Referat fra møte i Bivirkningsnemnda 29.04.2008 - Statens ...

Medlemmer og varamedlemmer iBivirkningsnemndaDeres ref. Dato Vår ref. Arkivkode Seksjon/Saksbehandler02-06-2008 08/05314-3 420 Seksjon for legemiddelovervåking (2)/Ingebjørg BuajordetREFERAT FRA MØTE I B IVIRKNINGSNEMNDA 29. APRIL 2008Til stede: Olav Spigset, Arvid Bjørneklett, Kari Furu, Berit Grøholt, Dagny SandnesMeldt forfall: Jon Laake, Ansgar BergFra RELIS: Kirsten Myhr, Hanne Stenberg NilsenFra Legemiddelverket: Ingebjørg Buajordet, Pernille Harg, Tanja Holstad, Mohammad NouriSharikabad, Kristin Kvande (deler av møtet)2008/09 – Godkjenning av innkalling og dagsordenGodkjent.2008/10 – Forkjølelsesmidler til barn - behov for tiltak i Norge?Saken var en delvis oppfølging av sak fra forrige møte om nasale slimhinneavsvellendemidler. Nemnda anbefalte Legemiddelverket å fraråde bruk av slike midler hos barn under 2år og å harmonisere doseringsanbefalingen for aldersgruppen 2-6 år. En artikkel er underutarbeidelse for publisering i Tidsskr Nor Lægeforen om riktig bruk av slimhinneavsvellendelegemidler til barn.På dette møtet ønsket Legemiddelverket råd fra Bivirkningsnemnda om bruk av andreforkjølelsesmidler til barn 0-6 år. Generelt er det få preparater på markedet i Norge i forholdtil andre land. De fleste inneholder kun ett til to virkestoffer. Preparatene er til delsreseptpliktige. Følgende substanser (preparater) er godkjent for barn i aldergruppen 0-6 år:Guifensin (Tussi og Solvipect) – slimløsende - reseptfriGuifensin + etylmorfin (Solvipect comp) – slimløsende og hostedempende - reseptpliktigEtylmorfin (Cosylan) – hostedempende – bare anbefalt fra 2 år og oppover - reseptpliktigEfedrin (Efedrin) – ved tette luftveier - reseptpliktigNoskapin (Noskapin) – hostedempende – bare anbefalt fra 2 år og oppover – unntatt frareseptplikt i små pakninger.Det er få bivirkningsrapporter i Norge: Efedrin – 2 rapporter og Noskapin – 2 rapporter.Konklusjon. Ut i fra den farmakologiske virkningen er efedrin den viktigste substansen åvurdere med tanke på bruk hos barn. Det antas at dette forskrives en god del til mindre barn.Nemnda var imidlertid av den oppfatning at før man diskuterer saken ytterligere, er det behovBrev stiles til Statens legemiddelverk. Vennligst oppgi vår referanseStatens legemiddelverk Tlf.: 22 89 77 00 www.legemiddelverket.no Kto. 7694 05 00903Sven Oftedals vei 6, 0950 Oslo Fax: 22 89 77 99 post@legemiddelverket.no Org.nr. 974 761 122

08/05314-3 Seksjon for legemiddelovervåking (2)/IngebjørgBuajordet20-05-2008 side 2/4for detaljert informasjon om forskrivningsmønsteret hos barn (fra Reseptregisteret). Det vildessuten være ønskelig å ha Nemndas barnelege til stede under diskusjonen.Også bruk av de reseptpliktige forkjølelsesmidlene hos barn bør diskuteres.Til neste møte legges det fram forskrivningsdata fra Reseptregisteret samt forslag til tiltak fraLegemiddelverket.2008/11 – P-piller og venøs tromboembolisme - er bruk og alvorlige bivirkningerannerledes i Norge enn andre land og hva kan gjøres for at tidlige symptomerblir håndtert adekvat av både helsepersonell og bruker?Bakgrunn for saken er mange rapporter om venøs tromboembolisme med til dels dødeligutgang i Norge. Legemiddelverket ønsker å analysere dataene for å se om det kan værefellestrekk ved rapportene som kan bidra til at Legemiddelverket kan sette i gang tiltak for åredusere risikoen for slike alvorlige bivirkninger med p-piller. Legemiddelverket ønsker rådom hva kan gjøres for at tidlige symptomer blir håndtert adekvat av både helsepersonell ogbruker. Det vil være behov for et ekspert-møte, som planlegges i november 2008.Legemiddelverket ønsket råd fra Bivirkningsnemnda om deltakere til ekspert-møtet.Konklusjon: Nemnda anbefalte følgende eksperter til møtet: Representant forallmennpraktikere, gynekologer, hematologer, epidemiologer, helsesøstre,pasientorganiasjoner, Reseptregisteret og fra Bivirkningsnemnda. SHDir har også en avdelingsom jobber mot ungdom og prevensjon, som bør kontaktes. RELIS ønsker å værerepresentert.2008/12 - Bivirkningsproblematikk ved bruk av langtidsvirkende beta-2-agonisterStudier tyder på økt astma-dødelighet hos barn og yngre voksne etter at de nyelangtidsvirkende beta -agonistene (preparater med salmeterol og formoterol) kom påmarkedet. Dette kan ha sammenheng med manglende effekt, særlig ved akutt forverring avastma-sykdommen. Legemiddelverket har i publikasjon på hjemmesiden 13. juni 2006 gitt rådom riktig bruk av slike midler der det bl.a. legges vekt på at preparatene ikke bør brukes someneste behandling av astma, spesielt ikke ved forverring av tilstanden/akutte anfall.Manglende effekt kan føre tilforhøyet dosering fra pasientens side, hvilket er uheldig.Toleranseutvikling kan være en av mekanismene bak manglende effekt. Nemnda stilte segspørsmål ved om disse advarslene har hatt effekt.Konklusjon: Saken bør diskuteres i lys av data fra Reseptregisteret, som kan si noe omforskrivningsmønsteret. Saken bør også diskuteres med bakgrunn i gjeldende refusjonsregler,som er ansett å være et egnet verktøy til å styre forskrivningen. Man bør vurdere om det erbehov for fornyet informasjon om riktig bruk av langtidsvirkende beta-agonister i astmabehandling.Saken tas opp igjen på neste møte i Nemnda, der data fra Reseptregisteretpresenteres.2008/13 – Bivirkningsproblematikk ved bruk av glitazonerGlitazonene, særlig rosiglitazon, har vært i fokus det siste året pga signaler om nyebivirkningsproblemer, først og fremst økt risiko for hjertesvikt og økt risiko for frakturer hos

08/05314-3 Seksjon for legemiddelovervåking (2)/IngebjørgBuajordet20-05-2008 side 3/4kvinner. Få slike bivirkninger er rapportert i Norge, kun tre rapporter med kardiovaskulærebivirkninger. Denne pasientgruppen (diabetes type II), har i seg selv høy risiko forkardiovaskulær sykdom, og det kan derfor være vanskelig å identifisere hva som er bivirkningog hva som er sykdom i denne gruppen. Dette kan være en årsak til få spontanrapporter.Rosiglitazon er nylig blitt kontraindisert hos pasienter med akutt koronarsykdom og akuttkoronarischemi. Man anbefaler heller ikke kombinasjon med insulin, da dette øker forekomstav anemi, ødem, vektøkning, hypoglykemi og hjertesvikt. På EU-nivå ser man nærmere pånytte/risiko-forholdet med rosiglitazon hos pasienter med kardiovaskulær sykdom, hos eldre,og hos pasienter som bruker insulin.Glitazoner er ikke førstelinjebehandling i Norge, det er ikke generell refusjon på disse ogledende eksperter anbefaler heller ikke denne bruken.Konklusjon: Det er et paradoks at man behandler pasienter med disse midlene for å redusererisikoen for hjertekarsykdom, når det så viser seg at slik sykdom nettopp kan være enbivirkning ved preparatene. Det kan imidlertid konstateres at det har vært en sunn skepsis til åta i bruk disse i Norge: Forskrivningen av glitazoner har derfor vært liten: Tall fraReseptregisteret viser at 6460 individer brukte kombinasjonspreparatene og 2680 individerbrukte monopreparatene i 2007.2008/14 – Bivirkningsovervåking under graviditetHva kan gjøres for å få flere og bedre bivirkningsmeldinger?Guideline on the exposure to medicinal products during pregnancy: need forpost-authorisation dataDe nye retningslinjene trådte i kraft i mai 2006. Bakgrunnen for retningslinjene er å legge tilrette for økt kunnskap om bivirkninger hos gravide og på fosteret ved legemiddelbruk undersvangerskap. Hovedinnholdet i retningslinjen ble gjennomgått. Man noterte seg spesielthvilken tilleggsinformasjon som bør innhentes når det kommer rapporter om bivirkninger vedbruk av legemidler under graviditet og rapporter om fosterskade.Konklusjon: Legemiddelverket og RELIS bør sammen se på rutiner for innhenting av sliktilleggsinformasjon for å øke kvaliteten på denne type bivirkningsrapporter.2008/15 – Forslag til nye lovendringer for å styrke systemene for legemiddelovervåking iEUPå møtet ble det gitt en orientering om de nye forslagene til lovendringer og om respons påhøringsrunden som nettopp var avsluttet. EU-kommisjonen har planer om å legge framkonkrete lovendringer for EU-parlamentet og Ministerrådet i 4. kvartal 2008. Det forventesderetter å ta ca. 2 år før alle prosedyrer rundt lovendringen er ferdige.2008/16 – EventueltHeparin og kontaminasjon av oversulfatert kondroitinsulfatCa. 800 rapporter og 19 dødsfall relatert til Baxters heparinpreparater (ufraksjonert heparin)finnes på verdensbasis. Det har ikke vært kontaminasjon i preparater med ufraksjonertheparin fra Baxter in Norge. Etter hvert er det også sett samme kontaminasjon i fraksjonertheparin (Klexane), inklusive batcher for det norske markedet. Legemiddelverket har lagt ut

08/05314-3 Seksjon for legemiddelovervåking (2)/IngebjørgBuajordet20-05-2008 side 4/4informasjon om råd til helsepersonell, og produsenten har sendt ut brev til alle sykehusapotekog hemodialyseavdelinger. Det brukes lite ufraksjonert heparin i Norge, og det er alt vesentligi forbindelse med bruk av hjertelungemaskin og til skylling av kateter at det brukes.Legemiddelverket ønsket å diskutere med Nemnda hvordan informasjon denne typenproblemstilling kan s pres på best mulig måte for å nå målgruppene.Konklusjon : Nemnda anbefalte at det opprettes en formell kanal mot hovedkontoret for LIS(Legemiddelinnkjøpssamarbeid) i Norge.2008/17 - Dato for neste møte og aktuelle sakerNeste møte blir 11. september 2008, kl 11.30-15.30Aktuelle saker til neste møte:• Forkjølelsesmidler til barn• Bivirkningsproblematikk ved bruk av langtidsvirkende beta-2-agonister• Antiepileptika – økt risiko for immunsviktLamotrigin, fenytoin og karbamazepin blokkerer natrium -kanaler, hvilket kan føre tiløkt risiko for alvorlig immunsvikt (B -celle svikt med mangel på IgG primært, i mindregrad også mangel på IgA.og IgM). Medikamentene brukes først og fremst i behandlingav epilepsi og er da normalt instituert av nevrologer. Lamotrigin er i tiltakende gradogså brukt ved behandling av bipolare lidelse etter forskrivning av psykiatere. Beggespesialistgruppene synes å ha liten kunnskap om risiko for immunsvikt. Dette er kjentfra enkelte kasuistikker i litteraturen, men står ikke omta lt i preparatomtalene og synesogså å være dårlig kjent hos produsentene. Det er ønskelig at Nemnda diskutererhvordan informasjon om denne risikoen kan formidles til de riktige målgruppene.Med vennlig hilsenSTATENS LEGEMIDDELVERKIngebjørg BuajordetSekretær for Bivirkningsnemnda