Last ned - Norsk kulturråd

Copyright © 2007 by Norsk kulturrådAll rights reservedUtgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos FagbokforlagetISBN: 978-82-7081-137-3Grafisk produksjon: John Grieg AS, BergenOmslagsdesign ved forlagetForsidebilde: Siri Hermansen,Toy horse, 2005 © Siri Hermansen.Fotografiet er fra serien Bipolar Horizon. Et kunstprosjekt om den forlatte russiske gruvebyen Pyramiden på Svalbard.Sideombrekking: Laboremus Prepress ASSpørsmål om denne boken kan rettes til:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenTlf.: 55 38 88 00 – Faks: 55 38 88 01E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.nowww.fagbokforlaget.noFor mer informasjon om Norsk kulturråd og Kulturrådets utgivelser:www.kulturrad.noNorsk kulturråds utgivelser omfatter skrifter som kan ha forskningsogutredningsmessig interesse for Norsk kulturråd, for deler av norsk kulturogsamfunnsliv, og for forskere og utredere på kulturfeltet.Utgivelsene redigeres av Norsk kulturråds FoU-seksjon og utgis avNorsk kulturråd i samarbeid med Fagbokforlaget. De vurderinger ogkonklusjoner som kommer til uttrykk i utgivelsene, står for den enkelteforfatters regning – og avspeiler ikke nødvendigvis Kulturrådets oppfatninger

ere. 26 Her i Norden har Bruno Ingemann vært enforegangsmann når det gjelder publikumsundersøkelser.Ingemann bruker resepsjonsteori, semiotikkog kognisjonspsykologi i sine analyser av publikumsoppfatninger av museumsbesøket. 27 I Norgeer det publisert noen få publikumsundersøkelser,deriblant ABM-skriftene Hva mener publikum? 28 ogBarn og unges meninger om museer fra 2007. 29Forskningsaktiviteten vil være nært knyttet tilmuligheten for utdanning. Det er en tett sammenhengmellom omfang av eksisterende museologisklitteratur og den plassen muselogien har i forsknings-og utdanningssystemet.Museologisk utdanningVitenskapelig ansatte i norske museer har tradisjonelthatt sin bakgrunn fra universitetsfagene historie,kunsthistorie, etnologi, folkeminne, naturhistorieeller arkeologi. I de senere årene har disipliner sommuseumspedagogikk og utstillingsarkitektur iøkende grad funnet veien til museene. Museenes nyerolle som kommunikasjonsmedier gir seg blant annetutslag i at enkelte større museer ansetter journalister.Ved en rekke universiteter internasjonalt og iNorden er museologi definert som en egen fagdisiplinmed forskning og undervisning. De mest kjenteer Departement of Museum Studies i Leicester ogCenter for Museology ved University of Manchester.I Danmark og Sverige tilbyr flere universiteterstudier i museologi. 30 Sammenlignet med andreland står den museologiske utdanningen i Norgerelativt svakt. I St.meld. nr. 22 (1999–2000) «Kjeldertil kunnskap og oppleving» (omtalt som ABMmeldingen)blir museologi karakterisert som et «litepåaktet felt» i forskningssammenheng. 31 Situasjonenhar imidlertid endret seg noe i løpet av de sisteårene. Ved Universitetet i Bergen undervises det imuseologi hvert vårsemester, og ved NTNU iTrondheim inngår museologi som emne i detnyopprettede studiet i kulturminneforvaltning.Høgskolen i Oslo tilbyr årsstudium i museumsformidlingmed bolken «Museum og samfunn». I 2000arrangerte Universitetet i Bergen en serie forskerkursi museumsstudier. 32 I motsetning til i Norge gis dettilbud om videre- eller etterutdanning for ansatte imuseumssektoren i de andre nordiske landene. 33Helt siden 1970-årene har det imidlertid værtgjort forsøk på å inkludere museologien i det norskemuseumsvesenet. I Norge satte Kloster-komiteenmuseenes samfunnsrolle på dagsorden, og siden hardet vært flere spredte forsøk på å ta opp diskusjonenpå ny. Komiteens innstilling føyer seg inn i en langrekke utredningsarbeider, komiteer og konferansergjennom 1970- og 80-årene. I artikkelen «Eit museolgiskperspektiv» peker John Aage Gjestrum på noenmulige årsaker til at disse forsøkene ikke ga resultat.Ifølge Gjestrum skyldes dette blant annet at det ikkehar funnet sted noen diskurs omkring museenes rollei museumsvesenet. Universitetsfagene har oppnådden maktposisjon ved museene som de måtte forsvare,hevder han, og derfor har det ikke eksistert noen reellvilje til å betrakte institusjonen med et kritisk-analytiskblikk. 34 Gjestrum hevder videre at de mest gjennomgripendeskiftningene innenfor vitenskapsteoretiskeparadigmer ikke nådde museene i særlig grad,noe som førte til at positivistiske tenkemåter til enviss grad fikk leve videre. Fordi samlingene i stor gradhadde lagt premisser for hva som skulle formidles,gjorde museenes egen «tyngde» det vanskelig å få igang endringsprosesser. 35 I På museum viser etnologeneLene Floris og Annette Vasström at det også iDanmark ble satt i gang debatter omkring museenesrolle i 1970-årene, men at disse diskusjonene rasktstilnet hen i tiåret etter.Museumsreformen som ble innført i 2002, er fagligsett begrunnet i et ønske om bredere samarbeid,26 Se blant annet Hooper-Greenhill (1992), (1994), (1999)27 Ingemann (1999), (2001), (2005)28 James/Frøyland (2002) på http://www.abm-utvikling.no/publisert/fulltekst/nmu2-2002/NMU2-2002.pdf.29 Frøyland /Håberg. ABM-skrift nr 37. Et samarbeid mellom ABM-utvikling og Årsstudium i museumsformidling ved Høyskoleni Oslo. Består av undersøkelser utført av studenter.30 Blant annet Center for Museologi, Aarhus Universitet. For oversikt Sverige, se nettsiden http://www.kultur.nu/Museer/Utbildning_och_forskning/index.asp31 St.meld. nr. 22 (1999/2000:86)32 Johansen (2002:9)33 Danske Museers Efteruddannelse har et nettverk av eksterne forelesere og konsulenter og tilbyr ulike kurs innenfor museumfeltet,se nettsiden http://www.dkmuseer.dk/kurseroguddannelse/specialkurser/34 Gjestrum (1995:5)35 Gjestrum (1995:68)10 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

økt kompetanse og forskning i et museumslandskapsom består av mange og små enheter med stor geografiskspredning. Etablering av tematiske nettverk påtvers av institusjoner og geografiske områder står sentralti reformen. De nasjonale museumsnettverkenefor samtidsdokumentasjon og for minoriteter og kultureltmangfold er eksempler på slike nettverk. 36Museologiske fagmiljøer er en forutsetning forutvikling av museologi som forskningsområde. Selvom museologi er i ferd med å finne veien inn til universitetene,er det fremdeles et gap mellom den norskemuseumssektoren og universitetsmiljøene her ilandet. Spørsmålet om museenes forskningsresistenser fremdeles aktuelt.ArkivforskningIfølge arkivteoretikeren Terry Cook finner vi to hovedretningerinnenfor arkivvitenskapen: den europeiskeog den postmoderne. Ifølge Cook legger den europeiskeretningen vekt på at arkivvitenskapelige undersøkelserer objektive, og arkivvitenskap oppfattes somuavhengig av juridiske, politiske og kulturelle faktorer.Han argumenterer for at arkivteori blir betraktet somen universell vitenskap på linje med naturvitenskapen,og at den derfor kan sees på som positivistisk. 37Som en reaksjon på denne retningen oppsto det iCanada i 1990-årene en postmodernistisk tilnærminghvor forestillingen om en tradisjonell og nøytralvitenskap ble problematisert, og hvor det ble stiltspørsmål ved arkivenes objektivitet og maktforhold.Arkivfaget ble i større grad sett på som et humanistiskfag, og blikket ble rettet mot hele arkiveringsprosessen,som igjen ble sett i sammenheng med faktorersom historie, kultur og samfunnet for øvrig. Arkivetskulle ha som funksjon å tjene samfunnets behov, ogenkeltindividets rettigheter ble tydeliggjort. 38 Denneretningen har ført med seg en endring i begrepsbrukomkring måten arkivene omtales på: fra «arkivet» til«arkivering», fra «produkt» til «prosess», fra «struktur»til «funksjon», fra «dokumentet» til «dokumentetskontekst». Parallelt med dette ser vi en endring ioppfatning av arkiv fra å være et sted for oppbevaringav statiske fysiske gjenstander til arkiv som et dynamiskkonsept, altså en mer bevisst konstruert ogaktivt formidlet arkivering. 39I tidligere arkiver var arkivarenes personlige oppfatningerofte synlige. I dag stilles nye krav til saksbehandlingog dokumentasjon, og sett med dagensøyne kan de gamle arkivene fremstå som selektive ogmangelfulle. Cook hevder at arkivene bør forstås iden konteksten de ble skapt, og at arkivarene børvære spesialister på kontekst. Han og andre innenforden postmoderne retningen argumenterer for at dethar funnet sted et paradigmeskifte innenfor arkivteorien.40 Kaisa Maliniemi Lindbach 41 går imot ideenom at det har funnet sted noe slikt skifte. Grunnideenom arkivet som «opphavlig» er fortsatt et gjeldendeprinsipp, hevder hun, og tanken om arkivdanningsom uttrykk for makt, er heller ikke ny.Lindbach oppfatter det som mer korrekt å snakkeom nye tilnærmingsmetoder innenfor arkivfaget –som igjen endrer både oppfatningen av arkivet ogbruken av arkivet på nye samfunnsområder – enn åsnakke om et reelt paradigmeskifte. 42Det er gjort lite forskning rundt arkivenes samfunnsroller,også internasjonalt. En viktig grunn tildette kan være at arkivfaglig FoU-arbeid de siste totiårene har vært konsentrert om å utvikle teoretiskeog metodiske modeller, og standarder for bevaringav elektronisk arkivmateriale. Det har vært utførtlite forskning på dokumentets kontekst og arkivsom grunnlag for kulturarv. I norsk sammenhenghar blant annet historikeren Gudmund Valderhaugvært sentral i arbeidet med å rette søkelyset motarkivforskning.Sammenlignet med de andre nordiske landeneog internasjonalt, har det i Norge funnet sted liteforskning omkring sektorens grunnlagsproblemerog museene sett i et samfunnsperspektiv. Situasjonenkjennetegnes av en mangel på samarbeid mellommuseene og universitetsmiljøene. Dette hengersammen med at det her i landet bare i beskjedengrad eksisterer en museologi, en forskning om museene,selv om vi i de siste årene har sett enkelte positivetendenser i museumsutdanningene.36 http://www.abm-utvikling.no/prosjekter/Interne/Museum/museumsreform/nettverk.html37 Cook (2000:3–24)38 Cook (2000)39 Cook (2000:3–24)40 Cook (2000:3–24)41 Lindbach har doktorgrad i finsk litteratur fra Universitetet i Tromsø42 Lindbach (2006:18)KAPITTEL 2 – MUSEUMS- OG ARKIVFORSKNING 11

KAPITTEL 3Kulturarvinstitusjonenes samfunnsrolleMuseene og arkivene blir tillagt mange ulike roller isamfunnet. Institusjonene har hentet legitimitet fraden kulturpolitikken styresmaktene har ført til enhvertid. Det offentlige synet på museer og arkiver blir synliggjorti stortingsmeldinger og andre offentlige utredninger.På sektoren som helhet har St.meld. nr. 22(1999–2000) «Kjelder til kunnskap og oppleving»(ABM-meldingen) og St.meld. nr. 48 (2002–2003)«Kulturpolitikk fram mot år 2014» (Kulturmeldingen)vært sentrale utredninger. For museenes del har NOU1996: 7 «Museum: Mangfald, minne, møtestad» lagtviktige føringer for det offentlige museumssynet.Måten begrepet kulturarv er blitt forstått og brukt ioffentlige utredninger, har lagt føringer for oppfatningerav og forventninger til kulturarvinstitusjonenessamfunnsrolle. I tillegg eksisterer det andre forestillingerog krav både innenfor og utenfor feltet om hvilkenrolle museene og arkivene bør spille i et samfunn.Historisk tilbakeblikkMuseene er tett forbundet med samfunnet rundt.Enkelte studier av deres fremvekst og historiskeutvikling viser at de endrer seg i takt med samfunnsutviklingenog samfunnets rådende ideologier. 43Museer er samlinger hvor ting ordnes, og de er derfortydelige illustrasjoner på skiftende verdensbilderog kunnskapssyn, hevder etnologene Lene Floris ogAnette Wasström:«Museumshistorie drejer sig om dannelsen af verdensbilledergennem valg af repræsentative genstander set i et samfundsmæssigtperspektiv». 44I lys av dette kan Wunderkammerne fra 1500- og1600-tallet forstås på bakgrunn av datidens vitenskapom forholdet mellom mennesker og natur, ogfolkemuseene kan sees som et resultat av opplysningstidensidealer og ideen om nasjonen som vokstefrem på 1800-tallet. Med dagens situasjon som bakteppekan man imidlertid sette spørsmålstegn vedmuseenes evne til å endre seg i takt med samfunnet.Arkivinstitusjonene ble i utgangspunktet opprettetsom et organ for statsmakten med det formål å tjenedens behov. Offentlige dokumenter ble oppbevart imagistratens private hjem, og han hadde selv makt tilå tolke disse dokumentene. Selv om arkivet ikke lengerer et sted der man direkte utøver makt, er maktens elementerfortsatt til stede. Man kan si at arkivene representererden regjerende maktens selektive minne. 45Som samfunnsinstitusjoner er museer og arkivtildelt ulike ansvarsområder. I ABM-meldingen blede, sammen med bibliotekene, for første gangbetraktet fra en felles synsvinkel. Det kan identifiseresnoen fellestrekk mellom de to institusjonstypene.Blant annet er de begge gitt en forvaltningsfunksjonmed hensyn til å ta vare på kulturarven, gjennom åsamle, ta imot, systematisere og formidle kunnskapsmateriale.46 I tillegg blir de begge omtalt som sentraledeler av samfunnets «demokratiprosjekt». 47Forvaltere av kulturarvenog samfunnets kollektive minneI de offentlige utredningene fremheves ofte rollenmuseer har som forvaltere av kulturarven og sam-43 Se bl.a. Floris/Vasstrøm (1999), Hooper-Greenhill (1992), Bennet (1995), Ingemann/Larsen (2005) Amundsen et al. (2003)44 Floris/Wasström (1999:25)45 Valderhaug (2006:9)46 St.meld. nr. 22 (1999–2000:14)47 St.meld. nr. 22 (1999–2000:15)12 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

funnets kollektive minne. En av de vanligste definisjoneneav kulturarv er de delene av fortiden, både iform av materielle og immaterielle kulturuttrykk,som blir overført fra en epoke til en annen. 48I prosjektet «Kulturarvens grenser. Kulturarvsom samlende og splittende fenomen» viser professori folkloristikk Bjarne Hodne hvordan begrepetkulturarv har lagt premisser for kulturvernarbeidet iNorge. Begrepet kom inn i norsk retorikk i nasjonalromantikkenda utvalget av hva som skulle inngåsom en del av denne arven, skjedde ut fra en bestemtnasjonsbyggende verdi. Det vokste frem en nasjonalpolitiskideologi som bidro til å konsolidere kulturarvensposisjon innad som identitetsmarkør,samtidig som den skulle fronte en bestemt nasjonalkulturprofil utad. I 1960-årene ble kulturpolitikken,først gjennom det demokratiske og så det utvidedekulturbegrep, opptatt av tilgang på og tilgjengelighettil kultur. Hodne viser hvordan ideologiensom lå til grunn for kulturarvpolitikken, ikke blejustert, og som et resultat ble ikke kulturarven oppfattetsom identitetsplattform med behov for samfunnstilpasning.Kulturarv ble med dette noe manbevarte, ikke noe man fornyet. 49I kulturminnevernet har begrepet i overveiendegrad blitt brukt som en selvfølgelighet som ikkemotiveres nærmere, hevder etnologen Stefan Bohman.Gjennom sitt arbeid med kulturarvbegrepetviser Bohman at det på museumsfeltet har eksisterten kritikkløs aksept av begrepet. Det forekommersom et nøkkelbegrep i museumsutredninger, menuten at det blir gitt noe innhold. 50 Bjarne Hodneargumenterer for at det er utviklet en bestemt tenkningmed en tilhørende retorikk rundt fenomenetkulturarv. Kulturarv finnes som kulturelt fenomennettopp fordi det finnes utsagn om kulturarv. Disseutsagnene er gjenstand for debatt og konflikt, samtidigsom det er enighet om visse underliggende premisserog verdier for og i debatten. Det vi dermedkan kalle diskursen, altså tenkningen og retorikkenomkring kulturarv, foreligger slik som et sosialt faktumsom er gjenstand for debatt med politiskeimplikasjoner. 51Ifølge Bohman oppfattes kulturarv ofte som enobjektiv foreteelse som bare venter på å bli oppdaget.52 Et lignende syn finner vi hos den danskeantropologen Kirsten Hastrup som forklarer kulturarvbegrepets«tvetydighet» ved å vise til endringer ikunnskapsregimer. Hun hevder at begrepet kulturarvbetraktes ulikt innenfor ulike ideologier omkunnskap. Innenfor et objektivistisk kunnskapssyner kunnskap sentrert omkring objekter. Dette syneter i dag avløst av et relasjonelt kunnskapsbegrephvor fokus er flyttet mot relasjoner mellom objekterog mennesker. 53 Det spesielle med kulturarvbegrepet,slik Hastrup ser det, er at det fremdeles fremstårsom objektivt – noe som allerede er gitt en bestemtverdi – samtidig som det eksisterer innenfor et relasjoneltkunnskapsregime. 54En oppfatning av kulturarv som et sosialt faktum,som noe objektivt gitt eller som «natur», kommerogså til uttrykk i den offentlige kulturarvdiskursenhvor begrepet ofte opptrer i bestemt form. Vedbruk av benevnelser som den norske kulturarven girfenomenet inntrykk av å være noe identifiserbart oghomogent.Begrepet «det kollektive minnet» opptrer ofteside om side med begrepet kulturarv. Denne kollektivehukommelsen har trekk fra et «innbilt fellesskap»,et begrep som stammer fra den amerikanskeprofessoren Benedict Anderson, og som forstås somet fellesskap av rent symbolsk karakter som spennervidere enn det konkrete fellesskapet vi har tilgang tili dagliglivet. En av Andersons teser er at en kollektiverindring fører til at enkeltindividet blir i stand til å«huske» ting han eller hun aldri har opplevd personlig,men som inngår i nasjonens bevissthet om fortidog egenart. 55 Bohman påpeker at begrepet minne, i48 St.meld. nr. 22 (1999–2000:17)49 Hodne (2003:17). Foredrag holdt på Kulturrådets konferanse «Forståing og praksis i kulturvernet – nye utfordringar i eit kultureltmangfald» ved IKM (Internasjonalt kultursenter og museum) i august 200350 Bohman (1997:40)51 Hodne, se nettsiden http://www.hf.uio.no/ikos/forskning/forskningsprosjekter/kulturarv_ny/about.html52 Bohman (1997:10)53 Hastrup (2004:10)54 Hastrup (2004:11)55 Anderson (1983)KAPITTEL 3 – KULTURARVINSTITUSJONENES SAMFUNNSROLLE 13

het om at det som blir tatt vare på, er et resultat avvalg og konstruksjon. Det blir understreket at museenehar en sentral innflytelse på hva som vurderessom bevaringsverdig i samfunnet. Følgelig kan desies å ha en innvirkning på hva som skal huskes, oghva som skal glemmes.Også arkivene blir i større grad enn tidligere settpå som aktive aktører i samfunnet. Som nevnt ernyere arkivteori preget av en endring fra å se arkivetsom et oppbevaringssted for fysiske gjenstander, til etsyn på arkivet som bevisst konstruert og aktivt formidlet.63 Ifølge den nederlandske arkivaren EricKetelaar bygger arkiveringsprosessen på en rekkebevisste eller ubevisste valg som er bestemt av sosialeog kulturelle faktorer, og som igjen virker inn påspørsmålet om hva som er verd å arkivere. 64 Valderhaugpåpeker at det er den regjerende makten sombestemmer hva som skal arkiveres. 65 Dette fører medseg at arkiveringsprosessen ikke kan sees på som enobjektiv handling. Den tjener derimot noens interesser.Arkivarene bør betraktes som aktører som i sittarbeid gjør valg som påvirker innholdet i, tolkingenav og bruken av arkivene, understreker Valderhaug.Denne rolleforståelsen representerer et brudd medforestillingen om arkivene som passive mottakere avavleveringer fra forvaltningen, med fokus på å tjeneforskingens behov. 66 Kunnskap om de sosiale og kulturellefaktorene som fører til at informasjon blir arkivert,og senere bevart, sees på som nødvendig for åforstå arkivene som konstruerte produkter av sin tid.Selv om museene og arkivene har overlappendesamfunnsoppgaver, skiller deres roller seg fra hverandrepå flere punkter. Institusjonene skal i det følgendebehandles separat.Museenes rollerFolkloristen Barbara Kirshenblatt-Gimblet er en avmange som har diskutert museenes funksjoner, og iboken Destination Culture reflekterer hun over detbrede spekteret av roller de tar på seg i samfunnet.Museet kan i dag være alt fra skattkammer til skole,fra laboratorium til kultursentrum, minnesmerkeeller forum for debatt. I tillegg kan det være en fest,en katedral og en artefakt i seg selv. Til sist inngårdet som en del av et globalt nettverk av attraksjoner.67 Kirshenblatt-Gimblets refleksjoner illustrerersamtidig noe av det unike med museene: Ingenannen institusjon i samfunnet kan fylle så mangeulike funksjoner på samme tid.Museene som kunnskapsformidlereDe kulturhistoriske museenes rolle som folkeopplysningsinstitusjonerog som steder for læring blirunderstreket i den offentlige kulturpolitikken. Formidlingav faktisk kunnskap har alltid vært et sentraltlegitimeringsgrunnlag for museenes virksomhet.I «Museum: Mangfald, minne, møtestad» heterdet blant annet at:«Det er knapt mogleg å tenkja seg ei museumsverd somikkje på ein eller annan måte er aktør på ein arena der informasjon,kunnskap og opplevning utgjer vesentlige ressursarbåde for einskildsindivid og kollektivet». 68Helt siden museenes grunnleggelse er de blitt sett påsom dannelsesinstitusjoner, og de blir fortsattomtalt som det. I dag sees imidlertid behovet for folkeopplysningmer som en forutsetning for at folkkan være aktive medspillere i utviklingen av samfunnet,og som et ledd i demokratiseringen. Museenehar med andre ord både et kunnskapsmessig og etholdningsmessig ansvar.Spørsmål som hvilken type kunnskap museenebør formidle, og hvordan den bør formidles, er blittreist og debattert både i den museologiske forskningenog i media. Eilean Hooper-Greenhill veduniversitet i Leicester hevder blant annet at museenestradisjonelle fakta- og begrepslæring bør erstattesav et utvidet læringsbegrep som omfatter endringeri motivasjon, holdninger, følelser og tro, samtferdigheter og evne til å mestre ulike prosesser. 69Forholdet mellom kunnskap og opplevelse har værtet stadig tilbakevendende tema i museumspublikasjonene.63 Cook (2000:3)64 Ketelaar (2001:133)65 Valderhaug (2006:9)66 Notat «Strategiar på arkivfeltet». 30. april 200667 Kirshenblatt-Gimblet (1998:138)68 NOU 1996:7:3969 Hooper-Greenhill (1992)KAPITTEL 3 – KULTURARVINSTITUSJONENES SAMFUNNSROLLE 15

Museene som dialoginstitusjoner og møtestederI Duncan Camerons klassiske artikkel fra 1972«The Museum: A Temple or the Forum» setter hanto typer museer opp mot hverandre: museet somtempel og museet som forum. 70 Camerons tankerom museet som et forum finner vi igjen i dagensmuseumsdiskusjoner.Museene har i løpet av de siste årene fått kritikkfor at formidlingen i stor grad har vært i monologform.I «Museum: Mangfald, minne, møtestad»understrekes det at folkeopplysningsbehovet ikke erdet samme som det var for hundre år siden, og atden tradisjonelle opplysningstanken lett kan resulterei en leksikalsk enveiskommunikasjon der den«lærde» overfører faktakunnskap til den «uvitende».Det blir lagt stadig større vekt på at museet somekspertinstans bør bruke kunnskapene sine til åstille utfordrende og kritiske spørsmål. I stedet forat museet skal ha alle svarene, bør det inviterepublikum til refleksjon og samtaler; det bør være idialog med sitt publikum. 71 Som det heter i ABMmeldingen:«Dette inneber at musea ikkje berre skal generera og formidlakunnskap, men at dei òg skal ha evne til å overraskaog utfordra brukarane både emosjonelt og intellektuelt.» 72Dialog er etter hvert blitt etablert som offisiell retningslinjefor museene. Begrepet brukes ofte somargumentasjon for «historie nedenfra», altså atmuseene skal gi stemmer til de gruppene som harvært usynlige i samfunnets fortellinger.Maure og Gjestrum 73 og Berkaak 74 har overførtden brasilianske pedagogen Paolo Freires forståelseav dialogbegrepet til museumsterminologien. Freirelanserte begrepet i 1970-årene som et pedagogiskvirkemiddel i kampen mot undertrykkelse i Brasil. IFreires forståelse av dialog er dette en åpen samtalesom finner sted mellom likeverdige parter, og derresultatet ikke er gitt på forhånd. Målet er å oppnåny innsikt, noe som krever at man inkluderer brukernei selve kunnskapingen og formidlingsprosessen.Dette innebærer at museenes rolle som autoritativtlærde bør omdefineres, og at demuseumsansatte må møte «de andre» med et likeverdigsinn, slik at det blir en reell toveiskommunikasjon.75 I sin evaluering av «Dokument 2000» viserBerkaak at denne forståelsen av dialog innebærer atmuseene bør sette i gang bevisstgjøringsprosesser utei samfunnet og engasjere nye brukere. 76I NOU 1996:7 legges det stor vekt på at museetbør være et møtested eller en arena hvor fenomenertas opp til diskusjon og forhandling. 77 Møtestedsmetaforenfølges opp i Kulturmeldingen hvor dethevdes at museene har et stort potensial som sosialeog kulturelle møtesteder, og som arenaer for kunnskaps-og kunstopplevelser. 78 Som metafor spilleruttrykket på flere betydninger: møte mellom menneskeri historie og nåtid, mellom mennesker fraulike grupper, mellom ulike kunnskaper og erfaringer,mellom ulike tanker, ideer og synspunkter. 79Museene som identitetsskapereMuseenes samlinger har alltid tjent som identitetsdannende,og identitet opptrer som et sentralt nøkkelordi den offentlige museumspolitikken. I kulturmeldingenefra 1980-årene ble det blant annetargumentert for at bevaring av kulturminner gjørdet mulig å oppleve fortiden. Det gir «forankring ogidentitetsfølelse». 80 Også i utredningene fra 1990-årene er identitet et viktig nøkkelord. Menneskenesbehov for å finne fotfeste, arv, tradisjon og «røtter»blir understreket. Det blir lagt vekt på museenes«identitetsskapende verdier». 81I det norske museumslandskapet, som kjennetegnesav mange små geografisk spredte enheter, harlokalt særpreg spilt en viktig rolle. I museumsterminologiener begrepet identitet blitt brukt synonymt medtilhørighet til et sted, noe som kommer til uttrykk70 Cameron (1972)71 NOU 1996:7:39)72 St.meld. nr. 22 (1999–2000)73 Maure/Gjestrum (1988)74 Berkaak (2003)75 Se bl.a. Maure/Gjestrum (1988), Berkaak (2003)76 Berkaak (2003:31)77 NOU 1996:778 St.meld. nr. 48 (2002–2003)79 Bohman (2003:89)80 St.meld. nr. 39 (1986–1987:3)81 St.meld. nr. 61 (1991–1992:218)16 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

gjennom en bestemt diskurs hvor tilhørigheten til stedetog nødvendigheten av denne er i fokus. Bruken avmetaforer som «røtter» understreker dette.I offentlige utredninger og meldinger opptrer ofteidentitet i par med kulturarvbegrepet. Bohman hevderat identitet, på samme måte som kulturarv, i overveiendegrad er blitt brukt uten å bli nærmere begrunnet.Det synes å herske en utbredt enighet om at bevaringav kulturarv er et gode fordi det styrker identiteten.I NOU-en fra 1996 kan vi imidlertid spore enendring i måten begrepet er omtalt på. Her er begrepetnasjonal identitet skiftet ut med benevnelsenkulturell identitet, og det blir lagt vekt på at man eri besittelse av flere identiteter. 82 I de seneste meldingeneer vi vitne til en endring i bruken av begrepet.I ABM-meldingen blir det argumentert for at manbør stille seg kritisk til måter kulturell selvforståelseskapes og holdes ved like på, og at man bør holdeøye med de farene som ukritisk dyrking av kulturellidentitet representerer:«Kulturell toleransetrening må difor inngå som eit integrertelement i alt arbeid som går ut på å skapa og stadfesta kulturellidentitet.» 83I Kulturmeldingen understrekes nødvendigheten avå redefinere begrepet «nasjonal kultur», og å skapeen ny forståelse av hva som bør inkluderes i «dennorske felleskulturen». 84 Kulturarvinstitusjonenebør ta inn over seg at den norske befolkningen er ikonstant endring, og at den flerkulturelle virkelighetener kommet for å bli, påpekes det i meldingen. 85I de offentlige meldingene har vi altså sett enendring i måten identitet er blitt brukt som legitimeringsgrunnlagfor museenes virksomhet. Begrepeter blitt pluralisert, og det flerkulturelle aspektetinkludert. Det åpnes for et syn på identitet sombaserer seg på elementer både fra egne og fra andreskulturer, og det slås fast at man bør revurdere forståelsenav hva den norske felleskulturen omfatter. Desiste meldingene kan med andre ord sies å ha forlattet essensialistisk kulturbegrep.Museene som symbolinstitusjoner og verdiformidlereI tillegg til de overordnede og uttalte samfunnsrollene,blir museene også tillagt uuttalte forestillingerom hvilken rolle de bør spille i samfunnet. Museeneer institusjoner med sterk symbolverdi. I rapporten«Den flerkulturelle utfordringen» formulerer Rekdaldet slik:«Man kan kanskje si det slik at de arbeider som kunnskapsinstitusjoner,men er symbolinstitusjoner. De har en tyngdei kraft av sin rolle som museer.» 86Museene er også blitt sammenlignet med kirker. Ilikhet med kirkene skal de gi «sann og byggendelære». 87 I Museer i fortid og nåtid peker professor ifolkloristikk Arne Bugge Amundsen på at museetomgir seg med en språklig og organisatorisk selvfølgelighetsom gir det legitimitet. Underforstått fortellermuseene noe om hva som er «sant» og viktig i etsamfunn, og det fremstår av den grunn ikke kunsom kompetent i faglig og vitenskapelig forstand,men også i kulturell og samfunnsmessig forstand.Denne posisjonen ligger så å si innebygd i museetsmandat helt fra institusjonens opprinnelse, og kanforklare dets udiskutable posisjon. 88Gjennom å skape bevisste og ubevisste oppfatningerav hva som er viktig i et samfunn kan museenesees på som formidlere av verdier. Musealiseringblir betraktet som en form for verditilskrivning. «Åkomme på museum» gir ikke kun et kvalitetsstempel,men det ligger i tillegg en form for autorisasjoneller bekreftelse av «riktighet» i det. 89 Som kunnskapsformidlereog holdningsskapere kan derformuseene sies å utøve en form for makt.Denne symbolske rollen kan få spesielt storbetydning i en tid med raske samfunnsendringer,påpeker den danske arkeologen Carsten Paludan-Müller i sin artikkel «Museums Betydning – denfraktale udfordring». De kulturhistoriske museenebesitter en tyngde som danner en verdifull ballast ien desorientert nåtid, hevder han. 90 Dette kan sies åhenge sammen med en forestilling om museet som82 NOU 1996:7:4283 St.meld. nr. 22 (1999–2000:18)84 St.meld. nr. 48 (2002–2003)85 St.meld. nr. 48 (2002–2003)86 Rekdal (1999:15)87 Rekdal (1999:15)88 Amundsen et al. (2003)89 Rekdal (2006:20)90 Paludan-Müller (1995:7)KAPITTEL 3 – KULTURARVINSTITUSJONENES SAMFUNNSROLLE 17

skaper av orden i tilværelsen, og som har eksistert tilalle tider. Museumshistorien er preget av ulike måterå systematisere verden inn i eksisterende kategorierpå. 91 Kan én av museenes roller sies å ligge her, nemligi det å ordne naturen, historien og samfunnet, oghvordan vi tenker omkring dette?I «Kamper om fortida» 92 forsøker professor i sosialantropologiThomas Hylland Eriksen å forklarefortidens betydning for mennesker i dag. Forklaringenhans er at fortiden er viktig fordi den gjør nåtidenbegripelig. Fortiden oppfattes ofte som myter,og myter er viktige fordi de gir verden en moralskstruktur den ellers ikke ville hatt. De skaper ordender det ellers ville ha vært kaos. Et viktig trekk vedmytene er imidlertid at de har noe allmennmenneskeligved seg, noe universelt som handler om å væremenneske. Av den grunn bør de ikke avfeies somfalsk bevissthet, men forstås som betydningsfulle. Enhistoriserende tankegang er blitt en så integrert delav vårt verdensbilde at det er vanskelig å tenke denhelt bort, påpeker han. Kollektive identiteter somforteller historier er viktige fordi de gir fellesskapet etinnhold og dermed mening i tilværelsen. 93Museenes symbolske rolle som formidlere av de«riktige» og «sanne» verdiene kan imidlertid ogsåmedføre at formidlingen får tilleggsdimensjonersom ikke nødvendigvis var tatt med i betraktning fraformidlernes side.Arkivenes doble funksjonI ABM-meldingen er arkivlovens formål skissert påfølgende måte: å sikre arkiv som har kulturell ellerforskningsmessig verdi, eller som inneholder rettsligeller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slikat disse kan bli tatt vare på og gjort tilgjengelige forettertiden. I meldingen blir det pekt på at arkivenehar to funksjoner i et samfunn: en forvaltningsmessigog rettslig verdi (primærfunksjon), og en kulturelleller forskningsmessig verdi (sekundærfunksjon).Mens primærverdien blir mindre jo eldre materialeter, øker derimot sekundærverdien med tiden. Etterå ha utspilt sin aktuelle rolle har materialet fremdelesverdi som samfunnsmessig dokumentasjon.Arkivene har altså en administrativ funksjon samtidigsom de sees på som en sentral del av den kollektiveminnefunksjonen i et samfunn, som forvalter avkulturarven. 94 Som tidligere nevnt, er det forståelsenav arkiv som legitimering av makt og ikke somgrunnlag for kulturarv, som har vært dominerendeher i landet.Innledningsvis var vi inne på at antallet arkivbrukereer blitt mangedoblet det siste tiåret, men dettedreier seg i hovedsak om internettbrukere og i mindregrad om besøkende i arkivinstitusjonene. Detypiske arkivbrukerne er fremdeles først og fremstslektsgranskerne, i tillegg til at forskere utgjør enviktig brukergruppe. Tidligere ble arkivene først ogfremst oppsøkt av folk som hadde henvendelserknyttet til eiendomsforhold. I dag ser vi en økning ietterspørselen etter opplysninger om folks personligehistorie samt om forhold for å oppnå rettferdighetog erstatning. Ketelaar hevder at den moderneverdens informasjonsbehov og nye kunnskaperendrer folks oppfatninger av arkivene. Etter at verdener blitt mer medierelatert og individuelle personrettigheterer forsterket, har folks informasjonsbehovforandret seg. 95 Selv om arkivenes primærefunksjoner i utgangspunktet er administrative, harde offentlige arkivene i tillegg en viktig funksjonsom grunnlag for innsyn og kontroll av myndighetene.Denne rettslige funksjonen er både samtidigog historisk, for eksempel bruker både krigsbarn ogbarnehjemsbarn arkiv som dokumentasjon av overgrep,forsømmelser og så videre etter at materialethar gått ut av administrativ bruk.Valderhaug har pekt på at en viktig årsak tiløkningen av forespørsler etter rettighetsdokumentasjonkan finnes i fremveksten av velferdsstaten og desosiale rettighetene denne ga befolkningen. De somi dag oppsøker arkivene og etterspør dokumentasjon,er mennesker som av en eller annen grunn ikkehar fått del i disse rettighetene. Kan man si at samfunnetsøkende informasjonsbehov fører til en nysamfunnsrolle for arkivene: arkivene som grunnlagfor rettferdighet og demokrati? 9691 se bl.a. Floris/Vasstrøm (1999), Hooper-Greenhill (1992), Bennet (1995), Ingemann (2005), Amundsen et al. (2003)92 Utgivelsen er basert på en foredragsserie ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter.93 Eriksen (2006:179)94 St.meld. nr. 22 (1999–2000)95 Ketelaar i Valderhaug (2006)96 Valderhaug (2006:6)18 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

KAPITTEL 4Museene – utfordringer og dilemmaerSom vi har vist, blir kulturarvinstitusjonene tillagtbestemte oppgaver i samfunnet. I den offentligekulturarvpolitikken er de gitt en forvaltningsfunksjonfor å ta vare på kulturarven i tillegg til at de ersett på som viktige ledd i demokratiseringen. Dekulturhistoriske museene har et bredt samfunnsoppdrag.De skal spre kunnskap og gi identitet, formidlesamfunnets fellesverdier og bidra til å skapeen sammenheng i tilværelsen. I de senere årene harvi imidlertid sett en endring i museenes samfunnsoppdrag,der de i større grad skal være i dialog medsamfunnet rundt og opptre som aktive samfunnsaktører.Gjennom sitt brede samfunnsoppdrag møtesdagens museer av mange ulike forventninger ogkrav. I tillegg er verden utenfor i endring. Samfunnetorganiseres på stadig mer sammensatte måter, ogendringskreftene er mange og komplekse. Økendekulturelt mangfold, sterkere markedskrefter og nyemedieformer har innvirkning på museumsinstitusjonenesvirke på ulike måter. Kravet om museenesrelevans for nåtidens mennesker kan sees i sammenhengmed disse samfunnsendringene.Sett på bakgrunn av disse utfordringene skal vi idet følgende se nærmere på hvem sin historie museeneformidler, og hvilke føringer et begrep som kulturarvlegger for denne formidlingen. Vi berørerproblemstillinger museer kan møte når det gjelderbruk av ny informasjonsteknologi og spør om dettefører til en ny museal virkelighet. Vi skal også senærmere på hvilke utfordringer museenes nye rollesom dialoginstitusjoner og deltakende samfunnsaktørerinnebærer. Avslutningsvis skal vi se på arbeidetmed innsamling av gjenstander og noen dilemmaerdette arbeidet kan medføre.Kulturelt mangfold og kulturarvInternasjonal migrasjon og flerkulturaliteten denfører med seg, er et av dagens store samfunnsspørsmålog samtidig en av de største utfordringene kulturarvinstitusjonenestår overfor. Museumsinstitusjoneneblir fra offentlig hold pålagt et ansvar for åfølge opp forpliktelsene fra Europarådets rammekonvensjonog minoritetsspråkpakt, og synliggjøringav de nasjonale minoritetene er et sentralt satsningsområdepå kulturarvfeltet. Regjeringen harblant annet vedtatt å gjøre 2008 til et markeringsårfor kulturelt mangfold. Å invitere grupper som hittilhar vært lite synlige i museumsformidlingen, til åfortelle sin historie, er et viktig ledd i museenesdemokratiprosjekt. I et samfunn som preges av kultureltmangfold, er det viktig å se nærmere på hvemsin historie museene formidler.Befolkningen i Norge består i dag grovt skissertav den norske majoritetsbefolkningen, den samiskeurbefolkningen, de nasjonale minoritetene og innvandrerne.Samene er den etniske gruppen meddypest røtter på «norsk» territorium. I 1950-åreneble samisk gjenstandsmateriale på Etnografiskmuseum overført til Norsk Folkemuseum. Denneflyttingen kan sees på som et første steg mot å innlemmeden samiske kulturen i «det norske». 97 I desiste tiårene er det gjennomført flere tiltak for å giden samiske kulturarven en rettmessig plass i museumsformidlingen.De Samiske Samlinger i Karasjoker det største museet for samisk kultur i Norge, ogen egen avdeling for samisk kunst er under planleggingved dette museet. De nasjonale minoriteteneog gruppen med nyere innvandrere har derimot hattfå offentlige arenaer, selv om vi i løpet av det sistetiåret har sett enkelte positive unntak: Kvenkulturen97 Rekdal (1999:30)KAPITTEL 4 – MUSEENE – UTFORDRINGER OG DILEMMAER 19

er formidlet i Vadsø museum, Ruija kvenmuseumog i Kvæntunet, det nasjonale senteret for kvenskspråk og kultur i Porsanger. Glomdalsmuseet påElverum har bygd opp et permanent dokumentasjons-og formidlingssenter for romanifolket ogderes kultur, og er det eneste museet for denneminoritetsgruppen i Norden. I løpet av de sisteårene er også de nyere innvandrergruppene blitt sattpå dagsorden i museer i Norge. Siden begynnelsenav 1990-årene har blant annet Internasjonalt kultursenterog museum (IKM), dels i samarbeid medandre museer, produsert flere utstillinger somomhandler den nyere innvandringen. Andre museerhar kommet etter, men IKM er eneste museum iNorge med kulturelt mangfold og den nyere innvandringensom sitt spesialfelt.I tråd med det voksende mangfoldet er det blittrettet et stadig mer kritisk søkelys på museenes oppgaverog funksjoner. Spørsmål som hvem sin historiemuseene formidler, er satt på dagsorden, blant anneti ulike ABM-publikasjoner. I Mellom undringshjemog kamparenaer. Museene og den flerkulturelle virkeligheten98 setter sosiologen Hans Philip Einarsen fokuspå forholdet mellom det flerkulturelle samfunnet ogmuseenes formidling. I Min stemme – vår historie 99gjøres det rede for arbeidet bak dokumentasjonsprosjektet«Norsk i går, i dag, i morgen?». Per B. Rekdalgir i Norsk museumsformidling og den flerkulturelleutfordringen 100 flere eksempler på utfordringer museenekan støte på i formidlingen av det flerkulturelle.Både Einarsen og Rekdal viser at det har værtvanskelig å få satt flerkulturell formidling ut i praksis.Begge hevder at noe av årsaken er å finne i etablertekategorier som har eksistert på museumsfeltet.Rekdal skriver:«Den norske nasjonale reisningen utover på 1800-tallethadde et sterkt element av ‘vi mot andre-tankegang’. Detgjaldt å finne det rene og opprinnelige norske, det vil si detsom var mest forskjellig fra det en fant i andre land.» 101Einarsen henviser til sosiologen Zygmunt Baumannår han kobler den norske museumshistorien oppimot modernitetens kategorisering av «vi» og «deandre». Mens folkemuseene så sin oppgave i å finnefrem til det typisk nasjonale, var det de etnografiskemuseenes oppgave å presentere «de andre». På dennemåten ble behovet for å klassifisere hverandre i grupperivaretatt av museene, og forestillingene om enordnet verden inndelt i «vi» og «de andre» ble opprettholdt.102Kulturarv – for hvem?I en pluralistisk kultursituasjon blir spørsmålet omhvem sin kulturarv og hvem sin historie som erinkludert i denne arven, viktig å stille. Som vi harvært inne på, har kulturarv i den offentlige kulturarvpolitikkenførst og fremst blitt sett på som noebevaringsverdig, og det er ikke blitt lagt vekt på å tilpassedenne «arven» i en ny samfunnsmessig kontekst.Hodne ser dette som en av forklaringene påden manglende evnen til å kople identitets- ogminoritetsproblematikk opp mot oppfatningen avvår egen kulturelle selvoppfatning da den ikke-vestligeinnvandringen til Norge skjøt fart fra 1970-årene av. 103Gjennom å demokratisere fenomenet «arv» blekulturarv sett som et fellesgods som bandt etniskegrupper og nasjoner sammen til en sosial enhet, hevderHodne. 104 Metaforen «arv» henspiller på at detfinnes noe typisk og ekte norsk som kan overleveresfra en generasjon til den neste, og at dette er noesom kan «arves». Denne arven vil imidlertid værevanskelig tilgjengelig for nasjonale minoriteter ognye minoritetsgrupper som ikke kan sies å «kunnearve», og den kan derfor virke ekskluderende. Hvordan«disse andre» kan innlemmes i kulturarvdiskursentrer følgelig frem som et aktuelt spørsmål. For åfå til en reell inkludering av minoritetsgrupper vildet være nødvendig å utfordre eksisterende kategorierog stille kritiske spørsmål til hva som skal innlemmes,og hva som skal stenges ute fra kulturarven,hevder Einarsen. 105 At begrepet ofte benyttes ibestemt form, kulturarven, er ikke like uproblematisksom det var tidligere, og kan gjøre ekskluderin-98 Einarsen (2005)99 Boe/Gaukstad/Sandrup (2005)100 Rekdal (1999)101 Rekdal (1999:29)102 Einarsen (2005:9)103 Hodne (2003:17)104 Hodne (2003:15)105 Einarsen (2005)20 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

gen enda tydeligere. Premisset om overlevering ogarv legger altså bestemte føringer, samtidig som detregulerer tilgang.Hvilken identitet skaper museene?Som vi var inne på tidligere, opptrer begrepet identitetofte i par med kulturarvbegrepet, og begrepenehenger tett sammen. Forståelsen av identitet somhar dominert på feltet, har en tidsmessig og en romligdimensjon, og kommer til uttrykk gjennom enoppfatning av tilhørighet med personer som harbodd på samme sted som oss i fortiden.Antropologen Anders Johansen er en av de somhar gått sterkest ut mot bruken av identitetsbegrepetpå kulturarvfeltet: «Det er (…) tingliggjøringen avkulturen som står på spill når vi søker bekreftelse påvår moderne identitetsfølelse i det fjernt fortidige,» 106skriver han i Den store misforståelsen. Ved å dyrkefrem en forståelse av identitet som noe opprinneligog naturlig, som om det var en ting, blir det vanskeligereå forholde seg til spørsmålet om innvandring,påpeker Johansen. En lignende oppfatning finner viigjen hos Bohman, som hevder at begrepet identitethar vært gjenstand for den samme objektiveringensom begrepet kulturarv. 107 Det stilles sjelden spørsmålstegnved hvilken identitet det er snakk om. Detfaktum at det finnes forskjellige identiteter og derforogså forskjellige oppfatninger av hvilke områder avkulturarven som er mer bevaringsverdige enn andre,blir sjelden problematisert, innvender han. I en tidpreget av mangfold og delkulturer bør det være likeviktig for museene å problematisere identiteter, å visehvordan de skapes og vedlikeholdes, som å fremmedem. 108 På hvilken måte dagens museer kan sies åskape identiteter og hvilke identiteter det eventuelter snakk om, er sentrale spørsmål det trengs merkunnskap om. Spørsmålet om hvilken rolle det kollektiveidentitetsprosjektet spiller for museene i dag,er også relevant å stille.De «norske» fellesverdieneI Kulturmeldingen blir nødvendigheten av å redefinerebegrepet «nasjonal kultur» understreket. Detansees som et sentralt behov å skape nye forståelserav hva som bør inkluderes i «den norske felleskulturen».109 Hodne innvender imidlertid at denne meldingenikke svarer på hvordan dette kan overføres tilen norsk virkelighet, og hva resultatet av å «revurdereden norske felleskulturen» kan bli. Han argumentererfor at det bør bli aksept for at alle nordmenn,etniske som innvandrere, kan leve i sin kulturmed sine skikker, tradisjoner og sin religion så lengedenne livsformen ikke bryter med storsamfunnetsfundamentale verdier. I lys av dette formulerer hanfølgende utfordring:«Hvordan kan vi gjøre alle som bor i Norge til norske borgeremed lojalitetsbånd til felles kulturelle verdier uten nødvendigviså gjøre alle til norske nordmenn?» 110Hodne peker på betydningen av å bygge opp underfelles definerte samfunnsverdier som kan aksepteresav alle i samfunnet. Først da er det mulig å forme etflerkulturelt samfunn slik man har gjort i andre landmed større populasjoner og med større kulturellbredde i innvandrergruppene enn det som er tilfellei Norge. Noen må imidlertid definere disse fellesverdieneog gi dem et innhold. Det er vanskelig å finneen kulturell fellesnevner når det mangler konkreteforslag til hvordan man kan bygge slike verdier,understreker han. 111 Hodne selv gir ingen svar, menpeker på behovet for forskning. Vi ser en tydeligmangel på et begrepsapparat som kan skape oversiktog gi grunnlag for politisk handling. For å oppnådette, er det behov for et bedre teoretisk arbeid enndet som ligger til grunn for de offentlige utredningene.112En måte å møte den flerkulturelle utfordringenpå, finner vi ved Statens museer för världskultur sombestår av institusjonene Världskulturmuseet i Göteborgog Etnografiska museet, Medelhavsmuseet ogÖstasiatiska museet i Stockholm. Tanken som liggerbak, er at museene skal handle om Sverige og omalle som bor der. Det presiseres at man er ansvarligeogså for kulturhistorien som har utspring utenforSveriges grenser. Begrepet verdenskultur blir betraktetsom åpent og dynamisk:106 Johansen (1995:37)107 Bohman (2003:96)108 Bohman (2003:96)109 St.meld. nr. 48 (2002–2003)110 Hodne (2003:19)111 Hodne (2003:20)112 Hodne (2003:20)KAPITTEL 4 – MUSEENE – UTFORDRINGER OG DILEMMAER 21

«Å ena sidan handlar det om tendensen att världens kultureri stigande grad blir sammanhängande, gemensamma ochenhetliga. Å andra sidan handlar det om att utvecklingenockså alltid sker och tar form genom lokala, nationella,etniska och könsmässiga olikheter. Världskultur handlar omutbyte och ömsesidighet, om växande globalt beroende,men också om att den enskildes värld alltid är specifik, konkretoch unik.» 113Samfunnsendringer og teknologi –en ny museal virkelighet?Kommersialisering og teknokratisering er sentralestikkord ved dagens samfunn. Sammen med denraske utviklingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologiensetter de sitt preg på utviklingenav museumsinstitusjonen.I dag er grensene mellom det kommersielle ogdet ikke-kommersielle kulturområdet i ferd med åbli utvisket. Museene er i større grad blitt et fritidstilbudpå linje med andre, og den store veksten iopplevelsesindustrien har satt sitt preg på sektoren.Det kommersielle aspektet ved historieformidlingenhar lenge vært gjenstand for debatt i den britiskeheritageforskningen, hvor det hevdes at kulturarven,«the heritage», er blitt behandlet som en kommersiellvare til salgs på «nostalgimarkedet». 114 Teknokratietgjør sitt inntog på flere og flere samfunnsområder,inkludert kulturlivet, og markedsøkonomiskekrefter spiller en stadig mer sentral rolle. Koblingenmot næringslivet blir tettere. Det økte kravet omegeninntjening kan gi uønskede utslag, for eksempelat man ubevisst har besøkstall i bakhodet underplanleggingen av nye utstillinger. En forestilling omat alt er målbart og kvantifiserbart, kan i tillegg medføreen nedprioritering av arenaer for faglige kriterier.I Kulturmeldingen slås det fast at museene bør«kaste av seg det dei måtte ha av tilstivna museumstradisjonarog gjøre kulturarven relevant her ognå». 115 Det er altså en offentlig agenda å ville «fastgrodde»formidlingstradisjoner til livs.Mot det digitale museum?De siste ti til femten årene har økende bruk av informasjons-og kommunikasjonsteknologi endret denmuseale virkeligheten i betydelig grad. Nettutstillingerpopper opp, og tradisjonelle utstillinger får innslagav stadig nye tekniske virkemidler. Interaktiveutstillinger basert på egenaktivitet fra publikumsside, hvor man skal lære gjennom å gjøre ting, blirmer og mer vanlige. Det er først og fremst naturvitenskapeligeog teknologihistoriske museer som harbenyttet seg av denne utstillingsmetoden, 116 menflere museer praktiserer «learning by doing»-prinsippeti større eller mindre grad. Flere og flere museerdigitaliserer samlingene sine og legger dem ut påinternett. IT-teknologien har ført til at grensenemellom katalog, magasin og utstilling er i ferd medå viskes ut. Daværende leder af Walker Art Gallery iMinneapolis Steve Dietz presenterte i 1999 begrepetcybermuseologi, museale aktiviteter på nettet ogargumenterte for at dette i fremtiden ville flyttefokuset mot digitale objekter, virtuelle samlinger ognettutstillinger.Vår digitale samtid presser frem følgende spørsmål:Trenger vi museenes formidling gjennom ting?Kan gjenstandene erstattes av et digitalt bilde, og erdet mulig å formidle et tema uten bruk av gjenstander?Dommedagsscenarioet for museene er skissertved at publikum ikke lenger skjønner vitsen med åbesøke et museum for å se på gamle pilspisser når delike gjerne kan sitte hjemme og «se» dem på nettet.Representerer et museum uten vegger og uten gjenstanderden fremtidige museale virkeligheten?Det ligger store formidlingsmuligheter i de nyemediene, og det er ingen tvil om at museene kan blimer fleksible og tilgjengelige kunnskapsressursergjennom bruk av ny teknologi. Publikum kan selvhente ut den informasjonen de ønsker, og ved brukav Internett har museene mulighet til å nå ut til flerepotensielt interesserte. Enkelte røster i museumsverdenenuttrykker imidlertid skepsis til at den digitaleformidlingen går på bekostning av den tradisjoneltmuseale, hvor den «genuine» museumsgjenstandenstår i fokus. 117 Vi beveger oss her inn på et klassiskdilemma i museumsverdenen: skepsisen til at gjenstandeni seg selv blir usynlig i forhold til det somskal formidles, og at den reduseres til en rekvisitt.Ønsket om revitalisering av museumsgjenstandeneblir ofte forklart med at museene, i motsetning113 http://www.varldskulturmuseet.se/smvk/jsp/polopoly.jsp?d=126&a=3559114 Se blant annet Lowenthal (1985)115 St.meld. nr. 48 (2002–2003:183)116 Se blant annet Teknisk museum i Oslo og Vitensenteret i Trondheim.117 Se blant annet Sørgaard (2005), Olsen (2004)22 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

til andre informasjonskanaler, har mulighet til å gipublikum en flerdimensjonal opplevelse gjennomformidling av ekte og autentiske gjenstander. Ulikeforestillinger om autentisitet har alltid fulgt diskusjonenom og begrunnelsen for museene. Autentiskegjenstander blir gjerne sett på som en unik ressurs imuseene, og kravet om autentisitet blir ofte betraktetsom absolutt. 118 I ABM-meldingen er autentisitet,forklart med at originale gjenstander blir satt ikorrekt sammenheng, omtalt som en av de viktigstefremtidige utfordringene i formidlingen. 119 Nårautentisitet skal forklares, henvises det ofte til begrepetaura som stammer fra den tyske kulturfilosofenog kulturkritikeren Walter Benjamin. Vi lar oss fascinereav originalen selv om reproduksjonen kanvære bedre og mer nyttig for oss, hevder Benjamin,og forklarer dette med at originalen utstråler et «herog nå» som reproduksjonen ikke har. 120 En analyseav arbeidet bak utstillingen «Livsbilder» ved SverresborgTrøndelag Folkemuseum viste at diskusjonerom autentisitet og ekthet var sentrale kilder til konfliktmellom konservatorene i utvelgelsen av gjenstandene.121Gjenstandens verdi som autentisk kilde utfordresimidlertid av nye måter å formidle på, hvorutstillingene i mindre grad sentreres rundt gjenstandene.Perspektivet Museums planer om en utstillingom ensomhet 122 , uten bruk av gjenstander, er eteksempel på dette.Publikumsfrieri versus faglig forsvarlighetSpenningen mellom museet som kunnskapsformidlerog museet som et sted for opplevelse finner vigjennom hele museumsvesenets moderne historie,og diskusjonen har også funnet sted i media. IMuseum i eit tidsskifte går sosiologen Geir Vestheimtil kraftig angrep på museenes økende kommersialisering.Han beskriver museenes legitimeringskrisepå følgende måte: Det nymoderne eller «postmoderne»kravet om kontinuerlig «forføring» av publikumblir en kime til mange dilemma av faglig-etiskart. For å gjøre seg attraktive og underholde et bredtpublikum, kan museene bli «tvunget» til å gå påakkord med sine faglig-etiske retningslinjer, innvenderhan. 123 Denne ambivalensen kan delvis sies åbunne i museenes «børs og katedral»-preg. På denene siden sees museene på som verdiformidlere, somforvaltere av «sannheten», og blir derfor betraktetsom hellige og ukrenkelige. På den andre siden tarde del i en teknokratisk og kommersiell agenda.Museene bør markere en avstand fra markedet,skriver den svenske etnologen Kjell Hansen i artikkelen«Kulturarvpolitik og museiutställninger». Nårdet gjelder kulturformidling har ikke «kunden alltidrett», og besøksstatistikken vet ikke alltid best. Etsamfunns borgere er mer enn bare konsumenter.Kultur er med andre ord mer enn bare en vare, ogman kan ikke måle et samfunns verdier i opinionsmålinger.124 Interessante spørsmål i forlengelsen av«børs og katedral»-lignelsen kan være: Hva er et godtmuseum? Hva er det som kjennetegner en vellykketutstilling? Kan «suksess» måles ved hjelp av andreparametre enn publikumsoppslutning og besøkstall?Stefan Bohman ser dikotomien kunnskap ogopplevelse som grunnløs og mer ødeleggende ennopplysende. 125 I «Udredning om museernes formidling»,en dansk innstilling til Kulturministeriet, finnervi det samme synet. Den nye internettbasertekulturen har satt nye normer for kunnskapstilegnelseog opplevelse, og for forholdet mellom disse.Dersom vi setter begreper som originalitet og autentisitetopp mot informasjonsteknologiens muligheter,har vi mistet sjansen til å være unike og mangfoldige,slås det fast i utredningen. 126Uavhengig av hvordan man stiller seg til dennerollekonflikten, er det behov for en utdypet forståelseav museene i lys av den informasjons- og kommunikasjonssituasjonde befinner seg i. Den nyeteknologien fører med seg noen utfordringer somdet er nyttig å se nærmere på. Det kan være relevantå stille spørsmål som: Hvor går grensene for hva somkan kalles et museum? Er det mulig å tenke seg «det118 Se Arnesen (1994:99)119 St.meld. nr. 22 (1999–2000:129)120 Benjamin i Ydse (2003:92)121 Ydse (2003:89)122 http://www.maihaugen.no/upload/samtid/ensomhet.pdf123 Vestheim (1994:44)124 Hansen (2005:70)125 Bohman (2003:90)126 http://www.kulturarv.dk/forvaltning/museumsdrift/rapporter/formidlingsudvalg/udredning_museernes_formidling.pdfKAPITTEL 4 – MUSEENE – UTFORDRINGER OG DILEMMAER 23

gjenstandsløse museum»? Kan et digitalt bilde fangeinn objektets egenskaper på en like god måte somobjektet selv? Eller bryter dette med en grunnleggendeforestilling om hva et museum er? Vil slikeforestillinger være tett forbundet med syn på museumsgjenstandenog hvilke verdier som antas å liggei den? Å stille slike spørsmål kan gi verdifull kunnskap.Museene som dialoginstitusjonerog kritiske samfunnsaktørerMuseenes rolle som aktive deltagere i samfunnsdebattenkan representere noen dilemmaer. I forståelsenav museene som mer åpne og samfunnskritiske,ligger det at de skal stille spørsmål heller enn presentereferdige svar, og de kan gjerne innta et problemorientertog kritisk standpunkt. Rekdals karakteristikkav museumsinstitusjonen som «gjennomtenkt,men ikke skråsikker» 127 illustrerer dette. Om prosjektetBRUDD er det blitt uttalt:«Vi har vært kunnskapens forvaltere og delt den med allmueni folkeopplysningens ånd. Vi har rost oss av å væreobjektive, korrekte og inkluderende. Nå skal vi også værekontroversielle, modige, aktuelle. Er det mulig?» 128Forståelsen av museene som samtidsaktører innebærerat de skal fokusere på sentrale temaer i samfunnsdebattenog gjerne med en kritisk vinkling, foreksempel å avsløre maktstrukturer eller sette søkelyspå andre historier enn de etablerte «sannhetene».Oppfatningen av museet som møtested innebæreren forestilling om at historien som presenteres, ikkeer avsluttet eller ferdigtolket. For å være utgangspunktfor en eventuell samfunnsdebatt, er detunderforstått at utstillingens emne er mulig å tolkepå nye måter. I tråd med dette synet har fokus istørre grad blitt rettet mot spørsmålet om hvilkegjenstander og historier som får plass i museene.Viser de andre sider ved tilværelsen enn de som forbindesmed harmoni og fremgang?Sverige har en lang tradisjon for kritisk og problemorientertformidling gjennom blant annet«Hot spots», småutstillinger om aktuelle og oftekontroversielle problemstillinger, «Makten Nu»-program og prosjektet «Svåra Saker». I tillegg harriksutstillingene i mange år hatt en løpende praksisi forhold til en problemorientert formidling. I desenere årene har vi også her i Norge sett en oppblomstringav lignende prosjekter, mange av demklart inspirert av vårt naboland. ABMs utviklingsprosjekter«Hot spots» og «BRUDD» 129 , det norskemotsvaret til «Svåra Saker», er eksempler på dette.Kritisk og problemorientert formidling– noen dilemmaerFormålet med prosjektet «BRUDD» har vært å oppmuntremuseene til å formidle de historiene somtradisjonelt sett ikke fortelles, de vanskelige historiene,de som er tabubelagte eller kontroversielle.Arbeidet med prosjektet har i tillegg medført diskusjoneromkring museenes samfunnsrolle. IBRUDD-rapporten argumenterer Rekdal for at detproblemorienterte ikke bør være en separat del avmuseenes formidlingsvirksomhet og rette seg motenkeltstående tema, men i større grad sees som enmetodisk innfallsvinkel. Ved å betrakte problemorientertformidling som et valg av perspektiv, kan denbenyttes på hvilket som helst tema, ikke bare de vanskeligeeller ubehagelige. Han påpeker at trivielleutstillinger om trivielle temaer kan gjøres lærerikeved å fokusere utstillingene i retning av det problemorienterte.130Bruken av problemorientering i formidlingenhar imidlertid også møtt kritikk. Falstadsenteretsdokumentasjonsprosjekt der man ønsket å belysealle epokene i institusjonens åttiårige historie fraskolehjem via krigsfangeleir til spesialskole, møttemassiv motstand og førte til en langvarig debatt imediene høsten 2003 og våren 2004. Den planlagteQuisling-utstillingen ved Telemark Museum måttemidlertidig stanses på grunn av sterk kritikk. 131 IBRUDD-rapporten blir det vist at prosjektet fikkfølgende reaksjoner fra folk i museumssektoren:«Det er ikke vårt ansvar.» «Hva vil lokalbefolkningen si?»«Vi må arbeide i forhold til de samlingene vi har.» «Skal vikonkurrere med tabloidavisene nå, da?» «Det skal være hyggeligå gå på museum.»127 Rekdal (2006:20)128 Johansen, Bjørn Vidar: «BRUDDstykker i frakk og foldeskjørt» på http://www.abm-utvikling.no/museum/formidling/brudd/bruddstykker-i-frakk-og-foldeskjort.html129 Prosjektet hadde oppstart i 2003 og besto av ti museer, en fylkeskommune og ABM-utvikling.130 Rekdal (2006:20)131 Utstillingen åpnet 15. mai 2007, også som nettutstilling. Se lenken: http://www.quislingutstillinga.no/24 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

Det ble stilt spørsmål ved om det er museenesansvar å «provosere og være kontroversielle», ogman trakk paralleller til tabloidavisenes måte åprioritere stoff på. 132At en slik type formidling innebærer en fare for«tabloidisering», er noe man må være seg bevisst,påpeker Rekdal. Det ligger ingen kvalitetsgaranti ien vanskelig problemstilling eller i ønsket om å åpneøynene for en glemt sak. 133 Man bør ikke legge ut påen ukritisk jakt på kontroversielle problemstillingermed det for øye for å oppnå høye publikumstall.Dersom hovedpoenget er å provosere kun for å provosereog dermed oppnå at «det snakkes ommuseet», kan ikke museene sies å ha tatt sitt samfunnsoppdragpå alvor. Museene må ha noe å si. 134Her kan vi trekke en parallell til en annen kritikksom er rettet mot museene, nemlig faren ved å fokuserefor mye på hvordan ting sies på bekostning av hvasom sies. Museet er blitt et kommunikasjonsmediumhvor det sentrale spørsmålet er hvordan budskapetkan formidles bedre, og hvor det pedagogiske oppleggetdominerer, hevder arkeologen Bjørnar Olsen.Selve formidlingsformen er blitt så viktig at den påmange måter har fortrengt innholdsdiskusjonene,altså hva et museum skal formidle, innvender han. 135Kravet om relevans har ofte blitt koblet til utstillingenesform. Å ha relevans for mennesker i dag hengerimidlertid ikke kun sammen med spennende ognyskapende formidlingsformer. Det vil også være etspørsmål om valg av innhold og perspektiv.I «Kan vi lære av historien?» forsøker litteraturviterenHelge Jordheim å si noe om hvorfor debattenomkring Falstadssenterets dokumentasjonsprosjektfikk så store proporsjoner. Ifølge Jordheim støtteman på problemer idet man ønsket å utvide perspektivenefor senterets formidling:«… spennet mellom noe fortidig og historisk, henholdsvisdrapene i Falstadskogen og utryddelsen av 6 millioner jøder,og noe nåtidig og aktuelt, arbeidet for menneskerettigheterog livssynsminoriteter – som altså både er et spenn i tid ogintensjoner – skaper vanskeligheter …» 136Ifølge Jordheim var det retorikken som ble brukt idebatten som gjorde striden såpass krass. Intensjonensom lå til grunn for dokumentasjonsprosjektetvar å vise at hele Falstads historie kan sies å handleom samme grunnproblem, nemlig samfunnets måteå forholde seg til individer som skiller seg ut fra denormene som er satt opp av samfunnsmedlemmene.På grunn av dette ønsket om å konstruere likheterog sammenhenger i historien, følte mange at nazismensgrusomhet forsvant ut av syne. 137I artikkelen skiller Jordheim mellom to læringskonsepter:et personlig-eksistensielt og et kollektivtvirkningshistorisk.Faren ved å ta utgangspunkt i detpersonlig-eksistensielle er at formidlingsarbeidet blirfor avhengig av en emosjonell effekt, sjokk ellermedfølelse, hevder han. Til det kollektivt-virkningshistoriskekonseptet, som er mer innholdsbestemt,kan imidlertid behovet for å konstruere likheter ogsammenhenger ta overhånd. For Jordheim liggerløsningen for museene i å finne den riktige balansegangenmellom disse to konseptene. 138Dialogens utfordringerI tråd med et syn på museet som åpent og spørsmålsstillende,har dialog blitt etablert som en ny retningslinjefor institusjonen. Hvorvidt det er snakkom et reelt paradigmeskifte fra monolog til dialogeller ikke, er av mindre betydning, hevdes det blantannet i rapporten «Udredning om museernes formidling».Det sentrale er at man anerkjenner at manbefinner seg innenfor en ny kontekst hvor denmuseale formidlingen i større grad enn tidligere måsees som et felles prosjekt mellom publikum ogmuseet. 139Flere av IKMs prosjekter om nyere innvandringviser bruk av dialogmodellen i praksis. Dokumentasjonsprosjektet«Norsk i går, i dag, i morgen?», etsamarbeidsprosjekt mellom IKM og Norsk Folkemuseum,kan stå som et eksempel. 140 I «På sporet avden tapte samtid» finner vi også flere eksempler pådialog som innfallsvinkel, deriblant Varanger132 Holmesland/Slettvåg/Frøyland (2006:7)133 Rekdal (2006:18)134 Utsagn fra informant på idédugnaden 23. januar 2007.135 Se bl.a. Olsen (2004)136 Jordheim (2006:164)137 Jordheim (2006:165:15)138 Jordheim (2006:166)139 http://www.kum.dk/graphics/kum/Netpub/Udredning%20om%20museernes%20formidling/Udredning%20om%20museernes%20formidling.pdf140 http://www.nyenordmenn.no/KAPITTEL 4 – MUSEENE – UTFORDRINGER OG DILEMMAER 25

Samiske Museums prosjekt «Russiske kvinner påden norske landsbygda» som skal følge dagliglivet ogfamiliebakgrunnen til fem russiske kvinner i ensamisk kommune, Unjárga/Nesseby. 141Forestillingen om at det ikke er museenes oppgaveå pålegge publikum «endelige sannheter» og«objektive svar», kan imidlertid også problematiseres.En ukritisk bruk av dialogbegrepet vil gi inntrykkav at alt er like «sant». At museet bør mane tildialog med sine omgivelser, betyr ikke at det skaloppgi sin rolle som ekspert fullstendig, innvenderOdd Are Berkaak. Dialog innebærer også at manskal utfordre hverandre. I sin evaluering av «Dokument2000» minner han om at museene, dersom de«abdiserer» fra sin maktposisjon, samtidig gir fra segsitt samfunnsansvar. 142 I «Kulturarvpolitik og museiutställninger»trekker Kjell Hansen en parallell framuseenes markedsorientering om at «kunden alltidhar rett» til den postmoderne antagelsen om at alleer sin egen autoritet. At ulike stemmer får slippe til,betyr ikke det samme som at alt det som formidleser like «sant». 143Museene har en faglig integritet å ivareta somden folkelige deltagelsen alltid må veies opp mot,understreker Rekdal. I sin analyse av flerkulturellformidling i norske museer peker han på flere utfordringerman kan støte på ved bruk av dialog sommetode. De som får sin virkelighet representert i enutstilling, vil blant annet ha interesser i hvordan deblir fremstilt, og fra museenes side man må ta stillingtil hvor stor grad av medbestemmelse gruppenskal få. 144 Rekdal advarer mot å la prinsippet ommeddeltagelse praktiseres ukritisk. Det er viktig atmuseene stiller seg «utenfor» og inntar et analytiskperspektiv, og at det er de som i siste instans haransvaret for innholdet i det som formidles, hevderhan. 145Konservatoren Eva Hansen viser hvordan manunderveis i arbeidet med utstillingen «Romer ogresande – bortom romantik och plåga» på MalmöMuseer støtte på mange konflikter med hensyn tilmåten romanifolkets kultur skulle formidles. Mensderes egen fortellingsmåte var konkret og beskrivende,ønsket museumspersonalet å innta en analytiskog problematiserende tilnærming. I arbeidetmed utstillingen valgte imidlertid konservatorene åimøtekomme minoritetsgruppens syn på formidlingenså langt de anså det forsvarlig. Hansen begrunnerdette med at det var første gang romanifolketselv viste frem sin historie, og en redsel fra gruppenselv om ikke å øke fordommene mot dem, ble tattpå alvor. Det var dessuten første gang museet haddejobbet med en slik formidlingsmåte, og Hansenhevder at et mer kritisk perspektiv er noe som børmodnes frem. 146Det hefter med andre ord en del utfordringer vedbruken av dialog som innfallsvinkel, blant annet nårdet gjelder måter de ulike kulturene kan få sin«stemme» hørt uten at museet samtidig mister sinrolle som analytisk og kritisk formidler. Dette hengersammen med spørsmål om hvem som skalbestemme innholdet i museenes formidling, noesom igjen er forbundet med spørsmål om hvem someier fortiden. Slike dilemmaer har i liten grad værtutforsket.Som vist bryter formidling av enkelte historiermed etablerte forestillinger om hva museenes samfunnsoppdrager. Det er viktig å stille spørsmål omhvorfor dette møter motstand. Ligger det i retorikkensom blir brukt? Eller i ulike verdisyn og kulturoppfatninger?Kritikken mot «BRUDD» viser atproblemorientert formidling lett kan bryte medoppfatninger av hvilke fortellinger museene bør fortelle.Å «komme på museum» har blitt sett på somet tegn på samfunnsmessig aksept. Utstillinger overannerledese og kontroversielle tema kan utfordresynet på museene som verifiserende «templer» ogformidlere av de «sanne og gode» verdiene. Detteviser nødvendigheten av å stimulere til debatter ogrefleksjoner omkring hvilke roller museene skal ogbør ha i samfunnet.Bjørn Vidar Johansen ved Tøyen naturhistoriskemuseum illustrerer et av museenes samtidige dilemmaerpå følgende måte:«… ved å undervurdere publikum kan vi miste sjansen til åbli en arena hvor man kan ta opp aktuelle problemstillinger141 http://www.maihaugen.no/upload/samtid/russiskekvinner.pdf142 Berkaak (2003:49)143 Hansen (2005:70)144 Rekdal (1999:74). Eksempler på utstillinger fra IKM som er utviklet i samarbeid med minoritetskulturen, se http://biblioteknett.no/alias/HJEMMESIDE/ikm/vandreutstillinger.htm145 Rekdal (1999)146 Hansen (2005:64)26 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

og stille nye spørsmål (…) målet er å i større grad tørre åvære annerledes, uten å prøve å være kule for kulhetens egenskyld …» 147Den problematiske samtiden: Hva skalmuseene samle inn?Alle museale samlinger speiles av tiden de ble grunnlagti og de ideene som var styrende for hvilke gjenstanderdet hadde mening å samle på, og hvordandisse skulle ordnes og systematiseres. Bondekulturfra 1700- og 1800-tallet var lenge dominerende inorske museers samlinger. 148 I slutten av 1990-årene, da masseproduserte varer fant veien til samlingene,vokste det frem et kritisk syn på museenesinnsamlingspraksis. I debatten som fulgte, ble innsamlingenkritisert for å være preget av tilfeldigheter,og målrettede strategier for innsamlingsprinsipperble etterlyst. Det ble blant annet hevdet at valgenebak innsamlingen måtte synliggjøres, og at den ikkelenger kunne basere seg på donasjoner eller kriteriersom unikhet, alder eller lokale kjennetegn. 149Samtidsdokumentasjon var lenge et forsømt felti det norske museumsvesenet, selv om tanken ikkeer ny. Allerede i 1970-årene ble museene kritisert forå være for lite opptatt av samtiden og den nære fortiden.Flere tiltak og prosjekter ble satt i gang, mentil tross for ulike initiativ, syntes det vanskelig åomsette samtidsdokumentasjon i praksis. I de senereårene har imidlertid mange museer satt innsamlingav gjenstander fra etterkrigstiden på dagsorden. I1999 ble det etablert et eget sekretariat for samtidsdokumentasjonog samtidsforskning på Maihaugenmed formål å ta for seg spørsmål vedrørende innsamlingav materiale fra samtiden og den nære fortiden.150 I de senere årene har flere prosjekter rettet segmot samtidsproblematikken. «Dokument 2000»hadde som formål å la museer over hele landetdokumentere et bilde av Norge i årene 2000–2003.«På sporet av den tapte samtid», oppfølgingsprosjektettil «Dokument 2000», er et samarbeid mellomkulturhistoriske museer og utvalgte forskningsmiljøerom samtidsdokumentasjon. Prosjektet erinndelt i fire hovedbolker, kulturelt mangfold, kulturnæring(tradisjon som vare), nye teknologier ogkulturell endring (konflikttema). 151Det nye samfunnets kompleksitet og overflodenav gjenstander vi er vitne til i dag, representerer ensentral utfordring for museene. Masseproduksjonenhar ført til at gjenstander ikke lenger er knyttet tilnoe bestemt geografisk sted, de er derimot like overalt.Gjenstandseksplosjonen gjør i tillegg avgrensningsproblemetrelevant. Hva bør velges fra detenorme mylderet av gjenstander som vi omgir ossmed? Skal man velge med utgangspunkt i en planlagtutstilling? Med tanke på hva som vil være interessantfor «fremtidens forskere»? 152 Eller ut fra enkomplettering av eksisterende samling? Samtidigligger det en rekke kompetansemessige utfordringeri å drive dokumentasjon av samtiden, både når detgjelder teoretisering, metode, utvalg og avgrensning,samt i forhold til etiske problemstillinger. Innenfordenne typen dokumentasjon har vi vært vitne til endreining bort fra gjenstander og over på andre formerfor representasjoner, som fotografier, videofilmer,lydopptak, intervjuer og fortellinger.En problematisering av materialet kan bidra til åkomme avgrensningsproblemet i møte. Med en problemstillinginnsnevrer man antallet ulike fenomenerman samler inn opplysninger om samtidig somman utvider mengden data om sammenhenger somfenomenet inngår i. I sin evaluering av «Dokument2000» la Odd Are Berkaak vekt på at prosjekteneskulle dokumentere både den fysiske gjenstanden,konteksten og prosessene gjenstanden inngikk i, itillegg til holdninger og forventninger som knyttetseg til den. Uten disse kontekstvariablene vil enfruktbar analyse i ettertid være begrenset, hevderBerkaak. Det bør skilles mellom teknisk dokumentasjon,gjenstanders fysiske beskaffenhet og derestekniske konstruksjon, og gjenstanden i bruk, altsåsymbolsk meningsdannelse. 153Utfordringer og motstandInnsamling av nåtidsgjenstander har imidlertid møttmotstand. I sitt arbeid med samtidsdokumentasjonhar Berkaak forsøkt å identifisere noe av årsaken til147 http://www.abm-utvikling.no/museum/formidling/brudd/bruddstykker-i-frakk-og-foldeskjort.html148 NOU (1996:37)149 Se bl.a. Knell (2004:15)150 Allerede i november 1995 satte daværende Norsk museumsutvikling i gang et forprosjekt om samtidsdokumentasjon med SveinGynnild som prosjektleder151 Se prosjektbeskrivelsen på http://www.maihaugen.no/templates/Page.aspx?id=6867152 Berkaak (2003:86)153 Berkaak (2003:34)KAPITTEL 4 – MUSEENE – UTFORDRINGER OG DILEMMAER 27

denne motstanden. Han hevder at dette blant annetkan bunne i at dagens gjenstander er problematiskeå innordne innenfor museets etablerte klassifikasjonssystem.154 Sentralt for museenes klassifiseringligger troen på det objektive og troen på at tingen haren endelig og avsluttet form. En gjenstand vil ikkevære klassifiserbar før den har fått entydige betegnelser,praksiser og forståelser, altså før den har «funnetsin form». I de kulturhistoriske museene er gamle ogautentiske gjenstander klassifisert, og vi har oppnåddkontroll og oversikt over dem. De har blitt ikoner.Når det gjelder gjenstander fra nåtiden, er det imidlertidikke oppnådd enighet om hvordan disse skalordnes innenfor museets klassifikasjonssystem. Fordide ikke er gitt noen entydig mening, er de ennå ikkeinstitusjonalisert. Institusjonalisering forklarer Berkaaksom prosessen fra et nytt element introduserestil det er oppnådd enighet om hvordan det skalbetegnes, og om hvilken betydning eller moralskverdi det har for fellesskapet. 155En sentral diskusjon på museumsfeltet er hvorvidtden historiske avstanden er nødvendig for åkunne drive innsamling og formidling. Må man vitehva som har vært «typisk» for et samfunn for åkunne dokumentere det? Arbeidet bak utstillingen«Livsbilder» ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseumviste at den historiske avstanden sees på somavgjørende for historisk korrekthet: «Man vet jo hellerikke hva som er døgnfluer, og hva som vil havarighet. Det er først i ettertid at fasiten kommer»,innvendes det blant annet av en av konservatoreneunder diskusjonen om bruk av gjenstander fra nåtideni utstillingen. 156 Dokumentasjon av samtidenblir ofte forklart med et behov for å samle inn for«fremtidens forskere». Man bør samle inn bredestmulig, så kommer analysen senere, blir det hevdet.Denne historiske avstanden kan imidlertid væreproblematisk, innvender Berkaak, og argumenterermot at man bør vente til fenomenene har «funnetsin form» før man starter dokumentasjonsprosessen.Dersom man følger prosesser mens de er i «kjømda»,vil dokumentasjonene ikke bare bli mye rikere, manvil i tillegg kunne fange opp mange ting som ikke larseg illustrere i ettertid. 157Motstanden mot samtidsdokumentasjon kan itillegg bunne i ulike begrepsforståelser, for eksempelulike forståelser av hva vi legger i begrepet samtid.På museumsfeltet er samtid og fortid ofte blitt forståttsom to helt atskilte tidsutsnitt. Berkaak hevderimidlertid at man ikke bør betrakte samtid ut fra enfast definert tidsepoke, men derimot følge de fenomeneneman vil si noe om, så langt tilbake i tid somnødvendig for å forstå dem eller forklare hvordan dekom i stand. Slik dekker ikke fortid og samtid fundamentaltforskjellige epoker. Ulike tema og fenomenerhar derimot ulike tidsavgrensninger eller«samtider». De fleste fysiske gjenstander utvikler segover tid og kan derfor sies å inngå i en uendeligrekke samtider. 158Aura- og aldersverdi er nært forbundet med estetiskverdi. I den museale konteksten er det ofte gjenstandenesalder som gjør at de blir sett på som estetiske,og mangelen av en «aura» kan føre til atgjenstander fra nåtiden blir betraktet som «stygge»når de brukes til utstillingsformål. Dette kan ogsåforklare noe av motstanden mot samtiden påmuseum. 159 Som vi var inne på, kom det i kritikkenmot «BRUDD» frem at et museum skal være et stedhvor det er «hyggelig» å gå.Museenes samlinger har i stor grad lagt premisserfor hva som formidles ved det enkelte museum. Deter blitt hevdet at museene besitter en symbolsk«tyngde» i kraft av sin rolle som museer. Denne«tyngden» forsterkes av de materielle samlingene, ogdisse blir grunngitt som en forklaring på hvorfor deter vanskelig å få i gang endringsprosesser. 160 En avmotforestillingene mot «BRUDD»-prosjektet var atmuseene først og fremst har et ansvar i forhold tilsamlingene sine. Den svenske professoren SvanteBeckman, som har jobbet mye med museer og kulturarv,viser i boken Museer og främtidstro at det harfunnet sted en markant dreining fra en samlingsorienteringtil en publikumsorientering i det svenskemuseumsvesenet. 161 Også her i landet er fokuset på154 Berkaak (2002)155 Berkaak (2001:7)156 Ydse (2003:96)157 Berkaak (2002:188)158 Berkaak (2003:40)159 Ydse (2003:98)160 Se Gjestrum (1995), Amundsen et al. (2003)161 Beckman (2003:253)28 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

publikum blitt stadig viktigere, men det manglerforskning på området. Det vil være interessant å senærmere på i hvor stor grad norske museer orientererseg mot samlingene sine når nye utstillinger skalplanlegges.En stor del av samlingene i norske museer bliroppbevart i magasiner, og det er store omkostningerforbundet med å holde gjenstandene i forsvarligstand. På museumsfeltet har det eksistert en holdningom at de innsamlede gjenstandene bør bevarestil evighet. Dette er imidlertid urealistisk. Når detgjelder muligheten museene har til å kvitte seg medinnsamlet materiale, kan de bli stilt overfor etiske ogmuseumsfaglige problemstillinger knyttet til spørsmålom avhending. Når har museene lovhjemletmulighet til å selge eller gi bort sine gjenstander?Dette spørsmålet er ofte blitt betraktet som selveminefeltet i norsk museumsvesen. Det er imidlertidliten tvil om at det finnes materiale på norskemuseer som ikke kan forsvare sin plass i samlingene.Gjenstandseksplosjonen i samtiden fører medseg et behov for å se innsamlings- og dokumentasjonsmetoderi et nytt lys. Sentrale spørsmål å stillekan være hvilken relevans samlingene har for despørsmålene man bør stille i dag. Det kan også værenyttig å stille spørsmål omkring hvilke verdier gjenstandenrepresenterer, og om man kan fange inndens egenskaper på en like god måte ved hjelp avandre former for dokumentasjon. 162 Å se nærmere påmotstanden mot samtidsdokumentasjonen kan ginyttig kunnskap. Hva begrunnes denne motstandenmed? Hvilke forståelser av kategoriene samtid ogfortid eksisterer på feltet? Henger dette sammenmed synet på hva en museumsgjenstand er?Som vist fører trekk ved samfunnsutviklingenmed seg en rekke utfordringer som museene må tastilling til for å ha relevans i samfunnet de operereri. Rollekonfliktene og problemstillingene som erskissert her, viser tydelig at det er behov for kunnskapomkring museenes idé- og verdigrunnlag, ogfor økt forskning på sentrale begreper, for eksempelkulturarv. Dilemmaene illustrerer et behov for åsette i gang debatter og refleksjoner omkring noengrunnleggende spørsmål ved museenes rolle. Hvorforhar vi museer? Hvilken rolle skal de spille idagens komplekse samfunn? Er noen av disse rollenei konflikt med hverandre? Hvem er museene til for?For å kunne fremstå som aktuelle samfunnsinstitusjonerer det nødvendig for museene å definere sittsamfunnsoppdrag på nytt.162 Knell (2004:42)KAPITTEL 4 – MUSEENE – UTFORDRINGER OG DILEMMAER 29

KAPITTEL 5Arkivene: utfordringerDet økende informasjonsbehovet i samfunnet harført med seg endringer i oppfatningen av hva et arkiver. Utviklingen av velferdsstaten som setter vanligefolks rettigheter i sentrum, fører til nye bruksområderfor arkivene og vil etter hvert kreve en mer aktivrolle for institusjonene. Vi ser en økende tendens tilat enkeltindivider ønsker mer informasjon om sinbakgrunn og tilhørighet. Erstatningssakene til sosialeog etniske grupper, som krigsbarna og romanifolket,har i tillegg fokusert på arkivenes betydning forenkeltindividets rettighetsdokumentasjon.Arkivinstitusjonene vil møte mange utfordringeri årene fremover. Å bidra til helhetlig dokumentasjonav samfunnet er en prioritert oppgave for arkivene.Sett i lys av den flerkulturelle utfordringen erdet spesielt viktig for arkivinstitusjonene å inkluderegrupper som hittil har vært «usynlige» i arkivene. Ågjøre kulturarven tilgjengelig for et bredere publikum,gjennom en mer aktiv og utadrettet formidlingsvirksomhet,er en annen sentral utfordring. IKulturmeldingen er utvidet formidling og helhetligdokumentasjon av samfunnsutviklingen nevnt somto av de mest sentrale fremtidige utfordringene forarkivsektoren. 163Helhetlig dokumentasjon av samfunnet:å synliggjøre de usynligeSett i lys av rollen arkivene har i demokratiseringen,er det en hovedutfordring for disse institusjonene ådokumentere samfunnet på en allsidig og bred måte.Det dreier seg både om å gå aktivt ut og hente inn«egentlige arkiv», det vil si arkiv som er skapt somarkiv i organisasjoner og virksomheter, men også åsamle inn andre typer materiale, som for eksempelpersonlige beretninger og historier. Dette innebærerblant annet å invitere grupper som hittil har vært«usynlige» i arkivene, til å fortelle sine historier.Enkelte arkivinstitusjoner har gått aktivt ut for åsamle inn materiale. Et prosjekt som kan nevnes i denforbindelse, er «Oslos multikulturelle arkiver». 164Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å gi innvandrerneen rettmessig plass i arkivets samlinger.Det argumenteres for at myndighetenes møte medinnvandrerbefolkningen, i form av etatsarkivet tilflyktning- og innvandreretaten og helse-, skole- ellersosialhjelpsmateriale, gir et skjevt bilde av samfunnet.Privatarkiv fra de nye minoritetene kan si noe ominnvandrernes aktiviteter, selvforståelse og behov, ogkan dermed komplettere det offentlige arkivet. Detteforutsetter et aktivt samarbeid med minoritetsgrupper,blant annet gjennom å oppfordre innvandrerorganisasjonertil innlevering av arkivmateriale og åsamle inn livshistorier fra enkeltpersoner. 165Eksempler som retter seg mot andre grupper isamfunnet, er blant annet Bergen Byarkivs arbeidmed dokumentasjonen av femtiårsmarkeringen aveksplosjonsulykken på Bergen havn underkrigen. 166 I tillegg til å dokumentere ulykken vedhjelp av arkivdokumenter, samlet byarkivet inn historierfra noen av skoleelevene som ble evakuertetter ulykken. Fylkesarkivet for Vestfold har samletinn barndoms- og oppvekstminner fra personer fødtpå slutten av 1800-tallet og frem til 1950, og de harintervjuet immigranter som forteller om sin oppvekst.Denne innsamlingen er en del av et større163 St.meld. nr. 48 (2002–2003)164 http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/multikulturelle_arkiver/165 Røsjø (2005:88)166 http://www.bergen.kommune.no/byarkivet/.30 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

prosjekt med tittelen «Barndom i Vestfold / Minbarndom». 167Disse prosjektene viser hvordan arkivene kan gåaktivt ut for å innhente informasjon. Slik bidrar detil en mer helhetlig dokumentasjon av samfunnet ogkan sies å opptre som aktive samfunnsaktører. Vi seren overlapping i forhold til en del museers arbeidmed samtidsdokumentasjon, noe som kan sees somet uttrykk for at arkivene og museene har felles samfunnsfunksjonerpå en del områder.Den bevarte arkivbestanden er dominert avoffentlig sektor, mens privat sektor er underrepresentert.Stadig mer av de fellesskapsrelaterte virksomhetenei samfunnet skjer imidlertid i private former.En styrkning av arbeidet med private arkiver vilvære viktig i årene fremover. ABM-utvikling er i ferdmed å avslutte en omfattende kartlegging av bevarings-og formidlingssituasjonen for lokalt og regionaltarkivmateriale. Kartleggingen omfatter cirkaåtte hundre ulike institusjoner som bevarer arkiv(arkiver, museer, biblioteker, historielag osv.) og skalgi oversikt over både institusjonenes prioriteringerog ressurser, og over arkivmaterialet. Dataene som ersamlet inn, vil for første gang gi oss en oversikt overhva som er bevart av kommunalt og privat arkivmateriale,og i hvilken grad og hvordan dette blirgjort tilgjengelig for publikum. 168Arkivene og det flerkulturelleDe nasjonale minoritetene er eksempler på gruppersom har vært lite synlige i arkivene. Per i dag eksistererdet lite arkivmateriale som kan gjenspeile atNorge er blitt et flerkulturelt samfunn, og det aktuellematerialet er i ferd med å forsvinne. Å sikre relevantearkiv som dokumenterer denne delen avsamfunnsutviklingen, er en viktig nasjonal oppgave.Det er flere årsaker til dette. I tillegg til den demokratiskerettigheten alle borgere har til å være synligei arkivene, er det viktig å gi etterkommere av dagensinnvandrere mulighet til å søke etter sine «røtter». Itillegg vil ufullstendige arkiv være en hemsko fornåtidig og fremtidig forskning på feltet.I forprosjektet «Nasjonale minoriteter i offentligearkiver, kartlegging av kilder relatert til kvener iNordreisa og Porsanger» har Kaisa Maliniemi Lindbachgjennomført en undersøkelse av denne minoritetsgruppensplass i de offentlige arkivene i de tokommunene. Hun har kartlagt hva slags arkivmaterialesom har blitt bevart, og hvor stort og tilgjengeligdette materialet er. Denne studien skal dannegrunnlag for prosjektet «Minoriteter i offentligearkiv – en undersøkelse av minoritetskulturens plassi offentlige arkiver». 169Et av Lindbachs hovedpoeng i rapporten er atkunnskap er helt nødvendig for at arkiv skal bli formidletpå en tilfredsstillende måte når det gjelderminoritetsgrupper. Dette gjelder ikke bare kunnskapom selve arkiveringsprosessen, men om kontekstenrundt. Kultur- og språkforskjeller kan forårsake misforståelserog negative generaliseringer, og kunnskapom informasjon, tekst og kontekst er av stor betydning.170 Informasjon kan oppfattes på ulike måter,avhengig av tilhørernes etnisitet eller posisjon. Tekst ogspråk har ulike nivåer, et direkte, bokstavelig og et indirekte,figurativt nivå, og kan formidle forskjellige budskap,både myndighetenes og minoritetenes, påpekerLindbach. 171 Betegnelser og betydninger kan forandreseg over tid, og tidligere nøytrale utsagn kan oppfattessom nedlatende. Et syn på hva som inngår i «minoriteter»,kan blant annet endres i et tidsperspektiv. 172I «Arkivet og de andre» skriver historiker HaraldLindbach: 173«‘Vi’ som representerer gruppen innenfor skranken, benytter‘vårt’ språk til å knytte tettere bånd oss imellom, vi delerord, tanker og verdier. Denne gruppetilhørigheten knyttettil et felles institusjonalisert språk tar vi med oss i møte medde som befinner seg på den andre siden; ‘de andre’. Disse fåri oppgave å krype ned i bokser, å passe til begreper.» 174Tilgjengeliggjøring og formidlingI arkivforskriften § 5-6 heter det at arkivdepotet«skal leggje tilhøva til rette slik at publikum kan gjere brukav arkivmaterialet innanfor dei rammene som følgjer avgjeldande føresegner om innsynsrett, teieplikt og gradering».167 http://fylkesarkivet.vfk.no/default.aspx?path={CC385CA7-614E-4BB9-8716-24CBC7E355D5}168 Rapporten fra kartleggingen skal etter planen publiseres i løpet av 2007.169 http://www.llp.no/index.php?id=127170 Lindbach (2006:29)171 Lindbach (2006:28)172 Lindbach (2006:30)173 Arkivfaglig rådgiver ved IKA Troms174 Lindbach (2002)KAPITTEL 5 – ARKIVENE: UTFORDRINGER 31

Både i ABM- og i Kulturmeldingen er det lagt vektpå institusjonenes plikt til å drive effektiv og aktivformidling av samlingene. 175 Mange arkivinstitusjonerser ikke lenger sin rolle kun som informasjonsivaretagereog tjenesteytere. De har i tillegg ambisjonom en aktiv, utadrettet formidling. 176Publikasjoner, nettsteder, utstillinger og arrangementerer ulike tiltak fra arkivenes side for å gjøreseg tilgjengelige for et bredere publikum. Fremvekstenav nye internettjenester har det siste tiåret mangedobletantallet arkivbrukere. Nettstedet Digitalarkivet,177 en internettbasert gratistjeneste som bleåpnet i 1998, er det best besøkte nettstedet innenforkultursektoren, med cirka åtte millioner årlige brukere.Nettstedet inneholder folketellinger, emigrantprotokoller,kirkebøker samt digitale utstillinger frahele landet. Regionale nettsider som KulturnettSogn og Fjordane, Oslo byarkiv og Arkivnett Opplander også godt besøkt. Denne etterspørselen visernoe av potensialet ved tilgjengeliggjøring av arkivvia nettet og kan tyde på at utvikling av nettsider forå nå et bredt publikum bør være en prioritert oppgavefor arkivene. I 2005 pekte ABM-utvikling utSogn og Fjordane som prøveregion for nettbasertkulturformidling. Hovedmålet med prosjektet er åutvikle en samlet strategi for regional og lokal nettbasertkultur- og kunnskapsformidling. 178 Målet erå utvikle ulike formidlingsformer som kan ha overføringsverditil andre deler av landet. Australia ogEngland har vært foregangsland når det gjelder tilgjengeliggjøringav arkivmateriale for etniske minoriteter.179Arkivkilder, både digitaliserte og bearbeidedekilder, lar seg lett presentere via nettutstillinger.Museer bruker ofte arkivkilder i sitt arbeid medutstillinger, men arkivkilder kan også i seg selvutgjøre museumsutstillinger. Interaktive utstillingerder publikum selv kan hente frem den informasjonende ønsker, både digitale arkivkilder, fotografier,videoer eller bearbeidede tekster, gir en større mulighettil fordypning enn visuelle utstillinger.Det siste tiåret har arkivverket lagt stor vekt på åeffektivisere og videreutvikle publikumstjenestenesine for å øke tilgjengeligheten. Dette har blantannet skjedd ved etableringen av en egen publikumsavdeling.Brukertjenester som dette er imidlertidressurskrevende. Det trengs lesesaler for brukereav originalmateriale, og saksbehandlerne må ha godkjennskap til aktuelle lover og forskrifter i tillegg tilå ha relevant kunnskap innenfor historie og kulturogsamfunnsfag. 180 Det bør sees på som en demokratiskplikt å yte tilpassede og differensierte tjenesteroverfor publikum, hevdes det blant annet av Valderhaug.Spørsmålet man kan stille seg, er hvor myeservice arkivaren skal yte. Vi har blant annet sett enmangel på et regelverk omkring rutiner for hvordanman kan hjelpe folk til å bruke partsinnsynet. Valderhaugpåpeker at det vil være en balansegang mellomgrundig veiledning og tilrettelegging for få profesjonellebrukere kontra å spre tilbudet tilmange. 181«Derfor er det viktig at vi ikke opptrer som arkivenes voktere,som arkoner, men som arkivenes døråpnere og verter.Vi skal ikke presentere noen autoritativ tolkning, men gihjelp til å finne muligheter og åpninger. I dag er vi lite flinketil dette. I stedet opptrer vi altfor ofte som historiefortellere.»182Arkivene har til nå ikke vært særlig aktive deltagerei «Den kulturelle skolesekken». Mange steder innretterman seg mot kunst- og kulturformidling utenvekting på god lokal- og kildekunnskap knyttet tilhistorien. Blant de som har tatt opp i seg historieformidling,er det få som har tilbud om historieformidlingog kildekritikk fra arkivinstitusjoner. Noenunntak finnes imidlertid: Oslo kommune har tilbudi regi av Oslo byarkiv, og Sandefjord kommune haret tilbud i regi av Fylkesarkivet for Vestfold. 183Arkivene har mulighet til å spille en mer sentralrolle som samfunnsmessig dokumentasjon og somgrunnlag for kulturarv. For å oppnå dette ser vi etbehov for økt forskning omkring arkivene, ikke kun175 Se bl.a. St.meld. nr. 22 (1999–2000:16–17)176 Se bl.a. Røsjø (2006:97)177 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebFront.exe?slag=vis&tekst=introduk.htm&spraak=178 http://www.fylkesarkiv.no/sff/sffarkiv3.nsf/0/E19A19EE4BE889C8C1257097003398CB?OpenDocument179 Se blant annet Røsjø (2006:96) og nettartikkelen «Arkivene ut til folket. Australia går foran på formidlingsfronten». http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/tob2002-1_08.htm180 Nysæter (2005:35)181 Valderhaug (2006:8)182 Lindbach (2002)183 http://fylkesarkivet.vfk.no/32 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

på arkivet som dokument, men på arkivinstitusjonensom samfunnsaktør. Hvilke verdier ligger tilgrunn for arkivenes virksomhet? Hva velges ut, oghva er begrunnelsene for disse valgene? Dette kanvære sentrale spørsmål å stille.Å samle inn dokumentasjon som supplerer mangelfullearkiver og å gjøre dokumentene tilgjengeligefor et bredere publikum, er viktige fremtidige oppgaver.I tillegg er overgangen fra papirbaserte til elektroniskearkivsystemer en av de største utfordringenearkivinstitusjonene står overfor i dag. 184 Den nye teknologienhar forandret både det man registrerer ogarkivarenes rolle i samfunnet. Dette har imidlertidikke vært fokus for denne utredningen.184 Se Nysæter (2005:33)KAPITTEL 5 – ARKIVENE: UTFORDRINGER 33

KAPITTEL 6Veien videre – aktuell forskningsaktivitetKulturarvinstitusjonene står overfor utfordringer påflere nivåer, både ideologiske, praktiske og metodiske.I tillegg ligger det en utfordring i selve kulturarvdiskursen,altså i de etablerte premissene og verdienefor og i debatten, samt i retorikken sombrukes. For å møte disse utfordringene, trengs detkunnskap. At institusjonene er deltagere i en sektori vekst, forsterker dette behovet. Fremtidig forskningpå sektoren kan gå i mange ulike retninger.Forskning i museeneFra flere hold blir det påpekt at forskningsdimensjonenved museene må styrkes. 185 Selv omdet er stor variasjon, har det samlet sett vært en nedgangi forskningsaktiviteten ved norske museer. Denfaglige oppmerksomheten har i hovedsak vært rettetmot museenes praktiske virksomhet, hvordan drivemuseer, med andre ord museografiske problemstillinger,og man har ikke i like stor grad vært opptattav spørsmålet om hvorfor. I tillegg har det i liten gradeksistert noen kobling mot aktuelle universitetsmiljøer.Det er behov for forskning på flere områder,både forskning i museene og om museene. Museenekan være både råmateriale til og sluttproduktet avforskning. Det trengs kunnskap når det gjelderutvikling av begreper, av teoretiske og metodiskeperspektiver, og det trengs empirisk kunnskap. IMuseumsforskning som museumsutvikling antyderAnders Johansen fire områder hvor det kan settes igang forskningsaktivitet: museet kan studeres somkommunikasjonsform, som kunnskapsbetingelse,som kilde til kulturhistorie og som arena for ideologiskeog politiske samfunnsprosesser. 186 GaynorKavanagh, museumsforsker og tidligere del avmuseumsmiljøet i Leicester, skriver:«If museums are to survive and prosper, there will need tobe strong clear arguments about their worth and potential.Museum studies research should be providing the equipmentfor such arguments.» 187Ny teori og metodiske innfallsvinklerNår det gjelder forskningen i museene, er det ingentvil om at den tradisjonelle gjenstandsbaserte forskningenfortsatt bør ha sin plass i institusjonene.Nødvendigheten av å ta vare på særtrekk ved denmuseale kunnskapen og ved gjenstandssamlingenesom dokumentasjonsform, påpekes av flere. 188 Perspektivenei den tradisjonelle gjenstandsforskningenkan imidlertid utvides, blant annet gjennom en merallsidig analyse av museumssamlingene. Ved å rettefokus på de ulike kunnskapsregimene som har formetsamlingene, kan man for eksempel vise at gjenstandenehar ulike betydninger i skiftende kontekster.Å se egen institusjon i lys av historiskeendringer kan gi viktige bidrag til museenes selvforståelse.Johansen foreslår å åpne for en mer praktisk orientertforskning i museene. Fordi museenesmedium er utstillingen, bør det være mulig å utføreforskning som samtidig er et formidlingsarbeid, forderetter å publisere resultatene i form av en utstilling,påpeker han. Med et begrep om museumsforskningsom også gir rom for denne typen aktivitet,kan forskning innenfor de enkelte185 Se blant annet Amundsen et al. (2003:24)186 Johansen (2000:10)187 Kavanagh (1992:103)188 Se for eksempel Johansen (2000:12). Utsagn fra informanter på idédugnad Norsk Kulturråd 23. januar 2007.34 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

vitenskapsdisiplinene peiles inn mot museale problemstillinger.Johansen argumenterer for at manslik kan få til en tettere kobling mellom formidlingstiltakeneved museene, i form av utstillinger ellerpublikasjoner, og forskningen. 189Når det gjelder dokumentasjon av samtidsfenomener,vil det være behov for anvendelse av ny teori ognye metodiske perspektiver. Ved innsamling og formidlingav nåtidsgjenstander og -fenomener tvingeren teoretisering av materialet seg frem i større grad.Fokusering og problemstilling vil være nødvendig forå kunne overkomme en stadig større og mer kompleksgjenstandsmasse. Berkaak hevder i tillegg at teorierom samtiden, såkalte «samtidsdiagnoser», er en forutsetningfor å kunne si noe om tiden vi lever i. 190Måten samtidsutfordringene bør angripes, vilogså være et spørsmål om metode. Å rette blikketmot fenomener i samtiden har metodiske implikasjoner.Dette kommer særlig til uttrykk i arbeidetmed å dokumentere trekk ved det flerkulturelle samfunnet,slik antropologen Heidi Haukelien viser irapporten Norsk på nytt. En evaluering av prosjektetNorsk i går, i dag og i morgen? 191 Innenfor samtidsdokumentasjonhar vi sett en dreining bort fra gjenstandeneog over på andre former for representasjoner,som film, lydopptak, intervjuer og fortellinger.Bruk av nye medier har imidlertid også tolkningsogmetodeproblemer knyttet til seg, men dissespørsmålene har vært lite utforsket. Vi har også værtinne på at samtidsdokumentasjon kan ha etiskeimplikasjoner. Dette er problemstillinger som pekerseg ut som aktuelle forskningstema.Det er sannsynlig at nye vitenskapelige perspektivermå komme på banen når det gjelder dokumentasjonav samtidsfenomener. Hvilke spørsmål somhar blitt stilt i forskningsøyemed, er avhengig avhvilke fagregimer som har hatt monopol påbestemte samfunnsområder. Museumsfeltet har tradisjoneltvært historiefagenes domene. Man kan foreksempel stille spørsmålet om andre fagområder kanvære like godt egnet til å fange samtidsfenomener,og gå i dialog med kulturelle aktører i samtiden, somhistoriefagene.Museumsutstillingen som forskningsobjektVed å sette museumsutstillingen i fokus som forskningsprosjekt,kan man åpne for å belyse den fraulike synsvinkler. I Ny dansk museologi 192 er ulikemuseumsutstillinger analysert ut fra historiske, estetiskeog kommunikasjonsteoretiske perspektiv.Boka gir imidlertid ikke noen «oppskrift» på en helhetliganalysemetodikk som kan anvendes på utstillinger.Museologen Marc Maure innvender at det ervanskelig å arbeide med utstillingsspørsmål på etteoretisk nivå fordi vi fortsatt mangler nødvendigebegreper og analyseredskaper. 193Ved å se nærmere på måten innholdet er formet ien utstilling, det såkalte «utstillingsspråket», kan mansi noe om intensjonen som ligger bak. I «Om museerog utställningsspråk» skiller den svenske lektoren imusologi Per-Uno Ågren mellom den kontekstuelle,den isolerende, den systematiske, den analytiske, denfortellende og den metarealistiske utstillingen. 194 Selvom de fleste utstillinger i praksis vil utgjøre en blandingav ulike utstillingstyper, kan utstillingsspråketfortelle noe om budskapet. Hva betyr det at gjenstandeneeller fortellingen er i fokus? Hva kan for eksempelvalg av dekonstruksjon som innfallsvinkel ellerbruk av «den personlige formidlingen» som dramatiserendegrep si oss om hva som ønskes formidlet? 195Bruk av informasjonsteknologi, representert vednye og eksperimenterende formidlingstiltak, kanstuderes nærmere. Hvilke teknologiske løsningerhar museene valgt å satse på? Hvordan brukes museumsgjenstandenesammen med den nye teknologien?En mulig hypotese kan være hvorvidt den nyeformidlingsteknologien gjør det enklere å integrereflertydighet i utstillingene.Også i museumsforskningen kan vi se spor avden teoretiske dreiningen fra å se på gjenstandenspraktiske bruk til dens symbolske meningsinnholdog sosiale bruk. Professor i kunsthistorie GunnarDanbolt hevder at dette gir seg utslag i at museumsgjenstandenbetraktes både som en «ting» og som et«tegn», og han omtaler denne dobbeltheten som«museumsgjenstandens janusansikt». 196 I artikkelen«Hva er et museum? En semiotisk undersøkelse»189 Johansen (2000:14)190 Berkaak (2003)191 Haukelien (2006)192 Ingemann/Larsen (2005)193 Maure (2006:135)194 Ågren (1995:40)195 Se bl.a. Gaard (1999)KAPITTEL 6 – VEIEN VIDERE – AKTUELL FORSKNINGSAKTIVITET 35

undersøker Per Aage Brandt 197 konflikten mellomutstillingens hermeneutiske og estetiske dimensjon.198 Å analysere retorikken som er brukt i utstillingstekstene,eller å analysere selve utstillingen somen tekst, er eksempler på andre mulige innfallsvinklermed museumsutstillingen i fokus.Etnografiske undersøkelser i museeneI «Kunnskapsbehov i kultursektoren» ble det pekt påen mangel på etnografiske studier i museene. 199 Slikestudier vil være viktige fordi de kan gi ny og verdifullkunnskap om institusjonaliserte handle- og tenkemåtersom eksisterer på feltet. Blant annet kan debidra til innsikt omkring de ansattes kulturforståelseog bevissthet omkring egen rolle.Ved å følge tilblivelsesprosessen bak en utstillingfra intensjonsstadiet til den blir satt ut i livet kanman synliggjøre valg som foretas underveis. Hvaønsker konservatorene å si med denne utstillingen,og hvilke kriterier ligger til grunn for beslutningene?Etter hvilke utvalgskriterier velges gjenstander ut?Studier som dette kan imøtekomme Sharon Macdonaldskritikk av museumsundersøkelser som, hevderhun:«… ignores the often competing agendas involved in exhibitionmaking, the ‘messiness’ of the process itself.» 200I sine mange publikasjoner omkring museumsrelatertespørsmål er antropologen Macdonald opptattav å gå «bak kulissene», slik hun blant annet viser iBehind the scenes at The Science Museum. Slike prosesserkan dessuten identifisere mekanismer somfører til at opprinnelige intensjoner ikke blir fulgtopp.Studier av de ansatte innenfor sektoren kan gi osskunnskap om eventuelle konflikter og hvordan degir seg utslag i praksis. Oppleves for eksempel de nyeformidlingstrendene å være i konflikt med den tradisjonellemuseale formidlingen? Er det andre rollekonfliktersom oppleves som vanskelige?Etnografiske analyser kan også inkludere debesøkendes reaksjoner. Vi vet relativt lite om publikumsopplevelser av museumsbesøk. Hvilke forståelseråpner utstillingen opp for? Hva inngår i «dengode museumsopplevelsen»? Hvilke konsekvenserkan for eksempel valg av innfallsvinkel få?Publikumsundersøkelser viser at de besøkendesoppfatning av utstillinger ofte skiller seg fra det somvar konservatorenes intensjoner. 201 Kjell Hansenargumenterer for at dette kan skyldes publikumsforventninger til museumsbesøket. Han viser hvordanbruk av dekonstruksjon som pedagogisk virkemiddeli en svensk utstilling om jordbruk og bøndergjorde møtet med publikum problematisk. Intensjonenbak utstillingen var å vise at fortiden bestårav en rekke ulike fortellinger og alternative tolkningsmuligheter.Publikum opplevde imidlertidutstillingen som forvirrende. Hansen forklarer dettemed at de besøkende forventer å finne kunnskapsrealistiskespor fra fortiden, ikke at de selv skal settespørsmålstegn ved måter fortiden er tolket på. 202Bruno Ingemann viser hvordan mangelen av enoverordnet fortelling og overfloden av gjenstander iutstillingen «Havn – Odense havn og kanal gennem200 år» gjorde at den mistet relevans for de besøkende.203Publikumsanalyser er nyttige, ikke kun i et kommunikasjonsteoretiskperspektiv. Kvalitative undersøkelserav publikum kan dessuten kartlegge hva desøker i et museumsbesøk og avdekke både oppfatningerav og forventinger til denne institusjonen.Museologisk forskningNår det gjelder forskning om museene, kan museologiskeperspektiv bidra til å utvikle feltet i vesentliggrad. Museologi i betydningen overbyggende teoretiskeperspektiv på institusjonen svarer på spørsmåletom hvorfor museer. Studier av museenes verdigrunnlagog deres samfunnsmessige betydning erviktige brikker i dette arbeidet.Fraværet av museologisk forskning i Norge hengerdels sammen med mangelen på utdanningsmuligheter,men har også sammenheng med mangelen196 Danbolt (1990)197 Dr.phil. og leder av grunnforskningsprogrammet «Dynamisk semiotikk»198 Brandt (2005)199 Bjørkås/Borgen/Gripsrud/Thingstad (2003:36)200 Macdonald (1996:5)201 Se blant annet Hansen (2005), Macdonald (2002)202 Hansen (2005:62)203 Ingeman/Larsen (2005:253)36 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

på samarbeid med potensielt interesserte universitetsmiljøer.Museologien inkluderer som nevntulike teoretiske innfallsvinkler og henter innspill fraulike fagtradisjoner. I mangel av en egen museologiutdanningi Norge kan derfor bidrag til å utvikle enmuseologi tilpasset norske forhold komme fra ulikeuniversitetsmiljøer og igjen stimulere til tverrfagligforskning på feltet.Spørsmålet om hvorfor vi har museer, er helt sentraltfor å kunne bidra til å utvikle et metaperspektivpå museumsinstitusjonen, et blikk utenfra.For å stimulere til økt forskning om museenekan man utfordre spørsmålet om «suksess» børmåles ved hjelp av parametre som publikumsoppslutningog besøkstall. Kan forskningsplaner ogantall forskningspublikasjoner komme på banensom alternative målbare suksesskriterier – som signalerom faglig kvalitet?Forskning i arkiveneDet samfunnsmessige fokuset har vært fraværende iarkivforskningen, og arkivinstitusjonene som sosialeprodukter og aktører har i liten grad vært gjenstandfor forskning. Vår kunnskap om hvordanarkivinstitusjonenes utvalgskriterier, beskrivelse ogtilgjengeliggjøring av arkiv påvirker samfunnet erogså mangelfull. Den postmoderne retningensfokus på dokumentets kontekst og på arkiver somresultat av konstruksjoner og bevisste valg, kan væresentrale inspirasjonskilder til videre arkivforskning,og si oss noe om hvilke fortellinger som er fremhevetog hvilke som er marginalisert. Hvilke dokumenterhar blitt bevart og sikret for fremtiden, oglike viktig, hvilke er ikke bevart? Hvilke verdisyn ogforestillinger hviler de arkivfaglige valgene på?Arkivskaperens rolle i arkiveringsprosessen kan ogsåproblematiseres.Å øke kunnskapen om både nyere innvandrereog nasjonale minoriteters plass i offentlige arkiver erviktig. I prosjektrapporten om nasjonale minoriteteri offentlige arkiver (kartleggingen av kilder relaterttil kvener i Nordreisa og Porsanger) skisserer Lindbachnoen relevante problemstillinger når det gjelderforskning på arkiver og minoriteter som kanvære overførbare til andre prosjekter, som for eksempel:På hvilken måte har maktulikheter mellomarkivskaperne og minoritetsbefolkningen manifestertseg i arkivdanning? I hvilken grad har etnisitetvært en belastning i møtet med offentlige institusjoner?204Forskning på kulturarvSom vi har sett, er det et stort behov for forskningpå sentrale begreper på kulturarvfeltet. I særliggrad gjelder dette begrepet kulturarv. Til tross foren erkjennelse av at kulturarv har stor betydningfor et samfunns sosiale og kulturelle utvikling, stårforskningen på begrepet fortsatt relativt svakt. Kulturminne-og kulturvernfeltet har tradisjonelt værtgjenstandsorientert. Forskningen har i stor gradvært rettet mot innholdet i samlinger og dokumentasjon,og bare i liten grad mot utfordringer i lys avaktuelle samfunnsprosesser. Det har eksistert enholdning om at jo eldre et kulturobjekt er, jo viktigereer det som informasjonsbærer og symbol.Nyere forskning viser en endring i forståelser avhva som ligger i «overføring» av kunnskap, menogså en endring i forståelsen av sentrale begrepersom kulturarv og minne. Dette vil ha konsekvenserfor forståelsen av disse institusjonenes samfunnsoppdrag.Prosjekter som skal utrede begrepet kulturarv, eri gang i alle de nordiske landene. 205 Her i landet har«Kulturarv i fortid, nåtid og samtid» som mål åskape nye forståelser for hva kulturarv betyr for samfunnetgjennom å kartlegge kunnskapsbehov på feltet,og å stimulere til økt forskning. 206 Sentralespørsmål som stilles i prosjektet, er blant annet: Hvalegger vi i begrepet kulturarv, og hvordan har begrepetvært brukt gjennom tidene? Hva rommer begrepeti dag? Prosjektet hadde oppstart i 2006 og skalpågå frem til 2009.Institusjonalisert forskning på kulturfeltetI utredningen «Kunnskapsbehov i kultursektoren»ble det påpekt et behov for å øke grunnforskningeninnenfor kulturfeltet. Måtene kultur produseres ogkonsumeres på har blitt mer varierte, hevdes det i204 Lindbach (2006:34)205 «Samtiden som kulturarv. De svenska museernas roll i konstuktionen av av det industriella samhällets kulturarv 1975–2000»,se http://www.nordiskamuseet.se/samdok/206 Prosjektnotatet «Kulturarv i fortid, nåtid og samtid»KAPITTEL 6 – VEIEN VIDERE – AKTUELL FORSKNINGSAKTIVITET 37

apporten, og det finner sted en fortløpende fornyelseav teorier, metoder og begreper på feltet.Videre ble det pekt på et behov for en samlet nasjonalforskningsstrategi på kulturfeltet som helhet. Ensamordning av forskningen på kulturfeltet vil gi bedregrunnlag for rekruttering, sterkere kompetanse innenforfeltet og større og mer stabile forskningsmiljøer,slås det fast i utvalgets rapport. Det vil også bedrekoordineringen av ressurser på tvers av institusjonalisertegrenser. I rapporten ble det blant annet foreslåttå etablere en sentral forskningsinstitusjon innenforkunst- og kultursektoren. En institusjonalisert forskningpå kunst- og kulturfeltet vil også komme arkiv-,bibliotek- og museumssektoren til gode. 207207 Bjørkås/Borgen/Gripsrud/Thingstad (2003:47)38 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

KAPITTEL 7AvslutningDe kulturhistoriske museene og arkivene har etbredt spekter av oppgaver. Fra offentlig hold blir depålagt et forvaltningsansvar med hensyn til å ta varepå kulturarv, selv om de etter hvert har fått en meraktiv rolle som samfunnsaktører og ikke lenger kunsees på som forvaltere av en «arv». De blir sett påsom sentrale ledd i utviklingen av et demokrati og ertillagt et viktig samfunnsansvar, blant annet gjennomsynliggjøring av kulturelt mangfold.Museene skal både spre kunnskap og gi opplevelse,sette fenomener på dagsorden, gjerne gjennombruk av kritisk formidling, og de skal skapeidentitet og formidle samfunnets fellesverdier. Somformidler av de «gode» og «sanne» verdiene inneharde i tillegg en viktig symbolsk funksjon. For arkivenesdel er de først og fremst sett på som legitimeringav makt, men vi har sett en økende bevissthetomkring arkivenes samfunnsrolle og arkiv somgrunnlag for kulturarv.Utredningen har pekt på at eksisterende forskningpå museums- og arkivområdet ikke er tilstrekkeligsom kunnskapsgrunnlag for å møte de utfordringenedisse institusjonene står overfor. Det erbåde behov for ny kunnskap om museenes og arkivenesverdigrunnlag, og ny kunnskap om institusjonenesoppdrag som samfunnsinstitusjoner. De erbundet av ulike føringer, og utfordringene ligger påulike plan, både metodisk, ideologisk og institusjonelt.I tillegg legger retorikken og metaforene, foreksempel bruken og forståelsen av et sentralt begrepsom kulturarv, føringer for tenkningen rundt disseinstitusjonene.Sammenlignet med de andre nordiske landene,har det funnet sted lite forskning omkring museenessamfunnsrolle i Norge. Et mangelfullt tilbud ommuseologisk utdanning, som igjen henger sammenmed museologisk forskning, blir identifisert som enviktig årsak til dette. I tillegg kommer mangelen påsamarbeid med universitetsmiljøer. Når det gjelderforskning omkring arkivenes samfunnsroller, er detførst i de senere årene at dette er satt på dagsorden.Det kan synes som et paradoks at en sektor somer i sterk vekst på alle områder, både når det gjelderbevilgninger og ressurser, ikke følges opp gjennomøkt satsning på forskning, og ikke minst på sektorensgrunnlagsproblemer. For at kulturarvinstitusjonenei Norge skal kunne løse sitt samfunnsoppdragog møte morgendagens utfordringer, vil økt satsningpå forskningsbasert kunnskap være en nødvendigforutsetning.KAPITTEL 7 – AVSLUTNING 39

LitteraturAnderson, Benedict (1983) Imagined communities:reflections on the origin and spread of nationalism.Verso, London.Amundsen, Arne Bugge / Rogan, Bjarne / Stang,Margrethe C. (red.) (2003) Museer i fortid ognåtid: essays i museumskunnskap. Novus forlag,Oslo.Arnesen, Cathrine Cecilie (1994) «Ruiner: noenkultursosiologiske betraktninger om kulturminnevernog museumsvirksomhet i lys av moderniteten».Hovedoppgave i sosiologi, Universitetet iOslo.Beckman, Svante / Palmqvist, Lennart (2003)Muséer och framtidstro. Carlsson, Stockholm.Bennet, Tony (1995) The birth of the museum: history,theory, politics. Routledge, London.Berkaak, Odd Are (2003) Samtid: en lang historie.En evaluering av museenes tusenårsprosjekt Dokument2000. Notat nr. 56. Norsk kulturråd, Oslo.Berkaak, Odd Are (2002) «Samtidsdokumentasjon:en spøkelseshistorie». I: Tingenes tale. Innspill tilmuseologi. Bergen Museums skrifter nr. 12. Red.:Johansen, Anders / Losnedahl, Kari Gaarder /Ågotnes, Hans-Jakob. Universitetet i Bergen,Bergen.Bohman, Stefan (1997) Historia, museer og nationalismer.Carlssons Bokförlag, Stockholm.Bohman, Stefan (1997) «Museiprofessionen i Norden:Värderingar om samhällsmål och utbildningbland museianställda i Norden.» Forskerforbundetved museer og kulturminnevern,Ålesund.Bohman, Stefan / Palmqvist, Lennart (2003) Muséeroch kulturarv: en museivetenskaplig antologi.Carlsson, Stockholm.Bjørkås, Svein / Borgen, Jorunn Spord / Gripsrud,Jostein / Thingstad, Silje (2003) «Kunnskapsbehovi kultursektoren. En utredning om forskningog forskningsformidling på kulturfeltet». Norgesforskningsråd, Oslo.Bouquet, Mary (1996) Sans og samling hos UniversitetetsEtnografiske Museum. Universitetsforlaget,Oslo.Boe, Liv Hilde / Gaukstad, Kristin / Sandrup, Therese(2005) Min stemme – vår historie. Dokumentasjonav nyere norsk innvandring. ABM-skriftnr. 19, ABM-utvikling, Oslo.Brandt, Per Aage (1995) «Hva er et museum? Ensemiotisk undersøkelse». I: Nordisk museologinr. 1.Cameron, Duncan (1972) «The Museum: A Templeor the Forum». In Journal of World History14 (1).Cook, Terry (2002) «Archives, Records and Power:The Making of the Modern Memory». In:Archival Science, vol. 2, 1–2.Cook, Terry (2000) «Archival Science and postmodernism:New Formulations for Old Concepts».In: Archival Science, vol. 1, no. 1.Danbolt, Gunnar (1991) Mellom ting og tegn i«Museene mot år 2000». Fagseminar NKKM,Oslo.Einarsen, Hans Philip (2005) Mellom undringshjemog kamparenaer. Museene og den flerkulturelle virkeligheten,ABM-skrift nr. 12, ABM-utvikling,Oslo.Eriksen, Thomas Hylland (2006) «Kamper om fortida:foredrag 2003 og 2004». Stiklestad NasjonaleKultursenter, Verdal.Floris, Lene / Vasström, Anette (1999) På museum –mellem oplevelse og oplysning. Roskilde universitetsforlag,Fredriksberg.Frøyland, Merethe / Håberg, Kirsten Røvig (2007).Barn og unges meninger om museum. ABM-skriftnr. 37, ABM-utvikling, Oslo.40 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

Gaard, Hilde (1999) «Utstillingen som dokumentasjonsformi moderne og postmoderne tider». I:Nordisk museologi nr 1.Gjestrum, John Aage (1995) «Eit museologisk perspektiv».I: Årbok for Bergen Museum, Bergen.Gjestrum, John Aage / Maure, Marc (1988) Økomuseumsboka:identitet, økologi, deltakelse: eiarbeidsbok om ny museologi, Tromsø, NorskICOM.Hansen, Eva (2005) «Integration och konflikter.Problemorientarad förmedling». I: Kompetanseoppbyggingfor et multikulturelt normalsamfunn.ABM-skrift nr. 13, ABM-utvikling, Oslo.Hansen, Kjell (2005) «Kulturarvpolitik och museiutställingar».I: Nordisk museologi nr 2.Hastrup, Kirsten (2004) «Forskningsbegreper ogvidensformer: kulturarvens udfordring». I:«Forskningsbegreper og vidensformer: kulturarv,samlinger og kunstuddannelser». KulturministerietsForskningsudvalg, København.Haukelien, Heidi (2006) Norsk på nytt. En evalueringav prosjektet Norsk i går, i dag og i morgen.Norsk kulturråd, Bergen.Hodne, Bjarne (2003) «Tradisjon og kulturarv i enpluralistisk kultursituasjon». I: «Forståing ogpraksis i kulturvernet». Rapport fra kulturvernkonferanseIKM, Oslo 2003.Holmesland, Hilde / Slettvåg, Siri / Frøyland, Merethe(2006) «Litt om prosjektet BRUDD». I:BRUDD. Om det ubehagelige, tabubelagte, marginale,usynlige, kontroversielle. ABM-skrift nr. 26,ABM-utvikling, Oslo.Hooper-Greenhill, Eilean (1999) The educationalrole of the museum. Routledge, London.Hooper-Greenhill, Eilean (1994) Museums and theirvisitors. Routledge, London.Hooper-Greenhill, Eilean (1992) Museums and theshaping of knowledge. Routledge, London.Ingemann, Bruno (2001) «Se, tale, høre – oplevelsenskunst». I: Nordisk museologi nr. 1–2.Ingemann, Bruno (1999) «‘Det er helt vildt!’ – omlæsestrategier og reception af en udstilling». I:Nordisk museologi nr. 1.Ingemann, Bruno / Larsen, Ane Hejlskov (red.)(2005) Ny dansk museologi. Aaarhus universitetsforlag,Aarhus.James, Alison / Frøyland, Merethe (red.) (2002)Hva mener publikum? Norsk museumsutvikling2:2000 på http://www.abm-utvikling.no/publisert/fulltekst/nmu2-2002/NMU2-2002.pdf.Johansen, Anders (1995) Den store misforståelsen:«kulturarv» og «nasjonal egenart» i norgesreklameog politisk kultur, en advarsel. Tiden, Oslo.Johansen, Anders (2000) Museumsforskning sommuseumsutvikling. Norsk museumsutvikling6:2000, Oslo.Johansen, Anders / Losnedahl, Kari Gaarder / Ågotnes,Hans-Jakob (2002) Tingenes tale. Innspill tilmuseologi. Universitetet i Bergen, Bergen.Jordheim, Helge (2006) Kan vi lære av historien? –Et tilbakeblikk på debatten om Falstad-senteret iÅrbok for norsk utdanningshistorie, 23. årgang.Kavanagh, Gaynor (1991) Museum Languages.Objects and Texts. Leicester University Press, Leicester.Ketelaar, Eric (2001) «Tactic Narratives: The Meaningsof Archives». I: Archival Science vol. 1,no. 2.Kirshenblatt-Gimblet, Barbara (1988) DestinationCulture: tourism, museums and heritage. Universityof California Press, Berkeley.Knell, Simon J. (2004) Museums and the future ofcollecting. Ashgate, Aldershot.Lillehammer, Grete / Lundström, Inga / Næss,Jenny-Rita (1990) Døden på utstilling: om arbeidetmed innholdet i en arkeologisk utstillingstema.AmS-rapport / Arkeologisk museum i Stavanger,nr. 4.Lindbach, Kaisa Maliniemi (2006) «Rapport fra forprosjekt.Nasjonale minoriteter i offentlige arkiver,kartlegging av kilder relatert til kvener iNordreisa og Porsanger». Landslaget for lokal- ogprivatarkiv.Lowenthal, David (1985) The Past is a ForeignCountry. Cambridge University Press, Cambridge.Macdonald, Sharon (2002) Behind the scenes at theScience Museum. Berg, Oxford.Macdonald, Sharon / Fyfe, Gordon (1996) Theorizingmuseums: representing identity and diversityin a changing world. Blackwell, Oxford.Maure, Marc (2006) «Bruno Ingemann og Ane HejlskovLarsen: Ny dansk museologi». I: Nordiskmuseologi nr. 1.Nysæter, Even (2005) «Eit nytt regionalt arkivlandskap.Innstilling frå eit utval for utgreiing omrammevilkår og oppgåver for kommunale arkivdepotog IKA-ordninga (Nysæter-utvalet). Oppnemntav Riksantikvaren 19. desember 2003,levert 23. juni 2005».LITTERATUR 41

Nyaas, Bodil (1995) «Det dro en hurtigbåt fraBjørgvin i 1580? En analyse av utstillingsspråkog historieformidling i utstillingen: ‘Langsomtble landet vårt eget’». Hovedoppgave i medievitenskap,Universitetet i Bergen.Olsen, Bjørnar (2004) «Momenter til et forsvar avtingene». I: Nordisk museologi nr. 2.Paludan-Müller, Carsten (1999) «Overvejelser omidentitet og autenticitet». I: Nordisk museologinr. 1.Rekdal, Per B. (1999) Norsk museumsformidling ogden flerkulturelle utfordringen. Norsk museumsutvikling,Oslo.Rekdal, Per B. (2005) Kompetanseoppbygging for etmultikulturelt normalsamfunn. ABM-skriftnr. 13, ABM-utvikling, Oslo.Rekdal, Per B. (2006) «Det sanne, det vanskelige ogdet kritiske». I: BRUDD. Om det ubehagelige,tabubelagte, marginale, usynlige, kontroversielle.ABM-skrift nr. 26, ABM-utvikling, Oslo.Røsjø, Ellen (2006) «Arkiv som samfunnsinstitusjon.Observatør eller aktør?». I: Arkiv, demokratiog velferd. ABM-skrift nr. 28, ABM-utvikling,Oslo.Statistikk for bibliotek og museum 2005 (2006).ABM-skrift nr. 36, ABM-utvikling, Oslo.Sørgaard, Kristine Orestad (2005) «Kunsten å revitaliseregjenstanden som fascinasjonsobjekt». I:Nordisk museologi nr 1.Valderhaug, Gudmund (2006) «Det gjestfrie arkivet».I: Arkiv, demokrati og velferd. ABM-skriftnr. 28, ABM-utvikling, Oslo.Vergo, Peter (1989) The New museology. ReaktionBooks, London.Vestheim, Geir (1994) Museum i eit tidsskifte. Samlaget,Oslo.Ydse, Tone F. (2003) «Kunnskap eller opplevelse?Diskurser i museumsformidlingen.» Hovedfagsoppgavei sosialantropologi, Universitetet i Oslo.Ågren, Per Uno (1995) «Om museer og utställningsspråk».I: Nordisk museologi nr. 1.Andre kilderProsjektnotaterProsjektnotat: «Kulturarvinstitusjonenes samfunnsrolle».5. september 2006.Prosjektbeskrivelse: «Kulturarv i fortid, nåtid ogsamtid». 15. september 2006.Notat av Gudmund Valderhaug: «Strategiar påarkivfeltet». 30. april 2006.NettartiklerJohansen, Bjørn Vidar: «BRUDDstykker i frakk ogfoldeskjørt» på: http://www.abm-utvikling.no/museum/formidling/brudd/bruddstykker-ifrakk-og-foldeskjort.html/Kulturminesteriet: «Udredning om museernes formidling»på: http://www.kum.dk/graphics/kum/Netpub/Udredning%20om%20museernes%20formidling/Udredning%20om%20museernes%20formidling.pdfRøsjø, Ellen: «Arkivene ut til folket. Australia gårforan på formidlingsfronten» på: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/tob2002-1_08.htmMeldinger og utredningerNOU 1996:7 «Museum: Mangfald, minne, møtestad».St.meld. nr. 22 (1999–2000) «Kjelder til kunnskapog oppleving».St.meld. nr. 48 (2002–2003) «Kulturpolitikk frammot år 2014».St.meld. nr. 61 (1991–1992) «Kultur i tiden».Nettsiderhttp://www.hf.uio.no/ikos/forskning/forskningsprosjekter/kulturarv_ny/about.htmlhttp://www.maihaugen.no/templates/Page.aspx?id=6867http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/multikulturelle_arkiver/.http://www.bergen.kommune.no/byarkivet/http://fylkesarkivet.vfk.no/default.aspx?path={CC385CA7-614E-4BB9-8716-24CBC7E355D5}http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebFront.exe?slag=vis&tekst=introduk.htm&spraak=http://www.fylkesarkiv.no/sff/sffarkiv3.nsf/0/E19A19EE4BE889C8C1257097003398CB?OpenDocumenthttp://fylkesarkivet.vfk.no/http://www.nordiskamuseet.se/samdok/http://www.nordiskmuseologi.comhttp://www.maihaugen.no/templates/Page.aspx?id=569742 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN

http://www.abm-utvikling.no/publisert/fulltekst/nmu2-2002/NMU2-2002.pdf.http://www.kultur.nu/Museer/Utbildning_och_-forskning/index.asphttp://www.abm-utvikling.no/prosjekter/Interne/Museum/museumsreform/nettverk.htmlhttp://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/tob2002-1_08.htmhttp://www.hf.uio.no/ikos/forskning/forskningsprosjekter/kulturarv/gml/index.htmlhttp://www.varldskulturmuseet.se/smvk/jsp/polopoly.jsp?d=126&a=3559http://www.smvk.se/content/1/c4/54/70/Larande.pdfhttp://www.quislingutstillinga.no/http://www.nyenordmenn.no/http://www.maihaugen.no/upload/samtid/russiskekvinner.pdfUpublisertUtsagn fra informanter på idédugnad i Norsk kulturråd23. januar 2007.Lindbach, Harald (2002) «Arkivet og de andre».LITTERATUR 43