1992 Skytil nr. 1

Medlemsblad ror Romerike Historielag Nr. 1 1992 - 10. ARGANG
Fra innholdet:
Bergverksdrift i Eidsvoll og Feiring _ Om Eidsvoll Gullverk
- Slektsgarder i Gjerdrum _ Amerikabrev, m.m.

8_ A K. N E. .H A U _G E N
Redaksjonelt
I det siste aret har mulighetene for
utnytting av bergg runnen i Gullverket
i Eidsvoll stadig fatt spalteplass i
med ia. Gullverkets sjanse for a bl i et
turistmal for potensielle gu llvaskere
har ogsa blitt luftet titt og ofte. Om vi
far et nytt

Bergverksdrift i Eidsvoll og Feiring
Av Benjamin Baraas
Bade Eidsvoll og Feiring er rike pa
fjell, og fra gammelt av har det VeErt
kjent at fjellgrunnen her inneholder
verdifulle mineraler av ymse slag. I
hundrevis av ar har mennesker fra
ulike samfunnslag dr0mt om agj0re
Iykken pa disse naturrikdommene,
uten at noen hittil har Iykkes i seErlig
grad. Men, dr0mmen lever stadig, og
det er slett ikke sikkert at siste
mineringssklLJdd har Iydt i disse
traktene'
Driften pa jern, kobber, gull og
smaragder har satt varige spor etter
seg i landskapet, og vi kan konstantere
at her har det VeErt nedlagt
adskillige arsverk og mye slit pa a
fravriste fjellgrunnen rikdommene.
Om rikdommen har uteblitt, sa har
virKsomheten som har VeErt drevet
gitt folk utkomme, og hele grender
har blitt grunnlagt i sammenheng
med gruve- og verksdrift. Eidsvoll
Verk er sikret et navn i historien for
evig tid, takket VeEre at jernverkseier
Carsten Anker lante ut jernverkets
hovedbygning til riksforsamlingen
1814.
Det kan VeEre spennende alese om
bergverksdriften i gamle dager, men
det beste av alt er at det pa mange
steder fortsatt er mulig a finne rester
etter de ulike virksomhetene, og det
er nok mange som under si n
vandring i skogstraktene pa 0vre
Romerike har st0tt pa gruvehull og
skjerp og lurt pa hvadette er?
Kanskje kan den f01 gende oversikten
VeEre en spore til videre unders0­
keiser, bade i litteratu ren og i marka.
Lykke ti l!
Kobberdrift i Feiring
De eldste skriftlige kilder vi kjen ner
som omhandler bergverksdrift i vart
distri kt, stammer fra 1537/38, altsa
like etter reformasjonen i 1536. Oet
som matte forega av bergverksd rift
tidligere er meget sparsomt dokumentert,
men vi vet at kirken var
engasjert i malmleting og fors0k pa
gru ved rift.
Kong Kristian den 3. av Danmark­
Norge ga i 1537 sin kabinettsekretrer
Franz Trebau og Hans Semler
privilegium pa bergverksdrift. I et
udatert skriv om bergverksdrift i
Norge, utstedt til disse to, finner vi
for f0rste gang Feiring, eller «Feirin ­
gen bergk» nevnt i en sti k sa mmenheng.
det var trolig kobbermalrn det
dreide seg om, men vi vet ikke i
hvilken grad det ble tatt ut maim fra
disse forekomstene. Vi rn a dertor
sette et sp0rsmalstegn ved det vi i
den grafi ske oversikten ka ller kobberdrift
i Feiring, 1. periode, men at
det har veErt visse aktiviteter i Feiring
i denne pe rioden er hevet over tvi !.
Neste gang vi stelter pa Feiring i
bergverkssam menheng er i et brev
datert 16. novem ber 1621 . Her
skriver berghauptmann Hartvig Huitfeldt
ti l kong Kristian den 4. om
driften av kobberverket i Feiring.
Driften var av forholdsvis kort
3

ID!r:gverlcSddft i Eids yoll og Feiring_
KobbH"drifl i r.irin97 • C ... 1535 - 1550 ?
Kobb .. ,-" .,-k i F .. iring
.Horrlytr1< i f.~ 1. ~riod..
JE'mv .. ,-k Julsrud
JE'rro".....k Vii< ( ..)
J.. '-nv~,-k L VKk 1 . pe-rK>d..
J .. rn" .....k LV 2 . pe-r.
c1e-'T,,,.. ,"k LV 3 . pe-r.
J.>rn"..,-k LV 4 . pe-r .
Kabb..,. 9'-u"" i Gu llv..rk..t
Gu Il v",·k..t 1 . p .. riod..
J .. rnve-rk LV. 5 . D"'- .
Je-rrl'"e-,'k LV . 6 . Pt'L
Bll) is.e1,,-v..,-k St ..nsbl)
Gullv .. d , .. t 2 . PEo,-K>d..
Gul1v..rk..t 3 . ~riod..
J .. rnv..,-k i F • ...-w.g 2 . p .. riod..
Gul1v..,-k .. t 4 . Pf'r"iode­
Kow..,-drift i F .. iring
Sm""~9'-uv•• ~,-ud
Gullv .... k.t 5 . ~
GuI1".,bt 6 . pt'riodE'
Gullv .... l

igang, men etter 1882 har det ikke
vrert noen drift pa kobberforekomstene
i Feiring.
Jernverk i Felrlng
Vi vet at det fantes et jernverk i
Eidsvoll i 1631 , men vi vet ikke hvor
det har ligget Mest sannsynlig har
det ligget nrerheten av gruvene, og
disse var i Feiring, sa vi kan tiIIate oss
a anta at det f0rste jernverket la der.
Vi vet ikke nar de f0rste uttakene av
maim ble gjort i Feiring, men regner
med at det er i perioden mellom
1624, da Det Store Norske Jernkompani
ble dannet, og i 1631, da
selskapet ble delt ito. Da er det
nemlig uttrykkelig nevnt i skriftelige
kilder at det fantes et jernverk i
Eidsvoll.
Driften i gruvene i Fe iring foregikk
i hvert fall omtrent kontinuerlig i
nesten 200 ar, fram hi 1822, da
Eidsvold Jernverk ble nedlagt, 09
dette kan ikke ha unnlatt a sette spor
il et sapass lite bygdesamfunn.
I 1794 overtok Carsten Anker
Eidsvoll Verk, og han satte i gang
med rasjonaliseringstiltak. Ett av
disse tiltakene var a bygge en
masovn i nrerheten av gruvene i
Feiring, og i mars 10798 ble anleggsarbeidet
startet. I 1806 ble anlegget
ferdig til drift, og med flere avbrudd
pagikk driften til 1822, da Carsten
Anker ble slatt konkurs,
Restene etter anlegget langt oppe
i skogen ovenfor Torgunrud er i dag
de eneste bevarte restene etter
jernverksdrift fra denne perioden i
Norge, og det kan vrere vel verd a
legge s0ndagsturen dit. Man kan
f01ge den gamle malmvegen opp fra
Torgunrud, men dette er bare a
anbefale for de sprekeste. De som
ikke er fullt sa spreke kan kj0re bil
langs godt merket skogsbilveg til
Atthaldsdammen, og da er det bare
ett kvarters fottu r igjen!
Eidsvoll Verk
Jernverksdriften ved Eidsvoll Verk
kan deles inn i 6 perioder med
forskjellige eiere og driftsselskaper.
Driftsperioden strekker seg nesten
kontinuerlig fra 1,640 til 1822.
Under Eidsvoll Verk 13 ogsa Vik Verk
ved navrerende Tangen i Stange
kommune. og Jul,srud verk syd for
Minnesund den f0rste tiden.
Julsrud Verk
Dette verket, som la nede i Julsruddalen
der Stensbyaa og T0mtebekken
renner ut i Julsruddalsevja, ble
anlagt tidlig i perioden, antagelig
rundt 1640, mUligens enda tidligere.
Verket la nrermere gruvene i Feiring
enn det pa Eidsvoll Verk, og det var
mulig a bruke vannveien til trakt av
maim fram til masovnen. Ogsa fra
"Lykkens Grube» i 0stskraningen pa
Mistberget ble det fraktet maim til
Julsrud Verk .
Pa Julsrud Verk var det foruten
masovn ogsa stangjernhammer, kanonst0peverk
og sm i,e med dreierverksted.
Driftstiden for dette verket
ble ganske kort, bare ca . 30 ar.
Kobber og gull i Gullverket
I de traktene som i dag kalles
Gullverket var det gjort funn av
kobbermallm tidlig pa 1700-tallet.
Det Odalske Kobberverk opptDk drift
her i 1738, og selv om det var kob ber
man tok ut, er det ingen tvil om at
man visste at det var gull i malmen.
En av gruvene ti.kk derfor navnet
"gullkisgruben», og denne dan net
grunnlaget for det som senere skulle
bli en forholdsvis storstilt jakt pa det
edle metallet gull. Driften etter gull
5

kan deles inn i hele 7 perioder med
foskjellige eiere og driftsselskaper,
og driften opph0rte ("foreI0pig?) i
1907.
I senere perioder ble det ogsa tatt
ut kobber i Gullverket, og Carsten
Anker lot bygge en smeltehytte ved
Lysj0en, det sakalte Lysj0en Kobberverk.
Bly og s"lvverk ved Stensby
11 768 pavi ste en man n ved navn Ola
Askjum blyglans like nord for der
Stensby Sykehus i dag ligger. , 1784
ble det dannet et eget selskap,
"Skjerper- og Bergbygningswerkskapet»
som skulle utvi nne s01v og
bly ved Stensby. Oette verket fikk
ogsa en beskjeden driftstid, idet
driften opph0rte en gang pa 1790­
tallet. Ogsa i nc.erheten av Utsj0en
skal det ha blitt tatt ut en del bly og
s0lv, men dette omradet er bedre
kjent for sine gullforekomster.
Smaragdgruver ved Byrud
Et stykke nord fo r garden Byrud pa
Minnesund, like ved vannkanten av
Mj0sa, var det i en peri ode pa 20 ar
. fra 1889 dri ft etter smaragder.
Oet er vel neppe noen som vet
hvor mye smaragder som bl e funnet,
men funnene skal ha vrert betydelige.
Fortsatt kan man finne maim
med beryll og, hvi s man er heldig,
den edle stenen smaragd.
Hva kan man 'inne av rester etter all
denne virksomheten?
Hvis vi starter med gruvene, sa kan
man finne jernmalmgruver og skjerp
i mengder i Feiring, de fleste li gger i
sydskraningen pa Skreikampen .
Lykkens grube i Mistberget er ogsa
kjen t for mange turg aere, der den
ligger ved en av de mest benyttede
stiene opp fra "Asen» til Mistbergtoppen.
Gruvene i Gullverket, bade de ved
Knoppsl0kka og Br0stadgruvene
skulle vrere velkjente.
Ved Utsj0en, Larsputten ved
Steinbekken pa Habberstad er det
ogsa gam Ie gruveganger, og skjerp
kan man komme over i hele omradet.
Nord for Stensby kan man enda
finne rester etter blyglansgruvene,
og ved Byrud er det lett a finne de
mange gruvegangene etter smaragddriften.
Like ved bekken ved
utl0pet av utsj0en ligger slagghaugene
som et minne om Carsten
Ankers kobberverk.
De mest kjente er vel restene etter
jernverket i Feiring. Veien hit er godt
skiltet, og det er ogosa fine informasjonstavler
pa selve omradet. Oet er
ca. ett kvarter a ga fra parkeringsplassen
ved Atthaldsdammen ned til
verket. Av jernverket pa Julsrud er
det ingen rester a se, men hvis man
graver !:itt under grastorva, er det fort
gjort a konstatere at her har man a
gj0re med slaggrester fra masovnen.
Pa selve Eidsvoll Verk er det ingen
rester etter jernverket, men Eidsvollbygningen
var jo hovedbygningen
pa verket, og hvem har ikke avlagt et
bes0k der?
Oet fin lles mye litteratur som
behandler ber gverksdriften i Eidsvoll
og Feiring. F0rst og fremst
bygdeb0kene, men ogsa andre kilder
er tilgjengelige. Ogsa i Romerike
historielags arb0ker omtales dette
emnet ganske flittig hvis man blar
tilibake i gamle arganger. Oette er et
emne som interesserer mange, bade
gamle og unge, og stensamling har
jo blitt en populrer hobby. Kanskje
noen har Iyst til a lage en samling
6

4
F ig. 1. FjeUgrunnskart O\'e r E idsvoU. I;Ule5tokk I : ~ oo 000.
Midt i by¢a, h"or d yp~ fordb r dtk k~r fjctIf!'Unnrn. t~ r gr~ ns e ne aulltm d~ to ~ kj ellige bcrprtcnc
ba.te trukkC!t cfl.er skjonn.
(Telnet for £ idi\'oll BY{! i Hiitode d t ~r \'ed kom:n~ nJ c: geo l o ~ b kt rt:" t ln~c!' l k .lr t ~r or y.~. C. Brol'P"
or J. Schttc!'tifi kart O\' ~ r Oilofl!'t tet ira ' 9=) .)
med mineraler som en gang har vrert
betraktet som gode inntekstki lder?
Mulighetene skulle ·absolutt vre re
tilstede i vart distrikt, med bade
kob ber, jern, gu ll , s0lv, bly og
smaragder ,, 'ike uten for» stued0ra.
7

Knophslli'Jkken i Gullverket. Nflv83rende eiere er Anne-Lise 09 Olav Bli'Je.
Foto: Benjamin Baraas 1991.
Om Eidsvoll Gullverk
Innsendt Av Olav B"e
Til dette Vrerk, Norges eneste
egentlige GullvCErk , kommervi nu pa
grund af Tldsfetlgen . Den mest
ti lfredstillende Efteretning om deUe
Vrerk, meddeler Hr. Professor Kei l­
hau i Magazi n for Naturvidenskaberne,
2den Rrekke, 2det Bind, Pag.
259 - 79, og det er denne Beskrivelse,
som ligger til grunn og erfulgt
her i de etterf01gende Blade.
8
Vrerket var belliggende i Eidsvoll
Almen ing, Eidsvoll Sogn i en Afstand
af h0ist 1 1/2 Mil 0st eller
N.N.O. for Eidsvoll Hovedkirke, som
medf01gende Situasjonska rt udvise
r. (T.1. Fig. 1.C.) Kartet er sammendraget
av Keilhaus Kart ogr 2de
Karter i S01vvrerkets Arkiv paa
Kongsberg, hvoraf det ene er tegnet
af Madelung.
Hvad Forekomsten selv anbelanger,
da I'gger Vrerkets samtlige
Gruber I den store Gneis og Glim-
merskifer Formation, der mod 0sten
begrenser Kristiania Dalens Overgangsteritorium.
Den bestaar som
almindelig bekjendt, at Gneis, Hornblendegneis,
Glimmerskifer og
Hornblendeskifer i afverlende Lag
og intim Forbindelse, snart har den
ene af disse Bergarter overhand,
snart den anden, men sj elden mang­
Ier noen aldeles. Bergartenes Fa ld i
denne Egn der efter Keilhau anf0rt
paa Kartet, er temmelig regulrert,
omtrent hor? 4, 09 meget steilt. De
separate Leiesteder for disse Ertser
her maa vel regnes til Gange,
Angarten: Quarts meget jernholdig
og derfor r0dlig, Kobberkis og
Jernkis. Quartsen synes ogsa, saavidt
at Beskrivelsene kan erfares, at
forekomme i disse saa hypige i
denne Formation forekommende
korte og uregelmessige i selve
bergarten, som ottest i Strygen de,
aldeles udl0bende og uregelmesslge
Former, som man i den senere
Tid har fors0gt at bestemme avsondringer,
om end kiserne holde
sig i mere og svrert bestemte Gan ge.
Guldet synes at have forekornmet
dels gedigent dels i kiserne; ide siste
fint innsprengt hvorfor disse i de
fleste Beretni nger ogsaa kaldes
"Guldkis». Deickman n bemrerker:
"Saamange som jeg har sett av disse
Ertser, er jeg ikke bleve n vaer noget
gedigent Guld i selve Kisen; men det
gedigne altid for seg selv paa den
haarde rustige jernhaltige Quarts».
Guldet har nemlig derfor holdtseg til
9

Kisen men ogsa udenfor samme i
Quarts? Og rette Antagende synes
tillige bestyrket af Gruberummenes
Form, forsaavidt de ere kjente, og af
endnu levende bergmrends Udsagn.
Man kan saaledes nok finde Rede i
de simplere Arbeideres Efteretning.
at Guldet ei forekom i Kisen thi disse
maae ved Guldet forstaa st0rrE
gedigne med Guld synlig Stuffer der
ved Scheidningen? FOr0vrigt fore··
kom Fahlerts, Jernkyssigt Ler, Jernglands,
Malackit og R0djernsten pa
disse samme Leirsteder.
Gruvearbeidere fra f~rste halvdel av
1500-taallet slik de er fremstilt i Kristian
3.s bergordning fra 1539.
Vrerkets Historie er f91gende:
Omtrent Aar 1740 eller noget forhen
havde Eieren af de Odalkske Kobberverk
belagt en Grube i dette
Distrikt og skjerpet i omegnen men .
dog snart forlaH samme. 10 Aar
senere ankom en Person, Ole Wiborg,
Arbeider, som han kalles ved
et Salpetervrerk der var anl'agt her i
Landet, til Stedet og finder pa
Berghalden blandt de der efterladte
Ertse et stuffe, hvori var gedigent
Guld; da Manden var Gj0rtler af
Profesjon, smeltede han det og
gjorde deaf en ring til sin Kone. At
ham fikk Inspekt0ren ved Salpetervrerket
en Svensk Mand ved Navn
Tydell herom underretning, hvorfor
han i Aaret 1758 reiste til Kongsberg
og forlangte Muting, saavel pa
denne gang som pa endel andre
gamle Kobbergruver I Feiringens
Anne, som da yare lrengst forladre.
Tydell bad dog at Assesor og
Berg.mester Poppe, der sku Ide reise
til Foldallens Kobberverk vilde f0rst
bese Stedet, hvilket han ogsa gjorde
10
samme Aar. Da nu Bergbrytningen
strax blev begyndt f0r nogen Bygning
endnu var oppf0rt for Arbeiderne
og H0sten var for Haanden,
matte dette Arbeide igjen indsti l­
les;thi Ku lden blev for stor for
Arbeiderne til lrengre at ligge ude
under aaben Himmel; men Arbeidet
skulle igjen paabegyndes saasnart
varmen var kommet i Veiret og
Aarstiden till ot det. Mellem det
saaledes Vundne fandt man nu atter
adskillige Stuffer hvori var gedigent
Guld baade som Blade og smaae
Korn, hvil ke bleve nedsendte til
hoffet i Kj0benhavn; og da Anmeldelse
om Fundet alerede forhen var
gjort, blev Vrerket if01ge resolution
af 11 . December 1758 optaget for
kongelig Regning, d.v.s. lagt under
S01vvrerket paa Kongsberg, af hvis
Kasse Udgifterne bestredes, 091
Oppsigten betroet til en Stiger Lars
Biebach under Bergmester Pop pes
specie lie Tilsyn. Ole Kn udssen wiborg
tilstodes senere, Aa r 1777, som

f0rste Finder 100 Rdlr. i Finderl0nn.
At Guld forekom her maa dog forhen
vcere bekjent; thi paa et kart af Even
Evenssen i S01vvcerkets Sam ling,
datert 20de Au gust 1751 anf0res
"Veien til Guldkisgruben».
Denne beretningen er hentet fra
gam Ie kildematerialer som er utgitt i
midten av forrige arhundre og som
er basert pa gam melt arkivmateriale
fra Kongsberg.
Driften fortsatte na med enkelte
sma avbrudd fram til ar 1783, da
arbeide for Bergstadens regning ble
innstil,t.
Man hadde da hatt utgifter pa
tilsammen ca. 45.000 Rdlr. og
intekter pa tilsammen ca. 3000 Rdlr.
altsa et tap pa 42 .000 Rdlr.
Gullkisgruven ble drevet trem til
1768 og sa in nsti It.
I 1770 ble driften igjen opptatt,
men da i Prins Fredri ks og Sander
gruver, som tidligere var drevet pa
kobber av Odalen Kobberverks Participantskab,
fordi det var funnet
guldholdig maim i den utbrUitte
malmen.
Pa grunn av avtagende mengder
maim og bergets beskaffenhet ble
f0 rst Pri ns Fredriks og siden Sander
Gruve lagt ned i 1772.
I 1773 ble driften i Gullkisgruven
igjen opptatt, da man ikke ville la alt
hap fare om a finne tilstrekkelig
mengder gull. Det ble derfor bevilget
15.000 Rdlr. fra den norske statskassen
og d riften fortsatte fram ti I 1778.
Det ble deretter bevilget 6000 Rdlr.
fra bergkassen arlig til driften som
deretter varte i 5 ar fram til 1783.
I 1781 var f01gende gruver i drift:
Guldkisgrubens nordre gang
Skjcerp no. 1
Skjcerp no. 4
Skjcerp no. 6 innsttlt aret f0r
Grceslien gruve
Gruven ved Larsputten
Gruven ved Mostue
Ail e gruvene med magert resultat.
Pa denne tiden var det alt 63
arbeidere ved Vcerket:
2 Skyttere
3 Smeder
1 Kunstknekt
4 Sjakthauere eller t0mmermenn
30 Borhauerer
3 Tomme Bohrere
I alt 43 mann i gruvene
1 Pu kksti ger
1 Overscheider
4 Pikkere og rennemenn
8 Slemmere
6Drenger
I alt 20 mann i pukkverket.
I aret 1783 ble Vcerket innstilt for
bergkassens regning og Vcerket ble
tilbudt I nteresentskabet pa visse
vi,lkar var i ferd med able nedlagt, da
det i, 1785 kom et tilbud fra en
kj0pmann ve dl navn Bilitzing, om
overtagelse av Vcerket pa de samme
vilkar som Interesentskabet. Blitzing
hadde apnet en gruve pa Stensby
gard og hadde levert 2400 Pd bly og
571 / 2 lod s01v til Kongsberg .
I 1786 ble Vcerket overdratt Blitzing
ved en kongelig konsesjon som
satte visse beti ngelser for den videre
d riften a':J Vcerket.
Vcerket ble sa drevet av dette
I nteresentskab i arene 1786, 1787 og
1:789 uten a vcere 10nnsomt. Det ble
da instillet etter at det hadde gatt
med 3345 Rdlr. til driften i disse 3
arene.
Vcerket gikk na over i Bernt Ankers
eie og det ble drevet med store tap
11

inntil hans d0d i 1805 (200.000
Rdlr.). hvo r det sa ble drevet av Det
Ankerske Fideikommis (Eidsvoll
Verk) ti l dette gikk konkurs.
F0 rst j 1896 ble driften tatt opp
igjen av br0drene Bache-Wi ig som
drev industri i B0nsdalen.
Allerede i 1897 solgte Bache Wiig
Vrerket til Det en gelske gruveselskapet
The Golden Mint Miners Ltd. for
400.000 kroner. Dette selskapet
satset meget stort og hovedsakl ig pa
Br0stad gru va.
The Golden Mint Miners Ltd. drev
fram til 1903 bare avbrutt av noen
korte perioder. hvor de manglet
kapital. i 1903 var det imidlertid sl utt
og et nytt se lskap The Brustad
Mines Ltd. overtok driften . 11907 var
det slu tt for godt. da dette selskapet
gikk dundrende konkurs.
Det beste firet hadde VeErt 1902. da
man fikk ut 50 kg gull og noen
hundre kg kobber.
Foruten i Br0stdgruvene ble det i
denne tiden ogsa drevet i Gullkisgruva
pa Vcerket, i prinsesse Lovise
gruve ved Puttmyra og i Sanner
gruve Br0stad. I tiIIegg ble det drevet
en utstrakt skjre rpin g i om radet.
Under den siste driften skal det ha
vre rt opptil 100 mann i arbeid ved
gruvene og et helt samfu nn med
boliger, sko le og butikk ble bygget
ved Br0stadgruvene.
Olav 8 fJe.
Liv Finstad og Bente Haakstad har
utarbeldet et undervlsningsopplegg
om Gullverket. Dette flnnes i vArt
arkiv i Historiets hus Skedsmo.
Red.
Til Skytilen
Takk for fint julehefte, med interessant
artikkel om drapet pa Lisbet i
Nes. I fig. Per Fossheim pa Oppaker
(intervJ uet ham i 1983) var det en
an nen mann sam ti isto drapet pa
d0dsleie. Er dette bekreftet? Venter
spent pa et svar.
Kjelf Aasum
j ournalist 09 RH-medlem
Svar:
Pa sp0rsmalet svarer Oskar Kjensli
at det har versert et rykte sam sier at
gjerningsmannen var en omreisende
kremmer fra Blaker. Han skal
ha ti lstatt pa d0dsleiet sitt til en
prest.
12
At gjerningsmannen ka n ha VeErt
fra Bl aker og kanhende ogsa en
kjenning av Lisbet sr Ikke usan nsynlig
da hu n hadde slekt der.
Er det noen av leserne som kan
bidra med flere opplysninger? Redaksjonen
har tatt flere henvendelser
pa artikkelen «En rettsak i Nes»,
bearbeidet og innsendt av Oskar
Kjensl i. Den har tydeligvis engasjert
leseme. Flere har ogsa papekt at det
muligens va r denne hendelsen i
1816/17 som Sigurd Hoel bygde sin
store roman Trollringen fra 1958 pa.
."
Red.
;
/'A,
~.~.
.
/ ' ..
/-"'. / .

o
.;..>
H
o
a.
?u
O!
en
~~
----
~
(l)
~
(U ~
·C o
..8 E
.~
~ ~~
--JJ.
Ji j2 V)
·C c
(U-L O
~ ~
~O
~ Ci:~

Bestillingskupong
Romerike Hisforielags arbok: ROMERIKSTUN
Disse arganger er pa salg:
..... stk. 1970 . stk . 1972 . stk . 1975 . stk. 1978
" stk. 1980 . stk . 1982 . stk. 1984
Pris pro stk. kr. 40,-. TRE STK. FOR KR. 100,-.
... ... .. . stk. 1953 kr. 80,­
. stk. 1958 kr. 80,­
.. .... . stk . 1966 kr. 80,­
st k. 1988 kr. 100,­
.... ... ..... . ....... stk. 1964 kr. 80,­
stk. 1986 kr. 100,­
. stk. 1990 kr. 130,­
stk. 1992 kr. 170,- for medlemmer, kr. 190, - ikke medlemmer
RO MERIKE tETTEHISTORIELAGS ARB0KER - Hefter a kr. 15,-.
Bind I Hefte nr. 1, 2, 3, 5,6.
Bind II Hefte nr. 3, 4.
Bind III Hefte nr. 1, 2, 3, 4, 5, 6.
Bind IV Hefte nr. 1,2,3,4, 5. - Bind IV, innbundet kr. 100,-
Opplev Akershus
Den hvide dame
Dagbog
Gjennom Hurdal
Eidsvoll i gamle gi'imt (kun 1. stk. igjen)
Romeriks H.istoriel,ags Jubileumsskrift
Kurshefte fra kurs i slekts- og sosialhistorie
Slektsgranksni,ng pa Romerike
Romerike Historielag gjennom 40 ar
Romerike Historielag 1920- 1980
Enebakk k irke - Svarthvitt
Enebak k kirke - fager
Sma slektstavler
Sirkelen
Fotefar (Nittedal Historielags skrift)
Skytilen
Porto og ekspedisjonsgebyr i tiIIegg .
­
kr. 60,­
stk.
kr. 40,­
stk.
kr. 40,­
stk.
kr. 40,­ . st k.
kr. 100,­
stk.
kr. 30,­
. stk.
kr. 30,
kr. 10,­
kr. 20,­
kr. 20,­
kr. 30,­
kr. 50,­
kr. 10,­
kr. 15,­
kr. 15,­
kr. 10,­
Navn:
Adresse: . . . . . .
14

.\
«Smakarsfolk i ei Romeriksbygd»
Et tilsvar til redaktnren
I sin omtale av ovennevnte bok i siste
nummer av Skytilen sier redakt0ren
at jeg har feil nar jeg hevder at det
ikke er skrevet noen samlet framstilling
av husmannsvesenet i Norge.
Dette ma jeg fa lov ti I a korrigere. Mitt
utgangspunkt var det som Ingrid
Semmingsen sier i forordet til boka
" Husmannsminner" fra 1960. Hun
sier der:
"Husmennene, denne en gang sa
store sosialgruppen pa bygdene i
Norge, er en gruppe som sjelden er
behandlet inngaende. Hverken i
generelle rikshistoriske fremstillinger
el'ler i lokalhistorien er de ofret
mye oppmerksomhet. Kan vi da i dag
greie a skaffe fram opplysninger om
denne gruppen ut over det statistikken
forteller, opplysninger som kan
gi oss et mer fullstendig og mer
nyansert bilde av livet og arbeidet pa
husmannsplassene rundt om i landet?
Finnes det enna i dag levende
kunnskap om husmannsforholdene
hos gamle mennesker?"
Skappels bok, som redakt0ren
visertil som en samlet framstilling av
husmannsvesenet, var godt kjent for
henne. Av dette skulle framga at
Skappels bok ikke kan vrere tloen
sam let og inngaende framstilling av
husmannsvesenet i Norge og at
husmannsvesenet ikke var fullstendig
og nyansert beskrevet. Hovdhaugens
bok er ikke omfattende nok
og har bare beskjeden omtale av
husmannsvesenet pa Vestlandet, i
Nord-Norge og i Tr0ndelag. Hovdhaugen
sier selv i forordet at det er
en god del historisk matieriale om
husmannsvesenet, men det er delvis
lite gjennomarbeidet. Hans kildemateriale
er ogsa svrert beskjedent.
Det var disse opplysninger som la
bak min formulering om at det ikke
var noen samlet framstil'ling av
husmannsvesenet i Norge. Det er
antakelig derfor at Universitetsbokhandelen
i 1979 utgav Skappels bok
panytt, da det etter utgivers mening
fortsatt var den beste og mest solide
unders0kelse pa omradet. Jeg burde
kanskje ha sagt at det ikke foreligger
noen sam let og inngaende unders0­
kelse av husmannsvesenet i Norge i
stedet for bare «samlet framstilling".
Oslo den 28. januar 1992.
Asbjr;Hn Fossen.
Historielagets hus
har apent
If
Torsdagc1. okt., torsdag 5. nov.,
torsdag 3. des. 1992. Fra kl.
11 .00 til kl. 15.00.
(Ogsa apent
som vanlig
20.30).
pa
kl.
disse
17.00
dager
til kl.
15

Skysstasjon pa auksjon
F~rste bJrdagen i november gikk
alt inventaret fra gamle Knaibakken
skysstasjon i Hurdal pa
auksjon.
Gamie Knaibakken var skysstasjon,
gjestgi veri og bu tikk siden 1891. Kafedrift
var det frem til 60-Arene.
Den gamle skysstasjonen med inventar
bar fremstAtt som et komplett museum.
Krefter bAde i kommunen og i historielaget
har vren opptatl av om det var
mulig f! bevare denne kulturskatten
sarnlet.
-Synd at dette nf! ble spredd for aIle
vinder, sa Thor Trapness. Icder for Hurdal
Historielag og bygdetunet. Han var pA
Gamle Knaibakken. Foto: Trond Bjorli.
auksjonen . og sA mye fine gjenstander
forsvinne ut av bygda.
A kj~pe inventaret samlet ville blitt for
dyn. Nfl har historielaget lagt inn bud pA
eiendommen, for A sikre skysstasjonen
og butikken for bygda.
-Men A rekonstruere inventaret slik det
var, blir nA sel vf~lgelig umulig, sier
Thor Trapness.
Gamle Knaibakken Skydsstasjon kunne
blitt et unikt museum. Men eiendommen
med tunet, skysstasjon og butikk
har fortsatt stor verdi og stort potensiale.
En fAr Mpe Hurdal Bygdetun fAr tilslaget
pA eiendommen.
Fra A'kershus i mel/om. Nr. 2-92
16

Hvem er dette!
Fotohistorisk utvalg 0nsker svar.
Skriv til Skytilen eller ring leder for fotohistorisk utvalg:
Kjel/ Huseby (06) 82 80 49, Blaker.
Bildene er fra Garder-samlinga
17

) f)S P A. ;U lJ Ii.
»i'1"''''1
.)\1' ,", 'i!. b • .2)•• \4 · r Il i u I to !>l G 'ti rUrt IItre l " , I;( .rgl ~r c" r... t.f .,.111
;r-",
... . \'fD( r l i" .2. fi Oi"G
r I -tJ Q r I. f ll. I~",·,"I
d' J.' . . b al"UI , i,H . !PO O;.ob.lu ih b.
• 11,1111 ,
1
i - -- l"'~Jl.- 1 I I-..:K.t ;; i..-!. >'
1]y 1·2r.(')' /~ /S:... ' ~~,{~J/', ,.r.- i ~1/r. ';,,; '/;' :~"'f < ~ - ./' ''~'' '' ~7'h
. • '~" I ' .1 . . . v ~ . I I '/ ~ 11

Slektsgarder pa Romerike
Slek tsgarder i Gjerdrum
Gardsbrukene med slekt fra mid­
ten av 1600-tallet er Mo (G.nr. 69)
hvor slekta bor pa to av brukene
(br.nr. 80g 11) og 0stre Heni (G.nr.
67, br.nr. 1). Deretter f01ger Gaute­
rud. Sa 0stre H0nsi som er slekts­
gard fra ca. 1740. S0gar'n Fjelstad
kan ogsa vc:ere en gam mel slekts­
gard.
Med 1992 er vi kommet til Gjerdrum.
Her skal vi omtale fem forskjellige
garder.
Som kilde er brukt Birger Kirkeby:
Gjerdrum bygdebok bind I og II .
Svein H0nsen, som cettehistorisk
kontakt, har i tiIIegg gjort egne
unders0kelser.
Mo (G.nr. 69)
Mo i Gjerdrum Foto: A Lieungh 25/ 1-92.
F0rste kjente person av denne sl'ekta til br.nr. 8. Det er 10. ledd: Jens
som bor pa Mo er Jakob ca. 1603- Kristian Moe som na eier og driver
1668. Hun var pa Mo fra ca. 1650. garden. Han er g.m. Sylvia og de har
Hans kone var i sl'ekt med Nils 2 barn.
Sundby i Ullensaker. Etter Jakob ble
garden delt mellom svigers0nnen Fra br.nr. 8 ble utskilt br.nr. 11 i
Torger Embretsen fra Ausen i S0rum 1902. Pa dette bruket bor Olaf Moe,
og S0nnen Villum Jakobsen. Det er g.m. Anne. De har 09sa 2 barn. (Alt
Villums linje som f0rer slekten videre if01ge Norske Gardsbruk 1989).
19

Den gamle hovedbygningen p!J Hen; er meget gammel. Huset ble revet i 1924. Det
sto p!J Ivers av nAVEBrende hovedbygning I flukt med stabburet plJ garden.
Repro: A. Lieungh
Ut fra Wldemes flyfoto (ca. 1950) kan det se uf som tunet plJ 0stre Heni var et
firkanttun.
Repro: A. Lieungh.
::II

0stre Heni (G.nr. 67)
Siekta pa 0stre Heni har bodd der
nesten like lenge som pa Mo. Siekta
pa 0stre Heni starter med 80el
(80dil) Villumsdatter fra Ask. Hun
bodde pa garden i 1660. Hun var gift
3 ganger. 1. gang ca. 1660 med
Gulbrand Mikkelsen Heni d. 1670.
Han ti I h0rte den gam Ie slekta pa
garden. Med ham fikk hun minst 4
barn, men ingen av dem overtok
farsgarden. 80el ble i 1671 g.m.
Jakob Kristiansen, men han d0de
allerede aret etter. F0r 1672 var
omme var 80el gift 3. gang med
Johannes palsen. De fikk 5 barn, og
av disse var det Jakob som siden tok
over 0stre Heni. NflVCErende eier
Herman KjCErstad er 10. ledd etter
80el Villumsdatter. Han har 3 barn .
(1f01ge Norske Gardsbruk 1989).
Gauterud (G.nr. 31)
Gauterud er slektsgard fra 1685 da
Jon Hansen kj0per garden. Garden
gar fra far til S0nn i 8. ledd. Med siste
ledd Hans Gauterud d. 1991, har en
fetters S0n n overtatt garden (9 ledd i
slekta) .
stre Hmtsi (G.nr. 39, br.nr 1og 3)
Siekta kom til garden ved et gardskj0p
i 1744. Det var Svein Henri ksen
(f. Kverner i Ullensaker) g.m. Anne
Kristoffersdtr. (datter av Kristoffer
Fevik i Holter) som kj0pte garden, og
ble bruker der. En gren av denne
slekta kom ogs8 til Vestigar'n H0nsi.
Dagens eier pa 0stre H0nsi er 7.
ledd i slekta, Oddmund H0nsen.
Fjelstad
I tiIIegg b0r vi nevne S0gar'n
Fjelstad (G.nr. 26 br.m. 1). Siekta
kan sikkert f0res tilbake til 1765, men
det er spor som kan f0re enda lenger
tilbake. Det er avhengig av at Ole
Hansen " Skyset" som kj0per garden
i 1765 er av den gamle slekta. (Se
sp0rsmal 1 i samme nr.) Den gamle
slekta kan spores tilbake til 1620-ara,
da Anne Hansdtr. bor der.
Om den eldre og yngre CEtt pa
S0gar'n Fjelstad hengersammen ma
u nders0kes nrermere.
POA.
21

Nytt fra rettehistorisk utvalg
Apningstider torsdagskvelder sp0rsmal er forgjeves? Redaksjonen
er torsdagene nar det er skole. 0nsker et kopi hvis noen har fatt svar
Likevel kan det bli begrenset apning privat.
torsdager i juni. Huset er stengt i Vi haper ogsa at den slektshistori ~
skolens ferietid og aile torsdager ske kontakten i lokallaga «viser seg ",
som er helligdager. Ring pa forhand at han eller hun setter noen i sving
hvis du vii vcere sikker. Husets med a svare pa noen av sp0rsma­
telefon er (06) 87 88 90. lene. Redaksjonen 0nsker ogsa
rapporter om slektsforskningen ute i
Sp0rsmalene
lokallaga. Med disse fromme 0nsker
Om slekt str0mmer inn til Skytilen. viii redaksjonen si Iykke til med
Siste aret har det ikke kommet noe videre samarbeide med dere ute
svar til redaksjonen. Betyr det at aile ~ okallaga. POA.
22
Rettelser og tiJ.fuyelser
Rettelser og tilf0yelser til bygdeb0- I arboka bd . XV 1988 har L0berg
ker, I: «Yngre Holtercett" Nes bygde­ skrevet om «En adelslekt fra Holter i
bok bd. 6, B. Kirkeby: .LEtt og odel, s. Nes" og rettet opp noe om «Holte­
291-365. rcetta» s. 300-308 og «Hva mscetta» s.
3311- 342.
Artikkelen inneholder en rekke feil, Rettelser kommer ogsa i Norsk
og det vii kreve flere Sky tiler a rette Slektshistorisk Tidssrift. Rettelsen i
opp disse.
dette n r. angar side 310 i bygdeboka.
Dette bygger pa foredraget Tore H.
Vigerust holdt 01.11 .1990 pa Gj0vik.
Iflg. bygdeboka skal anngivelig en
A o rsIruJte!
cetling av Holtercetta Olaf Reiersen
blitt gift med Gunhild «Mogensdtr»
Fredag 22. mai 1992 i L0renfra
Store Ree pa Stange. Opplysninskog.
Innkalling kom rm er seigene
hac nok Kirkeby hentet fra S.H.
nere.
Finne-Gr0nn. Men Finne-Gr0nns
Forslag som 0nskes bepastander
mangler bevis.
handlet, ma foreligge f0r ut­
gangen av mars.
Herredagen pa Akershus
Mer om arsm0tet i Skytilen nr. 2. 23.08.1599 omtaler Gun hild som
datter til Magnhild Dyresdotter pa

Toten. Magnhild var 2. gang g.m. 1544. Dyres bestefar, den eldre Dyre
Nils Krabbe pa Gile, Toten. Magn­ var g.m. Sigrid JOf)sdtr. n. 1457. Da
hillds f0rste mann er ukjent. Gunhild disse ogsa skiftet ut en del gods pa
var ogsa gift 2 ganger, 1. g. g.m. Olav Romerike (ON IX nr. 291) er det mye
(Reierson?) og 2.g. g.m. Peder som tyder pa en forbindelse, peker
Knutsen pa Hallingstad (5e RHA bd. dette i tilfelle ut Jon Holterson n.
XI) .
1391-1427 som far til Sigrid Jonsdtr.
Vigerust omtaler Mats Peder­ (se RHA bd. XV s. 243). Sistnevnte
S0nns Alborgs stamtavle. Stamtav­ antakelse ma vrere en vel sa god
len fra ca. 1640 viser at Magnhild gjetning som a plassere Olav Reier­
Dyresdtr. var datter til " Dyre Lag­ son som etterkommer av Holterretta.
mann» som er identisk med Dyre (Se RHA bd . XVI s. 270).
Sevaldsson pa Hanestad, Toten, n
POA.
Rettelse til artikkelen:
Kristen Nordre Vagstad, Nes Romerike
Trykkfeil s. 164, 19 linjer ovenfra: f. Derimot en feil jeg har gjort. ~
ca. 1750 skal vrere 1650.
linje ovenfra pa side 166 d'er skal det
TrykkfeiIs. 165, 2Unjer nedenfra: sla, sta: noe som kan vrere belegg for at
skal vrere skal.
Rasmus Vormnes og datter til Mari
Disse trykkfeil som er gjort av Vormnes er s0sken.
Trykkeriet, er det vel ikke sa farlig
Med hi/sen
med.
Svein Nafstad.
Rettelse
Vedr. trykkfeil i artikkelen «En henrettelse
pa Kongsvinger 1871 », inntatt
i nr. 4 1991 .
Etter noen henvendelser fra lesere
av ovennevnte vii jeg gjerne at
fl3l gende blir rettet i neste nr.:
I overskriften: En rettsak i Nes
181 7, skal det sta 1816.
I innledningens 3. avsnitt side 11
star at Hans S0rensens «foreldre er
Hans S0rensen og . . » det skal vrere
S0ren Hansen og ...
Pa side 12 i linje 1,1 spalte 2 star
«s0ndag 5de aUQ'ust», det skal vrere
4de august.
Oskar Kjens/i.
23

Gamle brev
Amerikabrevet
Innsendt av Grete Hjelle
Oldefar Lars Hansen ble f0dt 1851 i
Gjerdrum. Faren var m011er i Hellen
og de bodde i KjeErstadflaen. Da Lars
var 14 ar d0de mora, og familien
flyttet til Kristiania.
I 1880-ara traff han oldemor
Mathilde Melby og de giftet seg i
Trefoldighetskirken 9. november
1884. Sa kom barna i tur og orden
som vanlig var pa den tiden.
Oldefars s0ster og mann var
barnl0se, og da min bestefar Frithjof
ble f0dt i 1891 , ble han deres
pleies0nn .
Det var darlige tider for mange i
Kristiania rundt arhundreskiftet, og
det var mange som var fristet av
bedre levevilkar p] den andre siden
av havet. Sa ogsa med oldefar, i 1903
utvandret Lars i forveien til Nebraska
USA. Han reiste sam men med to
andre fra Gjerdrum, og til sammen
hadde de 600 kroner med seg .
Antagelig har han fatt sendt
penger til Mathilde, for etter nesten
et ar reiste hun etter med 6 barn. Min
bestefar ble igjen hos sine pleieforeldre
og vokste opp i Norge.
Brevet er fra Mathilde til sin
svigerinne Martha, (som altsa var
bestefars pleiemor) omtrent et ar
etter at Mathilde og barna kom til
USA, og de hadde da slatt seg ned i
Bonesteel, S0r Dakota:
KjCEre Martha
Du har vel ventet brev fra meg, men
min Mand skulle svare pa sitt brev,
da skulle ikke jeg skrive, forjeg skrev
sa t0ysete sa han. Men enhver fugl
synger med sitt nebb, sa jeg skriver
aligevel jeg. Haper det er like
kjCErkomment. Jeg h0rer du strir
med din S0nn 09 din mand med sitt,
men bedre det en at reise hit. De vet
hva de har, med vet ikke hva de kan
fa, sa bli i deres KjCEre Norge, far di
ma ikke tro det vokser ikke gull pa
gatene her heller. Det ermeget tungt
arbeide her, her far man tage hvad
man far, min mann harjo VCErt heldig
med arbeid i vinter. Han arbeider pa
24
Bonesteel, 14/3-1905
Lomberjarden et sted hvor man
seIger ut all slags BygningsvCErk
som kommer fra toget. Na vinterstid
har han hatt 1 1/2 dollar dagen. Det
kan du tro ikke ble sa meget da
allting er meget dyrt her.
Hvis vi ikke hadde hus, kuer, griser
og h0ner selv, men det med hus,
kuer, griser har ikke kommet gjennom
luften. Vi skylder i banken pa
del, men vi harj o betalt endel pa det,
sa det blir vel vart til sommeren. Da
far min mand st0rre dagl0nn og
Hulda og Hans far seg noget at gj0re
Hulda har hatt plass pa et hotell,
men hun harjo VCErt syg. Da hun ble

Dette tamiliebi/det ble tatt 1903, i anledning at Lars skulle utvandre. Bildet viser min
tippoldetar, oldefar og s0steren Martha, bestefar og oldemor.
Fra venstre: Lars Hansen t. 1851, Martha Hansen f. 1857, Hans Jakob Larsen t.
1822, Frithjof Hansen f. 1891, Mathilde Melby f. 1864. Hans Jakob var S0nn av Lars
Halvorsen Hilton i Ullensaker og Inge Eriksdtr. Finskjeggen under Asmyhr i
Gjerdrum.
frisk ble jeg syg ag siden Margit,
Asta ag Adalf. Sa hulda matte VCEre
hjemme, men na er aile friske sa
Hulda skal begynne pa samme hatel
til uken. Hun ber meg hi/se dem aile.
Hun vii begynne pa at spare penger
til at reise tilbake igjen. Hun trives
ikke, heller ingen andre. VCErken
stare eller sma. De sma leker tante
Martha ag reiser med trikken til deg.
Hans beder meg hi/se Frithjaf. Han
gar pa skolen endel, det er andt at fa
plass til ham. Der er bedre far unge
p iger at fa plass enn gutter. Dette er
for liten by.
Du kan tro det har vCErt en kald
vinter her med sne ag starm. Vi har
sittet appe am aftenen og legge i
stua, men enda har det VCErt rimet
bade tak og vegger inne, sa det
blinker sam stjerner da vi sta app.
Her i Amerika bygger man bare
tynne fille-hus sam nesten detter
ned.
Jeg h0rer kjCEre Martha at Frithjaf
gar ag leser far presten. Han skal da
vel ikke kanfimeres na til paske, far
da hadde han ja matte skrive seg f0r
han fyller 14 ar. Han var jo 14 na i
November ag dem sam skal kanfirmeres
til Paske matte ja skrive seg
f0rst i aktaber, etter min mening skal
han da kanfirmeres til Pinse. Laven
er jo sa dem ma ha fyllt 14 ar eller
gatt ut aile sine skaleklasser. Er det
ikke sa. Jeg helper du skriver sa vi far
visst det i tide. Jeg h0rer din s0ster
Anne har begynt at Handle i
M0l1ergaten. Hun har vel sadan
handel at hun ikke . ..(?)
Hils fru Rass. Vi trives ikke. Va r
sygdam kalles Grippa. Jeg vet ikke
hva det kalles pa Narsk.
Hilsen Mathilde.
25

Sporsmal og svar
Spnrsmdl nr. 1/92,
angaende Fjelstad, G. nr. 26 i Gjerdrum:
Ola Hansen fra Skyset i Nittedal
kj0pte i 1765 garden av sitt s0skenbarn.
(Gjerdrum bygdebok bd . 1
side 468).
Det oppgis ikke hvordan de er i
slekt. Men det er folkene pa Olstad
som er med pa salget. Ole Hansen
var gift 1755 med enken Kari
Pedersdtr. Hennes f0rste mann var
fra Olstad. Det rare er at Hans
Mikkelsen, Fjelstad-bruker 1724-43,
av den gamle slekten pa Fjelstad, har
en S0nn Ola f. f0r 1720, som oppgis a
bo pa Olstad sa seint som 1751 som
tjenestekar pa garden. Hvis denne
Ola Hansen er densamme som Ola
Hansen "Skyset» som kj0per garden
i 1765, betyr det at den navcsrende
slekt pa Fjelstad kan f0re sin slekt
Hlbake pa garden mye lengre enn
det bygdeboka forteller. Er det noen
som veit mer om dette?
Po. Asak.
Klokkerstuveien 30
2044 Frogner.
Oversikt over
nurterlarrangementer
i Nittedal Historielag 1992
5. april: Arsm0te kl. 19.00, Nittedal
IL-klubbhus.
27. mai-30. mai: Danmarkstur.
14. juni: Kjenn din bygd-tur, Rotnes
NCErmere opplysnilnger blir gjort
kjent seinere.
a3
Spnrsmdl nr. 2/92
Augustinus Frantzen Flod, sokneprest
i H01and (1575- 1604) gift med
Ingeborg Bj0rnsdtr., s0ster av Nils
Bj,0rnsen, sokneprest i Odalen, d0d
ca. 1599 eller 1600, gift med Ingeborg
Nilsdtr. (s0ster av biskop Jens
Nilsen).
Har noen opplysninger om foreldrene
till Ingeborg Bj0rnsdtr. og Nils
Bj0rnsen?
Svein Nafstad
0768 Gamle Hovsetervei, 14
Oslo.
Tillaga:
Husk innbetaling av arskontigent
kr. 25,- pro registrert
medlem 1. januar -92, og
oppgj0r for hentete arsb0ker
innen 1. april 1992.
Innlevering av manus til Skytilen
Nr. 2, ma VCEre redaksjonen
ihende seinest 1. april.
I nnkommet manus etter fristen
kommer ikke inn i bladet f0r Nr.
3. Dvs. til h0sten.
Red.

Folkeliv og fossebrus
' l"~ I l< .. !U I:-h 11':< ' "
J'ol kl'lh' ()g IP""d1flIS
.~~ eJ
Nil foreligger boka l av
Arne Lie Christensen.
«Folkeliv og fossebrus» er blitt til i et
samarbeid mel 10m Forbundsm u-
seet, Funnefoss Industriarbeidermuseum
og befolkningen pa Opakermoen.
Boka fortel ler den unike
historien om det eldste industristed i
Nes.
Museumslektor ved Forbundsmuseet
i Akershu s, Arn e Lie Christensen,
har latt eldre folks egne
beretninger om livet som var, utgj0re
hovedfortellingen , og illustrert
den med mo'ingenes egne fotografier.
Resultatet er blitt en sveert levende
fremstiliing av historien til det ves le
industristedet. midt i jord- og skogbrukskommunen
Nes.
«Folkeliv og fossebrus» er til sa lgs
for kr. 125,- i bokhandlene i Nes, og
ved Fo rbundsmuseet i Akershus.
Utgivere er Nes Bygdeboknemd og
Forbundsmuseet i Akershus.
Fra Akershus i mel/om 2-91.
Skytilkryss
Vi takker for mange svar pa
Skytilkryss. Vinnere ble:
Eva R0dsrud, Skedsmo.
Guro Nordby, Notodden.
Kari og Odvar Sj01ie, Maura.
Flax-Iodd er se ndt i posten.
Gratulerer!
V.nnrett:
1. Unskake
5. Slyregreit
7. Oppspitt
9. Dra!
11. Slut
13 FrysCp unkt
15. M0bollorretning
17. \Ie
18. Ken brennes
20. Ukeblad
21. ~ skjorta
2.3. Foriedreoe
25. M~le e nhel
26. Stengsel
Loddre1t:
1. PublikasjOfl
2. Tre
3. Beholder
4. Eksklusive
6. Fugf
1//./'/ / I ~ ('l/.::iij'///~d . "L':>! " t< /01 -L(; 1 1~: i~~~er ikke
12. BAndet
104. Ikke lett
16. Stadlon
19. Vinner
22. Artikkel
24. Byge
Z1

RETURADRESSE: ROMERIKE HISTORIELAG
POSTBOKS 175, 2020 SKEDSMOKORSET
ETTERSENDES I'KKE VED VARIG ADRESSEFORANDRING, MEN SENDES I
RETUR MED OPPLYSNINGER OM DEN NYE ADRESSEN
Litteratur
om bergverk
pa Romerike
Eidsvoll Bygds Historie, Bygdehistorien
1 og 2.
Feirings Historie, bind 1.
Eidsvoll - Bygdebok for ungdom
Otto Nordheim.
Eidsvoll i gamle dage, del 1
Leif Lj0dal.
Fra jernverkenes historie i Norge
H. O. Christophersen .
Physisk og oeconomisk beskrivelst
over Eidsvoll Jernverk. Artikkel i
Topografisk Journal for Norge 1793
Christopher Munthe Leganger.
Romerikstun bind 6, 1966, side 112­
124:
Birger Kirkeby: Jernverket i Hakadal.
Romerikstun bind 8, 1972, side 72­
79 :
Leif Lj0dal : Gruvedriften i Gullver­
ket.
Romerikstun bind 8, 1972, side 80­
86:
Lars Aanestad: Hurdal Verk .
Romerikstun bind 9, 1975, side 72 ­
82:
Johan Ryddingstad: Gruvedrift i
Nannestad. '
Romerikstu n bind 11 , 1980, side 80 ­
118:
Gunnar Thuesen: Feiring Jernverk.
Romerikstun bind 12, 1982, side 90­
93:
Kirsten Dag Lindaas: Gruvedrift
etter smaragd pa Byrud Minnesund.
Romerikstun bind 13, 1984, side 96­
104:
Fred Steinar Nordrum og Asbj0rn
Spigset: Kobberverket ,i Feiring.
Romerikstun bind 14, 1986, side 96­
107:
Jens Thori: Gruvedrift i Gjerdrum.
Romerikstun bind 17, 1992, side
349-350:
o S. G.: Gullgruben i Mistberget, og
meget annet.
Listen er pa ingen mate fu'ilstendig,
men i tilknytning til flere av de
nevnte artiklene finnes det kildehenvisninger.
Det er i det hele utgitt
svrert mye ,Iitteratur om dette interessante
emnet, sa de som skuUe ha
Iyst til afordype seg i stoffet har rike
kilder a0se avo