[NO 1] 2015, ÅRG. 130

Recommendations

Info

Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Torbjørn Kjosvold. NY UTDANNINGSORDNING: HVA KREVES? AV FLAGGKOMMANDØR THOMAS T. WEDERVANG, SJEF SJØFORSVARETS SKOLER Regjeringen tar sikte på å legge frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren til Stortinget våren 2016. Forsvarssjefen er i denne sammenheng gitt i oppdrag å fremme sine fagmilitære råd for den videre utviklingen av Forsvaret. Parallelt med utviklingen av dette fagmilitære rådet vil en proposisjon med en ny ordning for militært personell (OMP) bli utarbeidet. Proposisjonen skal etter planen fremmes til Stortinget våren <strong>2015</strong>. Dette rammeverket vil være viktig med tanke på Forsvarets fremtidige personell- og utdanningsstruktur. Det er forventet at rammeverket åpner for bruk av en rekke virkemidler for å regulere balansen i den fremtidige personell- og kompetansestrukturen. Når ordningen er vedtatt, vil det være behov for å tilpasse dagens utdanningssystem med tilhørende utdanningsstruktur til det nye rammeverket. Jeg vil i det videre kort ta for meg noen forhold av særlig betydning for Sjøforsvaret når fremtidens utdanningssystem, -struktur og innhold skal utformes. Sjøforsvarets plattformer er teknologisk sett det mest avanserte som opereres i Forsvaret. Den teknologiske kompleksiteten innebærer at sjefen i begrenset grad har mulighet til å kontrollere eller styre de enkelte fagområdene i en komplisert
6-2014 | <strong>NO</strong>RSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN 7 kampsituasjon. Derfor er den gjensidige avhengigheten av spesialister innenfor de ulike fagområdene stor. Dette underbygger viktigheten av å utvikle lederskap som skaper et robust kollektiv. Offiserer i hele kamporganisasjonen må kunne utføre ledelsesfunksjoner i sjefens fravær, eller når situasjonen krever umiddelbar handling. Lederskap og kampvilje må trenes opp systematisk over tid. Dette forutsetter kvalitet i seleksjon, utdanning, trening samt en doktrinelt forankret profesjonskultur som gjennomsyrer hele organisasjonen. Offiserene må være i stand til å være ledere i krig med våpenkunnskap samt inneha stridsteknisk, taktisk, operasjonell og strategisk kompetanse. De må også utvikles som diplomater, virksomhetsledere og militære ledere og besitte høy kompetanse innen både kultur, politikk og menneskekunnskap. I fredstid skal offiserene være administratorer av store, komplekse systemer; undervise andre offiserer, befal og soldater; være eksperter innen en rekke krigføringsområder; ha inngående teknologisk kunnskap og forståelse etc. Gjennom at profesjonen er vitenskapsbasert, og offiserene har akademisk utdanning, så har profesjonen ikke bare evne til å videreføre kompetanse. Den har også kompetanse til å fornye seg selv. At kunnskapsplattformen profesjonen hviler på ikke bare kan bevares, men også utvides og endres ved at ny kunnskap og innsikt erobres, er sentralt for profesjonens evne til å tilpasse seg endringer i for eksempel sjøkrigens natur og teknologi, samtidig som samfunnsoppdraget ivaretas slik politiske myndigheter hjemler det. Den sjømilitære utdanningen må vektlegge fagkunnskap innen områder som taktikk, operasjoner, navigasjon, sjømannskap, skips- og våpentekniske fag samt logistikk, jus, språk, historie og kultur med mer. Gjennom utdanningen må fremtidens befals- og offiserskorps få handlingsrom til å utvikle en selvstendig dømmekraft. Det er derfor viktig at profesjonen gjennom utdanning evner å stimulere intellektet og derigjennom kritisk tenkning. Forsvarets ledelsesfilosofi – oppdragsbasert ledelse – innebærer en desentralisert utførelse. Det forutsetter at offiserer er trent i forkant av den praktiske tjenesten med hensyn til å handle koordinert, forstå sjefens intensjon og kunne profesjonen – ledelse av sjømilitær maktutøvelse. Skal de kunne beherske håndverket forutsetter det nærmest at offiserene er sosialisert i utdanningsinstitusjonene. Forsvarets egenart krever at utdanning og dannelse er kjernen i all utvikling av offiserer, befal og soldater som skal bekle ulikeartede og krevende funksjoner. Utdanning og kompetanseheving må ses på som en av de mest grunnleggende og kritiske investeringer. Sjøforsvaret som en spesielt kompetanseintensiv organisasjon, må ta høyde for dette forholdet for å kunne opprettholde den sjømilitære profesjon også gjennom bygging av identitet og samhold. Dersom den sjømilitære profesjonens behov skal ivaretas, må ordningen legge til rette for at man i utdanningsinstitusjonene evner å balansere den teoretiske ut-
Page 1 and 2: NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN [NO
Page 3 and 4: INNHOLD 4 LEDER: ALT SYNES BRA, MEN
Page 5: ARCOS - MARITIME SIKKERHETSKURS I T
Page 9 and 10: Foto: Public Affairs Office, NATO.
Page 11 and 12: KNM Fridtjof Nansens bordingslag be
Page 13 and 14: 6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØV
Page 17 and 18: Marinejegerkommandoen border et nor
Page 23 and 24: NORSKE STILLINGER I MARCOM HALVERT
Page 25 and 26: EKSPANDERBARE ISO CONTAINERE ”Tur
Page 27 and 28: STIFTELSESMIDDAGEN 2014 I HORTEN AV
Page 33 and 34: SMS NYTT PRESIDENTENS SPALTE Vi har
Page 35 and 36: SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØV
Page 45 and 46: KOMMANDANTENS NYTTÅRSBALL PÅ KARL
Page 47 and 48: SMS PRISOPPGAVER 2014 Sjømilitære
Page 57 and 58:
MINNEORD miral Steimler noen klare
Page 60 and 61:
MINNEORD KOMMANDØRKAPTEIN (M) HÅK
Page 62 and 63:
Leverandører Produkter og tjeneste
Page 64:
Returadresse: Sjømilitære Samfund
show all

[NO 1] 2015, ÅRG. 130

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?