1993 Skytil nr. 1
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
MedJemsblad for Romerike Historielog<br />
Nr. 1 • <strong>1993</strong> - 11. ARGANG<br />
Fra innholdet:<br />
o Seterdrift i Eidsvoll og Feiring<br />
o Kjffirnsmo Gaard, Nes<br />
o Turforslag: Magerheia og Heksebergfjellet<br />
o Slektsgard i Setskog<br />
o Siekt pa husmannsplass i Feiring<br />
o Gamle brev m. m.<br />
So/berg i Feiring. Husmannsp/assen So/bergstusn i bakgrunnsn.
:<br />
--,..--..7 ,~<br />
R¢J'f\(R I~~H IS1'¢RT~LA
Om seterdriften<br />
i Eidsvoll og Feiring<br />
Av B. Baraas<br />
Da Astrid og Oktava Bj0rnstad fra<br />
Gudmundstun Bj0rnstad i Feiring ptl<br />
begynnelsen av 1980-tallet Itlste<br />
d0ra i str0sset ptl Stordalssetra for<br />
siste gang, var de kanskje ikke klar<br />
over at det markerte slutten ptl en<br />
meget lang tradisjon i bygda. Disse<br />
to var nemlig stlvidt vi har kjennskap<br />
til de siste som Itl i setra i Eidsvoll.<br />
Hvor gammel setertradisjonen er i<br />
Eidsvoll er det ingen som vet, men<br />
for tl finne opprinnelsen mtl vi nok<br />
helt tilbake til de f0rste som slo seg<br />
ned og begynte tl dyrke jord og holde<br />
husdyr her i bygda. Historikerne<br />
mener de har belegg for tl hevde at<br />
dette skjedde omtrent ved begynnelsen<br />
av vtlr tidsregning, altstl for ca.<br />
2000 tlr siden. De f0rste b0ndene<br />
hadde vel antagelig med seg det vi<br />
kan kalle nomadetradisjoner, noe<br />
som kunne komme til uttrykk ved at<br />
de f. eks. hadde sommerbeite for<br />
dyra et stykke unna den dyrkede<br />
marka i gtlrdens nCErmeste omgivelser.<br />
Her mMe man jo dyrke bMe<br />
matkorn til menneskef0de og for til<br />
husdyra for den kommende vinteren.<br />
Ettersom avstanden til sommerbeitet<br />
etter hvert kunne bli ganske lang,<br />
mtl vi kunne anta at man relativt tidlig<br />
stl behovet for tl opprette en<br />
"base" ute i skogen et sted, et sted<br />
der det var gode beitemuligheter for<br />
dyra. Etterhvert utviklet stl dette seg<br />
til det vi i dag kaller seterdrift, uten at<br />
det dermed er sagt at de f0(ste<br />
setrene var slik som vi er vant til at<br />
de skal VCEre. Ptl de tidligste setrene<br />
mtl vi nok regne med at forholdene<br />
var ganske primitive bMe for folk og<br />
fe.<br />
De f0rste skriflige antydninger om<br />
seterdrift finner vi i lovtekster helt fra<br />
vikingetiden, og setringen omtales<br />
da som en skikk som er av gammel<br />
dato. Vi vet ogstl at skikken med tl<br />
dra til seters b/e tatt med fra Norge<br />
til 0yene vest i havet, slik som Island<br />
f. eks., og at dette skjedde stl tidlig<br />
som ptl 900-tallet. Vi kan altstl sltl<br />
fast med stor sikkerhet at setringa er<br />
en mer enn 1000 tlr gammel tradi·<br />
sjon i Norge!<br />
Vi vet at det var en kraftig vekst i folketallet<br />
i Norge, og sikkert ogstl i<br />
Eidsvoll, utover i det vi kaller vikingetiden,<br />
tidlig middelalder og h0Ymiddelalder.<br />
Det var ogstl en omfattende<br />
nyrydding i denne perioden,<br />
slik at antall gtlrder i Eidsvoll (utenom<br />
Feiring , som dengang ikke var<br />
en del av Eidsvoll) ptl midten av<br />
1300-tallet var ca. 220. Vi mtl anta<br />
at en hel del av disse gtlrdene hadde<br />
seter, men de skriftlige kildene<br />
fra denne tiden er mildt sagt sparsomme,<br />
gtl det finnes ikke sCErlig<br />
mange fakta fra denne tiden.<br />
Stl, i 1349 ram met en katastrofe av<br />
for oss ufattelig dimensjon landet.<br />
Da kom den store byllepesten som<br />
vi i ettertid kar kalt "Svartedauen",<br />
en pestedemi som drepte me 110m<br />
halvparten og to tredeler av befolkningen,<br />
og /a om/ag to trede/er av<br />
3
g~rdene 0de. Svartedauen ble forresten<br />
etterfulgt av flere andre epedemier<br />
som ogsA tok knekken pA<br />
mange av de som overlevde i '0rste<br />
omgang. Av de 220 gArdene sam<br />
fantes i Eidsvoll ble hele 140 liggende<br />
0de som en f01ge av disse epedemiene,<br />
noe som blant annet fikk<br />
store '0lger for jordbruket, og dermed<br />
ogs~ for sete rdriften i bygda.<br />
De dyrkede arealene ble rent for store<br />
A holde i hevd for de fA arbeidsf0<br />
re menneskene sam var igjen, men<br />
de innsA raskt at det mest praktiske<br />
var ~ flytle fra de mest tungdrevne<br />
og avsidesliggende gArdene til de<br />
mer lettdrevne og sentrale g~rde ne i<br />
bygda. Slik kom mange av de sAkalte<br />
0deg~rdene til A bli liggende i<br />
utkantene, og de ble liggende lenge<br />
0de. Ikke aile, forresten, da noen av<br />
disse gArdene fungerte i lange tider<br />
som seter, 10r de eventuelt ble ryddet<br />
til gard igjen. Et eksempel pA en<br />
slik 0degArd som ble brukt som<br />
seter er gArden Oorr, som Jigger pA<br />
0stsiden av det som kalles<br />
Minnestryken, altsA ved utl0pet av<br />
Mj0sa. Bade Lynes og Eidsvoll<br />
PrestegArd brukte Dorr til seter i<br />
hver sine perioder, f0r Dorr ble ryddel<br />
til gMd og anla sin egen seter<br />
innpA skogen i 0St, den sAkalte<br />
Oorrsvangen. Det gamle seterhuset<br />
fra Dorrsvangen, "str0sset" sam vi<br />
sier i Eidsvoll, befinner seg forresten<br />
pA Eidsvoll Bygdetun.<br />
Man kan si at Svartedauen satte<br />
varige spo r etter seg, ettersom noen<br />
av de gArdene som ble liggende 0de<br />
aldri har blitt tatt opp igjen, men det<br />
har vCBrt seterdrift i de samme omrAdene<br />
heIt opp til vAr tid. Et slikt<br />
eksempel er en gArd ved navn<br />
Uppsalir i Feiring, en gard sam IA<br />
der Flesvik senere fi kl< sin seteryang.<br />
Det tok 200-250 Ar f0r folketallet<br />
var oppe pA samme nivA som f0r<br />
Svartedauen, men na begynte ogsA<br />
utviklingen A skyte tart far alvor. Fra<br />
1500-tallet 0kte antall gArder igjen,<br />
og fra da og tram mot midten av<br />
1800-tallet 0kte antall setrer agsA<br />
kraftig. En regner med at da seterdriften<br />
i Eidsvall og Feiring var pA<br />
sitt h0yeste ru ndt midten av 1800<br />
Stresset (seterhuset) plJ Ourivangen. Oline og Blakka. (Mannen er ikke navngitt).<br />
Ourivangen ligger ved Lysja-en p!J grensa mot Stange. Foto 1926.<br />
4
Seterjentenes s0ndag.<br />
Seterkos p/i Ourivangen 1919.<br />
tallet, var det bortirnot 300 setrer i<br />
drift! En del Eidsvoll-gArder, spesielt<br />
pA vestsida av Vorma, hadde seter<br />
ute nfor bygdegrensene , sCBrlig<br />
mange var det som setret i Hurdal.<br />
Setrene i Eidsvoll og Fei ring IA oppe<br />
pA haydene pa begge sider av<br />
Mjasa og Varma. Hvis vi gAr tilbake<br />
tilljke etter siste istid, altsA en<br />
8-10 000 Ar, var de lavereliggende<br />
stmk av Eidsvoll og Feiring under<br />
havets overflate . Vannspeilet IA<br />
dengang pA ca. 180-190 meter overnAvCBrende<br />
havnivA, og hvis vi tegner<br />
opp denne sAkalte "marine grense"<br />
pA et kart, vii vi se at samtlige av<br />
de setrene vi idag kjenner til at har<br />
eksistert , hadde en beliggenhet i terrenget<br />
som var over denne grensen,<br />
mens de aller fleste gArdene Jigger<br />
under grensen, altsA pA gammel<br />
havbunn. Her finner en den beste<br />
dyrkingsjorda, og der var det altsA<br />
mest naturlig A legge gArdene.<br />
Setrene ble gjeme lagt pfi steder<br />
hvor vekst- og beiteforholdene var<br />
gode hayere oPP i terrenget.<br />
Et1er 1850 begynte nedtrappingen<br />
av seterdriften. PA grunn av det vi<br />
gjerne kaller .. de n industrielle revolusjon",<br />
som like mye innebar en<br />
kommunikasjonsrevolusjon, fikk vi<br />
overgangen fra sj01bergingsbruk til<br />
handelsjordbruk, en overgang som<br />
skjedde i I"pet av noen ganske fa<br />
tiAr. Meieriene begynte A dukke oPP<br />
rundt midten av forrige Arhundre, og<br />
dermed ble avsetningsmullghetene<br />
for mj",lka vesentlig forbedret, samtidig<br />
som f. eks. jernbanen fra<br />
Ktistiania til Ejdsvoll Apnet et mye<br />
starre marked for mj~ Ikeprodusentene<br />
. NA kunne en levere mialka til<br />
mejeriet og fA kontanter igjen, og<br />
gradvis ble den gamle skikken med<br />
A kjerne sm"r og yste ost pA den<br />
gammeldagse, tungvinte mAten<br />
avlegs. Vi kan 101ge nedleggelsen av<br />
5
setrene som skjedde mer eller mindre<br />
i etapper i, tiden fra 1850 og fram<br />
til vtlre dager, slik at det i dag ikke er<br />
noen lenger som ligger i seter her i<br />
bygda.<br />
Som antydet i ,innledningen var<br />
setrene i Feiring de som var lengst i<br />
bruk her i distriktet. Som grunn for at<br />
setrene ble nedlagt oppgis det ofte<br />
at det var umulig tl ftl noen til tl ptlta<br />
seg jobben med seterstellet lenger,<br />
og etterhvert som de gamle, trofaste<br />
sliteme fait fra, ble setrene nedlagt.<br />
Ja, for det var et slit! Gjennom<br />
musikk og bildende kunst ftlr vi lett<br />
et feilaktig inntrykk at seterdrift var<br />
bare romantikk og "seterjentens<br />
s0ndag". Men da som ntl var det<br />
nok flere hverdager enn s0ndager,<br />
mer slit enn moro , og flere grtlvCBrsdager<br />
enn dager med solskinn og<br />
bunadkledde seterjenter mot en bakgrunn<br />
av drivende, hvite skyer ptl en<br />
h0Y, bltl himmel.<br />
Hvis en idag tar seg en tur i skog 09<br />
mark, skal det mye til at en unngtlr tl<br />
dumpe bort i minner om den gamle<br />
seterdrifta. Noen steder sttlr det fortsatt<br />
hus igjen, andre steder er det<br />
bare tufter etter hus, eller kanskje<br />
bare noen skigardsrester eller steillmyser<br />
som forteller at det har VCBrt<br />
"noe" her. Eidsvoll Historielag har<br />
gjort en stor og verdifull jobb med tl<br />
registrere og merke mange av de<br />
gamIe setervangene med navneskilt<br />
slik at folk som ikke er stl lokalkjente<br />
skal vite at her har setra ligget!<br />
Mange steder kan man komme helt<br />
fram til setervangen med bil , 09' f.<br />
eks. Doknesvangen ved sydenden<br />
av Tisj0en er et populCBrt sted ptl<br />
grunn av sin fine beliggenhet kloss<br />
inntil fylkesvegen mellom Byrudstua<br />
og Torvet i Hurdal. Badestedet<br />
R0vika ved Hurdalsj0en er ogstl en<br />
del av gammal setervang, og her gtlr<br />
idag riksvegen over vangen.<br />
Ptl 0stsida i Eidsvoll ligger mange<br />
av de gamle setervangene innenfor<br />
Eidsvoll Almennings grellser, og<br />
Almenningen er i ferd med tl rydde<br />
og merke endel setervanger og stier<br />
i omrMet, slik at disse fine minnene<br />
om en gammel tradisjon kan bli lettere<br />
tilgjengelig for almennheten.<br />
I Eidsvoll Historielags tlrsroote i<br />
begynnelsen av mars skal undertegnede<br />
holde et ktlseri om setertradisjonen<br />
i Eidsvoll og Feiring. De som<br />
etter denne lille smakebiten har Iyst<br />
til tl h0re mer, kan jo m0te opp der!<br />
~[R1~~m~~<br />
Arsm0tet blir torsdag 3. jun; <strong>1993</strong> kl. 19.00 pa L0ken og omegn ku~urbygg, <br />
10ken i H0land. <br />
"I tiIIegg til vanlige arsm0fesaker vii forslag til endrede lover bli forelagt ars<br />
m0tet. Forslaget er sendt til styret i aile lokal-Iaga, og vii bli sendt delegatene <br />
til arsm0tet sam men med de 0vrige arsm0tedokumentene . <br />
Andre som 0nsker forslag tillovendringer, kan henvende seg til styret i lokalla<br />
get eller til Historielagets Hus. <br />
Forslag til arsm0tet ma vrere sendt Romerike Historielag innen 3. april <strong>1993</strong>.<br />
6
Humanum genus est avidum <br />
nlmls aurlcularum <br />
(Menneskeheten er meget begjcerlig <br />
etter alt som fanger oret, bl. a. fortel<br />
ling av gode historier) <br />
Lucret. (F. 95 EVT. D. 55) <br />
Arbeiderbevegelsens Historielag i<br />
Akershus har n~ gAIt inn i sitt sjette<br />
~r . Hvert ~r siden starten har dette<br />
historielaget utgitt ~rbok , og n~ er<br />
aile fem utgivelser ~ finne her p~<br />
Romerike Historielags Hus. BMe i<br />
biblioteket og for salg (se bestillingskupong).<br />
Bokene inneholder viktig<br />
arbeiderhistorie, s~ som industriutvikling,<br />
arbeiderorganisering, parti<br />
:historie, ja kort sagt arbeidsfolks historie<br />
og kultur. Arbakene dekker<br />
hele Akershus, men de fleste artiklene<br />
er henta fra Romeriksmiljoer.<br />
1100 boker + +<br />
Biblioteket til Romerike Historielag i<br />
Historielagets Hus p~ Skedsmo er<br />
n~ ordna og systematisert. ,<br />
Etter rM fra Nes bibliotek p~ Ames<br />
begynte Karin Leonhardsen og Arne<br />
lIaug arbeidet med ~ sort ere og systematisere<br />
bok og tidsskriftsamlingen<br />
som befant seg p~ "Husel" .<br />
Etter Arne lIaugs dad tidlig i fjor,<br />
kom Odd Skullerud og Liv Finstad<br />
med i arbeidet. Biblioteket rommer<br />
slektshefterlOOker, skattematrikler,<br />
flere ~rganger av Akershus<br />
Arntsforhandlinger, diverse lokalhistoriske<br />
utgivelser, folkete llinger<br />
og mye mere, i alt ca. 1100 boktitler.<br />
Hyllene er merka med emner, og et<br />
emne og innholdsregister er ~ finne<br />
p~ lesestua. Etterhvert som nyU tilfang<br />
kommer til "Huset" vii det raskt<br />
bli katalogisert og satt p~ rett sted.<br />
Bokhyllen er den stige hvorved<br />
du kan blive din overmands lige .<br />
He<strong>nr</strong>ik Wergeland.<br />
Riktig IBsnlng pa <br />
S kytilen s julenBtt: <br />
Tt
Change language