brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg - Norsas

BRUKERVEILEDNINGFOR KOMPOST OG SLAMI GRØNTANLEGGTanaquilEnzensbergerFaglig utviklingssenterfor grøntanleggssektoren

Ferskt, avvannet avløpsslam inneholder myeammonium og kan avgi lukt. Det bør derfor lagres iranker før bruk.Foto: JordforskBlanding av dyrkingsmedier i mobilt jordblandeverk.Foto: Steinar Nybruket, NorvarSlam i jordblanding til et parkanlegg i Trondheimhar gitt god etablering.Foto: Steinar Nybruket, NorvarInnblanding av slam kan bidra til god jordstruktur ogrotutvikling i topplaget.Foto: Trond Knapp Haraldsen, Jordforsk

ForordDenne brukerveiledningen om kompost og slam i grøntanlegg er en milepæl for FAGUS ved å være enlink mellom forskning og praksis.FAGUS – Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren – ble stiftet 5. november 2003 av fem sentraleorganisasjoner innen den grønne bransjen i Norge: Norske Anleggsgartnere, Norske Landskapsarkitektersforening, Norsk Gartnerforbund, Landslag for park-, idretts- og friluftsanlegg og Norsk trepleieforum. Deviktigste oppgavene til FAGUS er å framskaffe og formidle kunnskap og synliggjøre betydningen avgrønne områder for helse, trivsel og miljø.Bakgrunnen for brukerveiledningen er en serie med fagdager om anleggsjord og jordforbedringsmidlermed resirkulert organisk materiale. Fagdagene, som ble arrangert høsten 2003 av FAGUS i samarbeidmed ORIO, Planteforsk, Statens vegvesen, Statens landbrukstilsyn og Statsbygg, fikk god oppslutning ogavdekket et stort behov for praktisk informasjon om bruk av kompost og slam i grøntanlegg.Brukerveiledningen gir informasjon fra forskningsresultater og erfaringer. Brukerveiledningen skal være etverktøy for alle som forvalter, planlegger, etablerer og skjøtter grøntanlegg og gi bidrag til arbeidet forvakre og miljøriktige parker og anlegg. I tillegg til denne brukerveiledningen er det laget en brosjyre somomhandler de mest sentrale punktene ved bruk av kompost og slam.Brukerveiledningen har sin hovedfinansiering fra ORIO-programmet "Organiske restprodukter - ressurser iomløp", som er initiert og finansiert av Miljøverndepartementet og Landbruks- og Matdepartementet.Programmets mål er å bidra til bærekraftig utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall og slam ogsamtidig ivareta miljø og helse for mennesker, dyr og planter. Brukerveiledningen har delfinansiering fraStatens vegvesen region øst, samt egeninnsats fra Jordforsk og FAGUS.Tormod Briseid, programleder for ORIO, har vært en meget god støttespiller i prosjektet.Fagstoffet i brukerveiledningen er utarbeidet av Trond Knapp Haraldsen og Arne Grønlund, Jordforsk,Arne Sæbø, Planteforsk Særheim forskingssenter, Per Anker Pedersen, Institutt for plante- og miljøvitenskapved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Tanaquil Enzensberger, vegetasjonsrådgiver.Flere brukere har bidratt med sine erfaringer med bruk av kompost i grøntanlegg. En spesiell takk tilanleggsgartnermester Svein Dalen, Park og landskapspleie i ISS Vaktmester Kompaniet AS, som har vel tiårs erfaring med bruk av kompost.Takk for verdifulle faglige korrekturkommentarer til Kjell Terje Nedland (Aquateam), Tor-Jørgen Aandahl(Land og Vann T-J Aandahl), Line Diana Blytt og Magnar Katla (Mattilsynet) og Torleiv Næss Ugland(Norsk Jordforbedring as).Tanaquil Enzensberger har stått for redigering og popularisering i samarbeid med Jorun Hovind.Prosjektleder for brukerveiledningen har vært Jorun Hovind.juni 2005Sigurd Lerum Boassonstyremedlem FAGUSIngjerd Bratterudstyreleder FAGUS

Innhold■ SLAM OG KOMPOST – RESSURS ELLER AVFALL? . . . . . . . . . . . . . . . .5Hva er slam og kompost? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5Gode effekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5Farlig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5■ TRENGER DITT ANLEGG SLAM ELLER KOMPOST? . . . . . . . . . . . . . . . .6Undersøkelse av jordforholdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6Kjemisk jordanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7Vurdering av analyseresultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7Nitrogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8Organisk innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8Jordtype . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8■ FORMELT GRUNNLAG FOR BRUK AV SLAM OG KOMPOST . . . . . . . .10Forskrift om organiske gjødselvarer og NS 2890 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10Forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10Krav til hygiene og fremmedlegemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10Kvalitetsklasser angir bruksområder og mengder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10Kvalitetskrav for jordblandinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Krav til registrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Deklarasjon i henhold til NS 2890 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Generelle deklarasjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Deklarasjonskrav for slam og kompost . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Deklarasjonskrav til anleggsjord (jordblanding) . . . . . . . . . . . .13■ ULIKE SLAM- OG KOMPOSTTYPER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14Kompost . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14Hage/parkavfallskompost . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14Matavfallskompost . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15Avløpsslam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15Slamkompost . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17Blandingsprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17■ HVOR STORE MENGDER SKAL VI BRUKE? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18Forskriftens begrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18Tilføring av organisk materiale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18Tilføring av næring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19Fosfor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19C/N-forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20Nitrogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20Se opp for høye saltnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22Kalkvirkning og pH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23■ BESTILLING OG INNKJØP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24Dokumentasjon utover forskriftens krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24Vurdering av lukt, konsistens og farge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24■ PRAKTISK BRUK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25Hva kan gå galt? De vanligste feil ved bruk av slam og kompost . . . . . . .25Oppbygging av jordsmonn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26Innblanding i jord på bruksstedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26Jordblandinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27Utlegging av jord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27Dekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28Lagring og depot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29■ SKJØTSEL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30Vurdering av trivsel og vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30Næringstilgang og gjødselbehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30Fornying av dekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31■ ANBEFALINGER FOR VIDERE ARBEID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32■ HENVISNINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33Kilder til denne rapporten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33Annen nyttig litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33Nyttige nettsteder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33■ SJEKKLISTE FOR PLANLEGGEREN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34■ SJEKKLISTE FOR MOTTAK AV SLAM ELLER KOMPOST . . . . . . . . . . .35

Slam og kompost – ressurs eller avfall?Det produseres årlig store mengder av avvannetavløpsslam og kompost i Norge. Krav om rensingav avløpsvann og forbud mot deponering av organiskavfall gjør at det er blitt viktig å resirkulereavfallsmaterialene på en fornuftig måte.Organisk materiale er viktig for å oppnå godegrøntanlegg. Før produserte gartneren sin egenkompost for å få liv i jorda. Nå går det med myebark til jorddekke og torv til innblanding i mineraljord.Men torv er en begrenset ressurs og torvmyraer et viktig lager av organisk karbon. Bruk av slamog kompost i stedet for torv vil både føre til redusertutslipp av CO2 og mindre naturinngrep. Årligbruk av torv i vekstmedier er i størrelsesorden250 000 m 3 og tilsvarer om lag 100 000 tonn CO2eller utslippet fra ca 25 000 personbiler. I europeisksammenheng er intakt torvmyr en truet naturtype.Ved å bruke slam og kompost kan derfor grøntanleggsbransjenbidra til å løse samfunnets avfallsproblemerog samtidig ta vare på miljøet.Farlig?Godt gjennomført kompostering og etterbehandlingav slam gjør at vi kan føle oss trygge på at slameller kompost ikke inneholder sykdomsfremkallendebakterier. Avløps-, slambehandlings- ogkomposteringsanlegg er gjennom forskrift om organiskegjødselvarer bundet til å overholde sikkerhetenpå dette området. Det gjelder også innholdav miljøgifter. For den som skal bruke slam ellerkompost i grøntanlegg er det viktig å kjenne ogoverholde forskriftens bestemmelser.Forskriften setter klare grenser for hvor mye slameller kompost det er lov å bruke. Forskriften erutarbeidet med tanke på innhold av tungmetallerog ikke med tanke på næringsinnhold. Den kanskjestørste feilen vi kan gjøre er derfor å bruke for storemengder. Da kan nitrogen, fosfor og andre plantenæringsstoffergi skade på plantene og komme påavveie i miljøet.Hva er slam og kompost?Kompostering er nedbrytning av organisk materialeunder tilgang på oksygen. Kompostert materiale avgod kvalitet ligner mye på naturlig mold.Avløpsslam er partikler som skilles fra avløpsvann.Før vi kan bruke slamprodukter må de være etterbehandletpå flere vis. Slam kan også leveres ikompostert form.Egenskapene til både slamprodukter og kompost(struktur, næringsinnhold, næringsfrigjøring, innholdav tungmetaller og andre stoffer) varierer etter utgangsmaterialeneog hvordan disse er blitt behandlet.Når vi skal bruke disse materialene må vi vitehvilke krav vi skal stille med hensyn på behandlingen.Gode effekterDet finnes en rekke typer av slam og kompost å fåtak i. Denne brukerveiledningen omtaler særlig detypene som produseres i større mengder.Slam og kompost inneholder næringsstoffer somplantene kan utnytte. I grøntanlegg er det ofteknapphet på organisk materiale. Organisk materialestimulerer et sunt mikroliv i jorda. Dermed får vigod jordstruktur og gode forhold for plantevekst.Slam leveres i mange tilfeller uten vederlag. Bruktmed vett vil dette derfor ikke bare være en fagligforsvarlig metode, men også bedriftsøkonomisklønnsomt.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg5

Trenger ditt anlegg slam eller kompost?Naturlige jordsmonn har alltid et toppsjikt med myeorganisk materiale. Toppsjiktet kan være tynt ellertykt, klart eller utydelig avgrenset nedover motundergrunnen. I topplaget blir råtnende plantematerialesom legger seg på bakken dratt ned i jorda,blandet med mineralske stoffer og omsatt til ulikehumusformer: mold, råhumus og torv.Mold er dannet ved at mikroorganismer og jordfaunahar finfordelt det organiske materialet ogblandet det med mineralmateriale. Naturlig moldbestår derfor i stor grad av ekskrementer avulike jorddyr (meitemark, spretthaler, midd,insektlarver). Det er disse ekskrementene somgir moldjord god grynstruktur. I naturen finnesmold oftest i lauvskog på finkornige jordarter.Råhumus er svært vanlig i barskog. Råhumus ermindre nedbrutt enn mold og ligger som et tydeligsjikt over mineraljorda. I råhumus spiller ulikesopper en viktigere rolle enn jordfaunaen i nedbrytningen.Torv dannes ved delvis nedbrytning av moser ogandre våtmarksplanter uten oksygentilgang(anaerobe forhold). Både råhumus og torv ersure humustyper med lite innhold av næringsstoffer.De vil bli videre nedbrutt hvis miljøforholdeneligger til rette for det.Matjord er en folkelig betegnelse på dyrket jordmed høyt moldinnhold. Et matjordlag er blitt tilgjennom langvarig jordarbeiding, gjødsling ogkalking, og ved at meitemark og andre jordorganismerhar omsatt råtnende planterester tilhumus og næringsstoffer som plantene kanutnytte.Nedbryting av organisk materiale frigjør næring oggir livsmiljø for planter, dyr og andre organismer.Det inngår i en samvirkning mellom biologiske, kjemiskeog fysiske prosesser. Meitemarken spiserråtnende planterester og lager et nettverk av gangerhvor det legges ekskrementer med en blandingav organisk materiale og mineralkorn.Ekskrementene er viktige for grynstrukturen i jordaog inneholder mye tilgjengelig plantenæring.Positive effekter av organisk materiale i jord:• Bedret evne til å lagre og lede vann• God struktur og stabilitet• Bufferevne mot plutselige endringer i jordmiljøet• Øker jordas evne til å lagre næringsstoffer• Gir et rikt biologisk mangfold (bakterier, sopper,ulike smådyr), som bidrar til sunnere planter• Gir næringsfrigjøring ved nedbrytning• Minsker faren for erosjonI mineraljord vil organisk materiale i topplaget værehovedkilden for nitrogen og fosfor, som det finneslite av i dypere jordlag. Det organiske materialet girporøs jord med god luftutveksling og gunstige forholdfor rotvekst. Innholdet av organisk materiale imineralsk undergrunnsjord bør være lite.Undersøkelse av jordforholdeneJordforholdene er det første en må skaffe segkunnskap om når en skal etablere grøntanlegg. Vedveianlegg og andre større utbyggingsprosjekter blirdet ofte gjennomført geotekniske undersøkelser.Det benyttes boreprøver kombinert med kornfordelingsanalyser.I en del tilfeller foreligger ogsåkvartærgeologiske kart som forteller hva slags løsmassersom finnes i området. Slike undersøkelserskiller godt mellom sand, siltrike masser, leire,hardpakket morene og torv. Ved anlegg som gårgjennom dyrka arealer kan jordsmonnkart utarbeidetav Norsk institutt for jord- og skogkartlegging(NIJOS) være til nytte.SpadeprøveNår en tar ut jordprøver bør en bruke spade ogundersøke jordfysiske forhold. Ved gravingen børen registrere:• om jorda virker kompakt eller har godstruktur og smuldrer lett• om den inneholder mye stein og grus• fuktighetsforholdene (vurder om jorda ertørrere eller våtere enn forventet i forholdtil nedbørsforholdene de siste ukene,og om det er partier der vannet samlerseg/dreneringsbehov)• dybde til fjell eller tette jordlag(for eksempel undergrunnsleire)Jordprøve for analyserTa ut delprøver med plantespade fra de øverste20 cm av stedegen jord eller av løsmasser pådepot. Flere delprøver blandes sammen i enbøtte. Ta ut en prøve på om lag 1 liter, som sendestil et anerkjent laboratorium. Hvis jorda ersvært uensartet, bør det tas ut flere separateprøver av hver jordtype. Antall prøver som tas utmå vurderes i forhold til hvordan massene skalanvendes i anleggsfasen. Hvor mange delprøveren samleprøve bør består av avhenger av hvorstor jordvariasjon det er og hvor stor hver delprøveer. Et passende forhold er 5 liter jord derdet tas ut 1 liter samleprøve som sendes til laboratoriet.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg6

AL-løselig er betegnelsen på den vanligstemetoden (løsning i ammoniumlaktat og eddiksyre)som brukes for å analysere innhold avplantenæringsstoffer. Mange næringsstoffer kanvære så hardt bundet i jorda at de ikke erplantetilgjengelige. AL-metoden skal angi hvormye plantene kan få tak i, og ikke totalinnhold avet næringsstoff.Kjeldahl-N og total-N er metoder som viserhvor mye nitrogen (både organisk bundet nitrogenog nitrogen i ammonium og nitrat) det er ijorda. Det er viktig å merke seg at det kan væresvært store nitrogenreserver i organisk materialesom ikke er plantetilgjengelige.Kjemisk jordanalyseKjemiske jordanalyser utføres på et anerkjent jordanalyselaboratoriumsom har etablerte kvalitetsrutiner.Det vil i de fleste tilfeller være aktuelt årekvirere de analysene som er obligatoriske foranleggsjord i henhold til Norsk Standard 2890:• pH• organisk innhold• total-N (Kjeldahl-N)• elektrisk ledningsevne• AL-løselig P, K, Mg, Ca og Na• kornfordelingI tillegg kan en be om analyser av mineralsk nitrogen:• ammonium-N• nitrat-NVurdering av analyseresultaterAnalyse av organisk innholdGlødetapsmetoden er den rimeligste og mestvanlige metoden. Her måles vekttapet ved glødingved 550 °C. Da tapes organisk materiale,karbon i karbonater og vann som er bundet tilleirpartiklene. Glødetapsanalysen brukes forbestemmelse av organisk innhold i henhold tilNS 2890. Laboratoriet regner om glødetapet tilorganisk innhold ved å korrigere for leirinnhold.Korrigeringen gir av og til feilaktige verdier nårdet er lite organisk materiale i jorda.TOC-metoden gir korrekt bestemmelse av organiskkarbon (C). Derfor anbefales denne framforglødetapsmetoden på jord med lavt moldinnhold,selv om den er dyrere. Når en har bestemtTOC og Kjeldahl-N (total-N), kan en regne utC/N-forholdet.Den opprinnelige vegetasjonen eller vegetasjonensom etablerer seg i anleggsmassene kan gi godinformasjon om jordkvaliteten. Det bør likevel tasjordprøver for å få tak i mest mulig informasjon. Enkombinasjon av vurderinger og analyser som utførespå et jordlaboratorium gir grunnlag for vurderingav massenes håndterbarhet, eventuell komprimeringog behov for jordforbedringstiltak.Hos mineraljord avhenger bruksegenskapene avfraksjonsstørrelser og mineraltype og av type ogmengde organisk materiale.I mange tilfeller har anleggsområdet vært kjørt overav tunge anleggsmaskiner. Det er viktig å klarleggeom det er pakkingsskader i jorda.Innholdet av de fleste plantenæringsstoffer kan lettvurderes ved hjelp av tabellen over næringsklasser.I mange tilfeller følger den med analysebeviset fralaboratoriet.Næringsstoff Klasser: innhold i mg per 100 g1 2 3 4lite middels stort meget stortP- AL 0-2 3-6 7-15 >15K- AL 0-6 7-15 16-30 >30Mg- AL 9,5Ca- AL 210Na- AL Skadeterskel: >50Ved nivåer rundt klasse 3 og 4 (stort til meget stortinnhold av næringsstoffer) er det ingen grunn tilytterligere tilførsel av fosfor, kalium, magnesiumeller kalsium. Unntak fra dette er meget næringskrevendeplanter, for eksempel roser, enkelte sommerblomstereller slitasjeutsatte grasarealer somklippes ofte. Disse kan ha behov for tilførsel av noefosfor og kalium når innholdet tilsvarer klasse 3.For busker og trær er klasse 2 ofte tilstrekkelig fornormal vekst. Det kan imidlertid forekomme nitrogenmangelselv om nivået av de andre næringsstoffeneer akseptabelt.Det er imidlertid viktig å være klar over at inndelingenav næringsklasser er laget for bruk i jordbruket.Næringsklassene omfatter ikke nitrogen. Defleste grøntanleggsplanter er ikke tilpasset sværtnæringsrik jord, og trives ikke med veldig høyekonsentrasjoner av plantenæringsstoffer. Det er risikofor ubalanse i opptak av næringsstoffer når detfor eksempel er stort innhold av kalium (klasse 4)og lavt til moderat innhold av magnesium. Det erogså kjent at kombinasjonen av høy pH og stortfosforinnhold i jorda kan føre til mangel av sink.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg7

NitrogenInnholdet av mineralsk nitrogen i jord endres raskt.Nitrogen i form av ammonium og nitrat (mineralsknitrogen) tas hele tiden opp av planter og andreorganismer. Samtidig frigjøres nitrogen stadig fraorganisk materiale. Frigjort nitrogen som ikke blirtatt opp av planter eller jordorganismer blir vasketut av jorda som nitrat. Derfor gir analyser av mineralsknitrogen i jord et øyeblikksbilde av tilstandenved prøveuttak, mens situasjonen en måned senerekan være helt annerledes.JordtypeEn standard analysepakke vil også gi en vurderingav hva slags jordtype vi har med å gjøre.Dersom det bare er mineralske undergrunnsmasserpå stedet, vil det ofte være nødvendig å skaffe tilveie egnede masser til topplag og eventuelt ogsågjøre tiltak for å forbedre forholdene i underliggendelag.Analyseresultatene kan altså fortelle lite om hvormye nitrogen som er tilgjengelig for plantene. Envisuell vurdering av vegetasjon og jordtype er derforofte den sikreste måten for å vurdere nitrogentilstanden.Jord som er rik på godt omdannet organiskmateriale inneholder som regel mer nitrogenenn humusfattig jord. Undersøk hva som vokser påstedet før inngrep eller i løsmassene på depot. Erdet mye nitrogenkjære ugras (brennesle, høymole),tyder det på god nitrogentilgang. Er vegetasjonensmåvokst og bleik tyder det på mangel.Organisk innholdPå et standard analysebevis er informasjon omorganisk materiale gitt ved at jorda er satt i enbestemt moldklasse. Inndelingen av moldklasser erangitt i NS 2890.Betegnelse på moldklasseOrganisk innhold (vekt)Moldfattig 0-3 %Moldholdig 3-6 %Moldrik 6-12 %Svært moldrik 12-20 %Mineralblandet mold 20-40 %Organisk jord >40 %Moldklassen gir god hjelp til å vurdere om anleggsjordbør tilføres mer organisk materiale.En oppnår størst effekt ved tilførsel av organiskmateriale når jorda i utgangspunktet er moldfattig.Jord i klasse moldholdig er passende for de flestetyper grøntanlegg. Det kan være et mål for hvor myeorganisk materiale som bør blandes inn i jorda eller ijordblandingen når det er mineraljord på stedet.I etablerte anlegg med moldfattig jord kan en ogsåbruke kompost som jorddekke. Jordorganismene vilda selv blande organisk materiale med mineraljorda.Etter få år vil jorda ha skiftet moldklasse.Hardpakket siltig mellomleire er vanskelig å løsneog er dårlig undergrunnsjord for etablering avgrøntanlegg. Foto: Trond Knapp Haraldsen, JordforskEn viss mengde leirpartikler er ofte en naturlig ognyttig bestanddel av jorda. Når andelen leir blir overca 30 % blir imidlertid jorda for tett for røttene. Detblir svært vanskelig å drenere jorda. Dette er typiskfor undergrunnsleire som er lite forvitret og har dårligutviklet struktur. Den har dårlige forhold for planterøtterog innholdet av organisk materiale blir nærmestnull. Unntaksvis kan særlige nøysomme arter gi tilfredsstillenderesultater på undergrunnsleire(Pedersen 1994, Pedersen et al.1997). Plantes det foreksempel gråor, er det ikke alltid nødvendig med ethumusrikt topplag.Leir: jordpartiklene er mindre enn 0,002 mmSilt: partiklene er mellom 0,002 og 0,06 mmSand: partiklene er mellom 0,06 og 2 mmGrus og stein: partiklene er større enn 2 mmI moldrik eller organisk jord vil det ikke være så storvirkning av det organiske materialet fra slam ellerkompost. Likevel kan tilføring av plantenæring ogheving av pH gi stor jordforbedrende effekt på slikjord.Jord med stort innhold av silt (mer enn 50 %) ersvært erosjonsutsatt. I de mest ekstreme tilfellene(avhengig av helning og avrenning av overflate-Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg8

vann) kan det være vanskelig å få etablert et vegetasjonsdekkefør jorda renner bort. Innblanding avorganisk materiale i toppjorda er effektivt for å forhindreerosjon på siltjord.Innblanding av slam virker både erosjonshindrendeog tilfører næringsstoffer som gjør at vegetasjonenetablerer seg raskere. Kompostdekker virker ogsåerosjonshemmende.På moldfattig sand eller grusjord kan det, medunntak av noen få arter, være nesten umulig å fågrøntanleggsplanter til å trives. Slik jord har sværtliten evne til å holde på vann og plantenæringsstoffer.Grus og sandjord har derfor stor fordel av atdet tilføres organisk materiale.En viktig vurdering ved spadeprøve er om jorda erblitt komprimert. Når det foregår aktiviteter medtunge anleggsmaskiner på fuktig jord er faren forkompresjon overhengende.Komprimert jord er ikke egnet som vekstmedium.Slik jord går ikke tilbake til normaltilstand av segselv og må løsnes mekanisk.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg9

Formelt grunnlag for bruk av slam og kompostForskrift om organiske gjødselvarerog NS 2890For å unngå skade ved bruk av blant annet slam ogkompost, er det fastsatt Forskrift om gjødselvarermv. av organisk opphav (Landbruks- ogMatdepartementet 2003). Forskriftens bestemmelserom varedeklarasjon, pakking og merking erknyttet opp til Norsk Standard 2890 om dyrkingsmedier,jordforbedringsmidler og jorddekkingsmidler(Norges Standardiseringsforbund 2003). Densom har ansvaret for bestilling og bruk av slameller kompost bør skaffe seg standarden og forskriften.ForvaltningDet er Mattilsynet som forvalter forskriften, fører tilsynog fatter vedtak gitt i medhold av del II i forskriften,mens kommunen fører tilsyn med at del IIIetterleves. Del II omfatter tilvirkning og kvalitet tilproduktene og del III omfatter lagring og bruk.Det kommunale tilsynet går i grøntanleggsammenhengmest på disponering av avløpsslam. Hvis manhar planlagt å bruke avløpsslam, skal dette meldessenest to uker før bruk til kommunen. Kommunenhar da anledning til å vurdere bruken hvis det måtas særlige hensyn. Hvis man produserer anleggsjordmed organisk avfall skal man ha godkjennelsefra kommunen der produksjonsanlegget ligger.Bedrifter som produserer slam eller kompost erpålagt internkontroll som følges opp av Mattilsynet.Krav til hygiene og fremmedlegemerForskriften om organiske gjødselvarer angir at brukav organiske avfallsprodukter ikke skal medføre farefor overføring av sykdomssmitte til mennesker, dyrog planter. Det er videre krav om at produktene skalvære stabilisert slik at de ikke forårsaker luktulempereller andre miljøproblemer ved lagring og bruk.Slam og kompost skal ikke inneholde over 0,5vektprosent fremmedlegemer (tørrvekt). Det er spesieltglassbiter som kan være en utfordring, menplast og andre fragmenter kan også være et problemi matavfallskompost.Kvalitetsklasser angir bruksområderog mengderForskriften har fastsatt et rammeverk for bruk av alletyper organisk avfall ut fra ulike kvalitetskriterier.Produsenter av kompost og avløpsslam skal viseaktsomhet og treffe rimelige tiltak for å begrenseeller forebygge at produktet inneholder organiskemiljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutikaeller andre miljøfremmede organiske stofferi mengder som kan medføre skade på helse ellermiljø ved bruk.Et viktig anliggende hos myndighetene når forskriftenble fastsatt var å unngå at tungmetaller fraavløpsslam eller kompost skulle komme til å skademennesker eller miljø. Derfor må alle organiskeavfallsprodukter vurderes med hensyn til innhold avtungmetaller. Ut fra dette fastsettes såkalte kvalitetsklasser,som avgjør hvilke mengder og bruksområdersom er tillatt.Bestemmelsene om dette gjelder for alle produktersom kommer inn under forskriftens virkeområde.Der et produkt inngår som komponent i et annetprodukt, for eksempel i en jordblanding, gjeldermengdebegrensningene for den aktuelle komponent.Mattilsynet har etablert en forvaltningspraksis forhvor tykke jordlag av anleggsjord som kan leggesut på terreng med innhold av organisk avfall av ulikkvalitet (klasse I-III). Til grunn for denne forvaltningspraksisener først og fremst hensynet til atjord i grøntanlegg ikke skal få for stor anrikning avtungmetaller. Vår vurdering er at denne forvaltningspraksisenlett kan medføre at det tilføres langtKvalitetsklasser 0 I II IIIMaksimalt tillatt innhold av tungmetaller(mg/kg tørrstoff)Kadmium (Cd) 0,4 0,8 2 5Bly (Pb) 40 60 80 200Kvikksølv (Hg) 0,2 0,6 3 5Nikkel (Ni) 20 30 50 80Sink (Zn) 150 400 800 1500Kobber (Cu) 50 150 650 1000Krom (Cr) 50 60 100 150Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg10

Tungmetaller i jord og planterAll jord inneholder tungmetaller i større ogmindre konsentrasjoner. I by er det på grunn avindustri, byggeaktivitet og biltrafikk mer tungmetallerenn i jordbruksområder. Trykkimpregnertematerialer (CCA-behandlet) har vært enviktig kilde til at tungmetallene kobber, krom ogarsen er vasket ned i jordsmonnet. I andre tilfellerer høye tungmetallkonsentrasjoner knyttet tilberggrunnen. Alunskifer, som blant annet erutbredt i Oslo, har høye konsentrasjoner av kadmium.I Trondheimsområdet er nikkelinnholdet ijordsmonnet høyt på grunn av geologiske forhold.Siden en begynte med rensing av avløpsvanni Norge er kravene til innhold av tungmetalleri slammet blitt stadig strengere. Samtidig erkontrollen med hva som slippes ut på ledningsnettetblitt bedre.Noen av tungmetallene er viktige plantenæringsstoffer(kobber, sink, mangan), mens andre ikkehar positive virkninger på planter, dyr eller mennesker(kvikksølv, kadmium og bly). Det er særligdisse tre tungmetallene en ønsker i lavest muligekonsentrasjoner i slam og kompost.Tungmetallene er viet så stor oppmerksomhet iforskriften for å hindre opphopning i jordsmonnet.For at matvekster ikke skal ta opp uheldigemengder er det stilt strengere krav til tungmetallinnholdi slam og kompost for bruk i jordbruketenn på grøntarealer.Løseligheten av tungmetallene har mye å si forhvilken betydning de får for planteveksten. Sinkog mangan er lite løselige ved pH over 7, mensde er svært løselige ved pH 5,5. Med sammetotalinnhold av disse stoffene i jorda kan mangeloppstå ved pH 7,5, mens det kan opptre forgiftningved pH 5,5.større mengder næringsstoffer enn grøntanleggsplanterhar behov for. En bør være oppmerksom påat flere jordprodusenter henviser til denne forvaltningspraksisennår de angir bruksbegrensninger foranleggsjord med slaminnblanding.Forskriften har forskjellige regler for park og hageog for andre typer grøntarealer. Begrepet park brukesom lekearealer og områder hvor det er myeferdsel, mens det med grøntarealer menes områderhvor det ikke dyrkes mat og ikke ferdes mye folk,som for eksempel vegskråninger. På lekearealer ogområder med mye ferdsel skal det brukes mindremengder og ikke materialer i klasse III.Kvalitetsklasse 0 kan nyttes på jordbruksareal,private hager, parker, grøntarealer og lignende.Tilført mengde må ikke overstige plantenes behovfor næringsstoffer.Kvalitetsklasse I kan nyttes på jordbruksareal, privatehager og parker med inntil 4 tonn tørrstoff perdekar over 10 år. Kan nyttes på grøntarealer og lignendeder det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster.Produktet skal legges ut i lag på maksimalt 5 cmtykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.Kvalitetsklasse II kan nyttes på jordbruksareal,private hager og parker med inntil 2 tonn tørrstoffper dekar over 10 år. Kan nyttes på grøntarealer oglignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster.Produktet skal legges ut i lag på maksimalt 5cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.Kvalitetsklasse III kan nyttes på grøntarealer oglignende arealer der det ikke skal dyrkes mat- ellerfôrvekster. Produktet skal legges ut i lag på maksimalt5 cm tykkelse hvert 10. år og blandes inn ijorda på bruksstedet. Brukt til toppdekke påavfallsfyllinger skal dekksjiktet være maksimalt 15cm.Det er ikke lov å legge slam som et dekke direktepå jordoverflaten. Ved bruk av slam direkte påbruksstedet skal slammet blandes inn i jorda straksog senest 18 timer etter spredning.Når det gjelder produkter som er registrert avMattilsynet og merket som et jorddekkingsmiddeletter NS 2890, kan disse produktene brukes somtoppdekke uten at de skal moldes ned. Dette gjelderikke for avløpsslam og slamkompost, som alltidmå moldes ned eller dekkes. En tolagsmetode,som går ut på at slam i klasse 0-III og/eller komposti klasse I-III legges i inntil 5 cm lag med etjorddekkemiddel oppå (kompost klasse 0 eller jorddekkemiddelgodkjent av Mattilsynet), tolkes avMattilsynet på linje med blanding i jorda på bruksstedet.I sin forvaltningspraksis regner Mattilsynet anleggav grasflater i parker og hager som en engangsoperasjon(varighet 20 år). Dermed skal tilførsel avorganisk avfall ved anlegg vare lenger enn forskriftensforutsetning på 10 år. En kan derfor nyttedoble mengder; inntil 4 tonn tørrstoff per dekar avArealtype Kvalitetsklasse MengdebegrensningJordbruk, hager og parker 0 Etter plantenes behovI4 tonn TS per dekar og 10 årII2 tonn TS per dekar og 10 årGrøntarealer 0 Etter plantenes behovI-III5 cm lag innblandetBrukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg11

produkter i klasse II og inntil 8 tonn tørrstoff perdekar av produkter i klasse I. Mange jordblandingermed kompost som markedsføres er laget ut fradenne forutsetningen.Kvalitetskrav for jordblandingerForskriften angir kvalitetskrav for jordblandinger(§ 8). Produktet skal være godt egnet til dyrking avplanter og må ikke ha veksthemmende effekt.For jordblandinger gjelder at blandingen kan beståav opptil 30 volumprosent (før blanding) slamog/eller kompost. Jorda må ikke tas fra deponi,industriområder eller lignende arealer som kanvære forurenset med tungmetaller eller andre miljøgifter.Forskriftens mengdebegrensninger er ikke etablertut fra hva som er hensiktmessige mengder avorganisk avfall til grøntanlegg i forhold til innhold avnæringsstoffer. Det er derfor fullt mulig og lovlig åomsette jordblandinger med innhold av slam ellerkompost som har uhensiktsmessig høyt næringsinnholdi forhold til plantenes behov. Det er derforviktig at brukerne krever framlagt dokumentasjonom innhold av næringsstoffer både i slam, kompostog i jordblandinger.Krav til registreringAlle jordblandinger (anleggsjord) som inneholderorganisk avfall, skal registreres hos Mattilsynet(§ 11). Denne registreringen skal gjennomføres forå sikre at produktene er framstilt i henhold til forskriftenskrav.Deklarasjon i henhold til NS 2890Norsk Standard 2890 ble innført i 2003, og de flestemetodene som er angitt i denne er i samsvarmed europeiske standarder. Forskrift om organiskegjødselvarer foreskriver merking og batchkoding(produksjonsnummer) av jordforbedringsmidler ogdyrkingsmedier. Brukere av anleggsjord og produkterbasert på organisk avfall må etterspørre slik forskriftsmessigdokumentasjon.Forskriften angir at jordforbedringsmidler, dyrkingsmedierog jorddekkingsmidler skal deklareres i henholdtil Norsk Standard 2890. NS 2890 angir hvilkeanalysemetoder som skal nyttes for jordforbedringsmidlerog jordblandinger, men standarden giringen holdepunkter for å vurdere hva som er godog dårlig kvalitet.For å bestemme innholdet av lett løselige næringsstofferbrukes analysemetodene som NorskStandard 2890 angir.Generelle deklarasjonskravDisse opplysningene må i følge forskriften alltidoppgis på varedeklarasjonen:• Produkttype: kortfattet beskrivelse avproduktets opprinnelse og art• Garantert innhold (vekt eller volum)• Navn og adresse på produsent ellerimportør• Det kreves merking og batchkoding(produksjonsnummer) for alle varepartierCAT-metoden brukes for å bestemme lett løseligenæringsstoffer, både makronæringsstoffersom nitrogen (ammonium og nitrat), fosfor,kalium, magnesium, kalium, svovel og mikronæringsstoffersom kobber, sink, mangan, bor ogjern. Denne metoden skal i henhold til NS 2890nyttes for å bestemme plantetilgjengeligenæringsstoffer i organiske materialer (slam, husdyrgjødsel,kompost, biomasse, bark, torv),blandet jordforbedringsmiddel og blandet dyrkingsmedium.Når det i deklarasjoner stårnæringsstoffer av betydning for plantevekst,fastsettes disse med denne metoden. Hvor storandel av stoffene som løses ut ved denne metodeni forhold til totalinnholdet, varierer mellom deulike næringsstoffene, og mellom ulike produkter(Grønlund & Selmer-Olsen 2003). Vi har foreløpigbegrenset erfaring med bruk av CAT-analysen påkompost og slam.Deklarasjonskrav for slam og kompostFor avløpsslam og kompost har leverandøren dessutenplikt til å levere disse opplysningene i varedeklarasjonen:• produktets kvalitetsklasse (0-III) medtilhørende beskrivelse• eventuelle bruksbegrensninger eller andreforholdsregler ved produktets bruk i forhold tilhygieniserings- og stabiliseringsmetode• tørrstoff (g/l eller kg/m 3 )• organisk innhold (% av tørrstoffet)• pH• elektrisk konduktivitet (ledningsevne mS/m)• næringsstoffer (løselig i kalsiumklorid/DTPA),CAT-metoden av betydning for plantevekst (mg/l)For slam og slamkompost kan næringsstoffeneoppgis på vektbasis.• totalnitrogen (mg/l)• totalfosfor (mg/l)• volum (l eller m 3 )• tungmetaller: ethvert produkt som inneholderavløpsslam skal angi analyseverdier for tungmetaller• for produkter som inneholder avløpsslam skalhygieniserings- og stabiliseringsmetode angisBrukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg12

• for kompost skal partikkelstørrelse (sikting)oppgis• for kompost som skal brukes i dyrkingsmediumskal densitet (kg/m 3 ) oppgisSpesielt for kompost som skal omsettes som jorddekkemiddel:• innhold av finstoff mindre enn 10 mm skaldeklareres• det er ikke krav om å oppgi tørrstoffinnholdeller ledningsevneDeklarasjonskrav til anleggsjord(jordblanding)For jordblandinger har leverandøren etter NS 2890plikt til å levere disse opplysningene i varedeklarasjonen:• produktets kvalitetsklasse (0-III) med tilhørendebeskrivelse. Når slam eller kompost går inn somkomponent i et annet produkt (jordblandinger)oppgis kvalitetsklassen til den aktuellekomponenten• tørrstoff (g/l)• organisk innhold (% av tørrstoffet)• moldklasse dersom det organiske materialet eromdannet under aerobe forhold• pH• elektrisk konduktivitet (ledningsevne, mS/m)• næringsstoffer (AL-løselige) av betydning forplantevekst (mg/100 g)• totalnitrogen (mg/l)• volum (l eller m 3 )• omdanningsgrad hvis produktet inneholderSphagnum-torv• kornfordeling• teksturklasseBrukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg13

Ulike slam- og komposttyperType slam/kompost Nitrogenvirkning Fosforvirkning Kalkvirkning Jordforbedringseffekt Egnet til:(mineraljord) jorddekke innblandingHage/parkavfallskompost liten stor liten stor +++ +++Matavfallskompost varierer stor liten, stor hvis middels-stor (+) +++kalkbehandletSlamkompost liten-middels varierer liten, stor hvis stor (+) +++kalkbehandletAvløpsslam stor liten-ingen liten-ingen liten-middels Nei ++(ikke kalkbehandlet)Avløpsslam stor-middels liten-middels stor liten-middels Nei ++(kalkbehandlet)(+) Forutsetter dekking med godkjent dekkemateriale (to lag)Ulike slam- og komposttyper har ulik gjødsel- ogjordforbedringseffekt, alt etter utgangsmateriale,samt hvordan og hvor lenge de forskjelligeutgangsmaterialene er behandlet.Oversikten ovenfor viser viktige egenskaper hosflere slam- og komposttyper og hvilke formål deegner seg for.KompostI prinsippet kan et hvilket som helst organisk materialebli kompostert. Avfallsindustrien tar seg av deorganiske avfallstypene vi har mye av: plantematerialefra skogsindustrien og hagebruk, avløpsslam,rester fra matprosessering og husholdningsavfall.Husdyrgjødsel og strø blir stort sett behandlet ogbrukt internt i landbruket, men inngår i enkelteblandingskomposter som tilbys på markedet.Ved nedbrytning av organisk materiale i en komposteringsprosessblir det utviklet varme og avgitt karbondioksid(CO2), vann og ammoniakk (NH3). Detproduseres en rekke organiske syrer (nedbrytningsprodukter)som medfører at pH vil synke. Oksygener nødvendig for at mikroorganismene som bryterned komposten skal holde prosessen i gang. Påslutten av prosessen avtar omdanningshastighetenog temperaturen. Når komposten er moden avgirden ikke syrer og pH i komposten stiger.Det er svært viktig å unngå umoden kompost.Umoden kompost kan føre til anaerobe forhold ijorda fordi nedbrytning av komposten forbrukeroksygen. Den kan også avgi nedbrytingsproduktersom skader plantene. Disse problemene gjør segoftest gjeldende hos trær som nylig er omplantetog hos spirende grasfrø. Bruk av umoden kompostkan også medføre nitrogenmangel som følge avnitrogenbinding i nedbrytningsprosessen.De fleste komposttyper er lett blandbare medmineraljord og godt egnet som organisk materiale iStabilisering og modningUttrykkene ”stabil kompost” og ”stabilisering”forekommer i Forskrift om organiske gjødselvarer.Her omtales stabilisering som en behandlingsom gjør at det ikke oppstår luktproblemer. Detstilles krav om at alt organisk avfall må være stabilisertfør det omsettes. Blant folk som håndtererorganisk avfall brukes gjerne uttrykket ”stabil”om en slam eller komposttype som ikke luktervondt.En ustabil kompost er rett og slett ikke ferdigkompostert. Prosessen kan ha stoppet opp pågrunn av mangel på oksygen, vann eller mineralsknitrogen. I en moden kompost har prosessenstoppet opp fordi det mest næringsrikeorganiske materialet i den er nedbrutt. En modenkompost har ikke sjenerende lukt og inneholderikke spire- eller veksthemmende stoffer.anleggsjord. Det finnes erfaringer med at nedbrytningenav umoden kompost har fortsatt etter atden er brukt i grøntanlegg, og at nedbrytningen harkrevd så mye oksygen at planterøttene er blittkvalt.Hage/parkavfallskompostHage/parkavfallskompost er laget av oppmalt kvistog kapp, lauv og grasklipp. I slik kompost er detlett å se delvis nedbrutte trefliser/biter og meromsatt finmateriale. Noen produsenter tilbyr kompostmed ulike findelingsgrader. De groveste inneholderlite plantenæring og består nesten bare avvedfliser.Hage/parkavfallskompost har lave konsentrasjonerav næringsstoffer; ofte om lag 1 % nitrogen,0,1-0,3 % fosfor og 0,3-0,8 % kalium. I modenBrukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg14

Hvordan vet vi om komposten ermoden/stabil?Biologisk aktivitet og stabilitet er viktige deler avdet vi til daglig kaller modenhet hos en kompost.Det er to aktuelle målemetoder for å måle stabilitet.Begge gir et vurderingsgrunnlag for modenhet.Måling av oksygenforbruk (SOUR-test) angissom mg oksygen per gram tørrvekt og time.Kompost er stabil og ferdig til bruk når oksygenforbruketer mindre enn 0,35 g O2 per g tørrstoffog time.Måling av selvoppvarmingspotensial (Dewartest).Denne metoden angir rottegrad (grad avomsetning) i fem klasser, I-V. I er uomdannetkompost, mens V er helt omdannet kompost.Når rottegrad IV eller V er angitt er kompostenferdig til bruk.Begge metodene er beskrevet og henvist til i NS2890. Ved deklarasjon av stabilitet i henhold tilforskriften om organiske gjødselvarer kan en avdisse metodene brukes.Høyt nitratinnhold (over 10 mg/100g TS) er etganske sikkert tegn på at komposten er stabil.Ammoniuminnhold og kompostens pH er merusikre indikatorer, men pH lavere enn 6 og etinnhold av ammonium på over 100 mg per 100 gTS indikerer at komposten er umoden.Metodene er nærmere beskrevet av Asdal et al.(2002).Enkel testing av stabilitetLegg noen håndfuller kompost i en plastposeved 20 ºC. Etter ett døgn skal komposten ikkeha ubehagelig lukt.En haug med kompost (ca 1 m 3 ) skal ikke hasterk temperaturstigning ett døgn etter at den erlagt opp. Temperaturstigning med over 20 ºCindikerer at komposten er ustabil.kompost er konsentrasjonen av mineralsk nitrogen(ammonium og nitrat) lav. Den kan derfor brukes iganske store mengder uten at det er fare for å tilførefor mye nitrogen eller fosfor.Som jordinnblanding gir 20-30 volumprosenthage/parkavfallskompost både jordforbedrendeeffekt (økt vannlagringsevne og bedre jordstruktur)og tilførsel av næringsstoffer som frigjøres over tid.Det er likevel oftest liten frigjøring av nitrogen fordidet organiske materialet i komposten er tidkrevendeå bryte ned for mikroorganismene.Hage/parkavfallskompost er også velegnet til jorddekkerundt plantinger av stauder, busker eller trær.Hjemmekompost. Kompost som er laget i privatehusholdninger, vil ha svært varierendeegenskaper. Hjemmekompost er ikke videreomtalt her.Biokompost og husholdningskompost erandre betegnelser på matavfallskompost.Meitemarkkompost er svært næringsholdigkompost med stor jordforbedrende evne.Kompostert hønsegjødsel og kugjødselkomposter eksempler på komposter hvor husdyrgjødseler det viktigste utgangsmaterialet, ofteblandet med strømaterialer fra husdyrholdet.Gjødselkompostene er mer å regne som organiskgjødsel enn som jordforbedringsmiddel.MatavfallskompostMatavfallskompost er laget av organisk husholdningsavfallsom er kompostert sammen med strukturmateriale(som oftest knust trevirke/flis). I en delkomposteringsanlegg blir annet organisk avfall (foreksempel fra næringsmiddelindustrien) kompostertsammen med grovt, næringsfattig materiale somflis eller bark.Matavfallskompost inneholder større konsentrasjonerav næringsstoffer enn hage/parkavfallkompost. Totalinnholdetav nitrogen er vanligvis i området 1,5-3 %av tørrstoffet, mens innholdet av mineralsk nitrogenvarierer betydelig. I noen typer er det høye konsentrasjonerav ammonium eller nitrat. I andre er mestepartenav det mineralske nitrogenet tapt i gassformunder komposteringsprosessen. I noen komposteringsanleggtilsettes kalk for å korte ned tida i behandlingsprosessenog minske lukt under komposteringen.Fosforinnholdet i matavfallskompost er vanligvisvesentlig høyere enn i hage/parkavfallskompost.I praksis har vi sett eksempler på at bruk av matavfallskompostsom er lite moden eller har høyt saltinnholdhar gitt vekstproblemer i grøntanlegg. Disseproblemene har dels vært spirehemming forårsaketav organiske syrer eller høy saltkonsentrasjon.AvløpsslamAvløpsslam er partikler som skilles fra avløpsvannetved behandling i et avløpsrenseanlegg. Avløpsslaminneholder mye vann og organisk materiale. Vannetkan fjernes ved fortykking, avvanning og tørking.For at slammet ikke skal gi luktproblemer må detstabiliseres. Aktuelle metoder:• utråtning i råtnetank• kompostering med bark, flis ellerlignende strukturmateriale• langtidslagring• tilsetting av kalk slik at pH kommer over 12Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg15

I de fleste norske avløpsrenseanlegg brukes fellingskjemikalier(ofte jernklorid eller aluminiumsalter)for å skille ut mesteparten av fosforet som finnesi avløpsvann. Fellingskjemikaliene danner forbindelsermed fosfor som er svært tungt oppløselige.Slike forbindelser er så lite reaktive at de ikkekan gjøre noen miljøskade om de kommer i kontaktmed jord eller vann, men fosforet blir samtidig utilgjengeligfor planter. Tungt løselige fosforforbindelserkan bli plantetilgjengelige ved svært høy pH(over 8), noe som oppnås ved kalkbehandling.Mange renseanlegg har i tillegg til kjemisk fellingogså biologiske rensetrinn. Biologiske rensetrinn giret slam som består av levende og døde mikroorganismer.Ved ulike prosesser i rensingen blir vannetsom går ut fra anlegget renere og en større delfanges opp i slammet. Alt slam er i utgangspunktetskilt ut fra vann og har flytende konsistens. For åkunne nyttes må slammet avvannes, stabiliseres oghygieniseres.Anaerob stabilisering (utråtning) av slam er myebrukt. I denne prosessen brytes en del av det organiskematerialet ned uten tilgang på luft i råtnetankereller bassenger. I denne prosessen blir det frigjorten del ammonium.Anaerob – aerobAerob betyr under tilgang på luft, eller egentligunder tilgang på oksygen.Anaerob betyr uten tilgang på luft (oksygen).Betegnelsene brukes om organismer og de prosessenesom organismene gjør.En del avløpsrenseanlegg tilsetter kalk til slammet,enten for å få opp temperaturen som et tiltak ihygieniseringen, for å få god konsistens eller for åstabilisere produktet. Noen anlegg bruker kalk somfellingskjemikalium. Det brukes vanligvis reaktivekalkingsmidler, som hydratkalk eller brent kalk.Kalktilsetning gjør at produktene innblandet i jordfår en kalkvirkning som en må ta hensyn til. Når pHer høyere enn 9 i kompost eller slam, er det bruktkalktilsetning under behandlingen.Varmebehandling er mye brukt i hygienisering.Temperaturer over 60 °C i minst fire timer eller pasteurisering(70 °C i minst en halv time) uskadeliggjøruønskede organismer, men også andre varianterav varmebehandling gir tilfredsstillende hygieniskkvalitet.Hygienisering er forskriftens betegnelse for tiltaksom dreper skadelige bakterier eller andreorganismer i slam eller kompost.Til slutt i behandlingsprosessen blir slammet oftelagret i ranker som vendes jevnlig. I en slamdeklarasjonkan dette være omtalt som etterbehandling ien aerob, mesofil prosess.Anaerobt stabilisert slam er behandlet uten tilgangpå luft (utråtnet).Tørket slam har over 50 % tørrstoff (ofte 80-90 % tørrstoff) og foreligger i grynstruktur, sompellets eller som granulat.Avvannet slam har vanligvis mellom 20 og 40 %tørrstoff.Langtidslagret slam har ligget i haug i minst 2år. Slikt slam kan fremdeles inneholde parasitteggog potetcystenematoder og anbefalesnormalt ikke til grøntarealer på grunn av denmangelfulle hygieniseringen.Kalkbehandlet slam er den vanlige betegnelsenfor slam som er behandlet med kalk.Egenskapene til avløpsslam varierer mellom ulikerenseanlegg etter hvilke behandlingsmetoder debruker (bruk av fellingskjemikalier, etterbehandling,hygienisering og stabilisering). Det organiske materialeti avløpsslam er mer finfordelt og ensartet enni kompost.Bruksegenskapene til avløpsslam er som nevntavhengig av om det er benyttet kalk som fellingskjemikaliereller til avvanning, hygienisering ellerstabilisering, eller om behandlingen skjer uten kalktilsetting.Andre viktige faktorer som har betydningfor bruksegenskapene til avløpsslam er lukt, konsistensog tørrstoffinnhold. Tørka slamtyper (minst50 % tørrstoff) er vanligvis luktsvake og lett blandbaremed jord, men er ikke alltid lagringsstabile.Ved oppfukting under utelagring kan ubehageliglukt eller selvantenning oppstå.Når en er lite kjent med hvilke prosesser som nyttesi renseanlegg kan det være vanskelig å forstådeklarasjonen som nyttes på avløpsslam. En deklarasjonkan være: Jernfelt, anaerobt stabilisertavløpsslam, etterbehandlet i en aerob, mesofil prosess.Dette betyr at jernklorid (som binder fosforsterkt) er brukt som fellingskjemikalium, slammet erutråtnet, og etterbehandlet med tilgang på luft itemperaturområdet 20-40 °C. Aerob behandling avslam (mesofil eller termofil) er en del av for- elleretterbehandlingen av slam, og ikke det sammesom produksjon av slamkompost. Dette kan virkeforvirrende fordi mange tenker kompost når detstår aerob behandling, særlig fordi en del renseanleggleverer både avvannet slam og slamkompost.Noen anlegg leverer både avvannet slam og tørketslam.Enkelte slamtyper har leiraktig og klinete konsistens,og er vanskelig å få spredd jevnt i en jordblandingeller ved utlegging direkte på terreng.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg16

Det er derfor viktig å gjøre seg kjent med slammetsfysiske og kjemiske egenskaper før en bestillerslam til et grøntanlegg.SlamkompostSlamkompost er framstilt ved at slam og bark ellerannet strukturmateriale er kompostert sammen.Egenskapene til slamkomposten vil avhenge av hvaslags slam som er brukt, og av blandingsforholdetmellom slam og strukturmateriale. De fleste slamkomposterhar relativt grov struktur der det er lett åse barkflak eller trebiter.Slamkompost ligner hage/parkavfallskompost nårdet gjelder innhold av nitrogen og fosfor, mens kaliuminnholdeter mindre. Slamkomposter kan ha høypH på grunn av tilsetting av kalk (inneholder merenn 10 % Ca).BlandingsprodukterI flere slam- og kompostprodukter blir det blandetinn bark for å gi bedre struktur og lufttilgang og øktomdanning. Forsøk tyder imidlertid på at omsetningenav barken kan binde det meste av det tilgjengeligenitrogenet fra slam og kompostproduktenei etableringsfasen til plantene. Ved brukav kompostert bark tilsatt nitrogengjødsel, sliknoen jordprodusenter praktiserer, reduseres detteproblemet. Det er imidlertid viktig at barken er ferdigkompostert og nedbrytningsprodukter medveksthemmende effekt er nedbrutt før barken nyttesi jordblandinger (Sæbø et al. 2005).Forsøk har vist at det kan utvikles svært gode produkterved å blande både slam og kompost i jord.Når målsettingen er både å øke innholdet av organiskmateriale i jorda og gi optimal tilførsel avnæringsstoffer vil slammet bidra med nitrogen,mens fosfor, kalium og hoveddelen av det organiskematerialet kommer fra komposten.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg17

Hvor store mengder skal vi bruke?For å beregne hvor store mengder av slam ogkompost som skal til må en ha kjennskap til:• Begrensninger ut fra forskriften• Plantenes behov. Hvor mye organisk materialeog plantenæringsstoffer skal til for å oppnå bestmulig forhold for vegetasjonen og varig bedringav jordkvaliteten?• Hvilke mengder bør vi benytte for å få gunstigekalk- og pH-forhold?Forskriftens begrensningerI Forskrift om organiske gjødselvarer er det fastslåttat jordblandinger aldri skal inneholde over 30volumprosent organisk avfall. I de fleste tilfeller vil30 volumprosent slam innebære at jordblandingeninneholder alt for mye, ja direkte skadelige nivå avplantenæringsstoffer. Dette kan også gjelde enkeltetyper av kompost.Når det gjelder hage/parkavfallskomposter, virkerinnblanding av 30 volumprosent som en fornuftigmaksimal grense. Med denne mengden avnæringsfattig kompost er det ingen risiko for overdoseringav nitrogen ved etablering av lignoser.Med samme mengde næringsrik matavfallskompostkan det oppstå unødig sterk grasvekst og blitilført unødvendig mye næringsstoffer til nyplantedebusker og trær. Forsøk med etablering og spiring ijordblandinger har vist at det da også lett kan oppståspirehemming og andre typer veksthemming.Det er ikke tillatt å bruke ublandet avløpsslam ellerslamkompost rett på bakken uten å molde det ned.Dessverre har det vært sett eksempler på at dettelikevel har blitt gjort. Det utviklet seg da kraftigvegetasjon av næringskrevende ugras, samtidigsom grøntanleggsplantene ble skadet. Slike anleggrepresenterer en forurensningskilde fordi særlignitrogen frigjøres i store mengder. En slik praksis erulovlig og kan skape negative reaksjoner til brukenav slam i grøntanlegg, blant annet ved at folk reagererpå vond lukt.Til innblanding i stedlig jord begrenser forskriftenmengden som kan brukes til et lag på 5 cm.Unntaket fra dette er at kompost i klasse 0 kanbrukes i større mengder, men da må det ikke brukesmer enn plantenes behov.Til dekkemateriale (dekker som ikke moldes ned) erdet bare lov å bruke kompost i kvalitetsklasse klasse0 og varedeklarerte jorddekkingsmidler godkjentav Mattilsynet. Hvor mye kompost som kan brukesi dekket begrenses av forskriftens bestemmelse omat det ikke må tilføres mer enn plantenes behov.Slam i klasse 0 og kompost og slam i klassene I-IIIkan benyttes i lag inntil 5 cm dersom det legges etlag av materiale i klasse 0 eller jorddekkingsmidlergodkjent av Mattilsynet oppå.Tilføring av organisk materialeI grøntanlegg har slamprodukter og kompost først ogfremst verdi som kilder til organisk materiale. Humus ijorda er ofte minimumsfaktoren for vellykket vegetasjonsetablering,god vekst og sunne planter.• Det lønner seg nesten alltid å tilføre organiskmateriale til moldfattig jord (mindre enn3 vektprosent).• Til moldholdig eller moldrik jord (3-12 vektprosentorganisk materiale) er det et vurderingsspørsmålhvor mye som bør tilføres.• Det er unødvendig å tilføre mer organiskmateriale til svært moldrik organisk jord(over 12 vektprosent organisk materiale).Mengdeberegning til jordblandingut fra ønsket moldinnholdMengden organisk materiale man må tilføre for åoppnå ønsket moldinnhold kan beregnes ut fraformelen:A = andel kompost og/eller slam iblandingen (l/l)O = ønsket organisk innhold (kg/kg)Do = egenvekt organisk materiale (kg/l)Dm = egenvekt mineraljord (kg/l)Glt = glødetap i organisk materiale (kg/kg)A =O x Dm(Do x GIt) - (O x Do) + (O x Dm)Hvis en skal lage en anleggsjord av mineraljord(Dm=1,5 kg/l) og matavfallskompost (Do=0,5 kg/l,Glt=0,5 kg/kg (50 g/100 g)), og ønsker at moldinnholdeti blandingen skal være 5 % (O=0,05kg/kg), får en følgende:A = 0,05 x 1,5= 0,25(0,5 x 0,5) – (0,05 x 0,5)+ (0,05 x 1,5)I dette eksempelet får en 0,25 liter kompost perliter jordblanding. Det tilsvarer 25 volumprosentkompost i jordblandingen.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg18

Etter å ha beregnet mengden ut fra ønsket innholdav organisk materiale må det kontrolleres at doseringenholder seg innenfor regelverket. Det måogså vurderes om denne doseringen vil avgi formye plantenæringsstoffer.Tilføring av næringSlam og kompost kan gi verdifulle tilskudd av plantenæringi grøntanlegg. Imidlertid må næringsriketyper av slam og kompost brukes med varsomhet.Nitrogenvirkning, fosforvirkningBegrepet nitrogenvirkning forteller hvor myenitrogen som er plantetilgjengelig fra jorda ellervekstmediet. Nitrogenet forekommer i mangeformer i naturen, og for de fleste planter er dettilgjengelig i form av ammonium og nitrat. På lignendemåte skiller vi mellom totalinnhold av fosforog plantetilgjengelig fosfor.Som tabellen nedenfor viser varierer nitrogen- ogfosforvirkning voldsomt mellom ulike typer kompostog slam.Nitrogenvirkning FosforvirkningHage/parkavfallskompost liten storMatavfallskompost varierer storSlamkompost liten til middels variererAvløpsslam (ikke kalkbehandlet) stor liten til ingenAvløpsslam (kalkbehandlet) stor til middels liten til middelsAvløpsslam og visse typer matavfallskompost måtilføres i mindre mengder enn maksimumsgrensenei forskriften for å unngå overdosering av nitrogen.Hage/parkavfallskompost, matavfallskompost ogvisse typer slamkompost bør tilføres i mindremengder enn maksimumsgrensene i forskriften forå unngå overdosering av fosfor.FosforFosfor i kompost er hovedsakelig bundet i organiskmateriale og har en gjødselvirkning på linje med husdyrgjødsel.Så å si all fosfor tilført med kompost vil bliplantetilgjengelig etter hvert som det organiske materialetbrytes ned. Det er imidlertid gjort få studier omfosforfrigjøring fra kompost i grøntanlegg.Hvor mye fosfor som tilføres må stå i forhold til detplantene trenger. Vi regner med at plantene tar opp1 til 4 kg fosfor årlig per dekar (Myrstad 1990).Det er vanlig at hage/parkavfallskomposter inneholder0,1-0,3 % fosfor (beregnet av tørr masse) mensmatavfallkomposter ofte har fosfornivåer i området0,3-0,5 %. Når analysetall for fosforinnhold ogegenvekt for en kompost er kjent, kan vi beregnehvor mye fosfor som blir tilført.To eksempler kan illustrere dette. Begge tarutgangspunkt i en matavfallskompost i kvalitetsklasseI med fosforinnhold 0,5 % og egenvekt på0,5 tonn/m 3 . Til park og hage kan det tilføres 4 tonntørrstoff per dekar over 10 år. Det vil gi 4000 kgkompost/dekar x 0,5 % P = 20 kg P/dekar.I grøntanlegg kan denne komposten legges ut i etlag på 5 cm tykkelse og moldes ned. Et lag på 5cm tykkelse tilsvarer 50 m 3 kompost per dekar.Med en egenvekt på 0,5 tonn/m 3 blir dette 25 tonnkompost per dekar. Fosformengden i dette dekketvil da være 25 000 kg/dekar x 0,5 % P = 125 kgper dekar.I dette tilfellet ville vi altså tilført 30-125 ganger merfosfor enn årlig forbruk, altså alt for mye.Regneeksempelet viser at komposter med lavt innholdav fosfor er å foretrekke når hovedmålet er åbruke kompost som jordforbedring. Hvis komposteni regneeksempelet vårt hadde vært en næringsfattighage/parkavfallskompost med fosforinnholdpå 0,1 %, ville fosfortilførselen utgjøre en femdel avmengdene i regneeksempelet (25 kg fosfor perdekar).Ut fra det man vet om fosforfrigjøring vil det kunnebrukes kompostmengder som forsyner grøntanleggetmed fosfor i lang tid. Ressursmessig er det fornuftigå utnytte fosfortilførselen fra et resirkulertorganisk materiale i størst mulig grad. Ved fornyingav kompostdekker hvor det er tilført betydelige fosformengdermå en bruke dekkematerialer sominneholder lite fosfor, for eksempel grov hage/parkavfallskomposteller flis.Som vi har sett vil tilføring av mengder som tarutgangspunkt i behov for organisk materiale ofteføre til at vi får tilført for mye plantenæringsstoffer.Jordblandinger bør vanligvis komponeres med mindreenn forskriftens maksimale tillatte mengde på30 volumprosent matavfallskompost. Av enkeltetyper hage/parkavfallskompost kan imidlertidmengder opp til 30 volumprosent i anleggsjordvære passende. Der det kreves organisk materiale ijordblanding eller ved innblanding i stedlig jord, kandet lønne seg å kombinere nitrogenrikt avløpsslammed hage/parkavfallskompost for å balansere tilgangenpå nitrogen og fosfor. Enkelte slamkomposterkan også være aktuelle.De fleste slamtyper inneholder lite plantetilgjengeligfosfor, mens totalinnholdet er stort. Fosfor iavløpsslam som er felt ut med jernklorid eller aluminiumsalterer svært lite løselig. Selv om totalinnholdetav fosfor er stort, kan en ikke regne mednevneverdig fosforfrigjøring fra slikt slam. I slamsom er kalkbehandlet foreligger fosfor som kalsi-Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg19

Ugland et al. (1998) har laget en beregningsmodellfor hvor mye nitrogen som er plantetilgjengelig fraavløpsslam. I første vekstsesong fant en at 80 % avdet mineralske nitrogenet var plantetilgjengelig og at10 % av det organiske nitrogenet ble frigjort sommineralsk nitrogen. Etter første vekstsesong regnetman med at 10 % av det gjenværende organiskenitrogenet ble frigjort hvert år. I norske forsøk har detvist seg at denne utregningsmåten fungerer godt forslam og for næringsrik kompost (C/N-forhold mindreenn 20) med høyt innhold av mineralsk nitrogen. Imatavfallskomposter med lavt innhold av mineralsknitrogen var det derimot nesten ingen frigjøring avmineralsk nitrogen fra det organiske materialet. Dethar sammenheng med at det gjenværende organiskematerialet i moden matavfallskompost er svært stabiltog lite attraktivt for mikroorganismer selv omC/N-forholdet er lavere enn 20.Forutsetningen om 80 % virkning av mineralsk nitrogeni første vekstsesong er gyldig for alle typer organiskavfall. Usikkerheten er større når det gjeldermineralisering av organisk nitrogen. Noen typer slamkompostfungerer tilsvarende slam, særlig der komposteringenetter innblanding av strukturmaterialehar vært ufullstendig (passiv lagring i ranker utenvending). Dersom blandingen av slam og strukturmaterialeer skikkelig kompostert vil kompostproduktetsom oftest ha minimal nitrogenfrigjøring.Noen slamkomposter har så høyt C/N-forhold (over30) at de faktisk binder (”stjeler”) tilført gjødselnitrogen.I andre typer kompost varierer innhold av mineralsknitrogen mye på grunn av forskjellige nedbrytningsbetingelserunder kompostering.Det tas ikke like mange prøver i kompostbehandlingsprosessensom ved slambehandling. Derfor kandet være betydelig avvik mellom det som er analyserti kompost og reelt innhold ved levering.Komposttyper som inneholder mye karbonrikt materiale(hage/parkavfallskompost, flis/bark-kompost ognoen slamkomposter med C/N-forhold over 20) girvesentlig mindre mineralisert nitrogen årlig enn slam(Sæbø et al. 2005).Vår erfaring er at det er bedre å bruke usikre tall enningen tall i beregning av nitrogenvirkning.For slam og kompost med stort innhold av mineralsknitrogen kan vi beregne nitrogenvirkningen på følgendemåte:Mineralsk N x 0,8+ Organisk N x 0,1= NitrogenvirkningFor kompost med lavt innhold av mineralsk nitrogenkan vi beregne nitrogenvirkningen på følgendemåte:Mineralsk N x 0,8+ Organisk N x 0,01= NitrogenvirkningHvor store mengder som bør benyttes vil avhengeav hvor stor nitrogentilførsel vi ønsker første året,hvor tykt topplag med organisk materiale som erønsket, egenvekt og nitrogenvirkning i det organiskeavfallet.Det er store forskjeller mellom ulike produkttyperog store variasjoner innen den enkelte produkttype.Derfor må beregning av nitrogenvirkning gjøreshver gang man skal bruke slam og kompost.Regnestykket må baseres på varedeklarasjonen tildet enkelte produkt.Eksempel på beregning av nitrogenvirkning i etableringsåret etter bruk av ett tonn (tørrstoff) per daa avulike slam- og komposttyper:Type g/100 g tørrstoff Mineralisering 1. år Kg per tonn TSTotal-N Mineralsk N Mineralisert 80 % av NitrogenorganiskN mineralsk N virkning 1. årHage/parkavfallskompost 1,0 0,01 1 % 0,1 0,08 0,18Slamkompost 0,7 0,01 1 % 0,07 0,08 0,15Matavfallskompost 1 2,0 0,03 1 % 0,19 0,24 0,43Matavfallskompost 2 2,5 0,2 10 % 2,30 1,60 3,9Avløpsslam (ikke kalk) 3,2 0,5 10 % 2,70 4,00 6,7Avløpsslam (kalkrikt) 1,8 0,1 10 % 1,70 0,80 2,5Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg21

Eksempelet i tabellen under viser hvor store utslag det gjør på både nitrogenvirkning og moldinnhold åbruke ulike produkttyper. Det er brukt de samme kompost- og slamtypene som i forrige tabell. For disseviser tabellen hvor stor andel slam eller kompost som må brukes i en jordblanding for å oppnå 5 prosentmoldinnhold. Den viser også hvor mye av disse slam- og komposttypene som må brukes i en jordblandingfor å gi en virkning på 20 kg nitrogen per dekar ved bruk av 20 cm jordlag.Type Egenvekt, t/m 3 Glødetap, g/100g N-virkning, kg/tTS Slam/kompost (volum %) Slam/kompost (volum %)som gir 5 % mold-innhold i en jordblanding somi en jordblanding gir 20 kg N/dekar ved 20cm jordlagHage/parkavfallskompost 0,5 55 0,18 23 70Slamkompost 0,7 55 0,15 18 71Matavfallskompost 1 0,5 80 0,43 17 41Matavfallskompost 2 0,6 60 3,9 19 5Avløpsslam (ikke kalk) 1,0 50 6,7 14 2Avløpsslam (kalkrikt) 0,9 35 2,5 22 5Som tabellen viser er det for avløpsslamtypene og en av matavfallskompostene tilstrekkelig å bruke 2-5volumprosent i en jordblanding. For hage/parkavfallskomposten, slamkomposten og den ene matavfallskompostenvil forskriftens maksimalbegrensning (30 volumprosent) gi mindre nitrogenvirkning enn 20 kgnitrogen per dekar. Disse kan derfor doseres i forhold til ønsket tilførsel av organisk materiale, oppadbegrenset til forskriftens mengdebestemmelser.Følgende eksempel viser beregning av hvor myeslam eller kompost vi må bruke i en jordblandingfor å oppnå ønsket nitrogenvirkning. Det er planlagtå legge ut jordblandingen i et jordlag på 20 cm tykkelsemed gjødselvirkning på 20 kg nitrogen perdekar i anleggsåret. Det skal brukes et avløpsslamsom har en beregnet nitrogenvirkning på 2,5 kgN/tonn (tørrvekt) og egenvekt på 0,9 tonn/m 3 .En gjødselvirkning på 20 kg nitrogen per dekaroppnås ved å bruke 8 tonn tørrstoff av slam(20 kg N : 2,5 kg N/tonn TS = 8 tonn TS).For å regne om til volum må en dividere på egenvekten(8 tonn : 0,9 tonn/m 3 = 8,9 m 3 ). Volumetslam en må bruke er altså 8,9 m 3 . Et jordlag på 20cm representerer 200 m 3 per dekar. Av dette skal8,9 m 3 utgjøres av slam. Det innebærer at en måbruke 4,5 volumprosent slam i jordblandingen.Følgende eksempel viser beregning av nitrogenvirkningved bruk av organisk materiale som jorddekke.Det er planlagt å bruke hage/parkavfallskompost(godkjent jordekkingsmiddel) som et 8 cmtykt dekkelag (80 m 3 per dekar). Komposten harberegnet nitrogenvirkning på 0,18 kg N/tonn TS ogegenvekt på 0,5 tonn/m 3 . En må bruke 80 m 3 x 0,5tonn/m 3 = 40 tonn kompost. Nitrogenvirkningen blir0,18 kg N/tonn x 40 tonn = 7,2 kg nitrogen perdekar.Jordblandinger med avløpsslam bør alltid komponeresmed mindre enn forskriftens maksimale tillattemengde på 30 volumprosent slam. Der det krevesorganisk materiale i jordblanding eller ved innblandingi stedlig jord, kan det lønne seg å kombinerematerialer med stor og liten nitrogenvirkning.Se opp for høye saltnivåNoen typer matavfallskompost har høyt saltinnhold.Tegn på dette er høy ledningsevne og stort innholdav natrium, kalium og mineralsk nitrogen. Ferdigmedium (jordblanding eller anleggsjord) bør aldriinneholde over 50 mg natrium (Na-AL) per 100gram. Høyt innhold av kalium (K-AL) kan gi luksusopptakav kalium i plantene og hemme opptaket avmagnesium.Slamtyper som gir fra seg svært mye nitrogen kanbare anbefales der en ønsker sterk vekst. Vedmangel på organisk materiale er produkter med litenitrogenvirkning å foretrekke. Da får man tilgang påorganisk materiale uten å tilføre for store mengdernitrogen.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg22

Kalkvirkning og pHSlamprodukter og kompost har nesten alltid pHhøyere enn 7. Dette er et naturlig resultat av komposteringsprosessenog trenger ikke å bety at deter spesielt mye kalk til stede. Kompost som ikke erferdig omdannet (umoden kompost) er oftest sur(pH-tall lavere enn 6).Høy pH eller kalkvirkning?I jord bruker vi kalk for å heve pH. Det finnesmange andre stoffer enn kalk som kan virkebasisk, men bare forbindelser med kalkvirkninggir pH-økning som holder seg over tid. Selv omkompost eller slamprodukter uten kalktilsetninghar pH-verdier over 7, kan de trygt brukes til jordmed uønsket høy pH. De vil ikke ha nevneverdigkalkvirkning og derfor ikke påvirke jordas surhetsgrad.Tilsetting av kalk brukes til avvanning og hygieniseringav slam og som fellingskjemikalium i avløpsvann,og enkelte ganger for å øke omsetningshastighetentil kompost. Kalken kan foreligge i mangeulike forbindelser med forskjellig kalkvirkning. Veddosering av kalkbehandlet slam eller kompost måen ta hensyn til kalkingseffekten. Ved kalktilsetningvil kalsium hovedsakelig foreligge som Ca(OH)2.Gjennom reaksjon med karbondioksyd (CO2) vil kalkenbli omdannet til kalsiumkarbonat (CaCO3).Denne reaksjonen fører til at pH stabiliserer segrundt 8-8,5.Kalkvirkning er et uttrykk for hvor effektiv enkalsiumforbindelse (Ca-forbindelse) er i forhold tilkalsiumoksid (CaO) for å oppnå en varig pHheving.Beregning av kalkvirkning: total-Ca multipliseresmed 1,4 for å få CaO-ekvivalenter. Detteangir potensiell kalkvirkning.Dersom innholdet av Ca er 10 %, vil det tilsvare14 % CaO. Ett tonn tørrstoff med 10 % Ca vildermed gi en maksimal kalkvirkning på 140 kgCaO per tonn tørrstoff.Jordarten bestemmer kalkbehovet. Hvis jordartener siltig sand trengs 40 kg CaO per dekarfor å heve pH-tallet med 0,1. På en slik jord vil140 kg CaO per dekar gi en økning av pH-talletpå 0,35. Ved bruk av 2 tonn tørrstoff per dekarer forventet økning av pH-verdien 0,7 og med 4tonn tørrstoff per dekar 1,4. Dersom pH-verdien iutgangspunktet var 6,0, vil 4 tonn tørrstoff perdekar kunne gi en pH-verdi på 7,4. I sortertsandjord trengs ikke mer enn 30 kg CaO perdekar for å øke pH med 0,1, mens leirjordtrenger ca 50 kg CaO per dekar for å oppnåsamme pH-økning.Den reelle kalkvirkningen er sjelden direkte oppgittgjennom deklarasjonen. Totalinnholdet av kalsiumskal alltid være oppgitt fra produsent og kan brukesfor å beregne antatt kalkvirkning.Ved høy pH er det risiko for at mikronæringsstoffenesink, jern og mangan blir så sterkt bundet tiljordpartiklene at de ikke er tilgjengelige i jordvannetsom planterøttene får tak i. Det er velkjent at enkan kalke så sterkt at det oppstår sink-, jern- ellermanganmangel. Dette er erfaringsmessig ikke noestort problem i grøntanlegg, men det er ingen tvilom at det er betydelig forskjell mellom planteslagenei følsomhet for slike mangler. Typiske surjordsarterer spesielt utsatt, mens kalktolerantearter i liten grad blir skadet.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg23

Bestilling og innkjøpInnkjøperen (eller den som tar i mot slam vederlagsfritt)bør sette seg inn i opplysningene leverandørengir om sitt produkt og forsikre seg om at produktethar en varedeklarasjon som er i samsvar med forskriftog NS 2890. I de fleste tilfeller er det også aktueltå be om dokumentasjon utover forskriftens krav.Varekvaliteten bør alltid sjekkes. Gjør deg kjent medproduktet, ta det i hånda, kjenn, lukt og se!Dokumentasjon utover forskriftenskravPå noen områder er det en fordel å be leverandørenom flere opplysninger enn forskriften ogNS 2890 angir som deklarasjonskrav.For kompost og slamprodukter anbefales det å beom:• alder på produktet• dokumentasjon på innhold av glassbiter ogandre fremmedlegemer• dokumentasjon på at kompost eller slam ermoden. Denne dokumentasjonen bør utføresmed Dewar- eller SOUR-test. Disse metodeneegner seg ikke til avløpsslam, hvor vi bør vurderemodningsgraden ved hjelp av lukt, konsistens ogfarge• dokumentasjon for at produktet ikke avgirspirehemmende stoffer (spiretest)• dokumentasjon for at produktet ikke inneholderformeringsdyktige plantedeler eller frøDet er viktig å huske på at komposten eller slammetkanskje har vært lagret lenge etter at analysenehar vært foretatt. I så fall kan en del av informasjonensom oppgis fra produsenten faktisk væremisvisende. Næringsinnholdet endres og massenekan infiseres med ugras. Be om at analysene foretaspå ferdig lagret vare før du vurderer å gå tilanskaffelse av et produkt!Spiretestanbefales utført for å sjekke om et produkt harspirehemmende stoffer. Prøving med vårbygg eren testmetode som er anerkjent og tilrådd brukt(Asdal et al. 2002).En enkel spiretest kan utføres med karse. Dengår ut på å så samme mengde frø i jordblandingensom skal testes og i en kommersiellsåjord. Etter spiring vurderes om det er forskjell imengde spirte frø, størrelse på spirene ellerfarge på småplantene.Vurdering av lukt, konsistens ogfargeLukt, konsistens og farge kan fortelle mye om kvalitetentil kompost og slam.Moden kompost og riktig behandlet slam skal haen jordaktig, behagelig lukt. Stikkende, ubehageliglukt som minner om utgangsmaterialene tyder påat komposten ikke er moden, at komposten harhatt dårlig lufttilgang, eller at avløpsslammet ikke erbehandlet riktig.Forskriften stiller ikke krav om ugrasfrittmaterialeForskriften om organiske gjødselvarer krever atprodukter ikke skal innholde spiredyktige frø avfloghavre. Tidligere forskrift hadde et krav ommaksimalt to spiredyktige frø og/eller plantedelerav ugras per liter. Dette kravet er ikke tatt med iden gjeldende forskriften. Det er derfor tillatt åomsette jord eller jordforbedringsmidler sominneholder spiredyktig ugrasfrø eller andre levedyktigeplantedeler av ugras. Ugrasfrihet børderfor stilles som et ekstra krav til produktet vedinnkjøp.Vurder også konsistensen på produktene. Enkeltekan ha klinete konsistens hvis de ikke er lagret iflere måneder og vendt. De blir vanskelige å fordeleeller blande i jord. Klinete konsistens kan ellerstyde på at andre egenskaper ved produktet gjørdet uegnet. Slammet kan være lite luftet ved vending.Langtidslagret slam kan av og til være ogdårlig hygienisert. Kompost skal ha en jordlignendekonsistens og smuldre godt.Farge kan også fortelle oss om produktkvalitet.Brun farge indikerer god lufttilgang eller godtgjennomført komposteringsprosess.Matavfallskompost skal være mørkebrun. Gråligfarge indikerer liten lufttilgang.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg24

Praktisk brukI grøntanlegg kan slamprodukter og kompost brukespå flere måter:• innblandet i jorda på bruksstedet• i jordblandinger• kompost i kvalitetsklasse 0 og jorddekkingsmidlergodkjent av Mattilsynet kan benyttes somjorddekke, enten i anleggsfasen eller i skjøtselsfasen• slam i kvalitetsklasse 0 og kompost og slam ikvalitetsklasse I-III kan benyttes som jorddekke iopptil 5 cm lag forutsatt at det ligger materiale iklasse 0 eller jorddekkingsmidler godkjent avMattilsynet oppå• siktet kompost i kvalitetsklasse 0 kan brukes tiltoppdressing av plenSlamprodukter egner seg til innblanding i jord ogkan benyttes i jordblandinger. I en del situasjonerskyldes den positive effekten fra slamproduktenehovedsakelig at de er gode nitrogenkilder.Nitrogentilførselen vil være stor i anleggsåret ogbetydelig i årene som følger.Kompost kan brukes til jordforbedring ved innblandingeller som dekke. Kompost fra et dekke vilsnart blande seg med underliggende mineraljord ogslik gi en naturlig jordsmonnutvikling. I en del tilfellerkan det derfor være aktuelt å legge på et kompostdekkei stedet for å blande organisk materiale ijordas toppsjikt.Helseskadelige forbindelser?Mange praktikere er skeptiske til bruk av slamprodukteri grøntanlegg. Spørsmålet er hva slammetinneholder av kjemiske stoffer og miljøgifter fraindustri, sykehus, vaskemidler med mer.Generelt er det funnet svært lite organiske miljøgifteri kompost fra norske komposteringsanlegg.Innholdet av organiske miljøgifter i avløpsslamer også relativt lavt. Imidlertid utvikles detstadig bedre analysemetoder for påvisning avorganiske miljøgifter, slik at kunnskapene omdisse stoffene stadig blir bedre.Hva kan gå galt? De vanligste feilved bruk av slam og kompostDe vanligste problemene som oppstår skyldes dårligkvalitet og feil bruk. Ofte dreier det seg om umodenkompost eller slam som ikke er ranket og vendt riktig,men også overdosering er et vanlig problem.Oksygentilgang under organiske dekkerSelv store og etablerte trær kan bli skadet ellerdrept ved jorddekke med umoden kompost. Deter derfor gjennomført forsøk for å studere hvordanslik umoden kompost påvirker jordatmosfæren(oksygen og CO2), og hvor mye som skaltil for å drepe etablert vegetasjon. Det ble funnetat jordas oksygeninnhold falt til svært lave nivåernår kompostdekket var over 10 cm tykt. Etterstore regnfall ble det registrert lave oksygennivåogså om kompostlaget bare var 5 cm. Detteviser at en må være påpasselig med å unngåumoden kompost, og at dette er særlig kritiskved stor nedbør/vanning, dårlig drenering ogtette jordarter (Sæbø et al. 2005).Bruk av stabil hage/parkavfallskompost vil de flestelykkes med uten at det oppstår problemer. Det erliten risiko for å overdosere med nitrogen, og kompostenhar vanligvis en struktur og konsistens somgjør den lett blandbar med jord.Matavfallskompost kan være mer krevende å brukeenn hage/parkavfallskompost. Den har større saltinnhold,og vekst- og spirehemming på grunn avsalt kan forekomme når det er brukt store mengder.En del komposteringsanlegg for matavfall har problemermed å få komposten tilstrekkelig stabil. Enmå derfor kreve dokumentasjon på stabilitetsmålingerog helst også spiretest før en bruker slikekompostprodukter.Umodne komposter som forbruker oksygen etter atde er lagt ut på terreng, kan forårsake alvorligeskader på plantene fordi nedbrytingen ”stjeler”oksygenet som røttene trenger.Ved bruk av avløpsslam er det viktig at mengdeneer tilpasset grøntanleggets behov for nitrogen.Store mengder slam gir nitrogenoverskudd, somkan gi sterkere vekst av de plantede/sådde arteneenn ønskelig. Utover høsten kan nitrogen fra slammetgi forsinket vekstavslutning og dårligereavmodning av flerårige vekster.Kalkrike slamtyper er et godt alternativ på jord medlav pH, men mengden må tilpasses i forhold til hvorstor pH-økning som ønskes. Ved normale pHforholdmå slike slamtyper brukes med varsomhet igrøntanlegg og spesielt til plantinger av busker ogtrær. Det finnes eksempler på at blant annet tuja erblitt skadd etter planting i anleggsjord med høy pHetter bruk av kalkrikt slam.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg25

Slamkompost som er framstilt ved samkomposteringav avløpsslam og bark kan ha så høyt C/Nforholdat det praktisk talt ikke frigjøres nitrogen.Noen av disse slamtypene krever mye nitrogengjødslingfor å oppnå tilfredsstillende vekst hosgrøntanleggsplantene.planterøttene kan få problemer fordi det blir for liteoksygen i jordlufta. Slike problemer blir enda merframtredende når det organiske materialet i toppjordakommer fra slam eller kompost, som iutgangspunktet er mindre nedbrutt enn humus imatjord.Tegnforklaring: O o • Mineraljord I o • Jordblanding med organisk materiale I I I Organisk dekkematerialeVed planting av trær bør man ta ekstra hensyn. Opphøyd planting (til høyre) er aktuelt på tung jord.Organisk materiale (her markert med streker) bør ikke brukes under rotklumpen. Dekkematerialer leggesminst 10 cm fra rothalsen. Tegning: Ida E. HvoslefOppbygging av jordsmonnEtter anleggsinngrep må vanligvis jordsmonnet byggesopp på nytt for etablering av ny vegetasjon.Mange ganger er det mangel på matjord, men godtilgang på mineralsk undergrunnsjord.Hos planleggere og anleggsgartnere finnes ulikeoppfatninger om hvordan et jordsmonn skalbygges opp. Alle er enige om at det skal værehumusholdig toppjord over underliggende lag avmineralsk jord, men tykkelsen av toppjordlaget eromdiskutert.Til plen og grasbakke brukes ofte humusholdigtoppjord i dybder på omkring 20 cm, mens det tilplantefelt for busker ofte brukes 40 cm. Opptil 60cm har vært brukt. Til trær har det inntil ganskenylig vært vanlig å grave plantehull på 1 m. Enkeltepionerplanter (for eksempel or) kan etablere seg påmineralsk undergrunnsjord og trenger ikke et slikttopplag.Fordelen med et tykt lag av toppjord er at plantenekan etablere seg i løs jord selv om undergrunnen erkomprimert. Problemene ser vi helst der det erbrukt jordblandinger med mye organisk materialenår det i tillegg gjødsles. Det organiske materialet ijorda blir brutt videre ned av forskjellige organismer.Nedbrytingsprosessen krever oksygen, ogEt tynt lag (20-30 cm) med toppjord er i de flestetilfeller passende. Organisk materiale bør ikkeblandes dypere ned enn 40 cm. På tunge jordtyper(leirjord) bør organisk materiale ikke bringes dyperened enn 20 cm.Komprimerte masser og dype plantehull med høytinnhold av organisk materiale har vært et ekstrastort problem ved etablering av trær. Problemenemed dårlig oksygentilgang til røttene har ofte blittforverret fordi setninger i den løse jorda gjør attrærne synker i plantehullet. Røttene får da endadårligere oksygenforhold.Innblanding i jord på bruksstedetLøsning av undergrunnsmassene før innblanding avorganisk materiale er nødvendig der disse er komprimert.Løsning må aldri foregå når jorda er våt. I noentilfeller er det ikke mulig å løsne undergrunnsmassenetilstrekkelig (særlig problem i leirjord og i siltrikemasser). I slike tilfeller bør undergrunnsjorda byttesut med masser som gir mulighet for rotutvikling.Ved bruk av slam direkte på bruksstedet skal slammetblandes inn i jorda straks og senest 18 timeretter spredning. Det er ikke lov å legge slam ellerslamkompost som et dekke direkte på jordoverflaten.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg26

Slam som skal blandes inn på bruksstedet bør hagode egenskaper for jevn spredning. De tørkaslamtypene er lettest å blande inn på bruksstedetog er også lett å dosere i jordblandinger (anleggsjord).Klinete slamtyper er vanskelige å håndterebåde ved innblanding på bruksstedet og i et produksjonsanlegg.Det er stor forskjell mellom ulike slamprodukter nårdet gjelder lukt. Typer med mye lukt egner seg dårligtil grøntanlegg nær boligområder eller i områderder det ferdes mye folk. Vond lukt tyder dessutenpå at slammet ikke er riktig behandlet. I jord som ertilført store mengder nitrogenrik slam eller kompost,særlig under spiring og etablering av gras,kan innvandring av nitrogenkjære ugrasslag væreet stort problem.Ved å blande slam eller kompost med stedligemasser i et mobilt jordproduksjonsanlegg (blandetrommel),kan en redusere transport av mineraljordmasser.En variant av denne løsningen er å inngåavtale med et nærliggende jordproduksjonsanleggog levere løsmasser til anlegget for så å kjøpe tilbakeferdig produsert anleggsjord. Det er da viktigat det er en klar forståelse av hva slags kvalitet denproduserte anleggsjorda skal ha, slik at den passertil planlagte vekster i grøntanlegget. Tilsvarendeforståelse bør en ha når en bestiller anleggsjord fraet jordproduksjonsanlegg.JordblandingerFor at jorda skal få et passende moldinnhold (om lag5 %) vil det ofte være riktig å bruke mellom 15 og 25volumprosent slam/kompost og 85 til 75 volumprosentmineraljord. Mineraljorda bør bestå av bådesand, silt og leirfraksjon for å gi gode jordfysiskeegenskaper.Krymping gir terrengforandringDet er stor forskjell på egenvekt hos mineraljordog hos organisk materiale. Ved blanding av foreksempel like mengder tørr sand (egenvekt1,5 tonn per m 3 ) og tørr torv (egenvekt 0,2 tonnper m 3 ) vil blandingen få en egenvekt på 0,85tonn per m 3 . Det organiske materialet utgjøranslagsvis 80 % av tørrstoffet i torva, mens innholdeti jordblandingen på vektbasis vil utgjøreom lag 9 %! Organisk materiale i torv har høytC/N-forhold og vil ved nitrogengjødsling brytesvidere ned. Etter få år kan innholdet av organiskmateriale i jorda være nede på 4-5 %. Da vilvolumet av massene ha skrumpet inn betydeligsamtidig som det har skjedd vanlige setninger ijorda.Man kan godt bruke flere typer av slam og kompostfor å oppnå et best mulig resultat. Kombinasjon avavløpsslam ut fra plantenes nitrogenbehov og matavfallskompostut fra fosforbehovet er et eksempel.En kombinasjon av hage/parkavfallskompost ogavløpsslam er også å anbefale.Utlegging av jordDet har vist seg å ha stor betydning at man unngårskarpe skiller i overgangen mellom undergrunn ogtopplag. Slike skarpe skiller kan utgjøre ugjennomtrengeligehindringer for planterøttene og ødeleggevanntransporten i jorda. Ved maskinarbeid bør glattingav undergrunnsmassene derfor unngås. Sørgfor en ”rufsete” og løs overflate på massene førutlegging. Utlegging bør alltid foregå i tørt vær.Massene bør være fuktige, men ikke våte.Komposisjon av en jordblandingDenne jordblandingen er en del benyttet i Oslo kommune, særlig i forbindelse med planting av trær(Næss, Solfjeld, 2005).mineralinnhold:5-10 % leir (fraksjoner

DekkerErfaringer går ut på at kompostdekker gir effektivog rask jordforbedring. Til nå har det mest blittbenyttet blandingskomposter med hage/parkavfall,men andre kombinasjoner av organiske materialerer også aktuelle. Forutsetningen for god effekt er atkomposten er moden og riktig behandlet.Utlegging av dekker bør skje på våren eller forsommeren.Hvis næringsrik kompost eller slam tilføresfor seint på sommeren kan plantenes vekstavslutningbli forsinket.Flerårig ugras må være fjernet før en legger ut dekket.Der det forekommer etablert rotugras vil dettevokse sterkere med et dekke enn uten, fordiugraset vil dra nytte av plantenæringen i dekkematerialet.Positive erfaringer ved bruk avhage/parkavfallskompost til dekke:• Egnet som fuktbevarende lag (erstatter bark)• Godt grunnlag for etablering og vekst• Lettere ugraskampo Ingen ugrasfrø i kompostlaget (kompostprodusert på rett måte har ikke spiredyktigefrø eller plantebiter).o Ugrasfrø som kommer på kompostdekketunder etablering av grøntanleggsplanteneer mye lettere å luke i et løst kompostlagenn i klinete og tett jord.o Finstoffet sildrer nedover i jordlaget og girnæring til plantene. Grove partikler somkvist og annet blir liggende i overflaten såoverflaten blir tørrere og vanskeligere forugrasfrø å spire i.• Rask jordforbedring ved å gi bedre struktur ogliv i jorda til ofte ”døde” jordsmonn• Kompostdekket ser tiltalende og ryddig ut• Mindre erosjon, spesielt i skråninger• Bruk av kompost er det eneste fornuftige setti et miljø- og ressursmessig perspektivo Det er fornuftig ressursbruk at grøntanleggetsavfall i form av beskjæringsavfall,grasklipp og lauv føres tilbake tilgrøntanlegget som en ressurs. Tilføring avkompost etterligner naturlige prosesser.(Dalen 2005)Kunne vi like gjerne bruke torv og bark?Hos næringsfattige organiske materialer somtorv eller bark vil den jordforbedrende effektenførst og fremst være knyttet til endringer avfysiske egenskaper i jorda. Ved gjødsling mednitrogen vil nedbrytingen av det organiske stoffeti jorda tilta. En kan derfor oppleve at det trengsmye nitrogengjødsling samtidig som moldinnholdetsynker år for år.Erfaringer fra praksis”Tidligere brukte vi bark og til dels torv som fuktbevarendelag og jordforbedring til grøntanlegg.Bark og torv er erstattet med hage/parkavfallskompost.Torv brukes kun til surjordsbed. Årsakener at kompost gir bedre vekstforhold forplantene og at bruk av kompost er en mer fornuftigressursbruk. Erfaringen fra den tiden vibrukte bark som fuktbevarende lag var at vekstforholdenefor både planter og ugras ble dårligere,først og fremst fordi barken stjeler nitrogentilsvarende 20-30 kg kalksalpeter per dekar ogsesong. Bark var imidlertid bedre mot rotugrasenn kompost.” (Dalen 2005).Dekket bør ha en tykkelse på inntil 10 cm. Er lagetfor tykt kan røttene til busker, trær eller stauder blikvalt fordi det blir for dårlig oksygentilgang. Dettegjelder særlig langs kysten der det er fuktig klima.Er laget for tynt, risikerer en at dekket vil ha fordårlig fuktbevarende evne og være lite effektivt motugras. Tykke lag av kompost vil representere enbetydelig tilførsel av fosfor, mens enkelte slamtyperlagt i to-lags dekker kan frigjøre store nitrogenmengder,avhengig av hva slags materiale som erbrukt i toppdekket.Haraldsen & Pedersen (2005) foreslår å legge komposteni to lag, med en næringsrik kompost nærmestbakken (2-5 cm) og et topplag av flis (5-10cm) over. Dette har fungert svært godt på Fornebu,der dette er nyttet på et stort område på Storøya. Istedet for flis kan en benytte en grov komposttypeder finfraksjonen (mindre enn 20 mm) er siktet fra.På den måten gir den næringsrike komposten godevekstforhold for plantene, samtidig som det groveog næringsfattige toppdekket hindrer spiring avugrasfrø.Praktisk erfaring med grov hage/parkavfallskomposttilsier at finmaterialet uansett vil fordele segnedover i kompostlaget. Dette har først og fremstmed nedbrytningen av det organiske materialet ågjøre. De groveste partiklene vil bli liggende påoverflaten (Dalen 2005). Metoden med to lag girbedre effekt mot ugras allerede fra starten.Dessuten åpner denne metoden for bruk avavløpsslam i kvalitetsklassene 0-III og komposter ikvalitetsklassene I-III. Forutsetningen er da at slameller kompost dekkes med et grovt materiale i kvalitetsklasse0 eller andre produkter registrert somjorddekkingsmiddel av Mattilsynet. Ved bruk avslike todelte dekker kan vi altså bruke mange ulikematerialer tilpasset behovet for nitrogen, fosfor ogorganisk materiale.Kompost eller andre organiske dekkematerialer måaldri legges helt inntil stammen på trær. Det gir farefor stammeskade og kan vanskeliggjøre oksygentilgangentil røttene.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg28

ToppdressingTil toppdressing av grasarealer kan barekompost i kvalitetsklasse 0 benyttes. Tilekstensive grasarealer, for eksempel for åskape mager tørreng, kan det være ønskelig åbruke materialer med mye organisk materiale oglite nitrogen for å få ”utarmet” enga. For plenersom skal være i god vekst benyttes næringsrikematerialer. Toppdressing med næringsrikematerialer har vist seg nyttig til grasarealerhvor det er satt blomsterløk (Espeland 2005).På steder med hard jordskorpe er det viktig åløse jordlaget så eksisterende masser og dekkematerialetkan blande seg i overgangen. Hos trærsom er plantet på stiv leirjord eller med komprimertundergrunnsjord er det eksempler på at rotutviklingenførst og fremst skjer horisontalt i kompostlaget.Lagring og depotKompost og slam er organiske materialer som vilendre seg ved tilgang på luft, vann og mikrober.Det anbefales derfor i størst mulig grad å unngålagring. Hvis langtidslagring ikke kan unngås børdet tas nye prøver av innhold av næringsstoffer ogpH før bruk.Under lagring er det viktig å ta hensyn til:• Det må ikke skje avrenning av plantenæringsstoffersom kan forurense miljøet.• Massene bør lagres i ranker som er lavere enn1,5 m. I større depot kan det bli luftmangel i deunderliggende lag.• Massene må ikke bli liggende i forsenkningereller på dårlig drenerte steder. Dette vil gianaerobe forhold i deler av eller hele depotet.• Unngå kontakt med andre løsmasser.• Frøsmitte av ugras unngås ved å dekke medduk.• Om det likevel kommer til ugras, bør komposthaugervendes.• Tørket slamgranulat i storsekker utendørs kan bliklumpet på grunn av kondens i sekkene.• Man skal være forsiktig med å lagre granulerttørket slam i store hauger, da selvantenning kanforekomme.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg29

SkjøtselJord, planter og organisk materiale inngår i såmange samspill at vi aldri kan forutsi med sikkerhethvordan et grøntanlegg utvikler seg etter anleggsfasen.Vurdering av trivsel og vekstOfte er visuell vurdering av plantenes tilvekst, fargeog bladstørrelse den beste metoden for å avgjøreom gjødsling eller andre tiltak er nødvendige. Grasog urter gir raskere signal om næringsmangel ennbusker og trær. Symptomer på bladene vil kunneavsløre spesielle problemer.Jordprøver i etablerte grøntanleggPå grasbevokste arealer vil det være størst rotutviklingi de øverste 5-10 cm av jorda og størstanrikning av næringsstoffer i denne dybden. Detanbefales derfor å ta prøver i dybde 0-10 cmeller 0-20 cm. Til jordprøveuttak i etablertegrøntanlegg er jordprøvebor godt egnet. Borenekan innstilles i forhold til aktuell prøvedybde. Forå ta en samleprøve med bor bør en ta minst10 stikk. I busk- og treplantinger tas jordprøver idybde 0-20 cm.Dersom en bare vil ha et grunnlag for gjødslingog kalking, kan en bestille analyse av:• pH• Lettløselig P, K, Mg, Ca og Na (P-AL,K-AL, Mg-AL, Ca-AL og Na-AL)• Skjønnsmessig bestemmelse av jordartog moldinnholdDiagnose av grøntanleggsplantersom er skadet av umoden komposteller overdoseringOverdosering av nitrogenholdig slam gir forstort næringsopptak.Symptomer: Bladrandskader (brun sone langskantene av bladene) og/eller unormalt sterk tilvekstog store, mørkegrønne blad. Sein vekstavslutningog dårlige høstfarger.Umoden kompost kan ofte ha stor nitrogenvirkning.Vi kan da se de samme symptomene.Overdosering av kalkrikt slam kan gi for høypH og mangel på mikronæring.Symptomer: Gule blad, eventuelt med grønnerenerver. Kan være kombinert med svak tilvekst.Bruk av umoden kompost kan gi anaerobeforhold i jorda. Oksygenmangel kan ogsåforekomme ved dekking med moden kompostpå dårlig drenert jord.Symptomer: Rotdød og etter hvert visning avoverjordiske plantedeler. Ubehagelig lukt avjorda.Kompost med høyt C/N-forhold kan medførenitrogenmangel fordi nitrogenet bindes opp inedbrytningsprosessen.Symptomer: Dårlig tilvekst, små gulaktige ellerlysgrønne blad. Tidlig vekstavslutning og høstfarge.Umoden kompost kan gi høy konsentrasjon avveksthemmende stoffer.Symptomer: Dårlig spiring og vekst selv om forholdenefor øvrig er gunstige.Ved misvekst er bladprøver kombinert med visuelleobservasjoner et godt hjelpemiddel for å avklarehva som er galt. Generelt bør det tas jordprøverbåde på arealer med god og dårlig vekst for åkunne sammenligne analyseverdiene og avklarehva eventuelle problemer skyldes.Undersøkelse av røttene er særlig aktuelt for nyetablertetrær som viser vantrivsel. Lite nyvekst i rotmassen,dårlig forgreining og skadde (mørke) rotspissertyder på dårlige forhold, det være segtørke, dårlig oksygentilgang eller saltopphopninger.Skyldes misvekst andre forhold enn komposten?Det kan være vanskelig å stille sikre diagnoser fordidet kan være helt ulike årsaker til symptomer somer ganske like. Slike kan være kompakt jord, dårligdrenering eller høye saltnivå.Næringstilgang og gjødselbehovVed bruk av slam eller kompost til grøntanlegg erbehovet for næringstilførsel vanligvis dekket i etableringsåret.Unntak fra dette er komposter medsvært høyt C/N-forhold, som for eksempel barkkompost.Jord eller dekker med en slik kompostmå gjødsles allerede i etableringsåret.Fosfor og nitrogen i slam og kompost er delvisbundet i organisk form. Derfor vil nedbrytningen avdet organiske materialet frigjøre næringsstoffer somplantene kan utnytte i lang tid. I årene etter etableringmå en likevel regne med å måtte gjødsle mednitrogen i anlegg som skal ha stor tilvekst elleranlegg som skal tåle stor slitasje (gras). Fosfor ikompost er hovedsakelig bundet i organisk materiale,og har en gjødselvirkning på linje med husdyr-Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg30

BladprøverGras. Ved prøvetaking av gras klippes minst 50 gferskt gras og sendes til laboratoriet. Graset leggesi papirpose fordi fuktig gras kan råtne underforsendelse i plastpose. Det bør også tas bilde avsymptomene. Analyseverdiene kan sammenlignesmed normalt innhold av næringsstoffer i blad avgras (Aasen 1997). Hvis samme grasslag forekommeri god vekst i nabolaget, bør det tas enreferanseprøve av dette for sammenligning.Lignoser. Ved prøvetaking av busker og trærsamles 50–100 blad per prøve. Pass på at bladenesamles på omtrent samme sted på skuddene,fortrinnsvis midt på årsskudd. Prøver fraplanter i god og dårlig vekst må holdes atskilt forå kunne sammenligne analyseresultater. Det kanvære vanskelig å finne referanser til normalverdierfor mange grøntanleggsplanter, men det finnesutenlandske oppslagverk (bl.a. Bergmann 1988)som gjengir fargebilder og normalverdier forplantenæringsstoffer i en rekke jord- og hagebruksvekster.Analysene viser totalinnhold av både makro- ogmikronæringsstoffer. De fleste laboratorier som tilbyrslike analyser bruker analyseinstrument hvorde kan få ut mange stoffer samtidig (ICP). Detteer årsaken til at de tilbyr pakker for bestemmelseav mange næringsstoffer, som er langt billigereenn å analysere ett og ett stoff. Bestemmelse avnitrogen i planter gjøres med annen metode.Derfor er pakketilbud med bestemmelse av nitrogendyrere.Det kreves en del kunnskap om tolkning av bladprøver.Dersom en selv ikke kan tolke analysene,bør en bestille tolkning av planteanalyser samtidigmed innlevering av prøvematerialet. Det er imidlertidikke alle laboratorier som tilbyr slik tolkning.gjødsel. Kompost inneholder ofte rikelig medkalium, som vil være lett løselig og tilgjengelig forplantene. Kalium vaskes imidlertid lett ut og harliten virkningen utover etableringsåret.Med utgangspunkt i analyseresultatene kan en selveller fageksperter vurdere behov for kalking oggjødsling. En benytter samme klasser og inndelingsom ved vurdering av jordanalyser i jordbruket. Nårinnholdet av næringsstoffer tilsvarer klasse 1, vildet alltid være behov for allsidig gjødsling. I ekstensivegrøntanlegg (for eksempel blomstereng oggrasbakker) vil innhold av næringsstoffer i klasse 2for kalium, kalsium og magnesium være tilstrekkeligfor å unngå mangel av disse stoffene.Næringsrik jord (innhold av næringsstoffer i klasse3 eller 4) bør nesten aldri gjødsles med fosfor ogkalium. Man må imidlertid være oppmerksom på atdet kan være behov for nitrogen, selv om analyseneviser at det er rikelig av de andre makronæringsstoffene.De positive virkningene av avløpsslam er spesieltknyttet til nitrogeneffekten både første og senere år.Mange grøntanleggsplanter vil derfor ikke ha behovfor oppfølging med nitrogengjødsling. På intensivtbrukte grasareal eller andre spesielt nitrogenkrevendekulturer kan det kreves nitrogentilskudd.Ved mistanke om næringsmangel på grunn av høypH må kalking eller ytterligere bruk av kalkrikt slamunngås og surtreagerende nitrogengjødsel(ammoniumsulfat) kan benyttes. Ved mangel påmikronæringsstoff kan bladgjødsling med stoffetsom mangler være et godt alternativ.Fornying av dekkerNaturen resirkulerer organisk materiale som leggerseg på bakken. I løpet av noen år vil det være nedbruttog inngå i jordsmonnet. Tiden dette tar eravhengig av dekkematerialets egenskaper, klima ogjordforhold.Praktiske erfaringer med bruk av hage/parkavfallskomposttilsier at dekkematerialene bør fornyeshvert tredje til femte år. Dekkematerialet må leggespå om våren eller forsommeren for at ikke tilførselenav næringsstoffer skal gi forsinket vekstavslutningom høsten. Ved fornying bør en passe på atdekket ikke blir for tykt og at det ikke tilføres formye fosfor. Samlet bør restene av det gamle dekketog ny kompost/nytt to-lags dekke aldri væremer enn 10 cm tykke.Fosfor i avløpsslam som er felt ut med jernklorideller aluminiumsalter er svært lite løselig. Selv omtotalinnholdet av fosfor er stort kan en ikke regnemed nevneverdig fosforfrigjøring fra slikt slam. Deter derfor viktig å sjekke både fosfor- og kaliumtilstandeni jorda en tid etter slamtilførsel (jordprøver)for å avdekke om det er behov for NPKgjødsel.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg31

Anbefalinger for videre arbeidBrukerveiledningen har vist at bruk av kompost ogslam i grøntanlegg er positivt. Det gir verdifullt tilskuddav organisk materiale, stimulerer et suntmikroliv i jorda, gir god jordstruktur, tilfører plantenæringsstofferog kan virke erosjonsforebyggende.I tillegg kan det være med å løse et avfallproblemfor samfunnet.I utforming av forskriften er hovedvekten lagt påbegrensninger av tungmetall, samt stabilisering oghygienisering. Dette medfører en høy grad av sikkerheti forhold til miljøgifter, smitte og lukt.Dagens forskrifter tillater imidlertid mengder avnitrogen og fosfor som ved bruk av enkelte tillatteslam- og kompostprodukter kan gi uheldige virkningerpå planter og miljø. Dette setter store krav tilde som skal planlegge og bruke de godkjenteslam- og kompostproduktene i grøntanlegg.Det er derfor behov for produktutvikling, drøftingav forskriften og mer forskning og utprøving.Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg32

HenvisningerKilder til denne rapportenAsdal, Å., T.A. Breland, M.L. Herrero & E. Norgaard 2002. Kompostkvalitet – Dokumentasjon og anbefalinger.Grønn forskning 16/2002.Bergmann, W. 1988. Ernährungsstörungen bei Kulturpflanzen. Entstehung, visuelle und analytische Diagnose.Gustav Fischer Verlag, Stuttgart, Germany. 762 s.Dalen, S., ISS Vaktmesterkompaniet AS. Personlig meddelelse.Espeland, H., Kristiansand kommune. Personlig meddelelse.Grønlund, A. & A.R. Selmer-Olsen 2003. Analysemetoder for organisk gjødsel.Jordforsk rapport 50/03. 15 s. + vedlegg.Haraldsen, T.K, P.A. Pedersen & E. Zakariassen 2003. Jordblandinger av steinmel, skogsjord og avløpsslamtil grøntanlegg. Park og anlegg 2(4): 30-32.Haraldsen, T.K. & P.A. Pedersen 2005. Etablering av naturlig vegetasjon på Storøya, Fornebu.Park & Anlegg 4(2): 12-14.Landbruks- og matdepartementet 2003. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav.Fra internett: http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20030704-0951.html.Myrstad, A. 1990. Jordkultur og gjødsellære. Yrkeslitteratur for anleggsgartnerfaget.Forlaget Fag & Kultur, Oslo. 80 s.Norges Standardiseringsforbund 2003. Norsk Standard NS 2890, Dyrkingsmedier, jordforbedringsmidler og jorddekkingsmidler.Varedeklarasjon, pakking og merking. 2 utgave juni 2003. 33 s.Næss, T., Oslo kommune. Personlig meddelelse.Pedersen, P.A. 1994. Vegetasjon ved trafikkårer. Håndbok nr. 169. Statens vegvesen. 94 s.Pedersen, P.A., O. Fostad, K. Moxnes & M.B. Håbjørg 1997. Grøntanlegg i veimiljø, vegetasjonsetablering i undergrunnsjord.Vurdering av kritiske faktorer for vegetasjonsetableringen i Korsegårdsanlegget. Rapport.Forskningsparken i Ås. 74 s.Solfjeld, E., Oslo kommune. Personlig meddelelse.Sæbø, A., Å. Asdal, I.S. Fløistad, H.M. Hanslin, T.K. Haraldsen, J.Netland, H. Sjursen og P.A. Pedersen 2005.Sluttrapport fra ORIO-prosjektet ”Slam og kompost til grøntanlegg”. Planteforsk 2005. 26 s.Ugland, T.N., E. Ekeberg & T. Krogstad 1998. Bruk av avløpsslam i jordbruket.Grønn forskning 04/98. 13 s.Aasen, I. 1997. Mangelsjukdomar og andre ernæringsforstyrringar hos kulturplanter.Landbruksforlaget. 2. utg. 1986. 95 s.Annen nyttig litteraturHaraldsen, T.K. & P.A. Pedersen 2001. Fra flyplass til grønne parker. Håndbok for massehåndtering på Fornebu.Jordforsk rapport 57/01. 16 s.Haraldsen, T.K. & P.A. Pedersen 2004. Hvordan er den gode jord…? Park & Anlegg 3(4): 18-19, 21.Nedland, K.T. & Paulsrud, B. 2003. Erfaringer med bruk av avløpsslam til grøntanlegg.Aquateam rapport nr: 03-036. Versjon 2. 62 s.Nyttige nettstederwww.norvar.nowww.mattilsynet.nowww.nrfo.noBrukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg33

Sjekkliste for planleggerenValg av slam- eller komposttypeAnalyse av jorda på stedet• Kjemiske og tekniske analyser• Visuell vurderingVurdering av analyseresultat og plantenes behov• Organisk materiale• Behov for plantenæring• Jordtype• pHAktuell bruksmåte• Jorddekke i plantefelt/treplanting(kompost kvalitetsklasse 0/jorddekke godkjentav Mattilsynet, eller tolagsmetoden med inntil5 cm slam i klasse 0 eller slam og kompost iklasse I-III med et lag av kompost klasse 0eller godkjent jorddekke av Mattilsynet oppå)• Toppdressing til gras (kompost kvalitetsklasse 0)• Innblanding i stedegen jord (slam eller kompost)• Jordblanding (slam eller kompost)LeveringBeskrive punktene i sjekkliste for mottakDepot/lagring på anleggstedPlassanvisningSikret mot ugrasinnvandringSikret mot avrenning av plantenæringsstoffSikret mot våte forhold (lav ranking, drenering)Sikret mot selvantenningKompost til jorddekkeTykkelse på dekketSkal det beskrives sjiktet dekke?Beskrivelse av utlegging• Ugrasfritt før utlegging• Unngå stammekontaktMengdeberegningBeregn mengde• ut fra behov for organisk materiale i jord• ut fra plantenes behov for næringsstoffer(særlig nitrogen og fosfor)• ut fra pH-forholdSjekk at det ikke tilføres for mye plantenæringsstofferSjekk at det organiske avfallsmaterialet ikke har forhøyt saltnivåSjekk at du oppnår riktig kalk/pH-effektSjekk at forskriften overholdes (tillatt mengde ogtidsfaktor)JordblandingKvalitetsikret oppskriftUtlegging av jordblanding og/ellerinnblanding i anleggsjordaUtforming og tykkelse på topplag(eller rotvolum for trær)Vurder gradvis overgang til undergrunnsjord,evt. løsning av undergrunnUnngå pakkingUnngå arbeid på/med våt jordAngi innblandingsmetode til jordblandingKravVaredeklarasjon i henhold til forskrift og NS2890Vurder om det skal stilles krav utover deklarasjonskravet:• Spesifiserte analyser for innhold av plantenæringsstoff• Konsistens• Ugrasfri (frø og deler av flerårig ugras)• Stabilitet/modenhet (Dewar- eller SOUR-testfor kompost)• Spiretest• Ikke glassbiter, metall eller andre fremmedlegemer• Slam riktig ranket og tilstrekkelig vendtBeskrivelse av skjøtselsfaseVurdering av gjødslingsbehov årene etterplanting/utsåing (aktuelle analyser og metoder)Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg34

Sjekkliste for mottak av slam eller kompostFormelle forhold rundt leveringDatoTidspunkt for levering stemmer overens med avtaleSted for levering stemmer overens med avtaleEr varen i overensstemmelse med bestillingen?MengdeVaredeklarasjon i henhold til regelverket medfølgerSpesifiserte krav utover varedeklarasjon medfølger:• Ugrasfri (frø og rotdeler)• AnnetKvalitetsvurderingKonsistens i overensstemmelse med avtale(pellets, granulat, ikke klinete o.a.)Lukt ikke skjemmendeFargeGlassbiter/fremmedlegemerLagringsplass på anleggstedetLagret på anvist plass i henhold til beskrivelseSpredning/utlegging/brukI henhold til regelverketI henhold til plantenes behovI henhold til miljøet, spesielt med tanke påavrenningBrukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg35

Anleggsjord med slamkompost ga god etableringav trær og busker på Fornebu i 2004. Toppdekkeav flis (5-10 cm) med underliggende 2-3 cm kompostga god virkning mot ugras. Legg merke tilugraset langs gangstien og i bakre del av bildet,som ikke har flisdekke.Foto: Trond Knapp Haraldsen, JordforskSaltskade.Foto: Per Anker Pedersen, UMBGrov flis fra et gjenvinningsanlegg kan være effektivtmot ugras. Selv om flisa er grov, er den lettnedbrytbar for sopp og jorddyr som meitemark,som finfordeler det organiske materialet.Foto Trond Knapp Haraldsen, JordforskEt kompostdekke ser tiltalende og ryddig ut.Komposten gir et fuktbevarende lag, rask jordforbedringog balansert næringstilgang.Foto: Hege Abrahamsen, Park og landskapspleie iISS Vaktmesterkompaniet AS

Brukerveiledning forkompost og slam i grøntanleggUtgiverFAGUS – Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren, juni 2005www.fagus.nopost@fagus.noForfattereTrond Knapp Haraldsen og Arne Grønlund, Jordforsk, Arne Sæbø, Planteforsk Særheim forskingssenter,Per Anker Pedersen, Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB og Tanaquil Enzensberger, vegetasjonsrådgiver.FinansieringHovedfinansiering fra ORIO-programmet ”Organiske restprodukter - ressurser i omløp”, som er initiert ogfinansiert av Miljøverndepartementet og Landbruks- og Matdepartementet. Programmets mål er å bidra tilbærekraftig utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall og slam og samtidig ivareta miljø og helse formennesker, dyr og planter. Brukerveiledningen har delfinansiering fra Statens vegvesen region øst, samtegeninnsats fra Jordforsk og FAGUS.Redigering og populariseringTanaquil Enzensberger og Jorun HovindISBN 82-92714-00-6KortversjonDet er laget en seks siders versjon av brukerveiledningen.Kortversjonen heter Kompost og slam i grøntanlegg.Den er lagt ut på www.fagus.no og kan bestilles i papirformat hos post@fagus.no.Faglig utviklingssenterfor grøntanleggssektoren