danmark

30.09.2014 Slekt i Danmark - Ancestors in Denmark Side 78
Fregatten og slaveskibet «Fredensborg ført af Capitain J: Berg. Ao 1788». Båten er
utstyrt med 3 store ventiler, antagelig for tilførsel av luft til slavene under dekk! Innfelt
skibet for anker utenfor «Fort Christiansborg» i Accra på Gullkysten.
En eller flere kapteiner med etternavnet Berg forekommer i Ostindiafarten på 1700-tallet.
En fargelagt tegning viser fregatten og slaveskipet «Fredensborg ført af Capitain J: Berg» i 1788. Hans fornavn er
muligens Johan, og det er vel grunn til å tro at han er nær slekt med «vår» Johan Christopher.
«Fredensborg» var en fregat bygd av «Det Vestindisk-Guineiske Kompagni» i København i 1752 eller 1753.
Skipet ble døpt «Cron Prindz Christian» etter prinsen som senere ble kong Christian 7. Fregatten ble satt inn i
trekantsfart som slaveskip. Handelen ble etterhvert begrenset til Karibien, som skipet seilte på til til 1756, da «Det
Guinesiske Kompagni» overtok driften. Skipet ble da omdøpt til «Fredensborg», oppkalt etter ett av de dansk-norske
fort på den afrikanske Guldkysten. 01.12.1768 sank Fredensborg i en storm utenfor Tromøya ved Arendal i Norge.
Vraket ble funnet av dykkere i september 1974.
Kort tid efter forliset bygde man et nytt skip, også kalt «Fredensborg», og det hadde nøyaktig samme mål som sin
forgjenger. Også det nye skipet gikk i trekantsfart.
En «Captain Berg» omtales i Tanjore i 1760-årene. Denne kaptein Berg var tydeligvis en nær venn av rajahen av
Tanjore.
Senhøsten 1776 førte en «kaptajn Berg» ostindiefareren TRANQUEBAR inn til København. Med ombord var en
engelsk kjøpmann, Robert Holford. Sammen med danske storkjøpmenn og kaptajn Berg dannet Robert Holford et
konsortium som skulle bygge en ny ostindiefarer. Etter mange viderverdigheter måtte Holford løse de øvrige
medinteressentene fra kontrakten. Dette var muligens kaptajn Bergs lykke, da den nybygde ostindiefareren DEN
GODE HENSIGT eksploderte på København red i 1780! Her følger et utdrag fra en artikkel av Benny Christensen
om ostindiefareren DEN GODE HENSIGT i Handels- og Søfartsmuseet på Kronbogs årbog 1992:
«Indledning
For 200 år siden var Danmark en kolonimagt. I perioden 1620-1740 havde den danske stat erhvervet sig områder
i Indien, på Guldkysten og i Vestindien. Bag dette lå dels et ønske om at hævde Danmarks status som europæisk
stormagt, dels et håb om at øge landets rigdom gennem import og videresalg af eksotiske varer. I Indien - eller
Ostindien, som området gerne kaldtes - var Danmarks hovedbesiddelse Trankebar på den indiske østkyst, og
derudover besad man mindre områder og handelssstationer - loger - andre steder i Ostindien. Fra statens side havde
man i en lang årrække overladt udnyttelsen af de Ostindiske besiddelser til et privat selskab, Asiatisk Kompagni, som
havde haft eneret på den Ostindiske handel. I 1772 blev denne eneretsbevilling dog frataget kompagniet, hvorefter
handelen blev givet fri for alle undersåtter under den danske krone.
Kontrakten
En sen efterårsdag i 1776 stod Asiatisk Kompagnis ostindiefarer TRANQUEBAR ind til København. Skibet var
blevet chartret af engelske købmænd, bosiddende i Indien, og ombord var en ladning ostindiske varer til en
salgsværdi af knap 300.000 rigsdaler. Med ladningen fulgte en engelsk købmand, Robert Holford, som i længere tid
havde opholdt sig i Indien.