Dyslektikeren 01 for 2017

DYSLEKTIKEREN 

Magasinet for oss med lese- og skrivevansker, mattevansker og språkvansker. 

TEMA: HJELPEMIDLER 

Nr. 1 - 2017 

PORTRETTET: SIRI KALVIG 

POLITISKE SAKER 

Lydbøker, fritak i fremmedspråk m.m. 

FIRE SINE FAVORITTER 

Disse hjelpemidlene liker vi best. 

HVORDAN FÅ HJELP? 

Slik søker du om hjelpemidler. 

www.dysleksinorge.no 

DYSLEKTIKEREN NR. 1 - 2017 1

DYSLEKSI NORGE 

Organisasjon for alle med lese- og 

skrivevansker, mattevansker og 

språkvansker. 

Ca. 9 000 medlemmer og skoler. 

Ca. 40 lokal- og fylkeslag. 

Generalsekretær: Caroline Solem. 

Leder: Knut Rinden. 

Leder Dysleksi Ungdom: Helene Hagen. 

KONTAKTDETALJER 

Adresse: Storgata 10 A, 0155 OSLO. 

Telefon: 22 47 44 50. 

E-post: post@dys.no 

Hjemmeside: www.dysleksinorge.no 

UTGIVELSE 

Dette er 39 årgang. Magasinet kommer 

ut fire ganger i året. Neste utgave 

kommer i juni. 

REDAKTØR 

Anne Lene Blystad 

Telefon: 909 13 826. E-post: alb@dys.no. 

TRYKK 

Flisa Trykkeri. www.flisatrykkeri.no. 

Telefon: 62 95 50 60. 

ANNONSER 

Henvend deg til Kine på telefon 

22 47 44 50 eller e-post: khd@dys.no. 

FOTOGRAF forsiden: Morten Brun. 

Utgiver er Dysleksi Norge. Merk at 

utgiver ikke står ansvarlig for kvaliteten 

på faglige tilbud og tjenester i bladets 

annonser. 

Dyslektikeren er medlem av Den Norske 

Fagpresses Forening og redigeres etter 

Redaktørplakaten, Tekstreklameplakaten 

og Vær Varsom-plakaten for god 

presseskikk. 

ORD FRA REDAKTØREN 

Å ha tilgang til digitale hjelpemidler er noe 

av det viktigste for å få like muligheter i 

utdanning og arbeidsliv. Dessverre er det for få 

som vet hva som finnes, og hvordan de søker for å få det 

de har krav på. Det er også for få arbeidsplasser, skoler og 

andre faginstanser som kjenner sitt ansvar. Derfor er tema 

for denne utgaven “Hjelpemidler”. Det er viktig å huske 

forskjell på hjelpe- og læremidler. I denne utgaven kan du 

lese om det som hjelper deg med å kompensere for den 

vansken du har, i motsetning til læremidler som du bruker for 

å lære noe, som for eksempel lydbøker. Les om blant annet: 

• At lokallag ofte arrangerer kurs i hjelpemidler. 

• Unge sine favoritthjelpemidler. 

• Hvordan du går frem for å få bruke hjelpemidler på prøver 

og eksamen. 

I neste utgave vil du kunne lese mer om tilrettelegging, 

og gode eksempler på det. 

ORD FRA GENERALSEKRETÆREN 

Vi leser og skriver hele tiden. For å få hjelp, 

enten det er fra et offentlig kontor eller kundeservice, 

må spørsmålet stilles skriftlig og det skriftlige svaret 

må tolkes. Til og med vennskap pleies skriftlig, i sosiale 

medier. 

Utviklingen av datahjelpemidler gir oss heldigvis sjansen til 

å henge med i et stadig mer skriftlig samfunn. 

Datahjelpemidler som retter stavefeil etter dialekten du 

snakker, som gjør tekst til tale, tale til tekst, og som oversetter 

mellom språk. Elever i skolen i dag har en helt annen 

skolehverdag enn foreldrene deres. 

Og hvem vet hva fremtiden vil bringe? 

MILJØMERKET 

Innholdet er beskyttet 

etter lov om opphavrett 

til åndsverk. Kopiering og 

utskrift til annet enn privat bruk er ikke 

tillatt uten avtale med redaksjonen. 

241 

Trykksak 

645 

2 DYSLEKTIKEREN NR. 1- 2017

8 

AKTUELT 

REPORTASJER 

5 

MEDIA 

Dysleksi Norge får mye oppmerksomhet. 

10 

LOKALE AKTIVITETER 

Kurs i hjelpemidler. 

6 

POLITISKE SAKER 

Lydbøker, fritak i fremmedspråk m.m.. 

12 

PORTRETT 

Gina Jevne Bakken om hjelpemidler. 

8 

ÅPENHET 

Flere og flere snakker om egen vanske. 

16 

TRE FAVORITTER 

Unge om sine viktigste hjelpemidler. 

NYTTIG 

DYSLEKSI UNGDOM 

18 

HJELPEMIDLER 

Hva finnes? 

24 

HVA HAR SKJEDD? 

Styremøte, brukerkonferanse, podcast. 

21 

HVORDAN FÅ HJELP? 

Slik søker du om hjelpemidler. 

26 

HVA SKJER FREMOVER? 

Sommerleir, Nordleir, ungdomshelg. 

22 

AKTUELT 

Spørsmål om hjelpemidler. 

28 

KJÆRE MARIANNE 

Takk for den gode jobben du har gjort! 


DYSLEKSI NORGE HAR FÅTT NY NETTSIDE 

Vi har gjort det enklere å finne informasjonen dere oftest spør etter. 

Først og fremst gir vi nå enkel tilgang til info 

om rettigheter og fagstoff. 

I tillegg finner dere enkelt info om: 

- Våre kurs og arrangementer. 

- Lokallagene våre, inkludert kalender. 

- Dysleksi Norge. 

- Dysleksi Ungdom. 

- Dysleksivennlig skole. 

Dere har fortsatt tilgang til Min side. 

FÅ SVAR MED EN GANG 

Nå kan dere også snakke med oss via chat. 

Vi er pålogget fra klokken 7 til 15. 

> NY NETTSIDE 

Dysleksi Norge sin nettside har fått nytt utseende 

og innhold. Målet er å gi god grunnleggende info. 

Den gamle siden ble lansert i 2011. 

Ingen ska behöva komma efter 

Den Åttonde Nordiska Dyslexikongressen 

10-12 augusti 2017 i Stockholm 

Kongressen har ett intressant och innehållsrikt program med många föreläsningar. Ledande svenska och internationella forskare 

och pedagoger medverkar, bl a Carsten Elbro, Mats Myrberg, Usha Goswami, Bente Hagtvet, Ulrika Wolff, Linda Siegel, Jan Eric 

Gustafsson, Solveig Lyster, Dave Edyburn, Monica Reichenberg och Ivar Bråten. 

Program och anmälan 

www.dyslexiforeningen.se 

Svenska Dyslexistiftelsen - Svenska Dyslexiföreningen kansliet@dyslexiforeningen.se +46 8 43746239 


AKTUELT 

DYSLEKSI NORGE I MEDIA 

ET UTVALG SAKER. 

NORGESGLASSET PÅ NRK P1: Vi vil at det skal bli mindre skummelt å si at man har fagvansker. 

Og at flere skal få hjelp. Derfor var vi på Norgesglasset på P1. Der snakket vi om reklamekampanjen vår. 

Vi samler inn morsomme selvopplevde historier til den. Send inn din historie på Facebook-siden som heter 

“Dyslektikere med selvironi”. 

- Dysleksi er fortsatt vanskelig å snakke om for mange. Vi håper å oppnå at de som har dysleksi kan 

snakke om det lettere, og på den måten lettere få hjelp. Det er veldig mye hjelp man kan få, sa 

Caroline Solem. Hun er generalsekretær i Dysleksi Norge. 

NRK.NO: Våre ungdommer er også i media. Fredrik Husøy Lie (17) ble intervjuet av NRK til en nettsak. 

Han snakket åpent om hvor vanskelig han synes det har vært å gå på norsk skole, med dysleksi. 

Vår pedagog ble også intervjuet. 

- Det er fort gjort å tenke at dysleksi er eit lite problem. For mange elevar er det ein vanske som skaper 

mykje trøbbel, sa Åsne Midtbø Aas. 

De snakket også en av våre Dysleksivennlige skoler, Åse skole. 

“Skulen har satsa sterkt på kompetanseheving, bevisstgjering og foreldresamarbeid. Og det handlar om 

å ta i bruk dei verktøya som verkar. Å bli dysleksivennleg skule har for Åse skole sitt vedkomande handla 

om å setje i system mykje av det dei også gjorde før”. 

TØNSBERGS BLAD: I januar ble det skrevet om en av våre siste Dysleksivennlige skoler: Oserød. 

Denne barneskolen har god kompetanse og systemer for å avdekke vansker tidlig og tilpasse godt. 

– Hvis jeg skal oppsummere hva dysleksivennlig skole er, så vil jeg si at det handler om bevissthet og 

trygghet. Og å ha et sikkerhetsnett i møte med barn som strever, sa Adam Tumidajewicz i Dysleksi Norge. 

NRK ØSTFOLD: I desember snakket Dysleksi Nedre Østfold om Dysleksivennlige skoler på NRK radio. 

- Kravene de må følge er absolutt ikke for høye. Det er snakk om å sette ting i system og følge systemene, 

sa Hilde Heimly Sæther. Hun nevnte også hva de gjør for å få ordningen mere kjent. 

- Lokalt så inviterer vi politikere, ansatte i PPT og skole til våre infokvelder. Så er det opp til de å ta 

stafettpinnen videre, sa Hilde. 

DYSLEKTIKEREN NR. 1- 2017 5

AKTUELLE POLITISKE SAKER 

Hva: Lydbøker. 

Hvem: Statped lager en ny løsning. 

De vil at pensumbøker skal kunne hentes 

digitalt. 

Status: Statped forventer at ny ordning er på 

plass høsten 2017. Da vil også gebyret fjernes 

helt. Det vil også bety at det blir lettere for 

privatister å få lydbøker. 

Hva: Retten til videregående utvides. 

Hvem: De som faller ut av videregående 

skal få starte opp igjen raskere. Hittil har de 

måttet vente til de ble 25 år. 

Status: Regjeringens forslag var på høring 

til 16. januar. Vi har selvsagt støttet det. 

Nå jobber regjeringen med å bestemme 

hvordan og når dette skal tre i kraft. 

Hva: Fritak i 2. fremmedspråk. 

Hvem: Elever med dysleksi og SSV på 

studiespesialiserende linje på VGS. 

Status: Hvordan reglene blir og når de trer i 

kraft er uvisst. Saken skal ut på høring. 

Der vil antagelig løsninger for fritak skisseres. 

En vil være at elevene fritas fra vurdering i 

2. fremmedspråk. En annen er at elevene fritas 

for faget og heller kan fordype seg i f.eks. 

engelsk eller et programfag. Dysleksi Norge vil 

argumentere for det siste. Departementet har 

sagt at de jobber med en midlertidig løsning 

som også gjelder de som får vitnemål i år. 

Hva: Universell utforming av skolen. 

Hvem: Alle læremidler og plattformer skal 

tilrettelegges elever med lese- og 

skrivevansker og språkvansker. 

Loven gjelder også kommersielle produkter. 

Status: Innen et år etter lovendingen skal 

alle nye produkter være universelt utformet. 

Eksisterende løsninger må oppgraderes 

innen år 2021. 


AKTUELT 

BARNEOMBUDET KREVER REGLER OM SPESIALUNDERVISNING 

I november fokuserte media på spesialundervisning. De skrev blant annet at 

halvparten av spesialundervisningen skjer uten kvalifiserte lærere. 

Nå krever Barneombudet at elever får en lovfestet rett til å få opplæring av 

lærere med godkjent utdanning, og mye tydeligere retningslinjer for hva 

spesialundervisningen skal inneholde. 

USANT OM SERTIFSERING AV DYSLEKSIVENNLIGE SKOLER 

Det finnes dessverre feiloppfatninger av hva som kreves av skoler for at de 

skal bli sertifisert som dysleksivennlige. Fra tid til annen er de i media. 

Sist nå i et notat av professor emeritus Jørgen Frost. Han mente blant annet 

at alle skoler blir sertifisert etter å ha sendt Dysleksi Norge en egenerklæring 

av deres oppnåelse av kriteriene våre. Dette er feil. Skolene må sende inn en 

omfattende søknad og dokumentere hvordan de jobber. De fleste er også 

i dialog med pedagogiske rådgivere ved Dysleksi Norge før de søker. Etter 

søknad besøker en en av rådgiverene skolen for å snakke med lærere, ledelse, 

foresatte, representanter fra FAU og elever med fagvansker ved skolen. 

Pedagogen observerer undervisning, og hvordan systemene deres fungerer i 

praksis. 

Den pedagogiske rådgiveren skriver så sin rapport og konkluderer med en 

anbefaling til Dysleksi Norges landsstyre. Det er de som tar den endelige 

beslutningen. Det er ikke uvanlig at skoler ikke blir godkjent. Disse får da 

tilbud om diverse kurs og veiledning, og får støtte slik at de kan søke på nytt 

og forhåpentligvis bli godkjent som en dysleksivennlig skole på et senere 

tidspunkt. De aller fleste skolene velger også å gjøre den jobben. 

ANIMASJONSFILM OM DYSLEKSI 

Vår nye venn, Mads Johan, har laget en veldig bra animasjonsfilm. 

Den viser hvordan det kan føles å ha dysleksi. Den lanseres til sommeren, men 

får allerede gode tilbakemeldinger i bransjen. Nå sist på en animasjonsfestival i 

USA. Der vant den i kategorien “Beste kortfilm”. 


ÅPENHET 

Flere og flere er åpne om utfordringer med lesing, skriving, språk 

og matte. Det er viktig. Det gjør at samfunnet forstår bedre hvor 

mange som har utfordringer med dette og hvordan det er. 

Årets vinner av Farmen har dysleksi. Hun heter Laila Lockert og er 40 år. 

Hun lærte å lese da hun gikk på 5. trinn. Dette har ikke hindret henne i å bli lærer. 

- Det første jeg gjør er å fortelle elevene at jeg har dysleksi. Da kan noen kanskje 

kjenne seg igjen, sa hun til TV2. 

Foto: TV2. 

Hans Kristian Torgersen (65) har dysleksi og er mangemillioner. 

- Gründeren i meg liker å skape nye ting, sa han til Dagens Næringsliv i desember. 

Firmaet hans lager alt fra hjelmer til skibokser som selges i 50 land. 

Han sa også at han opplever at bokstavene hopper når han leser. 

Foto: Bygdeposten. 

Johannes Kullstad Frisli (12) snakket nylig om sin dysleksi på NRK radio. 

- Jeg er ikke flau av å ha dysleksi, sier Johannes. Det er noe jeg har fått, ikke 

noe jeg har gjort. Så da kan jeg like godt snakke om det på NRK Radio. 

- Før fløt bokstavene bare rundt, og byttet plass. Jeg lærte å lese og skrive etter 

5.5 år på skolen, med Lydfargemetoden hvor bokstavene har ulik farge, sa han. 

Foto: Privat. 

Reno Kojic (20) har alvorlig dysleksi, men han kan sitt fag. Han er landets første 

fagarbeider innen bilpleie, takket være god tilrettelegging. 

- Vi, Reno og opplæringskontoret har samarbeidet tett. Først fikk han arbeidstrening 

og praksis her, før han gikk over i 100 %. Han hadde også en mentor 

som viste hvordan alt skulle gjøres, før de sto på hver sin bil ved siden av 

hverandre. Dette skaper trygghet og mestringsfølelse. 

På eksamen fikk Reno forklart spørsmålene muntlig. Han har også lest til 

lappen i arbeidstida. Tett oppfølging og tilrettelegging er ikke mer enn alle 

burde få, sier hans sjef Bernhard Roland, ved Carshine AS. 

Foto: Privat. 


REPORTASJE 

Her begynner temaet 

for denne utgaven som 

er hjelpemidler. 

På de neste sidene kan dere lese om: 

• At lokallag ofte arrangerer kurs i 

hjelpemidler. 

• Når teknologi blir til magi: 

Intervju med Gina Jevne Bakken. 

• Fire 17-åringers favoritthjelpemidler. 

• Oversikt over hva som finnes av 

hjelpemidler til å lese og skrive. 

• Eksempler på læremidler. 

• Hvordan dere går frem for å få bruke 

hjelpemidler på prøver og eksamen. 

• Vanlige spørsmål og tips om 

hjelpemidler. 

HJELPEMIDLER 

De siste 15 årene har det blitt laget mange veldig gode 

hjelpemidler. Samtidig opplever vi fortsatt at mange elever 

ikke får kompensert for sine utfordringer ved å bruke de. 

Først og fremst er det viktig at alle elever har tilgang til lærestoffet. 

Det kan en oppnå ved å ha all tekst på lyd, bruke film, 

eller andre gode ressurser. Det er også viktig å få bruke 

skrivestøtte slik at en får hjelp til å skrive ordene riktig, og 

ikke minst talesyntese slik at en kan høre på sin egen tekst. 

Ved bruk av gode digitale programmer kan en også få hjelp 

til å strukturere stoffet. Det går til og med an å snakke inn 

teksten, og få teksten skrevet for seg. Det er utrolig mange 

muligheter. Utfordringen er kompetanse. Skolene må ha 

kompetanse på å bruke dette i praksis, og ikke minst på å 

lære elevene å bruke alle mulighetene som finnes! 

I neste utgave går vi nærmere inn på 

tilrettelegging, og gir dere gode 

eksempler på det. 

BOK 

I 2016 ga vi ut bok 

om Dysleksivennlig 

skoler. Kjøp vår bok og 

lær om god tilpasset 

opplæring! Bestill den 

på nettsiden vår 


PEADGOGISK RÅDGIVER I DYSLEKSI NORGE: 

Åsne Midtbø Aas. 


OSLO: WORD-KURS 

TEKST: Anne Lene Blystad. FOTO: Anette Beichmann. 

Dysleksi Oslo arrangerer ofte kurs i hjelpemidler. 

I år har de totalt sju kurs, både for barn og voksne. 

Sist ut var kurs i programmet WORD. Denne kvelden 

kombinerte de med curling. Utover året vil de holde 

kurs i både stavekontroller og tankekart. 

WORD OG CURLING: Emil Julian Berger (t.v) og Oscar Ørmen. 

INDRE ØSTFOLD: INFOKVELD 

TEKST: Anne Lene Blystad. FOTO: Line Tronstad. 

Temaet var: “Hjelp, barnet mitt har lese- og 

skrivevansker”. De oppmøtte fikk info om hva 

dysleksi er, rettigheter og hjelpemidler. Det ble 

blant annet gitt eksempler på apper og hvordan 

de kunne brukes. Det var ca. 30 oppmøtte, de 

fleste medlemmer, men det kom og noen lærere 

og foreldre. Biblioteket var et fint og nøytralt sted. 

ASKER OG BÆRUM: MESTRINGSKURS 

TEKST: Anne Lene Blystad.. FOTO: Bjørg Wangsmo. 

I januar arrangerte dette lokallaget 

mestringshelg. I løpet av to dager fikk 

ungdommer og foresatte viktig info som 

gjør livet lettere. Ungdommene var mellom 

13 og 17 og lærte om god studieteknikk. 

De ble også vist hvordan de kan bruke ulike 

hjelpemidler. Foresatte fikk paralellt med dette 

info om rettigheter, og sammen fikk de høre på 

motivasjonsforedrag om mestring. 

10 DYSLEKTIKEREN NR. 1 - 2017

AKTUELT 


NÅR TEKNOLOGI 

BLIR MAGI 

I denne artikkelen forteller Gina om 

de teknologiske verktøyene hun bruker 

for å gjøre hverdagen lettere. 

TEKST: Anne Lene Blystad.. FOTO: Privat. 

Du vil få lese eksempler både fra hverdagslivet og livet som 

student. Ved å gi oss innblikk i sitt liv, håper Gina å kunne 

inspirere de som jobber med elever med særlige behov. 

De med dysleksi har noe som heter språklig 

redusert arbeidsminne. Det vanlige er å huske 

syv +/- to enheter. Dyslektikere husker fem +/- to. 

Gina omtaler kameraet på mobilen som sin 

syvende sans. Det hjelper henne å huske. 

- Det er genialt for eksempel på IKEA. Det er jo et 

stort varehus med mange folk, hvor du går deg 

litt vill i dine egne tanker på både hva du har lyst 

på, hva du trenger, hva du skal ha og hvor du 

skal finne det. 

- Møblene på IKEA heter jo så mye rart. Så, det 

jeg gjør er å ta bilder av både navnet, hvor jeg 

finner varen og registreringsnummeret. 

Hvis jeg skulle skrevet ned alt så hadde jeg aldri 

kommet meg ut. 

En oppskrift skriver man som regel ned også. 

Du finner den på nettet, og noterer det du skal ha. 

- Jeg kan ikke begynne å skrive ned den heller. 

Jeg tar skjermbilde av listen, som jeg bare kan 

hente frem på butikken. 

Mange med dysleksi har også vansker med å 

huske klokkeslett og med retningssansen. 

Gina kjenner seg godt igjen i dette. 

- Jeg er fra Lillehammer. Det er ikke verdens 

største by. Jeg flyttet til Oslo, det er en litt større 

by, og jeg har ikke peiling på høyre og venstre. 

Da kan man fort rote seg bort, sier Gina og ler. 

Gina finner stor nytte i Google maps. 

- Det er bare å legge inn hvor du skal, så både 

ser du på kartet og hører hvor skal gå, hvor 

langt det er og når du er fremme. 


REPORTASJE 

VIKTIG : Gina omtaler 

mobilen som sin 7. sans. 

Den hjelper henne å 

huske, og gjør så hun 

slipper å notere alt mulig, 

som for eksempel hva 

hun skal ha på IKEA, titler 

på pensumbøker eller 

oppskrifter. 

GINA JEVNE BAKKEN 

• 22 år gammel og fra Lillehammer. 

Bor nå i Oslo. 

• Fikk diagnosen dysleksi på 5. trinn. 

• Har en drøm om å bli skuespiller. 

Studerer drama og teaterkommunikasjon 

på Høgskolen i Oslo og Akershus. 

• Ble valgt inn som styremedlem i Dysleksi 

Ungdom høsten 2016, men har vært aktiv 

i organisasjonen siden 2009. 

GOOGLE MAPS: En god medhjelper. 

• Se videoen denne artikkelen er hentet fra 

her: http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finn-laringsressurs/ 

teknologitema/nar-teknologi-bli-magi/ 


TALE-TIL-TEKST: Gina leser ofte inn meldinger 

på mobilen, enten som lydmelding eller ved 

å la mobilen skrive det hun snakker. 

TALE-TIL-TEKST PÅ MOBILEN 

Mobiltelefoner i dag kommer også med 

tale-til-tekst-funksjon. Dette bruker Gina ofte, 

blant annet til tekstmeldinger. 

- Det er ikke så mange som er klar over at 

man kan snakke inn meldinger på telefonen, 

fremfor å knote med bokstavene, og til enhver 

tid prøve å finne ut hvordan ord skrives, også 

engelske, som er så vanlig nå. 

- Jeg leser i stedet inn ord. Det er fint å kunne se 

hvordan ord staves, fremfor å finne ut det selv. 

- Det er også mulig å sende talemeldinger. Jeg ble 

invitert til middag via en sånn melding fra pappa 

her om dagen. ”Middag er klokken 17, velkommen”. 

- Det må jo være veldig gøy for lærere for 

eksempel, å sende lydmelding til elever. 

TAKKET VÆRE HJELPEMIDLER 

Gina beskriver skolen som veldig krevende. 

Hun sier at det som reddet henne var god 

tilrettelegging inkludert hjelpemidler, og 

stå-på-vilje. 

- På ungdomsskolen fikk jeg Lingdys og 

Lingright. Dette var til stor hjelp på tentamener 

og andre skiftlige oppgaver. Jeg ble etterhvert 

mer komfortabel med å bruke PC i klassen. Da 

jeg kom på videregående tok jeg fag som jeg 

var interessert i. Dette ga veldig gode resultater. 

- Når det kommer til lesing, så har jeg foretrukket å 

bare slite meg igjennom det. For lydbøker har 

jeg bare følt at er forstyrrende. 

Gina sliter også med tall, så hun klarte ikke 

helt å følge med i mattetimene. Hun har brukt 

YouTube til å hente seg inn igjen. 

- Det er mange gode videoer hvor lærere forklarer 

for eksempel brøkregning grundig. Det 

beste er at du kan pause eller sette på en video 

om igjen. Du kan ikke sette en lærer på repeat. 


REPORTASJE 

SKUESPILLER: Her i rollen som Camilla på 16 år, 

fra sommerjobben på Maihaugen. Der hadde de 

egne 80-talls hus hvor folk kunne komme innom 

og se hvordan det var før. 

HALVVEIS I BACHELORGRADEN 

- Mange synes jo det er rart at jeg har valgt 

å bli skuespiller, siden det krever at man må 

pugge mye tekst. Men det er jo nettopp det 

som kjennetegner en dyslektiker; at de er 

kreative og finner nye måter å lære på. 

Gina husker godt da hun fikk beskjed om å lese 

hele dramaet “Hedda Gabler “på under en uke. 

Da fikk hun igjen den velkjente panikkfølelsen. 

- For det første kom jeg til å bare sitte med det 

hele uka. For det andre kom jeg ikke til å få 

med meg noenting, fordi jeg kom til å være så 

opptatt av å bare få lest alt. 

Da gikk Gina inn på NRK nett-TV og fant 

Fjernsynsteatret. Å se det på TV ga henne mye. 

- Det å lære både visuelt og auditivt er gull 

verdt, spesielt for en dyslektiker. Jeg fikk jo 

med meg dobbelt så mye som de andre også. 

Gina forteller at hun aldri hadde vært der hun 

er nå, hadde det ikke vært for en lærer på 

ungdomsskolen. 

- Når du har dysleksi føles det som om du sitter 

alene i klasserommet. At du ikke har noen å 

støtte deg på. Jeg er så heldig å ha hatt en 

lærer som dro meg opp fra gjørma. Hun ga 

meg ekstra timer, og var veldig kreativ. 

Gina forteller at læreren gjorde det hun kunne 

for å gi henne kunnskap der hun var. 

- Da vi skulle lære navn på fylker så ba hun 

meg se for meg ulike rom der vi ”møtte” ulike 

ting som minte oss om de ulike fylkene. Hun 

brukte også mye bilder, sånn at jeg skulle klare 

å huske bedre. Hun tegnet opp, og jeg visualiserte 

det. Hennes motto var: Det er bedre å 

gjøre noe enn ingenting. 


VÅRE FAVORITTHJELPEMIDLER 

IDA SUNDSVOLL ANDREASSEN (17 ÅR) 

Av: Richard Mikalsen. 

Ida sine favorittprogrammer er Lingright og Lingspeak. 

- Disse har hjulpet meg slik at jeg har gått opp to karakterer i engelsk 

og har gjort det mye bedre på tentamen, sier Ida. 

Hun er selv superbruker. Det betyr at hun lærer bort hvordan man 

bruker hjelpemidler. 

- Jeg har vært superbruker i litt over et år, og vil anbefale det på det 

sterkeste. Jeg har selv tatt kurs i de ulike hjelpemidlene og lært utrolig 

mye. Det er godt å få mulighet til å hjelpe andre. 

HÅKON GJERDE (17 ÅR) 

Av: Dan Einarsen Wollstad. 

Håkon bor i Ålesund og har spesifikke språkvansker. 

Han har brukt datahjelpemidler siden ungdomsskolen. 

Hans beste hjelpemiddel på skolen har først og fremst vært å kunne 

bruke en iPad eller PC. Med de har han brukt internett til å slå opp ord 

som har vært vanskelig mens læreren står å prater. Det er raskere enn å 

spørre læreren når det kommer et ord som er vanskelig, eller som han 

ikke husker betydningen av. På iPad har han brukt programmet 

Lingdys og Lingright til å hjelpe og forbedre tekstene han skriver. 

Det har fungert bra for han. I tillegg så bruker han programmet TextPilot 

når han har lengre tekster. Da er det på med høreklokker og følge med 

på teksten mens det blir lest opp. Dette er både på skolen og hjemme. 


REPORTASJE 

KENNETH JENSEN (17 ÅR) 

Av: Richard Mikalsen. 

Kenneth bruker for det meste Lingdys, Lingright, Lingspeak og scanner-mus. 

Han sier at det er veldig mye hjelp i det, siden han kan få lest opp det han 

har skrevet. 

- Det gjør blant annet at jeg hører forskjell på ord med enkel og dobbel 

konsonant. Disse programmene gir også tips om ord som jeg kan bruke 

istedenfor andre ord. Med en scanner-mus får jeg lagt inn det som står i 

boka på PC-en. Det er spesielt bra når vi har prøver, for da kan jeg legge 

inn prøven på PC-en og dermed få spørsmålene opplest, og svare på PC. 

Kenneth begynte med Lingdys og Lingright sent, da han gikk i 7. klasse. 

Lingspeak begynte han med i 9.klasse, og scanner-mus på VG1. 

Kenneth har lært mange triks av andre han har møtt gjennom 

Dysleksi Ungdom. Han anbefaler alle å bli mer aktive, og delta på kurs og 

leirer som de arrangerer. 


SKRIVEHJELPEMIDLER 

Det vanligste er programmer som retter skrivefeil 

og hjelper deg med å finne, samt forklare ord. 

Disse programmene har mye bedre stavekontroll enn den i f.eks. Word. 

Programmene takler flere feil per ord og retter stavefeil der avstanden til riktig 

staving er stor. Du får også hjelp hvis du blander bokstaver som ligner på 

hverandre, noe som er vanlig at dyslektikere gjør. 

Ordfullføring hjelper deg med å finne riktig ord. Ordoppslag gir deg forklaringer 

mens du skriver. Da kan du se hva ordet betyr slik at du kan skille ord som ser like 

ut eller uttales likt. 

Programmene kan også lese opp tekstene du skriver, ord for ord, eller setning for 

setning. Du kan også få lest opp ordene og ordenes betydning fra ordoppslag. 

De mest brukte programmene er: Lingdys (kan tilpasses din dialekt slik at den 

f.eks. retter itj/itte til ikke, Textpilot og CD-ord (bruker Microsoft/Open Office sin 

stavekontroll). Programmene finnes på mange språk. 

ALLE SKAL FÅ BRUKE HJELPEMIDLER: Også de som ikke har vedtak om spesialundervisning. 


NYTTIG REPORTASJE 

LESEHJELPEMIDLER 

Med scanner og talesyntese kan du få lest opp alt av tekst. 

Talesyntese leser opp alt av tekst fra 

dokumenter, PDF-er, nettsider og programmer. 

Den kan også lese opp tekst mens du skriver. 

Du kan velge mellom flere ulike stemmer. 

For at programmet skal virke, må teksten være 

gjenkjennbar. Noen PDF-dokumenter er egentlig 

bare bilder av tekst. På de som er det kan du 

bruke egne programmer som gjør at teksten 

kan gjenkjennes (OCR-format). 

Du kan også få lest opp all slags tekst i bøker 

eller i papirutskrifter, hvis du scanner det inn 

først. Med smarttelefon kan du også ta bilder 

av tekst og bruke app-er som gjenkjenner tekst. 

Fra programmene kan du lagre tekst som lydfil 

slik at du kan høre på den når og hvor du vil. 

Talesynteser: Lingspeak og CD-ord. 

Skannere: Scanner-mus, C-penn, vanlige 

skannere og smarttelefon. 

Programmer som gjør tekst opplesbar: 

OneNote, Adobe Acrobat og forskjellige 

app-er. Søk på OCR i appstore eller 

Google play. 

HJELPEMIDLER PÅ PRØVER OG EKSAMEN 

Det er vanlig å få bruke PC med hjelpemidler, 

på alle utdanningsnivåer. 

Når hjelpemidler ikke er tillatt, betyr ikke det at det ikke skal tilrettelegges! 

Hjelpemidler i denne sammenhengen betyr nemlig noe annet: Det betyr hjelpemidler som alle 

kan bruke, for eksempel bøker. Spesielle hjelpemidler som lese- og skrivestøtte er likevel tillatt. 

Dette er for at alle elever skal få mulighet til å vise kunnskapene sine. Dette gjelder også de som 

ikke har vedtak om spesialundervisning. Tilretteleggingen skal ikke være så stor at man får 

fordeler eller ikke blir prøvd i kompetansemål. Her er lovhjemlene: 

• Prøver er en vanlig del av opplæringen og reguleres av retten til tilpasset opplæring, 

Opplæringsloven § 1-3. Spørsmålet blir rett og slett hva som skal til for å gi tilpasset opplæring. 

• Eksamen er derimot regulert av forskrift til Opplæringsloven § 3-32. 

Det er fornuftig å sende en søknad om tilrettelegging til rektor allerede på starten av skoleåret. 

I søknaden bør det stå hva eleven trenger. PPT sin utredning bør legges ved. Rektors avgjørelse 

om tilrettelagt eksamen er et enkeltvedtak. Det betyr at det kan klages på, jamfør opplæringsloven. 

Merk: Kalkulator er ikke tillatt som hjelpemiddel ved del 1 av sentralt gitt eksamen for 

elever med dyskalkuli. 


DIVERSE HJELPEMIDLER 

Hjelpemidler er også kalkulator og regelbok, 

og visuell støtte som for eksempel tankekart. 

HJELPEMIDLER I MATTE 

Hvis vanskene dine i matte skyldes 

utfordringer med å lese, vil lesehjelpemidler 

være nyttig for deg. Bruk for eksempel 

skannermus, C-penn eller smarttelefon til å ta 

bilde av teksten i matteoppgavene slik at du 

kan få lest dem opp. 

Begreper i matte er også vanskelig. 

Et godt hjelpemiddel kan dermed være å lage 

en begrepsoversikt! 

Når det gjelder hjelpemidler i matte forøvrig 

finnes det ikke like mye. For elever med 

dyskalkuli er det helt nødvendig å få bruke 

kalkulator og regelbok. Hør med læreren din 

om gode regelbøker. 

VISUELL STØTTE 

Dette er svært viktig for elever med SSV. 

Det bør henges opp relevant informasjon i 

klasserommet med både tekst og tegninger. 

Gjerne med mange farger. 

TANKEKART 

Tankekart kan også bidra til god visuell støtte. 

Dette er nyttig for både de med dysleksi og 

SSV. Det hjelper når de skal lage disposisjon til 

en tekst eller få oversikt over informasjon eller 

struktur i en oppgave. Et godt program til PC 

og Mac er Inspiration. Det finnes også app-er. 

SMARTPENN 

Dette ser rett og slett ut som en helt vanlig 

penn, men den er veldig spesiell. Det følger 

med en notatbok, som også er helt spesiell. 

Pennen husker alt du skriver, tegner og sier 

(med opptaksfunksjonen), og sender alt til 

PC-en din. Videre gjør den om håndskrift til 

redigerbar tekst på maskinen. Den organiserer 

også så du vet hvilke lydopptak som hører til 

hvilke notater. Fint verktøy for forelesninger, 

møter og annet. 

LÆREMIDLER 

Læremidler er det du bruker for å lære med, 

i motsetning til hjelpemidler som gjør at du 

kan kompensere for vanskene dine. 

Elever med lesevansker har rett på 

læremidler som lydbøker og digitale bøker. 

Det finnes også mange app-er og 

PC-programmer. Hør med skolen eller 

Statped. Sjekk også ut nped.no. Det er 

skolen sitt ansvar å kjøpe inn læremidler. 


REPORTASJE 

NYTTIG 

HVORDAN FÅ HJELPEMIDLER? 

Du søker NAV om både PC/nettbrett og hjelpemidler. 

Du kan først og fremst få et tilskudd á 3 200 kroner til PC eller nettbrett. 

Dette gjelder elever i grunnskolen med spesifikke skrivevansker. 

Merk at hvis du trenger PC for å få tilpasset opplæring, men ikke får det du trenger via denne 

ordningen, så har kommunen et såkalt restansvar. Det gjelder hvis du: 

• trenger utstyr som er dyrere enn 3 200 kroner. 

• ikke har spesifikke skrivevansker (men for eksempel spesifikke språkvansker). 

• er elev i voksenopplæringen. 

Elever søker i samarbeid med skolen. Det må legges ved en dokument hvor PPT, logoped etc. sier 

at du har en spesifikk skrivevanske og behov for PC/nettbrett. 

Skolen skal også nevne hvem som er ansvarlig for at eleven læres opp til å bruke PC/nettbrettet. 

Det skal også gis en generell beskrivelse av undervisningen og hvorfor hjelpemidler er nødvendig. 

Du kan også få hjelpemidler. Det er det som hjelper deg med å skrive og lese. 

Et eksempel er stavekontroll. Dette gjelder alle som har en varig utfordring. 

De ansvarlige på den arenaen hjelpemidlet skal brukes bør involveres i søknadsprosessen. 

Trenger du tilpasning på arbeidsplassen, kontakter du lederen din. Er du elev skal du snakke med 

skolen. Studenter kan kontakte de som er ansvarlig for tilrettelegging på lærestedet. 

Skal hjelpemidlet brukes hjemme, kan det være lurt å kontakte NAV for bistand. 

Elever må legge ved sakkyndig vurdering fra PPT som anbefaler bruk av hjelpemidler. 

Skolen skal også nevne hvem som er ansvarlig for at eleven læres opp til å bruke hjelpemiddelet. 

Voksne skal legge ved dokumentasjon på at de har for eksempel dysleksi eller SSV. 

Merk dere at regelen er at arbeidsgiver skal tilrettelegge så langt det er mulig og rimelig. 

Dersom det ikke er mulig eller rimelig, overtar NAV ansvaret. 

Be eventuelt om å få avslaget fra arbeidsgiver, for så å kunne søke NAV om å dekket hjelpemidler. 

Du finner skjema for så søke om PC, nettbrett og hjelpemidler, på NAV sine sider. 

Du kan også kontakte oss for å få lenke til skjemaene. 

Til info: Vi opplever at det kan være vanskelig å få innvilget scannere og smartpenn. 


VANLIGE SPØRSMÅL 

Og tips om smarte digitale verktøy. 

Spørsmål: Hei! Jeg er faglærer på en 

ungdomsskole og har en elev med sterk 

dysleksi. Han har skrivesperre og jeg er på 

utkikk etter verktøy som kan få igang litt 

motivasjon for å skrive. Jeg har engelsk med 

denne eleven og han er sterk i engelsk muntlig. 

Jeg ser det er diverse apper og andre hjelpemidler. 

Det jeg ser for meg er en programvare på 

PC der eleven kan snakke engelsk ved bruk av 

opptaker slik at det som blir sagt kommer opp 

på et dokument som en skriftlig besvarelse. 

Svar: Først og fremst vil vi tipse om vårt nye 

hefte om tilpasset opplæring i engelsk. 

Du finner info om det på neste side. 

Vi vil også få tipse om tale-til-tekst. Her er det 

flere muligheter. På en iPhone/IPad er det 

en slik funksjon i selve enheten. Det er også 

mulig å kjøpe appen Dragon dictation 

(iPhone/iPad). Den heter Dragon Remote 

Microphone til Android. Den er gratis. 

Appen Kool er også en mulighet. Denne 

finnes til iPhone og koster 85 kroner. 

Appen Dictus, til Android, er også bra. Med 

denne kan du også dele det du skriver på for 

eksempel Facebook eller SMS. Pris: 99 kroner. 

Vi vil også få tipse om dictation.io. 

Denne nettsiden skriver det du leser inn. 

Du kan velge mellom mange språk. 

Merk at den ikke alltid klarer å sette inn 

punktum, komma etc. Den kan derfor egne 

seg best til å lage lister. 

Uansett er det mest hensiktsmessig å bruke 

skrivestøtte-programmer som for eksempel 

Lingright. Ordforklaringer, digital ordbok og 

talesyntese er inkludert i dette programmet. 

Det er viktig at lærer kan programmet og går 

foran med et godt eksempel. 

Med vennlig hilsen 

Medlemsservice Dysleksi Norge/post@dys.no. 


NYTTIG 

BOKSIDE 

Bøker for og om de med dysleksi. En lettlest faktabok og en fagbok. 

DET ER ORD BAK BOKSTAVENE 

Skrevet av: Lisbeth Iglum Rønhovde og Åsne Midtbø Aas. 

Dette er en faktabok om dysleksi. Den er primært for barn og unge, 

men egner seg også for slekt, venner, pedagoger og skoleassistenter. 

Det som blir sagt om den beskriver den godt: 

Engasjerende og lett om den komplekse diagnosen DYSLEKSI. 

Boken gir innblikk i følelsene ved å leve med DYSLEKSI. 

Fantastiske bilder og forståelig tekst om livet med DYSLEKSI. 

Høyt faglig nivå og lett tilgjengelig om diagnosen DYSLEKSI. 

Gå inn på Dysleksi Norge sine nettsider for mer info og bestilling. 

TILPASSET OPPLÆRING I ENGELSK 

Skrevet av: Vigdis Woll Lothe og Vidar Waaler. 

Dette heftet forteller om hvordan en kan tilpasse opplæringen i 

engelsk for elever med dysleksi og SSV. Heftet er delt inn i seks deler: 

1. Hva er dysleksi? 

2. Mestring. 

3. Hvordan undervise i engelsk? 

4. Grunnleggende lese- og skriveopplæring i engelsk. 

5. Å lese i engelsk. 

6. Å skrive i engelsk. 

Heftet bestiller du i nettbutikken på www.dysleksinorge.no. 

DYSLEKTIKEREN NR. 1- 2017 

23

NYTT FRA STYRET 

Det blir en aktiv og spennende vår for 

Dysleksi Ungdom. Vi gleder oss over å kunne 

tilby mange aktiviteter for våre medlemmer. 

Styret arbeider hardt, og har mye nytt å fortelle! 

NY LEDER 

Nestlederen vår Helene Hagen er nå blitt 

leder av Dysleksi Ungdom! Helene er 18 år og 

fra Søgne utenfor Kristiansand. Det er veldig 

spennende og mye å gjøre i denne rollen, men 

Helene er klar og motivert for å gi oss de gode 

opplevelsene. Hun kan styrearbeid, siden hun har 

vært med i styret i noen år. Les mer om henne i 

neste utgave! 

BRUKERKONFERANSE 

Styret representerer Dysleksi Ungdom ved mange 

anledninger. I februar deltok Helene, 

Richard og Sander på Statped sin konferanse for 

brukere. Hovedtemaet var «Inkludering». 

Vi var med på tre ulike seminarer hvor vi lærte 

mye om hvordan staten og skolen arbeider, og 

knyttet kontakter i de ulike brukerrådene. 

Vi sa også til Statped at ungdommer bør bli bedre 

representert i deres organisasjon. 

STYREMØTE 

Vi hadde nylig styremøte i Oslo. Her planla vi 

blant annet årets sommerleir. Dette blir den 

største og beste sommerleiren vi har arrangert 

hittil! Du finner info på de neste sidene. 

VI SKAL LAGE PODCAST! 

Dysleksi Norge har fått midler fra ExtraStiftelsen til 

å starte en podcast! Vi i sentralstyret vil lage vår 

egen lille radiosending, så følg med på nettsiden! 

Vi skal lage et informativt show med egne 

erfaringer, moro og gode samtaler. Har du 

innspill til hva du vil høre? Ta kontakt da vel! 

BRUKERKONFERANSE STATPED: Sander Theodorsen (t.h), 

Richard Mikalsen og Helene Hagen. 

Vi bruker foreløpig tittelen «Påddkast», men vi 

vil gjerne ha forslag til nytt navn. 

SAMLING FOR UNGDOMMER 

Vi vil ha bedre kontakt med ungdomsmedlemmer! 

Derfor gleder vi oss masse til helgen 4.-5. mars. 

Da kommer ungdomsrepresentanter fra hele 

landet på samling! Vi skal lære om styrearbeid 

og hvordan ta ordet i forsamlinger etc. 

Dere får se mye av dette på Dysleksi Ungdom 

sin Facebook-side – og Snapchat! 

Legg til «dysleksiungdom» på Snap. 


SPRÅKSKOLE FOR UNGDOM 

I England 

Synes du engelsk er vanskelig? Det er flere enn du tror som gjør det. Engelsk er et vrient fag og mange 

har fått dårlig opplæring fordi mange lærere kan for lite om tilpasset opplæring. 

Nå kan du få intensiv engelskopplæring av pedagoger som er gode på tilpasset opplæring! 

Dette er det 12 året på rad at vi inviterer unge mellom 13 og 19 på språkskole til England. 

DYKTIGE PEDAGOGER – NYE VENNER – MORSOMME AKTIVITETER 

Jeg lærte mer på denne 

uken enn jeg har lært i 

engelsk på skolen hittil. 

- Kari Eline Ulvestad, 17 år. 

Velg mellom 

UKE 40/41 

Brighton, 1 time sør for London. 

Pris: 12 000,- inkl. fly T/R Gardermoen, opphold, tre måltider per dag og undervisning. 

BEGRENSET MED PLASSER 

– Meld dere på her: www.dysleksinorge.no/sprakskole-for-ungdom

SOMMERLEIR 

Av: Dan Einarsen Wollstad. 

Det er ennå lenge til sommeren, men årets 

høydepunkt for DU er fastslått og vi begynner 

allerede å avsløre litt om den neste store 

sommerleiren! Denne gang går vi for litt mer 

maritimt miljø, nemlig på den idylliske øya Østre 

Bolærne i ytre Oslofjord. Leiren er for medlemmer 

mellom 16 og 26 år. 

Færder leirsted har mye å tilby av aktiviteter. 

Det blir fem dager med sandvolleyball, frisbeegolf, 

fotball og bading med mer. Det er også 

idrettshall der hvis det blir dårlig vær. Dette er 

den perfekte mulighet for unge med dysleksi, 

dyskalkuli og spesifikke språkvansker å få venner 

over hele landet og oppleve et unikt samhold! 

DATO: Mandag 3. til fredag 7. juli. 

STED: Færder leirsted, ytre Oslofjord. 

PRIS: 2 500,- (mat, overnatting, aktiviteter m.m.) 

PÅMELDING: Du finner skjema for påmelding 

under “Kurs” på nettsiden til Dysleksi Norge. 

Meld deg på innen 1. juni. 


DYSLEKSI UNGDOM 

NORDLEIR 

Av: Sunniva Nyborg. 

Er du mellom 13 (fyller i år) og 26 år og har lyst til å være med på årets villeste eventyr i kaldeste nord? 

Endelig skal Tromsøfolket ha leir for medlemmer i Dysleksi Norge! 

Alle i hele landet er hjertelig velkommen til å være med. 

Temaet for leiren er ”livet med DDS” (dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker). 

Sammen skal vi dele erfaringer, oppleve spennende aktiviteter og lære via foredrag om DDS. 

Vi skal også ha et mini-kurs om hvordan man holde taler. Ikke minst skal vi møte nye og gamle venner. 

Det blir også besøk i fjellheisen og ishavskatedralen. Vi håper du blir med å se hva Nord-Norge har å by på. 

DATO: Fredag 31. mars til søndag 2. april. 

STED: Tromstun, en ungdomskole i Tromsdalen. 

Det er mulig å overnatte på skolen. 

PRIS: 500,- (mat og overnatting). 

PÅMELDING: Skjema for påmelding finner du på 

Facebook-gruppen som heter NORDLEIR. Innen 10. mars. 

TROMSØ: Ishavskatedralen (av Konrad Konieczny) og Fjellheisen (av Baard Løken). 

UNGDOMSHELG I BERGEN 

Vi gjentar suksessen! I Nå kan alle våre medlemmer 

mellom 13 og 26 år bli med på leir, og oppleve paintball, 

padling og SUP og møte gamle og få nye venner. 

DATO: Fredag 21. til søndag 23. april. 

STED: Lønningstrand leirsted utenfor Bergen. 

PRIS: 600,- (transport T/R flyplassen, overnatting og mat). 

PÅMELDING: E-post til gunn@apeltun.net. Innen 22. mars. 

Med vennlig hilsen Ungdomsgruppen i 

Dysleksi Bergen og Hordaland. 

DYSLEKTIKEREN NR. 1- 2017 

27

KJÆRE MARIANNE 

Tusen takk for den fantastiske jobben 

du har gjort for organisasjonen vår. 

Siden du kom inn i organisasjonen som 

13-åring har du viet enormt med tid og krefter. 

Fra første stund viste du nysgjerrighet og 

engasjement. Du ville ikke bare ha hjelp – du 

ville være til hjelp. Allerede som 15-åring tok 

du ditt første verv som superbruker. Deretter 

tok det ikke lang tid før du i 2012 ble nestleder 

i Dysleksi Ungdom, og da Mai-Linn trakk seg 

etter lang og tro tjeneste i 2014, ble du leder. 

Som leder har du tatt Dysleksi Ungdom til nye 

høyder. Du var raskt tydelig på at du ville 

prioritere politisk påvirkning. Vi kan nevne 

PC-støtten, lærerutdanningen, studenters 

rettigheter og internasjonalt arbeid. Dette er 

bare noen av sakene du har brent for. Du har 

gjort Dysleksi Ungdom til en mer profesjonell 

interessepolitisk aktør. 

Du har også bidratt til å gjøre Dysleksi Ungdom 

til en viktig premissleverandør i Dysleksi Norge. 

Du har alltid vært opptatt av de lokale 

ungdomsrepresentantene, og at de skal få 

støtte, kompetanse og motivasjon. Du har 

jobbet for at Dysleksi Ungdom skal være 

representert i alle organisasjonsledd, og selv 

vært et viktig bidrag i landsstyret. 

Dysleksi Ungdom har blitt solid forankret i 

Dysleksi Norges struktur, vedtekter – og aller 

viktigst – prioriteringer! 

Du har selv måttet kjempe for å få den 

tilretteleggingen du trenger. Selv om det 

må ha vært tøft, har du klart å snu det til en 

drivkraft til nytte for deg selv og andre. 

Du har lyttet til hva som er viktig for medlemmer 

i Dysleksi Ungdom og alltid sett på det som 

din oppgave og tale alle sin sak. 

Vi er triste over at du nå går nye veier, men 

først og fremst takknemlige for alt du har 

gjort sammen med – og for oss. 

Lykke til videre! 

FOTO: Tone Skredderbakken. 

Hilsen Silje Hasle, Adam Tumidajewicz 

(tidligere og nåværende kontaktperson for 

Dysleksi Ungdom i sekretariatet) og styret i 

Dysleksi Ungdom. 


REPORTASJE 

Har du et barn som strever med lesing? 

Lydfargemetoden er en lese- og skrivemetode som 

er praktisk og konkret. Metoden er basert på korte, 

forutsigbare arbeidsøkter der barna veksler 

mellom lesing og praktiske aktiviteter. Barn som 

har brukt metoden leser mer flytende, skriver 

mindre feil og er mer språkbevisste 

DYSLEKSI UNGDOM: Gina Jevne Bakken og Marianne. 

Vi holder helgekurs for barn og foreldre. Her lærer 

dere å bruke metoden, og samtidig møter dere 

andre familier som har de samme utfordringene. 

På kursene er det mellom 4-9 barn og vi har tett 

oppfølging til hver enkelt familie. Fordi dette er en 

annerledes måte å jobbe på opplever vi økt 

motivasjon og økt mestringsfølelse hos barna i 

løpet av helgen. 

Gå inn på hjemmesiden vår og les mer om 

oss og kursene vi tilbyr. 

www.lydfarge.no 

Lydfarge AS post@lydfarge.no tlf. 988 12 724 / 915 17 498 


HER ER VI: 

HOVEDKONTOR: Storgata 10 A. 0155 Oslo. 

TELEFON: 22 47 44 50. E-POST: post@dys.no 


OSLO OG AKERHUS 

Lokallag: Oslo 

Bente Siggerud, tlf: 993 51 511. 

Anette Beichmann, tlf: 952 51 280. 

Ungdomskontakt: Pernille Hegbom, 

tlf: 416 93 573. 

Alle er tilgjengelige etter kl.17.00. 

E-post: oslo@dysleksinorge.no 

Lokallag: Asker og Bærum 

Inger Jonsvik, tlf: 993 02 137. 

E-post: asker-baerum@dysleksinorge.no 

Lokallag: Romerike 

Rita Lie, tlf: 916 44 811 (etter kl.17.00) 

E-post: romerike@dysleksinorge.no 

Kontaktperson på Øvre Romerike: 

Line Yri, tlf: 990 28 830. 

Lokallag: Lørenskog 

Amy Finnvik-Skeie, tlf: 908 96 585 

(etter kl.17.00). 

E-post: lorenskog@dysleksinorge.no 

ØSTFOLD 

Lokallag: Nedre Østfold 

Anne Cathrine Høvik, tlf: 994 26 352. 

E-post: halden@dysleksinorge.no 

Lokallag: Moss, Fredrikstad og 

omegn 

Anja Gulliksrud, tlf: 938 97 607 

(etter kl.17.00). 

E-post: moss@dysleksinorge.no 

Lokallag: Indre Østfold 

Line Tronstad, tlf: 936 52 131. 

indre-ostfold@dysleksinorge.no 

Øvrige kontaktpersoner 

Ungdomskontakt: 

Anne Cathrine Høvik, tlf: 994 26 352. 

30 DYSLEKTIKEREN NR. 1 - 2017 

VESTFOLD 

Fylkeslag: Vestfold 

Laila Brandsdal Johnson, 

tlf: 924 65 185/33 11 42 52. 

E-post: vestfold@dysleksinorge.no 

Lokallag: Horten 

Trine Aakermann, tlf: 930 29 156. 

Ungdomskontakt: Gard Lie, 

tlf: 480 96 405. 

E-post: horten@dysleksinorge.no 

Lokallag: Sandefjord/Larvik 

Arild Gangsø, tlf: 33 46 99 15. 

E-post: sandefjord-larvik@ 

dysleksinorge.no 

Øvrige kontaktpersoner: 

Hanne Foshaugen, 

tlf: 33 38 52 56 (Tønsberg) 

BUSKERUD 

Lokallag: Ringerike 

Hans Kåre Reinsli, tlf: 924 53 528. 

E-post: ringerike@dysleksinorge.no 

Lokallag: Nedre Buskerud 

Eva Beck, tlf: 916 03 863 (etter kl.17.00). 

E-post: nedre-buskerud@ 


Lokallag: Hallingdal 

Inger Tove Lien, tlf: 918 11 776 

(etter kl.17.00). 

E-post: hallingdal@dysleksinorge.no 

AUST-AGDER 

Lokallag: Aust-Agder 

Tone L. Rosseland, tlf: 900 47 628. 

Turid N. Nygård, tlf: 473 92 350. 

E-post: aust-agder@dysleksinorge.no 

TELEMARK 

Fylkeslag Telemark 

Anders Nybu, tlf: 909 13 413. 

Marit Willer, tlf: 452 15 420. 

E-post: telemark@dysleksinorge.no 

Lokallag: Øvre-Telemark 

Heidi Teksten, tlf: 957 20 750. 

Lisbet Bekkhus Solberg, 

tlf: 416 38 388 

E-post: ovre-telemark@ 


Lokallag: Grenland 

Geir Olav Vinsnes, tlf: 952 31 237. 

Terje Kleppe, tlf: 402 24 332. 

E-post: grenland@dysleksinorge.no 

HEDMARK 

Lokallag: Hamar og omegn 

Fagansvarlig: Torunn Meyer, 

tlf. 902 26 293. 

Ungdomskontakt: Arild Hesselberg 

Indby, tlf. 938 16 357. 

Disse treffes på telefon mandag til 

torsdag kl. 17.00-19.00. 

Avtal gjerne å møtes i deres lokaler i 

Sagatunveien 47 B på Hamar. 

E-post: hamar@dysleksinorge.no 

VEST-AGDER 

Lokallag: 

Kristiansand og omegn 

Ragnhild Tønnessen, 

tlf: 913 57 502 (etter kl.16.00). 

E-post: kristiansand@dysleksinorge.no 

Lokallag: Lister 

Marion R. Egenes, tlf: 916 64 276. 

E-post: lister@dysleksinorge.no

LANDSSTYRET 

Leder: Knut Rinden. 

Tlf: 994 80 983. 

leder@dysleksinorge.no 

UNGDOMSGRUPPA 

Leder: Helene Hagen. 

Tlf: 902 08 056. 

ungdom@dysleksinorge.no 

SEKRETARIATET 

Tlf: 22 47 44 50. 

post@dys.no 

ROGALAND 

Lokallag: Haugalandet 

Olaug Hindal, tlf: 952 77 521. 

E-post: haugalandet@dysleksinorge.no 

Lokallag: Stavanger 

Guro Bergseth, 

tlf: 905 62 557. 

E-post: stavanger@dysleksinorge.no 

Lokallag: Jæren 

Gunn Kristin Sperrevik, 

tlf: 464 29 379. 

E-post: jaeren@dysleksinorgen.no 

HORDALAND 

Lokallag: Bergen og 

Hordaland 

Mette Marie Berntsberg (leder), 

tlf: 932 20 050. 

Kristine H. Ulvatne (utredning), 

tlf: 413 79 294 (etter kl. 16) 

eller e-post: utredningbergen@ 

dysleksinorge.no. 

Avtal gjerne å møtes i deres lokaler i 

Vestre Strømkai 7. Tlf: 959 68 826. 

E-post: bergen@dysleksinorge.no 

SOGN OG FJORDANE 

Lokallag: Nordfjord 

Svanhild Valvik, tlf: 915 71 331. 

E-post: nordfjord@dysleksinorge.no 

Lokallag: Sogn 

Ellen Berit Berg, tlf: 951 48 988. 

E-post: sogn@dysleksinorge.no 

MØRE OG ROMSDAL 

Lokallag: Molde 

Bente Linda Flatmo, tlf: 997 75 937. 

Likeperson: Åse Lill Grüner Fladset, 

tlf: 950 67 931. 

E-post: molde@dysleksinorge.no 

Lokallag: Nordmøre 

Synnøve Vinje, tlf: 71 64 64 57. 

E-post: nordmore@dysleksinorge.no 

Lokallag: Sunnmøre 

Katrin Dahlstrøm, tlf: 482 80 606. 

Siv Einarsen Wollstad, tlf: 415 09 603. 

E-post: sunnmore@dysleksinorge.no 

SØR-TRØNDELAG 

Kontaktperson i Trondheim: 

Kristin Danielsen Aunan, tlf. 467 97 707 

(mandag, onsdag, torsdag og fredag 

kl. 18-21). 

E-post: trondheim@dysleksinorge.no 

NORD-TRØNDELAG 

Fylkeslag: Nord-Trøndelag 

Per Emil Kyllo, tlf: 952 15 722. 

E-post: nord-trondelag@ 


Lokallag: Verdal 

Rune Gladsø, tlf: 908 30 314. 

E-post: verdal@dysleksinorge.no 

Lokallag: Levanger 

E-post: levanger@dysleksinorge.no 

Lokallag: Namsos og omegn 

Ivar Asbøll, tlf: 901 90 116. 

E-post: namsos@dysleksinorge.no 

Øvrige kontaktpersoner: 

Ungdomskontakt Nord-Trøndelag: 

Ola J. Trondsmo, tlf. 979 81 479. 

NORDLAND 

Lokallag: Brønnøy 

Lise Alsaker, tlf: 951 32 209. 

E-post: bronnoy@dysleksinorge.no 

Lokallag: Narvik 

Bente Levoll Steen, tlf: 402 22 264. 

E-post: narvik@dysleksinorge.no 

TROMS 

Lokallag: Tromsø 

Trond Lind, tlf: 995 92 110. 

E-post: tromso@dysleksinorge.no 

Lokallag: Kvæfjord og omegn 

Siv Hege Johansen, tlf: 976 38 613. 

E-post: kvefjord@dysleksinorge.no 

FINNMARK 

Kontaktperson i Alta: 

Roberth Nilsen tlf: 975 88 727. 

Lokallag: Sunnfjord 

Heidi Ekehaug, tlf: 415 30 606. 

sunnfjord@dysleksinorge.no 


RETURADRESSE: 

Dysleksi Norge 

Storgata 10 A 

0155 Oslo 

TA VÅRE NETTKURS! 

Påmeldingsfrist og oppstart: 15. oktober. 

SSV (SPESIFIKKE SPRÅKVANSKER) 

• Hva er spesifikke språkvansker (SSV)? Samt følgevansker. 

• Hvordan er det å leve med SSV? 

• Utredning og diagnostisering. 

• Forutsetning for læring. 

• Samarbeid med foreldre. 

• Hvordan bygge læreforutsetninger? 

• Språkvansker og engelsk. 

• IKT: hvorfor og hvordan? 

• Tips til visuell støtte, og andre læremidler. 

• Rettigheter. 

DYSLEKSI (SPESIFIKKE LESE- OG SKRIVEVANSKER) 

• Hva er dysleksi? Samt følgevansker. 

• Utredning og diagnostisering. 


• Samarbeid med foreldre. 

• Strategier for læring. 

• Engelsk og andre fremmedspråk. 

• IKT: hvorfor og hvordan. 

• Retteprogram, tekst-til-tale og tale-til-tekst. 

• Tilrettelegging av prøver osv. 

• Kriterier for å bli en dysleksivennlig skole. 


DYSKALKULI (SPESIFIKKE MATTEVANSKER) 

• Hva er dyskalkuli? Samt følgevansker. 

• Kartleggingsverktøy og diagnostisering. 

• Nytt innen forskning og litteratur. 


• Gode metoder. 

• Hjelpemidler: Hva finnes og hvordan bruke dem? 

• God tilrettelegging i klasserommet. 


Bli bedre på å tilpasse 

opplæringen til elever med 

fagvansker. 

ØNSKER DERE MER FAGLIG 

PÅFYLL? 

- Få 1-1 veiledning med våre 

fagpedagoger via telefon, e-post 

eller Skype. Pris: Fra 500,- til 

1 000,- avhengig av varighet. 

- Følg med på våre nettforedrag. 

Det er allerede produsert 8 stykker. 

Dere får tilgang til disse og nye. 

Pris: 2 000,- per år. 

JOBBER DU I BARNEHAGE? 

- Vi tilbyr også nettkurset “Barn 

og Språk”. Dette gjør deg i bedre 

stand til å avdekke risiko for 

språkvansker hos barn. 

Se ytterligere info på 


PRIS: Kun 3 150,- (de med skoleabonnement), 3 500,- (øvrige). 

Telefon: 22 47 44 50. E-post: kurs@dys.no WWW.DYSLEKSINORGE.NO

Dyslektikeren 01 for 2017

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?