Gjerdrum Historielag

GJERDRUM- en liten oppslagsbokDette er et forsøk på å samle de viktigste opplysningene om viktige personer,kulturminner og virksomheter i vår lokalhistorie.Notatene er meget kortfattede, og var egentlig ment bare til eget bruk. Flere sitternok inne med opplysninger som burde komme med.Listen ble laget i 1990, men legges ut først nå, og med noen tillegg.Olaf S. BakkenGjerdrum Historielag1

Aalgaard, HansCa 1735-1805, visstnok fra nabobygda Sørum. Skoleholder og klokker i Gjerdrum 1766-1805,"gamleklokkeren". Bodde først på plassen Stokholm, Kråkvål. Kjøpte 1788 Smestadhaugen(Klokkerhaugen). Hans enke g.m Tormod Larsen 1806.(Her bodde flere lærere og klokkere(kirkesangere) siden: Tormod Larsen, Lars Tormodsen, Paul Christophersen og Kr.H. Gjerdrum).Aamodt, Hans Martinsenf 1868, Åmotteiet, sersjant, gbr, med i herredstyre og formannskap, form. allmenningsstyret og haddeellers mange tillitsverv, var en kjent mann i og utenfor Gjerdrum.AKSJEMØLLAGjerdrum Aktiemølle, sto på sletta nedenfor Horkafossen. I drift 1890-1984, da den brant ned. Bestårennå som eier av vannrettigheter i Gjermåa.ALMENNINGENFra gammelt av var hele landet en almenning, et stort alle-manns eie som det ble ryddet garder i. Senereble det laget regler for bruken, fastsatt av bygdetingene. I Magnus Lagabøters nye lagtingslover 1274 blekongens eiendomsrett formell, mens bygdefolket fikk ganske vidtgående bruksrettigheter, som rydnings-,sætrings- og beite- og hogstrett. Kongens eiendomsrett var ikke ubestridt, men det forekom salg avalmenninger på 17- og 1800-tallet både til private og til bygdelag (bygdealmenning, eks Eidsvoll). I 1857en ny almenningslov som fastsatte almenningsstyrer. I 1820 var Almenningen her nesten snauhogd pgagruvenes behov for trekull. Faktisk ble Alm. budt ut til salg i 1784, men der var ingen kjøper, der var forlite skog. I 1860 ble det innført hogstforbud, som varte til 1900.Gjerdrum (stats-)almenning utgjør 1/3 av kommunens areal. Verdifullt skogs-, beite-, jakt- ogrekreasjonsområde. Inntil slutten av 50-årene Gjerdrums største og viktigste arbeidsplass. Anlegget påHarasletta har nå adm og et høvleri og trelastlager med utsalg. Saga er nedlagt, men fortsatt brukbar.Den var dampdrevet til 1935, men etter en brann fikk man egen kraftstasjon nedenfor Grytfossen, i drifttil ca 1950. Restene av dette anlegget er synlige ennå.Amundsen, Davidfra Harstad i Holter, br. V.Ask 1675-84 d. Han drev gjestgiveri på Ask.Amundsen, Isak (Isaac)klokker i Gjerdrum etter G.Kristoffersen 1771, men døde 1773, 43 år, som husmann underHellen. (Hans netto bo til arvingene, kone og to barn, var 1 dlr 8 sk)"Anders Allting"- Orig. "Je gjør allting - såmmå er". Kjent for sine vidløftige og fantastiske jakthistorier.Andersdatter, Dorothea- 1668-1740. d. av fut Anders Simonsen. (se H.Lachmann)Andersdatter, Karen"fattig kvinne" i Liastua under Kråkvål, den som først tok opp arbeidet for misjonen her i Gjerdrum, ca1860.Andersen, Carl Augustca 1835- 1894, svensk, først handlende på Lille Ask ca 1860, bygde så hus på Ask og handlet der.Overdro forretningen til sønnen, Anton Ask, som 1900 solgte til Olaus Berg fra Ullensaker. Han solgtesiden forretningen til Gjerdrum Samvirkelag.Sammen med Arne Halvorsen på Vesle-Ask og far til Kasper Løken kjøpte han det første treskeverket iGjerdrum "i 1880-åra".Andersen, Hans2

fogd Ø.Romerike og Solør 1642-46. (Ved disse tider ble Solør og Odal fraskilt Ø.Romerikes fogderi oglagt til Østerdalen)Anker, Berntkammerherre på Bogstad, i sin tid Norges rikeste mann. Kjøpte Hakadal Jernverk 1798, og fikk i gangigjen gruvedriften i almenningen, (Dalsgruva nedlagt helt 1820)ANKERSKE FIDEIKOMMISSDet Ankerske Fideikommiss ble opprettet ved Bernt Ankers testamente 1801. Det hadde noe eiendomogså i Gjerdrum (eks. deler av Dølienga og Trolsnes). Agent Nielsen på Olstad var med i bestyrelsen avfideikommisset (og fikk svi for det). Boet måtte innstille sine betalinger 1819, og fideikommissetopphørte.Arctander, Povl Nilsenf.ca 1660 Orust, Båhuslen (da norsk). Sogneprest i Gjerdrum. 1697-1713 d, og kapellan hos forgj.O.Evensen fra 1688. Hadde kjempekrefter, var flink smed. Biskop Rosing kalte ham begavet predikant".(neste: H.A.Hjort)Arthur, Chr. Lovise - i 2. ekteskap sogneprest Hjorts hustru, 1750.ASBJØRNSEN-EIKAeller Fjælstadeika. Gammel, fredet eik på innmarka til garden Fjælstad, den eneste eika i Gjerdrum. Ettertradisjonen likte P.Chr.Asbjørnsen å sitte under den da han var huslærer på Fjeldstad i 1835-36, helstsammen med husets datter Caroline Grinder, som skal ha vært hans kjæreste.Asbjørnsen, P. Chr.1812-85, en av de 3 første forstmenn i Norge. Virket som huslærer hos Ole Grinder på Fjælstad 1836-37. Fortellinger fra GjerdrumAsk, Anton A.f 1867, sønn av C.A.Andersen, handlende på Ask, overdro forr. 1902 til Olaus Olsen Berg fra Ullensaker(som ca 20 år senere solgte til Gjerdrum Samvirkelag). Herredskasserer 1898-99.ASKJORDETDet første boligfeltet i Gjerdrum, på midten av 50-årene, tomtene solgt av Einar Ask.Ask, LarsLars Gulbrandsen, f 1781 på Søgarn, Smedstad. Vokste opp på Østigarn, Ask. Lensm i Hobøl. Døde1850 i V. Aker, hvor også begravet.Testamenterte 1845 sin boksamling på 400 bind, og et legat på 1000 Spd, der rentene skulle brukes tilundervisning og dannelse for trengende unge fra Gjerdrum. Hans arvinger fikk det nedsatt til 200 Spd. I1914 angis boksamlingen på kommunelokalet til å være på 300 bind. Bøkene var inntil ca 1909 fordelt"på de 4 skoler".Ask, Sørenf 1881, gbr Bjørkely, Ask. Sammen med initiativtakeren, K.A. Laache, var han med i det første styret forGjermå Elektricitetsverk 1911.Asker, Ingvaldlege ved Kløfta 1883-93, komm.lege for Sørum og Gjerdrum og en del av Ullensaker.ASK VANNVERKStiftet 1908 av 8 gardbrukere på Ask for å forsyne gardene der og i nærmeste omegn med vann fra enoppdemmet myr i Askberget, etterhvert ble det anlagt 3 dammer der. Fra 1986 er vannkilden Buvatnet,med en rensestasjon ovenfor Grønlundfeltet. 1994 overtok kommunen vannverket, som da forsynte3

over 2000 mennesker, uten vederlag. Rensestasjonen nå utbygget til fullrenseanlegg, og navnet er AskKommunale Vannverk.Asmyr, Christopher - f ca 1615, klokker i Gjerdrum 1661-1666.Backer, Chr.driftsbestyrer for Gjermå Elektricitetsverk 1912-45. Kontor i Gjerdrum, "Backervillaen", bodde der til1951.Bader, Iver Wilhelmdistr.lege på Ø.Romerike 1828-41, bodde på Gjestad og senere Oppen i Ullensaker.Bagge, Rasmus - fut nov 1594. omtales i J.Nielsens Visitasbok 1597.Bastiansen, Claus - fogd, se Stabel, C.B.Baumann, Chr.bergmester, konstruerte den andre (siste) "Konsta" som var i drift 1811-20, mellom Myrgruvfossen ogGruvbakken (Dalsgruva)Bech, Fredrik Julius1758-1822 dansk-norsk biskop. 1805 biskop i Chr.ania. Rasjonalist, virket for skole- og fattigvesenet.Initiativ til stiftelsen av Selsk. for Norges Vel, medlem av universitetskommisjonen. Ba i 1805 (da gamleklokker Aalgaard døde) sogneprest Chrystie om en rapport over tilstanden for skolevesenet i Gjerdrum.BEKKEBERGETBoligfelt ved Åsvegen nord for Åmodthagan.Belstad, Sofie1893-1968. f i Våler i Østfold. g.m. Edvin Belstad i 1919, de overtok Belstad 1926. Ble enke 48 år gl,flyttet fra Belstad 1948 og livnærte seg ved forefallende arbeid på gårdene i bygda. Mest kjent for desanger hun skrev til jubileer, begravelser, konfirmasjoner osv, og andre dikt. Skrev en Gjerdrumssangsom ennå brukes, melodi av Sverre Larsen. En liten diktsamling er utgitt lokalt. Hun skrev også en bok"Kaksen på Stormo", litt uferdig, ikke utgitt.Beyer, Laurits - var fut på Romerike 1598 og ennå 1600.Bierch, J.sogneprest i Nannestad, forlikskommissær for Nannestad og Gjerdrum til 1838.Bjerke, Anders Jensen - bygde våren 1862 Svensrud bro for 115 dlr.BJØRKLUNDFELTETPåbegynt i 60-årene, tomtene solgt av Hans Kristiansen.Bjørnsen, Anna - Moe, stiftet 1912 Gjerdrum SanitetsforeningBjørnsen, Sigrid (1901-95)lærerinne i Gjerdrum 1928-64. Form. i Skolestyret noen år. Gjerdrumprisen 1981. Stifter av GjerdrumHistorielag. Medlem av bygdebok-komiteen 1952."Bjørne-binna" - Orig. På sine gamle dager g.m "Rabbe-Jens"Blix, Hans Peter - f 1827, sorenskr i Hardanger, sorenskr i Eidsvoll 1927.4

Borch, Carl Abraham - lege på Jessheim 1885.Borch, Jacob (el. Johan)feltskjær (lege) ved 1ste S.fjelske Dragonreg. Virket i Ullensaker ca 1720, eide Romsås gård.Borchgrewinch, Otto Fredrikass.lege hos Ellertsen i Ullensaker 1874-78, samt komm.lege i Sørum og Gjerdrum, senere ogsåjernbanelege, med bopel Kløfta.Borchsenius, Laurentiusf 1772 på Sjælland. Fogd på Inderøy 1798, fogd Ø.Romerike 1803-15, titel kammerråd 1812,sorenskriver 1815-43. Bodde på Plogstad Ullensaker, meget vel ansett og likt, driftig jordbruker.Stortingsmann, sekretær for flere komiteer. Døde 1844. Det var han som tok initiativ til kornmagasiner ibygdene på Romerike 1812-13.Borchsenius, Rasmus Rafn1802-85, sønn av Laurentius. Jurist, stillinger i flere departementer. Ved deling av Ø.R.sorenskriveri iEidsvoll og Nes ble sorenskr i Eidsvoll 1845, og i Nes 1846, bopel Plogstad i Ullensaker. Valgtstortingsmann 1858, første form direksj. Ullensaker Sparebank. G.m Maren Malthe, datter av fogdMalthe.Borchsenius, Vilhelm Korensønn av Laurentius. Distr.lege Ø.R. 1842 bodde på Oppen. Tok avskjed pga sykdom 1849, døde somsinnssyk i Slesvig 1852Borgaard, Egil - gbr og lærer, ordfører i Gjerdrum 1972-75Brandt, Peterfogd 1674-77, men det er usikkert om han virkelig fungerte. Antagelig var det etterf., Chr.Jørgensen, sombestyrte emb.Bratvoll, Halvor(Ullensaker, 1776-1853) var kjent i et vidt distrikt som "dyrlege" og ble mye søkt, han kunne også "gigode råd" til syke folk.BredeOrig. "tålmodig som Brede" sa folk. Han kunne sitte i 3 dager på samme flekken og fiske uten å få napp,ble det sagt.Breien, Hans Johan L.B.H.assessor i Bergen f 1833, sorenskr i Nes 1884. Bodde på Plogstad i Ullensaker Sorenskr i Strinda ogSelbu 1890.Brennhagen, Oskarf 1899 i Rommedal, lærer i Hoff, Solør 1922-25, Åsnes i Solør 1925-26, lærer ved Tori skole Gjerdrum,og klokker ved Heni kirke 1926-60. Skolestyrer Østgård skole i Nes 1961-69.Brodahl, Chr.f 1873 Nordgarn Brodal, bankkasserer, ordfører i Gjerdrum 1920-22Bruun, Johan H.lensm. i Gjerdrum 1945-64. Deretter fikk Gjerdrum og Nannestad felles lensmann.Bræck, Torgeir5

f 1837 i Skjåk. Kapellan i Nannestad 1876-85, sogneprest i Gjerdrum 1885 etter A.Flood. Den førsteform. i Skolestyret og i Gjerdrum Indremisjonsforening, stiftet 1890 på Korsmo.Bundtschow, Simontømmermann fra Kr.ania foretok den store ombyggingen Heni kirke 1703.Buskerud, Rasmus Olsenf 1826 Smedhaugen under Nitteberg, d 1894. Eier av Buskerud (av Heni). Smed, i sin ungdom gjordehan "treskemaskiner som satt fast i veggen". Han hadde smie på Buskerud og gikk ikke rundt "i garda".BYGDEMAGASINETEn “sparebank” for korn opprettet etter forslag fra fogd L.Borchsenius i 1812, etter nødsårene ibegynnelsen av 1800. Hver bygd på Romerike skulle ha sitt magasin. Her ble det bygget påMagasinhøgda, en knaus på Askhøgda, det høyeste stedet, og nå nær midt i bygda det var mulig. Etterbeskrivelsen et stort og vakkert hus. Magasinet ble nedlagt 1847. Kapitalen, 1572 Spd ble grunnfondet iGjerdrum Sparebank."Bygodt-Inge" (Sy-Inge) - Orig. Kjøpte godt i byen og solgte.Bøhn, Bjarneprivatp. lege på Jessheim 1919, kommunelege i Ullensaker 1926Bøhn, Hansf 1792 Eidsvoll. Lensm. i Gjerdrum april 1835 etter midl.kst lensm. Ole Grinder. Ble høsten 1836 lensm.for Ullensaker og Gjerdrum, kontor på Olstad. Bodde på Algarheim. (neste: Chr Laache)BØNDENES HUSForsamlingshus på Ask, et hus som ble flyttet fra Gardermoen hit i 1929. der det het "CathinkaGuldbergs Minde". Det edies ikke av bøndene, som man kunne tro av navnet, men av et eget selskapder Bondeungdomslaget var størst. Huset har vært ombygd og påkostet flere ganger, og har værtGjerdrums “storstue” til Kulturhuset ble ferdig. Nå er det "Ungdommens Hus"Børgersen, Hans1702-65 fra Østre Kråkvål. Bestyrte i noen år fra 1742 lensm.ombudet etter Kr. Trulsen. Døde somhusmann på Hønsi, tidligere husm på S.Flatby.Christensen, Nielsnevnes 1599 som tidligere fogd over Romerike, senere rådmann i Oslo.Christenssøn, Michelfogd 1621-24, men har kanskje vært "fogd på Romerike og Solør" 3 ganger, 1628-29 og 1636-38. Hansetterf. C.Mogensen, klager over at han har latt fogdegården ganske forfalle, (antagelig Ryen i Skedsmo)Christophersen, Paul1827-86, fra Modum. Lærer Smestadhaugen sk 1862-85. Første herredskasserer i Gjerdrum 1871-84,lønn kr 82. Kirkesanger ved hovedkirken. Forlikskommisær 1869-76. (se Karl og Otilie Kristoffersen)Christophersen, Peder Adolphf 1865. Kommunelege i Sørum og Gjerdrum og en del av Ullensaker fra 1893, senere ogsåjernbanelege. I 1919 utnevnt til distr.lege i Sørum og Gjerdrum "med kontortid i kommunelokalet på Askhver tirsdag e.m. 5-7". Tok avskjed 1920 og ble privatlege i Kr.ania.BUVATNET6

Vann eller tjern i myrområdet nedenfor Prestfossen i Gjermåa. Fra 1986 vannkilde for Ask Vannverk.Utløpet ble da demmet opp noe med stein og grus slik at to mindre vann ble til et sammenhengende.Chrystie, Jamesf 1763 Skien, sogneprest i Gjerdrum. 1793-1813 (31/12) etter Muller, som han var kapellan hos fra 1789og g.m Mullers datter. Sies å ha vært noe brå av seg, og passet på verdigheten, men prosten finner "envel opplyst ungdom her". (neste: R.Heibroch)Clausen, Christianfut på Ø.Romerike 1697-1703. Bodde en kort tid på Rotnes i Nes, muligens også på Eset i Holter, menbodde 1699-1702 på Vang i GjerdrumDahle, Alf - ordfører i Gjerdrum 1960-67Dahle, Ole Hansen1854-1926 fra Dale Sauherad, lærer Vestby sk 1878-84, siden Fuglerud og Råholt sk Eidsvoll.Interessert i sang og musikk, privat sangskole ved Vestby.Dale, Alv Isaksenf 1843 Dale, Nissedal i Telemark. Kom til Gjerdrum 1875 og kjøpte S.Sørum. Snart valgt inn iherredstyret, med i ca 30 år. Var med i alle kommunale styrer, og hadde mange tillitsverv, var ogsådoms- og lagrettemann.DALSGRUVAJerngruve i Trolsnesfjellet, på Gruvbakken. Den viktigste av Hakedal Jernverks “hjemmegruver”. Man vetikke sikkert når den ble anlagt, men den ble nedlagt i 1820, og var da minst 120m dyp. Arbeid foregikkbare i sommerhalvåret, med 6 arbeidere ga den 60 tønner malm pr måned. For å lense vann hadde manpumper som ble drevet av et vasshjul i Myrgruvfossen, 2 km unna, med stangverk. (Se “Konsta”). Dener nå helt vannfyllt og åpningen inngjerdet. I 1939 ble det forøvrig arbeidet med planer om gjenåpning. I1941 forsvant en mann der, og man pumpet vann inntil ras gjorde at man måtte oppgi søket.Deichman, Bartholomæus1671-1731, dansk-norsk biskop Oslo 1713. Mest kjent for Deichmanske Bibliotek. Norges mestinnflydelsesrike mann 1720-30, fikk fiender, avsatt 1730, døde under prosessen. Kjøpte Heni kirke medjordegods 1723.Dillan, Ingvar - f 1891 i Vuku, d 1975. Lærer ved Vestby skole 1912-Dorph, Nielsf 1681 i Beitstad, prest i København da uten ansøkning utnevnt til biskop i Akershus stift. Han ordnetalmueskolen etter lovene av 1739/41 Var minst 7 ganger på visitas i Gjerdrum 1738-58.Eggen, Laurits Andreasf 1867 i Eidsvoll, d 1952. Sogneprest i Gjerdrum 1926-37 etter E.Evensen. (neste: M.Hegdal)Eggertsen, Jacobomtales som fogd 1634-36, kan ha bodd på futegården GjerdrumELGJAKTMartin Fjeldstad søkte i 1879 om formannskapets tillatelse til å felle en elg i Almenningen. Etter lovenkunne bare Kongen gi tillatelse, og den ble gitt. Gamle folk mente at elgen først kom hit på alvor etteratulven forsvant omkring 1860.Ellertsen, Ellert Michael Fredrich7

distr.lege i Ullensaker 1862-78, bosatt på Olstadkorset. Tok avskjed som distr.lege 1878, men fortsatte åvirke i Sundhetskommisjonen i Sørum og Gjerdrum til 1882 da han flyttet til Kr.ania.Engelhart, Bastian Nicolaidistr.lege på Ø.Romerike 1825-27, bodde på Kyken i UllensakerEvensen, Evenf 1854 Stavanger. kst sogneprest i Gjerdrum 1922-26 etter A.Grøndahl. (neste: L.Eggen)Evensen, Olesogneprest i Gjerdrum. 1652-1697. Var kapellan hos sin forgjenger og svigerfar O.Grue 1651-52. Hanssønn Ole Olsen Gjerdrum var hans kapellan 1678-88, og så Povl Arctander, som ble hans etterfølger.“Feier-Gunhild" -orig. Solgte sukkertøy, var kanskje av bedre folk"Fille-Hans" (Hans Gudbrandsen)Orig. f i Gjerdrum 1813. Bar lag på lag med klær, som han solgte av som filler etter vektpris etterhvertsom det ble for mye. Umåtelig glad i mat når han fikk. "Det gjelder å raske i seg", sa han.Finstad, Maren LarsdFinstadsameia Holter (d 1901, 56 år) var den siste seterbudeie i Gruvbakken, som ble kjøpt av Døliengatil seter.Fjeldstad, Torer1707-82 Nordgarn Fjælstad. 1748 kjøpte Heni kirke, var da maler og borger i Kr.ania. G.m enken påØ.Åmot 1754 og flyttet dit. Han utførte i 1763 altertavlen, kanskje også en døpefont. Presten Hjort kalteTorer "stormodig" i kirkeboken. Han var flittig og dyktig, drev bl.a. teglverk ved Heni, men ogsåutfordrende. Kom bl.a i klammeri med presten Hjort og ble dømt til fengsel på festning, men unngikk det.Fjeldstad, Jens Torgersen1823-77, sønn av lensm. Torger Jensen F. Deltok i komm, styre, ordf. 1852-53 og 1860-61,forlikelseskommissær 1863- 1866 og 1876-77. Veiinspektør fra ca 1863. Det gikk frasagn om hanskjempekrefter, han gikk med en 100-kilos kornsekk bundet på magen og sådde med begge hender. Detvar stor selskapelighet på Negarn med mange prominente gjester. Han ble titulert "proprietær".Fjeldstad, Jens Torgersenf 1749 Skedsmovollen, lensm.bevilling 1783. (etter H.O.Gjerdrum), ble 1775 gift med enken påN.Fjælstad. 1791 satte han opp en fullstendig liste over husm.plassene i Gjerdrum., 1799 en liste overhåndverkere. (neste lensm. hans sønn Torger)Fjeldstad, Torger Jensenlensm. fra senest 1800, kanskje 1797, til aug 1833 d. på Rikshosp. Ble "en institusjon i bygda". Sterkepolitiske og kulturelle interesser, og var med i det meste av kommunal virksomhet. Bestyrer avBygdemagasinet fra starten 1815-33. 1822 g.m datter av Ole Grinder, Nes, H.Wergelands venn. ØnsketGrinder som sin etterfølger. (se O.J.Grinder) Det vanket mye storfolk på gården N.Fjælstad. Han drevgården mønstergyldig, og anla en stor fruktrehage.Fladby, Kristian Th. - 1868-32, gbr. ordf. Gjerdrum 1914-16 og 1923-25. Skolestyref.Fladby, Rolf1918-95. (s. av Kr.Th.Fladby), professor, leder av Lokalhistorisk Institutt.Flood, August Gottlieb1835-1913. faren prest i Stadsbygd, virket i Gjerdrum 1878-85 (etter J.Hansen), deretter res.kap iBergen. Han forpaktet bort prestegården, og holdt seg til sin geistlige gjerning. Han ville ha oppvarming8

av kirken om vinteren, og søkte om å få bruke kirkene til aftensang, misjonsmøter og bibellesning og fikktillatelse "til omtrent Halvdelen". En streng kristen og et usedvanlig menneske, hjalp alle trengende.(neste: T.Bræk)FOLKETS HUSGjerdrum Arbeiderpartis forsamlingshus, bygget 1937 på Kråkvål (nå Seljevegen). Det brant ned 1987,og forsikr.erstatningen satt inn i oppbyggingen av Kulturhuset på Ask, 1995.Fonbekk, Lars - nevnt 1758 som skoleholder.FORLIKELSESKOMMISJONInstitusjonen opprettet ved en kongelig forordning i 1795, for å avlaste domstolene ved å behandlemindre, sivilrettslige saker. Gjerdrum og Nannestad hadde felles f. med sogneprest Bierch somkommissær (formann). Gjerdrum fikk sin egen i 1838, med Chr. Laache som formann. Nå heter detForliksråd.Fossum, Ole Halvorsen - drev landhandel på Ask, der skolen er nå, fra 1905 til 1919?"frøken Sikken" - Orig. Visstnok "dokterdatter". Pleide å be om "en lille smule kjødben"GALGEHAUGENnord for Gjerdrum kirke. I 1653 skal en mann fra Ullensaker ha blitt hengt der etter dødsdom for fleretyverier. Det meste av haugen er nå planert bort.GARVERIERFra 1811 til 1830 drev C.F.Hygen garveri på Østigarn Fossum, så begynte Ole Olsen garveri i Hellen.1914 var det i Fjeldstaddalen anlagt et “tidsmessig elektrisk garveri, Halvorsen & co”, forteller I.Sæter.Giedde, Hans Jensøn - sorenskriver 1704-10, bodde på Romsås Ullensaker.Gjerdrum, Christianfeltskjær (lege) 2.Akersh. Nasjonale Inf.reg. Bodde på Stanger i Ullensaker 1738-39.Gjerdrum, Emilief 1873 Søgarn Gjerdrum, den ene av de to første lærerinnene i Gjerdrum som ble ansatt 1892, sluttet1893.. (se E.Myhre)Gjerdrum, Haagen Olsen (Håken Olsen)f 1724 Søg.Gjerdrum som han overtok etter faren, kaptein Ole Haagensen Gjerdrum. Var den rikestemann i Gjerdrum i sin tid. Lensm. i Gjerdrum 1756-81 d. Etter ham ble "en efter annen beskikket, og detvarte ikke lenge med dem" skriver presten Muller 1792. (neste lensm. Jens T. Fjeldstad)GJERDRUM KIRKEKirke for Gjerdrum sogn, mulig kirkested fra ca 1150. Nåværende kirke bygget av fogd Anders Simonseni 1686 mot å få kirketiendene “til evig tid”. Gudbrand Larsen Lystad fra Ullensaker eide den i 1852, ogsolgte den til Gjerdrum kommune for 1100 Spd.Jubileumsskrift “Gjerdrum kirke 300 år” av Rosemarie Køhn, 1986.Gjerdrum, Kristian Hansenlærer først ved Tori sk 1866-86, så Smestadhaugen sk til nedl 1912. Klokker Gjerdrum kirke,herredskasserer 1887.Gjerdrum, Olaf - handlende ved Gjerdrum meieri9

Gjerdrum, Ole Evensensogneprest i Gjerdrum 1652-1697 Etter trad. bygde orgel til den nye Gjerdrum kirke 1686. Han var "Æretfor sine kunnskaper", god smed. (neste: Arctander)Gjerdrum, Ole Olsen - kapellan hos faren Ole Evensen 1678-88.Gjerdrum, Oskar - gbr., ordfører i Gjerdrum 1956-59Gjerdrum, Paul Hermansen - forlikskommissær 1899-GJERDRUM SOGNESELSKAP“Gjerdrum Præstegjelds Sogneselskab” ble stiftet 1832 for å drive folkeopplysning, hjelpe ungdom i lære,være et slags ordensvern og i det hele tatt virke for alt nyttig i bygdesamfunnet. Henrik Wergeland haddenok påvirket lensm T.Fjeldstad, som sammen med sogneprest T.Ingier ble valgt til formenn (der var to)av de 87 medlemmene som tegnet seg ved stiftelsen. Det var alle av Gjerdrums førende menn. Førsteoppgave: å få i gang et folkebibliotek.Sogneselskapet virket i nesten 30 år, med Ingier som den drivende personlighet. Hva det virkelig harbetydd for utviklingen kulturelt i Gjerdrum, er ennå ikke grundig undersøkt. I Gjerdrum Bygdebok, bind 3,er det 18 sider tekst om Sogneselskapet.GJERMÅ ELEKTRICITETSVERKble dannet i 1911 med lensm Karl A. Laache som initiativtaker. 1912 var den første generatoren i driftved Kvernstufossen, og i 1915 den neste ved Horkafossen. De to produserte ca 250 kW, og det blelevert strøm til abonnenter både i Gjerdrum, Ullensaker og Nannestad. Da behovet økte raskt, fortsatteman å bygge ut i andre fall i nabokommunene. Nå er alle disse stasjonene nedlagt, og verket kjøperenergien fra AEV. Administrasjonsbygg på Jessheim.(Historien er fortalt i boken “A/S Gjermå Elektrisitetsverk - 75 år” av Ulf Grøndahl. (1986)Gjertsøn, Erik - fut for hele Romerike i 1588, død i 1593.Gjester, Arnevar sjøleier i Hellen 1867, drev garveri på Kogstad-eiendommen ved Gjermoa nede ved Hellen. Huseneforsvant i raset 1924, men etterkommere eier fortsatt jordvegen.Gjester, Kristine - bestyrer av lokaltelefonsentralen i Hellen 1899-1909Gjesti, Hjalmar - 1874-1953, Gisti, gbr og kjent jeger, skjøt ca 100 elger.GJØRTLERSTIEN(også: jyrtler-) en sti som går fra Trolsnes til Stråtjern, oppkalt etter Ola Olsen Gjørtler, skaumann, jegerog gjørtler (støpte spenner og laget remmer). Han kunne selge et godt skinn før reven var skutt. Nevnt iP.Chr. Asbjørnsens fortelling “Mathias skytters historier”.Glostrup, Nils Simonssønca 1585-1639, norsk-dansk biskop i Oslo 1617-39. Hans visitasbok ble utgitt 1895.Gløersen, Gløersorenskr 1744-56, bodde på Gislevoll i Ullensaker Da gården brente 1748 (noe av arkivet tapt) flyttet tilHovin i nærheten.GRAVHAUGER OG RØYSER10

Gravhauger fra vikingtid finnes på gården Torshov. Nå er det registrert 13, men bare 1 er urørt ogganske stor (der skal ha vært flere). Andre steder spor: 4 på Sandum, 2 på Tori, en eller to på Hønsi, enpå Negarn Fjælstad (St.Hanshaugen), to på Svensrud, og muligens en på Østby.Gravrøyser fra bronsealder på Vardefjellet (Hekseberg). Nå er det vanskelig å se pga vandalisme, menman mener at der har vært 8 røyser.Grinder, Caroline Marianneden kjente P.Chr.Asbjørnsens kjæreste på Fjælstad 1837, g.m. lensm. Kolderup.Grinder, Jacob Jacobsenbror til midl.kst lensm. O.Grinder, betjent og lensm.vikar.Grinder, Ole Jacobsen"proprietæren på Fjælstad" (Asbjørnsen). Fra Nes, svigerfar til lensm. T.Fjeldstad, som ville ha Grindertil sin etterfølger da han ble syk. Grinder var en "gretten, påtrengende og undersøkende mann" og lå istadige prosesser, særlig mot embedsmenn. Venn til H.Wergeland, og mer opplyst og kultureltinteressert enn vanlig folk. Kom hit for å bestyre gården og ta seg av lensm.barna da T.Fjeldstad døde.Søkte embedet, midl.kst lensmann i Gjerdrum en kort tid mellom 1833-35, mest fordi lensm. Fjeldstadnøt så stor respekt. Etter ham Bøhn. (se også Kolderup)Grue, Ole (Oluf) Olsen - sognepr. 1631-51. Svak helse. (neste: Evensen)GRUVBAKKENHer lå Dalsgruva (s.d), med hus for arbeiderne. Etter 1820 bodde det ennå i noen år der en stiger ogandre fastboende som hadde seterdrift, visstnok ved å passe på andres buskap på sommerbeite. Inntilnylig var rester av hus synlige. Sletta er dannet mye av slagg fra gruva.GRUVEDRIFT OG SKJERPForuten Dalsgruva, Myrgruva og Smedstadgruva har det vært flere mindre gruver i drift i Almenningen,sannsynligvis bare i kort tid, men det er lite sikkert kjent om dette. Spor etter brudd finnes i Stormåslia,ved Vangsvangen, Kjærstadvangen, mellom Myrgruvfossen og Årstadvangen, og ved Svarttjernet.Ovenfor Steinbråtan i Trolsnesfjellet skal det ha vært tatt ut kobberkis. Alle gruvegangene er forholdsvislange og smale og går i nord-syd retning pga sprekksystemet som oppsto da fjellet ble dannet. Deforlatte gruvene og litt dype skjerp er inngjerdet av Østlandske Bergmesterembede.GRYTFOSSEN og GRYTFOSSDAMMENvannfall ved innløpet til Lysdammen. Navnet pga jettegryter som finnes i elveløpet, og en som er synligpå østsiden i berget der stien går nå. Dammen ble dannet da Almenningen skulle ha egen kraftstasjon tilsaga. Inntaket sees på vestsiden, støpt i betong, og en kort rørledning gikk nedover til generatorhuset,som man ser fundamentet til (ved broen nedenfor fossen). Rett over restene av Grytfossdemningen gårdet nå en bro (turstien), og på østsiden ser man det som er igjen av Streiff-renna. (s.d)Gulbrandsen, Larsf 1805 på Hval, bjørnejeger. Han skal ha skutt 13 bjørner i Gjerdrum, på åte, med sitt grovkalibredemunnlandingsgevr, som han kalte “Bjørnestussen". (skøttgamper ble ofte brukt til bjørneåte).Grøndahl, Andersf V. Aker 1849. huslærer i Storelvdal 1871-76, lærer i Molde fra 1894, 1881 sjøm.prest i London,des.1908 utnevnt til sogneprest i Gjerdrum, d 1927. "Betydelig musiker". I familie med grunnleggeren avtrykkerifirma Grøndahl og Søn Chr.Grøndahl, som kom fra Grøndalen i Ullensaker. (neste: Evensen)GRØNLUNDFJELLET11

Et av de nye boligfeltene fra først på 80-tallet. Ca halvparten av grunnen tilhørte en liten gard som hetGrønlund, fraskilt Nordre Kulsrud i 1835, resten solgt unna N.Kulsrud. Før navnet ble bestemt, gikk detunder navnet “B-feltet”.Gustavsen, Lambertsvensk, kom til Gjerdrum som gårdsgutt, losjerte på N.Kogstad. Ca 1920 kjøpte en Ford lastebil ogbegynte gods- og persontrafikk-rute til Oslo.Hals, Fredrik Emilnedsatte seg først som lege på Fløgstad i Sørum ca 1846, kst distr.lege 1847-50. Var ogsåkommune(fattig)lege i Ullensaker, bodde på Gislevoll.Halvorsen, Kristoffer - f 1612 Asmyr, klokker i Gjerdrum iallfall 1661-66.Halvorsen, Nils - bonde, dragon og gjestgiver på Ljøreggen i 1788Hansen, Hansovertok Amundstun Hønsi fra 1822 og begynte gjestgiveri der 1825. d. 1883, 92 år.Hansen, Hansgjestgiver på Fløtten (av Flatner) fra 1838. 1847 overtok hans sønn Hans J. Hansen.Hansen, Hans Jacob - gjestgiver på Fløtten fra 1847.Hansen, Harald - handlende ved Gjerdrum meieriHansen, Jakobf 1805 Holter, d 1873. Frihandler på Korsmo 1865, og ti år senere drev enken handelen.Hansen, Jørgen1810-93. f. i Kristiania, sogneprest i Gjerdrum. etter Ingier 1863-77. 1844-47 res.kap. i Rollag, 1847-63 iGran på Hadeland, før han 53 år gl kom til Gjerdrum. Han var gift med en gårdbrukerdatter, særtilfelleblant embedsmenn på 1800-tallet. Den siste som drev prestegården for egen regning. Ingen kommunaleverv utenom det faste for stillingen. (neste: A.Flood)Hansen, Mikkel1786-1849. Vokste opp på Øvre Fjeldstad og ble interessert i fruktdykning, veiledet av lensm. Fjeldstad.Bruker av Norgarn Flatby fra 1816, der han anla en frukthage "uten tvil den største på Øvre Romerike".Han hadde også planteskole.Hansen, Morten - ble fut 1601, uvisst om bodde på Gjerdrum (futegården)Hansen, Peder - er 1616 skriver i Ø.Romerike og Solør og "tilforordnede foged"Hansen, Staffenantagelig fogd 1613-14, bodde nok på futegården Gjerdrum, oppført som bruker 1618.Hansen, Torgerfra Asmyr, nevnt som skoleholder i Heni sogn i årene 1767-85 d. 41 år. Gift til Gisti, og gift 2.gang 1783med enke Johanne Nilsd. fra Skedsmo, også d.1785.Haslund, Jens Christian Gunerius12

1824-83. 1856-74 lensmann i Gjerdrum (etter Kolderup). Tok "Logi på Heni", bodde en stund på Sørum,før han kjøpte en part ("et hestehold") i gården Olstad og bodde der. Jurist, deltok i kommunestyret,forlikelseskommissær 1857-63. Kom etterpå til Revisjonsdepartementet. (neste: O.Iversen)Hauge, Erikfogd på Ø.Romerike 1840-58, bodde på Haug i Ullensaker, som han drev mønstergyldig.Tidligere fogd i Øst-Finnmark, og fra 1858 sorenskriver i Nordre Jarlsberg. d 1863Hegdal, Martin Julius Martinsenf 1896 Tjølling, sogneprest i Gjerdrum 1937-65, etter L.Eggen Hadde vært misjonær på Madagaskar1922-24. (neste: Lerø)Heibroch, Rasmusf. 1767 Sjelland. Virket som res.kap. i Tinn, Seljord og Gjerpen før han ble sogneprest i Gjerdrum 1814,etter Chrystie, til han døde 1827, ugift. Arbeidet mye for skolen. Stille og velmenende. (neste:L.Nannestad)Heide, Hans - Riis i Ullensaker, lensm. Eier av Heni kirke til 1801 dHeide, Hans Andersen - fogd 1703-06, bodde på Engelstad i Nannestad, d 1706.Heidenreich, Jens Erasmuspr. lege i Ullensaker 1858-83, først på Hovin, så Trøgstad st (Jessheim).Heins, Elsebeth Magdalenaen datterdatter til Anna Andersd. (se A.Simonsen). Gift med konferenseråd Peter Povlsen Vogt(barnløse). Andelseier i Gjerdrum kirke ca 1740. (se H.Lachmann)Heyer, Marthe Sophie - jordmor, Kjærstadflaen, (omkr 1820-40?)Hellen, Karelius Olsenoppførte sagbruk og gressfrørenseri, reparerte mølle, fikk eget elektr.lysanlegg 1907. Kjent rifleskytter.Sag og frørenseri gikk med i det store raset 1924. Sønnen, Helge Hellen satte opp nytt frørenseri 1927og drev det til 1942.HELSEVESEN - se SundhetskommisjonHENI KIRKEKirkested for Heni sogn, i hvert fall fra 1316, men nåværende kirke fra 1864. Eiere i 1854 var løytnantRis og proprietær Hall, som solgte den til Gjerdrum kommune for 1000 Spd. Den var da i så dårligforfatning at det ble overveiet i herredsstyret å nedlegge den.Henriksen, Torstein - stiger ved Dalsgruva, nevnt 1812-19 (se K.Olsen)Hermansen, Lars Kristianf 1841 Gjerdrum, omg.skolelæer Heni anneks 1861, overtok som lærer ved Tori skole 1865, var der til1886 da han ble ansatt ved Smestadhaugen skole, senere Solheim skole, og klokker ved Gjerdrumkirke. Tok avskjed 1912, etter 51 års tjeneste. Døde i Brandbu 1922.HERREDSHUSET1. Det første herredshuset, dvs et fast sted for møtene i de kommunale organer, var påSmedstadhaugen, en liten plass med 16 mål jord som ble innkjøpt i 1842 for å tjene som klokkerbolig ogbygdas første faste skole .2. I 1898 bygde kommunen eget herredshus på Ask, llitt lenger frem på det som nå er parkeringsplass.Materialene kom fra Almenningen, der det i lang tid hadde vært hogstforbud. For å beregne tilveksten,hogde man ut 10m brede striper og målte, og kommunen fikk tømmeret billig. Herredshuset var også13

forsamlingshus, der man fikk holde en dansefest i året. En kvinnelig “økonom” (dvs husholder) var tilsatt.Også Sparebanken hadde kontor der, hver tirsdag ettermiddag i 2.etasje.3. Nåværende bygning er fra 1958 og hadde da en overflod av plass. Biblioteket holdt til der til 1990.Hesselt, Peder - nevnt 1609 som "forrige tingskriver".Hilton, Erik Hansen1807-93 på Thorshov, sønn av H.H.Hilton. Dim. overjeger (underoffiser), hadde trolig u.off.skole.Omgående skoleholder i tredje distrikt 1838-61, lønn 20 Spd årlig, på slutten 30. Ble av Ingier omtalt som"duelig", men anklaget for ikke å være "nidkjær i tjenesten". Fikk etter søknad en kommunal pensjon 80kr året. Levde i svært trange kår i en liten stue på Haugen, Torshov, med mange barn. Vaksinatør, ogskal ha vært brukt som “kjemester” i lag.Hilton, Hans Halvorsenf 1769 Ullensaker. Dragon, vaktmester (sersjant) dim.1816 pga "tiltagende alder og sviktende helbred".Var med ved Blaker Skanse 1808 og Råde 1814. Bruker på Kjærstad, deretter Torshov. Døde 1859, vel90 år.Hjort, Hans Andreasf 1682 i Moss, sogneprest i Gjerdrum i 45 år 1713-58 d, (etter O.E.Gjerdrum) og prost på Ø.Romerike1733-45. Dyktig gårdbruker, kjent dagbok utgitt ("Prest og bonde"). To ekteskap, svigersønn tilArctander. Strid med Torer Fjeldstad. (neste: M.Krefting)Hofgaard, Marenenke etter generalveimester G.A.Krogh, skjenket ved gavebrev 1809 200 daler til Gjerdrum skolekassefor å kjøpe et fast skolehus. Gaven ble skuslet bort.Holst, Hans Thomessønsorenskriver Ø.Romerike ca 1673-1704, men har visstnok vært sorenskriver også i 1650-årene, Boddepå Flatby i Ullensaker, døde 1704.Holt, Johanproprieær, eier av Heni kirke sammen med løytnant Riis, da den ble solgt til Gjerdrum kommune 1854 for1000 Spd.Holter, Michaelforlikskommisær for Nannestad og Gjerdrum sammen med sogneprest J.Bierch (Nannestad) til 1835.HORKAFOSSENFoss i Gjermåa ved Horka. Her har det ligget en ganske stor sag, drevet av et vasshjul. Kraftstasjon forGjermå Elektricitetsverk fra 1915 til 1954. AEV med ny, liten kraftstasjon der 1986. Nedenfor fossen, påsletta, lå Gjerdrum Aktiemølle, som brant 1984.HUNGERHOLTDette boligfeltet, og det tilstøtende Nærlausfeltet, ble påbegynt på slutten av 60-årene, etterat Åsvegenvar ferdig 1967. Tomtene til disse feltene solgt av Nils Hungerholt til kommunen.Huser, Larstok opp konkurranse med L.Gustavsen bilrute til Oslo i 1920-årene, og drev den godtHygen, Carl Fredrik1771-1830. Garver i Kr.ania, flyttet 1810 til Ø.garn Fossum, garveri der til 1830.14

Hygen, Jacobf ca 1793, d 1853. Sønn av C.F.Hygen. Med i styret for Sogneselskapet, revisor for Bygdemagasinetsammen med Pless, bestyrer 1839. Forlikskommisær 1838-42 sammen med Chr. Laache. Kst.lensmann 1833-36, etter T.Fjeldstad. (noe usikkert, se også O.Grinder, neste lensm. Chr.Laache kst)Høegh, Nielsdistr.lege Ø.Romerike 1841-42, f i Skedsmo 1805, bodde på Lauten i Ullensaker. Døde i epidemien(dysenteri) 1842."Høgda-smeden" (Kristian Rasmussen) - smed på plassen Høgda, Kjærstad, ca 1900.Hønsen, Amund KristoffersenN. Hønsi, hadde antagelig den første slåmaskinen i Gjerdrum ca 1872.Hørbye, J.C.forstmester, overtok 1862 tilsyn med almenningene både i Gjerdrum og Ullensaker, fikk i standhugstfredning.Ihle, Knut Hansen1827-1906 f i Ullensaker. Organist ved Ullensaker kirke, 1884-92 organist i Gjerdrum.Ingier, Christopherpraktiserende lege i Ullensaker 1862-63, fra 1864 i Blaker til 1888 d.Ingier, Frederik1805-1882, 1849-59 sogneprest i Skedsmo, 1859-82 prost N.Romerike. En av sin tids lærdeste prester iNorge. Bror av T.C.K.Ingier.Ingier, Theodor Christian Kroghf på Måstad i Ullensaker 1796, d 1874, ugift. Hans slekt skal ha røtter i Gjerdrum. Var res.kap i Hof iSolør 1822-30 sogneprest i Gjerdrum 1830-62, etter Lars Nannestad. Skal ha fått embedet som enpersonlig gunst for hans mor fra Carl Johan etter en overnatting hos Ingiers på Måstad vedgjennomreise. Ingier virket meget ivrig for skolen, stiftet Gjerdrum Sogneselskap 1832 og var ellers dendrivende kraft i mye. Dyktig gårdbruker. Forlikskommisær 1842-45 (med Chr.Laache) og medlem avform.skap og repr.skap. Ble aldri ordfører, men viseordf. 1848-49. (neste: J.Hansen)Iversen, Olef 1828 Tveiten i Nes, svigersønn til lensm. Kolderup, Underoff.skole, kontorist ved Ø.Romerikesorenskriveri i 22 år, lensmann i Gjerdrum 1874-98 etter Haslund. (neste: A.Laache)Iversen, Otiliasom enke etter O.Iversen stiftet "Lensmand Iversen og frues legat" 1898, kr 400. Rentene skulle utdelesav sognepresten hvert år etter beste skjønn til 3 a 4 trengende enker som ikke får offentligunderstøttelse.Jacob Hansen skolemester - nevnt 1684, hadde en daler tilgode i et bo på Ask "for Villums (Ask) lærefra Kyndelsmess til nu"Jacob Schriffuer (Jacob Jostssøn)Jacobsen, Nils Laurits Severindistr.lege Ø.Romerike 1850-62. Bodde på Måstad, senere Ramby i Ullensaker.15

Jakobsen, Henrikf 1823 Nitteberg, eier av Vestigarn Hønsi, skal ha vært den siste i Gjerdrum som fikk tresket kornet medsliul, i 1900.Jensen, Andreasf 1852, lærer ved Vestby skole 1884-1892. Han ga ut en bok med religiøst innhold.Jensen, Christenhar visstnok også fungert som fogd på Ø.Romerike et års tid ca 1648, var ved de tider fogd i Østerdalen,Solør og Odal. Usikkert om han bodde på futegården Gjerdrum.Jensen, Lauritsfogd 1618-20 Bodde nok på futegården Gjerdrum. Muligens avsatt, fikk i hvert fall en stor bot for å haoverskredet sin myndighet.Jens Postmannfra Fossum, postbærer til og fra Stanger i Ullensaker, innom presten, lensmannen og ordføreren. (KarenBlaanet, f 1885, fortalte at presten sendte husmannsunga med brev langt borti Ullensaker om kvelden)Johannessen, JakobØ. Heni, lensm. ca 1690-1719 etter faren. Den eneste lensmann som også var skyss-skaffer.Jostssøn, Jacob (Jacob Schriffuer)Sørum, var skriver 1594, "svoger av presten i Gjerdrum, hr. Lauritz (Pedersøn), året før var han fut(første kjente skriver i Gjerdrum. nevnt av bispen Jens Nilssøn), den første som med sikkerhet har bodd iGjerdrumJulsrud, Joh.f 1875 Eidsvoll. Utd ved veteriærh.sk. i København 1899 Amtsdyrlege i Gudbrandsdalen, siden iTelemark, fra 1904 amtsdyrlege for Gjerdrum, Sørum og Ullensaker. Bodde ved Kløfta st.Jørgensen, Christian - fogd 1677-97, bodde på Nord-Eik i Nannestad, d 1797Jørgensen, Jørgen - fogd en kort tid 1620.Jørgensen, Martinhandlende, 1859 i garver Olsens hus i Hellen, flyttet til Mo 1860 og handlet der til sønnen, HjalmarJørgensen Moe overtok."Karen Elverum" - Orig. Takket for alt, for kaffen med sukkeret osv "Tepp att døra" sa hun når noenkom inn."Keiser Kahl" - Orig.Kirkeby, Einar - fra Hakadalen, handlende på VestbyKirkeby, Helma - handlende ved Sandum meieriKIRKENE(se Gjerdrum kirke og Heni kirke)Knudsen, Ole Kogstadhagen.16

Iflg et brev fra lensm. Kolderup 1851 til myndighetene, skal Ole ha vært form. i en Arbeiderforening (avThranebevegelsen) 1850, "men den er nu aldeles hævet".Knutsen, Laurits - fogd en kort tid, 1646-47, usikkert hvor han bodde.Kogstad, Hans Jacob Olsenf 1842 Negarn Kogstad, lærer i Ullensaker først ved Kløfta, senere Åreppen skole. Ordf. i Ullensaker1898-1901, varam. til Stortinget for Frisinnede Venstre 1910-12. Gift med Maren Gurine Ursin fraSandumKogstad, Hans Jacob Olsenf 1861 Negarn Kogstad, gbr. Trolsnes, ordfører i Gjerdrum 1908-13 og 1917-19, d 1945.?Kogstad, Harald - f 1891, gbr på Vang, ordfører i Gjerdrum 1946-55.Kogstad, Karl "Vippe-Karl"Kogstadhagan. Kontrollør (første) ved Gjermå Elektricitetsverk, ca 1915-1940 ? Til å innstille vippene,hadde han lenge bare et 250W strykejern som instrument.Kogstad, Ole Jacobsenf 1823, d 1904. Gbr. Negarn Kogstad 1862. Ordfører i Gjerdrum 1874-81, bankkasserer,forlikelseskommisær 1878-1884Kogstad, Ole O.f 1852, d 1936. Gbr.Negarn Kogstad 1904. Ordf. Gjerdrum 1899-1907, bankkasserer.Kogstad, Sigvart Nilsenf 1869, eier av Kogstadhaugen. Postfører, kjørte hver dag til og fra Kløfta i 30 år. (Posthus på Ask1911).Kolderup, Carl Wilhelm Rosenvingef 1843 Vang, eier og bruker av S.Vang. Form i direksjonen for Gjerdrum Sparebank, overformynder,forlikskommisær, viseordf. 1887-1901 bestyrer av Aker sykehus på Tonsen i Ø.Aker. d 1903 på Vang.Kolderup, Charlotte Bernhardine - f Vang 1845, diakonisse og privatsykepleier, d 1897Kolderup, Nicolay Emanuel Thygesenf 1803 Furnes , sønn til sorenskr. i Valdres. Lensmann i Gjerdrum fra okt. 1838 (etter kst lensm Chr.Laache). Satt i direksjonen for Gjerdrum Sparebank, forlikelseskommisær 1845-57. Bodde først påN.Fjælstad, men kjøpte 1839 Søgarn Vang og flyttet dit. Han ble gift med Caroline Marianne Grinder,Fjælstad. (se P.Chr.Asbjørnsen). 1855 lensm. i Ullensaker, døde 1857. Han var høy, av "stateligskikkelse", og skal ha blitt lagt merke til for det av Kong Oscar I da han reiste gjennom Ullensaker i 1849,og Kolderup var leder for "9 forriddere". (neste: J. Haslund)"Kongen" (Johannes Lia)Orig. Bodde i Lia ved Harasletta. Hans sønner ble kalt "Prinser". Lensmannssak fordi han lå på lur iØstre Askhagan for å jule opp skolegutter som brukte økenavnene. Skolen, dvs en leiet "Rodestue", låden gang på Lille Ask (ca 1840). Ivrig jeger og fisker.KONSTAdet lokale navnet på en “Vandkunst”, et stangverk som gikk fra et vasshjul ved Myrgruvfossen tilDalsgruva, lengde 1888m for å drive gruvepumpene der. Konstruert av bergmester Chr. Baumann vedHakedal Jernverk, bygget 1811-12, og erstattet da et eldre, slitt anlegg. Bare traseen er synlig nå, litt avhjulfundamentet, damanlegget og vannrenna ved Myrgruvfossen. Mer i årbok for Teknisk Museum,“Volund” 1973.17

Koren, Johansorenskr i Heggen og Froland, utn til sorenskr Ø.Romerike 1797. Bodde en kort tid på Nitteberg (med 4barn, 16 tjenere og 7 losjerende venner), men flyttet 1801 til skrivergården Hovin i Ullensaker. 1815assessor i Kr.ania. G.m Christiane (dansk) "Moer Koren", som har skrevet de kjente dagbøkene (hundøde 1815, han 1825). Begge begravet ved Hovin kirke.Korsmo, Hans Jakob Olsenfra Løvstad, f 1847. Landhandler på Korsmo ? 1874Korsmo, Simon Thoresen - Gbr. f 1869, d 1933, ordfører i Gjerdrum 1926-32Krefting, Michalf 1708 Vøyen, Bærum. Hadde ventebrev på prestekallet mange år, etterfulgte Hjort, sogneprest iGjerdrum 1758-64 d. 58 år gl. bare 5 år i embedet. Datter Elisabeth f.1743 g.m. Torer Fjeldstad, eier avHeni Kirke. (neste: Muller)Kristofersen, Thorvaldf 1883, lensmann i Gjerdrum 1926-45 etter K.A.Laache. (neste: Bruun)Kristoffersen, Guttormsønn på Østig.Gjerdrum, og bruker der så lenge han var klokker, fra 1756 til 1771. Han må ha vært borteen tid imellom, se Chr. Smidt.Kristoffersen, Karlsønn av P.Christophersen. Lensm.betjent i Gjerdrum en tid, siden lensm. i Øymark.Kristoffersen, Otilie (Ottilie)f 1874, datter av Paul Christophersen. Utd. fra Asker lærerskole 1894 som lærerinne i småskolen, ogDen kvindelige industriskole Kr.ania 1901. Ansatt ved Solheim og Tori småskoler som lærerinne fra 1894(den tredje i Gjerdrum), og håndarbeidslærerinne for piker i alle 4 kretser. "Da hun har 12 Uger Skole forStorskolens Børn, oppebærer hun Løn som for Storskolen fastsat". Virket i 45 år, til 1939. Kongensfortjenstmedalje for dette og annet almennyttig arbeid.Krogh, Christian Nielsenf 1693 i Båstad. Oberstløytnant, sjef for Gjerdrumske Kompani. 1726 gift med enken på Nitteberg, GuriToresd. fra Store-Søgarn Sørum, eier og bruker av Nitteberg, d 1752.Krogh, Christiansønn av N.F.Krogh, f 1777 på Nitteberg, som han var eier av, men ikke bodde på. Jurist, professor,statsråd. Døde 1828. Antagelig den fra Gjerdrum som har hatt den høyeste stillingen. Krohg-støtten iOslo. (fra 1800 ble slektsnavnet endret til Krohg)Krogh, Georg Antonsønn av Chr.N.Krogh, f 1734 på Nitteberg, oberstløytnant, generalveimester for det søndenfjeldske,bosatt på Nitteberg, d 1798. Den store utviklingen i veibyggingen i Norge begynte da han og broren N.F.ble generalveimestre 1767-68.Krogh, Nicolay Fridrichsønn av Chr.N. f 1732 på Nitteberg, oberst, generalveimester for det nordenfjeldske, d 1801.Krogvold, Karen Dorthea (Kraakvold)f 1819 Elstad Ull. jordmor i Gjerdrum 1845-53 d. (se Elline A. Krogvold).Krogvold, Eline Andrine18

f 1824 Elstad Ull. jordmor i Gjerdrum 1855-?, d 1908 (søster av Karen Dorthea, begge var gift med OleJakobsen, Søgarn Kråkvål).Krybel, Georg Nicolaifeltskjær (lege) ved 1.Sønnenfj. Dragonkomp (etter Borch). Bodde på Brotnueiet i Ullensaker, ca 1725.KULSRUDFJELLETBoligfelt påbegynt på slutten av 80-årene. Grunnen kjøpt av kommunen fra Nordre Kulsrud gård. Førnavnet ble bestemt, het det “C-feltet”.KVERNSTUFOSSENfoss i Gjermåa ved Åmot. Her var det lenge sag og mølle. Fossen ble kjøpt i 1910 av et lite selskap medlensm K.Laache i spissen, Gjermå Elektricitetsverk, som anla sin første kraftstasjon her i 1911. Den blenedlagt i 1954, men AEV monterte en ny turbin der i 1988.Kyhn, Jens Christiankammerråd, fogd Ø.Romerike fra 1783-1803. Bodde på Oppen i Ullensaker, d 1804.Købke, Adrianfogd Ø.Romerike 1763-83, bodde på Mørk i Eidsvoll, noen måneder i begynnelsen på Gislevoll iUllensaker. Ble avskjediget pga misligheter (kassemangel)Laache, Christopher Iversenf Nordg.Låke i Nannestad 1804. 1920-29 hos lensm. Gjørup i N.stad, siden kontorbetj. hos fut Malthe påRisebro. Mai 1836 konst lensm. i Gjerdrum, søkte, men Kolderup ble lensm. Hadde ting på Tori ennåapril 1837. Kjøpte Åmot 1837 og bodde der som gbr. Valgt ordfører nov.1837, siden ordf med to avbrudd (1852-53 og 1860-65) i 24 år. Direktør i Gjerdrum.Spareb.,forlikskommisær 1838-69. Preget bygdelivet for lang tid. Satte i 1848 opp den store hovedbygningensom står nå. Han hadde en meget vakker og karakteristisk håndskrift.Laache, (Johan) Adolff 1844 på Åmot, sønn av Chr.Laache. Ordfører 3 ganger, 1870-73 1882-87 og 1890-98. Med i GjerdrumSparebank forst.skap fra 1860. Lensmann i Gjerdrum 1898-1906, etter O.Iversen.(neste K.A.Laaøhe)Laache, Karl August1869-1925, bruker av Åmot 1901-25, lensm. i Gjerdrum 1906-25, etter faren, J.A.Laache. Hadde mangetillitsverv og var den drivende kraft ved opprettelsen av elektr.verket i Gjermoa. Han skal ha hatt denførste "velociped" - sykkel i Gjerdrum. (neste lensm. T.Kristofersen)Lachmann, Henrichtoller ved det dengang viktige tollsted Strømsø (Drammen). Gift med Dorthea, futen A.Simonsens datter.Døde 1719 ? Dorthea eide halvparten i Gjerdrum kirke. Deres sønnesønn, som også het HenrichLachmann, (conf.råd og amtmann) hadde arvet og kjøpte nå resten av familiens andeler og ble eneeier1769. Han døde 1796, ved dødsboauksjonen gikk Gjerdrum kirke med rettigheter og eiendom til eiereneav Brodal gård, Jens Gudbrandsen og Kristoffer Toresen. (Lakkegata i Oslo oppkalt etter Dorthea).Lars skoleholder - den første som er nevnt, døde des. 1758, 60 år.Larsen, Hans - smed på Bråtesletta, d 1975.Larsen, Sverre19

kjent for sitt arbeid med bygdemusikken, startet skolekorps, komponerte melodier, bl.a. tilGjerdrumssangen av Sofie Belstad.Larsen, Søren - bygdeprokurator på Rud ca 1650Larsen, Theodorf Gjerdrum ca 1841, sønn av Lars Tormodsen. Portner, senere laborant og ass.forvalter vedRikshospitalet. Norges siste skarpretter, bodde i Kr.ania. (Skal ha foretatt henrettelser i Bergen,Skedsmo og Østfold)Larsen, Tormod1770-1837, fra Skiptvedt. 1787 skoleholder i Frogn, 1791-99 i Ullensaker. 1798 g.m enken påRamby (d 1803). 1806 ble han skoleholder i Gjerdrum, gift med enken etter H.Aalgaard og flyttet inn påKlokkerhaugen, Smedstad (hun var da 59 år, han 36), hun døde 1827. 1829 gift 3.gang m. IngeborgAsmyr, som døde før ham.Lauritsen, Pouel - fogd Ø.Romerike og Solør 1624-28Lodenssøn, Rasmus - nevnt som tingskriver 1604, i 1617 sorenskr.Lundgren, Henry August - 1899-1967. bodde i mange år i Ringdalskoia, hadde også en veldig enkelhytte i Fladbyfjellet (under søgarn Fladby). "eneboer´n i Fladbyfjellet".LYSDAMMENDam i Gjermåa ved Harasletta ovenfor Horka, anlagt av Gjermå Elektricitetsverk ca 1915 for å regulerevannstrømmen. Ved utløpet, på østsiden, sees begynnelsen til turbinledningen. Den er ennå delvis intaktnesten til Horkabrua. Nå er Lysdammen en populær badeplass.Lystad, Gudbrand Larsen - fra Ullensaker, eide Gjerdrum kirke, solgte 1852 til Gjerdrum kommunefor 1100 Spd.Løfstad, Hans - handlende på Korsmo 1879.Løkken, Joakim - handlende på Vestby 1914-27 ?"Låta-Maria"- OrigMadtsøn, Hans - nevnt som tingskriver 1616-19MAGASINHØGDADet høyeste punktet på Askhøgda. I 1812 ble det bygget et lagerhus for korn her, Bygdemagasinet.Magasinet fungerte som en sparebank for korn. Nedlagt 1847, og kapitalen, 1572 Spd , ble grunnfondet iGjerdrum Sparebank."Maler-Karen" - Orig. Spådde for folkMalling, Michael Vilhelmf 1843, dommer i Bergen. Sorenskr i Eidsvoll 1900. Avskjed 1915, døde 1918.Malthe, Christopherkammerråd, fogd Ø.Romerike 1825-39, bodde på Risebro i Ullensaker. Tidligere fogd i Østerdalen. 1839byskriver i Kr.ania, der han døde 1844.Martin Sameia og Maren Finstad fra Brotnohaugen20

var de siste som bodde på Grubakken, ca 1903 ?MEIERIERher har vært flere melkemottak, kalt meierier. Der tok “meiersken” imot melk hver dag, kontrollerte ogveiet den, kjølte den ned ved hjelp av is som man oppbevarte i hauger under et tykt lag sagflis, og fikkmelkespannene kjørt til Kløften jernbanestation hver dag (unntatt søndag). Meieriene ble nedlagt i 50-årene da Fellesmeieriet begynte å hente melk fra gårdene, først fra "mjølkeramper" (eller "-bukker") vedveien, der melkebøttene ble satt ut. Etterhvert ble tankbiler tatt i bruk, og gårdene fikk egne elektriskemelkekjøleanlegg.1870 Korsmo meieri, senere (1875?) flyttet til Kjærstad og kalt Kjærstad meieri. 1934 ble Finstad meieri iHolter slått sammen med Kjærstad meieri1872 Fjeldstaddalen meieri, 1900 flyttet til Hønsen på Ask og kalt Hønsen meieri.1895 Gjerdrum meieri (veikrysset, der Hansens butikk står, kalles ennå Gjeri meieri)1897 Sandum meieri.1898 Åmodt meieri.Melby, Martin - hjemvendt fra Amerika, handlende på Vestby og ved Sandum meieri. Solgte til HansMøyenMellum, Hans (Gisti Mellum) - handlende, bare i tobakkMeyer, Magnhild - f 1905 Bindal, lærerinne i Gjerdrum 1947-69.Michelet, Carl - distr.lege i Ullensaker 1921, på Kløfta.Michelsen, Hans - omtalt som tingskriver Ø.Romerike 1606.Mikkelsen, Olafra Nordre(Østre) Heni. Den andre (kjente) lensm. i Gjerdrum. Gift med enken etter den første, GullikSandum. (det kan ha vært en mellom)MISJONSHUSETForsamlingshus på Askhøgda. Indremisjonsforeningen kjøpte tomt av Kaspar Løken i 1947, en byggekomiteble nedsatt 1957, og et misjonshus kunne innvies i 1961. I 1979 ble dette huset betrakteligutvidet , for det meste ved dugnadsarbeid. Men allerede i 1984 måtte man restaurere. 2.etasje blerevet, og det kom et nytt tilbygg. Alt ferdig oktober 1985, etter “utallige dugnadstimer”. Huset ermoderne og velutstyrt, med plass til mange aktiviteter, og det brukes mye som selskapslokale, særligved litt høytideligere anledninger.Moe, Hjalmar Jørgensen - f ca 1855 i Kr.ania. Landhandler 1900 på MoMoe, Petter Olsenf 1840 på Trulsrud, d 1903 i ulykke, bruker av Arstun Mo, var smed, reiste mye rundt på gardene ogskodde hest og smidde redskaper.Mogensen, Christen omtales som fogd Ø.Romerike og Solør 1638-41, tidligere fogd i Østerdalen.Bodde nokså sikkert på futegården Gjerdrum.Muller, Peter Johanf 1719 i Kr.ania, oldebarn til Ole Olsen Grue, pers.kapellan for Hjort 1746-1757, da han reiste til K.havn,men kom igjen 1764 og tok over etter Krefting. Sogneprest i Gjerdrum nesten 30 år, 1793 d. Enkel ogomgjengelig, og det ble sagt at han var synsk. Hans datter g.m. neste, Chrystie.21

Munch, Anna (bispinde Munch)datter av fut og assessor Anders Simonsen, var først g.m. magistralpresident Hans Must, annen gangmed biskop Hans Munch 1738 (kister i Gjerdrum.kirke gravkammer). "Bispinde Munchs Legat" 100 Spd,rentene skulle utdeles til fattige hvert nyttår. Hun testamenterte også sin gårdBrodal i Gjerdrum til kirken, avkastningen skulle brukes til vedlikehold av gravkamret.Munich, Nils Munthe (Herr Neellsz)sogneprest 1606-31 etter L.Pedersøn. Forsømte kirketjenesten, drakk og sloss. (neste: Ole Grue)Must, Hansmagist.president (borgermester) i Chr.ania. Anna Andersd.(fut Simonsens datter) første ektem, d 1706.Trelasthandler, etterlot seg stor formue.Muus, Pederpers.kapellan i Gjerdrum 1758-1769 (for Krefting og Muller kanskje også en kort tid for Hjort)Myhre, Emmaden ene av de to første lærerinnene i Gjerdrum som ble ansatt i 1892, sluttet 1893, hun var fra Kr.ania.(den andre var Emilia Gjerdrum)MYRGRUVAnær Myrgruvfossen. En overflategruve, sees nå som en bred grøft, inngjerdet. Drevet av HakedalJernverk, nedlagt ca 1800.Mørch, Edvard Johanassessor i Kr.Ania, f 1828. Sorenskriver 1890, bodde på Plogstad i Ullensaker. Tok avskjed 1907, døde1908.Møyen, Hansfra Hakadalen, handlende på Vestby, solgte til svogeren Einar KirkebyNannestad, Larsf 1774 i Aker. Var 1803-11 privatlærer i København før han fikk prestekall i Norge. Sogneprest i Talvik1811-19, Gjerdrum 1828-30 etter Heibroøh. Døde ugift 1830. Satte på denne korte tiden ikke særligespor etter seg. (neste: Ingier)Nelle, Peter Christianf i Altona, feltskjær (lege) 1.Sønnenfj. Dragonreg, etter Smith. Studerte i Tyskland. Fra ca 1758 bosatt iUllensaker, på Hilton, Gislevoll og Sand. Klager over at der er lite å tjene, "da bonden heller søker tilkjerringer og trollmenn". 1795 stadskirurg i Kristiania.Nielsen, Anders Georg Christianf 1856, sorenskr i Telemark, sorenskr i Eidsvoll 1916. Tok avskjed 1926.Nielsen JacobF.i Kr.ania 1768, den yngste av farens 28 barn i to ekteskap! Titel "agent" (egtl "Hofagent") fikk han 1808som belønning for off. fortjenster, den høyeste ærestitel en handelsborger den gang kunne ha.Utdannelse i England, fikk plass på Bernt Ankers kontor, hvor han vant så stor tillit at han i testamentetble innsatt som bestyrer for Ankerske Fideikommiss (se det). Ble en rik mann, men fikk mange sorgermed stillingen etter konkursen 1819. Han døde 1822, 54 år. I Gjerdrum eide han Svensrud og Vestigarn22

Olstad, hvor han 1810 satte opp en imponerende hovedbygning. (Olaf Dahlen (br. 1918-22) solgte2.etasje av den, som ble satt opp som bedehus på Kløfta). Nielsen hadde en fullmektig her, Johan Pless.Niels Pedersen - fogd på Ø.Romerike 1534Nilsen, Nils - malermester, ordfører i Gjerdrum 1968-71Nilsen, Jonas - f ca 1791, d 1835. "konst-passer" ved DalsgruvaNilssøn, Jensbisp i Oslo og Hamar 1580-1600 d. Mor av romeriksætt. Interessant beretning fra visitas i Gjerdrum1594.Nitteberg, Amund Halvorsenble for Landbruksselskapets regning sendt til Kr.ania 1835 "for at oplæres i Gartnerkunsten". (beretn.Sogneselskapet)Nitteberg, Lars Jakobsen1813-94, gbr, ordf 1862-65, viseordf 1852-53, forlikelseskommisær 1868-71. Aktiv i ledelsen avGjerdrum Sparebank. Overjeger i det miliæe.Nitteberg, Nils Larsen - ordf. 1888-89. 1895 solgte Nitteberg og flyttet til Kr.ania.Nundal, Gjertrud - f 1894 Årdal, lærerinne i Gjerdrum 1917-52Nærløs, Martin1869-1958, kjent jeger og fisker. Har fått sitt navn knyttet til en sti i Almenningen, Martinstigen, som hangikk mye da han stakk torv i Stormåsan. Var også møller ved Svensrudmølla før Gjerdrum Aksjemøllekjøpte den. Deltok i politisk arbeid, var varaordfører en tid."Olaff Skriwer" - "kongens fogd på Romerike" 1521"Ole Jytler" (Ola)gjørtler (belte- og spennemaker) Ole (Ola) Olsen, f ca 1785 i Nannestad, d 1871. Husmann på Jyrtlerlykkjaunder Trolsnes. På sine fisketurer ofte sammen med organist Jens K. Riis. Så god jeger at hankunne selge et godt reveskinn før reven var skutt. Det sies at han brukte kjerringa som bikkje, og hengtebjelle på henne for å høre hvor hun "tok los". Nevnes i P.Chr. Asbjørnsens "Mattias Skytters Fortellinger"og av F.O.Gulberg i "Kringom peisen".Fra Trolsnes til Stråtjern går det en sti som kalles etter ham forJytlerstigen.Olsen, ErikKulsrud, f 1795, d 1840. Omgående skolelærer i Gjerdrum fra 1812, og klokker ved Heni kirke 1837.Ingier noterer at han "kan endog undervise i koralsang både efter salmodikon og violin". Han var også"autoriseret vaksinatør".Olsen, Gudbrand1760-1825, fra Oppigarn Kogstad, bodde på Ljøreggen fra 1790 der han var gjestgiver. (1759 fikkbrukeren på Ljøreggen kongelig privilegium på å holde krohus og gjestgiveri der)Olsen, John1829-1924, 1859 omg.skoleæer i s.del av Heni, 1862-1901 æer ved den faste skolen på Fjælstadholmen(Holmen). Klokker ved Heni kirke til 1908. Hadde ikke lærerskole, men var kjent som dyktig. Han haddevisstnok vært lærer i Hurdal i 10 år før han kom til Gjerdrum.Olsen, Kittil - f ca 1770, d 1832. var den siste stigeren ved Dalsgruva.23

Olsen, Ole - var garver i Hellen 1835Olsen, Thorvaldsorenskr og byfogd i Flekkefjord, f 1820. 1880 sorenskr i Nes, bodde på Plogstad i Ullensaker, hvor handøde plutselig 1882.Olstad, Jens Larsenf 1816 Nedre Olstad, d 1885 ugift. Den første seminarist i skolen i Gjerdrum og den første bondegutt fraGjerdrum med så høy utdannelse. Omg.skolelærer 1840-52, deretter lærer ved den faste skole påSmedstad. Kirkesanger Heni 1841-59 og Gjerdrum 1859-62, forlikelseskommisær 1871-74. OvertokNegarn Olstad 1844, kjøpte også Østig.Olstad.Opptrådte ofte som "skriver" for folk, satte opp kontrakter osv. Førte kommunale regnskaper. Mistetbegge hender i en brann da han var gammel.Olstad, Jens Olsen1862-1931. f på Olstad, eide Novilla, Olstad, 1900-30 eide og drev også kafe "Novilla" i Kr.ania til 1918.Han hadde den første bilen i Gjerdrum i 1906, en Oldsmobile 1904, som nå står på Norsk TekniskMuseum.Ommedal, Magne - lærer, ordfører 1980-92 med et par års avbrudd.Oreholtet, Sigurd1901-95 f. i Hurdal, lærer ved Høienhall skole 1917-58, da han ble styrer ved Gjerdrum skole. Tokavskjed 1970. Kongens fortjenstmedalje. Var den eneste lærer fra Gjerdrum som ble sendt til Kirkenes1941.Paus, Johan Henrikfogd på Ø.Romerike 1858-60 bodde på Haug i Ullensaker. Tidligere fogd i Østerdalen. d 1893Pedersen, Pederopphav ukjent. Klokker i Gjerdrum. 1714-56. 1712 gift med datteren på Asmyr, der han bodde. I 1756 såskrøpelig at Hjort forlangte en medklokker, som ble Guttorm Kristoffersen.Pedersøn, Lauritzden andre lutherske prest i Gjerdrum (e. Sudman) 1575-1605 ? Visstnok av gl.bondætt i Gjerdrum.(neste N.Munich)Pedersøn, Søffren - nevnes som kongl.majest. fogd 1581.Petersen, Peter Hermanfogd Ø.Romerike 1815-24, bodde på Haug i Ullensaker Kanskje for snill som skatteoppkrever i devanskelige årene. Det var rot i hans regnskaper, og han sto til rest for store beløp. Suspendert 1820-21og Chr. Malthe fogd fra 1825.Pettersen, Christian (skrev Petersen)f 1787 Biri. Kjøpte 1827 Svingen Asmyr, solgte 1845. Bestyrer Kornmag. med Pless og Erik PettersenKogstad. Kom i 1836 i klammeri med Pless om magasinet og fratrådte.Pless, Johankom til Gjerdrum. som fullm. for agent Nielsen ca 1820, kjøpte 1829 Vestig.Olstad og Svensrud. SolgteOlstad og bodde på Svensrud. Der drev han sagbruk, kvernbruk og brennevinsbrenneri. Kaltesproprietær. Medbestyrer av kornmagasinet, 1837-1839 bestyrer uten lønn etter en feide med Chr.Pettersen. Deltok mye i kommunalt liv, valgt inn i formannsskapet 1837, viseordf. 1843.24

Platou, Fredrik Christian Stoud1811-91. høyesterettsassessor, sorenskriver i Nes 1864, bodde på Plogstad i UllensakerPoppe, Peter Andreas1830-70 lensmann i Nannestad, fra Kongsberg, var bare 26 år da han fikk stillingen.POSTEN I GJERDRUMDet ble posthus på Ask i 1911, før den tid ble post bragt og hentet ved leilighet, eller en eller to ganger iuka til/fra Ullensaker. Posthistorien er forøvrig ganske utførlig behandlet i “Post og postfolk i Gjerdrum”av Arvid Løhre. (1992)Pålsen, Johannesnevnt som lensm. i Gjerdrum 1673, bruker på Nordre (Østre) Heni, og lensm. til d. 1691.Pålsen, Sørenfra Haugenstua i Aker, kjøpte 1765 Ljøreggen av Jon Arvesen, og odelsretten av eldste sønnen KristianJonsen. Med i salget var også kongelig privilegium av 1759 på å holde "krohus og gjestgiveri". Sørendøde samme, eller neste år.Ramnes, Karlhandlende ved Sandum meieri, begynte senere forretning ved Gjerdrum meieri 1895RENSESTASJONENet anlegg i Kulsruddalen for rensing av kloakkvannet fra boligfeltene.Riis, Jens Christianf 1786, kom som ung til lensm. Fjeldstad. Spilte orgel, fiolin og klarinett, til festligheter også i bygdeneomkring. Fra ca 1815 organist ved Gjerdrum kirke, virket til 1855 d. Eide og bodde på Øvre Årstad.Riis, Lars Larsen - fogd 1706-16, bodde på Engelstad i Nannestad, d 1716Ringnes, Sigvart - 1907 handlende ved Gjerdrum meieriRobsahm, Lars(jernverket i Hakadal). Fikk 1698 kongens forleningsbrev på gruver og "circumference" i Hakadal og ialmenningene på Hadeland og i Gjerdrum. 1711 stevnet han folk fra Gjerdrum som hadde fått varer avham mot å arbeide for verket.Rogstad, Berit Jonsd. Veflenf 1870 Vang i Valdres, g.m. H.H.Rogstad. Jordmor i Gjerdrum d 1937.Rogstad, Hans H.1873-1937 ?, gbr og herredskasserer i Gjerdrum fra 1900 "i mange år"Rogstad, Hans S.f 1876. Ordf. i Gjerdrum 1933-feb-42, avsatt av NS, videre 8/5.45 og ut året, døde 1946.Rogstad, Lars - forlikelseskommisær 1887-1899.Rud, Johan Andreassen1851-1935 fra Spydeberg, lærer Vestby sk 1875-78, deretter Tysdal sk Enebakk.Rud, Olef 1901 Enebakk, lærer ved Vestby skole 1923-58, deretter ved sentralskolen på Ask til avgang medpensjon 1968. Gjerdrumprisen 1973, Kongens fortjenstmedalje 1977.25

Ruhman, Hansfeltskjær (lege) ved 2.Akershusike Inf.reg, kom til Ullensaker 1730, kjøpte og bebodde S.Hillern gård.Rømcke, Christianlege i Ullensaker 1878-85. Bodde først ved Kløfta, senere ved Jessheim.Røring, Edvardf ca 1675, sorenskriver 1710-31. Bodde på Oppen i Ullensaker (nær Plogstad), deretter Hillern til 1715,flyttet da til S.Thorshov i Gjerdrum, der han var bruker og eier.Røse, Paul C., og sønnen Leif Røse - handlende på Vestby 1927-ca 1950.?Sagen, Sven Christoffersen1791-1865, spilte fele i lag omkring. (se O.Svendsen)Sandum, Gullikpå Sandum. Klokker Svendsen skriver: "Kong Chr.4 overnattede 6.Sept.1602 på gården Sandum Vestre,hvor bygdelensmanden der boede". Var i 1610 med ved hyllingen av prins Christian. Den første som ernevnt som lensm. for Gjerdrum, døde 1629. (neste trolig Ola Mikkelsen, g.m. Gulliks enke)"Sara-Per-Lars" (Lars Persen)Orig. f Ullensaker 1802, d 1883 Nitteberg. Tjente en tid hos Ingier, men var så sen i alt at han varubrukelig. (Hans mor het Sara, far Per, hans kone ble kalt Marte-Pers, datter Berte-Pers.Schei, Karl - løytnant, skutt under krigen. Stiftet Gjerdrum Idrettslag 1920.Schjeitli, Leonardsorenskr 1770-97, bodde på Hovin i Ullensaker Avskjed 1797, d. på Hovin 1800, 83 år.Schønheyder, Didrik Christianf 1848, sorenskr i N.Gudbr.dal, sorenskriver i Nes 1907. Tok avskjed 1918, døde -23. Den siste sorenskrsom bodde på Plogstad i Ullensaker, sorenskr.gård i 100 år.SETERDRIFT (se Vanger i Almenningen)Simonsen, Andersf i Danmark 1628, var i 1656 overproviantskriver på Båhus slott, kom til Norge 1658, fut på Ø.Romerike1659-74 og ble senere assessor (advokat) i Overhofretten, bodde som fut på futgården SøgarnGjerdrum, som han senere kjøpte, der han skal ha hatt 11 tjenere. Bygde opp igjen Gjerdrum kirke 1686etter brannen og fikk eiendoms- og kallsrett "evig", fra 1664 tienden av Heni kirke. Eide også Eidsvollkirke. Vidløftig og pågående person. Stor skog- og jordeier, med sagbruk og virksomhet på heleØstlandet. Hensynsløs i forretninger. Eide bl.a gårdene Brodal og Svensrud, og flere gårdsdeler iGjerdrum og andre bygder. Eide også flere skogsallmenninger. Døde i Kr.ania 1696, kiste i kryptenGjerdrum. kirke. (se A.Munch)Simon Simonsenkapellan i Gjerdrum 1782-1785 (for Muller), deretter ble han Aftensangprest i TønsbergSira Svein- katolsk prest i Gjerdrum 1457 (sira = prest)Sjøberg, Erik - f ca 1762, stiger ved Dalsgruva (se T.Henriksen)26

Skauen, Anders - 1793-1865 spilte fiolin, dyktig.Skauen, Martin - sønn av A.Skauen, dansespillemann.Skeie, Bergliot - f 1883 Klepp, Jæren. lærerinne i Gjerdrum 1907-10.Skjennum, Nils - forlikelseskommisær fra 1835, med J.Bierch (Nannestad)Skjold, Lasseen av de første futene på Romerike, slått i hjel av bønder i Odalen og Nes 1497. Fut for lensherre KnutAlvsson.SKOLETil 1842 var det bare omgangsskole, i 4 kretser eller “roder”. Da kom den første faste skolen påSmedstadhaugen (for 2. og 3. rode), som også var klokkerbolig og herredshus. Denne skolen bleombygd i 1865, etterat 3 andre faste skoler var opprettet. I 1890 ble denne skolen flyttet til Solheim, ogjord kjøpt av en Olstadgård. Da det i 1958 ikke lenger var bruk for den, ble den solgt til en bedrift. Ikkelenge deretter brant den ned.Den neste faste skolen var Fjælstadholmen skole, 1862. Den ble nedlagt og solgt i 1908, da Høyenhallskole ble bygget. En kort tid før dette ble det holdt skole i et hus på Lille Ask.Så kom Vestby skole i 1963, og til slutt Tori skole i 1964. Begge disse ble ombygget omkring 1900.I 1958 kom sentralskolen på Ask, og de 4 skolene ble solgt. Det ble forresten holdt “småskole” påherredshuset på Ask i en rekke år før dette. På Ask var det også i et par år realskole i 20-årene.Skråstad, Johannes Lauritsenfra Hedmark, 1649-1700. Treskjærer, laget altertavlen Gjerdrum kirke, og altertavlen i den gamle HenikirkeSkugstad, Amundf 1833 i Blaker. Postmann, bar posten 4 dager i uken til og fra Stanger i Ullensaker. Bodde på plassenHenistua.Smaasen (Smaasten), Jørgen - den første navngitte fut på Romerike, omtalt 1489.SMEDSTADGRUVAved Smedstadvangen, sør for Dalsgruva. En av de 3 mest kjente gruvene som Hakedal Jernverk hadde iAlmenningen. Ikke tilgjengelig.Smidt, Christian Pedersenvar klokker i Gjerdrum. 1761 da g.m. Anne Beate Larsd. Løchstøer. Trolovelse på Årstad, der hankanskje losjerte da. Smidt var "student". Han døde 1766, 58 år, "denne menighets klokker". (se GuttormKristoffersen).Smith, Danielfeltskjær 1.Sønnenfj. Dragonreg, etter Krybel. Kom til Ullensaker ca 1736, og bodde på Nordre Hilton.Sogneselskapet (Gjerdrum Præstegjelds Sogneselskab)Stiftet januar 1832, i virksomhet til 1861, som en underavdeling av Akershus AmtsHusholdningsselskab (dvs Landbruksselskap). Initiavtakere var sogneprest Ingier, lensmann Fjeldstadog proprietær Pless. Ingier ble den ledende i alle år. Skulle ta seg av alle slags bygdesaker til gavn forGjerdrum, og den første oppgave ble å få i gang et folkebibliotek. Selskapet gjorde mye godt forforbedring og innføring av nye metoder innen landbruk og husflid. Som kuriosium kan nevnes at P. Chr.Asbjørnsen var medlem en kort tid.SOLHEIMFELTET27

Dette boligfeltet, det andre av de “nye” feltene på slutten av 50-årene, ble anlagt på jordveien til dengamle Solheimskolen, nedlagt 1953.Stabel, Claus Bastiansennevnes som foged på Romerike 1630-34, 1652-59 igjen fogd, nå bare for Ø.Romerike. Bodde på Ryen iSkedsmo, og lot futegården i Gjerdrum forfalle, så A.Simensen krevde erstatning.Stang, W.Balthhazarden siste fogd Ø.Romerike fogderi, konstituert 1888-1898, da fogde-embedet opphørte. Bodde på Haug iUllensaker Tidligere kst brigadeauditør. 1998 utnevnt til amtskasserer i Akershus."Steffens-Oline"omflakkende kvinne som hadde noe å selge, glad i en dram, og ville gjerne spå. (Steffens-følge var entaterfamilie som var mye i Ullensaker på 1800-tallet, nevnt i en "Skjemtevise om bygdene på Romerike"som H.Wergeland laget)Stokstad, Sigvartf 1847 Tomter, Asker Seminar 1867, lærer i Ski i 16 år, og kommunekasserer og sekretær iligningskommisjonen der. Så lærer i 3 år i Eiker. lærer Tori sk 1887-1918, og klokker ved Heni kirke fra1901. Flere kommunale tillitsverv.Strande, Inger Marie f. Ask1916-54, datter av Søren og Anna Ask. Menighetssøster i Gjerdrum, misjonær på Madagaskar 1946-53.Streiff, Fridolin Melchior, proprietærpå Brotnu i Ullensaker, f i Sveits 1837, d 1905. Kjøpte en del av jordvei og fossefall på Horka 1889 ogville anlegge en el.kraftstasjon der.STREIFF-RENNAEn ennå delvis tydelig grøft som går fra Grytfossdammen og nedover mot Horka. Denne renna skullelede vannet unna mens man arbeidet i elveløpet med Streiffs planlagte kraftstasjon.Stub, Marie (Karen Marie) ? - jordmor, Kjærstadflaen, ca 1840 ?Stub, Mikkel Pedersenklokker i Gjerdrum. 1674-1716 d. 84 år. Bodde som "fattig husmann uten middel" u.Nordre Gjerdrum. I1714 "så gammel og skrøpelig" at biskop Deichmann måtte tilsette en medklokker, det ble PederPedersen.Stub, Paul Juelfogd 1860-87, bodde på Haug i Ullensaker. Hadde tidligere vært brigadeauditør. Tok avskjed 1887, døde1889.Sudmann, Jens (Sidman) - første lutherske prest i Gjerdrum. 1537-74 ? (neste: L.Pedersøn)SUNDHETSKOMMISJONEtter en ny lov 1860 skulle alle kommuner ha en Sundhetskommisjon, bestående av distriktslegen og endel av kommunestyret. Gjerdrum fikk sin året etter. Ordningen består ennå, noe endret, og benevningener Helseråd.Svanøe, Thorgeirlege i Ullensaker 1886-1926, i 40 år. Nøt stor anseelse og hadde mange tillitsverv.Svein Anbjørnsen (Sira Svein) - katolsk prest i Gjerdrum 1444.28

Svendsen, Olef 1842, sønn av S.Chr. Sagen, fikk undervisning av Ursin i orgel, fiolin og klarinett. Fiolinmaker, og byttettil seg et gammelt spinett som han satte pedaler på og brukte hjemme. Organist ved Gjerdrum. kirke1859-61, spilte senere ved teatret i Kr.ania og assisterte en gang Ole Bull som 2.fiolinist. 1873 organist iNittedal, fra 1878 også i Hakadal, gikk til fots over skogen til kirkene i nabobygda. Sluttet 1886 og var1888-89 organist ved Heni kirke. Kjøpte Spenningen av Åmot 1867."Svens-Marte"Marte Olsd. (1790-1871) og Kristian Hansen (ca 1792-1872), gift 1856, var de siste seterfolkene påAskvangen. Når hun var på setra, lå hun gjerne på gulvet med en sopelime til hodepute, fortalte man.Hun hadde kritthvitt hår som aldri ble kjemt. Marte hadde vært gift med Svein Mikkelsen (Åmots)Bråtan,derfor "Svens". Han ble kalt Kristian Svens. De bodde på Svensløkka ved Horka.Syse, Ole Olsenf 1841 Ulvik Hardanger. Omg.skolelærer Vestby krets fra 1861, så lærer Vestby sk 1864-75. Ble 1875lærer i Modum.SYSLER BROGammel bru over Leira, ved Blånet, på den gamle veien til Ullensaker. Den forsvant ved det storeHolumsraset 1883. Veien ble flyttet.Søffrensen, Tobiasnevnes som fogd 1649, og har underskrevet regnskapene sist april 1652. Bodde visstnok på futegårdenGjerdrum, bygslet våren 1652 "lagmandens ødegård Ljøreng". Senere fut Hedmark.Søffrensen, Tobiasnevnes som fogd 1649, og har underskrevet regnskapene sist april 1652. Bodde visstnok på futegårdenGjerdrum, bygslet våren 1652 "lagmandens ødegård Ljøreng". Senere fut Hedmark.Søfrensen, Peder - nevnes 1595 som skriver i Nes.Sørum, Jakob Amundsen -handlende i 1860-årene i GjerdrumTalberg, Astrid - lærerinne i Gjerdrum 1916-17TEGLVERKDet var et teglverk på Verkstadhagan Nordgarn Fjælstad i 1816. I 1835 ble det laget 26000 takstein og12000 murstein der. Mer vites ikke om teglverket.TELEFONDet kom telefonlinje hit 1899 fra Nes Telefonselskap, gjennom Kløfta undersentral til en lokalsentral påHellen, og fra 1911 bisentral på Ask hos Herman Fossum. Abonnenter i de østlige områdene avGjerdrum ble betjent av Kløfta sentral. Linjen skal ha vært en enkel ståltråd, altså med jord retur ogderfor mye støy, og det var vanlig at flere abonnenter hadde felles ab.linje, med nummer som 17 og 17b,c osv. De ble da oppringt med avtalte signaler (eks en lang og to korte ringinger). Kristine Gjesterbestyrte sentralen 1899-1909. Linjene ble forbedret etterhvert, men etter krigen overtok Telegrafverket.Den manuelle sentralen på Kråkvål, med to telefonistinne, ble avløst av automatsentral på Ask i sluttenav 70-årene.Thori, Jens - gbr, ordfører i Gjerdrum 1976-79, formann i Forliksrådet.Thorshaug, Hans Pedersen29

1869-1946, eier av Grønlund, Thorshov, drev med bier fra han var gutt. I sin ungdom vandrelærer. Ga uten bok om birøkt. Fikk premier på alle utstillinger, i 1914 den store sølvmedalje for honning.Thorstensen, Christian Ludvigdistriktslege på Ø.Romerike 1819-24, bodde på Gislevoll og Bjørtomt i Ullensaker.Tomassen, Morten - fogd kort tid 1614-15, omtales som død 1616Toresen, Nilsnevnt som skoleholder i kirkebøkene 1764-78 d. 49 år. Bodde på Sandumseiet, visstnok i Trulsrud u.Nordre Sandum. I hans bo "fantes der intet, uten tomme vegger og 4 barn"Toresen, Ole (Hans ?)1753-1809. Skoleholder i Heni Sogn, uvisst hvor lenge, men visstnok den eneste i Gjerdrum i noen år.Bodde i 1801 på Heni som husmann uten jord.Tori, Ole J - første formann i Gjerdrum Afholdslag, stiftet 4.mars 1906Torkell Iffuersenhar undertegnet fogdregnskapet okt 1601, som "forrige fogd på Romerike"Tormodsen, Larsf 1805 Ramby Ullensaker. 1813 flyttet til sin far, kirkesanger Tormod Larsen i Gjerdrum. 1824skoleholder etter anbefaling av Heibroch og prost Wergeland. Gift 1831. Bodde på Tangen, Sørum 1836,fra 1842 på Klokkerhaugen, Smedstad. Den første læreren ved den faste skolen på Smedstad, 1842-52.1837 kirkesanger ved hovedkirken. Døde 1852.Torshov, Jens Olsenf 1883 Gjerdrum. Utd Hamar lærerskole, lærer ved Vestby skole 1903-12, deretter ved Solheim skole1912-50 og samtidig klokker ved Gjerdrum kirke. Var form i en kristelig ungdomsforening,skolest.formann en rekke år.Torshov, Gudrun - f 1895 Eidsvoll, lærerinne i Gjerdrum 1916-28TORVMYRENE I ALMENNINGENI 1873 fikk almenningsstyret tillatelse av departementet å starte torvskjæring.Torv ble stukket og tørketfor å brukes i fjøs til strø, det var ikke brensel her. Mest torv stakk man på Sørumsmåsan , Breimåsan,Kråkvålmåsan, Sørensmyrene, Rustadmåsan og Bakkemåsan. Etter tillatelse fra Almenningsstyret tokman også torv i mindre utstrekning på andre myrer.Trolsnes, Olef 1863, eide Vestby br.nr.9 under navnet Østby. Begynte butikk der omkring 1885. Etterfølgere var OleKogstad og Hans Gjerdrum, og de solgte til M.Melby. Ole Trolsnes drev en ungdomsforening, og brukte"to svære saler i annen etasje. Piano ble kjøpt, og foreningen hadde møter en gang i måneden, og ditkom det ungdom fra andre bygder også. Det hele sluttet da Trolsnes døde 1899”.Trulsen, Kristoffer - Østig.Ask, lensm. 1720-1742 d.Tuppenhaug, Berthenevnt i Asbjørnsens fortellinger fra 1836. Hun var fra Toppenhaugen i Gran på Hadeland, f 1764 og hetBerthe Olive Nielsdatter. Gift 1798 med Hans Knudsen, husmann i Gjeristua under Nordgarn Gjerdrum,men da hun ble enke, flyttet hun til sin datter Margrete, som bodde på husmannsplassen Bakken, under30

Fjælstad, ved Ulvedalsåa. Hun var kjent som signekjerring, og kunne "gjera åt" for det ene og det andre.Døde 1840, "80 1/4 år gl".Tvedt, Anna Otilie - f 1886 i Gjerdrum, lærerinne, virket her i noen år til 1907.Ursin, Christoffer1803-88, fra Ullensaker, musiker med utdannelse, spilte orgel fiolin og klarinett. 1826-1884, 58 år,organist ved Hovin kirke, Ullensaker. Eier og bruker av den eiendom på Sandum som etter ham har fåttdaglignavnet UrsinUrsin, Karen Marthea (Martha?), g. Taugland. f 1844 på Ursin, Sandum, d 1921.Organist ved Hovin kirke fra 1884, etter sin far, i 50 år. Hennes lønn var 200 kr i året, som hun selv måttegå omkring på gårdene og kreve inn. Hun hadde båt, og rodde over Leira om sommeren.VANNVERKAsk Vannverk var det første i Gjerdrum. Senere kom Vardfjellet Vannverk, og Fladby Vannverk. Der varogså et lite Kulsrud vannverk. Ca 1000 av Gjerdrums innbyggere forsynes nå av Gimilvann vannverk,som også kan forsyne Ask og Fladby i nødsituasjoner gjennom forbindelser i ledningsnettet.Vardfjellet(også kalt Hexeberg, i Gjerdrum også Rudfjellet). Høyde ca 300 moh, grensene mellom Gjerdrum,Sørum og Skedsmo møtes der. På det høyeste punkt, og i Gjerdrum, sto varslingsvarden, som sist bletent 1808.Verning, Johan Ditlev - dim. løytnant, 1801 bonde Vestig.OlstadVestby, Martin Olsen - f 1851, gbr, herredskasserer 1870.Villumsen, Kristofferetter sigende den første som satte poteter i Gjerdrum, på Lille Flatner.Våler, Georgden siste som drev handel ved Sandum meieri.von Wilster, Carlgeneralmajor, (Chr.ania), gjennom arv besitter av 1/24-del av Gjerdrum kirke, ca 1770. Solgt tilH.Lachmann."Vårbæra"- utnavn på en originalWalbohm, Jensf Haderslev 1760, den første distriktslege på Ø. Romerike, bodde på Gislevoll i Ullensaker, døde 1818.Wennergren, Hans Jacob - gjørtler 1799"Wergelandsgutten" - original fra Hadeland, Anders Larsen Langbråten, "gutten" pga liten i vekst.Etter Wergelands mening et geni, spillemann, men var uforbederlig omstreifer. (Se RH årbok 1966 s 44).Werner, Jocum - sorenskriver 1731-44, bosatt på Gislevoll i UllensakerWiding, JonasBrugs-fuldmægtig (var med og undertegnet valgm. fullmakten fra Gjerdrum 25.feb.1814)31

Willersrud, Anne Marie - fra Ullensaker, lærerinne i Gjerdrum 1939-46Wisløf, Helle Juelkanselliråd, sorenskr 1756-69, bosatt på Hovin i Ullensaker, døde 1787.Wulfhoft, Annef 1880 Stange. Hamar lærerskole 1902. Lærerinne i Gjerdrum 1910-31 for Høienhall, Ask og Vestbysmåskoler.Wulfhoft, Martinf 1872, lærer ved Fjelstadholmen (Holmen) skole 1902 til den ble nedlagt 1908, fortsatte ved den nyeHøienhall skole til han tok avskjed 1927.Åmodt, Birger Svendsen - f 1899, sønn av O.Svendsen. Almenningsbest. i GjerdrumÅmodt, Gustavdrev forretning en tid på Bråtesletta, solgte forr. til Hilda og Ågot Gauterud, som senere overdro til KåreKjærstadÅmodt, Ole Svensen1897-1974, sønn av S.D.O.Åmot, organist fra Musikkonservatoriet, først ansatt i Nittedal, fra 1936 iGjerdrum.Åmodt, Svend Didrik Olsen1871-1936, sønn av O.Svendsen, organist ved Heni kirke 1889, og ved Gjerdrum kirke i 1892 (etterorganist Ihle), var organist ved begge kirker til 1936. Med i både herredstyre og skolestyre, han var ogsåforr.fører i trygdekassen i mange år, og kasserer og form. i Brukseierforeningen. Drev også medsnekkerarbeid.ÅMODTHAGANBoligfelt ved Åsvegen nord for Horka, påbegynt først i 70-årene. Tomter av Vestre Åmots grunn.Åsen, Åse f. Ask - 1916-54, d. av Søren og Anna Ask. Misjonær i Kamerun 1947-62.ÅSVEGENVegen Ask-Kulsrud-Bekkeberget-Vestby, ferdig (som grusvei) 1967, først da begynte nevneverdigboligbygging i områdene.32