Norsk Sokkel nr.3 - 2012 - Oljedirektoratet

Hele seismikkindustrien omsetter for 10 milliarder dollar årlig.Hva er tallet for leteboring…?norske, maritime tradisjoner ogmed amerikansk datateknologi.»Han mener at selskapets utviklingav den trekantede båttypenRamform førte til mer effektiv ogkostnadseffektiv innsamlingsteknologi.Bruheim ville mer. Ikjølvannet av det amerikanskeinvesteringsselskapet WarburgPincus’ kjøp av Statoil Innovations’majoritetsandel i ElectromagneticGeoservices (EMGS) i 2004, ble hanrådgiver og etter hvert styreleder.Som arbeidende styreformann iEMGS uttaler han seg selvsagt ikkeuhildet. Han uttrykker klokkertropå kombinasjonen seismikk ogelektromagnetiske (EM) bølger –sammen er metodene dynamitt.«Bruk av EM i tillegg til seismikkgir betydelig bedre grunnlagfor å beslutte letebrønner – og dasnakker jeg om kartlegging av nyeområder der det er boret få elleringen brønner,» presiserer han.Olje eller vannHan beskriver synergien mellomseismikk og EM som at seismikkenavbilder skjelettet – der du ikkekan skille olje og vann, mens EM ersensitiv på væsken i «kroppen.»EM-innsamling skjer – i likhetmed seismikk – ved slep av utstyretter et fartøy. Men der stopperlikheten. Kabelen nede i vannethar en elektrisk kilde samt enanode og en katode. Disse generereret elektromagnetisk felt.Kabelen slepes over mottakereplassert på havbunnen. De elektromagnetiskebølgene blir refraktertfra det potensielle reservoareti undergrunnen (kartlagt av seismikk)til mottakerne på havbunnen.Resistiviteten (motstand) sommåles kan fortelle om reservoaretinneholder hydrokarboner (høyresistivitet) eller vann (lav resistivitet).Sammenholdt med seismiskedata, skal da EM gjøre det lettere åtolke hvilke prospekt som inneholderolje og hvilke som inneholdermest vann.«Jeg ville aldri godta at enboresjef startet på en letebrønn iett nytt område uten at vi kjenteresistiviteten og at vi har beregnetvolum basert på EM,» sierBruheim.Tekno-labHan medgir at EM ikke har slåttlike godt an på norsk sokkel somhan opplever andre steder. Noenfullgod forklaring har han ikke.Bruheim er uansett stor tilhengerav den utviklingen som har funnetsted og passer på å trekkefram det noe overraskende JohanSverdrup-funnet. Overraskendefordi det er så stort: «Slik jeg harforstått det så har moderne seismikk,kombinert med et innovativtleteteam, gjort en god jobb påUtsirahøgda.»Han peker på banebrytendeteknologiutvikling som har førtNorge til en ledende posisjon.3D-seismikk har vært som en revolusjon.Og teknologien har værtbrukt med stort hell rundt eksisterendefelt. Det har bidratt til atutvinningsgraden på norsk sokkeler svært høy.3D-seismikk banet vei for retningsboring– der en fra boreinnretningenkan bore horisontalt såvel som i kurver – som satte en nystandard og åpnet helt nye muligheter.Og myndighetenes kravom 3D-seismikk ved slik boring,var unikt i verdenssammenheng,mener Bruheim: «Oljedirektoratetstiller krav til utvinningen fra feltene.Det skjer ved bruk av pisk oggulrot. Da skjer teknologiutviklingen.»Han trekker også fram produksjonsskipsom en fjær i hatten forutviklingen på norsk sokkel. Ogdet samme med utviklingen avhavbunnsbrønner. Alt med base iNorge og en fantastisk eksportartikkel,og alt av stor betydning på1990-tallet.«Jeg opplever at alle de storeute, Petrobras, Pemex, Petronas ogde andre store, nasjonale selskapenebeundrer den norske modellenog den norske leverandørklyngen.I sum er dette utrolig bra markedsføringav Norge,» sier Bruheim.StørrelseBruheim påpeker at oljegigantenehar gjort mye av letingen rundteksisterende felt og søker nå nyeområder for å finne de virkeligstore funnene: «Det er den storeinternasjonale utfordringen nå. Ogdet skal letes i jomfruelige områderog under saltlag og basalt,som virkelig er pionerarbeid. Deter den nye eksamensoppgaven.»Å lete under salt er som regelmye dyrere og det må finnes storefelt for å gjøre dette lønnsomt.Seismikk gjennom slike saltlager også en stor utfordring ogBruheim peker på at teknologiutviklingenmå ta nye kvantesprang.Det er den store utfordringenseismikkindustrien har de neste 10årene.«Det er også viktig å minneseg om at disse prosjektene konkurrerermed kommende prosjek-6 | NORSK SOKKEL 3-2012