2, 2013 - Oslo Håndverks- & Industriforening

HÅNDVERK I HÅNDVERKERENHÅNDVERK I HÅNDVERKEREN89Ingrid Rodvelt syr kostymer på OsloNye Teater.Driftsdirektør Arne Marius Berg påBristol er stolt av lærlingene sine.Malermester Truls Bratfoss representereret fargerikt fag.Blomsterdekoratørlærling Elin SusannHavreberg gjør seg klar til VM!1. års elever på gullsmedlinja påElvebakken vgs, Kristin Hansen ogKristina Gulbrandsen liker å pirke.Kokkelærlingene Helene OlsenVandsemb og Marita Fjørtoft i fullvigør.HÅNDVERK IHÅNDVERKERENHVA ERHÅNDVERKERDAGEN?I år ble det gjort ekstra staspå OHIFs årlige årskonferansei anledning foreningens 175 årsjubileum. Under konferansen bleogså en håndverkerdag arrangertfor å fremme godt håndverk – enmini karrieremesse for å promoterehåndverksfag. Mange av OHIFsmedlemsfag var representert.Helt genialt! Håndverkerdag i Håndverkeren!Å kunne treffe elever, lærlinger, svenner ogunge mestere i mange forskjellige fag på ettog samme sted!Tekst & foto: Bernt Roald NilsenSelvsagt skal det fortsatt utøveshåndverk i Håndverkeren! Vi varmange som så den store sammenhengenda vi gikk rundt og lotoss imponere av gløden til unge mennesker,som har valgt et håndverk somsitt fag.STOLT VORSPIELDette var ment som vorspiel tilÅrskonferansen, og det sto ikke påbevertningen. Nydelig lunsj, lekreblinis og flamberte ananas, tilberedtog servert av kokke- og servitørlærlinger.Overalt glade håndverkere medgenuin yrkesstolthet! Her kunne duspørre om alt, til og med få prøve deg ipraksis. For eksempel brette blikk.MESTERBREV SENTRALMesterbrev hadde sin egen sentralestand. Rundt 600 nye mestereser dagens lys i løpet av året. Visnakker om karriereveien etter svennebrev.Å bli leder i faget du elsker, å fåbåde fagkunnskap og lederutdanning.Og det er mange muligheter. Mesterbrevutdanningenkan gjennomføresvia Folkeuniversitetet. Faglærte somhar gjennomført enkelte fagskoleutdanningerkan søke om mesterbrevet.Man kan få godskrevet utdanning/deler av utdanning ved en realkompetansevurdering.ELSKER Å SYIngrid Rodvelt fra Stavanger er andreårs kostymesyerlærling. Hun syralt mulig, men læretiden handler omteaterkostymer på Oslo Nye Teater.Det finnes ikke noe mer variert fag, Ingridhar aldri angret på at hun valgtetekstil på Design og Håndverk for toår siden.GULL VERDTÅ pirke, lage noe unikt, sette sitteget preg og å skape noe fra A til Å.Kristin Hansen og Kristina Gulbrandsener første års elever på gullsmedlinjapå på Elvebakken vgs. Begge elskersmykker. Og begge kan alt om forskjellenpå ekte håndverk og maskinelleprosesser. Og jeg bare MÅ få med atde har verdens beste gullsmedlærer:Fred Andersson er gull verdt!SYKT KULTHelene Olsen Vandsemb og MaritaFjørtoft går i kokkelæra på Bristol. Deter sykt kult. De får utløp for kreativiteten,og blir aldri utlært. Begge serfor seg et yrkesliv ved grytene, ogskulle ønske at flere jenter gjorde detsamme. Liker du positivt stress, skaldu velge kokkeyrket! ■

VALGKAMPVALGKAMP1213Fra Audun Lysbakken SV: Fra nestleder Helga Pedersen, Ap: Fra Erna Solberg, H: Fra Siv Jensen, FrP:1111For SV er det viktig at alle som velger yrkesfag fårmulighet til å være lærlinger. Bakgrunnen for at tilskuddeneer ulike, er at vi har ønsket å stimulere bedrifter tilå ta inn unge lærlinger med liten erfaring, en gruppe somkan være mindre attraktive for bedriftene enn voksnelærlinger med mer kunnskap og erfaring. Det kan bidra tilat flere unge blir i yrkesfag, noe som vil være utrolig viktigfor velferdsstaten i årene som kommer.2SV jobber for at alle elever i yrkesfaglig utdanning sikresen likeverdig opplæring. Flere undersøkelser, blant anneten kartlegging av norske bedrifters vurdering av lærlingordningenfra 2012 (NIFU og Fafo), viser at nivået på tilskuddetikke er avgjørende for at bedrifter skal ta inn lærlinger,og de fleste bedrifter som har lærlinger uttrykkerat økonomi ikke er et stort problem.3SV ønsker ikke å subsidiere oppussing av bolig. ROTfradrageter en dyr og lite treffsikker måte å bekjempesvart arbeid på. Slike unntak i skattereglene fører gjernetil at andre sektorer krever liknende unntak, noe sombidrar til å uthule finansieringen av velferdsstaten. ■SV ønsker ikke å subsidiereoppussing av bolig. ROT-fradrageter en dyr og lite treffsikker måte åbekjempe svart arbeid påAudun LysbakkenBakgrunnen for at tilskuddene er ulike er at man har ønsketå stimulere bedrifter til å ta inn unge lærlinger med liten erfaring,en gruppe som kan være mindre attraktive for bedrifteneenn voksne lærlinger med mer kunnskap og erfaring.I april 2012 inngikk regjeringen en ny samfunnskontraktmed partene i arbeidslivet. Målet er å øke antalletgodkjente læreplasser med 20 prosent innen 2015. Bareet halvt år etter at kontrakten var skrevet under, hadde6-700 flere læreplasser blitt etablert i Norge.2Lærlingtilskuddet er per lærling eller lærekandidat for ettår med fulltidsopplæring. Det gis ikke tilskudd for verdiskapingsdelen,men tilskuddet fordeles jevnt over helelæretiden i bedrift.3For Arbeiderpartiet er det ikke aktuelt å bruke milliarderav skattebetalernes penger til å subsidiere oppussingsoghusholdningstjenester for de som har råd til det. I Sverigeanslår det svenske finansdepartementet skatteutgiftentil ROT-tjenester til SEK 20 mrd. brutto (13 mrd. netto).En tilsvarende ordning i Norge vil også bli svært dyr. Vi haren større andel selveiere (som er en forutsetning for ROTfradrageti Sverige), og vi har langt lavere arbeidsledighetenn Sverige, noe som isolert sett tilsier lavere sysselsettingseffektog dermed høyere netto skatteutgift av et slikt tiltaki Norge. ■Vi er nødt til å ha en gjennomgang av finansieringen avlærlingeordningen, som følge av endringene som foreslåsi st.meld 20 (2012-2013) På rett vei – kvalitet og mangfoldi fellesskolen. Vi vil se nærmere på hvordan tilskuddetskal beregnes.Høyre foreslo i vårt alternative statsbudsjett 201350 mill til å øke tilskuddet til bedrifter som tar inn nyelærlinger.2Vi ser et behov for å gå gjennom hele tilskuddsmodellen.Se svar over.3Høyre foreslo i vårt alternativestatsbudsjett 2013 50 mill til åøke tilskuddet til bedrifter somtar inn nye lærlinger.Erna SolbergDet er fremmet forslag om et ROT-fradrag i Stortinget, ogHøyre har ikke støttet forslaget.I Sverige er ROT-avdraget innført som et tiltak for bl.a. åøke sysselsettingen. Sverige har langt større utfordringermed arbeidsledighet enn Norge.Den verdiøkningen som oppussing og oppgradering avnorske boliger gir, er i all hovedsak skattefri gevinst. Sammenmed andre elementer i boligbeskatningen er investeringeri bolig allerede svært gunstig sammenlignet medandre investeringer. ■FrP går inn for å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger,og tar også til orde for økte lærlingtilskudd. Dette gjørvi for begge lærlinggruppene. At de to lærlinggruppeneikke er likestilt understreker også hvor viktig det er å fåtil et bedre samarbeid mellom arbeidsliv og skole, og å fåiverksatt en samordnet strategi for voksnes læring.2FrP mener det må mer nytenkning til innen yrkesutdanningen.Vi går inn for at bransjene skal være med å gjennomgålæreplaner og kompetansemål i fagutdanningen,siden mye av yrkesutdanningen på skolen ikke opplevessom relevant nok for bedriftene og elevene. FrP menerskoleverket i større grad bør spisse fagutdanningentidligere og legge til rette for at elevene kommer ut ibedrift tidligere i utdanningsløpet.3Fremskrittspartiet har for tredje gang fremmet forslag iStortinget om å innføre et ROS- og ROT fradrag.Avdraget gir muligheter til at flere virksomheter etableresog flere arbeidsplasser skapes. Det vil kunne gistørre muligheter for både praksisplasser og lærlingplasser.Norge vil i fremtiden få et økende behov for blantannet fagarbeidere. Inntaket av lærlinger er svært konjunktursensitivtog næringslivet risikerer å støte på storeutfordringer de kommende år. I tillegg er det med på åbekjempe svart arbeid, bekjempe skatteunndragelser, ogbekjempe sosial dumping gjennom blant annet illegal arbeidskraft,og i stedet skape et hvitt arbeidsmarked medsunn og likestilt konkurranse. ■

HØYTIDELIG UTDELING I RÅDHUSETMANN FOR SIN MEDALJE14Høytidelig utdeling15i RådhusetDet lå høytidelige forventninger i luften da vårens Fagogsvennebrevutdeling gikk av stabelen i Oslo Rådhustirsdag 22. mai.Tekst & foto: Bernt Roald NilsenJeg drømte om å blibonde, men nå er drømmenå bli tømrermester medeget firma før fylte førti.Isak Alnæs,Medaljevinner og tømrer.FAG & SVENNEBREV-UTDELINGENFag- og svennebrevutdelingen er etsam arbeid mellom OHIF og Utdanningsetateni Oslo, og foregår to ganger i åreti Rådhuset, i mai og november. Utdelingener en svært høytidelig seremoni,som markerer at kandidatenes opplæringer fullført og bestått. I tilleggpremieres kandidater som har utført enfag- eller svenneprøve ut over det vanligemed fag- og svenneprøvemedaljer.Fagopplæringspris til beste lærebedriftog Mesterbrev blir også utdelt underarrangementet.Den 22. mai i år fikk 221 nyutdannedefagarbeidere og svenner ut -delt sitt fag-/svennebrev. Elektrikerfagettoppet statistikken med flest fagbrev,mens frisørfaget var størst blantsvennefagene.Som vanlig var både rådhus ogbesøkende stivpyntet da utdelingenfant sted. Rammenerundt arrangementet er tradisjonsrikemed alle de fargerike fanene i trappen,ordføreren til stede, oldermennmed blinkende kjeder på første radog gjester i finstas. BLOK hadde noken gang sørget for å dekorere scenenmed blomster, og elever fra Foss vgssto for musikalsk a capella-underholdningi særklasse.TA KONTROLL OVER LIVET!Ordfører Fabian Stang ønsketvelkommen, og uttrykte stor respektfor de ulike fagene og hvor avhengigevi er av dem i hverdagen. Så var detAUF-leder Eskild Pedersens tur til åholde dagens tale, og han la vekt påmulighetene dagens ungdommer har,før han advarte ungdommene mot åbare bli en passiv passasjer i livet sitt.”Løft armene, ta kontroll, grip livet ogstyr det dit du vil,” var kjernen i budskapethans.På første rad blinkende kjeder, stolte oldermenn imange ulike fag. Fag- og svennebrevutdelingen erfortsatt en høytidelig seremoni.BREV OG MEDALJERSå var det klart for selve utdelingen,og nok en gang var bunkene av fag- ogsvennebrev høye og antallet spenteelever høyt. Hele 221 fagarbeidere ogsvenner fikk utdelt sitt fag-/svennebrev,og noen fag var litt bedre representertenn andre. Elektrikerfaget toppetmed flest fagbrev, mens frisørfagetvar størst blant svennefagene. Det blebukket og neiet dypt da beviset på enfagutdanning ble overlevert.EKSTRA STAS FOR NOENFor noen ble det litt ekstra stas. IsakAlnæs var den eneste som fikk svenneprøvemedalje(gikk i tømrer lærahos Axel Heyl og Karlsson & Svartedal),mens elektriker Siri Aspen og IKT-serviceutdannetKristian Larsen fikk fagprøvemedaljen.De fikk medalje, diplomog stipend på kr 10 000,-. BenteFredheim, avd. dir. i Utdanningsetateni Oslo kommune og adm. dir. i OHIF,Øivind Utne, avsluttet med å si noenord om ”veien videre”. ■Elektriker Siri Aspen slo alle gutta, ogfikk fagprøvemedalje, blomster ogdiplom.Isak Alnæs fikk svenneprøvemedaljen overraktav styreleder i OHIF, Anders Larmerud. TømrerIsak leverte til 20 i både stil og innhold.Mann for sinmedalje– Jeg var usikker på om jeg ville stå, sier Isak Alnæsnår vi treffer han under Fag- og svennebrevutdelingen.Han sto fjellstøtt, og fikk svenneprøvemedaljen!Tekst & foto: Bernt Roald NilsenOslogutten Isak er 29 år, og jobbersom tømrer i Aurland i Sogn& Fjordane. Kona går på jordbruksskole,han restaurerer gamle hus.Medaljen han har fått beviser at hankan faget, men han har ikke alltid værtlike sikker på at det var tømrer hanskulle bli.BROKETE VEI– Jeg visste vel egentlig ikke hvaen tømrer var, men fikk plass på Sogni 2005. Jeg kom ut i læra, sluttet, ogjobbet en stund som hjelpearbeider,før jeg begynte på Universitetet, derjeg leste psykologi og filosofi. Så bledet jordbruksskole i Aurland i 2007,der hadde jeg økologisk bygging somIsak var et eneste stortglis da han forsto hvahan hadde utrettet. Hanvar den eneste som fikksvenneprøvemedaljendenne gang.valgfag. Og endelig i 2010 begynte jegpå ny i tømrerlæra, og har siden værtlærling hos Axel Heyl Entreprenør, også Karlssson & Svartedal, sier Isak.BEGEISTRET NEMNDSvennestykket var en bod for avfallshåndtering,og dommerne varover seg av begeistring da prøven varover. Da nemndas ord ble lest opp iRådhuset, var det fullt mulig å rødme,men Isak bare gliste. Så stolt var hanat han tok med seg datteren på to åropp på podiet. Han hadde levert til 20i både stil og innhold, og vet endelighva han er. En ekte tømrer!EN TØMRERDRØM– Jeg kommer til å jobbe medrestaurering av laftede hus i Aurlandfremover, og det er en flott utfordring.Jeg jobber i et lite firma, og trives.Jeg drømte om å bli bonde, men nåer drømmen å bli tømrermester medeget firma før fylte førti, sier Isak somgjerne vil takke for den fine tiden somlærling hos Karlsson & Svartedal. Ikkeminst Geir Hoelsæther gir han mye aværen for at han fikk medalje. ■

LIKER KORTREIST POLITIKKVIL HEVE STATUS1617LikerkortreistVIL HEVE STATUSHan er femte generasjons baker. Han elsker bakverk. Lukten av ektehåndverk. Per Christian Samson er produktsjef i W.B. Samson A/S, ognytt styremedlem i OHIF.Tekst & foto: Bernt Roald NilsenpolitikkKort vei fra håndverker til politiker er litt avårsaken til at hun gleder seg til å være styremedlemfor OHIF. Møbelsnekker Anne CathrineHagen er klar til innsats!Teskt og foto: Bernt Roald Nilsen“Ønsker vi at næringslivetskal ta på seg utdanningenav halvparten av elevenepå videregående skole, måvi tenke litt større enn baredagens lærlingsystem.Anne Cathrine HagenMøbelsnekker“Han er bare 29, selv om CV’enkan tyde på noe annet. Hanskulle egentlig gjøre noe heltannet, og tok en bachelor i økonomiog ledelse på BI. Da han skulle tasats og starte på en master, ble jobbi familiebakeriet plutselig et spennendevalg. Det endte med at hantok svennebrev og så mesterbrev, ogsiden 2008 har han jobbet i administrasjoneni Samson. Men hva fikkhan til å gå inn i styret i OHIF?HEVE STATUS– Jeg har alltid engasjert meg iyrkesopplæring, og har sett en fallendetrend over tid, ikke minst i matfaggenerelt og bakerfaget spesielt.Jeg har sittet i Yrkesopplæringsnemndaog sett hva som har skjedd pånært hold. Målet mitt er å heve statusfor håndverksfag, og jeg tror de småhåndverksfagene kan få til det sammesom byggfagene er i ferd med å få til.Pendelen svinger, sier en optimistiskPer Christian.GENUIN INTERESSEHan er genuint opptatt av det ekte,historien, og rundt oss (vi sitter selvsagtpå Samson på Egertorvet) hengerbilder fra bakeriets 119 årgamle historie. Når jeg spørhva det er med håndverketbaking, sier han bare at hanhar en genuin interesse forfaget. Det er bra med fag derdet maskinelle ikke har tattover, og bak en glassvegg innei selve bakeriet står en dameog elter deig med levendehender.KVALITET I HØYSETET– Hjertesaken min er å øke attraktivitetentil håndverksfagene. Vi må visefrem kvalitet, konkurrere på kvalitet,ikke pris, sier han engasjert. Han glederseg til å samarbeide med administrasjonenom den jobben som skalgjøres fremover, ikke minst for å hevestatus. Og heving, det kan selvsagt enekte Samson ikke så rent lite om. ■Åjobbe direkte mot politikernefor en sak hun har levd for isnart førti år og tror på. Der hardu hovedmotivet hennes, men AnneCathrine har så mye, mye mer på lager!Helt fra hun utdannet seg på70-tallet og frem til i dag har hun værtopptatt av fagutdanningen. Og huntenker gjerne stort.TENKE STORT– Jeg er inspirert av Øivind Utne,som tør å tenke store tanker om fremtiden.Ønsker vi at næringslivet skal tapå seg utdanningen av halvparten avelevene på videregående skole, må vitenke litt større enn bare dagens lærlingsystem.Slik det er nå kan bedriftenevelge og vrake. Vi må gjøre detmer attraktivt og opplagt for bedrifteneå ta inn lærlinger. Det er ikke nokmed en lærlingklausul som sliter medå fungere, sier Anne Cathrine.FØLGER MEDHun vet hva hun snakker om, hunhar sittet i Ressursgruppe Utdanning iOHIF og i styret i NHO Håndverk i sjuår. I NHO er hun også med i Utvalget formindre bedrifter. Hun har fulgt OHIFsutvikling fra å være en søvnig og usynligforening til en instans å ta på alvor.Og hun har ikke minst bygd opp sinegen bedrift siden hun sammen medtre andre kjøpte et verksted på Grünerløkkaog startet Møbelverkstedet.GÅRDSDRIFT– OHIF har utviklet seg voldsomt desiste årene, og jeg gleder meg til å tafatt på jobben som styremedlem. Jeghar også en del erfaring med drift avbygården jeg eier en del av, og harkanskje noe å bidra med i forhold tildrift av Håndverkergården. Men viktigster det å ivareta de gamle håndverkene,sier en topp motivert AnneCathrine Hagen. ■På Egertorget har Samson vært siden 1894.Nå bakes det "live" inne i bakeriet, og PerChristian er som vanlig engasjert.Per Christian Samson er femte generasjonsbaker, opptatt av yrkesopplæring,og gleder seg til å bidra i styret til OHIF.

OPPTATT AV PRAKSISANDERS' HJØRNE18Kjole- og draktsyermester ChristinaEspedal vil ha mer praksis i opplæringen."Ha alltid en lærling" er slagordethennes.19Det er viktig å overførebruken av godkunnskap i praksis,og den eneste måtenå gjøre det på er å laelevene få kjenne påfaget, være i praksisChristina Espedal,Kjole- og draktsyermester i NRKOPPTATT AVPRAKSIS– Vi må få til modeller som gir mer praksis. Dumå få kjenne og ta på faget for å bli en godhåndverker. Du lærer ikke å sy av å lese. Du måbruke symaskinen.Tekst & foto: Bernt Roald NilsenKjole- og draktsyermester ChristinaEspedal i NRK oppfordrer allelærere til å utfordre den modellenvi har i dag. Den har overhodet ikkenok praksis, de ansvarlige har glemtat det finnes mennesker med praktiskintelligens. Hun vet hva hun snakkerom, hun har vært i kostymeavdelingeni NRK i 22 år, er utdannet somtilskjærer og kjole- og draktsyer, og itillegg fagansvarlig for lærlinger på arbeidsplassensin.ALLTID EN LÆRLING– Vi har både kostymesyerlærlinger ogkjole- og draktsyerlærlinger. Ikke samtidig,men alltid en lærling. Det er viktigå overføre bruken av god kunnskapi praksis, og den eneste måten å gjøredet på er å la elevene få kjenne på faget,være i praksis. For å få til det må viforbedre samarbeid mellom skole ogbedrift, og innføre en praksis som erforsvarlig i forhold til læreplaner. Merpraksis og kontakt skole-bedrift er alfaomega, sier Christina.EN REISENDE NEMNDHun har sittet i Kjole- og draktsyernemnda,men sitter nå i Kostymesyernemndai Oslo, en av to i landet,den andre er i Trondheim. Deter hele seks personer i nemnda, ogi løpet av året er én til fem personeroppe til prøven. Elevene får info omblant annet sjanger og materialbehoven uke før, og selve prøven varer i 75timer fordelt på to uker. Det leveresinn en plan med blant annet skisserog materialberegning etter førstedag, og elevene kan bruke godkjentehjelpemidler. Nemnda er til stede treganger i løpet av perioden, så det eren reisende nemnd.Christina Espedal jobber i NRK. Vi ble med henne inn i jungelen av spennende kostymerpå NRKs fantastiske kostymelager.SER EN NEDGANG– Jeg ser en nedgang på nivået tildem som går opp til prøven i kjoleogdraktsyerfaget. Når det gjelder kostymesyerfaget,er situasjonen en annen.Her snakker vi om utdanning påarbeidsstedet, og kandidatene er veldigmotiverte i forhold til det som demå gjennom. Ellers er det selvsagtviktig at man kan det grunnleggendei bruken av en symaskin når man kommerut i praksis. Når det gjelder faget,tror jeg det alltid vil være der uansetthva slags læreplaner som legges. Deter rett og slett vår plikt å ta vare pådet, sier Christina.TILPASSE KUNNSKAPHun stortrives i NRK, og synes arbeideti nemnda er viktig. Der sitter folkfra Operaen, ulike teatre og NRK, deter viktig med bredde og en viss størrelseså habiliteten ivaretas. I NRK fårhun også brynt seg på en spesiell utfordring:Å tilpasse gammel kunnskaptil et moderne medium. Det innebærerå bruke kunnskap annerledes,og for å kunne gjøre det trengs deten viss praktisk innsikt. Praksis ermed andre ord også avgjørende for åtilpasse gamle tradisjoner til en ny ogmoderne verden. ■FRA MITT HJØRNEFørst av alt vil jeg få takke for tilliten,som ble vist meg under Generalforsamlingenden 23. april. Det er medstor glede og med ydmykhet jeg nåtar over vervet som styreleder i OHIF,Norges eldste næringsorganisasjon.Styret i OHIF må til enhver tid haformålet til foreningen som sitt viktigstestyringsmål. Vedtektene girklare retningslinjer i så måte. Somstyreleder vil jeg påse at formålenevidereføres, men det er viktig atmedlemmene er aktive og gir oss signalerslik at vi til enhver tid kan fattede vedtak som gir de beste resultatene.Laugene er bærebjelkene i dettearbeidet og jeg ser frem til et godt ogkonstruktivt samarbeid med disse.OHIF er i sitt 175 år inne i en megetspennende tid, med mange oppgaverforan seg. Det er avholdt en rekkemøter med lokale og sentrale politikereden senere tid og jeg har etpositivt inntrykk av at de forstår deutfordringene våre medlemmer- ogbedrifter, sliter med i det daglige. Deter satt et spesielt fokus på frafallet iden videregående skolen, samtidigsom en rekke bedrifter har utfordringermed å skaffe kompetent arbeidskraft.Her har vi alle et ansvar. Skolenmå legge til rette for en god læringsarenaog bedriftene må være sittansvar bevisst med å ta inn lærlinger.Vi må huske at de beste medarbeidereer de vi lærer opp i egen bedrift.Med ønske om en riktig God Sommer!Anders LarmerudStyreleder

PÅ MILLIMETERENPÅ MILLIMETEREN20“Jeg anbefaler virkeligungdommer å søke faget.Henrik Persson,Lærling i blikkenslagerfagetPÅMILLI-METEREN!21“Til høsten tar Henrik Persson fra Nittedal fatt på detfjerde året som lærling. Han skal være fire år i læra,og gleder seg til å bli en ekte blikkenslager.Henrik Persson, snart ekte blikkenslager,er superfornøyd med valg avyrke. Han liker å være mye ute, og harikke angret en dag på valget sitt.Tekst og foto: Bernt Roald NilsenHan har valgt 4+0-løpet, og aldriangret. Først to år som lærlingi en blikkenslagerbedrift i Nittedal,og så to år hos Sagen AS påSkedsmokorset. Etter det første årethos Sagen AS stortrives han. Her blirhan tatt godt vare på, og utvikler segfaglig. Vi traff han i praksis på enstaselig bygning rett bak Slottet i Oslo.RETT I LÆRA– Jeg var aldri noe skolelys, valgteå begynne rett i læra etter ungdomsskolen,og det har jeg aldri angretpå. Jeg ville valgt det samme hvisjeg skulle valgt om igjen, sier Henrik.Fire dager i uka er han ute i praksis,den femte setter han seg på skolebenken.Da tar han realfag på Strømmenvideregående skole i en egen klassefor lærlinger som mangler fag. Svenneprøvenskal tas våren 2014, og såer han endelig en ekte blikkenslager.FRA BUNN AVIkke noe skolelys, nei vel. Men Henrikhar kloke tanker om hvorfor ungdomskal velge å bli blikkenslager. Etav de få rene håndverk som fortsatteksisterer, her er det ikke bare å montere.Alt lages fra bunn av, det måles,klippes og brekkes før det monteres,og jobben er variert. Han er mye ute,og det er deilig, han står heller ute ipissregn enn å sitte inne i solskinn, forå bruke hans egne ord.MÅ VÆRE NØYE– Det gjelder å måle på millimeterennår du er ute hos kunden, forselve jobben med å klippe gjør vi somregel på verkstedet. En halv centimeterfeil måling kan bli ganske dyrt, sierHenrik. En blikkenslager må med andreord være nøye og god til å planlegge.Henrik har vært med på mangeprosjekter på ulike arbeidsplasser, oger sammen med forskjellige fagfolk,og det skaper variasjon. Men aller viktigster det at han kan se at han skapernoe med hendene.BRA OPPLÆRINGSKONTORHan har alltid vært glad i å formeting, likt å holde på med det praktiske,skape noe på egen hånd, og som blikkenslagerlærlinghos Sagen AS får hanlov til akkurat det. Han er ansatt gjennomOpplæringskontoret for ventilasjonog blikkenslagere, og utplasserthos Sagen AS. Sven Erik Knutsen påOpplæringskontoret har vært god å hahele veien, han kan Henrik spørre omalt mulig.EN HÅNDVERKSDRØM …– Jeg anbefaler virkelig ungdommerå søke faget. Det er ganske lettå få lærlingplass, og faget sliter ikkeså mye på kroppen som andre håndverksfaggjør. Miljøet er kjempebra, såjeg håper å få jobbe hos Sagen AS nårjeg er ferdig med militæret, sier Henrik,en ivrig kampsportutøver når hanikke bretter blikk. Drømmen? En ellerannen gang i fremtiden å drive sitteget blikkenslagerfirma …■

STÅR STØTTSTÅR STØTT2223STÅR STØTT– Nittiåra var tøffe, og vi har hatt etterdønninger etterfinanskrisen, men står støtt. Nå er vi ni ansatte,og vi har alltid minst en lærling, sier Pål Sagen iSagen & Co AS.Tekst & foto: Bernt Roald NilsenDe som virkelig vil bliblikkenslagere, har mernytte av skolegangenhvis de får lov til åjobbe samtidig.Pål Sagen,Sagen & Co ASPål Sagen i Sagen & Co AS etterlyser flere faglærteblikkenslagere. Det er synd, for yrket hans er ett avfå rene håndverksyrker som nå er igjen.Han tok svennebrev i 1987,mesterbrev i 89, og startet egetfirma i 1991. Først sammenmed Per Sannes, og fra år 2000 alene.Skjønt alene har han aldri vært. Sagen& Co AS er en lærebedrift som tenkerpå fremtiden for våre blikkenslagere.Firmaet har alltid hatt 1-3 lærlinger,nå har de én og vurderer en til.KOBLING HODE/HENDER– Det er for få faglærte blikkenslagereog for mange hjelpearbeidere,så vi er nødt til å trå til. Deter synd, for dette er ett av få renehåndverksyrker som er igjen. Nittiniprosent av det vi monterer lagervi selv på verksted. Her er det ingensnarvei, du må ha god koblingmellom hodet og hendene. Først erdet måling på millimeteren på arbeidsplassen,så er det inn på verkstedetog klippe til, og så er det ut tilkunden og montere. Variert og fritt,du får virkelig følelsen av å gjøre enjobb fra A til Å, sier Pål Sagen.FOR MYE PAPIRSom bedriftsleder gjør han merenn bare å måle og klippe blikk.Litt for mye papirarbeid, etter hanssmak, det er for mange pålegg ogfor mye administrativt arbeid. Hanhar også stått til tjeneste for faget,i elleve år satt han i styret i OsloKobber- og Blikkenslagerlaug. Hanhar vært oldermann, sittet tolv år isvenneprøvenemnda, og er dommer iyrkes-NM. Og han er ikke i tvil om hvasom er feil med opplæringen.SAVNER DE YNGRE– De som virkelig vil bli blikkenslagere,har mer nytte av skolegangenhvis de får lov til å jobbe samtidig.Vi må få dem tidligere i praksis, 0+4-løpet er et bra løp for dem som erskoleleie. Noe må skje, blikkenslagereunder tredve år er mangelvare, treav mine ansatte er over femti! Noesom forresten er bra, er at jobben erblitt lettere å stå i lenger. Moderneutstyr har tatt over sjauinga, og på verkstedethar vi datastyrte maskiner, sierSagen.GREIT NOK90 prosent av det Sagen & Co ASgjør er tradisjonelt blikkenslagerarbeidpå fasader og tak, resten erventilasjon. Kundene er alt fra enenkeltmannsbedrift til store Veidekke,og det går ”greit nok”, for å sitere Sa-gen. Det går stort sett i ombygging, rehabilitering,mindre nybygg og restaurering.Nybygg generelt overlater hantil andre, og han tror det er et stortmarked for inneklima og balansertventilasjon. Og blikkenslagerfaget vilbestå, det er han sikker på, men detvil nok bli verre for små firmaer etterhvert, ifølge Pål Sagen. ■Pål Sagen har lost firmaet sitt trygt og godt gjennombåde IT-krise og bank-krise. Et viktig grep er åalltid ha minst en lærling i firmaet.

Husk!Næringslivets Valgkampstart 13. augustOHIF inviterer sine medlemmer til NæringslivetValgkampstart i Gamle Logen 13. august kl. 15.30.Vi legger opp til dialog mellom næringslivet ogpolitikere gjennom hele programmet og avsluttermed spørretime for politikerne.Les mer på www.ohif.noMeld deg på via nettet eller send e-post til:firmapost@ohif.noeventuelt kan du ringe 22 40 10 90.PÅ VØIENVOLDENI SEPTEMBER15. september er det BYGNINGSVERNDAGEN – kl. 11.00 – 16.00på Vøienvolden. Den store dagen for alle som lever i, med og forgamle hus. Tunet fylles av håndverkere og folk som glødendeopptatt av tradisjonshåndverk. Ikke bare bygghåndverket.Det blir kafé i Drengestua og musikk på tunet.Arrangementet er gratis og åpent for alle.16. september er det DEN STORE REKRUTTERINGSDAGEN.OHIF inviterer elever fra ungdomsskoler i Oslo og opplæringskontorerog lærebedrifter stiller for å vise frem fagene og la deunge få prøve seg. Meld deg hvis du har lyst til å delta for åsnakke opp håndverksfagene. Send epost til firmapost@ohif.noVIKTIGE HENDELSER I OHIF14. og 15. juni Nordisk konferanse13. august Næringslivets Valgkampstart19. august Styremøte OHIF15. september Bygningsverndagen påVøienvolden16. september Rekrutteringsdagen påVøienvolden8. oktober Myldringsmøte for styrenei laug og foreninger