1996 Skytil nr. 3

Medlemsblad for Romerike Historielag 

Nr. 3 - 1996 - 14. argang 

9(naiselra i 9iurda! 

Av innholdet: 

Arsmatereferat 

Sommerstevnet i Hurdal 

Slektshistorisk forum 

Om huldra i Nittedal 

En gammel liktale 

Finnes det livedekorasjoner 

pa Romerike?

RAKNEHAlXiEN 

BesllfkaadresH: Telefon 63878890 

Historlelagets hus 

Automatisk telefonsvarer 

Vestvollveien 64 

Ia3n formldle beskjeder. 

2020 Skedsmokorset . 

Postadresse: P08tglro: 0809 3093853 

Romerlke Historielag Bankglro: 1286 2503013 

Poatbol

DEN NYE LEDEREN I ROMERIKE 

HISTORIELAG, EIVI ND STR0MMAN: 

ROMERIKE HISTORIELAG - EN FRISK UNGDOM ! 

I 

j 

Vi som har lokalhistorie som hobby 

far lett et intimt forhold til fortiden . 

Dette oppstar nar vi kommer i 

kontakt med gjenstander og 

bygninger som yare forfedre har hatt 

befatning med. Spesielt vii 

slektsforskere komme sine forfedre 

nrer. Vi far aile et nrert forhold til 

ikke bare slekten, men ogsa til den 

tid de levde i. 

I sommer leste jeg et intervju med 

en eldre kar, Torvald H~ven (92 ar) 

fra Surnadal. Hans far var f0dt i 

1829! Faren var altsa en voksen 

mann pa 35 ar da Hovedbanen 

(Oslo - Eidsvoll) ble ~pnet, og da 

man kunne begynne a bygge hus pa 

masan som sen ere skulle bli 

Lillestr0m . Ikke nok med det - 

Torvalds farfar var f0dt i 1779, og 

var altsa 35 ar i 1814. 

Den som har slike slektsforhold, f~r 

lettere et st0rre perspektiv pa 

historien enn 055 mer ordinrere 

lokalhistorikere. Torvald avrundet 

intervjuet ganske n0kternt: "En 

mann b0r beholde manndomskraften 

til han er 80 ar". 

I fjor feiret Romerike Historielag 75 

ar. Heldigvis er historielaget en 

Bilde av Eivind fra f. eks. arsm0tet 

sammen med Lene. 

organisasjon som lever etter andre. 

mekanismer enn det enkelte 

menneske. Laget bestar av en rekke 

interesserte og innsatsvillige 

medlemmer fra hele Romerike. 

Stadig tilskudd av nytt blod har gjort 

at laget har utviklet seg i en retning 

hvor vitaliteten er oppadgaende. Det 

er f0rst og fremst de som drar det 

daglige lasset i lokallagene, i 

utvalgene og som gode hjelpere pa 

Huset, som skal ha reren. Men ogsa 

ail e de som aktivt bruker Huset 

bidrar til statistikken i vesentlig grad 

- ja det er det som er realiteten. 

Jeg er overbevist om at kraften i 

laget skal best~ til langt over 100 

arsdagen. 

ISKYTILEN nr.3 - 1996 Side 3

ARSM0TE I ROMERI,KE HISTORIELAG 

Nittedal radhus, 6. juni 1996 

(forkortet referat) 

Lederen, Lene Skovholt, apnet med 

a si at laget var glad for a kunne 

komme til Nittedal med sitt arsm0te, 

og mintes det store 

sommerstevnet i Nittedal/Hakadal i 

1990. 

I sin hilsningstale sa ordf0rer Trygg 

Willy Buer at det · var hyggelig at 

historielaget ville komme til Nittedal, 

og sa ga han en kort orientering om 

kommunen, med ca 17000 innbyggere, 

og hva nrerheten til Oslo 

medf0rte av fordeler og problemer. 

Som apningssang hadde Lene valgt 

"Millom bakkar og berg", passende 

til et ar til Ivar Aasens minne. 

Sa ble de historielagsmedlemmene 

som hadde gatt bort siden forrige 

arsm0te hedret med et minutts 

stillhet. I sin tale nevnte lederen 

spesielt professor Rolv Fladby og Ulf 

Oppegaard. 

Innkalling og saksliste ble 

godkjent. Til ordstyrer ble valgt Tom 

Christophersen. Sekretrerer ble Odd 

Skullerud, Blaker og S0rum 

historielag (for 19. gang!), og Grete 

Hjelle, Nittedal historielag. 

Leder i fullmaktskomiteen, Trond 

Kaare Westby, kunne fastsla at der 

var 65 personer med stemmerett 

tilstede. 

Arsberetningen. Lene takket de 

frivillige hjelperne pa Huset, der 

bes0kstallet er fordoblet. 

Forandringer er gjort, takk til Kare 

B0hler. Hans M. Faller og Nils 

Aasheim fikk anerkjennelse for 

arbeidet med arboka. Aage Gullberg 

la inn arbokstoffet pa data og laget 

sidene, en betydelig utgiftsbesparelse. 

Innsamlingen til nytt 

leseapparat har forel0big gitt 

kr 1.600. 

Arsberetningenenstemmig godkjent. 

Revidert regnskap 1995. 

Kontorfullmektig Kari Westbye 

refererte regnskapet og 

kommenterte. Salget av arboka har 

ikke vrert som 0nsket. Utgiftene i 

forbindelse med 7S-ars jubileet ble 

vel kr 26.000. 

Regnskapet enstemmig godkjent. 

Arbeidsprogrammet 

ble 

enstemmig vedtatt. Lene 0nsket at 

det ma bli en prioritert sak a fa ferdig 

registerbindet over arb0kene, og 

nevnte ogsa en markedsf0ring for 

0kning av medlemstall og 

samarbeid med skolene om 

lokalhistorie. Et par sp0rsmal og 

bemerkninger om saken om 

lokalhistoriske arkiver kom fra salen. 

Kontingent og budsjett. Styret 

hadde foreslatt og begrunnet en 

forh0yelse av kontingenten fra kr 25 

til kr 35 pr medlem fra lokallagene. 

De som deltok i diskusjonen, skj0nte 

at det var n0dvendig , men hadde 

ISide 4 

SKYTILEN nr. 3 -1996 I

noen praktiske innvendinger, da leste opp brevet, som var 

lokallagene hadde hatt sine overbevisende. Lene sa at Trapness 

arsm0ter og fastsatt kontingenten. hadde statt pa ogsa for Romerike 

Budsjettet var salt opp mad litt Historielag i mange sammenoptimisme. 

Tore Reierstad bemerket henger. Thor Trapness ble utnevnt 

at der ikke var inntekter p~ Huset. Til til eeresmedlem, fikk n~1 09 diplom 

dette svarte Lene at vi selv bruker 

det mye, og det var store praktiske 

vansker med evt utleie. Det kom 

ingen vesentlige innvendinger til 

og forsamlingens hyllest. Han holdt 

en kort takketale 09 sa bl.a at 

historielagsarbeide bare gledet ham, 

og det ville han fortsette med. 

budsjett og kontingent, og del endte 

med enstemmig vedtak. 

Medlemskap i Landslaget for 

lokalhistorie. Styret gjentok sitt 

forslag fra 1995, etter n0yere 

gjennomgang. Det vakte da heller 

ikke stor debattlyst etter Lenes 

innledning, skj0nt Trond Kaare 

Westby fremdeles ikke var 

overbevist. Ved avstemningen ble 

medlemskap vedtatt mad 62 mot 3 

stemmer. 

Innkomne saker. Hurdal historielag 

hadde toreslatt at Thor Trapness 

utnevnes til eeresmedlem av 

Romerike Historielag. Karin Knutsen 

Valg. Ase Killerud refererte 

valgkomiteens innstilling, som ingen 

hadde innvendinger mot. Lene 

Skovholt overlol dermed ledervervet 

til Eivind Stn"mman. 

Det nye styrets sammensetning er 

vist nedenfor. 

(Det offisielle reterat fra arsm0tet 

kan leses pa Historielagets Hus) 

Styret i Romerike Historiefag 1996/1997 

Eivind Str0mman, Skogfaret 56, 2020 Skedsmokorset 

Jan Erik Horgen, Horgen, 2162 Brarud 

Trond Kaare Westby, Vestby S0ndre, 1920 S0rumsand 

Tora Eid, Toverud, 1930 Aurskog 

Tom Halvorsen, Harestigen 1,2150 Ames 

Torbj0rg Kogstad, Rognvn 15, 2022 Gjerdrum 

Betzy Perger. Skogfaret 7 F, 2020 Skedsmokorset 

Benjamin Baraas, Styli, 2080 Eidsvoll 

Lene Skovholt, Skovholt, 2008 Fjerdingby 

63876965 

63909132 

63827329 

63864273 

63901028 

63990049 

63876570 

ISKYTILEN nr. 3 • 1996 Side 5

Slektshistorisk utvalg 

Tom Halvorsen, Harestigen 1, 2150 Arnes 63901028 

Tore Oscar Torp, Kurlandsvn 33, 2006 L~venstad 67902785 

Andreas Luke, Gr~ndalen , 2078 Nordkisa 63975012 

Grete' Hjelle, Blomsterbk. 21 A, 1487 T~yenhaugen 67075236 

John R~dsrud, Televeien 1, 2020 Skedsmokorset 63877640 

Svein H~nsen , 2022 Gjerdrum 63990123 

Frank Erik Solli, 201 0 Str~mmen 63810135 

Hakon Bj~rnstad, 2093 Feiring 63966178 

LEDERE I HISTORIELAG TILSLUTTET 

ROMERIKE HISTORIELAG: 

AURSKOG Brita R~nning , postboks 71, 

1930 Aurskog 

BLAKER OG S0RUM Dag Nordsveen, Skarveien 33, 

2044 Frogner 

EIDSVOLL Benjamin Baraas, Styri , 

2080 Eidsvoll 

ENEBAKK 

Ase Killerud, Killerud, 1912 Enebakk 

FET Leif Stensby, Baldersvei 7, 

1900 Fetsund 

GJERDRUM 

HURDAL 

H"LAND 

Olaf S. Bakken, Rognvn 15, 

2022 Gjerdrum 

Tor Trapness, Eirikstellet, 2090 Hurdal 

Bj~rn Bjerk, Smievn 3, 1960 L~ken 

LILLESTR0M Reidun GI~mmi, Odalsgt 41, 

2000 Lillestr~m 

ISide 6 SKYTILEN nr. 3 - 1996

L0RENSKOG Ragnar Birkeland , 

Sandbekkfaret 71 , 2006 LlIJvenstad 

NANNESTAD 

NITTEDAL 

Bosse Tangen , 2032 Maura 

Tom Christophersen, 

Bliksrudhagen, 1487 TlIJyenhaugen 

RAUMN ES Nils Ivar Baalsrud, Dyrebakken, 

2160 Vormsund 

RJELINGEN 

SETSKOG 

Lene Skovholt, Skovholt, 

2008 Fjerdingby 

Leif Kolstad, 1970 Hemnes 

SKEDSMO Eivind StrllJ mman, Skogfaret 56, 

2020 Skedsmokorset 

ULLENSAKER Tore Ruud, Kvcemlivegen 8 a, 

2050 Jessheim 

Minneord om Ola Breen 

Meldingen om forstmester ala 

Breens bortgang 24. juni -96, i en 

alder av 76 ar, har skapt sorg i vide 

kretser. Ikke bare i Nannestad, men 

ogsa ellers pa 0vre Romerike, der 

han hadde sitt virke. Innen hans 

nrermeste omgangskrets var det vel 

kjent at han hadde vanskeligheter 

med helsa, men ikke av sa alvorllg 

karakter. 

Oppvokst i Nannestad med sine 

store skogarealer ble Breen tidlig 

interessert i jakt og friluftsliv, liksom 

han var en habil idrettsut0ver. 

Skogen ble dertor naturlig nok ogsa 

hans arbeidsplass. 

I trad med sin ferdsel i skog 09 mark 

ISKYTILEN nr. 3 -1996 Side 7

le ogsa hans interesser for tyngde i debatten om bruken av 

oldtidsanliggender vekket til live, og navn pa steder, stiger og veger. 

han ble over distriktet her en av de Savel kommunale fora som det 

fremste pa omradet. Da kan det vel lokale historielaget fikk her dra nytte 

ogsa fremheves at det var de av hans kunnskaper. 

forskjellige bergarter, fangst og ala Breen var ved sin d0d 

kokegroper, trekullbrenning og styremedlem av Nannestad 

fremstilling av jern fra myrmalm som Historielag, der han ved sin vitalitet 

var hans store interessefelt. 

og innsats vii bli dypt savnet. Vi 

Som pensjonist ble ala Breen ogsa retter yare tanker mot ala Breens 

en ivrig sprakforsker, spesielt med etterlatte, takker for godt samarbeid 

tanke for begrunnelse og bruk av og Iyser fred over hans minne. 

gamle stedsnavn. Det var en 

anseelig mengde bakgrunnsstoff For Nannestad historielag 

han tilegnet seg , og dette ga ham Bjarne Holter 

Brev til Skytilen: 

I Mj0sboka star det, sa vidt jeg husker, at navnet Mj0sa betyr "den 

skinnende". I leksikon star det at navnet kommer fra det gammelnorske 

ordet "mjors", og det betyr "sma I". Etter det skulle Mj0sa bety "den smale 

sj0en". 

Noen sier at Morskogen betyr "mordskogen", men skulle det ikke heller 

vrere rimelig a anta at det opprinnelig har vrert Mjorskogen, altsa "skogen 

ved Mjors". Med tid og stunder er j blitt borte i daglig tale, og sa i skrift, sa 

derfor skriver vi Morskogen. 

I Feiring var det i gammel tid et stedsnavn Morstad. Kanskje det opprinnelig 

har vrert Mjorstad? 

Dette var noen refleksjoner om navn. 

Med hilsen 

Aase Bj0rnstad 

2093 Feiring 

ISide 8 

SKYTILEN nr. 3 - 1996

HULDRA 

09 anna skr0mt i Nittedal) 

Utdrag av Birger Kirkebys artikler 

i Varingen varen 1996 m.m. 

Alf S0rskogen (f. 1893)*forteller at 

at det gar massevis av gam Ie sagn 

om hulder og nisser. Martin 

Gr0nlund som den gang bodde 

sam men med foreldra sine pa 

Vollen i Lillomarka , var med mor si, 

Mari , oppe i Skli'Jyenlia for a se etter 

kuene. Alt mens de gikk og lokka 

visste de ikke ordet av det fli'Jr de var 

inne i ei fin stue fu ll av gull og sli'Jlv. 

der fikk de mat til kvelds. Gamle 

Mari var religi0s og leste for maten . l ~ 

Men det likte ikke huldra, tok Mari i 

( 

- 

armen og kaste henne ut. Mari ", 

hadde vondt i armen til sin dli'Jdsdag. 

Far til Alf S0rskogen kjente Mari, sa fortelle om en kar som ble kalt for 

det skal vrera hulder i Skli'Jyenlia. Vangguten. Hans egentlige navn 

Engang kom det ej stor brannete ku var Adolf. Han trodde pa huldra. 

mad store horn tre torsdagskvelder Engong varf n sa skremt laa af n 

pa rad til folka i Nordskogen (Na kom ner tel Myrer 0 Hakadalen) sa 

nedlagt plass i Lillomarka) . De jag a t0rte han itte ga opp tel Bergtjennel 

kua til skogs igjen. Den tredje at, enda han han hadde Iiggi pa 

kvelden sa det borti Svenske skauen all sin dag. Det er mange 

dalsberget: «Kom at du du kua mi. som er blltt skremt der oppe og har 

je tenkte dom kunne kunne ha fatt plent nelde aga opp att. Je har sjli'Jl 

denne kua. Men nar dom itte vii ha h0rt mystisk banking der. men je har 

deg, sa kom at du .» 

f0nni ut at det hadde sin naturlige 

Mekn ader: Far til Alf Sydskogen forklaring. Vi veit sink bade leder og 

hette Johan Olsen 1858-1933 og var forsterker Iyd . I traktene rundt 

fli'Jdt i Lillosetra. Plassen Vollen Bergkjennet er det fleire stofe 

under Sk0yen ble ogsa kalt for sinkganger. Engong i tjueara var je 

Badstuvollen. 

og en tel i ei hytte der oppe. Mldt pa 

lyse dagen begynte ei voldsom 

Mer om huldra, na i Romeriksasen. banking nere i kjeller'n. Vi visste at 

Guldbrand Myhrer f.1907" kunne det itte var mennesker der. Je 

! 

'., 


hadde h0rt det f0r og var klar over gikk foran hesten hans Martin, 

ha det kunne vera. Bier du med, sa jamsides heilt til tappen pa asen . 

je tel den andre, nar je gar f0re? Det Ingen av dem sa et ard . Sa strauk 

var Iyst, og vi gikk ned i kjellar'n. Der de ned i skogen igjen. 

var det itte noen eller noe a se , men 

bankinga h01dt pa. Vi vart klare over 

at Iyden kom fra et hj0rne i kjellaren 

der sinkgangen kom fra m i dagen. 

Dom hadde st0pt overan da hytta 

vart bygd , for eieren ville itte ha noe 

drift der. Det har forresten vllJri drivi 

Litt fra Ramstad i Nittedal. 

Bade han Lars Asak og han Martin 

Asak ble gift med hver sin datter 

tirn Martin Ramstad. Martin spelte 

fele og var ganske kjent som 

bygdemusiker. Det er ogsa kjent i 

sinkgruver i traktene der oppe fllJr i familien at han Martin var 

tida. Na ska l hytta rives. De n nye 

demningen kommer tel a setta 

si nkga ngen under vann, sa det blir 

slutt pa splZlkeriet der i traktene. 

Merknad: Adolf Vangen f. 1873 var 

yngste S0nn til Ola Olsen og Anne 

overtroisk. Dette skriver Kirkeby i 

bygdeboka for Nittedal og Hakadal 

bd.1: Martin var svrert overtroisk. 

Julekvelden gikk han rundt og satte 

kors der etter gamma I tru skulle 

vrere for a holde trollskapen i age. 

Persdtr. pa Kirkebyvangen. Adolf og 

mora bodde mange ar deroppe etter 

at Ola d0de i 1666. 

Under en 

inngangen 

bjelke over hoved 

hadde han lagt en 

Og anna skr"mt oppi Gjellerasen 

Fra B0nder i byvegen (Ribsskog), 

fortalt av Lars Asak f. 1882: Hans 

bror Martin Asak fra SlZlrum kj0rte en 

gang 2 griser til byen. Det var i 1905 

eller 1906 . . Over asen ble han i1ag 

med Julius H0gslund, som au kjllJrte 

f1esk. Et stykke oppe i asvegen kom 

det to skikkelser fra skogen og ut i 

vegen. Begge var ,like h0ge 09 

hvitkledde. Martin skreik bakover til 

H0gsl und'ern: «Det kommer to hvite 

mennesjer!» Begge b0ndene f1a ug 

framover til hestene og tok i draget 

med den ene neven. De hvitkledde 

avbrutt Ija og en rivtinde i kors. Sa 

gikk han under stal sj",I, mens alt 

vondt matte bli att ute. Over kuene 

malte han tjrerekofS, og nar de 

skulle ut, lot han dem ga over stal. 

Sopelimen satte han utafor dllJra sa 

hekser 09 annet stygt ikke beh0vde 

a ga inn i huset, og dra med seg 

vondskap nar de hadde bru k for 

den. 

*Alf SIlJrskogen og Guldbrand 

Myhrer er borte nar dette skrives i 

Skytilen. De har fortalt dette til 

Birger Kirkeby, mens han arbeidet 

med bygdeboka for Nittedal og 

Hakadal. 

POA 

ISide 10 SKYTILEN nr. 3 - 1996 1

[ 

Bildet til venstre er av felespilleren 

Marti n Gulbrandsen Ramstad 

f. 1837 d. 1917. Han bodde pa 

Veste-Ramstad i Nittedal. Han var 

kjent for a veere overtroisk, se 

forrige artikkel. Her b0r vi ogsa 

nevne at han ogsa spilte til dans ved 

lokale tilstelninger. Ungdommen 

m0ttes am sommeren ute pa 

stedene Sletta ved S0-Holm, Gloslimoen 

og Oaffins-sletta oppe i 

skogen nord for Dal. Ellers var det 

ofte dans pc!l 10rdagskveldene i 

enkelte husmannsstuer og smc!lbruk. 

Mest kjent av husmannsstuene er 

Lillesund som Ic!I s0nst pa 

Ra mstadeiendommen. Her er det 

mest kjent at Martin Ramstad spilte 

fiolin. Martin Ramstad var gift med 

Karine Solberg, fra Solberg i 

Skedsmo. Fela til Martin var i 

familien Asaks eie til 1960-ara, da 

den dessverre ble 0delagt i en 

brann. 

POA 

Kari Westbye etterlyser beker som er tjemet fra historielagets 

bibliotek. 

Det er ikke tillatt alane med seg beker hjem. De som har flmt b"ker 

vennligst lever b"kene tilbake snarest. 


FINNES DET LAvEDEKORASJONER 

pA ROMERIKE? 

Olaf S. Bakken 

Den som reiser gjennom Valdres, 

ser snart at noksll mange Illver der 

har en eiendommelig, hvit rosett 

h0yt oppe i den ene gavlveggen, der 

det vanligvis bare er en luftellpning 

eller et vindu. Ved et par 

anledninger har jeg spurt valdriser 

om dette, uten II bli noe klokere av 

svarene. En eldre mann jeg traft pll 

en st01 hadde saledes bare den 

forklaringen at det var noe krims 

som byggmestrene hengte opp hvis 

man ikke passet plll (men gavlen 

pa st01shuset var prydet med et flott 

elg-gevir). 

I fjor deltok jeg i den arlige 

jonsokvandringen pa Kvamsvegen, 

middelalderveien fra Volbu kirke i 

0.Slidre til Lomen stavkirke i 

V.Slidre. Turlederen , 

lokalhistorikeren Jahn Sere Jahnsen 

kan noe av hvert, sa under en rast 

spurte jeg ham. Na vet jeg altsA, og 

i korthet er historien omtrent slik: 

.. 

I 1900 kom Erik Erikson fra Rogne i 

0.Slidre tilbake tra Amerika. "Over 

der" i Kansas hadde han gAtt i lrere 

hos Jan Linnennann, en tyskrettet 

byggmester fra Lippe i Rheinland. 

Der var denne dekorasjonen helt 

vanlig pa lavebygninger, kjent som 

"Lippisk rose", og Linnermann 

brukte den. Erik ble en vel ansett og 

meget benyttet byggmester. Han, og 

senere dem han lrerte opp, oppf0rte 

mange og store bygn inger i Valdres 

og nrerliggende distrikter. Av lavene 

fikk visstnok ail e denne hvitmalte 

rosetten pllsatt. 

Den praktiske funksjon er a skjerme 

en rund llpning, ca 1 m i diameter, 

der luft kan str0mme gjennom de 

noksa trange utskjreringene i 

dekorasjonen. Ser man nrermere pa 

dem, viser det seg at der er mange 

varianter, kanskje finnes ikke to 

som er helt like. Typisk gar det fra 

"kn oppen" i sentrum 5 kronblad 

utover mot den begrensende ringen, 

og ytterst danner kronbladene og 

ringen da 5 hjerteformede llpninger. 

Men jeg har sett bllde 6 og 4 

kronblad, 09 noen ganger er 

rosetten ren pynt, uten llpning bak. 

I Norge er det altsa bare i Valdres at 

rosetten finnes pll laver, og den 

kalles na "Valdresrosa". Rosetter er 

for0vrig ikke ukjente som 

dekorasjoner pa bygninger ute i 

Europa, og pa katedraler er der jo 

ofte ru nde, store rosevinduer med 

glassmaleri. Det ma vrere et 

eldgammelt og sannsynligvis 

symbol-Iadet dekorasjonselement, 

sll nar den ble alminnelig pa laver i 

Lippe-distriktet, ma det vel skyldes 

at man en gang hadde traen pa 

symbolets beskyttende virkning. Det 

er slett ikke rart at man ville sikre 

seg, for laven er jo gardens viktigste 


ygning. Brukt pa en norsk lave er 

nok den vakre rosetten et 

fremmedelement, bade stilmessig 

og fordi symbolene ikke forstaes. I 

var tradisjon er det den velbrukte 

hesteskoen over fj0sd0ra som 

fungerer. Eller har vi andre 

dekorasjoner? 

Hvis vi holder oss til en vanlig 

oppfatning av ordet dekorasjon som 

en slags kunstnerisk utsmykning, sa 

tror jeg knapt den finnes pa 

romerikske laver. Siapper vi av pa 

kravene og mener noe i retning av 

pynt eller "0rlite stas", blir det 

vanskeligere a avvise pastanden. 

En lavebygning (med fj0s, dvs 

avdeling for stor- og smate) er 

normal!. ikke uten ytre elementer 

som viser at byggherren har tenkt litt 

pfl hvordan den tok seg ut fra veien. 

Det ser man pa vindusrammer, 

antall og plassering og omramming 

av andre apninger, avstivere pa 

d0rer, og "funksjonelt un0dige" ting 

ellers, som er gjort i0yenfallende 

ved a males i kontrastfargen, dvs 

hvitt. Det "un0dige", det som bare 

har betydning for utseendet, kan 

vrere enkle ting: et vannrett bord pfl 

endeveggen, som deler den i en 

firkant og en trekant, eller en falsk 

"hanebjelke", eller skratt kryssende 

bord under m0net. Nar der er en rad 

av blindvinduer pa langveggen, sa 

kan det ikke kalles annet enn pynt. 

Meget vanlig er omramminger av 

vinduer og apninger ellers pa laven 

utf0rt med kryssende hj0rner, hvor 

endene kan vrere avrundet eJler 

spisse. I Hurdal er 3 Iflver nrer 

hverandre prydet med pamalt 

byggear i gavl. den ene har ogsa 

gardsnavnet, dette er et sjeldent 

syn. 

De aller fleste lavene er forresten 

eldre enn 50 ar, og det er kanskje 

mulig a vise til en bygningsmessig 

"stil-periode". En liten avsporing fra 

temaet her: Noen lavebygninger har 

fatt det opprinnelige utseende endret 

ved (n0dvendlge) tilbygg og 

ombygg, ikke alltid sa harmonisk 

vellykket. Av de noe mer uventede 

forekomster ellers pa en lave, er en 

ekte skorstein (skj0nt jeg er blitt 

fortalt at det var mer av dem 

tidligere) . Der er skorstein pa en 

lave i Nannestad, har jeg sett, og pfl 

en nord i Ullensaker. Der er det 

for0vrig en stor, gammeldags 

steikeovn i bygningen! 

Gjennomgflende er pynten svrert 

edruelig og trygt innenfor grensene 

for det tradisjonelt akseptable, men 

det er en interessant a fundere pfl 

hvem som bestemte i det enkelte 

tilfelle: byggmesteren, bonden, 

bondekona, eller tradisjonen. 

Grunnen er at der tross alt flnnes 

eksempler bade pfl Iflver uten noen 

form for pynt, og pa at man har gfltt 

Iitt lenger enn n0dvendlg. Dertor er 

det ogsfl interessant fI betrakte den 

pynten som enna finnes. Det er ikke 

helt uvanlig at gavl-vinduet er noe 

forseggjort, om man ikke kan ga sa 

langt som a si pakostet. Som 

eksempel pa en silk 

"grenseoverskridelse" (ikke fra 

Rornerike) tar jeg et 3-fa9s vindu 

med de loddrette rammedelene 

utf0rt som klassiske, greske s0yler i 

ISKYTILEN nr. 3 - 1996 Side 13

elieffl Jeg vii katie det utradisjonell 

dekorasjon, men om den passer sa En ubestridelig dekorasjon er den 

godt pa en norsk lave, er en annen velkjente EU-kua pa laven pa Vang 

sak. Pa RomeTike skal man se pa i Valdres. Til gjengjeld er den noe av 

stabburet, der kunne man en kunstneTisk flause. Jeg kan 

0yensynlig tillate seg merl 

sympatisere med hensiktene, men 

velmente slagord i store bokstaver 

Fj0s-delen av lavebygningen er pa en lavevegg er heller ikke pent, 

bestandig St0pt og ofte forblendet og hva skal man si om en lavevegg 

med teglstein. Da kan med reklame som dekorasjon? f 

vindusapningene v~re ekstra pent 

utf0rte, med buet overkant, og Siden jeg h0rte om Valdresrosa har 

kunstferdig muTing 0verst pa jeg sett pa hver eneste lave hvor jeg 

veggen. Lavebrua kan v~re pa har ferdes, men dessverre altfor fa, 

langvegg, og da er det n0dvendigvis og jeg ma mest observere som 

. et utbygg, hevet tak eller ark. Pa en bilf0rer. Jeg tror ikke at det er sa 

slik lave i Gjerdrum star matklokke mange som har brydd seg om 

pel m0net av denne arken , slikt lavene i Norge, og det er litt 

legger man merke til. 

merkelig . Det er bare tilsynelatende, 

og for en overfl adisk betrakter at de 

Jeg har hittil sett bare to laver pa er ensformige, i virkel igheten er de 

Romerike med rund lufteapning i jo ganske interessante . Er det mulig 

gavlen. Den ene star like S0r for Ask a tenke seg norsk landskap uten 

i Gjerdrum. Her er apningen disse store, r0de bygningene? 

forholdsvis stor, ca 2m diameter, og Lavene viser pa sin usentimentale 

med sprosser i form av 3 kryssende, mate noe av gardens historie, og 

langstrakte og tynne S. Man far mer am gardsdriftens tilstand i dag, 

nesten inntrykk av et turbinhjul. Den aner jeg. Ligger det en oppgave her 

hvite, runde rammen er 0yensynlig fo r historielagene? 

malt direkte pa veggen. Den andre 09 hvis noen sku ll e fa 0ye pa 

sees nord i Nannestad, har apningen Valdresrosa et sted pa Romerike, sa 

av "rosettst0rrelsen", elde ramme, kjenner jeg en som rn a fa hli!He om 

09 tynne sprosser som danner en X. det. 

Fra 09 med dette nummeret av Skytilen tar vi med sma klipp fra : 

"Skikke som man fOrUeller blev lagttatpaa Romerlke i gamle Dage" 

(Meddelt fra Skedsmo ved J. Skogvold) 

, 

Martha Enga forteller, at hvls Konen I det hus, hvor man tok ned en vrev, gik 

med barn, saa Kunde man faa vite, om det skulde bli gut eller jente paa 

f"lgende maate. Man tok ut skllspildrene f"rst. Hvis da en j ente, den som 

vov eller en anden, satte slg skrevs over skilspildrene og red ut gjennem 

d"ren som paa en trrehest, 09 vedkommende f"rst fik se eller traf paa et 

mandfolk, saa skulde det bli gut. Mrirtte vedkommende en jente, saa sku Ide 

det bli jente. 

ISide 14 SKYTILEN nr. 3 -1996

VI HAR DEN JERE A GRATULERE ... 

.. En person som aile i Historielaget kjenner, og en av Skytilens 

•mest trofaste Iljelpere, Kristian Lieungh, fylte 80 fir den 

••4. juli -96. Han er en beskjeden mann, alltid vennlig og 

.. hjelpsom, og kan bade fortelle og skrive en historie. Vi har 

•• mottatt fra ham materiale til forvaring og bruk, som leserne av 

Skytilen kan ha glede av i lang tid framover. ;: 

I 

Selv om det er Kristian som na skal ha velfortjent ~ 

. oppmerksomhet litt pa etterskudd, sa ma ogsa Aslaug fa sin del av ~ 

I 

••oppmerksomheten. De to har sflJrget for utsendelsen av Skytilen i mange :: 

. ar. Det er heller ingen hemmelighet at Aslaug og Kristian har passet pfl og •: 

stelt Historielagets hus som sitt annet hjem. Vi i redaksjonen og mange ~ : 

:; med oss vii herved fa uttrykke en ~ 

: hjertelig takk og aile gode 0nsker for fremtiden. J. 

LYKKE TIL VIDERE, SKYTILEN! 

1 

Etter 32 utgivelser av Skytilen har og skal ha stor takk for godt arbeid), 

jeg na forlatt redaksjonen. Det var var livet med Skytilen bare fryd og 

langt fra meninga at jeg skulie gammen. 

fungere som redaktflJr i 8 ar da jeg SjflJl om disse ara har gatt fort og 

sommeren -88 sa ja til jobben. Men greit, sa er tross alt 8 ar lenge, og jeg 

i lag med dyktige og storveis skal ikke nekte for at det i det siste 

hyggelige. folk, var det bare morro a aret har gatt noe tyngre i bakkene 

arbeide med bladet. MflJte- og enn fflJr. Sa til Skytilen og lagets 

arbeidskveldene ble til timer i lag beste er det nok sunt a skifte ut 

med interessefeller hvor vennskap redaktflJren na. Takk til aile 

med mange mennesker ble skapt. redaksjonsmedlemmer for godt 

SkjflJnt, det skal ikke nektes for at samarbeid , mye morro og godt 

Iysta til a takke for seg av og til kom vennskap. Takk ogsfl til aile dere 

over meg. Spesielt da sidetallet som gjorde (og fortsatt gjflJr) det 

ikke "gi'kk opp" og trykkleifene sto i mulig a lage bladet, nemlig aile 

rekke som hakka mflJkk over flere bidragsyterne til spaltene. Takk i 

sider, Iklokka nrermet seg midnatt, srer til Aslaug og Kristian som hele 

da var det ikke bestandig like greit a tida har statt pfl for Skytilen. Det var 

vrere hverken redaktflJr eller aldri nei fI fa da de ble bedt om a 

redaksjonsmedlem. Men da farte 'Romerike rundt for fI 

morrasola Iyste flJst og fotografere for oss. De har ogsa 

manusbunken var dytta pa en hele tida s0rga for utsendelsen av 

morragretten trykker (som bladet.Ha det bra Skytilen, haper du 

virkeligheten var blid og hje'lpsom holder det gaende 8 + 8 + ? ar til. 

Frank E. Solli 

I SKYTILEN nr. 3 - 1996 Side 15

EN GAMMEL LIKTALE 

Fra Romerike A:Uehi$torielags arbok, bind I. 

F01gende h~ndskrevne liktale over Kari Tr0gstad fra Ullensaker er funnet i 

et g~rdsarkiv i S0rum. Oet er sikkert flere av dem utover Romerike, og det 

vilde ha sin betydning a fa innsendt og offentliggjort noen av disse da de gir 

et interessant kultur- og tidsbilde. 

Disse levnetsbeskrivelser ma en vel nrermest kalle dem antas a vrere 

forfaUet av klokkeren eller lrereren i bygda eUer en tradisjonell formel. En 

sku Ide heist tro at de ble lest opp i hjemmet f0r kisten ble baret ut av huset 

og kj0rt til kirken. To lignende liktaler er trykt i I. Sreter: Gjerdrum. s. 24 og 

s. 44. 

Siig ei : jeg er af Ungdoms Flak, Jeg 

kan her lrenge blive; Ak neil Ou 

snart er gammel nok. Oin Aand fra 

dig at give. Oet meget snart med dig 

er gjort. Ei 00den agter Alder start. 

Hvi vii du andet trenke? 

Dette skj0nne Vers fortjener vistnok 

vor Opmrerksomhed og Eftertanke, 

thi Indholdens Vigtighed og Sandhed 

see vi bekrreftet ved mange 

Exempler. Ingen Stand og Alder er 

sikker for 00den. Sam oftest 

angriber den ligesaasnart et ungt og 

raskt sam et gammelt og skr0beligt 

Menneske. 

Nyelig har den gjrestet een af vores 

hrederlige Meds~stre. sam var i den 

bedste Alder. nemlig den i Herren 

salig hensovede Kane Kari 

KnudsdaUer Tr0gstad, hvis 

christs0mmelige Levnesl0b her skal 

blive anf0rt. sam f0lger: Hun blev 

f0dt til Verden paa Gaarden 

Tr0gstad i Ullensager Hovedsogn 

den 11 te October 1807 af de 

agtvrerdige A:gteforreldre Knud 

Knudsen og Marthe Eriksdatter. 

hvilke sam gode Forereldre 

besorgede hende ved den hellige 

Oaab indlemmet i de Christnes 

Samfund. pleiede hende vel i 

hendes sprede Barndom og oplrerte 

hende senere i hvad der kune 

ansees nyUigt for hende baade i 

Tiden og Evigheden, da de saavel 

ved Formaninger sam Exempler 

lrerte hende at betrrede Oydens VeL 

Hun afveeg ikke derfra. men fulgte 

troelig den Bane de havde viist 

hende. hvorved hun gjorde sig yndet 

og elsket af sine kjere Forreldre. has 

hvilke hun tilbragte sin Tid 

saalrenge disse levede. Alellerede 

i hendes 15 Aars Alder maaUe hun 

taale den Sorg at see sig ved 00den 

ber0vet en 0m Moder, og omtrrent 

6 Aar besluttede hun . efter modent 

Overlreg baade med sig selv og 

Beslregtede, at im.itrrede i den 

hellige A:gtestand med den agtbare 

Ungkarl Knud Hermandsen 00hlie 

fra Holter Annex, med hvem hun 

blev regteviet 24de Juni 1828 og 

med hvilken hun levede i en meget 

kjerlig Forbindelse indtil 00den 

opl0ste det knyttede Baand. 

ISide 16 


Frugten af dette A:gteskab var 3 

B0rn, nemlig 2 Drrenge og 1 Pige, af 

hvilke de 2de F0rstnrevnte allerede 

forhen ere overgangne til det 

himmelske Rige, hvir de vistnok nu 

skue sin Moder igjen i Glrede og 

Herlighet. - Kun Datteren lever 

tilbage, skj0ndt i en saa ung Alder at 

hun ikke kan gj0re sig Begreb om, 

hvad hun har tabt ved sin Moders 

saa tidlige Bortgang, men for den 

efterladte A:gtemage vii det vistnok 

vrere saarende at blive i saa ung en 

Alder ber0vet sin Elskede; dog , hun 

er ikke blevet borte for bestandig 

efter D0den vii han finde hende 

igjen hisset i en forklaret Skikkelse. 

Meget kort, ja altfor kort var hendes 

Levetid herneden, efter hvadvi med 

yore svage jordiske 0ine kan 

d0mme, men Herrens Domme ere 

urandsagelige og hans Veie 

usporlige. Han vilde flytte hende 

tidlig bort fra Verdens Sysler og 

srette hende i et h0iere Kald . - Var 

hendes Vandel her i Verden saare 

kort, saa var den dog roesvrerdig, thi 

hun bestrrebte sig for, fra den 

tldligste Barndom af, at vandre paa 

Dydens Bane. Hun var en 0m 

Moder som med Omhyggelighed 

sorgede for sine B0rns Vel, kjerlig og 

oprigtig mod sin A:gtemage. Hun 

var en god og forstandig 

Huusmoder, der virkede troelig i sit 

Kald . Hun var tjenestevillig mod 

sine Naboer og andre Bekjendte og 

rakte en gavmild Haand til de 

Trrengende, ligesom hun i 0vrigt 

f0rte en retskaffen og sredelig 

Vandel. For omtrrent 2 Aar til bake 

f01te hun sig allerede noget svag for 

Brystet, fra hvilken Tid hun ikke har 

vreret fuldkommen rask, dog ikke 

heller syg i nogen h0i Grad f0rende 

en 8 Ugers Tid forinden hendes 

D0d, da Brystsvagheden angreb 

hen de strerkere, saaledes at hun 

maatte ligge til Srengs, hvilken 

Sygdom efter den Tid tiltog med 

strerke Skridt, hvorved hun tydelig 

skj0nnede, at hendes Forl0sningstid 

fra Verden nrermede sig, den hun 

med Glrede gik im0de, I det hun 

med en god Samvittighed kunne 

trenke tilbage paa den tilbragte 

Levetid, og yttrede Lrengsel efter at 

forl0stes fra Verden og vrere med 

Christo. Hun anbefalede sin 

ud0delige Sjel i sin Frelsers Haand 

og omvexlede Tiden med 

Evigheden ved en salig D0d 

Tirsdagen den 19de Mai sidstleden, 

kl. 6 om Morgenen paa sit F0dested 

Gaarden Trlllgstad efterat have levet 

her i Verden i 27 Aar 7 Maaneder og 

8 Dage. 

Begravet 1ste Juni 1835. 

su, 01, J.I or of U",4oma ~"k . J., ..... her 

I..nc- bUv.; All rml du an..t _ pmmel ft.!:Ikt 

Dtn Aan4 Ira dieat live. Det me,_t an.wt m.d. 

die or a..t, Itl 1>.-"11_ AJ.s. 


CJfJlcktshisttJlisk cfomm 

: ~ , :. v/Grete Hjelle 

SVAR pA SP0RSMAL NR 2/96 I SKYTILEN NR 2. 

Otto Nordheims avskrifter av d0dsfallslister (D0de i Eidsvoll 1815-1856) 

viser: 

d0d 17.11 .1 848 

Baarlieie, fattiglem Halvor Olsen, 60 ar. Kone: Mari J0rgensdatter. 

Halvor Olsen var f0dt ca 1788. I 1801-tellingen finnes en Halvor Olsen 12 

ar gammel pa As vestre, der f01gende familie bodde: 

Ole Halvorsen, husbonde, 46, klokker og gardbeboer, kona Berte 

Palsdatter, 43, begge gift f0rste gang. Barn: Halvor 12, Pal 10, Andreas 7, 

Anne Katrine 5 og Johannes 1. I tillegg Barbara Persdatter, 83, enke etter 

f0rste ekteskap og har f0rad, samt tjenestejenta Anne Larsdatter, 19 fir 

gam mel. 

Se for0vrig Eidsvoll bygds historie bd. 11,2 del Klokkerenga s. 285. Det kan 

ikke bekreftes/avkreftes at denne Halvor er den samme. 

Folketellingen i 1865 viser denne familien pa K0ya under Barli (matr. I.nr 

239 a) i tel/ingskrets 7 a: 

Hendrik Olsen Pain, huusmand med jord, gift, 71, Hurdals prrestegjeld. 

Mari J0rgensdatter, hans kone, 67, d.o. 

Martin Halvorsen, deres s0n, 19, Eidsvold. 

Klokkerboka viser at Martin ble konfirmert som nr 15 19.10.1862, 

f.20.02.1847 pa Barlieie. Foreldre Halvor Olsen og Mari J0rgensdatter. 

Kommunikantboken viser at Olea Halvorsdatter Barlieie ble konfirmert 

01.10.1855. 

Mari J0rgensdatter d0de 1875 og er f0rt 2 ganger i klokkerboka: 

No.7 d.17.01 bgr. 22.01.1875 konen Mari J0rgensdtr 75, Baarlid-Eie. 

No.9 d.17.01.1875 bgr. 27.01.1875 inderstkone Marie J0rgensdtr., 78 

Baarlid. 

I d0dsmeldingsprotokollen (1863-1910) s. 166 star f0lgende: 

17.01.1875 Inderstkone Marie J0rgensdatter Borlieie, 78 aar 

A:gtefrelle Henrik Payn 

S0n Jens Hermansen 

Datter Marie Hermansdatter 


S0n Martin Halvorsen 

Olaus ", aile myndige. 

Henrik Pain var d0pt i Hurdal 10. s0ndag etter treenighet ar 1800 som S0nn 

av glassblaser Ole Pain f.1758 og Anne Margrete Ledel f.1754, Hurdals 

glassverk. Da han d0de 06.06.1875 er alderen oppgitt til 83 ar, i 

d0dsmeldililgen er ingen arvinger oppgitt. 

Det finnes ingen Mari J0rgensdatter som passer med alderen hverken i 

Eidsvoll eller Hurdal i 1801, selv om hun i f01ge 1865-tellingen skal vrere 

f0dt i Hurdal. Hun ma ha vrert gift 3 ganger: f0rst med en Herman som hun 

hadde 2 barn med, sa med en Halvor Olsen, og deretter Henrik Pain ,pa 

K0ya under Barli. Bortsett fra Henrik, er det ingen av disses opphav jeg har 

funnet ut avo 

Vennlig hilsen 

Trond 0ivindson Lunde 

Trondheimsveien 442 b 

0962 Oslo 

SP0RSMAL NR. 5 196: 

Jeg er medlem i L0renskog historielag. 

Er det noen som har opplysninger eller felles aner med mine 3 tipp tipp 

oldeforeldre par fra Romerike? 

1. Ole Jensen B0sterud, Nes f. 1831 Marie Hansdatter Vormneseiet, Nes 

S0nn: Johan Marius Olsen, uektef0dt 29-9-1856 Nes, gift med Indiane 

Larsdatter f. 19-9-1857 fra Eidsvoll. 

2. Niels Paulsen, Ullensaker, f. ca 1811 

Karen Matthea Hansdatter, Nes, f. ca 1817 

S0nn: Andreas Nielsen, uektef0dt 8-2-1837 Ullensaker. 

I 1854 bor disse i Hurdal. Bosteder: Gj0dnings S, R0dfossen 1860. 

Andreas Nilsen gifter seg med Christiane Knudsdatter, f. 17-3-1836 fra 

Vardal. 

3. Niels Olsen, Ullensaker 

AnneChristopherdatter, Ullensaker. 

S0nn: Marthin Nielsen, f. 1845 Ullensaker, g.m. Maria Hansdatter, f. 

1838. 

De bor i Aahseie (Aseie) Ullensaker i 1846, og pa Nordby i As i 1880. 

Hans Olav Hagen 

Skarer terrasse 14 

1473 Skarer 

tel. 67 90 11 35 

ISKYTILEN nr. 3 - 1996 Side 19

SP0RSMAL NR. 6/96: 

Kan noen hjelpe meg med min manns slekt? 

Ole Martin Larsen f. 1857, S0rum, og hans aner. 

Ole Martins foreldre var Lars Pedersen S0rli f. 04.08.1822. Konf. 1837, gift 

26.0'5.1850 i S0rum med Karen Amundsdtr Merli, f. 23.12.1825 i S0rum. 

Lars Pedersens foreldre er Peder Hansen dpt 16.02.1794. Gift 24. 061818 i 

S0rum med Helene Larsdtr dpt 04.02.1791, S0rum. 

Peder Hansens foreldre er Hans Amundsen V,ilberg dpt. 15.10.1767, 

Dragon. Var ikke i folketellingen 1801, d0d? Gift 30.12.1793, S0rum med 

Marthe Nilsdtr Vilberg. dpt. 14.10.1776. Var 24 ar i 1801, S0rum. 

Hans Amundsens foreldre er Amund Johansen 0. Vilberg . Var 66 ar g. 

1801. Gift 26.06.1764, S0rum med Ragnhild Hansdtr. Var 64 ar i 1801 . 

Helene Larsdtr's foreldre er Lars Eriksen Beier dpt. ca . 1765. Var 36 ar i 

1801. Gift 03.04 H88 med Marte Larsdtr Berg. Var 51 ar i 1801 , S0rum. 

Karen Amundsdtr. Merli sine foreldre Amund Hansen 0stby pa Lystad. Var 

6 fir i 1801 . Gift 1819 i Fet med Maria Olsdtr Moen under Holter i Fet, dpt. 

1796. Var 6 fir i 1801 . 

Maria Olsdtr's foreldre er Ole Hansen pa Viberg i Fet. Var 33 ar i 1801 . Gift 

03.04.1793 med Birthe Hansdtr Var 34 ar 1801, Fet 1767-1844. Kan her ga 

videre i Fet bygdebok. Hun er fra Vintern i Fet. 

Mitt spersmfil er om dette er riktig . 

OVERSIKT: 

I. Ole Martin Larsen, dpt. 19.07.1857, Serum 

II. Lars Pedersen Serli f. 04.08.1622, konf. 1837, g. 26.05.1850 (28 fir) 

med 

Karen Amundsstr Merli f. 23.12.1825, dpt. 01.01 .1826, var 25 ar i 

1850, bodde pfi 0stby, S0rum, hennes foreldre var: 

Amund Hansen 0stby, pa Lystad,(foreldre?) var 6 ar i 1801, g. 1819 i 

Fet med 

Maria Olsdtr Moen, under Holter i Fet, dpt. 1796, var 6 ar i 1801 . 

Hennes foreldre: 

Ole Hansen Vilberg, i Fet. (foreldre?) Va r 33 ar i 1801, g. 03.08.1793 

med 

Birthe Hansdtr, var 34 ar i 1801 i Fet. 1767-1844. (Kan her ga videre i 

bygdebok for Fet. 

III. PederHansen dpt. 16.02.1794, var7 ari 1801, g. 24.06.1818, S0rum 

med 

Helene Larsdtr, dpt. 04.02.1791, S0rum, bodde pa 0stby i 1801, 


S0rum. 

Hennes fareldre: 

Lars Eriksen Boler, dpt. 1765, var 36 ar i 1801 (foreldre?), g. 

03 .04.1788 med 

Marte Larsdtr Berg, (var 51 ~r i 1801, S0rum) (foreldre?). 

IV. Hans Amundsen Vilberg, dpt. 15.10.1767. Dragon. Var ikke i 

folketellingen 1801, g. 30.12.1793, Sorum med 

Marthe Nilsdtr Vilberg, dpt. 14.10.1776, var 24 ar i 1801, Sorum. 

Hennes foreldre var 

Niels Nielsen, g. 12.05.1770 i Sorum med Berthe Pedersdtr. 

V. Amund Johansen 0. Vilberg, var 66 ar i 1801, g. 26.06.1764, Sorum 

med 

Ragnhild Hansdtr (64 ar i 1801). 

Er det noen som driver med samme slekta? Vii sa gjerne komme videre, 

haper noen kan hjelpe meg? 

Skriv da til : 

Lisbeth Meistrand 

D0vikmoen 20 

3945 Eidanger 

Tlf. 35518335 

VAKTLlSTE 

TORSDAGER 

10.10.96 

17.10.96 

24.10.96 

31.10.96 

07.11. 96 

14.11.96 

21.11.96 

28.11.96 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

FRA 

KL. 17.00 - 20.30: 

Arne Ramstad 

Betzy Perger 

Aslaug og Kristian Lieung h 

Andreas Luke 

Arne Luke 

Svein HlIlnsen 

Jens Thori 

Kare BlIlhler 

Age Albertsen 

Per Otto Asak 

Grete Hjelle 

Arne Ramsta d 

Eivind Strlllnunan 

Dag Nordsveen 

Annie Selle 

63876570 

63841974 

639 75012 

63990123 

63824265 

67060478 

6382182 7 


05.12.96 Jens Thori 

Svein H0nsen 

12.12.96 As1aug og Kristian Lieungh 

VI BAR APENT pi FORMIDDAGER FRA KL. 11.00 15.00 

SISTE ONSDAG (FRA OKTOBER) OG TORSDAG RVER MANED : 

30.10.96 Knut Bakken 63840678 

31.10.96 As1aug og Kristian Lieungh 

27.11.96 Age Albertsen 

28.11.96 ~Re R ~!'!'te lad 

12.12.96 Knut Bakken 

Age Albertsen 

I,II.'.I.I.·.I.!.I;.I '~~~~lllr'~r(~IIIII~f~~ ' 

.. .• . 

- ........:-::::;:: ;.:: ;::. : : 

FRA! [,·,.,I,I, 

',:,!",· I!, 

I bygdeboka for Nannestad bd.3 Rygh antyder at navnet pa flere 

skriver Kirkeby at Asakskogen er garder fikk en Uk" foran "s" i 

en skogeiendom lengst bort i navnet. Dette gjorde uttalen 

skogen fra Bjerke i Nannestad. lettere, slik som at folk kalte 

Eiendommen grenser til Grans garden Opsal for "Oksa-I". Men 

almenning. I Middelalderen er det var ikke vanlig at en slik 

garden omtalt som Asaskogen, uttaleforandring fikk betydning for 

som skulle bety skogen over skrivematen pa den tiden (1600 

asen. 

tallet). 

Siden garden er nevnt i flere Dertor er det litt interessant a 

middelalderbrev, tyder dette pa at here om et sagn som har versert 

det her var en viss trafikk mellom pa Asak i Skedsmo. 

Hadeland og Romerike i dette Sagnet gar ut pa at bonden pa 

omradet. Dette navnet hadde Mellom Asak (den sterste av 

garden helt til matrikkelen pa Asak-gardene i Skedsmo) var sa 

1660-arene. Da ble garden mektig at han en gang atte aile 

skrevet Asachskogen. 

gardene i Skogbygda i Skedsmo, 

ISide 22 SKYTILEN nr 3-1 996 1

samt Asakskogen i Nannestad, 

hvor han ogsa hadde seter. Derfor 

heter det Asakskogen 

Nannestad. 

Sagnet stemmer lite med det som 

star j bygdeboka. Det er heller lite 

sannsynlig at Asak hadde sine 

seterbol inne pa Skogbygda, hvor 

gardene ble lagt IIJde atter 

Svartedauden. Dette er et prosjekt 

Andreas Holmsen jobbet med for 

mer enn 20 ar siden. oet forklarer 

at Asakgardene hadde eiendoms- 

interesser inne pa Skogbygda. 

Hva sa med Asakskogen? 

I bygdeboka star det at Kronen 

atte Asakskogen til midten av 

1600-tallet. Den fllJrste private eier 

var oberst Brochdorf. Det star ikke 

noe om hvor han bodde. Men sla 

opp i Skedsmo bygdebok bd. 2 pa 

Mellom Asak. Oberst Brochdorf 

bodde pa og brukte Mellom Asak 

til sin dllJd i 1674. 

Selv om han eide Asakskogen, 

var han lei lending pa Mellom 

Asak. Skedsmo kirke star som 

eier av garden med 2 skpd tunge. 

Det er derfor mUlig at dette sag net 

pa Asak kan knyttes til Brochdorf. 

Det finnes ingen andre skriftlige 

kUder som kan bekrefte noen 

forbindelse mellom Asak i 

Skedsmo og Asakskogen i Bjerke, 

Nannestad. 

Mer usikker er jeg pa om 

forandringen av navnet 

Asaskogen til Asakskogen skyldes 

at Brochdorf pa Asak i Skedsmo 

var eier av gamen. Men 

navneforandMngen skjedde pa 

den tiden Brochdorf var eier av 

Asakskogen, sa jeg vii ikke helt 

avvise forkiaringen pa navnet 

Asakskogen i dette sagnet 

POA 

ISide 23 

SKYTILEN or . 3 -1996

AKTIVITETSKALENDER H0STEN 1996 

NB: H0stens m0ter i Lillestrli!lm holdes i Sparebanken, Torvet 5, inng . 

Solheimsgt. 

Automatisk d0rfipner, d0ren apnes av oss nar du ringer pa ringeknappen 

merket Lillestr0mbanken. 

10.10.96 kl1900 Lillestr"m Historielag. Lagets 30-ars jubileum. 

M0tet holdes j Gamle Lillestr0ms lokaler, Kirkegt.2 (Doktorg!mten). 

Servering av spekematl01- mineralvann. Musikk. Servering kr 100,-. Ikke 

loddsalg denne kvelden. 

Bindende pamelding innen 01 .10 til Rakel Senl, tlf 63 81 21 OS, Bj0rg 

Meyer, tit 6381 41 69 (etter kI18), Trygve Vidung, tit 6381 1092. 

21.10.96 kl 1900 Romerike Historielags h0stm0te for tillitsvalgte 

04.11.96 

11.11.96 

14.11 .96 

18.11.96 

12.12.96 

kl 1830 

kl 1830 

kl1900 

kl1830 

kl1900 

og utvalgene, pa Husel. 

Historielagets Hus. 1. kurskveld (se nedentor). 

Historielagets Hus. 2. kurskveld. 

Lillestr"m Historielag. 0rnulf Hodne: 

"ldeologiseringen av ferle og fritid". 

Historielagets Hus. 3. kurskveld. 

Ullestr"m Historielag. Hilde Sandvik: MKvinner 

som forretningsdrivende og omreisende handlere" 

H0STENS KURS 

Vi registrerer at neste ar skal vrere "Fortidsminne-ar'. 

Srerlig pga de nye fun n som er gjort under Gardermoprosjektet, er arkeologi 

blitt "aktuen" pa Romerike. Ogsa ganske alminnelige mennesker kan gjere 

nyttige observasjoner i terrenget, og med litt hell bidra til aeke kjennskapet 

til f0rhistorisk tid. Men man ma f0rst lrere noe am hvordan man gar fram, 

ogsa etter at man evt har sett noe. 

Det blir 3 kurskvelt1er pa Historielagets hus. NB: Skytilen trykkes i 

september, og mindre endringer i det endelige programmet kan forekomme. 

Se etter i lokalpressen. 

Mandag 4. november kl1830: 

arkeolog Ronny Henriksen:"Arkeologi pa 

Romerike". 

Mandag 11. november kl 1830: arkeolog Wenche Helliksen: 

"Resultater fra Gardermoprosjektet". 

Mandag 18. november kl 1830: 1. amanuensis ved avd. for 

navnegransking, Botolv Helleland "Stedsnavn og eldre bosetningshistorie 

pa Romerike". 

En 10rdag i april/mai -97 avsluttes kurset med en markvandring under 

kyndig ledelse. 

Kursavgift kr 300,-. Pamelding i teleton 63 87 88 90 innen mandag 4.10.96 


Bestillingskupong 

Romeril

ISide 26 


Romerike Historielags sommerstevne i 

Hurdal, s0ndag 25. august 1996. 

Vrermeldingen for helgen var illevarslende for Hurdal historielag som 

arrangltH, og 10rdag ble da ogsa temmelig vat pa Romerike. S0ndag 

morgen var heller ikke skyfri, men det regnet ikke. KI 11 var det samlet 

ganske mange ved Skrukklia kapell . Der inne holdt f0rst ordf0reren i 

Hurdal, Eldbj0rg Ingeborgrud Lundby, som for anledningen bar 

ordf0rerkjeden om halsen, en liten tale for oss og 0nsket oss velkommen til 

"0stlandets perle". Tidligere sogneprest i Hurdal John H. Svensen forrettet 

h0ymessen. Deretter fortsatte klokker Sigurd Sommerstad med a fortelle 

om kapellet. I 1921 fikk sognet tomten, materialene fra skogen omkring, og 

etterhvert mye annet av kammerherre Haaken S. Mathiesen. Altertavlen er 

fra den gamle Hurdal kirke. Kapellet sto ferdig i 1924. 

I solskinn dro na aile nedover forbi Skrukklisj0en til parkeringen ved starten 

av naturstien til Knaisetra, der svakbente ku nne fa skyss videre med 

terrengbil. De middels spreke skal visst kunne ga opp dit pa 20 minutter. 

Vi telte med stort og smatt ca 60 som satt noenlunde sam let pa det noksa 

merkbart hellende tunet der gresstorven ikke he It dekker aile rullesteinene, 

ved bord, pa stokkebenker eller Ikubber. Hit ble vi f0rst hilst velkommen av 

leder i Hurdal historielag, Thor Trapness. R0mmegr0t og spekemat sto k1ar 

i bua, vrersagod! Den var tiIIaget i "st0rshuset" og bekom oss vel, sa noen 

av de beste skj0nnere av maten benyttet seg ogsa av muligheten for pMyl1. 

Trekkspill var der ogsa. De to damene Ruth Fredrikstad og Mary Lundberg 

trakterte suverent torader og knappespill - i passende doser. 

Thor Trapness kaserte og holdt oppmerksomheten fangen med historien og 

historier om finneinnvandringen i Hurdal, meget bra. Det ble litt tid for 

interesserte til nrermere betraktning av de 16 husene; latting, innredning og 

tilstand ble bemerket og sakkyndig bed0mt. Sa var det Sigrids Bemhardts 

tur, selveste budeia, sam driver seteren sammen med husband Olaf Knai. 

Vi fikk en noksa inngaende og livlig beretning om Knaisetra og livet der i 

gamle dager. Hun hadde snakket med mange sam selv stelte der, den 

eldste var na 93 ar gam mel og husket godt. Siste budeia laste og gikk i 

1965. Kikker man inn, ser det ut som hun bare er ute et 0yeblikk, alt stAr 

der. Forfallet var allikevel begynl da Hurdal historielag med ildsjelen Thor 

Trapness i spissen begynte et langvarig restaurerings- og bevaringsarbeide. 

For dette, og mye annet ogsa, har Trapness helt nylig fatt Humals kulturpris, 

og vi gratulererl 


Returadresse: 

ROMERIKE HISTORIELAG 

POSTBOKS 175 

2020 SKEDSMOKORSET 

Til kaffen kom det nystekte vafler, med r(llmme og/eller syltet(llY, som jo er 

meget godt og sunt i friluft, og dessuten tradisjonell gjestemat pa seteren. 

Olaf ble ropt frem for a fortelle om Knaisetra i dag, hvordan folk og fe har 

det n~r man skall illudere seter pa gammelt vis for turister. Det er ikke bare 

enkelt, hvis det f.eks er 100 tilstede samtidig. Kuene er ogsa etterhvert blitt 

lite samarbeidsvillige om h~ndmelking, de vii ha maskin. 

Omkring kl 16 steg Eivind frem og avsluttet offisielt med tale, slik det h(llver 

seg. Det ble gitt blomster og ~rb(llker til vertskap og musikere, og vi klappet 

og belaget oss p~ ~ gao Da hendte det noe pussig. En dame begynte ~ tale 

p~ finlandssvensk- ville bare rette p~ en opplysning om finneinnvandringen. 

Den siste finne kom ikke hit p~ 1600-tallet, neil. Den siste kom i 1982, "och 

det var jag"! Hun la til enda noen ord, antakelig p~ en gammelfinsk dialekt 

som noen forsto, for det ble latter og applaus. Bare litt synd at dette 

opptrinnet skjedde.mens H~kon Bj(llmstad holdt p~ a fortelle en god historie 

om bj(llrn og hulder i Hurdal, ogsa utenom programmet. Kanskje far vi den 

i Skytilen? 

Et hell veUykket sommerstevne! 

OSB 

I Side 28 SKYTILEN nr. 2 -1996

1996 Skytil nr. 3

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?