BAKGRUNNSMATERIALE til Jeppe på Bjerget ... - Trøndelag Teater

1BAKGRUNNSMATERIALE til Jeppe på Bjerget av Ludvig HolbergTrøndelag Teater, HovedscenenPremiere 07.09.12Om Jeppe på BjergetJeppe på Bjerget ble skrevet i 1722 av Ludvig Holberg. Holberg fikk ideen til stykket fra JacobBiedermans roman Utopia, fra 1604. Utopia, det perfekte sted, der alt er fullkommentharmonisk, stod nok i sterk kontrast til virkeligheten for de fleste mennesker i Holbergssamtid. Den store majoriteten av befolkningen var fattige bønder, de fleste livegne, somhadde en større godseier over seg. Samfunnet var hierarkisk inndelt, og bøndene var langtned på rangstigen og hadde få rettigheter. Mesteparten av det de tjente gikk til skatter ogavgifter og leie av jord. Kirken var en annen stor maktfaktor, selv om opplysningstidensøkende fokus på rasjonalitet og fornuft var i ferd med å svekke kirkens rolle somsamfunnstopp.Hovedpersonen i Jeppe på Bjerget er en livegen bonde med problemer som mange avsamtidens publikummere lett kunne kjenne seg igjen i. Han er en fattig mann som leverunder en stor baron, han er gift med en kvinne som ikke bare bedrar ham, men som ogsåhundser og herser med ham, og alle sorgene og frustrasjonene gjør at han søker alkoholenslindring for å takle hverdagen. Komedien er tatt med som en del av den danskekulturkanonen fra 2006, og er en av de mest spilte komediene i skandinavisk litteratur.Komedien har blitt filmatisert flere ganger.HandlingsreferatJeppe på Bjerget er en fattig bonde som lever i et ulykkelig ekteskap sammen med Nille. Deneneste gleden Jeppe har i livet er alkohol, og denne gleden deler han som regel medskomaker og vertshuseier Jakob.Stykket åpner med at Jeppe skal gå til byen og kjøpe såpe for Nille. På veien klarerhan ikke å motstå fristelsen til å stikke innom Jakob, og det ender med at han drikker oppalle pengene og faller sanseløst full om på gaten. Her blir han funnet av baronen og hansmenn. De bestemmer seg for å more seg på Jeppes bekostning. Etter en kort rådslagning,kler de ham ut i baronens klær og legger ham i baronens seng, for å se hva som skjer når hanvåkner.Når Jeppe våkner finner han seg selv liggende i en rik manns seng, ikleddsilkepysjamas og omringet av en gruppe tjenere som behandler ham som om han var en1

2baron. Reaksjonen uteblir ikke, og baronen, som har gjemt seg for å overvære det hele påtrygg avstand, får full valuta for arbeidet. Men plutselig tar situasjonen en uventet retning.Jeppe, som etter hvert har begynt å forstå at han faktisk har makt over andre, begynner åutnytte sin nyvunne posisjon, og kommanderer tjenerne sine til å ta livet av hverandre og avskattefuten. Heldigvis for tjenerne klarer de å skjenke Jeppe full igjen, så han sovner på nytt.Mens Jeppe sover kler tjenerne av han baronens klær og plasserer ham tilbake irennesteinen der de fant ham. Når han våkner forstår han ikke hvor det har blitt av allrikdommen. Han drar hjem til Nille og forteller henne hva han har opplevd. Men spøken erikke riktig over enda. Plutselig ringer det på døra, og tre politimenn stormer inn og arrestererJeppe. De tar ham med seg, og han blir stilt for retten for innbrudd i baronens hjem, og dømttil døden. I virkeligheten er hele denne rettssaken et stort narrespill iscenesatt av baronen.Jeppe blir lurt til å drikke «gift», og sovner igjen. Mens han sover blir han hengt oppsom om han var blitt hengt til døde. Nille kommer, og sørger over sin døde mann. Jeppevåkner, og oppdager til sin forbauselse at han kan både snakke og tenke selv om han er død.Nille blir sint på ham fordi hun tror han bløffer. Da kommer baronen, fortsatt i dommerforkledning,og forteller Jeppe at han har gitt ham livet tilbake. Jeppe blir lykkelig,dommeren gir ham litt penger og ber Nille om å være snillere med mannen sin. Jeppe går tilJakob for å feire. Der treffer han en ukjent mann som avslører hele spøken han har værtutsatt for.Om Jeppe på Bjerget på Trøndelag Teater 2012Jeppe på Bjerget på Trøndelag Teater i 2012 handler om kynisk utnyttelse av et menneskessvakheter, for å skape underholdning for andre. Dette er i bunn og grunn kjernekonflikten iHolbergs originalmanus også, men i vår versjon har vi modernisert manuset kraftig så detpasser bedre til vår samtid. Jeppe er ikke lenger en livegen bonde under en rik baron, han eren helt vanlig mann som lever sitt liv så godt han kan. Det eneste spesielle med ham er athan er hovedpersonen i et realityshow med tittelen «Jeppe på Bjerget» ‐ og at han eruvitende om dette selv. Baronen er byttet ut med produsenten for tv‐serien, og i stedet foret kobbel med tjenere så har produsenten med seg et team bestående av castingansvarlig,kreativ konsulent, og markedsjef. Alle de andre karakterene i Holbergs manus (Jakob, Nille,osv) er selvfølgelig med i forestillingen, forskjellen er bare at de – i motsetning til Jeppe,spiller skuespillere, som er vel vitende om at alt som foregår rundt Jeppe er fiktivt.Hva gir denne bearbeidelsen oss?Først og fremst gir den oss en ny og spennende inngang på en velkjent historie. Dernesthjelper bearbeidelsen oss med å få frem historien til Jeppe på en måte som treffer publikumi 2012. For til tross for en nokså omfattende bearbeidelse av teksten, så er det fremdeles2

3den samme historien som skal ut i salen: nemlig historien om hvordan det går når en mannav folket plutselig får makt og penger mellom hendene.Vår oppsetning av Jeppe på Bjerget har tre lag av «fiksjon». Øverst finner viprodusentteamet. Disse består av produsenten for reality‐showet «Jeppe på Bjerget»,casting‐ansvarlig, markedssjef og Erik, som er en slags kreativ konsulent. Disse fire erhjernene bak konseptet, og de er arbeidsgiverne til alle de andre skuespillerne iforestillingen – med unntak av Jeppe, som ikke vet at han er med i et reality‐show. Det nestelaget er alle de andre skuespillerne som er med i reality‐showet. Helt til slutt, og alene forseg selv, står Jeppe. Han er den eneste av alle som tror at det som foregår rundt ham er ekteog sant, for ham er det som skjer virkeligheten. Derfor er han, paradoksalt nok, også deneneste karakteren i forestillingen som er fri for spill og hykleri. Jeppe godtar virkeligheten slikden presenteres for han.Reality‐genren feide over underholdningsbransjen som en storm fra begynnelsen avnitti‐tallet, og har vært toneangivende for utviklingen innen underholdningsmedienegjennom det siste tiåret. Også i teatret ser man en økende grad av bevissthet knyttet tilgrensene mellom virkelighet og fiksjon. Men kunstnere har vært fascinert av dettegrenselandet i århundrer før moderne underholdningsmedier ble oppmerksom på detkommersielle potensialet i reality‐genren. Ikke minst er dette noe som ligger latent i Jeppepå Bjerget, ved at baronen griper inn i virkeligheten, og manipulerer den for sin egenunderholdnings skyld. Han «iscenesetter» virkeligheten (altså Jeppe) uten at Jeppe er klarover dette selv.Til å lage Jeppe på Bjerget har Trøndelag Teater engasjert regissør Øyvind OsmoEriksen og koreograf Ida Wigdel. Osmo Eriksen debuterte i 2005 på Nationaltheatret medforestillingen Kreditorer av August Strindberg. Siden den gang har han satt opp en rekkeforestillinger på mange forskjellige teatre. Han har også jobbet mye i det frie feltet. OsmoEriksen er komponist i tillegg til regissør, og komponerer musikk til alle forestillingene sine.De siste årene har han jobbet i team sammen med Ida Wigdel, og sammen har de to utvikletet særegent, fysisk uttrykk der musikalitet og lekenhet er viktige stikkord. Det er første gangØyvind Osmo Eriksen og Ida Wigdel jobber på Trøndelag Teater. Scenografien er laget avDagny Drage Kleiva, som de siste årene har jobbet på mye teatret. Hun lagde blant annetscenografien til suksessene Et dukkehjem og Rock’n roll wolf i 2011, og nå sist tilGjengangere på Studioscenen i år.I 2012 feirer Trøndelag Teater 75‐årsjubileum. Det er også 75 år siden TrøndelagTeater satte opp Jeppe på Bjerget for første gang.3

4Tema og konfliktJeppe på Bjerget handler om makt, og om at ikke alle mennesker har de retteforutsetningene for å forvalte makt. I vår tid er dette en politisk ukorrekt påstand. Etgrunnleggende premiss for vårt moderne demokrati er jo nettopp at alle skal ha likmedbestemmelsesrett, ergo anerkjenner vi hvert enkeltindivid som like fornuftig og likeegnet til å styre, uavhengig av hvor man er plassert i det sosiale hierarkiet. Dette er tankersom ville vært absurde på Holbergs tid.Men stykket handler også om at mennesker som blir utsatt for undertrykkelse, selvvil undertrykke andre, dersom de får muligheten. Jeppe er et kuet menneske som lever påandres nåde. Han har liten påvirkningskraft på sitt eget liv, og han har aldri noensinne lærtnoe annet enn hva de som er over ham på rangstigen vil at han skal lære. Under slike forholder det ingen som blir skikket til å styre. Jeppe er rett og slett et menneske uten dannelse, etmenneske uten evne til å reflektere, han er et menneske som aldri har fått lov til å utviklesine potensial. Derfor blir han farlig når han får makt.Kynismen blir et sterkt motiv i forestillingen. Verken produsentteamet eller deinnleide skuespillerne stiller spørsmål ved moralen ved det de holder på med, det er som ometikk og moral har blitt hvisket ut av jaget etter å sprenge nye grenser, finne på nyeablegøyer med Jeppe som kan trekke flere seere. Den samme kynismen finner vi i Holbergsoriginalmanus. Baronen og hans menn stiller aldri spørsmål ved hvorvidt det er riktig av demå lure Jeppe, tvert imot så er det som om det å utnytte en person som har lavere sosialstatus enn dem, er deres soleklare rett.Om Ludvig HolbergLudvig Holberg ble født i Bergen i 1684, men levde mesteparten av livet sitt i Danmark. Hanvar forfatter, dramatiker, filosof og historiker, men er i dag mest kjent for sine satirer, somErasmus Montanus, Den politiske kandestøper, Den stundesløse og Jeppe på Bjerget.Holberg ble foreldreløs i ung alder, og ble tidlig overlatt til slektninger. Fra 1695 til1702 bodde han hos onkelen mens han gikk på katedralskolen i Bergen. Etterpå reiste han tilKøbenhavn og tok teologisk embetseksamen. Ha lærte seg både engelsk, fransk og italiensk.Etter eksamen reiste han tilbake til Bergen og begynte å jobbe som lærer. Men reiselystenvar tent i ham, og det tok ikke mange måneder før Holberg nok en gang reiste ut i verden. Deneste årene levde Holberg en omflakkende tilværelse der han reiste rundt i Europa menshan skrev og underviste. I 1717 ble han utnevnt til professor i metafysikk og logikk vedUniversitetet i København, i 1720 i latinsk litteratur, i 1730 i historie og geografi. I tillegg varhan over en lengre periode leder av den økonomiske administrasjonen ved Universitetet,samt leder av folkets talerør i kirkerådet. Holberg var blitt en holden mann.4

5I begynnelsen skrev Holberg faglitteratur innen rettsvitenskap, historie og filologi,men fra rundt 1719 skrev han også satirisk skjønnlitteratur, under pseudonymet HansMikkelsen. Det mest kjente verket fra denne tiden er diktet Peder Paars, som nøt storsuksess i samtiden, men som også førte til at Holberg innen enkelte kretser ble enkontroversiell figur.I 1722 ble Danmarks første offentlige teater opprettet. Det lå i Grønnegade iKøbenhavn, og Holberg ble ansatt som teatrets første husdikter. Denne posisjonen benyttethan godt; de neste årene skrev han komedier i et forrykende tempo. Perioden fra 1722‐1727ble senere kalt «den poetiske raptus» i Holbergs liv. Det var i denne perioden han skrevJeppe på Bjerget.De påfølgende årene skrev Holberg for det meste historiske, filosofiske og statistiskeverker. Et unntak er romanen Niels Klims reise til den underjordiske verden, som handler omen oppdagelsesfarende som forsvinner inn i en hule i fjellsiden i Bergen og oppdager at detfinnes en omvendt verden inne i jorden. Tiden fra 1730‐1745 blir kalt «den historiske raptus»i Holbergs liv.Gjennom hele sitt liv var Holberg en forkjemper for en rasjonalistisk tenkemåte sombrøt med kirken. Han var inspirert av filosofer og vitenskapsmenn fra mange forskjelligeeuropeiske land, og han var inspirert av franske dramatikere. Han kritiserte Bibelen ogoppfordret folk til å tenke selv. Dette var holdninger som var helt typisk for tiden han levde i,opplysningstiden.Ludvig Holberg døde i København i 1754.Utdrag fra Jeppe på Bjerget, Trøndelag Teater 2012:AKT 2Scene 1Jeppe ligger i baronseng med en slåbrok i silke på en stol ved siden av seg. Hanvåkner, og gnir seg i øynene, ser seg om og blir forskrekket, gnir øynene sineigjen. Han spytter på fingrene sine og gnir seg i øynene igjen, betrakter denflotte pysjamasen han har på seg, betrakter slåbroken på stolen, betrakter altrundt seg, gjør underlige grimaser5

6PRODUSENTEN (stemme)Jeppe, en helt vanlig mann, har nå sovet ut rusen under ganske andreomstendigheter enn han er vant til. Hva vil skje når han våkner? Tror han at hanhar kommet til paradis eller?JEPPEHæ? Hva er dette? Har jeg kommet til paradis eller? Hva er dette for enherlighet, og hvordan har jeg havnet i den? Drømmer jeg eller er jeg våken? Nei,jeg er våken. Hvor er kona mi, hvor er Jeppe? Alt er forandret, jeg også. Hæ?Hva er dette for noe? Hva er dette for noe?Roper lavt og engstelig:Nille! Nille! Nille! Jeg tror jeg har kommet til Himmelen, Nille! Men, er detvirkelig jeg? Både ja og nei. Når jeg kjenner på ryggen min så er den fortsatt ømetter slagene jeg har fått, når jeg snakker så hører jeg min egen stemme, og jegkan kjenne med tungen at den hule tannen min fortsatt er hul. Det er jo ingentingå lure på, jeg er Jeppe på Bjerget, en fattig arbeidsledig, en latsabb og slurveteslave, en hanrei, en helt vanlig mann: hvordan kan jeg våkne i et slott? Nei, deter nok bare en drøm. Men jeg kan jo verken drømme eller være gal, for jeghusker jo alt som har skjedd. Jeg husker at min avdøde far var Niels Nilsen, ogmin farfar het Jeppe Nilsen, kona mi heter Nille, og hennes alter ego heterMester Erik. A ha! Nå forstår jeg hva som har skjedd; det er mitt annet liv, det erParadis, det er Himmelen, jeg har sikkert drukket meg i hjel i går hos Jakob, jegdøde, og vips så kom jeg til Himmelen. Jeg husker at presten har sagt at iHimmelen finnes verken sult eller tørst, bare en hel haug av ens gamle, avdøde6

7venner, men jeg holder på å tørste i hjel, og jeg er helt alene, jeg ser intetmenneske, bestefar burde jo i det minste være her, han var en skikkelig mann.Jeg vet jo at det finnes mange som har oppført seg like bra som meg, så hvorforer det bare jeg som har kommet til Himmelen? Dette kan ikke være Himmelen.Men hva er det da? Jeg sover ikke, jeg er ikke våken, jeg er ikke død, jeg er ikkelevende, jeg er ikke gal, jeg er ikke frisk, jeg er Jeppe på Bjerget, jeg er fattig,jeg er rik, jeg er en stakkars arbeidsledig, jeg er keiser. A…a….a… Hjelp, hjelp,hjelp.En skuespiller utkledd som kammertjener og Erik også utkledd som tjenerkommer.Scene 2KAMMERTJENERJeg ønsker Deres Nåde en fortryllende morgen. Her er slåbroken, om DeresNåde kanskje behager å stå opp. Erik, spring ut og gjør klart morgentoalettet.JEPPEIkke slå meg. Vær så snill.KAMMERTJENERI himmelens navn, det kunne ikke falle meg inn.7

8JEPPEÆææ! Vær så snill og fortell meg hvem jeg er før dere dreper meg!KAMMERTJENERVet De ikke hvem De er?JEPPEI går var jeg Jeppe på Bjerget, men i dag… Herregud, jeg vet ikke hva jeg skalsi.KAMMERTJENERDet gleder oss at De er i så godt humør i dag, artig. Men i himmelens navn,hvorfor gråter Deres Nåde?JEPPEJeg er ikke din nåde, det kan du ta deg faen på at jeg ikke er, for så vidt jeg vetså er jeg Jeppe Nielsen på Bjerget, en helt vanlig mann. Ring til kona mi, hunkommer til å ordne opp, men pass på at hun ikke tar med seg Mester Erik.ERIKMerkelig, synes du ikke? Han kan ikke være ordentlig våken. Han pleier jo aldriå tøyse sånn som dette.8

9JEPPEOm jeg er våken eller ikke, det er ikke jeg den rette til å bedømme. Men det jegvet er at jeg er en helt vanlig mann, jeg heter Jeppe på Bjerget, og jeg har aldrivært verken baron eller greve så lenge jeg har levd.KAMMERTJENERJeg er sikker på at han hallusinerer. Ring en lege. Ring to! Uff. Deres nåde måprøve å slappe av nå. Deres nåde skaker jo opp hele huset. Kjenner De megvirkelig ikke igjen?JEPPEJeg kjenner ikke igjen meg selv en gang, også mener du at jeg burde kjenneigjen deg?KAMMERTJENERUff! Er det mulig? Tenk å høre sin egen nådige herre si noe sånt, å se ham i enslik tilstand? Uff! Stakkars oss, som blir plaget av slike grusomheter! Husker Dehva De gjorde i går, da De var ute på jakt?JEPPEJeg har aldri vært verken jeger eller krypskytter.9

10KAMMERTJENERUff! Kjære vene! Jeg var jo selv med Dem på jakt i går.JEPPEI går satt jeg hos Jakob og drakk sprit. Jeg kan jo ikke ha vært på jakt samtidig?KAMMERTJENERUff! Jeg ber Dem på mine knær, vær så snill å slutte med dette tøyset. Kommerlegene snart?ERIKDe er her hvert øyeblikk.KAMMERTJENERLa oss få på Dem slåbroken. Kanskje De føler Dem bedre hvis De får litt friskluft. Vil De være så snill å iføre Dem slåbroken?JEPPESelvfølgelig. Gjør hva dere vil med meg. Bortsett fra å drepe meg da. Det mådere ikke gjøre, for jeg er uskyldig som et ufødt barn.10

11I utkanten av scenen, eventuelt i salen, ser vi castingansvarlig og produsentinstruere de to ”legene” som straks skal inn. Markedssjef følger nøye med, tarnotater, diskuterer iherdig og hviskende med noen på en fancy mobiltelefon.Scene 3To skuespillere utkledd som doktorer kommer.FØRSTE DOKTORDet smerter oss å høre at Deres nåde ikke føler seg så bra.KAMMERTJENERUff ja! Han er veldig syk, doktor.ANDRE DOKTORHvordan går det med Dem?JEPPEGanske bra! Det eneste er at jeg er litt tørst etter all spriten jeg drakk hos Jakob igår. Men hvis jeg kan få en halvliter før jeg går, så kan dere sikkert bare drahjem igjen. Jeg trenger ikke medisin.11

12FØRSTE DOKTORDet er hva jeg kaller hallusinasjoner.ANDRE DOKTORJo sterkere de er, jo fortere går det over. Skal vi ta pulsen hans? Qvid tibi videturDomine Frater?FØRSTE DOKTORJeg stemmer for operasjon. Umiddelbart.ANDRE DOKTORVent litt. Jeg er ikke så sikker. Slike underlige lidelser må kureres på en annenmåte. Stakkars, han har hatt en fæl drøm som har fått blodet hans til å løpe løpskog forvirret hjernen hans sånn at han tror at han er en fattig mann. Vi må prøve åadsprede ham med de tingene som pleier å få ham til å slappe av, god vin,favorittmaten hans, musikken han liker best.Lystig musikk høres.KAMMERTJENERDet er jo yndlingssangen din?12

13JEPPEKan godt hende. Er det alltid så trivelig her?KAMMERTJENERNår De ønsker det så. For det er jo De som bestemmer hva vi skal gjøre. Delønner oss alle sammen.JEPPESå rart at jeg ikke kan huske noe av det jeg har gjort hittil.FØRSTE DOKTORDet er typisk for sykdommen at man glemmer alt man har gjort og at maninnbiller seg ting Deres nåde. Husker du han som trodde at hodet hans var fulltav fluer? Det er en ti års tid siden. Han klarte ikke å legge tanken på fluene fraseg, uansett hva man sa til ham. Helt til en smart lege fant på en kur. Hanstrødde en haug med døde fluer utover en bandasje som han festet til pasientenspanne. Så fjernet han bandasjen, og viste frem alle fluene. Den syke trodde atfluene var blitt trukket ut av hodet hans, og ble frisk igjen.ANDRE DOKTOROg jeg har hørt om en annen mann som etter lang tids feber fikk det for seg athvis han tisset, så ville landet oversvømmes av en flodbølge. Det var ingen somgreide å overbevise ham om at han tok feil. Til slutt greide de å kurere ham ved13

14å sende ham en henvendelse som liksom skulle være fra vannverket, der de baham om han kunne være så snill å fylle opp vannmagasinene, for de var helttomme for vann, og strømprisene ble farlig høye. Den syke ble glad, både påvegne av sitt fedreland og seg selv. Endelig fikk han tisset og han ble også frisk.FØRSTE DOKTORDet finnes utallige eksempler på slike innbilninger. Jeg husker en som trodde atnesen hans var 10 meter lang. Han advarte alle han så om å ikke nærme seg, hanvar så redd for å skade dem.ANDRE DOKTOROg nå er det altså vår nådige Herre som har det sånn. Han innbiller seg at han eren helt vanlig mann. Men den tanken må han bare skyve vekk, så blir han fortfrisk igjen.JEPPEMen tror du det er mulig at det bare er en innbilning?ANDRE DOKTORJa visst! Du hørte jo alle historiene om hva innbilninger kan gjøre med folk.JEPPESå jeg er ikke Jeppe på Bjerget?14

15FØRSTE DOKTORNei, absolutt ikke.JEPPEEr ikke den onde Nille kona mi?ANDRE DOKTORPå ingen måte. Du er enkemann.JEPPEEr det innbilning at hun har et alter ego som heter Mester Erik?FØRSTE DOKTORBare innbilning.JEPPEEr det ikke sant at jeg skulle til byen i går for å kjøpe tamponger?ANDRE DOKTORNei.15

16JEPPEIkke at jeg drakk opp pengene hos Jakob heller?KAMMERTJENERENNei! Du var jo sammen med oss på jakt i hele går!JEPPEEr jeg ikke hanrei heller?KAMMERTJENERENNei! Fru Baron er død for mange år siden.JEPPEUff! Nå begynner jeg å skjønne hvor syk jeg er! Jeg vil ikke tenke på Jeppe mer,jeg kjenner at en drøm har gjort meg helt forvirret, det er utrolig sprøtt at etmenneske kan få noe sånt for seg.KAMMERTJENERENKanskje Herren har lyst til å spasere litt i hagen mens vi gjør i stand til fest?16

17Spørsmål som kan innlede diskusjon:- Er alle mennesker like godt skikket til å bli ledere? Hvorfor/hvorfor ikke?- På hvilke måter skiller menneskesynet i Holbergs manus seg, fra menneskesynet vårt idag?- Er «produsenten» mer eller mindre kynisk enn «baronen»?- Har Jeppe vondt av opplevelsene produsentteamet lurer ham med? På hvilke måterpåvirker opplevelsene han?- Finnes det eksempler fra virkeligheten som ligner på det som skjer med Jeppe i denneforestillingen? Hvilke?17