På gang i EØS - 2017

1 | 2017 

PÅ GANG I EØS 

Hva har EU og EØS med kommunesektoren å gjøre? 

KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON 

The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 

KS 

PÅ GANG I EØS 3 

Redaksjonen ble avsluttet 10. mars 2017 

Forsidebilde: Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen 

i møte med EUs ambassadør til Norge, Helen Campbell. 

https://goo.gl/fza78U (Foto: Hege K. Fosser Pedersen, KS) 

EU og EØS 

berører kommunesektoren bredt 

Europa står ovenfor mange viktige veivalg i tiden som kommer. 

I dette heftet belyser vi noen viktige EU-saker som 

pågår våren 2017, som har betydning for kommuner, 

fylkeskommuner og deres selskaper. 

Noen temaer som omtales i denne utgaven er blant annet 

utdanning og kompetanse, den sosiale pilaren i EUsamarbeidet, 

forslag til ny avfallspolitikk og arbeidet med å 

gjennomføre den globale klimaavtalen. 

Vårens arbeid i EU preges av usikkerhet om fremtiden 

i det europeiske samarbeidet. Folkeavstemmingen i 

Storbritannia, som ga flertall for utmeldelse av EU, og 

innsettelsen av ny president i USA som uttrykker seg 

skeptisk om samarbeidet med EU, er blant hendelsene som 

har bidratt til å sette de store spørsmålene på dagsorden. 

Hvordan skal EU utvikles videre? Hvem er med – og 

på hva? Fremtidens Europa er til debatt på alle nivåer 

over hele kontinentet; i EU og EU-landenes politiske og 

administrative institusjoner og systemer på alle nivå, i 

organisasjoner, media og akademia. 

Forhandlingene med de 15 EU-landene som er berettiget 

til økonomisk bidrag fra Island, Liechtenstein og Norge 

i perioden 2014-2019 om den endelige utforming av de 

nasjonale programmene, pågår for fullt. Flere avtaler er 

allerede undertegnet og de resterende forventes ferdigstilt 

i løpet av året. 

Det er mange forbindelser mellom EU og norsk 

kommunal- og regionalpolitikk. EU har direkte og 

indirekte påvirkning på kjerneoppgaver i kommunal 

sektor; i rollene som tjenesteprodusent, innkjøper, eier, 

arbeidsgiver, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. 

Kommunesektoren har et ansvar for å anvende lover 

og regler utviklet i EU. Dette følger av avtalen om det 

Europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), 

som gjør Norge til fullt medlem av EUs indre marked. 

Kommuner og fylkeskommuner benytter seg i økende grad 

av de omfattende utviklingsmulighetene som deltakelse i 

europeiske programmer og prosjekter gir, i partnerskap 

med aktører fra andre europeiske land. 

På vegne av kommunene og fylkeskommunene arbeider KS 

for å påvirke EU-saker som vil gi viktige rammebetingelser 

for kommunesektoren. Dette gjøres først og fremst i 

samarbeid med søsterorganisasjoner fra andre land via 

den europeiske KS-organisasjonen, Council of European 

Municipalities and Regions (CEMR), og den europeiske 

arbeidsgiverorganisasjonen for offentlig sektor, European 

Centre of Employers and Enterprises providing Public 

Services (CEEP). 

Tekstene i «På gang i EØS» er skrevet av fagpersoner 

i KS i samarbeid med KS Europakontor i Brussel. 

Den elektroniske versjonen inneholder lenker til mer 

informasjon og kan lastes ned på www.ks.no/europa. 

God lesning! 

Lasse Hansen 

Administrerende direktør i KS

4 

KS PÅ GANG I EØS 5 

Innhold 

Forord 3 

6. IKT 36 

1. «Tilstandsrapport» i EU og EØS 6 

7. Utdanning og kompetanse 40 

2. Offentlige anskaffelser og støtte 14 

8. Økonomi 48 

3. Arbeidsliv 22 

9. EU-programmer og EØS-midlene 50 

4. Miljø, klima og energi 26 

10. Annet europeisk samarbeid 58 

5. Transport 34 

Forkortelser og forklaringer 68-71

6 


1. 

«TILSTANDSRAPPORT» 

I EU OG EØS 

Malta leder arbeidet i EU 

første halvår 

Malta har formannskapet i Rådet for Den europeiske 

union fra 1. januar 2017 til 30. juni 2017. Det maltesiske 

formannskapets tre prioriteringer gjenspeiler de fem 

overordnede prioriteringene i den strategiske dagsordenen 

til Det europeiske råd, som ble fastsatt i 2014. Disse 

prioriteringene er: sosial inkludering, migrasjon og EUs 

indre marked. 

Formannskapet i Rådet for den europeiske union går på 

omgang mellom de 28 medlemsstatene og overføres fra en 

medlemsstat til en annen hver sjette måned, den 1. januar 

og 1. juli hvert år. 

Fra 1. juli til 30. desember 2017 overtar Estland og inngår i 

trio med Malta og Bulgaria. Formannskapstrioen består av 

forrige, nåværende og kommende formannskapsland. 

Arbeidet med Europa 2020, 

fortsetter 

Arbeidet med de langsiktige prioriteringene, Europa 

2020-strategien, går sin gang også i 2017. Europa 2020 er 

EUs tiårige vekststrategi, som ble vedtatt i 2010. Strategien 

skal hjelpe landene gjennom den økonomiske krisen, men 

også takle bristene i vekstmodellene og skape de rette 

forutsetningen for en smart, bærekraftig og inkluderende 

økonomi. Det er fastsatt fem overordnede målområder 

som det arbeides med: sysselsetting; forskning og 

utvikling; klima/energi; utdannelse; sosial inkludering og 

fattigdomsbekjempelse. 

Strategien understøttes av egne initiativer på prioriterte 

områder: innovasjon, digital økonomi, sysselsetting, unge, 

næringslivspolitikk, fattigdom og ressurseffektivitet. 

EUs arbeidsprogram 2017 

Europakommisjonens framla i oktober 2016 

arbeidsprogrammet for 2017. Sentrale temaer er 

økonomisk vekst, migrasjon og sikkerhetspolitikk. EU 

etter brexit er også et viktig tema. Forenkling av regelverk 

og håndheving av eksisterende vedtak og lovverk, står 

høyt på dagsorden. Arbeidsprogrammet for 2017 har fått 

navnet «Delivering a Europe that protects, empowers and 

defends». 

For å styrke vekst, investeringer og skape arbeidsplasser 

Foto: European Union

8 


På de fem områdene i Europa 

2020-strategien er det fastsatt konkrete mål 

som skal oppnås innen 2020: 

• Sysselsetting: 75 % av 20-64-årige skal være i 

arbeid; I 2015 var sysselsettingen 70.1 %. 

• Forskning og utvikling: 3 % av EU BNP skal 

investeres i FoU; Allerede i 2014 var EU nær ved 

å nå dette målet. 

• Klimaomlegging og bærekraftig energi; 20 % (eller 

30 %, hvis betingelsene er oppfylt) lavere enn i 

1990, 20 % av energien skal komme fra fornybare 

kilder, 

• Energieffektiviteten skal øke med 20 %; I 2014 

hadde utslipp av klimagasser (GHG) i EU falt 

med 23,0 % sammenlignet med 1990-nivå. I 

2014 var andelen av fornybar energi i brutto 

sluttforbruk av energi 16 %. 

• Utdanning; Andelen unge mellom 18 og 24 år som 

forlater utdanningssystemet for tidlig, skal være 

under 10 %; I 2015 var tallet 11 %. 

• Minst 40 % av 30-34-årigene skal ha gjennomført 

en form for høyere utdanning; I 2015 var tallet 

38,7 % 

• Fattigdomsbekjempelse: Minst 20 millioner færre 

mennesker skal være eller risikere å bli fattige eller 

sosialt utstøtt; EU er langt fra å nå dette målet, 

antallet fattige i Europa har økt.. 

foreslår kommisjonen et ungdomsinitiativ. Dette skal 

styrke virkemidlene for å få unge i arbeid, blant annet 

gjennom å satse på yrkesrettet utdanning, og på bedre 

overgang til arbeidslivet. En handlingsplan for sirkulær 

økonomi og en ny langtidsplan for finanssektoren 

er andre elementer for å øke vekst, investeringer og 

skape arbeidsplasser. Andre temaer er å styrke den 

sosiale dimensjonen og gjennomføre strategiene for 

energiunionen, et styrket indre marked, samt for 

internasjonal handel. 

Kommisjonens arbeidsprogram består av en politisk 

melding og fem vedlegg. 

Den økonomiske politikken 

samordnes, økonomien vokser, 

ledigheten faller 

Euro-området har hatt økonomisk vekst 14 kvartaler 

på rad. Arbeidsledigheten er falt til under 10 prosent og 

sysselsettingsveksten i januar 2017 var den sterkeste på 

ni år. Arbeidsledigheten har det siste året falt i 24 land og 

økt i fire. Arbeidsledigheten er lavest i Tsjekkia med 3,5 

prosent og Tyskland med 3,9 prosent. Hellas og Spania 

ligger fortsatt høyest med henholdsvis 23 (oktober) og 18,4 

prosent. Ungdomsledigheten er også redusert det siste året, 

men er fortsatt høy: 18,6 prosent i hele EU og 20,9 prosent 

i euro-landene. 

Samtidig er de økonomiske tillitsindikatorene på sitt 

høyeste på seks år. I nyhetsbrevet «Økonominytt» skriver 

Den norske EU-delegasjonen i Brussel at realitetene er 

klart bedre enn inntrykket som gis om en økonomi «som 

ikke leverer». Den økonomiske utviklingen i euroområdet 

er for tiden sterkere enn i USA. 

Den årlige rapporten om EU-landenes arbeid med å 

gjennomføre de økonomiske og sosiale målene, ble 

fremlagt 22. februar. Kommisjonen påpeker i rapporten at 

de treleddet politiske retningslinjene som ligger til grunn 

for arbeidet; økte investeringer, fortsatte strukturreformer 

og ansvarlig finanspolitikk, har ført til reelle fremskritt. 

Rapporten er del av «Det europeiske semester», som er 

EUs viktigste ramme for samordning av den økonomiske 

politikken. 

«Det europeiske semester» skal sørge for at en har 

kontinuerlig kontroll og sammenlignbare opplysninger 

om landenes budsjettplanlegging og forholdet til 

økonomiske målsettinger. Den årlige prosessen starter i 

november med den årlige vekstundersøkelsen, som følges 

av en varslingsrapport om makroøkonomiske ubalanser 

og deretter Rådets anbefalinger om den økonomiske 

politikken i euroområdet. 

Brexit 

Storbritannias folkeavstemming om EU-medlemskapet 23. 

juni 2016, resulterte i 52 prosent ja for å trekke landet ut 

av EU og 48 prosent nei. Den britiske regjeringen framla 

2. februar 2017 meldingen «The United Kingdom’s exit

10 


from and new partnership with the European Union White 

Paper». Her skisseres visjonene for prosessen med å trekke 

landet ut av EU og samarbeidet. 

Utmeldingsforhandlingene vil komme i gang når den 

britiske regjering, i tråd med artikkel 50 i Traktaten om 

Den europeiske union, underretter Det europeiske råd 

om beslutningen om å forlate unionen. Statsminister 

Theresa May har sagt at det vil skje innen utgangen av 

mars 2017. Partene har da to år på å komme frem til en 

avtale. EØS-medlemskapet opphører ikke automatisk ved 

Storbritannias uttreden fra EU. Når Storbritannia trer ut 

av EU, forutsettes imidlertid at landet også trer ut av EØS, 

som er det avtalemessige grunnlaget for det økonomiske 

samkvemmet mellom Norge og Storbritannia. 

Statsminister Theresa May har presisert at Storbritannia 

ikke lenger vil være medlem av det indre marked fordi 

det ikke er forenlig med den politiske målsetningen om 

å begrense arbeidsinnvandringen fra EU. Storbritannia 

ønsker heller ikke å være underlagt EU-domstolens 

myndighet. Isteden ønsker Storbritannia å forhandle frem 

en handelsavtale som gir best mulig adgang til EUs indre 

marked. 

Det var store regionale ulikheter i brexit-avstemmingen. 

I England stemte 53,3 prosent for og 46,6 prosent 

mot; i Wales 52,5 prosent for og 47,5 prosent mot. I 

Skottland og Nord-Irland var det derimot tydelig flertall 

for å forbli i EU, med henholdsvis 62 og 55,8 prosent. 

Utfallet av avstemmingen forklares delvis ved de store 

sosiale, økonomiske og geografiske forskjellene i landet: 

Økonomisk polarisering mellom London og sørøst-England 

på den ene siden, og resten av Storbritannia på den andre; 

sentralisering av politisk makt i London og nedbygging av 

regionale og lokale politiske og administrative strukturer; 

svak og begrenset regionalpolitikk. 

Local Government Association (LGA) er medlems-, 

arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kommunene 

i England. LGA arbeider med å få oversikt over 

innvirkningen brexit vil ha for engelsk kommunesektor. 

LGA peker på at makt som blir overført fra EU til 

Storbritannia, ikke automatisk bør overføres til 

sentrale myndigheter i London. Det kreves også at 

lokale myndigheter deltar fra dag én i avgjørelser om 

hvordan EU-lover som innvirker i kommunal sektor, 

skal erstattes. LGA har også fått forsikringer for at den 

britiske regjeringen tar ansvar for de 5,3 milliarder pund 

engelsk kommunesektor lå an til å få i utviklingsmidler 

via EU-programmer og EU-fond i perioden 2014-2020. 

Et åpent spørsmål er derimot om et fremtidig, regionalt 

utviklingsprogram i Storbritannina vil komme på plass 

etter 2021, når nåværende programperiode utløper. 

Dagens britiske regelverk for offentlig støtte er definert i 

EU og må redefineres på nasjonalt nivå. LGA peker også 

på at nye regler for kommunal tjenesteyting som bygger 

på EU-regler, må utvikles. Dette gjelder blant annet 

miljøpolitikk, luftkvalitet, energi, avfall, arbeidsrett og 

sysselsetting, offentlige anskaffelser, regionalpolitikk, 

moms og personvern. LGA har identifisert omtrent 500 

EU-lover med virkning for kommunesektoren. Av disse 

er 400 direktiver og 100 forordninger. Direktivene er 

innarbeidet i nasjonal lovgivning og vil dermed fortsatt 

gjelde, med mindre det er politisk ønske om justering 

av reglene. Forordningene vil derimot opphøre å ha 

virkning i Storbritannia og må erstattes med nye, britiske 

lover. Folkeavstemmingen om EU har også medført en 

grunnlovsdebatt og LGA arbeider for at et sterkt lokalt 

selvstyre skal reflekteres i fremtidige vedtak. I etterkant av 

valgkampen har etnisk hatkriminalitet økt. Kommunene 

i England har tatt en aktiv rolle i arbeidet med å håndtere 

dette. 

Regjeringen arbeider med å analysere og kartlegge ulike 

sider ved Storbritannias uttreden av EU og konsekvensene 

for Norge. En rapport fra Utenriksdepartementet som var 

ventet fremlagt i løpet av 2016, foreligger ikke i skrivende 

stund. 

Hvilken fremtid for Europa? 

I etterkant av brexit, finanskrisen og migrasjonsstrømmen, 

går diskusjonen høyt om hvordan det fremtidige Europa 

skal se ut. Dette skjer samtidig som EU fyller 60 år. 

Feiringen i Roma 25. mars 2017 blir preget av refleksjoner 

og tanker om hvor veien går videre – og hvem som er med. 

1. mars presenterte Europakommisjonen sitt innspill i 

diskusjonen, meldingen “White Paper on the Future of 

Europe. Reflections and scenarios for the EU27 by 2015”. 

Kommisjonen skisserer hvordan Europa vil endres det 

neste tiåret; av ny teknologisk innvirkning på samfunn og 

arbeidsplasser, frykt for globalisering, bekymringer for 

sikkerhet og fremgang for ytterliggående partier. 

Fem ulike scenarier for EUs videre utvikling skisseres: 1) 

Fortsette som før; 2) Konsentrasjon om det indre marked; 

3) De som vil, samarbeider mer; 4) Samarbeide mindre, 

men mer effektivt; 5) Samarbeide mye mer. Mange 

observatører påpeker at scenario tre allerede er en realitet, 

representert ved at noen EU-land er med i Schengenområdet 

og euro-s0nen, men ikke alle. Likeledes er land 

utenfor EU med i EUs tollunion og EØS. 

Delingsøkonomi 

Siden forrige utgave at «På gang i EØS» har 

delingsøkonomi blitt et hett tema i Europa, så vel som 

her hjemme. Ulike tjenester som tilbys gjennom digitale 

plattformer under samlebetegnelsen delingsøkonomi, 

er i sterkt vekst og møtes rettslig på ulik måte i 

medlemslandene. Dette skaper usikkerhet. 

EU mener at disse nye forretningsmodellene kan yte et 

viktig bidrag til vekst og sysselsetting i EU hvis de fremmes 

og utvikles på ansvarlig vis. 

Jyrki Katainen, visepresident i Kommisjonen med ansvar 

for vekst, sysselsetting, investeringer og konkurranse, 

uttalte: 

”En konkurransedyktig europeisk økonomi forutsetter 

innovasjon med hensyn til både varer og tjenesteytelser. 

Vår rolle er å skape lovgivningsmessige rammer, hvor 

nye forretningsmodeller kan utvikles, samtidig med at 

forbrukerne beskyttes og det sikres rettferdig beskatning og 

rettferdige arbeidsforhold.” 

Som bebudet i « Strategien for det indre marked,» la 

Kommisjonen 2. juni 2016 frem retningslinjer for hvordan 

forbrukere, virksomheter og offentlige myndigheter kan 

forholde seg til delingsøkonomien. 

I meldingen oppfordres EUs medlemsstater til å 

gjennomgå og om nødvendig å revidere eksisterende 

lovgivning i henhold til retningslinjene. EU mener at et 

absolutt forbud bør være en siste utvei. Kommisjonen 

vil overvåke de hurtig skiftende lovgivningsmessige 

rammer samt den økonomiske og næringsmessige 

utvikling. Kommisjonen vil følge utviklingen i prisene 

og tjenesteytelsenes kvalitet og identifisere eventuelle 

hindringer og problemer, som oppstår som følge av 

avvikende nasjonale bestemmelser eller hull i lovgivningen. 

Retningslinjene kan leses her: https://goo.gl/h1iaTg 

Her hjemme har delingsøkonomiutvalget lagt frem sitt 

syn i NOU 2017:4 «Delingsøkonomien – muligheter 

og utfordringer». Utvalget deler EUs syn på at 

delingsøkonomien kan bidra til økt konkurranse, lavere 

priser, innovasjon, bedre produkt- og tjenesteutvalg og 

miljøgevinster. Utvalget påpeker at det på flere områder 

er betydelig usikkerhet om hvilke rettigheter og plikter 

aktører og deltakere i delingsøkonomien har. Det avdekkes 

behov for tilpasning av reguleringer, avklaringer fra 

myndighetene samt informasjon og veiledning. Rapporten 

er på høring med høringsfrist 8. mai. 

Arbeidsprogram for norsk 

europapolitikk i 2017 

Regjeringen vedtok 26. januar sitt arbeidsprogram for 

samarbeidet med EU i 2017. Programmet inneholder 

hovedprioriteringer og viktigste saker til oppfølgingen av

12 


regjeringens EU-strategi 2014-2017. 

-Norge deler i stor grad de samme utfordringene Europa 

står overfor. Derfor må vi arbeide sammen for å løse 

disse. Det er i vår nasjonale interesse og det bidrar til 

å lette omstillingen i norsk økonomi, sa EØS- og EUminister 

Frank Bakke-Jensen ved offentliggjøringen av 

arbeidsprogrammet. 

I 2017 vil regjeringen følge opp EUs Strategi for et mer 

velfungerende indre marked for varer og tjenester og 

utviklingen av det digitale indre marked. Dialogen med EU 

om utvikling av energiunionen og samarbeidet om felles 

oppnåelse av klimaforpliktelsene for 2030, står også på 

regjeringens dagsorden. Det samme gjør en helhetlig asylog 

migrasjonspolitikk. Norge vil samarbeide med EU for å 

styrke den felles yttergrensen og videreutvikle Schengensamarbeidet, 

i tillegg til å møte trusselen fra terror og 

grenseoverskridende organisert kriminalitet. 

I arbeidsprogrammet understreker regjeringen den tette 

koplingen mellom politikk- og regelverksutvikling i EU 

og EØS og samarbeidet mellom de nordiske landene 

for å fjerne hindre for vekst. Regjeringen påpeker også 

at europapolitikken er et nasjonalt lagarbeid og vil 

fortsette arbeidet med en åpen dialog og en inkluderende 

europapolitikk. 

Vedlagt arbeidsprogrammet er en oversikt over sentrale 

EU-saker i statsforvaltningen 2017 for det enkelte 

departement. Vedlegget kompletterer departementenes 

europastrategier. 

Minister for EØS og EU, Frank Bakke-Jensen, på den første Europakonferansen 

i Harstad-regionen i februar 2017. Foto: Åse Erdal». 

Mer informasjon: 

• Formannskapet i EU, https://goo.gl/qnuLb8 

• Europa 2020-strategien, https://goo.gl/DdN09u 

• Samordningen av EU-landenes økonomiske 

politikk – «Det europeiske semester», 

https://goo.gl/DqYtau 

• Regjeringens arbeidsprogram for europapolitikken 

2017, https://goo.gl/Fdpf7N 

• Sentrale EU-saker i forvaltningen 2017, 

https://goo.gl/W5Gucq 

• Regjeringens EU-strategi 2014-2017, 

https://goo.gl/zDTIxD 

• Departementenes europastrategier, 

https://goo.gl/pRXcZv 

• Kommisjonens arbeidsprogram 2017 og vedleggene, 

https://goo.gl/cSjGYu 

• Den britiske regjeringens melding om prosessen 

med brexit og tiden etter, https://goo.gl/R7FI1L 

• 10 prioriterte temaer relatert til brexit for britisk 

kommunal sektor, https://goo.gl/gCZKYj 

• LGAs innspill til den britiske regjeringens melding 

til parlamentet om Brexit, https://goo.gl/VAU446 

• Europakommisjonens hvitbok om Europas fremtid, 

https://goo.gl/FyGQoU 

Åse Erdal 

aase.erdal@ks.no 

+32 478 23 77 98

14 


2. OFFENTLIGE 

ANSKAFFELSER OG STØTTE 

Nye regler for offentlige anskaffelser 

Den 1.1 2017 trådte det nye anskaffelsesregelverket i 

kraft i Norge. Det nye norske regelverket er et produkt 

av EUs reviderte direktiver og nye nasjonale regler. Det 

nye norske anskaffelsesregelverket består av lov om 

offentlige anskaffelser samt 10 forskrifter. Det er gitt 

forskrifter for klassisk sektor, forsyningssektoren og 

for konsesjonskontrakter. Øvrige forskrifter regulerer 

ivaretakelse av samfunnsansvar samt håndhevelse. 

Målsetningen med revisjonsprosessen både i EU og 

nasjonalt har vært å forenkle regelverket for å redusere 

partenes byrder ved gjennomføring av offentlige 

anskaffelser. Forenkling er oppnådd på noen områder, 

men på andre områder er byrdene økt. Regelverket både 

nasjonalt og i EU bærer nemlig preg av at offentlige 

anskaffelser er uttalt å være et viktig strategisk redskap 

for økt vekst i Europa. Europas strategi 2020, legger 

viktige føringer for hvordan det offentlige gjennom 

sin innkjøpsmakt kan legge til rette for innovasjon og 

bærekraftig utvikling. Dette er kommet direkte til utrykk i 

anskaffelsesdirektivets fortale. 

De nye norske reglene gjenspeiler dette. Oppdragsgiver 

pålegges i større grad enn tidligere å ivareta ulike 

samfunnshensyn når anskaffelser foretas. Nytt er at 

oppdragsgiverne skal innrette sin anskaffelsespraksis slik 

at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og 

fremme klimavennlige løsninger, samt ha egnede rutiner 

for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter. 

Brudd på nevnte plikter kan sanksjoneres. Å stille egnede 

samfunnskrav i konkurransene der det er relevant og følge 

opp at kravene etterleves, er ressurskrevende. På dette 

området er således ikke anskaffelsesregelverket forenklet. 

Håndheving av anskaffelsesreglene 

Håndhevelsesdirektivet har vært underlagt en evaluering 

for å undersøke om de tilfredsstiller EU-rettens krav til 

illustrasjonsbilde : European Union

16 


effektivitet. Den 24. januar 2017 fremla Kommisjonen 

en rapport. Kommisjonen konkluderer på bakgrunn av 

evalueringen, at håndhevelsesdirektivet stort sett oppfyller 

deres mål på en virkningsfull og kostnadseffektiv måte. 

Et av hovedfunnene i rapporten er at håndhevelsen er 

mer effektiv i de land som har opprettet administrative 

klageinstanser, enn i de land hvor klagebehandlingen går 

for det ordinære domstolsapparatet. 

Kommisjonen finner det ikke nødvendig å foreta 

en revisjon av regelverket. Det gjeldende direktivet 

videreføres med noen justeringer. Kommisjonen vil 

fortløpende vurdere direktivets effektivitet. Kommisjonen 

oppfordrer klageinstansene i første instans til å 

samarbeide for å etablere nettverk og utveksle erfaring. 

Kommisjonen vil også sende ut veiledning for å øke 

forståelsen av enkeltbestemmelser og sikre at de får den 

ønskede virkning. Rapporten kan leses på dansk her: 

https://goo.gl/cxo4zr 

Her hjemme har Klagenemnda for offentlige anskaffelser 

(KOFA) med det nye anskaffelsesregelverket, fått tilbake 

kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr. 


• KS’ sider om offentlige anskaffelser, 

https://goo.gl/nukVHg 

• Nærings- og fiskeridepartementets sider om 

offentlige anskaffelser, https://goo.gl/WR5DeZ 

• DIFIs anskaffelsesportal, 

https://goo.gl/9c2DJB 

• EU-kommisjonens sider om offentlige anskaffelser, 

https://goo.gl/CUUZ97 

Kristine Vigander 

Kristine.Vigander@ks.no 

934 37 697 

Beatrice Dankertsen Hennyng 

Beatrice.DankertsenHennyng@ks.no 

928 41 251 

Kristine Røed Brun 

kristine.roed.brun@ks.no 

480 01 313 


18 


Arbeidsgruppe om like vilkår 

Regjeringen har satt ned en ekstern arbeidsgruppe som 

skal vurdere konkurranseforholdene mellom offentlig 

og privat virksomhet. Det fremgår av Nærings - og 

Fiskeridepartementets (NFD) pressemelding (13.6.2016) 

om opprettelse av gruppen at offentlige og private aktører 

konkurrerer stadig oftere i samme marked, og regjeringen 

er opptatt av at konkurransevilkårene skal være like. 

Dette er også noe Produktivitetskommisjonen og EFTAs 

overvåkningsorgan ESA har påpekt. 

Om arbeidsgruppens oppgave heter det blant annet 

følgende: «Arbeidsgruppen skal vurdere tiltak for å 

sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat 

virksomhet. Samtidig er det viktig å sikre at det offentlige 

er i stand til å løse sine oppgaver på en god og effektiv 

måte. Regjeringen er opptatt av at mulige tiltak tar høyde 

for at staten, fylkeskommuner, kommuner, regionale 

helseforetak og helseforetak fortsatt skal kunne oppfylle 

det offentlige samfunnsoppdraget de har. Gruppen må i sin 

vurdering av tiltak også ta hensyn til kommunalt selvstyre i 

organiseringen av kommunale tjenester. 

Opprettelsen av gruppen har blant annet bakgrunn 

i EØS-avtalens regler om offentlig støtte. EFTAs 

overvåkingsorgan, ESA, har behandlet en rekke klagesaker 

om støtterettslige problemstillinger knyttet til krysssubsidiering, 

skattefritak og manglende etterlevelse av 

markedsinvestorprinsippet de siste årene. På bakgrunn 

av enkeltsakene har ESA på generelt grunnlag reist 

spørsmål om skattelovens generelle skattefritak for staten, 

fylkeskommuner, kommuner, regionale helseforetak og 

helseforetak, og ubegrensede garantier for de ovennevnte 

subjektene, er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig 

støtte når disse utøver økonomisk aktivitet. ESA har også 

anmodet norske myndigheter om å innføre tiltak som 

hindrer at det offentlige kryss-subsidierer sin økonomiske 

aktivitet. 

KS er representert i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen 

skal levere sin rapport 1. januar 2018. Pressemeldingen, 

mandat og arbeidsgruppens sammensetning ligger på 

NFDs nettsider. 

Nye retningslinjer fra ESA om hvilke 

tiltak som utgjør offentlig støtte 

ESA publiserte 18. juli 2017 nye retningslinjer for når 

et offentlig tiltak utgjør offentlig støtte. Retningslinjene 

tilsvarer de tilsvarende retningslinjer som EUkommisjonen 

tidligere har utarbeidet. 

Pressemeldingen finnes her: https://goo.gl/50gpZw 

Selve retningslinjene finnes på ESAs nettsider her: https:// 

goo.gl/AhGLjJ 

Nytt register for offentlig støtte 

1. juli 2016 trådte et register for offentlig støtte i kraft. Fra 

det tidspunkt skal offentlig støtte til virksomheter som 

driver økonomisk aktivitet registreres i et offentlig register. 

Dette gjelder kun tilfeller der støtten fra det offentlige 

overstiger 500 000 euro, eller rundt 4,7 millioner kroner. 

Registeret vil gi norske myndigheter og ESA en oversikt 

over og muligheter for å kontrollere den offentlige støtten 

som gis. Det vil også bli enklere for myndigheter som 

vurderer å gi offentlig støtte, å få informasjon om foretaket 

har mottatt annen offentlig støtte. Opplysningene skal 

legges inn av støttegiverne. Dette arbeidet startet fra og 

med 1. juli 2016, og informasjonsverdien vil øke etter 

hvert som opplysninger legges inn. NFD opplyser på sine 

nettsider at det vil ta inntil halvannet år før registeret 

er komplett og inneholder all registreringspliktig støtte. 

Registeret er en del av Brønnøysundregistrene, og vil være 

søkbart og åpent for alle. Se nærmere informasjon på 

NFDs nettsider, hvor det også er lagt inn en lenke til en 

veileder om bruk av registeret. 

Registeret for offentlig støtte, 

https://goo.gl/dGM676 

Aktuelle støttesaker fra ESA 

Det er få avgjørelser i støttesaker siden forrige 

utgave av «På gang i EØS» som gjelder kommuner 

og fylkeskommuner. ESA har imidlertid mottatt flere 

meldinger under gruppeunntaket som gjelder kommuner 

og fylkeskommuner. 

Til generell informasjon kan nevnes at avgjørelser ESA 

har tatt, og meldte tiltak under gruppeunntaket (GBER), 

finnes lett tilgjengelig på ESAs nettsider under « State Aid 

Register» https://goo.gl/c3vKV6 

Blant avgjørelsene som ESA har tatt siden forrige utgave 

kan følgende sak i Oslo nevnes: 

Reglene om offentlig støtte begrenser på generelt 

grunnlag det politiske handlingsrommet for 

kommunen på flere måter. Regelverket inneholder 

imidlertid også unntak og muligheter. 

Særlig har regelverket betydning for kommunens 

rolle som samfunns- og næringsutvikler. Men det 

har også betydning for hvordan kommunen kan 

organisere sin virksomhet internt, forholdet til 

bruk av selskaper, kommunens transaksjoner med 

næringsdrivende mv. 

Regelverket har slik stor betydning for en rekke 

kommunale virksomheter - og utgjør en sentral 

rammebetingelse for kommunenes handlingsrom. 

Sak om salg av fire eiendommer i Oslo 

I november 2014 annonserte Oslo kommune fire 

eiendommer i Hauskvartalet for salg i norsk presse. Det ble 

avholdt budrunde av eiendomsmegler den 27. mai 2015, 

og Eiendoms- og byfornyelsesetaten aksepterte det høyeste 

budet. Ifølge kjøpekontrakten var imidlertid overføringen 

av eiendommene betinget av godkjenning fra både byrådet 

i Oslo og ESA. 

For å være sikker på at salget er i tråd med reglene i EØSavtalen 

notifiserte norske myndigheter transaksjonen til 

ESA 22. april 2016. Etter å ha vurdert salgsprosessen, har 

ESA konkludert med at salget er i tråd med reglene om 

offentlig støtte i EØS-avtalen. Budet som ble akseptert var 

det høyeste og det eneste som ble avgitt uten reservasjoner 

og med adekvat dokumentasjon. Budet var også betraktelig 

høyere enn både taksten av eiendommene og meglers 

verdivurdering. 

Tilrettelegger kommunen for 

næringsvirksomhet? 

Selger kommunen tomt 

eller eiendom? 

HØRTE JEG 

STØTTE? 

Fakta om regelverket for 

offentlig støtte 

Er kommunen eier av 

aksjer i selskap som driver 

næringsvirksomhet? 

Benytter kommunen potensialet 

for støtte til tiltak? 

Gir kommunen driftsstøtte 

til kafé/treningsstudio etc? 

KS har laget en kort film og brosjyre som gir en enkel oversikt over 

regelverket om offentlig støtte: https://goo.gl/BmhZz2 

1

20 



• Filmen «Offentlig støtte» 

https://goo.gl/vg46cz 

• Veileder for det generelle gruppeunntaket 

under regelverket for offentlig støtte: 

http://goo.gl/yKfssF 

• EFTAs overvåkningsorgan ESAs nettsider, 

http://goo.gl/11IYfd 

• Samleartikkel om offentlig støtte på ks.no 

http://goo.gl/vSH8va 

Jostein Selle 

Jostein.Selle@ks.no 

941 53 534 

Beatrice Dankertsen Hennyng 

Beatrice.DankertsenHennyng@ks.no 

928 41 251

22 


3. ARBEIDSLIV 

Gjennomgang av EUs arbeidsog 

sosiallovgivning 

Europakommisjonen startet i 2016 arbeidet med å 

gjennomgå en del av arbeidsog sosiallovgivningen for 

å se om regelverk og ordninger fungerer godt i dagens 

arbeidsmarked gitt landenes økonomiske situasjon. 

Dette arbeidet omtales som gjennomgang av «Pillar 

of Social Rights» - søyle for sosiale rettigheter. Det er 

gjennomført en første høring. Flere medlemsland mener at 

dagens reguleringer på europeisk nivå er tilstrekkelig, og at 

det ikke er behov for vesentlige endringer. For de nordiske 

landene er det viktig å kunne videreføre den nordiske 

modellen og fri lønnsdannelse. I Europakommisjonens 

arbeidsprogram for 2017 er det lagt inn at det skal gjøres 

en gjennomgang av reglene for kombinasjonen arbeidsog 

familieliv, trygderettigheter og en gjennomgang av 

arbeidstidsdirektivet. 

Arbeidslivets parter på europeisk nivå har etterlyst 

sterkere involvering av dem i høringen. Både CEEP og 

CEMR er av den oppfatning at det ikke er behov for 

omfattende lovendringer. 

Plattform mot svart arbeid 

Det ble i 2016 opprettet en europeisk plattform for å styrke 

samarbeidet mellom håndhevingsmyndighetene og andre 

aktører for å bekjempe arbeid som ikke innrapporteres til 

myndighetene (svart arbeid eller uformelt arbeid). 

I Norge blir tiltak og innhold i plattformen mot svart 

arbeid sett i sammenheng med Regjeringens strategi mot 

arbeidslivskriminalitet der samarbeid med andre lands 

tilsynsmyndigheter er et av tiltakene. Arbeidslivets parter 

er invitert til å samarbeide med regjeringen i arbeidet 

med den europeiske plattformen mot svart arbeid. Av 

regjeringens strategi fremkommer det at bekjempelse av 

arbeidslivskriminalitet er et tema som kan bli støttet under 

Fondet for anstendig arbeid og trepartssamarbeid under 

EØS-midlene. 


24 


Direktivforslaget møtte massiv motstand og 

11 medlemsland mente det var i strid med 

subsidiaritetsprinsippet. Lovgivningsprosessen stoppet 

derfor opp. Europakommisjonen kom høsten 2016 til at det 

ikke var i strid, og har hatt konsultasjoner med det enkelte 

medlemslands parlament om det videre arbeidet. 

Det opprinnelige direktivet er fra 1996, og har som formål 

å sikre utsendte arbeidstakere et minimumsnivå på lønnsog 

arbeidsvilkår i mottaker landet. Direktivet sees som et 

viktig bidrag for å hindre sosial dumping. 

KS følger revisjonsprosessen, men direktivet har slik det er 

i dag mindre betydning for kommuner og fylkeskommuner 

som ikke har utsendte arbeidstakere som direkte ansatte. 

Rammeavtale om aktiv aldring 

I samarbeidet mellom partene i arbeidslivet på europeisk 

nivå, den såkalte tverrsektorielle sosiale dialogen, der 

CEEP er med, er det i løpet av 2016 fremforhandlet en 

rammeavtale om aktiv aldring. Avtalen er ikke offentlig 

ennå, men formålet er: 


• CEEPs uttalelse om den sosiale pilaren, 

https://goo.gl/Kvty38 

• CEMRs uttalelse om den sosiale pilaren 

(legges ut i uke 11) 

• Den europeiske plattformen mot svart arbeid, 

https://goo.gl/sx5CMv 

• Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, 

https://goo.gl/vtzYOR 

• Forslag til revisjon av direktivet for utesendte 

arbeidstakere, https://goo.gl/jDl6YS 

Reglene for utsendte arbeidstakere 

Det ble i 2016 foreslått en revisjon av direktivet for 

utsendte arbeidstakere. Bakgrunnen var et løfte i 

Kommisjonens arbeidsprogram for 2016, om å fremme 

prinsippet om at samme arbeid på samme sted bør 

lønnes likt. 

Forslaget skal i følge Europakommisjonen fremme 

rettferdig konkurranse og respekt for arbeidstakernes 

rettigheter når arbeidstakere som er ansatt i en 

medlemsstat er sendt av sin arbeidsgiver for å arbeide 

midlertidig i en annen medlemsstat. 

• Økt forståelse hos arbeidsgiver, arbeidstakere og 

tillitsvalgte for muligheter og utfordringer som 

kommer på grunn av den demografiske utviklingen. 

• Å gi partene på alle nivå praktisk støtte til å fremme 

aktiv aldring på en effektiv måte. 

• Sikring av et godt, sikkert og produktivt arbeidsmiljø. 

• Tilrettelegging for kompetanseoverføring mellom ulike 

generasjoner på arbeidsplassen. 

Marit Tovsen 

Marit.Tovsen@ks.no 

900 94 754 

Bente Stenberg-Nilsen 

Bente.Stenberg-Nilsen@ks.no 

911 17 804

26 


4. MILJØ, 

KLIMA OG ENERGI 

Fra klimaavtalen i Paris til utslippskutt i Norge 

Klimaavtalen som ble inngått etter FNs klimatoppmøte 

i Paris (COP21) på tampen av 2015 er nå ratifisert av de 

fleste av verdens land. Hovedformålet med avtalen er å 

holde den globale oppvarmingen godt under 2 grader og 

tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. 

COP22 

I november 2016 deltok KS på det 22. klimatoppmøtet 

i rekken i Marrakech, Marokko, hvor forhandlere, 

politikere og observatører fra hele verden møttes. Mange 

byer deltok gjennom konferansen aktivt i dialogen og 

la fram gode eksempler på svært ambisiøse utslippsmål 

og viste samtidig mange gode eksempler på effektive 

klimatiltak. Oppfordringen til nasjonale myndigheter 

var gjennomgående at disse må bidra til økt partnerskap 

mellom forvaltningsnivåene. I tillegg må de i større grad 

bidra til økte og mer tilgjengelig finansieringsordninger, 

sikre bedre intern statlig koordinering samt bistå til å 

fjerne statlige reguleringer som står i veien for ambisiøse 

gjennomføringer lokalt. 

Et regelverk for oppfølging og etterlevelse av Paris-avtalen 

skal være på plass innen 2018 og det understrekes at alle 

land må utvikle nasjonale handlingsplaner for utslippskutt 

i eget land. 

Store utslippsreduksjoner 

Gjennom EUs veikart mot 2050 har EU satt seg mål om 

utslippsreduksjon på 80 prosent innen 2050, og har 

fastsatt ambisjonsnivået for 2030 basert på dette veikartet. 

Utslippsreduksjonene vil måtte utføres gjennom 

storstilt energieffektivisering, en tilnærmet fornybar 

energiproduksjon og nullutslipp i transportsektoren. 

Kvoter og sektorer 

EUs klimakvotehandelssystem (ETS) setter et tak på 

utslippene gjennom at antallet tilgjengelige kvoter 

tilsvarer mengden CO2 som kan slippes ut i henhold

28 


Norske utslipp av klimagasser i 2014 – Utslipp til luft (millioner tonn CO2-ekvivalenter) i forskjellige sektorer. Kilde: Miljødirektoratet 2016 

til fastsatte klimamål. Rundt 50 prosent av utslippene i 

Norge er omfattet av dette og henspiller seg hovedsakelig 

til petroleumssektoren og industrien. For utslippene 

i andre sektorer har EU etablert et regelverk med en 

innsatsfordeling mellom medlemslandene basert på 

BNP. Denne innsatsfordelingsmekanismen (ESD) 

for utslippskutt i sektorer relevant for kommuner og 

fylkeskommuner, er transport, bygg, landbruk og avfall 

(«ikke kvotepliktig sektor»). I tillegg arbeides det med et 

forslag til hvordan arealbruk og skogbruk skal bli en del av 

EUs klimamål (LULUCF) og en plan for avkarbonisering 

av transportsektoren i Europa. Kommisjonen la sommeren 

2016 frem mål for Norge sammen med målene for resten 

av Europa, og viser til at Norge må redusere utslippene 

med 40 prosent i forhold til 2005-nivået frem mot 2030. 

Det samme gjelder for Danmark (39%), Finland (39%) og 

Sverige (40%). 

Veien videre 

Frem til 2018 skal Rådet og Parlamentet foreslå og vedta 

endringer i innsatsfordelingsmekanismen. Ettersom dette 

hittil ikke har vært en del av EØS-avtalen, er det i dag ikke 

bindende for Norge. Fra 2020 tar imidlertid Norge sikte 

på å delta også i dette regelverket, noe som betyr at Norge 

nå skal i gang med forhandlinger med EU om hvordan 

innsatsfordelingen skal inngå i EØS-avtalen. 


• Miljøstatus om klimakvotesystemet, 

https://goo.gl/1bKpYX 

• Artikkel fra KS om COP22, 

https://goo.gl/xTfa9z 

Ole Jørgen Grann 

ole.jorgen.grann@ks.no 

901 06 703 

Stig Bang-Andersen 

sba@ks.no 

450 00 910 

Ny avfallspolitikk i EU: 

Avfallsressursene går i sirkel, og 

norske kommuner bidrar 

EUs arbeid med avfall og sirkulær økonomi ruller 

videre etter at kommisjonen i slutten av 2015 

presenterte forslag til nytt avfallsregelverk og tilhørende 

handlingsplan. Politikkpakken er en del av EUs innsats 

for å nå 2020-målene om smart, inkluderende og 

bærekraftig vekst. EU mener at Europa må bidra til økt 

ressurseffektivitet og redusert press på naturressurser og 

ønsker samtidig å fremme økonomisk vekst 

og sysselsetting. 

Som en oppfølging av kommisjonens politikkpakke stemte 

Europaparlamentets miljøkomité (ENVI) 24. januar 2017 

over endringer i avfallsdirektivene. Her ble det vedtatt 

økte mål for ombruk og materialgjenvinning for avfall fra 

husholdninger og tilsvarende avfall fra næringsliv som i 

art og mengde ligner på husholdningsavfall (”municipal 

waste”). Komiteen oppfordret å heve gjenvinningsmålet 

kommisjonen opprinnelig hadde foreslått, fra 65 til 70 

prosent i 2030. Det ble også fremmet krav om separat 

innsamling av biologisk avfall, tekstiler og treverk. 

I plenumsmøtet 14. mars støttet Europaparlamentet 

miljøkomiteens innstilling og de vil i tiden framover møte 

både medlemslandene og Europakommisjonen gjennom 

trilogforhandlinger hvor de forhåpentlig vil bli enige om de 

endelige endringene i avfallsdirektivene. 

KS og KS Bedrift har gjennom Rådet for kommuner og 

regioner i Europa (CEMR) arbeidet interessepolitisk 

opp mot EU-institusjonene. Her har vi sammen med de 

andre KS-organisasjonene i Europa blitt enig om hvilke 

lovforslag som bør styrkes, og arrangert møter med 

sentrale europaparlamentarikere og saksordførere. Det 

har også blitt arbeidet opp mot andre organisasjoner som 

Eurocities og Municipal Waste Europe, for å fremme felles 

voteringsforslag til europaparlamentarikerne (”MEP’ene”).

30 


Konsekvenser for norsk kommunesektor 

Endringene vil få betydning for norsk avfallspolitikk 

framover. 

Hovedstyret til KS behandlet 16. desember 2016 sak 

om avfall og sirkulær økonomi. Her ble det påpekt at 

kommunesektoren har en nøkkelrolle i arbeidet med 

omstilling til et lavutslippssamfunn og en mer sirkulær 

økonomi. Lokalt oppstått avfallsressurser kan brukes som 

drivkraft for innovasjon, sysselsetting og verdiskaping 

i samfunnsutviklingen. Fortsatt kommunalt ansvar og 

valgfrihet for lokale løsninger for avfall, blir dermed 

avgjørende for å ivareta kommunenes planer for klima, 

miljø, samfunns- og næringsutvikling. 

Effektiv utnyttelse av avfall som råvare er i tråd med 

EUs nærhetsprinsipp og politikkpakken for sirkulær 

økonomi. Klimaavtalen fra Paris i 2015 fremhevet lokale 

myndigheters rolle i det videre klimaarbeidet. 

For en kommune som vil følge opp disse målsettingene 

vil det være avgjørende å ha styring med bruken av 

avfallsressurser som oppstår lokalt. KS mener derfor 

Sirkulær økonomi er også kjent som 

kretsløpsøkonomi, og innebærer at ressursene forblir 

i økonomien selv om det ikke nødvendigvis er til sin 

opprinnelige bruk. Det betyr at økonomien i større 

grad baseres på ombruk, reparasjon, oppgradering 

og materialgjenvinning. Minst mulig av ressursene 

skal kastes bort som avfall og forurensende utslipp, og 

behovet for nye, jomfruelige ressurser skal reduseres til 

et minimum.. Dette betyr at mer avfall må sorteres ut til 

materialgjenvinning og biologisk behandling. 

kommunene bør ha ansvar for både husholdningsavfall og 

avfall av tilsvarende art og mengde, noe som i EU omtales 

som ”municipal waste”. Dette mener vi at i høyere grad vil 

sikre måloppnåelse av de nye materialgjenvinningskravene 

for denne typen avfall. 

I lys av en mer offensiv avfalls- og miljøpolitikk fra EU har 

regjeringen varslet en stortingsmelding om avfallspolitikk 

og den sirkulære økonomien innen sommeren 2017. 

I meldingen vil regjeringen legge frem mulige tiltak 

for forebygging av avfall og øke målsettingen om mer 

materialgjenvinning. Samlet vil dette legge grunnlag for 

en mer effektiv utnyttelse av avfallsressursene. EU jobber 

også med å lage en plaststrategi. Det skal også gi tiltak mot 

mikroplast og marin forsøpling. Regjeringen er også i gang 

med tiltak nasjonalt bl.a. ved at Miljødirektoratet vurderer 

plastgranulat i kunstgressbaner, produsentansvar for 

utstyr i fiske- og oppdrettsnæringen og gratis levering av 

eierløst marint avfall. 

Regjeringen møter også EU-krav om å redusere bruken 

av plastbæreposer og oppdraget ligger for tiden hos 

Miljødirektoratet. Norge kan velge mellom kraftig 

reduksjon i antall poser som blir brukt, eller at posene skal 

koste noe. Forslagene så langt heller mot at plastbæreposer 

skal koste noe. 

Samme krav til samme type avfall vil gi økt miljønytte og 

bedre samfunnsøkonomi. Skillet mellom næring og bolig 

oppfattes som et hinder for effektiv avfallsinnsamling.. KS 

mener at kommunene er den aktøren som mest effektivt 

og med størst miljøgevinst kan ivareta avfallet som oppstår 

i eget område. Til forskjell fra private aktører, er ikke 

kommunene avhengig av fortjeneste. Husholdningene 

står for 20 prosent av alt avfall som oppstår, resten er 

næringsavfall hvor primært de private avfallsaktørene 

håndterer avfallet. KS mener derfor at det er riktig at 

kommunesektorens ansvar utvides fremfor å innskrenkes. 

Nye muligheter for innovasjon 

Alle nye EU-rettsakter, medfører behov for innovative 

løsninger. Søknader om økonomiske midler og som kan 

tilknyttes nye rettsakter blir gjerne prioritert ved tildeling 

av EU-midler. Som eksempel leder Oslo kommune et 

nyoppstartet partnerskap om sirkulær økonomi under 

EUs «Urban Agenda», et samarbeid mellom seks byer/ 

regioner, fire medlemsstater og EU-kommisjonen som skal 

sikre kompetanseoppbygging og komme med konkrete 

innspill til EUs regelverk og finansieringsordninger. 


• Samleside fra EU-kommisjonen, 

http://goo.gl/ZVW5pN 

• CEMRs sider om avfall og sirkulær økonomi, 

https://goo.gl/SEmXVs 

• Nyhetsartikkel fra KS, 

https://goo.gl/8S1QtO 

• Hovedstyret i KS’ vedtak om avfall og sirkulær 

økonomi, 

https://goo.gl/cOuHBJ 

Stig Bang-Andersen 

sba@ks.no 

450 00 910 

Marianne Haugland, KS Bedrift 

Marianne.Haugland@ks.no 

971 78 817 

Behandling av elektronisk avfall © European Union

32 


Energiunionens Vinterpakke – er 

den godt nytt for Norge? 

Mest ja, litt nei, og en god del kanskje. Gjennom 

Vinterpakken – en «tsunami av lovtekster» – foreslår 

EU-kommisjonen betydelige skritt for å gjøre Europa 

grønnere. Over tusenvis av sider beskriver den hvordan 

det europeiske energisystemet på mange måter skal gjøres 

likere det norske: mer marked, mer fornybar energi, mer 

handel over grensene. Utslippstak på kraftproduksjonen 

vil begrense bygging av nye kullkraftverk. Priskontroller 

skal oppheves. Muligheten til å betale forurensende 

kraftverk for å stå «stand by» og produsere ved behov, 

skal innskrenkes. I tillegg søker Vinterpakken å 

harmonisere det europeiske regelverket, for å sikre at alle 

produsenter, konsumenter og nettselskap har like vilkår og 

forutsetninger. 

Det er altså god grunn til å gi tommelen i været for 

retningen vinterpakken foreskriver. Utslippskutt i 

kraftproduksjonen er bra for klimaet. Samarbeid gjør 

systemet mer helhetlig, og bidrar til at den billigst 

produserte elektrisiteten gir strøm i pærene. Sist, men 

ikke minst: Når mer fornybart skal inn i nettet, må EU ha 

backup i tilfelle sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Det 

åpner for verdiskaping gjennom mer, ren krafteksport fra 

Norge. For ren kraft er det mye av i dette landet. 

Som alltid ellers ligger djevelen i detaljene. Flere deler av 

den grønne kuren som foreskrives vil kunne være negativt 

for Norge og lokalt eide energiselskap. KS Bedrift, som 

jobber for å påvirke den europeiske energipolitikken 

gjennom CEEP, har påpekt flere svakheter. Disse har vi 

spilt inn til Olje- og energidepartementet, som har lagt 

Vinterpakken ut på høring. Under er noen av KS Bedrifts 

innspill til høringen: 

I stedet for betaling knyttet til energien vi tapper, 

skal vi heller betale for «hastigheten» i bruken. Med 

hurtiglading av elbil bruker vi like mye elektrisitet som 

ved normal ladning – men vi bruker den mye raskere. 

Effekttariffer gir ikke insentiver til å spare strøm. Om 

EU vil bruke tariffene til å tvinge strømkundene til å 

spare strøm, blir effekttariffer vanskelig. 

• Vinterpakken oppmuntrer til opprettelsen av 

såkalte «energisamfunn», altså lokalsamfunn som 

produserer og bruker sin egen energi. Dersom slike 

energisamfunn kopler seg fra nettet, blir det færre 

hoder å fordele regningen for nettet på. Vi vil ha behov 

for nasjonalt nett i overskuelig fremtid, men nettet 

koster penger. 

• Vinterpakken foreskriver også styrking av 

eksisterende, og opprettelse av nye, organer som vil få 

sterk innflytelse over den videre politikkutformingen. 

Utenforlandet Norge med mange små, lokalt 

eide kraftselskap vil finne det vanskelig å påvirke 

beslutningstaking i slike organer, spesielt dersom 

antall kunder skal være avgjørende for hvor mye én 

stemme teller. 

Fremover skal Europaparlamentet behandle innholdet i 

Vinterpakken. Den antatte behandlingstiden før forslagene 

legges frem for endelig avstemming, er to år. De neste 

par årene vil altså bli preget av intens lobbyvirksomhet 

og dragkamp mellom medlemsstatene, som med ulike 

energisystemer har ulike interesser knyttet til den videre 

utviklingen. Som ellers må Norge bygge saksspesifikke 

allianser for å motvirke forslag som påvirker oss 

negativt. Og alt mens vi husker at et grønnere og mer 

markedsorientert europeisk energisystem er bra for 

oss alle. 


• Regjeringens høringsside for Vinterpakken, 

https://goo.gl/v7rspv 

• KS Bedrift, om Vinterpakken 

https://goo.gl/tmfAy5 

Audun Kolstad Wiig, KS Bedrift 

© European Union 

• Energieffektivisering vektlegges, samtidig som målet 

er å harmonisere tariffer. Her hjemme planlegges 

innføringen av såkalte effekttariffer, som innebærer at 

nettleien du og jeg betaler når vi bruker strøm, endres. 

audun.wiig@ks.no 

416 18 207

34 


5. 

TRANSPORT 

EU satser på havnene for å få mer sjøtransport 

I EU er det stor aktivitet rundt utvikling av regelverket 

for havnesektoren. Når en ser hvor stor vekt EU legger på 

havnesektoren er ikke det rart. Minister for transport og 

infrastruktur, Malta, Joe Mizzi, uttaler i forbindelse med 

de siste reformforslagene at havnene er avgjørende for at 

Europas økonomi skal klare seg. 

I januar i år ble EUs Havneforordning vedtatt av 

Ministerrådet. EU har således fått et rammeverk for 

levering av havnetjenester som skal skape klare og 

rettferdige vilkår for markedsadgang til havnetjenester i 

EU. Tanken er at dette skal bidra til investeringer i havner, 

forbedre kvaliteten på tjenestene som tilbys til brukere 

av havnen og bidra til å redusere prisene. Forskriften 

skal også gjøre det lettere for flere aktører å komme inn 

i markedet på havnetjenester gjennom at det blir likere 

konkurransevilkår. 

Men det er flere gode nyheter på gang for havnene og 

sjøtransporten. 

Modernisering av EUs støttepolitikk kan legge til rette 

for mer offentlig støtte i havnene dersom gruppeunntaket 

utvides til også å gjelde infrastruktur. Det foreligger nå et 

forslag om å inkludere havn, flyplass og regionalstøtte i 

gruppeunntaket. 

Modernisering av EUs støttepolitikk ble vedtatt i 2014 

med formål å redusere antall forhåndsgodkjenninger 

(notifikasjoner) og forhindre at regelverket anvendes der 

det ikke er hensiktsmessig. Moderniseringen anerkjenner 

at offentlig støtte i mange tilfeller er nødvendig og at en 

derfor skal unngå å bruke tid på forhåndsgodkjenning. 

Forslaget er nå til behandling i kommisjonen og 

rådgivende komiteer m.fl. Men går dette gjennom vil 

det bl.a. bety at havnen kan få offentlig støtte til ulike 

infrastrukturtiltak som kai og tilfartsveier uten at det må 

godkjennes i ESA eller kommisjonen. 

Hva disse endringene i EU vil ha og si for norsk regelverk 

er ikke like klart på alle punkt. Noen av forslagene om 

åpenhet er allerede ivaretatt i norsk lovgivning. Ellers er 

det nå et utvalg som ser på ny havne- og farvannslov. De vil 

nok også se hen til hva som skjer i EU på disse områdene. 

Det viktigste å ta med seg er kanskje at god havnepolitikk 

er god næringspolitikk! 


• Europalov om havneforordningen, 

https://goo.gl/GJAK8E 

• Notat fra DLA Piper, 

https://goo.gl/MdhcJM 

• Om havneforordningen i tidsskriftet 

«port strategy», https://goo.gl/6Q3pzr 

Kjell-Olav Gammelsæter, KS Bedrift 

Kjell-Olav.Gammelsater@ks.no 

413 05 221 


36 


6. IKT 

Nye personvernregler fra 2018 

Rådet og Parlamentet ble i 2016 enige om 

personvernforordningen som Kommisjonen la frem i 

2012. Forordningen vil erstatte dagens personverndirektiv 

(95/46/EF) som er inntatt i EØS-avtalen og som 

gjennomføres i personopplysningsloven. Formålet med 

forordningen er å modernisere dagens regelverk bl.a. for å 

bygge opp tillit til handel over internett. Forordningen vil 

riktignok også få betydning for offentlig sektors behandling 

av personopplysninger. 

Noen vesentlige endringer fra dagens direktiv er: 

• Rett til å få slettet personopplysninger om en selv (på 

nærmere bestemte vilkår) 

• Rett til å få en kopi av egne personopplysninger og til å 

kunne overføre dem til andre 

• Krav om personvernombud (med unntak for små og 

mellomstore bedrifter) 

• Nye sanksjonsmuligheter til nasjonale 

tilsynsmyndigheter 

• Opprettelse av et europeisk datatilsyn 

KS har fulgt saken fra den ble fremmet, gjennom sin 

europeiske paraplyorganisasjon CEMR som vedtok sin 

posisjon høsten 2012. Saken har også vært behandlet i EØS 

EFTA Forum som vedtok en egen uttalelse i november 

2012. 

Forordningen har vært gjenstand for massiv 

lobbyvirksomhet fra bl.a. myndighetene i USA, en av 

de største noensinne. Dette skyldes at amerikanske 

internettgiganter som Facebook, Google, Amazon og 

Twitter i stor grad vil bli påvirket av forordningen. Den 

store interessen resulterte i 3 999 endringsforslag som 

ansvarlig komité i Parlamentet komprimerte ned til kun 

104. Det store engasjementet kombinert med valget til 

Foto : European Union

38 


Parlamentet i 2014 førte til at saken har tatt lang tid å 

behandle i EU-institusjonene. 

KS har sammen med Datatilsynet og Foreningen 

Kommunal Informasjonssikkerhet (KINS) gjennomført 

flere seminarer rundt om i landet om det nye regelverket 

som trolig vil bli innført i Norge i 2018. Det planlegges 

også gjennomført seminarer i 2017, dato for disse er ikke 

avklart enda. For mer informasjon om forordningen og hva 

den innebærer, se Datatilsynet nettsider. 


• Datatilsynet, 

https://goo.gl/ZzTnH5 

• Europalovs faktaark, 

http://goo.gl/JCzvNM 

• Parlamentets statusside for forslaget, 

http://goo.gl/KEXphR 

• EØS EFTA Forums uttalelse, 

http://goo.gl/EYkjrr 

• CEMRs posisjonsnotat, 

http://goo.gl/3JLmNG 

• Regionkomiteens uttalelse, 

http://goo.gl/k6bDUu 

Hallvard Hoen 

Hallvard.Hoen@ks.no 

916 43 458 

Foto – European Union

40 


7. 

UTDANNING 

OG KOMPETANSE 

Mye samarbeid om utdanning mellom EU-landene 

Foto – European Union 

Utdanning er et område som ikke er rettslig regulert i 

EU, men hvor det skjer et omfattende samarbeid mellom 

medlemslandene. EUs politikk på utdanningsområdet er 

utformet for å støtte nasjonale tiltak og fokuserer på felles 

utfordringer. Disse er blant annet aldring av befolkningen, 

manglende ferdigheter og kompetanser i arbeidsstyrken, 

teknologisk utvikling og konkurranse. 

Det er vedtatt et felles strategisk rammeverk for 

samarbeidet på utdanningsområdet, kalt Education and 

Training 2020 (ET 2020). Dette fungerer som et forum for 

utveksling av beste praksis, gjensidig læring, innsamling 

og formidling av informasjon og kunnskap om hva som 

fungerer, i tillegg til rådgivning og støtte til utvikling og 

omlegging av politikk. Norge deltar i dette samarbeidet på 

utdanningsfeltet. 

Erasmus+ finansierer tiltak og innovative prosjekter som 

fremmer læring på alle utdanningsnivåer og aldergrupper. 

Det er etablert arbeidsgrupper som bistår i arbeidet 

med å gjennomføre ET 2020. Arbeidsgruppene består 

av eksperter utnevnt av medlemslandene samt andre 

nøkkelaktører og utarbeider blant annet verktøy 

og retningslinjer. I februar ble det etablert seks 

arbeidsgrupper for 2016-2018, på følgende områder: 

skoler; modernisering av høyere utdanning; yrkes- og 

fagutdanning; voksenopplæring; digitale ferdigheter og 

kompetanser; fremme medborgerskap og felles verdier 

som frihet, toleranse og ikke-diskriminering gjennom 

opplæring. 

Det er fastsatt fire felles målsetninger i EU for 

å takle utfordringene på utdannelsesområdet 

innen 2020: 

• virkeliggjøre livslang læring og mobilitet 

• forbedre utdanningens kvalitet og effektivitet 

• fremme like muligheter, sosial samhørighet og 

aktivt medborgerskap 

• fremme kreativitet og innovasjon, herunder 

entreprenørskap, på alle utdanningsnivåer

42 


Det er fastsatt følgende mål for utdanning for 

2020: 

• minst 95 % av alle barn (fra fire år) skal gå i 

barnehage 

• antallet 15-åringer med svake resultater i 

lesning, matematikk og naturfag, skal være 

under 15 % 

• andelen unge mellom 18 og 24 år som forlater 

utdanningssystemet for tidlig, skal være under 

10 % 

• minst 40 % av 30-34-årigene skal ha 

gjennomført en form for høyere utdanning 

• minst 15 % av alle voksne bør delta i livslang 

læring 

• minst 20 % av elevene i videregående 

utdanning og 6 % av 18-34-åringene med en 

igangsatt, fagutdanning, bør ha tilbrakt en del 

av studietiden i utlandet 

• andelen 20-34-åriger som har gjennomført 

minst en videregående utdanning, og som har 

vært ute av utdanningssystemet i 1-3 år, skal 

være minimum 82 %. 

Entreprenørskap i utdanning 

Utdanning og arbeidsliv må knyttes enda tettere sammen 

slik at nyutdannede fyller arbeidslivets behov når de 

skal ut på arbeidsmarkedet, mener EU-kommisjonen. 

Å styrke entreprenørskap i skolen er et virkemiddel 

som kan bidra til å skape flere arbeidsplasser på sikt. 

Bakgrunnen er den høye arbeidsledigheten i EU. Alle 

samfunnsområder og virkemidler må tas i bruk, særlig 


for å få ned ungdomsledigheten. Europakommisjonen og 

OECD samarbeider om prosjektet Entrepreneurship 360, 

som utarbeider ulike verktøy for entreprenørskap i grunn 

og videregående opplæring. 

Kompetanse 

Kommisjonen la fram en ny kompetansepolitisk agenda 

i juni 2016. Formålet er å sikre at personer utvikler 

en god og sammensatt kompetanse, slik at de kan 

oppfylle sitt potensial, og slik at man gjør det beste ut av 

humankapitalen, som i siste instans vil øke sysselsetting, 

konkurransedyktighet og vekst i Europa. I Norge har 

partene i arbeidslivet gått sammen om å utvikle en 

nasjonal kompetansepolitisk strategi som er gjeldende 

fra 2017 – 2021. Den nasjonale kompetansepolitiske 

strategien har som mål å bidra til at enkeltmennesker 

og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et 

konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig 

sektor, og gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet. 

Læring finner sted på mange arenaer, i arbeidslivet, i 

utdanningssystemet, i frivillig sektor og i samfunnet for 

øvrig. Kompetansepolitikken skal sørge for sammenhenger 

og gode overganger mellom læringsarenaene. EU, 

Europarådet og OECD legger vekt på begrepet global 

kompetanse og verdensborgerskap. Dette innebærer at 

man er i stand til å gjøre en kritisk vurdering av globale og 

interkulturelle forhold og se dem fra ulike perspektiver, 

slik at man forstår hvordan ulikheter påvirker 

oppfatninger, vurderinger og forståelsen man har av seg 

selv og andre. Det gjør at man kan delta i åpne, tilpassede 

og gode samtaler med mennesker fra andre bakgrunner på 

grunnlag av en felles respekt for menneskeverdet. 

EUs rammeverk for nøkkelkompetanser beskriver den 

komplekse kompetansen som et nasjonalt læreplanverk 

bør omfatte. Her inngår grunnleggende ferdigheter i lesing 

og skriving, men også mer fagovergripende ferdigheter og 

kompetanser som digital kompetanse, entreprenørskap, 

kritiske tenkning, problemløsing, læringsstrategier og 

økonomiforståelse. 

I Norge er nye læreplaner på vei. Fagfornyelsen skal bygge 

på Kunnskapsløftet, men verdiene i Opplæringslovens 

formålsparagraf skal tydeliggjøres i en ny generell del. 

De fagovergripende ferdighetene som er beskrevet i EUs 

rammeverk, vil beskrives der det er relevant i læreplanene 

og i generell del. Tre prioriterte temaer skal prioriteres og 

jobbes med på tvers av fag: 

- Demokrati og medborgerskap 

- Bærekraftig utvikling 

- Folkehelse og livsmestring 


• Europakommisjonens sider om Education 2020, 

http://goo.gl/BTSv88 

• Mandatet for arbeidsgruppene i ET 2002 for 2016- 

2018, 

http://goo.gl/ZBjN72 

• Entrepreneuship360s sider: 

http://goo.gl/3Q8eIt ; https://goo.gl/5Ytd7K 

• Partenes forpliktelse om Den europeiske lærlingealliansen, 

http://goo.gl/g6EW5R 

• OECD om global kompetanse, 

https://goo.gl/oCrtN8 

• EUs nye kompetansepolitikk, 

https://goo.gl/gVH6Af 

• EUs rammeverk for nøkkelkompetanser, 

https://goo.gl/Q4m7mi 

Marianne Lindheim 

Marianne.Lindheim@ks.no 

906 08 912

44 


Kompetanseutvikling 

gjennom Erasmus+ 

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, 

ungdom og idrett. Med et budsjett på 14,7 milliarder euro 

for perioden 2014-2020, er programmet verdens største av 

sin art. Norge er programland og norske aktører kan delta i 

Erasmus+ på lik linje med aktører fra EUs medlemsland. 

2017 markerer 30-årsjubileet for Erasmus-programmet. 

I 2014 integrerte EU tidligere programmer for 

utdanning, ungdom og idrett, i ett program: Erasmus+. 

Dette er EUs mest ambisiøse satsning på utdanningsog 

opplæringsområdet. Programmet bygger på 

prioriteringene i EUs 10-årige strategi for vekst og 

sysselsetting, Europa 2020, og er et viktig verktøy i 

bekjempelsen av arbeidsledighet, særlig blant unge. 

Erasmus+ skal fremme kvalitet i undervisning og 

opplæring, innovasjon og koblingen mellom utdanning 

og arbeidsliv. 

I 2016 fikk om lag 170 prosjekter fra Norge støtte innen 

utdanning, opplæring, idrett og ungdomsarbeid. 

Verdien av deltakelse i Erasmus+ for 

kommunesektoren 

• I rapporten «Fylkeskommunenes europeiske arbeid» 

utarbeidet av Utenriksdepartementet i 2016, trekker 

man blant annet fram Hordaland fylkeskommunes 

strategiske satsning på Erasmus+ som et virkemiddel 

i livslang læring og for å øke regionens kompetanse i 

forhold til arbeidsmarkedets behov. 

Hvem kan søke? 

Kommuner og fylkeskommuner (også i egenskap av 

barnehager, skoler, voksenopplæring, videregående 

skoler og fag- og yrkesopplæringen), ungdom og 

de som jobber med ungdom, idrettslag og høyere 

utdanningsinstitusjoner, er noen av aktørene som 

kan søke Erasmus+. 

Programmets oppbygging 

Utlysninger i Erasmus+ er delt inn i tre hovedtiltak 

med underliggende programaktiviteter: 

1. Mobilitet 

2. Strategisk samarbeid 

3. Politikkutforming 

• Man kan for eksempel delta i strategiske 

partnerskap hvor man har som mål å utvikle, 

utveksle og prøve ut faglig samarbeid med andre 

institusjoner og organisasjoner i Europa eller 

utenfor. Erasmus+ åpner også for at man kan 

søke om mobilitetsstøtte til utveksling av elever 

og lærlinger. I tillegg kan man kan søke om å 

sende egne ansatte på etterutdanningskurs, 

konferanser i utlandet, eller hospiterings- og 

undervisningsopphold ved en annen europeisk 

utdannings- eller opplæringsinstitusjon. 

kan et slikt opphold være en gyllen mulighet til å lære mer 

om mulighetene i programmet, bygge nettverk og møte 

potensielle samarbeidspartnere til ditt prosjekt. 

Norges strategiske mål for Erasmus+ 

Norske myndigheter og miljøer arbeider for å påvirke 

kommende utlysninger i Erasmus+ og nye prioriteringer 

til fordel for norske deltakere. I 2016 utarbeidet KD 

strategiske mål for utdanningssamarbeid i programmet. 

EU-Kommisjonen er i gang med en midtveisevaluering av 

Erasmus+, og regjeringen skal fremme norske synspunkter 

til Kommisjonen gjennom innspill i en nasjonal rapport. 

Regjeringen ønsker å benytte midtveisevalueringen til å 

påvirke utviklingen av neste programperiode, som starter 

i 2021. 

Kontaktpunkter for Erasmus+ i Norge 

Norske prosjektkoordinatorer kan søke direkte til 

nasjonale kontaktpunkt om støtte. Det er Senter for 

internasjonalisering i utdanning (SIU) som er nasjonalt 

kontaktpunkt for utdannings-, opplærings- og idrettsdelen 

av Erasmus+. Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet 

er nasjonalt kontaktpunkt for Aktiv Ungdom, som er 

ungdomsdelen av Erasmus+. Aktiv Ungdom støtter 

prosjekter med ungdom (13-30), og de som jobber med 

ungdom. Det gis støtte til eksempelvis ungdomsutveksling, 

ungdomspolitiske møter og kurs, frivillig arbeid og kurs for 

ungdomsarbeidere. 

Noen erfaringer med Erasmus+ 

• Lillesand ungdomsskole deltar i et strategisk 

partnerskap med skoler i Tallin, Tyskland 

og Bulgaria. Med prosjektet «Accompany 

me!» ønsker de å promotere entreprenørskap 

og forebygge arbeidsledighet og frafall, ved 

å motivere til samarbeid mellom skoler og 

bedrifter på tvers av landegrenser. 

• Skedsmo kommune sender ansatte på utveksling 

gjennom Erasmus+ for å utvikle egne metoder 

for undervisning og bruk av nye metoder 

innenfor IKT-og digitalisering. 

• Radøy kommune ga følgende tilbakemelding 

etter at ungdom fra kommunen hadde vært på 

youth training: «Det var ei veldig bra training 

som me fekk mykje ut av. Ungdommane 

imponerte og utvikla seg veldig frå kvar dag. Dei 

hadde så godt av det, og seier sjølv dei har fått 

meir sjølvtillit og er blitt flinkare til å snakka 

framfor folk». 

• Bremanger kommune har bruk av Aktiv Ungdom 

i strategiplanen i kommunen. Et av målene er å 

gi ungdom i kommunen spennende møter med 

ungdom fra andre deler av Europa. 

• I rapporten «EU-programmer – deltakelse og nytte for 

kommunesektoren» som NIBR utarbeidet på oppdrag 

fra KS i 2015, kommer det fram at prosjektdeltakelse 

og resultater er relatert til kompetanseheving i egen 

organisasjon. På individnivå gir prosjektene faglig 

påfyll, inspirasjon, nye ideer og selvbekreftelse. Ikke 

minst gir deltakelse internasjonale kontakter og 

nettverk, som ofte består etter at prosjektperioden 

er over. 

KS arbeid med Erasmus+ 

KS sine regionskontor promoterer aktører og aktiviteter i 

egen region, blant annet ved å tilrettelegge for deltakelse i 

europeiske samarbeidsprosjekter som Erasmus+. Videre 

har KS et eget Brusselkontor, som kan bidra med å 

arrangere studieturer og som tilbyr en hospiteringsordning 

for KS-ansatte og medlemmer. Dersom din kommune 

eller fylkeskommune planlegger et Erasmus+ prosjekt,

46 



• Kommisjonens nettsider om Erasmus+ 

https://goo.gl/iSih6k 

• Nye tiltak i Erasmus+ i 2017, 

https://goo.gl/wyQ1gn 

• SIUs sider om Erasmus+ 

https://goo.gl/y1ARHz 

• SIUs prosjektbank, 

https://goo.gl/oGocyE 

• Aktiv ungdom, 

https://goo.gl/rHcTdm 

• NIBR-rapporten «EU-programmer – 

deltakelse og nytte for kommunesektoren», 

http://goo.gl/SbP4HV 

• Rapport om fylkeskommunenes europeiske arbeid, 

https://goo.gl/KP9iHo 

• Regjeringens strategiske mål for 

utdanningssamarbeid i Erasmus+ 

https://goo.gl/s70BiU 

Thea Forsberg 

Thea.forsberg@ks.no 

I Fjell kommune har Trond Heggestand og Mariahøna barnehage innført flere tiltak for å legge til rette for både individuell læring og bedre overgang til skolen. 

Målsetningen er å oppmuntre til evig nysgjerrighet og læring og hindre frafall, via tidlig innsats. I Erasmus+-prosjektet jobbes det med god overgang til 

skolen. Foto: Runo Isaksen, SIU 

950 17 177

48 


8. 

ØKONOMI 

Nye utfordrwwer i økonomien 

I Eurolandene og USA er den økonomiske veksten rimelig 

god og ledigheten nedadgående. Det forventes at denne 

utviklingen vil fortsette gjennom 2017. Samtidig forventes 

det at veksten i Norge vil ta seg ytterligere noe opp og at 

arbeidsledigheten har nådd sitt toppnivå. 

skattetrykket kan bli. Løsninger vil i tillegg kunne være å 

la brukerne betale mer, kutte i velferdstjenester eller ved å 

effektivisere dem. 

Illustrasjon - European Union 

En kraftig økning i konsum og investeringer i offentlig 

forvaltning har vært avgjørende for å holde nivået 

på samlet etterspørsel oppe i norsk økonomi. En slik 

motkonjunkturpolitikk har vært mulig innenfor den 

finanspolitiske handlingsregelen for bruk av oljepenger. 

Men skulle de siste årenes raske innfasing av oljeinntekter 

fortsette, vil det ikke vare mange år før det finanspolitiske 

handlingsrommet for bruk av oljeinntekter er fullt utnyttet. 

De fremtidige utfordringene i økonomien for Norge og 

mange av EU landene er å finansiere velferdstjenestene til 

en aldrende befolkning. Dette kan i noen grad løses ved 

økte skatter, men erfaringer viser at det er klare grenser for 

hvor sterkt 


• Nye utfordringer i økonomien i KS’ fagtidsskrift 

«Kommunene og norsk økonomi 1/2017», 

https://goo.gl/FIu3UR 

Espen Rymoen 

espen.rymoen@ks.no 

95945208

50 


9. 

EU-PROGRAMMER 

OG EØS-MIDLENE 

Kommuner og fylkeskommuner bruker mulighetene i Horisont 2020 

Forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 

2020 åpner for Triple Helix i praksis. Horisont 2020 

har bl.a. avsatt midler til å løse samfunnsoppgaver 

som er sentrale for norske kommuner. Aldring, energi, 

transportløsninger, inkluderende, innovative og sikre 

samfunn er alle samfunnsområder som er prioritert. 

Det legges stor vekt på å trekke offentlig sektor inn i 

forsknings- og innovasjonsprosjektene. KS deltar for 

tiden i nettverket «FINN-EU». I nettverket samarbeider 

KS med kunnskapsmiljøene og næringslivet – hhv. 

Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og Abelia - for å 

øke kommunesektorens deltakelse i Horisont 2020. 

Ferske tall fra Norges forskningsråd viser at deltakelsen fra 

norsk kommunal sektor er relativt omfattende så langt i 

Horisont 2020. Noen tema som opptar norske kommuner, 

og som så langt er godt dekket i Horisont 2020, er energi, 

klima og transport. Horisont 2020 går nå inn i andre 

halvdel av programperioden og KS m. fl. er opptatt av 

at det i større grad åpnes for prosjekter innen områder 

som helse/omsorg, digitalisering og samfunnssikkerhet/ 

beredskap. 

Det er sterk konkurranse om prosjektmidlene. Norske 

aktører må finne sammen på tvers av sektorer og på tvers

52 


samarbeid med Forskningsrådet, Utenriksdepartementet 

og Kommunal- og moderniseringsdepartementet 

om mobilisering til Horisont 2020. Det er 

Kunnskapsdepartementet, gjennom Forskningsrådet, som 

finansierer og bistår FINN-EU-nettverket. 

av land for å få gjennomslag. Kommunene må med i 

samarbeidet og spesifisere sine utfordringer og definere 

sine behov. 

Kreative forskere kan bidra til å omsette disse 

utfordringene og behovene til gode forsknings- og 

innovasjonsprosjekter, gjerne i samarbeid med innovative 

og løsningsorienterte virksomheter. 

FINN-EU-nettverkets hovedmetodikk er å koble 

deltakere fra kommunal sektor med representanter for 

kunnskapsmiljøene og næringslivet. Denne formen for 

«matchmaking» kan resultere i etablering av nettverk, som 

igjen kan gi grunnlag for en søknad om prosjektstøtte i 

Horisont 2020. Nettverket planlegger minst to samlinger 

for matchmaking i løpet av 2017, bl.a. i Brussel i juni 

2017, i forbindelse med EUSEW, EUs uke for bærekraftig 

energibruk.. 

Gjennom nettverket har KS samarbeidet med sine partnere 

om å utarbeide en eksempelsamling som viser nytte av 

deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Du 

kan lese mer om eksemplene her: https://goo.gl/OEkUio 

Norske myndigheter er opptatt av å øke returraten fra EUs 

forsknings- og innovasjonsprogrammer. KS har løpende 


• KS’ nettsider om FINN-EU prosjektverksted, 

https://goo.gl/MDDhoO 

• Eksempelsamling, 

https://goo.gl/OEkUio 

• Forskningsrådets sider om Horisont2020, 

https://goo.gl/Kru9wG 

Jon Anders Drøpping 

Jon.Anders.Dropping@ks.no 

959 36 063

54 


Samarbeid for policyutvikling for 

byer 

Norge støtter og er engasjert i EUs arbeid, med et program 

kalt Urban Agenda. Formålet med programmet er økt 

forståelse og anerkjennelse av byenes rolle for å takle 

framtidige samfunnsutfordringer. Initiativet ble styrket 

under det nederlandske formannskap i EU første halvår 

2016. Det ble da etablert et rammeverk for EU Urban 

Agenda, «Pact of Amsterdam» for å gjøre bypolitikken 

operativ. Pact of Amsterdam stadfester at målsettingen 

for arbeidet er å bidra til å forbedre aktuelt regelverk, 

bedre finansieringen samt bedre kunnskapsgrunnlaget og 

kunnskapsutveksling vedrørende urbane spørsmål. Det 

skal arbeides gjennom brede partnerskap der både byer, 

land, Kommisjonen, ulike organisasjoner og evt. EUs 

organisasjoner (stakeholders), som CEMR, Eurocities, og 

byer/kommuner. 

Det er p.t. etablert åtte tematiske partnerskap. Disse er 1) 

inkludering av flyktninger og migranter, 2) luftkvalitet, 3) 

urban fattigdom, 4) boligpolitikk, 5) kretsløpsøkonomien 

6) jobber og ferdigheter, 7) urban mobilitet, 8) digital 

overgang. 

Fire partnerskap til skal nå etableres, og flere norske byer 

søker deltakelse til disse, som er: 1) klimatilpasning, 2) 

innovative offentlige anskaffelser, 3) bærekraftig bruk av 

land og naturbaserte løsninger, 4) energitilpasning. 

Hvert partnerskap har 15 – 20 medlemmer: Byer (3-5), 

medlemsland, fageksperter, europeiske organisasjoner 

(CEMR, Eurocities, Urbact mfl), næringsliv, EUkommisjonen. 

Arbeidsperioden er tre år. Medlemmene 

skal bidra med å gi konkrete innspill til evt. regelrevisjoner, 

verktøy og initiativer. 

Internasjonalt engasjement gjennom EØS-ordningene 

EØS-midlene 2009-2014 med gjennomføring 

ut 2017 

EØS-midlene er Norges bidrag for å redusere sosiale og 

økonomiske forskjeller i Europa. Samtidig skal EØSmidlene 

bidra til å styrke kontakten og samarbeidet 

mellom Norge og mottakerlandene. Det meste av arbeidet 

under EØS-midlene for denne perioden er ferdig og bare 

noen få enkeltaktiviteter gjenstår i noen land. 

EØS-midlene utgjorde 1,8 milliarder euro for perioden 

2009-14. Støtten var fordelt på 150 programmer med et 

større antall prosjekter innenfor mange sektorer. KS var 

programpartner i Estland, Latvia, Litauen, Ungarn og 

Bulgaria og deltok i prosjekter i Bulgaria, Latvia, Litauen, 

Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovenia, Tsjekkia og 

Spania. Norske kommuner og fylkeskommuner medvirket 

i flere av disse programmene. I tillegg deltok norske lokale 

myndigheter gjennom samarbeid med lokale myndigheter 

i blant annet Estland, Litauen, Polen og Ungarn i 

prosjektutlysninger. 

Under EØS-midlene 2009-2014 var det et eget fond, 

«Fondet for anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid». 

KS samarbeidet med Fagforbundet i prosjekter 

finansiert fra dette fondet i Tsjekkia, Estland, Litauen, 

Ungarn, Polen og Romania. Arbeidet er avsluttet og 

i sluttevalueringen understrekes det at innsatsen gav 

økt forståelse for trepartssamarbeid og prinsippene for 

anstendig arbeid. Samarbeidet med norske arbeidstakerog 

arbeidsgiverorganisasjoner var viktig for å nå fondets 

målsetting. 

EØS-midlene 2014-2021 

Avtale mellom EU og giverne Norge, Island og 

Liechtenstein om ny sjuårsperiode for EØS-midlene 2014 

– 2021 ble inngått i 2016. Arbeidet med å forhandle fram 

innholdet i programmene i hvert av de 15 mottakerlandene 

ble da satt i gang. Per mars 2017 er det inngått avtaler med 

Romania, Slovakia, Bulgaria og Malta. Forhandlingene 

med Portugal og Latvia forventes snart avsluttet og øvrige 

land vil følge i løpet av 2017. 

Urban Agenda Partnerskap på sirkulær økonomi samlet til kick-off møte i 

Brussel. Oslo kommune leder partnerskapet. Foto: Sigrid Bakken, 

Den norske EU-delegasjonen. 

investeringsbank, vil være representert. Oslo kommune 

har fått ansvaret for å lede/koordinere partnerskapet på 

sirkulær økonomi. Flere andre norske byer har p.t. søkt om 

deltakelse i slike partnerskap. 

Urban Agenda er organisert som tematiske samarbeid/ 

partnerskap mellom EUs medlemslands nasjonale 

myndigheter, Kommisjonen, ulike EU-organer, ulike 


• Urban Agenda for the EU, 

https://goo.gl/4qs7HX 

• Fra Regjeringen.no, 

https://goo.gl/iyOcbw 

https://goo.gl/1SKTl2 

Marte Malones 

Marte.Malones@ks.no 

950 75 099 

Illustrasjon som viser land som KS har prosjektsamarbeid med i 2017

56 


Midlene, som for denne perioden utgjorde 2,8 milliarder 

euro, skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa 

samt styrke båndene mellom giverne og mottakerne. 

Støtten skal brukes på fem store politikkområder i 

programmer som dekker 23 sektorer. Norske lokale 

myndigheter gjennom samarbeid med lokale myndigheter i 

mottakerlandene vil etter hvert som midler lyses ut, kunne 

delta. 

Fondet for anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid, 

videreføres. Det er opprettet et nytt regionalt fond hvor 

ikke berettigede tredjeland kan inviteres inn i samarbeid. 

Her kan satsninger for arbeidsledig ungdom i Sør-Europa 

eller grenseoverskridende samarbeid med EUs østlige 

naboland støttes. Det forventes at midler i dette fondet 

lyses ut i løpet av første halvår 2017. 

KS er valgt som programpartner for et program hver i 

Romania og Bulgaria. I begge land skal lokal utvikling 

styrkes, fattigdom bekjempes og inkludering av 

marginaliserte grupper, særlig rom folk, fremmes. I begge 

landene skal programinnholdet presenteres i første del av 

2017 og oppstart for gjennomføring av prosjekter vil følge 

kort tid etter. 

Internasjonale mål for bærekraftig utvikling 2015 

– 2030 

Bærekraftsmålene 2015 – 2030 ble vedtatt i FN høsten 

2015. Norge har alt rapportert på hvordan målene skal 

nås i Norge. Gjennomføring og rapportering vil følge 

normale budsjettprosesser. Kommunene skal ha en 

betydelig rolle i arbeidet med å nå bedre ut til alle og 

tilby mer inkluderende tjenester. I løpet av våren legger 

Utenriksdepartementet fram en stortingsmelding om en 

fremadrettet utviklingspolitikk i lys av bærekraftsmålene. 

KS har i innspill til dette arbeidet løftet fram lokale 

myndigheters rolle i utviklingsarbeidet i tråd med 

synspunkter formulert i UCLG og som EU deler i 

sitt overordnede strategidokument fra 2013 hvor 

Kommisjonen slår fast at sterke lokale myndigheter er 

nødvendig for å få til bærekraftig utvikling. 

Den europeiske naboskapspolitikken 

EU-områdets forbindelser og samhandling med de 

nærmeste naboene i øst og sør for Middelhavet er regulert 

gjennom den europeiske naboskapspolitikken. Under 

denne finnes ulike avtaler om overvåkning av økonomisk 

utvikling, økonomisk dialog og bistand, samt koordinert 

tilnærming til de internasjonale finansinstitusjonene. 

For hvert enkelt land er det avtalt en handlingsplan som 

fastsetter målene for EUs samarbeid med landet. Planene 

omfatter økonomiske forhold og gir grunnlag for drøfting 

av nødvendige reformer. Tre av landene dekket av den 

europeiske naboskapspolitikken (Georgia, Moldova og 

Ukraina), inngikk assosieringsavtaler med EU i 2014. 

Den endrede geopolitiske og økonomiske situasjonen i 

nedslagsfeltet til den europeiske naboskapspolitikken har 

gjort det nødvendig i 2015 å igangsette konsultasjon rundt 

framtidens europeiske naboskapspolitikk. Det er under 

EØS midlene 2014 – 2021 opprettet et nytt regionalt fond 

hvor ikke-berettigede også kan inviteres inn i samarbeid. 

Her vil satsninger bl.a. på arbeidsledig ungdom i Sør- 

Europa eller grenseoverskridende samarbeid med EUs 

østlige naboland kunne støttes. 


• EØS-midlenes nettside 

https://goo.gl/aTD76B 

• KS’ nettsider om internasjonalt samarbeid, 

https://goo.gl/QOOIrV 

• Følg KS internasjonale prosjekter på Facebook, 

https://goo.gl/MnQeOt 

Elita Cakule 

elita.cakule@ks.no 

905 46 832 

Gunnbjørg Nåvik 

Gunnbjorg.Navik@ks.no 

24132914 

Bjørn Rongevær 

Bjorn.Rongevaer@ks.no 

932 05 007 

Christian Larsen 

Christian.larsen@ks.no 

951 20 454

58 


10. 

ANNET EUROPEISK 

SAMARBEID 

Frihandelsavtalen mellom EU og USA – TTIP 

EU og USA forhandlinger om et transatlantisk handelsog 

investeringspartnerskap (Transatlantic Trade and 

Investment Partnership – TTIP) har pågått siden 2013. 

Siste forhandlingsrunde fant sted i oktober 2016. Som følge 

av den nye regjeringen i USA, der president Trump har 

uttrykt skepsis til TTIP, er det uvisst når forhandlingene 

vil kunne komme i gang igjen. EUs handelskommissær 

Cecilia Malmström og USA handelsrepresentant Michael 

Froman offentliggjorde 17. januar en felles statusrapport 

om hva som er oppnådd i forhandlingene og hva som 

gjenstår. 

Rapport om konsekvensene for Norge 

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) framla 2. 

november 2016 en rapport om hvilke konsekvenser en 

handelsog investeringsavtale (TTIP) mellom EU og USA 

vil kunne få for Norge og hvilke handlingsvalg Norges har. 

Den uavhengige, forskningsbaserte utredingen er skrevet 

i samarbeid med Ifo-München, Nibio, Menon og jurister 

ved Senter for europrarett, Universitetet i Oslo. Den er 

skrevet som del av et prosjekt finansiert av Nærings- og 

fiskeridepartementet. 

Rapporten påpeker at målet med TTIP på sikt er 

omfattende samarbeid på reguleringsområdet, mens 

det på kort sikt blir samarbeid mellom ulike systemer 

og begrenset harmonisering av standarder. Forskerne 

tror ikke TTIP betyr senkning av europeiske helsekrav 

eller et «kappløp mot bunnen». Det understrekes at 

målet om å fremme globale handelsregler er viktig og at 

TTIP vil være et viktig bidrag hvis det lykkes. Forfatterne 

minner om at TTIP også er om spørsmål som bærekraft 

og menneskerettigheter. Fordi Norge og EFTA-landene 

er for små til å sette globale standarder for bærekraft og 

menneskerettigheter, styrker det argumentene for enda 

sterkere samarbeid med EU om de handelspolitiske 

relasjonene med tredjeland, skriver NUPI. 


60 



Tre ulike tilknytningsformer for Norge skisseres. De vil ha 

ulike økonomiske, rettslige, juridiske og handelspolitiske 

konsekvenser: 

1. TTIP blir realisert og Norge står utenfor 

I et slikt scenario vil EØS-avtalen bli lite berørt og den 

samlede økonomiske virkningen for Norge moderat. 

Det vil være en moderat negativ virkning for et flertall 

av sektorene, særlig enkelte industribransjer som møter 

sterkere konkurranse i eksportmarkedene. Oljenæringen 

vil derimot tjene på økt etterspørsel og høyere pris. 

2. Norsk tiltredelse til TTIP 

I dette scenariet vil det samlet være en betydelig 

økonomisk gevinst på anslagsvis mellom 12,5 og 35 

milliarder NOK. Et klart flertall av næringene vil 

tjene på det, særlig forretningstjenester og en del 

andre tjenestenæringer. Offentlig sektor tjener på at 

innsatsvarer blir billigere. Det vil bidra til nedbygging av 

importbeskyttelsen for norsk landbruk. Norge må godta 

etablerte regler og forhandle tosidig med EU og USA om 

markedsadgang. Forhandlingene med USA vil gjelde alle 

aspekter ved markedsadgang, mens forhandlingene, med 

EU vil bare gjelde områder der EØS-avtalen ikke allerede 

er mer vidtgående, bl.a. toll for sjømat og landbruk. 

3. Norge eller EFTA inngår en handelsavtale med 

USA 

En slik avtale vil sannsynligvis være mindre omfattende 

på reguleringsområdet. Det vil gi økonomisk gevinst for 

Norge på anslagsvis 7,4 milliarder NOK. 

Hva er egentlig TTIP? 

TTIP kan bli mer omfattende enn vanlige handelsavtaler. 

EU og USA har indikert at TTIP vil omfatte markedsadgang 

for varer, tjenester og offentlige anskaffelser, samt 

markedsadgang og beskyttelse for investeringer. Videre 

skal TTIP omfatte regelverkssamarbeid mellom EU 

og USA med vekt på åpenhet, gjensidig godkjenning 

og harmonisering av tekniske regler og prosedyrer, og 

samarbeid om utvikling av globale regler og prinsipper. 

Hvis en avtale blir inngått, vil Norge bli berørt fordi EU og 

USA er Norges viktigste handelspartnere, samt at Norge 

er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. 

Dersom EU som en del av TTIP inngår avtaler om gjensidig 

godkjenning av regelverk og testing med USA, blir disse 

ikke en del av EØS-avtalen. Bedrifter i EU vil dermed ha 

færre handelshindringer overfor USA enn norske bedrifter. 

Norge og EU samarbeider i dag om utarbeidelse av nytt 

regelverk under EØS-avtalen. Dersom EU og USA blir 

enige om å samarbeide om utforming av nytt regelverk 

på enkelt områder, er dette noe som kan få innflytelse 

på regelverk som utarbeides i EU og som blir innført i 

Norge gjennom EØS-avtalen. Økt grad av konvergerende 

regelverk mellom EU og USA vil føre til lavere 

handelsbarrierer mellom USA og EØS-området. Dette vil 

være positivt også for norsk næringsliv. 

Europeisk kommunesektor er aktiv 

Kommuner og regioner over hele Europa har engasjert seg 

i debatten om TTIP-forhandlingene. Kommunesektoren 

anerkjenner behovet for økonomisk vekst og at en avtale 

med USA kan bidra til det. Det kreves at Kommisjonen 

finner den rette balansen mellom fordelene ved en avtale 

på den ene siden, og beskyttelse av det lokale selvstyre på 

den annen. 

Posisjoner om TTIP fra kommunal og regional 

sektor 

EØS EFTA Forum for lokalt og regionalt folkevalgte vedtok 

en uttalelse om TTIP i november 2014. Regionkomiteen, 

EUs formelle høringsorgan for folkevalgte i kommuner 

og regioner, uttalte seg om TTIP i februar 2015. Den 

europeiske KS-organisasjonen CEMR (Council of 

European Municipalities and Regions) vedtok en posisjon i 

mai 2015 og KS Hovedstyre fattet et vedtak om TTIP i juni 

2015. 


• Felles uttalelse fra EU og USA 17.1.2017 om status for 

forhandlingene, 

https://goo.gl/XLbEpS 

• NUPIs rapport om TTIP og Norge: Virkninger og 

handlingsvalg 

https://goo.gl/dLZRJ3 

• Delrapporter til NUPIs rapport om TTIP 

https://goo.gl/5iiIjE 

• Opinion fra EFTA Forum for lokale og regionale 

myndigheter 

https://goo.gl/hgdnCp 

• Vedtak i KS Hovedstyre, 

http://goo.gl/Ytz3Au 

• Posisjonsnotat fra CEMR, 

http://goo.gl/jHPNMT 

• Uttalelse fra EUs Regionkomité, 

http://goo.gl/lF44tP 

• Regjeringens sider om TTIP, 

https://goo.gl/IthzRq 

Internasjonal frihandelsavtale 

om tjenester 

Norge deltar sammen med 49 andre land i forhandlinger 

om en internasjonal frihandelsavtale om handel med 

tjenester, kalt Trade in Services Agreement (TISA). EUs 

28 medlemsland og USA deltar, sammen med de øvrige 

EFTA-landene. Alle landene er medlemmer i Verdens 

handelsorganisasjon, WTO. Andre medlemsland i WTO 

kan ta del i forhandlingene hvis de ønsker. Forhandlingene 

har pågått siden 2013. Det har vært til sammen 21 

forhandlingsrunder, den siste i desember 2016. Innsettelse 

av den nye regjeringen i USA har ført til usikkerhet om 

fremdriften i forhandlingene, fordi president Trump har 

uttalt seg generelt kritisk til multilateral handelsavtaler. 

USA har hittil vært en viktig drivkraft i forhandlingene. 

Bakgrunnen for at TISA-forhandlingen er igangsatt, er 

betydelig økning i internasjonal handel med tjenester de 

siste to tiårene. Mange tjenester, som lenge ble ansett som 

genuint nasjonale, innenlandske aktiviteter, har gradvis 

blitt internasjonale. Denne trenden antas å fortsette, ikke 

minst på grunn av digitaliseringen. Resultatet er nye 

tjenester: overføringstjenester som nettbanker, digitale 

helsetjenester og utdanningstilbudet på nettet. Omfanget 

av handel med tjenester over landegrenser har også økt 

fordi mange land har avskaffet monopoler innen telefoni 

og posttjenester. 

Norge og mange andre land har åpne tjenestemarkeder 

med liten grad av forskjellsbehandling mellom 

innenlandske og utenlandske tilbydere av tjenester. 

Eksport av tjenester er viktig for norsk økonomi og norsk 

sysselsetting. Landene som deltar i TISA-forhandlingene 

mener det er behov for felles regler for global handel. De 

eksisterende reglene for internasjonal tjenestehandel er 

fra 1995 og ikke tilstrekkelige for dagens handelsmønster. 

Verdensøkonomien er avhengig av velfungerende 

tjenestemarkeder. 

Formålet med TISA er å gi utenlandske tjenester ikkediskriminerende 

adgang på de enkelte landenes markeder

62 


som er kommersialisert, basert på felles regler. Til 

forskjell fra EØS, forutsetter ikke TISA harmonisering 

av landenes regelverk. TISA forutsetter at alle parter har 

egne, innenlandske reguleringer. Regjeringen skriver på 

sine sider at det kun er muligheten til å forskjellsbehandle 

norske og utenlandske tjenesteytere og muligheten til å 

innføre kvantitative begrensninger på markedet (monopol, 

kvoter og lignende) som forpliktes i TISA. 

Kommunesektoren i Europa følger med 

Kommunal sektor i Europa ser forhandlingene om 

TISA i sammenheng med forhandlingene om TTIP. 

Kommunesektoren anerkjenner at tjenester er viktig del av 

den globale økonomien og at liberalisering av tjenester vil 

kunne gi økonomiske fordeler. 

Samtidig har det vært stilt spørsmål ved om TISA vil 

kunne legge begrensninger på offentlig sektors mulighet 

til å regulere i fremtiden. Det diskuteres også om bordet 

fanger, slik at nye former for offentlige tjenester, som 

det kan bli ønskelig å tilrettelegge for i fremtiden, blir 

vanskeliggjort. På et møte Europaparlamentets Intergroup 

on Public Services 28. februar, tilbakeviste Kommisjonens 

representant at dette kan skje. Europaparlamentet har 

vært tydelig på at offentlige tjenester skal ekskluderes fra 

EUs forhandlinger om internasjonale handelsavtaler. Det 

fremkom i en Parlamentsresolusjon fra februar 2016. 

KS fattet i juni 2015 vedtak om TISA. KS forventer at 

potensielle negative resultater for kommunenes og 

fylkeskommunenes handlefrihet diskuteres åpent. KS ber 

regjeringen organisere rådgivende grupper, med deltakelse 

fra KS/kommunesektoren. KS ønsker seg også en 

konsekvensutredning av TISA avtalen knyttet til spørsmål 

om lokaldemokratiet, og påfølgende åpen høringsprosess. 

KS anmoder regjeringen v/ Utenriksdepartementet og 

Nærings- og fiskeridepartementet om å arbeide for å sikre 

den lokale og regionale handlefriheten i de pågående 

forhandlingene om TISA. 


• Vedtak i KS Hovedstyre 

https://goo.gl/0xSKS1 

• Regjeringens sider om TISA, 

https://goo.gl/KaClk3 

• Europaparlamentets Intergroup on Public Services, 

møte om TISA 28.2.17, 

https://goo.gl/RAJ4zO 

Åse Erdal 

aase.erdal@ks.no 

+32 478 23 77 98 

Europarådets Kommunalkongress - forsvar av demokrati og 

menneskerettigheter på lokalt og regionalt nivå 

Som medlem i Europarådet har Norge forpliktet seg til å 

respektere bindende standarder for menneskerettigheter, 

rettsstatsprinsipper og demokrati på nasjonalt, regionalt 

og lokalt nivå. Europarådets kommunalkongress, 

som samler lokalt og regionalt folkevalgte fra alle 47 

medlemsland, er den delen av Europarådet som har ansvar 

for at landene følger Europarådets charter om lokalt 

selvstyre. Charteret representerer et felles europeisk syn 

på det lokale selvstyrets rolle i moderne demokratier, 

og er ratifisert av alle medlemslandene. I 2015 kritiserte 

Europarådet Norge for manglende grunnlovfesting av det 

lokale selvstyret. 

- Det er derfor gledelig at det nå ser ut til at det er flertall i 

Stortinget for at lokaldemokratiet får sin rettmessige plass 

i Grunnloven, sa Gunn Marit Helgesen da hun orienterte 

Europarådets Kommunalkongress under sesjonen i mars 

2016. Gunn Marit Helgesen la til at anbefalingene fra 

Europarådet trolig har blitt vektlagt av Stortinget. 

Europarådets kommunalkongress arbeider også med å 

videreutvikle demokrati og menneskerettigheter på lokalt 

og regionalt nivå, bl.a. basert på Charteret om folkelig 

deltakelse. Kongressen overvåker også lokale og regionale 

valg i Europa. 

Norges delegasjon til Kommunalkongressen består av 5 

delegater av totalt 324. Delegatene er medlemmer i enten 

Lokalkammeret eller Regionkammeret, avhengig av om de 

er lokalt eller regionalt folkevalgte. Arbeidet foregår i tre 

komiteer: 

• Monitoring Committee, med ansvar for å overvåke at 

medlemslandene følger bestemmelsene i Charteret om 

lokalt selvstyre, samt overvåking av lokale og regionale 

valg; 

• Governance Committee, med ansvar for godt styresett 

og demokrati; 

• Current Affairs Committtee, med ansvar for temaer 

av stor viktighet for lokale og regionale myndigheter, 

utdanning, kultur og bærekraftig utvikling. 

KS-leder Gunn Marit Helgesen er en av visepresidentene 

i Kongressen og medlem av Byrået (styret) i 

Kommunalkongressen. 


• Rapport om lokalt og regionalt demokrati i 

Norge – https://goo.gl/R7dVg8 

• Europarådets charter om lokalt selvstyre 

(på norsk) – https://goo.gl/zr3k31 

• Hjemmesidene til Kommunalkongressen 

- http://goo.gl/dlUjdD 

Knut Hjorth-Johansen 

knut.hjorth-johansen@ks.no 

950 32 710 


64 



66 


Migrasjon i Europa 

De siste års erfaringer med flykningskrisen har avdekket 

svakheter ved EUs asylsystem. Et viktig fundament for EUs 

asylsystem er det såkalte Dublin-samarbeidet. 

Det er bred enighet i EU om at Dublin III-forordningen 

ikke fungerer optimalt. Europakommisjonen la derfor frem 

et forslag til nytt Dublin-regelverk 4. mai 2016. Formålet er 

å innføre en mer rettferdig, effektiv og bærekraftig system 

for fordeling av asylsøknader mellom medlemsstatene. Det 

grunnleggende prinsippet om søkeplikt i ankomstland vil 

forbli det samme, men med en ny rettferdighetsmekanisme 

for å sikre at ingen medlemsstat sitter igjen med en 

uforholdsmessig press på sitt asylsystem. 

Reform av EUs asylregler 

I skrivende stund noteres pressemelding fra Parlamentet 

om at forslaget til ny regulering legges frem for behandling. 

Forslaget inneholder regulering om hvilken medlemsstat 

er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad og utgjør 

hjørnesteinen i revidert asylsystem i EU. For å sikre at det 

nye asylsystemet vil fungere i praksis, fremhever forslaget 

tre viktige prioriteringer: 

• alle medlemsland må dele ansvaret for asylsøkere. 

Målet er å unngå at medlemslandene i det sørlige 

grenseområdet må ivareta får en uforholdsmessig stor 

andel av EUs forpliktelser. 

• akselererende prosedyrer. Folk som trenger 

internasjonal beskyttelse bør få det mye raskere, mens 

de som ikke har rett til asyl bør returneres til sine 

hjemland i en rask og verdig måte. 

• alle asylsøkere skal registreres ved ankomst i EU og 

medlemslandene ved EU yttergrenser må beskytte og 

vedlikeholde dem. 

Innholdet i de ovennevnte hovedprioriteringene, 

er i kommisjonens pressemelding beskrevet i 10 

tiltakspunkter. 

Det arbeides fortløpende med øvrige tiltak som skal styrke 

EUs asylsystem. Her nevnes noen: 

• Forslag til et nytt Schengen-omfattende elektronisk 

system for å registrere tredjelandsborgere inn- og 

utreise til Schengen (ENTRY-EXI); 

• Forslag til nye regler for Schengen 

Informasjonssystem, SIS. 

• Forslag til en forordning om et europeisk 

informasjons- og autorisasjonssystem for 

visumfrie tredjelandsborgere – European Travel 

Information and Authorisation System (ETIAS). 

Tredjelandsborgere som i dag er visumfrie, vil med 

forslaget måtte søke om godkjenning/autorisasjon 

på nett for å reise frem til ytre Schengen-grense. En 

søknad vil koste fem euro, men være gratis for alle 

under 18 år. En ETIAS-godkjenning er foreslått å være 

gyldig i fem år. 

I regjeringens arbeidsprogram for samarbeid med EU 

2017, fremgår det av Utenriksdepartementets vedlegg, 

«Sentrale EU- saker i forvaltningen 2017», andre 

aktuelle endringer på området og Norges muligheter for 

påvirkning. 

Ytterligere informasjon om Kommisjonens arbeid på asylog 

flykningsområdet, er å finne på kommisjonens nettside. 

Av nasjonale forhold med betydning for hvordan 

fremtidens asyl og flyktningpolitikk og regelverk vil bli 

utformet, kan nevnes at det regjeringsoppnevnte ledet 

av Grete Brochman, den 1. februar la frem NOU 2017: 2 

«Integrasjon og tillit — Langsiktige konsekvenser av høy 

innvandring» 

Utvalget har vurdert langsiktige konsekvenser av høy 

innvandring med særlig vekt på flyktninger. Utredningen 

belyser innvandringens samfunnsøkonomiske 

konsekvenser. Videre drøftes det i hvilken grad fortsatt 

høy innvandring kan komme til å påvirke samhold og 

tillit i Norge og betydningen av kulturell og verdimessig 

ulikhet i denne sammenhengen. Utredningen drøfter 

virkemidlenes treffsikkerhet og kommer med anbefalinger 

om forbedringer. 


• CEMRs hjemmeside om mangfold og integrering, 

https://goo.gl/aL8UFH 

• Forslag til reform av EUs asylregelverk, 

https://goo.gl/N6GnPL 

• Sentrale EU-saker i forvaltningen 2017, 

https://goo.gl/2nnYPF 

• Europakommisjonens sider om asylog flyktningeområdet, 

https://goo.gl/YA0wPJ 

• NOU 2017: 2 «Integrasjon og tillit — Langsiktige 

konsekvenser av høy innvandring», 

https://goo.gl/9QRFNC 

Nina Gran 

Audun Kvale 

Nina.Gran@ks.no 

915 26 482 

Audun.Kvale@ks.no 

971 70 092

68 


Forkortelser og forklaringer 

Anbefaling 

Se forklaring under “rettsakter”. 

Beslutning 


CEEP - www.ceep.eu 

CEEP (European Centre of Employers and 

Enterprises providing Public services) 

organiserer arbeidsgivere i off. sektor 

og bedrifter som leverer tjenester til 

det offentlige. CEEP er en av tre parter 

i den tverrsektorielle sosiale dialog 

på europeisk nivå. KS og KS Bedrift er 

medlem sammen med Spekter og staten 

v/KMD 

CEMR - www.ccre.org 

CEMR (Council of European 

Municipalities and Regions) er KS’ 

europeiske paraplyorganisasjon hvor 60 

medlemsorganisasjoner, herunder KS, 

fra 41 europeiske land er medlem. CEMR 

skal ivareta kommuner og regioners 

interesser i Europa og tilrettelegge for 

samarbeid og erfaringsutveksling. 

Den europeiske unionens råd - www. 

consilium.europa.eu 

Den europeiske unionens råd er uformelt 

kjent som ”ministerrådet” eller bare 

“rådet”. Rådet består av ministre fra 

medlemslandene. 

Det europeiske råd (Toppmøtet) 

www.consilium.europa.eu/europeancouncil 

Det europeiske råd består 

av rådets president, og EUs 

stats- og regjeringssjefer, samt 

Europakommisjonens leder. 

Hovedoppgaven til Det europeiske råd er 

å trekke opp politiske retningslinjer for 

EUs utvikling. 

Direktiv 


EØS EFTA Forum for lokalt og regionalt 

folkevalgte 

EFTAs faste komité vedtok i desember 

2009 opprettelsen av et Forum for lokalt 

og regionalt folkevalgte i de tre EFTAlandene 

som deltar i EØS. Forumet er et 

rådgivende organ i EFTA på EØS-saker 

som angår kommunesektoren. 

EFTA - www.efta.int 

Det europeiske frihandelsforbund, EFTA 

(European Free Trade Association), ble 

etablert 4. januar 1960. Formålet var 

å fjerne barrierer for handelen mellom 

medlemslandene. EFTA har siden vært 

et rammeverk for frihandelsavtaler med 

tredjeland. 

EFTA-domstolen - www.eftacourt.int 

EFTA-domstolen håndhever og løser 

tvister angående tolking av EØS-avtalen 

mellom Norge, Island og Liechtenstein. 

Den har en lignende funksjon som EUdomstolen 

for EUs medlemsland. 

EFTAs faste komité 

Den viktigste oppgaven til EFTAs faste 

komité er å være et samordningsorgan 

for EFTA-statene før møtet i EØSkomiteen 

eller i EØS-rådet. I EFTAs 

faste komité møter EFTA landenes EUambassadører 

i Brussel. 

EFTAs konsultative komité 

EFTAs konsultative komité er en 

rådgivende komité i EFTA som 

består av representanter for partene i 

arbeidslivet, hvor også KS deltar. 

EFTAs overvåkingsorgan, ESA - 

www.eftasurv.int 

EFTAs overvåkingsorgan har i oppgave 

å se til at EFTA-landene følger EØSavtalens 

bestemmelser. 

EFTAs parlamentarikerkomité 

EFTAs parlamentarikerkomité har i 

oppgave å diskutere utviklingen i EFTAsamarbeidet 

og EØS-avtalen og har 

også en rådgivende funksjon. 

EPSU 

European Federation of Public Service 

Unions representerer mer enn 270 

fagforeninger og 8 millioner ansatte 

i offentlig tjenesteyting. Norske 

medlemmer er EL & IT Forbundet, 

LO Stat, Norsk Tjenestemannslag, 

Norsk Sykepleierforbund, DELTA, 

Norges Ingeniørorganisasjon -NITO, 

Norsk Arbeidsmandsforbund, 

Fagforbundet, Fellesorganisasjonen 

for Barnevernspedagoger, Sosionomer 

og Vernepleiere, Arbeids- or 

velferdstilsattes yrkesorganisasjon, 

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund 

– Stat. 

EU-domstolen - www.curia.europa. 

eu 

Domstolen tolker EU-retten. 

Den dømmer i saker mellom 

medlemsstatene, mellom EUs 

institusjoner, mellom EU og 

medlemsstatene og mellom EU og 

borgerne. Domstolens avgjørelse er 

bindende. 

Europakommisjonen 

(Kommisjonen)- www.ec.europa.eu 

Representerer og forsvarer den 

Europeiske Unionens interesser. 

Europakommisjonen har enerett på å 

legge fram forslag til nytt regelverk og 

handlingsprogrammer. Kommisjonen 

har også ansvar for at Rådets og 

Europaparlamentets beslutninger 

gjennomføres. 

Europaparlamentet 

(Parlamentet)- www.europarl. 

europa.eu 

Europaparlamentet er EUs direkte 

folkevalgte institusjon og deler 

sin lovgivende makt med Rådet. 

Europaparlamentet vedtar lover, 

EUs budsjett og har også en 

kontrollfunksjon. 

Europarådet - www.coe.int 

Europarådet har 47 medlemsstater 

med 800 millioner innbyggere. 

Alle europeiske land, med unntak 

av Hviterussland, er medlemmer. 

Kommunalkongressen i Europarådet 

representerer mer enn 200 000 

kommuner og regioner. Norge legges 

stor vekt på samarbeidet i Europarådet. 

Viktige innsatsområder er blant annet 

vern av sentrale menneskerettigheter, 

minoritetsvern, kamp mot rasisme 

og diskriminering, hatefulle ytringer. 

Konflikter både på og i nærheten av 

det europeiske kontinentet har gjort 

Europarådet til en viktig aktør. 

EØS-avtalen 

EØS-avtalen om Det europeiske 

økonomiske samarbeidsområde, er 

en folkerettslig avtale som omfatter 

28 EU land og EFTA-landene Island, 

Liechtenstein og Norge og trådte i kraft 

fra 1994. Hovedformål med avtalen er 

å utvide EUs indre marked til også å 

omfatte EFTA-statene. 

EØS-midlene - www.eeagrants.org 

Samlebetegnelsen for ordningene 

som på engelsk heter EEA Grants og 

Norway Grants. Norges, Islands og 

Liechtensteins bidrag for å delta i EUs 

indre marked gjennom EØS-avtalen. 

Går til sosial og økonomisk utjevning i 

Europa. 

Fire friheter 

Fri bevegelse av varer, personer, 

tjenester og kapital er kjernen i EUs 

indre markedet. Denne firedelte 

bevegelsesfriheten kalles av og til ”de 

fire frihetene”. 

Formannskap - www.eu2017.mt / www. 

eesistumine.ee 

Formannskapet i Rådet er for en seksmåneders 

periode og går på omgang 

blant medlemsstatene. For tiden har 

Malta formannskapet. 1. juli 2017 overtar 

Estland. 

Forordning 


Grønnbok 

En grønnbok kan sammenlignes med 

en NOU (Norsk offentlig utredning) 

i Norge. Det er et dokument som 

Europakommisjonen offentliggjør for 

å invitere til diskusjon om et bestemt 

tema. 

Hvitbok 

Europakommisjonens hvitbøker er 

dokumenter med forslag til tiltak på 

et bestemt område. Hvitbok tilsvarer 

Melding til Stortinget i Norge. 

Indre marked 

EØS – landenes (EU28+ Norge, Island 

og Liechtenstein) felles marked for 

fri bevegelighet over grensene for 

personer, varer, tjenester og kapital, 

etablert i 1992. 

Kommisjonen 

Se Europakommisjonen 

Ministerrådet 

Se forklaring under Den europeiske 

unionens råd 

Parlamentet 

Se Europaparlamentet 

Regionkomiteen – www.cor.europa.eu 

Regionkomiteen ble opprettet som 

en rådgivende komité for lokale og 

regionale folkevalgte i 1992 gjennom 

Maastrichtavtalen og ble etablert fra 

1994. 

Norske regionkontorer i Brussel 

Nord-Norges Europakontor: 

www.northnorway.org 

Trøndelags Europakontor: 

www.mid-norway.no 

Vest-Norges Brusselkontor: 

www.west-norway.no 

Stavangerregionens Europakontor: 

www.stavangerregion.eu 

Sørlandets Europakontor: 

www.south-norway.no 

Osloregionens Europakontor: 

www.osloregion.org 

Rettsakter 

Rettslig dokumenter som EUinstitusjonene 

kan anvende for å 

gjennomføre sine oppgaver i tråd med 

traktatene og i overensstemmelse med 

subsidiaritetsprinsippet. Følgende typer 

rettsakter finnes: 

Forordninger: Bindene i alle ledd 

og implementeres ordrett som 

medlemsstatenes lovverk og kan ikke 

omformes i annet nasjonalt lovverk. 

Direktiv: Bindene for medlemsstatene 

når det gjelder resultater som skal 

oppnås. Direktivet må tilpasses 

nasjonalt lovverk og medlemsstatene 

har rom for å bestemme selv hvordan 

det skal gjøres. 

Beslutning: Bindene i alle ledd og retter 

seg til en spesiell person, virksomhet 

eller medlemsstat (som enkeltvedtak i 

Norge). 

Anbefalinger og uttalelser: Ikke rettslig 

bindende viljeserklæringer. 

Rådet 

Se forklaring under Den europeiske 

unionens råd 

Samhørighetspolitikk 

EUs regionalpolitikk som har til 

hensikt å minske økonomiske, sosiale 

og territorielle forskjeller mellom 

regionene i EU. Tiltakene som settes inn 

består av egne fond med programmer, 

såkalte strukturfond. 

Sosial agenda 

Er et begrep som brukes for ” EUs 

sysselsettings og sosialpolitikk” og som 

har som mål å fremme sysselsetting, 

forbedre levekår og arbeidsvilkår, sikre 

velferd, bidra til dialog mellom partene 

i arbeidslivet, utvikle menneskelige 

ressurser for å muliggjøre en varig høy 

sysselsetting, samt bekjempe sosial 

utestenging. 

UCLG - 

www.cities-localgovernments.org 

Står for United Cities and 

Local Governments, global 

nettverksorganisasjon som fronter lokale 

myndigheters interesser.

70 

KS 

EUs 28 medlemsland EØS = 31 land 

EFTA-landene 

Norge, Island og Liechtenstein) 

Strategi/retning 

Det europeiske råd 

EU-landenes stats- /regjeringssjefer gir signaler om strategi/retning 

Lovgivende 

Den europeiske unions råd 

Ministre på et gitt saksområde. Rullerende formannskap 

EFTA-sekretariatet 

Felles 

beslutning 

Europaparlamentet 

751 representanter valgt av innbyggerne 

EØS-komiteen 

Vedtar å innlemme rettsakten i EØS-avtalen 

Rådgivende 

Komiteer (som regionkomiteen) 

Kommer med innspill/høringer 

Regjering og fagdepartementet innfører 

- lov og forskrift 

Forvaltning, utøvende 

Europakommisjonen 

28 kommisærer fra hvert av EU-landene. 

Fremmer lov/budsjett og iverksetter politikk. 

Kommuner, fylkeskommuner og 

kommunale bedrifter må forholde seg til 

endret regelverk 

KS gir innspill i lovprosessen via EFTAs rådgivende komiteer, CEMR, 

CEEP, regionkomiteen samt gjennom konsultasjon med regjeringen.

KONTORADRESSE Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo 

POSTADRESSE 

Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo 

TELEFON 24 13 26 00 

ks@ks.no 

www.ks.no 

ISSN 

2387-5704 (trykt utg.) 

2387-5712 (online) 

For oppdatert informasjon kan du følge oss på 

Twitter: @KSeuropa 

På våre nettsider www.ks.no/europa kan du kan du 

melde deg på nyhetsoppdateringer på e-post.

På gang i EØS - 2017

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?