1991 Skytil nr. 3

Medlemsblad for Romerike Historielag Nr. 3 1991 - 9. ARGANG
Fra @sterrike, Gardermoen ca. 1905.
Fra innholdet:
Ei frei historie fra Frogner, side 8 • Hans Evensens samlinger, side 14
Referat fra kursvirksomhet, side 15 • Slektsgarder i Skedsmo m.m.

2
H:LstCi:tl el a g~t~h,t,i~
Vesl~'blivei:eh ' 54 ,~
Redaksjonelt
Vel o ver statt sonuner.
H0sten
e r over oss og dermed ogS8.
inn l e d n i ng e n t i l d en me s t akt
ive perioden fer histerie ­
lagets arbeide . Vi i Skyt ile n
i020' Skeo;1$'inoicorset
vil gjerne valre med pA A in ­
Postadresse: f ermere om d e f orskjellig e
arrangement e.ne rundt ern i la­
'Romer'ike. RiSt01:'tel'ag
Pos'i:bbks ,17's ; .. ,. ge, sA derfo r bar vi et 0nske
20iOSkedsmoRorset
:;::. :'":'
om a t l aga sender o s s en ever­
Te.l.efbn 06-87 (3890
s ikt ever p l anlagL ak~vlte t.
De t badde valrt fint am vi kun ­
­
Auto ma'ti s K t~i e fo~sv arer
kan form'idle .besk J e der ue fa t i l en slags m0te
Postgiro 08Q9 3 09 38,?3
kalender i Skytilen, prakti sk
for oss aIle .
,Bankg n o 161.5': OT . 52020, Arrang ementer for periodcn 1 .
januar t.o . m. mars rnA vi ha
~- - .~:/
/'L.~ ~
'. ' A;:; ~~;
,, ~ .//-
Apnin'gstider for · Hi storie '­
~'agetshus . i nnen 10. nove~er . Var og
Torsoagk l ~ J. 7.00 - 2 0 ,30
sommorsernesteret rna Vl ba innen
L
apri L
I 'ORS/DT BIU)t .
REDAKS J ONSKOMI TE:
Frank Erik Solli,
Hellen Kor sha vn
Per Otto As ak
Benj amin Bar a as
redak t¢r
Hikkl " jll) cr lal l ':iI . I'JU~ \'b Lr
,\ndcrscn & 0dcllilurd I ,u ndh.. ndlcn
&. !.lager! til \,·n, lr ~. og Cal"

3
ARSMQ)TET
1991
Det me>tte fram 77 medlemmer
med ste mmerett til arsm0tet i
Romerike Histor1elag som i ar
var lagt t11 Fet radhu s d e n
31 . mai. Kommunens ordf0rer,
Vi dar Amundsen fungerte som
ordstyrer . . Det er n ok ikke
ofte at ordf0reren har en s a
enstemmig forsamling a forholde
seg til . Hvert punkt pa
dagsordenen ble hurtig og
greit opplest og vedtatt.
Historielagets leder, Jan Erik
Horgen, rettet i talen sin en
takk til lokallaga for at de
ofte markerer seg sterkt 1 det
lokale k u lturarbeidet. I kommunene
er laga blitt h0ringsinstans
1 forskjellige saker.
Dc fleste laga har egne grup ­
per for slektshistorie og
fotohistorie, ja alle laga har
aktivi teter mer enn hva som
kan forventes . Kanskje, fortsatte
Horgen, burde samarbeldet
lokallaga imellom ogsa
k unne utdypes.
Etter arsm0teforhandlingenes
slutt fikk V1dar Amund sen en
velfortjent takk for ordstyre
rjobbe n og for at vi f ikk
v~re
kommunens gjester denne
fredagskv elden.
Som avslutning var det lagt
0PP et par kulturelle innslag
'3::Jln avslutning pa 1Il0tekvelden.
Age Blegen framf0rte foredraget
"Hv ordan skal dette landet
se ut" av Morten Krogstad.
Foredraget drei d e seg a m
plasser1ng av ny bebyggel se og
forandringer i eksisterende
bebyggelse og hvordan kan be ­
slutninger om slike forhold
pavirkes.
Bestyrer Kriste n Bj erke ved
Fetsund lensemuseum fortalte
og viste lysbilder am arbeidet
med organi seringen og oppbygg1ngen
av museet.
- Det er problemer med A drive
et museum som har 85 \ av sin
beliggenhet i v ann , men det e r
stor oppslutning am a 10se
oppgavene , sa han . S~rlig gunstig
er d c t at mange som badde
sin arbeids p l ass ved lensene,
har fortsatt der 1. engasjement
f or museet .
Helt pa tampen a v kvelden tak ­
ket Horgen alle sam hadde hi ·
dratt til a lage et vellykket
arsm0tearrange ment. En s pesiell
takk til Fet Histor1ela g
og lagets leder Karl Wes tbye
is~r,
for sitt hele engasjement
i histori e lagsbeveg e l sen.

4
ROMERlKE HISTQRIELAGS STYRE 1991-1992:
Leder: Jan E. Horgen, Raumnes ar gjenvalg
Nestleder: Trond Kaare Westby, Blaker og S0rum 2 ar gjenvalg
Styremedlem: Lene Skovholt, Ri21ingen
1 ar gjenstar
Leif Willumstad, Skedsmo
2 ar gjenvalg
Torhild R. Brathen, Fet
2 ar ny
Varamedlem: Tora Eid, Aurskog 1 pr gjenvalg
Reidun G10mmi, Lillestr0m
ar gjenvalg
Sigmund V0ien, Nannestad
1 ar ny
Hakon Bi0rnstad, Eidsvoll, ble Leder for valgkomteen er i
gjenvalgt for 2 ar som leder i denne perioden Leif Mathisen,
~ttehistorisk utvalg. Leder Blaker og S0rum.
f o r Fotohistorisk utvalg ble Fullstendig arsm0tereferat er
Kiell Huseby, Blaker. Han ble skrevet av Odd Skullerud og
valgt for 1 ar . Revisorer ble Karin Leonhardsen. Dette er
igjen Hans M. Faller, Skedsmo, sendt laga og er ogsa arkivert
o g Asbj0rn Jahr, R~lingen . pa Historielagets Hus.
/"
~
.... ;;::.~~.1
;.....;----­
APENT HUS
Tid: L~rdag 7. desember. Fra formiddagen og utover.
Sted: Historielagets Hus, Skedsmovollen.
N~rmere klokkeslett og program blir annonsert.

Romerike Historielag samla
rundt hundre mennesker pa sitt
sommerstevne i Feiring, s0ndag
11. august.
Stevnet Apna tradiSjonelt med
gudstjeneste i Peiring kirke,
hvor res. kapellan Harald
Johnsen holdt prekenen. Etter
gudstjenesten fortalte organist
Arne Asen historia til
denne kirka som
5
SOMMERSTEVNET 1991
Fra jernverk til hjerteklinikk
ble bygd i
1875, og om den tidligere kirka
som sto pa samme grunn . I
kirka finnes et vakkert krusifiks
fra 1200-tallet. Alter,
altertavle og prekestol er fra
1600-tallet. Hakon Bj0rnstad
fortal te kort om bygda som var
egen kommune fra 1870 til
1964.
Fra kirka gikk sa turen videre
Masovnen pa Feiring .fernverk.
'0. Fo/O: Frank Sol/i.
med biler til Feiring Jern­ Kloumann, og videre hele ververk,
hvor Eirik Sundli 0nsket kets historie.
velkommen. Deltakerne slo seg F~iring Jernverk som ble anned
blant ruinene etter jern­ lagt av Carsten Anker i 1798
­
verksbygningene og inntok med­ er kun en episode i Eidsvoll
brakt niste. Allsangen her ble Verks historie. Her, ovenfor
ledet av Solveig og Oddvar Torgunrudkastet, ble det an
Baraas. lagt damanlegg, arbeids­
Marit Brodshaug Sveenfortalte boliger, lagerbygninger o. a.
jernverkets historie. Med rui­
som beh0vdes. Vanskeligheter
nene etter forvalterboligen av ymse slag tArnet seg opp
som utgangspunkt, begynte hun
for jernverksdriften som starforedraget
med en levende be­
retning om jernverksforvalter
tet i 1806. I 1818 ble Feiring
Jernverk nedlagt.

6
(),/(j,'w' IJl/HUlI" f{'ricr allsangen.
r;"j!o: Fran/.. .\nlli.
En s 0ndagstur til restene etb,r
Fo~ ring Jernverk lean pa
d o t
varmeste anbefales. Her
!tan b e skues l a ndets eneste
bevarte masov n . Den star som
et mo nument ov er dette samfunnet
her oppe i asen som engang
knyttet til seg 168 personer.
Par e n e ventuell tur til verket
anbef a l e s a lese bl.a.
arti.kke len F e i ring Jernverk av
Gunnar Thue s en i Romerike
H1 s t or i elag s Arbok XI 1980.
Fra jern verke t
dro de fleste
d e l takerne til hjerteklinikken
"Landslaget for hjerte- og
lungesyke " her i Feiring. Det
e r uvanl i g at et sommerstevne
bes0ker en sa moderne bygning,
men det ble en interessant og
hyggelig del av programmet.
Vi gjorde oss forst kjent i
hotell/kurs-delen. Denne d e len
ble bygd for sykehuset. He r
blir det holdt kurser, bade
interne og a v l eietake re og e n
a v pasientenes parorende kan
bo her gratis mens denne er
innlagt pa sykehuset.
I restauranten inntok vi en
velsmake·nde middag. Derett er
tok LHL's informator, Hans
Ekornholmen, oss med p a en
runde i sykehuset. Han viste
oss pa en interessant og in ­
formativ mate pasientens vei
fra han/hun gikk gjennom s ykehusdora
og inn i resepsjonen.
Videre gikk ferden til undersokelsesrommene,
de mest
moderne i Europa, deretter til
operasjonsavdelingen for v i
havnet pa pasientens enerom.
Feiringklinikken fore tar ikke
hj erteplantas j oner, men f. eks .
utviding og utbytting av a r e r .
Det er fa faste leger til knyttet
sykehuset, men lege-team
fra inn- og utIand kommer hit
for en uke eller to om gangen .
Man har na en kapasitet p a 750
operasjoner i aret.
Del takerne var tydelig imponerte
over det de fikk se og
hare, men hadde selvsagt intet
anske om a komme tilbake som
pasienter. Dette var det hel-

7
Fn/fJ: fraltA .'Wh .
ler ingen grunn til ei. frykte, Tilslutt dro hver til sitt
for klinikken f ar ikke sine
e t ter en dag som viI f0ye seg
pasi ent e r tra Akarshus. inn i rekken av hyggelige ,
Fr a nk S01 1i
Hell en Korshavn
interessante og vel
organi serte s omme rstevner.
Til 1aga .
Husk a sende representanter tit hestme tet i
Romerike Historielag. Hlstorielagets Hus,
den 23. oktober k l . 1900.

8
Fyll, hor 09 drap
EN SPESIELL GARDSHISTORIE FRA MYRER, FROGNER I S0RUM
Myrer var fullgard i 1577, og
sikkert ogsa i gammelnorsk
tid, for vissoren er normal og
hele skylda ser ut til a ha
v~rt 3 markebol eller hoyst 3
markebol, sa det blir ikke
"plass" til stort mer enn en
enkelt fullgard. Nyere skyld
var 1 1/2 skpd tunge.
Eierforhold. Frogner kirke
hadde i 1393 3 markebol i
Myrer - det var kirkens storste
eiendom og den som Kommer
forst i jordeboka, sa det kan
v~re
rimelig a tro at det var
temmelig gammelt kirkegods .
Ogsa i nyere tid la hele garden
til Frogner kirke.
Forst i 1835 kjopte bonden pa
Myrer (Jens Olsen) garden. Han
overlot Oppistua i 1843 til
sin svigersonn og siden delte
han Nestua mellom 2 av sonnene
sine.
Omkring 1660 fikk Myrer to
brukere. Det var da faren Ola
Myrer delte garden med sonnen
Arve Olsen. I 1675 star Arve
som bruker og den andre parten
blir da brukt av svogeren
Around Syversen (g. 2 ganger).
Myrer er kjent i lokalhistorien
for de to drapssaker
som knyttes til garden omkr.
1700. Den forste drapssaken
var i 1689 angaende Halvor
Arvesen Myrers raske dod.
Halvor var soldat og hjemme pa
besok. Det var mye drikking,
sa alle ble fulle. "Festen"
endte med kraftig munnhuggeri
mellom far og sonn. Seinere
ble Halvor Arvesen funnet dod
i stua av Ola "nordlending"s
hustru. Halvor hadde hatt en
pistol i handen. Det ble vitnet
av Ola "nordlending" som
ho~dt
til pa Myrer at Halvor
dagen for hadde provd a ga til
sengs me d tjenestejenta pa
nabogarden hos Gulbrand Embretsen
Myrer. Hverken Halvors
far eller mor kunne huske hva
som hadde foregatt "drapsdagen".
Faren, Arve ble fort i
lenker til Akershus, men ble
frikjent for all mistanke og
retten domte at Halvor i sin
svir hadde forvoldt doden
sjol.
Den andre drapssaken var helt
klar: Da ble Arne Knutsen
Myrer i 1707 drept av en Ola
Jonsen, tjenestedreng. Ola
Jonsen ble domt fra livet ved
halshogging . Ole er kanskje
den samme som Ola "nordlending"
.
1689 og 1707 er Myrer omtalt
som asted f or drap. Det er

9
.den "sAkalte" drapssaken i st0dte hans moder bakl~ngs
1689 vi skal se n~rmere pA. over ende paa gulvet. Saa gik
S0rum 24.1.1689.
han ned i stuen tok en pistol
som hang paa v~ggen og den var
Ting pro 19 s. 71 b.
ikke lad. Saa la han f~ngkrudt
Sak ang. Ralfuor Arffuesen noen gange paa den og det
Myrers d0d.
Nytaarsaften n~st forleden kom
sal. Halfuor Arffuesen hjem
fra ordinantz vagten. Gik saa
ind i stuen hvor hans for~ldre
m.fl. andre sad og fik mad.
Kom han saa tilbords med
dennem og var han da ganske
drukken. Kom saa drengen Peder
Gustafsen ind i stuen og
Halfuer drak hannem straks til
og bad hannem sitte. Saa kom
en rytter fra Eidsvold og
kr~vede Halfuor for noen penge
han hadde lagt ut for hannem
paa monstringen. Og svarte
Halfuor at naar han faar penge
hos fogden skal han betale
hannem. Saa gik han bort
igjen. Og Halfuor sat i stuen
og drak. Saa gik han op i
Guldbr. Myrers stue og la sig
hos et kvindfolk som han til­
forn hadde besovet. Og der var
en liden bygut i oppestuen,
han kom ned i Arffuers stue og
sa at Halfuor laa hos det
kvi ndfolk. Saa gik hans mor op
efter hannem, tog ham i armen
og fik ham op. Og som han kom
op gav hans mor hannem 3 slag
med en stover. Halfuor gik til
d0ren, vendte seg saa og
brand ikke av for hannem. Kaste
den saa paa bordet og
kvindfolkene tok den og kastet
den under bordet. Tok han saa
en av de gamle pistoler som
han hadde med sig paa ordinantz
vagten og den var lad.
Den skjod han av ud gjennem
vinduet, saa pistolen floi av
handen paa hannem og gik i
stokker. Saa tok han carbinen
som kvindfolkene hadde kastet
under b~nken,
tillige med de
andre pistoler, og skjod med
carbinen nogle skud i stuen
saa der var fuldt av krudtrok
i stuen, hang den saa ind i
koven. Imidlertid hadde kvindfolkene
gjemt av veien det
andet gever i stuen. Tok han
saa den "syndre" pistol og
fyret den av like mot en av
gjestene saa hun blev sort om
munden av krudt. Gik hun da
ind i Guldbr. s s tue hvor de
hadde br~ndt
"ilsmeldet". Tok
saa Halfuor og ladet pistole n
igjen og lae saa en kule for
den. Dette saa Olle Joens en
"nordl~nding·
tilholdende paa
Myrer og sa det til hans fader.
Arffue stod da op fra
bordet tog i pistolen og boide

10
den ned i saa kulen rand ned i
Arffues haand. Dermed slog
Arffue hannem under oret og
sa: "Det skal du haffue foren
du dor". Dermed gik Halfuor.
En stund efter kom han ind
igjen, satte seg i hois~det og
bad sin far gi seg drikke. Da
sa Arffue: "Du skal faa min
son" Og skj~nket i for hannem.
Og han drak. Som han da hadde
siddet en stund saa de at han
hadde en pistol i haanden. Og
stod hans moder t~t hos hannem
og var meget drukken og holdt
i pistolen med hannem og truet
og sa hun skulde ta et banketr~
og banke hannem udi. Og
holdt de begge i pistolen den
tid det smald. I det samme gik
lyset ut og de horte at det
"schualcket" i blodet som lop
av hannem. Anne Olsd., Olle
"nordl~ndings"
kvinde tok da
lyset og som hun ikke fik det
t~ndt i stuen, lop hun ned i
bads tuen og t~ndte det. Som
hun da kom ind med lyset saa
de at Halfuor Arffuesen sad
dod i b~nken. Hans moder tok
da til at jamre og b~re sig
ilde. Og hans fader Arffue sad
i b~nken
og bad Gud bedre sig.
Straks efter gik Arffue bort
fra gaarden og var borte til
langt paa dagen. Da sendte
Guldbr. Myrer Peder Gustafsen
efter hannem. Selv drog Guldbr.
til Opsal og bad Gunder og
Niels bli med til Myrer.
Ved retten var tilstede Arffue
Myrer i kongens jern som hos
bygdelensmanden hadde sittet
pa elevte dag formedelst susp­
ect at skulde v~ret medvider i
det drab efterdi han er gaaen
fra gaarden da det var sked.
Arffue sa at han gik udi sin
banghed bort. Til med var han
saa drukken at han ikke visste
hvor han vilde gaa. Domt:
Eftersom noksom kan fornemmes
at Halfuor er bleven forh~rdet
i hans hjerte, da hans mor fik
ham bort fra det kvindfolk i
Guldbr. s s t ue. I denne samme
forh~rd 'else
begyndte han at
skyde og larme og bruke haarde
og grove ord. Ti kjendes for
ret at Halfuor er sin egen
banemand og har ombragt sig
selv saa hans legem ikke enten
i kirken ell. kirkegaarden maa
begraves. Og som begge hans
for~ldre da denne gjerning
skedde har v~ret saa over­
flodig drukne at de ikke kunde
sanse at avv~rge den store
ulokke, burde de med penge­
straf at ansees; men som de
saare litet er eiende bor de
begge at staa aabenbart skrifte
dennem selv og andre deres
lige i drukkenskab til "afskyelig"
eksempel. Og svarer
Arffuez bondelensmanden for
hans fort~ring
der haver sat.
medlertid han

II
Arve Myrer ble altsa frikjent
for drapet, og S0nnen Halvor
skulle sj01 forvoldt sin d0d .
Han kunne derfor ikke gravlegges
i viet jord pa kirkegarden.
Derfor f1kk denne saken
et etterspill. Det er derfor
viktig for faren it s0ke om
bednadning for sin S0nn. Slik
formulerer faren sin s0knad:
"Jeg Fattige ock Hl2>ybedrl2>vede
Mand boende pit Myrer i Sl2>rum
Sogn. nedfalder for Eders Ex.
me d denne min underdan. supliq
at Eders Ex. i naade wilde
forbarme sig ofuer mig,l) ock
see t l l den store Hiertesorg
mig fattige aldrende mand er
tilf0yet, ved den ulyckelige
hendelse min S0n som tiente
hans Mayest. som Rytter, er
afgaaen, i det hand udi
druck e nschab ock, saa at sige,
enten av desperathed eller
uagtsomhed med et pistolschud
hafuer \Verit sin Egen Banemand,
som af hosfolgen widnisbyrds
forh0r naadigst kand
fornemmes, Huilcken ulyckelige
hendelse smerte oss hans fattige
aldrene foreldre, saasom
til d0de, ock dagligen begreder
at vi nogen tiid schulle
lefue saa ulyckelig en dag ock
faa den sorg afue denne vores
S0n ock ende ydermere, om den
h0ye 0frighed, icke af naade,
ock i henseende til ofuer
schrevne aarsager will tillade
at samroe bortd0de mennesche i
Christen Jord maa begr aves ock
af iErlig folck b~rt
beres, ti
ellers s0rger Vi oss fattige
folch slet til d0de. 0 naadige
H0y. Stadtholder gi0r for Gudz
schyld, ock komme oss fattige
folck til nogen huswalelse med
en naadig tiladelse, huorudinden
nogen som kunde lette
noget af denne wores hiertesorg
ock bedr0fuelse, saa at
Jeg som udi 25 aar hafuer
tient Kongen som en Rytter ock
i
mange tilfelde wofuet mit
lif, nu 1cke av swig udi grawen
sChulle f0re, om jeg komme
til at see denne min S0ns legeme
at kom udi denne werdens
store foragt, som til oss
efterlefuende med forkleinelse
viI sticke. Jeg fattige bedr0­
fuede mand
som for faa dage
siden, er udkommen af f engsel
e t for denne ulyckelige hendelse
huorudi jeg gandscke ock
aldeles ingen Aarsag hafde,
wenter herudi et naadigt suar
ock Resolution. A: Christia ­
nia d. 29 Januari A: 16 89
Arfue X I~yrer
Bo e me rcke og Nafuen
Et byrakratisk svar kom ganske
raskt :

12
Saasom dend anwiiste Sorenschrifuers
dom befindes at kiende
dend afd0de til sin egen
banemand , ock derfor ei udi
Kircke Eller Kierckegaard at
maae begrafues, da wil samme
dom enten til forandring for
Ofuerdommeren indstefnes Eller
dessen formildelse af Hans
Kongl : May.ts: Naade Allerunderdan:
s0ges ock erholdes.
Vi h0rer ikke mer om denne
saken i kildene . Arve overlevet
sin S0nn med mange ar. Det
er skifte Etter Arve Myrer
f0rst i 1723. Han etterlater
seg to arvinger, Paul (ugift)
og Sara g.m. Jon Jacobsen,
husmann under Myrer. Men det
merkelige er at det er Lars
Halvorsen som blir bruker pa
garden Etter Arve. Han sta r i
Christiania d. 4 Febr: 1689
Wexel Hansen
sign .
Wexel Hansen var sorenskriver pa Nedre Romerike.
For a lette litt pa lesingen: v byttet med f som af avo
V kan ogsa byttes me d w og u sam wil = vil og huor hvor.
K byttes med ck Eller c h sam icke = ikke og skal = schal.

13
manntallet i 1701 oppf0rt pa
Myrer som e n 11 ar gammel
gutt. Han skulle da v~re f0dt
i 1690, men aldersopplysningen
kan ogsa f0re til at han er
f0dt i 1689. Da kan det hende
at han ble unfanget ved juletider
i 1688, og da v~re S0nn
av den uheldige Halvor Arvesen
Myrer. Vel, dette blir bare en
antakelse, men Lars Halvorsen
vokser opp pa Myrer og blir
senere bruker der .
Per O. Asak
REDAKSJONELL APPE LL !
Den pekuni~re
(flott ord) situasjonen
for Romerike Historielag
har som hos andre frivillige
organisasjoner blitt
darligere. Noe som skyldes
stadig mindre bevilgninger fra
det offentlige. Sj0l om vi
alle driver historielagsarbeid
pa rein idealisme og gratisinnsats
koster det penger a
holde pa. "Bare" Skytilen kosta
oss over kr 60.000,- i
fjor. styret i Romerike Historielag
har prioritert fortsatt
utgivel se av bladet. Men vi
b0r, flest mulig, v~re med a
ta i et tak for at det fortsatt
skal komme ut. Hva rna
gj0res? Jo, very medlemmer til
laget ditt, gjerne ogsa skoler,
bibliotek o.a. institusjoner.
Skaff annonser til
Skytilen. Gode ideer mottas.
Ellers tas manus imot med
takk. Flere sp0rsmal /stoff til
slektshistorisk spalte ser vi
gjerne fram til.

Hans Evensens Sarnl inger
i Nittedal
14
Som ung gudbrandsdel kom Hans
Evensen til Ni ttedal i 1923
som telefonarbeider. Han slo
seg til i bygda, giftet seg og
fikk sitt virke i Nittedal
kruttverk og siden i kommune n.
Med seg fra sitt barndomshjem
i Fab e rg hadde han en s terk
interesse for bygdehistorie,
men det var ikke fer etter
siste krig han for a l vor fikk
tatt fatt pa samlerarbeidet.
j·led sikker teft "luktet"
Eve nsen hi storie der han for,
og samlinge n med gamel bruks­
9 j e ns tander, redskaper, husgerad
m. m. ekte raskt. Fortegnelsen
over samlingene som han
sj 0 1 har utarbeidet, inne holder
mer enn firehundre nummer.
Han fikk satt opp hus til samlingene
og han tok sjel i mot
s koleklasser til omvisning .
Pa sine gamle dager var
Ev e nsen sv~rt opptatt av hvordan
han skulle sikre samlingene
for ettertida, og han kom
til slutt til at det var
riktigs t a overlate dem til
Nittedal kommune. Han satte
s j0l opp forslag til kontrakt,
og ifolge denne ble samlingene
overdratt til kommunen fra 1.
august 1974. En kommunal tilstelning
markerte overdragelsen,
og Evensen ble her tildelt
Kongens fortjenestemedalj
e i gull. ~re s medlem av
Romerike Hi s torielag ble Hans
Evens en i 1974. Han dode i
1975.
Vi ventet na spent pa hva s om
ville skje med samlingene . Det
var pa denne tid ikke noen
s~rlig pengenod i kommunen, og
vi i Nittedal Historielag og
flere me d oss var optimi s ter.
Men tida gikk, og lite eller
intet ble gjort fra kommunens
s ide. Bade Nittedal Historielag
og stotteforeningen som
seinere ble dannet, presset pa
for a fa samlingene fram i
lyset igjen, men til ingen
nytte. Det eneste s om er blitt
gjort, er at samlingene na
befinner seg pa. flere s tede r,
men med hovedmengden i d e husene
Eve nsen fikk satt opp pa
sin eiendom Granli overfor
Skeyengardene. Bade hus og
gjenstander rna vel s ies a v~re
i forfall. A motta gayer forer
ogsa med seg forpliktelser,
men det rna d e ssverre sies at
kommunen har skj0ttet sin eier
- og forvalterrolle pa e n mege
t slett mate. I alle disse
arene har samlingene ligget

15
lukket og nedstl2>vet og inge~
har kunnet bese gjenstandene.
Stl2>tteordningen ble fjernet
straks etter overta}:elsen pa
grunn av at silJmlingene ikke
var t i lgjengelig for publikum.
Historielaget har hele tida
v~rt padriveren. Den nevnte
stl2>tteforeningen er opplest.
Pa siste arsm0te i Ni ttedal
Historielag ble saken tatt
opp, og styret ble sterkt oppfordret
om a rette en henvendelse
til Nittedal k ommllne. Pa
metet redegjorde undertegnede
i Kort e trekk for saml ingene
og korununens befatning med
demo Vi vet na at
Historielaget har sendt et
skriv t i l kommu ne n , og bade vi
i Historielaget og f l e re med,
venter na pa hva som kommer ut
a v de tte.
Per Ruud
St¢ kur s i Romerike Historielag
Det har v~rt en hektisk aktiv
i tet her pa "Huset" etter
istandsettelsen og nyinn ­
vielsen ifjor hl2>st. De a p ne
torsdags kvel dene har v~rt bra
bes0kt, og bade lag og utvalg
har her fatt f i ne omgivelser ~
metes i. At huset fungerer
perfekt for kursvirksomhet ble
til ful l e bevist vAren -91. To
kurs ble avvikla her: Gru nnkurs
i slektsforsk ning og Kurs
i byggeskikk og bygningshistorie.
Grunnkurse t i slektsforskn.inq
gikk i regi a v JEttehistorisk
utv a l g og ble ledet av Tom
Halvorsen. Kurset gikk over 5
ganger og ble avslutta med en
tur til Riksarkivet. Kurset
hadde bra d e ltakelse og fikk
presse dekning i Ak e rshus
Romerikes Blad . Utvalget hape r
a g J 0re noe l i gnende neste a r.
Ky,r s e t i byaaeskikk o g b Y9lL::.
ingshistorie b l e arrangert
sarunen med Fortidsminnefore ­
nlngen i Oslo og Akershu.s _
,
Interessen for de t te ku rset
var star, etter 31 p a me l dinger
matte de etterf01gende settes
pa -,enteliste til nest e kUI S ­
avv i kling. Kurset ble a v slut ­
tet med befaringer til

16
R«lingen, En e b a kk og Nes, hhv.
den 8. og 15. JUDi, hvor del ­
tagerDe kunne se pa bygge ­
tek ni kker og b ygn i ngsdet aljer
for derav a kunue dat e re hus.
Deltagerne fikk b e s eke
Rrel ingen b ygd e t un, Tei en ga rd,
Enebakk bygd e t un og B0rter
gard. Ru ndt uren i d et vakre
Nes landskapet gikk fra Gamle
Hvarn t il gard ene Fundi,
Walstad og Pens tad . Det ble
ogsa t i d til en stopp i
Funnefoss Indust riarbeider ­
museum pa Oppakermoen, hvo r
Inger Hagen f ored r o om s t edets
his torie og mu seum.
Om t urs i byggeski kk lar vi e li
av deltakerne f ortellc:
"llus 09 t u n v e r n 09 hi s torie"
I l 0pet a v var en - 9 1 del t ok
jeg i et "hu s " -kurs som
Romer ike Historielag holdt pa
i1istor ielage t s Hu s pit S};edsmokorset
.
Kurs et omfatte t t ema e r som:
1) Hu s i l a ndsk a p
2) Hus og tuntyper p a Romerike
til ca 1900
3) Tekniske p r ins i pper og kro ­
no10gisk sti lutv ikl i ng ,
bl . a. avdekk ~ n g av gaml e
f arger/d ekor pa vegger,
tak og gj ens t ander
4 ) Inte ri0re r og farg e r
5) Ti l p a sni ng t il dagens situ ­
asjon. Mo d e .ens a rkl t etters
arb e i d med a y::ombinere gammel
o g ny byggekunst
6 ) Forurensing/nedbryting a v
by gninger

17
­
De fremste eksperter pA de
r espekt i ve omrader var hen t et
til kurset og ga oss en solid
innf0ring i s in kunnskap og
ikke min s t arbe idserf aring.
He r kunne ma n del ta uten A
Vil?re faglil?r t selv. Stof fet ble
lagt f r a m pi en " t olkeli g" 09
i nspirerend e mAte med my e fln
bild e-dokumen t .as j on som v i rket
fengende pa de l take r ne .
Det ble satt av god tid til
s p0rs",al og komme nt a rer, og
int eres s e o ho s deltakerne v a r
sa stor at de fle s t e kUL s­
holderne j obbet "over tid " hver
kve ld.
De l s ble det te kurset en nyt­
tig veiledn i ng for f olk som
trengte praktiske t i ps i Sltt
eget arbe id med a b evare gamle
hus og lnteri 0rer - d e l s e n
klar bevisst gj 0ring a v de verdie
r vi har rund t 0 55 .
En r e kke i nteressant e p r o b l em
stillinger ble r els t og
dr0 f tet: Hvordan k a n vl he s L
b evare y a r e gamle bomilJ0er?
Hvord en k a n v i t ili0re dem noe
ny t t uten a 0delegge det gam­
Ie?
I:l va er s tygt/ p ent i f orhold
til bygningers utseende og
plasseri ng i t e rrenget, og hva
gir et trivelig l evemilJ0 f or
mod e r ne mennesker?
Eks : Pa J il?ren stAr moderne og
ras j onelle dri ftsbygninger og
gra ssiloer -
store og dominerende
- sl.de om side med gamle
j~-hus .
De ser ut s om styggo
fab r.kker og knuser d &n gamle
ldyllen . Jeg har sett det selv
i sommer. MA
hus n0dv6ndigvis
va?re stygge fordi om de er
rimelige og praktiske?
AIl e med en v i s s s ans for gode
tradi sjoner og hus med ·sjel "
09 hl.s-corl.kk 0nsker a b e vare
dette sA godt s om mulig i nn i
fra mLida. Det glr solide hol ­
depunk t og stabilitet i
tilvirrel
s en. Det sier n oe oro godt
ha ndverk og me nne skers
evne
t l l A til passe seg naturen og
veks l end e l evevilkar .
Kurset ble avslutte t
med et
par 10rdager der vi vandret
r u ndt og sA p a hus og gards­
~un.
Ga mle B0rte r gAId i Eneb
a kk ira 1700 - t allet
av h0ydepunktene .
var ett
Eieren her
ha r g jort en imponerende innsats
i
res taurer i ngen av bol
i ghuset og for ~ alte
med stor
entus i asme om dette a rbeidet .
I 0sende r egnvil?r stirret vi pa
store ve ggflater som ikke had ­
de vil?rt i flalrheten av en
mall ng s kost e l l er allnen

18
I (t'/:nHl'f fI'! 8,,,.,,'r.
rot": FtmlA Soli;
over flatebehandl i ng - , men som
fortsatt stod i mo t vrer og
v i nd , a ~der en t~l tross . Et
gammel t tre eller e n gammel
husvegg - s l ikt g i r tanker om
slekters gang , men ogsa om o.oe
uforanderl ig og holdbart i
til varre lsen .
"Hv a er det s om f Ar en g j eng
av mennesker t i l fr ivill.1g a
sta slik kalde og va te og
s t irre p a en urnal t planke ­
vegg? " Jeg fanget opp denne
sp0kefu l le replikken under e n
av pa r aply e ne. Svaret h a r j eg
kanskj e allered e gitt - ? El ­
lers kan man s akt ens u ndres
Takk til Rornerike Historiel a g
for e t sv~rt l~reri k t o g in ­
teressa n t ku r s!
Eva K. Ni ga r
R~~~_~_ u

OJ
>
Uj
~
CO
...u
Q)
~
~-QJ ~
·C 0
13 E
.!!l ~ {J
~-Jl
Jij2 (J)
·5 ..00
0
~ ~ ~ ~ o
~ M

BBSTILLINGSKUPONG
20
Romerike Historielags arbok: ROMERIKSTUN
Disse arganger er pa salg:
s tk . 1970stk . 19 72 s tk. 19 75 - - - - - s tk . 19 78
stk.1980 stk.1982 stk.1984
pris pro stk. kr 40,- TRE STK. FOR KR 100.­
---- ------------------------------------------- -------------------
stk. 1953 kr 80, ­ stk. 1956 kr 80, ­
stk. 1958 kr 80, ­ stk. 1964 kr 80, ­
stk. 1966 kr 80, ­ stk. 1986 kr 100,­
stk. 1988 kr 100,­ stk. 1990 kr 130,-
ROMERIKE El'TBHISTORIELAGS ARB.0KER
Bind I Hefte nr. 1-2-3-5-6
Bind II Hefte nr. 3-4
Bind III Hefte nr. 1-2-3-4 - 5-6
Bind IV Hefte nr. 1-2-3-4-5
Hefter a kr 15,­
Bind IV, innbundet kr 100,­
OPPLEV AKERSHUS
DEN HVIDE DAME
DAGBOG
GJENNOM HURDAL
EIDSVOLL I GAMLE GLIMT
ROMERIKSBUNADEN
ROMERIKE HISTORIELAGS JUBILEUMSSKRIFT
KURSHEFTE FRA KURS I SLEKTS- OG SOSIALHISTORIE
OPPLEV AKERSHUS
DET ELDRE AKERSHUS
SLEKTSGRANSKING pA ROMERIKE
ROMERIKE HISTORIELAG GJENNOM 40 AR
ROMERIKE HISTORIELAG 1920-1980
GAMMELT FRA ENEBAKK
ENEBAKK KIRKE - SVART HVITT
ENEBAKK KIRKE - FAGER
sMA SLEKTSTAVLER
SIRKELEN
FOTEFAR
OVERSIKT OVER FORTIDSMINNER I FET
SKYTILEN
Porto og eksp.gebyr i tiIIegg.
NAVN:
ADR:
kr 60, - stk.
40,- stk.
40, - stk.
40, - stk .
100, - stk .
25,- stk.
30, - stk.
­
­
­
­
­
­
­
­
­
­
­
­
­
KR 30,
KR 120,­
KR 95,
KR 10,
KR 20,
KR 20,
KR 35,
KR 30,
KR 50,
KR 10,
KR 15,
KR 15,
KR 20,
KR 10 ,

21
;g Sp A.. ;tJ V D;
~...,,, I
I
1',.,
Xl(lll~(I· :\!l Clra r" fLlI %> r ~t Q t> 1:1 . cUrr "ClO"I". KH41brt' fwfH 'li:U rf . "orotrfiQr 2.liGia.
I
1'," ,..\
1...:· .Ji 7.'If l! .%>.
~/lJ (d' 'l.~ .;' b41&UI. ,-.U. "0 O~b,a'fl().
• liolln .
1
h ~o iV"i, ),/" :J..vl~J{,,"I' -f. { L ./ / .r---! l,i.:t:-I,/, "9" !:nl4.·,,{.,,.. .tv,,"_/,!
7.1 I /, ...... -,:(/;;(1 .. ~ . ",t, y~. C(IJ/'/ '!II' ,0- J .I. . 1. .
. .~,.. .. I . v ~ I I !~",/ (~t: 'c "7" '::.,,;::';"/'iJ j ,....c~
~~;II
SLEKTSHISTORISK FORTJM:;jlJ)
j
';7 /J. .4-
..ft.w{,
- 'H"""-l'4/ ~~~ (JI"'4",/1., ""L.! ~% . ':'.!!.F' :t,~f,~o/"i':i:,!,/7/....:.-i;j;'"'.1.A/,~...,p4
(. tI ') h l"1 -_7"""-'kd~-~ ... ';('ut.rl"'" (,,~
'n !/. f :.tin. ,1}//1- d-t: >' fir. ,~. 1:.",,

22
SLEKTSGARDER pA ROMERIKE
Slektsgarder i Skedsmo
Skedamo har i dag oeste n bare
tettbebyggelse, men var en
gammal jordbruksby gd . Likeve l
tinne s det en del slektsgarder
igjen. Det er n ~
1 matr ikkelgard
i Skedsmo s om k a n f ore
s~e k ta si pa gard e n l e oger
tilbake enn 1700. Da t er SeDdre
Kjus gd.nr. 17 09 18. Som
eo sar har d e n ne g a rden v~r t 2
gar deI' : Sondr e Kj us gd.nr. 17
br.nr . 4 og Lilla Kj Us gd. nr.
18 br . nr. 1.
Det er Sondre Kjus som har
v

23
f)(o /(J bTl/krne po 50ndN! Kiur. ca, 1950, SlcklSf!ardell Iii hlJwe.
To/O: lI'it!.·ffJ
s igende Vffire a v tysk herkomst.
Ra n var mili tffir i Nannestad da
han b l e g.m. e i jente fra
Gr0sAk er, Hol t e r i Nannestad .
I bygdeboka s. 23 4 kalles han
"Schade" . Det er sikkert en
t r y k kfeil. Ha ns enke, som heter
Tore, seIger i 1 745 garden
t il sin s vigersenn To r e r
Jak obsen, s om ogsa er fra Nannestad
. Det er sik kert n Av~rende
s l ekts f0rste belt ids ­
bond e pA Solbe rg . Dagen s eiere
er Else Helen e og Ha ns Gerhard
Kv e bek , br . nr. 2 og 7. Et ter
I
Ko mmer e r ogsa Roy Holtet, br.
nr. 3 .
Me steparte n a v opply s n i ngene
er h entet fra Sked smo bygdebok
bd . 2 .
POA

24
En slektsoversikt av Jon Munkvik Delbekk
Noen av fQrfedrene til Hans Kristian Jahr Fjerdin9by 09 Sigrid
Gabrielsen
Dette er en slektsoversikt (se tillegg i neste Skytilen)
hvor mesteparten av forfedrene fra R~lingen, Hans Bottoi vsen
h0rer hjemme i Skedsmo, R~lin­ Krossb01/Rasak, Kolbj0rn As
gen og Fet. Riktignok kommer (CA i bondesegl) og Hagen
"eksklusive" aner med slektene Skarer fra Fet, Hagen
Stabel, Holst og Barclay. Et­ Gulliksen Br0ter, Helge
terkommere av de to f0rstnevn­ Skogvold og Anders og Gjertrud
te er ganske vanlige pa Rome­ S0rum/Arnot fra Skedsmo. Jeppe
rike. Jeg nevner ogsa at mange Toreid fra Blaker og Hovel
av de vanlige "1600-talls­ Nilsen Gr0saker fra Holter i
gjengangerne" fra Romerike Nannestad . Ogsa "1600-talls
finnes her. Slik som: Trond forskerne" kan kikke i dette
B0rgersen By, Jon Torstensen heftet med utbytte.
Arnot og DIe Arnesen Fjerdingby
PDA
OM BISPESLEKT
VERSJONEN OM BISPBN JBNS NIBLSSt)NS NOR VAK PO sOR-JC)BH I
BIDSBBRG
Har erfart at ikke aIle uten boka, under Sor-Moen. "Noe
videre viI godta at bispens etter 1600 ble det strid om
mor, Hilleborg Jonsdatter ikke eiendomsretten. Flere gjorde
var fra Sor-Moen i Eidsberg. krav pa garden, nok ogsa den
PDA g1r ogsa sitt besyv med om gamle eier~tta. De andre som
dette i Skytilen nr . 4 1989. kom med sitt krav pa garden
Vedkomme nde som er opphav til var bispen Jens Nielssons et­
misforstaelsen bar gatt fern terkornmere."
pa. Brukeren pa Sor-Moen denne "Bispens datter Margrete (f.
tid het ogsa Jon likesom hen- 1593) var gift med Oslo­
nes far, borgermester Jon borgeren og fut over Nonne­
Trondsson i Oslo, av Holter/­ klosterts gods, Ole Laurits­
Hva~tta. Sitat fra Eidsberg son, en bror av radmann Peder

Lauritsson i Fredrikstad.
Ole Lauritsson ble tilslutt
tild0mt garden pa sin hustrus
odel.Ole Lauritsson flyttet
seinere til Sand i Borstad og
bodde der til sin dod."
Dette tyder vel pa (eller slar
fast) at b1spens ~tt aldr1 har
bodd pa Sor-Moen i Eidsberg.
De var rikfolk 1 Oslo som ikke
hadde noe annen tilknytn1ng
til Sor-Moen enn eierforhold,
gammel odel.
Ove H. Eggum
S0rum
,
25
•
Likevel gjenstAr det a bevise
at Jon Trondsson i Oslo er av
HoI ter/Hvams~tta. Dette navnet
er vanlig pa 1500-tallet og
jeg vat ikke at Jon Trondsson
har noe med Hvam a gj0re.
POA
; C:;I;~~ '
En oversikt over slektshistorisk stoff i Skytilen 1985-1990
I nr. 4 1985 kom f0rste sp0rsmal om slekt i Skytilen.
I 1986 nr. 1: sp0rsmal. Tilf0yelse om Nordre Asak i Skedsmo.
nr . 2: 5 sp0rsmal og 1 svar pa 1/86. Rettelser til arbok
nr. 4 fra Romerike ~ttehistorielag.
nr. 3: 3 sp0rsmal og 3 svar (2/86), 3/86 og 8/86)
Andre Bjerkes forfedre i S0rum. Slektslitt. Blaker og
S0rum.
nr. 4: 3 sp0rsmal og 1 svar (6/86 om Haug i Nord-Odal )
Tilf0yelse om 0stre Asak i Skedsmo og Berg i Udnes .
Slektslitt. fra Hurdal.
iRBTS JULBGAVE I I
Romerike Histor1elags Arbo.k XVII 1992, Romerikstun,
er snart klar for utgivelse. ForhAndsbestillinger
mottas. Henv. Historielagets Hus, pr o brev eller
telefon.

26
r 1389 nr. 1: 1 svar 12/88 om t ysk a vstamming.
Finn oldemor i skoleprotokollen.
nr. 2: 4 s per smal og 1 svar 15/ 88 om slekten Sann.
Tilf0yelse om Holt i Ullensaker.
nr . 3: Mer om Gran , Frogner i Serum. Tilf0yel se om
slekten Branderud i Skedsmo. Slektsgransking o ver kj01en .
- ,, - nr. 4: 2 spersmal. 1 svar 5/89, Ole Greger s en Gj est e r,
Serum Bondesegl f ra Sk edsmo 1600 -tallet . Litt om den g amle
odelsslekta fra Leirud, Frogner i Serum. Kommenta r til
"Slekters gang " i Rome r ikstun. a rbok XVI 1990.
- 1987 nr . 1: 3 spersmal og hele 5 svar : 6/86 Christen Findsen
Solberg , Skedsmo , 7/87 Aurskog-He l a nd slekter , 8/86 Berte
Siversdtr. Ber g , Skeds mo , 10/86 Lars Nilsen Ga r s vik,
Setskog , 12/86 Gustav NIlsen Grepperud, H0land.
nr. 2: 4 spersmal og 2 s var 5/86 o g 8/86 (Gjerdrum og
Nittedal). Tilf0yelse o m s lekt fra Ni tteberg og Hoksho len ,
Skeds mo.
nr. 3: 4 sp0rsmal og 1 svar ( "Wansum i Nes " ) se RiEA
b d . 1. side 286. Tilfeyelser om slektsforbindelser Leken­
Ber g-Brauter, Skedsmo, Lexen . Nittedal - Nittebe rg,
Skedsmo o g DaI 1 N~tted al. - ? BranAs, Skedsmo .
nr . 4: 1 spe r sm.H og 1 svar 4/87 Holt i Rce l ingen
Hovelsrud, Lerensko g. Ma nnta l l i Christi ania fo r
innflytted e 1683. Ki l d eopply s n i nge r .
I 1988 nr. 1: 8 s p0rsmA l (mest fra Nes, . Sl e ktslitt . fra Raumnes
Historielag . Tilf0yel ser om slektsforbindelser fra
Gjerdru m i Gj erdrum- Hexe berg, Progne r i Serum og fra
Nittebe rg , Skedsroo-Kirkeby , Hakada l.
nr . 2: Mi litCEr e r u l ler . ki lde he nv isn~ nge r.
nr. 3: 3 sp0rsmal og 1 svar 8/87 , Gj erdrum - USA.
EnkIe rad for nybegyn nere.
nr. 4: 4 sp0rsma l og 1 svar 15/88 om s l ekten Sann, Nes .
Tilfe y else om Br anas, Skedsmo (side 17) og om Gran,
Frogner i Serum.

27
I 19,,0 nr. 1: 2 sp0rsmal . Rettelser og til f 0yels er: Nye
slektninger til presten Colbj0r n Tors tensen i S0rum, litt
om slekten pa Aigard i S0rum (Gardersarnlingen) , bondesegl
fra R~lingen og kommentarer t i l bygdeboka for Aurskog
og Blaker (Berger).
nr. 2 : Konunentar til sp0rs mAl 12/88, Stigeren Christopher
Wessel. Rettelse t i l bygde boka for Ne s (Hvam) .
Rettelse til bygdeboka f or Ullensaker (Vestre
S0rb y ) , s e s ide 34.
nr. 3 o g 4 : Slektsga r der . 1 . N1ttedal og Ha kadal.
§tten Rose (Sudrheims~tt a) og Romerikelag News .
Nar det gjelde r ~ttehistorisk st.off i Romerikst.un, er det laget
en overs ikt bakerst i Kurshef t0t i Sosial- og s l ektsbistorie pa
h0gre niv a . Fr a 19 72 da Rornerike lEt t.ehlstorlelag ble slatt
sammen med Romer ike Hi storielag t i l og med 1988 . I 1986 har en
glernt a r tik k e l en om rnu sikerfamilien Jonsbraten a v Kar e Ruud, s.
197. Vi skal komme med flere over s ikter s e i ner e .. . .. .
PDA
FET BYGDEBOK, BD. IV
Horgen og bygdebokkomiteen jobber trutt . S om i bd. II 09 I II
finrler vi igjen SCi lIlll\e grundige arbeide-. DeL som fora ndrer seg ex
at bliledhVall.t2tGTI a v ,j e g&ml e fotoene stadig b11 r bedre . Ellers
rna en vel si at det er 1800·ta llet og den sene r e tid som er
Horgens sterkests side. Nir det gjelder 1600 · tal let eller
middslalde r en bygge r Horgen pit p:cofessor HO'lmsem; arhe1der for ca
40 a r siden . Her dukker det flak opp en del f eil. 2 slika
feil / mangl e r blir tatt med i rottehistorisk avdeling. F0lg mad.
FOA

28
RETURADRESSE: ROMERIKE HISTORIELAG
POSTBOKS 175,2020 SKEDSMOKORSET
ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEFORANDRING, MEN
SENDES 1 RETUR MED OPPLYSNINGER OM DEN NYE ADRESSEN.
Lagels formann. Jan Erik Horgen fortsetter sill arbeid.
Foto: A. Lieungh