[NO 1] 2015, ÅRG. 130

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN 

[NO 1] 2015, ÅRG. 130 

NTFS ER UTGITT AV: 

SJØMILITÆRE SAMFUND 

LYNGSTIEN 4 E 

5141 FYLLINGSDALEN 

WWW.SMS1835.NO 

BLI MEDLEM! 

President i SMS, kommandør Sigurd Smith, tenner lys 

for de falne. Foto: Magne Åhjem.

Instant Shelter 

Bruksområder 

Forlegning 

Messer 

Verksted 

Lager 

Selskap 

Ring 64 83 55 00 

www.obwiik.no 

SPILL 

BALLEN 

over til Cox 

du også 

MAGASIN 

RÅDGIVNING 

DESIGN 

WEB 

Cox er en av Norges sterkeste aktører innen 

redaksjonell kommunikasjon og design. 

Vi har kontorer i Bergen, Oslo, København og Stockholm. 

www.cox.no 

For annonsering i Ramazzini kontakt: 

Geir Karstensen tlf. 930 20 461 - E-mail: geir.karstensen@cox.no

INNHOLD 

4 LEDER: ALT SYNES BRA, MEN HVOR BLIR DET AV RESPONSEN? 

6 NY UTDANNINGSORDNING: HVA KREVES? AV FLAGGKOMMANDØR THOMAS T. WEDERVANG 

9 NATOS HØYESTE UTMERKELSE TILDELT FLAGGKOMMANDØR HANS CHR. HELSETH 

11 DET NORDVESTLIGE HJØRNET AV DET INDISKE HAV - HVA FOREGÅR? 

AV KOMMANDØRKAPTEIN ODDGEIR NORDBOTTEN 

20 OFFISERER OG LEDERE: TRENGER DERE TILBAKEMELDING? AV ORLOGSKAPTEIN CATO 

RASMUSSEN, SJØKRIGSSKOLEN 

23 NORSKE STILLINGER I MARCOM HALVERT AV TOR HUSBY 

27 STIFTELSESMIDDAGEN 2014 I HORTEN AV ORLOGSKAPTEIN GEORG JOKSTAD 

33 SMS NYTT: PRESIDENTENS SPALTE 

35 GENERALFORSAMLINGEN 2015 AV BJØRN KROHN 

36 KUNNGJØRING: MARINENS DAG 2015 

45 KOMMANDANTENS NYTTÅRSBALL PÅ KARLJOHANSVERN AV TORILL KORSVOLLEN 

THORSEN 

47 SMS PRISOPPGAVER 2014 

48 PRISOPPGAVE: ATTACK EFFECTIVELY FIRST! AV ORLOGSKAPTEIN IRIS FIVELSTAD 

55 UTLYSNING: PRISOPPGAVER 2015 

56 MINNEORD: KONTREADMIRAL GUSTAVA A STEIMLER AV KONTREADMIRAL LARS SAUNES 

57 MINNEORD: KOMMANDØR KÅRE BERG AV KOMMANDØRKAPTEIN IREN ISFELDT 

60 MINNEORD: KOMMANDØRKAPTEIN (M) HÅKON SMEBØL AV KOMMANDØRKAPTEIN HANS 

PETTER OSET 

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN UTGITT AV 

SJØMILITÆRE SAMFUND 

POSTADRESSE REDAKSJON: 

Sjømilitære Samfund, Jens Jørgen Jensen, Rådalslien 125, 5239 rådal 

E-post: redaksjon@ntfs.no | tlf.: 926 91 877 

FORRETNINGSFØRER: 99 16 82 58 | Bankgiro: 3624.07.16466 

Tidsskriftet utkommer 6 ganger årlig. Årsabonnement koster kr. 200,- og 

tegnes ved innbetaling av beløpet over giro. 

ANSV. RED.: Flaggkommandør Jens Jørgen Jensen 

REDAKSJONSKOMMITE: Kommandørkaptein Sigbjørn Pedersen (Forretningsfører), 

kommandørkaptein Karstein Storaas, kommandør Erik Alf Bøe. 

LAYOUT: Bård Titlestad 

UTGIVELSESPLAN 2014/15 

NR. FRIST STOFF/ UTG. 

ANNONSER 

1/15 14/01 16/02 

2/15 12/03 25/04 

3/15 13/05 19/06 

4/15 12/07 19/08 

5/15 30/09 06/11 

6/15 11/11 17/12 

REDAKSJONEN FORBEHOLDER SEG RETT TIL MINDRE 

JUSTERINGER. SENERE INNLEVERING AV AKTUELT 

STOFF KAN AVTALES SÆRSKILT. REDAKSJONEN 

ØNSKER STADIG Å AKTUALISERE HVER UTGIVELSE 

OG INITIATIV FRA LESERKRETSEN MOTTAS MED STOR 

TAKK.

LEDER: Alt synes bra, men hvor blir det av responsen? 

Godt nytt år til alle våre lesere! 

Jubileumsåret 2014 var meget vellykket for Sjøforsvaret, Sjømilitære Samfund 

og Norsk Tidsskrift for Sjøvesen! 

Stofftilgangen til NTfS er god og variert, men debattresponsen er fortsatt 

svak. Jeg har etterlyst svar på til dels provoserende innlegg, men får oftest svar 

om at det er ikke verdt det eller at saken bør ties i hjel. 

I NTfS 6-2014 skrev John Øyvind Livden et innlegg hvor han stilte spørsmål 

om det er grunn til bekymring for lederskap i Sjøforsvaret. Som tidligere leder 

i Sjøforsvaret synes jeg dette var tankevekkende. Jeg forventet derfor reaksjoner 

fra dagens tjenestegjørende, men stillheten er igjen øredøvende! Det er 

et ordtak som sier: «Den som tier samtykker.» Er det tilfellet her, eller er det en 

bekreftelse på at «don’t rock the boat» fortsatt er viktig for videre avansement! 

I så fall har Sjøforsvaret er større problem enn å bemanne flåten. 

Tilbakemeldinger på tidsskriftet er fortsatt positive. Det er selvsagt hyggelig 

for redaksjonen, men sett i lys av ovenfor nevnte stillhet, kan og bør det 

være betenkelig! Alt kan da ikke være rosenrødt alltid, og flere enn de ytterst 

få må da ha mot og meninger! 

Jeg oppfordrer derfor medlemmene til å gripe pennen og kaste seg på. La 

oss få litt motvind og røffe bølger. Det er det som oftest gjør livet om bord litt 

mer spennende! 

Sjømilitære Samfunds tradisjonelle nyttårsball ble avviklet på Sjøkrigsskolen 

lørdag 14. januar med ca 130 feststemte gjester. Ballet var som sedvanlig, 

meget vellykket. Aftenens hedersgjest, Stabssjef i Sjøforsvarsstaben, flaggkommandør 

Nils Andreas Stensønes, er imponert over dagens ungdom og 

berømmet status i både Kystvakten og Marinen. Han presiserte at vi er en 

arktisk maritim nasjon med globale interesser som lever av havet, på havet og 

ved havet, og påpekte at dagens sikkerhetspolitiske situasjon krever at vi må 

være klar på kort varsel og ta vare på det vi har og det vi er. 

På grunn av stoffmengden har jeg imidlertid funnet at omtale av ballet må 

utsettes til neste utgave av NTfS. 

Ha et fortsatt godt 2015 og lykke til med skrivingen! 

JJJ

ARCOS – MARITIME 

SIKKERHETSKURS I TROMSØ 

Arcos AS har kjøpt Tromsø Sikkerhetssenter 

(Havarivernsenteret) 

på Skattøra i Tromsø. Utvidelsen 

gjør at Arcos er landsdelens største 

leverandør av kurs og rådgivning mot 

markedene maritim og petroleum. 

For maritime kunder leveres de 

fleste relevante kurs for offiserer 

og mannskap i henhold til STCW konvensjonen 

– siste oppdatering. 

Vi tilbyr således kurs til fiskeri, 

offshorebasert maritim virksomhet, 

kystflåten, utenriksflåten, passasjer/ 

cruiserederi og Sjøforsvaret. 

Arcos har konkurransedyktig 

hotellavtale i Tromsø sentrum som 

kursdeltakere kan benytte seg av. 

Hotellavtalen inkluderer daglig 

transport T/R Arcos - Sikkerhetssenteret. 

Arcos leverer kurs og rådgiving mot 

petroleumsbransjen og maritim 

virksomhet. 

Bedriften er godkjent av 

Sjøfartsdirektoratet og Norsk Olje 

& Gass som opplæringsinstitusjon 

og Sikkerhetssenter. Vi tilbyr 

helikopterevakueringstrening 

(HUET) i nye og moderne fasiliteter. 

Arcos er sertifisert av DNV GL i 

henhold til ISO 9001:2008 og 

«Maritime Training Providers». 

I tillegg er bedriften godkjent 

foretak for fartøysinspeksjoner på 

vegne av Sjøfartsdirektoratet. 

www.arcos.no 

For ytterligere informasjon og 

bestilling – se www.arcos.no.

Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Torbjørn Kjosvold. 

NY UTDANNINGSORDNING: HVA KREVES? 

AV FLAGGKOMMANDØR THOMAS T. WEDERVANG, SJEF SJØFORSVARETS SKOLER 

Regjeringen tar sikte på å legge frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren 

til Stortinget våren 2016. Forsvarssjefen er i denne sammenheng 

gitt i oppdrag å fremme sine fagmilitære råd for den videre utviklingen 

av Forsvaret. 

Parallelt med utviklingen av dette fagmilitære rådet vil en proposisjon med en 

ny ordning for militært personell (OMP) bli utarbeidet. Proposisjonen skal etter 

planen fremmes til Stortinget våren 2015. Dette rammeverket vil være viktig med 

tanke på Forsvarets fremtidige personell- og utdanningsstruktur. 

Det er forventet at rammeverket åpner for bruk av en rekke virkemidler for 

å regulere balansen i den fremtidige personell- og kompetansestrukturen. Når 

ordningen er vedtatt, vil det være behov for å tilpasse dagens utdanningssystem 

med tilhørende utdanningsstruktur til det nye rammeverket. 

Jeg vil i det videre kort ta for meg noen forhold av særlig betydning for Sjøforsvaret 

når fremtidens utdanningssystem, -struktur og innhold skal utformes. 

Sjøforsvarets plattformer er teknologisk sett det mest avanserte som opereres i 

Forsvaret. Den teknologiske kompleksiteten innebærer at sjefen i begrenset grad 

har mulighet til å kontrollere eller styre de enkelte fagområdene i en komplisert

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN 7 

kampsituasjon. Derfor er den gjensidige avhengigheten av spesialister innenfor 

de ulike fagområdene stor. Dette underbygger viktigheten av å utvikle lederskap 

som skaper et robust kollektiv. Offiserer i hele kamporganisasjonen må kunne 

utføre ledelsesfunksjoner i sjefens fravær, eller når situasjonen krever umiddelbar 

handling. Lederskap og kampvilje må trenes opp systematisk over tid. Dette 

forutsetter kvalitet i seleksjon, utdanning, trening samt en doktrinelt forankret 

profesjonskultur som gjennomsyrer hele organisasjonen. 

Offiserene må være i stand til å være ledere i krig med våpenkunnskap samt 

inneha stridsteknisk, taktisk, operasjonell og strategisk kompetanse. De må også 

utvikles som diplomater, virksomhetsledere og militære ledere og besitte høy 

kompetanse innen både kultur, politikk og menneskekunnskap. I fredstid skal 

offiserene være administratorer av store, komplekse systemer; undervise andre 

offiserer, befal og soldater; være eksperter innen en rekke krigføringsområder; 

ha inngående teknologisk kunnskap og forståelse etc. Gjennom at profesjonen 

er vitenskapsbasert, og offiserene har akademisk utdanning, så har profesjonen 

ikke bare evne til å videreføre kompetanse. Den har også kompetanse til å fornye 

seg selv. At kunnskapsplattformen profesjonen hviler på ikke bare kan bevares, 

men også utvides og endres ved at ny kunnskap og innsikt erobres, er sentralt for 

profesjonens evne til å tilpasse seg endringer i for eksempel sjøkrigens natur og 

teknologi, samtidig som samfunnsoppdraget ivaretas slik politiske myndigheter 

hjemler det. 

Den sjømilitære utdanningen må vektlegge fagkunnskap innen områder som 

taktikk, operasjoner, navigasjon, sjømannskap, skips- og våpentekniske fag samt 

logistikk, jus, språk, historie og kultur med mer. Gjennom utdanningen må fremtidens 

befals- og offiserskorps få handlingsrom til å utvikle en selvstendig dømmekraft. 

Det er derfor viktig at profesjonen gjennom utdanning evner å stimulere 

intellektet og derigjennom kritisk tenkning. 

Forsvarets ledelsesfilosofi – oppdragsbasert ledelse – innebærer en desentralisert 

utførelse. Det forutsetter at offiserer er trent i forkant av den praktiske 

tjenesten med hensyn til å handle koordinert, forstå sjefens intensjon og kunne 

profesjonen – ledelse av sjømilitær maktutøvelse. Skal de kunne beherske håndverket 

forutsetter det nærmest at offiserene er sosialisert i utdanningsinstitusjonene. 

Forsvarets egenart krever at utdanning og dannelse er kjernen i all utvikling 

av offiserer, befal og soldater som skal bekle ulikeartede og krevende funksjoner. 

Utdanning og kompetanseheving må ses på som en av de mest grunnleggende 

og kritiske investeringer. Sjøforsvaret som en spesielt kompetanseintensiv organisasjon, 

må ta høyde for dette forholdet for å kunne opprettholde den sjømilitære 

profesjon også gjennom bygging av identitet og samhold. 

Dersom den sjømilitære profesjonens behov skal ivaretas, må ordningen legge 

til rette for at man i utdanningsinstitusjonene evner å balansere den teoretiske ut-

8 

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014 

En offiser under utdanning på broen på KNM Fritjof Nansen. Foto: Torgeir Haugaard. 

danningen med kompetansebygging gjennom trening, øving og veiledning. Den 

sjømilitære profesjon er i stor grad praktisk av natur og må utvikles i det element 

den skal utøves. Samtidig er det viktig å iaktta at stadig mer avanserte kampsystemer 

stiller økende krav til det teknologiske kompetansenivået. 

I forbindelse med innføring av et spesialistkorps, må det legges til rette for 

bygging og ivaretakelse av de faktiske kompetansebehov for denne kategorien. 

Det er særlig viktig at spesialistkorpset, som i stor grad vil bestå av personell 

med fagbrev av forskjellige kategorier, får nødvendig profesjonsfaglig påbygning 

som grunnlag for å kunne virke optimalt i profesjonsfellesskapet om bord og ved 

avdeling. 

For å bygge og beholde erfarne krigføringsspesialister må ordningen, i større 

grad enn i dag, legge til rette for at kompetanse kan styres og utvikles ut fra reelle, 

identifiserte behov, og at det legges til rette for attraktive horisontale karrieremuligheter. 

For Sjøforsvaret skal ny ordning for militært personell blant annet bidra til 

økte operative leveranser, reduserte klartider, høyere ambisjonsnivå innen alle 

krigføringsområder og større volum for operasjoner. Dersom dette skal oppnås, 

er det av særlig betydning at fremtidens utdanningssystem og –struktur i tilstrekkelig 

grad ivaretar de krav som settes til den sjømilitære profesjonsutøver.

Foto: Public Affairs Office, NATO. 

NATOS HØYESTE UTMERKELSE TILDELT 

FLAGGKOMMANDØR HANS CHR. HELSETH 

I 

nærvær av den militære staben (International Military Staff, IMS) i 

NATOs hovedkvarter i Brussel tildelte Generalsekretær Jens Stoltenberg 

den 17. desember 2014 alliansens høyeste utmerkelse til flaggkommandør 

Hans Chr. Helseth. 

NATOs fortjenestemedalje, Meritorious Service Medal , gis til et svært lite 

antall militære eller sivile enten for en spesiell innsats i et operasjonsområde 

eller for oppnådde resultater i en stilling i kommandostrukturen. Helseth har 

tjeneste-gjort som Deputy Director i Operasjonsdivisjonen i IMS siden 2012 

og ved tildelingen ble det lagt vekt på en motiverende og stimulerende lederstil, 

personlig erfaring fra en rekke NATO-operasjoner, en meget høy arbeidskapasitet 

og svært gode vurderinger, innstillinger og produkter. 

IMS er stabsapparatet til Militærkomiteen og har som viktigste oppgave 

å skape konsensus i militære saker som skal fremlegges Atlanterhavskomi-

10 


teen og generalsekretæren. Stoltenberg tiltrådte denne stillingen i oktober og 

har allerede opparbeidet seg et positivt renommé både i hovedkvarteret som 

helhet og blant representantene for nasjonene. Etter tildelingen holdt Stoltenberg 

en kort orientering om status i de viktigste sakene som opptar NATO, 

herunder forholdet til Russland og de ustabile politiske forholdene langs alliansens 

sydlige flanke og i Midtøsten. Han tok også spørsmål fra salen og fikk 

presisert viktigheten av at nasjonene fulgte opp forpliktelsene og avtalene fra 

toppmøtet i Wales i flere sammenhenger.

KNM Fridtjof Nansens bordingslag bestående av operatører fra 

Marinejegerkommandoen. Foto: Sjøforsvaret. 

DET NORDVESTLIGE HJØRNET AV DET INDISKE HAV 

– HVA FOREGÅR? 

AV KOMMANDØRKAPTEIN ODDGEIR NORDBOTTEN 

Nå er det vel et år siden KNM Fridtjof Nansen vendte hjem etter å ha 

vært flaggskip for NATO-styrken CTF 508 og deltagelse i NATO’s 

operasjon Ocean Shield. Norske medier har vært lite opptatt av hva 

som foregår i den delen av verden etter at KNM Fridtjof Nansen vendte hjem. 

Hensikten med denne artikkelen er å gi en oppdatering på situasjonen, utviklingstrekk 

i den maritime sikkerheten og utviklingen av maritime sikkerhetsoperasjoner 

i området. 

Piratvirksomhet 

Piratvirksomheten fra somaliske klaner synes å være effektivt stoppet dette året. I 

januar 2014 ble en Pirate Action Group (PAG) detektert. PAGen ble ganske raskt 

tatt til fange og overført til Seyschellene som igangsatte straffeforfølgning. Deretter 

har det vært veldig stille. 

Det rapporteres fortsatt jevnlig om antatte pirater, om ikke daglig så i alle 

fall ukentlig. Mange av disse rapportene klassifiseres som falske alarmer. Det 

etableres ikke tilstrekkelige kriterier for å si om det faktisk er reelle forsøk på

12 


Combined Task Force 150 (formed 2002). Mission: Conduct MSO in order to counter terrorism. 

pirateri, eller bare ordinær trafikk som nærmer seg handelsfartøyene som trafikkerer 

området. Et særtrekk er at slike rapporter i hovedsak er knyttet til Bab El 

Mandeb stredet mellom Yemen og Eritrea, og like øst for Hormuz-stredet og innløpet 

til Persiabukten, i området som går under navnet Oman-bukten mellom 

Oman og Iran. Dette er de strategiske «choke-points» i området hvor den sivile 

trafikken presses igjennom smale streder for å nå sine destinasjoner. Rapportene 

går i hovedsak ut på at et fåtall hurtiggående fartøy nærmer seg et handelsfartøy, 

noen ganger så nærme som et fåtalls meter. Informasjon spres ved at besetningen 

om bord rapporterer til UKMTO i Dubai, som videre-rapporterer dette på Mercury-systemet 

som monitoreres av alle styrkene som deltar i «Counter-Piracy» 

(CP) - operasjonene. Men som sagt, de fleste av disse hendelsene klassifiseres som 

falske alarmer fordi rapportene fra handelsfartøyene ikke inneholder de detaljer 

som skiller piratvirksomheten fra vanlig trafikk. De detaljene som skiller pirater 

fra vanlig trafikk er et (unødvendig) stort antall folk om bord, stiger for entring, 

eller at man ser andre våpen enn vanlige automatvåpen. Våpen, som for eksempel 

RPG[Rocket-propelled grenade, Red. anm.], er normalt ikke å se og har tidligere 

vært forbundet med piratvirksomhet, mens vanlige våpen som Kalashnikov er 

«allemannseie» og helt naturlig å medbringe for selvforsvar i disse farvannene. 4 

hendelser ble klassifisert som angrep i 2014, og som nevnt er det foretatt en avverging 

ved at piratenes moderskip ble bordet og piratene om bord ble fremstilt 

for rettsforfølgelse. Til sammenligning så var det i 2013 7 hendelser som ble klassifisert 

som angrep.


Det er fortsatt få som ønsker å senke guarden mot piratvirksomheten, til tross 

for at det er få tilfeller av piratvirksomhet. Det er vel anerkjent at det er etablert 

et «lokk» på virksomheten til somaliske piratnettverk gjennom tilstedeværelsen 

av maritime styrker, handelsfartøys egenbeskyttelse [etablering av Best Management 

Practise (BMP) – retningslinjer for opptreden i områder med piratvirksomhet] 

og bruk av «Private Armed Security Teams» - (PAST). Sistnevnte er en privatisering 

av beskyttelse hvor kommersielle firma tilbyr lag som embarkerer og gir 

beskyttelse i form av bevæpnede vakter til handelsfartøy. Næringen har hatt sin 

storhetstid, men hvorvidt denne næringen fortsatt får oppdrag fremover gjenstår 

å se. Flere rapporter om overgang fra fire-manns lag til to-manns lag rapporteres, 

men det finnes ingen tilgjengelig statistikk over utviklingen til disse aktørene. 

Lokk på, og ikke utrydning av, piratvirksomheten, er egentlig omkvedet fra de 

som ser på utviklingen. Et forsøk på å stille en bakmann for retten for finansiering 

og organisering av piratvirksomhet falt i fisk i 2014. Bakmannen Mohammed 

Garfanje ble arrestert i Mogadishu i august og forsøkt tiltalt for sin deltagelse i 

organisering av piratvirksomhet i Somalia. En tiltale som senere ble frafalt, Garfanje 

ble løslatt og kan fortsette sin virksomhet. Garfanje er EUNAVFOR [European 

Union Naval Force] sin topp tre bakmann og betraktet som nestleder for det 

som betegnes som Hobyo-Harardheere Piracy Network (HHPN). Mens de som 

blir tatt i å utøve piratvirksomhet stilles for retten, ser det ut til at somaliske myndigheter 

ikke ser seg tjent med, eller er i stand til å rettsforfølge de sentrale aktørene. 

Dette til tross for at internasjonale organisasjoner som Interpol og andre 

har sammenfattet lister over personer de mener er involvert i piratvirksomheten 

og har fremsatt krav om deres arrestasjon og ønsker straffeforfølgelse. Garfanje er 

på disse listene og har vært det lenge. 

FN’s gruppe som monitorer sikkerhetssituasjonen i Eritrea og Somalia (United 

Nations Monitoring Group on Somalia and Eritrea – UNSEMG) har konkludert 

med at: “pirate operations can easily resume, even on a large scale, if circumstances 

at sea again become favorable.” Med andre ord er det forholdene på havet 

som vil avgjøre om piratvirksomheten igjen blusser opp. Bakmenn lar seg ikke 

straffeforfølge og har dermed få eller ingen insitament for å legge ned virksomheten 

for godt. En maritim tilstedeværelse vil med andre ord fortsatt være viktig 

for å holde «lokket på». 

Maritim terrorvirksomhet 

Maritime terroranslag er fortsatt relativt sjeldne, men i området rundt den arabiske 

halvøy er det gjennomført flere kjente terroranslag mot maritime mål. Angrepene 

mot USS Cole og MS Limbourg er de mest kjente, og viser at ekstreme 

aktører kan være en reell trussel i dette området. I slutten av september gjennomførte 

Taliban et angrep mot den pakistanske marinens hovedbase i Karachi.

14 


KNM Fridtjov Nansens bordingslag tar seg inn mot kysten av Somalia for å snakke 

med lokalbefolkningen og observere aktiviteten. Foto: Sjøforsvaret. 

Et forsøk på å frakte sprengladninger sjøveien mot marinefartøy til kai mislyktes, 

og flere av terroristene ble tatt til fange. Det viser oss at det i denne regionen er 

aktører som ser på mulighetene for å rette terroranslag mot maritime mål. 

For de som er opptatt av maritim terrorvirksomhet, er støttevirksomheten til 

terrornettverk i det maritime domene sentralt. Denne aktiviteten består av finansiering, 

transport og kommunikasjon for landbaserte terrororganisasjoner. 

Al-Shabab på Afrikas horn/Somalia og «Al-Qaida on the Arabian Penninsula» 

(AQAP) er terrororganisasjoner som får mye av sin støtte fra aktiviteter i det 

maritime domenet. Ulike former for smugling står for en del av finansene. Ca en 

tredjedel av opiumen som produseres i Afghanistan når sine markeder i vesten og 

Asia via det Indiske hav. Transporten går delvis til Øst-Afrika, delvis til asiatiske 

markeder. Ruten er velkjent; den går fra Afghanistan langs den pakistanskiranske 

grensen før lasten havner på den såkalte «Macran Coast». Der lastes narkotikaen 

om bord i de tradisjonelle dhowene som trafikkerer disse farvannene. 

Anslagene for hvor mye opium som omdannes til heroin i Afghanistan og 

smugles ut er usikre, men produksjonen antas å være i overkant av 400 tonn heroin 

pr år, og det antas videre at en tredjedel av dette smugles til markedene via 

det indiske hav. Dersom anslagene er korrekte, betyr det at det fraktes over 130 

tonn heroin gjennom det indiske hav hvert år. Det er for lengst påvist at deler av 

pengene dette genererer går til understøttelse av terrornettverkene nevnt over. En 

annen geskjeft som genererer penger for Al-Shabab er produksjonen av grillkull


fra Somalia. Her foregår en relativt storstilt produksjon av grill-kull som forsyner 

markedene på den arabiske halvøy. Nå driver ikke Al-Shabab med produksjon av 

grill-kull direkte. De krever vei-toll av transportene mot havnebyene (i hovedsak 

Kismayo). Inntekten fra denne vei-tollen anslås til 25 millioner US dollar i året. 

Foruten inntekter fra disse aktivitetene transporteres det våpen til disse organisasjonene 

over Rødehavet, Adenbukten og andre ruter over det indiske hav. 

Oversikten her er noe mangelfull, men det er anslått at hoved forsyningene går 

sjøveien der det synes formålstjenlig. Hvem som er involvert og hvem som organiserer 

er foreløpig relativt uklart i det offentlige rom. 

Den siste inntektskilden er fra trafficking, altså menneskesmugling. Det har 

lenge foregått migrasjon fra Afrikas horn til Yemen spesielt. Yemen fungerer som 

et transittland for afrikanere som vil videre mot Midtøsten, eventuelt vil videre 

mot Europa og andre destinasjoner for å søke seg arbeid og opphold. Slik migrasjon 

er ikke ulovlig, men UNODC [United Nations Office on Drugs and Crime. 

Red. anm.] undersøker om det er noen som utnytter denne migrasjonen til å tilby 

slaver til ulike marked. 

Andre utviklingstrekk 

Det er ikke alle utviklingstrekk som er utpreget negative. I sommer opprettet den 

føderale regjeringen i Somalia en 200 nautiske mil økonomisk sone. Et slikt steg 

er en utvikling som på sikt kan få regulert fiskeriene utenfor Somalia, og sikre 

den nasjonale utnyttelsen av fiskeriressursene. Det er imidlertid langt frem for 

en effektiv håndhevelse av slike reguleringer. Det skaper også problemer i to retninger. 

Det ene problemområdet er forholdet til yemenittiske fiskere som i lang 

tid har fisket i området, og hvilke tilganger som skal gis til andre aktører. Så langt 

er fiskerilisenser anslått å være en kilde til korrupsjon og påvirker maktbalansen 

mellom føderalregjeringen og myndighetene i de ulike provinsene. Det andre 

problemet er i tilknytning til delelinjer. Både mot Kenya og mot Yemen har det 

oppstått delelinjespørsmål som kan være grunnlag for konflikt. 

Et annet mulighetsrom er olje- og gassvirksomhet. Det norskeide selskapet 

SeaBird Exploration gjennomførte en omfattende seismikkundersøkelse utenfor 

kysten av Somalia i første halvår 2014. Området som ble undersøkt strakk seg fra 

grenseområdene mot Kenya til midtveis mellom Mogadishu og Afrikas Horn. 

Resultatene fra denne undersøkelsen og hvem om var oppdragsgiver er fortsatt 

ukjent. Men skulle det være drivverdige funn vil dette påvirke en rekke aktører, 

og skape et helt nytt behov for maritim sikkerhet. 

Mandat 

FN Sikkerhetsråds resolusjon 2184 gir det internasjonale samfunn mandat til å 

fortsette operasjonene for å bekjempe piratvirksomheten fra Somalia, som er en

16 


forlengelse av resolusjon 1838 fra 2008. Denne resolusjonen fremhever at det må 

settes en juridisk sluttstrek for de som er skyldig i piratvirksomhet, som eksempel 

med Mohammed Garfanje som nevnt over. Det gis fortsatt mandat til maritime 

styrker til å operere i farvannene for å avverge piratangrep i regionen. Samtidig 

erkjenner resolusjonen også at det er et behov for private aktører for å beskytte 

det enkelte fartøy, men ber om at dette reguleres på en slik måte at en får oversikt 

over hva de gjør - «to embark vessel protection detachments and privately contracted 

armed security personnel (PCASP), and encouraging States to regulate 

such activities in accordance with applicable international law and permit charters..». 

Det er ingen store endringer i mandatet fra 2008 til i dag. Man har fått noen 

system på plass for straffeforfølgelse lokalt som ikke var til stede i begynnelsen. 

Det som er nytt i forhold til mandat, er FNs Sikkerhetsråds Resolusjon 2182 fra24. 

oktober 2014, som gir mandat til å gjennomføre en våpenembargo av Somalia og 

håndheve et eksportforbud av grillkull. Selv om man har hatt resolusjoner tilbake 

i lang tid, for eksempel resolusjon 1907, har man ikke hatt mandat i disse resolusjonene 

til å gjøre noe. Det mandatet har nå statene fått mot grillkulleksporten og 

våpensmugling som støtter Al-Shabab som igjen direkte truer oppbyggingen av 

staten Somalia. 

Mandat for å hindre narkotikasmugling er gitt og befinner seg allerede i UN- 

CLOS - United Nations Convention on Law of the Sea- havrettskonvensjonen. 

Den gir forbud mot transport av narkotiske stoff. Så langt har Combined Maritime 

Forces (CMF), den eneste internasjonale aktøren i området som prøver å 

demme opp for narkotikasmuglingen, brukt UNCLOS paragraf 100 som grunnlag 

for å gjennomføre de undersøkelser som har gitt beslag av narkotika til det 

afrikanske kontinent og den arabiske halvøy fra Iran/Pakistan. 

Internasjonale operasjoner 

Det er mot dette bakteppet internasjonale forband og operasjoner må sees. Som 

kjent er det tre større organisasjoner som har påtatt seg oppgaven å bekjempe 

piratvirksomheten i det indiske hav. Både EU og NATO har gjort dette siden 

2008, mens CMF opprettet sin Combined Task Force (CTF) 151 i februar 2009. 

Alle tre er fortsatt aktive, men spesielt NATO har slitt med styrketilgangen. Etter 

at danske Esbern Snarre vendte hjem i desember 2014, har NATO ikke hatt 

styrker i operasjonsområdet. Beslutningen om å stoppe rotasjonen av SNMG1 og 

SNMG2 og heller satse på en egen styrkegenereringsprosess har gitt magre resultater. 

Kun Danmark viste interesse for å delta med styrker i denne operasjonen i 

2015 viste styrkegenereringskonferansen som ble holdt mot slutten av 2014. Operasjon 

Ocean Shield synes å gå mot en terminering - om enn ikke offisielt. EU 

har lagt større politisk prestisje i denne regionen, med et ikke ubetydelig fokus på

Marinejegerkommandoen border et norsk lasteskip under en øvelse i Adenbukten. Foto: Sjøforsvaret. 

understøttelse av nasjonsbygging i Somalia. Enn så lenge synes likevel EUs styrketilgang 

å være relativt robust. CMF har ikke et slikt mandat som EU og heller 

ikke en politisk overbygning som EU og NATO, de organiserer nasjonale bidrag 

under en felles kommando-struktur. 

EU operasjonen —Atalanta — og TF 465, er den organisasjonen som har best 

styrketilgang, og synes å være den foretrukne løsningen for en rekke NATO-land 

også, blant annet Tyskland, Spania Italia og Nederland for å nevne noen. Tyskland, 

for eksempel, har kun et nasjonalt mandat for deltagelse i operasjon Atalanta. 

CMF sin styrketilgang til piratvirksomheten har vært lav det siste halvår, 

og består i hovedsak av fartøy fra Sør-Korea, Japan og Tyrkia, som synes å være 

bærebjelken i piratoperasjonene for CMF. Sør-Korea og Japan gjennomfører i 

hovedsak nasjonale eskorteoperasjoner i Adenbukten, men deltar i CTF 151 mellom 

konvoiene. Andre land om deltar sporadisk i CTF 151 er blant annet Pakistan, 

Frankrike og Storbritannia. Men foruten CTF 151, deltar også de disse tre 

jevnlig i CTF 150 - CMF sin styrke for bekjempelse av terrorisme. I CTF 150 er 

det Australia som har vært den mest konsistente bidragsyteren det siste året. Australske 

styrker er også de som har hatt størst suksess i beslaglegning av narkotiske 

stoff gjennom operasjonene i CTF 150. 

Blant stater som opererer uavhengig av andre er Kina den mest stabile bidragsyteren. 

Kina er, sammen med de andre nasjonene som gjennomfører nas-

18 


jonale konvoier, rammet av den suksessfulle utviklingen av piratbekjempelsen. 

Fra toppåret 2011 har den prosentvise andelen av handelsfartøy som oppsøker 

konvoiene når de skal gjennom fareområdet for pirater gått ned. I 2011 var det 

omtrent 34% av handelsfartøyene som oppsøkte konvoiene. Andelen er nå ca 9%, 

og antas å reduseres ytterligere. Det er likevel ingen indikasjoner på at Kina vil 

anse seg ferdig med bekjempelse av piratvirksomheten ennå. 

Russland har vært i området sporadisk, og fortsetter å være det. På siste 

SHADE [Shared Awareness and Deconfliction. Red. anm.] møte gav Russland en 

oversikt over sine bidrag så langt. De hadde (frem til desember 2014) gjennomført 

19 «kampanjer» (deployeringer), gjennomført 148 konvoier av totalt 720 fartøy 

(hvorav 56 russiske). Dessuten hadde de avverget (disrupted) 9 forsøk på kapring 

og arrestert 80 pirater. Disse piratene er etter det russerne opplyste på SHADE 

delvis løslatt, og delvis overført til Iran for straffeforfølgelse. Skal man gi en spådom 

om Russland fortsatt vil være i området for piratbekjempelse, så er svaret på 

det ja. Russland vil sannsynligvis bli mer konsistente i sin tilstedeværelse også av 

diplomatiske årsaker. Som de opplyste på SHADE vil de gi støtte til utvikling av 

maritime styrker i regionen. Så langt er russerne i kontakt med Djibouti, Seychellene 

og Sudan for bistand til ulike maritime utviklingsprogram. 

USA, med verdens største marine, er så langt ikke nevnt. Grunnen til det er 

at USA ikke er noen stor bidragsyter i piratbekjempelsen, og heller ikke deltar 

de med styrker til CMF sin CTF 150 i det indiske hav i noe stort omfang. Tilstedeværelsen 

og styrketilgangen til den amerikanske 5. flåte er dog uomtvistelig 

stor, men fokus er mer på direkte angrep mot terrormistenkte og offensive 

operasjoner mot IS det siste halvåret, samt stabiliseringsoperasjoner og tilstedeværelse 

i den persiske gulf. 

Hva betyr dette for Sjøforsvaret? 

Det indiske hav kommer sannsynligvis ikke til å bli et område hvor den internasjonale 

maritime næringen føler seg komfortabel med sikkerhetssituasjonen 

på lang tid ennå. Det er ustabile forhold på land, både i Afrika og på den arabiske 

halvøy som skaper dynamikken. Både terrornettverk og rent økonomisk 

motiverte aktører har gode «albuerom». Dette sannsynliggjør at norske maritime 

styrker vil bli sendt til regionen, med et eller annet mandat. 

Spørsmålet er hvilket mandat, skal det være en ren «antipiratvirksomhet» eller 

bygget rundt et videre mandat hvor håndhevelse/implementering av FNs Sikkerhetsråds 

resolusjon 2182 er det sentrale, eller en oppdeling? Svaret er ikke entydig, 

og er avhengig av både nasjonalt ståsted, og ikke minst, hva andre internasjonale 

aktører bestemmer seg for. Resolusjon 2182 er ny, og hverken EU eller NATO har 

gitt noen tilsagn til å ta på seg noe ansvar for å håndheve resolusjonen. I CMF har 

diskusjonen så vidt begynt, og er en del av agendaen for det halvårlige sjefsmøtet


for medlemslandene i slutten av januar i år. Hva som blir resultatet av denne diskusjonen 

gjenstår å se. Det som imidlertid er klart er at CMF legger ansvaret for 

mye av selve bekjempelsen over på nasjonene. CMF er helt avhengig av at nasjonene 

klarer å få til fornuftige bilaterale avtaler mot land i regionen for forfølgelse 

av de som eksporterer grillkull fra Somalia og er involvert i våpensmugling til 

Somalia. Det bør derfor sees nøye på hva også EU gjør fremover, kommer de til å 

beholde et rent «anti-pirat mandat» for sin maritime styrke, eller vil de utvide sitt 

mandat til å påta seg håndhevelsen av resolusjon 2182. Det skal mye til for at EU, 

som har lagt så mye ressurser og politisk prestisje i statsbygging i Somalia, ikke 

vurderer å adressere resolusjon 2182. At NATO skal gå i den retningen synes nå 

svært usannsynlig. 

Skulle det bli en ny oppblomstring av piratvirksomheten så skal det mye til 

at den blir så effektiv som den var tilbake i 2008 og frem til 2011. Til det er tilstedeværelsen 

av maritime forband fortsatt høy, og oversikten over områdene for 

utrustning av pirater og aktørene fortsatt god. Men styrketilfanget for EU, NATO 

og CMF er som nevnt over på en nedadgående trend. For å bevare oversikten 

som er skapt, er man avhengig av overvåkning og patruljering for å sørge for at 

«lokket» er på. Et fleksibelt opplegg, hvor man søker å gjøre en innsats mot 

terrornettverket Al-Shabab og AQAP sine operasjoner og forsyningslinjer, gitt 

mandat for i resolusjon 2182, samtidig som man følger med på piratnettverkene 

synes å være en mer effektiv bruk a maritime styrker på kort og mellomlang sikt. 

Det mer sentrale spørsmålet, må Norge med sin lille marine bidra i dette farvannet, 

så langt fra våre egne nære sikkerhetsutfordringer? Det er jeg ikke sikker 

på, men når og om vi blir bedt om å sette «hæla sammen – sett i marsj» bør vi ha 

en formening om hva vi skal være med på og hva som foregår i denne regionen 

og velge vår tilknytning mot det vi anser er mest formålstjenlig. 

Foto: Sjøforsvaret.

OFFISERER OG LEDERE: 

TRENGER DERE TILBAKEMELDING!? 

AV ORLOGSKAPTEIN CATO RASMUSSEN, SJØKRIGSSKOLEN 

Tilbakemelding blir forklart i leksikon som en vurdering og en status 

på hvordan en person eller gruppe utfører sin jobb, og hvordan omverdenen 

oppfatter vedkommende. Er vi i Sjøforsvaret gode på dette? 

Har leserne, som jeg tror er utdannet og har en viss erfaring fra Forsvar og 

sivilt næringsliv, et sunt forhold til ordet tilbakemelding? 

Orlogskaptein Cato Rasmussen (51) 

har jobbet i Sjøforsvaret siden 1985, 

5 år som MTB sjef, 3 år sivilt som 

rådgiver, 13 år på Sjøforsvarets Navigasjons 

Kompetansesenter og nå som 

lederutvikler på Sjøkrigsskolen. 

Tilbakemelding 1 

På Sjøkrigsskolen, der jeg jobber nå med lederutvikling, 

gir vi ofte kadettene tilbakemeldinger 

og vurderinger. Gir dem råd og vink om 

ting som kan bli bedre, og hva de må forandre 

på eller jobbe med i fremtiden – som ledere i 

Sjøforsvaret. De gjør vurdering av hverandre, 

internt i klassene, samt at en veileder følger dem 

opp og skriver tjenesteuttalelse. Vi kommenterer 

deres lederstil, stemmebruk, fremtoning, 

språkbruk, og væremåte. Dette tror jeg de fleste 

vil nikke gjenkjennende til. 


I mange bedrifter sivilt blir ledere og mellomledere 

ofte målt av de ansatte. Det fylles ut spørreskjema og man ser på trivsel og 

ytelse på arbeidsplassen. Forsvaret har og hatt medarbeiderundersøkelser, men 

på et annet plan – synes jeg. Disse skjemaene fra sivile bedrifter, blir deretter 

brukt til å gi en tilbakemelding til vedkommende som har blitt vurdert av sine 

«undergitte». Jeg har selv sett ulike skjema fra skolesystemet, større sivile bedrifter 

og konsern. Mange av dem virker svært profesjonelle, og det er mye ærlige tema 

og vinklinge, som kan hjelpe ledere å bli enda bedre. Vår tjenesteuttalelse er ofte 

basert på inntrykk ovenfra og nedover… 


Jeg har nå jobbet nesten 30 år i Sjøforsvaret og har noen tanker og påstander 

om vårt eget system. Jeg tror ikke det går så mange år etter at man er ferdig på


Har sjøtid og praktisk erfaring med ledelse av personell innvirkning hvem som får fremtidige lederstillinger? 

Dette er et spørsmål artikkelforfatteren ofte får fra unge kadetter som skal ta sine karrierevalg. 

Foto: Fra broen på minerydderen KNM Otra, av Adrian Lombardo. 

Sjøkrigsskolen, før den ærlige tilbakemeldingen forsvinner – spesielt nedenfra 

og oppover – og delvis sideveis. De aller fleste som leser dette, vil nok synes at de 

selv har gjort en ålreit jobb i sin karriere, men alle har sikkert også truffet og hørt 

historier om mange sinte, sure, inkompetente folk. Hva snakkes det om i krokene, 

tror dere? 

Det snakkes om alle. Hvor dårlig han ledet en oppstilling, at han hadde kaffe og 

matrester på skjorten og slipset, at han virket arrogant, hilste ikke på de ansatte, 

smisket, sang grisesanger på et upassende tidspunkt, var altfor detaljfokusert, og 

andre ting som ikke var «godt nok». 

Hvorfor har vi ikke en kultur hvor dette blir kommunisert til offiserene? Det 

hadde vel vært bedre dersom det ble forventet av offiserer med mange års fartstid 

og meningers mot, at de skulle komme til sin sjef med jevne mellomrom, eller 

dersom noe dukket opp – og si fra. For å skryte uten å smiske, eller for å gi råd, 

slik at sjefen kan bli enda bedre. Og for å veilede… 

Er ledere og offiserer / sivilt ansatte i Forsvaret på de ulike nivå, mottakelig for 

direkte tilbakemelding? Jeg tror ikke det. Ønsker de å få tilbakemelding på sin 

oppførsel, væremåte, og lederstil? Inviteres de ansatte åpent og ærlig til dette, eller 

vil man ikke ha det slik?

22 


Når ba du som leser dette, en av dine ansatte om å beskrive ærlig hvordan han/ 

hun oppfatter deg som leder? På medarbeidersamtalen? 

Hvordan får dagens ledere i Forsvaret, som ofte sitter plassert i en annen bygning 

eller by, reell informasjon om hvordan en underlagt sjef oppfattes av sine 

offiserer og ansatte? 

Vi sies å være blant de beste innen lederutdanning, og vi jobber hardt for å 

utdanne ca. 60 offiserer i året til bruk i Forsvaret. De er meget godt vant med å gi 

og få tilbakemelding. Jeg mener det er et lederansvar på ulike nivå å sørge for at 

systemet blir forbedret, slik at det gjennom karrieren til offiserene blir mer vanlig 

å gi tilbakemelding – også oppover. 

Dette er et sjefsansvar å etterspørre – mener jeg. 


Dagens Sjøforsvar klarer ikke å seile alle skrogene vi har betalt milliarder for. Jeg 

får ofte spørsmål fra kadetter om sjøtjeneste og veien videre i karrieren deres. De 

spør meg om hvorfor de skal være så lenge om bord – hva er vitsen? Vi trenger 

personell til å bemanne fartøyene og sørge for at den spisse ende seiler, etc…. 

Det forstår de, for de er nemlig ganske gløgge, kanskje vel så skarpe som hovedtyngden 

av kadetter var før… De spør videre: Dersom to kadetter går ut samtidig 

av Sjøkrigsskolen, den ene er 10–14 år om bord og jobber med ledelse av personell, 

blir skipssjef eller maskinmester. Den andre blir bare 3–4 år om bord, jobber 

på land, hovedkvarter, stabsskole, Forsvarsdepartementet etc. Hvem ligger best 

an til fremtidige lederjobber på land? Den av de to som har jobbet lengst med 

ledelse av personell eller den andre? 

Som sagt – hva er vitsen med å være om bord så lenge – og hvor trykker skoen 

/hvor trengs det folk? 

Tilbakemeldingen fra en del offiserer til ledelsen er at det snakkes ofte om at 

personellet er vår viktigste ressurs, men det føles ikke alltid slik i praksis. 

Jeg håper flere mener noe om temaet tilbakemelding, og at ledelsen i Sjøforsvaret 

blir flinkere til å oppfordre offiserer på alle nivå, til å si hva de mener – uten 

at dette skal gå ut over karrieren. De kadettene jeg har vært med å utdanne de 

siste 14 årene her på SKSK, er svært motiverte, og de er flink på konstruktiv kritikk 

og tilbakemelding. 

Men de møter et system som ikke er i fase med de vi lærer dem – innen det 

nevnte tema.

NORSKE STILLINGER I MARCOM HALVERT 

AV TOR HUSBY 

London: Norge har i 2014 fått antall offisersstillinger i NATOs maritime 

kommando MARCOM mer enn halvert til seks. Vi har ingen flaggoffiserer 

der og heller ingen nordmenn i stabene for maritime operasjoner, 

ubåter og minekrig. 

Reduksjonene er ikke et resultat av en norsk sparelinje, men en følge av omdanningen 

av alliansens kommandostruktur. Forsvarsdepartementet fremhever følgende: 

—For Norge er det viktig å være representert ved de ulike hovedkvarterer i NA- 

TOs kommandostruktur (NCS) i tråd med nasjonale prioriteringer. Antall flaggstillinger 

i NCS er resultatet av en fordelingsnøkkel fastsatt av NATO for hvert 

medlemsland. Som følge av bortimot en halvering av kommandostrukturen i 

forbindelse med NATOs revisjonsprosess i 2012, ble også Norges andel tilsvarende 

redusert, sier seniorrådgiver Marita Isaksen Wangberg i Forsvarsdepartementet.

24 


Hun fortsetter: — Norge måtte på lik linje med de øvrige allierte konkurrere om å 

få stillinger ved de forskjellige hovedkvarterer. På maritim side ble antall hovedkvarterer 

halvert fra to til ett og følgelig ble det hard konkurranse om de høyeste 

stillinger ved MARCOM i Northwood litt utenfor London. Som maritim nasjon 

er det viktig for Norge å være godt representert ved denne organisasjonen, noe 

vi blant annet fikk muligheten til gjennom en stilling på kommandørs nivå. Ved 

en eventuell fremtidig revisjon av kommandostrukturen, vil Norge på linje med 

alle medlemsland i NATO få en ny mulighet til å vurdere hvor vi ønsker å være 

representert, sier seniorrådgiveren. 

— Det handler ikke bare om hvor Norge har sine offiserer, men også om på hvilket 

gradsnivå de befinner seg på. Hvis Norge hadde fått en flaggoffiser i MARCOM 

ville det ha betydd et tosifret antall norske stillinger lenger ned i systemet, fremhever 

kommandør Svein Erik Kvalvaag, sjef for MARCOMs Naval Training & 

Exercise Staff, og Norges høyest plasserte offiser i hovedkvarteret.: 

Kvalvaag er tidligere sjef for fregattvåpenet. Før han overtok stillingen i MAR- 

COMs hovedkvarter var han nestkommanderende for Operasjon RECSYR, FNs 

operasjon for å frakte Syrias kjemiske våpen ut av landet til destruksjon i første 

halvdel av 2014. Aksjonen skjedde på basis av Sikkerhetsrådets resolusjon 2118 

fra 2013. Danmark og Norge ble utpekt til lede den sjømilitære delen av arbeidet. 

Paradokser 

Nedtrekket av norske offisersstillinger i MARCOM har en rekke negative konsekvenser 

for oss: 

— Norge er en av de store ubåtnasjoner i NATO, med seks ubåter av Ula-klassen, 

men vi har for første gang ingen ubåtoffiserer i MARCOMs viktige ubåtstab. 

Ubåter blir stadig viktigere i alliansen. Vi får riktig nok ha med en ubåtoffiser ved 

hver stor ubåtøvelse som NATO holder. Det er heller ingen nordmenn i alliansens 

staber for maritime operasjoner og minekrig. . 

. 

Et annet paradoks er at Norges svekkede stilling i MARCOM skjer mens den norske 

marine relativt får en sterkere stilling i alliansen. Mange europeiske land har 

redusert sine marinestyrker, mens Norge har modernisert den. 

Fregattmangel 

— Vi lever i en tid som for eksempel skriker etter fregatter. I europeiske mariner 

har tallet på slike marinefartøyer sunket år for år i takt med reduksjonene i forsvarsbudsjettene 

etter den kalde krigen. Mens Nederland for eksempel hadde 20

EKSPANDERBARE ISO CONTAINERE 

”Turn-Key” Systemer 

Kommandoplasser 

Tel: +47 41 74 70 70 

Epost: sales@nordicshelter.no 

WWW.NORDICSHELTER.NO

26 


fregatter for 20 år siden, har landet i 2014 bare seks-sju under kommando (tallet 

varierer noe). Den norske Marinens moderne fregattflåte er i denne sammenheng 

”the odd man out” i NATO, men vi fikk ikke plass i MARCOMs Operasjonsstab. 

Fregattmangelen fører til at det ikke alltid er like lett å få landene med i NATOs 

stående marinestyrker, Standing NATO Maritime Groups, sier Kvalvaag. 

Hvorfor er fregatter så viktig? Admiral Alfred Mahan sa på 1800-tallet at ”den 

som behersker havet, behersker verden”. Visdomsordet er ikke blitt mindre sant 

med årene. 90 prosent av verdenshandelen i dag skjer over sjøen. Og 95 prosent 

av den går gjennom ni ”choke-points”, som for eksempel Suez, Malakkastredet, 

Panama osv. Utfordringene i dag er konflikter, ustabilitet og sammenbrudd i kyststater, 

miner og piratvirksomhet, menneske-og våpensmugling, Mens piratvirksomheten 

utenfor Somalia har sunket til nær null, er den under oppsving i Vest 

Afrika. To ganger har Marinen deltatt utenfor Somalia med fregatter, både under 

Operasjon Ocean Shield i NATO-regi og Operasjon Atalanta (EU-regi). 

MARCOM som har 300 ansatte, planlegger flåteoperasjonene, leverer operativ 

evne til alliansen og gir maritime råd til NATOs høyeste myndighet. I sum gir 

man økt sikkerhet for alle medlems-og partnerlandene. MARCOM er det minste 

av NATOs hovedkvarterer som samlet har rundt 9.000 ansatte. 

MARCOM styrer fire stående NATO-marinegrupper, de to første for fregatter: 

◆ Standing NATO Maritime Group One; 

◆ Standing NATO Maritime Group Two 

(de var tidligere kjent som STANAVFORLANT) 

De neste to gruppene gjelder minefartøyer: 

◆ Standing NATO Mine Countermeasures Group One; 

(tidligere STANAVFORCHAN) 

◆ Standing NATO Mine Countermeasures Group Two; 

(tidligere STANAVFORMED) 

MARCOM styrer også Operasjon Ocean Shield utenfor Somalia og Operasjon 

Active Endeavour i Middelhavet. Sistnevnte er en anti-terror operasjon der 

alliansens marinefartøyer anroper og kontrollerer mistenkelige fartøyer og inspiserer 

last og papirer. Norge har vært med fra begynnelsen.

STIFTELSESMIDDAGEN 2014 I HORTEN 

AV PENSJONERT ORLOGSKAPTEIN OG MARINEPREST GEORG JOKSTAD. FOTOS: MAGNE ÅHJEM. 

Til stil og fest hører også høytid og ettertanke. Kirkeparaden i 

forkant av Stiftelsesmiddagen bidro til de to siste. I Sjøforsvarets 

forrige hovedkirke forrettet sjefspresten i Sjøforsvaret, kommandørkaptein 

Leif Tore Michelsen, for siste gang før sin pensjonering, 

en flott seremoni nettopp til dette. Vi mintes våre døde kamerater. Alle de 

av våre medlemmer som har gått foran, og de som har gitt sitt liv eller sin 

helse for Fedrelandet og Sjøforsvaret. Vi nøt musikken, salmene og tekstene 

og prekenen som ga ettertanke. Vi gledet oss over fellesskapet, tradisjonen 

og tilhørigheten. Vi fikk utsyn til de lange og gode perspektiver i 

livet. Akkurat slik det skal være på en sjømilitær kirkeparade for høytid 

og ettertanke. En tradisjon vel verdt å opprettholde og en opplevelse å få 

med seg! 

Å arrangere en stor og stilig sjømilitær fest er noe de virkelig kan i Samfundsbygningen. 

Det skal sies så det lyder høyt nok! Det var dekket til fest for 110

Fra kirkeparaden. 

Seniorprest Leif Tore Michelsen forretter. 

Kirkeparaden returnerer til Samfundsbygningen. 

personer i den vakre nyoppussete kongesalen. Det var imidlertid få tilstede 

som visuelt bidro til å senke gjennomsnittsalderen. Dette var slett ikke noe 

som hadde negativ innvirkning på opplevelsen, men vel noe som vil få innvirkning 

på fremtiden dersom dette er en trend som fortsetter. At det kun 

var tre personer under kapteinløytnants grad sier sitt. Kvelden var som alltid 

tradisjonelt planlagt, suverent ledet og gjennomført. Meget velsmakende mat 

og drikke ble forberedt, servert og presentert, foruten kollektivt konsumert. 

Kapteinløytnant Ellef Erik Ellefsen ledet bordsetet på tradisjonelt utmerket 

måte. Gode taler var gjennomtenkt og ble framført til almen akklamasjon og 

tilfredshet. Akkurat slik mange fortsatt forventer det skal være. I det følgende 

kommer mine utdrag fra fire av talernes gode bidrag til kvelden, festen og 

fremtiden. Å ta talene med i sin helhet ville sprengt alle rammer. Derfor kun 

utdrag av det viktigste for flere enn de feststemte. 

Presidenten i Sjømilitære Samfund, kommandør Sigurd Smith, ønsket alle 

velkommen og tiltalte eldste offiser som følger:


Toastmaster kapteinløytnant Ellef Erik Ellefsen. 

Presidenten taler. 

”Hedersgjest i år er kontreadmiral Lars Saunes, Generalinspektør for Sjøforsvaret 

(GIS). Jeg vil spesielt takke deg ved inngangen til denne stiftelsesmiddagen. 

Takke deg for alt du gjør for Sjøforsvaret – i Sjøforsvaret – og med 

Sjøforsvaret – i dag og hver dag – hele døgnet – og med hele deg. Du styrer 

Sjøforsvaret med en trygg hånd på rattet – for en riktig utvikling av kapabiliteter 

i det maritime domenet. Som President vil jeg gjerne få uttrykke at du 

her i kveld er sammen med noen av dine nærmeste støttespillere og medarbeidere. 

Vi i SMS er til for å bidra til Sjøforsvarets tarv og utvikling. Vi ønsker 

å hjelpe deg. Bruk oss!” 

Presidenten oppfordret oss alle for øvrig til ”å ta kontakt med nye ansikter, 

knytte nye kontakter og bidra til sterke bånd blant våre medlemmer”. 

Om Sjømilitære Samfunds tilstand sa han blant annet: 

”Vel oppegående og med drøye 179 år på baken er vi vel over den verste ungdommen. 

Allikevel kan vi med rette hevde at vi utvikler oss positivt. Antall

30 


medlemmer er om lag 2300 og stabilt. Opplaget på vårt tidsskrift er stabilt på om 

lag 2850 og antall bedriftsmedlemmer stiger jevnt oppover. Pt er vi oppe i 30. 

Vi har mange aktiviteter med bredde og dybde som til sammen treffer 

medlemmenes forskjellige behov og interesser. Vi skal favne bredt – Vi skal 

være en forening hvor generasjoner møtes. 

Vi skal også være en forening der meninger møtes. Forskjellige profesjoner 

møtes - industri og offiserer møtes og forskjellige politiske oppfatninger 

møtes”. 

Videre presiserte presidenten: 

”Jeg tror på et samspill mellom teknologi og doktriner. Dette samspillet 

kan vi få til å fungere på våre arrangementer. Sjømaktseminarene i Ulvik er 

en arena der dette kan få virke, og det er derfor viktig at vi kan trekke bedriftsmedlemmer 

enda sterkere til oss – på en og samme arena. Selvsagt skal 

vi gjøre dette med ryddighet og i tråd med etiske bestemmelser for de av oss 

som er stadig tjenestegjørende. For meg handler det siste om integritet – den 

skal vi beskytte. 

Vi lever i tider med spenning. Mange av oss som er til stede vokste opp 

under den kalde krigen, og i dag er det på mange måter nesten skremmende å 

se at verden og spesielt i våre nærområder endrer seg så fort. Bare for et par år 

siden var det vanlig å fremheve vårt gode samarbeide med Russland - vår store 

nabo i Øst. I dag ser vi og vet vi at «Militær maktanvendelse dessverre ikke er 

utgått på dato» som var en overskrift i Aftenposten på sitat av generalløytnant 

Robert Mood, Forsvarssjefens representant i Brussel. Dette skjer i vår del av 

verden og vi har naboland som er bekymret for morgendagen. Politikere omtaler 

dette skiftet som et varig skifte i den sikkerhetspolitiske situasjon. 

SMS ønsker å bidra til at politisk strategisk beslutningsnivå tar dette innover 

seg og erkjenner situasjonen.” 

”Prat er bra”, sa Smith, men ”Handling er bedre.” Og spurte retorisk: ”Bruker 

vi nok på Forsvaret dersom vi har en varig endring av den sikkerhetspolitiske 

situasjonen? Kostnader til Forsvaret er en variabel, en annen er kostnader 

pr areal eller ansvarsområde.” 

Presidenten ga dessuten stor heder til alle som bidrar til Samfundsbygningens 

ivaretakelse og fremtidige opprettholdelse. Han oppsummerte målsettingen 

til det sittende hovedstyre som følger: 

”Samfundsbygningen som en meget viktig del av Kulturarven til SMS, må 

bevares for ettertiden gjennom etablering av et bredere og mer robust driftsgrunnlag.


Den økonomiske eksponeringen til SMS må reduseres slik at ressurser til å 

satse på aktiviteter nærmere våre hovedformål kan frigis og økes.” 

For øvrig la presidenten inn et godt ord for SMS Marineingeniørgruppe og 

Harlan Seminar som er åpen for allmenn deltakelse. 

Smith avrundet sin tilstandsrapport med følgende: 

”Et synlig Sjømilitære Samfund bidrar til å påvirke viktige miljøer for utvikling 

av Sjøforsvaret. Kan vi virke samlende på mange som virkelig bryr 

seg om Sjøforsvarets videreutvikling synes jeg vi gjør noe viktig. Jeg er derfor 

veldig glad for flere tilbakemeldinger om at SMS har beveget seg i retning av 

å samle gode krefter. Det samlende skal være at vi ønsker å nå vår målsetting, 

ikke at vi hele tiden skal være enige eller passe i en enhetsstøvel. Jeg vil rette en 

takk til tidligere medlemmer som har tatt den voksne beslutning om å melde 

seg inn igjen. Dere skal vite at dere er svært velkomne igjen som medlemmer”. 

MISSION SUCCESS 

STARTS HERE 

SAAB ARBEIDER I HAVNER OG TIL SJØS for å levere hensiktsmessige og effektive logistikkløsninger. Vårt 

brede spekter av produkter og tjenester maksimerer tilgjengeligheten på deres systemer under hele livsløpet. 

Vi sørger for logistikkstøtte via underleverandører, døgnet rundt i hele verden og tilbyr ytelsesbaserte konsept 

som garanterer best mulig kostnadseffektivitet. 

Saab – et vellykket oppdrag starter her. 

www.saabgroup.com

GIS gir Sjøforsvarets status. 

Presidenten kunngjorde dessuten vinneren av årets prisoppgave som orlogskaptein 

Iris Fivelstad. Hun hadde dessverre ikke anledning til å være tilstede 

for å motta diplom og sjekk pålydende fem tusen kroner for sin besvarelse av: 

”Oppgave nr. 1: Skjold-klasse korvetters unike plattformkonsept, slagkraftige 

våpenutrustning og effektive kommando- og kontrollsystemer tilsier at 

de har spesielle egenskaper som kampfartøyer ved operasjoner i kystnære farvann. 

Foreta en vurdering av Skjold-klassens potensial for effektiv anvendelse i 

operasjoner over hele trussel spekteret. Vurder hvilken kompetanse besetningene 

må ha for å mestre de forskjellige operasjonene og for å sikre at Skjoldklassen 

kan brukes som et troverdig og effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel”. 

Vinneren hadde vist seg for bedømmelseskomiteen som ”en kunnskapsrik, 

engasjert og skrivefør kvinne og nestkommanderende på fregatten KNM 

Roald Amundsen.” 

forts. s. 37

SMS NYTT 

PRESIDENTENS SPALTE 

Vi har lagt bak oss et innholdsrikt 2014 med 200 års Jubileum 

for Sjøforsvaret og også for grunnloven i kongeriket. 

Jubileumsåret er blitt avløst av et år der SMS feirer 

runde år. Den 4. desember vil SMS fylle 180 år. 

Vi opplever en tid med store endringer. Ikke alle endringer 

er av det gode. Som Forsvarssjefen, admiral Haakon 

Bruun-Hanssen, nylig hevdet i Oslo Militære Samfunn 

(OMS) den 12. januar, har 2014 vært et dystert år i 

vår del av verden. Forholdet mellom NATO og vår store 

nabo i øst, Russland, er blitt betydelig forverret og stiller 

krav til hvordan vi agerer. Et sterkt Sjøforsvar der vi er 

profesjonelle i alt vi gjør er en meget viktig forutsetning 

for å møte våre og alliertes utfordringer. Samtidig er jeg 

av den oppfatning at profesjonalitet og de beste hensikter 

alene ikke er nok. Ansvarlige myndigheter må følge opp 

realistiske og nøkterne virkelighetsbeskrivelser med handling 

og prioriteringer. Dette vil Sjømilitære Samfund 

være en pådriver for. 

Driftssituasjonen og budsjetter i Sjøforsvaret gir grunn 

til bekymring. 

Det snakkes igjen om beredskap og økt reaksjonsevne. 

Noe kan gjøres ved å jobbe smartere. Den nødvendige 

forbedringen må understøttes av harde politiske prioriteter 

og økonomiske beslutninger. 

Jeg har tidligere omtalt at NATO i toppmøtet i Cardiff 

kom med en uttalt målsetting om at Forsvaret i det enkelte 

medlemsland må bli styrket og forsvarsbudsjetter 

som andel av BNP bør være mer enn 2%. De fleste av oss 

kan se at også Norge har en vei å gå før denne målsetting 

er nådd. Imidlertid har noen hevdet at Norge ligger godt 

plassert i alliansen når det gjelder forsvarsutgifter pr innbygger. 

Det er lett å se at vi ligger helt oppe på 2 plass i 

alliansen når det gjelder dette måltallet, kun slått av USA. 

Kanskje er ikke Norges plassering på denne oversikten 

overraskende når vi tar i betraktning norsk kostnadsnivå? 

Vi skal være glade for at Forsvaret disponerer store an- 

33

SMS NYTT 

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO 

deler av statsbudsjettet. Vår jobb er å anvende disse midlene til enhver tid 

mest mulig effektivt og skape det Forsvaret landet trenger. Jeg er trygg på at 

Forsvaret er dette ansvaret bevisst og at tildelte rammer går til aktiviteter som 

gir stor forsvarseffekt og sørger for å understøtte de oppdrag vi har. 

Forsvarets Forsknings Institutt (FFI) gjorde en studie (FFI-rapport 

2012/00031) i 2012 på «Makroøkonomiske trender 2012 – forsvarsøkonomisk 

utvikling i et historisk og internasjonalt perspektiv. Rapporten tar for seg 

en rekke utviklingstrekk i norsk forsvarsbudsjetts utvikling over en årrekke. 

Mange av trendene er trukket helt tilbake fra 1945. Andre trender har et noe 

kortere perspektiv. Jeg velger å trekke frem et par utviklingstrekk som for 

meg gir et interessant bakteppe for omtalte budsjettmål fra NATO toppmøtet 

i Cardiff. Forsvarsbudsjettets andel av BNP har i stort halvert seg fra 1990 

(3%) til om lag 1,5% i 2012. Et annet utviklingstrekk jeg ønsker å trekke frem 

er forsvarsbudsjettets andel av statsbudsjettet og trenden for dette over tid. 

Denne trenden kan fortelle hvordan regjering og storting, innenfor sine rammer, 

har prioritert forsvar i forhold til øvrige offentlige oppgaver. Her er utviklingen 

at mens Forsvarets andel i 1990 var om lag 6%, var dette redusert til 

om lag 3,4% i 2012. Rapporten fra FFI ligger lett tilgjengelig på Internett. Den 

er ugradert og kan anbefales dersom mine enkle utdrag av sentrale utviklingstrekk 

har falt i smak. 

Jeg legger til grunn at NATOs målsetting fra Cardiff toppmøtet om gradvis 

å komme opp på et forsvarsbudsjett som andel av BNP på minimum 2%, skal 

være en reell målsetting. Jeg har forståelse for at det kan ta noen tid å nå dette 

målet, men noen «tallgymnastikk» for å forklare nå i ettertid hvorfor Norge 

ikke trenger å følge opp felles uttalt NATO målsetting, ønsker jeg å ta avstand 

fra. 

Sjømilitære Samfund vil berømme vår Forsvarssjef for at han i siste foredrag 

i OMS går langt i å hevde at Forsvarets handlingsrom er begrenset for å 

nå helt nødvendige ambisjoner for økt overvåkning og tilstedeværelse i våre 

nærområder. 

Klar tale admiral – fortsett slik! 

Sigurd Smith 

Kommandør 

President SMS 

34

SMS NYTT 


GENERALFORSAMLINGEN 2015 

Generalforsamlingen finner sted ved Sjøkrigsskolen torsdag 26.mars kl 

1800. Saksunderlag for generalforsamlingen blir ihht lovene å finne på vår 

nettside: www.sms1835.no, senest 3 uker før møtet - slik som praktisert 

gjennom en rekke år. Allikevel er det slik at hvis du ønsker innkallingen 

tilsendt på papir, gis undertegnede melding om dette. 

Denne gangen vil jeg spesielt fremheve et tema som har vært fremme under 

flere generalforsamlinger de senere årene, – nemlig Samfundsbygningen, 

Karljohansvern, og hvordan sikre denne. Årsaken til at tema igjen er aktuelt, 

er at våre gode kolleger i Horten har arbeidet meget aktivt det siste halve året 

med å definere en rekke sider mer i detalj. To overordnede forhold står i fokus: 

• Etablere et herberge (hotell) med 40 rom tett ved Samfundsbygningen 

• Overføre Samfundsbygningen og hotellet til i en ideell stiftelse under 

betegnelsen: «Sjømilitære Samfund Kulturarv». 

Vi anser med utvidet aktivitetsgrunnlag at en stiftelse er liv laget. Samfundsbygningen 

som i 1883 ble reist av våre medlemmer, føres inn som grunnkapital 

i stiftelsen. Bygningen har en høy teknisk takst, mens salgstaksten er i 

forhold ganske beskjeden, – vurdert til i størrelsesorden 3 millioner kroner. 

Det store gapet skyldes at tomten er bygslet fra Forsvarsdepartementet som 

har satt meget klare begrensninger for hvilken virksomhet anlegget gis anledning 

til å drive. 

Allikevel, nevnte salgstakst er for Sjømilitære Samfund et betydelig beløp 

som ved overføring til stiftelsen, ikke kan hentes tilbake igjen. Den videre 

driften må sikres så langt det er mulig. 

Hensikten med omorganisering av driften ved Samfundet er at selv med 

renommert og aktivt vertskap, dekker ikke inntjeningen det kontinuerlige behovet 

for vedlikehold av den mer enn 130 år gamle bygningen. Det dugnadsbaserte 

Husstyret er nøkterne og dyktige. 

Målsettingen er at utvidet drift skal kunne dekke løpende utgifter og således 

spare SMS for stadige overføringer til vedlikehold. Organisert som stiftelse 

kan ikke midler tas ut. Sjømilitære Samfunds målsetting er å sikre kulturarven 

for fremtiden. 

35

SMS NYTT 


Dette er en av de viktige vurderinger som arbeidsgruppen i Horten bryner seg 

på. Den andre oppgaven er tilrettelegging for etablering av hotellet gjennom 

private investorer. Dagens høyt verdsatte vertskap i Samfundsbygningen skal 

forestå driften av hele anlegget etter mønster av dagens drift. Det nye hotellet 

skal ha god standard. 

Denne teksten er en svært kortfattet beskrivelse av saken og utfordringene. 

Synspunkter på den videre utviklingen tas gjerne imot av undertegnede. 

Bjørn Krohn, Generalsekretær (Epost: gs@sms1835.no) 

Motto: Utvide for å bevare kulturarven 

Kunngjøring: Marinens dag 2015 

Fra Marinens dag 2013: 

Fredag 8. mai er det igjen duket for markering av Marinens dag i 

Bergen. Dette er til minne om beslutningen som ble tatt på Eidsvoll 

den 12. april 1814, nemlig at Marinen skulle opprettes. 

Sjef Kysteskadren inviterer i den anledning til mottakelse på fregatt 

i Bergen havn. Det vil være anledning til å få en omvisning på 

den stolte skute. 

Sjømilitære Samfund har gleden av å invitere medlemmene til etterfølgende 

messeaften i Kommandantboligen kl 1900. Transport fra 

fartøyet kl 1830. Det vil serveres utsøkt mat og det loves morsomme 

taler, fine sanger og gode samtaler. 

Under årets middag er avtroppende Sjef for Kysteskadren, flaggkommandør 

Henning Amundsen, hedersgjest. Han går av for aldersgrensen 

på den tiden og er kanskje mest kjent som første, norske 

styrkesjef i STANAVFORLANT. 

Egenandel for middagen settes til kr 700. 

Antrekk: Messeuniform II 

Ansvarlige for Sjømilitære Samfunds messemiddag: 

Løytnantene Silje T Steffensen og Andreas Arvesen 

Påmelding vil bli åpnet på nettsiden: 

www.sms1835.no 

når detaljene er litt mer spikret.


SMS ønsker å markere begivenheter som dette på annet høvelig vis ved første 

anledning (Besvarelsen er gjengitt på side 48). 

Årets hedersgjest Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars 

Saunes, bidro med sine refleksjoner på en inkluderende og engasjerende måte. 

Fra hans tale har jeg sakset følgende: 

”Vi markerer i dag at det er 179 år siden stiftelsen. Bakgrunnen var den 

gang som nå – en oppfattelse av usikkerhet rundt forsvarsgrenens fremtid. Etter 

den kalde krigen har vi nå hatt mer enn 20 år med effektivisering men også 

reelle kutt i Forsvarets kapasiteter. Forsvarssjefen og politisk ledelse har klart 

gitt utrykk for at en ny sikkerhetspolitisk situasjon er etablert og forutsetning 

om lang varslingstid og risiki for bruk av militær makt i Europa er endret. 

Som Generalinspektør for Sjøforsvaret er det min viktigste strategi å bevare 

dybde og nødvendig bredde i den operative strukturen i fred, som medfører 

at vi først og fremst har en høy terskel mot at væpnet konflikt oppstår – men 

også nødvendig kapasitet til at vi som NATO’s førstelinjestyrker kan møte 

en militær trussel på NATOS’s Nordflanke. I dag er forutsetningen som er 

lagt til grunn for våre beredskapstider endret, og det er usikkerhet knyttet til 

fremtiden. Vi som offiserer har et behov og ansvar for å ha en tydelig stemme 

i denne utviklingen også utenfor den etablerte kommandoveien. Som en av 

initiativtagerne, verftsjefen i Fredriksværn, J N Müller, formulerte «ikke for 

å skape et forum for ville ideer som bare vil gjøre det vanskeligere å oppnå 

Stortingets tilslutning til en levedyktig plan, men for å samle offiserene om 

realistiske synsmåter». Situasjonen er på mange måter meget lik i dag og behovet 

for en tydelig stemme fra sjøoffiserene er fortsatt like gyldig,…” 

GIS uttrykte stor tilfredshet med feiringen av Marinens 200 år og at Sjøforsvaret 

hadde vært til stede i mange varianter og på mange steder av kysten. 

Det gode bånd mellom nasjonen og Sjøforsvaret var fortsatt på plass og høyst 

levende, som han sa. 

Og videre: ”Jeg vil trekke frem at Norge først og fremst er en maritim nasjon, 

en arktisk nasjon og en nasjon med globale maritime interesser. Dette 

synliggjøres ved at 2014 har vært et godt operativt år. Sjøforsvarets enheter og 

personell har hatt det travelt og har løst oppdrag både her hjemme og i farvann 

hvor norske orlogsfartøyer aldri før har operert. Mye kunne vært nevnt, 

men tiden er knapp så la meg kort få nevne noen få høydepunkter. Det første 

er Kystvakten. Helt i tråd med sitt motto «alltid til stede – klar med det vi har» 

har Kystvaktens 15 fartøyer hver eneste dag året gjennom patruljert kysten, 

havområdene og Arktis. Året 2014 må kunne sies å ha vært et normalår og

38 


dette i seg selv er et godt signal på at vi er i stand til å holde vårt maritime hus 

i orden. 

Det andre eksempelet jeg vil trekke fram er at vi i en tid hvor vår alliansetilknytning 

er viktigere enn på lenge, har Norge og Sjøforsvaret vist både evne 

og vilje til å ta sin del av regningen. Den unike situasjonen vi hadde i vår hvor 

Sjøforsvaret hadde kommando på to av NATOs fire stående marinestyrker 

samtidig, viser dette til fulle. Vi leverer det vi skal, men samtidig er det et litt 

dystert bakteppe her ved at deltagelsen i disse styrkene ikke er slik vi ønsker 

at de skal være. 

Det siste eksempelet jeg vil trekke frem er KNM Fridtjof Nansens deployering 

til farvannet rundt Hawaii og deltagelsen på verdens største marineøvelse 

– RIMPAC 2014. Noen der ute har spurt seg om hva vi skal der å gjøre og om 

dette er riktig bruk av knappe ressurser. La meg svare på dette fra to aspekter. 

Fra et overordnet perspektiv er svaret at dette er en klar og tydelig investering 

i vår sikkerhet fordi deployeringen investerer i forholdet til vår viktigste allierte 

– USA. Jeg er nettopp kommet hjem etter et offisielt besøk til min «counterpart» 

i US Navy, admiral Greenert, og våre samtaler og møter under dette 

besøket understreker dette til fulle. Vår vilje til å ta byrden ved å deployere et 

lite stykke offentlig Norge så langt og så lenge, er noe som er tydelig lagt merke 

til og virkelig satt pris på hos vår viktigste allierte. På den andre siden har vi 

perspektivet til skipssjefen” (kommandørkaptein Per Rogstad) ”og besetningen.” 

(se eget innlegg i NTfS 6-2014). 

”Konklusjonen er åpenbar fra begge perspektiver og denne type deployeringer 

er noe dere vil se mer av. De er både nødvendige, hensiktsmessige og 

ønskelige!” 

GIS fortsatte som følger: ”Så over til fremtiden og som mange i denne salen 

kjenner til er det utfordringer på horisonten. Farvannet vi er på veg til å seile 

inn i er urent og kursen er ennå ikke lagt. Utfordringene kan oppsummeres 

i to – på den ene siden utvikling i den sikkerhetspolitiske situasjonen både 

globalt, regionalt og i våre nærområder som gir økte utfordringer og da spesielt 

med tanke på tilgjengelighet og reaksjonsevne for våre enheter. På den 

andre side stanger vi hele tiden opp mot ressursbegrensinger, og utviklingen 

her oppfattes ikke alltid i tråd med utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen. 

Vi har med andre ord et gap som er voksende og som vi enda ikke har 

gode løsninger for å lukke. 

Hva er så løsningen? Som vanlig er det ingen lettvinte løsninger her. Kortsiktige 

tiltak vil ha langsiktige virkninger og langsiktige tiltak vil legge forutsetninger 

for morgendagen. Vi må derfor være sikre på at vi gjør de rette 

valgene og gjør disse i rett rekkefølge og til rett tid. Vi må med andre ord


planlegge – dvs analysere, beslutte og iverksette - og dette er vi i gang med. Jeg 

har derfor iverksatt et arbeid under tittelen «Sjøforsvarets strategiske konsept 

2016 – 2040». Dette arbeidet skal være vår «masterplan» og trekke opp den 

langsiktige retningen samt gi grunn for tiltak på både kort og mellomlang sikt. 

Blant annet er det dette arbeidet som er grunnlaget for det helhetlige rådet jeg 

som generalinspektør skal gi til Forsvarssjefen ifm hans fagmilitære råd som 

er under utarbeidelse. 

Jeg skal her i kveld ikke gå inn i detaljene fordi det ikke er rett anledning 

og fordi ting enda ikke er klare. Det jeg dog vil si er at utgangspunktet er godt 

både med tanke på nåværende struktur og de planene foran oss som fortsatt 

er gjeldende. Spesielt gledelig her er anskaffelsen av KNM Maud – vårt nye 

We solve Unique & Demanding Requirements 

Custom Design & Engineering 

- Small series Production 

- Adaptive & Customized Solutions 

- Interfaces & Integration 

Obsolescence Engineering 

- Obsolescence Handling 

- Reversed Engineering 

- Adaptation and Redesign of PCB 

ELECTRONICON AS 

Holbergskaien 

5004 BERGEN, NORWAY 

Tlf:+47) 55 30 76 60 

web: www.electronicon.no

40 


logistikkfartøy som forventes hjem en sen høstdag i 2016 - og ikke minst, 

Regjeringens beslutning forrige uke i beslutningsløpet rundt nye undervannsbåter. 

En milepæl ble nådd da de besluttet å gå for nyanskaffelse i stedet for 

en levetidsforlengelse av Ula klassen – for øvrig helt i tråd med min anbefaling. 

Nå er ballen tilbake på vår banehalvdel for å gi Regjeringen tilstrekkelig 

beslutningsgrunnlag for selve investeringsbeslutning i 2016. 

Tiden flyr og jeg skal avslutte med å minne dere alle på SMS formål – «for 

Sjøforsvarets tarv og utvikling». Tiden vi er i betinger et engasjement både innenfor 

tjenesteveg, men også i andre fora. Jeg håper derfor på støtte fra dere 

alle i de viktige beslutningene som ligger foran oss i tiden som kommer og 

minner om verftsjefens formaning i det Herrens år 1835 om «å samle offiserene 

om realistiske synsmåter». 

Generalinspektøren utfordret altså SMS og oss som engasjerte medlemmer 

å la vår røst lyde for å fremme Sjøforsvarets tarv og utvikling også i fremtiden 

med historiens perspektiv i ryggen godt støttet av kulturbærende elementer. 

Og en synlig konkretisering av denne utfordring lå ved hver kuvert i form 

av mansjettknapper og slipsnål i anledning av det store jubileet. En gave alle 

satte stor pris på! 

Pensjonistens refleksjoner ble fremført av kommandør Geir Gade, nylig pensjonert 

fra tjeneste i utlandet. Han fikk ved dette slutte ringen for sin 39 år 

lange tjeneste idet han som ung løytnant holdt kadettenes formanende tale 

i samme sal og ved samme anledning helt i begynnelsen av sin karriere. Fra 

hans tale har jeg valgt ut følgende: 

”Et forhold som mer enn noe annet har preget den siste halvdel av disse 

nesten 40 årene har vært omstilling og Forsvarsreform. Mye har vært nødvendig 

og vellykket, men det er min opplevelse at mye av det innsparte har 

blitt sølt bort på unødvendige flyttinger. Dersom forsvarssektoren må spare 

ytterligere bør turen komme til Forsvarsdepartementet (FD) selv. Mens Forsvaret 

har blitt bygget ned har FD vokst betydelig. Mens Forsvaret har måttet 

redusere antall senioroffiserer i betydelig omfang har FD gjort det motsatte. 

Det finnes nå et betydelig antall ekspedisjonssjefer, avdelingsdirektører og 

spesialrådgivere i faste stillinger i staben. Det burde ikke være noe i veien 

for at underliggende etater som Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

(NSM) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utmerket godt kan finne andre 

vertsfamilier. Det vil sannsynligvis bidra til stordriftsfordeler som ikke finnes 

der de er nå. En slik utvikling kan også bidra til at FDs hovedfokus blir å løse 

de militære kjerneoppgavene.


v 

Kommandør Gade fremfører 

pensjonistenes refleksjoner. 

Fenrik Rune Haugen fremsier 

Kadettenes formaninger. 

I det samme åndedrag vil jeg ønske meg en revurdering av den integrerte 

ledelsesmodellen. Forsvaret trenger en tydelig etat-sjef som tør å stå opp for 

sine ansatte. Vi har altfor ofte sett at Forsvarssjefen tier i personalsaker hvor 

statsråden tillater seg å ha et engasjement. Dette har selvfølgelig blitt omtalt på 

en utmerket måte av en rekke medlemmer i SMS i både tidsskriftet, gjennom 

kronikker og på militærfaglige seminarer.” 

Og videre klipper jeg fra hans tale: 

”Som eldste norske offiser i hovedkvarteret” (i Northwood, UK) ”kunne jeg 

ved en rekke anledninger slå fast at norske offiserer imponerer sine internasjonale 

kollegaer. Dette gjelder både de fast tjenestegjørende ved hovedkvarteret 

og bidragene som Norge sender til NATOs maritime reaksjonsstyrker. 

Ikke desto mindre har jeg blitt tilsvarende skuffet når dyktige medarbeidere 

reiser hjem til overtallighet til tross for svært gode tjenesteuttalelser. Her er 

det noe som fremdeles ikke fungerer som det skal. 

En annen skuffelse har vært at Norge ikke har maktet å sikre seg tilstrekkelig 

innflytelse i dette hovedkvarteret etter den siste endringen i NATOs

42 


kommandostruktur. Da jeg ankom i 2010 bestod den norske kontingenten 

her av 14 faste offiserer. Dette ble i sommer redusert til 6, hvorav flere av disse 

stillingene må anses som mindre viktige. Det er spesielt uheldig at Norge, det 

eneste av NATO landene som seiler uundervannsbåter, ikke lenger er representert 

med en undervannsbåtoffiser ved Maritime Command Northwood”. 

Den nylig pensjonerte kommandøren avsluttet sin tale ved å gi god heder til 

lederen for museumsfartøyet M314 Alta og alle ildsjelene i ivaretakelsen av 

dette flotte veteranfartøyet. 

Og ønsker du å delta, så er vi alle velkommen! 

Kadettenes formaninger var i år ved Fenrik Rune Haugen. Kullet han var en 

del hadde stor bredde. Det besto av ”kadetter som kom rett fra videregående 

skole, til erfarne befal som nærmest kom rett fra krigshandlinger i Afghanistan”. 

Fra hans talende bidrag velger jeg å sitere tre kraftige formaninger. 

Om selekteringen: 

”Sjøforsvaret har i de siste årene unektelig slitt med at personell med erfaring 

og stor kompetanse forsvinner og skaper hull i den operative strukturen. 

Det er nok mange i dette rommet som vet mer om dette enn meg, men jeg 

har lyst til å knytte denne problemstillingen opp mot en diskusjon som kull 

Simen Tokle tidlig tok fatt i på skolen; nemlig om vi selekterer kadetter på riktig 

grunnlag. Sjøkrigsskolen er uten tvil en tung faglig utdanning, og en viss 

grad av akademisk talent må derfor kreves for å sikre at kadettene fullfører 

den kostbare og krevende utdanningen. Er det dermed riktig at resultater fra 

videregående skole skal veie så tungt at en ung kandidat som kommer rett 

fra videregående skal prioriteres inn på skolen fremfor et erfarent befal med 

litt dårligere resultater fra videregående? Sjøforsvaret trenger selvfølgelig at 

offiserene som utdannes skal bli i Forsvaret over tid, og da bør vel dette reflekteres 

i at kandidater som allerede har vært i tjeneste, og dermed vet hva det 

vil si å bli offiser, får et fortrinn i seleksjonsprosessen til Sjøkrigsskolen? Her 

er det naturligvis et balansepunkt som må finnes. Det er ingen garanti for at 

en kandidat med tidligere erfaring vil bli en bedre offiser enn en kandidat uten 

erfaring, men det er meget sannsynlig at førstnevnte kandidat vil ha et mer 

gjennomtenkt motivasjonsgrunnlag for å søke Sjøkrigsskolen. Motivasjonen 

for å starte på Sjøkrigsskolen bør være et ønske om å bli en del av offisersprofesjonen, 

ikke å få en betalt utdanning som står seg godt i det sivile markedet. 

En mer balansert vurdering av faktorene som spiller inn på en kadetts potensiale 

for å gjennomføre utdanningen, bli en fremragende offiser og ikke minst 

bli værende i Forsvaret over tid, vil nok kunne bidra til både å minke frafallet


av personell i Sjøforsvaret og øke den generelle kvaliteten på offiserskorpset 

vårt ytterligere”. 

Om krav og forventninger: 

”Kadettene har dessverre opplevd at Sjøkrigsskolen har sett igjennom fingrene 

på tilfeller der krav og forventninger ikke blir møtt. Krav stilles av en 

grunn, og når de ikke følges opp så blir ikke bare kvaliteten på offiserene som 

sendes ut av Sjøkrigsskolen dårligere, men kvalitetsstempelet på hele utdanningen 

svekkes. Det er utvilsomt viktig at vi gjør alt vi kan for å få kadetter til 

å fullføre utdanningen, det er tross alt et behov i andre enden som har hjemlet 

skoleplassen, men alt har sin pris. Å senke eller overse krav og forventninger 

for å få flest mulig kadetter til å gjennomføre utdanningen vil kanskje se bra ut 

på papiret på kort sikt, men det kan se veldig dårlig ut på lang sikt i en skarp 

situasjon der krigens krav er gjeldende. De kravene blir det aldri sett gjennom 

fingrene på. I et land der samfunn og politikk til tider kan være preget 

av snillisme og naivitet, så må vi i Forsvaret tørre å stå på de kravene vi faktisk 

setter. Det vil ikke oppfattes som noe annet enn et kvalitetsstempel dersom 

Sjøkrigsskolen blir sett på som en skole der det er vanskelig å komme inn, med 

en utdanning som er vanskelig å gjennomføre. Dette vil også være avgjørende 

dersom Sjøkrigsskolen ønsker å opprettholde den høye anseelsen som den 

tradisjonelt sett har hatt i samfunnet.” 

Om byråkratiet: 

”Om det skulle være noen skår i gleden ved å starte offiserskarrieren, så må det 

i så fall være det store byråkratiet mange av oss møter i den daglige tjenesten. I 

en organisasjon som Forsvaret, som forvalter enorme verdier i både materiell, 

personell og kompetanse, er det selvsagt et behov for kontrollmekanismer. 

Faktum er dog at kontrollmekanismene blir så avanserte og lite brukervennlige 

at de i praksis bidrar til å miste kontrollen, i tillegg til at de stjeler uakseptabelt 

mye tid fra de operative avdelingene. Tid som både kunne og skulle blitt 

brukt til kampkraftproduksjon. Internbyråkratiet gjør også at organisasjonen 

blir svært tungrodd, og at endringer tar lang tid å gjennomføre. Dette opplevde 

vi til og med på en så liten avdeling som Sjøkrigsskolen. Faren med dette er 

at Forsvaret som organisasjon blir svært lite tilpasningsdyktig og fleksibel, og 

det er vel nettopp det vi ikke trenger for å kunne tilpasse oss dagens skiftende 

verdensbilde med en blanding av asymmetriske og konvensjonelle trusler som 

vi kanskje aldri har sett tidligere. Sjøkrigsskolen sin ledelsesfilosofi har som 

mål å gjøre offiserer svært tilpasningsdyktige og i stand til å omstille seg selv 

og kampgruppen sin for å utnytte situasjonen i stridsmiljøet til sin fordel. Da

44 


Vertinnen presenterer aftenens meny. 

Direktør Harald Aanestad takker for maten. 

skulle det vel bare mangle at vi strømlinjeformer den militære organisasjonen 

vår slik at den understøtter omstillingsevnen, i stedet for å motarbeide den.” 

Takk for maten talen var ved administrende direktør i Kongsberg Defence 

Systems, Harald Aannestad. Han bidro således fint og flott til måltidets pris. 

Og hva vi fikk til legemets næringsmessige nytelse? 

Glasert andepaté med fikenmarmelade. Riesling Selbnach Oster feinherb 

2012. 

Brassert svinenakke med hasselbackpotet, sauterte grønnsaker, sjysaus med 

brunoise av sopp, linser og løk. La Coterie IGP Vaucluse 2013. 

Sjokoladetulipan med bærmousse, medfølgende passende portvin. 

Kan anbefales!

KOMMANDANTENS NYTTÅRSBALL 

PÅ KARLJOHANSVERN 

TRADISJONEN LEVER VIDERE PÅ KARLJOHANSVERN I 

"HORTENS STORSTUE" 

AV TORILL KORSVOLLEN THORSEN 

I 

de fasjonable omgivelsene i Samfundsbygningen ble det 17. januar i 

år avholdt ball. Samarbeidet om ball mellom Kommandanten på Karljohansvern, 

vertskapet ved Samfundsbygningen og Kongelig Norske 

Marines Musikkorps, har vart i 8 år og vil helt klart fortsette. – vi føler nok 

et kollektivt ansvar for å binge denne tradisjonen videre. 

Mat, Dans og Musikk 

Kvelden startet i år, som tidligere år, med at vertinnen i Samfundsbygningen, 

Torill Krosvollen Thorsen, og Kommandanten på Karljohansvern, kommandørkaptein 

Truls Sanaker, ønsket velkommen i ærverdige Kongesalen. 

Kongesalen ble som kjent totalrenovert i 2013 og fremstår som en kultur-

46 


Fra taket i kongesalen. 

historisk skatt; et fantastisk rom for nettopp å avholde ball. Kommandanten 

presenterte musikken samt fortalte om hva som vil skje fremover, bl a i 

forbindelse med markeringen av 9. april. Vertinnen fortalte fra ballet som ble 

avholdt i 1883, til ære for Kronprins Oscar. 

Nyttårsball – navnet bringer assosiasjoner til tidligere tiders festivitas, 

med vakre kvinner i flotte ballkjoler, kjekke menn i uniform eller smoking 

og skummende glass med høye stetter. Dagens nyttårsball er på ingen måte 

like stivt og formelt, men stemningen, atmosfæren og omgivelsene er som i 

gamle dager. Ballet er åpent for publikum. Man melder seg på; alene, som par 

eller som en større gruppe. De fleste deltakerne er etter hvert sivile men noen 

uniformer er gledelig å spore. Her er tilreisende fra Trondheim i nord til Kristiansand 

i sør, dog er de fleste balldeltakerne fra Horten. 

Musikken er av ypperste klasse; Marinemusikkens Storband - 20 musikere, 

de fleste faste, men noen innleide for anledningen. 

Sangsolist for kvelden var den fantastiske danske jazzsangerinnen Majken 

Christiansen. Hun har deltatt tidlige og er svært godt likt av publikum. Og 

som tidligere sørget hun for at det swinget på dansegulvet helt ut i de små 

timer.

SMS PRISOPPGAVER 2014 

Sjømilitære Samfund er opptatt av at medlemmene stimuleres til å ta 

opp spørsmål til debatt og belyse saker fra flere vinkler som har interesse 

for Sjøforsvaret og Sjøforsvarets utvikling. Et av virkemidlene er 

prisoppgaver som lyses ut en gang i året og vurderes av en bedømmelses 

komite for premiering. 

Prisvinneren og president SMS. 

Det ble bare mottatt en besvarelse 

på prisoppgaver i 2014. 

Til gjengjeld er det en glede å 

registrere at årets vinner var en 

kvinne, kunnskapsrik, engasjert, 

skrivefør og nestkommanderende 

på fregatten KNM Roald 

Amundsen. 

Orlogskaptein Iris Fivelstads 

besvarelse på Sjømilitære Samfunds 

prisoppgave: Attack Effectively 

First, ble tilkjent 3. klasse 

og hederlig omtale. Besvarelsen 

premieres med diplom og en 

sjekk på kr. 5000 som ble overlevert 

forfatteren under SMS 

frokostforedrag på Haakonsvern 

fredag 29. januar. 

Bedømmelseskomiteen bestående 

av kommandør Sigurd Smith 

(leder), admiral Torolf Rein og kommandørkaptein Steinar Nilsen legger følgende 

bedømmelseskriterier til grunn: faglig innhold, aktuell eller varig verdi, 

logisk oppbygning og argumentasjon med konklusjon, originalitet og kreativitet 

samt sprogføring.

48 


Bedømmelseskomiteens vurdering: 

Bedømmelseskomiteen legger til grunn at forfatteren svarer godt ift det som 

var oppgaveformuleringen. Vedkommende har en god forankring i kilder og 

lykkes å drøfte rundt disse på en god måte. Forfatter mestrer å belyse konseptets 

styrker og svakheter på en balansert måte og har kompetanse nok til å 

reflektere over grunnideen rundt fartøyets design. 

Besvarelsen svekkes noe ved at forfatteren ikke reflekterer mer rundt hvordan 

man burde tette svakhetene i konseptet fremfor prioritet på nye oppgaver. 

Samtidig er enkelte deler av argumentasjonen noe upresis. 

Besvarelsen er god og reflekterer godt rundt Skjold-klassens plass ift Forsvarets 

sentrale oppgaver og videre viser god innsikt i Skjold klassens gode 

egenskaper i fellesoperasjoner. 

Foto: Sjøforsvaret. 

OPPGAVE 1: ATTACK EFFECTIVELY FIRST! 

“Attack effectively first!” – selve essensen i maritim taktikk, “A Ship’s a Fool to 

Fight a Fort” sitat Horatio Nelson, slik beskrives to av seks hjørnesteiner i Maritime 

Operasjoner i henhold til Wayne P. Hughes i boken «Fleet Tactics and 

Coastal Combat». Kystartilleriet er for lengst historie, men i moderne tid kan 

fortet i dag representeres av “Anti-access og Area-denial (A2/AD)” stridsmidler:


landbaserte fly og missiler, konvensjonelle ubåter og luft- og/eller rom-baserte 

sensorer. A2/AD er det nye buzz ordet blant dagens militære planleggere, den 

amerikanske marinen (USN) har utledet sitt “Air-Sea Battle Concept” for å utfordre 

dette moderne “fortet”, for øyeblikket med fokus på Stillehavsregionen, der 

etter sigende Kina utfordrer USNs overlegenhet. Det vil være naturlig å anta at 

en potensiell fiende som planlegger et angrep på Norge, vil tenke langs de samme 

linjene, og at Skjold klasse korvetter kan ses som en vesentlig hjørnestein i det nye 

norske fortet. 

Jeg vil i denne oppgaven diskutere Skjold klassens potensial for effektiv anvendelse 

i operasjoner over hele trusselspekteret, og vurdere hvilken kompetanse besetningen 

må ha for å mestre de forskjellige operasjonene. Jeg vil argumentere for 

at korvettene er et troverdig og effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel, komplementært 

til kampsystemet Fridtjof Nansen klasse fregatter og F35 kampfly, men 

også en hvass singel kriger. Men først noen definisjoner, hentet fra USN: 

Anti-Access(A2): “Action intended to slow deployment of friendly forces into 

a theatre or cause forces to operate from distances farther from the locus of conflict 

than they would otherwise prefer. A2 affects movement to a theatre.” 

Area-Denial(AD): “Action intended to impede friendly operations within areas 

where an adversary cannot or will not prevent access. AD affects manoeuvre 

within a theatre.” 

Air Sea Battle Concept: “The ASB Concept’s solution to the A2/AD challenge 

in the global commons is to develop networked, integrated forces capable of attack-in-depth 

1 to disrupt, destroy and defeat adversary forces (NIA/D3). ASB’s 

vision of networked, integrated, and attack-in-depth (NIA) operations requires 

the application of crossdomain operations across all the interdependent warfighting 

domains (air, maritime, land, space, and cyberspace, to disrupt, destroy, and 

defeat (D3) A2/AD capabilities and provide maximum operational advantage to 

friendly joint and coalition forces.“ 

Imidlertid vil jeg påpeke at ASB konseptet ikke er noe nytt. Hva gjelder A2/ 

AD, så sier Tangredi i sin bok om emnet at dette ikke er et “technology-driven 

post-Cold War phenomenon, but rather a routine element of grand strategy used 

throughout history by strategically weaker powers to confront stronger powers”. 

På samme måte kan man hevde at Air Sea Battle konseptet bare er en ny vri 

på Fellesoperasjoner, som vi så det første suksessrike eksempelet på under Operasjon 

Albion, den tyske landgangen på Saaremaa, Estland 11. oktober 1917. Jeg 

vil derimot støtte Capt Hughes som i sin bok understreker at teknologi driver 

taktikken, og taktikk driver strategien. Således må vi analysere og revurdere våre 

doktriner i lys av historien og ny teknologi. Og det er her ASB konseptet bringer 

inn den økende viktigheten av cyberspace og nettverksbasert krigføring.

50 


Effektiv anvendelse i operasjoner over hele trusselspekteret 

Med operasjoner over hele trusselspekteret, mener jeg her å bidra til å løse Sjøforsvarets 

oppgaver som sitert på Forsvarets nettside: “Marinens primærfunksjon 

er å ivareta militært forsvar av våre sjøområder. Dette innebærer å bevare norsk 

handlefrihet mot militært og annet press og å sikre fri tilgang til våre havområder 

og havner.” samt ihht gjeldende Langtidsplan og fastsatt av Stortinget. 

Med andre ord spenner Skjold klassens oppgaver fra den dypeste fred, med 

oppgaver innen søk og redning, understøttelse av sivile institusjoner som Kystverket, 

Sjøfartsdirektoratet, Tollvesen og Politi i såkalte Maritime Sikkerhets 

Operasjoner (MSO) og myndighetsutøvelse/suverenitetshevdelse gjennom inspeksjoner 

etter Anløpsforskriften, via håndtering av episoder og hendelser, som 

anti-terror, til deltagelse i internasjonale operasjoner og fullskala krig hvor en 

større fiende må antas å kunne angripe det norske fortet i alle dimensjoner av et 

ASB lignende konsept, eller hvor vi selv kan tenkes å inngå i et alliert ASB konsept. 

Det er vanskelig å vurdere Skjold klassens styrker og noen svakheter i en 

ugradert oppgave, men det er hevet over enhver tvil at den har ildkraft (NSM 

og 76 mm kanon), manøver (fart og gode sjøegenskaper) og beskyttelse (lav signatur) 

men er noe svak på utholdenhet (drivstoff forbruk ved høy fart og lav 

bemanning for høyintensitets operasjoner over tid) samt egen beskyttelse mot 

luftangrep i det den ikke har luftvern missiler utover Mistral systemet. 

I nedre del av konfliktskalaen her hjemme er den absolutt et troverdig og effektivt 

sikkerhetspolitisk virkemiddel: Den kan med sin lave bemanning settes på 

høy beredskap til relativt lav kostnad, den kan med sin høye fart være svært raskt 

på plass der operativ myndighet har behov, og den har en våpenutrustning for 

håndtering av hendelser fra småkaliber via varsel- og skarpe skudd med 76 mm 

til skarpe og langtrekkende sjømålsmissiler. Den har sambandsmidler samt kommando 

og kontrollsystemer som gjør at den kan operere autonomt direkte under 

Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) eller i et nettverk med flere militære 

eller sivile aktører. I tillegg operer og patruljerer Skjold klasse korvetter gjennom 

sitt daglige øvelses og treningsmønster på en slik måte at de opparbeider seg unik 

navigasjonstrening og lokalkunnskap langs hele norskekysten inkludert kartlegging 

av det såkalte “pattern of life” og dermed kompetanse til å gjenkjenne avvik 

i normalsituasjonen. Således egner den seg ypperlig til beredskap og førsteinnsats 

inntil våre øvrige langsommere, større og dyrere men mer utholdende ressurser 

kan være på plass. Professor/Captain(N) Robert C Rubel karakteriserte på Ulvikseminaret 

2014 et sikkerhetspolitisk virkemiddel på følgende måte: “a platform 

which creates breathing room, provides options and reduces risk” og kommenterte 

videre at “it is not the platform, it is the payload”. Jeg vil påstå at det er 

en ganske treffende beskrivelse av Skjold klasse korvetter.


“Deterrence is planning for war in order to keep the peace. The first role of 

counteranti-access planning is deterrence” (Tangredi, 2013 p. 161) eller hva vi 

på godt norsk kaller terskelbygging. Som diskutert under Sjømaktsseminaret i 

Ulvik 2014 baserer forsvaret av Norge seg på å holde ut og unngå avgjørende tap 

mens man venter på, og klargjør for allierte forsterkninger. Imidlertid er dagens 

situasjon slik at man i større og større grad må basere seg på eget forsvar, og da 

er det naturlig å bygge et terskelforsvar. Det er her “the great naval maxim of 

tactics, Attack Effectively First, should be thought of as more than the principle 

of the offensive; it should be considered the very essence of tactical action for 

success in naval combat” (Hughes, 2000 p. 40) kommer inn. Den unike kombinasjonen 

av ildkraft, manøver og lav signatur gjør at korvettene, alene eller i 

fellesoperasjoner med F35, kan klare nettopp det som Argentinerne nesten klarte 

under Falklandskrigen i 1982, og som den britiske Task Force Commander Admiral 

Sandy Woodward senere innrømmet: hadde Exocet missilene tatt ut de to 

hangarskipene HMS Hermes og HMS Invincible i stedet for destroyeren HMS 

Sheffield og containerskipet SS Atlantic Conveyor, hadde britene mest sannsynlig 

reist hjem med uforettet sak. Jeg vil i tillegg vise til Flaggkommandør Hans Christian 

Helseth sitt foredrag på Ulvikseminaret 2014; “Kystforsvar eller havgående 

operasjoner?” hvor han påpeker at uten Skjold klassen, som var anbefalt strøket i 

Forsvarsstudien av 2007, ville vi idag være tvunget å benytte fregattene, Ula klassen 

og F35 nærmere vår egen kyst, og vi hadde mistet muligheten til angrep og 

forsvar i dybden. Skjold klasse korvetter er en hjørnestein i det nye norske fortet, 

og en premissleverandør for “First Effective Strike”. 

Som tidligere Anti-ubåt krigføringsoffiser er det likevel en ubåttrussel som del 

av et ASB konsept lignende angrep på Norge, eller våre allierte som interesserer 

meg mest. 

Den norske og allierte mariner har i den senere tid brukt mye tid og ressurser 

på anti - pirat og anti-terror operasjoner, og dette har vært viktige og riktige bidrag 

til det internasjonale samfunn. Men den senere tids utvikling i Ukraina, 

Nord-Afrika, Midtøsten og Stillehavet viser at en fullskala krig mellom to stater 

og deres allierte ikke kan utelukkes. USA og NATO avsluttet den kalde krigen i en 

situasjon hvor man anså seg som overlegen på havet generelt og på krigføringsområdet 

Anti Submarine Warfare (ASW) spesielt. Jeg vil her vise til Owen Cote 

som i 2003 utga en artikkel om dette for US Naval War College: “The Third Battle: 

Innovation in the U.S. Navy's Silent Cold War Struggle with Soviet Submarines”. 

Owen Cote, gir en detaljert og nøyaktig ugradert beskrivelse av hvordan ubåtene 

utviklet seg fra overflatefartøyer som kunne dykke til ubåter som kan komme til 

overflaten, og det teknologiske kappløpet mot akustisk paritet mellom de to store 

aktørene i den kalde krigen: USA og Sovjet Unionen. Spesielt interessant er hans 

analyse av den nåværende ASW situasjonen som han kaller “Fourth Battle” og

52 


som stemmer godt overens med Flaggkommandør Hans Christian Helseths artikkel 

“AU et glemt krigføringsområde” som kom i Norsk Tidsskrift for Sjøvesen 

for noen år tilbake. Fra kapittelet “Fourth Battle” er spesielt følgende sitater interessante: 

“Faced with the possibility or the reality of losses at sea, the Navy will be 

forced to stop and eliminate that threat before proceeding, and when that threat is 

submarine-based, its elimination will not be immediate and may take weeks” Han 

utdyper videre utfordringen med å prioritere begrensede ressurser vs missions 

for de primære ubåtjegerne: fregatter og destroyere. 

Gjennom de siste tiår har Washington og allierte skiftet fokus ihht den nye 

sikkerhetssituasjonen; fra de tradisjonelle krigføringsområdene i den kalde krigen 

til utfordringene med anti-terrorisme og anti-pirat. Samtidig som man har 

kjempet med stadige kutt og minkende forsvarsbudsjetter. Og her kommer det 

springende punkt: 

“the post-Cold War security environment presents some of the operational 

and technical challenges in ASW that the unanticipated end of the Third Battle allowed 

the Navy to avoid” (Cote, 2003). Og ganske riktig utdyper han denne utfordrende 

situasjonen med følgende observasjon: “future adversaries may continue 

to cede the United States control of the seas, as Iraq did during Desert Shield/ 

Desert Storm, which in turn would allow the U.S. Navy to continue its current deemphasis 

on sea control. Alternatively, these adversaries might discover that the 

best way to blunt American power projection capabilities is at sea, and that the 

highest leverage sea denial capabilities are provided by modern, undersea warfare 

weapons, as both the Iranians and the Chinese may have already decided, as suggested 

by their recent purchases of Russian Kilo-class submarines”. 

Den observante leser vil selvfølgelig stille spørsmålet: hva har dette med overflatekrigeren 

Skjold klasse korvett å gjøre? Min ide er nemlig at ved å innføre 

Thales Folding Light Acoustic System for Helicopter(FLASH) dipping sonarsystem, 

som kommer på Nansen klassens NH90 ASW helikopter, på korvettene, vil 

disse bli en styrkemultiplikator innenfor ASW i tillegg til sin store overflatekapasitet. 

Tanken er her at en eller to korvetter som operer med høy fart og dipping 

sonar sammen med en Nansen klasse fregatt, vil spare den kostbare flytiden til 

helikopteret som derved kan brukes primært til å levere torpedo på ubåtkontakter 

holdt av korvettene, i større avstand fra fregatten, som i større grad vil kunne 

operere passivt. Kombinasjonen av lav magnetisk signatur, vannjet og meget lite 

dypgående gjør korvettene til vanskelige om ikke sågar umulige torpedomål for 

en fiendtlig ubåt, og de vil kunne operere med langt større utholdenhet enn et 

helikopter kan klare. Denne typen dipping sonar er så liten og lett, at Thales allerede 

har prøvd den ut fra fjernstyrte Rhiber, men så små farkoster vil være ustabile 

og værutsatte i sjøen. Det kan videre tenkes at fregattens beskyttelse mot 

kjølvannsheimende torpedoer kan økes ved at en korvett som manøvrerer i høy


hastighet i kjølvannet til en manøvrerende fregatt kan forstyrre torpedoens evne 

til å holde kontakten. Mulighetene for en slik anti kjølvannsheimende taktikk 

ville det være naturlig for Forsvarets Forsknings Institutt å se nærmere på. Som 

Sjef KNM Steil, KL Ken Tommy Pettersen selv bemerket under sitt foredrag på 

Sjømaktseminaret 2014 i Ulvik, har Skjold klassens korvetter i dag en utfordring 

ift at besetningen er for liten til å operere høyintensivt over lengre perioder slik en 

fregatt gjør. Dette kunne man tenke seg løst ved at ASW/dipping sonar team ikke 

nødvendigvis er en fast del av besetningen, og at man kan praktisere større utveksling 

og samarbeid med fregatten både hva angår ASW og overflategrigføring. På 

sistnevnte område har man tross alt allerede samme våpenutrustning. 

Hvilken kompetanse må besetningen ha for å mestre de forskjellige operasjonene? 

Etter min oppfatning er dagens utdanningssystem hvor de operative etter endt 

Sjøkrigsskole starter som navigasjonsbefal og fortsetter som krigføringsoffiserer 

etter ett årig kurs; Langkurs Maritime Operasjoner(LMOPS), funksjonelt og bra 

både for Skjold klassen og for fregattene. Det gir en fin avveksling mellom utdanning 

og trening å kunne sette seg på skolebenken igjen et helt år, etter en 

sjøgående periode med grunnleggende sjøtjeneste. Imidlertid vil jeg stille noen 

spørsmål ved fagplanen på LMOPS slik den nå er lagt opp for korvettene. Her 

har man muligheten å velge mellom to linjer: Anti-luft og Anti-ubåt, mens Skjold 

klassen i dag er en overflatespesialist. Riktignok finnes det en overflatemodul, 

som også fregattelevene går på, men den bør etter min menig utvides, og ettersom 

jeg ønsker meg ASW kapasitet også på Skjold klassen bør det utvikles en 

felles linje for overflate og ASW som følges av både fregatt og korvett elever, noe 

som også vil gjøre det enklere ved senere kryssende tjeneste. 

Naturlig nok er pensum ved LMOPS i stadig utvikling ettersom nye kapasiteter 

tas i bruk, og Sjøforsvarets treningssenter og taktikksenter utvikler fagplanen. Jeg 

har ved senere tjeneste i fellesoperative miljø erfart at jeg skulle ønske meg et 

større fokus på fellesoperasjoner allerede fra LMOPS og krigføringsoffisers nivå. 

Ettersom vi arbeider med større rekkevidder inkl “over the horizon targeting”, 

mer nettverksbasert og med mer overlapp mellom grenene, spesielt i kystnære 

operasjoner, er vi blitt mer avhengige av samarbeid med, og forståelse av land- og 

luftoperasjoner. Også Kampflyvåpenets Major Gamborg etterlyser mer samarbeid 

med Sjøforsvaret i sin oppgave fra Stabsskole i USA i 2012, og Professor/ 

Captain (N) Robert C Rubel spådde i sitt foredrag på Ulvikseminaret 2014 at 

fremtidige operasjoner vil være “coastal, crowded and complex”. Jeg ønsker meg 

derfor større fokus på fag som Battle Space Management(BSM) og Targeting i en 

fellesoperativ ramme for å, som også Major Gamborg påpeker i sin konklusjon, 

skape mer redundans og fleksibilitet i de komplementære kampsystemene Nansen 

kl fregatt, Skjold klasse korvett og kampflyene F35.

54 


Under Sjef KNM Steil sitt foredrag Ulvik 2014 fikk vi også høre om korvettenes 

oppøvingsprogram “Operativ Periodisk Utsjekk Sikkerhet”(OPUS) og korvettenes 

ambisjon om å følge i fregattenes kjølvann til mønstring hos britiske 

“Flag Officer Sea Training”(FOST). Jeg har selv vært i FOST med Nansen klasse 

fregatt, og er udelt positiv til utsjekk og ekstern revisjon hos britene. Imidlertid 

vil jeg minne om at både OPUS og FOST bærer preg av sikkerhet og ikke taktikktrening. 

For førstnevnte ligger det i navnet, for sistnevnte kan jeg si av erfaring 

at FOST først og fremst handler om den “indre kampen”, om prioriteringer 

og havaribekjempelse, og britene praktiserer selv med øvelsen “Joint Warrior” 

som taktisk oppøving etter FOST. Man må ikke glemme at leveransen “Operativ 

Kampkraft” ikke bare må inneholde sikker gjennomføring av ildhåndgrepene og 

navigasjon, men også mange timers bruk og operering av sensorer og tilstrekkelig 

taktisk spill og utvikling med relevante med- og motspillere. Jeg frykter at den 

siste tids fokus på andre operasjoner har gått mye på bekostning av klassisk krigføringskompetanse. 

Spesielt i en periode hvor også vi, verdens beste innenskjærs 

navigatører, operer system som blir mer og mer avhengige av satelittbaserte sensorer 

og kommunikasjon, samt nettverksbasert krigføring og våpensystemer, slik 

som presisjonsstyrte missiler og ammunisjon. Skal vi klare ambisjonen om “Attack 

Effectively First” må vi være best både med optisk seilas og i Cyberspace, og 

det krever mye trening - også etter OPUS og FOST er bestått. 

Oppsummering 

Skjold klasse korvetter er med sitt unike fartspotensial og bestykning et troverdig 

og effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel, både alene som en viktig hjørnestein i 

det norske fortet og som del av nettverksbaserte fellesoperasjoner. Spesielt i nedre 

del av konfliktskalaen skaper den muligheter for en lavkost men høy beredskap 

som enkeltstående fartøy i første innsats ved episoder og hendelser. Satt inn i et 

norsk eller alliert ASB konsept, er den en unik overflatekriger og kan til og med 

ved hjelp av det nye lette sonarsystemet fra Thales, som alt er innkjøpt til ASW 

helikopterne, bli en styrkemultiplikator som gjør Norge i stand til å levere et ASW 

bidrag som NATO ikke har sett maken til. Det norske Sjøforsvaret har et godt 

system for utdanning og trening, men trenger å refokusere tilbake fra anti-pirat 

og anti-terror til klassisk krigføring, samt å utvikle eksisterende kystnære taktikker 

mot å oppnå større redundans i Cyberspace og nettverksbaserte operasjoner. 

Skal Sjøforsvaret bygge et troverdig terskelforsvar, og være i stand til å utføre det 

avgjørende angrepet først, må fellesoperasjoner, spesielt med kampflyvåpenet 

komme i fokus. 

Bibliografi 

Cote, Owen R. 2003. The Third Battle: Innovation in the U.S. Navy's Silent Cold War Struggle 

with Soviet Submarines. Newport : Naval War College, Newport Papers, 2003. Newport Paper 

16.


Gamborg, Haakon. 2012. Joint Offensive Operations; are the Norwegian Navy and Air Force 

prepared?. s.l.: Cross Domain Operator Elective, Air Command and Staff College, Maxwell 

AFB, AL, 18 April 2012 

Helseth, Hans C. 200?. AU – et glemt krigføringsområde. s.l.: Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 

200?. 

Helseth, Hans C. 2014. Kystforsvar eller havgående operasjoner. s.l.: Sjømaktseminaret Ulvik 

2014. 

Hughes, Wayne P. 2000. Fleet Tactics and Coastal Combat. s.l.: Naval Institute Press, 2000. 

Pettersen, Ken T. 2014. Nytt fra fronten - Skjold klasse korvetter. s.l.: Sjømaktseminaret Ulvik 

2014. 

Tangredi, Sam J. 2013. Anti-Access Warfare Countering A2/AD Strategies. s.l.: Naval Institute 

Press, 2013. 

PRISOPPGAVER 2015 

Sjømilitære Samfund ønsker også i år å lyse ut prisoppgaver for levering 

1.september 2015. 

Oppgavetekster vil bli lagt ut på vårt nettsted: www.sms1835.no i løpet 

av kort tid. 

I 2014 mottok Sjømilitære Samfund kun én besvarelse, men til gjengjeld 

leverte orlogskaptein Iris O. Fivelstad en faglig interessant oppgave under 

tittelen: «Attack effectively first». En spenstig vurdering av offensive 

kapasiteter iboende i SKJOLD-KLASSE korvetter. 

For 2015 blir det blanding av spesifikke oppgaver og selvvalgt tema med 

relevans for Sjøforsvaret eller Sjømilitære Samfund. Men husk, - besvarelser 

som er bedømt i annen sammenheng tidligere, må omarbeides 

betydelig for å bli akseptert av bedømmelseskomiteen Sjømilitære Samfund. 

Bjørn Krohn 

Generalsekretær

MINNEORD 

KONTREADMIRAL GUSTAV A STEIMLER 

Kontreadmiral Gustav Adolf Steimler er død; 91 år gammel. En av 

Marinens siste krigshelter har gjort opp sitt bestikk og kastet anker for 

siste gang. 

Steimler rømte over til England 18 år gammel. Han ble sonaroperatør i Marinen, 

og i 1942 ble fartøyet hans torpedert. En eksplosjon kastet ham bevisstløst 

ut i havet. Noen timer senere satt han på sonarvakt i et annet fartøy. Året etter 

begynte han på Sjøkrigsskolen i England. 

Etter krigen fortsatte han sin tjeneste hovedsakelig på havet og vekslet mellom 

MTB’er og fregatter. I 1955-56 var han skvadronssjef på KNM Skrei, som 

nå er en del av samlingen til Marinemuseet i Horten. Senere var han skipssjef 

på KNM Garm, KNM Stavanger, Haakon VII, KNM Bergen og KNM Trondheim. 

Han fikk også kurs og høyere militær utdanning i Tyskland og USA. 

I 1974 ble han beordret som sjef for Tromsø Sjøforsvarsdistrikt. 2 år senere reiste 

han til Brüssel for å være nestkommanderende ved operasjonsdivisjonen 

i NATO. Han avsluttet sin militære karriere som sjef for Sjøstridskreftene i 

Sør-Norge. 

For sin tjeneste var han tildelt: 

Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-års medalje, Haakon VIIs minnemedalje, 

Dannebrogsorden av 1 grad, ridder IV kl av «Order of the Crown of Thailand», 

1939-45 Star og Atlantic Star med rosett. 

Han begynte pensjonisttilværelsen fra å være admiral til å være Generalsekretær 

i Redningsselskapet. I 10 år ledet og moderniserte han redningstjenesten. 

I tillegg til å være kystkulturens nære venn, hadde kontreadmiralad-

MINNEORD 

miral Steimler noen klare prioriteringer i sitt liv. Det var familien, tennis og 

musikk. Han var en autoritær men rettferdig leder. Hans karriere var allsidig 

og gav ham god kompetanse for å bli blant de beste. 

Vi minnes kontreadmiral Gustav A Steimler i respekt og ærbødighet. 

Lars Saunes 

Kontreadmiral 

Generalinspektør for Sjøforsvaret 

KOMMANDØR KÅRE BERG 

Kommandør Kåre Berg ble født 3. januar 1930 i Flå i Hallingdal. Etter 

endt eksamen ved Oslo Handelsgymnasium og examen artium gikk 

han inn i Marinen, hvor han, fra å være fenrik i Marinens Intendantur 

steg i gradene, til han i 1983 ble utnevnt til kommandør. I årenes løp hadde 

han en variert tjeneste fra flere fartøystyper og stillinger på land, og i tillegg

MINNEORD 

en rekke kurs og skoler i inn- og utland. Hans to siste tjenestesteder var ved 

Forsvarskommando Sør-Norge som sjef for Forsyningsstaben, og sjef for Budsjettavdelingen 

ved Forsvarets overkommando. 

For sitt arbeid for å hedre nordmenn som var i polititroppene i Sverige under 

krigen ble kommandør Berg tildelt St. Olavsmedaljen. Han ble også hedret 

med tittel ”Æresveteran” i de norske polititroppene. 

Det felt hvor kommandør Berg, utenfor sin tjeneste i Sjøforsvaret, har hatt 

sitt hjerte og arbeidskapasitet, har vært i Oslo Militære Samfund (OMS). Her 

har han fra midten av 50-årene og til i dag hatt stor betydning for at Samfundet 

er den institusjonen OMS fremdeles er i det norske samfunnet. Han har hatt 

tillitsverv som intendant, direksjonsmedlem og medlem av representantskapet 

i alt 15 år, fungerende formann og formann i 3 år. I 1982 ble han utnevnt 

til æresmedlem. Spesielt må nevnes hans innsats blant annet ved restaureringen 

av Samfundsbygningen i Myntgaten 3, hvor han sørget for tilveiebringelse 

av den vesentlige delen av finansieringen, økonomiske analyser for Samfundets 

drift, redaksjon og utgivelse av boken Forsvaret og Samfundet, og heftene 

Oslo Militære Samfund, samt Håndbok for OMS ved 150-årsjubileet i 

1975, og utgivelse av jubileumsskrift til Norsk Militært Tidsskrifts 150-årsjubileum 

i 1982. Han har også skrevet flere artikler i Norsk Militært Tidsskrift 

og Tidsskrift for Sjøvesen. 

Som et resultat av restaureringsarbeidene ble Oslo Militære Samfund tildelt 

Oslo Arkitektturvernpris i 1981. 

Etter endt tjeneste i Sjøforsvaret, var kommandør Berg direktør ved Frammuseet 

i 17 år. Også der la han ned et stort arbeid med å gjøre norske polarfarere 

bedre kjent i inn - og utland. Han har vært medforfatter til boken 

Norske maritime oppdagere gjennom 1000 år, og gitt ut boken Polarheltene. 

Kommandør Berg har følgende utmerkelser: St. Olavsmedaljen, Forsvarsmedaljen, 

Vernedyktighetsmedaljen, Verdientskreutz erste klasse des Verdienstorden, 

Tyskland, Kommandør av Kgl. Nordstjerneordnen, Sverige, Kgl. 

Fortjenstmedalj i silver, Sverige, Oslo Militære Samfunds gullmedalje, Norsk 

Militært tidsskrifts sølvmedalje. 

Det var med stor sorg vi mottok beskjeden om at kommandør Kåre Berg så 

brått gikk bort 18. oktober 2014. Han var aktiv i Samfundet helt til det siste. 

Iren Isfeldt 

Kommandørkaptein 

Formann Oslo Militære Samfund

MINNEORD 

KOMMANDØRKAPTEIN (M) 

HÅKON SMEBØL 

Med dyp sorg mottok vi på Marinemuseet melding om at kommandørkaptein 

Håkon Edgar Smebøl gikk bort 28. januar, i sitt 

86. år. Våren 1989, som en sprek 60-åring, måtte Smebøl, som alle 

andre offiserer, gå av med pensjon fra Forsvaret. Han hadde da bak seg mer 

enn 40 års sammenhengende og variert tjeneste i Sjøforsvaret. Etter førstegangstjenesten 

gjennomførte han Sjøkrigsskolen på maskinoffiserslinjen. Han 

hadde senere flere års sjøtjeneste som maskinmester på våre undervannsbåter 

og på våre gamle jagere. 

Han rakk så vidt innom Sjøforsvarets Skipstilsyn mens de fortsatt lå i 

Horten, før han i 1962 ble med på flyttingen til Bergen. Her kom han blant 

annet til å jobbe med innføring og drift av våre nye undervannsbåter av Kobben-klassen. 

Fra 1969 var han en femårsperiode på Olavsvern før han returnerte til 

Horten og tjeneste ved Sjøforsvarets maskin- og elektroskole. Han avsluttet 

sin lange tjeneste ved Østlandet Sjøforsvarsdistrikts forsyningsavdeling, med 

spesielt ansvar for skipstilsyn, som den gang var en betydelig oppgave for distriktet. 

At han skulle fortsette sin tjeneste som engasjert pensjonist de neste 15 

årene ved Marinemuseet, et steinkast fra hans gamle arbeidsplass, var egentlig 

ganske tilfeldig. Det var daværende sjef for Marinemuseet, Steinar Sandvold, 

som kom til å spørre han om dette var noe han kunne tenke seg.

MINNEORD 

Gjennom de neste 15 årene ble Smebøl en særdeles viktig støttespiller 

for driften og utvikling av Marinemuseet. Han bistod med de praktiske arbeidene, 

han var butikkansvarlig, besøkskoordinator og ikke minst var han 

en glimrende guide for besøkende grupper. Hans hjerte banket alltid ekstra 

for undervannsbåthistorien, og han var sentral da museet i 1998 fikk på plass 

museums-undervannsbåten Utstein, og da det ble dannet en venneforening 

for denne. Han engasjerte seg også i Sjømilitære Samfund, bl. a. som Husfar i 

Samfundsbygningen, og i Forsvarets pensjonistforening. 

Da jeg selv overtok som sjef ved Marinemuseet i 2003, var den kontinuitet 

Smebøl representerte en uvurderlig støtte. Etter at vi i 2005 hadde takket han 

av som engasjert pensjonist, fikk jeg overta hans 1964-utgave av Marinekalenderen, 

ajourført med hans egne pennerettelser gjennom 15 år. Med stort 

vemod og i ærbødig takknemmelighet har jeg i dag, ut for hans nummer 188 

under fast tilsatte maskinoffiserer, tilført et kors og datoen 28/1-2015. 

På vegne av alle ved Marinemuseet lyser jeg fred over Håkon Edgar Smebøls 

minne, og sender våre medfølende tanker til Berit og den øvrige familien. 

Hans Petter Oset 

Kommandørkaptein 

Sjef Marinemuseet 

INGE STEENSLAND AS 

SHIPBROKERS 

Munkedamsveien Fridtjof Nansens plass 45 7 Telephone: 23 23 13 13 55 55 00 00 

P.O.Box 1254, Vika 

E-mail Telefax: gas: 22 isgas@steensland.com 

41 48 29 

0111 OSLO 

E-mail prod: gas: isgas@steensland.com 

isprod@steensland.com 

NORWAY 

E-mail prod: tank: istank@steensland.com 

ischems@steensland.com

Leverandører 

Produkter og tjenester for 

LAND, SJØ OG LUFTBÅRNE OPERASJONER 

www.equipnor.no 

w w w. t i n e x . n o 

Leverandør av radioteknologi og 

tjenester til alle forsvarsgrener 

Rohde & Schwarz Norge AS 

Tlf. 23 38 66 00 

firmapost@rohde-schwarz.com 

www.rohde-schwarz.no 

www.kongsberg.com 

www.bns.no 

Spesialtilpasning | Kjøl & Frys | ISO | Sprengstoff | Lager | Brakker | Brukte | Vekselbeholdere

til Sjøforsvaret 

• Cargo koblinger: 

BREAK-AWAY, WEAK LINK, EMERGENCY QUICK RELEASE, 

NON-SPILL (DDC/DRY-DISCONNECT), HAMMERLUG UNIONER 

• Ventiler 

• Slanger 

• Svivler 

• Filter 

DIN LOKALE LEVERANDØR 

• Stavanger • Bergen • Kristiansund • Hammerfest 

Telefon 51 64 86 0 0. E-mail: post@mento.no 

www.mento.no 

www.vtt.no 

Leverandør av 

ubåtbatterier til 

Sjøforsvaret siden 1923 

LMG Marin leverer skipstekniske 

tjenester for Sjøforsvaret innen konseptstudier, 

spesifikasjoner, sjødyktighetsdokumentasjon 

og inspeksjon. 

Kontaktadresse: 

office@lmgmarin.no 

www.lmgmarin.no 

Tlf. 55 59 40 00 

Fax. 55 59 40 01 

Leverandør til Forsvaret 

Vi lagerfører blant annet: 

Verktøy - Elektroverktøy - Metaller 

Luftverktøy -Transmisjoner - Skruer 

Verneutstyr - Sveiseutstyr 

Astrup AS Bergen 

Leirvikflaten 3, 5179 Godvik 

Telefon: 55 50 61 00 

E-mail: bergen@astrup.no 

Leverandør av forsvarets fremtidige 

maritime helikopter. 

Tlf. 24 14 58 00 - Fax 24 14 58 01

Returadresse: 

Sjømilitære Samfund, 

Lyngstien 4 E 

5141 Fyllingsdalen 

B - Økonomi 

EXTREME 

TECHNOLOGY 

KONGSBERG 

KONGSBERG creates and delivers high technology 

solutions for people that operate under very 

challenging conditions – on the oceans, in the deep 

subsea, in the defence, in space. 

office.kda@kongsberg.com 

www.kongsberg.com

[NO 1] 2015, ÅRG. 130

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?