Trener på traumer Finner nøkkelen i sinnet Beredt ... - Helse Stavanger

DESIGN: NORWAYS SAYSHAL, LK HjelleKonglen i glass – et kunstverkJetson, DuxRåk bord, TonningEgget, Arne JacobsenGodt utvalg i lamperfra Louis PoulsenMontana modulsystemer– kommer i butikken ultimo aprilArena sofa, LK HjellePega profilDate stol, Varier7eren, Arne JacobsenMadlakrossen 25, 4042 Hafrsfjord, tlf 51 59 97 40Arne Garborgs vei 15–17, 4340 Bryne, tlf 51 77 15 80Åpningstider: Hverdager 10–17, Torsdag 10–19,Lørdag 10–15www.haukaasmobler.no

velferdportretttemadet skjernyheterbyggenyttsmåplukkforskninginnholdredaksjonenElisabeth SchancheInformasjonssjefinterntelefon 8055Svein G. Lundemultimediadesignerinterntelefon 3266Cathrine AndresenInformasjonsrådgiverinterntelefon 3640Lars Rasdalwebredaktør/kommunikatørinterntelefon 8076Marte Monsen Strandskog,fotografinterntelefon 8079bidragsytere dette nummerSiri Haugland, Ann-Mari Gregersen, Ståle Jårvik, Øyvind WatlandUtgivelser 6 ganger pr. år // Opplag 7000 eks // Trykk Impress // Layout ImpressForsiden: Foto: Marte Monsen Strandskog.Deadline neste nummer: 21. august 2009 – tips sendes til andc@sus.no

– Per i dag blir det gjort en rekkeundersøkelser av kritisk skaddepasienter når de kommer tilakuttmottaket. Man måler puls,blodtrykk og respirasjon, men oftehar man behov for å sjekke hva somskjer inni kroppen også. Ultralydkan i løpet av sekunder avdekkekritiske tilstander, som for eksempelblodansamling rundt hjerteposen,forteller Oveland, som er anestesiologpå SUS og doktogradsstipendiat iNorsk Luftambulanse.Under den akuttmedisinske konfe ransenScandinavian Update i Stavanger23.–25. april sto i underkant av 500personer på deltakerlistene. Majo ri tetenav disse kommer fra Norge, Finlandog Danmark, men med til stede væ relsenav deltakere fra Cali for nia i vest tilKorea i øst bar kon fe ra nsen i høyestegrad et inter na sjonalt preg.15 av dem fikk delta på Ovelands workshoppå Norsk Veterinærhøgskole iSandnes (NVH), der de fikk prøvd ålokalisere pneumothorax og ab dominalblødninger på griser ved hjelp avultralyd.– Meningen med øvelsen var natur ligvisikke at deltakerne skulle bli ferdigutlært, men å tenne interessen forultra lyd. Jeg brenner for at flere profesjonerenn kardiologer og radiologerskal lære seg grunnleggende brukav dette verktøyet, og at det blir etnatur lig supplement i den primærepasientundersøkelsen. Ultralyd kanogså nyttig ved pasientrelaterte prosedyrersom blokade av nerver, og vedinn leggelse av sentrale vene- og arteriekatetere, sier Oveland.I USA blir ultralyd brukt i akutt behandlingi langt større utstrekning enn iEuropa, forteller kursdeltaker SaraNyquist, legespesialist innen akuttmedisin ved Billings Clinic i RockyMountains.– Vi har gode erfaringer med det, ogdet virker som om bruken av detteverk tøyet øker i hele verden. En avfor delene er at man får rask og presisinfor masjon om pasientens skader utenat det verken medfører smerter ellerkrever medvirkning fra den skaddepå noen som helst måte, sier Nyquist,som skryter uhemmet av workshopenog den stavangerske konferansen.Oveland fikk FirsprangprisenAnestesiolog Nils Petter Oveland vant Fir sprang prisen forsin innsats for å forbedre forflytning av pasienter og ustyr.Tekst: Lars RasdalFoto: Marte Monsen StrandskogPrisen er et samarbeid mellomRogalands Avis, Næringsforeningen iStavanger-regionen og Spare bankenVest, og blir delt ut til “hverdags heltersom fortjener oppmerksomhet”.– Juryen er helt klar på at Oveland harvist en innsats langt over normalt somlege på SUS og i Norsk Luftambulanse.Mange setter pris på den jobben du ogandre på sykehuset gjør, sa ordførerTom Tvedt under utdelingen, som fantsted i begynnelsen av konferansenScandinavian Update.Juryen ble spesielt imponert overOvelands innsats for å videreutvikle etutstyrs brett for ambulanser. Bretteneer blitt testet ut på SUS med goderesultater.Med ortoped Knut Harboe i spissenhar SUS innledet et godt samarbeidmed NVH. En operasjonsstue er innredet,og en operasjonssykepleier, toanestesisykepleiere og to kirurger ersertifisert til å jobbe med dyr.– Vi ønsker å utvide og formaliseredet gode samarbeidet, og å utdannemer personell på SUS til å kunne driveforskning. Den store drømmen er åopprette et felles trenings- og forskningssenterpå NVH, sier Oveland.Seksjonsoverlege Eldar Søreide vedAkuttklinikken er formann i den vitenskapelige komiteen for Scan di na vianUpdate, og sto i spissen for ut arbei delseav det faglige pro gram met.– Vi er veldig stolte over at konfe ransennok en gang ble en suksess, og atStavanger i både nasjonale og internasjonalekretser blir omtalt som“Akuttmedisinens Mekka”. EttersomSUS er det yngste univer sitets sjukehuseti Norge vil jeg påstå at slikearrangementer representerer et væreeller ikke-være for oss. Konferansensetter oss på verdenskartet, gjørdet mulig å bygge nettverk over heleverden og bidrar til å heve kompe tansenivåethos alle oss som er ansatt påSUS på en kostnadseffektiv måte, sierSøreide.7det skjer

forskningSykepleiere + forskning = suksess!Langsiktig satsing på forskning blant sykepleiere bærer nå frukter. I mai disputerte denførste sykepleieren ved SUS noen gang, og i løpet av året følger ytterligere fire etter inn irekken av sykepleiere med doktorgrad.Tekst: Cathrine AndresenFoto: Marte Monsen Strandskog- Kombinasjonen sykepleie ogforskning har ingen lang tradisjoni Norge, men en langsiktig satsing,tilrettelegging og støtte fra sykehusethar ført til at det ved SUS er blittganske mange sykepleiere som tarbåde Master og doktorgrad, fortellerKirsten Lode som er sykepleier, forskerog daglig leder ved NKB.Ved SUS er det nå 11 ansatte knyttet tilForum for helsefaglig forskning somer i et PhD-løp. Av disse er en pedagog,en sosialantropolog, to bioingeniørerog syv sykepleiere. Hele fem avsykepleierne ligger av til å disputere iløpet av året.- Det finnes så utrolig mange muligheterfor sykepleiere innen forsk ning.Vi fem representerer ganske ulikefagområder, men felles nevneren erat vi alle finner motivasjon til forskningsprosjektenei vårt daglige arbeidsom sykepleiere og de utford ringervi opplever i møte med pasi en tene,sier intensivsykepleier og forsker10

forskningForskningTekst: Cathrine AndresenFoto: Marte Monsen Strandskog12

Mange SUS-ansatte har et hjerte for folk i nød ute i verden, og gjør en innsats i internasjonalt helsearbeid. I de neste numreneav På Pulsen vil vi presentere et lite knippe dedikerte medarbeidere som har valgt å tjenestegjøre i utlandet i en periode.temaSUS-folk i felten13

temaNavn: Torbjørn Moe EggebøStilling: Seksjonsoverlege Kvinne-barneklinikkenUtstasjonert: Bo, Sierra LeoneOrganisasjon: Leger Uten GrenserKjempet mot mødredødI fem måneder var lege Torbjørn Moe Eggebø stasjonert ved en fødeavdeling i et av verdensaller fattigste land, Sierra Leone. Pasientgruppen besto utelukkende av kvinner medalvorlige fødselskomplikasjoner.Tekst: Lars RasdalFoto: Marte Monsen Strandskog– Det var ubegripelig tøft å måtte venneseg til at mødre og barn døde underfødsel på avdelingen. Lyspunktenevar de mange vi klarte å berge, sierEggebø.– SjokkPå oppdrag fra Leger Uten Grenser(Medecins Sans Frontiers, MSF) droseksjonsoverlegen til det afrikanskelandet i november i fjor. Da hadde hani en årrekke båret på ønsket om å ytefødselshjelp for verdens fattige, menhadde blitt enig med familien om åvente til barna hadde blitt voksne.– Det var et sjokk å komme til landet.For å sette den ekstreme fattig dommender i perspektiv, kan jeg si atjern alderhusene på Ullandhaug haddelangt høyere standard enn den gjennomsnittlige husholdningen i SierraLeones landsbyer, sier Eggebø.Sammen med en lokal lege jobbetEggebø ved fødeavdelingen på sjukehuseti byen Bo. Flesteparten avkvinnene som kom til avdelingen hadde– Det kanskje størsteproblemet var mangelenpå leger. Landet har 64lokale leger fordelt på 6millioner innbyggere.først forsøkt å føde hjemme, menhadde på grunn av komplikasjoneroppsøkt en lokal helsepost. På grunnav kompetansemangel ble de sendtvidere til en fødestue drevet av MSF,men på grunn av mangelen på legerder hadde de til slutt blitt sendt tilsjukehuset i Bo.– Minst en gang i uka kom det kvinnermed fosterets hånd hengende utav skjedeåpningen. De hadde værtpå reise i flere døgn mens fødselenvar i gang. Andre pasienter haddealvorlige blødninger på grunn avsprukket livmor, gjenglemt tvillingeller fastsittende morkake. Hos mangekvinner hadde fødselen stoppet opppå grunn av for trangt bekken ellerfor stort foster. På grunn av den langetiden som hadde gått før de kom inntil oss, kunne fostrene være veldigvanskelige å forløse, forteller Eggebøog legger til at avdelingen også hadde100 tilfeller av svangerskapskramperhvert år.Mangler legerHan opplevde det MSF-støttedesjukehuset i Bo som velfungerende,med operasjonsstuer og en del akuttmedisinskutstyr. Fødeavdelingenhadde både fødesenger, et gammeltultralydapparat, håndpumpe medvakuum og tang fra SUS.– Vi hadde imidlertid veldig begrensettilgang til blod, og på grunn av mangelpå medisiner var det for eksempelvanlig at de fleste diabetikerne i landetdør. Det kanskje største problemet varlikevel mangelen på leger. Landet har64 lokale leger fordelt på 6 millionerinnbyggere, sier Eggebø.Derfor bestemte SUS-legen seg forbruke gavene han fikk i forbindelsemed disputasen i mai til å betale14

lege utdannelsen for to lokale helsearbeideremed mellom utdan nelse,såkalte “community health officers”.– Dersom ansatte på SUS ønsker ågi en økonomisk håndsrekning, kanvi utdanne enda flere, sier Eggeø,som også planlegger å starte et egetforsk ningsprosjekt i Bo rundt bruk avultralyd under fødsel.tema– Noe av det viktigste vi kan bidra meder å utdanne både medisinsk og annetpersonell slik at landet kan klare segselv, mener Eggebø.– Reise til gamledagerSjukehuset var preget av et inter nasjonaltmiljø, og under oppholdet fikkEggebø mange gode venner underveis.Takket være jevnlig e-postutvekslingog en god telefonlinje ble avstandentil venner og familie i Norge vesentligkortet ned.– TØFT: For Torbjørn Moe Eggebø var det et sjokk å komme til den ekstreme fattigdommen i SierraLeone. – Det er et hardt liv å jobbe under slike forhold, men det gir deg en unik opplevelse, sierEggebø.– Var du redd noen gang?– Bilen vi kjørte i ble påkjørt bakfraav en minibuss med dårlige bremseren gang, og den situasjonen var veldigubehagelig. Ellers må jeg innrømmeat jeg var litt urolig for infeksjoner,spesielt lassafeber – som det ikkefinnes noen effektiv behandling mot.Dessuten hadde vi en halvannen meterlang svart kobraslange i hagen engang, men den tok vaktene seg av,forteller Eggebø.Legen kom hjem igjen i slutten av marsmed en litt annerledes bagasje enn hanhadde fem måneder før.– Jeg føler jeg har vært på en reisetil gamledager. Jeg har sett ekstremfattigdom, men også opplevd ekstremtakknemlighet. Derfor ser jeg alt i etannet perspektiv nå enn tidligere – haret helt annet syn på helsevesenet, ethelt annet syn på hva som er viktig ilivet.Mottok 2000 luerEtter at Torstein Moe Eggebø skrev i bloggen sin at sjukehuset i Bo trengtestrikkeluer til de nyfødte, mottok han 2000 luer fra privatpersoner og SUS-ansatte.– Det er blitt lagt ned en fantastisk flott innsats, og luene har absolutt kommet tilanvendelse. 1000 av dem ble fraktet til sjukehuset av min kone når hun besøktemeg, og de resterende tar jeg med meg neste gang jeg reiser til Bo, fortellerEggebø, og legger til at det er samlet inn nok luer for en stund. Folk å strikke fleretil oss nå, men jeg ønsker å rette en stor takk til alle som har bidratt, sier Eggebø.15

det skjerHEKTISK KVARTER: To ganger i året trener traumeteamet på SUS på så reell skadebehandling som mulig på Lærdal-dukker. Teamet består av en rekkeulike yrkesgrupper som til vanlig er spredt i ulike avdelinger.Trener på traumerTo ganger i året drilles traumeteamet på skadebehandling av “hardt skadde” Lærdaldukker.“Pasientene” responderer direkte på alle valg som blir gjort av personelletunderveis – og godtar ikke noe annet enn førsteklasses innsats fra samtlige involverte.Tekst: Lars RasdalFoto: Marte Monsen Strandskog16

– Traumesimulering i realistiskesettinger er en viktig kvalitetssikring avulykkes håndtering. Målet er å samkjørede ulike yrkesgruppene i teamet,gjøre hver enkelt trygg på sine arbeidsoppgaverog dermed fungere somén enhet når alarmen går, fortellertraumekoordinator Kjell E. Tjosevik.det skjer300 pasienter i åretTraumeteamet består av over 100personer med ulike profesjoner –kirurger, anestesileger, orto peder,mottakssykepleiere, anestesi sykepleiere,operasjonssykepleiere, bioingeniører,portører og radiografer.Til vanlig er personellet spredt påulike avdelinger på huset, men nåralarmen går har de fem minutter på åmøte i akuttmottaket og bli en del av ettraumeteam på 13 personer.– Man kan bli kastet inn i en livstruendesituasjon der man må handle lynraskt,og der hver enkelt må vite nøyaktig hvasom skal gjøres. Drilling på skadebehandlingi våre egne lokaler ogmed vårt eget utstyr er i så måte heltav gjørende for at teamet fungerer uansetthvilke personer som er på vakt de300 gangene i året vi behandler reelletraumepasienter, forteller Tjosevik.Simuleringen foregår i tett samarbeidmed læringssenteret Safer (StavangerAcute Medicine Foundation forEducation and Research). Senteret etsamarbeid mellom SUS, Universiteteti Stavanger og Lærdal Medical AS, oghar som mål å styrke akuttmedisinskopplæring og pasientsikkerhet gjennomå øke personellets kompe tanse.– Vi er opptatt av å være en levende oglett tilgjengelig kunnskapsressurs påmedisinsk simulering, og har et tett oggodt samarbeid med SUS. Det er gratisfor alle avdelingene på sjuke husetå bruke oss, understreker syke huskoordinatorJostein Myhre ved Safer.Klemskader og pneumothoraxI traumesimuleringen i slutten av apriltrente teamet på to ulike scenarierbasert på reelle pasientforløp. ISISTE HÅND: Pål Martin Eidsaa (t.v) og Fredrikke Vikhamar (t.h) fra Lærdal Medical gjør simulatordukkenklar til å bli “en hardt skadd mc-fører”. Dukkene blir styrt av egne operatører for å gihelsepersonellet en så reell respons som mulig.første scenario en fikk teamet inn en“pasient” som hadde punktert lungeni en mc-ulykke. I andre simuleringvar “pasienten” en bonde som varklemt mellom traktor og husvegg, ogsom hadde klemskader i brystkasseog bekken. Erfarne akuttsykepleieresørget for at Lærdal-dukkenes puls,blodtrykk og respirasjon respondertedirekte på alle handlingene til teamet.Innsatsen ble festet til film for grundigevaluering i etterkant.– Denne gangen hadde vi et ekstrafokus på relativt ferske ansatte. Selvom det blir sommer og tiden kommerfor ferieavvikling, skal traumeteametfremdeles fungere helt optimalt, sierTjosevik.17

Her kommer en slåendedet skjertittel om SamhandlingI løpet av juni 2009 blir Samhandlings reformen lagt frem for Stortinget. Alt tyder påat samhandling mellom sykehus og kommune blir et av de største fokusområdeneinnen helse i lang tid fremover. Vi gir deg derfor en kort innføring i hovedtrekkene iSamhandlingsreformen, og logikken bak tiltakene.Tekst: Cathrine AndresenFoto: Marte Monsen Strandskog– Vi går en veldig spennende tid i møtehvor det å ha god samhandling medkommunene ansees å være svaret påflere utfordringer vi har ved sykehuset idag. Heldigvis har vi i lang tid hatt dettefokuset på SUS og ligger derfor godtan til å ta fatt på de tiltakene som blirpresentert i Samhandlingsreformen,forteller Sissel Hauge, leder av Seksjonfor samhandling ved SUS.• Forebygging og helsefremmendearbeidEt prinsipp bak Samhandlingsreformener å løse oppgavene på det lavesteeffektive omsorgsnivå. I dette liggerogså at økt fokus på fore byg ging kanforhindre fremtidige syke hus inn leggelser.Statistikk viser at typiske sykdommer som diabetes, KOLS, fedme,psykiske lidelser, kreft, demens og eri kraftig økning. Med økt kompetanseutenfor sykehuset kan man i størregrad jobbe med både forebyggingog be hand ling når det gjelder dissediag no sene. Dette er årsaken til at enhoved vekt av ressursene fra Sam handlingsreformen skal gå til kommunene.• Økt tilgjengelighet i primærhelsetjenestenI dag er det ca 4000 fastleger i Norgeog statistikk viser at enkelte kan haså mye som opp til 2500 pasienter påsin liste. I følge Helseministeren ermålet for de neste 10 årene at antallfastleger skal økes med 2000 årsverkog at pasientlistene skal reduseresned mot 1000 pasienter. Dette vilgi legene rom for å følge opp denenkelte pasient på en bedre måte, hvorforebygging og tidlig intervensjon erstikkord. Videre ligger det i planeneat fastlegene i større grad skal deltai kommunale helsetjenester somsykehjemslege, lege på helsestasjon,i fengseltjenesten, i asylmottak samtdekke legevaktsordningen.• Kompetanseoverføring fraspesialist helsetjenestenForutsetningen for å kunne overføreflere oppgaver til primær helsetjenestener i tillegg til økte lege ressurser,at kommunene rekruttererhelse personell med kunnskap ogkompe tanse. Forskning og veiledningfra spesialist helsetjenesten blir i dennesammenheng svært viktig. Økt satsingpå ambulante tjenester (f.eks. palliativtteam, psykiatriske team, KOLS teametc.), praksiskonsulentordning, hospiteringav helse personell både vedsyke hus og i kommunene, utvidel seav konfe rerings telefonen hvor fastlegerkan ringe sykehus for veiled ningog utvidelse av lærings arenaene, foreksempel at ansatte i primær helsetjenestenfår tilgang til kurs somholdes på sykehuset, vil være aktuellevirke mid ler i denne sammenheng.Ved etable ring av nye tjenestetilbud ikom mu nene før-, istedenfor eller ettersykehus inn leg gelse, som fremtidigeHelsehus eller Lokalmedisinskesentre, vil spesialisthelsetjenesten blien viktig aktør i form av poliklinisketjenester og kompetanseoverføring.Hensikten ved etablering av dennetype tjenester, vil være at pasientenekan behandles nærmere hjemmet pået lavere omsorgsnivå, blant annetgjennom observasjonssenger som kanhindre sykehusinnleggelse samt følgeopp pasienten /tilby rehabilitering ietterkant av innleggelse.• Pasienten i fokusEn grunntanke i Samhandlings reformener at pasienten skal opp leveovergangen mellom første linje tjenestenog spesialisthelsetjenestensom sømløs, et såkalt helhetligpasientforløp. Dette stiller størrekrav til standardiserte pasientforløpfor flere vanlige pasientgrupper sombeveger seg mellom nivåene. På dennemåten etablerer man også en øktforutsigbarhet i helsetjenesten nårdenne gruppen pasienter kommer inn.Det vil føre til at pasienten selv i størregrad får ta del i eget sykdomsbilde. Iden anledning vurderes det å lovfesteat brukerne skal få etablert egenkoordinator.• Økonomisk gunstigmed samhandlingSamhandlingsreformen skal leggetil rette for at det blir økonomiskgunstig for alle parter å samhandleom pasientene. Det skal lønne segmed riktige tiltak, behandling på riktigsted og til riktig tid. I forslaget til ny18

eform forslås det at kommunene skalfå tildelt pengene som sykehuset i dagoppgir å bruke på utskrivingsklarepasienter. Kommunene vil da være istand til gradvis å bygge opp tjenester,og hente pasientene hjem fra førstedag, alternativt betale sykehuset for“leie” av seng. I tillegg ligger det iforslaget at finansieringmodellen forspesialistehelsetjenesten som i dagbestår av 60 prosent ramme finansieringog 40 prosent innsatsstyrtfinan si ering, i fremtiden vil være60 prosent ramme finan siering –20 prosent innsats styrt og 20 prosentover ført til kommunen som insentivtil å beholde pasienten i kommu nen,skrive pasienten inn i kom munalesenger, framfor innleg gel se i sykehusder det er medisinsk forsvarlig. Der vilfortsatt skje vekst om enn noe mindre,i helsebudsjettene i årene framover,men størstedelen av veksten vil gå tilkommunene med fokus på forebyggingog incentiver for behandling på lavesteeffektive omsorgsnivå.det skjer3 ordførere om samhandlingsreformenHvilke forventninger har du til Samhandlingsreformen og hva mener du blir de største utfordringene?OLAUG BOLLESTAD,GJESDAL KOMMUNE– Før vi kommer til et sømløst helse vesenfår vi nok et søvnløst. Jeg ser utfordringeri forhold til oppbyggingen i kommunene ogå finne sammen med en god struktur ogsåi samhandlingen mellom kommunen ogsykehuset. Men, jeg tror det er mulig!Vi må være bevisst på å gjøre det attraktivtfor helsepersonell å jobbe i kommunenefor vi trenger de gode folka. I tillegg erdet viktig at vi har en åpen dialog mellomkommune og sykehus, slik at for eksempelkom mu nene er klar for og kan forberedeseg på de endringer som syke husetiverksetter. Og til slutt må selv følgeligpengene følge med reformen.Jeg forventer at resultatet blir en bedreopplevelse for pasientene. Jeg har tropå at den beste behandlingen finner dui nærmiljøet hvor det i tillegg finnes etnettverk rundt mennesket. Alt i alt ser jegveldig lyst på det som nå kommer.TERJE JØRGENSEN,EIGERSUND KOMMUNE– Jeg har forventninger om at pasien teneskal få et helhetlig og bedre helse til bud,at det ikke skal oppleves som stykkevisog delt. I tillegg håper jeg at vi skal blikvitte svarteperspillet og få til en godsamhandling.På den andre siden så er det ut for dring erknyttet til både sam handling og finansiering.Jeg tror det er nødvendig med enavklaring i forhold til rolle og myndighetmellom partene. Men kommer dette påplass tror jeg vi har stor sjanse til å lykkes.NORUN ØSTRÅT KOKSVIK,SANDNES KOMMUNE– Jeg har store forventninger til samhandlingsreformen.Reformen har et viktigmål om at helsetjenesten skal bli bedrei kommunen og tjenesten skal foregånærmere der folk bor. Tankegangen om atdet skal lønne seg å forebygge sykdom oghelseplager er en riktig retning å utvikletjenestene på. Jeg ser det også som positivtat det legges opp til forpliktende samarbeidmellom kommuner og helseforetak somlikeverdige parter.Nå legges stortingsmeldingen omreformen snart fram med skisser for deveivalgene som må og skal gjøres, deretterstarter konkretiseringen av veivalgene.Skal reformen lykkes så må kom mune økonomien styrkes i takt med nye og utvidedeoppgaver. En sterk kom mune helse tjenestemå ha økt fag kompetanse, det må satsespå forsk ning og veiledning. Skal kom mu nenfå ansvar for pasienter som tidlig ere blebehandlet i sykehus må det en styrking tilav både økonomi og kom pe tanse. Kom munenemå enkeltvis eller i sam arbeid utviklekommunale behand lingssenter.Det er også en utfordring at effekten avforebygging først kan måles etter lang tid.19

det skjerDalane dms fikk midlerTekst: Cathrine Andresen20

Stor aktivitet på hotelletDet skjer mye på St. Svithun hotell om dagen. Tove Alfsvåg går fra KBK til å jobbe medprosjektet “Full effekt av hotellet”, det er inngått samarbeidsavtale med KreftomsorgRogaland, nytt treningstilbud til hotellgjestene er på plass og hotellbrosjyren er snartå finne i nytt design.det skjerTekst: Cathrine AndresenPasienthotellet-et alternativ for deg?Samarbeid medKreftomsorg Rogaland– Vi tror at de gode resultater helstkommer gjennom samarbeid. Vedårsskifte inngikk hotellet en avtaleom samarbeid med KreftomsorgRogaland (KOR). Sammen med KORønsker vi å vise medansvar og bry ossi deres arbeid for kreftsyke og derespårørende, sier daglig leder HeleneSalte Økland.Som en prøveordning i vår møterkreftsykepleier fra KOR, Line K.Jakobsen, pasienter og pårørendetil individuelle samtaler hver onsdagklokken 12.00–15.00. Dette tilbudet somer blitt svært positivt mottatt og tilbudetberører ikke kun pasientgjester men eråpent for alle, også ansatte ved SUS.Formålet med avtalen er å skape enmøteplass på St. Svithun Hotell forpasienter, pårørende, fagpersonellog andre grupper som er knyttet tilkreftsaken.Nytt treningstilbudHotellet har også inngått samarbeidmed fysioterapiavdeling på SUS. Detinnebærer at pasienter som er gjesterpå hotellet skal ha mulighet til åbenytte seg av fysioterapiavdelingenstreningssal mellom klokken 15.30–20.00 hverdager og mellom klokken12.00–19.00 lørdager og søndager.Det vil i første omgang være de mestfunksjonsfriske pasientene som kanbenytte seg av dette tilbudet. Tilbudetåpnes i løpet av mai måned.Tove Alfsvåg ansatt som prosjektlederTove Alfsvåg er ansatt på fulltid somleder av prosjektet “Full effekt avhotellet”, som har som mål å styrkesamarbeidet mellom sengeposteneog St. Svithun hotell. I løpet av detkommende året skal man gjennomprosjektet forsøke å lette på behovetfor senger i avdelingene og samtidigbedre tilbudet til pasientene.Alfsvåg tar fatt på jobben i løpet avmai måned, og skal rapportere direktetil administrerende direktør. Alfsvågkommer fra KBK og har lang erfaringsom oversykepleier.Nytt opplag av hotellbrosjyrenDet skal fortsatt være fult fokus på åbruke pasienthotellet, og for at pasienterskal være mest mulig forberedtpå denne muligheten skal det leggesved en informasjonsbrosjyre ved innkallingsbrevet.Informasjonsbrosjyrener nå revidert og trykket opp i nyttformat. Brosjyren oppbevares påSentrallageret og alle avdelinger somhar potensielle pasienter som kan bopå hotellet kan hente etter behov.21

nyheterVarmer opp sykehuset med biobrenselI Eigersund har nå SUSinngått en avtale om oppvarmingav bygningene vedhjelp av biobrensel. En digerfyrkjel er plassert på Lagårdog omdanner store mengderflis til varme for pasienterog sykehusansatte.Prosjektet som Dalane distriktsmedisinske senter i Egersund nå eren del av, skal i tillegg forsyne bådeden videregående skolen, bo- ogservicesenteret,og Lagård ung domsskoleog svømmehall med oppvarming.SUS får levert fjernvarme gjennomanlegget, noe som er rime ligere forsykehuset enn olje og elek trisitet. Itillegg er anlegget miljø vennlig.– Vi er veldig godt fornøyd medanlegget, og det er spennende å havært med på å innføre en slik innovativvarme løsning i Eigersund. Når deter sagt, tror jeg ikke løsningen kanutvides til å gjelde bygningsmassenpå Våland. Det er nok altfor stort ogom fattende, sier Ståle Jårvik, energikoordinatorpå SUS.Flissiloen er på 135 m3, og biokjelenhar hydraulisk innmating av flis. Biobrensels-kjelenmates med alle typerflis, hvor hoveddelen kommer fra nærområdet.Det er altså kortreist brenselsom benyttes, og flisen kan være båderå og tørr. Bio kjelen til svarer faktisk200 vanlige varme ovner! Samlet energile ve ranse for ventet å bli 2,6 millionerkWh. 2,6 mill kWh levert biovarme vil gien år lig be spa relse på 1000 tonn CO2ved erstat ning av oljefyr eller importertelek tri sitet fra Europa.Anlegget er automatisk, og selve investeringenkostet 11,6 millioner kroner.Innovasjon Norge Rogaland har gitt ettilskudd på 3,5 millioner kroner. Deter selskapet Bio Dalane AS som haransvaret for vedlikehold og drift avvarmesentralen.Tekst: Elisabeth SchancheFoto: Ståle JårvikElever ga 66.500Elever fra Austbø skole har samlet inn 65.500 kroner til Øyepoliklinikkensitt utviklingsprosjekt på Haydom Lutheran Hospitali Tanzania. Pengene skal gå uavkortet til et oppsøkende prosjektfor å hjelpe blinde og svaksynte barn.Tekst: Lars RasdalFoto: Marte Monsen StrandskogIvrige innsamlere: F.v Austbø-elevene Kathrine Kristensen,Magnus Gilsvik, Suzanne Nedrum, overlege Rune Hapnes,avdelingssykepleier Grethe Schjeldrup, operasjonssykepleierLise H. Christensen og overlege Johan J. Seland.22– Vi bestemte oss for å samle innpenger etter at øyelege Johan Selandholdt et fantastisk foredrag for oss påskolen. Vi fikk se bilder av barn medøyeskader, og det ble alle ganske rystetav. Derfor var det ikke så vanskelig åovertale elevrådet til å være med på eninnsamlingsaksjon for alle elevene i 8.-10. klasse til inntekt for de syke barnai Tanzania, forteller tiendeklassingSuzanne Nedrum.I løpet av en skoledag var de 350 elevenepå utplassering i ulike be drif ter.Betalingen for arbeids inn satsen gikkdirekte til innsamlingen.– Vi er veldig takknemlige for elevenesinnsats, og skal sørge for at pengenegår uavkortet til formålet. Ikke eneneste krone skal gå til administrasjon,sier overlege og primus motorJohan J. Seland.Siden 2005 har Øyepoliklinikken påHillevåg engasjert seg i arbeidet med åopprettholde et tilbud til øyepasienterved Haydom Lutheran Hospital iTanzania. Landet har 35 millionerinnbyggere og totalt 20 øyeleger.

Status Klebsiella:Utbruddet ser ut til å være stanset!det skjerPå vårparten opplevde SUS et utbrudd av Klebsiella Pneumonia (ESBL) på nyfødtintensivavdelingen.Et stort arbeid ble satt i gang for å begrense smitten, og både isolater og enny midlertidig nyfødtavdeling ble tatt i bruk. Nå ser utbruddet ut til å være stanset, ogpasienter og personalet har flyttet tilbake til nyfødtintensiv.Tekst: Elisabeth SchancheFoto: Marte Monsen StrandskogEt stort og nitidig arbeid har pågått iflere måneder for å få kontroll på utbruddet, et arbeid som nå ser ut til åvære kronet med hell. Nyfødtintensivkunne flytte tilbake til avdelingen sinetter et ufrivillig langt opphold påsenge tun 4 i OBA som midlertidig tilholdssted. Den gamle sengeposten blevasket ned og gasset for å ta knek kenpå eventuelle gjenværende og gjen stridigebakterier. Personalet og de småpasientene kunne flytte tilbake i april.– Vi vil gjerne takke alle som har værtbehjelpelige under utbruddet, frahygiene/smitteverngruppen, informasjonsavdelingen, ledelsen, medisinskavdeling som lånte oss sine nyelokaler på MOBA, barsel avde lingene,og andre støttefunksjoner. Personaletved avdelingen har gjort en fantastiskinnsats, og det har vært noen krevendemåneder. På mange vis har det værten lærerik periode vi forhåpentligviser i ferd med å legge bak oss og vi harhøstet mange erfaringer som kan væremed å gjøre avdelingen vår enda bedre,sier Siren Rettedal, seksjonsoverlegepå nyfødtintensiv.Avdelingen har i kjølvannet av Klebsiella-utbruddetgjort tilpassinger somflere handsfree-vasker, melkeluke tilkjøkken og økt fokus på opplæring avansatte og foreldre angående hygi enetiltakfor å redusere risikoen for nyeutbrudd. Videre jobbes det på sikt forå etablere en større og mer egnet nyfødtintensiv avdeling.Utbruddet ser ut til å ha kommet inni avdelingen via en mor og hennesnyfødte fra et annet sykehus i sluttenav 2008. Index kasus ble oppklart av envåken medarbeider på melkebanken,takk til henne for det!Av de 58 barna som ble smittet, eralle bortsett fra to utskrevet. Deligger fortsatt i avdelingen grunnetprematuritet.Alle som har testet positivt på Kleb siellafår et tilbud om månedlig opp følgingog prøvetakning av barna framtil ettårsalderen. Bakterien Kleb siellaPneumonia (ESBL) gir van lig vis ikkesykdom, og vil forsvinne av seg selv.For å hindre nye utbrudd i sykehuset,Tross krevende måneder er det et privilegiumå jobbe på nyfødtavdelingen med nyfødte ogderes foreldre, samt mine flotte og positivemedarbeidere, sier overlege Siren Rettedal pånyfødtintensiv.skal imidlertid nyfødte som er smittetisoleres ved reinnleggelse i sykehusetførste leveår.23

det skjerGruppepoliklikkens intensivtilbud starter to ganger i året.Finner nøkkelenNår livet har låst seg, finnes det hjelp å få. Noen får den via Gruppepoliklinikkens intensivtilbud.Tekst: Ann-Mari GregersenFoto: Marte Monsen StrandskogOrdene er kalde, harde og tabubelagte.Angst. Depresjoner. Personlighetsproblematikk. Stemingslidelser.Traumer. Menneskene bak har hver sinmåte å takle lidelsen på. Noen gangerkan den best behandles i fellesskap.Gruppepoliklinikken har i 13 år hatt etfiremåneders intensivtilbud til voksnemed disse lidelsene. Da væ rendeover lege Jan Haslerud sto i spissenfor tilbudet, og siden har psykologspesialist Helge Knudsen ledetarbeidet.– Hver januar og august starter togrupper med åtte personer på behandlingen,som foregår tre ganger i uka oger på 15 timer. Pasientene kommer ikketil dekket bord. De må forholde seg tilegne tanker og følelser, men samtidigogså få og gi tilbakemeldinger. De fårogså individuelle timer, sier Knudsen.Gruppeformen er også krevende forpersonalet, som består av yrkes gruppersom lege, kunstterapeut, psykolog,sosionom, fysioterapeut og sykepleier.Eileen Oftedal er nyest i gruppen. Sosionomener glad for måten de ansatteivaretas.– Personalet snakker godt sammenom behandlingen både før og ettergruppene. Her jobber ingen alene,sier hun og får støtte av psykiatrisksykepleier Aud Helen Lunde.Noe av det viktigste med gruppen, erat den enkelte ikke bare skal bruke ordfor å fortelle om sine følelser.– Det er mange måter å kommuniserepå. Derfor har vi også blant annet timermed kunstterapi og kroppsbevissthet,sier Helge Knudsen.Henvisninger kommer både fra fastleger,poliklinikk og DPS.– Det er ingen frister for å søke innpasienter. Alle innkalles til intervjufor å kartlegge at de passer inn i tilbudet,og at de skjønner omfanget.Pasientene kan for eksempel ikke gåpå vandedannende preparater, sieravdelingssykepleier Bente Stønjum.Gruppetilbudet gir ulike utslag hos desom deltar. Gleden ved å se at mangefår låst opp stengte dører hos seg selv,gir styrke og entusiasme for de tyngredagene. De ansatte har bare et litehjertesukk.– Vi kunne trengt en forskerstilling.Et ekstra hode som hadde gjort etterundersøkelser, og sett på effekten avde ulike behandlingene.24Vil du vite mer om krav til søkere og selve behandlingen? Info på www.sus.no/gruppepoliklinikken.

Får totalansvar for pasientreiserI 2010 skal 10 kontorer i Norge ha ansvaret for alle pasientreiser.Tidligere har 380 NAV-kontor gjort samme jobben.nyheterTekst: Ann-Mari GregersenFoto: Marte Monsen StrandskogHelseforetakene overtar nemlig offisielt alt som har medpasientreiser å gjøre fra 1.1.2010. I Helse Stavanger rullesdette ut i november, men allerede nå er tiltak i gang. PåPasientereisers kontor i Prix-bygget i Bekkefaret har lederMilly Sivertsen både oversikten og svarene på alt det nyesom skjer.Hvorfor ansetter Pasientreiser så mange nye folk?– Trygdekontoret har tradisjonelt hatt ansvaret forpasientreiser. Helse fore takene fikk overført ansvaret forsyke transport fra Folketrygden i 2004. Sommeren 2005 blederfor et Kjørekontor åpnet på SUS, med tre ansatte. Åretetter overtok foretakene også bestilling av flyreiser. Daendret vi navn fra Kjørekontor til Pasientreiser, og utvidettil seks ansatte. I 2009 har vi overtatt oppgjørskontoretfra Helse Bergen, og fra 2010 har vi også ansvaretreiseplanlegging, informasjon og saks behandling avreiseregningene. NAV er ikke lengre instansen å hen vendeseg til, så vi og ni andre kontorer skal nå gjøre det sammesom 380 NAV-kontor har gjort. Vi skal derfor øke antalletansatte til 21, fordelt på 19 årsverk, sier Sivertsen.Hvordan vil avdelingene merke endringene?– Vi har lært opp 170 superbrukere til å skrive rekvisisjonerelektro nisk. Senere skal vi kurse DPS, pri mær helse tjenestenog de privat prakti se rende som har avtale med SUS.Papir-rekvi si sjoner skal bort for godt. Vi har også opp retteten vente sone, mellom røntgen og det gamle akutt mottaket.Hit kan syke plei erne følge pasientene, som kan vente på entrygg plass til sjåførene kommer og henter dem.Hva blir nytt for pasientene?– Pasientene må nå selv må fylle ut reiseregningen og sendeden til Pasient reiser. Hjelp kan de få i vente sonen, der vil detalltid være to ansatte fra Pasientreiser. Ut året er også NAVtil stede mandag, tirsdag og onsdag, sier Sivertsen.Hva blir Pasientreisers største utfordringer?– Opplæring av nyansatte. De må vite alt fra pasient rettighetertil å kunne finne frem bussruter. Derfor har vi ogsåansatt folk fra ulike bransjer som reisebyrå, drosjenæring ogregnskap. I tillegg er vi selvsagt spent på om vi er godt nokbemannet.TRIVELIG VENTETID: Ventesonen kom på plass i februar. Her vil det alltidvære to personer fra Pasientreiser til stede. Ut året er også NAV på plasstre dager i uken, sier Pasientreisers leder Milly Sivertsen.Mer informasjon om pasientreiser?Fra 9. juni kan Helse Vest-pasienterringe 05551.25

temaIstiden er her!Vi har fått SUS-ansatte til å sette tennene i sommerens isnyheter.Testens eneste sekser gikk til Kings Ice Cookies&Cream.Tekst: Ann-Mari GregersenFoto: Marte Monsen StrandskogNye is-navn å lære seg i år er blant annet Snakebite, Løveis og Icepod. Det er bare å trykke i deg, og se om nykommernekan slå ut din favoritt Her er dommen fra SUS-folket i denne meget uhøytidelige testen av Hennig Olsen-is.MARIT H. ANDERSEN,INTENSIVENFavoritt: Snickers-isTester: Snakebite (15kroner)Vurdering: Det skal værepærefruktis, men smakenvar litt ubestemmelig.Vingummi-slangen påinnsiden av isen smakertilsetningsstoffer. Deteneste positive jeg kan si, erat isen hadde en frisk og godlukt. Dette er nok en is sompasser best for små barn.Terningskast:HANNE LANGKAASMIDDELTHON,INTENSIVENFavoritt: Pin-upTester: Sandwich medpistasj (17 kroner)Vurdering: Denne smakermye pistasj, slett ingenusmak. Isen har sjokoladeovertrekk, og det er littmye å spise en hel. Jegvar skeptisk, for jeg spiserikke sandwich-is til vanlig.Pistasj-varianten varderimot bedre enn jegfryktet, og mye bedre ennden originale.Terningskast:LEIF LIE-BJELLAND,SYKEHUSPRESTFavoritt: BåtisTester: Løveis (12 kroner)Vurdering: Den er formetsom en løve. Sjokoladekakaosmakenoverdøveri starten vaniljen.Førsteinntrykket er bra,men isen er mektig. Det blirikke så mange av disse etterhverandre. Ikke en is somgir meg et kick til å springeå kjøpe mer. Jeg kom ikkeden 7. himmel av å spiseisen, og vil fortsatt holdemeg til båtis.Terningskast:KENNETH STRANDVÅG,SERVICESENTRETFavoritt: JordbærgigantTester: IcePod (18 kroner)Vurdering: Det var myesjokoladesmak, for meg erdet dårlig nytt. Her er ogsået hint av peanøtter. Isener passe i størrelse, menmektig, så du klarer bare énav dem. Står at du kan lastened gratis musikk, ved hjelpav koden på ispinnen. Høresut som mye arbeid, men jegmå vel prøve det nå. Isenblir uansett ikke min nyefavoritt.Terningskast:26

Margots hjemmelagede isINGREDIENSER:1.5 dl vann250 g sukker½ vanilje stang1 liter krem fløte8 eggeplommertemaPisk fløtennesten stiv, settden i kjøle skapet.Kok opp vann,sukker og vanilje stang. La detkoke til sukker lakenblir litt seig.RITA LARSEN,BARSELHOTELLETFavoritt: AnanasisTester: Smoothies (18kroner)Vurdering: Mmmm.Skamgodt! Smaker frisktav jordbær og pære. Isenblir faktisk bare bedre ogbedre. Frisk, lett og perfektkonsistens med god smak.Ser for meg at jeg lett kunneklart to. Jeg lager smoothieshjemme, men isvariantener det mye mer smak i. Jegspiser ikke mye is, mendenne var god.Terningskast:TROND ASLETORBJØRNSEN,OPERASJONS-AVDELINGENFavoritt: MandelTester: Kings IceCookies&Cream (26 kroner)Vurdering: Jeg lager myeis hjemme, og det blir aldribedre enn det – men dennesmakte fantastisk til å værekjøpeis. Faktisk er det noeav det bedre jeg har forsøktpå 53 år. Smaken av fløteog ekte sjokolade gjør denekstra god. Dette kan bli enny favoritt.Terningskast:STEFFEN BJØRHEIM(13), PASIENTFavoritt: Spiser altIs: Snakebite (15 kroner)Smak: Jeg liker vannis.Denne har pæresmak ogsmaker greit nok. Slangenvar veldig seig, og detser litt ekkelt ut med denpå innsiden av isen ogden smaker i tillegg baregummi. Isen var ikke dårlig,men vet ikke helt om jeg vilkjøpe den i sommer.Terningskast:Hvit pisk eggeplommene og spemed den varmesukker laken.Pisk kraftig til dethele har fått romtemperatur.Bland denpiskede fløten iegge blandingen.SMAK!Smaks tilsett. Jeg har bruktrevet sjo ko lade og Port vin.SMAK!Fryses!NYTES!27

Ferien nærmer seg:temaEn utfordrende sommerTilgangen på ferievikarer ser i år ut til å være dårligere enn tidligere, samtidig som SUS harflere ledige stillinger. Til sammen kan dette bety en utfordrende sommerferieavvikling.Tekst: Elisabeth SchancheHelse Stavanger har fått følgendeoverordnede føring for ferieavviklingeni styringsdokumentet fra Helse Vest:“Planleggje og gjennomføre ferie påein mest mogleg kostnadseffektivmåte. Det er eit felles ansvar for allemedarbeidarar, leiarar og tillitsvalde/vernetenesta å medverke til dette”.I forkant av årets ferieavvikling hardet vært jobbet aktivt for å planleggeferieavviklingen, herunder har detvært flere møter i en partssammensattarbeidsgruppe. Det er utarbeidetto dokumenter: “Veiledning omferieavvikling” samt “Retningslinjer forferieavvikling turnusarbeidende 2009”.Mål for ferieavviklingenDet skal være forutsigbarhet forde ansatte og en jevn fordeling avfaste, kjente ansatte til enhver tid.Ferieavviklingen skal være koordinertmellom ulike yrkesgrupper og enheter.Det skal være bemanning for heleferieperioden som sikrer kvalitet ipasienttilbudet, og lover og avtaleverkskal overholdes. Samtidig skal ferienavvikles innen budsjett.Arbeidstilsynet har økt fokus på sommerferieavviklingen og arbeids belastningenfor de ansatte med tanke påAML – brudd. Helse Vest og Spekterhar i år gitt klare føringer til foretakenei forhold til at det ikke skal inngåsavtaler om ekstrakompensasjon.Status ferieplanleggingFlere divisjoner melder om storeut fordringer knyttet til bemanningssituasjonen for ferieavviklingen. Pågenerelt nivå kan utfordringene oppsummeres slik: Generelt sett har vi økterekrutteringsutfordringer som medførerat vi i år har flere ledige stillinger.I tillegg har vi redusert til gang påkvalifiserte ferievikarer. Vikar byråenegreier ikke å levere til strek ke lig antall,herunder spesielt spesial sykepleiere.Paradoksalt nok kan tilbakemeldingertyder på at SUS ikke blir prioritertsom kunde da vi har redusert bruk avvikarbyrå resten av året.Oversikt over åpne og stengte senger:Åpne senger sommeren 2009 somatisk del av SUS per 23.april (Målfrid Meling, fagsjef)Uke 26 27 28 29 30 31 32 33Klinikk/avdnorm.ord snormtekn ssumnorm ssumåpne såpnesengerKir/ort 161 161 X 122 X 122 X 122 X 122 X 122 X 122 X 122 X 122 X 122110 helg 110 helg 110 helg 110 helg 110 helg 110 helg 110 helg 110 helgMedis/rehab/MIO (149) 182 (149) 182 (149) 162 (149) 162 (149) 162 (149) 162 (149) 162 (149) 162 (149) 162 (149) 162 (149) 1823C dialyse 19 19 19 19 19 19 19 19 19 19 19Kvinne/føde/barsel 122 122 115 115 115 115 115 115 115 115 115Barn 49 49 44 - 40 44 40 40 40 40 40 40 40KBK 44 44 30 - 22 30 30 22 22 22 22 44 44Spesmed nevrosent 30 30 22 22 22 22 22 22 22 22 22Spesmed 2AB 22 22 8 8 8 8 8 8 8 8 8Egersund 16 16 16 - 0 16 16 16 16Postopr 13 13 13 - 0 13Intensiv 23 23 23-18 23 18 18 18 18 18 18 18OBA 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24sum 2009 626 79 705*Åpne senger eksklusivtekniskeÅpne norm. ord s.somm 2008Åpne norm. ord s.somm 2007Åpne norm. ord s.somm 2006Åpne norm. ord s.somm 2005598*552*X 598* X 576* X 568* X 552* X 552* X 552* X 554* 610*519 515 507 491 491 491 493 549503 499 475 473 473 473 513 513113 703* 625 617 575 575 575 575 603 601715* 588 561 537 537 537 545 561 579785* 659 593 579 579 579 634 634 64928X = 12 ekstra stengte senger i helgene* både tekniske og ordinære normerte senger(ord = ordinære, norm = normert, tekn = teknisk, s = seng)Tall i parantes er sengetall dersom det blir mangel på ferievikarerTall for åpne senger i 2008 bygger på innhenting av data i april 2009Senger i Egersund er også tatt med i denne versjonen, dette endrer tallene noe.Jeg ber jeg om at tallene kvalitetssikres av den enkelte klinikk/avdeling

Stengte senger – sommerferien 2009 per 3.april (Målfrid Meling, fagsjef)Uke 26 27 28 29 30 31 32 33Kir/ort klinikk5E 23 senger stenges 23 23 23 23 23 23 23 234E 16 senger stenges 16 16 16 16 16 16 16 165D 22 senger stenges ikke5G 25 senger red. 3 senger helger X X X X X X X X X5H 25 senger red. 3 senger helger X X X X X X X X X6G 25 senger red. 3 senger helger X X X X X X X X X6H 25 senger red. 3 senger helger X X X X X X X X XReduksjon helg 5G,5H,6G,6H 12 helg 12 helg 12 helg 12 helg 12 helg 12 helg 12 helg 12 helgKBK1K 22 senger (stenger 7/22 senger) 7 7 22 22 22 222K 22 senger (stenger 7/0 senger) 7 7Klinikk for spesialmedisin2AB 22 senger (stenger 14 senger) 14 14 14 14 14 14 14 14Nevrosenteret6D + 6F 26 senger (stenger 6 senger) 6 6 6 6 6 6 6 6617 4 senger (stenger 2 senger) 2 2 2 2 2 2 2 2Intensiv/postopr23 + 13 senger (stenger 5+13 senger) 18 18 18 18 18 18 18 18Medisinsk klinikk / RehabiliteringsklinikkenM4 20 senger stenges 20 20 20 20 20 20 20Lassa 12 senger (stenger 5 senger) 5 5 5 5 5 5 5 5Kvinne-barneklinikken4B 7 senger stenger (2 rom) 7 7 7 7 7 7 7 74D barn 17 senger 5 9 9 9 9 9 9 9Egersund 16 16 16 16Sum stengte senger sommerferien 2009,somatikkX 136 X 140 X 148 X 164 X 164 X 164 X 142 X 106Sum stengte senger sommerferien 2008 150 156 180 180 180 180 142 142Sum stengte senger sommerferien 2007,somatikk78 86 128 128 128 128 100 102Sum åpne senger sommerferien 2009,somatikk519 515 507 491 491 491 493 549Sum åpne senger sommerferien 2008,somatikk503 499 475 473 473 473 513 513Sum åpne senger sommerferien 2007,somatikkX = 12 stengte senger i helgen Kir/ort klin.Psykiatrisk divisjonvA3 14 senger stenges 14 14 14 14tema29

velferdTurer for sofaslitere og milslukereUansett om du er i elendig form eller ligner Lars Monsen:Her er noen kjekke turtips fra “ambulansegutta”.Tekst: Ann-Mari GregersenFoto: Øyvind WatlandAmbulanseherrene Morten Falkeid,Øyvind Watland og Trond Haaland erikke redd for å sluke mil hverken tilfots eller på sykkelseter. Den sosialtrioen drar på turer både sammen, ogmed resten av kollegaene.– Ambulansen har blant annet årligevår- og høstturer, med bål og innlagtchampagnestopp. Da er tempoet slikat alle kan være med. Det er sosialtog godt for arbeidsmiljøet, sier ØyvindWatland.Trioen holder seg i form med fotball,vollyeball, jogging, sykling, svømming,skigåing og turer i både fjerne og næreområder.– Turene blir mye kjekkere dersom duer trent, mener Morten Falkeid.For å ikke skremme vekk alle som fårkrampe av å gå fort opp ni trappetrinn,er tipsene i tre kategorier.SOFASLITERENSykling er greit hvis du er dårlig trent.Ta toget til Egersund, og legg i vei tilHellvik. Den 8 kilometer lange turenved den gamle jernbanelinjen er utroligfin. Vil du doble reisen, kan du fortsettetil Ogna. En annen overkommeligtur, er runden rundt Stokkavatnetog Hålandsvatnet på sykkel. Vil dugå, er Dalsnuten et av mange mål dukan nå fra Dale – som er et perfektutgangspunkt for turer i nærområdet.MEDIUM FORMVil du ha mer kupert terreng, velgFrafjordheiene. Du kan også tautgangspunkt i Hunnedalen. Derfraer det mange gode turer du kan velge.Hjelmelandsheiene og Trodlatyssdal ienden på Tyssdalvatnet, er et områdesom passer for alle. Noen kan gå,andre kan ta båten inn. For eksempelsvigerforeldre.Snønuten er fin hele året. Du starterfra Mostøl i Suldal, så stiger det 1000meter rett opp.LARS MONSEN-TYPENHer får karene velge hver sin tur:Trond: Tripptrapp-triathlon. 3 milpadling, 4400 trappetrinn til fjells,spring 1 mil over heia og avslutt med 3mil sykling.Morten: Start fra Krossvatn, gå så viaSnønuten til Blekjestadmoen.Øyvind: Ernstknut i Frafjordheiene eren topp det krever sin mann å bestige.På toppen ligger forøvrig et tysk fly ibiter.Se flere turtips, pakkerådog hytte oversikt påwww.stavangerturistforening.noØYVINDS RÅD:Sørg for å ha mange, lystbetontepauser underveis. Gjerne medpølser og god drikke.Bål og badebukse er obligatorisk.Badebukse kan sløyfes om du ikkeer for sjenert.Ønsker du å diskutere jobb med godekolleger rundt bålet om kvelden,så gjerne det – men da kun medpositive meldinger. Prøv å hentefram noen superlativer om sjefen ogledelsen generelt (det er faktisk ikkeså vanskelig) – og atmosfæren blirom mulig enda bedre.Pakk soveposen vanntett, og sørgalltid for å ha tørre klær tilgjengelig.Trivselen synker merkbart dersomdu må øse soveposen før du leggerdeg. (Been there, done that).30

småplukkBli med på Friskkarusellen!Startskuddet for FRISK-karusellen er gått og duer ønsket til å delta. Om du har ambisjoner om åkomme i bedre form, eller vil ha en anledning tilå dra med deg kollegene dine på en tur ut – så erFRISK-karusellen arenaen.Tekst: Cathrine AndresenFRISK-karusellen er trimturer eller løp somarrange res 12 tirsdager i sommerhalvåret.De fleste går eller jogger uten tidtaking –her gjelder prisnippet ”kom som du er”.Og for de som har konkurranse instinkteti behold er det felles start med tidtakingkl. 18.00.Påmelding skjer på www.rbik.no og etterat du er registrert velger du selv hvilkedager du ønsker å delta. Du trenger ikkemelde deg av de gangene det ikke passer.Startkortet henter du på Servicesenteret på Våland.For mer informasjon ta kontakt med Vibeke Hop på e-post:vmn@sus.noTurer og tider:2. juni Sørmarka 3,4 km9. juni Melsheia 2,6 km16. juni Sola Beach Run 4,0 km25. august Stokkavannet 3,8 km1. september Midjord 3,5 km8. september Stokkelandsvannet 4,1 km15. september Åsenløypa 3,0 km22. september Mosvangen 3,2 kmMålfrid Meling ble åretssykepleier i Rogaland 2008Fagsjef Målfrid Meling ble i går valgt somårets sykepleier på årsmøtet til Norsksykepleierforbund (NSF) Rogaland.Tekst: Lars RasdalFoto:Meling fikk den gjeve hederstittelen på det kombinerte årsmøtetog 95-årsjublieet til NSF Rogaland i tirsdag kveld.– Det var utrolig kjekt og overraskende. Det er hyggelig å fåtilbakemelding om at arbeidet man gjør får positive konsekvenseri det store sykehuset, sier Meling.I nominasjonssøknaden sendt fra sykepleiestipendiatene påSUS heter det blant annet at Meling (...) “gjennom sitt målrettedeog engasjerte arbeid setter klare mål for sykepleiertjenesten ogoppnår gode resultater sammen med sine ansatte. Hun stimulerer,tilrettelegger og utvikler til et godt fagmiljø. Hver enkelt blir godtivaretatt og stimulert til innsats. Gjennom sitt arbeid skaper huntrivsel på arbeidsplassen og opprettholder og videreutvikler høy etiskbevissthet og høy standard blant sykepleiere og sykepleieledere påSUS. Konsekvensen blir bedre praksisopphold for studentene.Vi vil berømme Målfrid for å ta viktige grep om sykepleiefaget i en tidder økonomi, omorganisering og innstramninger tar fokuset vekk fradet som er viktigst for pasienten, nemlig at de får møte yrkesstolte,faglig oppdaterte og dyktige sykepleiere i Helse Stavanger! Våreneste store sorg er at hun går av med pensjon til sommeren(rettelse: etter planen skjer dette til høsten. Red. anm.) 2009”.– Fylkesstyrets begrunnelse for å gi prisen til Målfrid Melingsamsvarer med begrunnelsen fra forslagsstillerne. Et samletfylkesstyre mente at hun var en meget verdig vinner av prisen,sier administrasjonssekretær Else M. Helgesen i NSF Rogaland.31

Rygg Maskin A/S er et lokalt entreprenørfirmamed ca 50 ansatte. Bedriften har somhovedvirksomhet kommunale og tomtetekniskeanlegg.Vi utfører også masseforflytting, veibygging ogopparbeidelse av idretts-anlegg. Vi påtar ossogså prosjektering for egne prosjekter.Rygg Maskin utfører grunn og utenomhusarbeidetfor nytt Akuttmottak SUS.Vi vil takke for et godt samarbeidpå prosjektet.Med vennlig hilsenVi utfører alle typertømmerarbeiderTønnes Rygg, Rygg Maskin A/STlf.: 51 73 33 10 • Mobiltlf.: 900 98 031Faks: 51 73 33 11E-post: tonnes@rygg-maskin.no32

E-posten din kan være offentligDen nye offentligloven stiller strengere krav til åpenhet i offentlig virksomhet. Bådee-poster og sms kan ha innhold som krever arkivering og muliggjør bruk av innsynsretten.nyheterTekst: Lars RasdalFormålet med den nye, detaljerte lovener blant annet å gjøre det langt enklerefor publikum og presse å få innsyn i detaller meste som skjer i det offentlige, ogå samtidig gjøre det vanskeligere å unntasaks doku men ter fra inn syns retten. Hardu som sjuke hus ansatt skrevet en e-posteller en sms til en kollega med jobbrelatertinnhold, vil dette for eksempel bli regnetsom et arkivverdig saksdokument “hvermansen”har innsynsrett til.– Hovedregelen i denne loven er at allesaksdokumenter og journaler er åpnefor innsyn, men det finnes naturligvisen balansegang. Dersom kollegaen dininnleder en e-post med å beklage at detble litt mye god drikke på det sosialearrangementet kvelden før, og fortsettermed et jobbrelatert innhold, kan mannaturligvis slette den første delen førAnnonse:e-posten blir arkivert, sier Ivar Eriksen,leder av Eieravdelingen i Helse Vest RHF.Den nye loven medfører at enkelt personermå finne seg i langt større offentlighet omsine henvendelser til offentlige organerenn det som har vært tilfelle hittil, noeblant annet Datatilsynet har uttryktsterk skepsis til. Dessuten innebærerlovendringen at hvem som helst kan be enoffentlig instans om å få se lønnsavtaler,permisjonsårsaker, arbeidsavtaler ogsøknader om støtte til utdannelse.Det finnes naturligvis fortsatt regler somunntar sensitive person opp lys ninger,forretnings hemme lig heter og enkelteandre forhold. Med den nye loven er detvanskelig å unnta alt i saks dokumenter,og derfor kan man og må man i enkeltesammenhenger kun sladde personnummerog enkelte andre opplysninger. Dette kanog vil bety massivt merarbeid for saks behandlere,tror Eriksen.– Tidligere var for eksempel tilbud- oganbudsprotokoller unntatt innsynsrett,men nå kan hvem som helst be om innsyni tilbudsdokumentene dersom de ikkeinneholder forret nings hem me ligheter. Ipraksis kan det for eksem pel bety at våravdeling kan få hen vendelser som gjørat vi må sladde og utlevere 20 tilbud á3 ringpermer hver, noe som ikke er enuvanlig saks mengde i en slik sammenheng,sier Eriksen.Du finner mer informasjon om loven på SUS’intranett (søk på offentligloven).Vi gjør arbeidsdagen enklereStraen Sykepleiesenter AS er en avRogalands ledende bandagister, oger lokaleid av NorEngros KjosavikEmballasje Vest AS.Vi formidler blåreseptvarer inneninkontinens, stomi, ernæring, diabetesog tracheostomi, samt ulikeprodukter innen sår og kompresjon.Vi har egne sykepleiere med spesialkompetanseinnen disse områdene.I butikken fører vi et stort utvalgav helseprodukter og vanlige helserelatertehandelsvarer, som f.eks.kompresjonsstrømper, hudpleieprodukter,varmeplagg, førstehjelpsutstyrog sårpleieprodukter.Kontakt oss for fagligråd og veiledning! Vi kommer hjem til deg for tilpassingog veiledning av produkter Stor diskresjon/taushetsplikt Gratis utkjøring av varer på blåreseptPostenStavangersvømmehallLars Hertevigsgt.ParkeringLars Hertrvigsgt. 3A4005 StavangerTlf.: 51 84 23 23Faks: 51 84 23 2033

HANDLEKRAFTKruse Smith er en av de største og mest handlekraftige byggeaktørene i Agder,Telemark og Rogaland. Vår styrke er at vi evner å ta totalansvar for ulikebyggeprosjekter fra tidlig idéfase, til utarbeiding, drift og vedlikehold.Kruse Smith finner du i Kragerø, Arendal, Kristiansandog Lyngdal i sør, på Forus og Haugesund i vest.www.kruse-smith.noLOKOMOTIV MEDIA • Foto: Dag Magne Søyland, Emile Ashley34

SALGSUKSESS!Spesielt god for menneskermed kroniske lidelser!COMFORT-UVerdens deiligste puteÅ bedømme en pute handler ikke omhvor fort du sovner, men om hvorgodt du sover og hvordan du følerdeg når du våkner. Ja, for det er ikkebare madrassen som sikrer deg engod natts søvn. Puten er dinbeste venn i kampen mot støleledd, ømme muskler, vond ryggog stiv nakke. I hvert fall hvisdet er en Comfort-U.– Du ser jo at dette er en deilig pute,sier madrassmesteren, Bjørn Johannessen.Om du sover på side eller ryggenformer du den nøyaktig slik du vil haden. Den er stor, slik at du kan støttehele kroppen om du vil. Du kan rulleden opp hvis du vil sitte, og du kanlegge den mellom beina om de trengerstøtte.Lindrer plager– Mange av oss har ubehag og problemermed muskelspenninger, rygg- ogleddsmerter. Comfort-U kan væreJunior kan brukes både på reiser og til barn. Fungererpå samme måte og er like fleksibel som Comfort-U Senior.Juniorputen kan skape en trygghet og komfort for barna som gjørat nettene kan bli en god stund for alle...effektiv når de gjelder å redusere oglindre slike plager. Puten er utrolig allsidigog kan gi støtte til hele kroppen,slik at hver eneste muskel og ledd kanslappe av – i dybden. 60 til 70% av befolkningenhar diverse lidelser, og defleste opplever ubehageligvondt i ryggen på et ellerannet tidspunkt.Et stort antall av allegravide opplever bekkenløsningsproblemer.MedComfort-U puten kan mandokumentere at de flestefår en bedre svangerskapsperiode.Comfort-U er velverd å prøve. Denne putener en fantastisk presang tilen du er glad i.Barnas favoritt– Comfort-U uten kan brukes overalt,der man vil sitte og ligge godt: Isofaen, liggestolen eller hagemøblene,i lenestolen eller på stuegulvet. Barnaelsker en Comfort-U, fordi puten girden god støtte i de frie stillingene,f.eks. på gulvet.En liten advarsel: Tilbakemeldingerfra kunder tyder på at barn overtarComfort-U puten, hvis de kan – de harjo en instinktiv forståelse av hvor ognår kroppen har de godt. Comfort-Ukommer i flere modeller og størrelser.Vaskes i maskin– Alle Comfort-U støtteputer er fyltmed det unike Fossfill Superior fyllog kan vaskes ved en temperaturpå 60 o C og tørkes i trommel ved lavtemperatur. En Comfort-U kan vaskesså ofte du vil for å unngå allergener ogstøvmidd.35

BReturadresse:Stavanger UniversitetssjukehusPostboks 8100, 4068 StavangertemaSide ved side i 20 årI 1989 var de ferdig utdannet som intensivsykepleiere.20 år senere jobber sekstetten fremdeles sammen.Tekst: Ann-Mari GregersenFoto: Marte Monsen StrandskogGodt humør og arbeidsglede preger gjengen.Fra venstre: Gro Bjørnø, Gunhild BakkaliaBjørnå, kull-lærer og senere kollega ErnaBoganes, Anne Mette Jørpeland Warland,Signy Time, Kristin Dahle Olsen og Helga Ims.Bak en grønn dør på intensiven sitterseks kvinner sammen og mimrerover et gammelt bilde. I mai er det 20år siden de ble ferdige med spesialutdannelsen.– Vi var 13 stykker som tok denbedrifts interne utdanningen. Å utdannesine egne, har sykehuset fått myeigjen for. De fleste begynte på intesiv1H. Når så mange har valgt å bli, viserdet at vi har en flott arbeidsplass. Visynes miljøet er inkluderende, og atdet faglige engasjementet er stort, sierGunhild Bakkalia Bjørnå.Fellesskapet har de hatt god nytteog hjelp i. – Jeg syntes det varskremmende i starten, og ble alltidlettet når jeg så at noen fra kullet mittvar på samme vakt, sier Anne MetteJørpeland Warland.Ingvild Morken(MIO)Gro BjørnøGunhildBjørnåSignyTimeAnne Mette WarlandKristinOlsenHelgaImsMarit S.(MIO)De møttes i starten annenhver måned.Den senere tid har de møttes fast toganger årlig.– Det blir stadig mindre snakk omjobben. Det er ikke det samme behovetnå. Vi kjenner hverandre godt gjennomlang tid. Det gir mye trygghet å ha etslikt gruppefellesskap, og vi gleder osstil å gå på jobb, sier Gunhild BakkaliaBjørnå.Sekstetten tror også at de trives godtsammen da du må være en viss typeperson for å bli værende på intensiven.– Du må være fleksibel, kunne mye omdet meste og klare å ta ting på sparket.Du må kunne stå i stormen, enes alleom.Intensiven har en stor gruppe ansatte ialderen fra 50 år og oppover.Det er ikke bare en arbeidsplass forde unge. 1989-kullet ser derfor frem tilbåde 30-, 40- og 50-årsfeiringer. Detskal ikke gå rolig for seg, lover de.– Vi gleder oss veldig til 50-årsjubileumet. Da skal vi leie hele SkipperWorse!Men først skal 20 år markeres. Detskjer på Feda, i plommehagen tilKristin Dahle Olsen.36