testvat

Håndverkerens
Våtroms Veileder
– en praktisk håndbok og oppslagsverktøy
H
V
V

Håndverkerens
Våtroms Veileder

Håndverkerens Våtroms Veileder
Utgitt av Byggmesterforbundet og Norske Murmestres Landsforening.
Byggmesterforbundet
Telefon 23 08 75 77
Postboks 5475 Majorstuen, 0305 Oslo
Norske Murmestres Landsforening
Telefon 23 08 75 00
Postboks 5476 Majorstuen, 0305 Oslo
Copyright: Byggmesterforbundet og Norske Murmestres Landsforening
Det er ikke tillat å kopiere eller reprodusere tekst eller bilder fra denne boken
i strid med Lov om åndsverk og opphavsrett.
Redaktør Tor Ole Larsen
Fagkonsulent Byggmesterforbundet
tol@byggmesterforbundet.no
Design og produksjon Jon Otterbeck A/S
Trykket i Norge
3. utgave januar 2016

Håndverkerens Våtroms Veileder (HVV) er en håndbok for håndverkere
som ønsker å lage funksjonelle gode våtrom til det beste for kundene
og etter kravene i Byggteknisk forskrift.
Boken er ikke ment som en norm, men en veileder for å bygge våtrom.
Den går ikke ut over Byggteknisk forskrift, men holder seg til denne.
De preaksepterte ytelsene som fremkommer i boken er basert på leverandørenes
anvisninger til bruk i våtrom. Hver enkelt leverandør har
ansvaret for at de godkjenningene som er anvist, er godkjente produkter
til bruk i våtrom. Det redaksjonen har sett på er om løsningene «holder
vann» og har gjeldende godkjenninger for bruk i Norge.
Boken er basert på gjeldende lov, forskrifter og veiledninger, samt leverandørenes
produktgodkjenninger pr. 01.05.2012. HVV fraskriver seg ansvar
for feil i dette grunnlaget. Utførende er selv ansvarlig for å oppdatere seg
på lovverket, leverandørenes brukerveiledninger og produktgodkjenninger.
Boken er basert på et våtromskurs som er utviklet i regi av Byggmesterforbundet
og Norske Murmestres Landsforening. Bokens innhold
gjennomgås og utdypes på kurset.
Boken er samtidig en praktisk håndbok og et oppslagsverktøy for deg
som arbeider med, eller prosjekterer våtrom.
Redaksjonen,
v/ Tor Ole Larsen

176
6 Andre fag i våtromme
nd
(Byggmesterforbundet) og Norske Murmestres Landsforening (NML).

1
kapittel
1

De som står bak Håndverkerens Våtroms Veileder er Byggmesterforbundet
og Norske Murmestres Landsforening (nml). De to bransjeforeningene
står som eiere og har utviklet hele konseptet. Byggmesterforbundet, nml
og 12 andre bransjeforeninger utgjør Byggenæringens Landsforening
– bnl, den nest største landsforeningen i nho.
Bygg- og tømrermesterbedriftene er viktige for samfunnet, - en viktig
bransje må ha et talerør! Byggmesterforbundet arbeider aktivt for å sikre
bedriftene gode rammevilkår og markedsføre tømrerfaget og bransjen
på en positiv måte. Bedrifter som er medlem i Byggmesterforbundet
kan benytte en rekke medlemsfordeler og servicetilbud, samtidig som
medlemskapet er et kvalitetsstempel for bedriften.
Norske Murmestres Landsforening (nml) ivaretar seriøsitet og stolthet til
murerfaget. nml legger vekt på å utvikle og ivareta yrkets faglige nivå og
å yte god service til medlemsbedriftene. Foreningen har en rekke gunstige
avtaler på tjenester og produkter for medlemmene. Er bedriften medlem
av Norske Murmestres Landsforening er det et signal om seriøsitet og
trygghet for bedriftens kunder.

Byggmesterforbundet og Norske Murmestres Landsforening arrangerer
to-dagers fagkurs om våtromsarbeider. Kurset er særlig tilpasset de
bygningsmessige arbeider i våtrommet, samtidig som det legges vekt på
grensesnitt til andre fag og viktigheten av å se alle faggruppers arbeider
i en sammenheng. Målgruppe for kurset er i første rekke fagarbeidere
innenfor tømrer, mur, flislegging og membran-arbeider, men også andre
kan delta.
Etter endt kurs vil det være mulig å ta en eksamen. Dette er en eksamen
som tar ca. to timer og den kan gjøres hjemme, på internett. Eksamen
består av forskjellige oppgaver med ulike vanskelighetsgrader. Når man
har bestått, får man tilsendt et eksamensbevis i form av et sertifikat. Det
kommer i kredittkortstørrelse og passer i lommeboka. For å få sertifikat
må deltakeren inneha fagbrev i et av byggfagene. Andre deltakere får
et kursbevis på gjennomført kurs.
Byggmesterforbundet og Murmestrenes Landsforening har også laget
en ledelsesmodul om planlegging, prosjektering, gjennomføring og kontroll
av våtrom. Kurset varer en dag og anbefales for ledere i bedriften.
Kurset er også godt egnet for takstmenn, lærere, kontrollører, byggesaksbehandlere
og andre som opererer i våtromssegmentet.
Kurset omfatter blant annet kontrakter, søknadsplikt, råde/frarådingsplikt,
kundebehandling, prosjektledelse med gjennomføringsplan, sluttkontroll,
fdv-dokumentasjon med mer.

Boken vil gi deg kunnskap om å kunne lage tette, funksjonelle våtrom
på gjeldende underlag ut fra kundens ønsker, og å gjennomføre arbeidet
i samspill med andre fag.

De årlige kostnadene ved vannskader i Norge er større enn kostnadene
ved brannskader. Derfor er det viktig at man har god kunnskap om
bygging og rehabilitering av våtrom.
Illustrasjonen viser at det gjennomsnittlig ikke har vært noen dramatisk
økning i antall erstatninger på våtrom. Derimot har summene
Antall meldte vannskader
90 000
80 000
70 000
60 000
50 000
Antall skader
Erstatning i mill. kr.
3000
2500
2000
1500
Vannskadeerstatning i millioner kroner
40 000
30 000
1000
20 000
500
10 000
0
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
0
i utbetalingene økt dramatisk. Tabellen viser også at noen år skiller
seg tydeligere ut enn andre. Det er år hvor det har vært svært kaldt,
eller det er andre utenforliggende årsaker som har økt skadeomfanget.
Dette har blandt annet gitt en sterkere anbefaling om at rør ikke bør
ligge i yttervegg, og lignende konstruksjonsmessige endringer. I Norge
er det mange kjellere hvor det er store problemer med kondens og med
vanninntrenging osv. De pågående klimaendringene vil i så måte også
by på noen nye utfordringer.

Når det gjelder erstatning i forhold til andre skadeårsaker, fremgår
det at det er erstatninger ved brannskader som er størst. Det er fordi
konsekvensene ved brann er veldig store.
Man kunne tro at erstatninger i forbindelse med tyveri skulle vært
mindre tyverier som blir utført og det medfører derfor ikke så store
forsikringsutbetalinger. Erstatning ved vannskader er store i forhold
til m 2 . Selv om det kan være små rom, er konsekvensene store når
det først går galt. Sopp, råte og uttørking gjør skadeomfanget komplekst.
Dette temaet blir behandlet i større bredde senere i boken.
Når man ser på mengden meldte skader, er det få brannskader, mens
betegnelsen «andre» viser et stort antall meldte skader. Tabellen viser
også at det er mange meldte vannskader. Skal man få redusert de store
utbetalinger ved frostskader og vannskader, må skadeomfanget ned.
For å minske skadeomfanget, trengs det mer kompetanse ved bygging av
våtrom. Det er store byggetekniske utfordringer med vann.
2010 2011 2012
3 000
2500
2000
1500
1000
500
0
Brann Vann Tyveri Andre

2010 2011 2012
140 000
120 000
100 000
80 000
60 000
40 000
20 000
0
Brann Vann Tyveri Andre
Merk at dette er forsikringstall på meldte skader. De skadene som
er håndtert og blitt løst gjennom byggmester eller på andre måter, er
ikke medregnet.

«»
Når man ser hva som er årsakene til disse vannskadene, er brudd i rør
en dominerende årsak. Sammenlignet med rørskader, finner vi færre
årsaker til skader i selve våtrommet. Men som illustrasjonen viser, er
det mange skader på teknisk utstyr, og dette er et tall som vil stige hvis
man ikke følger teknisk forskrift i fremtiden. Dette vil bli mer omtalt
i kapittel 6.
Teknisk utstyr er for eksempel kjøleskap med ismaskin, kaffemaskiner
og annet utstyr hvor det står på fullt vanntrykk hele tiden.
Ikke alle er klar over at mange av de produktene som er til salgs og
brukes i norske husholdninger og kontorer, tåler bare tre bar trykk,
mens vi i Norge mange steder har seks bar trykk.
Det sier seg selv at det innebærer en stor risiko for vannskader.

20 vektprosent vann er utsatt for
soppangrep og utvikling av råte.
Ser man på byggskader, er det nettopp vannlekkasjer som skiller seg ut.
Dette gjelder både rørbrudd og eventuelle lekkasjer i membraner, rundt
sluk og lignende. Legg merke til at problemer med innebygd fukt eller
byggfukt, ikke er så stort. Derimot er det faktisk ca. 20 % av skadene
som skyldes kondens! Dette kan du lese mer om i kapittel 3. Dette gjelder
i stor grad i våtrom, men også resten av huset er utsatt for kondensskader
hvis man ikke gjør ting på en riktig måte og med et våkent fokus på å
unngå kondens.

2
kapittel
2

Det er bad, vaskerom og dusjrom som er definert som våtrom. Dusjrom
skiller seg nok litt ut, men brukes ofte i forbindelse med svømmehaller og
badstuer. Vaskerom blir mer brukt og når man ser på alt vannet som går
gjennom en vaskemaskin, kondensen ved tørking av klær, eller bruken
av vaskerommet som dusj for kjæledyr o.l., blir fuktbelastningen stor.
Ellers er vaskerommet et rom hvor det ofte er flere tekniske installasjoner
som fordelerskap for rør, varmtvannstank eller lignende. Her må
det være sluk. Badet inneholder flere og flere innebygde og tekniske
installasjoner, det være seg boblekar, innebygde sisterner etc.

I teknisk forskrift § 3 står det om godkjenninger av produkter.
Det er de enkelte produktene som skal være godkjent
til bruk i våtrommet, slik som undergulv, membran,
osv. Men det som kan være en utfordring kan være overgangene mellom
de forskjellige produktene. For eksempel overgangen mellom gulv og
veggmembran, – er det en godkjenning på denne?
Det er også en del sammensatte produkter som blir plassert i
våtrommet. For eksempel boblebad, spesielle dusjrom og lignende. Det
er den som leverer og installerer slike produkter som har ansvaret for
å overlevere godkjent produktdokumentasjon til tiltakshaver, eventuelt
ansvarlig søker hvis denne finnes i tiltaket.
Det skal også klargjøres at disse produktene forholder seg til krav
gitt i Plan- og bygningsloven.
faller ikke inn under reglene for produkt-dokumentasjon. Derimot
vil de enkelte produktene eller byggevarene som inngår i systemet
falle inn under reglene.
prosjekterende, utførende og kontrollerende, sikre at slike systemer
tilfredsstiller relevante krav i plan- og bygningslovgivningen.

en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett,
mini mum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og
minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde
på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett.
Det er i kapittel 12 i TEK 10, at kravene til våtrommet står. Man
skiller mellom to hoveddefinisjoner på badet. Det ene er at det skal
være tilgjengelig og brukbart, og det andre er at det skal være universelt
utformet. Universelt utformet kommer vi tilbake til, men når
det gjelder tilgjengelig og brukbart, er dette et krav som gjelder for
ett bad i en boenhet, altså for private brukere i enebolig, leilighet eller
boenhet. Ved en større rehabilitering eller hovedombygging av et bad i
en eldre leilighet vil dette kravet slå inn og badet må oppfylle kravene
til tilgjengelighet og brukbarhet. I nye boliger skal dette badet ligge på
inngangsplanet eller på boligens hovedplan.
av nødvendig utstyr.
Det er noen tilleggskrav som også skal oppfylles. Det skal være muligheter
for trinnfri dusjsone, det vil si at hvis man har dusjkabinett skal
dette være mulig å fjerne, og det skal fremdeles være mulig å dusje.
Det må legges inn spikerslag der hvor man eventuelt skal sette opp ettermontert
utstyr. I praksis vil dette si at det lønner seg å ha spikerslag
skal se på senere er det ikke helt uten betydning hva man bruker av
mer i kapittel 3.2.

i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse være
universelt utformet i samsvar med følgende:
– Gulv og vegg skal ha synlig fargekontrast. Fastmontert utstyr
skal ha synlig fargekontrast til gulv/vegg.
Når det gjelder krav om bad med universell utforming, gjelder dette
bare i bad i arbeidsbygning, offentlige bygninger eller der hvor det er
beskrevet universell utforming i det prosjekterte underlagsmaterialet.
Hvis det er 11 bad i en bygning, må det være minst to som er universelt
utformet. Det skal også være fargekontraster mellom gulv og vegg, eller
til utstyr og andre ting på badet. Det kan for eksempel være beskrevet
en fargekontrast på 0,80,0 er hvit og
svart er 1,0. Når kravet er 0,8 innebærer det at det må være veldig
tydelig forskjell. Men husk at dette ikke går på farger, men på mørkt
og lyst, eller kontrast. Det finnes egne tabeller og utregninger for dette.
snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett og minimum
0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalett. Det skal være
fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett.
Toalett skal ha håndstøtte på begge sider.
Universell utforming gjelder i offentlige og/eller i publikumsbygg.
Kravet til badet er da noe skjerpet. I tillegg til snusirkelen på 150 cm,
skal det være plass på begge sider av toalettet på 90 cm. Her skal også
håndstøttene på eller ved toalettet være montert.

1,6 m x
1,3 m. Dusjhode skal være regulerbart i høyden og
dusjsone skal ha veggmontert utstyr.
I tillegg kommer høydemålene for vasken, for å kunne bruke rullestol.
Det skal være 60 cm fri plass inn under vasken og høyde under vasken
skal være minimum 67 cm. I tillegg skal det være mulig å dusje, der hvor
dusj er montert, og kunne trille rullestolen inn i dusjen. Da trenger man
en trinnfri dusjsone på 1,6 x 1,3 meter. Husk også at rullestolbrukere
skal kunne få tak i dusjhodet, så dette må være mulig å regulere i høyden.
sier underkant speil maksimum 900 mm, og overkant speil minimum
1 950 mm fra gulvet.
For rullestolbrukere skal høyder for å få tak i dusjhodet eller
betjeningspanel ligge mellom 800 mm og 1 100 mm. Dette er ut
største høyde 1 200 mm.
Ellers skal det være mulig å feste ettermonterte håndtak etc. Noe som
igjen tilsier at det bør være rupanel eller lignende i veggen.
3) I arbeidsbygning skal minst ett bad og toalett i hver etasje
oppfylle krav i annet ledd.
Kravet til ett bad i hver etasje i arbeidsbygning overstyrer kravet om at
ett av 10
to bad i hver etasje, skal det ene være universelt utformet.

1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår
skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl,
lekkasjevann og kondens.
Kravene til selve våtrommet sier at det ikke skal komme vann inn på
bakenforliggende konstruksjoner. Derfor er det laget en soneinndeling
for hva som er våte soner. Disse er:
1. Gulv er alltid våt sone, og det gjelder hele gulvet.
2. Ved siden av dusj, badekar eller kombinasjoner av dette, er det
krav til våt sone 100 cm ut fra disse, og i hele veggens høyde.
3. Ved vask er kravet 50 cm over og på siden av vasken ned til
gulvet.
Dette er de stedene som oftest utsettes for vannsprut, og hvor kravet
til våt sone er definert. På alle disse stedene er det krav til membran på
baksiden av fliser eller at overflaten skal være en egnet membran.
bare er disse målene. Det som er utfordringen ved å ha membran bare
på enkelte steder, er overganger til steder med andre diffusjonssperrer.
Dette gjelder i soner som ligger mot yttervegg og mot kalde rom. Dette
omtales og beskrives i neste kapittel.

10
Når det gjelder skråtak er det ikke noe krav til at dette er våt sone.
Her må man gjøre et skjønn på om skråtaket jevnlig vil bli utsatt for
vannsøl. Blir det utsatt for vannsøl, skal det være membran. Dette kan
f. eks være malingssystem eller annen egnet membran. Husk at dusjing
nuftig
å lage skråtaket som våt sone, dersom muligheten for vannsøl er
tilstede. Her gjelder det å bruke eget skjønn og tenke «i verste fall»…

de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen.
Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt
lekkasjevann ledes til sluk.
Tilfredsstillende fall vil være 1:50 minimum 0,8 m ut fra
sluket såfremt dusjen er over sluket. Hvis dusjen ikke er over
sluket, må det også være fall 1:50 fra og med dusjens nedslagsfelt
og til sluket.
Det er mange oppfatninger av hva som er tilstrekkelig fall. Vann vil
ikke automatisk renne før det når en helling på ca. 1:50. Derfor er dette
minimumskravet satt inn iTEK 10 for dusjsone. Utenfor denne sonen
er det egentlig ingen krav, men det bør være et fall mot sluk i resten av
rommet. Det blir veldig negativt for kunden, og uheldig for byggmesteren
hvis det ligger igjen en vanndam på gulvet etter dusjing.
Dusjsone er pr. definisjon 80 cm ut fra sluket, hvis dusjen er over sluket.
Hvis dusjen er et annet sted på veggen, må det være fall 1:50, 80 cm
ut fra dusjhodet ned til sluk. Det vil si at det bør prosjekteres at sluk
og dusj ikke ligger så langt fra hverandre. De nye designslukene som er
på markedet gjør at det begynner å bli enklere å oppfylle kundenes krav
til store fliser ved bruk av ensidig fall. Husk at i disse tilfellene vil det
være lønnsomt å ha vegg på en side av dusjen. Ikke på grunn av sprut,
men det blir da mulig å endre fallretning med store fliser.

Det må være fall mot sluk på hele gulvet, minimum
1:100. Fallet må være jevnt fordelt i rommet,
men kan med fordel økes i dusjsonen.
Våtrommets vanntette sjikt må i alle ytterkanter nå minimum
25 mm høyere enn overkant slukrist.

sted i våtrommet. Dette medfører at det i de fleste
tilfeller må være fall til sluk på hele gulvet.
Et tilleggskrav som er kommet i TEK 10 er at lekkasjevann skal kunne
renne til sluk fra ethvert sted i rommet. Det er flere som har både vaskemaskiner,
badestamper, badekar og annet med store vannmagasiner
som kan føre til vannsøl. Hvis dette vannet slipper ut på gulvet må det
være mulig for vannet å renne til sluk. Det bør derfor legges fall på hele
utslipp og selve sluket.
Husk at kravet til 25 mm fra slukrist og opp til der vannet kan renne
ut bør være hovedregel uansett fallkrav.

25 mm gjelder for det sluket som
er definert som hovedsluk.
hovedregler for hovedsluket, mens man mer kan tilpasse sekundærsluket
til sin funksjon. For eksempel dersom det brukes et sekundærsluk
i dusjsonen, med opphøyd kant, vil ikke vann fra gulvet kunne renne
ned i sluket. Da bør det legges etter vanlig regel med 1:50 fall mot sluk
i dusjsonen. Derimot hvis et sekundærsluk for eksempel er for å ta imot
vann fra et badekar eller lignende, holder det med et lite lokalt fall 15
cm rundt sluket. Dette er for å sikre at det vannet som eventuelt går over
slukrist skal kunne renne tilbake ned i sluket. Ellers må hovedfallregel,
25 mm til der hvor vann kan renne ut mot hovedsluket, ivaretas.
negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt.
Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik
at faren for mugg- og soppdannelse er minimal.
Videre står det generelt om våtrom at bakenforliggende konstruksjoner
ikke skal påvirkes negativt av fukt. Dette betyr at det i våtsonene og
andre flater som vender mot kaldere rom eller ute, må belegges med
en eller annen form for membran. Fliser er ikke tette. I senere kapitler
vil vi komme tilbake til de forskjellige formene for vann eller damp,
og hvordan man må tette på en betryggende måte. Det som er helt
sikkert er at det må brukes en membran i våte soner for å oppfylle
myndighetskravene.
ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger
som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller
kondens, skal utføres med fuktbestandige materialer.
gjøres.

Dette er en av de vanskeligere setningene i forskriften. For det første er
det ikke sluk verken på toaletter, kjøkken eller mange andre rom selv
om det finnes utstyr med fullt vanntrykk. Forskriften handler om at det
på en eller annen måte må sikres at vannet ikke kommer på avveier. I
kapittel 6 tar vi for oss løsninger med magnetventiler etc. i rom utenfor
rom med sluk. Men slik vi tolker disse setningene i forskriften, betyr
det at det må legges et overflatemateriale som tåler normal våtvask.
vegg uten at det er en mulighet for å vise hvor lekkasjen kommer fra.
Her må det eventuelt være rør i rørsystem, eller luker til avløpsrør etc.
fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle
lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal
lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet.
I TEK 10er innbyggingssisterne tatt med spesielt. Dette er fordi en
sisterne sannsynligvis vil få en lekkasje før eller siden. Da må det være
mulig for lekkasjevann å komme ut, slik at bruker kan se at det er fare
på ferde og stenge vannet. Derfor skal det være spalte i nederkant av
sisternekassen som kan vise en eventuell lekkasje. Dette gjelder også i
vegger og man kommer verken til forfra eller bakfra. Da kan det ta en
tid før lekkasjen oppdages og det oppstår store konstruksjonsskader
før lekkasjen stoppes.
Husk at en fuktføler og automatisk avstengning av vannet er god sikring
i rom utenfor våtrom. Dette er lagt inn i forskriftsteksten.

– Trykkvann
– Inspeksjonsluker
– Eventuelle innkassinger for reparasjon og utskifting
I TEK 10 kapittel 15 står det om ansvar for vanninstallasjoner. Trykkvann
og avløp med tilhørende sluk er det rørlegger som skal ha ansvaret for.
Dette gjelder riktige monteringer og at vann på avveier synliggjøres gjennom
for eksempel rør i rørsystemer og ned/opp til egnede fordelingsskap.
dessverre ofte slurves med.
Når det gjelder innkassinger og inspeksjon av for eksempel avløpsrør,
så er det tømrer som har ansvaret for å lage disse. Derfor er det viktig å
ha kommunikasjon med rørlegger slik at det er nok inspeksjonsluker til
at rørlegger kan foreta reparasjoner og andre nødvendige etterarbeider.

uten overløp skal stoppes automatisk ved lekkasje. Dette gjelder i rom
uten sluk. For eksempel toalettrom med innbygd sisterne og kjøkken
med isbitmaskiner, kaffemaskiner, kjøleskap og lignende installasjoner
med fullt vanntrykk. Noen av disse har også en funksjon for å stenge
av vanntilførselen når man går ut, eller drar på ferie. Det er en ekstra
forsikring.

50 m 2 er
søknadspliktige.
– Denne søknaden ligger innunder selve hovedsøknaden på
tiltaket.
1.1.2012).
– Gjelder også innenfor boenhet i leilighetsbygg.
– Hvis nytt våtrom bryter brannskille blir det søknadspliktig.
– eks. skifte av sluk mot annen bruksenhet.
– Kravene i Plan- og Bygningsloven gjelder.
Bygging av våtrom i nybygg følger søknadsplikten for nybygg og inngår
i søknadsplikten med krav om ansvarlige foretak for nybygget.
Våtrom i nytt tilbygg over 50 m 2 følger også søknadsplikten med
krav til ansvarlige foretak. For egen bolig eller fritidseiendom gjelder
selvbyggerbestemmelsene.
Når det gjelder rehabilitering eller nybygging av bad i eksisterende
bolig eller leilighet, ble det 1.1.2012 en endring i forskriften som sier at
dette ikke lenger er søknadspliktig. Det vil si at tiltakshaver kan gjøre
hva han vil med bad innenfor egen bolig. Det eneste han må passe på er
at våtrommet tilfredsstiller de tekniske kravene som er gitt i Byggteknisk
10).
Det blir søknadsplikt bare hvis tiltaket bryter brannskille, for eksempel
når det skiftes sluk i borettslag.
Når våtrommet er søknadspliktig blir det også krav til uavhengig
kontroll. Dette er søkers oppgave å koordinere.

3
kapittel
3

«»
«»

40
2 2
spenningsforskjell
15
90%24
2000200 2

100
«»
60 20
130
2
602060

2050
12
100
100

10
0,5
10
10
27
0,5
0,5

1,7
0,06
1

10

10 20
40–80
7–15

10 50
908560
1
14 14

3.11.

7–14
15–20
20
20

12–16
24
1
2
24

20–3018–22
1
2

1,5
«»

1
0,3 4
8148198
4

48x198 og 8% krymp 15,8 mm
48x148 og 8% krymp 11,8 mm
Forskjell
4,0 mm

8 x 10
4

50
28

15
75
15
35
5
15

34201
«
»
20
210,25

20
6

4
kapittel
4

Gulv i våt sone kan bygges opp på forskjellige måter. Den vanntette
membranen kan danne ett overflatesjikt som våtromsbelegg av vinyl,
eller den kan ligge skjult under keramiske fliser. Skjulte membraner
kan legges over eller under en betongpåstøp. Uansett hvilken løsning
som velges så skal det ligge en membran i gulvet som har dokumenterte
egenskaper (Teknisk godkjenning).
25 mm over sluk.
man støper. Husk at sluket må festes forsvarlig i vater før støping. Det
er vanskelig å rette opp i etterkant. Sluket må tildekkes under støping.
Det er også en fordel om man på dette tidspunktet allerede kan legge
inn fall slik at det blir enklere å oppfylle kravet til 25 mm fra overkant
sluk til overkant membran ved dør.
Hvis hele gulvet skal sparkles opp i etterkant kan varmekablene legges

Noen ferdighusleverandører sparer ut for hele våtrommet slik at
murer kan støpe i etterkant og lage det fallet som trengs. Dette medfører
at det kan ta noe ekstra tid med våtrommet, da tørketid for betong fort
– Oppfylle krav til tilgjengelighet.
I et elementbygg kan det prosjekteres ferdig nedsenket baderom.
Det som gjøres på fabrikken er at man komprimerer hulldekket til
å bli et kompakt element i gjeldende område.
Styrken på komprimerte elementer vil ha en betydelig lavere kapasitet
opprettes fall uten at dette går ut over høydereglene for å oppfylle krav
om tilgjengelig og brukbar eller universell utforming. En annen fordel
som jo har en gulvhøyde som må ivaretas.
1. Nedsenket område kan lages over hel eller del av elementbredde.
Samlet bredde på området blir altså hele lengden med bredde
600 mm.

2. Hvis en må ha utsparinger i komprimert område kan disse kjerne-
medføre svekkelse av elementenes kapasitet. Dette kan
produsenten ta hensyn til ved å overdimensjonere elementene.
eventuelt endringer eller rehabiliteringer, må dette alltid
kontaktes. Dette gjelder både bygningsfysikk og brannteknisk.
3. Gjennomføringssjakter lages i elementene ved siden av nedsenket
område. Sjaktene har lengst utstrekning parallelt med elementenes
spennretning.
41200 mm).
elementer utenom nedsenket område.

Komprimert hulldekke:
Husk: avløp må prosjekteres for hulltaking.
Det finnes flere prefabrikkerte våtromsmoduler på markedet. Dette skal
våtrommet en modul, og må ha en produktgodkjenning som en enhet
som lager disse modulene, da dette må ha en produktdokumentasjon

Når det er snakk om plass-støpte konstruksjoner er det flere måter å
man kan lage et våtrom uten at dette går ut over terskelhøyden ut mot
resten av boenheten. Som det er vist her er underlaget i vater, og hvis det
ikke er fall på underlaget må det brukes overliggende membran. Det er
2 derimot er det
laget et fall i selve dekket. Da er det fullt mulig å legge en underliggende
membran. Her vil eventuell fukt eller vann ledes, eller renne gjennom
på sluket, så dette vannet renner ned i sluket.

Der det brukes oppforet tregulv i resten av en leilighet, kan man sparkle
fall til sluk. Husk da at dette fallet må ha en høydeforskjell fra der vannet
teoretisk kan renne ut av våtrommet, til overkant sluk, på mer enn 25
gulvet, eller ved ekstra små bad hvor det er vanskelig å legge fallet
med en høydeforskjell på 25 mm.
Til sist kan man lage ferdiglagd fall i støpen. Dette krever litt mer
kabler
med liten overdekking i en sparkel, men husk høydemålene ved
utførelsen. Det er dyrt å ta igjen senere.

20 – tørrmørtel til støping og muring av naturstein.
30 – tørrmørtel til støping og muring av naturstein.
Tåler høyere påkjenning.
gulv.
i forhold til de konstruksjoner man skal bygge videre på, og involvere
en leverandør så tidlig som mulig i prosjektet. Man bør alltid benytte
samme leverandør med like produkttyper som hører sammen igjennom
Dette er produkter som gir en rask og effektiv fremdrift. De er ofte noe
mer kostbare enn tradisjonelle støpemasser, men man kan spare tid. I
motsetning til tradisjonelle lufttørkende støpemasser, krystalliseres vannet
og det er derfor ikke så mye restfukt å tørke ut. Da kan membran som
regel legges allerede neste dag.
Husk å sjekke hva leverandøren oppgir som herde- og tørketider.
flisgulvet.

Utført med heft til underlaget 2–6 cm.
Utført som armert, flytende konstruksjon på plast eller isolasjon
4–10 cm.

dørens
anvisning ved hvilken tykkelse man kan legge på tregulv.
Støpemasse bad er en fleksibel og god masse å arbeide med. Det er
også sement og tilslag som minsker faren for en alkali-kieselreaksjon
som kan medføre misfarging av blant annet fuger.
laget
«vått i vått»
med leverandøren.
get
er stabilt nok for denne løsningen, dette kan sjekkes mot bjelkelagstabellen.
Det er også viktig å sjekke hvilke installasjoner som skal
benyttes. En vaskemaskin med sentrifuge, eller et boblekar, kan få
uheldige påvirkninger da det blir mange vibrasjoner og dynamiske
belastninger. Er man i tvil, og ikke har nødvendig kompetanse, bør
man søke råd hos en statiker.
I begge tilfeller er det viktig å følge leverandørens anvisning om
utførelse, herdetider og herdeforhold.

leverandør av varmekablene og fra leverandøren av støpemassen. Man
må sørge for at disse anvisningene kan samordnes. Hvis det benyttes
armeringsnett skal dette plasseres over midten, i øvre del av støpen.
festemåte avtales på forhånd. Kablene skal ligge min. 10 mm fra brenn-
«jordfuktig» masse anbefales at det velges en over-
av mye luftlommer og vannansamling. Miljøet blir så «alkalisk» at det
rettet opp. Det er derfor viktig med stor grad av nøyaktighet i denne
prosessen.
Etter at fallet er sjekket, pusset og eventuelt stålglattet, må støpen
dekkes hvis den skal ligge åpen mer enn det leverandøren anbefaler.
Dette kan dreie seg om bare en til noen få dager med hurtigtørrende

uttørking.
temperatur over + 10˚ C.
blir tildekket med plast snarest.
Les produsentens anvisning.
4–30 mm,
1–3 timer etter legging.
0,3
1–3 uker etter legging under normale forhold.

5–50 mm.
2–4 timer etter legging.
0,3
1–5 uker etter legging under normale forhold.

5–50 mm.
1–2 timer etter legging.
0,4
1–5 døgn etter legging under normale forhold.
Det er mange typer avrettingsmasser på markedet. Her er det viktig
å velge riktig produkt i forhold til de konstruksjoner man skal bygge
videre på. Mange avrettingsmasser krever en overliggende membran.
Det er forskjeller mellom den avrettingsmassen man bruker på betong
og treunderlag. Her er det også flere tilslag av fiber og lignende som
kan brukes. Også herdetidene varierer betydelig.
gaven
og bruk deres leggeanvisninger. Involver en leverandør så tidlig
som mulig i prosjektet.
til underlaget.
0/00

28 døgn.
0,3–0,7‰.
0,5‰.
10 m = 1 mm svinn
5 m = 0.5 mm svinn
Svinnproblematikk er viktig for det ferdige resultatet. Det er dyre
sprekker å ta igjen hvis man glemmer svinnet under utførelse og flisene
sprekker. Det lages større og større bad, og faren for svinnsprekker øker.
Svinnproblematikken gjelder ikke bare overflaten, men også heften til
underlaget.
anvisning.
12%.
reduserer vedheftet.
30% av undergulvet.
kan oppstå parallelt med trebordene.
nok for denne løsningen, se bjelkelagstabell. Det er også viktig å sjekke
hvilke installasjoner som skal benyttes. En vaskemaskin med sentrifuge
eller et boblebad kan ha uheldige påvirkninger. Det er også viktig at
alle hull og sprekker må tettes. Det er mange som bare heller på, helt
til de som bor i etasjen under kommer og ber om at avrettingsmassen
som gikk gjennom hullet kan hentes nede hos dem, eller at himlingen
ramler ned. Treunderlaget må også primes nøye.
Er man i tvil om styrkeforhold, og ikke har nødvendig kompetanse,
bør man søke råd hos en statiker.

godt.
300 mm (sjekk leverandørens anvisning).
600 mm må forsterkes
med fiberarmert avrettingsmasse med armeringsnett.
denne løsningen, se bjelkelagstabellen. Det må også tas hensyn til
nedbøyning mellom bjelkene. Det kan føre til at man må legge tettere
300–400 mm for å hindre dette. Det finnes leverandører
600,
men det må sjekkes i hvert enkelt tilfelle. Her må det også tas hensyn
500 l
vann er tungt. Er man i tvil, og ikke har nødvendig kompetanse, bør
man søke råd hos en statiker.

– Sliping, fresing, slyngrensing.
– Støvet reduserer vedheft.
-
godt nok, og når det er gjort, må alt løst materiale støvsuges nøye. Hvis
vedheftet reduseres kan man få «bom» lenger ned i konstruksjonen enn
under flisene. Dette er dyrt å ta igjen.
vann.
hull (luftporer) på overflaten.
med primerpumpe.

slemming) for å bedre vedheften.
øker vedheftet og minsker faren for at vann fra støpen forsvinner ved
ukontrollert suging ned i et porøst materiale. Det er også en fordel at det
blir mindre luftbobler som stiger fra underlaget opp til overflaten. Når
av primer når man er ferdig.
Det er viktig at det ikke går for lang tid fra herdet primer til sparkling.
Se leverandørens anvisning.
10 m) med stengelister.
Stengelister legges etter priming, det er viktig at man er ekstra nøye
metoden brukes for å lage ekspansjonsfuger for å hindre oppsprekking
andre steder på gulvet. Det er kanskje ikke så vanlig på et bad, men
allikevel noe å ta med seg. Hvis det i et større kompleks er flere bad
som henger sammen, kan stengelistene settes under veggene. Husk å
fjerne stengelist rundt sluk når gulvet er herdet hvis det er underliggende
membran.

I den forrige bjelkelagstabellen ble det skilt mellom normal og høy
stivhet. Den nye bjelkelagstabellen er lagt litt stivere enn normal stivhet,
men ikke så stiv som høy stivhet. Derimot er det lagt inn tall i
parentes som gjelder i de tilfellene hvor det legges et påstøp på 50 mm.
Men vi ser at nyttelasten da går noe ned. I moderne bad i dag er det
flere tunge gjenstander som kan komme inn. Det oppfordres derfor til
å øke dimensjonen, i de tilfeller hvor man kan få inn større boblebad,
vaskemaskin med sentrifuge og lignende gjenstander som er tunge og
vibrerer. Dette gjelder i hovedsak der hvor det benyttes fliser som overflatebelegg,
eller det ligger en tynn avrettingsmasse under vinylbelegget.
600 mm.
300–600 mm.
50–70 600 mm.
– Med fiber eller nett.
300 mm eller etter produsentens anvisning.
50–70
legges med ønskelig fall mot sluk. Her må det tenkes nøye gjennom
hvordan bjelkelaget er bygget opp rundt sluk da støpen her lett kan
komme noe under 50 mm. Støpen svinnarmeres enten med armerings-
091, 3, 4 mm tråd og ruter 10 x 10 cm) eller med fiberarmert
20 mm under overkanten av støpen.
0,2 mm plast ved overliggende
membran eller glassfilt ved underliggende membran, som glidesjikt og
for å hindre at betongen fukter opp platematerialet.
tenke på at det ikke blir nedbøyning mellom bjelkene. Da knekker
flisene.
Her er det litt forskjell mellom de ulike leverandørene.
Les anvisningen nøye.

15 mm.
Det er flere og flere som bruker I-bjelker. Dette er fordi de har lavere
vekt og høyere stivhet, noe som gjør at man kan bruke lengre spenn
(større lysåpning). Når man i tillegg bruker en bredere flens vil styrken
bli enda høyere. En annen fordel med I-bjelker er at det er enklere å få

til gjennomføringer ved legging av rør i, og til, baderommet. Samtidig
vet man at ved ankomst til byggeplass er fukten innenfor gitte krav.
Det er derfor viktig å dekke til I-bjelker ved ankomst byggeplass,
selv om de også tørker fortere. Sist og ikke minst så er I-bjelkene mer
dimensjonsstabile enn vanlig konstruksjonsvirke.
nedbøyningen under en punktlast på 1,0 kN, plassert i ugunstigste posisjon
på en bjelke, er mindre enn en angitt grenseverdi.
Nyttelast: 2,0 2 .
0,80 2 .
1,0 kN kortvarig last i ugunstigste posisjon på en gulvbjelke.
Denne kontrollen gjelder kun svingninger.

En av fordelene med å bruke I-bjelker er at det er mulig å lage hull og
utsparinger til å legge rør og andre installasjoner. Leverandørene har laget
gode anvisninger på dette. Noen av hovedreglene er at det ikke skal legges
gjennomføringer der hvor det er utvekslinger, for eksempel ved trappeløp
o.l., ellers er det anbefalt å legge hull mot midten av bjelkene. Dette er
det enkle og gode tabeller for. Når det er flere opplagere under gulvet
som gjør at lysmålet faktisk økes.
En ting man bør tenke på ved bjelker under gulvet er at det ikke blir
for stor nedbøying mellom oppleggene som gir strekkrefter over bjelken,
det fører til sprukne fliser. Det er derfor viktig å vite hvilke krefter, eller

22 mm.
18 mm.
– Limte skjøter.
– Selvborende skruer (50–55 mm) konisk hode.
– Skrueavstand ca. 150 mm.
8%.
Undergulv kan legges som underlag for vinylbelegg rett på platene, da
må fall opprettes i bjelkelaget ved hjelp av kiler, eller som underlag for
en påstøp. Hvis det er underliggende membran må det opprettes fall, ved
overliggende membran kan fallet lages i støpen eller avrettingsmassen
som brukes på oversiden.

Som undergulv legges 22 mm fuktbestandig sponplate eller 18 mm kryssfiner.
Her kan man enten etablere fall med oppbygging av bjelkelaget
med kiler eller sparkle opp gulvet med fall etter at plategulvet er lagt.
uker før denne er
tørr nok til at man kan legge vinylbelegg eller overliggende membran.
Husk at fuktinnholdet skal ligge på ca. 75
betongen. Hvis den ikke er det, vil man oppleve at limet ikke fester og
etter 24 timer. En av utfordringene her er at avrettingsmassen ikke skal
stå for lenge før den dekkes med membran, plast e.l.

– Skal ha membran eller plast.
Når det gjelder vegger er det viktig at disse har samvirking med gulvet.
Hvis vegg og gulv «går» forskjellig, er det nesten sikkert at man får

mot det fri, eller mot kaldere rom, som soverom, skal ha membran eller
plast. Dette er fordi fuktig varm luft ikke skal kunne bevege seg inn i
ytterkonstruksjoner eller inn i andre kaldere rom. Husk at det er bare i
mellom membran og plast er ofte vanskelig, og det anbefales derfor at hvis
det er begynt med membran på en vegg med kaldere ytterflate, så fortsett
med samme membran på hele veggen. Overganger er alltid vanskelige.
Mot kaldere rom ute og i våtsoner:
jevnlig utsettes for vannsøl.

ønsker sikkert å feste noe i veggen i ettertid. Det er derfor å anbefale at
man har et underlag som det kan skrus i.
skal stoppes av membran. Hvis den går gjennom, må luften ha mulighet
til å forsvinne raskt på den andre siden. Hvis det brukes platemateriale
med limstoffer, har disse som regel en s d
-verdi som hindrer fuktigheten
og våtromsgips i veggene. Ev. fukt går fort gjennom gipsen, fordeler
seg i rupanelet og forsvinner raskt derfra gjennom konstruksjonen hvis
vindsperre er åpen nok.
Eventuelt kan det brukes membranplater med tilfredsstillende s d
-
verdi. Hva som brukes av membran på innsiden er egentlig ikke så
viktig, bare s d
10 m.
Mot andre «varme» rom er det ingen krav til plast eller membran
utenfor våtsonene. Husk at det i et bad bør brukes overflater som tåler
bruk av våtvasking.

Ulemper:
landet benyttes for det meste overliggende membran. Husk at det er
noen av banemembranleverandørene som ikke anbefaler underliggende
membran i det hele tatt. Her må det tas nøye forhåndsregler før man
bestemmer seg for hvilket produkt som skal brukes. Eksempelvis sier
Tarkett at deres produkt kun skal brukes som overliggende membran
dette.
4824 t på vegg) før flissetting
(forutsatt at lim-leverandøren ikke gir annen anbefaling).

+27 °C (Tarkett). Store forskjeller mellom leverandørene.
og hylse over flis (Tarkett).
har kompetanse på å legge belegget i våtrom. Man kan ikke bare gå
ut i fra at en som har lagt takmembraner inne på et våtrom, også skal
kunne hel-lime et belegg. Spør utførende membranlegger om han har
kompetanse på legging i våtrom.
Det er også store forskjeller mellom egenskapene til foliemembraner,
ved vinylbelegg ikke opptre kontinuerlig oppvarming på over 27 grader.
Gjennomføringene gjennom de forskjellige beleggene utføres også
forskjellig. Noen med butylmasse, andre med egne «hylse»-løsninger.

75% med varme i gulvet.
85% uten varme i gulvet
(avslått under montering).
8% fukt
40200 C).
.
av maling, olje o.l. som svekker hefteevnen, samt støv, skal fjernes.
på mark, gulv over fyrrom, gulv med gulvvarme, over høytemperaturrør
i gulv o.l.
at gulvmaterialet ikke utsettes kontinuerlig for en høyere temperatur
enn +27 °C, da misfarginger eller andre forandringer av materialet
kan oppstå.
på gradvis en uke etter montering. Dette må sjekkes mot den enkelte
leverandør.
1830–60%.
underlagets sugeevne, temperatur og luftfuktighet i lokalet.
svar
mellom sluk og belegg.

Når det er gjennomføringer gjennom gulvet skal disse stå min. 50 mm
fra vegg og 100
vinylbelegg sier leverandøren at det skal brukes butylmasse.
Husk å få på en stosett over gjennomføringene. Som regel er det høydemålet
på 25 mm fra overkant slukrist og opp til overkant hylse som bør
25 mm.

– Malere (med kompetanse).
– «Sertifiserte» leggere.
30 mm.
100 mm opp på vegg.
nøye før belegg legges. Det er viktig å holde seg til leverandørens anvis-
100 mm opp på
30 mm. Husk at det ved denne
løsningen må brukes mer lim i overgangen for at ikke nederste flis skal

alltid leverandørens anvisninger.
alltid kvalifisert bemanning.
gulv. De sier at sveisen er tett, og derfor kan gulvmembranen legges først
og veggmembranen trekkes 30
det ikke blir noe problem med nederste veggflis. Ulempen er at det er
kun sveisen på gulvet som er sikkerheten for at det ikke lekker. Her er
det helt avgjørende at kvaliteten på utførelsen er bra nok.

Når det gjelder fliser på banemembran på vegg, kan disse limes rett på
anbefalt av membranleverandøren.
Dette er spesielt viktig i dusjsoner eller andre steder hvor fritt vann
forekommer.
Kombinert løsning med underliggende membran og smøremembran
i dusjsone:
– Sikring av dusjsone.
– Redusert risiko for opphopning av vann i betong.
når det gjelder membran.
ett fra veggmembran og ned over påstøpen. Dette gjør at det meste av
fukt som kommer inn bak flisene, føres direkte ned til sluk, uten at den

går ned i betongen. Dette er en dobbel sikring, men allikevel må man
huske på at det skal brukes forhøyningsring med spalte slik at det vannet
som ev. kommer ned i betongen kan renne til sluk.
Som løsning blir dette smør på flesk, men det er en klar fordel å
tilstrekkelig.
– Rent, tørt, jevnt, stabilt, uten sprekker.
– Maling, olje, støv fjernes.
75% med varme i gulv.
85% uten varme i gulvet (avslått under montering).
40200 C).
– Rør fast forankret og tilpasset.
60

enkel å legge og med alle de mønstrene som er kommet er dette blitt en
god erstatning eller supplement for fliser.
d
10.
Ulemper:
Det at man har ferdig overflate med et belegg som også har stor strekk-
vanlig vinylbelegg. Nå som de har fått en egen overliggende membran,
skal man ikke bruke vinylbelegg som undergulv. Her må man følge det
som leverandøren sier. Ut over dette anbefales det ikke å legge fliser på
eldre vinyl. Denne kan ha fått skader, eller mykgjører er mer eller mindre
forsvunnet. Da kan man fort få skader i etterkant.
under badekar eller fastmontert utstyr i baderommet. Det er også leverandører
som krever at alle skjøter skal vakumtestes før de belegges
med noe annet, eller etter utførelse.
18 (15) °C.
planhets- og retningsavvik.
badekar o.l.).
anvisninger følges.
3420.

Det skal også brukes sluk som er tilpasset vinylbelegg. Ikke noe universalsluk
fra rørlegger. «Universal» eksisterer ikke på bad. Limtype skal
18 (15) °C.
minst 100 mm fra hjørnet.
Gjelder også om de belegges med keramiske fliser.
2 meter
høy, slik at det som regel må legges ut to runder. En med selve veggvinylen
og en bord som legges med overlapp over.
steret
enten går oppover eller nedover etter et hjørne. Også ved legging
av veggvinyl skal sprekker og ujevnheter sparkles. Det er en maler eller
andre som har vinylkompetanse som skal legge veggvinylen.
– Sjekk alltid S d
d
10 m.
– Limes og forsegles.
markedet. Dette på grunn av sterk markedsføring, lav vekt og for
noen produkter, den høye s d
-verdien disse produktene har. Det varierer
mye på s d

over, er at mange våtromsplater bare kan brukes på innervegg, eller mot
varme rom, s d
-verdien er for lav mot yttervegger. Det er derfor viktig at
man sjekker dette før platene tas i bruk.
skjøter må forsegles nøye. Da brukes gjerne skjøtebånd og smøremembran.
Hvis man bruker en våtromsplate med for lav s d
-verdi, må den smøres
med smøremembran i tillegg. Husk å bruke produsentens monteringsanvisning
og godkjente produkter for bruksområdet.
utsparinger for gjennomføringene og festplatene både i skjøtene og midt
på platen med skiver og skruer som anbefalt. Hvis de skal limes på vegg,
skal de hellimes, men på ujevn overflate brukes punktliming i mønster
som 5 på en terning.
Overganger forsegles og dekkes med smøremembran. Det skal også
legges mansjetter etter leverandørens anvisning. Husk at det ikke er
noe som heter universalmansjetter. Det skal brukes mansjetter etter
er det noen leverandører som har bånd som bare skal tapes på. Da
må dette utføres på en faglig god måte. Ikke bland produkter, hold
deg til en leverandør.
Noen produsenter har gjort tester på overgang fra en membran til en
gjelder i dette tilfellet limet mellom produktene.
Hvis man legger 18 mm rupanel og 15 mm i sokkel, kan man legge
gulvmembranen opp på sokkelen, og man får en grei overgang. Det er
en plikt å dokumentere også overgangen mellom ett produkt og et annet.
Det er mange produktleverandører som har glemt dette, og det er derfor
vanskelig å finne tilhørende produkter. Limproduktet fra Litex til både

membran kan resultere i oppsprekking etter herding, som også
kan gi lekkasjer.
tett tilkobling til sluket.
Mikroskopbilder av en smøremembran viser til dels store luftporer. Det
1 mm
Det er viktig å følge leverandørens anvisning, både på selve utførelsen
og at underlaget egner seg for valgte produkt.
til. Det er viktig at dette er dokumentert.
En komponent smøremembran:
1

To komponent (sementbasert) smøremembran:
d
-verdi.
Normalt skal smøremembraner påføres i flere lag til man når tykkelse
på 1 mm, men da må det også sjekkes at s d
randørens
anvisning.
Det er både en komponents og to komponents membrantyper. To
komponents legges ofte på med tannsparkel i ett lag for å oppnå en
tykkelse på 1 mm.

Grunnlag:
(i enkelte tilfeller).
Underlag:
Smøremembran kan brukes på nesten alle underlag. Det som er viktig
å tenke på ved bruk av smøremembran er tykkelseskravet på 1 mm,
det brukes mansjetter tilpasset rett smøremembran og at disse tettes
forsvarlig med flere lag smøremembran.
Det skal også vurderes om underlaget trenger priming eller ikke. Her
er det viktig å holde seg til en leverandør og ett system, med tilhørende
anvisninger.
Illustrasjonen viser en god oppbygging av våtrommet. Gipsen kan
løsning for kunden. Denne løsningen viser en påstøp med støpemasse
og overliggende membran. God løsning, men tenk igjennom bevegelser
i underlaget, og om vegg og gulv vil følge hverandre.
– S d
10 m.
60 cm.
80 cm.
– Servanter og andre tyngre installasjoner.

eller ikke skinne i bunnen. Husk at plasten skal vekk der hvor platene
har en s d
-verdi over 10 d
–verdi som
er høy nok for bruk på yttervegg eller kalde rom. Det er ikke påkrevd
å bruke skinne med fugemasse i bunnen av platene, men det anbefales i
Sjekk s d
-verdien på det produktet som benyttes. Noen leverandører
tilbyr produkter med for liten s d
-verdi.
I dusjsonen må det legges skinne mot vegg. Denne settes opp med lasermål
og man er sikret et pent resultat. Det er ikke feil å bruke skinne
på alle veggene, men dette er et prisspørsmål. Husk at skinnen skal ha
som vist på tegningen.
Skjøter i våtrom:

Hjørner i våtrom:

1. Underlaget.
– Sparklet og pusset 2 ggr.
– Rengjort.
–
2
3. Strie.
4. Grunne.
5. Male.
i tillegg.
Malingssystemer er brukt i mange år og fungerer greit i våtrom. Også
i dusjsonen. Dette systemet har ikke en s d
-verdi som tilfredsstiller krav
Det finnes to godkjente malingssystemer. Det å male på strie i våtrom
er en metode som er brukt helt fra 1970-tallet og har fungert godt hvis
det vedlikeholdes. En av fordelene er at det er enkelt å skifte farge for
kunden, men overflaten slites, så det trengs jevnlige strøk av ny maling
ved høy belastning. Dette er noe leverandørene opplyser om og det skal
25 mm.
Gjennomføringer:
I overganger mellom gulv og vegg, og rundt gjennomføringer er det bare
anvisningene fra leverandøren som gjelder.
skråtak som regelmessig utsettes for vannsøl.

10545.
Keramiske fliser er en av de eldste bearbeidede byggeprodukter vi
kjenner til. Det ble benyttet som gulv og veggbekledning allerede i oldtiden.
Det er et velegnet produkt på steder med krav til høy slitestyrke
og tøffe miljøer.

I tillegg finnes disse produktene:
og glass som egner seg til våtrom.
I kategori naturstein finnes det mange ulike kvaliteter og egenskaper,
dette er produkter rett fra «moder jord». I motsetning til glass, krystall
og keramiske fliser, der man har kontroll på kvaliteten gjennom en gitt
produksjon, har man ikke dette på naturstein. Derfor er det viktig å
stille krav til dokumentasjon. Naturstein fra harde bergarter gir det
beste resultatet i våtrom.
Ikke alle glass og krystallfliser egner seg til gulvbelegg. Noen produkter
er vanskelig å tilpasse og krever spesialproduksjon.
man vil ha fliser.

Tørrpressede fliser deles inn noen undergrupper:
10%.
3–10%.
0,5% vannopptak. Kan brukes på vegg og utendørs.
Tørrpressede fliser er mer målnøyaktig enn våtpresset, og det er stort
sett disse flisene som i dag benyttes i våtrom. De finnes i ulike formater
fra 1 x 1 cm til 100 x 300 cm, i ulike kvaliteter og overflater, med og
uten glasur. Disse flisene er alltid merket, på emballasjen, i forhold til
kvalitet og overflater.
«»
– Smeltet glass, tilsatt sand og brent.
– «» glass med folie på baksiden.
– Naturstein.
10 x 10 cm kalles mosaikk.
Ofte brukt i kombinasjon med store fliser i dusj sone.

Det finnes mange ulike kvaliteter og bruksområder. Still krav om
dokumentasjon.
kvaliteter, er det mange variabler.
Det anbefales å velge samme leverandør på alle produkter, også membran
og støpemasser hvis mulig.
Disse betegnelsene finner vi igjen på flisenes emballasje og i leverandørenes
kataloger.
Tabellen viser en enkel oversikt over kvaliteter og egenskaper. Gulvfliser
skal ikke ha vannopptak større enn 6%, mens veggfliser kan ha opp

til 15% vannopptak. Mange av de kodene som står her kan man finne
igjen på fliseesken slik at det er mulig å lese seg til hvilken kvalitet det
hvis det er feil kvalitet i forhold til bruksområdet.
Sklisikkerhet i våtrom deles inn i tre grupper:
anlegg osv.
– Kan brukes i vanlige private våtrom.
glasert eller uglasert til polerte overflater. Det går i retning av bruk av
i dusj og tørkesonen, vil sklisikkerheten øke da det blir flere fuger, og det
mens gruppe C er for offentlige bad og industrigulv.
Det er veldig viktig at kunden blir informert om disse forhold før flisene
100% nøyaktig.
Eskene er som oftest merket med kaliber 0 til 9 (9 er mest
nøyaktig).
legging kan bli bedre.
Det er ikke pent med sprang i flisene. Spesielt ikke ved store formater
og små eller ingen fuger. Det er derfor viktig å tenke gjennom hvilken
kvalitet man må ha før man bestiller.

spesifiserte avvikskrav her.
Slike forhold oppstår ved ulike produksjonsserier.
som skal monteres i samme rom, må komme fra samme produksjon.
bevaring,
det er veldig greit å ha hvis senere skader oppstår.

Dette er ISO standarden for vannopptak og måleavvik. Tabellen viser
kravene til vannopptak og målavvik.
ratur.
Husk at utendørs i Norge med våre kalde vintre, bør vannopptaket
ligge under 0,5%.
).
– Mindre fliser gir bedre muligheter.
– Store fliser (konsekvenser).
– Nedsenket dusjområde (mulig løsning).
– Store fliser og fall.
Det er viktig at man har en god kommunikasjon med kunden når badet
planlegges. Man bør derfor gi relevant informasjon og råd til man er
blitt enige om hvordan det skal se ut. Det er riktig å fraråde hvis kunden
formater. Dette er viktige kjøreregler, og bør står på sjekklistene deres.
Husk at det ikke er alle forhold man kan ta forbehold om, noen
ganger er det bedre å si beklager, men dette utføres ikke.
– Størst mulig flis mot vegg.
45 graders legging forskyves flisene ¼ flis pr. forsøk fra
midtkrysset.

Når gulvflis og veggflis har samme format, er det viktig å få fugene til å
dette til, må man enten legge fuge på midtstreken eller senter av flis på
midtstrek. Dette må regnes ut eller prøves ut. Det er her man skiller
mellom klinten og hveten, eller mellom profesjonell og amatør.

Dusjvegg som henger over nedfelt dusjområde må alltid monteres over
marginale muligheter til komme videre ut på gulvet.
Lim:
er det mange variabler.
randør
på alle produkter, også membran og støpemasser hvis mulig.

1:2.
et våtrom. De fleste leverandører og produsenter av lim, fug, membraner
leverandør på alle produkter, der det er mulig.
Mykfugen skal legges i en presis avsatt fuge, rengjort uten rester av

– Skråtak er våt sone der det blir utsatt for regelmessig vannsøl.
300 mm).
– Trepanel. Må behandles.
Himling i våtrom er «tørr sone».
I bolighus kan himlinger i våtrom normalt utføres som tørre rom.
konstruksjonen,
annet enn når himlingen er mot det fri, kalde loft eller
Kledning av himlinger må utføres av materialer som er fuktstabile og
er for eksempel trepanel eller gipsplater med våtromsmaling. Trebaserte
plater bør ikke brukes.

I himlinger med gipsplater blir det anbefalt å redusere senteravstanden
300 mm for å unngå heng i platene. Gipsplatene
brukes et malingsystem beregnet for våtrom.
Husk at gjennomføringer for ventilasjonskanaler, elektriske punkter

5
kapittel
5

Det er forskjell på hvordan man bygget våtrom fra 1950 og frem til
i dag. Det er viktig å kjenne til når våtrommet er bygget, og vite om
forskjellene når det skal utføres rehabilitering. Det er også viktig å være
klar over at de tidsbestemte detaljene er noenlunde førende, men at det
også kan være variasjoner i ulike deler av landet.
i slukkasse. Begge deler karakteristisk for 1950-årene. Badene er ofte
samvittighetsfullt utført og fungerte bra når de brukes som opprinnelig
tenkt. Bruksmønsteret har imidlertid endret seg mye siden disse badene
ble planlagt. Husk at da disse badene ble bygget vasket man seg i badekar
og kanskje bare en gang i uka.
l.
Det som kjennetegner 1960-årene er delvis skjulte rør i rørsjakter og
malte platekledninger på vegger. Lite endring i gulvkonstruksjonen.
Bildet viser et ganske standard bad fra denne tiden. Det er tydelige
»
vil kunne by på en ekstra utfordring.

70-tallet. Gulvbelegg
med klemring tilpasset banemembran ble innført.
antatt. Dette har ført til en del lekkasjer.
Det er mange problemer som følge av svakheter i røropplegg fra
denne tidsperioden. Blant annet kan nevnes: tretthetsbrudd på innstøpte
vannrør uten mulighet til ekspansjon. Tretthetsbrudd på avløpsrør av
plast med limte skjøter uten ekspansjonsmuligheter. Rørlegger bør tidlig
inn slik at kunden kan tilrådes utskifting.
(1988).
hvert på markedet. Bruksmønsteret i badene endrer seg ganske mye
i denne perioden, men fremdeles er fuktsikringen ganske dårlig.
Lekkasjeproblemene begynner å eskalere.
kasjer
etter 1980-årene. Rør i rørsystemet ble utviklet og kom på
markedet. Tek97 kom med krav om vannskadesikre røropplegg:

«
eventuelle lekkasjer skal kunne oppdages raskt og ikke føre til unødig
skade på andre installasjoner eller bygningsdeler».
Det ble mye fokus også på membraner og fuktsikre løsninger. Det ble

skyldes i mindre grad produktene som blir benyttet, og dreier mer over
mer vanlig å legge rør synlig.
I 201010 med veileder som utdyper
prekvalifiserte ytelser for bad. Ønske om store fliser kommer for fullt
byggekostnadene for våtrom øker.

i forhold til opplysnings- og varslingsplikt.
matisk
gjennomgang av badet. Dette er viktig i forhold til kartlegging av
behov for reparasjoner, forsterkninger og andre endringer av konstruksjonen.
Byggmesterforbundet har laget et skjema for tilstandsvurdering
som kan være til hjelp i forbindelse med dette. Tilstandsvurderingen kan
knyttes mot senere sjekkliste for rehabilitering av baderommet slik at
vurderingen
kan også benyttes som dokumentasjon overfor byggherre
i forhold til varslingsplikten.
3424
360
Tilstandsgrad TG er et uttrykk for tilstanden et byggverk, bygningsdel
eller delprodukt har i forhold til ett referansenivå.
0: Ingen avvik
1
2
3
bygging av våtrommet som kan være til hjelp i oppbygging av
nytt?
Tegninger eller annen dokumentasjon av det eksisterende våtrommet vil

vil gi indikasjon på antatt byggemetode og hva slags produkter som er
benyttet. Dette er viktig informasjon for å vurdere om det kan være
konstruksjoner som er spesielt utsatt for kjente skadeproblemer. En
visuell gjennomgang av rommene som ligger mot eller under våtrommet
vil kunne gi nyttig informasjon om tilstanden til våtrommet. Her kan
man også gjerne bruke fuktindiatorer eller fuktmålere. Gjør også en
vurdering om det er problemer i forhold til lyd og brannkrav i våtrommet
eller ved ombygging av våtrommet.
– Husk at ved rehabilitering gjelder kravene i så langt det
lar seg gjøre.
– Tilgjengeligheten skal uansett ikke bli dårligere som følge av
rehabiliteringen.
påvirker konstruksjonen.
10 gjelder i utgangspunktet også ved rehabi-
tilfredsstilles når man skal ta utgangspunkt i et eksisterende baderom.
strebes
å følge funksjonskravene. Uansett skal ikke tilgjengeligheten bli

dårligere enn før rehabiliteringen, som for eksempel ved høyere dørterskel
som følge av påstøp. Gjør en vurdering av det eksisterende badets
tilgjengelighet og om det lar seg gjøre å tilfredsstille kravene i forbindelse
med rehabiliteringen.
Det er også viktig å merke seg om det er andre utfordringer i forhold
til planløsningen, som at et vindu er plassert i våtsone etc.
– visuelt (vinyl)
– mot fremlagt dokumentasjon
– ved fuktmålinger i bakenforliggende konstruksjon
10.
utvidelser av rom.
veggen eller andre overganger.
Gulvkonstruksjonens tilstand må kontrolleres og det må gjøres en vurdering
på hvor mye av delkomponentene som må skiftes ut. Det må videre
gjøres en vurdering av stivheten og styrken i gulvkonstruksjonen og om
det er behov for forsterkninger. Tilstanden på gulvet vil også kunne si
noe om sannsynligheten for om det er strukturelle skader som følge av
fukt i den skjulte konstruksjonen.

som overflate i aktuelt rom.
bakenforliggende konstruksjoner.
av utstyr.
10
vurderes.
i forhold til tilstand. Informasjon om dette brukes i planleggingen av
rehabiliteringen. I yttervegger og vegger mot kalde rom må damptettheten
vurderes. Husk at mange overflatesjikt i tilliggende kalde rom
kan være veldig damptette og der det er mistanke om det, bør det stilles
strenge krav til damptetthet på baderomsiden.
Når det gjelder himlinger er det viktig at damptettheten vurderes der
konstruksjonen ligger mot kalde loft eller rom med begrenset opp-
dårlig ventilasjon i baderommet.

verdier.
– Hva antas å være feil lenger inn i konstruksjonen?
Lukt kan være en god indikator på skader eller dårlig ventilasjon.
king
av flisfuger etc. som kan indikere fuktskader og fuktbevegelser i
underlaget.
fuktindikatorer (overflatemålinger). Der slike målinger gir mistanke om
fukt på avveie, bør konstruksjonen kontrolleres fra baksiden med overflatemåling,
åpning av konstruksjon eller boring og måling med sonder.

oenheter blir berørt?
3 år?
og magnetventil?
Røropplegg og utstyr bør kontrolleres av rørlegger på et tidlig tidspunkt
slik at rehabiliteringen kan planlegges ut ifra hvor mye av røropplegget
som må skiftes.
Utskifting av røropplegg kan påvirke brannskiller (og søknadsplikt),
røropplegget skal dette tilfredsstille kravene i delerskap
etc. må planlegges.

54 m 3 108 m 3
(vaskerom 36/72 m 3
Husk ventilasjon. Bad skal ha styrt avtrekk (vifte eller kanal over tak),
samt tilstrekkelig tilgang på luft fra tilliggende oppvarmet rom via
terskelspalte eller lignende. God ventilasjon reduserer fare for fuktskader
vesentlig.
God ventilasjon med avtrekk fra bad vil, i tillegg til å beskytte baderomskonstruksjonene,
også bidra til et sunnere og bedre inneklima.
Dette bør være gode salgsargumenter.

I enkelte tilfeller skal deler av baderomsutstyret gjenbrukes etter rehabiliteringen.
Gjør en vurdering på om utstyret tåler demontering og
ringsveiledning
og eventuelt muligheter til å skaffe reservedeler. Er det
mulig å lagre komponentene forsvarlig på byggeplassen.
ventiler tørker inn og at disse ikke vil fungere like godt som før demon-
før demontering. Ta bilder.

Tilstanden på det elektriske anlegget bør undersøkes tidlig av elektrikeren
(jordfeilsikring, tilførsel til ventilasjon, temperaturstyring etc.). Er anlegget
i tilstrekkelig god stand til at nytt anlegg i baderommet kan kobles til?
det rehabiliterte badet jordes?

Her er det noen punkter som viser hvilke forhold som må vurderes
ved rehabilitering. Det vises også til andre fag som vvs, ventilasjon og
elektro. Det er for å understreke at disse i mange tilfeller må inn allerede
i prosjekteringsfasen. Det er lagt inn tilleggsisolering og grunnen til det
er at man i disse energisparetider kan oppnå mersalg, og gi råd om
energireduserende tiltak for kunden.
Tilstanden på røropplegget bør undersøkes tidlig i prosessen slik
at kunden kan rådes til utskifting ved behov. Installasjonenes antatte
restlevetid bør ikke være kortere enn det nye baderommets levetid. I
sameier kan det ofte være vanskelig å få til utskiftinger av fellesrør da

ut ved hver rehabilitering. Det finnes mange forskjellige typer sluk og
innfesting i sluket kan også være defekt eller bli skadet i forbindelse
med demontering og remontering. Disse forholdene bør avklares med
rørleggeren i prosjekteringsfasen.
Husk å kontrollere for skjevheter i undergulv hvis gammel påstøp fjernes.
konstruksjonen.
forhold til dagens krav. Dette kan løses på flere måter.
enn å skifte ut bjelker da tilstøtende konstruksjoner ikke
blir påvirket.
Nye materialer og måter å bygge opp våtrom på, kan påføre konstruksjonen
vesentlige endrede belastninger. Det kan føre til sprekker og riss
og over tid føre til lekkasjer. Bildene på neste side viser metoder for å
forsterke eksisterende bjelkelag. Dette kan i mange tilfeller være bedre
enn å legge inn nye bjelker fordi nye bjelker tørker mer enn gamle og

vil da krympe forskjellig i forhold til de gamle bjelkene (jfr. tabell).
sjonene
er. Er bæreveggene som bjelkelaget er opplagt på tilgjengelige?
Husk å beregne hvor store tilleggslaster konstruksjonen vil få, samt
nyttelast har i perioden 1928–1997 ligget mellom 150 2 – 200
2 og dette er ikke mer enn påstøpen veier alene. Hvis det ikke er
tatt hensyn til tunge baderomskonstruksjoner når bygget ble oppført,
vil det være helt nødvendig å foreta forsterkninger.
resultater. Godt resultat forutsetter nøyaktighet.
Løsningen gir et stivere og sterkere gulv fordi bjelkene vil virke sammen.
også. Dette er spesielt viktig der det for eksempel velges lavtbyggende støp.
Løsningen forutsetter fri tilgang til bjelkelaget fra undersiden. Løsningen
kan utføres uten at man behøver tilgang på bjelkenes oppleggspunkter.

Bord som limes godt og skrues på en eller begge sider. Løsningen forutsetter
at man har tilgang til bjelkelagets oppleggspunkter, men kan
utføres uten at underliggende himlinger rives.
Hvis avstiverne bløtes noe før før montering vil dette gi en ekstra forsterkning
på grunn av at konstruksjonen blir overspent.
Løsningen kan utføres uten at man behøver tilgang på bjelkenes
oppleggspunkter, eller at underliggende himling rives.
Denne løsningen øker bjelkehøyden og dermed styrken. Løsningen
forutsetter fri tilgang til bjelkelaget fra undersiden.

fylling i steget.
ved nedsenket dusjområde.
I-bjelker har detaljerte beskrivelser av utførelse på vekslinger og sidebjelker.
En av fordelene med I-bjelker er mindre krymp og høy stivhet.
Her kommer noen generelle punkter for rehabilitering av tunge kon-
-
varige skader som kan være svært kostbare å rette opp.
redusert. Nytt røropplegg lagt i varerør medfører ofte mye hulltaking
spesielt i vegger og dette vil kunne redusere stivheten. Der røropplegget
må legges horisontalt i bindingsverksvegg på tvers av stendere, må
veggtykkelsen økes eller rørene legges i rørkasser.
senteravstand avdekkes. Det kan ligge installasjoner av rør eller lignende
skjult i konstruksjonen som reduserer styrken.

diffusjonstette og dette må det tas hensyn til i forhold til etablering av
membran.
vegg
må pusses for å redusere faren for lufttransport og konveksjon. Eldre
puss må kontrolleres og repareres.
yttervegg på innsiden med mer enn 5cm mineralull som følge av at
doggpunktet flyttes. Dette må utredes i hvert enkelt tilfelle.
er ofte tiltak som bør selges inn til kunde og hvor det er potensiale for
mersalg. Husk imidlertid lufting av tak og diffusjonssperre.

alltid vurdere tiltak opp mot eksisterende konstruksjon. Husk på faren
for kondensskader hvis dampsperren og vindsperren blir liggende feil
i konstruksjonen.

Bildet under viser lettklinkervegg over terreng. Bildet på neste side
viser en mulighet under terreng hvor det mures opp med Leca grunnmursblokk
innvendig. Denne løsningen kan benyttes hvis man
er usikker på om det kan være fukt i kjellerveggen, noe det ofte er
i eldre konstruksjoner. Den beste løsningen er å anbefale utvendig isolering,
men det kan være kostbart, og da kan dette være løsningen. Det
kan diskuteres om det i noen tilfeller er ok med litt fukt i kjellerveggen,
men det forutsettes da at det ikke benyttes organiske materialer innvendig.

Der det ikke lar seg gjøre å fjerne alt organisk materiale i en ytterveggkonstruksjon
under terreng som f.eks en vegg av sprøytebetong, bør
og baderomsveggen hvor uønsket fukt har mulighet til å lufte seg ut.
Baderomsveggen bør bygges med diffusjonstett membran på veggen
mot yttervegg.

og eksisterende isolasjonstykkelse og lufting er lite tilfredsstillende. I
mange tilfeller må det etableres lufting og sperrer må fores ned for å få
tilstrekkelig tykkelse på isolasjon.
Husk at eldre tak ofte ble tekket med tilnærmet damptett papp og
eventuelle luftlekkasjer vil derfor ikke kunne trenge ut under tekkingen.
rehabilitering er det normalt at kunder etterspør isolering og da må man
kontrollere konstruksjonen før tiltak gjennomføres. Husk at ved å flytte
kondenspunket kan man gjøre vondt verre. I utgangspunktet bør etterisolering
legges på yttersiden. Det er mulig å fore inn veggen og isolere på
innsiden, men da bør det normalt ikke isoleres med mer enn 5 cm. Husk

– Belegg.
– Badekar.
– Dusjkabinett.
– Jacuzzi.
Tåler gulvet en påstøp eller må andre alternativer velges? 8 cm
påstøp veier alene 180 2 .
nyttelast har de siste 100 årene ligget mellom 150 2 til 200 2 .
Hvor mye veier utstyret som skal monteres? Ett boblebad fylt med
vann kan veie mer enn 500 kg.

forskjellige membranene.
Det finnes mange forskjellige typer membraner og de har ulike egenskaper.
Det er viktig å undersøke diffusjonstetthet (s d
-verdi). Det er også viktig
at de forskjellige produktene passer sammen og at produsentenes monte-
sluk. Underlaget må være riktig i forhold til valgt membran.
omtalt i kapittel 4.
ved rørgjennomføringer i våtsonen.
legges uten at membran perforeres i våtsonen.
Jordingsledninger fra sluk må ikke føres gjennom membran i våt sone.
-
for våtrom.

Det er kunden som betaler, og endringene som ble gjort i revisjon av
lovverket, legger et stort ansvar både på tiltakshaver og utførende.
som den profesjonelle part. I de tilfeller hvor forbruker kjøper inn
ikke monteres utstyr som ikke er godkjent.
Sjekk: www.sintefcertification.no
Det har nå kommet en ny standard som skal gjelde ved omsetning av
boliger. I standarden stilles det krav til dokumentasjon på utførelsen.
Et ny-rehabilitert baderom uten tilstrekkelig dokumentasjon vil få
tilstandsgrad TG2 – vesentlig avvik. Badet blir dermed i verdi sidestilt
med et eldre og slitt bad. Dette vil kunne få betydning for boligens
salgsverdi.
3600 medfører at det vil bli enda viktigere å dokumentere utførelsen
enn det var før.

kapittel
6
6

Mange fuktskader er forhindret på grunn av god ventilasjon. Det at
fuktig luft ved bruk av mye vann kan forsvinne, gjør at damptrykket
som står mot veggen også vil bli mindre. Som tidligere omtalt så betyr
relativ fuktighet og temperaturforskjeller mye for fuktbelastningen som
oppstår. Derfor er det av stor viktighet at ventilasjonen i badet fungerer
tilfredsstillende.
TEK 10 har krav til ventilasjon. Det står ikke at det skal være balansert
ventilasjon, men det bør være det. Dette er på bakgrunn av at det
er mengden energi som brukes i et hus som skal være avgjørende. Det
er to måter å regne dette på. Det ene er energitiltaksmetoden med 11
tiltak som må oppfylles, deriblant balansert ventilasjon. Det andre er
energirammemetoden hvor man skal beregne hvor mye energi boligen
kommer til å bruke.
Energirammen for småhus (kWh/m 2
uttrykt ved formelen: 120 + 1600/m 2
denne metoden, kan det være mulig både å bruke naturlig og mekanisk
brukes den ventilasjonen som finnes i huset fra før, men det er ofte man
endrer fra naturlig til mekanisk ventilasjon ved en rehabilitering.
1970–1980.
utetemperaturen, vindtrykk mot luftinntaket og vindsug over
kanalutløpet over tak.

Mekanisk ventilasjon er å trekke ut luften ved hjelp av en mekanisk
vifte. Her kan man også øke lufthastigheten ved å øke viftehastigheten.
Dette bør gjøres blant annet ved dusjing.
1980.
kjøkken.
til mekanisk ventilasjon, bortsett av at man har en varmeveksler som
Den brukte luften trekkes ut fra bad og kjøkken.
Det som er felles for alle systemene er at det hentes luft fra de rommene
som skal ha høyest luftkvalitet, stue og soverom, mens luften skal ut fra
de rommene som kan ha dårligst luftkvalitet, bad og kjøkken.
10, står de luftmengdene som skal gå gjennom de
av disse luftmengdene vil det sjelden bli noen problemer med fuktighet

i våtrom, men legg merke til at det ikke er tatt hensyn til størrelse på
rommene, bare luftmengde som skal gjennom rommet. Derfor må man
tenke seg litt om ved ekstra store og dermed dyre bad, – om luftmengden
bør økes noe i disse tilfellene.
sjonen
ved bruk. På kjøkken er dette viktig da det skal utligne noe av det
ventilatoren bruker når den er i drift. Det er ikke uvanlig at kjøkkenvifte
bruker 50 m 3
under og etter bruk av dusj. Det bør være en timer eller fuktstyring på
denne for å få ut så mye fuktig luft som mulig og tilføre ny varm, tørr
luft.
har naturlig ventilasjon. Da kan det være lurt å få tilførsel av luft via
terskelfri dør 1–2
gjennomstrømningen ved bruk av baderomsvifte eller mekanisk avtrekksystem
tilkoblet våtrommet.

Det er flere styringsmuligheter av baderomsvifter. Det beste er å få en
fuktstyrt, slik at det er fuktnivået i baderommet som er avgjørende.

utgangspunktet gå hele tiden, men ved økt fukt i bad ved for eksempel
dusjing, er det fornuftig å ha en forseringsbryter.
boliger. Leverandører prosjekterer i henhold til Tek 10
bistå med befaring/løsning.
fordi det er vanskeligere å beregne luftgjennomstrømningen i et hus
ved de tidligere nevnte metodene, og beviset for at dette ikke påvirker
energibruken i et hus. Det er kravet til energibruk som fremtvinger bruk
av balansert ventilasjon.
slik at det ikke er nødvendig å tilføre så mye mer energi for å holde huset
varmt. Ellers er det en fordel å få innluften filtrert. Det som er viktig
er at det brukes et ventilasjonssystem som kan forsere innmengden og
utmengden ved økt fukt på badet, eller ved bruk av kjøkkenvifte. Dette
gjør at det ikke blir undertrykk i huset.
Her er det også laget fuktfølere som gjør at aggregatet forseres automatisk
ved forhøyet fuktmengde. Ellers bør man ha en forseringsbryter
i nærheten av baderommet.

takkonstruksjon.
Det er viktig at alle gjennomføringer, både gjennom den innvendige
diffusjonssperren og den utvendige vindsperren utføres med mansjetter
og teipes etter leverandørens anvisninger.

Det er mange typer sluk på markedet. Det finnes runde, firkantete og
avlange designersluk for montering mot vegg. Det som er viktig med
alle sluk, uansett hvordan de måtte se ut, er at de er fast forankret i
underlaget og at overgangen mellom membran og sluk blir tett. Her er
det to monteringsanvisninger som må sammenfattes. Den ene er fra
slukleverandøren, og den andre er fra membranleverandøren. Husk
at det er her de fleste lekkasjene oppstår, så det er viktig å lese bruksanvisningene
først og ikke når det går galt.

95 mm.
Sluket må festes forsvarlig slik at det tåler den belastningen det er
utsatt for. Dette er spesielt viktig i dusjnisjer og steder med mye ferdsel.
Hovedregelen er at slukflensen på 2
en bjelke eller en kjemsling i bjelkelaget.
95 mm.
for å sikre god avrenning. Det går også å bruke slukplate for å feste
anbefales. Dette blir en sikker, fleksibel og sterk løsning.

300 mm.
450 mm.
– Muliggjør rengjøring av sluket.
300
mm. Det skal etableres fall på gulvet fra vegg og for å få dette til trenger
man denne plassen.
450 mm til
senter sluk være akseptabelt. Dette for at man skal kunne komme til
for rengjøring og for at ikke bena på dusjkabinettet eller badekaret skal
komme i konflikt med sluket.

1:50.
150 mm rundt
sluket.
Sekundærsluk skal ta imot vann fra badekar eller dusjkabinett, eller skal
sikre mot utstrømninger av store vannmengder og monteres i tillegg til
hovedsluket. Slike sluk kan strengt tatt monteres uten fall på gulvet så
lenge man sørger for å avgrense vannsølet fra dusjing rett på gulvet. Det
bør allikevel være et lokalt fall 150 mm rundt sluket.
25 mm fra overkant slukrist på hovedsluk til overkant belegg ved dør
eller der vannet teoretisk kan renne ut.

Skjult anlegg:
– Husk at rørlegger må ha plass til å legge rørene i slange.
– Så lange bøyer som mulig.
– Mulighet for utskifting.
– Synliggjør lekkasjer på tidlig tidspunkt.
Det er to måter å legge trykkrør. Den ene er åpne rørføringer i kobber
eller messing, og den andre er skjulte rørføringer med rør i rør systemer.
Husk at vannet fra et rør i rør system som begynner å lekke skal føres
tilbake til et rom som har sluk, eller til et skap som har avløp stort nok
til å ta unna for en eventuell lekkasje. Det er også viktig å bruke jevne
bøyer for at det skal være noen som helst mulighet for at trykkrøret
skal kunne skiftes ut.

ut, enten i et skap, eller i et rom med sluk som er laget for formålet. Dette
andre enden skal det tettes mellom varerøret og trykkrøret slik at vann
på denne siden ikke skal komme på avveier. Dette syndes det mye mot.
utvider seg, og kalde rør trekker seg sammen.
Husk at rørgrossistene leverer rørbøyere for å lage gode bøyer inne
i vegg. Disse er en forutsetning hvis trykkrøret skal skiftes.

4
10
områder. Husk derfor å trekke membran opp min. 25 mm over tenkt
40 mm og den innbyrdes avstanden 100 mm. Det bør gjøres for at det
skal være mulig å komme til og tette rundt rørgjennomføringene.

Det er flere avstandskrav når det gjelde elektriske installasjoner, Sone
0 er 101 opp til 2,25, men det er ingen krav
utover dette. Det er viktig å bruke en installatør som vet hva som
gjelder i et våtrom og planlegge på et tidlig tidspunkt, slik at man får
bruker elektriker et trådmål med dusjhodet som utgangspunkt.
Også rundt badekar er det soneinndeling – det må med under
prosjektering.
installasjonene i et våtrom. Det er forskjeller mellom offentlige og
private bad. Strøm er den hyppigste formen for skade på mennesker i
våtrom, så man må være meget nøye med denne prosjekteringen, og
vite at installatør prosjekterer det han skal.

Typer:
matte
og varmefolie blir brukt ved enten lavt byggende gulv eller ved bruk
gulvet
og ligger bare løst på isolasjonen.
– Kyllingnett, armeringsnett skal jordes.
10 mm.
5 mm + flis og flislim.
10 mm.

Elektriske varmekabler i påstøp av betong eller innstøpningsmasse
det anbefalt å legge ut kyllingnett for feste av kablene. Kyllingnett
og armeringsnett i våtromsgulv skal alltid jordes. Kablene skal ikke
i påstøp og betong kan det legges et 10 mm lag godt komprimert
jordfuktig masse før varmekablene legges og resten av gulvet støpes.
Det kan også brukes ubrennbare (K1
plater med en tykkelse på minst 5
Platene festes til undergulvet med rustfrie skruer med festeavstand minst
300
for at ikke varmekablenes levetid skal bli redusert.
Himling mot kalde rom:
Himling mot varme rom:
eller kaldt loft, vil dette medføre en akselerasjon av luftstrømmen med
fuktig luft opp på loftet. Det er derfor svært viktig at hvis man først

må
så må tetting av kasser og tilførsler utføres på en fagmessig god måte.
struksjoner
mot kalde rom.
Mot varme rom er det ikke viktig på samme måte, men temperaturen
inn i takkonstruksjonen.
– Ledning kan legges i fuge.
elektriker som skal avgjøre. Ofte er ikke elektriker på plass før støpen
legges. Dette medfører at armeringsnettet ikke blir jordet. Det anbefales
derfor alltid å legge en jordingsledning fra armeringsnettet festet med
skjøtestykke til armeringen, til et sted hvor elektriker kan få tak i den.
Og husk at armeringsnett og sluk/slukrist må jordes hver for seg.
Husk at elektriske arbeider og legging av kabler alltid skal utføres av
elektriker.

7
kapittel
7

10

35012
3502
2190.068 pr. 1.5.2015
3425, 34263427, 3428, 3429

Henvendelse om blanketten rettes til: Standard Online AS Telefon: 67 83 87 00 E-post: salg@standard.no
BYGGBLANKETT 3502
Håndverkertjenesteloven - Kontrakt om arbeider på fast eiendom -
Avtalt vederlag mindre enn 2 G
Blanketten er utarbeidet av en komité oppnevnt av Standard Norge med medlemmer fra Boligprodusentenes Forening, Forbrukerombudet,
Forbrukerrådet, Husbanken, Huseiernes Landsforbund, Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund, Norges Byggmesterforbund, Norges
Huseierforbund, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS og Norsk Teknologi.
1 Partene
Forbruker
Etternavn
Fornavn
Adresse Postnr. Poststed
Telefon
E-postadresse
Tjenesteyter
Navn
Organisasjonsnr.
Adresse Postnr. Poststed
Telefon
E-postadresse
2 Angivelse av tjenesten
Det vises til tilbud av (dato), jf. vedlegg.
3 Pris
Alternativ 1: Fastpris kr inkl. mva.
Alternativ 2: Regningsarbeid med prisoverslag: kr inkl. mva.
Prisen kan uansett ikke overstige prisoverslaget med mer enn 15 %.
Timepris kr
inkl. mva.
Alternativ 3: Regningsarbeid uten prisoverslag: Timepris kr inkl. mva.
Alternativ 4: Annet
Felles for alternativ 2 og 3: Påslagsprosent på dokumenterte kostnader (selvkost/innkjøpspris) til materialer og utstyr som er tilført
eiendommen %
4 Betaling
Alternativ 1: Tjenesteyteren sender faktura når tjenesten er sluttført.
Alternativ 2: Tjenesteyteren sender avdragsfaktura etter hvert som arbeidene utføres. Det kan bare faktureres for verdien av de tilførte
materialene og verdien av det som til enhver tid er utført på eiendommen. Betaling skal skje innen 10 kalenderdager etter at
forbrukeren har mottatt spesifisert regning.
5 Arbeidets påbegynnelse og avslutning
Arbeidet skal påbegynnes (dato og klokkeslett):
Arbeidet skal være avsluttet (dato):
Andre frister for tjenesteyteren:
6 Dagmulkt eller erstatning ved forsinkelse
Alternativ 1: Dersom ferdigstillelsen er forsinket av grunner som tjenesteyteren svarer for, skal det betalesdagmulkt på kroner 200 pr.
kalenderdag. Samlet dagmulkt skal ikke overstige 10 % av tjenesteyterens vederlag. Ferdigstillelsen skal anses som forsinket
dersom det foreligger mangel med mindre mangelen er uvesentlig. Ved overskridelse av andre frister skal tjenesteyteren betale
forbrukeren erstatning i henhold til hvtjl. §§ 28 og 30.
Alternativ 2: Dersom tjenesteyteren er forsinket, skal han betale forbrukeren erstatning i henhold til hvtjl. §§ 28 og 30.
7 Særlige bestemmelser
8 Underskrifter
Sted og dato Underskrift forbruker Underskrift tjenesteyter
© Standard Norge, Byggblankett 3502, 2013 utgave 1
Side 1(2)

1:100
1:100

1:100
1:100

2010

Håndverkerens
Våtroms Veileder
– en praktisk håndbok og oppslagsverktøy
Håndverkerens Våtroms Veileder er en håndbok
for håndverkere som ønsker å lage funksjonelle
gode våtrom til det beste for kundene og etter
myndighetenes krav i Byggteknisk forskrift.
Boken er en veileder for å bygge våtrom og
den kan brukes til planlegging og under
gjennomføring av byggingen. Den er lett å
bruke og egner seg også som et oppslagsverktøy.
Håndverkerens Våtroms Veileder er utgitt
av Byggmesterforbundet og Norske
Murmestres Landsforening.
www.hvvkurs.no
H
V
V