verneområder i Follo - Fylkesmannen.no

Verneområder iFollo

InnholdVern etter naturmangfoldloven ........................4Oversikt over verneområder i Follo .................6ForordVerneområder i Enebakk kommune .................6Verneområder i Frogn kommune .....................9Verneområder i Nesodden kommune ........... 14Verneområder i Oppegård kommune ........... 24Verneområder i Ski kommune ...................... 26Verneområder i Vestby kommune ................. 33Verneområder i Ås kommune ....................... 36Statlig sikra friluftslivsområder .................... 40Naturområder vernet etterplan- og bygningsloven ........................................ 42Forslag til nye verneområder ......................... 44Friluftsliv i verneområdene ........................... 45Forvaltning av verneområdene ...................... 46Bærekraftig Follo .......................................... 47Kilder ........................................................... 47Follo har en rik og variert natur, medsjeldne naturtyper og mange rødliste arter.Mennesker, dyr og planter er avhengigeav naturmangfold, og den største trusselen motnaturmangfoldet er at leveområder for dyr ogplanter blir ødelagt og oppdelt.De ubebygde arealene i Follo er understerkt press som følge av forventet befolkningsutviklingog utbygging av infrastruktur. For åverne om arter og økosystemer er det nødvendigå verne deres naturlige leveområder.Naturmangfoldloven (tidligere naturvernloven)gir mulighet for å verne de mest verdifullenaturområdene som blant annet landskapsvernområder,naturreservater eller biotopvernområder.Verneformålet for det enkelteområde varierer fra å sikre sjeldne eller truetearter og deres leveområde til å ta vare påområder med et spesielt og helhetlig landskap.Fossiler og geologiske formasjoner inngår i noenav verneområdene.I Follokommunene er det pr i dag 40 områdersom er vernet etter naturmangfoldloven.Det innebærer at natur verdiene skal ivaretasgjennom målrettet forvaltning, aktiv skjøtsel oginformasjon.Bærekraftig Follo har utarbeidet brosjyrenmed økonomisk og faglig bistand fra Fylkesmanneni Oslo og Akershus. Vi ønsker gjennomdenne brosjyren å spre kunnskap om hvilkeverneområder som finnes og hvilke regler somgjelder i verneområdene.Verneområder for sjøfugl er beskrevet ibrosjyren ”Vern av sjøfugl i Indre Oslofjord”utgitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus ogFylkesmannen i Buskerud i samarbeid medNorsk Ornitologisk Forening, avd Oslo ogAkershus (april 2011). De ti verneområdenefor sjøfugl i Follo beskrives derfor ikke i dennebrosjyren.Pollevann. Foto: Pernille Botzet2 3

Vern etter naturmangfoldlovenNorge fikk i 2009 en ny og viktig lov, naturmangfoldloven.Formålet med loven er å tavare på naturen, enten gjennom vern ellerbærekraftig bruk. Naturmangfoldloven er ensektorovergripende lov som gjelder for alletiltak og all bruk som påvirker norsk natur.Naturmangfoldloven deler grovt sett norsknatur inn i tre kategorier eller nivåer ogknytter ulike virkemidler til disse (se ogsåfiguren):Nivå 1: All natur”Grunnmuren” i naturmangfoldloven består avformål, forvaltningsmål for naturtyper,økosystemer og arter samt fem miljørettsligeprinsipper:• kunnskapsgrunnlaget,• føre-varprinsippet• økosystemtilnærming og samletbelastning• kostnadene ved miljøforringelseskal bæres av tiltakshaver• miljøforsvarlige teknikkerDisse bestemmelsene gjelder for allebeslutninger og tiltak som berørernorsk natur, altså både beslutningenesom tas etter naturmangfoldlovenog etter andre lover (plan- ogbygningsloven og sektorlover).På denne måten skal grunnmurendanne en minstestandard forforvaltningen av norsk natur.Nivå 2: Natur som kreverspesielle hensynFor natur som krever spesiellehensyn er det innført to virkemidlerfor bærekraftig bruk inaturmangfold loven:Utvalgte naturtyper:For å fremme forvaltningsmålet for naturtyperog økosystemer kan det ved forskrift angisbestemte naturtyper som utvalgte. For dissenaturtypene skal det tas hensyn for å unngåforringelse av tilstand og utbredelse.Økologiske funksjonsområder:For å se arter og leveområder i sammenhengog hindre ødeleggelse av leveområdenetil prioriterte arter, kan det gjennom forskriftinnføres økologiske funksjonsområder,jf Nivå 3.Nivå 3: Den mest verdifulle naturenFor å ta vare på den mest verdifulle naturen erdet i naturmangfoldloven to virkemidler sominnbefatter vern:Prioriterte arter:For å fremme forvaltningsmålet for arter kandet ved forskrift utpekes prioriterte arter.Virkemidlet om priorterte arter må sees isammenheng med økologiske funksjonsområderfor priorterte arter, jf Nivå 2 over.Områdevern:Områdevernet er i all hovedsak en videreføringav vernebestemmelsene i den tidligerenaturvernloven. Dette er det strengestevirkemiddel for å ta vare på naturmangfoldetav nasjonal verdi. Vernet skjer ved kongeligresolusjon og fastsettes gjennom en forskriftog omfatter følgende vernekategorier:Nasjonalparker er storenatur områder med særegne ellerrepresentative økosystemer. Dekan også være landskap utentyngre natur inngrep. De store verneområdenesikrer at samspillet i naturen ikke blirforstyrret, og de er en viktig del av arbeidetmed å hindre at planter og dyr blir utryddet.Follo har ingen områder som er vernet somnasjonalpark.Landskapsvernområder ernatur- eller kulturlandskap medstor økologisk, kulturell elleropplevelsesmessig verdi. Tillandskapet regnes også kulturminner sombidrar til landskapets egenart. Verne formenbrukes ofte for å ta vare på kulturlandskap iaktiv bruk. Bevaring av landskapsbildet oglandskapsopplevelsen er en sentral målsettingved opprettelse av landskapsvernområder.Naturreservater er denstrengeste formen for områdevernetter naturmangfoldloven.Dette er områder som inneholder truet,sjelden eller sårbar natur, representerer enbestemt naturtype, har en særlig betydning forbiologisk mangfold, utgjør en spesiellgeologisk forekomst, eller har særskiltnaturvitenskapelig verdi.Et biotopvern beskytterleve området til bestemtedyrearter eller planter. De erøkologiske funksjonsområder foren eller flere arter. Typiske funksjons områderer: gyteområder, opp vekstområder, vandringsogtrekkruter, beiteområder, hiområder,myte- eller hår fellingsområde, spill- ellerparringsområder og yngleområder.Bestemmelsen om marineverneområder er en ny muligheti naturmangfoldloven. Denomfatter verne områder,herunder naturverdier som økologiskebetingelser for landlevende arter. Marineverneområder er ingen egen vernekategori,men er tilpasset forholdene i sjø og er fleksibeli forhold til hva som kan vernes og hvilkerestriksjoner som kan pålegges.Andre former for vernTidligere ble det benyttet flere verneformer,som for eksempel naturminner. Disse ervedtatt etter naturvernloven (1970) og gjelderfortsatt. Ved eventuelle revisjoner av verneforskriftene,vil de bli vedtatt etter naturmangfoldloven(2009), og tilpasset deverneformene som gjelder der.Nærmere informasjon om naturmangfoldlovenog annen relevant informasjon om naturforvaltningfinnes blant annet påwww.faktaark.no4 5

Oversikt oververneområder i FolloVerneområder for sjøfugl erbeskrevet i brosjyren ”Vern avsjøfugl i Indre Oslofjord” utgitt avFylkesmannen i Oslo og Akershusog Fylkesmannen i Buskerud isamarbeid med Norsk OrnitologiskForening, avd Oslo og Akershus(april 2011). Disse beskrives derforikke her.Kommune Nr Verneområde Verneform Vernedato SideEnebakk 1 Gulltjernmosen Naturreservat 22.12.1978 82 Nordre Øyeren Naturreservat 05.12.1975 93 Østmarka Naturreservat 13.12.2002 11Frogn 4 Danmark Naturreservat 30.05.2008 125 Knardal Naturreservat 17.09.1982 136 Nordre Sogsti Naturminne 10.02.1928 147 Nordøstre Askeskjær Naturreservat 15.12.1978 sjøfugl8 Smihagen Naturreservat 17.09.1982 159 Småskjær Dyrefredningsområde 19.06.2009 sjøfugl10 Stakaskjær Biotopvern etter viltloven 19.06.2009 sjøfugl11 Storskjær Dyrefredningsområde 19.06.2009 sjøfugl12 Søndre Håøya Naturreservat 13.12.2002 16Nesodden 13 Blylagsdammen Dyrefredningsområde 27.06.2008 1714 Ekebo/Eikheim Naturminne 04.09.1959 1815 Fyrsteilene Plantefredningsområde 27.06.2008 1916 Hellvik gamle brygge Plantefredningsområde 27.06.2008 2017 Husbergøya Naturreservat 27.06.2008 sjøfugl18 Ildjernet Naturreservat 27.06.2008 2119 Knerten Naturreservat 15.12.1978 sjøfugl20 Kvistemyrdammen Dyrefredningsområde 27.06.2008 2221 Nordre Skjælholmen Naturreservat 19.06.2009 sjøfugl22 Søndre Skjælholmen Naturreservat 27.06.2008 23Oppegård 23 Delingsdalen Naturreservat 26.09.2008 2424 Svartskog Landskapsvernområde 27.06.2008 25Ski 25 Ellingsrud Naturminne 30.05.1961 2626 Gaupesteinmarka Naturreservat 25.01.2013 2727 Kollåsen Naturreservat 16.12.2011 2928 Midtsjøvann Naturreservat 02.10.1992 3029 Nærevann Naturreservat 02.10.1992 3130 Rullestadtjern Naturreservat 02.10.1992 32Vestby 31 Ishavet Naturreservat 04.09.1981 3332 Kolås Naturreservat 17.09.1982 3433 Nordre Sauholmen Dyrefredningsområde 19.06.2009 sjøfugl34 Røed Naturminne 07.03.1980 35Ås 35 Flatskjær Dyrefredningsområde 19.06.2009 sjøfugl36 Nordre Pollen Naturreservat 10.06.2005 3637 Pollen Naturreservat 17.09.1982 3738 Pollevann Naturreservat 02.10.1992 3839 Tuskjær Dyrefredningsområde 19.06.2009 sjøfugl40 Østensjøvann Naturreservat 02.10.1992 396 7

GulltjernmosennaturreservatNordre ØyerennaturreservatFredet 22. desember 1978.Formålet med fredningen er å bevare etstort og variert myrkompleks der en finnerulike utforminger av ombrogen myr (nedbørsmyr)og minerogen myr (jordvannsmyr)og flere plantegeografisk interessante arter.Det fredete arealet er ca. 785 dekar.Gulltjernmosen ligger mellomØyeren og Lyseren på fylkesgrensentil Østfold.Gulltjernmosen myrreservater en blanding av ombrotrof myr(regnvannsmyr) og minerotrofmyr (jordvannsmyr). Områdetomfatter to myr kompleksersom heter Gulltjernmosen ogSjutjernmosen. Den førstnevnte er Porshovedsaklig en regnvannsmyrmed furumyrskog inn mot fast marka. Sjutjernmosener en dalmyr som ligger i en nord-syd liggendegrunnfjellforsenkning. Dette er en fattig flatmyr meden del myrtjern. De to myrene er sammenhengendeinnen et lite område og er omgitt av småkoller ogåspartier med mye furuskog. Tjern og skogholtopptrer vekslende med myr.Plantegeografisk er det interessant at det finnesbåde nordlige, østlige og mer kystnære myr planteri området. Området er moderat påvirket ogpåvirkningen er av eldre dato.Nordre Øyeren naturreservatligger i Enebakk, Fet ogRælingen kommuner. Reservatetligger nord i innsjøen Øyeren, hvorelvene Glomma, Leira og Nitelvasutløp danner et stort innlandsdelta.Landskapet preges av den storevariasjonen i deltaområdet. Grunnebukter og viker, laguner, avsnørteKjempepiggknoppmeandre, forgrenede elveløp og åpnevannflater gir gode forhold for mangearter, samtidig som det gir store opplevelseskvaliteter.Deltalandskapet er i stadig forvandling og vekst.Fredet 5. desember 1975.Formålet med fredningen er å bevareNorges største innlandsdelta med detsvarierte plante og dyresamfunn.Det fredete området er på tilsammenca. 62.658 dekar. Herav utgjør landarealetca. 7.500 dekar og vannarealet ca. 55.100dekar.Foto: Barbro E. SætherFoto: Jon A. Markussen8 Enebakk kommuneEnebakk kommune9

ØstmarkanaturreservatReservatet har et usedvanlig rikt plante- og dyreliv,først og fremst knyttet til deltaet og de næringsrikegruntvannsområdene. Øyeren er en av de mestartsrike innsjøene i Nord-Europa når det gjeldervannbotanikk, med mer enn 320 arter vann- ogsumpplanter.Nordre Øyeren naturreservat ble i 1985innskrevet på RAMSAR-konvensjonens liste overinternasjonalt viktige områder for våtmarksfugl.Naturreservatet benyttes både som overvintringsstedog som rasteplass under vår- og høsttrekk. Det ertotalt registrert over 260 fuglearter i reservatet. Forøvrig har minst 18 pattedyrarter, samt amfibier ogkrypdyr tilhold her. Øyeren er også den innsjøen ilandet som har størst antall av ulike arter fisk, hele 25fiskearter.For å gi fuglene fred er det strenge ferdselsbestemmelser.I områdene Svelle, Snekkervika ogMonsrudvika er det forbud mot all ferdsel på land ogsjø i periodene 15. mars til 15. mai og fra 15. augusttil 15. november. I et område på søndre del avFoto: Jon A. MarkussenKvinand (bak) og krikkand. Foto: Trond Haugskott.Årnestangen er det ferdselsforbud hele året, medunntak av ferdsel på oppmerket sti. I tillegg er detilandstigningsforbud på øyene Karte og Rossholmsandfra 15. mai til 15. august. Nord for fastsattgrenselinje mellom Sofiedal–Blesavika er høyestetillatte hastighet for motordrevne fartøyer til vanns 5knop. Det er dessuten båndtvang for hund hele året.Østmarka naturreservat liggersentralt i Østmarka, i Enebakk,Rælingen og Lørenskog kommuner.Landskapet er preget av nord-sørgåendedalsystemer, og er megetkupert med mange markerte daler, småGrantjern og større vann. Arealet drenerer iflere retninger, men Søndre Krokvann har et egetnedbørsfelt inne i reservatet. Høyde over havet vekslerfra 200 m til 370 m. Berggrunnen består av over 500millioner år gamle prekambriske bergarter; som ulikegneiser, granodioritt og tonalitt.Det er raske vekslinger i topografi og vegetasjonstyper.Store arealer med lågurtgranskog, særlig i sør,veksler med blåbærgranskog i tørrere lier. Mottoppene dominerer bærlyngskog med mye furu. I demange fuktige dragene finnes rike sump skoger, stedvismed svartor. Ulike løvtreslag forekommer jevnt ireservatet. Tonekollen har et høyt innslag av osp, medtil dels store dimensjoner. Gamle stubber og andrespor viser at skogen tidligere har vært utnyttet. Motvest og nordvest finnes arealer med naturskogpreg.Naturreservatet er et representativt skogområdefor sin region. På grunn av størrelsen vil områdetkunne utvikle seg uten stor påvirkning fra tilliggendekulturskogbruk.Reservatet nås gjennom stier og løyper fra flerekanter. Fra reservatets høyeste topp, Tonekollen, erdet flott utsikt over denne delen av Østmarka.Fredet ved kgl res. 21. desember 1990 ogutvidet 13. desember 2002.Formålet med fredningen er å bevare etskogområde som økosystem med alt naturligplante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteterkan nevnes at området er et stort og relativtuberørt og variert barskogområde.Naturreservatet dekker et totalareal påca. 18.000 dekar.Foto: Jon A. Markussen10Enebakk kommune11

DanmarknaturreservatKnardalnaturreservatFredet 30. mai 2008.Formålet med fredningen er å bevareet edellauvskogområde med rik beitebetingeteikeskog. Området særpregesav gamle eiker med store dimensjonerog av rik flora og fuglefauna. Områdethar en særegen insektfauna som særlig erknyttet til eiketrær.Naturreservatet dekker et totalarealpå ca. 18 dekar.Danmark naturreservatligger sør for Frognkirke, midtveis mellomFroen hovedgård og Østli.Alt er privat grunn.Reservatet representereret land skaps trekk som er iferd med å forsvinne iSommereikdagens kulturlandskap.Eikelunden er et gjen værendefragment av tidligere lauvskoger, og nåværendekarakter er et resultat av tidligere beite.Området særpreges av gamle eiker med storedimen sjoner, og er antakelig den best bevartebeitehagen i regionen. Eiketrærne har god aldersvariasjon,og dette er med på å sikre kontinuiteten aveikeskogen. De gamle eiketrærne huser en rik flora ogfauna av bl.a. vedboende sopp, lav, fugler og insekter.Eikelunden er betinget av tradisjonelle driftsformer, oger derfor også et verdifullt biologisk kulturminne.Naturreservatet krever derfor framtidig skjøtsel.Det var tidligere en kjerreveg fra Frogn kirke tilDanmark.Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning erforbudt i naturreservatet.Knardal naturreservat ligger i hellingen påvestsiden av Bunnefjorden og grenser tilgranskog, dyrket mark, hytte bebyggelse og vei.Berg grunnen består av gneis.Vegetasjonsforholdene er meget varierte.I tørre partier øverst i lia vokser alm-linde skogmed hegg. Lenger ned i lia finnes gråor-askeskog.I reservatet finnes mange ulike treslag somalm, lind, sommereik, ask, lønn, lavlandsbjørkog gråor. I øvre del av lia finnes store mengderhasselurt på skog bunnen. I nedre del vokserblant annet skavgras, skjellrot, strutseving ogskogsvinerot.Området er tilgjengelig fra vei.Fredet 17. september 1982.Formålet med fredningen er å bevare enliten, variert forekomst av edelløvskog, hvorbl.a. den sjeldne skogstypen snelle-askeskogforekommer.Reservatet dekker et areal på ca. 9 dekar.Foto: Olav HaaverstadFoto: Ulrika Jansson12 Frogn kommuneFrogn kommune13

Nordre SogstinaturminneSmihagennaturreservatDen ti-stammede Sogstieikavokser rett påned siden av Sogstiveien 64,vis a vis gården Sogsti Nordre,i søndre del av Drøbak. Treetble fredet i 1928, og er deteldste fredete naturminnet iOslo og Akershus. Voksestedeter et restareal mellomSommereikvei og garasjer, og vegetasjonen er ugraspreget eng.Sogstieika er en gedigen sommereik, Quercusrobur, med en lav sokkel. Det skyter opp ti stammer,hvorav en er svært råtten, en deler seg langt nede ogen er kappet etter lynnedslag. Kroneomfanget er28 m i nordsør-retning langs Sogstiveien og 25 m iøstvest-retning. Samlet omkrets for de ti stammenelike ovenfor sokkel er 18,2 m.Treet som dagens ti vanrisstammer er stubbeskuddfra, ble hogd litt før 1916. Dette treet var hult,og barn kunne gjemme seg inni det. Dagens stammerhar vokst opp rundt den opprinnelige eika.Eik setter ganske lett vanris (=stubbeskudd) somkan erstatte en svekket hovedstamme. Dette er vanligi sørlige strøk, men ganske uvanlig i Norge. Sogstieikaer derfor et interessant individ av denne type eikher hjemme.Fredet 10. februar 1928.Formålet med fredningen er å bevare en eik.Smihagen ligger vest forÅrungen, og E6 går itunnel under grunnen.Området skråner mot sørvestog sør. Skogen består i hovedsakav edelløvskog med myelønn, ask og alm samt buskerGråorav hassel og osp. Eik forekommerpå grunnlendte partier, og har til delsmektige dimensjoner. Forekomsten av eik utgjør enrestbestand fra eldre beitehager som lå i den øvredelen av reservatet.Skogen var tidligere beitepåvirket. På skogbunnenvokser blåveis, hundegras, myskegras oggaukesyre. Den høyvokste askeskogen medhundegras og myskegras er betinget av oksygenrikt,bevegelig grunnvann.I sammenheng med omkringliggende kulturlandskapog den lille eikelokaliteten Danmark harreservatet stor verdi for insekter og fugler.Skogtypene er ustabile, og et hogstinngrep påmidten av 1970-tallet har ført til sterkere innvandringav gran. Området skjøttes med hensikt åbevare edelløvskogen, samt å ta vare på gjenværendeeiketrær.Fredet 17. september 1982.Formålet med fredningen er å bevare enstørre bestand av alm-lindeskog oggråor-askeskog.Reservatet dekker et areal på ca. 88 dekar.Foto: Anders OftenFoto: Christian Hillmann14 Frogn kommuneFrogn kommune15

Søndre HåøyanaturreservatBlylagsdammendyrefredningsområdeFredet 13. desember 2002.Formålet med fredningen er å bevare etskogområde som økosystem med alt naturligplante- og dyreliv. Deler av området har urskognærkarakter, og det er stor variasjon ogstore kontraster fra nøysomme til svært rikevegetasjonstyper, variert og rik flora medflere sjeldne eller plantegeografiskinteressante arter og sjelden og interessantinsektfauna.Naturreservatet dekker et totalareal på3.760 dekar.Håøya ligger i Oslofjorden og utgjør enmarkert høyderygg ved Drøbak. Berggrunnenbestår av granitt og granodioritt, ogøya er gjennomskåret av en rekke bekkedalerog forsenkninger. Høydedragene har sværttynt løsmassedekke, mens det er utvasketmorenegrus, marin leire og organisk jord idalsenkningene.En rekke skogtyper er representert Ramsløki området, i hovedsak gran- og furuskog, ogsumpskog i fuktigere områder. En meget vakker,glissen furuskog med stort innslag av eik vokser påtopp områdene mot nord. I sør ligger et gammeltfestningsanlegg, med en vei som slynger seg oppfjellsiden.Floraen er rik og variert, og mer enn 550 plantearter,over 250 arter moser og ca 130 arter lav erregistrert. Det finnes mange svært sjeldne insektarteri området, og den varierte vegetasjonen gir grunnlagfor et rikt fugleliv.Det er en viss bruk av arealet til friluftsliv, ihovedsak knyttet til buktene på vestsiden av øya,hvor Oslo kommune har lagt til rette og driver enforsiktig skjøtsel. Det går en sti på langs over øya,men det legges ikke til rette for økt friluftsliv. Bruk avsykkel, hest og kjerre og ridning utenom eksisterendeveger er forbudt.Blylagsdammen ligger østpå Nesodden. Dammen erdemmet opp, og ble i tidligeretider benyttet til produksjon avis. Lokaliteten grenser delvis tilvillahager og vei.På østsiden av Blylagsdammener den nokså sjeldnestavtegen funnet. Ellers finnesspissnutefrosk, som er regnet tilkategori sjelden på rødlista. Den Dronningstarrrødlistede vårfluen Agrayleasexmaculata er også funnet. Vannkantvegetasjonener relativt vanlig, men i kanten ved veien vokserrødlistearten dronningstarr. For øvrig finnes artersom vassgro, elvesnelle, klourt og skjoldbærer. Ivierkrattene rundt dammen inngår rødpil. Av fugl erdet registrert gråhegre og kvinand.Blylagsdammen er vurdert som svært viktig i denkommunale naturtypekartlegginga, og er gitt høyverneverdi.Fiskearten karuss er registrert i dammen.Fredet 27. juni 2008.Formålet med dyrefredningsområdeter å bevare sjeldne og truete amfibier somstorsalamander, småsalamander ogspissnutet frosk samt sjeldne insekter, ogartenes livsmiljø.Dyrefredningsområdet dekker et totalarealpå ca. 47 dekar, hvorav ca. 25 dekar erferskvannsareal.Foto: Jon A. MarkussenFoto: Kjell Magne Olsen16 Frogn kommuneNesodden kommune17

Ekebo/EikheimNaturminneEkebo/Eikheim ligger vest forNesodden prestegård. Naturminnetomfatter en eike bestandpå vel 20 dekar ved Ekebo og eneikebestand på ca 7 dekar ved Eikheim.Inntil disse støter Nesoddenprestegård med et par mindre Sommereikeikebestander. Det totale fredetearealet utgjør ca 51 dekar sammen ­hengende eikeskog bare skilt av bygdevei.På nordsiden av veien er det mest halvstor eik,med opp til 200 cm i omkrets. Det er ei dobbelteikmed en 1 meter høy sokkel på 425 cm i omkrets. Påsørsiden av veien er det lågurteikeskog. Det er ei storeik på en kul ved inngangen til bolighuset. Omkrets i0,5 m høyde er 375 cm. Treet har en særpreget formmed en nærmest vifteformet krone.Naturminnet tilhører et større område medsærpreget kulturlandskap.Fredet 4. september 1959.Formålet med fredningen er å bevare eneikebestand.Foto: Christian HillmannFyrsteileneplantefredningsområdeFyrsteilene er den ytterste øya av de femSteilene. Hele øya er vernet. Øya er tidvisutsatt for hardt vær og under høststormenekan høye bølger skylle tvers over den flateøya. Som navnet tilsier er det en gammel fyrbygningpå øya.På Fyrsteilene finnes kalkrike svaberg,tørrberg og kantkratt. Kalktørrenger ogbergknappsamfunn er dominerende plantesamfunn.Floraen er artsrik med flere sjeldnearter. Totalt er det funnet 81 plante arter her.Av disse kan honningkarse, aksveronika oghjorterot framheves.Hele øygruppa Steilene er også et viktigområde for sjøfugl.Fyrsteilene er et mye brukt frilufts område.Oslofjorden Friluftsråd leier ut hus på øya sominngår i Kystleden og det drives leirskolevirksomheti den gamle fyrbygningen.Fredet 27. juni 2008.Formålet med plantefredningsområdeter å bevare sjeldne plantearter og dereslivsmiljø i form av bl.a. kalktørrenger ogbergknappsamfunn. Lokaliteten har storpedagogisk verdi.Området dekker et areal på ca. 12 dekar,alt er landareal.Foto: Karoline Bredland18 Nesodden kommune19

Hellvik gamle bryggeplantefredningsområdeHvitmureIldjernetnaturreservatHellvik gamle brygge ligger østpå Nesodden. Lokalitetener vernet på grunn av hvitmureforekomstenei området. Arten ernasjonalt svært sjelden, og er påvistkun på to andre lokaliteter i Akershus,samt en liten forekomst i Oslo.Forekomsten ved Hellvik gamlebrygge er sammen med forekomstenpå Løkeneshalvøya i Asker trolig deKnoppurteneste livskraftige populasjonene avarten i Norge. Området har for øvrig en rik flora medarter som knoppurt, smørbukk, bergskrinneblom,hvitbergknapp, hengeaks, gulmaure og kantkonvall.Det drives skjøtsel i området for å fjerne denfremmede arten gravmyrt som truer med åutkonkurrere hvitmuren.Fredet 27. juni 2008.Formålet med plantefredningsområdeter å ivareta den sjeldne plantearten hvitmureog dens livsmiljø.Plantefredningsområdet dekker et arealpå ca. 1,2 dekar, alt er landareal.Ildjernet er en kalkøy som liggerpå vestsiden av Nesodden.Lokaliteten består av en strandengog sump område øst på øya, rettnord for båtbrygga.På strandengen og i sumpområdetfinner vi et plantesamfunnsom er svært sjelden i IndreOslofjord. Her vokser fineFjæresalturtbestander av sjeldne arter somstrandrisp, saftmelde og fjæresalturt, samt enkeltindividerav strandkjeks. I den lavvokste delen avstrandengen finnes spredt med dverggylden, som ståroppført som sårbar på Norsk rødliste.Fredet 27. juni 2008.Formålet med naturreservatet er åbevare et tilnærmet urørt marint gruntvannsområdemed strandeng og tilhørendeplante- og dyreliv, med flere sjeldne arter.Området har særskilt pedagogisk betydningved at det er en av de få gjenværendetilsvarende lokaliteter i fjorden.Naturreservatet dekker et totalareal påca. 5 dekar, hvorav 2 dekar er mudderstrandog sjøareal.Foto: Even W. Hanssen/SABIMA ©DverggyldenFoto: Ulrika Jansson20 Nesodden kommuneNesodden kommune21

Søndre SkjælholmennaturreservatKvistemyrdammendyrefredningsområdeFredet 27. juni 2008.Formålet med dyrefredningsområdeter å bevare sjeldne og truete amfibier somstorsalamander, småsalamander ogspissnutet frosk samt sjeldne insekter, ogartenes livsmiljø.Dyrefredningsområdet dekker et totalarealpå ca. 6 dekar, hvorav ca. 2 dekar erferskvannsareal.Foto: Kim AbelKvistemyrdammener en liten dam påvestsiden av Nesodden,som er kunstig hevetfor å forsyne et tidligeresteinbrudd i nabolagetmed vann.Hvit nøkkeroseDammen er omkranset av skog med svartor,bjørk, rogn og noe ask. Skogen på sør- og vestsiden erhogd, mens det på nord- og østsiden i skrenten motbebyggelsen finnes større trær. Dammen er vernetpå grunn av forekomsten av amfibier og vann levendeorganismer. Det er funnet både storsalamander,småsalamander og spissnutet frosk, samt flere andrerødlistede arter, som rundskivesnegl, billen Rhantussuturalis, sørlig høstlibelle og liten bruskigle. Langsbredden inngår vanlig vannkantvegetasjon medblant annet flaskestarr, skogsivaks og fredløs. I selvedammen finnes hvit nøkkerose og vanlig tjønnaks.Det er ønskelig å holde de oppskytende trærnenede for å bevare soleksponeringen.Søndre Skjælholmen er en lav,åpen holme i Bunnefjorden.Søndre del er vernet.Store deler av øya er dekket avtørreng og bergknappsamfunn.Floraen er rik med mange arter somer karakteristisk for kambrosilurøyenei indre Oslofjord, somaksveronika, knollmjødurt ogkrattalant. Vegetasjonen er noe Krattalantpåvirket av det rike fuglelivet på øya.Det finnes et rikt guano samfunn i tilknytning tilhekkeplassene for sjøfugl. Av arter som tåler guanofinnes stankkarse, strisennep, grådodre, småstorkenebbog vinterkarse. Sommeren 2003 ble detregistrert 138 arter på øya.Søndre Skjælholmen er et viktig hekkeområdefor sjøfugler, men antallet veksler noe fra år til år.Området har vitenskapelig betydning somtypeområde for den geologiske Skjærholmenformasjonen.I tiden fra og med 15. april til og med 15. juli erdet forbud mot motorferdsel på sjø i reservatet. Detteomfatter også motorisert vannsport, herunder brukav vannskuter og vannski.Fredet 27. juni 2008.Formålet med naturreservatet er åbevare et spesielt naturområde med sittgeologiske og biologiske mangfold. Områdeter egenartet i form av fint utviklet tørrengvegetasjon,bergknappsamfunn og en sværtartsrik sjøfuglfauna.Naturreservatet dekker et totalareal påca. 38 dekar, hvorav ca. 15 dekar erlandareal.Foto: Fylkesmannens miljøvernavdeling22 Nesodden kommuneNesodden kommune23

DelingsdalennaturreservatSvartskogLandskapsvernområdeFredet 26. september 2008.Formålet med fredningen er å bevare etvelutviklet gammelskogområde med storandel rike skogtyper som rik sumpskog oghøgstaudegranskog, og med dets biologiskmangfold.Naturreservatet dekker et totalareal påca. 399 dekar.Delingsdalen ligger nordvesti Oppegård, mellomBunnefjorden og Gjersjøen.Området er dominertav barskog,bestående av rikeskogtyper med granskog ogsumpskog. De vestvendte lienehar gammelskogspreg med myedød ved. Bunnen av Delingsdalenbestår av til dels åpneGransumpområder med svartor,gran og bjørk.Grunnfjellet i området består av gneiser oggranitter med delvis amfibolittdrag. I for senkningenemed til dels rik vegetasjon, finnes sannsynligviskalk rikt morenemateriale, som isbreene fraktet tilområdet under siste istid.Hele området har spor etter eldre tidersskogsdrift.Delingsdalen og omkringliggende områder ermye brukt til fritidsformål og godt tilrettelagt medstier.Svartskog landskapsvernområdeomfatter den bratte lia fraBunnefjorden og deler av Svartskogplatået.I lia ned mot fjorden vekslerstorvokst granskog, som i Trolldalen,med grunnlendt furuskog. Et riktkulturlandskap dekker platået, medstor vokste eike- og edelløvskogsholtBittergrønnsom kranser dyrka mark. Oppegårdkirke og nabogårdene Bålerud ogOppegård søndre har delvis parklandskap og utgjøret sentrum i landskapsvernområdet. Området viserspor av landbruk helt tilbake til steinalderen.Den gamle jordbruksbygda rundt og sør forOppegård kirke er en mosaikk av åkerlandskap,rester av gammel kulturmark og skog. Jordene errelativt smale og knyttet til lave drag i terrenget.Særlig verdi er knyttet til relativt store arealer medrester av gamle havnehager med eldre velutvikleteeiketrær. Slike eikehager er typisk for regionen og erellers i sterk tilbakegang. Velutviklete åkerholmer eret annet karaktertrekk. Det varierte landskapet girgrunnlag for et rikt fugleliv med flere sjeldne arter,bl.a. dvergspett og bøksanger.Det finnes flere dammer i området med derødlistede amfibieartene småsalamander ogstorsalamander.De mest interessante plantene finnes helt isørvest. Kalkrikt sigevann gir grunnlag for en rikflora, og innenfor et svært lite areal finnes de tresterkt truede karplantene bittergrønn, hartmansstarrog bukkebeinurt. Av andre interessante plantearterkan nevnes krusfrø, krattalant, knollmjødurt,oslosildre, lakrismjelt, nyresildre, loppestarr,bakkefiol, rødflangre og blodstorkenebb.Fredet 27. juni 2008.Formålet med landskapsvernområdet erå bevare et helhetlig, vakkert og egenartetnatur- og kulturlandskap fra platået ned tilfjorden. Området har særpreg fra tidligeretiders jordbrukslandskap med store hagemarksarealermed edelløvtrær og eikeskogsholt.Formålet er også å ta vare på barskogsliamed bekkedal, kalkpåvirket tørrberg- ogtørrengvegetasjon samt øvrige biologiske ogkulturhistoriske elementer som bidrar til ågi området dets verdifulle karakter.Landskapsvernområdet dekker et arealpå ca. 2295 dekar.Foto: Christian HillmannFoto: Helene Brennhovd24 Oppegård kommuneOppegård kommune25

GaupesteinmarkanaturreservatEllingsrudnaturminneEllingsrudeika står i gjengroendehagemark 400 mvest for Drømtorp stasjon. Omkretsav den 0,8 m høye sokkelener 400 cm. Treet deler seg raskti to hovedstammer hvorav denene av disse deler seg på nytt ito stammer litt lengre opp. Eikaer angrepet av råtesopp, og denskranter. Denne litt uryddigekroneeika ble fredet i 1961, oger sammen med Sogstieika de toeneste fredede trær i Follo. Det eret rustent fredningsskilt påstammen. Ellingsrudeika er troligden største eika i Ski.Fredet 30. mai 1961.Formålet med fredningen er å bevare en eik.Gaupesteinmarka naturreservatligger ca 5 km østfor Ski sentrum ikommunene Ski og Enebakk iAkershus, og Hobøl i Østfoldfylke. Gaupesteinmarka er densydligste delen av Oslomarka.Området utgjøres av ryggerFurumed skrinn furuskog somstrekker seg i nordvest-sydøstlig retning. Ryggene ergjennom skåret av flere markerte sprekkedaler, oftemed mindre bekker. I sprekkedalene er det rikerevegetasjon, med granskog, og i enkelte fuktige drogsumpskog med svartor. Høydegradienten strekkerseg fra ca. 130 til 280 meter over havet. Det finnesflere myrer innenfor reservatet. Hele reservatet eret komplett nedbørsfelt som i all hovedsak drenerernordover via Rustadelva som er grense mellom Skiog Enebakk, ned til Langen.RøsslyngFredet 25. januar 2013.Formålet med fredningen er å bevareet stort og relativt lite påvirket skog- oglandskapsområde, som representerer fattigetil middels rike skogtyper med gran og furui lavereliggende trakter over marin grense iSørøst-Norges grunnfjellsstrøk. Området harsærskilt betydning for biologisk mangfold.Det fredete arealet er på 6568 dekar,hvorav 5183 dekar produktiv skog.Foto: Anders OftenFoto: Stein Kr. Martinsen26 Ski kommuneSki kommune27

KollåsennaturreservatI reservatet er det mye innslag av døde trær, bådestående og liggende. Død ved er svært viktig for detbiologiske mangfoldet særlig når det gjelder fugl, insekter,sopp og lav. Nedbrutt ved danner grunnlag fornye generasjoner med trær og dermed har vi et naturligkretsløp. Det er en del relativt storvokste trær avfuru, gran og osp i reservatet. Gaupesteingrana, rettøst for Gaupesteinen, er den største grana i Østfoldfylke. Denne grana som nærmer seg en alder på 250år indikerer størrelsen vi kan forvente på grantrær pågode vekststeder hundre år fram i tid. Imidlertid kandet være langt eldre trær i reservatet, men på skrinngrunn får de beskjedne dimensjoner i forhold.Viktige vernekriterier er størrelse, urørthet, storearealer med gammelskog, inngrepsfrie områder samtet høyt potensial for restaurering av området mot ennaturskogstilstand. Et forholdsvis rikt artsmangfolder av stor betydning.Gaupesteinmarka er et viktig rekreasjonsområdefor store deler av befolkningen i Follo og Tomter iØstfold. Vinterstid har vi her inne kilometervis medklassiske terrengtro løyper.Kollåsen ligger øst i Skikommune, og grenser motLangen. Området omfatterhøydedragene Vestre og ØstreKollåsen.Den økologiske variasjonener forholdsvis stor. Barskogdominerer området med mest Granrein granskog, men også en delblandingsskog med furu og noe rein furuskog påtopper og skrinne partier. Spredt finnes til dels myeosp og noe bjørk, selje og rogn.Naturreservatet har stedvis mye død ved, og detfinnes en del gamle trær spredt i området. Død ved erviktig blant annet for en rekke vedboende sopper, ogmengden død ved i reservatet vil øke på sikt.Området er tilnærmet uberørt av nyere inngrep,og er et viktig tilskudd til vern av produktiv skog iregionen. Gjennom fri utvikling av skogen vil den økesin verneverdi.Området har tidligere blitt brukt til skogsbeiter,og enkelte områder nær gårdene var trolig rein beitemarkfor en tid tilbake.Det går flere stier gjennom reservatet.Blomsterlav på fattig bergvegg.Fredet 16. desember 2011.Formålet med naturreservatet er å verneet helhetlig område med gammel skog medsitt naturmangfold i form av naturtyper,økosystemer og arter, samt områdetsnaturlige økologiske prosesser.Naturreservatet dekker et totalareal påca. 1077 dekar.Foto: Stein Kr. MartinsenFoto: Terje Blindheim28Ski kommune29

MidtsjøvannnaturreservatNærevannnaturreservatFredet 2. oktober 1992.Formålet med fredningen er å bevare etnæringsrikt vann med vegetasjon, fuglelivog annet dyreliv som naturlig er knyttet tilområdet.Reservatet dekker et areal på 430 dekar,hvorav 103 dekar er landareal.Midtsjøvann ligger langs riksvei 154, øst for Skisentrum. Det næringsrike vannet er omgitt avdyrket mark. Sumpvegetasjonen er frodig og inneholderflere næringskrevende arter, som blant annetsmal dunkjevle.Vannet har størst betydning som hekke- ogoppvekstområde for andefugl, men også arter somsivhøne, sothøne, sivsanger, rørsanger, sivspurv ogmyrsanger benytter området for hekking. Midtsjøvannhar også funksjon som rasteplass for fugl undertrekk. Reservatets funksjon ses i sammenheng medde nærliggende Nærevann og Rullestadtjernnaturreservater.Området er lett tilgjengelig fra riksveien. Det gårgang- og sykkelvei fra Ski til en badeplass som ligger ireservatet.Nærevann ligger langs riksvei 154, øst for Skisentrum. Det næringsrike vannet er omgitt avdyrket mark og skog. Sumpvegetasjonen er frodig oginneholder flere næringskrevende arter, men vanneter ikke så artsrikt som nabovannet Midtsjøvann.Vannet har betydning som hekke- og oppvekstområdeog som rasteplass under trekk. Fleresørøst lige og varmekjære fuglearter som myrrikse,myrsanger og nattergal er observert ved vannet.Vegetasjonen langs innsjøen er representativ fornæringsrike innsjøer på Østlandet.Reservatets funksjon ses i sammenheng medde nærliggende Midtsjøvann og Rullestadtjernnaturreservater.Området nås lett fra riksveien.Fredet 2. oktober 1992.Formålet med fredningen er å bevare etnæringsrikt vann med vegetasjon, fuglelivog annet dyreliv som naturlig er knyttet tilområdet.Reservatet dekker et areal på 832 dekar,hvorav 177 dekar er landareal.Foto: Pernille BotzetFoto: Pernille Botzet30 Ski kommuneSki kommune31

RullestadtjernnaturreservatIshavetnaturreservatFredet 2. oktober 1992.Formålet med fredningen er å bevareet viktig våtmarksområde med vegetasjon,fugleliv og annet dyreliv som naturlig erknyttet til området.Reservatet dekker et areal på 99 dekar,hvorav 72 dekar er landareal.Rullestadtjern liggernord for Rullestadgård. Reservatet utgjør etforsumpet løvskogområdemed det næringsrike vannetog bekkestrengen somhovedelement. Sumpvegetasjonener frodig oginneholder flere næringskrevendearter, som blantTakrørannet smal dunkjevle.Området utgjør en viktig vannfuglbiotop og måses i sammenheng med de nærliggende Nærevann ogMidtsjøvann naturreservater. I 2009 ble det observert55 fuglearter ved Rullestadtjern, hvorav hele ni artersangere. Rødlistede arter som ble registrert var hettemåke,fiskemåke, makrellterne, tårnseiler, sanglerke,stær og rosenfink.Naturreservatet brukes som undervisningsområdefor skolene i nærheten, men det erferdselsforbud i hele reservatet i periodenf.o.m. 1. april t.o.m. 30. september.Ishavet ligger i et nord-sørgåendedalsøkk øst for den gamle skogsgårdenØdemørk. Natur reservateter en jordvannspåvirket flatmyr, ogligger i et barskogområde, omgittav koller og slake åspartier. Fattigmyrvegetasjon dominerer, menrikere partier finnes og myra haren forekomst av den lille orkideenmyggblomst.Stor variasjon i geologi, klima ogtopografi har gitt Norge et spesieltstort mangfold av ulike myrtyper.Ishavet er en flatmyr som var typiskfor de sørvestlige deler av Akershus, Myggblomhvor svært få myrer fremdeles er intakt.Ishavet ligger sentralt i Mossemarka med etutall av turstier og skiløyper i et flott turterreng. FraØdemørk går blåmerket tursti (Eventyrsti) langsnordenden av myra. Skiløypa fra Ødemørk tilVanderås passerer også rett nord for myra. Det gårdessuten en tursti langs det meste av østsiden avIshavet. Fra Skihytta i Moss går det også turstier ogskiløyper inn i området.Fredet 4. september 1981.Formålet med fredningen er å bevare eitypisk og uberørt flatmyr i de vestlige delerav Akershus.Området dekker et areal på ca. 195dekar. Fylkesgrensen går over myra i sørøstslik at en mindre del blir liggende i Østfold.Foto: Pernille BotzetFoto: Nils Thorsen32 Ski kommuneVestby kommune33

KolåsnaturreservatRøednaturminneFredet 17. september 1982.Formålet med fredningen er å bevare etvariert område med edellauvskog, hvor blantannet svartor-sumpskog og snelle-askeskoginngår.Området dekker et areal på ca. 53 dekar.Kolås ligger nord for Sonsentrum. Flere typeredellauvskog er representert iområdet, blant annet svartorsumpskogog den svært sjeldnesnelle-askeskogen. Av treslagkan du finne blant annet ask,Askgråor, svartor, eik, lønn, lind, bjørkog osp. På skogbunnen vokser skavgras og skjellrot.Berggrunnen består av gneis.Reservatet har et rikt fugleliv med mange spurvefuglerog sangere.Området har tidligere vært dyrket mark og beite,og skogen er ikke veldig gammel i økologisk forstand.Skjøtsel blir foretatt, blant annet ved fjerning avgranoppslag.Pilegrimsleden fra Son til Vestby går langstjernets østside. Det går også en blåmerket tursti fraKolås til Hølen fra østsiden av tjernet.Røed naturminne ligger ved Nedre Røed. Detteer en sjelden eruptivgang med kulestrukturer(kulebergart) med stor vitenskapelig verdi.Lokaliteten er en av de få geologiske naturminnersom er fredet. Her forekommer det en vulkanskspaltegang av en sjelden bergart, «pyroksen-lamprofyr»,som i permtiden har brudt seg gjennom grunnfjelletav gneis, pegmatitt og amfibolitt.Forekomsten er unik ved at gangen består avpyroksenitt-breksje og lommer med toforskjellige typer kulebergart der de tettpakkedekulene («orbikulene» ) har kjerner omgitt avhenholdsvis ett eller to skall. Det ytre skallet antas åvære dannet ved krystallisasjon direkte fra magmaet,mens det indre har gjennomgått en rekrystallisasjonved magmatiske temperaturer. Den innerste kjernenhar opprinnelig bestått av permisk pyroksenitt, ogsjeldnere av prekambrisk pegmatitt-kvarts; beggedannet ved vulkansk oppbrytning da den vulkanskesmelten for omkring 275 millioner år trengte segfram langs en sprekk i det mye eldre grunnfjellet.Fredet 7. mars 1980Formålet med fredningen er å bevare enmeget sjelden bergartsforekomst.Det fredede arealet er på ca. 90 m 2 .Kulenoritt i VestbyFoto: Olav HaaverstadØverst: Kulebergarten inne i skogen ved Røed etter at den varblottlagt ved utgravning. Foto: Inge Bryhni.34 Vestby kommuneVestby kommune35

PollennaturreservatNordre PollennaturreservatFredet 10. juni 2005.Formålet med fredningen er å bevare etskogområde som økosystem med alt naturligplante- og dyreliv. Området er en rik, kystnærlavlandsbarskog med stor variasjon i vegetasjonssamfunnog flora. Av særskilt verdier rike lågurtgranskoger med fragmenter avrike sumpskoger, samt at det er partier mededelløvskog innenfor området.Reservatet dekker et areal på 760 dekar.Nordre Pollen ligger nordfor Pollevann. Områdetomfatter et sentralt dalføremed omliggende småkupertskoglandskap. Variasjonen iskogtyper er stor med rik granskog,sumpskog, furuskog ogpartier med edelløvskog.GranOmrådet har et rikt fugleliv.Reservatet representerer enklassisk kystnær barskogtype ved Oslofjorden.Skogen er relativt gammel, men preget av tidligerehogst.Pollen naturreservat (edelløvskog) og Pollevannnaturreservat (våtmark) ligger i umiddelbar nærhet,slik at området egner seg godt til studier av flerenaturtyper innen et begrenset område.Området nås lett på stier.BokfinkPollen naturreservatligger nordøst forNesset og Pollevann, oggrenser mot tidligere dyrketmark, hyttebebyggelse oggranskog. Berggrunnenbestår av gneis. TerrengetAskskråner mot vest. Områdetligger i kort avstand fra naturreservateneNordre Pollen og Pollevann.Lokaliteten består av edelløvskog med gråor-askeskogog alm-lindeskog. I skogbunnen vokserarter som er typiske for edellauvskog, slik somblåveis, krattfiol og trollurt. Skogen ligger delvis i enbratt skrent med moserike bergvegger der denkravfulle arten putevrimose trives.Norge har verdens nordligste edelløvskoger, ogdagens forekomster er rester av edelløvskogene somvar typiske for Sørøst-Norge da klimaet var varmere.Skjøtsel ved fjerning av gran kan utføres.Området er tilgjengelig fra lokale veier.Fredet 17. september 1982.Formålet med fredningen er å bevareen for sør-øst Norge typisk utforming avedelløvskog med gråor-askeskog og almlindeskog.Reservatet dekker et areal på ca. 13 dekar.Foto: Olav HaaverstadFoto: Olav Haaverstad36 Ås kommuneÅs kommune37

PollevannnaturreservatØstensjøvannnaturreservatFredet 2. oktober 1992.Formålet med fredningen er å bevare etspesielt våtmarksområde med vegetasjon,fugleliv og annet dyreliv som naturlig erknyttet til området.Reservatet dekker et areal på 443 dekar,hvorav 141 dekar er landareal.Pollevann ligger i kulturlandskapog skoglandskap nord for Nesset,mellom RV156 og Bunnefjorden.Vannet ligger nesten i havnivå. Sør forvannet er det store sumpområder somdomineres av takrørsump og fukteng.Reservatet har særlig betydning Takrørsom hekke- og oppvekstområde forflere fuglearter, herunder toppdykker, toppand,sivhøne, vannrikse, myrsanger, rørsanger og sivsanger.Området har også betydning som rasteplass undertrekk. Flere sjeldne og interessante arter er observert.Området fremviser et mangfold av vegetasjonstyper,men sumpene i nord og sør har spesiellinteresse på grunn av artsrikdom og innslag avsaltplanter.Innsjøen, med bekken, har spesiell verdi forforskning. Vannet har utviklet seg fra en saltvannsjømed stagnert sjøvann i bunnen og viser et stadium iserien fjord - brakkvann - ferskvann. Det stagnertesjøvannet i bunnen har høy konsentrasjon avhydrogensulfid.I nordre del er det anlagt et par badeplasser.Reservatet nås lett fra offentlig vei.Østensjøvann naturreservatligger på leir slettene rettnord for Åsmorenen ved E18omgitt av svakt bølgende dyrkamark. Innsjøen er grunn og sværtnæringsrik og har en meget rik ogvariert strand- og vannvegetasjon.Reservatet har først og fremstfunksjon som rasteplass for vadeogandefugl under trekk, og er ensærdeles viktig rasteplass for gjesspå høsttrekket. Grågås ogSjøsivakshvitkinngås samles da i storemengder. Østensjø vannet er en svært viktighekkelokalitet for topp dykker, nattergal ogmyrsanger.Vannet har en uvanlig stor produksjon avorganisk materiale, og det er foretatt biologiske oglimnologiske undersøkelser. For øvrig utgjørreservatet et vakkert element i kulturlandskapet i etområde som ellers er fattig på vannforekomster.Området er lett tilgjengelig fra E18. Bortsettfra i strandlinjen langs veien, er det ferdselsforbud ireservatet i perioden 1. april - 30. september.Fredet 2. oktober 1992.Formålet med fredningen er å sikre etviktig våtmarksområde med vegetasjon,fugleliv og annet dyreliv som naturlig erknyttet til området, samt å bevare et vakkertlandskapselement.Reservatet dekker et areal på 429 dekar,hvorav 97 dekar er landareal.Foto: Olav HaaverstadFoto: Olav Haaverstad38 Ås kommuneÅs kommune39

Statlig sikra friluftslivsområderAllemannsretten sikrer rett til fri ferdsel i skog og mark, men den kan ikke hindre at for eksempelnedbygging gjør områder ubrukelige til friluftsliv. Statlig sikra friluftslivsområder er områderkjøpt av staten eller hvor det er inngått avtale om varig bruksrett for å sikre allmennhetens tilgangtil friluftsområder. I Follo er det 45 statlig sikra friluftslivsområder.Kommune Friluftslivsområde Sikringsår Totalareal BeskrivelseEnebakk Flateby bruk 1992 31,2 daa Gressbakke skrånende ned mot elva.Tilrettelagt sandstrand.Vikstranda 2003 7 daa Badeplass ved innsjø med tilrettelagtsandstrand, store gressletter,aktivitetsområde.Frogn Brevik strand 1982 2,6 daa Gressområde langs vei ned motsandstrand.Elleskjær 1978 11,1 daa Svabergområde med en mindre strand,liten gresslette og noe løvskog.Gylteholmen 1977 30,2 daa Skogkledt grunnfjellsholme med svabergog flere små strender.Skiphelle 1993 54,5 daa Sandstrand avgrenset av svaberg på hverside. Store løvtrær på åpen gresslette.Torkildstranda 1980 50,4 daa Tilrettelagt strand og svabergområde.Nesodden Aspestrand,Fagerstrand1983 0,9 daa Lite svabergområde med noe busker ogtrær i bakkant.Flaskebekk 1995 4,4 daa Svabergområde og barnevennligsteinstrand. Kulturlandskap med nasjonalverdi.Hellviktangen - Hellvikbrygge1998 24,5 daa Svabergsområde med små viker ogsandstrender.Husbergøya 1982 50,4 daa Kalkbergøy med lite vegetasjon. Flere småviker med steinstrand.Kommunal strand,Knausen1962 0,3 daa Mindre friluftsområde uten opparbeidedetiltak i tett bebyggelse.Linaro 1972 21,5 daa Strandområder med noe svaberg.Opparbeidet plen og vei der kyststien ermerket.Nesoddtangen 2001 15,5 daa Eldre gårdstun med gressplen ned tilsvabergområder og små strender.Ommen 1971 32 daa Åpent svabergområde. Steinstrand i sydmed oppmurt molo og brygge.Oreklova, Ommen 1986 17,7 daa Skogkledt større fjellområde langs sjøen.Paradisbukta, Kikut 1965 30 daa Større furuskogområde i bratt terreng nedmot svaberg og små sandstrender. Ikketilrettelagt.Skansen 1995 2,3 daa Bratt og lite svabergområde med furutrær ibakkant. Uten god adkomst.Skjærløkka 1982 4,7 daa Lite friområde med svaberg og strand.Gressplen med spredte trær.Sofienlund/Ommen 1988 0,1 daa Innfallsport til friluftsområdene Ommenog Vestli.Solbakken 2000 10,3 daa Stort friluftsområde i skog. Bratt terrengned mot svaberg og sjø.Solvik 1966 16,6 daa Strandområder med noe svaberg.Opparbeidet plen og vei.Steilene og Alværn 1975 124,4 daa Alværnbukta er et friluftsområde ned motsandstrand. Steilene er fem øyer og tremindre skjær.Sørbystrand 1963 22,1 daa Svabergområde, gressletter og småstrender,liten vik. Skogområde i bakkant.To Gård 1978 82 daa Stort utmarksområde med skog, jorder ogvann. Turstier og turveier.Vestli, Ommen 1988 4,4 daa Mindre friluftsområde med noe gress ogtrær ned mot rullesteinsstrand.Ørjanstad, Ommen 1995 3 daa Mindre svabergområde med furutrær ibakkant. Uten god adkomst.Ski Ellingsrud friområde 1975 67 daa Skogområde mellom bebyggelse ogindustriområde. Ikke tilretteagt.Gjersenga 1974 181,5 daa Strandområde med gressletter ned motvannet og større skogområde i bakkant.Solstua 1995 2,1 daa Lite og bratt område mellomfritidsbebyggelse. Skog og gress/lyng nedmot vann.Vestby Brevikbukta 1989 16,1 daa Stor tilrettelagt gresslette ned motsydvendt bukt. Sandstrender ogsvabergområde.Emmerstad 1997 86,1 daa Gressplen, steinmur og brygge med enkeltesvaberg og strender. Kyststi.Gjøva 1989 29 daa Grunnfjellsholme uten trær. Kuppertterreng.Hulvik 1967 32,7 daa Sandstrand og svabergområde.Kjøvangen brygge 1979 4,8 daa Gresslette og opparbeidet badestrand.Turområde.Krokstrand 1979 34,6 daa Gresslette ned mot sandstrand.Svabergområde. Utmark med kyststi.Langesand 1991 14,1 daa Svabergsområde, liten strand og smågressområderSauholmen, N. 1990 27 daa Større grunnfjellsholme med svaberg ogbarnevennlige sandstrender.Skutebaugen 2000 11,6 daa Sandstrand med noe svaberg mellombebyggelse. Turmuligheter.Son 1999 1,9 daa Tettstedsnært svabergsområde, liten strandog små gressområder.Ås Berg gård 1982 31,2 daa Åpnet gårdstun og gress/løvskog områdelangs innsjø. Gjennomgående tursti.Breivoll 1969 369,6 daa Skog, svaberg og strandområde. Åpnegressletter. Barnevennlig og tilrettelagt.Nordre Stuene,Nøstvedt1971 172,8 daa Åpent gårdstun i landbruks- ogskogområde. Turveinett og kultursti.Stranda, Årungen 1993 5 daa Gress- og løvskogområde langs innsjø.Gjennomgående tursti.Tangen, Gjersjøen 1992 2,9 daa En tilrettelagt liten odde ut mot vann.Gressplen og spredte løvtrær.40 41

Naturområder vernet etterplan- og bygningslovenSlorene våtmarksområdePlan- og bygningsloven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fram ­tidige generasjoner. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunnskal beskrives. Nesten all arealforvaltning utenom verneområdene foregår etter denne loven.Kommunen kan sikre lokalt viktige naturområder i medhold av plan- og bygningsloven,gjennom kommuneplan og reguleringsplaner. I en reguleringsplan kan områder avsettes tillandbruks-, natur- og friluftsformål med underformål naturformål eller naturvern.Naturområder i til knytning tiltettbygde strøk kan reguleres tilgrønnstruktur med underformålnaturområde. Til reguleringsplanenkan det knyttes reguleringsbestemmelsersom skal ivareta naturverdiene.Planspørsmål som har betydning forflere kommuner kan behandlesgjennom en regional plan ellerinterkommunalt samarbeid. Det erfylkeskommunen som er regionalplanmyndighet.Nærmere informasjon omplan- og bygningsloven og annenrelevant informasjon om naturforvaltningfinnes blant annet påwww.planlegging.no ogwww.faktaark.no.Tabellen viser en oversikt over noennaturområder i Follo som er vernetetter plan- og bygningsloven.Se www.follokart.no for nærmereinformasjon om det enkelteområde.KommuneFrognNesoddenOppegårdSkiVestbyÅsOmrådeHolt ParkSofienlundKjartan Veldes VeiSkoklefallFagerstrand barnehageNedre FagerstrandSkoleveien øvre delVarden boligområdeKongleveien barnehagePersilengen/MarikloppaSloreneØstre Greverud/Sønsterud skogSloreneBusterudOmråder langs nordre del av LangenSørmarka kurs- og konferansesenterØstre SolbergStamnesbekken, Sonskilen mvSøndre BrevikHølen, langs HølenelvaOmråde langs elva øst for Sole skogEnkelte områder i HvitstenStrandåsen/EmmerstadbuktaSloreneKjøyabuktaSyverudområdet, øst for SyverudveienSlorene ligger i sørenden av Gjersjøenog er et delta- og våtmarksområdemed artsrik vegetasjon og et uvanlig riktfugleliv. Området ble i 2005 regulert somspesialområde naturvern i henhold tilPlan- og bygningsloven i Ås, Oppegårdog Ski kommuner.Slorene er først og fremst en viktigtrekk lokalitet for de typiske våtmarksfuglene.Det er observert 137 arter,Sverdliljehvorav 82 arter hekker. Storlom, sangsvane, skjeand,vepsevåk, hønsehauk, fiskeørn, lerkefalk, vannrikse,trane, dverglom, lomvi, skogdue, vendehals ogdvergspett er observert i området. Området er ogsåklassifisert som svært viktig viltområde.Slorene er preget av gjengroende gammelslåttemark og beitemark, mens de ytre områdene ervåtmark. Området sorterer under naturtypenelvedeltaer/næringsrike sjøer. Her finnes skogområdermed gråor, svartor sumpskog, ulikesumpplanter, siv og flyteblad arter. Sverdlilje er enkarakterart for området.Verneområdet er på totalt 325,2 dekar, fordeltpå Ås kommune 184,2 dekar, hvorav 70,4 dekarvann, Oppegård kommune 132,3 dekar, hvorav79,2 dekar vann, og Ski kommune 8,7 dekar.SangsvaneFoto: Håkon Borch. Foto sangsvane: Stein Kr. Martinsen42 43

Forslag til nye verneområderFriluftsliv i verneområdeneNasjonalpark i ØstmarkaØstmarkas Venner har fremmet forslag om åopprette en nasjonalpark i de indre deler avØstmarka. Det aktuelle området ligger øst forElvåga, og inn mot Østmarka naturreservat(18 km 2 ) og Ramstadslottet naturreservat(2 km 2 ). I sør er Tømmeråsen, det høyestepunktet i Ski, foreslått innenfor nasjonalparken.Videre er grensen øst for Bindingsvannog inkluderer Børtervann i EnebakkØstmarka nasjonalpark er tenkt å være enbrukspark, der hovedformålet er rekreasjon,friluftsliv og økoturisme. Forslaget går ut på åla de to reservatene omsluttes av en nasjonalparkpå om lag 40 km 2 , slik at man bevarer etområde på totalt 60 km 2 . Et så stort areal vilbevare det rike dyrelivet, tåle lokale skogbrannerog stormfellinger, og det vil tåleslitasjen fra alle som besøker området for åhente nytt overskudd i hverdagen.Status som nasjonalpark vil sikre atnaturkvalitetene slik de er i dag blir tatt vare påfor kommende generasjoner.FollomarkaBærekraftig Follo har foreslått å etableregrenser for Follomarka for å sikre de viktigstenatur- og friluftsområdene i Follo i et 100 årsperspektiv. Bakgrunnen for forslaget er detstore utbyggingspresset i Follo de siste 40-50årene, som fører til at store og små friområderforsvinner. Kartlegging av bl.a. biologiskmangfold, kulturlandskap, viltområder ogfriluftsliv viser at Follo fortsatt har områdermed nasjonalt, regionalt og lokalt verdifullekvaliteter. Disse verdiene må sikres forframtida før det er for sent.Forslaget om Follomarka vil sikre de sistesammenhengende natur- og friluftsområdenefra Mossemarka til Sørmarka og et sammenhengendesti- og løypenett for befolkningen iFollo.Se www.follomarka.noFoto: Hans Erik LerkelundAllemannsretten gir oss mulighet til åferdes fritt i naturen. Hvert verneområdehar sin egen verneforskrift med regler ombruken av området. All ferdsel i verneområdeneskal skje hensynsfullt, slik at dyr ogplanter ikke blir skadet eller forstyrret. Ienkelte områder kan det være ferdselsforbud ideler av året.I verneområdene kan du oppleve planter,fugler, dyr og kulturminner, og du kan plukkebær og sopp. I en del av områdene er dettilrettelagt for friluftsliv, med blant annetmerkete stier, fugletårn og informasjonsskilt.Begrenset ferdselI enkelte verneområder er det ønskelig åbegrense ferdselen av hensyn til sårbar natur,og det tilrettelegges da i liten grad med stier oghytter. I noen reservater er det ferdselsforbud ideler av året, som i hekke- og yngletida. Detteer oppgitt under hvert enkelt verneområde.Jakt og fiskeDersom det ikke står noe annet i verneforskriften,er jakt og fiske tillatt med gyldigjakt- og fiskekort. Aktivitetene er da regulertav de generelle bestemmelsene etter viltlovenog lakse- og innlandsfiskloven. Det er ikketillatt å bruke levende fisk som agn, eller flyttefisk fra et vassdrag til et annet.MotorkjøretøyDet er et mål at det skal være så lite motorisertferdsel som mulig i verneområdene, både avhensyn til dyre- og plantelivet, faren forsporskader og for at man skal kunne opplevenaturen uten forstyrrende bråk. Det er derforgenerelt ikke lov å ferdes med motorkjøretøy iverneområder. Det kan likevel være unntak formotorferdsel på veier, og for motorferdselknyttet til næringsvirksomhet som foreksempel landbruk.ForskriftVerneforskriften for det enkelte områdetfinner du på www.lovdata.no. Har du spørsmål,kan du ta kontakt med Fylkesmannen ellerStatens naturoppsyn.Oslomarka og markalovenLov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) trådte i kraft1. september 2009. Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv,naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variertlandskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.Markalovens virkeområde ligger i 19 kommuner, fordelt på fem fylker; Oslo,Akershus, Oppland, Buskerud og Østfold. Marka utgjør til sammen ca 1700 km 2 . Storearealer i Enebakk og Ski kommuner, samt en mindre del av Oppegård kommune liggerinnenfor markagrensa.44 45

Forvaltning av verneområdeneBærekraftig FolloForum for natur og friluftslivForvaltningsmyndighetFylkesmannen i Oslo og Akershus erforvaltningsmyndighet for verneområdenei Follo. Forvaltningsmyndigheten skalhåndheve verneforskriften og behandledispen sasjonssøknader. For noen verneområderblir det utarbeidet forvaltningsplaner som girretningslinjer for bruk og skjøtsel. Fylkesmannenhar også ansvar for grensemerking og informasjon iverneområdene, og flere steder er det satt oppinformasjonsplakater som forteller om naturverdienei området. Dessuten skal forvaltningsmyndighetensørge for skjøtsel i de verneområdeneder det er nødvendig for å ivareta verneverdiene.OppsynStatens naturoppsyn (SNO) er miljøforvaltningensoperative feltorgan. Defører tilsyn med de vernede områdene ogmed at bestemmelsene i miljølovgivningen bliroverholdt. I det utvidede oppsynsbegrepet inngårogså informasjon om lovene og veiledning omsammenhenger i naturen og bruken av den.Naturoppsynet er spesielt til stede i verna natursom nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder,og de arbeider med sårbare ogfremmede plante- og dyrearter.Bærekraftig Follo er et samarbeidsforum mellomfrivillige organisasjoner i Follo-kommunene somønsker å bidra til en bærekraftig utvikling i Follo.Etablering av varige markagrenser og opprettelseav Follomarka er en sak Bærekraftig Follo harjobbet mye med. Bærekraftig Follo er imidlertidopptatt av alle spørsmål som har med bærekraftigutvikling i Follo å gjøre, slik som vern av dyrkamark, bevaring av biologisk mangfold, klimaendringer,energiforbruk og samferdsel.Mer informasjon om Bærekraftig Folloog Follomarka finnes på www.follomarka.noRedaksjon: Laila H. StøenKarttegning:Fylkesmannen i Oslo og AkershusUtforming og tegninger:Trond HaugskottTrykk: Flisa Trykkeri ASOmslagsfoto fra Gaupesteinmarka:Stein Kr. MartinsenForsidefoto fra Svartskog:Helene BrennhovdBaksidefoto fra Fyrsteilene:Karoline BredlandFoto til venstre fra Smihagen:Olav HaaverstadFoto denne side fra Danmark:Anders OftenProduksjonen av brosjyren erstøttet økonomisk av:Fylkesmannen i Oslo og AkershusNaturvernforbundetOppegård kommuneSki kommuneKilderDirektoratet for naturforvaltning:www.dirnat.nohttp://www.dirnat.no/kart/naturbase/http://vernedata-les.dirnat.no/Often, A. 2007. “Stonehenge”-eika påSogsti. Follominne 45: 151-176.www.frifo.nowww.naturoppsyn.nowww.ostmarkasvenner.no4647