1994 Skytil nr. 2

~ t7f'en 

Medlemsblad for Romerike HistorieJag 

Nr. 2 - 1994 - 12. Argang 

Yed Jerpen, Nord-Bergersetra, ca. 1910. Fotograf: Joh. B. Carlsen. 

Mer om forsidebildet s. 38. 

Fra innholdet: ArsmeJdinger og arsmotestotT 

Jordskred i Serum 

Sankt-Hans leik 

Slektshistorisk Forum m.m.

~S~

ARSM0TE 

Det innkalles til arsmete i Rimasfoss Kraftstasjon, Serum 

Onsdag 1. juni 1994 kl.19.00 

Saksliste: 

1 Konstituering 

2 Arsberetning 1993-94 

3 Revidert regnskap 1993 

4 Arbeidsprogram 1994-95 

5 Budsjett 1995 

6 Innkomne saker 

7 Valg 

Registrering av delegater starter k1.18.00 

I felge Romerike Historielags lover meter styret i laget og de valgte 

representantene fra lokallagene med stemmerett. 

Aile fremmette lagsmedlemmerhar talerett. 

Etter arsmetet inviterer blir det et program omkring kraftverket. 

Styret i Romerike Historielag. 

Attl£S 

~ 

"" 

~ 

'" "" 

IsmlLEN nr. 2 - 1994 Side 3

Jordskred i Lerifallet, Serum 

1794 

AV LEIF MATHISEN 

I juni/juli 1994 er det 200 ar siden det 

store jordskredeti lR5rifallet. Den 

f0rste u1glidningen fant sted 18. juni, 

og ble fulgt opp av nye ras 2., 3.,18. 

og 20. juli. Disse rasene omfatte1 

ogsa mindre utglidninger bade pa 

Aigard og Prestegarden. Den 

utglidde massen ble i alt beregnet til 

23.400.000 kubikkalen eller ca. 6 

mill m3. Rmmua ble fylt opp av leire 

og sand i en lengde av 9 km og i en 

h0yde av 19 mover lavvannstand. 

Elvel0pet va r helt stengt i 132 dli!lgn, 

og ble apnet ved hjelp fra militrere 

mannskaper under oppsyn av 

vegvesenet. Hvert ras skal ha vart i 

ca 40 min utter. Heldigvis glkk ikke 

menneskeliv tapt, men det st0k med 

en del kr li!ltter og lIi!Isli!lre. 

Skaden ble taksert allerede pa 

ettersommeren samme aret, og det 

0delagte jordarealet pc'i Lli!lri ble 

ansh!Jtt til en verdi av 7.650 riksdaler. 

Dessuten mistet enken Anne 

Aalgaard sine rug- og byggakrer og 

ble n0dt til a flytte husene sine. 

Ulykken rammet ogsa Prestegarden, 

R0mua lense, Hammeren, S0rli, 

Merli, Smedsrud, Mj0nerud og 

Norum. Det var oversv0mmelsen i 

R0mua som var skyld i 

0deleggelsen pa de fieste av disse 

gardene som til sammen hadde 23 

opPsittere. Pc'i enkelte garder ble 

opptil halvparten av eiendommen 

forringet. Restene etter Sendre og 

Nordre L0ri ble verdsatt til 

henholdsvis 350 og 150 rlksdaler, 

alt for lite til a dekke den 

pahvilende skylden. 

L0rikatastorfen ble skildret 

oktobemummeret av det danske 

tidsskriftet "Minerva" samme aret. 

Aile gode og menneskekjrerlige 

borgere ble anmodet om a slutte 

opp om en hjelpeaksjon til fordel for 

de skadelidde bondefamiliene pa 

Leri. Om Leri mennene heter det at 

"De vandrer modl0se og huusvilde 

omkring for at lede etter Soelig, 

uden at finde den". 

Ved kongelig resolusjon av 26. 

oktober 1796 ble Nordre lR5ri tilstatt 

full skattefrihet og Sendre L0 ri 

skattefrihet i 10 ar av 2 skpd. 1/2 

Ipd. tunge. dvs. en reduksjon pa ca 

85%. 

Det har ogsa gatt skred i lRlrifaliet 

sa sent som i 1883 og 1899. Hver 

gang raste ca 50 m av hovedvegen 

gjennom Lerifallet ut. 

Det meste av den navrerende 

tettbebyggelsen i Lerifallet Iigger 

innenfor det gamle rasomradet. 

Mest markert kan en se den gamle 

raskanten nar en kjerer opp 

Fallbrauta mot S0rumsletta. 

ISide 4 SKYTILEN nr. 2 -1994

" ~ , J 

1/ 

. .1 

L' 

r 

.L'- ,t ' 

1 h , 

.~~ ,';.> • i 

'i. .l 

~ - "" '~

Ll1Irifallet er ikke det eneste store 

jordskredet i samme omradet. 26 ar 

tidligere, 14. og 15. april 1768, var 

det et stort ras i nabolaget pa garden 

Skea. Det var omtrent 500 dekar, 

vesentlig dyrket mark, som da kom i 

bevegelse. 

I "NORSKE INTELLIGENTZ 

SEDDELER" for 20. april 1768 ble 

ulykken omtal!, og en uke senere ga 

sogneprest Mandall en mer nl1lyaktig 

skildiring av hendelsesforll1lpet: "En 

gaard Schea kaldet blev sisti eden 

Fredag den 15. April om Morgenen 

omtrent Klokken 4 ved et grusomt 

Jordfald i Bund og grund I1Idelagt, 

saa at ei allene aile de paa Gaarden 

staaende Huse. 26 i Tallet, men 

endog 23 Mennesker med Heester og 

Fee, samt andre Slags Creature, I et 

Minut blev omkastet, og med 

Jorden, der blev drevet af nogle 

hemmelige Vand-Aarer. saa 

bortskyllet, at de leengst bortdrevne 

Ting stansede en halv Mills Vei pa 

hver Side af Gaarden I Af 

Menneskene ere 7 blevet reddede, 

men de 111 v rig e 16 ynkeligen 

omkommet. Deraf 9 fundet i en Elv 

Rl1Imua kaldet, hvorudi den neden 

Gaarden rindende Beek havde sit 

Udll1lb. Iblandt de 7 bjergede ere de 

fleste saarede." 

det har betaget aile Rejsende 

Overfarten" . 

Utpa hl1lsten samme aret skjedde 

nye utglidninger med tilstopping av 

Rl1Imua. Flere garder i nabolaget 

fikk store skader ved oppdemming 

av Hl1Insibekken og Vilbergsbekken 

og likeens gardene beliggende 

langs RI1Imua. Flere av gardene fikk 

midlertidige skattelettelser. I august 

1769 ble det holdt synsforretning pa 

de brukene som hadde fatt st/1lrst 

skader. Det var ikke lett a vurdere 

tapene og ny besiktigelse ble derfor 

holdt bade i 1771 og 1775. 

Skea fikk redusert skylden med 1 

1/2 skpd tunge, elters o p pn~ dde 

f"lgende garder midlertidig 

skattelettelser: Egner nordre, Asak 

nordre og sl1lndre, Merli, Vl1Ilner, 

Seeteren , Haskoldrud, Sagen I1Istre, 

Tangerud, Mjl1lnerud og Vilberg 

_____________ 

Presten drl1lfter sa arsaken til 

jordfallet og forteller at enda .... , - 

"hver Dag udfalder meer og meer, 

saa at Gaardens stl1lrste Herlighed 

hermed borttages. Den udkyllede 

Jord ere et tykt. seil og slibrigt Blaa 

Leer eller Mergel. hvilket saaledes 

har opfyldt den fl1lrommeldte Elv, at 

HUSK 

A 

BETALE 

ARSKONTIGENTEN 

I TIDE 

ISide 6 

SKYTILEN nr. 2 -1994

ARSBERETNING FOR 

ROMERIKE HISTORIELAG 

Organisasjon: 

Arsm"tet i H01and 3. juni 1993 

valgte f01gende styre: leder: Lene 

Skovholt; styremedlemmr: Jan Erik 

Horgen, Trond Kaare Westby, Tora 

Eid, Tom Halvorsen. 

Varamedlemmer: Sigmund V0ien, 

Brita R"nning, Ola Breen, Kai 

Indgjerdingen. 

Sistnevnte 

varamedlem fant a matte trekke seg, 

meddelt sty ret i brev av 20.7.1993. 

StyreI har i perioden hatt 10 

styrem0ter. Til styrem"tene er 

innkalt foruten medlemmene og 

varamedlemmene, 

lagets 

representant i styret for Akershus 

Kulturvemrad, Eivind Stremman, og 

kontorfullmektig Kari Westbye. Pa 

enkelle styrem0ter har ledeme i 

underutvalgene og Skytilen's 

redaksjon deltatt. 

Ansatt: 

Kontorfullmekiig Kari Westbye har 

arbeidet i 1/5 stilling. Hun arbeider 

pa Romerike Historielags Hus hver 

torsdag. 

Utvalg: 

I tillegg til arsm"tevalgte 

Slektshistorisk utvalg, har laget en 

lang rekke styreoppnevnte 

tillltsvaigte i ulike utvalg. 

Slektshistorisk utvalg har bestatt av: 

Rolf Nordli, Hakon Bj"mstad, Per 

Otto Asak, Andreas Luke, Gunor 

Sk"yen, varamedlemmer har veert: 

Svein H0nsen, John R0dsrud, Tore 

Oscar Torp. 

De 0vrige ulvalgene er: 

Arkivutvalget: Kaare Behler, Lene 

Skovholt, Ase Killerud, Odd 

Ottesen, Per Otto Asak 

Arrangementsutvalg: Ole Jacob 

Holt, Hellen Korshavn, Odd 

Guslund, Odd Myhrer 

Bibliotekutvalg: Karin Leonhardsen, 

Odd Skullerud 

Datautvalg: Aage Gullberg, Morten 

Moen, Tom Halvorsen, Rune Karud 

Fotoutvalg: Kjell Huseby, Ole 

Weng, Arne Breen, Per !?Jivind 

Skarphol, Odd Bodin, Paul Batt 

Rowden 

Husutvalg: Aslaug og Kristian 

Lieungh, Sigmund Veien 

Kursutvalg: Jan Erik Horgen , Tom 

Halvorsen, Rolf Nordli 

Romerikstun: 

Redaksjonen: Hans M. Faller, Nils 

Aasheim 

0konomiutvalg: Jan Erik Horgen, 

Tom Halvorsen 

Skytilens redaksjon: Frank Solli, 

Grete Hjelle, Per Otto Asak, 

Benjamin Baraas, Aage Gullberg 

Fullmaktskomite: Trond Kaare 

Westby, Hellen Korshavn , Odd 

Ottesen. 

Nye instrukser for utvalgene ' er 

utarbeidet av Eivind Stremman og 

er dreftet av styret pa flere 

styrem"ter og en dagskonferanse. 

Forslagene er sendt ut til h~ring til 

aile utvalg og ble ogsa dreftet pA 

vart h"stm0te. De endelige 

~KYTILEN nr. 2 - 1994 Side 7

v ~rt hestmete. De endelige 

instrukser er vedtaH av styret. 

Frivillige hjelpere: 

Aktiviteten i Romerike Historielag er 

i stor grad avhengig av frivillig 

innsats. Bade tillitsvalgte, ansatt, og 

en lang rekke medlemmer medvirker 

aktivt til at lagel kan opprettholde og 

til og med eke aktiviteten, uten at 

dette ferer til nye utgifter for laget. 

Den direkte publikumstjenesten med 

apne torsdagskvelder ivaretas av ca 

20 frivillige hjelpere, som hver har 

kveldsvakt me110m en og seks 

kvelder i aret. Vi har ogsa haH ~pent 

hver siste torsdag i m ~ neden pa 

forrniddagen deHe arbeidsaret. 

Romerike Historielags Hus: 

Bruken av Huset er "kende. 

Biblioteket er godt bes"kt pa 

torsdagskvelden, likedan de 

torsdagene det er dagapenl. I tillegg 

har aile lagets utvalg og grupper ofte 

meter der, og noen lokale historielag 

har ogs8 m"ter i Huset. 

Det er innkj"pt nytt datautstyr og en 

del mikrofiche. 

Oet er noe I"pende vedlikehold av 

huset. Styret har dr"ftet utleie av 

lokaliteter. 

Arboka: 

Arbokas fremtid er dr"ftet flere 

ganger, det er bestemt at neste 

amok, bind XVIII, skal komme i god 

tid til 75~ ars jubileet i 1995. Det er 

oppnevnt et ekonomiutvalg som skal 

se pa mulighetene for nye 

salgsmetoder, i tillegg til a ha 

kontakten med trykkeriet. 

Registerbindet: 

Asgeir Seland har i lengre tid 

arbeidet med et registerbind for 

Romerikstun. Alt tilgjengelig 

materiaIe er na lagt inn pa lagets 

datamaskin, hvor en kan s"ke etter 

artikler i aile arganger av 

Romerikstun pa forskjellige 

emneord. En del arbeide gjenstar 

f"r vi kan lage en skriftlig utgave. 

Arrangementer: 

Sommerstevnet Da Gardermoen 8. 

august 1993 ble arrangert i 

samarbeid med Ullensaker 

Historielag. Stevnet startet i Hovin 

kirke, dereHer orienterte Eirik Sundli 

engasjert om landskapet rundt 

kirken og om Nord~Europas st0rste 

gravhaug, Raknehaugen. Pa 

Gardermoen fikk vi foredrag av 

Unni Bro om kartleggingen av 

omradets utvikling fra 1700-tallet. 

Svein Lund orienterte om dagens 

situasjon, deretter fulgte vi Hans 

Homble rundt i Intendanturleiren. I 

Forsvarsmuseets flysamling var 

major Roar Glenne var engasjerte 

guide. Det var et vellykket 

sommerstevne som samlet ca 130 

deltakere. 

Mikkelsmess 29.9. ble arrangert i 

samarbeid med Skedsmo kirke. Det 

var foredrag i kirken av Sigrid 

Christie om kirkeinventaret, dereHer 

kirkekaffe i Romerike Historielags 

Hus. Skedsmo Bondekvinnelag sto 

for serveringen. 

H"stm"te 25.10 "Kullurvem og 

lokalhistorie 

planleggingsprosessen. Hvordan 

kan historielag komme inn i bildet?" 

[ Side 8 

SKYTILEN nr. 2 - 1994

Dette krevende emne tok laget opp 

under ledelse av 

Lene 

Skovholt og Jan Erik Horgen. 

F0rjulsm0te 4.1 2. Betzy Perger 

fortalte om jul i Lillestr0m. 

Gjettekonkurranse om gamle ling, 

loddsalg og kaffeservering gjorde 

dagen vellykket. 

13.12 "Hvor ligger Romerike?" Midt i 

f", rjulsstria arrangerte vi sa mmen 

med tylkeskonservator Thora 

Holmen i Akershus fylke 

Romerikskonferanse pa Kj

til dette prosjektet. Likedan har laget reiselivs- konferanse p~ Hafjell 20. 

sekt midler til programvare for 23.10, og p~ Reiselivsmessa i Oslo. 

registrering av v~rt lokalhistoriske Jan Erik Horgen er Romerike 

arkiv. 

Historielags representant i Akershus 

Biblioteket er ferdig ordnet og Kulturvemr~d, med Per Otta Asak 

inneholder na ca 1300 bind. som vararepresentant. Eivind 

Magasinet er ryddet og ordnet og er Stremman er v~r representant i 

blitt mer hensiktsmessig. 

styret til Akershus Kulturvernrad. 

Laget har sendt uttalelser om bl.a. Flere av styremedlemmene har 

den nye jembanetraseen ved Va3rt til stede pa 

Leirsund og bevaring av lokallagsarrangementer. 

verneverdige miljeer pa Medlemstall 

Gardermoen. Samlet medlemstall for 

historielagene pa Romerike var 

Representasjon 

31.12.1993 2.253, herav 91 direkte 

Tora Eid er Romerike Historielags innmeldte medlemmer. 31.12.1992 

representant i Akershus var de tilsvarende tallene 2.257 og 

Reiselivsrad. Hun mette p~ 91. 

REGNSKAP - 1993 

Inntekter Regnskap 1993 Budsjett 1993 

Salg arboka 11. 960,00 70.000,00 

Salg lokallitteratur 1. 845,00 5.000,00 

Medlemskontingent 62.400 , 00 50.000,00 

Porto-eksp.gebyr 656,00 

Diverse 4.032,40 1.000,00 

Gaver 6.113,50 

Renter 13.140,08 18.000,00 

Romerikskonferansen - tilskudd 12.162,00 

Tilskudd: Grunnstlmad 8.400 

Dri ftsstlmad 105.000 

Arbokstlmad 10.975 124 .. 375,00 130.000,00 

236.683,98 270.000.00 

ISide 10 

SKYTILEN nr. 2 - 1994 J

Utgifter: 

Lmn og arbeidsgiveravgift 54. D02, DO 50.000 , DO 

Porto og telefon 5.957,90 15.000,DO 

Kontorutgifter 28.281,03 50.000, DO 

Diverse 6.746,28 1 .000, DO 

Romerikskonferansen 

8. 165,DO 

Tidsskri ft/konting 1. 854,DO 5.000,DO 

F orsikring 

8.783,DO 

Drift huset 9.923,90 30. 000, DO 

Skyssgodtgj 1.118,DO 4. 000, DO 

Mmeutgifter 2.471,50 7 . 000, DO 

Skytilen 45.552,45 50. 000, DO 

Fotoutvalget 

128,DO 

Renter Ian 25.950,DO 35 . 000, DO 

Arbok/registerbind 

27 . 000 . DO 

198.933,06 274. 000, DO 

Overskudd f0r fondsavsetning 37.750.92 

236.683,98 

Aktiva: 

Inventar 10.307,60 

RHhus 465.875,33 

Arbokbeholdning 

93. 138,DO 

Biblioteket 12.487,60 

Kasse 480,72 

Bank 205.039,87 

Postgiro 3.530.67 790.859.79 

Passiva: 

LAn i ABC bank 31.12.92 262.244,DO 

Nedbetalt i 1993 

29.980.DO 

LAn i ABC bank 31.12.93 

232.264,DO 

Skattetrekk 

4.086,DO 

Egenkapital 1.1.93 516.758,87 

Arbok fond 

32. 000, DO 

UtestAende fordringer 

3.997,DO 

(ad Rornerikskonferansen) 

Overskudd 1.753.92 790.859.79 

ISKYTILEN nr. 2 -1994 Side 11

Noter til regnskapet: 

Inntekter: 

Salget av arboka har ikke vrert det vi hadde hapet det skulie bli. 

Det er innbetalt medlemskontingent for 1992 i dette aret dertor er dette 

bel"'pet st"'rre enn budsjettert. 

Diverse er lodd- og kaffesalg ved yare tilstelninger og betaling for 

kopiering. Vi har fatt anonyme gaver, likedan ble det samlet inn penger ved 

vart arsm",te. Rentene er ikke lenger forutsigbare, i 93 gikk renten ned flere 

ganger. 

Utgifter: 

L", nn - kontortullmektig har ialt arbeidet 450 timer i 1993. Kontorutgifterlaget 

har kj",pt datamaskin, skriver og databord for kr. 23.500 resten er 

vanlige kontorutgifter. 

Forslag til budsjett for 1995 

INNTEKTER 1995 1994 

1 Medlemskontingent 55.000 50.000 

2 Salg arb",ker 30.000 50.000 

3 Salg lokallitteratur 4.000 5.000 

4 Bidrag fylket 210.000 180.000 

Bidrag fylket - bibliotek/arkiv 148.000 

5 Renter 14.000 15.000 

6 Diverse inntekter 5.000 1.000 

7 Kurs 15.000 15.000 

Sum 481.000 316.000 

UTGIFTER 

1 l(t)nn og arb.g.avg. 60.000 50.000 

2 M",teutgifterlstevne 30.000 13.000 

arrangementer(75 ars jub) 

3 Skyssgodtgj. 3.000 3.000 

4 Skytilen 50.000 65.000 

5 Programvare bibliotek og arkiv 148.000 

6 Programvare/oppgradering 20.000 35.000 

datautstyr/kontorutg 

7 Microfiche apparater 30.000 

8 Porto og telefon utgifter 6.000 10.000 

9 Lan renter og avdrag 55.000 55.000 

ISide 12 SKYTILEN nr. 2 ·1994

10 Arbokalregisteroind 

11 Drift huset 

12 Kurs 

30.000 

30.000 

10.000 

30.000 

35.000 

10.000 

13 Andre kostnader 6.000 6.000 

14 Bft)ker 00 tidsskrifter 

Sum 

3.000 

481 .000 

4.000 

316.000 

Forslag til arbeidsprogram 1994-1995. 

1 Publikasjoner 

a) Drft)fte og forberede neste arook, bind XVIII. 

b) Utgi "Skytilen" - fire nummer i arel. 

e) Registerbind over arbft)kene til Romerike Historielag og 

Romerike JCttehistorielag . 

2 Arrangementer 

a) Hft)st- og varmft)te/temamft)ter. 

b) Arsmft)te. 

c) Sommerstevne. 

d) Fft)rjulsarrangement pa Historielagets Hus. 

e) Kurs og temadager. 

f) Fellestur for medlemmer av Romerike Historielag - dagstur 

med buss. 

g) Forberede og gjennomfft) re markeringen av lagets 75 ars 

jubileum. 

3 Lokalhistorisk arkiv 

a) Arbeide videre for afremme arbeidet med lokalhistoriske arkiv 

pa Romerike. 

b) Arbeide for a fa ansatt arkivar pa fylkesniva , med organisering 

av lokale arkiv som hovedoppgave. 

c) Arbeide videre med lagets arkiv. 

4 Ellers arbeide for de formal som er angitt i lagets lover, isaar styrke 

samarbeidet mellom lagene. 

ISKYTILEN nr. 2~ 1994 . Side 13

Arsrapport fra utvalga 

Skytilen. 

Skytilen har i perioden 1993-94 kommet ut med fire nummer. Aile utgavene 

i denne perioden (nr. 3-93 tom.2-94) er produsert pc.\ lagets PC i 

Historielagts Hus. Fra nr. 1-94 har Kari Westbye skrevet ramanus over pa 

diskett. Lillestr0m Trykkeri trykker bladet i 2300 eksemplarer. Aslaug og 

Kristian Lieungh har hentet bladet, klistret adresseetiketter og levert det pa 

postterminalen. De har ogsa bistatt med fotoarbeide. 

Redaksjonen har bestatt av: Fran Erik Solli - redakt"r, Per Otto Asak , 

Benjamin Baraas, Aage Gullberg og Grete Hjelle. 

Vi takker aile dere sam i denne perioden har sendt ass stoff, uten dere 

hadde ikke Skytilen blitt det gode medlemsbladet vi synes det er. 

Slektshistorisk utvalg 

Slektshistorisk utvalg har hatt 1 m0te j vinter. Planlegging av slektshistorisk 

dag den 25. august 1994 (se annet sted I bladet). To av lokallagas 

slektsutvalg har rapportert at de er i gang. 

Per Otto Asak, fungerende leder 

Rapport fra lokallaga 

RedaktJilren gjer oppmerksom pa Foruten arsm0tet som vi hadde pa 

at felgende rapporter ikke er Aur den 15.2., hadde vi 

fullstendige. Oppgitte medlemsm0te pa Ovlien 

medlemstall er pro 31.. 12.92. Tallet samfunnshus den 29.4. Finn 

I parentes er fjorarets 

Toverud kaserte her om livet pa 

medlemstall. Mangenskogen gjennom tidene, 

dvs. helt fra 1300-tallet og fram til i 

Aurskog Historielag 

dag. Det var meget interessant a 

Leder. Michael Hammer 

h0re am hvordan folk har taklet 

112(100) medlemmer. 

tilvrerelsen der inne langt tilbake 

I aret som har gatt har vi hatt 6 uten veger og kommunikasjoner. 

styrem0ter, 3 medlemsm01er samt Der kunne man snakke om 

rusletur. Borghild Ingier, Randi Lie hverdagens helter. 

og Per Vormeland har arbeidet med Den 15.6. hadde vi historisk rusletur 

innsamlingen av konfirmantbilder. i "Vikjerrkroken". Ca. 50 personer 

Vi er kommet godt i gang med m"tte opp for a vrere med a merke 

bildene, men mye arbeid star igjen. 3 gamle boplasser. Det var 

ISide 14 SKYTILEN nr. 2 -1994

Dammen, Tjennsmo og Hamborg 

som ble skiltet denne gangen. Det er 

stor interesse for stike turer blant 

medlemmene, og det gir ogsa 

anledriing til sosialt samveer. 

Den 4.11 . hadde vi mete pa Aur 

med tema: Gamle matretter. Vi 

dekket opp med tl2lrrkok, klotemjl2llk, 

sl2ltsuppe 09 kaffe med bygodt. 

Hjemmebrygget 1211 og flatbrl2ld 

manglet heller ikke. Klara Borstad 

kaserte om "Matstell fer og etter 

fryseren". 40 personer var ml2ltt fram 

til en hyggelig kveld. Den 8. mai var 

det dugnad ved Toverudbautaen 

hvor flere av lagsmedlemmene 

mette opp. Det er na lagt heller ved 

bautaen og beplantet. Arkitekten for 

dette prosjektet er Cecilia 

Klaveness. Ingrid Toverud bekranset 

bautaen i fjor, noe hun gjorde pa en 

utmerket mate. Lagsmedlemmer 

hjalp forevrig til pa Aur 17. mai med 

kaffeservering . 

Den 19.6. var det loppemarked pa 

Aur i Stiftelsens regi , ogsa her var vi 

med og jobbet. 

Den 5. og 6. september var det 

Marrns dager i Aurskog. 

Handelsstanden I1.Insket a 

samarbeide med oss. Det er stor 

interesse for den historiske 

rusleturen som blir arrangert i 

Aursmoen Vels tur1l21ype. Det var ca . 

70 deltakere som under turen ble 

fortalt om ml2llla, teglverket og 

sagbruket som la ved Rudbrua for 

100 ar siden. 

Den 25.11 . hadde vi 

kalenderpakking pa Aur. Per 

Vorrneland, som er lederen for dette, 

hadde kalt inn en art>eidsvillig gjeng 

som pakket over 1600 kalendere til 

gratis utdeling. Det er. fortsatt 

Aurskog Sparebank som sponser 

dette. 

Stiftelsen har ogsa i ar faU en stl2ltte 

pa kr. 10.000. Prestegardslaven ble 

drl1.lftet, men Il1.Isning av denne 

saken Jigger nok langt frem i tiden. 

Blaker og Serum Historielag 

Leder. Dag Nordsveen 

142(150) medlem mer. 

Styrets arbeld har I ar veert preget 

av mye forme" saksbehandling. I 

tillegg till undemevnte punkter, har 

vi sett pa hvordan vi kan organisere 

arbeidet i styret slik at 

aktivitetsnivaet kan I2Ikes. 

Informasjon, srerlig om interessant 

lokalhistorisk stoff, vii vi i sterre 

grad prl2lve afa ut til medlemmene. 

Vi vii benytte oss av sentralt 

plaserte oppslagstavler og 

eksisterende tidsskrifter som 

Skytilen. Et nytt arbeidsfelt som vii 

bli stadig viktigere, er a komme 

med pa kommunens adresseliste i 

reguleringssaker. 

Av viktige saker som historielaget 

har arbeidet med f ar kan nevnes: 

Siora melle: Den avtalen sam 

historielaget i 1988 gjorde med 

eieren av melfa, har vist seg a 

veere gjenstand for ullk fortolknlng. 

Historielaget har sett det som 

vesentlig a Il2Ise uenigheten om 

avtalen gjennom forhandlinger. 

HistorieJaget og eieme er' na enige, 

og avtaleutkast er oversendt 

advokat for endellg utforming. 

Restaureringsarbeidene har veert 

innstilt 

under 

forhandlingsprosessen . 

Arets vandretur. I 1993 gikk turen 

ISKYTILEN nr. 2 -1994 Side 15

tangs Glomma i deter av traseen til 

natur-\kultursti som er under 

ptantegging. Vi s~ og bte fortalt om 

helleristninger, 

tidligere 

husmannsplasser knyttet til f1etinga, 

lensefestet for hovedlensa pa 

Bingen, kommagasinet pA Bingen, 

Serum kirke og gravhaugene ps Val. 

Ntur-\kultursti lang Glomma: leif 

Mathisen sendte kulturetaten i 

kommunen et torslag om a opprette 

en slik sti fra Bingsfoss til 

Hammeren og oppom Korpefjellet i 

1992. forslaget ble av 

fylkeskommunen funnet sa 

interessant at det ble bevilget midler 

i 1993. Med historielaget som sentral 

akler i startfasen, fikk vi med 

grunneieme og kommunen pa 

befaring med etterfelgende mete i 

oktober. Turid Rikheim i 

utmarksavdelingen er prosjektleder 

og ansvarlig for a fa til en avtale 

mellam grunneiere og Serum 

kammune. Nsr avtalen er 

undertegnet, skal hun lede arbeidet 

med istandsettlng av stien med 

skilting m.m. 

Ve'neberg skales dag ble arrangert 

sendag 15. august. Interessen var 

nak ikke like stor sam under 

apningsarrangementet aret fer, men 

de som kom hadde det hyggelig. Det 

ble servert kaffe og kaker. 

Historisk rundtur i buss: Dette ar/ige 

arrangementet er popul~rt og gir et 

flott overblikk over hele kommunen 

og dens historie. Enhver 

serumsokning som ikke har v~rt 

med pa turen tidligere, ber sette av 

dagen i kalenderen og f;!i med seg 

neste ;!irs tur. 11. september var 

datoen for turen i 1993. Vi startet pa 

Serumsand og kjerte mot Felsund, 

10k komp. veien mot Bjerkelangen, 

dreide via Aremoen forbi Siora 

melle, Blaker Skanse og 

R~nasfoss fer turen pa Vestsida 

gikk forbi husmannsplassen pa 

Fosserud, kommagasinet pa 

Bingen, Serum kirke, Velneberg, 

Frogner kirke, lindeberg, Arteid, 

Asak, Knatten og tilbake til 

Serumsand. 

Nye komiteer: Styret i laget ensker 

s opprette 2 nye komiteer, tur- og 

hus-komite. Turkomiteen skal 

legge opp lagets turer, utarbeide 

turkalender som skal inn i Skytilen, 

registrare kulturrninnene i 

kommunen pa kart og skilte dem 

m.m. Huskomiteen skal se etter 09 

vedlikeholde yare bygg . 

Salg av kalender har sam tidligere 

~r galt meget bra. Kjell Huseby har 

som vanlig v~rt drivkraften i dette 

arbeidet. 

Guiding/foredrag: leit Mathisen var 

guide p~ var arlige rundtur med 

buss. Han er etterspurt og har 

bidratt sam: 

-guide for pensjonister i 

Frogner 

-fortelter for Auli bameskole 

pa Bingsfosstranda 

-guide langs Glomma 

v/Bingsfoss for Bingstoss 

u.skole 

-foredragsholder pa Melvold 

skole. 

0konomi: Lagel har god ekonomi 

med tanke pa vanlig drift. Sam 

tidligere m;!i vi basere ekonomisk 

tunge restaureringer som 

lSide 16 SKYTILEN nr. 2 -1994

gjenstaende arbeider pa Siora 

melle, pa tildelte midler over 

offentlig budsjetter. 

Til slutt: Vi har planer am a sette i 

gang et interessanl prosjekl med 

tittelen: "Registrering av 

kommunens gamle veger pa kart". 

Dette haster fer vegene forsvinner 

som felge av gjenpleying eller av 

annen grunn. Resultatet ber 

overteveres myndighetene sUk at de 

kan la hensyn til det i sin· 

planlegging. Innventarliste for 

Velneberg skole og Siora melle er 

et annel prosjekt som er 

startgropa. Fylkesmuseet skal 

arrangere kurs I delte varen 1994, 

sA det haster med A finne en 

kandidat sam kan tenke seg A gj",re 

jobben. Tunprisen ble det ikke 

jobbel videre med i 1993. Del er 

avholdt 9 styremeter. 

Inventar fra Siora m",IIe 

Eidsvoll Historielaq 

Leder: Eirik Sundli 


Meter og aktiviteter: Oet er holdl to 

styremeter i 1993. Det har ogsA 

veert jevnlig telefonkontakt mellom 

styremedlemmene. Det er holdt 

firsmete, to medlemsmeter og 

Foto: Aslaug Ueungh 

sommertur. Arsmetet ble holdt p~ 

Nebbenes Kafeteria den 2. mars 

1993, med 60 medlemmer tilstede 

Benjamin Baraas kaserte om 

setertradisjoner i Eidsvoll og 

Feiring. Han viste ogsA Iysbilder. 

Varmetet i Feiring ble holdt 26. april 

pa Feiring Bedehus. Mange hadde 

funnel veien til metet i det fine 

ISKYTILEN nr. 2 -1994 

Side 17

"sommerveeret". Kjell Kapaasen 

kaserte og viste Iysbilder. T emaet 

var: Natur og livsgrunnlag. 

Familieturen sllJndag 29. august gikk 

til jemmalmgruvene i Feiring. Til 

tross for mange andre 

arrangementer og dar1ig veer var det 

omkrlng 75 som hadde mllJtt opp 

ved St.Pauls gruve. Johannes 

T"mta ga oss en interessant 

innf0ring i geologien i dette 

omradet. Eirik Sundli tok for seg 

historien til Eidsvoll Verk og de 

jemverkene som var i gang fra 1621 

til 1820. 

HlIJstmllJtet ble holdt 24. november 

pa Nebbenes kafeteria. Pa grunn av 

det dar1ige veeret 09 f"ret var det 

denne bare 30 fremml1Jtte. Det var 

fin sang og musikk ved 0yvind Hoel 

og Robert Robertsen. Deretter ble 

det vist to videofilmer, den fllJrste fra 

utfJukten til Barstadkampen, den 

andre handlet om kjente 

monumenter og minnesmerker j 

Eidsvoll. Filmene var laget av 

Sverre Tyskerud og Eirik Sundli. 

Diverse: Styremedlemmer har ogss 

dette aret gitt undervisningstimer i 

lokalhistorie, 6 i alt. det har ogsa 

veert guiding av 6 grupper til 

historiske steder, og del er holdt 7 

kaserier om lokalhistoriske emner i 

andre lag og foreninger. Sammen 

med Eidsvoll Rotary Syd er den 

gamle Pilgrimsvegen fra Spetalen til 

Hammer gatt opp. Akerhus 

kultur5tyre har gitt kr.3.000 til arbeid 

og skilling. 

Det har ogsa dette aret veert mange 

foresplIJrsler om slekt og 

lokalhistorie som stort sett er 

besvart av leder. 

Enebakk Histonelag. 

Leder: Ase Killerud. 

150 (137) medlemmer. 

ArsmllJtet ble avholdt 14.12.92 pa 

Mjeer Ungdomsskole. AsbjllJm Gran 

holdt et interessant Iysbildekaseri 

om "Rutebiltrafikken i Enebakk fra 

1920 til 1960". Gran hadde samlet 

mye verclifullt kildestoff, ikke minst 

gjennom intervjuer. 

Den 7.2. var det "Vinterkveld pa 

Bygdetunet" i samarbeid med 

Bygdetunutvalget 

og 

Bondekvinnelaget. Et spennende 

forsllJk pa a gjenskape livet og 

atmosfeeren i hovedbygningen en 

vinterkveld tidlig i vart arhundre. 

Vel 80 personer besllJkte 

Orderudbygningen denne kvelden. 

Den 2.3. pa gamle herredshuset ga 

Laila Grastvedt fra Akershus 

fylkesmuseum oppleering i 

arkivregistrering, orientering om aile 

typer privatarkiver, hva de kan 

omfatte, registreringssystematikk og 

hvordan man best bevarer ulike 

typer arkivmateriale. 

15.3. pa gamle herredshuset ga Gry 

Heggeli fra Akershus fylkesmuseum 

en grundig innfllJring i savel de 

praktiske som de tekniske og 

formelle sider ved minneinnsamling 

av kildemateriale (intervjuer). 

Minneinnsamling krever en viss 

arbeidsmetodikk, uten at noen skal 

la seg skremme. Godt fremm0te og 

stor interesse. 

Pa Enebakk Herredshus den 22.3. 

holdt fllJrstekonservator liv Hilde 

Boe et godt foredrag om Norsk 

Folkemuseums historie og utvikling. 

Ca. 40 fremmllJtte. 

Den 15.5. gikk rusleturen langs 

gamleveien mellom Yt1erbygda og 

ISide 18 SKYTILEN nr. 2 ~ 1994 -]

Kjrkebygda. Mellom Logn og Berger 

sa vi pa en jettegryte (to finnes ogs3 

ved Mjerskaug). turen gikk forbi 

Solberg, Ombergtajet, Nyland, 

Brudeberget, Hvilestan, Void, 

Furulund, St0ttum og Krona. Rolf 

Solberg var tur1eder. 

Utplassering av skitter. Lang tur, 

men mange deltakere. 

Den 5.6. hadde vi bes0k av S0ndre 

Aker Historielag. De mange gjester 

fra hovedstaden bes0kte f"rst Mari 

Kirke hvor kallskap. 0vstgard 

fortalte, godt supplert av B.A. 

Butensch0n. Deretter gikk turen til 

Enebakk Kirke hvor Knut Grinde 

orienterte . Gjestenes leder hadde 

knapp tid, og turen gikk raskt videre 

til Ekeberg. Der tok Ult Oppegaard 

seg av f",lget pa beste mate, godt 

assistert av B.A. Butenschen og Jan 

Svartebekk som leste fra Ragnhild 

Jelsens "Brukshistorier". Gjestenes 

leder matte pa dette tidspunkt takke 

for seg fordi han hadde andre 

avtaler. Beseket ble avsluttet pa 

Bygdetunet. De fleste gjestene fikk 

en positiv opplevelse av Enebakk. 

Den 19.6. gikk turen til Drebak. 

Sesek pa Folio Museum. dertra 

vandring over Seiersten Skanse. ned 

Batteriveien over Kopas 

festningsanlegg til Sundbrygga, 

deretter rundvandring pa 

Oscarsborg. Bernhard Magnussen 

var fremragende omviser og 

forteller, kunnskapsrik og 

engasjerende. Turen ble avsluttet 

med en noe forkortet rusletur i 

Bathavna og Rskekroken for sa a 

ende pa Kumlegarden. Vel 40 

deltaker. 

28. og 29.8 ble Bygdetundagene 

avviklet pa tradisjonelt .vis i 

samarbeid med Bygdetunutvalget 

og Bondekvinnelaget. Mange 

besekende begge dager, til tross for 

darlig veer pa s0ndag. 

Den 25.9. var det rusletur i 

Kj01stadkroken med skilting av 

plasser. Rolf Solberg var igjen 

kjentmann. Turen gikk forbi 

Omberg, Haslerud, Huseby, 

Kj0lstad, Nordby, Kamperud, 

Idrettsplassen og nylig istandsatte, 

idylliske Bratendammen bak Mjeer 

Ungdomsskole. Vel 30 deltakere. 

Lokalhistorisk arbeid. Den 25.10. 

hadde laget arbeidskveld pa gamle 

herredshuset. Tanken var at den 

kunnskapen og inspirasjonen vi fikk 

under kurskveldene tidlig pa a ret 

skulle lette oppstarten av 

registreringsarbeidet pa de ulike 

feltene. Arbeidet med avmerking pa 

kart er i full gang, men vi trenger 

flere lokalkjente folk fra 

Dalefjerdingen. Hammeren, 

Kirkebygda og Flateby. Arbeidet 

med arkivregistrering og 

minneinnsamling gar noe treger. Vi 

",nsker dertor positive signaler fra 

flere medlemmer (og andre) som 

kunne tenke seg a bli aktive pa ett 

eller flere av disse feltene. 

Asbjem Gran representerte laget 

ved markeringen av Flateby 

boligfelts 25-ars jubileufT} den 

15.10. 

Styret vii takke aile medlemmer og 

andre som hver pa sin mate 

gjennom aret har bidratt til a 

fremme interessen for v8r 

ISKYTILEN nr. 2 ~ 1.994 

Side 19

lokalhistolie 09 gjort den tilgjengelig 

for flere 09 flere. 

Fet Historielag. 

Leder: Leif Slenbye 


Kjenner du bygda di? 

SlIJndag 6. juni gikk luren med 

sykkel, fra Skjatvet pa bade kjente 

og ukjente veger gjennom 

Gansdalen, til Jahren (Riddersand). 

Veeret var del vakreste og rundt 60 

personer mette opp da vi dro fra 

Skjalvet. En litt annerledes tur enn 

det vi er vant til, Eilert Gangnees var 

guide og hadde opplegget for turen. 

Han fortalte inspirert om de 

forskjellige stedene som ble passert. 

Skilting: 

Det arbeides fortsatt med skilting av 

fem aktuelle fomminner 

kommunen. Elik Nafstad star 

ansvarlig for prosjektet, som regnes 

gjennomfllJrt i IlIJpet av varen 1994. 

Bruahuset: 

Det gjenstar fortsatt arbeid med 

Bruahuset. Det skal legges takstein 

og kjllJkkentaket skal restaureres. 

Mindre arbeider med pipa gjenslar. 

Leif Stensbye gir vi var honnllJr for 

godt og mye utfllJrt arbeid. 

Kelabann: 

Fet Historielag har sagt seg enig i, 

om enn motvillig, at plassen rives. 

Forfallet var kommet for lan91, og 

det vii matte paregnes svaart store 

midler for i det hele tatt 8 kunne 

presentere huset i noenlunde stand. 

Hadde dette kommet pa tale for 10 

15 sr siden, kunne K01abann blitt et 

interessant prosjekt. 

Bygdebokarbeid 

Laget har startet med 

etterregistrering av bilder som er 

brukt i bygdeboka i bind V. I tiIIegg 

Kommer en mengde bilder som ikke 

har blitt brukt i boka. Vi IIJnsker 8 

registrere disse etter karakter og 

alder: portrett, gardsbilder, 

arbeidsliv, yrke etc. Dette er et stort 

arbeid og krever tid. Laget har SllJkt 

fylket om IIJkonomisk st0tte til dette 

arbeid i 1994. 

Ellers er laget glad for at arbeidet 

med bind VI er godt igang. 

Fetsund Sentrum: 

I det siste har diskusjonen om 

Sparebuas framtid kommet i fokus. 

Fet Spareforening IIJnsker a rive 

bua, og har blitt hindret i dette av et 

tidligere vedtak. Dette er ns faktisk 

gjort om, og man avventer sterkt et 

utspill fra fylkesmyndighetene. Det 

foreligger for tiden en ankesak pa 

rivningsvedtaket. 

Fet Historielag har gjennom skriv til 

teknisk etat ved begge 

saksbehandlinger papekt det gale i 

a rive en bygning som har gitt 

sentrum bade liv og farge. I hvert 

fall sa lenge det ikke finnes noen 

stadfestet sentrumsplan. Fetsund 

Lensemuseum og historielaget har 

gitt hverandre gjensidig st0tte i 

denne saken, og vi mener at vi ma 

se en helthetsl0sning for sentrum, 

som gjllJr at det OgS8 fortsatt vii 

veere plass for gam mel 

trehusbebyggelse. Med fredning av 

stasjonsbygningen og pakkhuset, 

synes del dertor meningslllJst 8 g8 

til et sa drastisk skritt som living av 

Sparebua. 

Med forholdsvis enkle midler, kan 

bygningen settes i stand, og kan gi 

plass for bade forretnings- og 

kulturaktiviteter. Historielaget har 

,-side20 SKYTILEN or. 2 - 1994

tidligere antydet navnet Buasenteret. 

Her kan for eksempel lag og 

foreninger fa nok av plass til 

kontorer og mindre mlllterom. 

Tursti langs Glomma. 

Histori~laget har uttalt seg om en 

tursti i forbindelse med Glomma som 

vannveg. Forprosjektet gar ut pa at 

stien blllr legges pa IIIstsiden (tre 

alternativer). noe lagets styre slett 

ikke er enig i. Ved a le9ge stien pa 

vestsiden. gjennom Falldalen. mot 

Bingen. kan man faktisk opprette en 

ny "ferdselsveg" til SIIIrum. noe det 

har blitt snakket om i mange sr. 

Dette alternativet vii ogsa falle 

atskillig billigere enn altemativene pa 

IIIstsida. Dessuten passer dette 

ypperlig i forlengelsen av Fetsund 

Lensemuseum - Fetsund sentrum. 

SIIIrum kulturstyre har ogsa samme 

mening. og det er godt mulig at 

turstialtemativ vest, vii bli det som 

gar seirende ut av dragkampen. 

Menighetsbladet 

Fet Historielag har fait spalteplass til 

sma artikler i menighetsbladet. noe 

vi setter meget pris pa. Vi oppfordrer 

yare medlemmer om akomme med 

tips til stoff. gjeme skrive selv. 

Frigjlllringsjubileet 1995 

Laget IIInsker a lage en utstilling 

forbindelse med frigjlllringsjubileet i 

mai neste Sr. Vi har allerede veert i 

gang med intervjuer i forbindelse 

med minne-innsamling, og del har 

ogsa blitt viet spalteplass 

lokalavisene. Det dukker na 

etterhvert opp tips pa forskjellige ting 

fra krigens dager, som egner seg for 

utstilling. og vi henstiller til 

medlemmene om a arbeide aktivt for 

dette prosjektet. 

Gardsnavnregistrering er godt igang. 

ISKYTILEN nr. 2 - 1994 

Hurdal HistorielaglHurdal 

Bygdetun 

Leder: Thor Trapness 


1993 har veert et godt arbeidsar for 

historielaget og bygdetunet. 

Samlingene har veert godt beslllkt. 

og tilstelninger og mlllter har samlet 

mange. 

A. BygdetuneVsamlingene 

1 Rognlisaga 

A..xitekt Mogens Widt fra Norsk 

Folkemuseum 

avsluttet 

oppmalingsarbeidet pa saga, og 

leverte et ferdig tegningssett av 

denne. 

Sagdriften og f1ishlllvlingen ble 

demonstrert 10 ganger i IIIIpet av 

sommeren og h"sten. I alt har 303 

beslllkende skrevet sitt navn i 

gjesteboka, men en kan regne med 

at noen fler har veert til stede. 

2 Knaisetra 

Tortinn Knai og Ingolf Ruud 

avsluttet i ar arbeidet med 

f1islegging av takene pa 

seterhusene. 12 av husene er na 

dekket med flls fra Rognlisaga. To 

tak er Udligere tekt med bordo Etter 

fylkesmuseets henstilling skal ett 

hus fortsatt veere dekket med 

teglstein, og ett med bllligebllkk, 

dette for a vise at slikt dekke ogsa 

har veert brukt pa setra. 

Olaf Knai og Sigrid Bemhardts 

"seterdrift" har gjort setra til et yndet 

tunnar. Ca. 3000 gjeste ~ fant i 

sommer velen opp til setervangen. 

3 Hulderhaugen 

I Historielagets Hus pa 

Hulderhaugen var fra 17. mal og en 

maneds tid framover Akershus 

fylkesmuseums vandreutstilling 

"Bamdommens rike" oppstilt. 

Side 21 

j

Sammen med gamle skolebilder og 

baker fra Hurdal skulle man Iro delle 

var en attraklivt tillak, men 

besekstallel var dArlig. Bare 33 

personer besekte utstillingen, herav 

en skoleklasse fra Kjerkekretsen. I 

alt ble samlinger 09 biblioteket 

besekt av 57 personer. Et gam melt 

vannmr (gjennomborel stokk) , som 

ble fun net n~r posthuset, er tall 

hAnd om og plassert i lageret pA 

IAven. 

Samlingene her er ekt moo 59 

undervisningsplansjer, som gave fra 

Hurdal Ungdomsskole. For 

biblioteket er det registrert og 

kartotekfert 53 bilker, slik at 

boksamlingen nA inneholder i alt 925 

katalogiserte bind. 

4 Bygdelunet i Garsjeen 

Samlingene ble besekt av 67 

personer i lepet av 

sommersesongen. PA grunn av 

beboemes sykdom ble del ikke lagt 

opp til videre virksomhet i 

bygdelunet. Men den 27. september 

ble det arrangert "omgangsskoIOOag" 

for 3. klasse vOO Kjerkekretsen 

skole. Medvirkende var Ase 

Rognlien, Nora R.enning, Borghild 

Rognstad, Sven og Elin Ameberg 

samt Thor Trapness, den siste som 

skolemester. 

Samlingen er ekt med 60 

gjenstander, og bestar nA av i alt 871 

ting. 

Museets fotosamHng er eld med 120 

dias fra fotograf Lars Brye's 

etterlalle samlinger. Av Lars Brye's 

Iysbilder har vi nA 254. Noen av 

disse gar lilbake til tidlig i 1930 

Arene. Av folograf Ole 12Jslmundset 

har vi faU overlall flere eldre fotos 

ISide 22 

tatl i HurdaJ. Journalist Per 

Berrefjord fo~rte oss, fer han 

reisle fra Hurdal, en rekke bilder tatt 

for Eidsvoll Blad i Arene 1974-1980. 

Bildene er nA salt inn i album, og vii 

senere bli sted- og tidfestet. 

5 Hurdal Verk 

De to restaurerte saluttkanonene 

som Bygdetunet fikk av av Hurdal 

Verk Folkehegskole, ble sail pa 

plass der den gamle kanonhaugen 

la, og avduket 17. mai av rektor 

Sivertsen og Trapness. Mange 

mennesker 

overvar 

avdukingsseremonien. 

B Historielagsarbeidet 

Laget stod i fjor for 

tilstelninger: 

4. mars Arsmete 

Haraldvangen. 

arsmeteforhandlingene 

felgende 

pa 

Eller 

kaserte 

Magne Olstad meget fomeyelig og 

interessant om "del gamle 

landhandJeriet" Kjetil Melvold 

underholdt med fine later pa 

hammondorgel 

20. mai Besek pa gamle 

boplasser i Skrukkelia. Sammen 

med fylkeskonservator Thora 

Holmen var formannen pa befaring 

pA gamJe boplasser og setervanger. 

Hallvard Lundberg var med som 

kjentmann. 

20. juni 

Knaiseterstevnet. Stevnet samlet 

bortimot 200 deltakere, og ble trass 

i noen regnskurer meget vellykket. 

S1evnet apnet rned \ 

friluftsgudstjeneste ved sogneprest 

John Svensen. Kaser var 

folkeminnegransker Kolbjem Aune, 

som fortalle muntert og interessant 

om grisehold gjennom tidene. 

SKYTILEN nr. 2 -1994 I

Sigmund Bj"mdals trekkspillduo 

underholdt. 

11. november H"stm"te pa 

Haraldvangen- Til m"tet var innbudt 

12Jystein M~lmen fra Eidsvoll. Han 

kaserte og viste Iysbilder om gamle 

fangstmater av rein og elg. etter 

kaffepausen vistes videofilmen: Fra 

oldtidsveg til motorveg gjennom 

Akershus. Ruth Fredrikstad og 

Torgunn Bonkerrud underholdt med 

friske later pa dragspill. I I"pet av 

sommeren og h"sten har lagets 

formann gjort videoopptak av 

bygging og brenning av k"lmile i 

Silvifuturum, og derved beh"rig 

dokumentert denne prosessen. 

Holand Historielag 

Leder: Nils Aaheim 


15. februar - arsm"te Hjelleb"l 

grendehus. 

22. november - Einar Nilsen 

orienterte om tilblivelsen og 

utviklingen av kurvfabrikken pa 

Bj"rkelangen. 

Arrangementer: 

27. juni - sommertur langs gamle 

rideveien mellom H"land og 

Setskog, fra Tittul til Naddumseter. 

Kjentmann var Torstein Moen. Det 

var ialt 17 deltakere med. 

Andre arrangementer: 

Plassmerking - 12. mai ble plassen 

Fjell under Saksegard merket. 

Plassen gjensto etter merketuren 

h"sten 1992. Kjentmann var Viggo 

Brathen, og Odd Ottesen deltok fra 

styret. 

- 3. oktober ble plassen Engebraten 

(under Syljus) , Vestby, S"by (under 

Krok nedre) merket. Kjentmenn var 

rSm'LEN nr. 2 -1994 

Julius Krogh, Henning Nyengen og 

Gudolf Kjcerheim. Det deltok ca' 15 

personer pa turen. 

JEttegransking. 

Etter initiativ fra Elin Sandaker 

sendte sty ret varen 1993 en 

anmodning til kulturkontoret om a 

fa bruke kj"kkenet i Kinnestadbygningen 

til samling hver torsdag i 

tunets apningstid til veiledning i 

~ttegransking. Det ble holdl 

samlinger 14 kvelder. Som 

hjelpemidler ble brukl flere kilder, 

dels i lagets, dels i privat eie. Fra 

laget deltok, foruten Elin Sandaker, 

Inger J. Holmedahl, Borghild 

Jensen, Harald Dahl og Arve S"rlie 

samt Gudrun Bunes fra Setskog. 

Romerike Historielags arsm"te 

1993. Laget sted som vertskap for 

RH's arsm"te 1993 som ble 

avholdt torsdag 3. juni pa l.0ken og 

omegns kulturhus. Lagets leder ble 

valgt til ordstyrer. Det var 

underholdning 

ved 

Sandemmusikken som spilte fra sitt 

repertoar og av Nils Harald 

Lundberg som kaserte om glass 

med utgangspunkt i Eidsverket. 

Veinavn.Historielaget har i flere 

tilfeller vcert h0ringsinstans i saker 

vedrerende veinavn og navn pa 

bussholdeplasser. 

Kurvfabrikken pa Bj"rkelangen. 

Som f01ge av lagets m~te 22. 

november, ble lader innkatt til et 

m"te om kurvfabrikkens fremtid 15. 

desember 1993. hensikten vtlr a 

diskutere en fremdriftsplan for 

hvordan man skal kunne ta yare pa 

Kurvfabrikken nar Nilsen legger sin 

produksjon ned 09 for hvordan man 

pa rimeligste mate skal 

im"tekomme 

Side 23

e-verkets krav om forbedring av det 

e/ektriske an/egget. 

Vemeverdige lelthus. Pa bakgrunn 

av en notis i "AKERSHUS imellom" 

om arbeid med a ta yare pa gamle 

telthus, henvendte laget seg til 

Forsvarets bygningtjeneste. Laget 

frkk som svar at det var ingen fare 

for at telthuset ved den gamle 

kirkegarden pa Leken skulle rives. 

. Bevilgninger 

Laget bidro med kr. 4.000 til innkjep 

av et nytt leseapparat ved 

hovedbibliolekel. 

Laget bevilget kr. 10.000 til Leken 

menighetsrad for konservering av 

''to messehagler, duker og en 

leper" . 

Lillestrem Historielag 

Leder: Reidun Glemmi 


Medlemsmeter og andre aktiviteter: 

Pa medlemsmete 8. februar 

orienterte Birger Larsen fra 

planavdelingen, Skedsmo kommune 

om den nye Riksvei 159, 

"Stremsveien". Sv~rt mange deltok 

i den patelgende debatt, eller stille 

spersmal til foredragsholderen . 

Medlemmene ble videre oppfordret 

til it fylle ut registreringsskjemaer 

knyttet til ulike n~ringsvirksomheter 

fra eldre tid i Lilleslrem. Metet var 

meget godt beS0kt med 70 

fremmette. 

Arsmete 18. mars. I tillegg til vanlig 

dagsorden ble "Ullestrl/jmfilmene" 

vist. 

Medlemsml/jle 6. mai, "varmete", 

Mette Glomnes, tilknyttet Nedre 

Romerike Vannverk, tok for seg 

tema VANN og viste ved hjelp av 

lransparenter hvortedes vann 

er 

"Ievende". Videre viste hun dias fra 

vannlepel Losby - Nilelva, om ulike 

typer forurensning - og hvorledes 

del ogsa er mulig a rette opp igjen 

dette. 

Sommerturen 13. juni gikk til Gamle 

Hvam museum, og Kj~msmo gard i 

Nes. Her ble de ca 35 dellakeme 

tatt imot av fru Agnes Melbye, som 

ga en megel interessant og 

instruktiv omvisning i det praktfulle 

huset og pa garden forevrig. Etterpa 

ble det servert lunsj med spekemat. 

kaffe og hjemmelaget bakverk i den 

storslatte spisestuen. 

Medlemsmete 15. september, 

meieribestyrer John Breivik, ved 

Fellesmeieriet, Romerike kaserte 

om "Meieridritt fer og nail. 

Skedsmo kulturfestival 1993, 

historielaget deltok med en utstilling 

i Lillestrembanken: "LiIIestrl/jm 

1958" (Til minne om 50 ars jubileet 

for Lillestrem som egen kommune). 

Medlemsmete 17. november, Metel 

ble holdt pa UJlestrem 

videregaende skole. Hovedposten 

pa programmet var presentasjon av 

folkelellinger pa data fra 1801 for 

kommunene pa Nedre Romerike og 

tor Skedsmo kommune 1865. Det 

var ogsa mUlig a studere andre 

typer av lokalhistorisk materiale 

(litteratur og billedstoff). De fleste 

valgte a preve seg pa EDBmaskinene 

pa skolens data rom , noe 

som vakte stor interesse. 

Julemete 15. desember. mmet var 

lagl opp som en hyggetilstelning fer 

jul. "Lillestremgutta" underholdt med 

munnspill. gitar og sang, del var 

ogsa allsang. Rektor Nylund var 

ISide 24 


tilstede og trakk fram ulviklingen pa 

Lillestrl2lm. Han min net om at det er 

viktig a ta yare pa det gam Ie, men 

ogsa viktig a se framover. 

Betzy . Perger fortalte om den 

pagaende innsamling av 

opplysninger om sman~ringer i 

Lillestrl2lm og oppfordret 

medlemmene til a gi opplysninger 

de sitter inne med. En gruppe i Oslo 

Akershus avdelingen av 

Fortidsminnesmeri

hvordan de gamle Bj0rs0ktnlngene 

s0kte tilflukt I ufredstlder under de 

store folkevandringene. 

19. september - Bjame Granly tok 

ass med til den gamle festplassen 

Toreshlmet. Her ble det orientert om 

livet I Sandsnessetra f0r I tlda, med 

skogsdrift og t0mmerf10ting. Etterpa 

spilte Rasmus Otterda! opp til dans 

etter toradermuslkk. Senere ble det 

til en liten tur bortom det gamle 

industristedet ved Hegga. 

8. november - Grethe og Olaus 

Homble var vertskap pa Skjennum 

gard denne kvelden. Bjame Holter 

og Olaus Homble vekket til live 

minner fra bonde- og husmannskM I 

tidligere tider, samt annet sam 

skjedde I bygda. Det ble servert 

god, gammeldags vassgraut. 

15. november - Bosse Tangen 

kaserte om heraldikk, vart riksvapen 

og yare kommunevapen. 

22. november - Berit Skjennum og 

Ellen Rovold tok I mot pa 

Heimskringla, der de fortalte om 

aktiviteten pa stedet, 09 litt om 

gamle Romerikstekstiler. Dessuten 

ble det anledning til a tove egen 

dompap. 

I januar - Iytteraften med gamle 

kassettopptak med Wilhelm Sj0vold 

09 Thor Bjel'1

l.a. festmiddag og utdeling av 

ceresmedlemskap. 

Hedersbevisningene ble gitt til Anne 

Olaug Ingeborgrud, Torleiv Rimstad, 

Oskar Kjensli, Mari Marstein og Tom 

J0ran Bauer. Arsm0tet ble avsluttet 

med heder til Magnus R0ed. Et bilde 

av R0ed ble hengt opp j 

Amtmannssalen under h"ytidelige 

former. 40 ars jubileet ble feiret med 

en festmiddag etter arsm0tet. 

Lagets har avvikJet sine tradisjonelle 

arrangementer med vM- og 

h"stm"te og sommertur. Var-m0tet 

ble holdt pa Kjcemsmo Gard der 

Inger Marie 0degard stilte ut gamle 

kjoler og tekstiler. Et start antall 

bes"kende ble ogsa taU med pa en 

omvisning blant Magnhild Thunes 

dokker pa bua. H"stm"tet i 

Lil1erommen var ikke fullt sa godt 

bes"Id, dessverre. Tidliger direktRlr 

ved Kunstindustrimuseet, Lauritz 

Opstad holdt et meget interessant 

foredrag om Herreb0e 

Fajansefabrikk i perioden 1758 

1770. Sommerturen ble arrangert i 

samarbeid med Nes Kunstforening til 

Toten og Peder Balke-utstillingen 

s"ndag 20. juni. 

I 1993 hadde Raumnes Historielag 

tre arrangementer i samarbeid med 

Nes Kunstforening. I tillegg til 

ovenfor nevnte sommertur, var laget 

med pa avviklingen av forestillingen 

"Edda-Da" pa Lillerommen torsdag 

9. september. forestillingen ble gitt 

gjennom Rikskonsertene og fremf"rt 

av skuespiller Juni Dahr og pianist 

Hakon Austeb0. Laget bidro ogsa 

under et kaseri av Morten Krogstad 

om "Opplevelser pa gateniva" i Nes 

Radhus. 

Hovedstyret har i tillegg avviklet 5 

styre- og arbeidsm"ter. 

Leder Sverre Kjuus, 200 (207) 

medlemmer. 

Raumnes A:ttehistorisk utvalq 

Utvalget har haU fire gruppem0ter 

og et fellesm"te med Sol"r 

Slektshlstorielag og Odal Slektshistorielag. 

Pa et gruppem0te har vi 

hatt Ove Nyhus som orienterte om 

planlegging av den siste 

bygdeboka. 

S0r-Odal 

Slektsforening var invitert til det 

siste gruppem"te og de m0tte med 

sju medlemmer. Det ble knyttet 

hyggelige og nyttige forbindelser. 

Pa Gruetunet var Per Martin 

Tvengsberg foredragsholder om 

finneinnvandring og finnekultur. 

Avskriftsarbeidet av kirkeb"kene 

fortsetter hver mandag og jeg vii gi 

honn0r til de som m"ter trofast opp 

og gj0r denne jobben. Det er na 

seks personer som m"ter. Et nytt 

10 ar er ferdig: 1770 - 1779. 1840 

1849 er godt i gang, men pga. 

befolknings"kningen i dette 

tidsrommet blir denne ca. dobbelt 

sa stor som et 10 ar pa 1700-tallet. 

Videre har vi svart pa henvendelser 

fra forskjellige kanter av landet og 

hjulpet en del mennesker med 

sp0rsmal om sleld i Nes. Utvalget 

har anskaffet en PC som stAr pa 

Biblioteket og som letter arbeidet 

med avskriften betydelig. Rune 

Karud har ceren for denne. 

Leder :Tom Halvorsen 

Raumnes fotoutvalq 

Leder: Anders Ekman 

Bildesamlingen har i 10pet av aret 

hatt en tilvekst pel ca. 100 bilder. En 

ISKYTILEN nr. 2 ·1994 Side 27

vesentlig del av disse bildene eies 

av Trygve Tangerud som har en 

stor bildesamling fra slutten av 50 

tallet og framover. Fortsatt er det 

her mye interessant a hente fra var 

mer n~re historie. Generelt kan sies 

at aktiviteten i ar har v~rt noe 

lavere enn i fjor. 

Ra!lingen Historielag 

Leder: Lene Skovholt. 

146 (128) medlemmer 

R~lingen Historielag hadde ogsa i 

1993 et aktivt ar. Av arrangementer 

kan vi nevne: 

Varmme som ble holdt pa Romerike 

Historielags Hus, der Arne Lie 

Kristensen holdt et interessant 

foredrag om "doer". 

Arsmme 25.4. med Tom Smith som 

foredragsholder. Han tok for seg 

personnavn og navneskikker. 

Tur til Tjuvstuasen i R~lingsskogen 

i samarbeid med kommunen. 

Weekend pa finnskogen 19-20.6. 

med Berit Opsahl som ypperlig 

turleder. Vi fikk to dagers 

interessant innf0ring i finnekulturen 

samt utrolig n~ring for fantasien. 

Apen dag i samarbeid med 

R~lingen menighet. Dagen startet i 

kirken med gudstjeneste fra 1700 

tallet. Deretter var det ulike 

aldiviteter pa Bygdetunet. 

R~lingen Historielag har ogsa i ar 

statt for den daglige driften av 

Bygdetunet. I samarbeid med 

Hagelaget er det plantet urter og 

stauder i hagen. Samarbeidet med 

R~lingen kommune har v~rt meget 

aktivt. Bl.a. har vi kommet med rad i 

forbindelse med Sefrakregistreringen, 

v~rt med i 

planleggingen og gjennomf0ringen 

av OL-fakkelstafetten og v~rt med 

pa befaring av steder og bygninger i 

kommunen . Laget og kommunen 

samarbeider ogsa om et 

lokalhistorisk arkiv. 

Rcelingen Historielag har mottatt 

R~lingen kommunes kulturstipend . 

Pengene vii bli brukt til a utgi et 

hefte hvor en del interessante ling 

fra Sefrak-registreringen vii bli 

Setskog Historielag 

Leder: Oscar Nilsen 


0konomisk kan vi igjen se tilbake 

pa et positivt fir. Det er avholdt 

arsmate, to styremater og e1 

medlemsmme. I forbindelse med 

Sootkanalmarsjen ble det avholdt 

tre samarbeidsm0ter med Eidskog 

historielag. Lagets medlemmer har 

OgS8 i 1993 lagt ned et betydelig 

arbeid f form av dugnader f0r og 

under Sootkanalmarsjen. Under 

bygdetundagene stille laget med 15 

personer under arrangementet. 

Plassen gamle Krogstad og gamle 

Stensrud ble merket h0sten 1993 

slik at vi na totalt har merket 53 

plasser. Forulen historien om de 

gamle plassene har Ottesen 

orientert ass om arbeidet med 

bygdeboka. Pa medlemsmatet i 

h0st holdt Kjeld Magnussen 

ISide 28 

SKYllLEN nr. 2 - 1994

foredrag om Akershus festning . Vi 

var representert pa Romerike 

Historielags arsmete. 

Skedsmo Historielag. 

Leder : Eivind Stremman. 

222 (195) medlemmer. 

Arrangementer for medlemmene 

Ilepet av 1993 har laget arrangert 4 

medlemsmeter, 2 offentlige meter, 

1 historisk busstur i bygda, 2 

historiske vandringer, 1 lengre tur ut 

av bygda samt 2 kurs. 

Det fe rste , arsmetet ble holdt 3. 

mars. Tom Haraldsen holdt foredrag 

om bygdeborger, som apnet for aile 

mulige teorier for bruk av 

bygdeborger. 

Det andre metet ble arrangert 31. 

mars. Hallgeir Elstad kaserte om 

pasketradisjoner. Han ga forklaring 

pa mange av de tradisjoner som vi 

fortsatt holder i hevd. 

Hestens ferste mete fant sted 13. 

september hvor det ble gitt en 

orientering om Slektsforskning av 

Per Otto Asak og Eivind Stremman. 

Det siste medlemsmetet ble holdt 5. 

oktober. Vi hadde invitert Rrelingen 

Historielag til et fellesmete pa 

Huseby. Hans M. Faller orienterte 

om stedel, det var omvisning i de 

forskjellige husene, og det var 

konkurranse og presentasjon av en 

del gamle ting. Et vellykket mete. 

Den ferste historiske vandringen 

gikk til Lahaugmoen og Lauv8sen 

13.mai. (21yvind Lahaug orienterte 

om oldtidsveien, skansens og 

plassene pa Asen, mens en 

representant for leiren viste rundt pa 

Lahaugmoen. (21yvind Lahaug 

fortalte ogsa om det festlivet han 

hadde opplevd i leiren. 

Den andre vandringen gikk til 

Nordroa, hvor Elisabeth Haugland 

tok oss med pa en runde i en del av 

bygda som var ukjent for mange. 

Arets historiske utflukt gikk 15. juni 

til Nes pa Romerike. Vi startet med 

Eventyrskoten pa Stein, fortsatte til 

Svanfoss sluser, Fenstad kirke. Ved 

kirkeruinen pa Nes inntok vi nisten 

fer vi endte opp pa Funnefoss 

industriarbeidermuseum. 

Offentlige arrangementer. 

I forbindelse med Kulturfestivalen i 

Skedsmo, deltok vi med tre 

arrangementer. 

Den 26. oktober hadde vi mete pa 

Stremmen om Jernbanens ferste 10 

ar pa Stremmen. Det var Trond 

Berrehaug Hansen og Erik Werner 

Johansson som hadde fun net frem 

en god del stoff om Hovedbanen og 

som holdt et interessant 

Iysbildeforedrag. 

Den 3. november kaserte Kristian 

Haugen om Skedsmos utvikling fra 

1945 til idag. Det var mett frem godt 

09 vel 30, som herte pa Haugens 

observasjoner av Skedsmos 

utvikling etter krigen. Kaseriet var 

spekket med historier. 

Lerdag 30. oktober arrangerte vi en 

4 timers historisk rundtur gjennom 

Skedsmo med full buss. Hal).s M. 

Faller hadde statt for opplegget, og 

han var Ogs8 guide sammen med 

Karty Skaar. Det var praktisk talt 

ingen medlemmer med blant de 50 

deltageme, noe som vi ser pa sam 

positivt for den interessen som 

finnes i kommunen for lokalhistorie. 


Side 29

Kurs.Etter at medlemmer gjentatte 

ganger har ytret I1Jnske om et kurs i 

gotisk skrift, arrangerte vi i ar to 

kurs for slektsgranskere. Det fl1Jrste 

var et kurs i slektsgranskning og 

gikk over 5 kvelder med avslutning 

pa Riksarkivet 1I1Jrdag 13. november. 

Kursledere var Tom Halvorsen, 

Nes. Det andre kurset, Gotisk skrift, 

gikk over 4 onsdagskvelder og 

hadde ogsa 12 deltagere. Kursleder 

var Torkel RI1Jnold Brathen. 

Smia pa 0stigar'n Asak.Styret har 

flere ganger snakket om a 

restaurere smia pa 0stiga(n Asak. 

Det er en typisk gardssmie fra ca 

1920 som ligger idyllisk til, og det er 

en av de fa intakte gardssmier vi 

fortsatt har i Skedsmo. Det er noen 

ar siden den har veert i bruk og 

tidens tann har dertor satt sine spor. 

Etter en inspeksjon ble det gjort 

kostnadsoverslag, og avtale med 

eieren ble skrevet. Vi inviterte 

medlemmer til dugnad og 12 

personer har deltatt fra start til vi 

avsluttet like fer sommeren . Da 

hadde vi nedlagt godt og vel 100 

timer og ca 4.300 k.r i smia. Dette 

har veert et lI1Jft for laget. men 

resultatet er at Skedsmo na har 

tilgjengelig en typisk gardssmie. 

Andre arrangementer og aktiviteter 

Som et av de fa historielagene pa 

Romerike deltok Skedsmo 

Historielag i spl1Jrrekonkurranse "I 

manns minne" i 0stlandssendingen. 

Laget vart besto av 0yvind Lahaug, 

Ragnhild Klever og Ivar Eide. Laget 

presterte en meget sporty innsats, 

men matte likevel se seg slatt ut i 

ferste runde. 

Gjengangeren var, Aktivitetsuka pa 

Huseby, er fortsatt like populeer. I 

ISide 30 

1993 arrangert i manedskifte 

mailjuni for 15. gang. Det har heller 

ikke i ar veert problemer med a fylle 

stuene med medlemmer som vii 

gjere en innsats for a spre kunnskap 

om gamIe dager for ungdommen. 

Men det er plass til flere. 

Den 27. juni var det apen dag pa 

Huseby.Laget stilte med de samme 

mannskapene som under 

aktivitetsuka. 

Oppsummering. 

Aktiviteten i laget har i 1993 ligget 

pa et heyere niva enn aret fer. 

Arrangementene har veert mange 

og deltagerantallet har i de fleste 

tilfeller veert gledelig heyt. Dette 

skulle tyde pa at interessen hos 

medlemmene er stigende, noe 

styret ser pa som en positiv 

tilbakemelding. Spesielt var det 

gledelig at vi klarte a fa sam let 

medlemmer til en sterre dugnad. 

ROMERIKSTUN 

1. august 1995 fyller Romerike 

Historielag 75 ar og ARBOK ] 995 

FOR ROMERIKE mSTORIELAG er 

under planlegging. Boka er ment a 

komme ut i jubileumsAret for laget. 

Arbokkomiteen mlSker Ii motta manus, 

bade prosa og poesi, og selvf01gelig 

illustrasjoner som kan brukes i boka. 

Stoffet b0T vise til lokabistorie fra !ida 

1920-{)a.1955, men dette er absolutt 

ikke et hay. Manuskript b0r vrere 

ferdig imhm utgangen av 1994. 

Ta kontakt med redaktBrene: Nils 

Aasbeim, Taietvn. 8, 1940 

Bjorkelangen. Tlf. 63856475 eller 

Hans M. Faller, Skogfaret 31, 2020 

Skedsmokorset. Tlf. 63876147. 

SmlLEN nr. 2~1994-J

Sankt-Hans leik 

Utdrag fra boka "Nordmarka - 

Eventyr og Eldorado" 

av Johannes Dahl. Utg. Oslo 1942. 

(Johannes Dahl var s"nn av 

forvalteren pa Hakadal Verk, Eivind 

Dahl, som kom til Verket i 1872 og 

var her i 38 ar. Johannes Dahl var 

f~dt i Ullensaker 3 maneder ffllr de 

kom hit) . 

Blant de mange levninger fra 

gammel tid sam enna i min 

bamdom hang ved Hakedals Verk, 

var den store midtsommertesten, 

"Sankthansleiken". Det var arets 

store begivenhet for aile 

"baronsf~lka". 

Hvor gammel skikken var, visste 

ingen, setv ikke gamle Petter 

Sagstubakken kunne huske "lei ken" 

annerledes. Formodentlig var den 

sa gammel som verket selv. At den 

var en levning fra en eldre, mer 

rolig tid var tydellg i hele dens 

anlegg. Hvem ville na kunne tenke 

seg at alt arbeid pa et stort bruk ble 

hell innstillet i 2 hele dager med full 

I"nn for aile taste arbeidere. - bare 

tor a feste til sommerens pris? 

Bade Sankthanskvelden og 

Sankthansdagen ble nemlig feiret. 

Denne tradisjonelle. gammeldagse 

festen ville vel neppe heller ha 

passet i yare dager. Den er ogsa na 

bare et minne fra forrige arhundre . 

Sommeren 1897 ble den innst.illet i 

anledning av baron Harald Wedel 

Jarlsbergs d0d i januar, og den ble 

siden aldri gjenopptatt. En IIknende 

fest som ble holdt pa Beerums Verk, 

hadde samme skjebne. 

Programmet var nedarvet fra 

fOOrene og aile kunne det utenat, 

skj"nt ikke et ord var skrevet ned 

om det. Med det samme det ringte 

ut klokka 5 om mOrgenen den 23 . 

juni, begynte liksom av seg selv en 

ivrig virksomhet blant brukets store 

arbeidsflokk. Det ble ikke gitt noen 

ordre, enhver visste hva han hadde 

a gj~re. 

Pa flaten foran stolpebua 

ved foten av "Bombakken" ble 

"Ieiken" (dansegulvet) bygd. 

Materiatene la under bua og ble tatt 

tram i hast. De samme stokkene til 

sviller og de samme plankene som 

na hadde veert brukt i vel hundre k 

De eldste kjente hver eneste stakk 

og visste hvor den skulle ligge. Det 

hadde deres fedre leert dem alt for 

lenge siden. Og en hamring og 

banking begynte, som h"rtes vidt 

utover bygda i sommermorgenen og 

fortalte at na var det Sankthans. En 

veldig stokk, blank og m"rkebun av 

elde og lett kjennelig pa sine mange 

spiker~arr, ble baret fram og lagt pel 

to krakker. Det var "maistanga" 

sam sku lie pyntes. Flokker av unge 

gutter spredte seg i havnehager, 

langs jorder og veikanter og kom 

tilbake med sveere fanger av 

blomster. tjeereblomst I og 

hundekjeks, ranunkIer og bregner. 

Maistanga ble reist midt pa leiken, 

en h0Y, lubben s"yle, som Iyste i 

sommerens farger. 

Noen gikk til skogs med hest og "ks 

og kom tilbake med tass av unge, 

ISKYTILEN or. 2 - 1994 

Side 31

slanke bjllJJ1(er, som ble stauret ned 

rundt dansegulvet, hvor ogs~ 

stenger ble reist med vimpler og 

flagg. 

Oppe pa det store tunet p~ "g~rden" 

ble det laget en stor lauvhytte av 

bjllJrker, og et langt bord ble satt inn 

med benker rundt. En liknende, 

men mindre lauvhytte ble ogsa bygd 

utenfor kjllJkkenhjllJrnet, foran gavlen 

av drengstua. 

Og inne pa det store gammeldagse 

kjllJkkenet drev mange jenter hele 

formiddagen og skar smllJr- og brllJd, 

mektige fat med tykke, solide skiver 

med bare to slags palegg, 

spekep01se og nllJkkelost. Det var 

tradisjonen, som ikke matte brytes. 

Innen det ringte inn til middag 

klokka 12, var alt ferdig, og en 

d0sig, men forventningsfull ro fait 

over hele Hakedals Verk. Over 

"garden" og husmannsplassene pa 

Holmssiden, over den gamle 

stolpebua under piletrreme med 

leiken foran seg, hvor na 

bjllJJ1(ebuskene sto og hvislet sakte i 

den lette sommervinden. 

Utp~ ettermiddagen kom 

spillemennene, gamle Ursin og 

Schelde, vandrende over skogen fra 

0stbygda (Gjerdrum). 

Det ble aldri skrevet etter dem, og 

de sendte aldri noe bud, de bare 

kom, sa sikkert som 

Sankthanskvelden. 

Straks de var kommet, begynte 

brukets folk a samle seg pa plenen 

rundt leiken. Sa gikk far ned i 

hagen og heiste f1agget som tegn pa 

at festen skulle begynne. 

Spillemennene kom ut pa 

hagetrappen og spilte en duo pa 

klarinett, mens barn, kvinner og 

menn flokket seg utenfor det hvite 

hagegjerdet ned over langs 

Bombakken. Det ble bare spilt det 

ene nummeret, og det var 

bestandig det samme. Jeg vet ikke 

hva det var. Men det var den 

melodien som hadde vrert spilt her 

fra hagetrappen Sankthanskvelden 

salenge noen kunne huske tilbake, 

og sannsynligvis enna lenger. 

Sola sto na alt lavt, skyggene av 

hus og trrer fait lange nedover 

plenene i hagen, og Iysthuset 

nederst la i et romantisk Iys. Hele 

hagen syntes om et veldig Iysthus 

mellom de frodige IlIJnnetrrerne pa 

aile sider. Bare i SllJr-0stre hjllJrnet 

var det et gap i trerekken. 

Gjennom dette sa vi elva, som 

snodde seg gjennom oreskogen 

nede pa Gruatangen - og over 

oreskogen videre ut over den 

tredelige bygda. Det var over det 

hele en sterk stemning fra gamle 

dager. De opptredende hadde 

skiftet, men scenen og stemningen 

var den samme som den aUtid 

hadde vrert. Selv landskapet 

syntes gammeldags, syntes a tale 

om en fjern og forgangen tid. 

Det er n~ et halvt arhundre siden 

jeg sa denne scenen for siste gang. 

Men enna synes jeg at jeg kan 

kjenne den sllJte duften fra IIzlOn og 

hegg. Gjennom lauvet skimter jeg 

leiken med maistang og bjllJrker, n~ 

halvt I skyggen av stolpeboden. Og 

enna hllJrer jeg klarinettenes myke, 

klagende toner b01ge ut over hagen 

i den stille, sommervarme 

kveldlngen. 

Klarinettene tid de og veJ1(ensfolka 

ISide 32 


kom adstadig oppover Bombakken. 

Kvinner og bam slo seg ned ved 

sm"r- og br"dene i den store 

lauvhytta, men de voksne 

mannfolkene stanste ved 

kjellerhalsen pa kj"kkenhj"met. De 

skulle ha hver sin 01f1aske. Denne 

ble alltid utdelt av fullmektig 

Andresen, sam var tars 

nestkommanderende for jordbruket. 

liksom skogtuten Cart Hansen var 

det tor skogen. Den siste fungerte 

sam "kj"kemester" sammen med 

sagmesteren Anders Sagstua. 

Disse to torvaltet brennevinsdunken 

inne i drengstua, hvor "kara" inntant 

seg for a fa sin dram. 

Utdelingen av "I toregikk 3 ganger i 

I"pet av kvelden mens det var 2 

ganger bespisning. 

Brennevin ble skjenket av 

kj"kemesteren etter skj"nn og 

torgodtbefinnende. Det gjaldt a 

passe at ingen fikk for mye, og det 

kunne jo sommetider merkes pa en 

eller annen at han hadde "nytt 

medbrakt". For ham var da 

drengstua ''tabu''. 

Ursin og ScheJde gikk nedover 

Bombakken med telene, og 

folkemengden samlet seg om 

Jeiken. 

Spillemennene satt "verst pa 

butrappa, som la toran huset i heIe 

dets lengde. De 6-7 trappetrinnene 

dan net naturtige sitteplasser for 

tilskueme. 

Sa kom den uunngaelige skjrerende 

stemning av felene - 09 dansen 

begynte. 

Som dansemoro var vel ikke denne 

gamJe folkefesten pa Hakedals Verk 

start torskjellig fra andre folkefester 

jeg har sett. De er vel lik seg 

overalt, parene sam gar tram pa 

dansegulvet med gravalvor. som 

skulie de ga til en eksekusjon , og 

hvis mine star i den skarpeste 

motsetning til valsens hvirvlende 

toner. eller de som med overdreven 

Iystighet fors"ker a dekke over sin 

forlegenhet. Eller de enkelte fa som 

svinger sin dame usjenert og 

selvsikkert. Noen holder damen pa 

rerb0dig avstand med den fri annen 

I"ftet h"yt over mengden, andre 

klemmer henne inntil seg som om 

han aldri i livet ville slippe henne. 

Somme danser stillferdig og med 

anstand, mens andre slipper seg I"s, 

slenger hit og dit og avslutter 

reinlendertakten med tramp og rop. 

Alt dette ser en ved enhver dans i 

del frio 

Men det som far disse 

Sankhansfestene til a sta sa klart i 

mitt minne, var bakgrunnen for dem, 

de tradisjonsbundne. nesten rituelle 

fonner, hvorunder de fant sted. Og 

festens dimensjoner. Det var nok sa 

at det var en fest for brukets folk. 

Men det forhindret ikke at folk fra 

hele Hakedalen, ja fra Nittedalen og 

enna fjemere steder str"mte til. De 

kom kj0rende langveisfra og bandt 

hestene langs hagegjerdet eller 

borte ved teglverket pa andre sid en 

av brua. Av disse fremmede ble det 

ventet at de skulle "gi i skala" som et 

ekstra honorar til spillemennene. 

Nar festen var pa sitt h"yeste, var 

det sikkert samlet mange hundre 

for ikke a si tusen - mennesker, 

store og sma. 

Dansene var de vanlige. velkjente. 

Det vekslet mellom vals, reinlender, 


Side 33

polka og masurka. Springdansen 

var dengang alt glemt i Hakedalen. 

Bare noen fa av skogsfolkene kunne 

den enna. Jeg husker en enkelt 

anledning da Andreas Mago med 

Oline Kalven og Ola Kalven med 

Drothea Mago danste springdans; 

men del artet seg som en kortvarig 

oppvisning. 

Felene skrek og dansen gikk, mens 

Schelde trampet talcten med en tung 

langst0vel. I de korte pausene 

mellom dansene ble leiken erobret 

av barna, som jublet og lelcte rundt 

maistanga. 

Utpa kvelden var det en lengere 

pause i dansen, og denne tiden ble 

benyttet til a more bama med 

sekkelllJp, klatring og andre IIJvelser, 

som hllJrer hjemme 

"fom{/)yelsesavdelingen". 

Imens vandret sola langs vestasen, 

og solstralene lelcte som s{/)Ivpiler i 

lannekronene. Skyggen av alleer 

og lunder la tunge utover jordene, 

som var SV{/)pt i et dypgrant Iys. De 

hayeste bjllJrkene sto enna i fullt 

sollys, og blusset i kveldsgl{l)den. 

Fra skogsnar og lunder gol gj{l)ken 

som avsindig. 

Sent pa kvelden gikk sola ned bak 

Fjellsj{/)berget - skaret forbi 

Svartberget 

og 

midtsommernattens 

bl{l)te 

halvmllJrke la seg over lier og daJ. 

Far sendte meg ned i hagen for a 

fire Hagget. 

Na samlet gubbene seg i lauvhytta 

mellom kjllJkkenet og drengstua. 

Der sto gamle Jens Kapelsrud, rolig 

og st{/), med svcere buskete bryn. 

Det var ham som i 1856 sk.j{l)t den 

siste bj{/)men som er skutt i 

ISide 34 ~ ~~ - 

Hakedalen . Jeg sa at Carl Hansen 

blunket til ham, og sa forsvant de 

inn i drengstua. 

---~---------- 

"Na samlet gubbene seg i lauvhytta mellom 

kj"kkenet og drengstua•.•" 

Ved siden av meg pa benken satt 

Martin Blasas med en varsom 

gammel hand pa min skulder og 

fortalte meg om da han som 

smagutt m{l)tte grabein' pa 

Blasaskulpen, og da han som 

halvvoksen sto ilia ovenfor 

Stormyra og 110gg ved, og det kom 

en rytter over asen med bud til 

forvalter Widerberg at Carl Johan 

var d0d. 

Pa den andre siden hadde jeg 

Ingvald Kongsskogen, som satt og 

lcerte meg hvordan det later nar 

tiuren spiller under Svartberget. Jeg 

ser ham enna sa tydelig for meg . 

Han minnet selv om en gammel tiur, 

med den store brakrokete nesen og 

en lang nakketopp, som hang utover 

frakkekragen. 

Stemningen steg, Ingvald ble 

munter og begynte a synge en 

gammel drikkevise: " Krystall, du 

- - -S.m~EN n~ 2--=-1;;; I

klare brendevin" dessverre 

husker jeg ikke ordene, bare 

omkvedet: " Men han fik lreske til 

sin gray foruden betlerstav." 

Nede fra leiken hli!lrte vi felelaten og 

dansetrampen, bam som lekte og 10 

og jenter som hvinte. Av og til skar 

hli!lye , fulltonende rop av kraftlge 

mannsstemmer gjennom luften. 

Det hli!lrtes nesten faretruende ut. 

Men det var bare Ingvald Tangen og 

Ole Slattenhus, som gikk omkring 

med "skala" og pa denne maten 

kvitterte for bidragene. Jo stli!lrre 

belli!lp, dess kraftigere var ropene. 

Det var sa skikken fra gammel tid. 

Som en dyp undertone i all Iyd h0rte 

vi fosseduren, snart stille og 

beskjeden, sa med en gang med 

dypt, veldende brus, som fait det 

den plutselig inn a ville gj0re seg 

gjeldende. 

Oppe ved bordenden satt Andreas 

Mago, kolsvart av hSr og skjegg. 

Han som de andre, var kommet i 

det stortalende hjli!lrne, og vi hli!lrte 

om hans bedrifter med 

tli!lmmer1assene i liene fra Skinskatt 

og utover Helvete. Ingvald var ogsa 

en framifra skogskar, som drev tram 

mer t0mmer og ved om vinteren 

enn noen annen. Han ville ogsa ha 

et ord med i laget. Hans gode venn 

og nabo, Nils Varpet, satt ved siden 

av ham pa benken og var foruten 

meg hans nrermeste tilhli!lrer. 

"Det fins itte gamp, som je' itte 

greier" h0rte vi Andreas Magos 

dype stem me. "Je' spenner to 

gamper fli!lre stuttingen og kjli!lrer 

utover Varplia sa sn0spruten star" 

sa Ingvald. "Det glider del, du Nils". 

Nils, som ville dempe litt pa skrytet, 

tok plutselig Ingvald i nakken, vippet 

ham av krakken og puttet ham rolig 

under bordet. "Nei detta glider det, 

du Ingvald". 

Under storrnende jubel reiste 

Ingvald seg opp og begynte pa 

tredje vers av drikkevisen "Men han 

fik lreske til sin grav" -. 

Gubbene moret seg kongelig. 

Dorthea Mago og Anette 

Kongsskogen kom drivende forbl, 

arm i arm, og stanste IIksom tilfeldig 

ved inngangen til lauvhytta. Alt 

dengang skjli!lnte jeg at de var ute 

for a "passe pa mennene". 

Dorthea tok et overblikk. Hennes 

faste, brunbrente kinn rynket seg i et 

eiegodt, overbrerende smil. "A 

stakkar," sa hun til Anette, "detta er 

den eneste moroa dom har I heile 

aret". 

Dette er na lenge, lenge siden. Aile 

de jeg taler om, er dli!lde. Men 

minnet lever i mitt sinn. Ingen 

husker dem med st0rre hengivenhet 

enn jeg . 

Ved midnattstid, eller nar natten var 

pa del mli!lr1

morgen himmelen, som alt begynte 

a rI!ldme av soloppgangen. 

Men felene skrek i pa ny, 09 dansen 

fortsatte med jubel og lat tll sola rant 

over Hellerudasen. Solskiva lri'Jfiet 

seg opp over askammen og glitret 

mellom trekronene. Et klart, hvitt 

Iys skinte plutselig over lei ken og de 

dansende, over trette, slappe 

ansikter, over swvete trri'Jyer og 

bluser. Na blaste far i pipa, og Ursin 

og Schelde pakket felene inn. 

Det var hri'Jylys dag. Gauken gOI 

igjen nede pa Gruatangen og oppe i 

Bjri'Jrkelunden i Hyttejordet. 

Smatuglene kvitret og sang . 

Villduene kurret i kor fra ospelu nden 

ved Sagdammen. Akerriksa raspet 

sin underlige lat doggvate 

klri'Jvervoller. 

Pilgrimsvandring til Nidaros 

I Skedsmo kirke har vi lang tradisjon 

for a feire Olsok med Olsokmesse 

og foredrag etterpa. Det meter opp 

folk fra store deler av Romerike og 

det er Nedre Romerike Prostirad 

som star sam arrangri'Jr. 

I ar har Prostiradet bedt staben i 

Stremmen kirke ta seg av 

Olsokmessen i Skedsmo kirke og 

bedt Skedsmo Kirkeforum om a ta 

seg av Olsokstevnets program etter 

Olsokmessen. 

Denne sommeren vii vi fokusere pa 

pilgrimsvandringen mot Nidaros. V i 

har lenge ensket a fa rustet opp en 

del av pilgrimsveien fra 0yeren 

over Asak kirkeruiner mot Frogner 

gamle kirke og kanskje fa til en 

turrnars i forbindelse med 

Olsokfeiringen. Vi har tidligere bedt 

noen i historielaget om a hjelpe oss 

med dette, men forelri'Jpig har det 

ikke VCBrt sa mye respons. 

Derfor har vi i ar spurt Eivind Luthen 

om a holde olsokforedraget 1994 

etter messen den 29. juli. Han har 

skrevet en praktbok om 

pilgrimsveien fra Sri'Jr -Norge mot 

Nidaros. Han har lovet a komme og 

vi haper na a kunne samarbeide 

med dere i historielagene om arets 

arrangement. Temaet skal VCBre 

dette med pilgrimene og heist sa 

lokalt som muJig. I samtalen etter 

foredraget vii vi drri'Jfie hvordan vi 

k.an ruste opp de gamle 

pilgrimsveiene og am det er 

grunnlag for en noe sterre anlagt 

Olsokfeiring her i Skedsmo. 

Undertegnede har f.eks. foreslatt et 

Olsokspill am Heilig Olavs kristning 

av raumeme og om slaget ved 

Nit jar. Skedsmo amatri'Jrteater har 

vist interesse for forslaget. 

Det vi ber om er at historielagene 

gar sam men med ass om denne 

Olsokfeiringen I ar og velger ut en 

eller flere personer til a delta i en 

arrangementskomite. 

Arne Sand 

ISide 36 


[ -b~ -YCYWJm . 

Red. P.O. Asak 

Ferste slektshistoriske forum etter 

sommerferien er torsdag 25. 

august. Deretter er huset apent hver 

torsdag ettermiddag fra kl. 17.00 til 

20.30 tram til juleferien. Det er ogsa 

apent fra 11.00 til 15.00 den siste 

torsdagen i hver maned. Utvalget. 

Slektshistorisk dag torsdag 25. august 1994 

kl11 - 22. 

Program: 

KI. 11.00 

Apning 

Omvisning pol biblioteket og veiledning til slektsforskning av 

frivillige hjelpere. 

Demonstrasjon av data i slektsforskning. 

Kaffeservering og salg av arbll1ker etc. Se spesialtilbud! 

KI. 17.00-20.00 

Foredragssalen: 

KI. 17.00 

KI. 18.00 

KI. 19.00 

KI. 22.00 

P.O. Asak viser eksempler pol gamle skrifttormer (gotisk skrift) 

Hakon Bjernstad fortelter om innvandring og utvandring fra 

Eidsvoll 

Tom Halvorsen fortelter om folk av finsk avstamming pa 

Romerike 

Avslutning - Huset faller til roo 

Spesialtilbud pel arbokene 

Pa denne dagen blir et begrenset antall innbundne arb0ker 1970 - 1992 lagt 

ut for salg (11 b0ker). til spesialpris. Kj0peren far disse og 

Jubileumsutgaven for 1995 nar denne kommer. 

Alt sammen for kr. 500,-. Tilbudet gjelder bare 25. august 1994. 

ISKYTILEN nr. 2 - 1994 Side 37

Mer om forsidebildet Nord - Bergersetra i Aurskog. 

Nord - Bergersetra ligger ved I/Jstenden av Ulviksj0en og var 

husmannsplass under Nord - Berger i Aurskog. Opprinnelig var den seter til 

Nord-Berger. 

F0r 1881 bodde Kristian Olsen pa plassen. Han er stamfar til en av 

Hagenslektene i Aurskog (se Aurskog bd I, side 426) SI/Jnnen Anders 

overtok plassen f0r han f1yttet til Hagen u. Berg. En slekting overtok 

plassen i 1898. Oet var Anders Halvorsen og kona Ellen Marie. De hadde 

plassen til 1914 da de leverte den til pleies0nnen og datters0nnen Kristian 

Adolfsen Soother ( tok navnet etter plassen ) Han var S0nn av muskikeren 

Adolf Sperati. Na avdI/Jde Georg Hagen kunne fortelte mye om denne 

mannen. Han spllte rundt pa bygdene, scenig ofte var han ved Ulviksj0en. 

Oessverre har Hagens opplysninger om Sperati ikke blitt nedtegnet. Er det 

no en som vet mer om Sperati ? Skytilen I2lnsker flere opplysninger om 

denne mannen. Skytilen I2lnsker ogsa a vite hvem sam er med pa 

fotografiet. 

POA 

Eidsvoll klokkeringingsprotokoll 

Kirkeb0kene pa Eidsvolt brant som kjent opp under prestegardsbrannen pa 

1880 - tallet, men det finnes heldigvis en og annen kilde som kan brukes av 

slektgranskere. En av disse kildene er Eidsvott klokkeringingspratokoll fra 

1695 - 1697. Protokotten finnes i Statsarkivet i Oslo under prestearkiver for 

Akershus fylke under magasin nr. 4000343. 

Kopi finnes i Romerike Historielags arkiv og i Eidsvoll Folkebibliotek. 

Specification paa de liig som udj kireke gaardsjorden er nedsatte udj 

aaringer 1695, 1696 oc 1697 oc betalt for klocherenis ringning navn. 

I 1695 er det nevnt 45 personer, 1696 22 og i 1697 11 . Oet er betall 16 

skilling for hver. 

Aage Gullberg 

Rettelser: 

Rettelse til turen pa Heia: Oet gikk litt surr mellom sI/Jstrene Maren og Anne 

JohannesdllJtre. Anne var g.m. Hans Linnerud 09 siden med Kristoffer HoI. 

Maren var g.m. Anders Hestebraten. 

Rettelse am navn: Heksebergfjellet er riktig navn i dag. Fl2lr ble navnet 

skrevet med "x" ; derfar trykkfeilen i Skytilen nr. 1-94. 

I samme nr. brukes Magerheia om neste tur. Iflg. Skedsmo Kommune skal 

dette omrade na hete Asakmarka. 

Rettelse til "Slektsgardef' i Skytilen nr. 1, 1994: Aslaug var enke etter 

Birger pa Sl2lgam Engelsrud, mens Dagny var enke etter Holger pa Norgam 

Engelsrud. Med Rud menes Vestre Rud ved Asvegen i Nannestad. 

[Side 38 SKYTILEN nr. 2 - 1994 -I

Skjennum i Nannestad 

Vi forsetter fra forrige nummer 

Brukere 

Bjorn er nevnt i 1514, Lars i 1557/ 

61 og Bjorn 1593/94. Ingel, som I 

1600 gay tiende av 35 tn. havre og 

aret etter av 25 tn. Av bam nevnt 

Lars (se nedenfor). Ingel brukte 10 

Ipd. fru Gjervilds-gods, 10 Ipd. 

Nesey-gods og 30 Ipd. bondegods. 

Garden ble dell av Ingels 

etterfrIJlger, Augustinus, som ikke 

var Ingels srIJnn . 

Nordgarden Skjennum, gnr. 103, 

bnr.3 

1) Lars Ingelsen fikk bygselbrev av 

biskop Stockfleth pa denne haldelen 

6/3 1656. Lars fortalte hl2lsten 1699 

at han bodde pa garden "ved 46 a~'. 

Han vr 41 ar i 1664 og dl2lde i 1707, 

85 ar gl . Oet ser ut til at Lars var gift 

med datter til Augustinus, som fl2lf 

var bruker av heIe Nordre 

Skjennum. Av bam nevnt 

Augustinus {se neste}. Annen gang 

ble Lars gift med ? Olsd. fra 

Nordgam Nordby i Nannestad, ded 

fl2lr 1707. Bam: Guro, g. m. Jon 

Eriksen Arstun Skjennum (trolig fra 

Frilset i Eidsvoll). 

I 1678 solgte Skjl2lnne Kjl2lnstad og 

Trond Melby 4 Ipd. og Otter Strl2lm i 

Nes (pa vegne av stebama BrlJrger 

og Torer Joverssl2lnner og Kart 

Joversd.) 1 Ipd. odelsgods i 

Skjennum for 21 1/4 dlr. til Lars 

Ingelsen. Han bygslet varen 1684 15 

Ipd. i garden til eldste sl2lnn, som 

seinere tok over resten. 2) 

Augustinus Larsen (2 ar i 1666, 

men 65 ar da han dl2lde i 1725) var 

9 m Inger Persd. fra Kyken i 

Ullensaker, d 1715. Bam: Jl2lran, f 

1703, 9 m enkemann Ola Knutsen, 

Sl2lgam Nordby, Marte, f 1706, 9 

1725 m Jon Larsen Segarn 

Skjennum, Lars, f 1709, d fer 1715. 

Embret Haga var slektning til bama. 

Augustinus ble 9 2. gang 1716 m 

Anne Toresd. fra Rud vesta elva i 

Nannestad, f 1693, d 1742. Bam: 

Inger, f 1717, g 1740 m Iver Olsen 

Nordre Bjl2lrke, Lisbet, f 1719, 9 

1743 m enkemann Ola Knutsen 

Nordgarn Lake, Torer 1721 - 1723, 

Hans, f 1724, 9 1755 m Berte 

Kristoffersd. Nannestad. Enka ble i 

1725 9 m 3) Trond Trulsen fra 

Holkeby, f 1703. Bam: Marte, f 

1726, 9 1750 m Ola Jensen Garder i 

Ullensaker, Augustinus 1727 - 37, 

Ingeborg 1733 - 7. 

Trond Trulsen, gift med enka etter 

Augustinus Larsen, dreiv garden til 

han flyttet tilbake lil Holkeby. Han 

skjl2ltet 40 1755 arveparter pa i alt 6 

1/4 Ipd. (if I. skifter 1725 og 1742) 

sam men med andre arvinger til 

yngste stesl2lnn: 

4) Hans Augustinussen 1724 - 93 

ble 9 1755 m Berte Kristoffersd. fra 

Nannestad 1735 - .:1768. Bam: 

Anne, f 1756, 9 1777 m Torer Nilsen 

fra Olstad i Gjerdrum, br. av 

Gjerdrum i Gjerdrum, Inger, f 1759, 

9 1781 m Lars Toresen Hetaker, 

Lars, f 1761 , 9 1790 m Kari 

Mikkelsd. pa Ytre Nordby i Holter, 


Side 39

Kari, f 1766. Hans ble 9 2. gang 

1770 m Mati O/sd. fra Nordgam 

Ulke 1738 - 1805. Bam: Ola, se 

neste, Berte 1779 - 82. 

5) Ola Hansen 1771 - 1804 ble 9 

1796 m Ingeborg Nilsd. fra Nordgam 

Harstad 1775 - 1830. Bam: Berte, f 

1797, 9 1826 m Ola Steffensen pa 

0kri, Marte,f 1798, 9 1828 m Jens 

Olsen Arstun Skjennum, Hans, se 

neste, Lars 1803 - 15. Lars druknet i 

1815 sammen med tjenestegutten 

Jon Olsen (36 ar). Enka ble i 1804 9 

m Nils Olsen fra SQlgarn Nordby i 

Nannestad 1792 - 1857 (kalt 

"Storstumannen"). Bam: Anne, f 

1807, d 1887, 9 1830 m Olaus 

Michaelsen Holter pa Enger, Mari, f. 

1810, 9 1830 m Amund Halvorsen 

pa Vestby, Dorthea, f. og d 1817. 

Garden ble tatt over av eneste S0nn 

til Ola Hansen for 1291 dlr. 7/3 

1831: 

7) Hans Olsen, f 1801 , d 1867, 9 

1825 m Anne Jakobsd. fra Rud 0de, 

f ca. 1807 pa Nordgarn Nordby, d 

1862. Bam: Berte 1826 . 31, 

Johanne 1828 - 29, Ole, f 1830, 

Lars Christian 1833 - 52, Johan, f 

1836, se neste, Inger Marie, f. 1841 , 

9 m kj0pm. Even Andersen pa Dal i 

Eidsvoll, Ingeborg Marie?, f ca . 

1843, 9 1869 m Nils Amundsen fra 

Dyste pa Toten, landhandler pa Dal 

i Ullensaker. En S0nn tok over 

garden (skjQlte i 1891): 

8) Johan Hansen Skjennum 1836 

91 ble 9 1869 m Karen Dorthea 

Augustinusd. fra Het~ker , f ca 1851, 

d 1931 . Bam: Anne Mathilde, f 

1869, 9 m urmaker Jens Kaksrud, 

Herman f 1872, tok over, Ole 

Christian f 1874, d 1920 9 m Ragna 

Kjeerstad fra Holter, Laurits, f 1876, 

ugift, Karl Olaf, f 1880, ugift, 

Ingeborg, f 1884, bestyrte huset for 

Herman, Hjalmar August, f 1885. br. 

av SQI-Kringler i Nannestad. 

Eldste S0nn tok over garden da 

mora d0de: 9) Hennan Skjennum 

1872 - 1950 var ugift. Datter til 

broren Ole og mannen hennes ble 

eiere og brukere: 

10) Olaves Homble, f 1918, 9 m 

Ruth Othilie Skjennum 1918 - 61 , er 

ejer fra 1955. Barn: Kare Ola, f 

1945. 

Eiendommen er pa ca 160 mal 

innmark, 50 mal beiter, 75 mal 

havnehaga og 63 mal skog. 

Jordvegen blir forpaktet bort. 

ARSTUN SKJENNUM, gnr. 103, 

bnr. 1. 

1) Jon Eriksen, f ca 1630, d 1711 . 

tok over j 1655. Han ble det aret gift 

med Guro Gunnersd., og 19.9. 1670 

satte de opp gavebrev om at 

lengstlevende skulie arve alt. Hun 

var enke etter Augustinus, se foran. 

Jon ble gift annen gang ca 1682 

med Guro Larsd. fra grannebruket, f 

ca . 1655, d 1731 . Bam: Erik, Lisbet, 

f 1691 . 9 1713 m Hans Trondsen fra 

Melby, br, av DlZlli j Bj0rke, Guri, f 

1693, 9 m Lars Persen pa Rud i 

Nes. Lars Amundsen pa D0nnum i 

Ejdsvoll var brors0nn til Jon 

Eriksen. 

Enka til Jon Eriksen dreiv garden til 

S0nnen tok over i 1722: 2) Erik 

Jonsen, omkom i 1726 pa veg 

heim fra Kristiania, 9 1722 m Mari 

Trulsd. fra Holkeby 1696 - 1758. 

Bam : Jon, Erik 1726 - 27. Halvor 

Jensen Enger i Eidsvoll og Lars 

ISid~40 SKYTILEN nr. 2 • 1994

Amundsen Dl2lnnum i Eidsvoll var 

Slllskenbam til Jon Eriksen. Enka ble 

4. mars 1727 9 m 3) Jakob 

Mikkelsen fra Vestigam Trugstad i 

Holter 1697 - 1768. Bam: Marte, f 

1728, 9 1752 m Ola Nilsen Fcerstad, 

Goro, f 1731 , 9 1757 m Ola 

Davidsen As, Kari, f 1735, 9 m 

Harald Davidsen Vigsteln, Anne 

1737 - 39, Anne (Gun i 1758), f 

1739, vlsstnok 9 m. Ola Jonsen 

Kabberud, Ingeborg 1742 - 70, var 

vanflllr. 

4) Jon Eriksen 1724 - 82, 9 1760 m 

Rise Hansd. fra Anasrud 1741 

1763. Bam: Erik 1761 - 68, Jens 

1762 - 63, Sjlllnne, fog d 1763, Jens 

1763 - 83. Jon ble 9 2 9 1764 m 

Kirst; Amundsd. fra Nordgam 

Nordby 1741 - 34. Bam: Marl, 

Jakob, fog d 1767, Marte 1768 - 69, 

Marte f og d 1771, Anne, f 1773, 9 

1796 m enkemann Lars Palsen pa 

Krabberud, Erik 1777 - ? (dl2ld fl2lr 

1782), Marte, f 1779, 9 1802 m 

enkemann Jakob Halvorsen pa SI2I 

Bl2lrkje, Amund 1782 - 84. Enka 

etter Jon Eriksen ble 9 2. gang 1783 

m 5) Amund Tostensen fra Melby 

1757 - 1843. Barn: Amund, f 1786 

ble br. av SI2Igam Erpestad, som 

faren kjl2lpte i 1786. 

Enka etter Jon Eriksen ble gift med 

Amund Tostensen som i 1786 solgte 

garden til en stesvigersl2lnn (og bror) 

for 850 dlr. 6) Ola Tostensen fra 

Vestre Melby (se Anasrud) 1761 

1810 ble 9 1785 m Mari Jonsd. 

1765 - 1843. Bam: Berte, f 1789, 9 

1819 m Lars Larsen Oppstun Holter, 

Marte, f 1792, 9 1819 m Kristoffer 

Davidsen pa Gunhlldrud, Anne, f 

1796, 9 1825 m Michael Iversen pa 

Brl2lstad, Jens,se neste, Ola, f og d 

1803, 9 1832 m Johanne Lal-sd. 

Kabberud , br. av Bjertnes, dl2lde pa 

Melby I 1895, Johanne 1807 - 20. 

7) Jens Olsen 1799 - 1846 ble 9 

1828 m Marte Olsd. fra Nordgam 

Skjennum 1798 - 1832. Bam: Marte 

Maria, f 1829, 9 1852 m Michael 

Amundsen pa Amal, Ingeborg 1832 

- 47. Jens ble 9 2. gang 1833 m 

Inger Gulliksd. fra Rustad i Hurdal, f 

1811. Bam: Gullik, f og d 1835, 

Marthea, f 1836, 9 1857 m Halvor 

Sjl2lnnesen pa Holkeby, Olavus, se 

nedafor, Hans Jakob 1842 - 43, 

Hans Jakob, f og d 1844, Johanne, 

f 1845, d 1911. 9 1867 m Michael 

Abrahamsen Holter pa 0121Ii, selnere 

br. av Fcerstad. Enka etter Jens 

Olsen ble I 1849 9 m 

8) Hans Amundsen Aamold fra 

Amal. Bam: Inger Dorthea 1851 

69. Hans f1yttet til Amal igjen da 

Arstun Skjennum I 1860-ara ble tatt 

over av stesl2lnnen: 

9) Olaves Jensen Skjennum 1839 

1914 ble 9 1864 m Karen Dorthea 

Amundsd. fra RI2Igler i Hovin sokn i 

Ullensaker 1846 - 1896. Bam: 

Johan Adolf 1865 - 1943, var I Oslo, 

9 m Line 0rbeck fra Eidsvoll, Hans 

Gustav 1866 - 86, Oskar Julius, f 

1868, Ole Julius 1870 - 72. August 

Herman 1872 - 1940, garbr., ugift, 

Inger Dorthea 1874 - 1962, ugift, 

Helga Marie 1876 - 1863?71? 9 m 

gardbr Hans Eggum fra Nes, f lp72, 

d 1963, Johanne Otilia 1878 - 1962, 

9 m gardbr. og bankkasserer 

Magnus Breen, bodde i Hof i Soll2lr. 

Ole Oskar, br. av Bjertnes, Kristine, 

f 1882, Ludvig, f 1884, Kristian 1887 

- 88, Kristian, kjl2lpmann i As, f 


Side 41

1888, 9 m Pemille Torsreter fra skog, og Ludvig holdt igjen den da 

Gran, Hans, f 1890, d 1945, 9 m han i 1958 solgte garden til neV0en 

Anna Baartid, kj0pm., sist i Askim. 11) Ragnar Eggum, sam var 

To S0nner tok over Skjennum og forpakter fra 1944. Han kj0pte 

Kringler (104/1) ved kj0pekontrakt seinere ogsa skogen. Ragnar 

av 21/3 1914 (skj0te 7/4 1923) for Eggum, f 4.5.1914 I 0stre Asker, d 

23.000 kroner: 6.10. 1963, var g.m. Anne R0gler 

10) Hennan 1872 - 1940 og Ludvig fra Nordby (Lakedalen), f 20.1. 

Skjennum f 1884 dreiv garden 1914. Bam: Ragnhild Dorthea, 

sammen til Herman ble sian i hjel 7.4.1949, Hans Ove, f 14.5. 1951 . 

av en hest i 1940. De kj0pte til noe I neste nr. kommer Skjea, Sorum. 

MINNEORD OVER 

EINAR THORUD 

Fet Historielag har mistet et kjrert 

medlem, Einar Thorud er dod. Einar 

med sitt yare fine vesen og sin rike 

kunnskap om lokalhistorie og sa 

mye, mye mer vii bli dypt savnet. 

Han var tilstede med sin kunnskap 

og hjelp av aile slag. Med sitt 

hjertevarme vesen, og ikke minst 

sin sang, hevet han yare 

sammenkomster til noe spesielt. Vi 

0ste uhemmet av hans kunnskap, 

han skolerte oss pa sa mange 

mater. I Fet Historielags arkiv finner 

vi hans fingeravtrykk - hans artikler 

om de forskjelligste ting, f.eks. 

"Hjulmakere i Fet" 09 "Kubbehus", 

han var opptatt av Fets gamle 

veiforbindelser, pa flere av vare 

turer var han var guide. De siste 

arene var hans hjertesak skilting av 

fomminner. Dette arbejdet er Fet 

Historielag ns igang med, og de 

f"rste skiltene blir satt oPP til varen. 

Einar Thorud er tildelt Romerike 

Historielags hederstegn for silt 

lokalhistoriske arbeid, han var 

medlem i Fet Historielag fra starten 

i 1953, 09 han var styremedlem fra 

1967. Vare medf01ende tanker gar 

til hans familie og vi Iyser fred over 

Einars gode minne. 

Kari Westbye 

ISide 42 SKYTILEN nr. 2 - 1994

Lokalhistorisk kalender 1994 

Vel millt til nye aktiviteter med historielagene. 

Lokalhistorie har mye med formidling ~ gjilre. Det avgjilrende er at vi n~r frem med budskapet vart 

og at flere far oppleve den spontane gleden ved a g~ pa "Ieting i selve terrenget". Lokalhistorie er 

den "glade vitenskap". Interesse, nysgjerrighet og en fillelse av noe verdifullt driver oss til gransking 

- hvilket faglig niv~ vi enn st~r p~ . Slik er det hver gang vi p~ en spesiell m~te opplever noe som er 

knyttet til fortid, og som Ikke er utvisket i n~t i d. Vi trenger a vite mer for a forsta. Lokalhistorie 

omfalter det ncere, det hjemlige som hver og en av oss har et forhold til, bevisst eller ubevisst. 

Lokalhistorien makter ~ gi perspektiv - og ikke minst argCJment - til kampen forkulturvem i videste 

forstand. Vi verner en arv fra fortiden og styrker dermed fillelsen av sammenheng og identitet. 

Ase Killerud. 

Aktiviteter i lokallaga 1994: 

Aurskog Historielag 

Ca. 1. juni Kulturuke - ruslew!. Vi tar Rudskroken i ilyesyn, hvor Kare 

llilhren 

har merkel 11 boplasser. Kunngjilres 

ncermere. 

Blaker og SI2Irum Historielag 

25.5. Lilrifaliet v/meieriet kl. 18.00 

25.8. 

17.9 

Silrumsand ved Kulturkontoret 

k1.17.30 eller Skjatvet i Fet 

kl. 18.00. 

Silrumsand ved biblioteket k1.11 .00 

Enebakk Historielag 

12 6. Besilk av Skedsmo Historielag. 

27-28.8. Bygdetundager. 

3.9. Turopplegg kommer senere 

Sept/okt. Enebakk Herredshus 

Fel Historielag 

28.5. P-plassen ved Hvalstjern kl. 11 .00 

Rusleturi Lilrifallet,Skeafallet, Mjilnerud, 

Asak,Hengebrua, Nordli, Lilrifallet. 

Rusletur til Haerfangen med 

H

RETURADRESSE: 

ROM ERIKE HISTORIELAG 

POSTBOKS 175, 2020 SKEDSMOKORSET 

Program: 

Sommerstevne 1994. 

Velkommen til Romerike Historielags sommerstevne i 

L0renskog, s0ndag 7. august 1994. 

KI. 11 .00 

KI. 12.45 

KI. 14.30 

Gudstjeneste i Llt'Jrenskog kirke, Hammer. 

Etter gudstjenesten blir det vandring opp til Olavskilden pa 

Hammersberget hvor det gis en kort historisk orientering. 

Avreise til Losby Bruk, hvor det blir omvisning og orientering 

om stedet. Her blir det ogsa mulighet til a se vasshjulet. 

Historisk fagforedrag og bespisning pa Llt'Jrenskog 

Bygdemuseum eller Llt'Jrenskog Kulturhus. 

Slutt ca kl 17.00. 

NB! Mlt'Jt opp ved Llt'Jrenskog kirke, da programmet kan bli noe endret. Ta 

med niste og noe a sitte pa . 

Pamelding for de som vii ha middag: Tore Oscar Torp, tlf. 679027 85 , 

eller Ragnar Birkeland, tlf. 67 9047 82 . 

REDAKSJONEN 0NSKER SINE LESERE EN 

GOD SOMMER!

1994 Skytil nr. 2

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?