er oppfylt, jf. pkt 9.2.8.En person som ikke anses skattepliktig til Norge som bosatt kan være begrenset skattepliktig tilNorge for enkelte inntekter. Reglene om begrenset skatteplikt følger av sktl. § 2‐3. I vår sammenhenger det arbeidsinntekt, pensjonsinntekt og inntekt som selvstendig næringsdrivende som erinteressant.35