Totti

Portrett
TI FOR TOTTI
Når Francesco Totti en dag abdiserer som kongen av Roma, sier vi samtidig
farvel til en av de største klubbspillerne fotballverden har sett.
Tekst Thomas Høy
72 Josimar 9 - 2016 Josimar 9 - 2016 73

«Jeg trente og spilte mot imaginære mål. Garasjedører, skygger eller trær.
Det føltes som en gave fra oven de gangene jeg fant et mål uten nett med
en mur bak. Da kunne jeg skyte mot mål og få ballen tilbake på direkten.»
TOTTI OM OPPVEKSTEN I PORTA METRONIA
Enslig svale gjør ingen sommer, sies det, men
Francesco Totti har i alle fall prøvd. For når
Roma-kapteinen omsider bestemmer seg for å
legge inn årene, et kvart århundre etter debuten,
må han konstatere at mye av tiden ble brukt til
å fargelegge et blekt Roma. Et hælspark gjennom
forsvaret, en lobb over keeper, en hodeløs
grisetakling. Ofte har dette vært beholdningen for
et romersk publikum som bare unntaksvis har hatt
et lag helt i toppen av italiensk fotball. Ofte har det
også vært nok til å blidgjøre dem.
Ved enden av reisen vil det sannsynligvis også
være dette – en urokkelig lojalitet til Roma – han
huskes best for. Historien om den geniale tieren
kunne imidlertid vært en helt annen. Som 20-åring
var han svært nær ved å bli presset ut av klubben.
Noen år senere lå Real Madrid langflate for å sikre
seg Roma-kapteinen. Heldigvis for Roma ble det
aldri slik. I 2005 signerte han i stedet ny langtidskontrakt
under parolen «det er bedre å vinne én
tittel her enn ti et annet sted».
Francesco Totti er historien om en gutt som var
for sjenert til å snakke, men som våknet til liv da
han fikk spille fotball. Det er historien om en gutt
som drømte om å spille for favorittklubben, men
til slutt endte opp med å nærmest være den. Francesco
Totti er historien om spytting, brutale nedsparkinger
og fargerike tirader. Det er historien om
Romas tredje ligatittel i historien. Men ikke minst
er det historien om en mann som aldri sluttet å
fornye seg. I en alder av 40 år er han fortsatt mannen
Roma ser til når alt annet er mørkt.
Den lille prinsen
Den italienske hovedstaden er proppfull av kulturskatter,
men innbyggerne i Porta Metronia vil trolig
hevde at de har skapt den største av dem alle.
For en besøkende er det i alle fall ikke vanskelig å
se at det var her Francesco Totti vokste opp, i Via
Vetulonia nummer 18. Fasaden til skolen Pascoli er
Fakta Francesco Totti
Født: 27.09.1976
Sivilstatus: Gift, tre barn
Klubber: Fortitudo Luditor, Smit Trastevere,
Lodigiani og AS Roma.
Serie A: 605 kamper, 250 mål. Nest mestscorende
etter Silvio Piola (274 mål fra 1929 til
1954)
Italia: 58 kamper, 9 mål.
Meritter:
· Roma: Vunnet Serie A én gang og den italienske
cupen to ganger. Åtte andreplasser i Serie A
og fem i Coppa Italia.
Italia: VM-gull 2006 og EM-sølv 2000.
Personlig: UEFA Golden Shoe, Golden Foot,
Årets unge spiller i Serie A, Årets spiller i Serie
A, toppscorer i Serie A, flest målgivende pasninger
i Serie A, tidenes yngste Serie A-kaptein
(22 år og 34 dager), flest kamper og mål i AS
Romas historie, flest mål i Roma-derbyets historie
og femteplass i Ballon d’Or (2001).
utsmykket med et svært maleri av Romas nummer
10. Pizzeria Core de Roma, på sin side, handler
mer om Totti enn om pizza. I denne bydelen har
også de fleste innbyggerne en Totti-historie å dele,
enten den er selvopplevd eller nedarvet. De fleste
av historiene handler om kontraster.
«Jeg var ekstremt sjenert», har Totti selv sagt
Francesco var 15 år da han trente med A-laget for første gang. «Jeg trengte bare ett sekund for å se at han var fra en
annen planet», sa nylig Giuseppe Giannini om sin arvtaker.
om barndommen. «Det var vanskelig for meg å få
kontakt med barn på min egen alder.» Den samme
historien har blitt fortalt av de som kjente unge
Totti. På skolen svarte han ofte ikke da læreren
stilte ham spørsmål, selv om han visste svaret.
Blant venner snakket han så sjeldent at stemmen
hans nesten ble vanskelig å huske. Med ball i beina
handler imidlertid alle historiene om et lyslugget
supertalent som skapte «feige lag» overalt i den
sør-romerske bydelen.
«Jeg trente og spilte mot imaginære mål. Garasjedører,
skygger eller trær. Det føltes som en gave
fra oven de gangene jeg fant et mål uten nett med
en mur bak. Da kunne jeg skyte mot mål og få
ballen tilbake på direkten», sa Totti om oppveksten
i Porta Metronia, som altså ikke hadde flust av
fotballbaner barna kunne bruke. Men det var altså
i disse omgivelsene at Francesco Totti, som åpenbart
var utstyrt med en eksepsjonell forståelse for
fotballens vinkler og avstander, la grunnlaget for å
bli en av tidenes italienske fotballspillere. Det var
også her talentet først ble oppdaget – men ikke
av AS Roma. Lysluggen var 13 år da stormakten
AC Milan banket på døren i Via Vetulonia. «Jeg
beklager, men nei», skal mor Fiorella ha svart da
delegasjonen fra Milano la frem tilbudet. Mer dramatisk
var det at Lazio samtidig hadde blitt lovet
en overgang av Lodigiani, sønnens daværende
klubb. Dette tilbudet skal, av naturlige årsaker, ha
vært lettere å avslå. I den italienske hovedstaden
har det tradisjonelt vært slik at Roma står sterkest i
sentrumsområdene, mens Lazio har bredere støtte
i utkanten av byen. Sentrumsfamilien Totti, med
flere generasjoner av Roma-supportere, var i så
måte intet unntak.
Roma har – tross alle sine mangler – hatt en
bemerkelsesverdig evne til å fostre opp kapteiner
som elskes av fansen. Kapteiner som alle barn
drømmer om å være. Agostino Di Bartolomei var
en slik kaptein. Den stille kapteinen, som han ble
kalt, ledet laget til sin andre Scudetto i 1983, men
det var ikke først og fremst derfor supporterne
elsket ham. Tvert imot var det hans varme og sympatiske
personlighet som gjorde ham til datidens
mest populære Roma-spiller. Sorgen var derfor
dyp da den tidligere kapteinen, på dagen ti år etter
Romas finaletap mot Liverpool i Serievinnercupen,
tok sitt eget liv med et pistolskudd i hjertet. På
dette tidspunktet hadde samtidig Roma for lengst
fostret opp en ny stor kaptein. Giuseppe Giannini,
74 Josimar 9 - 2016 Josimar 9 - 2016 75

«Argentinske Carlos Bianchi ønsket å hente Jari Litmanen til klubben og følte at
den 20 år gamle romeren mer enn noe annet var i veien for laget han ønsket å
bygge.»
mannen som gjorde at byens gulrøde barn fremfor
alt drømte om å bli Roma-spillere. Francesco Totti,
som hadde tapetsert rommet med bilder av «Il
Principe», var et av disse barna. Det var Gildo
Giannini, Giuseppes far, som hentet Totti til Roma,
og det var Giuseppe Giannini selv som ble Tottis
mentor da stortalentet rykket opp fra juniorlaget.
Deretter gikk det fort for Totti, som plutselig reiste
rundt med Roma og sågar delte rom med sitt store
idol. «Jeg kunne ikke tro det. Jeg klarte ikke å si
et ord til ham, og jeg klarte heller ikke å sove», sa
Totti om idolet han senere skulle vokse forbi.
Regina Coeli
Francesco Totti var 16 år da Vujadin Boškov slapp
ham innpå i bortekampen mot Brescia. Selv om det
allerede da, 28. mars 1993, var knyttet nokså store
forventninger til den unge og lovende angriperen,
ville en neppe blitt tatt på alvor dersom spådommen
for gutten var at han skulle bli tidenes største
Roma-spiller. Ei heller ville man blitt tatt på alvor
ved å spå at han fortsatt ville være aktiv i 2016, 23
år senere. Men slik gikk det.
Roma-kapteinen kommer aldri til å snakke
ned egen betydning for Roma – han vet han er
en enorm stjerne – men han vil heller aldri legge
skjul på at tilfeldighetene var på hans side. I 2012
laget regissøren Paolo Gerimei «Zero a Zero», en
dokumentar om tre store fotballtalenter. Marco
Caterini, Daniele Rossi og Francesco Totti tilhørte
samme årskull og hadde alle vært fremtredende
talenter på aldersbestemt nivå, både for Roma
og Italia. Keeperen Caterini ble foretrukket foran
Gianluigi Buffon på u-landslaget, mens Daniele
Rossi hadde imponert like mye som spissmakkeren
Francesco Totti. Hvis navnene ikke ringer en bjelle,
så er det fordi Caterini nå jobber som takstmann,
mens Rossi tjener til livets opphold på en restaurant
i Trastevere.
Man finner flere slike skjebner i Trastevere, en
av Romas vakreste og mest autentiske bydeler. En
bydel der Totti også spilte sin første organiserte
fotball. Ved elvebredden ligger Regina Coeli, et
katolsk kloster bygget i 1654, som siden 1881 har
vært byens mest kjente fengsel. Høsten 2015,
etter at Roma hadde slått Juventus, viste samtlige
italienske sportsaviser en video fra utsiden av
fengselet. Innholdet? Vill jubel bak murene da
Roma scoret. Det er ikke vanskelig å forestille seg
at Tottis tanker den kvelden gikk ti år tilbake i tid,
til den gangen han selv var i fengselet. Ikke som
innsatt, men som gjest. Som inspirasjon for de 900
menneskene som av ulike grunner hadde havnet
på feil side av loven.
En av disse var Daniele Betti, som i fire år spilte
sammen med Francesco Totti på Romas ungdomslag.
Mens Totti hadde tatt nye steg og nærmet seg
a-laget, hadde Betti mistet verdifull tid etter et
beinbrudd. Karrieren var i praksis på hell allerede
før den hadde startet, og mens Totti debuterte for
Roma i Brescia våren 1993, skulle Daniele Betti i
stedet bli arrestert samme sted senere det året.
Anledningen var igjen Brescia-Roma, men Betti dro
dit som Roma-ultra – ikke Roma-spiller. Betti ble
dømt til fengsel for våpenbesittelse og vold mot en
tjenestemann.
«Francesco, det er Daniele. Husker du meg?»,
skal Betti ha sagt den dagen Totti besøkte Regina
Coeli-fengselet. Totti husket ham godt, svært godt.
«Du var bare mer uheldig enn meg», svarte Romakapteinen,
som fire år tidligere hadde ledet klubben
til deres tredje Scudetto i historien. Etter hvert
skal Betti ha spurt Totti om å signere drakten hans,
noe Totti ikke ville gjøre. Han ønsket i stedet at
Betti skulle signere en Roma-drakt for ham. Ifølge
forfatteren Tonino Cagnucci, som omtaler historien
i sin bok om Roma-legenden, var gesten todelt. På
den ene siden følte superstjernen at Betti hadde
fortjent mer, og at det bare var tilfeldigheter som
gjorde at Betti ikke var i hans sko. På den andre
siden ønsket Totti en påminnelse om hvor heldig
han faktisk hadde vært.
17. juni 2001
Tilfeldighetene var også på Tottis side i årene
som fulgte. Hans andre Roma-trener var riktignok
«Totti, Totti, Totti, Totti og Totti», svarte Zeman på spørsmålet om hvem som var Italias fem beste fotballspillere.
«Jeg er helt overbevist om at Totti er en av tidenes største fotballspillere», fortsatte han.
Carletto Mazzone, en romer som forsto gullguttens
behov og tankesett. Deretter fulgte imidlertid en
trener som var svært nær ved å avslutte Tottis Roma-karriere
før den virkelig hadde startet. Argentinske
Carlos Bianchi ønsket å hente Jari Litmanen
til klubben og følte at den 20 år gamle romeren
mer enn noe annet var i veien for laget han ønsket
å bygge. I begynnelsen av 1997 arrangerte Roma
en vennskapsturnering med Borussia Dortmund og
Ajax som gjester. På dette tidspunktet ventet alle at
Litmanen skulle ende opp i Roma den kommende
sommeren, og i så måte var det et stort poeng at
han allerede nå gjestet Stadio Olimpico. Samtidig
hadde Francesco Totti dagen i forveien faktisk
signert en utlånskontrakt med Sampdoria – uten at
omverdenen ennå hadde fått nyss i det.
Enten det var skjebne, guddommelig inngripen
eller bare enorme tilfeldigheter, så leverte Totti
den kvelden en praktfull forestilling. Med to mål
bestemte president Franco Sensi seg for å stoppe
overgangen. En måned senere var det i stedet
Carlos Bianchi som måtte forlate klubben. «De
romerske gudene gjorde opprør», har Totti selv uttalt
om skjebnekvelden, for han mener selv at det
neppe hadde blitt Roma igjen dersom overgangen
gikk gjennom. Bianchis erstatter ble treneren som
kanskje har betydd aller mest for Roma-legenden:
Zdeněk Zeman. Det var i alle fall «Il Boemo» som
stod bak tierens definitive gjennombrudd. I tsjekkerens
ultraoffensive 4-3-3, ble Totti plassert bredt
til venstre – med lisens til å skjære inn. Fra den
posisjonen satte han først en klokkeren volley mot
Bari, før han lot Buffon sprelle i luften etter en
silkemyk lobb. Zeman rakk å gjøre 22 år gamle Totti
til tidenes yngste Serie A-kaptein før Fabio Capello
ble hentet inn for å ta det neste steget.
I sommer var det 15 år siden Roma vant Serie
A for tredje og hittil siste gang. 15 år er lang tid i
fotball – omtrent en hel karriere – og for Francesco
Totti har disse årene representert et tilsynelatende
evigvarende forsøk på å gjenskape 17. juni
2001. Den gangen hadde Roma, etter nest siste
serierunde, spilt seg frem til matchball på hjemmebane.
Siste hinder var Parma – et lag uten noe
å spille for, men et mannskap godt nok til å lage
problemer. Og mens seier ville være nok til å sikre
76 Josimar 9 - 2016 Josimar 9 - 2016 77

Francesco Totti har stått bak mer enn bare én skandale på fotballbanen, men ingenting har skapt mer avsky enn
spytteepisoden i EM 2004.
Luciano Spalletti og Francesco Totti har utfordret hverandre gjennom to perioder i AS Roma. Ofte til det positive,
men noen ganger har det blitt destruktivt.
tittelen, kunne uavgjort eller tap ha forferdelige
konsekvenser for Roma. Lagene som kunne snyte
Roma for tittelen het nemlig Juventus og Lazio – de
to lagene Roma-supportere hater mer enn noe
annet.
Det skulle ta 18 minutter før Roma fikk målet
de trengte. En lang ball havnet på foten til Vincent
Candela, som fant kapteinen like innenfor sekstenmeteren.
Mens ballen trillet bort til Totti
hadde han tid til å vurdere de ulike alternativene
– bredside, to berøringer eller kraft. Totti valgte
å blåse ballen i krysset, som om det var kraften i
guttedrømmen, snarere enn talentet, som skulle
sende ballen forbi Gianluigi Buffon. Ti sekunder
senere befant Francesco Totti seg i en klynge av
supportere, fotografer og funksjonærer under
Curva Sud. «Det er det største øyeblikket i karrieren
min», har VM-vinneren uttalt ved flere
anledninger. «Det er derfor jeg sier at én tittel her
betyr mer enn å vinne ti noe annet sted.» For etter
klubbens tredje Scudetto tok én million mennesker
til gatene for å feire – noen av dem slo leir utenfor
huset til familien Totti.
Skandalene
17. juni 2001 markerer utvilsomt det sportslige
høydepunktet i Francesco Tottis karriere, men på
mange måter var det nesten bare grunnlaget for
den kolossale statusen han senere skulle bygge
opp. Den 15 år lange jakten på ny Scudetto har aldri
produsert mer enn hederlige andreplasser, men
i prosessen ble det nesten slik at Totti og klubben
vokste sammen. En kan ikke lenger forstå Roma
uten å forstå Totti, og man kan definitivt ikke forstå
Totti uten å forstå Roma. Totti er Roma, og Roma er
Totti. På godt og på vondt.
De gode sidene er åpenbare for alle som har
sett Roma-kamper de siste to tiårene. På sitt
beste var Romas nummer 10 flere klasser over
resten av lagkameratene, både i kvalitet, aura og
karisma. Således vil de fleste også være enige i at
den geniale tieren hadde nivået inne for å kjempe
om langt større ting enn det Roma til enhver tid
gjorde. Alternativet var Real Madrid, som Totti
alltid har vært fascinert av. I 2003 var han også nær
ved å forlate klubben: «Real Madrid ville ha meg
for enhver pris. Det var den eneste klubben jeg
– riktignok med stor sorg i hjertet – kunne forlatt
Roma for. Jeg vurderte det også sterkt, men heldigvis
bidro venner, familie og min kone til at jeg
ble i Roma. I mine øyne er Roma verdens vakreste
by, men det er også fotball. Jeg har alltid vært
supporter av denne klubben. Jeg hadde fargene
både på barnerommet og i drømmene. Nå kan jeg
se tilbake på å ha spilt i denne drakten, som den
eneste, i 25 år. Jeg er også kaptein. Hva mer kan jeg
be om her i livet?», sa Totti i forbindelse med sin
40-årsdag.
Mens hans status i Roma kontinuerlig har
vokst de siste 20 årene, særlig på grunn av hans
avgjørelse om å vie hele karrieren til klubben, vil
det være direkte feil å si at hele reisen har vært
en dans på roser. På 2000-tallet, i takt med en
stjernestatus som begynte å spinne ut av kontroll,
ble det tydelig at Roma-kapteinen kanskje ikke
var skapt for det kolossale presset man hadde lagt
på skuldrene hans. Kanskje er det heller ikke rart,
ettersom den sjenerte guttens drøm om å spille
for Roma hadde vokst til å bli uendelig mye mer
enn bare det. To strake bein i ryggen til Carsten
Ramelow, en rablende gal nedsparking av Mario
Balotelli og en spyttklyse i ansiktet til Christian
Poulsen. Disse sviende nederlagene hører like
mye hjemme i historien om Totti som lobbene
mot Lazio og Inter eller volleyen mot Sampdoria.
Kombinert med en keitete og noe upolert fremtoning
utenfor banen, ble Francesco Totti en mann
italienerne enten elsket eller hatet. Ei heller i Roma
har det alltid vært rosenrødt rundt «Il Capitano»,
som i begynnelsen av 2000-tallet fikk så mye makt
at han kunne påvirke forholdene i og rundt klubben.
Flørten med Real Madrid hadde oppstått da
klubben ikke maktet å matche hans store forventninger
på overgangsmarkedet. Totti klarte aldri å
holde seg helt utenfor driften av klubben, og ved
flere anledninger ringte han til aktuelle signeringer
for å overtale dem til å velge Roma. Og selv om
han vil benekte det så lenge han lever, er det heller
ingen tvil om at han ved flere anledninger har gjort
livet surt for klubbens trenere.
2016 har vært et år med uvanlig store utslag
i begge ender av Totti-skalaen, slik det gjerne
ofte blir når klubblegender nærmer seg enden av
reisen. På den ene siden avsluttet «Il Capitano»
forrige sesong uhørt sterkt med tre mål og to
målgivende pasninger på 120 minutter, før han
kom tilbake fra sommerferie med to mål og fire
målgivende på 300 minutter. Samtidig brukte han
imidlertid også all sin makt for å sikre at det faktisk
var en plass til ham i klubben etter sommeren. Det
kan naturligvis være vanskelig å forstå hvordan
Roma i det hele tatt skulle kunne vurdere å presse
Totti ut av klubben, særlig når han fortsatt er klubbens
eneste merkevare internasjonalt. Samtidig
78 Josimar 9 - 2016 Josimar 9 - 2016 79

«Det er vanskelig å forestille seg hvor Roma ville vært i dag uten Francesco Totti.
Det er enda vanskeligere å forestille seg hvordan Roma blir den dagen han legger
kapteinsbindet fra seg.»
har Roma nå havnet i det uunngåelige rotet som
oppstår når en spiller vokser seg større enn selve
klubben. For hva gjør man egentlig når klubbens
suverent største stjerne ikke lenger kan være en
fast brikke i laget?
Luciano Spalletti ble ansatt med det som tydeligvis
var en uforbeholden rett til å plassere Totti på
benken. Rundt klubben svirret det nemlig rykter
om dårlig trente spillere, og på banen var det
ikke vanskelig å se at balansen i laget til tider var
fullstendig fraværende. Da ble det også vanskelig,
om ikke umulig, å finne plass til en noe stasjonær
Francesco Totti. En strammere struktur ga Roma
gode resultater i begynnelsen av året, men så
bestemte kapteinen seg for å gå til frontalangrep
på treneren. «Forholdet til Spalletti er god morgen
og god kveld. Jeg krever mer respekt for alt jeg har
gjort for denne klubben», sa Totti i et intervju som
etterlot liten tvil om at han gjerne ville spille mer.
Spalletti hadde ikke annet valg enn å kaste Totti ut
av troppen før hjemmekampen mot Palermo, og
plutselig hadde Roma viklet seg inn i en ordentlig
grisete konflikt med sin største spiller gjennom
tidene. Som så ofte før var det Tottis ubestridte
genialitet som skulle nøste opp i konflikten. Fra
benken var det nemlig han som klarte å låse opp
motstandernes forsvar. Da hjemmekampen mot
Torino ble snudd fra 0-1 til 2-1 med to Tottiberøringer
på ballen, så var det ikke lenger noe tvil.
Totti fikk ny kontrakt, men han måtte også forholde
seg til at rollen nå var en annen enn før.
Ettermælet
Etter 23 år som Roma-spiller, 18 av dem som
kaptein, går Francesco Tottis karriere ubønnhørlig
mot slutten. Trolig vil han bli husket best for en
uvanlig sterk lojalitet til egen klubb – et ettermæle
man har grunn til å være stolt av i moderne fotball.
Samtidig er det vanskelig å forestille seg at ikke
Totti føler han kanskje kunne blitt husket for mer.
«I motsetning til meg klarte han å vinne Serie A
og VM. Men hvis han i stedet hadde takket ja til
Real Madrid den gangen, så hadde vi sittet her
nå og snakket om en spiller på nivå med Cristiano
Ronaldo og Zinedine Zidane. En romersk Ballon
d’Or-grossist», sa Giuseppe Giannini nylig. Kanskje
hadde han rett. Kanskje overdrev han litt. Uansett
er det mer enn bare lojalitet å hente ut av Francesco
Tottis lange og fantastiske karriere.
Jakten på en siste, stor triumf har blitt til en lang
kamp for å holde seg aktuell og relevant akkurat
lenge nok til at det skjer. I starten av karrieren lå
Totti som regel ved siden av en typisk midtspiss.
Noen år senere ble han dyttet ut på kanten. Da
Roma vant sin tredje Scudetto i historien, var det
med Totti som trequartista. Mest spektakulært var
det likevel da han plutselig dukket opp som ren
spiss i 2006, måneder etter å ha vunnet VM-gull
med Italia. Den sesongen scoret han 26 mål og
vant Gullstøvelen. Etter 23 år i Serie A, Champions
League, EM og VM er det lett å se at han har vært
på en lang reise gjennom ulike fotballkulturer og
tidsepoker. Det overordnede konseptet har alltid
vært det samme – å få ballen fortest mulig på
mål eller til en godt plassert lagkamerat. Selve
utformingen har derimot variert med årene. I 2012
beregnet La Gazzetta dello Sport at Totti hadde
hatt 1000 hælklakker i Serie A, en statistikk som
gjenspeiler at tieren ofte lå feilvendt høyt i banen
for å flikke baller gjennom forsvarsrekken. I senere
tid har Totti derimot falt langt dypere i banen for å
låse opp forsvarene. Det har vist seg å være svært
effektivt når Roma jakter mål mot lavtliggende
motstandere.
Det er vanskelig å forestille seg hvor Roma
ville vært i dag uten Francesco Totti. Det er enda
vanskeligere å forestille seg hvordan Roma blir den
dagen han legger kapteinsbindet fra seg. Da er det
lettere å forestille seg hvor Francesco Totti ville
vært uten sin lange karriere i Roma. Som Daniele
Betti hadde han sannsynligvis fulgt laget som supporter,
i Curva Sud der den hardeste kjernen står.
I sin mest komplekse form har artisten Francesco
Totti vært en kreativ kraft i absolutt ypperste
verdensklasse. I sin enkleste form har han vært
en supporter som var på banen i stedet for på tribunen.
Hvis man noensinne skulle lure på hvorfor
Roma-supporterne elsker Francesco Totti mer enn
noen andre, så er det nettopp derfor.
Vi finner verdi i Roma som Serie A-vinner til
2016/2017 til 9,00 i odds hos NordicBet.
Francesco Totti er lovet en posisjon i klubbens ledelse når karrieren omsider tar slutt.
80 Josimar 9 - 2016 Josimar 9 - 2016 81