Utlendighet desember 2016
Desemberutgaven av Utlendighet tar for seg USAs nye rolle i verdenspolitikken. Hvor går veien videre for USA etter at Trump blir USAs 45. president, spør mange av artikkelforfatterne? Ansvarlig utgiver: ANSA Samfunn Redaktør, layout og design: Emilie H. Braathen
Desemberutgaven av Utlendighet tar for seg USAs nye rolle i verdenspolitikken. Hvor går veien videre for USA etter at Trump blir USAs 45. president, spør mange av artikkelforfatterne?
Ansvarlig utgiver: ANSA Samfunn
Redaktør, layout og design: Emilie H. Braathen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
8<br />
Vi kjenner Monroe-doktrinen, Truman-doktrinen og Nixon-doktrinen: navnene som bygde opp det amerikanske<br />
diplomatiet. Valget av ny president åpnet opp for spørsmålet om hva en Trump-doktrine vil bringe<br />
med seg. 14 24<br />
<strong>Utlendighet</strong><br />
Desember <strong>2016</strong><br />
Nyhetsbrev for norske samfunnsstudenter i utlandet<br />
TEMA:<br />
USAs nye rolle i verdenspolitikken<br />
Trumpismens tid<br />
Valgkampen i USA: Best egnet eller best likt?<br />
Finnes det en Trump-doktrine?<br />
Hvem velger hvem?<br />
Den grønne forkjemperen<br />
De etterlatte gruppene i det amerikanske valget
Leder<br />
Trumpismens tid<br />
Hans seier er en del av en større trend i internasjonal politikk: Anti-globalismen er på fremmasj i<br />
USA og Europa. Hva slags rolle vil USA spille i verdenspolitikken fremover?<br />
Det var mange som våknet dagen etter det<br />
amerikanske valget å trodde ikke det de<br />
leste i nettavisene. USA hadde valgt<br />
Donald J. Trump som landets 45 president.<br />
Trumps seier kan sees på som et mønster i<br />
en større trend: Nasjonalismen er på<br />
fremmarsj i USA og Europa. Verden var<br />
vitne til en seier for de euroskeptiske<br />
velgerne i Storbritannia i juni. Trump var<br />
tidlig ute med å rose Nigel Farage med<br />
seieren. Verken mediene eller meningsmålingene<br />
forutså Brexit og Trumps seier.<br />
Derimot forutså de at Hillary ville bli USAs<br />
nye president.<br />
Verdenspolitikken er i endring. USAs<br />
valg av Trump som president kan sees på<br />
som en seier for anti-globalistene. Mange<br />
som stemte på Trump er innvandringsfiendtlige,<br />
men vi skal være forsiktig med å<br />
generalisere Trumps velgere. Trolig stemte<br />
amerikanerne for forandring. Trump bryter<br />
klart med establishmentet. Likevel er bildet<br />
mange i Europa står igjen med et USA som<br />
kunne ha stemt frem den første<br />
kvinnelige presidenten i USA, men nok en<br />
gang ble en mann foretrukket. Media<br />
portretterte Hillary som den best egnede<br />
kandidaten. Trump vant sannsynligvis<br />
valget, fordi mange amerikanere var lei av<br />
makteliten, og Hillary var selve<br />
symbolet på dette.<br />
I en tid hvor det er ekstra viktig at USA<br />
viser vei i global politikk, går verden en<br />
uforutsigbar fremtid i møte med Trump<br />
som president. Spesielt usikker er<br />
fremtiden innenfor miljø- og<br />
klimapolitikken. Vår tids største utfordring<br />
kan sies å være klimaforandringene som<br />
verden står ovenfor. Likevel har Trump<br />
gang på gang vist sin forakt for<br />
klimaavtaler og sagt at han ønsker å gå ut<br />
av det internasjonale energibyrået (IEA).<br />
Trump har likevel vist en "roligere" side<br />
etter at han ble valgt. Donald Trumps hvite<br />
hus kan bli noe mellom ’Reaganisme’ og<br />
Frankrikes Front national. Vi kan vente oss,<br />
noe mellom populisme, nasjonalisme,<br />
skattereduksjon, og en sterk reduksjon i<br />
offentlige utgifter og offentlig regulering.<br />
I denne utgaven av <strong>Utlendighet</strong> kan<br />
du lese Katarina Foss-Solbrekks analyse om<br />
hvordan personligheten til kandidatene<br />
2<br />
2
Leder<br />
Kilde: Creative Commons ved Gage Skidmore<br />
preget det amerikanske valget og hvordan deres<br />
personlige egenskaper påvirket velgerne i USA.<br />
Deretter kan du lese lederen av ANSA<br />
Samfunn, François-Xavier Lefébures artikkel<br />
om det finnes en en Trump-doktrine og USAs<br />
rolle i verdenspolitikken fremover. Morten<br />
Grinna Normann gir deg et dyptgående<br />
samfunnsøkonomisk perspektiv på det<br />
amerikanske valget. Hvem var velgerne til<br />
Trump og Clinton, og hvorfor valgte de slik<br />
som de gjorde, spør Morten?<br />
USA har lenge vært et forbilde for resten<br />
av verden, derfor er det viktigere enn noen gang<br />
at landet viser seg som et klimaforbilde.<br />
Charlott Sandor Johansen skriver at USA har<br />
hatt stor fremgang i klimapolitikken, senest<br />
da de signerte Parisavtalen i fjor. Derimot kan<br />
Trump true ”den grønne veien”. Lurer du på<br />
hvordan interseksjonalitet, og mer spesifikt<br />
kjønn, etnisitet og minoriteter påvirket det<br />
amerikanske valget? Da kan du lese<br />
Ingeborg Kang Jørgensen sin artikkel om de<br />
glemte gruppene i USAs valgkamp.<br />
Jeg gleder meg til å ta en pause fra<br />
studier, legge meg under en stort teppe<br />
i stuen, se på juletreet som lyser, og lese<br />
<strong>Utlendighet</strong>, mens jeg venter på Tre<br />
nøtter til Askepott. Jeg håper dere får en<br />
velfortjent pause fra skole og eksamensstresset,<br />
og gleder dere like mye som<br />
meg til juleferie!<br />
God lesning!<br />
Emilie H. Braathen<br />
Redaktør i ANSA Samfunn<br />
3
Innhold<br />
Innhold<br />
<strong>Utlendighet</strong><br />
Ansvarlig utgiver: ANSA Samfunn v/ styret<br />
Redaktør: Emilie H. Braathen<br />
Layout/design: Emilie H. Braathen<br />
Kontakt: ehb512@york.ac.uk<br />
Forsidefoto: Adobe Stock v/lunamarina<br />
2 Trumpismens tid<br />
5 Presentasjon av styret<br />
6 Valgkampen i USA: Best egnet eller best<br />
likt?<br />
10 Finnes det en Trump-doktrine?<br />
12 Hvem velger hvem?<br />
15 ANSA Samfunns fagdag<br />
16 Den grønne forkjemperen<br />
19 De etterlatte gruppene i det<br />
amerikanske valget<br />
23 ANSA Samfunn på karrieredagen i London!<br />
24 Fem tips til ANSAs karrieredag<br />
25 Neste nummer<br />
26 Vi søker deg som har en spennende<br />
utdanning/jobb i utlandet!<br />
27 Bli skribent for ANSA Samfunn!<br />
28 ANSAs karrieredag<br />
4
Presentasjon av styret<br />
Styret<br />
i ANSA Samfunn <strong>2016</strong>/2017<br />
François-Xavier Lefébure, Leder<br />
Jeg studerer politikk og internasjonale relasjoner ved University College<br />
Dublin og er på sisteåret av bachelorgraden. Geopolitiske studier, internasjonal<br />
økonomi og diplomati interesserer meg meget. Jeg liker å reise, og<br />
håper at jeg en dag får muligheten til å reise i forbindelse med jobben min.<br />
En av grunnene til at jeg ville studere politikk og internasjonale relasjoner<br />
var at jeg har reist mye. Via reising merker man forskjeller mellom<br />
personer og stater. Hvordan stater samarbeider for å løse de største<br />
utfordringene i vår tid, er en vanskelig prosess, men det er noe som er<br />
viktig å lære seg i vårt 22. århundre. Ikke nøl med å ta kontakt med oss i<br />
ANSA Samfunn på Facebook-siden vår eller samfunn@ansa.no<br />
Johan A Liseth Hansen, Økonomi- og informasjonsansvarlig<br />
Jeg heter Johan og er økonomiansvarlig i ANSA Samfunn. Til daglig<br />
studerer jeg til en master i samfunnsøkonomi ved Universitetet i<br />
Stockholm, og har tidligere studert både samfunnsøkonomi og<br />
internasjonale relasjoner i Melbourne og Amsterdam. Jeg er veldig<br />
interessert i bindeleddet mellom politikk og økonomi, noe som gjør at<br />
studier innen både samfunnsøkonomi og internasjonale relasjoner er midt<br />
i blinken. Som utenlandsstudent gjennom hele studiene har jeg også vært<br />
tett involvert i ANSA, og håper at du som samfunnsfagsstudent i utlandet<br />
vil nyte godt av ANSA Samfunns medlemsblad, <strong>Utlendighet</strong>, og fagdagen i<br />
<strong>desember</strong>.<br />
Emilie H. Braathen, Redaktør<br />
Jeg studerer bachelor i Politics with International Relations ved University<br />
of York og er nå på sisteåret av bachelorgraden. Mitt akademiske fokus<br />
omhandler miljøpolitikk og tilpassingsløsninger forbi togradersmålet.<br />
Jeg har spesialisert meg innenfor internasjonal politikk, europeiske studier<br />
og økonomisk filosofi. I tillegg til å være redaktør i <strong>Utlendighet</strong> er jeg<br />
lokallagsleder for ANSA York. Ved siden av dette er jeg lidenskapelig<br />
opptatt av matlaging, baking, litteratur og løping. Tidligere har jeg hatt<br />
frivilig verv som kulturanmelder og hatt egen matblogg. Hverdagen min er<br />
hektisk, men også utrolig morsom. ANSA er som en familie for meg, her<br />
har jeg funnet venner og ett nettverk som er utrolig viktig når man skal inn<br />
i jobb senere. Bli aktiv i ANSA du også!<br />
5
Valgkampen i USA: Best egnet eller best likt? Av Katarina Foss-Solbrekk<br />
Skrevet av<br />
Valgkampen i USA:<br />
Best egnet eller best likt?<br />
Katarina Foss-Solbrekk<br />
Tar en honorary<br />
bachelorgrad i juss<br />
ved Universitetet i<br />
Edinburgh.<br />
Årets presidentvalg i USA stod mellom Hillary Clinton, tidligere førstekvinne,<br />
senator og utenriksminister og Donald Trump, eiendoms ”tycoon” og TVpersonlighet.<br />
Det skulle vise seg at valgkampen ikke bare handlet om politikk og<br />
politiske holdninger, men like mye om hvem som maktet å overbevise velgerne at<br />
deres personlige egenskaper var best egnet for Det hvite hus.<br />
Valget av den førti-femte presidenten som skal<br />
representere USA de neste fire årene var ekstraordinært.<br />
Den første kvinnelige kandidaten kapret<br />
en nominasjon, og en frittalende republikaner<br />
utfordret det mange erkjente som en sikker,<br />
demokratisk seier. Valgkampen skilte seg også ut<br />
med sitt fokus på kandidatenes personlighet, samt<br />
deres stadige personangrep mot hverandre for å<br />
tiltrekke seg velgernes oppmerksomhet. Det<br />
utviklet seg etterhvert en form for popularitetskonkurranse<br />
– en kamp om hvem som<br />
hovedsakelig var best likt, fremfor best egnet, til å<br />
styre landet.<br />
Det politiske maktspillet<br />
Kandidatenes kampanjer var begge sterkt preget<br />
av kontroversielle utspill for å motarbeide kritikk<br />
og for å redusere hverandres popularitet. Tidligere<br />
skandaler ble kontinuerlig avslørt for å<br />
fremheve kandidatenes negative sider og for å<br />
overbevise velgerne at kandidaten hverken var<br />
egnet for lederskap eller representerte<br />
amerikanske verdier. Påstander om finansielle<br />
tabber, ekteskapsaffærer til Miss Universe<br />
skandaler, ble fremhevet i håp om å belyse<br />
kandidatenes dårlige egenskaper som å være<br />
upålitelig, ustabil og korrupt for å splitte folket og<br />
differensiere kandidatene. Ikke politiske temaer<br />
og personlighets- og kjendisfaktorer ble i stor grad<br />
vektlagt i vurderingen av kandidatenes fremtidige<br />
politiske karriere, og var kanskje mer<br />
avgjørende enn tidligere erfaring og det partiet<br />
de representerte. Hvorfor var personlighetsfaktor<br />
like eller mer relevant som politisk erfaring i valgprosessen?<br />
Antakeligvis på grunn av velgernes<br />
ønske om å utnevne en presidentkandidat man<br />
kan identifisere seg med, en som kunne gjenspeile<br />
folkets verdier.<br />
Spill på følelser<br />
Verden var vitne til en følelsesladd valgkamp hvor<br />
en side symboliserte bekjempelsen av kvinnekampen,<br />
og fortsettelsen på den liberale<br />
6
Valgkampen i USA: Best egnet eller best likt? Av Katarina Foss-Solbrekk<br />
Kilde: Creative Commons ved Rich Girard<br />
politiske bevegelsen. Denne siden ble utfordret av<br />
den 'glemte' middelklassen som beskyldte stereotypiske<br />
politikere for sine problemer, samt at man<br />
ikke maktet å påvise endring fra den sittende<br />
Obama regjeringen. Den følelsesmessige<br />
motivasjonen bak begge sider bidro til økt fokus<br />
på personlighetsfaktor hos kandidatene. Velgerne<br />
ville ikke bare utnevne en forsvarer av deres egne<br />
politiske verdier, men også en som delte deres<br />
personlige holdninger.<br />
Best egnet eller best likt?<br />
USA har generelt sett større fokus på kandidatenes<br />
personlighet, enn hvor godt politisk egnet de er<br />
sammenlignet med i Europa. Presidenten<br />
representerer folket og velgerne stemmer<br />
hovedsakelig på kandidaten, ikke i så stor grad det<br />
partiet de tilhører. Folket velger ofte kandidaten<br />
som resonnerer best, som gjenspeiler deres verdier<br />
og som de liker best. Det viste seg altså at personlighetsfaktor<br />
hadde enda større betydning i denne<br />
valgkampen og mange byttet derfor parti i affekt;<br />
republikanere stemte demokratisk og motsatt.<br />
I dette valget var politisk erfaring å betrakte<br />
som en ulempe fremfor en fordel. Hillary ble<br />
omtalt som den mest ”kvalifiserte kandidaten<br />
noensinne”, basert på hennes politiske bakgrunn.<br />
Hun hadde i en årrekke jobbet med innenriks- og<br />
utenrikspolitikk, i tillegg til å ha vært førstedame<br />
i Det hvite hus i åtte år. Hillary var ansett å være<br />
politisk bedre kvalifisert enn Trump, men hennes<br />
politisk erfaring ble utfordret og ikke verdsatt.<br />
Hennes kampanje var i tillegg sterkt preget av<br />
e-post Whitewater og Benghazi skandaler.<br />
Velgerne tvilte derfor på Hillary sin erfaring og<br />
dette forverret velgernes respekt og tiltro til<br />
politikere. Dessuten ble hennes politiske bakgrunn<br />
brukt til å stemple hennes personlighet som<br />
”ambisiøs” og ”kald,” dog uegnet til å bli president.<br />
Trump vant kampen til tross for hans<br />
manglende politiske kvalifikasjoner.<br />
Kandidaten som oppfordret å ”grab them by the<br />
pussy” ble likevel ansett som en bedre egnet<br />
president. Kanskje er det lettere å stole på en<br />
kandidat med en «nedlatende» personlighet, enn<br />
en folket anser som ”mistenksom” og ”tilbaketrukken.”<br />
Representerer en del av seieren til Trump<br />
hatet mot Hillary?<br />
Trump spilte på folkets følelser og<br />
presenterte seg som den kandidaten halve<br />
nasjonen kunne relatere seg til. Han erklærte seg<br />
7
Valgkampen i USA: Best egnet eller best likt? Av Katarina Foss-Solbrekk<br />
folkets kandidat og beskrev sin politiske<br />
uerfarenhet som en kvalitet som garanterte<br />
endring. Trump trosset politisk ”korrekte” normer<br />
og var åpen om sitt kontroversielle standpunkt<br />
til LGBT rettigheter, innvandring, kvinnesyn og<br />
utenrikspolitikk. Gjentatte ganger lovet han å<br />
”Make America Great Again” med hovedfokus<br />
på å bygge landet innenfra og ut, med fokus på<br />
immigrasjon, produksjon og tradisjon. Trump sin<br />
politiske uerfarenhet skapte en personlig relasjon<br />
mellom folket og han; han anerkjente velgerens<br />
frustrasjon til å forsterke egen politikk og de stolte<br />
derfor på hans forståelse.<br />
Hillary fikk flertall i ”The Popular Vote”<br />
og var best egnet basert på erfaring til tross for<br />
Trumps seier. Betyr det at Trump sin politikk<br />
representerer politikernes holdninger, men ikke<br />
folkets politiske ståsted?<br />
Personangrep<br />
Debattene fungerte som en arena hvor kandidatene<br />
kunne ytre sine negative bemerkninger,<br />
mot sin konkurrent fremfor å fortelle om partiets<br />
politikk. Tydeligvis var det mer belysende å slenge<br />
kommentarer som ”such a nasty woman” enn å<br />
utdype potensielle løsninger for terrorisme.Ved<br />
spørsmål om relevante politiske utfordringer ble<br />
også disse avledet fordi kandidatene heller<br />
benyttet tiden å kritisere konkurrentenes politiske<br />
standpunkt. Diskusjonen om Trump sitt<br />
temperament og hans stilling til den sørlige<br />
grensen sto i større fokus da Hillary’s egne tanker<br />
ble stilt i tvil.<br />
Trump inviterte kvinner som påstod de<br />
hadde hatt affærer med Bill Clinton til debattene,<br />
mens Hillary introduserte kvinner som anklaget<br />
Trump for seksuell trakassering. Begge<br />
kandidatene iverksatte strategier for å angripe<br />
hverandres omdømme hvor målet var å redusere<br />
den andres popularitet. Illustrasjonen av en<br />
kontroversiell karakter med ugunstige verdier<br />
bryter relasjonen med velgerne samt familie<br />
idealene de verdsetter i en president. Ressursene<br />
Hillary og Trump brukte for å spre negativ<br />
personlig informasjon, illustrerer hvilken effekt<br />
dette kan ha på en kandidats politiske fremtid.<br />
Selv om relevante politiske debatter tok plass,<br />
fokuserte media og velgerne seg mer på<br />
personangrepene.<br />
Sosiale medier<br />
Media sin innflytelse åpnet enda en kanal for<br />
personangrep og fokus på personlighet, fremfor<br />
politikk og parti. Nyhetskanalenes fremstilling<br />
av debattene og personangrep, overskygget<br />
kandidatenes fremstilling av relevante<br />
samfunnstemaer. Konstant nyhetsdekning krevet<br />
i stor grad at kandidatene måtte ha en slags<br />
kjendisfaktor. De ble forfulgt av media, samt<br />
forventet å være tilgjengelig og karismatiske.<br />
Hillary og Trump benyttet også egne sosiale<br />
Wikimedia Commons: Donald J. Trump for President, Inc.<br />
8
Valgkampen i USA: Best egnet eller best likt? Av Katarina Foss-Solbrekk<br />
Creative Commons: Gage Skidmore<br />
media kontoer til å spre sitt budskap, for å opprette<br />
et medium slik at folk kunne ”bli bedre kjent” med<br />
dem. Dagene hvor man leser portrettintervjuer i<br />
aviser ser ut som å være forbi – vi kan selv oppsøke<br />
den informasjonen vi ønsker, eller som de ønsker vi<br />
skal få tilgang til. Etter ett besøk får vi informasjon<br />
om politiske meninger samt glimt av deres<br />
personlighet og innblikk i privatlivet. Plattformer<br />
som Twitter og Instagram skaper en<br />
nærhetsfølelse, men Hillary og Trump bestemmer<br />
fremdeles hvilken side vi får bli kjent med.<br />
”Plattformer som Twitter og<br />
Instagram skaper en nærhetsfølelse,<br />
men Hillary og Trump bestemmer<br />
fremdeles hvilken side vi får bli kjent<br />
med.”<br />
Hva med oss?<br />
Under valgkampperioden i Norge er også<br />
statsministerkandidater eksponert for mer<br />
oppmerksomhet enn andre folkevalgte. Dette er<br />
som følge av deres lederstilling i partiet fremfor<br />
kjendisfaktorer og deres personlighet. I Norge<br />
stemmer man hovedsakelig på grunn av deres<br />
tilknytning til partiet og politikken som utøves.<br />
Gjenspeiler dette et resultat av færre politiske og<br />
personlige skandaler eller er dette forankret i vår<br />
kultur? Ville vi også i større grad vurdert våre<br />
kandidaters personlige egenskaper om de hadde<br />
en kontroversiell fortid?<br />
Uviss fremtid<br />
Trump vant til slutt med 278 stemmer i ’Electoral<br />
College’, til tross for at Hillary fikk 1.7 millioner<br />
flere stemmer fra the ’popular vote’. USA står igjen<br />
som en splittet nasjon hvor mange ikke erkjenner<br />
Trump som president, fordi de ikke identifiserer<br />
seg med hans personlighet og verdier. Er det<br />
legitimt å stille spørsmålet; Ville valgresultatet<br />
hatt ett annet utfall dersom fokuset hadde vært på<br />
politisk standpunkt, partiprogram og<br />
kandidatenes politiske erfaring istedenfor?<br />
9
Finnes det en Trump-doktrine? Skrevet av François-Xavier Lefébure<br />
Skrevet av<br />
Finnes det en<br />
Trump-doktrine?<br />
François-Xavier Lefébure<br />
Leder av<br />
ANSA Samfunn<br />
Studerer politikk og<br />
internasjonale relasjoner<br />
ved University<br />
College Dublin<br />
Vi kjenner Monroe-doktrinen, Truman-doktrinen og Nixon-doktrinen:<br />
navnene som bygde opp det amerikanske diplomatiet. Valget av ny<br />
president åpner opp for spørsmålet om hva en Trump-doktrine vil<br />
bringe med seg.<br />
Under hele valgkampen var mottoet det samme:<br />
”Make America Great Again”. I internasjonal<br />
sammenheng kan vel dette bety å sette<br />
Amerika først (America first). Trump har flere<br />
ganger sagt at USA ikke kunne fortsette å være det<br />
store landet som skulle beskytte de svake statene.<br />
Dette ble understreket av hans kritikk av NATO,<br />
da han påpekte at USA hvert år bruker flere<br />
milliarder dollar på denne forsvarspakten. Ifølge<br />
det amerikanske statsdepartementet bruker USA<br />
imidlertid en halv milliard pr. år på NATOs<br />
budsjettet, noe som tilsvarer ca 22% av hele<br />
budsjettet. Tyskland følger etter med 14%, og<br />
Norge ligger på 1,7%.<br />
Den islamiske staten<br />
Den første prioriteten til den nye amerikanske<br />
administrasjon blir å bekjempe den islamiske<br />
staten (IS). I denne kampen har Donald Trump<br />
valgt general Flynn som rådgiver for den<br />
nasjonale sikkerheten. Kampen mot IS skal ta<br />
en ny form, med et mulig samarbeid mellom<br />
USA og Russland. Det som kan forandres, er at<br />
Bashar Al Assad fortsetter som Syrias president,<br />
noe som var utenkelig før Obamas<br />
administrasjon. Det må understrekes at<br />
Russland har rett i å ikke prøve å fjerne Bashar<br />
Al Assad fra makten. Grunnen til dette er at<br />
krigen i Syria kjempes fra altfor mange sider:<br />
Kurdiske styrker, den sunniske hæren, den<br />
shiitiske hæren fra Irak, Bashar Al Assads<br />
styrker, Vesten (USA og Europa) og fra russikse<br />
styrker. Midt i dette finner vi IS. Dette er en<br />
krig med altfor mange ansikter, noe som ikke<br />
gir noen mulighet for seier. Bashar Al Assad kan<br />
ikke forlate makten så lenge krigen mot IS ikke<br />
er over. Dette skjønte Russland. Og det ser ut<br />
som om Donald Trump har skjønt det, han også.<br />
Det er utenkelig av Bashar Al Assad å forlate<br />
10
Finnes det en Trump-doktrine? Skrevet av François-Xavier Lefébure<br />
”USA har spilt en stor rolle i<br />
verdenspolitikken i 70 år nå<br />
og gjør det fortsatt. Hvilken<br />
rolle USA kommer til å spille<br />
om 5-10 år, er avhengig av én<br />
mann: Donald J. Trump.”<br />
makten så lenge landet hans er midt i en borgerkrig,<br />
og spesielt siden makten da kan falle i hendene på<br />
IS. Om Trumps administrasjon skulle gå hånd i hånd<br />
med Russland i kampen mot IS, er det godt mulig<br />
at dette kommer til å irritere Sunniske monarkier i<br />
Golfen, spesielt Saudi-Arabia og Qatar. Om det er det<br />
som trengs for å knuse IS, så la det bli slik.<br />
Asia<br />
Foto: Creative Commons/Gage Skidmore<br />
USAs militære frakobling kan ha geostrategiske<br />
ulemper for en region hvor det finnes 4.2 milliarder<br />
mennesker: Asia. USA har hatt en militær<br />
tilstedeværelse i regionen siden 1945. Til tross for<br />
krigene i Vietnam og Korea har USA hatt en<br />
stabiliserende rolle i regionen. I Asia finnes det tre<br />
aspekter som må regnes med: Den første er ASEAN,<br />
assosiasjonen av sørasiatiske nasjoner. Kina er ikke en<br />
del av denne, men landet prøver å få en viktigere rolle<br />
i den.<br />
Spørsmålet er om ASEAN skal følge amerikanske<br />
interesser eller Kinas interesser. Det andre<br />
aspektet er Kina: I noen år har Kina vært mer og mer<br />
aggressiv i sine territorielle ambisjoner. Kina øker sitt<br />
militære budsjett og prøver å få maritime fordeler,<br />
spesielt i Sørkinahavet. Derfor kan en militær<br />
frakobling skape flere geopolitiske<br />
problemer for USAs allierte, blant annet<br />
Filippinene, Sør-Korea, Japan, Indonesia og<br />
Singapore. Det tredje og siste aspekter er Nord-<br />
Korea: Dette urolige landet, som driver med stadig<br />
flere atombombeøvelser, blir stadig mer farlig for<br />
regionen. Donald Trump har sagt at USA ikke<br />
lenger skal ta del i det nordkoreanske<br />
problemet, og at nå er det Kinas problem. Det<br />
utgjør et problem for regionen, og spesielt fra en<br />
av USAs allierte, Sør-Korea.<br />
En militære frakobling kan ikke<br />
nødvendigvis sette opp problemer, men en ting er<br />
sikkert: Det vil forandre en 70 års gammel<br />
intervensjonsstrategi, og det er noe som vil<br />
påvirke alle, både i Europa, Midt-Østen,<br />
Russland og Asia.<br />
Hvor står Europa i alt dette? Mellom<br />
Russland, USA og Europa er det Europa som lider<br />
mest under IS. Overraskende nok er det Europa<br />
som er den mest motvillige til å kjempe direkte<br />
mot IS i Syria. Dersom USA skulle slutte å<br />
finansiere NATO - og bli mindre bekymret over<br />
Russlands strategi i Øst-Europa og Midtøsten,<br />
blir Europa (og EU) nødt til å samarbeide for en<br />
bedre militær enhet. USA har spilt en stor rolle i<br />
verdenspolitikken i 70 år nå og gjør det fortsatt.<br />
Hvilken rolle USA kommer til å spille om 5-10 år,<br />
er avhengig av én mann: Donald J. Trump.<br />
11
Hvem velger hvem? Skrevet av Morten Grinna Normann<br />
Hvem velger hvem?<br />
Etter valgkampens tilspisset slutt kan det<br />
være interessant å se på hvem velgerne til<br />
Donald Trump og Hillary Clinton faktisk er.<br />
Hva tjener de, hva tror de på – og hva synes<br />
de om hverandre?<br />
Skrevet av<br />
Morten Grinna Normann<br />
Studerer MSc i økonomi<br />
ved Maastricht University.<br />
Har en bachelor i<br />
samfunnsøkonomi fra<br />
Universitet i Oslo.<br />
(Alle tall er hentet fra Pew Research Center)<br />
Det har vært valg i USA. Resultatet, en seier til<br />
republikaneren Donald Trump, overrasket både<br />
kommentatorer og meningsmålerne. I den<br />
forbindelse er det interessant å se på nøyaktig<br />
hvilke velgere som ble trukket til de to<br />
kandidatene og partiene, og om disse henger<br />
sammen med kandidatenes historiefortelling om<br />
Amerika.<br />
Denne valgkampen har først og fremst blitt<br />
drevet av to forskjellige narrativ om USA og<br />
verden. Det trumpistiske narrativ baseres på fremtidsfrykt<br />
og at alt var bedre før. Clintons narrativ<br />
er at USA sakte men sikkert er på bedringens vei,<br />
ispedd litt sosialliberalisme.<br />
Siden Clintons historie ikke akkurat er en<br />
kioskvelter har det i stedet blitt skrevet side opp<br />
og side ned om «Trumps Amerika». Reportere<br />
fra TV-kanaler, aviser, radio og blogger har reist<br />
gjennom rustbeltet og andre steder på jakt etter<br />
området med flest arbeidsledige, flest nedlagte<br />
kullkraftverk og flest «white trash»<br />
campingplasser. På overflaten er det trumpistiske<br />
narrativet en fantastisk historiefortelling. Det<br />
stolte, men undertrykte folket (hvite amerikanere<br />
i blue collar-bransjer), sett på som mindreverdige<br />
av fienden (medier, folk med utdanning, Demokrater,<br />
verden for øvrig), reiser seg i opprør for å<br />
kreve sin rettmessige plass («Make America great<br />
again!», vinne handelskamper mot Kina osv.) og<br />
samler seg bak lederen i denne kampen; Donald J.<br />
Trump.<br />
Et nydelig narrativ, og en historie man ønsker<br />
å tro på. Imidlertid må vi spørre; er det den<br />
undertrykte hvite arbeiderklassen uten arbeid i<br />
rustbeltet som stemmer på Trump?<br />
De republikanske velgerens holdninger<br />
Interessant nok er den gruppen der registrerte<br />
velgere har størst tendens til å stemme på Trump<br />
hvite, evangeliske kristne. Nesten 20<br />
prosentpoeng etter (75% mot 56%) følger årets<br />
mest omtale gruppe – hvite velgere uten<br />
høyere utdanning. Sånn sett burde historien kanskje<br />
handlet om den kristne velgeren som<br />
ønsker seg tilbake til en gammel virkelighet. Det<br />
er kanskje ikke en like god historie, dog. Velgere<br />
uten høyere utdanning utgjør faktisk bare 36% av<br />
12
Hvem velger hvem? Skrevet av Morten Grinna Normann<br />
Foto: Creative Commons/Flickr av Tom Chance<br />
Er det den undertrykte hvite arbeiderklassen uten arbeid i rustbeltet som<br />
stemmer på Trump?<br />
Trumps velgermasse. En litt større andel har noe<br />
høyere utdanning, selv om de ikke nødvendigvis<br />
har en grad. Tilsvarende er kun 14% av Trumps<br />
velgere folk som tjener mindre enn 30,000 dollar i<br />
året. I kontrast er denne gruppen 28% - dobbelt så<br />
stor andel – av Clintons velgermasse. Større andeler<br />
av Trumps enn Clintons velgere ligger i<br />
inntektsnivåene fra 75,000 til 150,000 dollar –<br />
mens hele 15% av Clintons velgere kommer fra<br />
gruppen «de superrike» med over 150,000 dollar i<br />
årsinntekt.<br />
Hudfarge er imidlertid fortsatt en viktig<br />
indikator for hvem som stemmer hva. Nesten 90%<br />
av Trumps stemmetall kommer fra hvite velgere –<br />
rundt 1% (eller mindre) fra svarte velgere.<br />
Dette gjelder også velgernes opplevelse av<br />
nasjonens tilstand; hele 81% av Trump-velgere<br />
mener livet for folk som seg er verre enn for 50 år<br />
siden. Denne andelen har også økt blant republikanere<br />
generelt. Blant Trump-velgerne mener 16% at<br />
mangfold har gjort landet til et verre sted.<br />
Konsistent med dette mener 66% av Trumps<br />
velgere at innvandring er et veldig stort problem i<br />
USA. Faktisk er de tre viktigste sakene for Trumps<br />
velgere med under 50,000 dollar i årsinntekt<br />
innvandring, terrorisme og kriminalitet.<br />
Muligheter for arbeid kommer på fjerdeplass,<br />
16/22 prosentpoeng bak for lavinntekts og øvrige<br />
republikanske velgere. Slike tall motsier den<br />
trumpistiske historien.<br />
Skulle man lagd en historie om Trumps<br />
Amerika fra disse tallene ville det vært historien<br />
om den gjennomkonservative og kritthvite, kristne<br />
velgeren. Han mener alt var bedre før, spesielt da<br />
landet i sin helhet var, ja, hvitere, mer kristent og<br />
mindre mangfoldig. Dette passer ikke helt med<br />
historien om den stakkars arbeidsløse i rustbeltet,<br />
men er likevel det tallene forteller oss. Trumpisten<br />
(som akkurat har klart å velge det nærmeste USA<br />
har kommet en demagog på mange, mange år) bør<br />
ikke kun sees på som en som er blitt overkjørt av<br />
moderne tids handel og utvikling, men også sees<br />
for de holdninger han har.<br />
13
Hvem velger hvem? Skrevet av Morten Grinna Normann<br />
Livet i et ekkokammer<br />
Det triste faktum er at amerikansk politisk diskurs<br />
og offentlighet aldri har vært så splittet og hatefull<br />
i moderne historie. Partienes velgerbaser – de som<br />
stemmer i primærvalgene – glir lenger og lenger<br />
ut til hver sin side av det politiske spektrum. Som<br />
en konsekvens av dette velges mer ytterliggående<br />
kandidater, og kompromissenes tid ser ut til å være<br />
over. Tea Party-bevegelsen har vært et ypperlig<br />
eksempel, med sine gjentatte trusler og forsøk på å<br />
blokkere statsbudsjettet.<br />
Den samme tendensen ser man i hvordan<br />
kandidatenes støttespillere vil reagere på den andres<br />
seier. 94% av begge kandidatenes velgere vil være<br />
skuffede eller sinte dersom den andre vinner valget.<br />
Faktisk anser hele 36% av republikanere det<br />
demokratiske partiet som en trussel mot nasjonen.<br />
Det samme motsatt vei gjelder 27% av demokrater.<br />
Denne splittelsen blir også personlig. Jo mer<br />
ytterliggående en velger er, jo viktigere er det for<br />
vedkommende å bo i et nabolag der folk har<br />
samme meninger. Jo mer ytterliggående en velger<br />
er, jo oftere sier de at de fleste vennene sine har de<br />
samme politiske meningene. Nesten 58% av<br />
Clintons velgere sier det er vanskelig å respektere<br />
noen som har tenkt til å stemme på Trump.<br />
Interessant nok er det langs utdanningsnivå<br />
at demokrater blir mer og mer fiendtlige. Jo mer<br />
utdanning en velger har, jo høyere sjanse er det for<br />
at vedkommende stemmer demokratisk. Sjansen er<br />
også høyere for at vedkommende har konsistente<br />
liberale (og mer liberalt ytterliggående) verdier, og<br />
de har vanskelig for å respektere Trump-velgere. Her<br />
kan noe av kimen til det underliggende raseriet ligge.<br />
Demokratiske og republikanske velgere deler<br />
seg mer og mer på nær sagt alle skillelinjer – og høyt<br />
utdannede demokratiske velgere er kanskje den viktigste<br />
drivkraften. Dermed er kulturkampen som ble<br />
kjempet i dette presidentvalget vel så mye skapt av en<br />
utdannet middelklasse som aldri kikker seg tilbake.<br />
Rett under halvparten av registrerte velgere som vil<br />
stemme på Trump mener aksept av valgresultatet og<br />
pressefrihet er svært viktig for demokratiet. Trump<br />
selv og relativt store deler av velgermassen hans<br />
oppfører seg som om det liberale demokratiet<br />
hindrer nødvendig maktutøvelse er forståelsen av det<br />
underliggende raseriet som beredte grunnen for en<br />
slik kandidat avgjørende for fremtidige valg.<br />
I enden av tunnelen finner vi nok verken<br />
forsoning, forening eller vennskap. Vi ser en stadig<br />
dypere politisk splittelse i et politisk system og et<br />
land der alt stopper opp uten kompromisser. Det er<br />
politiske, ideologiske, utdanningsmessige og aldersmessige<br />
forskjeller som splitter landet – i stadig<br />
fjernere blokker. Med det man kan karakterisere som<br />
et uventet brakvalg vant Donald Trump presidentvervet<br />
for de neste fire årene. Den langsiktige<br />
konsekvensen av velgermassens splittelse, dog, vil bli<br />
mer synlig også de neste valgene.<br />
Tea-Party bevegelsen i USA. Creative Commons: Sage Ross<br />
14
ANSA Samfunns fagdag 20. <strong>desember</strong><br />
Kom på ANSA Samfunns fagdag!<br />
Lurer du på hva slags rolle USA vil ha i verdenspolitikken<br />
nå som Donald Trump har blitt valgt som president?<br />
Har du noe å si om hvordan USA handler under krigen i<br />
Syria? Spiller USA fortsatt en rolle i verdenspolitikken?<br />
Hva som kommer til å skje på den internasjonale scenen<br />
de neste fire årene, er umulig å vite akkurat nå, men det er<br />
dette vi skal prøve å svare på under fagdagen!<br />
Bli med på ANSA Samfunns fagdag, 20. <strong>desember</strong> <strong>2016</strong>, i<br />
Oslo Kongressenter!<br />
15
Den grønne forkjemperen. Skrevet av Charlott Sandor Johansen.<br />
Den grønne forkjemperen<br />
Verdens blikk har i rundt tusen år vært vendt mot Amerika.<br />
Først på grunn av deres enorme naturresurser, deretter<br />
folkerevolusjonen og industrialiseringen på 1800-tallet.<br />
I de siste 100 årene har USA vært en av de viktigste<br />
internasjonale aktørene som har formet internasjonal<br />
politikk. Nå som verden krever en forent handling mot<br />
klimaforandring er det avgjørende at USA opprettholder<br />
sin rolle som en global leder for at vi skal lykkes.<br />
Creative Commons: Sam Howzit<br />
Skrevet av<br />
Charlott Sandor Johansen<br />
ANSA Alumni<br />
M.A. i Global<br />
Utviklingspolitikk<br />
fra Boston University<br />
(uteksaminert mai <strong>2016</strong>)<br />
Selv om klima- og miljøengasjementet virkelig har skutt fart i de siste årene er<br />
ikke klimaforandring ett ’nytt’ tema. Allerede i 1896 noterte den svenske<br />
kjemikeren Svante Arrhenius at forbrenning av kull i fabrikker ville øke<br />
drivhuseffekten. På midten av det tyvende århundre ble det observert at over det<br />
forrige århundret hadde både temperaturene og CO2 -konsentrasjonene økt. Ett<br />
par tiår senere uttrykte den amerikanske oseanografen Roger Revelle at<br />
”mennesker er nå i gang med et geofysisk eksperiment i en skala som ikke har<br />
skjedd før.” Etter mer vitenskapelig bevis om forandringer i klima, temperaturer<br />
og drivhusgasser, ble FNs klimapanel (IPCC) formet i 1988 for å samle og vurdere<br />
bevis på klimaendringer. Siden 1990 har IPCC publisert fem rapporter, og i 2007<br />
konkluderte de med at det er stor sannsynlighet at menneskers utslipp av<br />
klimagasser er ansvarlig for dagens klimaforandringer.<br />
16
Den grønne forkjemperen. Skrevet av Charlott Sandor Johansen.<br />
Den største utslipperen av klimagasser<br />
Med andre ord er klimaforandringene ingen ny<br />
oppdagelse, og forskere fra hele verden har<br />
konkludert at vi mennesker er årsaken. Amerikanske<br />
forskere er i forkant av klimaforskning og<br />
president Obamas politiske arbeid med å bekjempe<br />
klimaendringer og informere offentligheten har økt<br />
den amerikanske bevisstheten om rollen USA har<br />
hatt innen klimaforandringer. USA har ledet den<br />
globale industrialiseringen og teknologiske utviklingen<br />
og dette har resultert i en eskalering i<br />
naturressursforbruk og forurensing. Fram til 2009<br />
var USA den største utslipperen av klimagasser og<br />
er fortsatt den største utslipperen per innbygger.<br />
USA står for 16 prosent av alle globale CO2 utslipp<br />
og hver innbygger slipper ut 16.4 tonn CO2 hvert<br />
år. Det er derfor avgjørende at USA er en<br />
deltakende og ett bindende medlem av globale<br />
klimaavtaler.<br />
Kyotoprotokollen<br />
Kyotoprotokollen i 1997 var det første steget i<br />
forsøket på å skape en internasjonal avtale med<br />
mål om å redusere de globale utslippene av klimagasser<br />
og redusere effekten av klimaforandring. De<br />
fleste land signerte avtalen som satte internasjonale<br />
forpliktende utslippsreduksjoner og satte press<br />
på land til å endre sin interne politikk i håp om å<br />
redusere klimaforandringer. Det protokollen også<br />
gjorde var å understreke at utviklede land hadde<br />
primært ansvar for den høye konsentrasjonen av<br />
klimagasser i atmosfæren, og la vekt på ett ”felles<br />
men differensiert ansvar” mellom utviklede land og<br />
utviklingsland. Avtalen, som hadde håp om å få alle<br />
land til å binde seg til å ta positive og nødvendige<br />
steg mot klimautslipp, ble aldri ratifisert av USA.<br />
Creative Commons/Flickr: Nicholas A. Tonelli<br />
Creative Commons: NASA/Jefferson Beck<br />
”Med USA som forhandlingspartner<br />
og støttespiller har verdens ledende<br />
utslippsnasjon av klimagasser blitt en<br />
tilhenger av klimapolitikk og investerer<br />
nå i mer fornybar energi i både Kina og<br />
andre land.”<br />
Uten ratifisering av et av verdens største<br />
forurensere ble aldri Kyotoprotokollen den<br />
vellykkede klimaavtalen mange hadde håpet på.<br />
Over 190 land ratifiserte avtalen, men med manglende<br />
vilje fra stormakten USA, sendte det ut et<br />
svakt signal om USAs satsing på global<br />
klimapolitikk.<br />
Den grønne forkjemperen<br />
Etter økende tilgang til klimaforskning,<br />
dokumenterte effekter av klimaendringene og<br />
valget av president Obama i 2008 ble<br />
klimapolitikken satt på agendaen for USA. Selv<br />
med intern motstand i senatet har USA signert<br />
flere klimaavtaler de siste årene. I 2014<br />
kunngjorde USA og Kina i en felles uttalelse at de<br />
ønsket å redusere klimagassutslipp og begrense sin<br />
avhengighet av fossilt brensel. Dette var første<br />
gangen Kina offentlig erklærte at de ønsket å<br />
redusere utslipp og satse på klimapolitikk. Med<br />
USA som forhandlingspartner og støttespiller har<br />
verdens ledende utslippsnasjon av klimagasser<br />
blitt en tilhenger av klimapolitikk og investerer nå<br />
i mer fornybar energi i både Kina og andre land.<br />
17
Den grønne forkjemperen. Skrevet av Charlott Sandor Johansen.<br />
"Uheldigvis, med valget av Donald Trump, som<br />
har lovet å fjerne USA fra Parisavtalen, har det<br />
igjen blitt sådd tvil om muligheten for å redusere<br />
klimaendringene og om det blir satset på en<br />
grønnere fremtid."<br />
I 2015 ble Parisavtalen signert med rungende jubel<br />
fra hele verden. Global klimaforandring har blitt<br />
allmennkunnskap og det globale målet er nå å<br />
holde den gjennomsnittlige globale<br />
temperaturøkningen på maks 2 grader celsius. 4.<br />
November trådte avtalen i kraft og USA var en av<br />
de mange landene som har ratifisert avtalen og<br />
gjort den bindende. USAs forpliktelse til<br />
klimapolitikk har resonert med publikums syn og<br />
gitt flere håp om mulighetene til å redusere<br />
virkningene av klimaendringer; noe klimamøte i<br />
Marrakech i år har vist. Det er fortsatt mye<br />
handlingsrom, men Parisavtalen og USAs rolle har<br />
styrket håpet om en global, positiv forandring.<br />
USA må vise den grønne veien<br />
Uheldigvis, med valget av Donald Trump, som har<br />
lovet å fjerne USA fra Parisavtalen, har det igjen<br />
blitt sådd tvil om muligheten for å redusere klimaendringene<br />
og om det blir satset på en grønnere<br />
fremtid. USA har en makt som ingen andre land kan<br />
fylle på kort sikt. Resten av verden kan ta<br />
mange tiltak for å redusere klimagassutslipp og skifte<br />
til grønn energi, men uten støtte fra verdens mektigste<br />
land og en betydelig utslippsnasjon kan slike<br />
handlinger bli sett på som nytteløse for vår framtid.<br />
Wikimedia Commons: Gage Skidmore<br />
18
De etterlatte gruppene i det amerikanske valget. Skrevet av Ingeborg Kang Jørgensen.<br />
De etterlatte gruppene i<br />
det amerikanske valget<br />
Skrevet av<br />
Ingeborg Kang Jørgensen<br />
Bachelor i statsvitenskap<br />
ved Universitet i Agder og<br />
Korea University, Sør-<br />
Korea.<br />
Foto: Creative Commons/Flickr: ep_jhu<br />
Et splittet USA har talt, og Donald Trump blir USAs neste<br />
president. Hvordan kan interseksjonalitet forklare<br />
hvorfor kvinner og minoriteter stemte frem en<br />
kontroversiell presidentkandidat?<br />
Politikk er komplisert, men det er også mennesker. Det er ikke bare mangelfullt, men også<br />
problematisk å kun se på maktforhold mellom menn og kvinner, rike og fattige, og ulike etnisiteter.<br />
I 1989 introduserte den amerikanske professoren og borgerrettighetsforkjemperen Kimberlé<br />
Crenshaw begrepet interseksjonalitet til feministisk teori. Studien ønsket å forklare hvordan<br />
overlappende/interseksjonelle, sosiale identiteter relaterer seg til strukturer og systemer innenfor<br />
undertrykkelse og diskriminering. I et essay fra 2015, argumenterer Crenshaw for viktigheten av å<br />
bruke et interseksjonelt rammeverk i analysen av samfunn og rettferdighet, spesielt innenfor<br />
områder som rase, kjønn og økonomi. Det er disse temaene som har preget årets presidentvalgkamp<br />
aller mest.<br />
19
De etterlatte gruppene i det amerikanske valget. Skrevet av Ingeborg Kang Jørgensen.<br />
Kvinneproblemet<br />
Allerede før Hillary Clinton ble demokratenes<br />
presidentkandidat, ble det nærmest tatt for gitt<br />
at de kvinnelige demokratene ville støtte henne.<br />
Men slik ble det ikke – i flere av primærvalgene<br />
tapte Clinton de kvinnelige stemmene, spesielt<br />
blant unge velgere. Før sosialdemokratiske<br />
Bernie Sanders droppet ut av nominasjonsløpet,<br />
fantes et skarpt skille mellom unge og eldre<br />
feminister når det gjaldt politiske preferanser<br />
og kandidatvalg. De som vokste opp i den andre<br />
feministbølgen, og som nå er over 45 år, var<br />
dedikerte støttespillere til Clinton. Disse velgerne<br />
mente at en kvinnelig president ville være en<br />
seier for feministbevegelsen, og ville markere<br />
slutten på en århundrelang kamp for likhet i alle<br />
jobbsektorer. Clinton fikk støtte fra kjente amerikanske<br />
feminister som ledet feministbevegelsen<br />
på 60- og 70-tallet, deriblant Madeleine Albright<br />
som på et arrangement i New Hampshire uttalte:<br />
«There is a special place in hell for women who<br />
don’t help each other», og Gloria Steinem som<br />
mente at unge kvinner som støtter<br />
Sanders «are going where the boys are, and the<br />
boys are with Sanders».<br />
"Selv om de fleste av Sanders-velgerne mente<br />
tiden var moden for en kvinnelig president, ble<br />
det å stemme på Clinton bare fordi hun var kvinne<br />
oppfattet som svært antifeministisk."<br />
Interseksjonalitet var svært viktig for<br />
Sanders-velgerne. De unge velgerne som foretrakk<br />
Bernie Sanders over Hillary Clinton er var<br />
ikke bare opptatt av likestilling mellom kjønnene,<br />
men også av andre viktige temaer i det amerikanske<br />
samfunn som rettferdighet innenfor rase og<br />
kriminalitet, utdanning og økonomisk<br />
likestilling. Fordi identitetene velgerne<br />
identifiserte seg med var for knyttet tett opp mot<br />
hverandre, var det vanskelig å prioritere en identitet,<br />
og de interessene som medfølger, foran den<br />
andre. Sanders var flinkere til å prioritere disse<br />
problemene enn det Clinton var i sin kampanje.<br />
"There is a special place in hell for women<br />
who don't help each other"<br />
- Madeleine Albright<br />
Madeleine Albright. Foto: Creative Commons/Flickr:<br />
Commonwealth Club<br />
Selv om de fleste av Sanders-velgerne mente tiden<br />
var moden for en kvinnelig president, ble det å<br />
stemme på Clinton bare fordi hun var kvinne<br />
oppfattet som svært antifeministisk. Dessuten ble<br />
Clinton kritisert for å representere den hvite<br />
kvinnens feminisme som alminneliggjør realitetene<br />
og erfaringene gjort av hvite kvinner som tilhører<br />
middelklassen.<br />
De hvites valg<br />
Før valget meldte de aller fleste meningsmålingene<br />
i Clintons favør, og spesielt blant kvinner og minoriteter.<br />
Men så kom sjokket for mange amerikanere.<br />
Presidentvalget i november markerte slutten på en<br />
atten måneder lang og bitter valgkamp, preget av<br />
personangrep og hatefull retorikk. Donald Trump<br />
– en mann som gjentatte ganger har kommet med<br />
sexistiske og rasistiske utsagn og som har blitt støttet<br />
av Ku Klux Klan – ble stemt frem av nærmere 59<br />
millioner amerikanere til den mektigste posisjonen<br />
i verden. I tillegg har han utnevnt Mike Pence fra<br />
delstaten Indiana, en av de minst progressive statene<br />
i USA, som sin visepresident. Sistnevnte har blant<br />
annet stått bak en rekke lovforslag som<br />
20
De etterlatte gruppene i det amerikanske valget. Skrevet av Ingeborg Kang Jørgensen.<br />
Creative Commons/Flickr: Johnny Silvercloud<br />
"I en meningsmåling gjort av CBS mente om lag 70%<br />
at Clinton ikke var til å stole på."<br />
diskriminerer mot LGBT-samfunnet.<br />
58% av hvite velgere stemte på Trump, mot<br />
Clintons 37%. Majoriteten av kvinnene stemte<br />
riktignok på Clinton, men 53% av de hvite<br />
kvinnene stemte Trump, mens hele 94% av<br />
afroamerikanske kvinner stemte Clinton. Trump<br />
vant ikke majoritet hos noen etniske grupper<br />
utenom den hvite. Hvite kvinner fortrakk altså<br />
Trump som president. Men hvem er Clinton, om<br />
ikke en representativ for det hvite kvinnelige, for<br />
den hvite feminismen?<br />
For mange minoriteter var det å stemme på<br />
Trump en kilde til erkjennelsesmessig<br />
uoverensstemmelse. For hvordan kunne kvinner,<br />
rasemessige minoriteter, og spesielt kvinner som<br />
tilhører minoritetsgrupper i det hele tatt<br />
stemme på Donald Trump? En slik<br />
generalisering av demografiene har en tendens til<br />
å gjøre om komplekse sosiale strukturer til<br />
endimensjonale analysemål. Mennesker har<br />
mange interseksjonelle identiteter som ofte er<br />
ulike, og det er problematisk å genralisere<br />
minoriteter.<br />
Det er ikke overraskende at mange velgere flyktet<br />
over til demokratenes side etter Trumps mange<br />
uttalelser, men det bør heller ikke være<br />
overraskende at mange ble værende.<br />
Det største problemet var ikke nødvendigvis<br />
Trump, som representerte en forandring for<br />
millioner av arbeidsledige, spesielt i det<br />
amerikanske rustbeltet. Derimot var det Hillary<br />
Clinton som var en upopulær kandidat og som<br />
var sterkt tilknyttet til establishmentet og<br />
makteliten i landet.<br />
I en meningsmåling gjort av CBS mente om<br />
lag 70% at Clinton ikke var til å stole på. Klasse<br />
har vist seg å spille en stor rolle i dette<br />
presidentvalget. Clinton kalte de som støttet<br />
Trump for «a basket of deplorables», og mistet<br />
med det støtten fra store deler av middel- og<br />
arbeiderklassen, også de som tradisjonelt var<br />
demokrater. Frykten for arbeidsløshet som en<br />
konsekvens av globaliseringen,<br />
konkurranseutsetning og immigrasjon er en frykt<br />
som visket ut skillene mellom kjønnene.<br />
21
De etterlatte gruppene i det amerikanske valget. Skrevet av Ingeborg Kang Jørgensen.<br />
Anti-Trump demonstrasjoner i USA etter valget. Foto: Creative Commons: Pax Ahimsa Gethen<br />
Not my president<br />
I dagene etter presidentvalget dukket flere<br />
anti-Trump demonstrasjoner opp over hele<br />
landet, også utenfor Trumps bygninger. Disse var<br />
rettet både mot Donald Trump og hans<br />
kontroversielle uttalelser, men også mot de<br />
mange rasistiske og diskriminerende hendelsene<br />
som har oppstått etter valget. Eksempelvis ble et<br />
Pride-flagg brent i Rochester, New York og en<br />
dukke som skulle forestille en afroamerikansk<br />
mann ble hengt over inngangen til en kafé i<br />
Tuscaloosa, Alabama. Disse hendelsene vekket<br />
uro hos mange amerikanere, og tusenvis av<br />
demonstranter har gått gjennom gatene i<br />
store byer som New York, Chicago, Los<br />
Angeles, Oakland og Portland og roper "He’s not<br />
my president."<br />
Til tross for at Trump allerede dager etter<br />
presidentvalget har gått tilbake på valgløftene<br />
sine, som for eksempel det å endre abortloven og<br />
løftet om å skrote Obamacare helt, er det<br />
likevel sikkert at USA er mer splittet nå enn før,<br />
og det vil være Donalds Trumps oppgave å<br />
forene landet. Det er kanskje viktigere enn<br />
tidligere å virkelig føre en interseksjonell politikk<br />
for å gjøre Amerika stort igjen.<br />
22
ANSA Samfunn på karrieredagen i London! Skrevet av Emilie H. Braathen<br />
ANSA Samfunn på<br />
karrieredagen i London!<br />
ANSA Samfunn stod på stand under karrieredagen i London i år sammen<br />
med ANSA Økonomi og ANSA Realfag. Her møtte vi mange engasjerte<br />
utenlandsstudenter og kjente bedrifter var tilstede; Accenture,<br />
Google, DNB og Samfunnsviterne. Etter en veldig velykket karrieredag<br />
dro vi videre til The Folly i London for å mingle med bedriftene etterpå.<br />
ANSA Samfunns redaktør benyttet dagen etter karrieredagen til å vandre<br />
i Londons gater og fikk sett Old Spitalfields Market, SundayUp Market og<br />
Brick Lane. Disse er absolutt verdt et besøk i London!<br />
Skrevet av<br />
Emilie H. Braathen<br />
Redaktør<br />
Magnus Heltne (ANSA Økonomi), Emilie H. Braathen<br />
(ANSA Samfunn) og Ørjan Elverum Holm (ANSA Realfag).<br />
Foto: Ragnhild Utne Bekkeheien.<br />
23
Fem tips til ANSAs karrieredag! Skrevet av Emilie H. Braathen<br />
Fem tips til ANSAs karrieredag!<br />
Hvor: Oslo Kongressenter Når: 20. <strong>desember</strong><br />
Hva: ANSA Sentralt arrangerer karrieredag i Oslo.<br />
Som medlem av ANSA kan du delta gratis og møte potensielle arbeidsgivere.<br />
Skrevet av<br />
Emilie H. Braathen<br />
Redaktør<br />
1<br />
Oppdater CV ‘en din! Bruk gjerne karrieresenteret på<br />
universitetet ditt for hjelp og veiledning.<br />
2<br />
Sett deg inn i bedriftene på forhånd. Research bedriftene, slik<br />
at du kan imponere dem på karrieredagen. Det kan ikke<br />
understrekes nok at for at du skal vite hva bedriftene ser etter,<br />
må du ha kjennskap til bedriftenes profil på forhånd.<br />
3<br />
Still opp uthvilt. Det lønner seg å være opplagt til<br />
karrieredagen, da gjør du ett bedre inntrykk på potensielle<br />
arbeidsgivere.<br />
4<br />
5<br />
Vær positiv og imøtekommende. Det kan være skummelt å gå<br />
rundt til bedriftene, men husk på at det er du som må ta<br />
initiativ og presentere deg for dem. Start med ett smil, det<br />
viser at du er utadvendt. Deretter kan du stille bedriftene ett<br />
par spørsmål og eventuelt gi dem CV ‘en din.<br />
Benytt deg av dobbeltmedlemskapet i Samfunnsviterne. Som<br />
ANSA medlem får du gratis medlemskap i Samfunnsviterne.<br />
De kan bistå deg med veiledning og gratis CV-sjekk. Meld deg<br />
inn her: https://www.samfunnsviterne.no/Min-side/blimedlem<br />
24
Neste utgave Skrevet av Emilie H. Braathen<br />
Neste utgave<br />
TEMA: Veien videre for klimaog<br />
miljøpolitikken<br />
Foto: Creative Commons/Pixaby: photoshopper24 (øverst) og PeteLinforth (nederst)<br />
Temaet for februarutgaven av <strong>Utlendighet</strong>, ANSA Samfunns medlemsmagasin er<br />
veien videre for klima-og miljøpolitikken.<br />
Skriv om Parisavtalen, COP22, ’det grønne skiftet’, bærekraftig utvikling,<br />
miljøkostnadene av å importere varer fra land som er på den andre siden av kloden,<br />
global rettferdighet, globalismens bakside, eller ett lands utvikling i<br />
miljøpolitikken.<br />
Høres dette interessant ut? Da kan du sende dine idéer til vår redaktør, Emilie på<br />
ehb512@york.ac.uk<br />
Deadline for å sende inn teksten er: 31. januar<br />
25
Vi søker deg som har en spennende utdanning/jobb i utlandet!<br />
Vi søker deg som har en spennende<br />
utdanning/jobb i utlandet!<br />
Creative Commons: Pixaby/condesign<br />
Har du tatt et spennende studie i<br />
utlandet eller har en spennende<br />
karriere i utlandet?<br />
Da vil vi gjerne intervjue deg!<br />
Jobber du innenfor klima-og miljø eller har du studert<br />
innenfor denne retningen?<br />
Da er vi spesielt interessert i å høre fra deg!<br />
Ta kontakt på ehb512@york.ac.uk<br />
26
Bli skribent for ANSA Samfunn!<br />
Creative Commons/Pexel: Unsplash<br />
BLI SKRIBENT FOR ANSA SAMFUNN!<br />
Vi søker deg som er en dyktig skribent og som kan tenke seg å skrive for oss<br />
fast. For å bli skribent for ANSA Samfunn må du ha god formidlingsevne,<br />
ha kjennskap til mange områder innenfor samfunn- og politikk, og levere<br />
tekstene inn til angitt deadline. Vi velger ofte aktuelle temaer for utgavene våre,<br />
du må derfor være oppdatert på nyhetsbildet.<br />
Send en kortfattet søknad og meld din interesse til vår redaktør, Emilie på<br />
ehb512@york.ac.uk<br />
Spørsmål? Henvend deg til Emilie H. Braathen på ehb512@york.ac.uk<br />
27
ANSAs karrieredag<br />
SAVE THE DATE - KARRIEREDAGEN <strong>2016</strong><br />
I år igjen har ANSA gleden av å invitere deg som studerer eller har studert i utlandet til<br />
ANSAs karrieredag tirsdag 20. <strong>desember</strong> i Oslo.<br />
FOR ALLE MED UTENLANDSERFARING<br />
Arrangementet er gratis og du er velkommen til å ta med en venn. Karrieredagen er midt<br />
i blinken for deg med erfaring fra utlandet - enten du akkurat har begynt på studiene, er<br />
halvveis i utdanningen din, ferdig til nyttår/sommeren eller ble ferdig i år eller i fjor.<br />
BLI KJENT MED POTENSIELLE ARBEIDSGIVERE<br />
På karrieredagen kan du som studerer i utlandet få muligheten til å treffe potensielle<br />
arbeidsgivere som er på jakt etter din internasjonale kompetanse.<br />
PROGRAM<br />
Tema: Endring i arbeidslivet<br />
10.00 Oppmøte for studenter; enkel servering og mingling<br />
10:30 President i ANSA, Ole K. Bratset, ønsker velkommen<br />
10:35 Åpningstale ved futurist Stefan Hyttfors<br />
11:05 Konserndirektør for bærekraftig utvikling i DNV GL, Bjørn. K. Haugland, forteller om<br />
fremtidstrender i næringslivet<br />
11.30 Linkedin-ekspert Edgar Valdmanis røper hvordan du kan bruke Linkedin til å lande<br />
drømmejobben<br />
12.10 - 15.00 Karrierestands<br />
15.00 - 16.30 Fagdag <strong>2016</strong> - USAs nye rolle i verdenspolitikken i regi av ANSA Samfunn<br />
Vi avslutter med fest på Internasjonalen (Youngstorget). Servering av fingermat.<br />
28
Change language