Veterinærinstituttets utredning - Vern Vefsna

NotatUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylussalaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden,Leirfjorden og Halsfjorden.Utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning, DNVersjon 2Levert 1. februar 2008Redaktør:Roar Sandodden, VeterinærinstituttetUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.1

InnholdSammendrag ………………………………………………………………………………… 41. Innledning …………………………………………………………………………………… 62. Begrunnelse for tiltak ……………………………………………………………………...... 93. Alternative tiltak3.1 Oppvandringssperrer ………………………………………………………………....... 103.2 Ingen tiltak – kan laksen utvikle resistens? ……………………………………………. 114. Beskrivelse og avgrensning av behandlingsområdet4.1 Vannføring og reguleringer……………………………………………………….......... 124.2 Smittestatus …………………………………………………………………………… 194.3 Inndeling i delregioner ………………………………………………………………… 204.4 Delregion A: Vefsnfjord …………………………………………………………….. 204.5 Delregion B: Leirfjord……………………………………………………………….. 234.6 Delregion C: Halsfjorden og Aunelva ………………………………………………… 245. Problemstillinger knyttet til kjemisk behandling5.1 Perifere vassdrag og vassdrag uten laks – behandling og /eller overvåkning? ……....... 265.2 Grunnvann, tidevannssoner og ledningsnett …………………..................................... 266. Bekjempelsesplan alt. 1 - med AlS som hovedkjemikalium6.1 Doseringsstrategi og beskrivelse av ulike typer kjemikalier ……………………...... 286.1.1 Doseringsanlegg …………………………………………………………........ 286.1.2 Kjemikalietyper og vannkjemiske effekter av kjemikaliene………………... 296.1.3 Miljøeffekter ved bruk av AlS………………………………………………… 306.1.4 HMS-forhold …………………………………………………………...…… 306.2 Produksjon, leveranse og distribusjon av kjemikalier ………………………………… 306.3 Omfanget av kjemisk behandling i Vefsnregionen …………………………………… 326.3.1 Doseringsdetaljer - Vefsna med sidevassdrag …………………………......... 366.3.2 Doseringsdetaljer - Fusta og Drevja ………………......................................... 376.3.3 Doseringsdetaljer - Hundåla og Vikdalselva …………………………………. 376.4 Begrenset bruk av CFT-Legumin …………………………………………………… 386.5 Kostnadsoverslag ……………………………………………………………………… 397. Bekjempelsesplan alt. 2 - med CFT-Legumin som hovedkjemikalium.7.1 Egenskaper og miljøeffekter ved CFT-Legumin …………………………………........ 407.2 Valg av doseringsstrategi og beskrivelse av behandling …………………………..... 417.3 Bevaringstiltak sjøørret og evt. andre fiskearter …………………………………….. 447.4 Kostnadsoverslag ……………………………………………………………………… 478. Status og tiltak for laksestammer8.1 Bestandsstatus for anadrome laksefisk ……………………………………………… 488.2 Andre fiskearter/-bestander …………………………………………………………… 508.3 Bevaringstiltak for laks- reetableringsplan …………………………………………… 509. Informasjon …………………………………………………………………………….......... 5310. Smitteforebyggende tiltak …………………………………………………………………… 5411. FoU-behov. …………………………………………………………………………………… 5512. Referanser …………………………………………………………………………………… 58Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.3

SammendragDette dokumentet beskrives som versjon 2 av en utredning om kjemisk behandling motparasitten Gyrodactylus salaris i Vefsna smitteregion. Versjon 1, som ble levert i januar 2007,beskrev kun en behandling med surt aluminium (AlS) som hovedkjemikalium. Direktoratetfor naturforvaltning har nå bedt om en utredning som beskriver to alternativebehandlingsmåter - med henholdsvis surt aluminium og CFT-Legumin (rotenon) somhovedkjemikalium, med tilhørende kostnadsoverslag for hvert av alternativene.Vefsna smitteregion er her definert som Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden, medtilhørende vassdrag. Regionens avgrensning er diskutabel, spesielt mot Halsfjorden, men dettehar ikke vært gjort til et videre tema i denne utredningen. I det som da defineres somsmitteregionen er parasitten påvist i 8 vassdrag - Vefsna, Fusta, Drevja, Hundåla,Leirelvvassdraget, Ranelva, Halsanelva og Hestdalselva. I tillegg ligger det en rekke mindrevassdrag i fjordsystemene som kan tenkes å være infisert eller som innen kort tid kan bli det,og som følgelig må inkluderes i planene for behandling.Leirelvvassdraget og Ranelva i indre Leirfjord, samt Halsanelva og Hestdalselva iHalsfjorden, har blitt behandlet i løpet av de siste par årene, men må i den videre planleggingfortsatt defineres som smittet. Hvorvidt alle vassdrag i fjordsystemene til syvende og sist skalbehandles eller bare overvåkes intensivt, må være gjenstand for en videre vurdering.Vefsna har vært ett av landets viktigste laksevassdrag. Samlet har vassdragene i regionenpotensial til å bli et av de aller beste områder i landet for fiske etter laks og sjøørret, med denbetydning dette har for både rekreasjon og lokal næringsutvikling. Vel så viktig for enbekjempelse er at regionen representerer en smittefare for vassdrag i Ranaregionen i nord ogNamsenvassdraget i sør.Alternativer til kjemisk behandling vurderes i dag som ikke realistisk. Fiskesperrer er ikke etalternativ, men et tiltak som sammen med kjemisk behandling inngår i den samledebekjempelsesstrategien.Utredningen tar ikke stilling til valget mellom de to hovedkjemikaliene, og angir heller ikke etårstall for når behandling kan gjennomføres. Dette er vanskelig fordi ressursene også skalfordeles på andre regioner. Det er planlagt gjennomføring av behandlinger i Lærdal ogSteinkjer i 2008 med surt aluminium som hovedkjemikalium, og behandlingene her erforventet å strekke seg over flere år. Videre er det behov for omfattende FoU-arbeid ogplanlegging/forberedelser før en behandling kan igangsettes.For å oppnå en effektiv behandling av de aktuelle vassdragene er man avhengig av at detrettes stor oppmerksomhet mot problemområder som grunnvann, tidevannssoner ogledningsnett. Arbeid rettet opp mot dette er allerede påbegynt.Enten AlS eller rotenon velges som hovedkjemikalium, peker august-september seg ut sommest aktuelt behandlingstidspunkt på året. I denne perioden er vannføring normalt relativt lavog stabil, og vi har ikke problemer med is og lave temperaturer som på vinteren. Det er tattutgangspunkt i en vannføring på ca. 100 m 3 /s ved Laksforsen, men det er for surt aluminiumogså beregnet kjemikalieforbruk ved den doble vannføringen. I behandlingsperioden kan detvære vannføringen vil variere mellom disse grensene. Det er opp til andre å fastsette den øvreUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.4

ehandlingsgrense mht. vannføring, blant annet fordi dette er et kostnadsspørsmål. Dettelegger føringer på behandling av øvrige vassdrag i området, spesielt Fusta, Drevja, Hundålaog Vikdalselva. Disse må behandles samtidig med Vefsna.Det er for AlS tatt utgangspunkt i en tre gangers behandling fordelt over flere år. Allebehandlingene er fullskala i omfang, men det er neppe realistisk med utryddelse ved førstegangs behandling.For rotenonalternativet er det beskrevet to fullskala behandlinger over to år.Rotenonbehandling er en grovere metode som ikke krever like nøyaktig dosering for å oppnåønsket effekt. Det vurderes derfor som tilstrekkelig å planlegge med to behandlinger.For både AlS og CFT-Legumin er miljøeffekter beskrevet. Begge kjemikaliene har effekter påmiljøet, men effektene er av midlertidig art.Hvis det blir vedtatt å behandle Vefsnregionen med CFT-Legumin, vil det være nødvendig ågjennomføre tiltak for sjøørreten i regionen. I alle de store vassdragene i regionen er detbygget laksetrapper. Dette gjør det mulig å fange, merke og oppbevare ørret i påvente avgentest for artskontroll. Under forutsetning av at det etableres et klekkeri i Mosjøenområdetkan fisken strykes for innlegg til øyerogn eller yngel, som så merkes og plantes/settes ut påområder som ikke skal behandles. Dette kan gjøres i kombinasjon med gentest/saltbehandlingog utsetting over sperrer.Hvordan reetablering av laksestammene kan foregå etter fullført kjemisk behandling er ogsåbeskrevet.Kostnad for behandling med AlS som hovedkjemikalium er kalkulert til 147 mill NOK,rotenonalternativet til ca. 51 mill NOK. Det understrekes at kostnadsoverslagene er beheftetmed betydelig usikkerhet. Spesielt for aluminiumsmetoden vinnes det stadig erfaring med nyedoseringsteknikker m.v., og utvikling av ny logistikk for produksjon av syre kan økebehandlingskapasiteten og redusere kostnaden. Dette gjør at kostnadsoverslaget børoppdateres i forhold til dette.Selv om utredningen på mange punkter må anses ufullstendig, er den forhåpentligvistilstrekkelig som del av det grunnlaget myndighetene trenger for å kunne fatte de overordnabeslutningene om videre fremdrift i bekjempelsesarbeidet. Inntil de prinsipielle avklaringerom metodevalg og videre prioriteringer/fremdrift er gjort, er det naturlig at ansvaret forinformasjon om bekjempelsesplanene ligger i DN.Skal man lykkes i kampen for å fjerne laksedreperen fra Vefsnregionen er vi avhengig avaktivitet på flere FoU-områder og det må settes i gang forberedelser lokalt og overforentreprenører og leverandører i god tid. Det er derfor i denne utredningen pekt på enkeltekunnskapshull som må eller bør tettes før behandling kan gjennomføres.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.5

1. InnledningLakseparasitten Gyrodactylus salaris ble første gang innført fra Sverige på midten av 1970-tallet, og totalt har 46 vassdrag og 37 fiskeanlegg blitt smittet (Direktoratet fornaturforvaltning, http://www.dirnat.no). I dag regnes G. salaris som den størsteenkelttrusselen mot villaksen (NOU 1999:9).Vefsna var tidligere et av landets viktigste laksevassdrag. Tradisjonelt har laksefisket iVefsnregionen vært gjenstand for stor interesse, både fra lokalbefolkningen og verdenutenfor. Det var engelske sportsfiskere som innførte sportsfisket til området, og fortsatt står"Engelskvillaen" ved Laksforsen og minner om denne tiden. Laksefisket fikk så stor verdi atlaksefiskeretten ikke fulgte med når husmenn og bygslingsbønder fikk kjøpe sineeiendommer.Så langt tilbake som i 1870-årene ble det gjennomført relativt store kultiveringstiltak medbygging av laksetrapp i Forsjordforsen. Dette var en av de første laksetrapper i landet. I 1886-87 ble trapper i Laksfors anlagt og senere er trapper anlagt videre oppover. Totalt er det nå 14trapper i Vefsna. Også i Fusta og Drevja er det anlagt fisketrapper som åpner store områderovenfor for laks og sjøørret.Stadig større deler av fisket i Vefsna har blitt åpnet for allmennheten gjennom kortsalg, og deteksklusive preget fisket tidligere hadde, er i dag nesten borte. Fustavassdraget ogDrevjavassdraget har vært dårlig utnyttet fram til de siste årene, men nå er også store deler avdisse vassdragene åpnet for fiske. Både Vefsna og Fusta regnes i dag blant landets bestesjøørretvassdrag.Vefsna ble infisert av lakseparasitten G. salaris i 1978, etter utsetting av infisert smolt.Parasitten spredte seg de påfølgende årene til de andre vassdragene i det indre fjordsystemet.Den naturlige villaksproduksjonen i vassdragene gikk raskt ned til omtrent null. Takket væreutsettinger ble bestandene bevart og et visst fiske etter laks opprettholdt i Vefsna og delvis iFusta på 1980- og 90-tallet. I de senere årene har innsatsen for laksen blitt dreid over mot åivareta bestandene i levende genbank. Fisket i Vefsna, Fusta og Drevja har blitt stadig merrettet mot sjøørret.I 1996 ble parasitten påvist i Leirelvvassdraget i Leirfjord, betydelig lenger ut i fjordsystemet(se figur 1). I 2002 ble den påvist i vassdragene i Halsfjorden.I tillegg til den katastrofen infeksjonen representerer for laksebestandene i de infisertevassdragene, må det legges vekt på den faren for spredning som infeksjonen innebærer bådeinnad i regionen og til andre viktige vassdrag utenfor smitteregionen. Rett nord forsmitteregionen ligger vassdragene i Ranafjorden, som ble rotenonbehandlet i 2003 – 2004 (sefigur 1.1.). I sør ligger Namsen, et av landets klart viktigste laksevassdrag.I ”Forslag til handlingsplan for tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden1995 – 1999” (Direktoratet for naturforvaltning 1995) ble det foreslått rotenonbehandling avvassdragene i 1999. Som en konsekvens av påvisning av parasitten i både nye områder og itidligere behandlede vassdrag, diskusjoner om metodevalg og et bevilgningsnivå som ikke harstått i forhold til direktoratets ønsker om fremdrift, har en behandling stadig blitt utsatt.Gjennom uttalelser blant annet i de senere års statsbudsjett (se bl.a. St.prp. nr. 1. 2006-2007,Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.6

Miljøverndepartementet) har det blitt skapt en forventning om at en behandling skulleigangsettes i 2007. Dette har av ulike grunner ikke latt seg gjøre.Behandling av et så stort vassdrag som Vefsna har tidligere aldri blitt gjennomført og krevergrundige forberedelser. Man har opplevd tilbakeslag i Batnfjordselva og Lærdal.Behandlingene av Steinkjervassdragene er ikke fullført. Samtidig har det imidlertid skjedd enbetydelig metodeutvikling. I Vefsnregionen har man valgt å prioritere behandling avHalsanalva, Hestdalselva, Leirelva og Ranelva, ut fra de spesielle forholdene i dissevassdragene (se kap. 4.5 og 4.6). De to første ble behandlet med en kombinasjonsbehandling(AlS som hovedkjemikalium og CFT-Legumin i periferi) i oktober 2007, de to siste medCFT-Legumin i 2006. Det er pr. dags dato usikkert når en behandling i Vefsnregionen medsikte på totalutryddelse kan igangsettes.I denne utredningen presenteres to alternative behandlingsopplegg:1. Behandling med svovelsyre og aluminiumsulfat (AlS) som hovedkjemikalium ogCFT-Legumin som supplement i periferere vannforekomster (kapittel 6).2. Behandling med CFT-Legumin (kapittel 7).For hvert av behandlingsalternativene er det utarbeidet et kostnadsoverslag.Kostnadsoverslagene er basert på dagens kunnskap, og det er nødvendigvis heftet enbetydelig usikkerhet med disse.I utredningen tar vi ikke stilling til hvilket av disse hovedbehandlingsalternativene som børvelges. Vi tar heller ikke stilling til hvorvidt det kan være mulig å velge ulikbehandlingsstrategi og ulik kjemikaliekombinasjon for individuelle vassdrag, eller andre typerkombinasjoner. Heller ikke langtids behandlingsstrategi er det tatt stilling til.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.7

Figur 1.1. Kart som viser nærheten mellom smitteregionene Ranafjorden/Sørfjorden og Vefsn. Røde vassdrag erinfisert med Gyro. Dette med unntak av Leirelva og Ranelva som ble behandlet med CFT-Legumin i 2006.Halsanelva og Hestdalselva ble behandlet med kombinasjonsbehandling i 2007, og der er gyrostatus ukjent.Lilla vassdrag ble behandlet med CFT-Legumin siste gang i 2004. Ingen smitte er påvist etter dette.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.8

2. Begrunnelse for tiltakVefsna har vært et av landets viktigste laksevassdrag. Samlet har vassdragene i regionenpotensial til å bli et av de aller beste områder i landet for fiske etter laks og sjøørret, med denbetydning dette har for både rekreasjon og lokal næringsutvikling.Laksebestanden i Vefsna regnes som særlig verdifull, og holdes nå kunstig i live i levendegenbank. Her finnes det også et materiale fra Fusta. Genbankhold er en god, men kostbar ogsårbar måte å sikre laksebestandene på. En av forutsetningene for genbankdriften er attrusselen mot laksebestandene (her G. salaris) skal fjernes og genmaterialet føres tilbake tilvassdragene. Laksebestandene i Leirfjord og Halsan er sterkt redusert av den foreliggendeinfeksjonen, her er genmaterialet ikke sikret i levende genbank. Vassdragene i Leirfjord erbehandlet med CFT-Legumin flere ganger, siste gang i 2007, mens Halsan- og Hestdalselvable behandlet med kombinasjonsbehandling i oktober 2007Smittefaren ut av regionen er først og fremst knyttet til menneskelig aktivitet, som ulovligutsetting av fiskemateriale (laks, regnbueørret), sportsfiske, kanopadling og annen aktivitetknyttet til bruk av elvene. Sannsynligheten for slik spredning er trolig ikke veldig stor, menmed de enorme konsekvensene en spredning vil få, tilsier et føre-var prinsipp at smittefarentillegges stor vekt. Avstanden til Namsen i sør og spesielt vassdragene i Ranafjorden ogSørfjorden i nord er kort. Namsen er et av landets viktigste laksevassdrag, og det er iNamdalen stor bekymring for smittefaren fra Vefsna. De infiserte vassdragene i Ranafjordenog Sørfjorden ble behandlet med CFT-Legumin i 2003 – 2004. Parasitten er ikke funnet etterbehandlingen, men det er for tidlig å si om behandlingen var vellykket. Dersom den varvellykket, vil en reinfeksjon fra vassdragene i Vefsnfjorden kunne ødelegge effekten av envellykket behandling og bestandsgjenoppbygging her.Et spesielt forhold i regionen er knyttet til Leirelvvassdraget i Leirfjord. Dette vassdraget haren innsjø, Storvatnet, på hele 3,8 km 2 på lakseførende strekning. En slik innsjø vil det ikkevære praktisk mulig å behandle. Dersom smitten får fotfeste i denne innsjøen, må det byggesei fiskesperre som et ledd i bekjempelsen. En fullstendig fjerning av parasitten frasmitteregionen vil da bli forsinket i mange år. Dette er et tilleggsargument for atbekjempelsestiltak ikke utsettes for lenge.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.9

3. Alternative tiltak3.1. OppvandringssperrerDN nedsatte i 2001 en ekspertgruppe (STOPP-gruppa) for blant annet å lage en utredning ommulig bruk av sperre som supplement til kjemisk behandling i de forskjellige smitteregioner(Thorstad m.fl. 2001). Gruppa peker på at hvis en rask utryddelse av G. salaris prioriteres, børkorttidssperrer og seksjonsvis kjemisk behandling benyttes som tiltak. Hvis en redusert brukav kjemikalier prioriteres, bør en langtidssperre med kjemisk behandling kun nedstrømssperra benyttes som tiltak. Bygging av sperre(r) vil med andre ord kunne gjøre det mulig ådele opp behandlingen, og/eller redusere behandlingsområdet dersom man ikke lykkes medden kjemiske behandlingen i første omgang. Sperrebygging vil imidlertid kunne føre tilforsinkelse av en endelig behandling og dermed friskmelding.Gruppa identifiserer Forsjordforsen, 16 km fra munningen som et gunstig sted å bygge sperrei Vefsna. Sperre lenger ned anses ikke som formålstjenlig all den tid undervannet iForsjordforsen er kun 3 - 4. m o.h. Kostnadene ved å bygge ei sperre i Forsjordforsen syneshøy. Ved langvarig avsperring i Forsjordforsen vil sjøørreten miste adgang til store og godegyteområder mellom Forsjordforsen og Laksforsen, slik at tiltak for å ta vare påsjøørretbestanden må vurderes.Det er også foretatt en vurdering av sperremuligheter i sidevassdragene (Tønset og Stensli2000). Muligheten for og effekten av slik stenging er svært begrenset.Fusta er allerede sperret i Forsmoforsen, ca. 6 km fra sjøen. Ei sperre nedstrømsForsmoforsen er teknisk mulig ved utløpet i sjøen, men fundamentering må skje på løsmassermed bratte løsmassekanter. Kjemisk behandling er derfor mer aktuelt på hele strekningennedenfor Forsmoforsen.Drevja er sperret ved dam i Forsmoforsen, ca 4 km fra sjøen. Sperrelokalitet nedstrøms detteer lite aktuelt på grunn av minimalt fall og vanskelige grunnforhold. Kjemisk behandling erderfor mer aktuelt på hele strekningen nedenfor Forsmoforsen.Hundåla er sperret i trappa i Storforsen, 3 km fra sjøen. Sperring nedenfor dette er lite aktuelt.Kjemisk behandling er derfor mer aktuelt på hele strekningen nedenfor Storforsen.Den mest aktuelle sperrelokaliteten i Leirelva er ved Sommersetforsen ca. 3 km fra sjøen og 1km nedstrøms Storvatnet. Grunnen her består av fjell og er godt egnet for sperrebygging. Ensperre her vil fjerne usikkerheten som er knyttet til infeksjon i Storvatnet. En infeksjon herkan skyve en eventuell bekjempelse av parasitten i Vefsnregionen langt fram i tid. Enstenging av Leirelva vil imidlertid by på særlige utfordringer knyttet til de store mengdenemed fisk som passerer sperrepunktet hvert år. Vassdraget har en av Nordlands bestesjørøyebestander, med gyting kun i Storvatnet. Også en sterk sjøørretbestand og en mindrelaksebestand har sine gyte- og oppvekstområder hovedsakelig ovenfor aktuelt sperrepunkt.Dersom det bygges fiskesperre i Sommersetforsen må det derfor gjennomføres spesiellebevaringstiltak for sjørøyebestanden, kanskje også for laks- og sjøørretbestandene.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.10

En strategi med langsiktig ivaretakelse av laksebestandene gjennom årlige utsettinger ermulig, men vil øke smittepresset mot andre vassdrag istedenfor å redusere det. Dettealternativet vurderes derfor som uaktuelt.3.2. Ingen tiltak - kan laksen utvikle resistens?Siden lakseparasitten første gang ble oppdaget i et norsk vassdrag (Lakselva i Misvær i 1975),er det ingen tegn på at laksen i noe vassdrag har utviklet resistens (motstandskraft) mot gyro.Ungfiskundersøkelser fra Vefsna i 1998, 2001 og 2003 og i Driva i 2004 viste at laksungerforekom i svært lave tettheter og med høye infeksjoner av G. salaris. Kun en laksunge eldreenn ett år ble funnet i Vefsna og ingen i Driva. Dette tyder på høy dødelighet hos lakseunger ibegge vassdrag og at det ikke har skjedd vesentlige endringer i forholdet mellom laks og G.salaris i de to vassdragene (Johnsen m.fl. 2005). Med det store innslaget av oppdrettslaks vi idag har ligger forholdene spesielt dårlig til rette for at resistens skal kunne oppstå, da eneventuell utvikling av resistens i de stedegne stammene vil motvirkes av massiv genflyt frafisk som aldri har vært eksponert for parasitten. Blant annet har sannsynligvis hybridiseringenmellom laks og ørret i Vefsna og Driva sammenheng med de sterkt reduserte laksebestandeneog et relativt høyt innslag av ikke-stedegen laks (Johnsen m.fl. 2005). En strategi basert på å”la naturen gå sin gang” vil uvilkårlig også medføre at parasitten før eller senere spres tilandre viktige laksevassdrag. Utsetting av laks som et ledd i bestandsbevaringen, vil være liteaktuelt så lenge dette vurderes å kunne øke faren for å spre parasitten.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.11

4. Beskrivelse og avgrensning av behandlingsområdet.4.1. Vannføring og reguleringerGod hydrologisk oversikt gir grunnlag for å finne fram til gunstige behandlingsvinduer, dvs.perioder i løpet av året behandling kan gjennomføres med størst mulig forutsigbarhet ogunder gunstigst mulige forhold mht behandling og kostnader. NIVA har laget en hydrologiskutredning for Vefsnregionen (Bjørkenes Christiansen 2008). Her følger et utdrag av deviktigste dataene og beregningene. Det vises til utredningen for utfyllende data.Vefsnavassdraget er 161 km langt, og nedbørfeltet dekker et areal på 4120 km 2 . Midlereårstilsig er 6330 Mm 3 for perioden 1961-90. Dette tilsvarer 49 l/skm 2Figur 4.1. Kart over Vefsnområdet med nedbørfelt og delfelt, samt vannføringsstasjoner.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.12

Figur 4.2. KontrollpunktDet er definert ulike kontrollpunkt i vassdragene. For disse er det utarbeidetvannføringskurver og percentilkurver. Nedenfor følger tabell med kontrollfelt medhovednedbørfelt og delnedbørfelt.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.13

Tabell 4.1. Kontrollpunkt med areal og spesifikk avrenning, 1961-1990.KontrollpunktArealkm 2Spesifikk avrenningl/skm 2Laksfors 3640 40Innløp Eiteråga 3967Eiteråga 278 80Tverråga 54 67Mosjøen 4120 49Hundåla Magasin 192Hundåla totalfelt 225(32)73(60)Skjerva 104 56Vikdalselva 39 80Fustvatn 544 63Drevja 177 68Øverste kontrollpunkt i Vefsna nedbørfelt er Laksfors.Hydrologisk grunnlagFølgende stasjoner er hentet ut fra NVE.StasjonsnavnAreal(km 2 )Hoh(moh) Start Kommentar151.1 LAVVATN 73.9 220 1965151.20 FOSSTUN 583 0 1973 Slutt i 1996151.2 JOIBAKKEN 2612 60 1973 Overfører 146 km2 ut av felt151.3 LAKSFORS 3647 0 1953 Overfører 313 km2 ut av felt152.4 FUSTVATN 520 37 1971151.3 HUNDÅLVATN 150 0 1909 Forlenget ved Lavvatn, NVE: god kvalitetStasjon Lavvatn har data fra 1963 og frem til 2002. Denne ligger inne i den regulerte delen avHundålavassdraget. Tilsigsserien til stasjon Hundålsvatn er konstruert ut fra vannføringsseriepå samme sted og fra regresjon og skalering av stasjon Lavvatn. Denne serien er benyttet til åfinne vannføring for Hundåla restfelt og Vikdalselva.Stasjon Fustvatn ligger i feltet Fusta. Denne har data fra 1971 og frem til nå. Stasjon Laksforsligger ved kontrollpunkt Laksfors og blir benyttet for de resterende feltene i Vefsna.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.14

KontrollpunktLaksforsGjennomsnittlig vannføring over året er på 146 m 3 /s.1500 m3 /s14001300120011001000900JanuarFebruarMarsAprilMaiJuniJuli50 %90 %75 %År 100 %Gjennomsnitt0 %10 %25 %SeptemberOktoberNovemberDesember8007006005004003002001000Figur 4.3. Percentilkurver for Laksfors 1953-2006Tabell 4.2. Månedsmiddel, maksimum og minimumvannføring for Laksfors (m 3 /s).Gjennomsnittligvannføring Min MaxJanuar 66.3 10.1 1026.2Februar 59.9 14.2 1063.5Mars 56.4 11.1 960.9April 71.1 13.1 731.7Mai 291.3 20.2 1524.0Juni 411.7 88.7 1376.9Juli 217.5 64.2 801.1August 124.1 36.8 682.8September 139.8 32.9 863.7Oktober 144.4 29.2 1342.1November 92.5 17.7 1674.6Desember 73.8 20.5 1229.2Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.15

Delfelt EiterågaGjennomsnittlig vannføring over året er på 22,3 m 3 /s.200 m3 /sJanuarFebruarMarsAprilMaiJuniJuli50 %90 %75 %100 %Gjennomsnitt0 %10 %25 %SeptemberOktoberNovemberDesember1000Figur 4.4. Percentilkurver for delfelt Eiteråga 1953-2006.Tabell 4.3. Månedsmiddel, maksimum og minimumvannføring for delfelt Eiteråga (m 3 /s).Gjennomsnittligvannføring Min MaxJanuar 10.1 1.5 156.7Februar 9.1 2.2 162.4Mars 8.6 1.7 146.8April 10.9 2.0 111.8Mai 44.5 3.1 232.8Juni 62.9 13.5 210.3Juli 33.2 9.8 122.4August 19.0 5.6 104.3September 21.4 5.0 131.9Oktober 22.1 4.5 205.0November 14.1 2.7 255.8Desember 11.3 3.1 187.8Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.16

DrevjaGjennomsnittlig vannføring over året er på 12 m 3 /s.100 m3 /s90807060JanuarFebruarMarsAprilMaiJuniJuli50 %90 %75 %100 %Gjennomsnitt0 %10 %25 %SeptemberOktoberNovemberDesember50403020100Figur 4.5. Percentilkurver for Drevja 1971-2006Tabell 4.4. Månedsmiddel, maksimum og minimumvannføring for Drevja (m 3 /s).Gjennomsnittligvannføring Min MaxJanuar 6.5 0.8 104.0Februar 5.7 0.8 63.7Mars 4.9 0.7 52.5April 6.8 0.7 47.8Mai 21.4 1.2 75.4Juni 23.5 5.8 82.1Juli 15.1 3.1 60.2August 11.9 1.3 61.2September 16.1 1.3 55.2Oktober 14.7 1.4 62.7November 10.0 0.9 74.7Desember 7.4 0.9 61.2Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.17

FustaGjennomsnittlig vannføring over året er på 34 m 3 /s.300 m3 /s250200JanuarFebruarMarsAprilMaiJuniJuli50 %90 %75 %100 %Gjennomsnitt0 %10 %25 %SeptemberOktoberNovemberDesember150100500Figur 4.6. Percentilkurver for Fusta 1971-2006Tabell 4.5. Måneds middel, maksimum og minimumvannføring for Fusta (m 3 /s).Gjennomsnittligvannføring Min MaxJanuar 18.4 2.3 293.7Februar 16.1 2.1 179.9Mars 13.9 1.9 148.2April 19.3 2.0 134.9Mai 60.4 3.3 213.0Juni 66.5 16.4 231.9Juli 42.6 8.6 170.1August 33.7 3.6 172.9September 45.5 3.6 155.8Oktober 41.5 4.0 177.0November 28.3 2.6 211.1Desember 21.0 2.7 172.9I alle vassdrag varierer vannføringen mye. Det er en klar vannføringstopp i forbindelse medsnøsmelting i overgangen mai – juni, men også april kan være påvirket av snøsmelting. Detteer typisk for vassdrag med mye høytliggende områder i nedbørfeltet. Samtidig viser figureneat det kan være store flomtopper til alle tider av året. Perioden august-september avtegner segsom interessant for behandling, og i tidligere vurderinger er denne perioden utpekt somgunstigste behandlingstidspunkt. Det bekreftes av det datamaterialet som er innhentet iforbindelse med denne utredningen.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.18

4.2. SmittestatusEn smitteregion er av DNs ”Rådgivningsgruppe” definert som ”et område hvor G. salarisforekommer og som geografisk er begrenset av parasittens evne til å spres på naturlig måteenten ved egenbevegelse eller ved hjelp av vertens vandringer” (Fjeldstad m. fl. 2002).For den aktuelle smitteregionen har det vært diskutert hvilke vassdrag som hører med tilsamme smitteregion som vassdragene i indre Vefsnfjord. Parasitten ble registrert i helehovedløpet av Vefsna i 1978. Videre er det sannsynlig at parasitten spredte seg medvandrende fisk til Fusta (7 km fra Vefsnas munning), Drevja (12 km) og Hundåla (15 km). IFusta og Drevja ble parasitten påvist i 1980, i Hundåla i 1992. Trolig fantes parasitten iHundåla før dette, men undersøkelsene var meget mangelfulle.Videre ut til vassdragene i indre Leirfjorden er korteste avstand sjøveien fra nærmesteinfiserte vassdrag, Hundåla, ca. 20 km. Til den mer sannsynlige smittekilden Vefsna eravstanden ca. 34 km. Etter salinitetsmålinger som er foretatt i dette området, samt fleresmittepåvisninger (se under), synes det ikke tvilsomt at vassdragene i Leirfjord hører med tilsamme smitteregion. Den naturlige grensen mot nordvest er Leinesodden/Sandnessjøen.Mot sør er avgrensningen mer usikker, og det er ikke like sannsynlig at smitten er spredt tilHalsanelva og Hestdalselva med vandrende fisk som tilfellet er for vassdragene i Leirfjord.For vassdragene i Halsanfjorden er andre spredningsteorier lansert, som over landjorda fra dettilgrensende Hundåla-vassdraget (ved hjelp av mennesker, fugl eller dyr) eller med ulovliggarnfiske i munningsområdene (forekommer både utenfor Drevja, Hundåla ogHalsanelva/Hestdalselva). Avstanden fra Hundåla er ca. 36 km, fra Vefsna ca. 50 km.Salinitetsmålinger foretatt ved to anledninger (fylkesmannen og VI, upubl.) tyder på atspredning sjøveien er langt mindre sannsynlig enn mot Leirfjord. Det foreligger imidlertidikke noe naturlig skille i fjorden slik som ved Leinesodden. Så lenge det ikke er mulig åtrekke en klar grense, er det hensiktsmessig å definere vassdragene i Halsfjorden til sammesmitteregion som vassdragene i indre Vefsnfjorden og Leirfjord. Det samme gjelder devassdragene i indre deler av Halsfjorden hvor parasitten ikke er registrert (i første rekkeGrytåga). Det er ikke grunnlag for å tro at smitten kan spres med vandrende fisk tillaksevassdrag i Vistenfjorden enda lenger sør, men det foreligger heller ikke dokumentasjonsom kan utelukke dette.Innenfor smitteregionen er parasitten påvist i Vefsna, Fusta, Drevja, Hundåla, Leirelva,Ranelva, Halsanelva og Hestdalselva, men de to siste ble behandlet i 2007. En rekke av deandre småelvene i fjordsystemet har vært overvåket, uten at parasitten er registrert. Dettebetyr ikke at parasitten ikke er der, eller ikke har vært der. I de fleste er det trolig aldri ellersvært sjelden laksunger, andre har så sporadisk forekomst at det ikke er mulig å avgjøre omparasitten finnes der gjennom fangst av laksunger ved hjelp av el-fiske. Den eneste av disseelvene som vi trolig kan si verken har parasitt eller har hatt det er Aunelva. Det er her årvissgyting, og vassdraget har vært jevnlig overvåket.Dagsvikelva og Nylandselva, som har vært overvåket i 1989, 1992 og årlig fra og med 1995,hadde i mange år svært lite laksunger. De siste 5 årene har det imidlertid vært mulig å få tak iet betydelig antall laksunger for analyse. Selv om det ikke er registrert G. salaris på dettematerialet, ligger Dagsvikelva og Nylandselva opplagt innenfor et område hvor man kanforvente at parasitten kan spres med vandrende fisk.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.19

Også i sideelver og – bekker til de infiserte vassdragene er situasjonen den at laksunger kanforekomme, selv om det aldri har vært registrert.Behandlingsområdet kan etter dette avgrenses til alle ferskvannsforekomster i smitteregionenhvor laksunger har en mulighet for å kunne forekomme. Et mulig unntak fra en behandlingkan være vassdrag hvor det etter en god overvåking kan fastslås at parasitten ikkeforekommer (se kap. 5.1).4.3. Inndeling i delregionerDet gis her en kort, generell beskrivelse av de vassdragene som det synes nødvendig åbehandle, eller som må bli gjenstand for en særlig overvåking/vurdering. Beskrivelsen er delshentet fra Sæter (1995), som igjen har brukt beskrivelser gitt av Johnsen (1976) og Berg(1964). En beskrivelse av vannføringsforholdene er gitt i kap. 4.1.Vassdragene er gruppert i følgende delregioner:DelregionOmfatterA. Vefsnfjord Vefsna, Fusta, Drevja, Vikdalselva og HundålaB. Leirfjord Dagsvikelva, Nylandselva, Forslandsvassdraget,Leirelvvassdraget, Ranelva og BreilandselvaC. Halsfjorden og Aunelva Halsanelva, Hestdalselva og AunelvaDet er naturlig å vurdere det slik at vassdragene innenfor en og samme region i denneinndelingen må behandles samtidig, i og med at vandring av fisk lett kan skje mellomvassdragene (i løpet av kort tid).Det er også en del andre mindre vassdrag i fjordsystemene som må det må foretasepidemiologisk kartlegging av og som det kan være aktuelt å behandle, uansett resultatene avkartleggingen. Disse vassdragene blir ikke beskrevet eller vurdert for behandling i denneomgang.4.4. Delregion A: VefsnfjordVefsna er med sitt nedbørfelt på 4.109 km 2 det største vassdraget i Nordland fylke.Vassdraget består øverst av to hovedgrener, Austervefsna og Svenningdalselva, som møtesved Trofors ca 40 km fra sjøen. Det er flere mindre sideelver, inkludert Skjerva som renner uti Vefsna helt nede i munningen.Opprinnelig kunne laksen vandre til Laksforsen, som ligger 29 km fra sjøen. Det bleimidlertid gjennomført en omfattende bygging av fisketrapper slik at laksen fikk tilgang tilytterligere 113 km elv (total elvestrekning 142 km). Totalt er det 14 laksetrapper i Vefsna, derto ligger nedenfor Laksfors (begge i Forsjordfors). Laksen har også hatt tilgang til en innsjø -Unkervatnet i Hattfjelldal.For vannføringsstatistikk og reguleringer vises det til kap. 4.1.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.20

Vefsna har flere sideelver med forholdsvis stor vannføring, men ingen av disse har noen langlakseførende strekning. Den klart største sideelva er Eiteråga, med 2,5 km lakseførendestrekning. Tverråga og Bjønnåga kan også ha en ikke ubetydelig vannføring, menlakseførende strekning i disse er bare henholdsvis 700 og 200 m og vannføringen en normaltrelativt beskjeden i aktuell behandlingsperiode. I Bjønnåga har det blitt stilt spørsmål ved omfossen 200 m fra hovedelva er et sikkert vandringshinder, og det er derfor foretatt en sikkerstenging her. Skjerva har en lakseførende strekning på 5,5 km. Denne sideelva er sterktregulert. I Øybekken kan anadrom fisk vandre 2,3 km.Det er en absolutt forutsetning for å kunne lykkes med en bekjempelse at parasitten ikkeforekommer ovenfor Laksfors. Som et ledd i den videre smittebekjempelsen ble trappa iLaksfors stengt i 1992, men ved et uhell slapp noen laks forbi dette året. Stengingen skullevære sikker fra 1993. Det ble imidlertid stilt spørsmål ved om noen laks kom seg over enledemur i 1999, men det er ikke funnet avkom etter eventuell gyting. Det er nå foretattutbedringer her. Trappa brukes ikke lenger til stamfiskfangst, slik at fisk nå ikke skal stå itrappa slik den tidligere gjorde. Det skal nå ikke finnes avkom etter oppgang gjennom trappa,siden det har gått over 7 år siden siste mulige gyting. Det har imidlertid blitt stilt spørsmål vedom selve Laksforsen er et sikkert hinder, spesielt ved ekstremt liten vannføring slik det var itørkesommeren 2002. Det er imidlertid ingen historiske data om fangst/observasjoner av lakslenger opp i vassdraget før trappa i Laksfors ble bygd. Det er heller ikke registrert laksungerved ungfiskundersøkelser foretatt i 2004, 2005, 2006 og 2007. Ungfiskundersøkelsene harblitt foretatt på de antatt beste laksehabitatene ovenfor Laksforsen. Til dette må det bemerkesat vassdraget er svært stort, og at det vanskelig kan sies med sikkerhet at gyting ikke harforekommet. Det bør imidlertid være mulig å registrere avkom av laksegyting dersomoppgang av laks forbi Laksfors forekommer.Det har også blitt stilt spørsmål ved om parasitten kan opprettholde en vedvarende infeksjonpå harr og røye, som forekommer naturlig på lakseførende strekning i vassdraget (røyehovedsakelig i Unkervatnet).Når det gjelder vedvarende infeksjon på røye, finnes det erfaringer fra Nord-Norge for at røyekan være langtidsvert, mens det finnes erfaringer fra Sør-Norge for at den ikke har fungertsom langtidsvert. Forskere ved Norges fiskerihøyskole har vist at G. salaris-infeksjonopprettholdes på røye gjennom hele året i Skibotnelva og Signaldalselva. Infeksjonen synkergjennom vinteren, og er svært lav på våren. Deretter bygger den seg kraftig opp igjengjennom sommeren til et årlig maksimum om høsten. Da er om lag 40% og 80% ung røyeinfisert i henholdsvis Skibotnelva og Signaldalselva. Man har også vist at G. salaris kanoverleve i deler av elva der laksen er utryddet eller utestengt ved hjelp av sperrer(http://WWW.nfh.uit.no/nyhetsbrev).For harr er bildet etter hvert blitt ganske komplisert i de senere årene siden genetikerne någjennom diverse artikler synes å være enige om at G. salaris og G. thymalli er en og sammeart og at G. salaris er et artskompleks av "haplotyper" hvorav noen går på harr og noen pålaks. Det er funnet Gyrodactylus på harr i Vefsna (Johnsen pers. med.). Det ble antatt at dettevar vår "vanlige" G. salaris, men dette ble dessverre aldri verifisert. Det er en teoretiskmulighet for at harr kan være langtidsvert i Vefsna (Johnsen pers med.). Skulle dette væretilfelle, vil det ha avgjørende betydning for muligheten til å bekjempe parasitten. Dette måfølges opp fram mot behandling. Eksisterende kunnskap på området må samles, og det måfanges harr i Vefsna for å undersøke om denne er infisert med G. salarisUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.21

FustaVassdraget har et nedbørfelt på 538 km 2 . Det er bygd laksetrapp i Forsmoforsen, somforlenger den lakseførende elvestrekning fra 6 til 43 km. Anadrom fisk har tilgang til fireinnsjøer, der Fustvatnet med sine 10 km 2 er den største.Trappa i Forsmoforsen ble stengt i 1992. I de påfølgende årene ble laks sortert ut og sjøørretbåret forbi trappa. De fleste av disse årene ble det flyttet opp flere tusen fisk årlig. Denneoppslippingen foregikk til og med 2000. På grunn av usikkerheten knyttet til artsbestemmelselaks/ørret, opphørte praksisen fra 2001. I 2002 var vannføringen ekstremt lav, og det bleobservert stor fisk ovenfor fossen. Etter dette har ikke det ikke vært liknendevannføringsforhold, og det er ingen mistanke lokalt om at fisk skal ha kunnet komme seg opp.Ved elfiske på gode laksehabitat oppover i vassdraget i 2004, 2005, 2006 og 2007 er det ikkepåvist avkom etter laksegyting her. I 2006 er det foretatt de siste sikringstiltak i fossen, slik atoppgang nå heller ikke skal være mulig om forhold tilsvarende de vi hadde i 2002 oppstår pånytt.For beskrivelse av hydrologiske forhold vises til kap. 4.1.DrevjaVassdraget har et nedbørfelt på 178 km 2 og munner ut ca. 5 km fra utløpet av Fusta. Sjøørretog laks kan i dag gå opp til den 5,5 m høye Forsmoforsen, som ligger ca. 4 km fra sjøen. Deter her bygd fisketrapp, som har gitt fisken adgang til hele elva opp til Drevvatnet (ca. 5 km 2 ),ca. 18 km fra sjøen.Trappa i Forsmoforsen ble, som i Fusta, stengt i 1992, og oppslipping foregikk grovt sett ettersamme mønster som beskrevet for Fusta. I 2002, under den svært lave vannføringen, blestengselen i trappa ulovlig fjernet, og laks og sjøørret gikk opp forbi fossen. Sikker stengingble foretatt året etter. Avkommet etter gytingen i 2002 er påvist ved elfiske i 2004 og 2005,men ikke i 2006. Det er kun denne ene årsklassen som er påvist, og det er ikke registrert gyropå denne. I og med at det ikke ble funnet laksunger i 2006 antas det at det aller meste avlaksungene som klekket i 2003 gikk ut som 2-årig eller helst 3-årig smolt henholdsvis våren2005 og 2006.VikdalselvaVikdalselva munner ut på vestsida av Vefsnfjorden ca. 7 km fra utløpet av Vefsna.Nedslagsfeltet er ca. 40 km 2 . Anadrom fisk kan gå til en foss om lag 700 m fra sjøen. Det gåropp noe sjøørret, men det fiskes lite og det selges heller ikke fiskekort. Det er ikke kjent merenn et enkelt elfiskeresultat fra vassdraget. I 1992 ble det fanget 53 ørretunger, men ingenlaksunger ved elfiske. Tettheten ble vurdert som lav.Nærheten til Vefsna gjør at det ganske sikkert har vært infisert fisk i det minste i munningenav vassdraget, og ved tilstrekkelig innsats over mange år ville det ganske sikkert ha blittregistrert gyro i vassdraget.HundålaHundåla munner ut ca. 15 km fra utløpet av Vefsna og ca. 7 km fra Drevjas utløp. Vassdragethar et naturlig nedbørfelt på 223 km 2 . Av dette er 83 % ført over til Grytåga innerst iHalsfjorden i forbindelse med kraftutbygging. Anadrom fisk kan vandre ca 6 km opp i elva,til Monsforsen. Omlag halvveis må den gjennom en fisketrapp i Storforsen. Denne trappa blestengt før fiskeoppgang i 2004.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.22

4.5. Delregion B: LeirfjordDagsvikelvaDagsvikelva munner ut på østsida av Sundet, en fjordarm som forbinder indre Vefsnfjordenmed Leirfjorden (se fig. 1). Nedslagsfeltet er ca. 18 km 2 . Anadrom fisk kan gå ca. 3,3 km opptil en foss på høyde med Almåsen. Elva har en bestand av sjøørret, med innslag av noe laks.Det fiskes lite og det blir heller ikke solgt fiskekort.Elva er undersøkt en rekke ganger uten at gyro er funnet. Det er et inntrykk at laksunger harblitt mer vanlig de senere årene. Ved innsamlinger i 1989, 1992, 1995, 1996, 1997 og 1998ble det kun fanget ørret, mens det de siste 7 årene stort sett har vært mulig å få tak i etbetydelig antall laksunger.NylandselvaNylandselva munner ut ca. 2 km nord for utløpet av Dagsvikelva. Nedslagsfeltet er ca. 19km 2 . Anadrom fisk kan gå ca. 4,7 km opp til Kjerringfossen. Bestands-, organiserings- ogfiskeforholdene er som beskrevet for Dagsvikelva. Det samme gjelder resultatene avgyroundersøkelsene.LeirelvvassdragetLeirelva munner ut innerst i Leirfjorden, 34 km fra Vefsnas munning. Vassdraget har etnedbørfelt på ca. 55 km 2 . Anadrom fisk kan gå opp i det ca. 6 km lange og 3,8 km 2 storeStorvatnet og videre et kort stykke opp i minst tre tilførselsbekker (Litjvasselva, Forlielva ogNordelva). Ca. 2 km fra munningen ligger Sommersetforsen, som trolig ikke passeres avungfisk. Gyro ble første gang registrert i Leirelva på prøver innsamlet 6. mai 1996.Rotenonbehandling av Leirelva fra Storvatnet og ned til sjøen, Ranelva nedstrøms Sjøforsenog nedre del av Åseelva ble gjennomført 17. juni, og Leirelva ble friskmeldt før fiskesesongen2003. I 2004 ble parasitten igjen registrert på prøver samlet inn 1. juli. Behandling ble foretatt4. september, med gjentakelse 6. juli året etter (Sandodden m. fl. 2005). Gjennomføringen varstort sett som i 1996. Både i 1996 og 2004 ble parasitten kun påvist nedenforSommersetforsen. I august 2006 ble Leirelva nedenfor Storvatnet igjen behandlet med CFT-Legumin i forbindelse med at det ble registrert gyro i Ranelva (se under Ranelva).Bakgrunnen for at tiltak har vært gjennomført spesielt raskt etter påvisning i Leirelva, erStorvatnet og de konsekvenser det vil ha dersom parasitten får fotfeste her. Mulige verter iStorvatnet kan være både laksunger, røye og regnbueørret. I hvilken grad laksunger brukerStorvatnet som oppvekstområde er ikke kjent, men bruk av innsjøer som oppvekstområde erikke uvanlig i Nordland (Halvorsen 1996). Det ble under CFT-Leguminbehandlingen i 2006funnet 8 regnbueørret i Leirelva, hvorav 7 i lengdeintervallet 120 - 150 mm. (Moen m. fl.2007). I følge Fiskeridirektoratet Region Nordland skal nærmeste registrerte oppdrettsanleggmed regnbueørret være lokalisert så langt unna som i Meløy kommune. En utsetting avregnbueørret i Simsøyvatnet (drenerer til Meisfjorden) for ca. 20 år siden er eneste kjenteutsetting i området. Opphavet til denne fisken er ikke kjent.Alternativet til den strategi som har vært fulgt, hadde vært å etablere ei fiskesperre i Leirelva.Sommersetforsen er da mest aktuell lokalitet (se kap 3.1).Det skal etableres en beredskap i Leirelva og Ranelva, i første omgang gjennom enutplassering av konteinere for dosering av surt aluminium. Dette må følges opp med enekstraordinær overvåking og en utredning for hvordan kjemisk behandling kan gjennomføres,Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.23

slik at det er mulig å både oppdage parasitten i en tidlig infeksjonsfase og å iverksette enbehandling raskt.RanelvaRanelva har et nedbørfelt på ca. 45 km 2 og munner ut ca. 300 meter fra Leirelva. Fisk kanvandre opp til Storforsen, ca. 1,7 km opp i vassdraget. Ranelva har hatt en god tetthet avlaksunger, men vassdragets størrelse begrenser naturlig nok bestandsstørrelsen. Oppgangen avsjøørret er såpass beskjeden at elva neppe har en egen sjøørretbestand.G. salaris ble påvist i Ranelva på prøver tatt den 03.08.06. Behandling ble gjennomført 27.8.samme år. I tillegg til Ranelva ble Leirelva nedenfor Storvatnet og avløpet fra kraftstasjonenmellom Leirelva og Åselva behandlet.BreilandselvaBreilandselva munner ut på nordsida av Leirfjorden, 2 km vest for Ranelva. Elva har etnedbørsfelt på ca. 10 km 2 . Anadrome laksefisk kan vandre ca. 3 km opp i selve Breilandselva.I tillegg er henholdsvis ca. 2 km og 1 km av sidebekkene Oksvassbekken ogMarkvollbekken tilgjengelig for oppvandring. Oksvassbekken har et lite vatn (Oksvatnet)øverst i anadrom strekning.Breilandselva har oppgang av både sjøørret og laks. I henhold til DNs lakseregister har elvaen liten bestand av sjøørret, mens oppgang av laks er mer sporadisk. Det ser imidlertid ut somandelen laks har økt de seinere år. Det ble for fiskesesongen 2006 rapportert om en fangst på31 laks (40 kg) og 47 sjøørret (33 kg). Breilandselva har vært overvåket i en årrekke uten atgyro er funnet.4.6. Delregion C: Halsfjorden og AunelvaHalsanelvaHalsanelvas nedslagsfelt er ca. 36 km 2 . I hovedløpet av Halsanelva kan fisken gå tilFjellforsen, ca. 3,8 km fra sjøen. I sideelva Navarselva (munner ut ca. 300 m nedenforLaksjordforsen) kan fisken gå ca. 1,5 km. Ut over dette er det noen små og korte sidebekker. IHalsanelva virker floa ca. 1,3 km oppover elva. Like ovenfor flomålet ligger Halsanforsensom fisken bare passerer på gunstig vannføring. Laks gyter også nedenfor denne fossen.Videre oppover skifter elva mellom strykpartier og noen større naturlige terskelbasseng.Halsanelva og Hestdalselva munner ut mer eller mindre sammen. Avstanden mellom elvenekan sies å være mellom 0 og 150 m, alt etter hvor man definerer grensen mellom elv og sjø.Det ble registrert gyro på fisk samlet inn i august 2002. Nærheten til de infiserte vassdragene iindre Vefsnfjorden (Vefsna, Fusta, Drevja og Hundåla) har gjort at vassdragene har vært medpå det faste overvåkingsprogrammet i Nordland. Vassdraget ble behandlet med CFT-Legumin iapril 2003, men parasitten ble igjen påvist i juli 2004. Vassdraget ble behandlet på nytt i 2007,denne gang med surt aluminium som hovedkjemikalium.HestdalselvaI Hestdalselva kan fisken gå opp til Forsmoforsen, ca. 3,5 km fra sjøen. Ca. 2 km fra sjøenligger Øverjordvatnet. Arealet er ca. 40 dekar, gjennomsnittsdypet ca. 3 m og største dyp ca. 6m. Elva ovenfor Øverjordvatnet er relativt stri, nedenfor vatnet veksler det mellomUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.24

strie/trange partier (gjel) og stilleflytende partier. Nede ved sjøen er det en foss som fiskenikke har noen problemer med å forsere, men trolig helst ved flo sjø. Strekningen mellomØverjordvatnet og Forsmoforsen har de beste gyteforholdene.Det ble registrert gyro på fisk samlet inn i august 2002, og vassdraget ble rotenonbehandletsammen med Halsanelva. Etter nypåvisningen i Halsanelva 2004, ble det satt oppvandringshinder nederst i Hestdalselva, med avsperring av både hovedløp og flomløp. Vedinnsamlingen av fisk i 2003, 2004 og 2005 ble det ikke påvist gyro på fisken. Men på fisksamlet inn i august 2006 ble parasitten igjen registrert i Hestdalselva, og det oppstrømssperra!På grunn av isgang vinteren/våren 2005 ble deler av sperra delvis ødelagt, men det gjaldt kunsperra i flomløpet og i juli 2005 ble sperra reparert. Basert på flere observasjoner av stor fiskovenfor sperra både høsten 2005 og sommeren 2006 kan det trolig konkluderes med at sperra iHestdalselva ikke har vært effektiv. På bakgrunn av registrering av gyro ovenfor fiskesperra iHestdalselva i august 2006 og en erkjennelse av at sperra høyst sannsynlig ikke har fungert etterhensikten, ble sperra åpnet den 07.09.06. Betydelige mengder laks og sjøørret som stodnedenfor sperra fikk da lettere oppgangsmuligheter til gyteområdene lenger opp i Hestdalselva.Hestdalselva ble behandlet på nytt i 2007, denne gang med surt aluminium somhovedkjemikalium.AunelvaAunelva kommer fra Aunvatnet og munner ut på sørsida av Vefsnfjorden, ca. 14 km frautløpet av Hundåla og 23 km fra Halsanelva/Hestdalselva. Nedslagsfeltet er ca. 25 km 2 .Anadrom fisk stopper trolig under den første fossen ca. 2,5 km fra utløpet. Elva har bestanderav både laks og sjøørret.Vassdraget har vært med på overvåkingsprogrammet i en årrekke, og det undersøkes hvert årlaksunger uten at gyroen har blitt påvist til nå.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.25

5. Problemstillinger knyttet til kjemisk behandling5.1. Perifere vassdrag og vassdrag uten laks – behandling og /ellerovervåkning?Behandlingsstrategien foreslås som et kompromiss mellom å behandle absolutt allepotensielle oppholdssteder for laks innenfor det maksimale området parasitten kan tenkes åkunne bli spredt til og å unngå behandling av friske vassdrag. Behandling av friske vassdragmedfører økte kostnader og unødig miljøbelastning, og det vil alltid måtte fastsettes en grensei fjordområdet for hva som skal behandles. Denne avgrensningen må baseres på innsamledesalinitetsdata, overvåkingsdata og eventuell modellering av spredningsrisiko.I vurderingen av om et vassdrag skal utelates fra behandling, må det tas hensyn til- om tettheten av laks er stor nok til at muligheten for overvåking er god nok(tilstrekkelig antall fisk lar seg samle inn)- overvåkingsdata for flere år- vassdragets beliggenhet, her spesielt avstand til andre vassdrag med laks og/ellerparasittI vassdrag hvor det er tvil om behandling er nødvendig å gjennomføre, må en intensivertovervåkning være en del av strategien. Den intensiverte overvåkingen må starte minst året førførste behandlingsår og vare til flere år etter det siste. Det må være en stående tillatelse til åbehandle disse vassdragene om parasitten skulle bli oppdaget. Den endelige vurderingen avhvilke vassdrag som skal behandles og hvilke som bare skal overvåkes, må foretas etter engrundig faglig vurdering.5.2. Grunnvann, tidevannsoner og ledningsnettI de fleste vassdrag, særlig de større, møter vi ved kjemiske behandlinger utfordringer knyttettil spesielle hydrologiske forhold. Dette er særlig knyttet til:• Grunnvann, som kan gi tilfang av friskt vann ut i vassdragene.• Tidevannsområder med svært varierende hydrologiske og kjemiske forhold gjennomen tidevannssyklus• Ledningsnett, som brukes som samlebetegnelse ulike former for drenerings- ogavløpsrør som munner ut i vassdrageneUtfordringen knyttet til grunnvann gjelder særlig de forekomstene som munner ut undervannlinjen, siden slike tilførsler er vanskelige å oppdage og samtidig kan munne ut i et godtlaksehabitat. Grunnvannstilførsler av denne typen kan gi laksunger oppholdssteder som ikkefår den ønskede vannkjemi om de ikke behandles særskilt. I hvilken grad laksunger faktiskoppholder seg på slike steder avhenger trolig i særlig grad hvordan substratet er på stedet.Trolig er det også en variasjon gjennom året, knyttet til fiskens atferd ved ulike temperaturer.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.26

Brabrand m.fl. (2005) mener grunnvannsproblematikken er av mindre betydning i Vefsna, imotsetning til f. eks. Lærdal, Rauma og Driva. Grunnvannsproblematikk knyttet til de mindrevassdragene i regionen er ikke særskilt vurdert, men er generelt mer håndterlig enn i størrevassdrag.Alle vassdragene er i større eller mindre grad tidevannspåvirket. Det er særlig Vefsna som haret stort område som er påvirket at tidevannet, men også Drevja har en relativt langtidevannssone. Tidevannet vil føre til at tilførte kjemikalier på grunn av fortynning får enredusert effekt i store deler av døgnet. Med rotenonbehandling er det erfaring med omfattendetidevannsområder som kan sammenliknes (spesielt Beiarn og Røssåga), mens det med AlSikke er behandlet så omfattende brakkvannssystemer. Det er imidlertid ingen erfaringer sålangt som tilsier at utfordringer knyttet til dette ikke er håndterbart.Brabrand m.fl. (2005) påpeker at tidevannet kan ha betydning for oppstuvning av vann ielvebredden, noe som blir en form for grunnvannsproblematikk (utstrømning ved fallendevannstand).Ledningsnettet byr på særlige utfordringer der vassdraget renner gjennom bymessige strøk(som Mosjøen). Her munner det ofte ut rør som drenerer overflatevann, nedlagte kloakkrøro.a. Disse kan være potensielle oppholdssteder for laksunger. Det finnes gjerne kart overledningsnettet (teknisk etat i kommunen), men erfaringen er at det også finnes gamle rør somikke er anmerket på kartene. Det gjøres gjerne også stadig nye arbeider på ledningsnettet, slikat det kommer til nye potensielle behandlingspunkter. Det er ofte vanskelig å klarleggehvordan vannet beveger seg i systemene.Utfordringene knyttet grunnvann, tidevannssoner og ledningsnett vil gjelde enten det er AlSeller CFT-Legumin som brukes som hovedkjemikalium, men betydningen vil kunne variere inoen grad mellom de to behandlingsmetodene. Utfordringene vil måtte møtes med bådeinnhenting av eksisterende kunnskap om lakseungers bruk av slike områder og generell FoUog konkret lokal kartlegging for å avdekke problematikkens omfang og hvordan den skalløses (se her også kap.11). Videre må det legges vekt på de erfaringer som er gjort til nå medkjemisk behandling av vassdrag som har tilsvarende problemstillinger. Dette arbeidet vil væresentrale deler av den videre forberedelsen som må pågå frem til endelig beslutning ombehandling tas.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.27

6. Bekjempelsesplan alternativ 1 – med AlS somhovedkjemikaliumAlS er hovedkjemikalium og CFT-Legumin (rotenon) brukes som supplement i enkeltebekker og i perifere områder til hovedelva, hovedsakelig avsnørte områder med stilleståendevann. Aktiv utnyttelse av fiskesperrer/vandringshindre er en del av denne strategien, ogbehandling skjer kun nedstrøms det som er definert som vandringshindre.Behandling med AlS skjer i regelen tre ganger og fordelt over flere år for å sikre at all fiskblir behandlet. Alle behandlinger er fullskala i den forstand at omfanget av dosering ivassdraget vil være likt, men det er neppe realistisk å utrydde parasitten ved første gangsbehandling.6.1 Doseringsstrategi og beskrivelse av ulike typer kjemikalierDoseringen av syre og aluminium skjer fra strategisk plasserte anlegg i hovedvassdrag ogsidevassdrag. Anleggene inneholder kjemikalier som er tilpasset den vannkjemien somtidligere er målt. Avstanden mellom dem avhenger blant annet av vannføringsøkningen påstrekningen og behandlingen av sidevassdrag.I Vefsna bør en ta sikte på å behandle i august-september ved vannføring på ca. 100 m 3 /s vedLaksforsen, men vi har i denne utredningen også beregnet kjemikalieforbruk ved den doblevannføringen. I behandlingsperioden kan det være at vannføringen vil variere mellom dissegrensene siden middelvannføringen for begge måneder er noe høyere enn 100 m 3 /s. Det eropp til andre å fastsette den øvre behandlingsgrense mht. vannføring. Dette legger føringer forbehandling av øvrige vassdrag i området, spesielt Fusta, Drevja, Hundåla og Vikdalselva.Disse må behandles samtidig med Vefsna, jfr. VIs vurdering i kap. 3.1.Den videre beskrivelsen av behandlingsopplegget omfatter her kun det som er betegnet somdelregion A - indre Vefsnfjord. Halsan- og Hestdalselva (i delregion C) ble behandlet i 2007,og her foreligger det detaljert beskrivelse av behandlingsopplegg. For vassdragene i Leirfjord(delregion B) vises det til versjon 1 av denne utredningen og den beredskapsplanen som skalutarbeides i løpet av våren 2008.6.1.1 DoseringsanleggUnder er anlegg for alle doseringsalternativer beskrevet.Hovedanlegg for dosering av 96 % H 2 SO 4Utdosering av 96 % H 2 SO 4 vil foregå fra spesiallagede konteinere av rustfritt stål.Konteinerne er tenkt å ha et volum på 20-25 m 3 . Til disse konteinerne må det påkoples etspesiallaget pumpehus. Dette består av en 10 fot stålkonteiner hvor doseringsenheten(styringsenhet og pumpe) er bygd inn i et syrefast skap i denne konteineren. Alle hovedanleggfor dosering av 96 % H 2 SO 4 vil ha styring etter vannføring eller pH nedstrøms.Alle slanger og overganger på disse doseringsenhetene vil være spesiallaget for å tåle 96 %H 2 SO 4 . Under behandlingen av Steinkjervassdragene i 2007 viste det seg at pumpeslangeneUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.28

ikke holdt mål og/eller hadde kortere livslengde enn forutsatt. Det er besluttet at nyeslangekvaliteter for pumper må skaffes og testes før 96% syre kan brukes igjen. Dette er ikkegjennomført pr. januar 2008.Alle anlegg med dosering av 96 % H 2 SO 4 vil være utstyrt med nøddusjanlegg. De som skalarbeide med disse anleggene vil være utstyrt med spesialtilpasset verneutstyr. I 2007 ble detlaget en jobbsikkerhetsanalyse for bruk av 96% syre i Steinkjervassdragene.Hovedanlegg for dosering av 37 % H 2 SO 4 og AlSHovedanleggene for utdosering av 37 % syre og aluminium (AlS) vil bestå av en 10 m 3glassfibertank som er innebygd i en 20 fot lang stålkonteiner. Alle anleggene kan styres sliksom beskrevet for 96%-anleggene.IBC anlegg for dosering av 37 % H 2 SO 4 og AlSDisse doseringsanleggene vil bestå av 1 m 3 IBC-anlegg (plasttanker). I mindre vassdrag vilslike doseringsenheter også benyttes på hovedstasjonene for utdosering av AlS, men primærtvil disse anleggene brukes til utdosering av kjemikalier i mindre sidevassdrag og i perifereområder. Ett unntak er i Halsanelva – Hestdalselva, der behandling i 2007 ble gjennomførtmed bruk av IBC-doseringsenheter også i hovedstrengene.Alle IBC-stasjonene utstyres med batteridrevne pumper, og flere av stasjonene vil også havannføringsproporsjonal dosering.6.1.2 Kjemikalietyper og vannkjemiske effekter av kjemikalieneDet er aktuelt å benytte en kombinasjon av 96% og 37% H 2 SO 4 under kjemisk behandling avVefsnregionen. Det kan også være aktuelt å benytte andre syrestyrker, i området 30% - 50%.Dette forutsetter at det finnes frem til velegnet utstyr for utdosering av 96% svovelsyre. AlSløsningensom er planlagt for Vefsnregionen vil inneholde 4,3% aluminium og ha pH på ca 2.Også andre Al-løsninger kan være aktuelle.Svovelsyren tilsettes for å redusere pH-bufferegenskapene (alkaliniteten) i vannet. IVefsnregionen, som er svært kalkrik og lite påvirket av humus, er bikarbonatsystemet vannetsdominerende pH-buffersystem. Denne motstanden mot pH-endring kan måles ved ensyretitrering og angis som vannets alkalinitet. Ved å tilsette riktig svovelsyremengde tilvannet, vil alkaliniteten nærmest elimineres i den perioden behandlingen foregår og pHreduseres til ønsket nivå. Følgende kjemiske reaksjon finner sted mellom svovelsyren(H 2 SO 4 )og bikarbonatsystemet (hovedsakelig dannet av løste kalkstoffer fra CaCO 3 ):[2H + ] [SO 4 2- ] + [CO 3 2- + Ca 2+ ] ⇒ [H 2 CO 3 ] + [Ca 2+ ] + [SO 4 2- ]Syreionene i svovelsyre (H + ) reagerer med karbonatet/bikarbonatet i vannet og dannerkarbonsyre (H 2 CO 3 ), eller kullsyre som den også kalles. Den sterke svovelsyra vil dermed blinøytralisert av oppløste kalkstoffer, og vannet vil etter svovelsyretilsetningen kun bestå avkullsyre og ulike nøytrale salter uttykt som Ca 2+ og SO 4 2- i denne likningen. Fordi karbonaterog bikarbonater er tilnærmet titrert bort med svovelsyren, vil vannets pH senkes fraopprinnelig pH og ned til pH mellom 5,5 og 6,0. Dette er pH-verdier som naturlig finnes imange området i Norge hvor nedbørfeltet består av tungt nedbrytbare bergarter (litenbufferevne) og lite løsmasser, eller er betydelig påvirket av humus (organiske syrer). DetteUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.29

etyr at mengden svovelsyre som tilsettes pr. liter vil variere fra sted til sted avhengig av detaktuelle vannets alkalinitet.I tillegg til svovelsyre, tilsettes en svakt sur aluminiumsløsning (AlS). Det synes som omaluminium (Al) er det aktive stoffet som gjør at G. salaris fjernes fra laks, men det eravgjørende at Al er på den riktige formen, nemlig som løst ikke-monomert Al (Al i eller labiltAl; LAl). Den mest effektive behandling med Al mot G. salaris som samtidig gir minstbiologiske effekter på fisk og andre organismer oppnås når vannet har en pH på mellom 5,5og 6,0. Svovelsyredoseringen sørger for ønsket pH, og Al doseres i forhold til aktuellvannføring for å få riktig Al-konsentrasjon. Optimal Al-konsentrasjon synes å ligge påmellom 50-150 µg Al i /l. I områder med lav ionestyrke og lite humus trengs relativt lave Alkonsentrasjoner,mens i Vefsnaregionen, hvor de fleste vassdrag har høy ionestyrke, krevesnoe høyere Al-konsentrasjoner (100-150 µg Al i /l) for å oppnå et godt behandlingsresultat.6.1.3. Miljøeffekter ved bruk av AlSAlS som kjemikalium for gyrobekjempelse ble oppdaget i forbindelse med forsøk for å se påkombinerte effekter av forsuring og gyroangrep på laks. En fant at gyro er enda mer følsomenn laks for aluminium i surt vann. Forskjellen var så stor at det ble funnet fram til etbehandlingsvindu (kombinasjonen av pH, Al-konsentrasjon og eksponeringstid) der gyroforsvinner samtidig som fisken overlever.AlS-metoden er basert på at en klarer å lage dette behandlingsregimet i laksevassdrag vedtilsetting av kjemikalier. Vellykket behandling forutsetter tilsetting av riktige mengderkjemikalier i forhold til vannføring. For lite kjemikalier fører til at behandlingen blir for”snill”, og at det ikke lykkes å utrydde gyro. For kraftig kjemikalietilsetting vil gi uønsketvirkning på laksebestanden og forsuringsfølsomme organsimegrupper i vassdraget.Ved gyrobekjempelse med AlS som hovedkjemikalium forsures vassdraget over en periodepå ca 14 dager. Undersøkelser av behandlingens effekt på bunndyr viser at surhetsfølsommearter som for eksempel Baetis rhodani påvirkes av behandlingen (se Bongård 2005;Halvorsen og Heegaard 2007).6.1.4. HMS-forholdNIVA har utarbeidet en jobbsikkerhetsanalyse for bruk av 96% svovelsyre for behandling avSteinkjervassdraget i 2007. I 2008 er planen å gjennomføre en fullstendig HMS-kartleggingav gyro-feltarbeidet. Det er også planlagt at HMS-forhold knyttet til en mulig ny logistikk, seavsnittet under, skal ha spesiell oppmerksomhet.6.2 Produksjon, leveranse og distribusjon av kjemikalierFor Vefsna, som er det desidert største vassdraget i Vefsnregionen, beskrives opplegg for tohovedalternativer (I og II), det ene er basert på leveranse av svovelsyre fra et fast lager iområdet, mens det andre er basert på at syre av egnet kvalitet produseres i et mobilt anlegglokalt i Mosjøen. Det første er delt i to underalternativer, ett med å bruke en kombinasjon avkonsentrert (96%) og fortynnet (37%) svovelsyre (Ia) og ett med å bruke kun tynnere syreenn 96% (37% syre; Ib).Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.30

Det praktiske, formelle og økonomiske rundt produksjon, leveranse og distribusjon er ikkeavklart, men i 2008 er det inngått intensjonsavtale med et Solberg Industri. Intensjonen er atde skal produsere en mobil nedblandingsenhet for syre slik at kapasitet og fleksibilitet øker.Målet er også å redusere kostnadene.Vefsna, Alternativ IaCa 2000 tonn konsentrert svovelsyre (ved vannføring tilsvarende Qa; 110 m 3 /s i Vefsna) kanfraktes til Mosjøen med båt. Det er mulig kaiplass i Olavsvika, 15 km fra Mosjøen i retningSandnessjøen. Båten kan ligge her under hele behandlingen og tankbiler og sjåfører frakjemikalieleverandør kan losse og distribuere svovelsyra.37 % H 2 SO 4 skal også brukes under dette alternativet, og vil transporteres til Mosjøen påtankbiler, da det kun er snakk om ca. 80 tonn. Alle anlegg som skal ha denne løsningen vilfylles opp på forhånd. Samtidig forsøker vi å ha nok lagervolum på de ulike doseringsstederfor å unngå påfylling under behandlingen.Vefsna, Alternativ IbAll syre er som 37% H 2 SO 4 . Behovet er ca 5250 tonn ved Qa. Dosering av kun denne typensvovelsyre krever større reservoartank i Mosjøen, større doseringstanker langs vassdraget ogstørre transportbehov. Returmuligheten for denne syrekvaliteten er god fordi styrken tilsvarerbatterisyre. Syrestyrker opp mot 50% kan være aktuelle for å redusere volumene.For Vefsna, Alternativ IISvovelsyre av riktig kvalitet vil bli produsert lokalt i Mosjøen av vår leverandør. Detinnebærer at 96% svovelsyre transporteres og lagres, samt at produksjonen av ferdig kvalitetforegår på stedet i et mobilt nedblandingsanlegg.Dette alternativet forutsetter en logistikk knyttet til transport og lagring av 96% syre iMosjøen, et ansvar som ekstern leverandør må påta seg. Solberg Industri vil ha ansvar forproduksjon av fortynnet svovelsyre slik det ser ut når dette skrives. Ansvarsforhold fordistribusjon av ferdig produsert syre fra ett eller flere nedblandingsanlegg og ut til deforskjellige doseringsanleggene er ikke avklart.Det planlegges å bruke store lagertanker for å ta imot ferdig løsning. Disse tankene kan være50-100 m 3 og gi tilnærmet samme kapasitet som 20 m 3 tanker for 96% syre. En tank på 50 m 3skal etter planen brukes i Lærdal i 2008, og det kan også være aktuelt å øke tankvolumet til100 m 3 slik at mest mulig syre kan stå klar til dosering ved behandlingsstart.Vefsna, Alternativ I og IIDet kan tenkes flere alternativer for produksjon og leveranse av aluminiumsløsningen.Produksjon og/eller lagring av Al-løsning kan trolig gjøres i Mosjøen. Ulike tommetankanlegg i området er undersøkt og det synes som mest aktuelt å gummiere en 500 m 3 tank iområdet som produksjons- og lageranlegg. Tankbiler vil hente og distribuere Al-løsningerherfra.Andre vassdragFor de andre vassdragene er det aktuelt å benytte samme logistikk som for Vefsna, men her erkjemikaliebehovet mindre og det er mulig å bruke ordinære doseringstanker (10 m 3 ) fordosering av 37% svovelsyre.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.31

6.3 Omfanget av kjemisk behandling i VefsnregionenI dette kapittelet har vi laget en samlet oversikt for hele delregion A, indre Vefsnfjord.Detaljert behandlingsstrategi i enkeltvassdragene hører til de enkelte behandlingsplaner og erikke tatt med her. En samlet doseringsteknisk/logistisk oversikt og detaljer for ulikevannførings- og kjemikaliealternativer er angitt i tabellene.I denne utredningen har vi gjort beregninger for Vefsna, Fusta, Drevja, Hundåla ogVikdalselva. Halsanelva og Hestdalselva ble behandlet i oktober 2007, og det vises til egenbehandlingsplan og framdriftsrapport.Vefsna med de største sidevassdragene utgjør alene en total elvestrekning på 52 km og antatttotal vannføring i utløpet er på 110 (Qa), alternativt 220 (Qmax) m 3 /s vedbehandlingstidspunktet. Alkaliniteten i vassdragene er svært variabel og betinger relativt storvariasjon i forbruk av H 2 SO 4 for å senke vassdragenes pH ned til mellom pH: 5,5-6,0.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.32

Tabell 6.1. Geografisk plassering, kjemisk behandlingstrekning, samt aktuell og maksimal vannføring underbehandling i august-september.Behandl.strekningVannføring, Vannføring,Qa Qmaxm 3 /s m 3 /sElva Stasjon UTM KmVefsna, hovedv. Laksforsen 4 21963 7278 344 29 100 200Spolremma 100 200Eiterstraum 108 222Kvalfors stasjon 108 222Aufles 419105 7296258 108 222Øverøya 109,5 226Vefsna, sidev. Skjerva 421331 7301396 4 1 3Vefsna, sidev. Skjerva, Kippermoen 1 3Vefsna, sidev. Bjønnåga 418637 7300544 0,5 1,5 4Vefsna, sidev. Tverråga 416527 7298289 2,5 1,5 4Vefsna, sidev. Ramnåga 419989 7288271 1 1 2Vefsna, sidev. Eiteråga-Tverrelva 415104 7284262 4 6,5 19Vefsna, sidev. Eiteråga-Klubbelva 417233 7287299 0,5 1Vefsna, sidev. Eiteråga-bru 7 20Fusta Bjørknes 421276 7309022 5 20 40Båthola 20 40Moheim 417879 7309257 20 40Drevja Forsmoforsen 418964 7317401 4 3 15Neset 3 15Halsanelva*Hestdalselva*Hundåla Oppst. Lakshinder 404586 7311809 4 2 3Sidevassdrag 405260 7311549 1 3Ved brua over h.vei 3 10Vikdalselva Oppst. Lakshinder 413044 730844 0,5 0,5 2Totalt 54,5 136 293* Se egen behandlingsplan og framdriftsrapport etter behandlingen i 2007.Det totale forbruket av kjemikalier under en 14 dagers behandling ved Qa-vannføringer (100 m 3 /s vedLaksforsen) i den delen av Vefsnregionen som omhandles her, se også tabell, vil for Alternativ Ia væreom lag:• 96 % H 2 SO 4 : 1995 m 3 (3670 tonn)• 37 % H 2 SO 4 : 80 m 3 (105 tonn)• AlS (4,3 % Al): 1050 m 3 (1370 tonn)For Alternativ Ib vil forbruket være:• 37 % H 2 SO 4 : 5250 m 3 (6900 tonn)• AlS (4,3 % Al): 1050 m 3 (1370 tonn)Ved Qmax vil forbruket være noe over dobbelt så stort.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.33

Tabell 6.2. Kjemikalieberegning for behandling av Vefsna med vannføring = 100m 3 /sek (Qa) ved Laksforsen ogbruk av 96% og 37% svovelsyre. AlS-løsningen inneholder 4,3% Al.Vassdrag Stasjonsnavn Qa Alk-grunnlag 96% H 2 SO 4 37% H 2 SO 4 4,3% AlSm 3 /s µekv/l m 3 14 dag -1 m 3 14 dag -1 m 3 14 dag -1Vefsna h.elv Laksforsen 100 350 1172,7 428,4Vefsna h.elv Spelremmet 100 20 67,0 140,2Vefsna h.elv Eiterstraumen 108 20 72,4 63,1Vefsna h.elv Kvalforsstasjon 108 20 72,4 63,1Vefsna h.elv Aufles 108 20 72,4 31,5Vefsna h.elv Øverøya 109,5 20 73,5 32,0Vefsna. s. vassdr Skjervo 1 684 22,9 3,9Vefsna. s. vassdr Skjervo, Rippermoen 1 100 3,4 3,9Vefsna. s. vassdr Bjørnåga 1,5 846 42,5 5,8Vefsna. s. vassdr Tverråga 1,5 894 44,9 5,8Vefsna. s. vassdr Ramnåga 1 654 21,9 3,9Vefsna. s. vassdr Eiteråga-Tverrelva 6,5 279 60,8 25,3Vefsna. s. vassdr Eiteråga-Klubbelva 0,5 564 9,4 1,9Vefsna. s. vassdr Eiteråga-bru 7 100 23,5 13,6Fusta Bjørknes 20 190 127,3 77,9Fusta Båthola 20 50 33,5 58,4Fusta Moheim 20 50 33,5 58,4Drevja Forsmoforsen 3 300 30,2 11,7Drevja Neset 3 20 10,1 8,8Halsanelva*Hestdalselva*Hundåla Oppst. Lakshinder 2 61 15,4 5,8Hundåla Sidevassdrag 1 238 30,0 3,9Hundåla veibrua 3 50 18,9 2,0Vikdalselva Oppst. Lakshinder 0,5 229 14,4 1,9Sum 1994,2 78,7 1051,5* Se egen behandlingsplan og framdriftsrapport etter behandlingen i 2007.Tabell. 6.3. Kjemikalieberegning for behandling av Vefsna med vannføring = 200m 3 /sek (Qmax) ved Laksforsenog bruk av 96% og 37% svovelsyre. AlS-løsningen inneholder 4,3% Al.Vassdrag Stasjonsnavn Qmax Alk-grunnlag 96% H 2 SO 4 37% H 2 SO 4 4,3% AlSm 3 /s µekv/l m 3 14 dag -1 m 3 14 dag -1 m 3 14 dag -1Vefsna h.elv Laksforsen 200 350 2345,4 856,9Vefsna h.elv Spelremmet 200 20 134,0 280,4Vefsna h.elv Eiterstraumen 222 20 148,8 126,2Vefsna h.elv Kvalforsstasjon 222 20 148,8 126,2Vefsna h.elv Aufles 222 20 148,8 63,1Vefsna h.elv Øverøya 226 20 151,7 64,0Vefsna. s. vassdr Skjervo 3 684 68,8 11,7Vefsna. s. vassdr Skjervo, Rippermoen 3 100 10,1 11,7Vefsna. s. vassdr Bjørnåga 4 846 113,4 15,6Vefsna. s. vassdr Tverråga 4 894 119,8 15,6Vefsna. s. vassdr Ramnåga 2 654 43,8 7,8Vefsna. s. vassdr Eiteråga-Tverrelva 19 279 177,6 74,0Vefsna. s. vassdr Eiteråga-Klubbelva 1 564 18,9 3,9Vefsna. s. vassdr Eiteråga-bru 20 100 67,0 38,9Fusta Bjørknes 40 190 254,6 155,8Fusta Båthola 40 50 67,0 116,8Fusta Moheim 40 50 67,0 116,8Drevja Forsmoforsen 15 300 150,8 58,4Drevja Neset 15 20 50,3 43,8Halsanelva*Hestdalselva*Hundåla Oppst. Lakshinder 3 61 23,1 8,8Hundåla Sidevassdrag 3 238 90,1 11,7Hundåla veibrua 10 50 63,0 6,7Vikdalselva Oppst. Lakshinder 2 229 57,8 7,8Sum 4286,6 234,0 2222,7Tabell 6.4. Kjemikalieberegning for behandling av Vefsna med vannføring = 100m 3 /sek (Qa) ved Laksforsen ogbruk av kun 37% svovelsyre. AlS-løsningen inneholder 4,3% Al.34Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.

Vassdrag Stasjonsnavn Qa Alk-grunnlag 37% H 2 SO 4 4,3% AlSm 3 /s µekv/l m 3 14 dag -1 m 3 14 dag -1Vefsna h.elv Laksforsen 100 350 3042,6 428,4Vefsna h.elv Spelremmet 100 20 173,8 140,2Vefsna h.elv Eiterstraumen 108 20 187,8 63,1Vefsna h.elv Kvalforsstasjon 108 20 187,8 63,1Vefsna h.elv Aufles 108 20 187,8 31,5Vefsna h.elv Øverøya 109,5 20 190,7 32,0Vefsna. s. vassdr Skjervo 1 684 59,5 3,9Vefsna. s. vassdr Skjervo, Rippermoen 1 100 8,7 3,9Vefsna. s. vassdr Bjørnåga 1,5 846 110,3 5,8Vefsna. s. vassdr Tverråga 1,5 894 116,6 5,8Vefsna. s. vassdr Ramnåga 1 654 56,9 3,9Vefsna. s. vassdr Eiteråga-Tverrelva 6,5 279 157,7 25,3Vefsna. s. vassdr Eiteråga-Klubbelva 0,5 564 24,5 1,9Vefsna. s. vassdr Eiteråga-bru 7 100 60,9 13,6Fusta Bjørknes 20 190 330,3 77,9Fusta Båthola 20 50 86,9 58,4Fusta Moheim 20 50 86,9 58,4Drevja Forsmoforsen 3 300 78,2 11,7Drevja Neset 3 20 26,1 8,8Halsanelva*Hestdalselva*Hundåla Oppst. Lakshinder 2 61 15,4 5,8Hundåla Sidevassdrag 1 238 30,0 3,9Hundåla veibrua 3 50 18,9 2,0Vikdalselva Oppst. Lakshinder 0,5 229 14,4 1,9Sum 5252,8 1051,5Tabell 6.5. Kjemikalieberegning for behandling av Vefsna med vannføring = 200m 3 /sek (Qmax) ved Laksforsenog bruk av kun 37% svovelsyre. AlS-løsningen inneholder 4,3% Al.Vassdrag Stasjonsnavn Qmax Alk-grunnlag 37% H 2 SO 4 4,3% AlSm 3 /s µekv/l m 3 14 dag -1 m 3 14 dag -1Vefsna h.elv Laksforsen 200 350 6085,3 856,9Vefsna h.elv Spelremmet 200 20 347,7 280,4Vefsna h.elv Eiterstraumen 222 20 386,1 126,2Vefsna h.elv Kvalforsstasjon 222 20 386,1 126,2Vefsna h.elv Aufles 222 20 386,1 63,1Vefsna h.elv Øverøya 226 20 393,6 64,0Vefsna. s. vassdr Skjervo 3 684 178,4 11,7Vefsna. s. vassdr Skjervo, Rippermoen 3 100 26,1 11,7Vefsna. s. vassdr Bjørnåga 4 846 294,1 15,6Vefsna. s. vassdr Tverråga 4 894 310,9 15,6Vefsna. s. vassdr Ramnåga 2 654 113,7 7,8Vefsna. s. vassdr Eiteråga-Tverrelva 19 279 460,8 74,0Vefsna. s. vassdr Eiteråga-Klubbelva 1 564 49,0 3,9Vefsna. s. vassdr Eiteråga-bru 20 100 173,9 38,9Fusta Bjørknes 40 190 660,7 155,8Fusta Båthola 40 50 173,9 116,8Fusta Moheim 40 50 173,9 116,8Drevja Forsmoforsen 15 300 391,2 58,4Drevja Neset 15 20 130,4 43,8Halsanelva*Hestdalselva*Hundåla Oppst. Lakshinder 3 61 23,1 8,8Hundåla Sidevassdrag 3 238 90,1 11,7Hundåla veibrua 10 50 63,0 6,7Vikdalselva Oppst. Lakshinder 2 229 57,8 7,8Sum 11355,8 2222,7Tabell. 6.6. Sentral doseringsteknisk informasjon for de deler av Vefsnregionen som omhandles her. Oversiktengjelder Alternativ Ia med 96% svovelsyre og Qa-vannføringerUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.35

Vefsna med Fusta, Hundåla,enhet sidevassdrag Drevja Vikdalselva TotaltBehandlingstrekning km 52 9 4,5 65,5Vannføring* m 3 /s 109,5 23 3,5 136Hovedstasjoner antall 14 5 4 23Perifere stasjoner antall 33 10 6 4920m 3 anlegg antall 19 6 1 2610m 3 anlegg antall 21 14 7 421m 3 anlegg antall 96 25 27 148700 pumpe antall 16 6 0 22500 pumpe antall 11 4 5 20300 pumpe antall 70 20 17 107* vannføringen i Fusta og Drevja er middelvannføring i august.6.3.1 Doseringsdetaljer – Vefsna med sidevassdragAlternativ 1aVefsna med sidevassdrag utgjør ca 41 km elvestrekning, hvor Vefsna fra Laksforsen tilutløpet i Mosjøen alene utgjør ca 29 km.Alkaliniteten i hovedvassdraget ned til Laksforsen var i middel 303 µekv/l i 2007, noe høyerefor to målinger i 2006. Vi har brukt 350 µekv/l som grunnlag for beregningene. Volumveidmiddel for alkaliniteten i 2007 var noe lavere for sidevassdragene. Alkaliniteten vil varieremed vannføring, men dette er ikke utredet og derfor ikke tatt hensyn til vedkjemikalieberegningen.Doseringen vil foregå fra:• 14 hovedstasjoner• 33 periferistasjonerDe 14 hovedstasjonene vil til sammen bestå av:• 19 stk 20 m 3 konteineranlegg for dosering av 96 % H 2 SO 4o 9 stk type 700 doseringspumpeo 7 stk type 500 doseringspumpe• 21 stk 10 m 3 konteineranlegg for dosering av AlS.o 7 stk type 700 doseringspumpeo 4 stk type 500 doseringspumpeo 4 stk type 300 doseringspumpeDe 33 perifere stasjonene vil bestå av:• 33 stk 1m 3 IBC konteinere for dosering av 37 % H 2 SO 4o 33 stk type 300 doseringspumpe• 33 stk1m 3 IBC konteinere for dosering av AlSo 33 stk type 300 doseringspumpeAlternativ 1bFor dette alternativet vil doseringspunktene være de samme, men med større tankvolum (50eller 100 m 3 ) for de 19 stedene der 96% syre erstattes med 37% syre.Alternativ 2Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.36

Med dette alternativet vil doseringsstedene trolig utstyres på samme måte som for Alternativ1b.6.3.2 Doseringsdetaljer – Fusta og DrevjaHovedvassdragene utgjør ca 9 km hovedelvestrekning.Alkaliniteter målt i 2006 er gjennomgående lavere enn i de andre regionene i Vefsnfjorden(50 – 300 µekv/L), noe som betinger mindre forbruk av H 2 SO 4 for å senke vassdragenes pHtil mellom pH: 5,5-6,0. Antatt total vannføring under behandlingen er ca. 20-25 m 3 /s, hvoravFusta alene er antatt å bidra med 20 m 3 /s. Som nevnt over viser erfaring fra 2007 atbehandlingskapasiteten bør være høyere enn dette, spesielt i september, damiddelvannføringen er nærmere 40 m 3 /s i Fusta. Dette kan tas opp i behandlingsplaneneseinere, men kostnadseffekten bør være med i budsjetteringer framover.Doseringen vil foregå fra:• 5 hovedstasjoner• 10 periferistasjonerDe 5 hovedstasjonene vil ved bruk av 96% svovelsyre bestå av:• 6 stk 20 m 3 konteineranlegg for dosering av 96 % H 2 SO 4o 3 stk type 700 doseringspumpeo 2 stk type 500 doseringspumpe• 14 stk 10 m 3 konteineranlegg for dosering av AlS.o 3 stk type 700 doseringspumpeo 2 stk type 500 doseringspumpeDe 10 periferistasjonene vil bestå av:• 10 stk 1m 3 IBC konteinere for dosering av 37 % H 2 SO 4o 10 stk type 300 doseringspumpe• 10 stk1m 3 IBC konteinere for dosering av AlSo 10 stk type 300 doseringspumpeAlternativt vil 96% syre erstattes av 37% syre på 6 doseringspunkter.6.3.4 Doseringsdetaljer – Hundåla og VikdalselvaHovedvassdragene utgjør ca 4,5 km elvestrekning.Alkaliniteten i Hundåla er relativt lav oppstrøms vandringshinder (50 µekv/L), men nesten 5ganger større i sidevassdraget fra øst og i Vikdalselva (250 µekv/L). Antatt total vannføring idenne regionen under behandlingen er ca. 3,5 m 3 /s. Som for Fusta og Drevja bør kapasitetenvære høyere enn dette.Doseringen vil foregå fra:• 4 hovedstasjoner• 6 periferistasjonerDe 4 hovedstasjonene vil til sammen bestå av:Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.37

• 1 stk 20 m 3 konteineranlegg for dosering av 96 % H 2 SO 4o 1 stk type 500 doseringspumpe• 6 stk 10 m 3 konteineranlegg for dosering av 37 % H 2 SO 4o 3 stk type 500 doseringspumpe• 1 stk 10 m 3 konteineranlegg for dosering av AlS.o 1 stk type 500 doseringspumpe• 14 stk 1 m 3 IBC konteineranlegg for dosering av AlSo 5 stk type 300 doseringspumpe.De 6 periferistasjonene vil bestå av:• 6 stk 1m 3 IBC konteinere for dosering av 37 % H 2 SO 4o 6 stk type 300 doseringspumpe• 6 stk1m 3 IBC konteinere for dosering av AlSo 6 stk type 300 doseringspumpeAlternativt vil 96% syre erstattes av 37% syre på ett doseringspunkt.6.4 Begrenset bruk av CFT-LeguminLøsningen CFT-Legumin inneholder virkestoffet rotenon (se kapittel 7.1. for nærmerebeskrivelse av innhold og virkning av CFT-Legumin og rotenon).Ved gyrobekjempelse med AlS som hovedkjemikalium vil CFT-Legumin kun bli brukt ienkelte bekker og i perifere områder/dammer til hovedelva, hovedsakelig avsnørte områdermed stillestående vann og mindre elver/bekker med CFT-Legumin. Særlig aktuelle områderer dammer og lengre kiler påvirket av grunnvann/sig som kan stå igjen etter en størrevannføring i forkant av behandlingen, og hvor AlS dosert i hovedstrengen ikke kommer til.Slike dammer kan ofte ha laksunger.Avgrensningen mellom bruk av AlS og CFT-Legumin vil være gjenstand for videreplanlegging/vurdering. Detaljene vil framgå av en behandlingsplan.Ved hver av behandlingene planlegges det med minimum to behandlingsrunder med CFT-Legumin. Den andre runden gjennomføres for å ta ut eventuell fisk som har vandret opp ietterkant av den første behandlingen.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.38

6.5. KostnadsoverslagDet er foreløpig ikke gjort forsøk på å revidere kostnadsoverslaget for AlS behandlingen somble lagt fram i forrige plandokument (versjon 1). Det er kun foretatt tekniske endringer og enreduksjon i kjemikaliekostnadene basert på nye beregninger (for vannføring Qa og 96% syre).Ulike vannførings- og kjemikaliealternativer, samt ny logistikk for kjemikalieproduksjon- ogtransport vil gi endringer og grunnlag for revisjon av budsjettet.Det er i dette kapitlet forsøkt sammenstilt kostnadene ved tre fullskala AlS-behandlinger avVefsnregionen. Kostnadene totalt sett er fordelt over flere år, der en del også er tilforberedelse av selve behandlingene. Kostnader for VI (behandling med CFT-Legumin) ogFM i Nordland er basert på innhentede tall og er tatt med i budsjettet.Tabell 6.6. Kostnadsoverslag for bekjempelse av G. salaris i Vefsnregionen.PostNOKNIVAs del (tre behandlinger)NIVA honorar 22 000 000Investeringer AlS behandling 19 800 000Drift AlS behandling 61 400 000VIs delVI årsverk 8 400 000FM årsverk 1 000 000Kartlegging, møter og feltaktivitet 730 000Hastighetsmålinger 100 000Kurs deltagere 190 000Innleid mannskap 1 700 000Honorar lokale 600 000Kjemikalier 800 000Utstyr 550 000Dødfisk 300 000Sum uten årsverk og honorar 86 170 000Sum med årsverk og honorar 117 570 000Mva 29 400 000SUM, inkl. mva 146 970 000Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.39

7. Bekjempelsesplan alternativ 2 – med CFT-Legumin somhovedkjemikalium7.1. Egenskaper og miljøeffekter ved CFT-LeguminFordi CFT-Legumin er dødelig for fisk i svært lave konsentrasjoner, og lett nedbrytbart inaturen, brukes det som biocid i fiskeforvaltningsøyemed både i Norge og i utlandet.Rotenonblandingen som tidligere ble benyttet (PW-rotenon) er skiftet ut med en mermiljøvennlig blanding ved navn CFT-Legumin. Fra og med 01.09.06 er bruk av CFT-Legumin avhengig av en godkjennelse i henhold til EU sitt biociddirektiv. Det er fraVeterinærmedisinsk Oppdragsenter (VESO) søkt om en varig godkjennelse av CFT-Legumin,mens det fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) er søkt om tillatelse til essensiell bruk. Iaugust 2006 fikk DN bekreftet at søknaden om varig bruk innholder det som kreves for atCFT-Legumin kan bli godkjent. SFT har bekreftet at dette medfører at CFT-Legumin kanbenyttes som før fram til at endelig behandling av søknaden om varig bruk er avsluttet.Endelig behandling av søknaden vil finne sted i perioden 2008-2010. EU kommisjonen harsom følge av dette frafalt kravet om søknad til essensiell bruk. Dette styrker inntrykket av atCFT-Legumin vil få varig godkjennelse i løpet av 2010.CFT-Legumin er en løsning bestående av blant annet 2,5 % rotenon og 2,5 %piperonylbutoksid (PBO). Det er rotenon som gir den dødelige effekten på fisk. PBO er ensynergist som øker effekten av rotenon i løsingen, samtidig som effekten opprettholdeslengre. De resterende stoffene i blandingen er nødvendig for å få løst virkestoffene i vann.CFT-Legumin er letalt for laks ved en konsentrasjon på ca. 0,3 ppm. Laks tåler sammenlignetmed andre laksfisk svært lite av dette. Innholdet i løsningen CFT-Legumin gjengis nedenfor.En miljørisikovurdering av stoffene i blandingen konkluderte med at selv om stoffene iutgangspunktet kan akkumuleres i biota eller sediment i forbindelse med kjemisk behandlingav vassdrag, er det ikke grunn til å mistenke langtidseffekter da stoffene brytes ned relativtraskt (Kelley og Weideborg, 1999). Nærmere beskrivelse av kjemikaliet ogmiljørisikovurderinger vedrørende bruk av dette finnes i Bruås & Weideborg (2002).Innhold, CFT-Legumin:Cube rosin, hvorav 31 % rotenon 8,0 %(2,5 % rotenon)Piperonylbutoksid 2,5 %Dietylenglykolmonoetyleter 57,5 %N-metylpyrrolidon 10,0 %Ester av tallfettsyre 20,0 %Kalsiumalkylbenzen sulfonat 2,0 %Spesifikk vekt 1010 g/l.Rotenonets virkningsmekanisme, økotoksikologiske effekter, fordeling i resipienten (elv ogfjord) og effekter på forskjellige økosystemer er relativt godt undersøkt. Laboratorieforsøk ogen rekke etterundersøkelser av tidligere behandlede vassdrag i Norge har gitt kunnskaper omulike organismers følsomhet overfor rotenon og reetablering av økosystemer.I forbindelse med behandlingene på Hardangervidda 1999-2000, i Steinkjervassdragene iperioden 2001-2002 og Rana 2003-2004 ble det foretatt grundig prøvetaking og analyser avrotenon og piperonylbutoksid (tilsetningsstoff i rotenonløsningen) i vann, sedimenter og biotaUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.40

(Kjærstad og Arnekleiv 2004, Moen m fl 2005, Bruås og Weideborg 2002). Resultatene fraundersøkelsene tilsa at rotenonbehandlingen av Steinkjervassdraget sannsynligvis ikke villeføre til langsiktige skader på miljøet i vassdraget. (Bruås & Weideborg 2002).Konsentrasjonen av rotenon og piperonylbutoksid i vannfase og sediment ble raskt redusertetter behandlingen som varte i åtte dager. Konsentrasjonene i vannfasen var undergrenseverdien for negative effekter allerede fem dager etter avsluttet behandling. Analyseneav biota dokumenterte at verken rotenon eller piperonylbutoksid ble akkumulert i biologiskmateriale.En rotenonbehandling vil redusere bunnfaunaen innenfor det behandlede området. De mestrotenonfølsomme bunndyrgruppene (f.eks. vårfluer og steinfluer) blir kraftig påvirket, mendet er store forskjeller i toleranse mellom ulike arter (Kjærstad og Arnekleiv 2004). Mindrerotenonfølsomme dyregrupper (f.eks. snegler og muslinger) blir svært lite påvirket. Enrotenonbehandling ser ut til kun å ha midlertidige effekter på bunndyrsamfunnene.Reetablering av bunndyrsamfunn skjer raskt. Rekolonisering skjer hovedsakelig ved driv avindivider fra ovenforliggende områder som ikke er behandlet, fra egg og hvilestadier, samtreproduksjon fra individer som har overlevd behandlingen. Undersøkelser gjennomført avbl.a. Arnekleiv m fl (1997), Kjærstad og Arnekleiv (2005) Gladsø og Raddum (2000) viser atnoen arter og dyregrupper har stor tetthet bare en måned etter behandling. Ved behandlingenav Leirelva i 2005, ble det gjennomført burforsøk for en rekke ulike taxa. Ingen av de testedetaxa hadde 100 % dødelighet (Kjærstad & Arnekleiv 2005).Elvemusling, som er en sårbar art i Norge, får ikke økt dødelighet med de konsentrasjoner avrotenon som benyttes (Dolmen m fl 1995, Larsen m fl 2000). Det ble ikke registrert skade påelvemuslingbestanden etter behandlingene i 1993 og 2001 (Larsen 2001). Rapportenekonkluderer videre med at laks er en sentral vertsfisk for muslinglarvene, og derfor vil enreduksjon i antall laksunger redusere muligheten for vellykket rekruttering hos elvemusling.Reetablering av laks og aure etter rotenonbehandling er undersøkt av bl.a. Lund (1997) ogJohnsen m fl (1999). Resultatene viser at reetablering av ungfiskbestander har gått raskt ivassdrag hvor det har vært flere årsklasser i havet (Batnfjordelva 2 år), eller hvor det er blittsatt ut betydelige mengder fisk (Beiarelva 4 år). I elver hvor laksen var betraktet som utryddetfør rotenonbehandlingen og hvor det ikke er satt ut fisk (Lakselva i Skjerstad) eller hvorutsettingene er små og har vært lite vellykket (Valldalselva), har reetableringen tatt lang tid(minst 10 år).Virkningen av rotenon på bestander av fossekall og andre vannfugler ble undersøkt av Hålandog Overvoll (1999) i Lærdal. Resultatene viser at bestandssituasjonen for de elvetilknyttedeartene etter behandlingen var god og det ble påvist relativt høye tettheter av linerle ogstrandsnipe og en normal tett hekkebestand av fossekall 7 - 9 måneder etter behandlingen.7.2. Valg av doseringsstrategi og beskrivelse av behandlingDet anbefales to fullskala behandlinger i påfølgende år. Året før disse behandlingene må detgjennomføres omfattende utstyrstesting og hastighetsmålinger. Dette kan gjennomføres somen simulert behandling, gjerne med bruk av sporstoff, i deler eller hele vassdraget, eller gjøressom en del av et kursopplegg for deltagere i behandlingen.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.41

På grunn av den store vannføringen i Vefsna finner vi det trolig mest hensiktsmessig åbehandle i august. I denne perioden er vannføringen normalt lav (se figur 4.1.) ogvanntemperaturen er gunstig med tanke på effekten av CFT-Legumin. Det er i denne periodenogså gunstige arbeidsforhold for behandlingsmannskapet. En første behandling like for gyting(som i Steinkjer 2001, Rana og Røssåga 2003) bør ikke utelukkes. Isolert sett vil det væregunstig ved en første behandling å få fjerne mest mulig laks. Ved å behandle like før gytingunngår man 0+ i vassdraget under den påfølgende andre og presumptivt siste behandlingen.Man må i så fall forvente vesentlig høyere vannføring. Det er i denne utredningen ikke regnetpå eventuelle kostnader ved å velge en slik strategi. Det er heller ikke foretatt nærmereberegninger omkring hvor mye høyere vannføring man må kunne forvente. Imidlertidanbefaler vi at man diskuterer dette alternativet videre, og utreder kostnader, samtsannsynligheter for forventet vannføring.Det har tidligere blitt gjennomført flere befaringer i regionen. Periferien i Vefsna og andreaktuelle vassdrag vurderes som relativt ukomplisert. Det er relativt sparsomt med sidebekker,og de aller fleste er også korte. På bakgrunn av den kunnskapen vi har nå vurderes derfor ikkeVefsna som spesielt vanskelig behandlingsmessig. Man skal imidlertid ha respekt forstørrelsen på vassdraget og ta planlegge et robust behandlingsregime som tar hensyn til dette.Halsanelva, Hestdalselva, Leirelva og Ranelva er tidligere detaljkartlagt. Vefsna, Fusta,Drevja. Skjerva, Hundåla og øvrige vassdrag i Leirfjord er kun grovkartlagt. Forut for enbehandling vil alle disse detaljkartlegges, og det vil utarbeides kart, med tilhørende detaljertepunktbeskrivelser for hvordan de ulike deler av vassdragene skal behandles. I forbindelse meddette arbeidet, vil det blir forsøkt etablert et samarbeid med lokale kjentmenn og kvinner for åkvalitetssikre behandlingen.Hver fullskalabehandling av hele regionen vil strekke seg over 7-10 dager. Det anses somugunstig at behandlingsmannskapet jobber lenger enn opptil 10 dager sammenhengende. Deter derfor utarbeidet et grovt mannskapsbehov ut i fra tanken om at mannskapet skal oppholdeseg i regionen i en drøy uke. Dette opplegget tar også hensyn til at vi vurderer dethensiktsmessig å behandle Vefsna over to dager. Mannskapsbehovet vil være størst i de dagerVefsna behandles. Resten av regionen behandles deretter med det samme mannskapet. Det vilvære nødvendig med opptil 50 behandlere for at Vefsna i sin helhet skal kunne tas på todager.En mulig dagsplan kan se slik ut:Dag 1. Ankomst kveld.Dag 2. Briefing og møter. Utlevering av utstyrDag 3: Forberedelser og opprigging av alt doseringsutstyr og drypp.Dag 4: Behandle Vefsna.Dag 5: Behandle Vefsna.Dag 6: Opprydding og evt. etterbehandlinger etter dag 5. Forberedelser og utplassering avutstyr til dag 7.Dag 7: Behandling av Vikdalselva, Fusta og Drevja og HundålaDag 8: Behandling av elver i Leirfjord. Opprydding og evt. etterbehandlinger.Dag 9: Opprydding og evt. etterbehandlinger. Hjemreise.Vefsna er et stort og vannrikt vassdrag. Dette krever at doseringsutstyret oppjusteres i forholdtil dette. I seg selv er dette en utfordring som vurderes overkommelig. Det legges opp tilUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.42

doseringsstasjoner med jevne mellomrom og relativt lang doseringstid (her valgt 12 timer) forå sikre god innblanding i alle deler av hele vassdraget. Antatt gunstige plasseringer forhoveddoseringer er:• Laksfors• Spolremma• Eiterstraum• Kvalfors stasjon• Aufles• Øverøya• EiterågaVefsna vurderes til å være egnet til bruk av båt med doseringspumpe. Dette vil sikre en bedrebehandling av grusører, steinfyllinger og dammer nært selve elva. Dessuten vil man i helevassdragets lengde sikre påfriskning av CFT-Legumin i/langs bredden og i ellers strømsvakeområder der fortynningen av kjemikalier er størst. I tillegg vil begge bredder i alle vassdragkontrolleres og behandles av spesielle manngardslag. Disse manngardslagene samarbeidermed båtlagene og kontrollerer hverandres arbeid. Bekker behandles med utplassering avdryppstasjoner, og/eller behandles i sin helhet av spesielle bekkelag. Utvalgte lokaliteter somdammer, eller andre større ansamlinger av vann kan behandles av spesiallag med bærbarepumper.I tabell 7.1 er det på bakgrunn av forventet vannføring i de ulike vassdragene i august er detestimert et sannsynlig forbruk av CFT-Legumin for en fullskala behandling av hele regionen.Tabell 7.1. Estimert forbruk av CFT-Legumin til en fullskala behandling av Vefsnregionen. Estimert vannføringi kubikkmeter pr. sekund, doseringstid i timer, konsentrasjon i parts pr million, antall stasjoner i hvert vassdragog estimert forbruk i liter er angitt.CFT-Legumin Pris pr. liter 200,-m3Dosering,timerKonsentrasjon,ppmStasjoner LiterVefsna dag 1 100 12 0,8 6 21 168Vefsna dag 2 100 12 0,9 4 15 120Skjerva 1 12 1,1 2 91Fusta 5 12 0,9 3 605Drevja 4 12 1,1 2 380Leirelva 2 12 1,0 1 86Ranelva 1 12 1,0 1 43Dagsvikelva 1 12 1,0 1 43Nylandselva 1 12 1,0 1 43Breidlandselva 2 12 1,0 1 86Vikdalselva 1 12 1,0 1 22Halsanelva 4 12 0,9 3 467Hestdalselva 4 12 0,9 3 467Hundåla 2 12 1,0 1 86Periferi m.m. 500Sum 39 207Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.43

7.3. Bevaringstiltak /sjøørret og evt. andre fiskearterDet ble i en lengre periode årlig flyttet opp sjøørret forbi de stengte fisketrappene i Vefsna(Laksforsen), Fusta (Forsmoforsen) og Drevja (Forsmoforsen). Formålet var å utnytte de storeproduksjonsområdene ovenfor trappene og dermed opprettholde de sterke bestandene detgode sjøørretfiske nedenfor trappene.I Vefsna ble det sluppet sjøørret forbi Laksforsen i tre år fra 1992 til 1993. I tillegg ble det sattut henholdsvis 140 000 yngel og 10 000 ensomrig settefisk av sjøørret ovenfor Laksforsen i1997. Oppslipping av sjøørret i Fusta og Drevja foregikk henholdsvis i årene 1992-2000 og1993-2001. I 2002 førte sabotasje og ulovlig åpning av trappa i Drevja til at et ukjent antallsjøørret og laks vandret opp dette året. Avkom av laks og sjøørret fra denne gytingen blefunnet under gyroovervåkingen (elfiske) ovenfor trappa i Drevja både i 2004 og 2005.Tørkesommeren 2002 var vannføringen i perioder svært liten og det ble observert stor fiskovenfor Forsmoforsen i Fusta som lokalkjente mente hadde klart å vandre opp fossen underdisse spesielle forholdene. Det er imidlertid ikke registrert yngel/ungfisk av laks undergyroovervåkingen (elfiske) lenger opp i vassdraget i årene etter.I tabell 7.3 nedenfor er det satt opp en oversikt over oppslipping og utsetting av sjøørretovenfor de stengte fisketrappene i Vefsna, Fusta og Drevja i perioden 1992 - 2002. Avkom frasjøørret som er sluppet forbi trappene i Fusta og spesielt Drevja vil fortsette å bidra tilgytebestanden og et godt fiske i mange år framover. For Vefsna sin del som hadde sisteutsetting ovenfor Laksforsen i 1997, er denne effekten på gytebestanden i ferd med åforsvinne.Tabell 7.3. Antall sjøørret sluppet forbi fisketrappene i Vefsna, Fusta og Drevja fra 1992.År Vefsna Fusta Drevja1992 2400 55631993 2300 5510 32001994 1518 3784 21351995 Ingen oppslipping 1983 9001996 Ingen oppslipping 830 4001997 140000 yngel + 10000 1-somrig 728 9501998 Ingen oppslipping ? ?1999 511 5432000 1001 12002001 Ingen oppslipping 16272002 Trolig noe oppgang i fossen * Ulovlig åpning av trappa *** Ekstremt lav vannføring og meget spesielle forhold førte trolig til at noen sjøørret klarte å vandreforbi Forsmoforsen i Fusta** Sabotasje/skadeverk gjorde at luka i trappa i Drevja var åpen en periode i beste oppgangstida. Et ukjentantall sjøørret og laks vandret opp.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.44

Bevaring sjøørret Vefsn-fjordenEn forutsetning for eventuelt å kunne gjenoppta praksisen med å sette ut sjøørret ovenfor destengte fisketrappene i årene fram mot friskmelding er at fisken blir gentestet slik at en ersikker på at det som settes ut er sjøørret og ikke laks eller hybrider. Det forutsettes også at deter interesse fra grunneierlagene om å bidra i arbeidet da dette primært vil være et tiltak for åopprettholde et godt fiske og mindre grad et nødvendig bevaringstiltak. Desto lengre tid dettar før vassdragene i Vefsnfjorden blir friskmeldt og fisketrappene kan bli åpnet forfiskeoppgang desto mer aktuelt vil det være å sette ut sjøørret ovenfor for å opprettholdedagens sterke sjøørretbestander. Dette gjelder særlig Drevja og til en viss grad Fusta sombegge har begrensa produksjonsområder nedenfor de stengte fisketrappene. I Vefsna, som harstore produksjonsområder for sjøørret nedenfor Laksforsen, vil det være mulig å opprettholdeen stor sjøørretbestand uten at områdene ovenfor Laksforsen blir utnyttet.På grunn av kostnadene ved genanalyser vil det kun være aktuelt å flytte opp eller stryke etbegrenset antall sjøørret per år. Her bør Drevja eventuelt prioriteres foran Fusta og Vefsna.Det mest aktuelle vil derfor være å sette ut gentestet sjøørret direkte, alternativt stryke dennepå stedet og sette ut nybefrukta rogn. Dersom det skal settes ut øyerogn, plommesekkyngel,startfora yngel eller ensomrig settefisk vil det måtte benyttes et lokalt klekkeri som ergodkjent for dette. Per i dag er det kun Statskogs anlegg i Sæteråsen i Grane som kan væreaktuelt å bruke. Dette anlegget ble i 1997 benyttet til produksjon av 140 000 yngel av sjøørretav Vefsnastamme til utsetting i Vefsna ovenfor Laksforsen (se tabell 8.3).Fiskebestemmelsene i aktuelle vassdrag og fjordområder vil ellers bli fastsatt på grunnlag avbestandssituasjonen og kvaliteten på den lokale forvaltningen. I vassdrag med bestander somer reduserte, sårbare eller trua av utryddelse og i fjordområdene utenfor bør det være et ekstrafokus på ulovlig fiske.Som utgangspunkt for bevaringsarbeidet for de store bestandene av sjøørret som finnes iVefsnregionen foreslås det at det etableres et samarbeid mellom DN, Mattilsynet,Fylkesmannen, Kommunene, Veterinærinstituttet, Vefsnlaks, Statkraft, og andrerettighetshavere og interessenter. En egen styringsgruppe for fiskebevaring som ligger underregional styringsgruppe og evt. planleggingsgruppe for behandlingen vil kunne samle ogkoordinere alle de ressurser som er nødvendig for å få en sikker bestandsbevaring. Det vilvære nødvendig med egne planer for hvert enkelt vassdrag som koordineres avbevaringsgruppen.Tiltak før behandlingI alle de store vassdragene i regionen er det bygget laksetrapper ved de naturligevandringshindrene relativt langt nede i systemene. Som hovedstrategi foreslås innfanging avørret i disse trappene, merking og midlertidig oppbevaring i påvente av gentest forartskontroll. Under forutsetning av at det etableres et klekkeri i Mosjøen-området kan fiskenstrykes for innlegg til øyerogn eller yngel, som så merkes og plantes/settes ut på områder somikke skal behandles. Dette kan gjøres i kombinasjon med gentest/saltbehandling og utsettingover sperrer. I så fall må gentestresultater, i forhold til merking og saltbehandling,kvalitetssikres av forvaltningen gjennom prosjektgruppen.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.45

Fordelen med å stryke fisk og merke/plante rogn (evt. sette ut ufôra yngel) er muligheten forovervåking, kontroll og kvalitetssikring på at tiltaket fungerer etter hensikten, nemlig at detetableres en sterk bestand av sjøørret ovenfor alle sperrer før en kjemisk behandling nedenfor.Dette kan videre forsikres ved å holde tilbake et representativt utvalg av alle krysninger, somfôres i anlegg, og som evt. kan bringes videre til stamfisk i tilfelle det skulle bli nødvendig forå sikre bestanden. Etter dokumentert tilslag på rognplanting/yngel kan dette materialet ogsåsettes ut over sperrene som ettårs eller toårs settefisk.Fordelen med utsett (kontrollert oppflytting) av stamfisk ovenfor sperrene er muligheten for åbenytte et større antall individer og at klekkeridrift ikke er like påkrevd. Ulempen er at detmulig å tenke seg en økt risiko for smitte oppover i vassdraget, at det blir vanskelig ådokumentere resultatet, og at det ikke er muligheter for å ha en backup av et bredt genetiskmateriale som evt. kan tas videre til stamfisk hvis nødvendig. Metodene kan imidlertidkombineres.En evaluering av antall fisk som skal samles inn bør utføres ut fra populasjonsgenetiske ogbestandsmessige vurderinger. Det er gode muligheter for å ta opp store mengder fisk og ta utgode marginer ved faglige usikkerheter. Det er tidligere tatt ut flere tusen fisk per år i flere avde stengte laksetrappene, for oppslipp og naturlig gyting. Det er store sjanser for at det erlogistikk og arbeidsmengde som vil være begrensende for antall fisk som benyttes, og ikketilgangen på stamfisk.Klekkeri i VefsnregionenBåde Vefsna, Fusta og Drevja har svært store opprinnelig anadrome arealer for oppvekst avyngel. Disse arealene er nå brakklagt for anadrom ørret og laks ved stenging trapper. I dissetrappene er det gode muligheter for å fange inn store mengder stamfisk og fisk tilovervåkingsformål. Et klekkeri i området evt. med muligheter for foring av yngel vil kunne hastor potensiell effekt på bestandene både av laks og sjøørret. Et anlegg som dekker behovenetil alle vassdragene vil samlet sett også ha kapasitet til å holde en backup av sjøørret fram tilat tilslaget av de forskjellige utsettingene er dokumentert. Denne backupen bør være et liteutvalg av alle rognpartier fra hvert vassdrag årlig. En enkel form for genbank utenindividmerking og som ikke nødvendigvis innebærer produksjon av stamfisk. Hvor lengebackupen holdes kan vurderes i forhold til anleggskapasitet, resultater av rognplanting, tilslagpå yngel, generelle forhold i vassdraget. Dette må evalueres forløpende, men etter ca 2 år fraklekking vil det kunne avgjøres om evt. backup-fisk kan settes ut.Etter en friskmelding av vassdragene vi de samme store oppvekstarealene kunne bli brukt tilutsetting av lakserogn fra genbanken på Bjerka. I mange av disse områdene er vannføring ogis-forholdene relativt ustabile i den perioden rogna må plantes. Det ville derfor vært en storfordel å ha muligheter til å klekke dette materialet, eller deler av det, på et lokalt klekkeri deårene forholdene for rognplanting er vanskelige. Rogn kan ikke klekkes på Bjerka forutsetting i vassdragene, så i verste fall kan hele årsproduksjoner av rogn (2-3 millioner) gå tilspille hvis denne muligheten ikke finnes.De årene forholdene for rognplanting er gode kan anlegget brukes bare til forsterkning avsjøørretbestandene, og sikre en rask oppbygging av disse etter behandling. På lang sikt kananlegget i tillegg dekke Statkraft sine behov ved oppfylling av utsettingspålegg i regionen oggi muligheter for en fleksibel forvaltning av bestandene av sjøørret og laks i vassdragene.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.46

Tiltak etter behandlingDet foreslås at det gjennomføres ekstra tiltak for bevaring sjøørret i behandlingsårene, i tilleggtil stamfiskinnsamling og stryking av stamfisk. Dette kan gjøres etter modell av de tiltakenesom ble gjennomført i Rana og Røssåga, der det i hele sesongen før en evt. kjemiskbehandling ble gjennomført et intensivt fiske for å få tatt opp mest mulig av fiskebiomassen ivassdragene. Alle fiskeredskaper ble tillatt brukt og det ble det kjøpt sjø-merder som bleplassert i de mest saltholdige nærområdene i fjorden, der fisken ble oppbevart ibehandlingsperioden. Det er også muligheter for å leie brønnbåt for oppbevaring, transport ogsaltbehandling av denne fisken. For å få kvalitetssikret både resultat, sikkerhet for personellog sikkerhet for smitte under en slik prosess bør innfanging forgå i tidsavgrensede periodermed tilsyn fra ansvarlige forvaltningsinstitusjoner. Åpning av trapper bør skje bare understrengt tilsyn og kontinuerlig røkting av fisk, i korte perioder i de beste fangstperiodene.7.5. KostnadsoverslagTabell 7.4. skisserer kostnadene ved en full CFT-Leguminbehandling av hele regionen.Kostnadsoverslaget legger opp til to år med forberedelse og to fulle behandlinger over to år,til sammen 4 år. Kostnadsoverslaget tar også med kostnadene ved betaling av årsverk tilansatte i Veterinærinstituttet, samt frikjøp av ansatte ved Fylkesmannen i Nordland.Eventuelle kostnader i forbindelse med etablering av lokalt klekkeri i Mosjøen er ikke tattmed i tabellen.Tabell. 7.4. Kostnadsoverslag for en behandling med CFT-Legumin som hovedkjemikalium.PostNOKVI årsverk 8 400 000FM årsverk 1 000 000Kartlegging, møter og feltaktivitet 600 000Hastighetsmålinger 100 000Kurs deltagere 450 000Innleid mannskap 3 050 000Honorar lokale 600 000Kjemikalier 15 700 000Utstyr 2 350 000Dødfisk 2 400 000Bevaring sjøørret 5 950 000Sum uten årsverk og honorar 32 200 000Sum med årsverk og honorar 40 600 000Mva 10 150 000SUM, inkl. mva 50 750 000Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.47

8. Status og tiltak for laksestammer8.1. Bestandsstatus for anadrome laksefiskDe fleste av vassdragene langs Vefsnfjorden, Halsfjorden og Leirfjorden/Sundet har størreeller mindre oppgang av laks og sjøørret. I tillegg finnes det et vassdrag med bestand avsjørøye. Mange av vassdragene har for kort anadrom strekning til å kunne opprettholde egnebestander, dvs. at det kun er snakk om sporadisk oppgang. Ni vassdrag har eller har hatt egnebestander av laks. Dette er Vefsna, Fusta, Drevja, Hundåla, Aunelva, Halsanelva,Hestdalselva, Leirelvvassdraget og Ranelva.I følge den offisielle kategoriseringslista for bestander av anadrome laksefisk (jf.Lakseregisteret) er laksestammene i Drevja og Hundåla utryddet på grunn av langvariginfeksjon av G. salaris. Vefsna og Fusta har også vært infisert av gyro i en lang periode, menher har man bevart laksestammene i genbank gjennom nedfrysing av laksesæd og midlertidigoppbevaring i Statkrafts anlegg på Bjerka (levende genbank).Laksestammen i Leirelvvassdraget er også offisielt vurdert som utryddet pga gyro. Vassdragethar imidlertid bare vært infisert i 2 korte perioder. Dessuten har infeksjonen kun vært utbredt iden nederste tredjedelen av Leirelva før rotenonbehandling har vært gjennomført (3 ganger).Produksjonsområdene i øvre del av Leirelva, i Storvatnet og i innløpselvene til vatnet har værtfri for gyro. Om infeksjon av gyro er hovedårsaken til laksens dårlige status i vassdraget erderfor usikkert. Allerede i årene før gyro ble registrert for første gang i Leirelva i 1996 var detsvært vanskelig å finne laksunger under elektrofiske. I 1997 ble oppgangen av laks, sjøørretog sjørøye registrert i ei fiskefelle i Leirelva like nedstrøms Storvatnet. Til sammen ble detregistrert 2524 sjørøyer, 2326 sjøørret og kun 23 laks, hvorav halvparten var oppdrettslaks(Halvorsen, Hanssen og Svenning 1998). På grunnlag av resultatene fra årligeungfiskundersøkelser og registreringen i fiskefelle i 1997 ble laksestammen iLeirelvvassdraget vurdert som utryddet. I årene etter 1997 viser gjennomførteungfiskundersøkelser og fangststatistikken fra sportsfiske at oppvandring og gyting av lakshar vært økende. Dette indikerer at en ny bestand av laks er i ferd med å etablere seg ivassdraget.Laksestammene i Halsanelva og Hestdalselva er nå i en svært sårbar situasjon på grunn gyroinfeksjonen.Halsanelva har kun en sterkt redusert yngelbestand og sjøvannsreserve tilbake.Situasjonen er noe bedre for Hestdalselva i og med at yngelen der ble angrepet av gyroseinere. Laksestammene befinner seg verken i sædbanken eller i levende genbank og vil troligdø ut dersom det ikke raskt blir gjennomført en behandling som fjerner gyroen fra elvene,alternativt foretas et vellykket stamfiske i 2007 med påfølge innlegging i sædbank og levendegenbankEt større antall vassdrag har egne bestander av sjøørret, mens et vassdrag har egen bestand avsjørøye. Dette er Leirelvvassdraget som er blant de 2-3 vassdragene i Nordland med høyestproduksjon av sjørøye. Sjørøyebestanden i Leirelvvassdraget har sitt gyte- ogoppvekstområde i Storvatnet. Tidligere behandlinger av Leirelva nedstrøms Storvatnet medPW rotenon nedstrøms Storvatnet i 1996 og CFT-Legumin i 2004, 2005 og 2006 har derforikke hatt noen negativ effekt på sjørøyebestanden.Nedenfor følger en oversikt over bestandsstatus i vassdrag som er aktuelle eller kan væreaktuelle å behandle med aluminiumsløsning eller CFT-Legumin. Vurderingen avUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.48

estandsstatus (per 01.01.07) er gjort av Fylkesmannen i Nordland etter et nasjonaltkategoriseringssystem utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning. Vassdrag markert medkursiv har såpass lite produksjonspotensiale og/eller små fiskeinteresser at de ikke er med iden offisielle kategoriseringslista som nå er tilgjengelig på internett i det såkalteLakseregisteret (www.laksereg.no)Tabell 8.1. Kategorisering av anadrome vassdrag/bestander i Vefsnfjorden, Halsfjorden og Leirfjorden/Sundet.Vassdrag Kommune Kategori / KodePåvirkningsfaktorerLaks Sjøørret SjørøyeVefsna Vefsn 1 (i genbank) 4a Gyro, stengte fisketrapperFusta Vefsn 1 (i genbank) 4a Gyro, stengt fisketrappDrevja Vefsn 1 4a Gyro, stengt fisketrappVikdalselva Vefsn 5aHundåla Vefsn 1 3a Gyro, Vann Kraft, stengtfisketrappJuvikelva Vefsn YAunelva Vefsn 5a 5aHalsanelva Vefsn 2 4a Gyro, rotenonbeh. i 2003, gyropåvist på nytt i 2004. AlSbehandlet 2007Hestdalselva Vefsn 2 4a Gyro, rotenonbeh. i 2003, gyropåvist på nytt i 2006. AlSbehandlet 2007Husvikelva Vefsn Y Rotenonbehandlet 2003Grytåga Vefsn Y Y VannkraftSørfjordelva Vefsn YDagsvikelva Leirfjord Y 5aNylandselva Leirfjord Y 5aÅseelva Leirfjord Y VannkraftLeirelvvassdr. Leirfjord 1 4a 5b Gyro, Leirelva rotenonbeh. i1996, 2004, 2005 og 2006Ranelva Leirfjord 2 Y Gyro, rotenonbeh. i 2006Breilandselva Leirfjord Y 5aForklaring:Kategori 1: Tapt bestandKategori 2: Truet bestandKategori 3a: Sårbar bestand – nær tålegrensenKategori 3b: Sårbar bestand – opprettholdes ved tiltakKategori 4a: Redusert bestand (redusert ungfiskproduksjon)Kategori 4b: Redusert bestand (bare voksenfiskbestand)Kategori 5a: Moderat/ lite påvirket bestand *)Kategori 5b: Moderat/lite påvirket bestand **)*) hensynskrevende**) ikke hensynskrevendeKode X: Usikker kategoriplasseringKode Y: Ikke selvreproduserende bestand (sporadisk gyting)Tom rubrikk betyr at det verken er egen bestand eller forekomst av anadrome laksefisk. Bestander som erplassert i kategorien 5a (spesielt hensynskrevende) har fått denne klassifiseringen fordi bestandene er små franaturens side, dvs. fiskeoppgangen er på mindre enn 500 individer.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.49

8.2. Andre fiskearter/-bestanderAv andre fiskearter finnes trepigget stingsild, skrubbe og ål i de aller fleste av de aktuellevassdragene. Hoveddelen av bestandene av disse artene vil til enhver tid oppholde seg isaltvann, siden de har en delt livshistorie med vandringer mellom saltvann og ferskvann, ogder bare deler av bestandene har næringsvandring opp i ferskvann. I og med at ål gyter ifjerntliggende havområder og har næringsvandring til europeiske farvann, er det i motsetningtil anadrome laksefisk ikke snakk om lokale bestander av ål i Norge. De bevaringsbiologiskeaspektene er derfor vesentlig mindre for ålens vedkommende. Dette gjelder i stor grad ogsåfor trepigget stingsild og skrubbe, i og med at store deler av bestandene oppholder seg i rentsaltvann eller brakkvann gjennom hele livsløpet. Det vurderes ikke som nødvendig ågjennomføre spesielle bevaringstiltak for stingsild, skrubbe eller ål verken ved bruk avaluminiumsløsning eller CFT-Legumin.Vefsna er det eneste vassdraget i Nordland med andre ferskvannsfiskearter enn laks, ørret ogrøye, her finnes også bestander av ørekyt og harr. Av disse antas harr å være naturliginnvandret fra Sverige, mens ørekyt trolig først kom til Flya, mellom Tomasvatn og Majavatn,med sportsfiskere. Denne arten har senere spredt seg nedover vassdraget. Harren forekommertrolig i beskjedne mengder i hele vassdraget, men er trolig vanligst omkring Grane tettsted,dvs. ovenfor den strekningen av Vefsna som er aktuell å behandle. Det finnes også stasjonærørret i Vefsna. I likhet med harr finnes denne i hovedsak ovenfor dagens anadrome strekning,dvs. ovenfor Laksforsen. I Unkervatnet er det en tett bestand av røye.I Fustavassdraget er det store bestander av stasjonær røye i Fustvatnet og Ømmervatnet, mensbestanden i Mjåvatn er relativt tynn. Det er også mye ørret i disse innsjøene. Luktvatnetøverst i Fustavassdraget har også bestander av både ørret og røye. I Drevvatnet iDrevjavassdraget er det en tett røyebestand, i tillegg til ørret.I de vassdragene som har sjøørretbestander (se tabell 8.1.), er det grunn til å tro at det bare eren svært liten, om noen, fraksjon av stasjonær ørret på anadrom strekning. Det foreliggeringen opplysninger om forekomster av stasjonær røye på noen av de elvestrekningene som eraktuelle å behandle.Det vurderes ikke som nødvendig å gjennomføre spesielle bevaringstiltak for harr, ørekyt,stasjonær ørret eller stasjonær røye verken ved bruk av aluminiumsløsning eller CFT-Legumin.8.3. Bevaringstiltak for laks - reetableringsplanKun laksestammene i Vefsna og Fusta er bevart i levende genbank. Når en behandling motGyro er gjennomført vil reetableringen av laksestammene i disse vassdragene starte. Det vilogså være aktuelt å reetablere laksen i Drevja og Hundåla. Fordi de opprinneligelaksestammene i disse to vassdragene er utryddet må imidlertid reetableringen her skje vedhjelp av materiale fra andre laksestammer. I praksis vil dette si genbankmateriale fra Vefsnaeller Fusta stamme. For Leirelvvassdragets del vil vi anbefale at en eventuell etablering av enny laksestamme skjer ved naturlig ”feilvandring” fra naboelva Ranelva som munner ut ca.200 m fra Leirelva.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.50

For å unngå at rømt oppdrettslaks og feilvandrere får gyteplassene for seg selv de første åreneetter behandling vil det være en fordel å kunne sette ut laks av stedegen (Vefsna og Fusta)eller stedegnet stamme (Drevja og Hundåla) så raskt som mulig etter at gyrobekjempelsen ergjennomført. I praksis vil dette si året etter behandling. Det som vil være mest aktuelt å setteut er desinfisert øyerogn direkte fra Genbanken på Bjerka. Eventuelt andre supplerendestrategier kan vurderes senere.Det materialet av Vefsna stamme som i dag finnes i levende genbank stammer fra 188stamlaks som ble innsamlet fra 1994 til 1998. De 94 familiegruppene som da ble produsert eropphavet til de 48 familiegruppene som nå finnes i anlegget. Det materialet av Fusta stammesom i dag finnes i levende genbank stammer fra 43 stamlaks som ble innsamlet fra 1994 til1996. De 31 familiegruppene som da ble produsert er opphavet til de 20 familiegruppene somnå finnes i anlegget. Både for Vefsna og Fusta er disse delt i 3 årganger, klekket fra 2002 til2004. Fisken kjønnsmodnes og kommer produksjon ved ca 4 års alder og kan produsere rognog melke inntil 10 års alder. I denne perioden er 50-70 % av hofisken kjønnsmoden hvert år.I tillegg til det materialet som finnes i Genbanken på Bjerka er det frosset ned laksesæd bådefra Vefsna og i Fusta. For Vefsna er det frosset melke av 68 ville hannlaks og 183 hanner fra56 forskjellige familiegrupper i levende genbank. For Fusta er det frosset melke av 30 villehannlaks og 81 hanner fra 27 forskjellige familiegrupper i levende genbank. For Drevja bledet bare frosset ned melke fra 8 ville hannlaks før stammen ble erklært utryddet. Dette ermateriale som kan bli tatt i bruk dersom det blir vurdert som nødvendig.Totalproduksjonen av rogn i genbanken bestemmes av anleggskapasitet og tilgjengeligevannressurser på Bjerka. Det er en viss fleksibilitet i forhold til fordeling mellom vassdrag,men dette begrenses av lang generasjonstid og nødvendigheten av streng genetisk oghygienisk kontroll av fiskematerialet. Antall familiegrupper for hver stamme er fast, og etminimumsantall individer av hvert kjønn i hver familiegruppe er nødvendig. Fisk avforskjellige stammer kan ikke gå i samme kar.I tabell 8.2 er det satt opp en foreløpig plan for utsetting av laks fra Genbanken på Bjerka. Fraog med 2006 vil rognproduksjonen stige jevnt hvert år fram til den topper seg ca i 2009-2010.Hvis produksjonen av rogn skal opprettholdes på samme nivå etter 2012-2013 må detproduseres nye generasjoner stamfisk i løpet av 2008-2009. Etter en eventuell friskmelding avvassdragene, som tidligst vil komme 5 år etter siste kjemiske behandling, kan reetableringstarte ovenfor dagens stengte fisketrapper i Vefsna og Fusta, Drevja og Hundåla. Arealenetilgjengelig for reetableringsvirksomheten blir da mange ganger større, og det er mulighet forbruk av større rognmengder.Tabell 8.2 Utkast til plan for produksjon og utsetting av øyerogn av laks fra Genbanken på Bjerka.Vassdrag 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014Vefsna 0 0 0 0 0 1000 1000 1000 1000 1000Fusta 0 0 0 0 0 500 500 500 500 500Rana 610 800 1000 1000 1500 1000 1000 1000 1000 1000Røssåga 10 400 500 500 500 500 500 500 500 500Ant Tot 620 1200 1500 1500 2000 3000 3000 3000 3000 3000Liter Tot 80 170 215 215 290 430 430 430 430 430Utsetting skjer året etter år for produksjon som er angitt her. Antall rogn er angitt i tusen.Rognmaterialer til Drevja og Hundåla er inkludert i tallene for Vefsna og Fusta.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.51

Maksimal produksjonskapasitet er ca 3 mill øyerogn. Planene for Vefsnregionen må derforses i sammenheng med planene for Ranaregionen. De forskjellige vassdragenes andel avtotalproduksjonen kan varieres etter behov i forhold til de arealene som er tilgjengelige ivassdragene. Tidspunkt for behandling og friskmelding vil ha stor innflytelse på rognbehovetde forskjellige årene. Mulig friskmelding av Rana og Røssåga er 2010, mulig førstereetableringsår i Vefsnregionen er 2011, med friskmelding eventuelt 2016. På grunn av destore arealene som åpnes for reetablering etter friskmelding i Vefsnregionen, kan om ønskeligrognproduksjonen til Ranaregionen nedprioriteres i noen år etter. En måte å gjøre det på er atnye årsklasser med fisk fra Vefsna og Fusta tilpasses å være i produksjon ca fra 2015-2016,mens produksjon av nye årsklasser fisk fra Rana og Røssåga kan forskyves 3-4 år.Det viktigste bevaringstiltaket for laksestammene i Halsanelva og Hestdalselva (Halsfjorden)som begge er utrydningstruet på grunn av gyro-infeksjonen, vil være å få gjennomført en nybekjempelsesaksjon med aluminiumsløsning så raskt som mulig. En vellykket aksjon våren2007 (før smoltutvandringen) vil forhindre en ytterligere utarming og utryddelse av disse tolaksestammene. Det samme gjelder for Ranelva i Leirfjord der det ble foretatt en førstegangsbehandling med rotenon sommeren 2006.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.52

9. InformasjonInntil de prinsipielle avklaringer om metodevalg og videre prioriteringer/fremdrift er gjort, erdet naturlig at ansvaret for informasjon om bekjempelsesplanene ligger i DN. DN vil måttesamordne informasjonen med Mattilsynet på sentralt nivå, siden Mattilsynet er en sentralsamarbeidspartner for DN i det videre arbeidet med disse prioriteringene.Etter at de prinsipielle, overordna beslutningene er tatt, er det naturlig at regionalStyringsgruppe med FM som leder har hovedansvaret for informasjon til lokalbefolkningenog media. Styringsgruppa fordeler dette ansvaret praktisk mellom seg.Informasjonen vil bestå av:• Søknad om utslippstillatelse vedlagt en endelig utredning / overordna behandlingsplansom sendes til høring iht. forvaltningslovens krav.• Lokalt folkemøte (r)• Informasjon i lokal presse• Etablering av egen hjemmeside hos FM (Internet)• Informasjon til lokale/regionale/nasjonale media• SluttrapportUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.53

10. Smitteforebyggende tiltakAlt utstyr som har vært i kontakt med vann på lakseførende strekning i Vefsnregionen før,under og etter at behandlingen er avsluttet, vil bli håndtert som potensielt infisert med G.salaris. Det etableres minimum en desinfeksjonsstasjon sentralt i området. 2 % Virkonløsningbrukes til desinfeksjon. Alt utstyr sprayes med sprayflaske eller legges i en stamp medVirkon-løsning. Laboratorieforsøk har vist at G. salaris dør etter 10-15 sekunder i en 1 %løsning med Virkon. For å være på den sikre siden, og fordi spraying kan resultere i mindrevirkestoff rundt eventuelle parasittindivider, brukes 2 % løsning og virketiden settes tilminimum 15 minutter under desinfeksjon i felt. Virkon-løsningen i stamp og sprayflasker vilbli skiftet etter behov, eller senest hver tredje dag, fordi desinfeksjonsmiddelet vil brytes nedog fortynnes (i stampen).Da smittestatus er ulik i forskjellige deler av regionen skal utstyr desinfiseres ved hverforflytning. Av praktiske grunner vil alle prosjektbilene ha mobile desinfiseringsanlegg slik atkjernepersonell ikke behøver oppsøke desinfeksjonsstasjonen for desinfisering hver gangdette er aktuelt.Ved desinfiseringsstasjonen vil det bli lagt ut en desinfeksjonsprotokoll. Alle som skal være ikontakt med vann fra vassdragene skal kvittere seg inn og ut fra denne protokollen. Detkvitteres i denne etter all desinfisering og ved arbeidsdagens slutt. Alt personell avslutter sindeltagelse med en utkvittering i protokollen ved hjemreise.Alt utstyr som nevnt innledningsvis, vil bringes til desinfeksjonsstasjonen for fulldesinfeksjon før det fraktes bort/flyttes fra Vefsnregionen. Dette gjelder utstyr som benyttesbåde av prosjektdeltakere, involvert lokalbefolkning, samt midlertidig besøkende som pressemm. Andre institusjoner som har benyttet eget utstyr i forbindelse med behandlingeninformeres om at de skal benytte samme desinfeksjonsstasjon og rutinerUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.54

11. FoU-behovNedenfor listes opp ulike FoU- behov og behov for andre forberedelser som er direkte knyttettil behandlingen i Vefsnregionen.For AlS-behandling (kombinasjonsbehandling)Det anses som nødvendig at følgende problemstillinger er avklart før eventuell benyttelse avkombinasjonsbehandling.1. DoseringskapasitetVi mener at det bør vurderes å ta høyde for vannføringer opp mot 200 m 3 /s ved at kapasitetenøkes tilsvarende, jfr beregninger for Qmax. Det vil redusere sannsynligheten for avbrudd.Men den økonomiske konsekvensen av dosering på høyere vannføring er meget stor, og iVefsna bør en kanskje regne med et forholdsvis langt tidsvindu for å kunne dosere vedvannføring nær de 100 m 3 /s vi opererer med som mest aktuell (Qa). Det har en kostnadssidefordi folk må være til stede over lang tid, men den kan være mindre enn for eksempel å doblekjemikaliedoseringen. Dette bør beregnes.2. Vannkjemi: I 2007 ble det gjennomført en vannkjemisk undersøkelse i Vefsna og sideelver.De viktigste beregninger (Vefsna hovedvassdrag) utført i forbindelse med plandokumentet frajanuar 2007 er nå ajourført i forhold til disse. Det bør gjennomføres envannkjemiundersøkelse i de andre vassdragene i 2008. Deretter bør kjemikalieberegningerrevideres. Behovet for påfrisk av syre nedover i Vefsna er muligens estimert noe høyt i ogmed at elva ved Laksforsen (ca. 80% av all tilrenning oppstrøms) og alle sidevassdrag viderenedover skal behandles. Enkel modellering kan forbedre grunnlaget for beregningene.3. Logistikk: Behandling av Vefsna krever betydelig logistikkaktivitet (teknisk og praktisktilrettelegging). Svært lite av dette er gjennomført fram til dd (januar 2008).4. Grunneiere: Vi har ikke kontaktet grunneiere på de steder hvor det skal utplasseres storedoseringsanlegg. Vi må ha tillatelse fra samtlige. Det må også finnes produksjons- oglagerplass for kjemikalier, sted er ikke fastslått.5. Underentreprenører: Vi har ikke kontaktet noen entreprenør angående planering, strekkingav wire, og andre praktiske løsninger. Det er imidlertid inngått intensjonsavtale med SolbergIndustri om produksjon av et mobilt nedblandingsanlegg for svovelsyre. Dette kan vise seg åbli et godt alternativ for Vefsna.6. Kjemikalier: Tilstrekkelig kapasitet må avsettes for produksjon av kjemikalier og transporttil doseringstanker og lagertanker i Mosjøen. Leverandør må trolig også kontrahere en båt forkjemikalietransport til et angitt tidspunkt og sikre havnerettigheter. Mannskap med bil somkan transportere kjemikalier lokalt under behandlingen må skaffes. Dette må avklares i godtid, og det må også være tid til å finne mottakere av et evt. overskudd av kjemikalier.7. HMS: Alt som angår transport, lagring og dosering av syre må planlegges så godt at vi harfull trygghet for at HMS-forhold ivaretas. Det må gjennomføres en jobbsikkerhetsanalyse(JSA) i forb. med Vefsnbehandlingen.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.55

FoU behov ved bruk av CFT-LeguminDet anses som en klar fordel at følgende problemstillinger er avklart før eventuell benyttelseav CFT-Legumin som hovedkjemikalium8. Toleranseforsøk CFT-Legumin. Undersøke ulike arters toleranse under ulike vann ogtemperaturregimer. Etablere forsøksprotokoll.Prosjektet har fått finansiering av DN og vil i første omgang løpe i 2008. Det vil trolig blibehov for oppfølgende undersøkelser etter hvert som vi lærer mer.Man har som kjent mislyktes ved flere anledninger med bruk av CFT-Legumin, og ett avspørsmålene som har blitt reist er om letal dose er oppnådd (konsentrasjon og eksponeringstidved gitt temperatur, spesielt ved lave temperaturer). Det er i denne sammenhengen naturlig åøke kunnskapen omkring effekter på fisk. Det bør etableres en bredere kunnskapsplattformvedrørende ulike arters toleranse ovenfor CFT-Legumin ved ulike temperaturer,konsentrasjon og eksponeringstid.Man er i disse dager i ferd med å lansere et nytt CFT-Leguminprodukt i USA. Og det er dettenye produktet som er omtales i søknaden til EU`s biociddirektiv. Den nye formuleringen har5 % rotenon og inneholder ikke piperonylbutoksid. Det foreligger svært lite dokumentasjonpå effekter av konsentrasjon ved ulike temperaturer på ulike arter av denne nyeformuleringen, og ikke noe av dette er gjort i Norge. I tillegg til å undersøke effekter på lakser det aktuelt å se på arter som er i fokus fordi de er spredt til nye områder og i denforbindelse er aktuelt å bekjempe.9. Spredning av laks og G. salaris innenfor ulike fjordsystemer.Brakkvannsvandringer av lakseparr har blitt lansert som mulig forklaring på persistent smittegjennom flere behandlinger mot G. salaris. Det har blant annet blitt gjort observasjoner av”fremmede” lakseunger i Lundelva, Figga og Folla i Beitstadfjorden.10. Salinitetsmålinger i ulike fjordsystemer.En smitteregion defineres som et område hvor G. salaris forekommer og som geografisk erbegrenset av parasittens evne til å spres på naturlig måte enten ved egenbevegelse eller vedhjelp av vertens vandringer. I fjorder vil det først og fremst være saliniteten og avstandenmellom vassdragene som avgjør hvor langt parasitten kan spres og dermed hvilke vassdragsom er utsatt for å kunne bli smittet. En riktig avgresning av smitteregionene er avforvaltningsmessig stor betydning, både når det gjelder valg av vassdrag for overvåking ogbekjempelsestiltak.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.56

FoU behov ved begge metoderDet anses som nødvendig at følgende problemstillinger er avklart før behandling, uavhengigav hvilket kjemikalium som benyttes.11. Kan lakseunger aktivt unnvike ulike konsentrasjoner av CFT-Legumin ogAluminiumssulfat.Prosjektet har fått finansiering av DN og vil i første omgang løpe i 2008. Det vil trolig blibehov for oppfølgende undersøkelser etter hvert som vi lærer mer.Kjemikaliene CFT-Legumin (med virkestoffet rotenon) og Aluminiumssulfat er i dag vårtfremste våpen i bekjempelsen av laksedreperen G. salaris i norske vassdrag. Det foreligger prdags dato ingen undersøkelser som beskriver hvorvidt laks aktivt unnviker disse spesifikkekjemikaliene. Hvis laks er i stand til aktivt å unngå disse stoffene og oppsøke områder medlav konsentrasjon eller fravær av kjemikalium vil dette potensielt ha stor betydning forframtidig valg eller tilpasning av bekjempelsesstrategi.CFT-Legumin har vært i bruk i Norge siden 2001. Før dette ble det brukt en annenrotenonløsning. Det har ikke blitt rapportert observasjoner som kan tyde på at fisk aktivtunnviker stoffet eller på annen måte foretar målrettede forflytninger som respons på kontaktmed stoffet.Aluminiumssulfat har i ulike blandingsforhold vært benyttet i Norge siden 2004. Det har blittgjort feltobservasjoner som tyder på at fisk ved gitte konsentrasjoner aktivt forsøker å unngåstoffet. Særlig synes dette å være assosiert med doseringer som medfører lav pH og i mindreeller ingen grad ved doseringer som medfører midlere pH-nivå.12. Tekniske løsninger: Vi har ikke avklart og testet doseringstekniske løsninger i Vefsnahovedelv. Området umiddelbart oppstrøms Laksforsen er pekt ut som øverste hovedstasjon.Bredt tverrprofil her og ved påfriskningsstasjoner lenger ned i elva kreves oppspenning avlange doseringslanger med flere doseringspunkter. Motstanden i slangene kan være betydeligog gi lite homogen innblanding av kjemikalier. Det forutsetter uttesting før behandlingsstart.13. Utstyr: Vi trenger langt mer utstyr enn det vi disponerer over. Når det gjelder Dosering avAlS er utstyrsbehovet avhengig av hva som er bundet opp i eventuelle andre aktiviteter før ogetter Vefsna. Budsjettet i plandokumentet fra 2007 forutsetter at all utstyrskapital ertilgjengelig for Vefsna. Totalbehovet for utstyr (anlegg og pumper) har hatt en estimertkostnad på NOK 8,6 mill. inkl. mva. I tillegg må det planeres for og bygges tanker for lagringav Al-løsninger. Entreprenørarbeider er tidligere estimert til NOK 4,1 mill. Produksjon avutstyr rettet mot Vefsna er ikke satt i gang. Det anbefales å avvente erfaringer med nylogistikk og bruk av større tanker i 2008 før nye anskaffelser.14. Bemanning: Personalbehovet under forberedelse og behandling er ikke konkretisert, ogbemanningsplan er derfor ikke laget. Opplæring av ekstrapersonell er det heller ikke lagetegen plan for.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.57

12. ReferanserArnekleiv, J.V., Dolmen, D., Aagaard, K.H., Bongard, T. og Hanssen, O. 1997.Rotenonbehandlingens effekt på bunndyr i Rauma og Hensvassdraget, Møre & Romsdal. DelI: Kvalitative undersøkelser. - Vitenskapsmus. Rapp. Zool. Serie: 1997-8: 1-48.Berg, M. 1964. Nord-Norske lakseelver. Tanum, Oslo. 300 s.Bjørkenes Christiansen, A. 2008. Hydrologisk utredning for Vefsnregionen. Arbeidsnotatoversendt VI.Bongård, T. 2005. Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning mot G. salaris iBatnfjordselva, 2003 og 2004. NINA Rapport 9, 20 sider.Brabrand, Å., Koestler, A.G. og Hørstad, A.S. 2005. Grunnvannstilførsel til Skibotnelva,Rauma, Driva, Vefsna og Lærdalselva som mulig årsak til overlevelse av laksunger vedrotenonbehandling. – Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, ZoologiskMuseum, Rapport nr. 236 – 2005.Bruås, L. og Weideborg, M. 2002. Overvåkning av rotenon og piperonylbutoksid underrotenonbehandlingen av Steinkjervassdraget, høsten 2002. - Aquateam rapport nr. 02-044.Direktoratet for naturforvaltning 1995. Forslag til handlingsplan for tiltak mot lakseparasittenGyrodactylus salaris for perioden 1995 – 1990. DN-utredning 1995-2. 96 s.Dolmen, D., Arnekleiv, J. V., og Haukebø, T. 1995. Rotenone tolerance in the freshwaterpearl mussel (Margaritifera margaritifera). - Nordic J. Freshw. Res. 70: 21-30.Fjeldstad, H.P., Brabrand, Å., Haukebø, T., Johnsen, B.O. og Mo, T.A. 2002. Foreløpigrapport om arbeidet til rådgivingsgruppe i Gyrodactylus-saker. Trondheim, 79 s.Gladsø, J.A. og Raddum, G.G. 2000. Rotenonbehandling og effekter på bunnfaunaen iLærdalselva. Kvalitative undersøkelser. - Zool.inst. UiB LFI-Rapport nr 113: 1-71.Halvorsen, M., Hanssen, Ø.K. & Svenning, M.-A. 1998. Kartlegging av fiskebestandene ipotensielle sjørøyevassdrag i Nordland. –NINA Oppdragsmelding 543: 70 s.Halvorsen, G.A., Heegaard, E. 2007. Undersøkelser av effekter på bunnfauna etteraluminiums-behandlingen mot Gyrodactylus salaris Malmberg i Lærdalselva, 2005-2006. 41s.Håland, A. og Overvoll, O. 1999. Virkninger av rotenon på bestander av fossekall Cincluscinclus og andre vannfugler i Lærdalselva, Sogn og Fjordane, ett år etter behandling.Resultater fra 1998-sesongen. - Norsk Natur Informasjon - NNI - Rapport nr 52: 1-25.Johnsen, B.O., 1976. Fiskebiologiske undersøkelser i de lakseførende deler avVefsnvassdraget: 1974 og 1975. – Direktoratet for Vilt og Ferskvannsfisk,reguleringsundersøkelsene. 5 – 1985: 145 s.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.58

Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. og Jensen, A.J. 1999. Parasitten Gyrodactylus salaris pålaks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000. - NINA Oppdragsmelding617: 1-129.Johnsen, B.O., Hindar, K., Balstad, T., Hvidsten, N.A., Jensen, A.J., Jensås, J.G., Syversveen M.& Østborg, G. 2005. Laks og Gyrodactylus i Vefsna og Driva. Årsrapport 2004. – NINA rapport34. 1-33.Kelley, A. E. & Weideborg, M. 1999. Miljørisikovurderinger av rotenonblandingen CFT-Legumin ved utslipp til Hardangervidda og til Steinkjervassdragene. Aquateam rapport 99-046, versjon 3. 23 s.Kjærstad, G. & Arnekleiv, J. V. 2004. Rotenonbehandling av elver i Rana-regionen i 2003 og2004: Effekter på bunndyr. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Vitenskapsmuseet.Zoologisk notat 2004-4. 28 s.Kjærstad, G. & Arnekleiv, J. V. 2005. Effekter av rotenonbehandling på bunndyr i Leirelva,Leirfjord kommune. -NTNU. Vitenskapsmuseet. Zoologisk notat 2005-3. 21 s.Larsen, B.M., Hårsaker, K., Bakken, J. og Barstad, D.V. 2000. Elvemusling Margaritiferamargaritifera i Steinkjervassdraget og Figga, Nord-Trøndelag. Forundersøkelse i forbindelsemed planlagt rotenonbehandling. - NINA Fagrapport 039: 1-39.Larsen, B.M. 2001. Overvåking av elvemusling i forbindelse med rotenonbehandling avSteinkjervassdraget våren 2001. – NINA Oppdragsmelding 710: 1-13.Lund, R. 1997. Reetablering av fiskebestanden i et sjøørretvassdrag etter rotenonbehandling.- NINA Fagrapport 026: 1-20.Moen, A., Sandodden, R. & Stensli, J. H. (Redaktører) 2005. Bekjempelsen av Gyrodactylussalaris i Ranaregionen, 2003 – 2004. VESO-Trondheim, Rapport 01-2005. 230 s.Moen, A., Sandodden, R. & Stensli, J. H. 2007. Bekjempelse av Gyrodactylus salaris ivassdrag i Leirfjord (Nordland) med CFT-Legumin, 27. august 2007. VESO-Trondheim,Rapport 01-2007. 15 sNOU (1999). Til laks åt alle kan ingen gjera? Om årsakene til nedgangen i de norskevillaksbestandene og forslag til strategier og tiltak for a bedre situasjonen. Norges offentligeutredninger (NOU) 1999:9.Pettersen, R., Hytterød, S., Mo, T.A., Hagen, A.G., Flodmark, L.E.W., Høgberget, R., Olsen,N., Kjøsnes, A.J., Øxnevad, S.A., Håvardstun, J., Kristensen, T., Sandodden, R., Moen, A.,Lydersen, E. 2006. Kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris i Lærdalselva 2005/2006 –Sluttrapport. NIVA rapport, LNR 5349-2007, 27 sider.Sandodden, R., Moen, A. & Sæter L. 2005. CFT-Leguminbehandling av vassdrag i Leirfjord(Nordland), 4. september 2004 og 6. juli 2006. VESO-Trondheim, Rapport 4-2005. 12 s.Stortingsproposisjon nr. 1, 2006-2007. For budsjettåret 2007. Miljøverndepartementet.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.59

Sæter, L. 1995. Overvåking av ungfiskbestander og utbredelsen av Gyrodactylus salaris iNordland. 1990 – 94. Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 3-1995.195 s.Tønset, K. og Stensli, J.H. 2000. Vurdering av muligheter for avsperring av Gyrodactylusinfisertevassdrag i Nordland. - Notat fra VESO til DN 11. februar 2000.Thorstad, E.B., Johnsen, B.O., Forseth, T., Alfredsen, K., Berg, O.K., Bremset, G., Fjeldstad, H.-P.,e Grande, R., Lund, E., Myhre, K.O. og Ugedal, O. 2001. Fiskesperrer som supplement elleralternativ til kjemisk behandling i vassdrag infisert med Gyrodactylus salaris. - Utredning forDN 2001-9, 66 sider.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.60