Avisa Nordland - Føler jeg hørte guttens rop om hjelp

4 helg
Lørdag 2. september 2017
Avisa Nordland
under 19
Venner og
konflikt
Alle kan ikke alltid være venner. Uansett
hvor hardt man prøver eller hvor mye innsats
man legger i det, kan ikke alle egne seg en
plass i ens egen vennekrets. Enten det er fordi
de rett og slett ikke klaffer med deg, eller om
det er på grunn av en tidligere konflikt.
Alle har vi de personene i livet vi unngår å
prate med, unngår å være med og unngår å
tenke på fordi det gjør oss vondt.
Det man som oftest tenker er at når en selv
bærer nag mot en bestemt person, er det forventet
at dine nærmeste også skal være like
frastøtende som det du er mot vedkommende.
Jeg synes det er på sin plass av de nærmeste
å være frastøtende dersom denne personen
har gjort noe med en hensikt om å gjøre deg
vondt eller såre deg.
Slikt er nemlig ikke greit. Derimot, dersom
noen gjør noe vondt mot deg, uten å direkte
mene det, skal man ikke forvente spesielt av
noen.
Det er ikke mange som tenker over det, men
den som kanskje har det vanskeligst i konflikten,
er som regel den som blir stående mellom
de to partene.
De hadde intet ønske om å ta del i uenighetene,
men endte likevel midt oppi det hele og
sitter derfor med en hel haug av ansvar og forventninger
i hendene.
De blir nesten tvunget til å velge en side, og
skulle de ikke gjøre det, venter en hel haug
med spørsmål, baksnakking og sure miner.
Det er nesten umulig å være nøytral i en konflikt
mellom to av ens nærmeste.
Man vil så gjerne støtte opp under begge,
men det er så vanskelig når man ikke har noen
spesifikk mening om krangelen.
Når man er litt mindre, kanskje i tenårene,
er det som regel normalt å velge en side.
Derimot, når man begynner å dra litt på årene
forventes det at man skal oppføre seg på en
skikkelig måte. Da er ikke dette den riktige
måten å oppføre seg på. Man skal alltid gi rom
for at de rundt deg kan være med folk du selv
kanskje ikke klaffer med.
Det er ikke slik at man kan nekte andre å
være med noen, bare fordi en selv ikke klarer
det. Det er heller ikke riktig å være skeptisk,
baksnakke og vise sjalusi mot vedkommende.
Selv om mellomparten kanskje ikke gir uttrykk
for det, kan det være veldig ubehagelig
og trist for dem å sitte å være vitne til at en av
deres nærmeste blir kritisert opp i trynet deres.
Det jeg sier er at man skal gi rom for at andre
kan tilbringe tid sammen med og være nære
med personer man kanskje ikke selv er så begeistret
for.
Vi velger nemlig selv våre nærmeste, ikke
omvendt.
1
– Føler jeg hørte gut
Pappa og guttene var ti minutter fra land på Givær
da båten plutselig sto loddrett i havet. På øya sto mamma
og så forliset. Det ble en kamp mot tida.
Alida
Evjen
Skoleelev
Skriver om
livet sett
fra de som
er under
19 år
reportasje
Det er sen formiddag søndag 30.
april. Johnny Olsen (44) og sønnene
Erlend Aleksander (9) og Vegar Nikolai
(12) skal på tur til byen.
For to dager siden satte de ut båten,
en Pioner Multi III, og nå skal de
til Bodø for å kjøpe bensin for sesongen.
Det er 15 nautiske mil, omtrent
45 minutters tur.
Været er fint, nordøst laber til frisk
bris, klart og pent.
Etter å ha fylt opp 200–300 liter
bensin i Bodø, stikker de innom «OV
Skomvær» der Johnny er kaptein. Siden
går de innom Bliksvær. Guttene
synes alltid det er artig å se om de
finner noe spennende rek i fjæra. De
gjør de ikke, og setter kursen hjem
mot Givær.
– Vi går i 17–20 knop og er omtrent
ti minutter fra land da båten plutselig
steiler. Uten forvarsel. Den taper
fart og baugen reiser seg, forteller
Johnny Olsen.
Det har gått tre måneder før de føler
seg klare til å berette om dramaet
bak den korte nyhetsmeldingen om
forliset utenfor Givær.
– Det har vært så voldsomt, vi har
måttet bruke tid, sier mamma Olaug

Avisa Nordland
Lørdag 2. september 2017
helg
5
1 Uro: Olaug Olsen var ute og så etter en sau da hun kjente på en uro over mannen og guttene som ikke var kommet hjem. Plutselig ser hun båten som forsvinner.
tenes rop om hjelp i hjertet
Olsen (43). Nå vil de at andre skal få vite hva som skjedde
på grunn av en båt som revnet og som de anser som
en dødsfelle.
Vi sitter i kjøkkenet på Givær med Olaug, Johnny og
Erlend. Vegar foretrekker å være ute og leke. Tankene
spinner nok som det er om den forferdelige opplevelsen
ute i havet.
Johnny forstår ingenting når båten plutselig steiler.
– Jeg lurer først på om det er brottsjø som har slått
inn. Jeg prøver å vri båten på en litt annen måte, men
det hjelper ikke. Så sier jeg til ungene at de må gå fram i
båten. Jeg tar mobilen for å ringe nødnummeret. Men
før jeg klarer å slå nummeret, står båten loddrett i havet,
og vi går i sjøen.
Dette skjer i løpet av 30–30 sekunder.
Johnny sammenligner det med at man kjører på veien
og mister alle fire hjulene i en sving i 80 km i timen.
– Så usannsynlig er det at noe slikt skal skje.
Erlend forteller at han husker at han fløt i båten.
– Og så lå jeg i vannet.
I baugen har Johnny festet to fortøyningstau, som
de klamrer seg til.
Hva har skjedd? Hva skal de gjøre nå? Vil noen oppdage
dem før det er for sent?
– Jeg mistet ikke håpet, men der og da ser jeg veldig
mørkt på det, sier Johnny.
De er ikke ventet hjem til noe bestemt tidspunkt. Det
er ingen andre båter å se. Vannet holder 6 grader. Men
han er en rolig mann og får ikke panikk.
– Klokka er ti over fire. Jeg tenker på at hurtigbåten
går fra byen klokka fem. Kan vi klare det så lenge? Er vi
heldige, kommer det en annen båt, eller kanskje oppdages
vi fra et fly.
De klarer å kare seg opp på baugen og tviholder på
tauene. Alle tre har flytedresser. Guttene har også redningsvester,
mens Johnnys vest ligger i båten.
– Etter 20 minutter forsvinner han Erlend for meg –
han mister bevisstheten. Vegar klarer fortsatt å holde i
tauet. Jeg holder Erlend. Det er ingenting jeg kan gjøre,
sier Johnny.
Olaug sitter i kjøkkenet på Givær med Erlend i fanget
og tårene renner. De har vært gjennom det mange ganger,
men det er så tøft å kjenne på hvor nære på det var.
Samtidig kommer den overveldende følelsen av takknemlighet
over at de kan sitte her sammen nå.
Klamrende til baug og tau har Johnny og Vegar
hele tiden hørt små klynk fra Erlend. Men så blir det
helt stille.
– Jeg slår ham skikkelig hardt i ansiktet, og det kommer
en smertegrimase. Han er altså i live ennå, men
hvor lenge?
De har ligget i havet i omtrent 45 minutter.
Plutselig roper Vegar:–Der kjem
en rib!

6 helg
Lørdag 2. september 2017
Avisa Nordland
1
1 Blir boende: Familien får spørsmål om hvordan de klarer å bli boende på Givær, men det vil de. Gutten eer blitt engstelige for å gå i båt, men Olaug håper og tror at det vil gå over.
2 Nære på: – Vi holdt på å miste halve familien, sier Olaug og holder godt rundt Erlend.
3 Ny båt: De hadde satt ut båten dagen før og hadde vært til byen for å bunkre drivstoff for sesongen da båten plutselig sprakk.
Johnny snur seg og ser,
der kommer Vidar Sivertsen
fra øya med rib´en. Johnny roper at
han må ringe etter helikopter. De er reddet.
Hun har undret seg mye, Olaug, på
hvorfor hun akkurat denne gangen er
urolig og speider utover leia etter at hun
har begynt å vente dem hjem.
Mens de tre er i byen, rusler hun rundt
på øya og ser etter sauene. Det er like før
lamming for én av søyene. Olaug har
nettopp vært oppe på «hågen», det høyeste
punktet på den lille øya, og pratet i
mobil med ei venninne. Så går hun litt
videre og ser etter sauen.
– Samtidig kjenner jeg på ei uro og tenker
at nå skulle vel Johnny og guttene
være hjemme snart? Idet jeg står og ser
utover leia, ser jeg skvettinga fra en båt
som kommer og tenker at der har vi
dem. Så – mens jeg står der og ser – blir
skvettinga borte. Jeg lurer på om båten
har gått bak øya og dermed ute av syne,
men den kommer ikke fram igjen. Jeg
kjenner angsten komme krypende.
Olaug henter Vidar Sivertsen og forteller
hva hun har sett. Han tar kikkerten
og plutselig ser han den gule ryggen på
Johnnys flytedress.
Nå vet de at noe forferdelig har skjedd,
og Olaug ringer nødnummeret. Tilfeldigvis
har Vidar satt ut rib´en dagen før.
Han hiver seg i båten.
Hovedredningssentralen ringer
opp Olaug som får beskjed om å bli
værende der hun står, så de er sikre på at
det er dekning og de kan holde kontakten.
Samtidig raser følelsene i Olaug.
– Jeg tenker at jeg har mistet alle tre.
Det er som å falle rett ned i en brønn. Nå
er det gode livet vårt over.
Rib´en nærmer seg land, og Johnny
roper: Ta han Erlend, få tak i helikopter!
– Da tenker jeg at det er Erlend vi har
mistet. Jeg tar imot ham, han er så stiv.
Jeg skulle ikke ha fått av ham klærne,
forteller Olaug.
De legger ham på et varmt badegulv.
Etter kort tid kommer helikopteret.
Anestesilegen tar hånd om Erlend og
holder på med ham i en time før helikopteret
tar av. Erlend har en kroppstemperatur
på 25,6 grader, og det er fare
for hjertestans.
Johnny og Vegar blir innlagt på Nordlandssykehuset.
Ambulanseflyet står
klart i Bodø og tar Erlend og Olaug videre
til Tromsø. Vegar er i sjokk. Med Johnny
går det bra, men han er fullstendig
utslitt i musklene.
De klarte seg. Det ser ikke ut til at de
får varige mén. Og Olaug forteller at hun
er full av takk for den hjelpen og omtenksomheten
de har fått fra helsevesenet
og fra alle på øya.
– Hvis det verste hadde skjedd med
oss, hadde det vært en katastrofe for Givær
og for alle Væran, sier hun.
Familien Olsen teller seks av de til
sammen 14 fastboende på Givær. De fire
Olsen-barna er de eneste barna.
Mange har spurt Olaug og Johnny etterpå
hvordan de kan fortsette å bo på
øya.
– Men vi har det veldig bra her. Vi har
alltid hatt respekt for havet, men ikke
vært redde. Nå er guttene blitt engstelige,
også når de skal i hurtigbåten. De har
opplevd at noe plutselig og helt uforståelig
kan skje. Men vi snakker om det, og
vi må tenke at det vil gå over, sier Olaug.
Den første tiden etter forliset var spesielt
tøff. Et mareritt går igjen i Olaug:
– Det er at Johnny og jeg er dratt med
sauene til Bliksvær, der de skal beite. Og
så forliser vi. Tilbake sitter fire foreldreløse
barn.
I sommer har marerittene holdt seg på
avstand. Det er så mye liv og røre på øye
i ferietida. Olaug tenker at det kan bli
verre til vinteren.
– Vi holdt på å miste halve familien.
Hva hvis jeg ikke hadde kjent på denne
uroen og sett etter dem? Hvis jeg ikke
hadde sett forliset ... Guttene har fortalt
at de ropte på mamma. Det var nok de
ropene jeg hørte i hjertet. Jeg er så uendelig
takknemlig for at det endte godt.
Det er som å vinne i Lotto på verdensbasis.
Tekst: Trude Landstad
Foto: Tom Melby
2
3

Avisa Nordland
Lørdag 2. september 2017
helg
7
1 2
1 Sprekk: I løpet av kort tid revnet båten i lengderetningen og lufttanken fyltes nesten helt med vann.
2 Redningen: Johnny og de to sønnene klamret seg fast til tauene.
Mener båten må trekkes fra markedet
Tre måneder etter forliset er Olaug og Johnny Olsen skuffet og oppbrakt over hvordan ulykken er håndtert fra blant
andre båtprodusentens side. De mener båten, en 18 fots Pioner Multi III, burde trekkes fra markedet.
– Vi har fått beskjed om at det som hendte
med vår båt, skyldes en produksjonsfeil
på akkurat denne båten. Men hvordan
kan produsenten vite at ikke andre
båter har samme feilen, spør Johnny Olsen.
De kjøpte båten ny i 2014.
– Vi valgte den fordi den skulle være
meget sikker, den er godkjent av Veritas
og Germanske Lloyd.
Hos produsenten Cipax AS betegnes
den som stabil og meget robust. Det
opplyses at Pioner-båtene rotasjonsstøpes
i polyten. «De støpes i ett stykke og
tåler enorme påkjenninger som støt og
slag, streng kulde, høye temperaturer og
sollys – alt uten å ta skade.»
– Men det vi opplevde var at båten
revnet, sier Johnny og henter fram bilder
han tok av kjølen etter forliset.
– Den revnet i lengderetningen og
lufttanken ble fylt med vann på maks 60
sekunder slik at båten sto loddrett i sjøen.
Det må ha blitt igjen en luftboble
lengst framme i baugen, som hindret at
hele båten sank.
pAret forteller at båten har stått
frostfritt i naustet, og legger til at den aldri
har vært utsatt for overlast, at de ikke
har kjørt på land med den, og at den ikke
hadde noen riper under.
Politiet kom på sykehuset og tok opp
forklaring fra Johnny. Selv tok de kontakt
med Løvold, der de kjøpte båten.
Senere har de vært i kontakt med Cipax.
– Men vi har opplevd et manglende
engasjement fra deres side. Når en ny
båt revnet, og det holdt på å skje en katastrofal
ulykke, ville det vært naturlig
at de kom hit for å høre hva som hadde
skjedd, mener Olaug Olsen.
Båten ble etter hvert sendt til Cipax.
– De har konkludert med en produksjonsfeil
på vår båt og tilbudt oss en ny
av samme type. Det er en hån, båten er
jo en dødsfelle, sier Olaug Olsen.
Paret sitter også igjen med spørsmål
om selve båttypen.
– Hadde vi visst at det bare var én lufttank
i båten, hadde vi aldri kjøpt den.
Hun og Johnny Olsen hevder at all
kommunikasjon med Cipax har vært på
parets initiativ.
– Vi har hatt en grei dialog med Løvold,
men alt har tatt forferdelig lang tid,
sier Johnny Olsen. Nylig har Løvold tilbudt
dem det de har lagt ut for båten –
litt over 200 000 kroner, som de vil kjøpe
seg en annen type båt for.
– Men vi kan ikke slå oss til ro med det,
vi mener andre må få vite hva som
skjedde med den vi hadde. For hvordan
kan noen forbruker være trygg på en slik
båt, spør Johnny Olsen.
Selger Morten Lekang Olsen hos Yamahasenteret
Løvold har hatt kontakten
med familien på Givær etter ulykken.
– Det er kjempetragisk det som skjedde.
Heldigvis gikk det så bra som det
gjorde, sier Lekang Olsen. Han tilføyer
at firmaet har prøvd så godt de har kunnet
å hjelpe familien.
– Det har tatt lang tid, noe som blant
annet skyldes ferietid og at båten ble beslaglagt
av politiet.
Yamahasenteret Løvold har fortsatt å
selge denne båttypen.
– Vi kan ikke annet enn å forholde oss
til produsenten som sier at den er trygg.
Vi har solgt bra mange av dem, og dette
er den første ulykken vi har hørt om.
– Føler du deg komfortabel med å selge
den?
– Ja, det gjør jeg, ut fra det produsenten
har sagt om skaden, sier Morten Lekang
Olsen, som legger til at de nå venter
på ny båt og motor til familien.
Administrerende direktør i Cipax,
Dag Eirik Thomassen, sier at han
har forståelse for at Olaug og Johnny Olsen
er oppbrakt.
– La det ikke være noen tvil om at vi
tar denne saken svært alvorlig og er veldig
lei oss for det de har vært utsatt for,
sier Thomassen.
Han sier at Cipax siden 1959 har laget
over 300 000 Pioner-båter og over 3500
av akkurat denne typen. De selges over
hele verden.
– Dette er den første hendelsen av så
alvorlig karakter. I vår historie er denne
saken helt unik, og vi tar den svært alvorlig.
Vi har hatt løpende dialog med
politiet og Løvold, og vi har også vært i
kontakt med eierne, og har opplevd at
dialogen har vært god.
Thomassen sier at båten som forliste
tilhører en serie der det ble oppdaget en
svakhet. 424 båter av denne typen produsert
i 2014–15 hadde en svakhet rundt
senterlinjen i båtskroget.
– Da det ble oppdaget, ble det utviklet
et forsterkningssett. I februar i fjor anmodet
vi båtkjøperne – via forhandlerne
– om å få montert dette snarest mulig.
Det var ennå ikke gjort i dette tilfellet.
Det kan være en sammenheng mellom
det og ulykken. Samtidig vil jeg understreke
at vi ikke har lagt vekt på dette i
vår behandling av saken. Vi ønsker ikke
å bruke dette mot kunden, da vi har et
objektivt ansvar for produktet.
– Mener du at hvis dette hadde vært utbedret,
hadde ikke ulykken skjedd?
– Det er vanskelig å være bombastisk,
men vi har analyser som viser at det eliminerer
svakheten.
– Vurderte dere å ta inn alle båtene i
denne serien?
– Det gjorde vi, men vi hentet inn ekstern
hjelp som konkluderte med at et
forsterkningssett ville være tilstrekkelig.
– Har dere nådd fram med denne informasjonen
til alle eiere av tilsvarende
båter?
– Det kan vi ikke garantere, men vi har
vært i kontakt med alle forhandlere og
importører, sier Dag Eirik Thomassen.
Ifølge Olaug og Johnny Olsen ventet
de på time for å få utbedret produksjonsfeilen
som Cipax hadde varslet om.
– Først mandag 12. juni hadde vi fått
time til utbedring. For øvrig er det slik at
båten sprakk fra baugen og nedover, slik
bildene viser. Feilen på speilet der motoren
sitter fast, har ingenting å gjøre
med at båten sprakk foran. Og vi stiller
oss uforstående til at verken Løvold eller
Cipax synes at dette er mer alvorlig,
sier Olaug Olsen.
Havarikommisjonen ble varslet
om ulykken fra Hovedredningssentralen
og Sjøfartsdirektoratet.
– Sjøloven legger føringer for hva vi
skal undersøke, og denne faller utenfor
undersøkelsesplikten. Vi kan velge å undersøke
den, men vi prioriterer det som
loven pålegger oss å undersøke, som
spesielt er yrkesfartøy der vi har omkomne,
sier avdelingsdirektør Dag Liseth
i sjøfartsavdelingen i Statens havarikommisjon
for transport.
Tekst: Trude Landstad
Foto: Tom Melby og Privat