1987 Skytil nr. 1

o
~.Ytilfft,
mm(effi51)[a(L
-flrRomeriKu
1JtiStarte
2
Innhold
Ledereo hdr ordet
5 Fagkonrera~se r 3 L'lleromre n
10 V. ur s i arkivkunnskap
14 Slektshi storlsk f orun
19 Yurn O ~ l o k al~!2torle
11 Rl ~ .i o tek e t i Ml stor iclaeet s ~ U~
24 ~ede r steg n ttld~linRer
°5 Kuponp; for innr::elding og best:'llini"
2.7 Cberst t:rebs kongepokal
l vlnd Aa~od t . redakt.r
Sven T . Ar ne be r g
rhgelr Seland
nne- Na r l t '< j03 ! ogsta::!
Knu t . Os t by
Kor. torst yre r
Anne-l-la r 1t Kj o~
-::ogs t a
Xpningstider for Hlsto r l"l aget s hu~
Tirsdag Of( to!"sdag 0900- 1500 .
De t e ~ en f o r del a r inge pa
for hand i t 1l relle kontors:yr
eren s ku: l e v~re ~te .
1J1storiela8:ets hue er s tengt i
sko lcferiene .
Ao re s s _
Histor ielagets h~ s
'IestvoL ve ie ro 5lJ
2020 2keosmokC'!"set
P0stadress.£
Romer i k e Histor 1el ag
post boxs i75
2C 20 Skedsmakor set
Telefon 06- 87 88 90
A ut omaLi~k teJe f onsvarer utenom
i

3
LEDEREN HAR ORDET
Endel av dere vi! ha sett at det nA snart skal fremlegges et forslag til
vapen for Akershus fyl~e. Forslaget vii v~re e~ stilisert utgave av en takgcvl
i Akersh'Js fe stning, 0'] mange sp(llr seg om dette er det beste symbol for
fylket v~rt . eor egen del synes jeg forslaget virker nee sterilt og intet­
sigende rent visuelt sett, og jeg fin~er OgS3 den symbolske samme~heng mello~
motivet og fylket uklar - bortsett da fra at navrlet A~ershus er fel!es.
Det faktum at motivet ikke ligger innen fylkets grenser, svekker ferslaget
ytterligere.
~ .
Fra fylkets historie kan vi imidlertid herte gode alternativer til forslaget.
Det ene er den stilisette fremstilling av elve~0tet mel 10m Vorma og Glomma ­
Y-tegnet eller det sakalte Romeriksmerket. Dette e!vem~tet er jo ogsA
besunget av Wergeland i eget dikt. Et annet alternativ er det gamle slektsvapen
etter den mektige adelsslekten Sudrheims~tten - en rose. Denne ~tten va r
av de opprinnelige, norske adels~ttene og var ved s ine forbindelser med det
norske kongehus av de ledende slekter til danskeveldet overtok. Det lever
Fortsatt ma~ge etterkommere av denne slekten.
Et tredje alternativ er 3 knytte motivet til Raknehaugen i Ullensa~er ­
Nord-Europa s st~rste gravhaug. Det foreligQe r et forslag om et vapen
bestaende ab to hvite hester, da det i et gamme!t sagn heter at kong Rakne ligger
begravet mel 10m to hvite hester. Som et fjerdl? alternati v kunne man ogsa
ten~e seg et motiv fra Eid svollbygningen.
Svakheten bAde med Y-tegnet og S'ldrheimsrosen er at begge tegn er benyttet
som kommljnev~pen, men dette burde kunne l%es ved en sresiell utf",rel se
av vApe~et. "or Sudrheimsrosen kunne man OgS3 tenke seg A bruke tre ro ser
i stedet For en og derved utvide symbolikken til a henspille P3 fylkets
tre regioner . PA denne m3ten kunne man ogsa fa sammenhengen med en gren av
S'ldrheim s~tten som levde videre i adelss!ekten Tre Ro sor, og derved trAden
frem til Gyrvild Fa~er s datter, som satt ~ed den st0rste god ssamling i landet
pa sin tid.
Mye kan s ies for aIle disse alternativer - selv synes j eg forslaget am
de to hvite he ster er tilta!ende, med sin historis~e sa~menhe~g helt tilbake
til folkevandringstiden. Den samtidige tilk~ytning til det gamle, vakre
sagnet om Ro~erik s kongen Rakne som ble begravet mellom sine to hvite hester

4
- et sag n sam ha r g~tt p~ fo ikemunne siden Ar iiQs tid - styrker alternativet
ytteriigere. Oet er ~ h~pe at v~re fylkespaiitikere nA Innser sin
bes0kelsestid og velger et v~pen med rotfeste innen fylkets egne grenser.
(: 11 ustr asjonen er hent.et fra Ar ~ enpost4Fn)
SA over til noe annet. Sommerstevnet og ~rsm~tet vii i ~r bli holdt i
Enebakk s0ndag den 1~. j un i med Eneb a ~""~ ; Hi stor!e 1 ag sam vertskap. Vi
ber 'alle notere seg d~gen, og vi kan ~llereoe .~ love et meget interessa nt
og fyldig program.
ROMERIKE HISTORIELAGS
Ao RSM0TE OG STEVNE 1987
ENEBAKK
14. JUNI

5
Romerike Historielags
fagkonferanse pa Lillerommen
~-
Tirs dag 17 . mars 198 7 k l 19.00
Vo rmsuna i Nes .
Apning .
'l'om J¢ r a n Bauer, leder av Ra umnes His t orielag ¢ ns Ke t
ve l kommen og uttryk t e qlede over at historielaga kunne
saml es pa Li llerornmen , for ~ s na kke o m ver n av k u ltur ­
mi nne r . Liller ommen e r i s eg selv et kulturminne , fo r en
tid tilbake true t a v f o rfall, men na r e habi litert.
Anne- Na r it Kjos Tog s t a d ¢ nsket vel k omrnen pa vegne a v
Ro me r i ke lIis t o rielag og takket samt idig Ra umnes Historie l a
f o r a ha t att pa seg arrangementet.Hun re(e rerte s a prog
r ammet f o r konfer ansen og vist e i den sammenheng e t utvalg
litteratur fra lIistori e lagets b i b l iotek .
Siden det i a r er 100 a r s i den A s b j~rn D¢ rums g a rd ble
f¢dt var det na turl i g Q apne m¢tet med e t av hans dikt .
Ei rile Sundli dek l amer te " P¢nnekve ld " ette r en kort orientering
om det a ga med f¢nn (gjes tebudssendi ng ), en skikk
som na er helt borte.
K~el ( e~ s i ~ nl~der ,
ty·' ,t i ~ va r ~j~ !d
~·,aGTll..is$e n! ;{ontor ­
~~yre r
Ann e - Mar~t
:

6
dette som ei nyttig tid hvor mye av grunnlaget for kulturvernarbeidet
i kommunene ble lagt.
Han minte om at Romerike
Historielag i sin tid var "far" til fylkeskonservatorstillingen.
I sitt foredrag tok Magnussen opp kulturvern
generelt, men fokuserte mest pA bygningsvern.
Kulturminnevern dreier seg om en sv~rt
liten del av en
uendelig lang historie. Vi har bare kjennskap til en liten
del av denne historien, f¢rst og f r e mst tida etter at den
teknologiske utvikling skj¢t fart. Magnussen sammenlignet
den historiske utvikling med en elv i stille flyt.
siste perioden har v~rt
oss i et fritt fall.
Den
som en foss og i dag befinner vi
De voldsomme endringene gj¢r oss nok oppmerksomme pA
det A ta vare pA ting, men ofte har vel bevisstheten om
dette kommet litt seint.
Et eksempel pA dette er alt det
rosemalte treverk som pA Romerike har endt som opptenningsved.
Med dagens utviklingstakt kan veien fra "skrot"
til "antikvitet" bli sv~rt kort. Ting blir umoderne
(ubrukelige) men samtidig vokser det frem et behov for A
se tingene i et perspektiv og vi fAr andre verdinormer.
£p~NrsmAlet
vanskelig A besvare.
ikke et kulturminne7" -
"hva er et kulturmiime 7" er kanskje ikke sA
Verre blir det hvis en sp¢r "hva er
museumsvesenet er dette relativt greit -
vil ha.
hva skal vi ikke ta vare pA 7. For
man kan ta det man
Kulturminner kan defineres som alt som belyser
menneskeres liv og virke.
Avgj¢relsen om bevaring kan
treffes ut ifra vitenskapelige kriterier sa som alder,
kvalitet, sjeldenhet, om kulturminnet er representativt osv.
Det store problemet blir hva vi kan kaste -
kan belemre oss med, og den avgj¢relsen er sv~rt
hva vi ikke
vanskelig.
Det neste sp¢rsmAlet som melder seg er hva vi skal med
kulturminnene.
penger pA dem 7
rna v~re
Det koster penger A bevare, kan man tjene
Det meste bevares best ved bruk, men man
klar over at "til A se pA" ogsA er en "bruk".
Turisme har i mange tilfelle vist seg A belaste et kulturminne
for hardt - f.eks. stavkirkene vAre. Man rna altsa
v~re
oppmerksom pA at det A gj¢re kulturminner kjent kan
pAf¢re dem sA stor sljtasje og skade at ue ¢delegges.
Annen del av Magnussens foredrag var en vandring i
Akeshus festning og slotts historie. Ved hjelp av lysbilder
levendegjorde han historien fra HAkon den 5.

Magnussons tid og fremover.
7
Lenge forfalt den gamle festningen,
og f¢rst pa slutten av forrige arhundre vaknet
vernetanken. Bare slottet og den indre festningen er idag
bevart.
Magnussen redegjorde for hvordan trafikkforholdene
har krevd en stadig st¢rre plass og paf¢rt anlegget
betydelige skader. Nar fjelllinjen blir utbygd viI det •
bli slutt pa trafikken rundt Akershus, om man viI fors¢ke
a tilbakef¢re omradet til slik det var f¢r.
Anne-Marit Kjos Togstad takket for foredraget og minnte
om aktualitetcn i Magnussens foredrag.
Na som Akershus
skal bli et reiselivsfylke er det viktig a sikre de
verdiene vi har. F.eks. er museene vare sv~rt darlig
sikret mot brann.
Sa ble ordet gitt fritt i salen.
Vi rna ikke forbruke kulturminnene vare.
Gunnar Horverak tok opp
problemet man stadig stilles ovenfor at man er for seint
ute i kulturvernet, og viste som eksempel til ei husmannsplass-stue
som nettopp var ombygd og dermed ¢delagt som
kulturminne. Hvordan kan slike ting unngas ?
Kjeld Magnussen svarte med a si at det er holdninger som
ligger til grunn.
Lokale organisasjoner som historielag
kan bidra aktivt til a endre holdninger, og det viktigste
vapenet er informasjon og kontakter i lokalsamfunnet.
kommer ikke sa langt med lovverket.
Man
Ogsa bygningsloven har
bestemmelser om vern av kulturminner, god det er bygnings­
radets oppgave a s¢rge for at disse handheves.
en r~kke
Det finnes
tilskuddsordninger, og selv om det ikke alltid er
sa mye a fa, kan slike bidrag v~re
bevaring.
tungen pa vektskalen for
Mange hevder at det er like kostbart a tilbake­
f¢re som a bygge nytt, og det er nok riktig. Men da tenker
man ikke pa at f.eks. et moderne kj¢kken idag kan v~re
umoderne om ti ar.
Et restaurert hus viI aldri bli "umoderne".
hus.
Mange er ikke klar over verdien i deres egne gamle
Informasjon er og blir det viktigste virkemiddel i
bygningsvernet.
Eirik Sundli fra Eidsvoll pekte pa problemet med at fagfolket,
de som kunne gi rad i bevaringssaker, som regel ikke
har tid til dette.
Lene Skovholt fra R~lingen
etterlyste instanser man kan
kontakte nar man ¢nsker a bevare et gammelt hus, men mangler
kunnskaper og midler.
Kjeld Magnussen trakk her fram Fortidsminneforeningen.
Denne organisasjonen arbeider godt

8
og gir rAd til a Ile som henvender seg til demo
f ylkeskonservatoren kan hj e l pe.
Nors k Byggf orskningsinstitutt
h~r
Ogsa
laget planer f o r restaureri ng og Hu sbanken
har spes i e lle finansieringsordn i ng e r f or bygn ingsver n.
Anne-Marit Kjos Togstad rettet s0ke l yset mot vern av
fornminner.
En omf a t tende unders¢kelse fra Aurskog­
H¢ l and , utarbeidet av Universite t e ts Oldsakss amling, viser
at 7% av gravhaugene i ko~~ un ene
ble ¢delagt i perioden
1965 - 1981. Kj eld Magnussen pekte her pA at det er
straffbart A ¢delegge et f o rnminne, dvs et kultur minne fra
f¢r ref o rmasjon en ( 1537) . Imidlertid er det ~v~ rt vanskelig
A drive politietterforkning pA s like saker .
I enkelte l okallag er det inngatt avtaler med grunneiere
og Universitetets Oldsaksaml ing
om rydd ing og skiltirg av
gravfel t og dyregraver. Univer sitetets O l d sak~~m l~g l a ge r
spesielle skilt til slikt bruk.
Videre ble det pekt "a at
moderne skogsdrift kan pAf¢re slike f ornm i nner store skader.
Det b l e reist sp¢r s mAlet om ikke Rome r ike Historielag burde
ta et initiativ overfor skogeierlagene for & peke [ A dette.
Kjeld Magnussen tilf¢yde at Sver ~ e
dette omradet. .
er kommet l a flgt pA
Cet er gjennomf¢rt merki ng av kul t urminner
cg informasjonsmaterialet er lett tilgj e ngel ig .
lansmuseene som har statt for d e t t e arbeidet.
Det er
Etter debatten ble Kjeld
Magnussen, som takk f or i~n ­
satsen , overrakt Arboka Rorne ­
rikstun XIV. Det ful g te sA 0.~
enkel bevertr.ing og etter d e n
underho ldt de to nesbuene
Trygve Tangerud 09 Ol af D¢hli
mad trekkspill, sang og go de
historier.
rot c : ~ i~ ~ ~j A~ro~ t t

9
~-
Ka ffeko s og hyggel i g tli s tor ieprat var i k k e de t mins t vikt i ge
i nnslaget p& konfe r ansen .
r oto : 0 i vind Aa wodt.
Avslutningsvis informerte lecer i Rome r j ke Hi storiel ag ,
Thor W. Togstad om f o rskj e llige lagssaker styret har hatt
til tehandling .
Arsm¢te og stevne i 1 987 blir i Enebakk s ¢ ndcg 14. juni,
og arbeidet med planl e ggingen er a lle rede i scot gang.
L~rdag
28. mars a rrangerer Hi5torielaget et kurs om
­
lokalhistoriske samlil1ger . Kurset har flere hensikter,
bade a gj¢re l agenes aktive med l e mme r kjent med oppbygging
av lokalhisto riske saml inger g enerelt og - i k ke minst
bygge opp en s t ab som kan arbe i de med Rome rike Historielags
e tterhvert sv~rt omfattende samlinger .
Romerikstun kommer me d bind 1 5 til JUI, og frist for innsendins
av bidrag t i ! arboka er satt till. maio Oet er
f o rtsatt tid i gj e n og det er plass til mer stoff .
Akershus fylkeskommune markerer i tida 13 - 21 juni sitt
l O-ars-j ubi l eum med ~n utstilling pa Helle rud. Man ¢ nske r
a markere Akershus- kultu r en og kulturvernorgani sasjonene
er invite rt til a delta i en slags "kulturmeny " med lokale
inns l ag - kaserier, musikk oSV . og det er Romerike Historiel
ags oppf atning at v i b¢r v~ re med her.
Til s lutt t akket Tog s t ac Te rn J¢ra n Baue r og Raumne s
Historielag f o r a ha s tilt bygdas storstue til disposisjon
og Bauer sluttet kon fL'l'a nse n med a ¢nske v e l kommen igj e n.

10
ARKIVKUNNSKAP
Rowerike Historielag arrangerte kurs i arkivkunnskap i ~i stor ielagets
Hus 28. mars 1987.
Apningen ble foretatt av lederen i Ro merike Eistoriel ag , 'i'hor
W. Togstad. Btter velkowstord trakk han opp bakgrunr.en fo::: at
kurset kom i stand. - !.:ed c;.t gan[spunkt i u t r edninger. om "Lokalhistoriske
samlinger" som Try-utvalgei ett e::: oppdr a /? fr a 1:c1' 5 )':
Kulturrad la fram, tok Romerike Historiel ag opp t '? P.laet p i't S i ' 1
h0stkonferanse 1984. Det f0rte til utsende lse av ~en st il l inf,
til samtlige kommuner pa Romerike om a prio1' itere ar be idet med
a etablere egne lokalhistoriske samlinger i kommu r.ene . Etter
apningen av Historielagets ~u s er Romerike ~ist or i ~l ag s s p,e n
lokalhistoriske samling blitt mege t o m f at ~e nco , OF lagpt har
mottatt flere private arkiver. Laget har nedsat t et ege t utva le:
for a arbeide med samlingene i Historiel age t s :-rus. Bet ydn111l"e r.
av dette arbeidet er unders1.1'eket 'led at "!orsk K'..lltu:::y fVl r.ar
ydet 50.000 kroner i st0tte til utbygr: i nn;en . :re ns ::..kter. oed
kurset er at deltakerne s ~v el fra hovedlapet s om lok a lla~e ne
kan fa opploering for e. kunne delta i regist r eringe n av s antllngenc
i. Historielagets Hus og s amlir:ger som kan a l i o pp1'e i-:,e t etter
hvert i koremunene.
sa introduserte han kursets foreleser arkivar 1-.;2.r i t Hosar,
Opplandsarkivet.
I sin forelesning gikk hun bredt
inn pa registrering og ordni ng
for oppbYGging av arkiver og de
hjelpemidler SO D er t i l r a d i~he t.
- Det skilIes mellom offentli g
08 privat arkiv . Forvaltni n[ PD
har lovverk med bestemmelse r om
hva som skal oppbevares i de
forskjellige offentlige aTkiver.
I privatar J, i ver kan finr.e s
dokumenter som egentlig skul l e
v~re i of fent l ig ~r k i v . D e ~ 91'
da viktig a skille sa alt lco=er
r iktig i arkiv.
Kursled e r Ha rit Hosar
foto: ~, n ?1 e - 11a ri :. K.'o s : ogs l ad ..

11
Opplandsarkivet kommer mye i kontakt med kommunene. I forbinde
l se med 150-cirs j ubi l eet for formannskapsloven har flere ko ~ ~uner
laget historikk. Ko mmunene kan derved bli bevis ste om a ta yare
pa arkivene.
Det er intct lovverk som s ikrer privatarkivene. Op? ~andsar ~ ivet
sorn ogsa har mottatt mange privat arkiver har la.'(et kc:.: alog.
Privatarkiver har plassering som : c:~cr: 1. Persor:ar k ~ v e r.
2. Gardsarkiver. 3. Forretnings- eller bedrift sarkiver. 4. Forening
sarkiver. 5. Institusjoner. 6. Sa!!.linger. 7. J"!anuskripter.
Arkivs kaperen har som r e[e l ordnet sitt arkivsys"':; ,~::: :ca d s:,: :,: c
maten: 1. Skriftlig materiale som regnskap og korc es ~ ondan s e .
2. l::askinlesbart materiale. 3. Fotografier og film.
Forskjellige oppbevarings mater kan brukes av ser.~ca l e arkiv
som tar vare pa privatarkiver. Det l egges vekt pa a best e ::::::~
hensiktsmessig type arkivmateriale.
'Ted g jennomgaelse av arkiv for registrering skilles ut rnateriale
sorn ikke er ssrdeles vikt ig. Boker og tidsskrifter er ikke mu l i
a sikre i hvelv. Rundskriv kan som regel tas ut. Reklame kan
likegqdt kastes straks. Presseklipp, ordnet er verdifulle:
utklippsarolinger kan d og vrere o~ f an gsrike og kreve stor plass,
sa arkivering rna vurderes n0ie.
Alt som er trykt finne s det
bevarte eksemplarer av i sentralt bibliotekvesen. Dette g jelder
beker, tidsskrifter, aviser Of reklaroe . Stempler og suvenirer
er ikke arkivrnateriale , men betraktes som gj enstander.
Om arkivordning. Emneordning er ikke a anbefale. Proveniensprinsippet
anvendes som grunnleggende. D.v.s. en ordning som
har sammenheng med hvord a n arkivskaperen ordnet arkivet for
sin bruk. Arkive t bringes mest rnulig i sa~svar med slik det
opprinnelig var. Dokumenter fra forsk j elli ge ark i ver rna ikke
blandes.
Arkiver som har arkivnokke l er lettest a ordne. !,jindr e foreninger
har neppe arkivnokkel. Ofte kan et arkiv se ut SOID. rot,
me n nrermere gj e nno ~fa els e kan vise at det er lagt opp etter e t
slags system. Ve d ordningen til bakefores det til slik det var,
Det er intet mal a g jere det mer oversiktlig.
Mye skj onn ma anvend e s ved ordningen av f,eks. et foreningsarkiv
som har alt materiale sammenblandet. Gruppering for ordningen:
1. I'.'iet eprotokoller. 2. Korre spondanse - inn- og utgaende,
kopiboker. J. Sa ksmapper med bl.a. jubileumsmateriale. 4. Re gr.­
skapsmateriale. 5. Medlemskartotek. 6 . Diverse - kan vrere kart,
tegninger, sanger, avisutklipp. 7. Maskinlesbart ma.teriale,

8 . Fo t ografier og film .
12·
Det f oretas gruppebest emroels e av d okumentcc' i arti·!e- . Samt i.d ig
sees pa om n oe kan tas ut fo r k a s s eri ng . For noe kasser es ~t
t e nkes pa hva s om kan vrere a ktue l t for ~ is torie £ o r sk ning
hundre ar . Dub l e t ter tas ut av hovedarkiv .
am
R eFn ska psb~_la{':
som er e l dre enn 10 ar og kont outskrifte r kan tas ut . Sporsma
l e t er s a om det skal v rere a lfabe t isk e 11er k r onol og is),:
rekkef o l g e . De t s i s t e er mest hensiktsmess ig for at ioreni nFsark
i v . Lagsprotok ol l er, {i r sbe retning e r, lover 01" vedtekter ,
e i endomspap i r e r, styre pr o t o k oller , s ·;yremote innkall i:1pe1', rli-lt c ­
r eferater nu mmerere s . Om s l ag oruk es fo r d okumenter . Vider e
akt oms l ag for de enke l te saker . SA n ed i arkivbokser
i i kke
for s t or e legg . Prot oko l l er p&limes s trill'.lllier ior paskrift .
Og sa protokoller plasser es i a r kivbo1-:ser . E'1 r e gal ::- e s y r e:r i.to .
Bra nns i kkert rom for ark iv u t s t y C'e s .;ned byl_er av 1: r evirkG
for plassering av arkivboksene . Teoper atur i hvelv f o::- QO~~ ­
menter skal h e I st vrere 18 griider . Fot og r a f i er i 2yr~';:ri ],OI:VO ­
l u tter skal ha o CJpbev a r ings 'tempe rat u r pa 10 g::-ader . Det s a :n::le
g j e lder for mikrof i l mer og lyd band oppt ak . Pa ti T'"..l:1 n av s vekl(clse
over tid rna l ydband spi11es over pA ny e for 1 5 ar er ff~ t t.
Om klausuler '_C:."" . Pe rsonVeTn r.la og S2. iakttas i ]1::, j vat(:J,'ki'fe::- .
De t rna vur deres om s amme r e g1er SOI :'or s taisaTkivenc 3;-: a 1
brukes.
Sarnlearki v t renger a h a protokoll fo::, mottak av p r i v ati::.~· k iv er .
I denne i nnfore s avtale om det gjeld eT p:

13
Om '::Jruk av arkiv. I forbindelse med oppsettill€ av refcler for
arkiv og samlinger og l esesalsregler tas ogs a stilling t il om
orginaler eller bare kopier s kal vrere t i l g jengellg f or oTuk .
Etter lunch ble kursdel t akerne et ter gruppeinndeling engas jert
i praktisk arbeid med histor i eJ.agets arkiver . Re t t ledning bJ. e ,.
gitt av kursets for e l eser, h!ar it Eosar, som al t forut f or f orelesningen
hadde fatt anl ed ni ng til et overblikk over hva som
er i Histor ie la~e ts Hus.
. (,
~.
la
. X)et G'l .
10l1
t1 gf'frgf' ;{)
' (5 •

•
14
SLEKTSHISTORISK FORUM
Nye sp0rsmal
SP0RS MAL 1-87. Forel dr ene til Soren og Nils Gul'orandsen ?
Sveirr Nafstad, Gamle Hovs eterv. 1 4 , 0'7 68 Oslo 7 , spor om noen har
opplysninger om i ore1Cir ene til Sor en og Nils Gulbrandsen t
Soren Gulbrandsen, begravet 27/ 6-178 v ed U11ensaker kirke, 60 ar
gammel, gift 25/12-1758 med enken Mar te Paulsdtr . Nordre Nafstad
1 Ullensaker.
Nils Gulbrandsen, gift 24/ 4-1758 med Anne tlargrete Hansdtr. Ruhman,
Sondre Hilleren i Ullensaker.
I folge Ullens2~l{:er bygdebok var :::'~ren og Nils Gulbrandsen brodre
og kom fra Sorum.
SPORS rIf.AL 2-87.
Johan Halvorsen.
Oslo 5, spor om opprin­
Kjell Gunnar Eeimark, Kroklivn. 35, 0584
nelse og slekt t il Johan Halvorsen;
Anne Regine Rasmusdtr , f . 26/2-1869 i Eger s und , ble ca. 1 890-92
g.m. snekker Johan Halvorsen, muli gens f ra Romerike.
Johan arbeidet me d bygging av jernbanevo gner. De bodde visst flere
steder pa Ostlandet, men de bo dde trolig i Skeds mo-omradet da Anne
Regine dade ca. 1900 .
Johan ble·muligens oppa tgift.
Johan. oC; ArI.!l Re gine hadde disse barna
- Ragna f. 20/1-189 3, g.m. Hans Morten, Hurdal , f. 3/11-1887 .
- Halvor f. 17/6-1894, g .m. Ester r,~agdalene fadt Holter, f. 10/1 0 - 02 .
- Karl, f. 14/10-1896.
Etter konas dod flyttet J ohan til Ovre RODerike og bodde trolig i
Hurdal da han dode.
Johan hadde en saster Ingeborg som var sydame, f. ca. 186 5- 70 .
Hun· var trolig gift 2 r;unger og hadde en periode navnet Skofsrud .
og bodde en. tid i Ro y;~ en.
SPORS!liAL 3-87. Arne Evensen Kj elle .
Knut Ostbye, Solheimveien 21, 1473 Skarer , spor
Kan noen. g~ opplysninger om Arne Evensen, Kjelle i Hol and Q
I fo1ge Lorenskog bygdebok er Arne Evens e Kjel l e f. 1657 , g .m.
g.m. Kari Olsdtr. ::'01 and , f. 1649. (Sist e tall ma V

IS
Arne kom til Lorenskog i 1 687 og i 1 697 k j opte han halve Platerud
i dodsbo etter Brynte Kristoffers en, f . 1628 og hustru Siri As mundsdt
r. Begge VaT f r & Roland 0 & dade i 1696 .
Bryntes soster , Kari Kristof:fersdt r, var g. m. Rasmus Skreppestad.
Siris brodre var Ol e Skoholt , Rolf Toyen, Hans Komnes og Ole T o ~~ e- *
berg. (Alle i !loland) .
I f olge en annen k i lde skulle Brynte Kris toffersen og Arne Evensen
vrere halvbrodr e. Tr oss stor aldersforskjell kan jo de t te vrere mulig.
Noe slektskap kan det ha vrert fordi Arne f i kk k j 0pt den halvpart
a v P l ~ terud som Bryntes sost er, Kari, arvet.
I f olge en tred j e kilde skal det ha vrert :
En Even p~ Kj elle i 1 666. (60 a r ) .
- En Even pi\. 0 s treng ved L3 ken i l660 ( 50 ar), med sennene Arne
f . 1657 og Even f . 1 659 .
Hva skal man tro ?
TILLEGGS SV A_i1 pA SP0RSM.x.L 6e-86. Chr i s t en 1

1
2. Skifte 1 700 i 'l'orgenru.d (s. 4-0 ) :
- Chri s topher Ba r ds en Torgenrud er d0d. Barnas s 0skenbarn
B:1ird Christensen Ringnes var til stede . Bar nas vel'ge va l'
Hans Christ ens en Rams t ad.
3. Skif te 1 695 pi Sol berg ( s. 589) :
- Chri s"ten Fi ndsen Solberg er d0d , enJ

SV1\:a PA SP0RSlf.AL 1 0 - 86 .
17
Lars :Jils 2.n Garsvik.
Harald Dahl, 1963 Posser, r,ar som svar p6. sp0rs::;ilet tatt f01gende
opp:2.ysninger fra ]olkete1lingen i Roland 1 865 , s. 138 , om Garsvile
(101) :
Petter Paulsen Gaardoruger gift 43 ,:r f. i Kristiania.
Maren K. Fougner Hans kon e 41 :'cr ... i Ringerike.
Harma ugif't 14 _..r f. i Kristiania.
P. ?
Pl eiedatter
Lars Nilsen F0der a dsm. gift 78 ~r f. i Kristiania.
------
Gunfiild Kri stiansd . Hans kone 76 ar f. i Urskoug.
SVAR pA SP0RS ~tL 1 2- 86 Gustav I·,ilsen Grepperud.
.
Harald Dahl :CiaI' fra overmevnte folketelling gitt fel gende opplys
ninger om Gr epperud f ra 1265 :
Grepperud (:6C) :
Ole Gustafsen Gaardbruger gift 33 a r f. i [{01and.
31 ~r
Oleane Er i:csd. Ha:1 r; ;.cone
f. i ::o:2.and.
C·unda Em:.::"ie Deres barn
5 ar f. i ;-loland.
Christian
." a.'" f. i He12.nd;
Kari Bergersd. F0deradskone enke 75 ar f. i Tregstad .
Gre pperud (162) :
Ni els Gustafsen Ga2.I':'rClruger gift 50 a r f. i Heland.
Karen Sofie Amundsd. Hans kone 41 !:ir f. i Redenes.
August Deres oarn 21 ar f. i H0land.
Gunerius 1 9 Ax f. i
Caroline Beate 1 6 ar f. i "
Christian 10 ll.r f. i
Car l
7 ar f. i
Anton JLius
1 ar t. i
Fridtjof Gangnes , 1970 Hemnes,
har gitt f 01 gende bidrag til 1 0sning av gaten om Gustav Nilsen
" Ser i avisen vedr. slekten Grepperud i S0ndre H01 and, der det
sp0r r es Etter slektninger etter svensken Gustav .
Jeg har bare muntlige kilder fort alt me g av f olk som forl engst
er d0d.e. Denne ~stav skal Etter hva di sse har fortalt meg, blitt
s aret i ka!llp , Han la i Eer.mes gamle kirke og "grodde sine sar",
da han ble s ~ pass, deserterte han og 51 0 s eg ned pa Grepperud
her ved s j0en. Dett e bruket har helt til det siste blitt kal t
"Gustav-Grepperud".
Hvor ~~~ g e barn han hadde vet j eg i kke, men det er helt sikkert
at han hadde ~o S0nner, Ole og Nils, Rom delte eiendommen i 1 862 .
Jeg eier og br u,:er den Ene av disse. ],·lin oldefar lhls ole etter
~ i ~ eLd e kalt G~s~ av-Nils. Navnet Gustav har vrert noe brukt i
s:i.ekten.

18
r Skytilen 199[ hnr vi hat t 12 sppr s ~ ~lS8 ti l: er~ ~~d Lilsa~nen 21 ullke ~po r s ­
c al. t,,, disse 2 1 sp,w sm~l e r 11 besvart , : or '13peotll.FVis pi. "0 t ilf r ecsstillende
mate . A ~ over 50 ~ a v s p¢ r sm~lene er besvart er jo til liten t r 0s~ ro r
de :: :J ~ ikke har :atl noe sv.tt r . Vi ar.mode r cer f o r v ~ r e l esere t il ~ 3 C pt de
ube sv:=.rte 29' t.C r sm.l1p.ne 06 vu r' , e r' ~- OM r:jel n kan :lte'S . Husk a t et "rl e lvi.3 sva r "
e l 1 e r et Itc e.lsvar " c r Dadr p. enn t v.k e noe s var , or v-ar: 1 FlanJ2'2 'til :'.ell.er' v~ r e
~ ok t i l a t den s am sp¢r ~an Koame v l der6 i ~it L arbe id .
De s rpr smal fra 1986 so ~ en,-& i~ke er besVa r ~ er f ¢~enje :
SKYTILEII 2/ 86 , side 4--5 . :.p0r·smal 2a , 4, 6a , 6 b, oc , 6d .
~i' Y 7 !I...ElJ 3 /2(" side PI - 15 , sp¢r smtl Sa , Si a , 9b .
2V !TI L~ 1 4/e6 , side 8 , sp¢rs m!l 11.
K U R S 0 M HIS T OR I EPA ROM E R IKE
~ttehistorisk
Utvalg har i samarbeid med Bygdefolkets
Studieforb und i Akershus lag t opp et kurs som tar for seg
samma rlhenger innen nyere sosialhistorisk, s l ektshistorisk
og l okalh i storisk f o rskning pa Romerike.
Kurset viI gA over 5 kvelder i ~ oktober 1 987 . Dette er
et videregAe nde kurs pa h¢gskoleniva og retter seg mot
l~rere,
l okalhistori kere og andre interesserte som ¢nsker
en bedre bakgrunn som kursledere eller f o rmidlere av lokalhistorie.
Det er tenkt som e n oppf¢lging av et tidligere
kurs holdt vAren 1 983 .
Det endelige program er ennA i kke klart men emnene som
blir tatt o pp er:
- sosial- og s l ektshistorie fra se i nmiddelalderen o g
1600 -, 1 700-tallet med vekt pa kildegranskning f or
dette emnet
- husmannsvesen/ bruksdeling, hvem ble husmenn , h vam ble
bender
grensestudie - kartografi - gamle kart som kilder til
lokal- og sosialhistorie
- migrasjoner - finneinvandring osv.
rekruttering til arbeide rklassen pA Romerike pa 1800­
talla t
Foredragsholderne viI v~re Lars L¢berg, Per Otto Asak, Ulf
Gr¢ndal, J¢rgen Marthinsen, Svein Skah j em , Lene Skovholt
og Jan Erik Horgen .
N~rmere
oppl ysninger om kurset Kommer seinere.

19
BIBI~IOTEKET
I HISTORIELAGETS HUS
Li blic teket til Romerike Historielag har vokst med
cks[Jlosjonsartet fart ette r at boksamlingen kom inn i vart ..
ege~ hus ~or e t ~ur ~r siden . Oe t ble tatt initiati v 0ve~ ­
for r, k. e~shus - i

•
20
ARB 0 K E R 0 G TID S S K R I F T E R
De nne oversikten v i se r hva som er a finne av arb¢ker (a )
og tidsskrifter (t) i Romerike His t orielags b iblio tek
(Skedsmovollen ) pr mars 1987.
Biblioteket har ikke alle
arganger og utgaver av de forskjellige skriftene, men de
s iste arene er godt dekket.
ALLMENT,
NORGE
BYGD OG BY (a) Norsk Folkemuseum
DUGKAD (t). Tidsskrift for et~ologi / Magistre og mag.grads.
s t udenter.
FORTIDSMI NN ESMER KER
FORTIDSVERN
(a). Foreningen til Norske Fortidsminnesmerker
s Beva ring.
( t ) . Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers
Bevaring.
HEIMEN (t) . Land s l aget for lokalhistorie.
HISTORISK TIDSSKRIFT ( t ) . Den norske h i storiske fore n ing .
KRINGSJA ( t ). Norsk lokalhistorisk Ins titutt.
KYSTEN
(t). Fo rbund for bevaring og bruk a v eldre fart¢yer
og kystmilj¢.
KULTURNY TT (t). Dreyer Media a.s.
MU SE UMSNYTT (t). Norske Kunst- og Ku lturhistori ske Museer
og Norske Na turhistor iske Hu seers Landsforbund.
NAMN OG NEMNE
(t) Norsk Namnelag .
NORGES VEL (t). Det Konge lige Selskap for Norges Vel .
NORSK FOTOHISTORISK ARBOK
NORSK HUSFLID (t). Norges Husflids lag.
NORSK SKOG BRUKSMU SEUM
(a). Norsk Fotoh i s t orisk Forening.
(a) . Nor sk Skogbruksmu seum .
NORSK SLEKTSHISTOR I SK TIDSSKR IFT (t) . Norsk Slektsh i s t ori sk
Forening.
NYTT OM FOTOBEVARING (t). Sekretariat for fotoreg i s trering
og Norsk Fotohistorisk Forening.
NYTT OM NANN
(t). Norsk Namnelag.
TRADI SJ ON . TIDSSKRIFT FOR FOLKEMINNEVITSKAP ( t ).
Univer s ite t sforlaget.
UNIVERSITETETS OLDSAKSSAMLI NG ARBOK
(a) . Universitetets
Ol dsakssaml ing.
VAR IA (skrifter) . Universi t e t e ts Oldsakss amling.
A K E R S HU S
AKE RSH US IMELLOM (t) . Akershus ku lturvernrad o g Forbunds­
museet i Akershus.
ASKE R OG B~R U M HISTORIELAG (A). Asker og B~rum Histor i elag.

21
BIBLIOTEKPOSTEN ( t ) . Fylkesbiblioteke t i Aker shus .
BYGDE SPEILET (t). Nannestad kornmu ne.
FOLLOMI NNE (a) . Follo Historie- og Museums lag .
NYTT FRA STATSAR KI VET I OSLO (t) . Statsarkivet i Oslo.
.­
ROMERIKE FOLKEH0YSKOLE ARBOK (a) . El evl aget og Romerike
Folkeh¢ysko l e.
ROMER IKE HISTORIELAGS ARBOK/ROME RI KSTUN
(a) . Romerike
Historielag.
RO~lER IK E IETTEHISTOR I EL1"GS ;'I. RBOK (a) . Romer i k e
iEttehi s t o rielag .
SKYTI LEN
(t). Romerike His t orielag
VI OG VIER KET (t) . Math i esen -
o S T F 0 L D
wrWAR (t) . 0stfold Historielag .
0STFOLD ARV
V E ST F 0 L D
Eidsvold V~rk .
(a) . Fylkeskonservator en i 0stfold .
VESTFOLDMINNE
(a) . Vestfold Fylkesmuseum .
H E D MAR K
NYTT OM G~~~ LT
(a) . Glomdalsmuseet.
SOL0R - ODAL (t) . Utgitt ved en komite .
UTVANDREmlUSEET (t) . Hedmark museum og Domkirkeodden .
ARBOK FOR GLOMDAL EN (a) . Austmannalaget .
o P P LAN D
AATl!AUGEN
NYTT FRA AA I RAUGEN
TOTN
(a) . De Sandvigske Samlinger .
( t ) . De Sandvigske Samlingers Venner.
(a) . Toten Historielag/Toten Museum.
ARBOK FOR GUDBRAND SDAL EN (a) . D¢l aringen og Gudbrandsdalen
Historielag .
ARBOK FOR HADELAND
(a) .
AND REF Y L K E R
FRA FJON OG FUSA (a) . Nord- og Midhordland Sogelag .
NY TT FRA STATSARKIVET I TRONDHEIM (t) . Statsarkivet i
Trondheim.
R H ~ - N YT T ( t ) . Rogaland Historie- og ~tte sogelag .
SUNNHORDLAND (a) . Sunnhordland Folkemuseum og Sogelag .
lETT OG HEI M/A RBOK FOR ROGALAND
ARBOK FOR NAMDALEN
(a). Rogaland Historie- og
~ttesogela g .
(a). Namdal Historielag.

AND RES K R 1FT E R
•
22
Akershus !,,,,tsthings Forhandl inger.
ArTIS - Skr ifter. Arkeo 10g i sk museum i Stavan:,er .
Lokalhistori s k I nstitutts skrifter.
Norsk Folkeminnelags skrifter
Universitetets 01dsaksamlings skrifter
Varia. Universitetets 0 1dssakssamling .
TRY K T E
K I L DE S K R 1FT E R
Biskop Jens Nilss¢ns Visitasb¢ger og reiseoptegnelser
1574-1597. (Faksimiltryck 198 1 fran 1885 a r s uppl.)
Norske Herredags-Domb¢ger 1 578-97, bd 1 - 6 (Oslo 1 98 2)
Norske KongeDrev me d innle qg. Regester 1660-1684, bd 1-3
(Os l o 1962-1980)
Norske Regnskabe r og Jordeb¢ger fra det 16de Aarhundre,
bd 1 - 2 (Oslo 198 3)
Oslo Kapitels Forhandlinger bd 1-2 (Os lo 1914-49)
Oslo Kapitels Kopibog 1 606-18 (6'510 1913-4 9).
Overhofrettsdomar, bd 1 1667-1679 (Oslo 1981)
OVERSIKTSVERKER
Norges historie, bind 1 - 15 (Oslo 1981)
No rges kulturhistorie, bind 1 - 8 (Oslo 1984)
Dansk Bibliografisk Leksikon , bd 1-16 (K¢benhavn 1979-84).
RMa!ii ~ ... _ ._~ vo~IS.~_(LAG
Ove '-"ik t en under viser et ut la l l' av ~o k er, rovedsck l ;'g I\am;ke ' kyliF Inn­
kommet l ; l t er a t ur ~om er ~ f i nne i H i ~ t o r ie lage ts 8ib.iotek .
~e t e r i kke noen f ull s t e ndie- ove rsikt , bnre et for s ok p~ "'\ n lu!< ke ut
Iltteratur innen f or enke l te 9mneom r ~ ~er.
B Y G G E SKI K K
Orange, Tor m.fl.: Gamle trehus, repa rasjon og vedlikehold.
(Oslo 1980)
Eggset, Al f: Det eldre Akershus (Tr o ndhpi ~ 1985)
Paulsen, Halvo r m.fl.:Den gamle bygningskultur i
(Os lo 19 55)
~ k e r
Stigum, Hi lmar: Hus og gardsanlegg i Eidsvol1. (Snesielt
tillegg til "Eidsvoll I3ygds Historie " (bygdeboka ) ·,"c; . 3 .)

23
K I RK E R 0 G K I RK ELI V
Christophersen , H. 0 .: P r es t egardsoi l 1eder fra sytti-lrene .
Eilert Sundt pi Ei dsvol l (Oslo 1962)
K6hn , Rosema r ie (red ) : Gjer drum k irke 30 0 a r (G jerdrum 1986)
Sund1i, Eirik m. f l. : Eidsvol1 kirkc gjcnnom 80 0 nr . ,­
(Eidsvo11 1985)
KULTURHISTORIE ALL ME NT
Kvinnenes ku1turh i s t o r ie, bd 1-2
(Oslo 1985)
Aa11, Hans (red ) : Norske bygder . Romerike , Ed 1 (av 2)
(Be r gen 19 32)
Tranberg, An na og Harald \,inge ( ~ ed ): Kvinneka r i de t gamle
samfunn , ca 1500 - 1850. (Os lo 1985)
Landsve r k , Ha 1vor (red ) : Gi 1de o g gjest ebod (Oslo 1976)
B¢, Olav : H¢gti de r og minnedager (Os l o 1985)
B¢ , Olav: Va r nor.ske jul (Oslo 1986)
Hermundstad, Knut: Truer om dyr (Oslo 1985)
Hovdhaugen , Einar: Vlrt m¢te med d¢den (Oslo 19 8 1 )
Reint on , Lars : S~terbruket i No r eg , bd 1-3 (Os l o 1955 - 61)
Steen, Albert: Med 1ys og lampe gjennom tidene
N A V NEG RAN S K N I N G
Be r g1i, Arne m. f1.: Kart og namnebok over R¢mskog .
(R¢mskog 1984)
(Oslo 1970 )
Fret1and , Jan Olav: Stadnamna vart redda. Rapport om stad­
namnprosjektet i Sogn og Fjordane. (Kaupanger 1981 )
Hell e l a n d , Boto lv : !nn3 ~~ li ~ v stad na r n . Re t t le i i ~ g
(Oslo 19 54 )
S~rhe i m,
1nge : Namn som f orte1 o m o ss (Oslo 198 5)
S~rheim , 1nge: Stadnamn forte1 his t o rie (Stavanger 1985)
~wt>}illK.1L~
Histor i elagets hus,
Skec smovollen
en dag i r ars nane j .
foto: Ji vcnd AaMod t

Ingri Winsnes
2
:ngr-i Hinsnc..;: :-:>a Fi~ t b:'e pa sin 87 - :ir3da.c; ce!") 19 . :-ebrlJar t.ll{!e: L ?' omerikt'
Hls to" ie~ags hede" 3 t egn for sin :.nnsat.3 f o r Fe' - kul turen c g b"gda , -~,r;. ­
Air..s nes r".ar 6jennorr. Se vert mange ar vr=r t. ~n ~ er:t " al sk1Kke ~sE' .. ~pt!: k v~tu r l i\" ,
oa er e~nA , i en alder av f7 ~ r s v ~ r t akti v. Den siste tlda har h"ln s ~r eve t
en r ekke a t"tiklet" i Indre AkershL;s J3 1atl Orl st vidl f or~kjellif:e tins SO rn 'o,'5C. ­
fi ske i J yerer og Jucl1eumsuL', il' ingcn p& frocner i 191 ~ . A! ~ s ame",,, hac
hun sel v opplevd , og for t ellcr meC r ~ r 3 ~ ~ h 5 nd s
kunnska p .
f ar:ilie 0;; venner , r epr esent .en t c r for hi s tof'ieiaga og Fee. k OiTimun e var t 1.1
sterj~ da l ng f' i ~·: i n s n es ~ l e o ver r akl hederst.ep;net av t"'ond K;:l~ ~'e ~e~tt:-y , no!:"' ­
eeer' i Ro",e r ~K e H~st " r i i'l"/l, . IJ rd r~' ~ e r Al l' Alber tsen averrakte p'~ve f r a
k Ol'l'J rTlu ,-. e:1 , og ./;_r.g :" i ',..llnsnes uttr yk t. e s ':.. or cakknem..:..i,ghe't !'o r tildE'" ir.,ft!n . Ord ­
f,r aren k unne fu~ t& ll e ern hennes Der iode i h~r r e~s~t y ~ et - el l er he~r esty re L
som hun ~~ l ': k.; l ~e J , t; . De r e tte r l o k han :'r" ",' t. r ekkspldet. cg ~arrm~n ned
Kr ist o f f or Kvaal ~ r amf¢ rt e han ei v:se sum I r.gr':" ~· I ...i t1 3n~S sin tid hadc:e
sk:",evet teks ten ~il . tivind Aamodt overr akte b~omster os:: hilstn f r a !;et H13turl e13p; ..
l ngr i sei't 'lnde r holdt gjesLen" med sin ::jelG~e fort ell. ~re \"n e , !')r uet bl~ an
SV!!!('!, hYf,i;;eLg k ,el d swen" pd Vinsnes
Ansgar Enger
I : ort 1noel..;e m~d Feir lngc:. av 70 - ~ r $dag~n t il _'\nsgar Eng~r , t~'~·,l and , ~1¢tL'2
jet l.I pp r"epr'ps8'ntunter f r 2 r omer i v. e Histor i£-' . ap;::i : ~ tyr e Of!. H,tland Hi3to r~it;lac
for a f elre ham 1 h a-ns hj e:n . HIIIlanC: k or.:mune V

25
Innmelding av nytt medlem
I 'H

BREV
Romerike Historielag
postboks 175
2020 Skedsmokorset
I'
BREV
I­
I
L
Romerjke Hjstorielag
postboks 175
202() Skedslllokorset

HISTORIEN BAK TINGEN
Oberst Krebs' kongepokal
!~ ,"- ": ·'i ... · ~ , I·j f I ' fl " .'" i 'r· .... ' !' llOr ,,; " ,'I .' ..' .... i j"', -::: 1... ,',-, 1 \,
:,f,r ', IT·I ,o r ,r. '
1 i f .1.' l,·:.i11 •., s;: r, "in .~",·" . Liht: \"dd ' ir .., ,':1,: ir "I ' I" ,. l il JT'tJ" i n
,' /'.'l' U ': ~~ i IJ In · ~ ,~ . i~ : ~ nsl ' IJ lI...hH · ....: r· J..nLII~"' ! is",,~ · illt! lIh!~ ~ '\ I' I ~..·Sf1iti !i.::· \" .1 j~n :-0111­
,h,.r:-\ 1'1[ Illn l'i ..• ...~ ; hi~r{'ll'i ...' . !iSt,\,·1l.'1 1 1,,;,'"' ;I~ ' ~" ~nk. 'lt rln'" III I,.';!',,' I'h' \.]
1,1 .\ t r ,' t r ,1

RETURADRESSE: ROMER IKE HISTORIELAG
POSTBOKS 175, 2020 SKEDSMOKORSET
ETTFRSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEFORANDRING, MEN
SENDES I RETUR MED OPPLYSNINGER OM DEN NYE ADRESSEN.
H TT T ~ LEF O J ru~ 1ER TIL
nGr'1E fl IKE l-!ISTOR IE G
06-878890
Dne Personkonto-system
probleriiei? trl
Kull ul amal0r-oppleggel.
Ta kontakl med 055 pa Kjeller. Vi 10ser dine
problemer innen lay-out, setting, pasle-up, r pro,
trykk og lerdiggj0ring. Hurtig.
aksidenstry'~~~!!~~
Na er del blitt mer IOnnsomt aspare, ~. ank.
Og' One lonner det seg a'pare mer .
• 8,5 % -11,5 % rente
• Renten beregnes pa summen av
aile innskuddel1e
• K redi IImul igheter
• Enda bedre radglvning
One Personkolllo sy slern g. r h(')'/Prf' rente,
fordi tiu bv i,ler tor dCI du iJr uker 1J~ l1 k e n
IiI. Kr. 3. o r u dk pr ~iekk , !lrro el ler
k ont~n tu l t dk.
o ne Personkonto system er e nytl Iilb..cl
va re kunder i t illcgg il var andre kon i
SOnt behol tier nav