Bv41_NLR

Nr. 41 – 13. oktober 2017 

Produserer 

pels med 

glede

Velkommen til 

medlemsmøter 2017 

Finn tidspunkt og møtested for møte i din krets og region. Første møte starter i Agder mandag 23/10. 

Program alle møter: Orientering FKRA/FKRA 2018 og Presisjonslandbruk 

KRETS REGION NORD DAG KL MØTELOKAL TEMA 

1 

(10, 11)* 

2 

(12, 13)* 

3 

(14)* 

4 

(15, 16, 17)* 

5 

(18)* 

6 

(60, 61)* 

7 

(62, 63)* 

8 

(70)* 

9 

(71, 72)* 

10 

(20)* 

11 

(21)* 

12 

(22)* 

13 

(23, 30)* 

14 

(31, 32)* 

15 

(40)* 

16 

(41)* 

17 

(42)* 

18 

(50, 51)* 

Karmøy, Haugesund, Utsira, 

Sveio, Bokn, Tysvær 

Vindafjord, Sauda Man. 06.11. 

Dagmøte 

Ons. 25.10. 19.30 FKRA avd. Haugesund Grovfôr og kraftfôr 

11 – 14 Sandeid Samfunnshus 

Sandeid 

Sau, innredning 

Etne Man. 06.11. 19.30 FKRA avd. Etne Sau, innredning 

Odda, Eidfjord, Ullensvang 

Jondal, Kvinnherad 

Tirs. 07.11. 19.30 Rosendal Fjordhotell, 

Rosendal 

Bømlo, Stord, Fitjar Ons. 08.11. 19.30 Stord Hotell, Stord 

REGION AGDER 

Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal 

Lyngdal, Farsund, Hægebostad 

Mandal, Lindesnes, Marnardal, 

Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, 

Audnedal 

Evje og Hornnes, Iveland, Åseral, Bygland, 

Valle 

Åmli, Tvedestrand, Risør, Vegårdshei, 

Gjerstad, Birkenes, Lillesand, Grimstad, 

Arendal, Froland 

Tirs. 24.10. 19.30 Utsikten hotell 

Kvinesdal 

Man. 23.10. 19.30 FKRA avd. Kristiansand, 

Rigetjønnvn. 

Man. 23.10 19.30 Revsnes Hotel 

Byglandsfjord 

Tirs. 24.10. 19.30 Eikely Leirsted 

Frolands verk 

Grovfôr og kraftfôr 


Sau, innredning 


Korn- og kraftfôrpolitikk 


REGION SØR-ROGALAND 

Suldal Ons. 08.11. 19.30 Ryfylke Fjordhotell 


Sand 

Hjelmeland, Strand, Forsand Ons.25.10. 19.30 Vaulali leirsted, Tau Korn- og kraftfôrpolitikk 

Finnøy Man.30.10. 19.30 Utsyn, Finnøy Korn- og kraftfôrpolitikk 

Rennesøy, Randaberg, Stavanger, 

Kvitsøy, Sola 

Man. 30.10. 19.30 Quality Airport hotell, Sola Grovfôr og kraftfôr 

Sandnes, Gjesdal Tirs.31.10. 19.30 Gjesdal Gjestgiveri 


Ålgård 

Klepp Tirs.31.10. 19.30 FKRA avd. Klepp Grovfôr og kraftfôr 

Time 

Hå 

Ons.01.11. 

Dagmøte 

Ons.01.11. 

Dagmøte 

11 – 14 FKRA avd Klepp Sau, innredning 

11 – 14 Nærbø Samfunnshus 

Nærbø 

Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal Tors. 02.11. 19.30 Grendahuset 

Helleland 

Det er ny nummerering på kretsene. (*gamle kretser) 


Sau, innredning

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

3 

Hurra for dei tillitsvalde 

HADDE DET IKKJE VORE for aktiviteten 

i lokale bondelag, 4H-klubbar, 

bygdekvinne-, og bygdeungdomslag 

hadde samfunnet vårt vore litt mindre 

og litt skjørare. 

I DESSE DAGAR samlast røynde og 

ferske lagsrepresentantar til årsmøte. 

Her går dei gjennom året som gjekk, 

og legg planar for det som kjem. Det 

er kaffi, vaflar, fagleg påfyll – og ikkje 

minst val av nye tillitspersonar. Hatten 

av og applaus for dei som seier ja 

til verv, ansvar og seine arbeidskveldar! 

DET ER STAS NÅR rekneskapen er i 

balanse, arrangementa har vore godt 

besøkt og når leiinga har fått gjennomslag 

hjå kommunen eller oppover 

i eigen organisasjon. Samstundes 

er effekten av den innsatsen som tusenvis 

av eldsjeler utfører kvar dag 

mykje større enn det som kan lesast 

av ei årsberetning. 

GRASROTARBEID PÅ frivillig basis, 

alt frå kaffikoking til skriving av 

politiske høyringsuttalingar, er samfunnsbyggjande: 

Når folk kjem ut 

or stovene og samarbeider om felles 

interesser, om så berre på ein vanleg 

tysdagskveld, skapar det samhald og 

tillit. Når ein person tek på seg eit 

verv, følgjer det med ansvar og innsikt 

i korleis samfunnet og politikken blir 

forma - og kan påverkast. Lagsarbeid, 

årsmøta inkludert, utgjer ein viktig 

føresetnad for det opne, tillitsfulle og 

deltakande demokratiet me har. 

REFORMPOLITIKKEN og utviklinga 

i landbrukspolitikken dei siste 

åra, er eit døme på kor viktig det er at 

folk og organisasjonar følgjer med og 

seier ifrå når dei meiner det ber i feil 

retning. Krafta i distriktsopprøret og 

bøndene sin motstand mot den blåblå 

linja, kjem ikkje av seg sjølv. Det 

held ikkje berre å dela ut «likes» eller 

sinte fjes på sosiale medier. Lagsarbeidet 

er viktigare enn nokon gong. 

DÅ ER DET LITT TRASIG å registrera 

at både bondelag og ymse bygdeorganisasjonar, 

trass iherdige forsøk, 

har trøbbel med å rekruttera folk til 

leiarverv. Me vonar at dette vil snu. 

Vel har verda blitt travlare og samfunnet 

blitt meir individualistisk, 

men det finns også trendar som går i 

retning av meir samarbeid og deling. 

Den norske dugnadsånda er langt frå 

daud. 

«DET FINNS IKKJE NOKO samfunn. 

Det finns bare individuelle 

menn og kvinner og det finns familiar». 

Ein av dei kaldare fråsegnene i 

moderne, politisk historie tilhøyrer 

den britiske statsministeren Margaret 

Thatcher. Påstanden er feil, eller, 

ho hadde neppe Noreg i tankane. 

Men det finns land med langt mindre 

grad av samfunn enn hjå oss. 

Land med store økonomiske skilnadar, 

politikkutforming utan offentleg 

innsyn, kua medier og svake, isolerte 

folkelege organisasjonar. 

ME ER IKKJE DER, ikkje på langt 

nær. Men me kan ikkje ta den levande 

grasrota vår for gitt. Den må nærast 

og styrkast med stadig nye folk, 

idear og handlekraft. 

HUGS DIFOR Å HEIA på dei tillitsvalde. 

Sjølv når dei gler seg over eit 

meiningsfullt verv, ber dei ei bør for 

oss andre. Konsekvensen, dersom ingen 

stiller opp og tek ansvaret, er eit 

daffare, skjørare samfunn - og den 

børa må i tilfelle alle bæra. 

Bothild 

Åslaugsdotter 

Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

leiar: landbruk, politikk og samfunn

4 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

Årgang 120 

Utgjevar: 

Bondevennen SA 

Abonnement: 

kr 1030,- 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

Redaksjon: 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Redaktør 

Bothild Åslaugsdotter 

Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Tlf.: 51 88 72 60/990 01 012 

Redaksjonen 

Jofrid Åsland (Red. leder) 

jofrid@bondevennen.no 

Tlf.: 51 88 70 00/938 82 341 

Sjur Håland 

sjur@bondevennen.no 

Tlf.: 51 88 73 44/982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Tlf.: 51 88 72 64 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Tlf.: 51 88 72 63 

Grafisk 

Sten Torgeir Solberg 

sten@bondevennen.no 

Tlf.: 51 88 72 65 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Tlf.: 51 88 72 65 

Abonnement 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Tlf.: 51 88 72 61 

Annonsar 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Tlf.: 51 88 72 61 

Teikningar: Ilan Sharoni 

Trykk: Ålgård Offset AS 

Eigarar: Felleskjøpet Rogaland Agder, 

Nortura SA og Tine SA 

Sabeltann og Rødskjegg 

Det er best å vere på besøk hjå besten i Vikedal, meiner kaptein Troy «Sabeltann» 

Skjervheim. Her er han saman med kompisen Rødskjegg. Fin duo, dei to. 

Bondevennen takkar Asbjørn Høiland for biletet. 

For 100 år sidan – Quo vadis? 

Der er uro i de politiske leire her i landet nu. Venstre – d.v.s. bondevenstre – i Trøndelagen 

og paa Møre har levert et utkast til valgprogram, som efter alt å dømme kom for 

tidlig paa enhver av de ledende inden venstre, Dette kan man slutte av den forvirring det 

har skapt. Inden byvenstre er selvfølgelig programmet mottatt med den sædvanlige surhet, 

som man er blitt saa vant til fra de hold, naar det gjælder bondesakerne. 

Det kan ha sin interesse at komme med en liten orientering over pressens holdning til 

dette programutkast og til den andre store sak som kan komme til at volde bryderi for 

mange: Fleraarige statsgaranterte mindstepriser for korn. 

Frå BV 41 - 1917 

For 50 år sidan – Dystert bilete 

Den veike interessa for svineavlen kjem først og fremst til syne gjennom ei sviktande oppslutning 

om unggrismålingene. Resultatet av dette er tydeleg: Ved at det blir målt for få 

dyr, blir det heller ikkje grunnlag for utval blant dei målte dyra. På svinesjåa opplever vi 

difor at folk møter med dyr som knapt tilfredsstiller krava til primagrisforeldre. Særleg på 

handyr-sida er situasjonen dyster. Etter husdyrstatistikken for 1966 var det årlege behovet 

for rånar i fylket, dvs. behovet for nyrekruttering, om lag 450 stk. 

Frå BV 41 - 1967

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

5 

MI MEINING 

Vil kjempe for matjorda 

– Det er skremmande kor lite forståing politikarane har 

for matjorda sin verdi, seier Kjetil Mehl, leiar i Hordaland 

Bondelag. 

Bothild Å. Nordsletten 

1.000 daa dyrkajord og kulturlandskap 

skal bli til asfalt, bustader og 

industri ved Flesland lufthamn i Hordaland. 

– Vi må ha matjorda for å produsere 

mat i verda. Det ser ut til at mange 

folk ikkje forstår at vi treng så mykje 

areal, til å produsere brødet og mjølka, 

seier Mehl. 

Han les stadig i avisa om matjord 

som blir omdisponert og forsvinn, og 

no eit grådig jafs ved Flesland. 

– Det er skremmande kor lite forståing 

politikarane har for matjorda 

sin verdi. 

Leiaren av Bondelaget tek samstundes 

sjølvkritikk. Han meiner 

Bondelaget kunne nytta meir ressursar 

på opplysing av politikarar og folk 

flest. 

– Lokalpolitikarane tek ein dekar 

her og ein dekar der. Dei ser ikkje den 

store samanhengen. Det blir mykje til 

slutt, seier Mehl. 

Det gler bondelagsleiaren at nedbyggingssaka 

ved Flesland har fått 

mykje merksemd i media. 

– No er det viktig at vi i landbruket 

held trykket oppe for å skape merksemd 

kring jordvern, oppmodar han. 

Mehl ynskjer å få fram at landbruket 

er næringsliv, og at matproduksjon 

er den største landbaserte industrien 

i Noreg. 

– Vi har ein jobb å gjere for å vise 

fram at landbruk er næringsliv og 

treng areal for å produsere mat, fortel 

han. 

Bondelagsleiaren ser faresignal 

når det gjeld verdas matsituasjon. 

– Vi kan legge ned landbruket i 

Noreg og framleis få mat i morgon, 

men kanskje ikkje om 30 år eller 10 

år, seier Mehl. 

«Det er ikkje for bonden 

me skal sikre matjorda, 

det er for folket.» 

Han viser til eit uroleg verdsbilete 

der krig kan påverke Noreg sin tilgang 

til verdas matfat. Samstundes 

ser han at endringar i klima kan føre 

til at det blir mindre mat å få tak i. 

– Når det er tomt for mat nyttar 

det ikkje med mykje pengar, slår han 

fast. 

Mehl understrakar at det tryggaste 

for Noreg er å ta vare på eigen matproduksjon. 

– Det er skummelt at politikarane 

med eit pennestrøk kan forsyne seg 

med store mengder matjord når berre 

tre prosent at landet er dyrka jord. 

Økonomien er den største drivaren 

i utviklinga, slik bondelagsleiaren 

ser det. Han veit at det er mogleg å 

finne alternativ til å bygge ned matjorda, 

men det kostar pengar. 

– Det kan sjå ut til at matjorda 

ikkje har så stor verdi i politikarane 

sine auge, seier Mehl. 

Han håper at saka ved Flesland 

vert stoppa hjå Miljødepartementet(?), 

men er ikkje veldig optimistisk. 

– Kunne det vore ei løysing å kjøre 

saka for retten og legge jordlova til 

grunn? 

– Dersom det ikkje var så mange 

lover som gir moglegheit til dispensasjon 

frå jordlova kunne det vor eit 

alternativ. Jordlova er klar i sitt vern 

av matjorda, seier Mehl. 

Han fortel at saka ved Flesland vil 

påverke Bondelaget sitt arbeid når 

det gjeld jordvern framover. 

– Det er lett at slike saker går i 

gløymeboka etter ei stund. Difor må 

me halde trykket oppe på kvar einaste 

omdisponering av matjord. Anten 

det er ein dekar eller 50. Det er ikkje 

for bonden me skal sikre matjorda, 

det er for folket. 

Denne veka i Bondevennen 

REPORTASJAR 

Fersk minkbonde i vaksen alder................ 10 

Har hatt verdas beste yrke......................... 22 

AKTUELT 

Vil ha strengare praksis for landbruksbygg... 6 

Søk i tide......................................................... 8 

Trippel suksess på Fosen..............................32 

FAGLEG 

Tore tok knekken på sporane.................... 24 

Muligheter med lite grovfôr....................... 26 

NLR 

Resultat av surfôrprøver fra førsteslåtten......14 

Dags for drenering.......................................16 

Gjødslingsplan - eit nyttig verktøy............18 

Bonde hjelper bonde.....................................19 

DESSUTAN 

Moldrok: Innvandraren som 

vart fastbuande ............................................28 

Advokaten: Jaktrett – hvem har det?........30 

BvLoggen: Annus horribilis........................33 

Faglag og møte.............................................34 

Nr. 41 – 13. oktober 2017 

– Verda vil 

ha pels 

Framside: 

Gunhild Vikeså 

Sæland har 4.900 

mink i farmen 

sin på Vigrestad 

i Rogaland. 

Ein av dei er 

minken Ola. 

Foto: 

Jofrid Åsland

6 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

Vil ha strengare praksis 

for landbruksbygg 

aktuelt i landbruket 

– Me må finne lurare måtar 

å plassere landbruksbygg 

på, slik at me kan spare 

matjorda, seier Arnfinn 

Rosnes hjå Fyllkesmannen 

si landbruksavdeling i 

Rogaland. 

Jofrid Åsland 

Ifølgje Statistisk Sentralbyrå (SSB) 

står landbruket for 22 prosent av 

nedbygginga av landbruksjord. 

– Eg er ikkje ute etter å kritisere 

vala bonden tek, men det er tankevekkjande 

at landbruket står for så 

mykje av nedbygginga, seier Rosnes. 

Han visar til skjerpa nasjonale 

krav til jordvern og tek til orde for 

at landbruket bør gå i seg sjølv og 

ta grep for å spare matjorda. Under 

jordvernkonferansen i Haugesund 

2.oktober, arrangert av fylkesmannen 

i Rogaland og Hordaland, blei statens 

retningslinjer for jordvern presentert 

av Geir Dalholt, direktør for arealforvaltning 

hjå landbruks og matdepartementet. 

– Det ligg ei klar forventning frå 

Stortinget om at Fylkesmannen er på 

vakt. Ulike etatar og nivå må snakke 

saman, sa Dalholt under sitt innlegg. 

Kvar skal bygget stå? 

Rosnes hjå Fylkesmannen ser at bøndene 

driv etter dagens regelverk, men 

stiller seg kritisk til om det er naudsynt 

å til dømes ha kyllinghus på dyraka 

jord på garden. 

– Kort fortalt er kylling- og eggproduksjon 

kraftfôr inn i eine enden 

av bygget, og egg eller kjøt ut av 

bygget på andre sida. Dette krev ikkje 

nærleik til beite og dyrkamark. 

Strengt tatt kunne bygget stått ein 

annan stad, seier Rosnes. 

Han veit at bøndene har regelverk 

for spreieareal å forholda seg til. Samstundes 

er han oppteken av at landbruket 

må ha eit meir kritisk syn på 

bruk av dyrkamark til oppføring av 

landbruksjord. 

– Eg er kritisk til at bygg medenkle 

konstruksjonar blir bygd på flat, 

dyrka jord. Me må tenke oss om her. 

Kan det finnast lurare måtar å bygge 

landbruksbygg på? 

Rosnes viser til at det i mange tilfelle 

står eit bygg på garden som er 

tomt, der nye bygg blir sett opp. Han 

er særleg kritisk til bygg til produksjonar 

som ikkje er knytt til grovfôrproduksjon 

og beite. 

Vil ha strengare kommunar 

– Det er eit paradoks at nokon setter 

inn bubilar i kyllinghuset, medan 

naboen gjerne bygger eit nytt kyllinghus 

på dyrka mark, seier Rosnes. 

– Kven kan løyse dette? 

– Det finst ikkje ei kvikk løysing på 

denne saka. Det er viktig med ei bevisstgjering 

kring bruk av gamle bygg, 

eller kanskje ein kan rive eit bygg og 

sette opp eit nytt for å spare matjorda, 

svarar Rosnes. 

Han understrekar at kommunen 

har eit verktøy i plan og bygningslova 

ynskjer at kommunane stiller krav 

som er i samsvar med jordvernstrategien. 

– Det er viktig å stille spørsmål 

ved kor vidt byggeplanane er knytt til 

ressursane på garden. Fylkesmannen 

ynskjer å påverke kommunane til å 

ta meir ansvar for jordvern også når 

byggeformålet er landbruk.. 

Jordvern og ei kritisk haldning til 

landbruksbygg på dyrkamark blir 

tema under Fylkesmannen i Rogaland 

sitt dialogmøte med kommunane 

i slutten av november. 

Ansvar: Jonas Skrettingland, ordførar i Hå 

kommune, forventar at bøndene tenker 

jordvern i stor og liten målestokk. (Foto: 

Jofrid Åsland) 

Stiller krav: Anfinn Rosnes, hjå 

Fylkesmannen si landbruksavdeling, er 

kritisk til at landbruksbygg med enkle 

konstruksjonar blir bygd på flat, dyrka jord. 

(Foto: Arkiv) 

Alle må tenke jordvern 

– Eg er veldig oppteken av at landbruket 

sjølv må tenke jordvern, seier 

Jonas Skrettingland, ordførar i Hå 

kommune på Jæren- Der landbruket 

bygger ned matjord er brorparten 

knytt til driftsbygningar. Ein må

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

7 

Ifølgje Statistisk Sentralbyrå står landbruket for 22 prosent av nedbygginga av landbruksjord. Foto: Ilufta.no 

tenke jordvern, men ein kan ikkje 

slutte å bygge driftsbygningar. Skal 

ein drive landbruk treng ein tidsmessige 

bygningar. 

Kommunen Skrettingland representerer 

er nominert til Jordvernprisen. 

Ordføraren haldt eit innlegg 

under jordvernkonferansen, der han 

presenterte korleis dei handterer 

jordvern i Hå.. 

Eit viktig element har vore å styre 

utviklinga og utbygginga mot uproduktiv 

jord sør i kommunen. 

– Er kommunane for slepphendte med 

omdisponeringa av jord til landbruksformål? 

– Landbrukskontoret er i dialog med 

bonden om plassering av driftsbygning. 

Eg trur både bønder og kommune 

tenkjer jordvern. Men, kanskje 

ein må minne dei på at eit mål på garden 

er det same som eit mål i ytterkant 

av byggefeltet, seier ordføraren. 

Problemstillinga som Rosnes tek 

vedrørande eldre landbruksbygg som 

står tomme, blir stadig meir aktuell, 

også i Hå. 

– Eg trur kanskje ein må vurdere 

eit nasjonalt tilskot til sanering av 

landbruksbygg, og tilbakeføre areala 

til landbruksjord, seier Skrettingland. 

Han er uroleg for at det skal etablere 

seg anna næringsverksemd i 

eldre driftsbygningar i LNF-områda. 

Då kan verksemda få behov for å 

utvide, og dermed ete av landbruksjorda. 

– Bør kommunane bli strengare når det 

gjeld jordvern? 

– Eg forventar at bøndene tenker 

jordvern i stor og liten målestokk. Eg 

har mest tru på dialogen, og at begge 

partar har ei forståing for jordvern, 

slår ordføraren fast. 

Han understrekar at det er viktig 

å ha eit langsiktig perspektiv når det 

gjeld jordvern. 

– Kommunen skal hjelpa bøndene 

å forholda seg til jordvern. Jordvern 

er eit felles ansvar, jorda er ein felles 

arv som me alle har ansvar for å ta 

vare på. 

Når det gjeld plassering av landbruksbygg 

har ikkje Hå kommune 

hatt forskjellig praksis ut frå produksjonsforma. 

Dersom næringa er knytt 

til garden blir det lagt til grunn i ein 

eventuell byggesøknad. 

– Dersom me ser at tomme landbruksbygningar 

er eit aukande problem 

i Hå, må me sjå på tiltak i andsynes 

dette, seier Skrettingland.

8 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

Søk erstatning i tide 

aktuelt i landbruket 

Våte tider er travle tider 

også hos forsikringsselskapene 

og de statlige 

erstatningsordningene. 

Jane Brit Sande 

Forrige mandag våknet Sørlandet 

opp til uvanlig store vannmengder. 

Store vassdrag som Otraelva og Tovdalselva 

gikk langt utover sine normale 

elvebredder. Også Sør-Rogaland 

er rammet av enorme vannmengder. 

Noen skader blir dekket av privat 

forsikring, andre kan gå inn under 

Statens naturskadeordning (se egen 

boks) eller Forskrift om klimabetingede 

skader i plante- og honningproduksjon. 

– De fleste tenker på forsikringen 

når noe skjer. Vi vil bli involvert så 

tidlig som mulig, for å gi god rådgiving 

og for å sikre en smidig prosess, 

sier Svein Atle Steinbru, leder for 

bedrift og landbruk Sør-Vestlandet i 

Gjensidige forsikring. 

Dersom det er nødvendig at takstfolk 

blir involvert, ønsker forsikringsselskapet 

å få disse på banen så snart 

som råd. 

Flest meldinger fra Vest-Agder 

– Så langt har vi fått inn melding om 

600 skader fra hele landet i år, relatert 

til uvær, sier Arne Voll, kommunikasjonssjef 

i Gjensidige. 

– Primært er dette skader tilknyttet 

flommen i Sør-Norge. Isolert sett 

er det flest skademeldinger fra Vest- 

Agder. 80 prosent av meldingene går 

på privatforsikring, de resterende 20 

prosentene på næringsforsikring. Så 

langt har vi satt til side 45 millioner 

kroner for å dekke inn skader etter 

flommen i Sør-Norge, sier han. 

Voll forteller at det i Gjensidige er 

kommet inn få meldinger om skader 

på landbrukseiendom relatert 

til flommen. Skader på for eksempel 

eng, avling, vei og bro dekkes ikke av 

privat forsikring, men går i tilfelle inn 

under statlige erstatningsordninger. 

– Skaden er like fullt skjedd, samme 

hvilken ordning det gå runder, 

og det er fælt for de som er rammet. 

Flere opplever nå og se hjemmene 

sine totalt ødelagt av vannmassene. 

Heldigvis har det ikke kommet inn 

meldinger om personskader, og materielle 

ting kan erstattes, sier Voll. 

Økning i skademeldinger 

Gjensidige merker hyppigere skader 

etter herjinger fra naturens side. 

– Været blir villere og villere, vi ser 

mer ekstremvær. Det er klart det er 

en utfordring, sier Voll. 

– Men det er for tidlig å si noe 

om en eventuell påvirkning på forsikringspremie. 

For bare noen få år siden 

var vintrene plutselig mye kaldere 

enn normalt, og det kom skader som 

følge av det. Men de seneste årene har 

vintrene vært veldig milde igjen. 

På sikt vil værendringene ha mye å 

bety for forsikringsselskapene, kommunene 

og folkene som bor i de utsatte 

områdene. 

– Det er store forskjeller. Noen 

steder opplever de flom fra vassdragene 

nærmest årlig, mens andre, slik 

som på store deler av Sørlandet i år, 

opplever dette for første gang på 100 

år, sier Voll. 

Han mener det blir stadig viktigere 

å ta hensyn til hvordan ekstremvær 

kan påvirke nybygg, enten det er 

bolig eller driftsbygning. 

– Flere kommuner vurderer dette 

allerede, når byggesøknadene kommer 

inn, og flere kommuner vil følge 

etter, sier han. 

Erstatning ved klimabetingede 

skader 

I følge Forskrift om klimabetingede 

skader i plante- og honningproduksjon, 

kan produsenter som mottar 

produksjonstilskudd søke om erstatning 

ved avlingssvikt forårsaket av 

klimatiske forhold. Søknadsfristen 

er 31. oktober. Ordningen omfatter 

produksjon av grovfôr, korn, poteter, 

frukt og bær, grønnsaker og honning. 

– Vi ønsker at bønder som har 

mistanke om at de kan være rammet 

av avlingssvikt forårsaket av klimatiske 

forhold, melder fra til kommunene 

så fort som mulig, sier Else 

Fredheim Hodne, rådgiver på landbruksavdelingen 

hos Fylkesmannen 

i Rogaland. 

– Det er viktig at søknaden kommer 

innen fristen, så kan dokumentasjonen 

komme så snart den foreligger. 

Noen produsenter har nok ikke 

dokumentasjonen klar før rundt 

nyttår, men så lenge søknaden er levert 

innen fristen kan dokumentasjonen 

komme da. 

Søknaden leveres digitalt eller på 

papir til kommunen, som så går gjennom 

søknaden før den attesteres og 

sendes til behandling hos Fylkesmannen. 

Kommunen tilrår eller tilrår ikke 

erstatningsutbetaling. Fylkesmannen 

fatter vedtak på søknaden. 

– Kommunene er pliktet til å 

kontrollere minimum ti prosent av 

arealet det er kommet inn søknad 

for. Noen kommuner har avtale med 

Norsk Landbruksrådgiving om slike 

kontroller, men da er det kommunen 

som tar kontakt med dem, og ikke 

bonden, sier landbruksdirektør Geir 

Skadberg. 

En kontroll er den beste formen 

for dokumentasjon. Dersom kommunen 

ikke utfører feltkontroll, må 

bonden selv sørge for dokumentasjon, 

som for eksempel bilder. 

Forenklet beregning av erstatning 

I 2015 kom en ny forskrift om satser 

for og beregning av erstatning ved 

klimabetingede skader i plante- og 

honningproduksjon. Med unntak av 

frukt og bær, er dette nå en mengdeordning 

for alle produksjoner. Kvalitetsforringelse 

på frukt og bær kan 

regnes som avlingssvikt dersom kvalitetsforringelsen 

skyldes haglskade, 

store nedbørsmengder eller frost. 

Det er utarbeidet standardsatser for 

erstatning ved avlingssvikt, fordelt 

på vekstgrupper inn under de forskjellige 

produksjonene som er del av 

ordningen. Normavlinger for grovfôr 

er i fôrenheter per dekar (FEm/ 

daa), og alle kommunene i Norge er 

delt inn i fem normavlingsgrupper. 

For eksempel er normavlingene for 

fulldyrket eng til slått og beite mellom 

310 og 700 FEm/daa. Overlagra 

fôr eller fôrkjøp som er på lager på 

oppmålingsdato, skal ikke være med

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

9 

Mer vær: Landbruket blir hardt rammet av våtere vær. Bildet er tatt på Torland i Hå kommune, 

Rogaland, 2. oktober 2017, der Hå-elva gikk kraftig over sine bredder. Foto: Bothild Å. Nordsletten. 

i oppmålt fôrlager, men skal oppgis i 

søknaden og dokumenteres. Tall på 

dyr og dager ved beiting og fôring av 

fulldyrka og overflatedyrka eng skal 

også oppgis i søknaden. Innmarksog 

utmarksbeite skal holdes utenom 

erstatningsordningen. 

– Det er lagt inn en egenrisiko på 

30 prosent avlingssvikt. Bonden bør, 

i samråd med kommunen, vurdere 

om det i det hele tatt er noe poeng i 

å søke om erstatningen. Er avlingstapet 

under 30 prosent, vil det ikke bli 

utbetalt noen erstatning, sier rådgiver 

Birger Aasland, hos Fylkesmannen 

i Rogaland. 

Skadeårets avling for grovfôr er 

basert på oppmålt grovfôrlager og 

fôropptak ved beiting/fôring på fulldyrka 

og overflatedyrka areal. Eventuelt 

salg av grovfôr kommer i tillegg. 

Potet- og grønnsaksprodusenter kan 

oppleve å havne i den situasjonen at 

de ikke får høstet inn avling i det hele 

tatt. 

– I slike tilfeller må kommunen 

involveres så tidlig som råd, og så må 

dette vurderes videre. Igjen, så lenge 

søknaden er sendt inn innen fristen, 

kan dokumentasjonen komme etter 

hvert, sier Fredheim Hodne. 

Naturskadeordningen 

Fra 1. januar 2017 ble en ny lov om erstatninger 

for naturskader gjort gjeldende. 

Den nye loven innebærer at 

Landbruksdirektoratet har hele ansvaret 

for saksbehandling og erstatningsutmåling. 

Det såkalte Lennsmannsskjønnet 

er tatt bort. Den nye 

ordningen medfører digital søknad i 

nytt elektronisk system, og at søker 

selv dokumenterer skaden med bilder, 

kart og kostnader til gjenoppretting. 

Når skaden er skjedd: 

– Dokumenter skaden så raskt som 

mulig. Ta bilder av skaden. 

– Dokumenter kostanden ved 

å sette opp eiendommen i samme 

stand som før skaden oppstod 

– Fyll ut det digitale søknadsskjemaet 

på www.naturskadeordningen.no. 

Fristen for å søke, er innen tre måneder 

etter skaden oppstod. 

Saken behandles av Landbruksdirektoratet, 

som regel innen tre måneder. 

Vedtatt erstatning utbetales 

når direktoratet har fått dokumentasjon 

på at skaden er gjenopprettet. 

Forvaltningslovens bestemmelser 

om opplysningsrett og klagerett gjelder. 

Ordningen kan dekke: 

– Skader som er direkte forårsaket av 

naturulykker som flom, stormflo og 

skred 

– Skader på eiendom og eiendeler 

som ikke kan dekkes via alminnelig 

forsikring 

– Gjenopprettelser av skader – 

ikke forbedring av standard eller sikring 

mot nye skader. 

Alle private eiere kan søke naturskadeerstatning, 

samt personer med 

leiejord, veilag og foreninger, tomtefestere 

og andre rettighetshavere. 

Kilde: Landbruksdirektoratet/ 

www.naturskadeordningen.no

10 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

Fersk minkbonde i vaksen alder 

– Det er aldri for seint å 

lære noko nytt, seier 

Gunhild Vikeså Sæland. 

Å stelle minken er som 

terapi for henne. 

Jofrid Åsland 

Ein gong i 2013. Saman med mannen, 

Livar Sæland, er Gunnhild ute og køyrer 

tur. I bilen har dei tid til å snakke, 

heime på garden, på Vigrestad i Rogaland, 

må den gode samtalen vike 

for alle gjeremåla. Dei køyrer forbi 

den gamle eigedomen der far til Livar 

dreiv med pelsdyr for mange år sidan. 

– Kvifor startar ikkje me opp med 

pelsdyr, slenger Gunhild ut i lufta. 

gardsfakta 

Gunhild Vikeså Sæland driv med 

mink på Vigrestad. 

Ho har 4.900 mink i farmen sin. 

Farmen ligg på ei 3 daa stor tomt. 

Bergen 

Stavanger 

Hå 

Førde 

Stranda 

Sogndal 

Valle 

Tønsberg 

Skien 

Arendal 

Kristiansand

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

11 

Gunhild nærmar seg 50 år og mannen 

blir snart 60 år. Dei gamle bygningane, 

der svigerfaren først hadde 

mink og deretter rev, står til nedfalls. 

Ekteparet bestemmer seg for å 

ta sats og blir pelsdyrfarmarar med 

Gunhild i spissen. same året bygger 

dei opp ein splitter ny pelsdyrfarm på 

den tre dekar store eigedomen. 

Temmer mink 

– Dette er Ola, han har veldig god avstamming. 

Han skal få leve, og brukast 

i paringa dersom han er god nok, 

seier Gunhild. 

Ho held ein kvit mink på armen 

utan hanskar. Han er tam, men litt 

rampete. Ola småbit i kleda til matmor, 

medan ho kjeftar litt. Ola blei 

født i april, og er etterfølgjaren etter 

den tamme minken Laurits. 

– Eg er ofte oppi kassen hjå minken 

når dei er kvelpar for å temje dei, 

fortel bonden. 

Ho hugsar tilbake på minken Laurits, 

som var heilt spesiell og hennar 

første tamme mink. 

– Laurits var gildare, men Ola er 

framleis ungdom. 

Då heile farmen måtte sanerast i 

2016 måtte Laurits avlivast. 

– Han var den siste minken eg la i 

avlivingsmaskinen. Det var heilt forferdeleg, 

seier Gunhild. 

Sanering og ny start 

Bonden sit inne på pauserommet i

12 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

minkfarmen. Ei triveleg stove med 

god plass blei prioritert under byggeprosessen, 

ettersom garden ligg fem 

kilometer unna minkfarmen. I kaffistova 

kan Gunhild halde orden på papirarbeidet 

og ta seg ein matbit. Over 

vasken heng eit bilete med teksten: 

«du æ meir enn goe.» 

– I november 2016 fekk me påvist 

plasma-cytose i besteninga vår. Smitten 

kom frå naboen, som hadde hatt 

sjukdomen på sine dyr, fortel Gunhild. 

Sjukdomen bryt ned immunforsvaret 

til minken. Blir sjukdomen påvist, 

må farmen sanerast. 

– Det var veldig trist. Då me var 

ferdige med saneringa gjekk det fleire 

veker før eg orka å reise ned i minkfarmen, 

fortel bonden. 

Ho klarte ikkje å gå inn i farmen utan 

å høyre lyden av dyra ??. Tre år med avlsarbeid 

gjhadde gått rett i vasken. 

– Eg tenkte aldri at eg skulle slutte 

med mink. Då det hadde gått nokre 

veker fekk me inn nye tisper, og i april 

importerte me nye hanndyr frå Danmark, 

fortel Gunhild. 

– Kvifor importere frå Danmark? 

– Danskane er gode på mink. Eg 

er inne og ser på hitlistene over dei 

beste skinna, og vel kvar eg ynskjer å 

kjøpe dyr frå. Å importere frå Danmark 

gjer også at me får inn heilt nytt 

blod, svarar ho.

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

13 

Sprek av arbeid 

Gunnhild har ikkje drive mykje dank. 

Ho er frå Bjerkreim, og flytta til Vigrestad 

då ho møtte mannen i sitt 

liv. Etter kvart kjøpte deg seg ein liten 

gard (meir aktivt). Gunhild er utdanna 

hudpleiar. Ho har drive kafé 

og pub på Vigrestad og ho har vore 

personleg assistent. No er ho minkbonde. 

– Eg veit ikkje heilt kvifor det blei 

akkurat mink. Eg hadde litt lite arbeid 

på den tida, og kjende at eg var 

klar for noko nytt, seier Gunhild. 

Ho har aldri planlagt livet i detalj, 

men gripe dei sjansane som har kome 

hennar veg. Gunhild er oppteken av 

å ikkje gro fast i mønster, av ikkje å 

gå i dvale. 

Då ho starta med mink like før 

ho blei 50, var læringskurva bratt. 

På veggen i kaffistova heng ein plakat 

med alle dei forskjellige slaga av 

arten. Gunhild peiker og fortel om 

ulike typar mink, palomino, brune, 

kvite, perle, jaguar - lista er lang. ho 

fortel om «hitlister», der ho ser korleis 

hennar mink ligg an i forhold til 

dei andre produsentane. (kven lagar 

hitlistene?) 

– Ingenting kan nokon gong bli 

godt nok. Alt kan alltid bli betre, seier 

ho. 

Det er noko av drivkrafta. Som 

minkbonde har ho alltid nye høgder 

å strekke seg mot. På veggen i kaffistova 

har ho ramma inn sertifikat og 

attest på skinn av topp kvalitet. – Det 

finst dagar der eg berre har snakka 

med minken. Å vere bonde kan vere 

einsamt. For meg er det viktig å vere 

med familie og venner innimellom. 

Gunhild driv også med yoga, strikking, 

lager mala(bønnekjede), brygger 

te og mykje meir. 

– Spekteret av interesser er vidt. 

For meg er det viktig å ikkje bli einspora, 

men få forskjellige innspel i 

kvardagen, forklarer bonden. 

Dyrevelferd og tilsyn 

Gunnhild vandrar langs radene av 

mink og ser til at alle har det fint. 

Det er totalt 4.900 mink i farmen. På 

kvart bur heng det små lappar med 

stamtavler og gule eller rosa lappar 

med nyttige notater. 

I eit av bura ligg ein stor han og søv 

tungt, medan andre kikkar nysgjerrig 

fram eller leiker seg. 

– Dyra skal ha det godt, slår Gunhild 

fast. 

Ho har eit avslappa forhold til at 

Mattilsynet med jamne mellomrom 

kjem på umelde tilsyn. 

– Me er vel kanskje den næringa 

som blir mest passa på. dersom eg har 

alt på stell og er oppteken av å gjere 

ting rett, er det ikkje noko problem. 

Likevel kjenner Gunhild at ho 

stundom let vere å seie at ho er minkbonde. 

Ho er stolt av yrket, men orkar 

ikkje alltid diskusjonen om pelsdyr 

i ei forsamling. 

– Verda vil ha pels. Slik er det. 

I eit av bura heng det ein tråd. 

Bonden forklarer at det var eit tips 

frå Mattilsynet. Då ein av minkane 

hadde eit lite sår på halen. Tråden 

skulle gi minkane ein ekstra aktivitet 

i buret. 

– Eg tek gjerne mot tips til korleis 

eg kan gjere ting betre. Alle må sjølvsagt 

drive slik dei ynskjer, så gjer eg 

det på min måte, seier Gunhild. 

Treng ny avløysar 

Mannen hennar, Livar, arbeider hjå 

Kruse Smith. Han har også ansvar for 

drifta på garden heime. Der har dei 

totalt 16 storfe, sju sugger med full 

framfôring av alle grisungane og 40 

sauer. 

– Det er travle dagar, men me liker 

å arbeide. Me har 30 års bryllaupsdag 

i desember, men eg plar seie me 

berre har vore saman i 15. Livar har 

arbeida mykje ute på anlegg, og vore 

vekkreist. Kanskje det er difor det har 

gått så bra, spør Gunhild. 

Ekteparet set pris på å reise utanlands 

og oppleve nye ting. Då er det 

viktig å ha ein god avløysar. 

– Vår fantastiske avløysar gjennom 

15 år skal overta heimegarden 

sin, og me er på jakt etter ny avløysar. 

Eg kunne gjerne tenke meg ein sprek 

pensjonist som vil lære noko nytt, 

seier Gunhild.

14 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

Resultat av 

surfôrprøver fra 

førsteslåtten 

Norsk Landbruksrådgiving 

Sesongen 2017 vil bli husket som den verste sommeren på 

over 50 år. NLR har nå fått oversikt over resultatene fra 

ca. 500 prøver tatt fra fylkene Rogaland, Hordaland og 

Sogn og Fjordane. 

Ingrid Helene Møgedal 

NLR Rogaland 

Lise Austrheim NLR Vest 

Sesongen 2017 vil bli husket som 

den verste sommeren på over 50 år, 

med tre måneder med nærmest sammenhengende 

regn. Dette har skapt 

store problemer under innhøsting av 

graset. Mye av graset måtte høstes på 

et seint utviklingsstadium og under 

våte forhold, og har derfor redusert 

næringsinnhold og gjæringskvalitet. 

Og det står fortsatt igjen areal som 

ikke er høstet. Samtidig er det noen 

som har klart seg rimelig bra og som 

sitter igjen med omtrent like mye 

grovfôr som vanlig og med en helt 

akseptabel kvalitet. 

Mye godt gras i mai 

Det startet bra fra våren av, etter en 

vinter med gode overvintringsforhold 

for enga. Forholdsvis lav temperatur 

utover i april og mai ga gode 

buskingsforhold. Det så veldig lovende 

ut med tett og fin eng, og på markdagene 

i mai sa mange at de planla 

å slå første uka i juni. Men den gang 

ei… Mange måtte vente helt ut i juli 

før de kunne komme i gang. Lav temperatur 

gjennom hele sommeren har 

for grovfôrdyrkerne vært en stor fordel, 

da kaldt vær gir tregere utvikling 

i graset og reduksjonen i næringsverdi 

går langsommere enn normalt. 

Overraskende høy tørrstoffprosent 

Mange satser på fortørking og har 

en målsetting om minst 30 prosent i 

rundballene. I år har såpass høy tørrstoffprosent 

vært tilnærmet umulig 

å oppnå for de fleste. Men vi blir positivt 

overrasket når vi ser på resultatene 

fra de 500 prøvene, og finner en 

gjennomsnittlig tørrstoffprosent på 

rundt 27-28, med en variasjon fra 16 

– 60 prosent. 

En del sukker tross lite sol 

Etter tre måneder ”uten” sol, forventet 

vi svært lavt innhold av sukker i 

graset. I de 500 analyserte prøvene 

finner vi verdier helt ned på rundt 10 

g sukker/kg TS, men gjennomsnittet 

ligger på rundt 50. Dette er litt 

overraskende, også tatt i betraktning 

at det i vått fôr foregår en kraftigere 

gjæring enn fortørket fôr, og at det i 

denne prosessen blir omdannet mye 

sukker til mjølkesyre 

Følger av utsatt slått 

Når utviklingsstadiet til graset passerer 

begynnende skyting, taper energiinnholdet 

seg, proteininnholdet går 

ned og mengden NDF (fiber/struktur) 

går opp. Det som betyr mest for 

hvor mye energi surfôret inneholder, 

er fordøyeligheten av det organiske 

stoffet. For de som har slått seint har 

fordøyeligheten blitt dårlig, og vi har 

sett i NDF-verdier (andel ufordøyelig 

fiber) på helt opp mot 300 g/kg NDF 

og med et snitt på rundt 190 for de tre 

fylkene. Dette er svært høyt. Normale 

verdier ligger i sjiktet 80-120. Lav 

fordøyelighet er som nevnt det som 

påvirker energiinnholdet mest og 

gjennomsnittet i Rogaland og Sogn 

og Fjordane ender på FEm = 0,85 (6,0 

MJ) og for Hordaland på FEm = 0,82 

(5,85 MJ). 

Når det gjelder proteininnholdet 

er det mange faktorer som vi forventet 

ville være med å trekke innholdet 

ned: 

1. Det gikk for mange veldig lang tid 

mellom gjødsling og slått. 

2. Det var i mai store avlinger som 

følge av godt opptak av næringsstoffer 

fra husdyr- og mineralgjødsel. 

3. Det var stor utvasking og dårlig 

opptak seinere på sommeren. 

Til tross for at alle disse faktorer virker 

negativt inn på proteininnholdet, 

viser resultatene av surfôrprøvene et 

gjennomsnitt på 140 g/kg TS. Ut fra 

forutsetningene i år er dette et bra 

resultat og de som ligger i dette sjiktet 

kan være fornøyde med det. Er 

proteininnholdet i grovfôret mye lavere, 

kan det bli nødvendig å bruke et 

kraftfôr med høyt proteininnhold for 

å sikre nok protein i totalrasjonen. 

Gjæringskvaliteten varierende 

Når det gjelder gjæringskvaliteten 

kan vi ikke bruke gjennomsnittsresultater, 

men generelt observerer vi

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

15 

God som gull?: Hva inneholder denne rundballen? 

mye grovfôr med sterk mjølkesyregjæring 

og til dels mye fôr med feilgjæring. 

Feilgjæring er når gjæringsprosessen 

går galt og det blir høye 

verdier av smørsyre og ammoniakk. 

Med lav tørrstoffprosent og vanskelige 

innhøstingsforhold, er det lett å 

få med seg forurensing i form av jord 

og vatn inn i fôret og få feilgjæring. 

Feilgjæring setter ned smakeligheten 

til fôret og fører til dårlig fôropptak. 

Under blaute og krevende innhøstingsforhold 

anbefaler vi å alltid 

bruke store doser med syrebaserte 

ensileringsmiddel og stubbe høyt slik 

at en unngår jordinnblanding og det 

mest forurensa graset. Vi har fått gode 

tilbakemeldinger på å bruke høye slepesko 

på slåmaskina da det gjør det 

lettere å justere opp stubbehøyden. 

Lavere mineralinnhold 

Mineralinnholdet bærer preg av dårlig 

opptak i plantene. Vi har dessverre 

ikke fått tak i særlig mange resultater 

av mineralanalyser ennå, men vi sitter 

igjen med et inntrykk av at innholdet 

av særlig kalium og svovel er 

lavere enn normalt og at mange prøver 

viser lave verdier for Kation/Anion 

Differansen (KAD). Lav KAD-verdi 

er en fordel for sinkyr og drektige kviger, 

ettersom de da blir mindre utsatt 

for mjølkefeber. Men lav KAD er ikke 

heldig for mjølkekyr ute i laktasjonen, 

fordi det kan virke inn på fruktbarheten 

og på hvor effektivt kua fordøyer 

grovfôret. Kraftfôrprodusentene har 

tatt disse signalene alt og justert opp 

KAD-verdien i kraftfôret. 

Ta prøver 

Planlegging av innefôringssesong og 

surfôrprøver er viktig. Har du ikke 

tatt surfôrprøver ennå, kan vi i NLR 

hjelpe deg med uttak. Vi tilbyr også 

NLR Surfôrtolken som et tilbakemeldingsskjema 

der vi hjelper deg å tolke 

resultatene og kommer med tips og 

råd om forbedringspotensial. 

Er du blant dem som mangler fôr, 

er det ekstra viktig at du teller og 

veier rundballer, eventuelt finner ut 

hvor mye silofôr du har tilgjengelig. 

Få hjelp av en fôringsrådgiver, slik at 

dere sammen kan lage en plan med 

utgangspunkt i din grovfôrmengde 

og - kvalitet. Ta fôrprøver! Med en slik 

plan kan du finne ut hvor mye grovfôr 

du eventuelt trenger og hvilket kraftfôr 

som passer best til din produksjon. 

Her kommer fire artikler 

skrevet av Norsk 

Landbruksrådgiving 

på oppdrag fra 

Bondevennen.

16 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

Dags for drenering 

Etter nok ein våt sommar 

viser mange ekrer tydlege 

teikn på dreneringsbehov. 

Lars Kjetil Flesland, 

NLR Agder 


Det er særleg flate myrar som ha bydd 

på problem, men også eng med silt og 

leire i undergrunnen. Med det jamne 

påfyllet av regn og vatn i sommar, har 

ikkje grøftesystemet fått tid på seg til 

å ta unna alt vatnet som har kome. 

Tilskot til drenering 

Det vert gitt eit tilskot til drenering 

av jordbruksareal som tidlegare er 

grøfta. Tilskotet vart i år auka til kr. 

30,- pr meter grøft, - opp til kr 2000,- 

pr dekar. Plan og søknad må væra 

registrert hjå kommunen før ein startar 

arbeidet. Men: Drenering er meir 

enn grøfting! Tilskotet omfattar også 

omgraving av myr og profilering av til 

dømes myr. 

Førebu deg til eit våtare klima? 

Regnsomrar synest å blitt vanlegare. 

NIBIO sin klimastasjon i Etne har registrert 

ulike klimaparametrar i over 

20 år. Ser vi på ”rekordvåte” sommarmånader 

(april-oktober), er seks 

av sju registrert i løpet av dei siste 10 

åra. Dette stemmer og i forhold til 

spådomane som klimaforskarane har 

kome med. Varmare hav gir auka fordamping, 

og meir regn hjå oss. Når vi 

samstundes er blitt meir og meir effektive 

i landbruket, med større og 

tyngre maskiner som følgje, er det på 

tide å ta ei vurdering på vegen vidare. 

Det er særleg areala våre med organisk 

jord som byd på utfordringar. 

Som nydyrka kan torva ha vore berre 

middels omdanna og den hadde brukande 

dreneringseigenskapar. Men 

dette var kanskje for 50 år sidan, med 

traktorar som vog berre ein brøkdel 

av dagens ”beist”. Etter kvart som vi 

grøftar, gjødslar, kalkar og pløyer, vil 

det organiske materialet bli meir og 

meir omdanna og nedbrote. Torva 

vert tettare og avstanden ned til grøftene 

kortare. Resultatet ser vi no, 

Med fall: Prinsippskisse for omgraving av myr. Ved omgraving bør overflata formast med 

fall til kanal eller kumme. 

oppkøyrd eng og jord i rundballane. 

Og verre skal det bli, - i følgje klimaforskarane. 

Når vi er rundt og planlegg oppattgrøfting 

av myr, er det ikkje sjeldan 

at vi under ei sundkøyrd og sørpete 

overflate, finn grøfterøyr der det ikkje 

er vatn. Vatnet på overflata kjem 

ikkje fram på grunn av at torva er 

blitt for omdanna og tett. På slike stader 

er tradisjonell grøfting truleg ikkje 

lenger vegen å gå. Alternativa kan 

væra omgraving, der det er sand og 

silt i rimeleg avstand under torva, eller 

overflateforming som fører vatnet 

til kummar eller grusfilter. Så må vi 

våga å ta diskusjonen om det maskinelle 

utstyret vi bruker er for tungt. 

Det er stader der myrsynking har 

ført til at jordoverflata i lange periodar 

er i nivå med grunnvatnet. Til 

dømes i ytre deler av Tysvær og Sveio 

finn vi ofte fjell som stenger for å 

seinka grunnvasstanden vidare. Flei- 

Effektivt: Steingrøfter kan væra effektive grøfter. Dei bør dekkast med fiberduk så jorda 

ikkje forsvinn ned i grøfta. Det bør væra minst 30 cm jord over fiberdurken for å hindra 

den å koma i komflikt med plogen. Bildet er tatt i Skjold, i Vindafjord.

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

17 

Vanskeleg år: Mange har erfart at grøftene ikkje fungerer godt nok i år, sjølv på sandjord, som bildet viser. 

re må nok her innsjå at naturen tar 

attende det den gav frå seg ein gong 

i tida. 

Omgraving av myr? 

Her på Haugalandet er det særleg i 

Vindafjord at myr er blitt omgrave. 

det vil seia at det organiske materialet 

blir dekka av sand og silt som ein 

har funne under torvlaget. Særleg 

i Vikedal finn vi store areal som er 

omsnudd. Vi tilrår 50-70 cm tjukt lag 

over torva, der det ikkje blir blanda 

inn torv i dette laget. 

Omgraving av myr har mange fordeler: 

−− 

Gir eit fastare køyrelag. 

−− 

Reduserer (hindrar?) vidare omdanning 

av torva og myrsynking. 

−− 

Mindre utslepp av klimagassar. 

−− 

Men omgraving har og sine utfordringar: 

−− 

Ofte ein kostbar metode. 

−− 

Vi får opp undergrunnsmassar 

med lite næring og biologisk aktivitet. 

−− 

Passar ikkje der vi har leire eller 

fjell i undergrunnen, - og på særleg 

djup myr. 

Grusfilter og kummar 

Myrar der omgraving ikkje er aktuelt, 

men der torva er så tett at tradisjonell 

grøfting ikkje fungerer godt 

nok, kan ein prøve å kombinerer dei 

tradisjonelle grøftene med forming 

av overflata med fall til kummar eller 

grusfilter. Vel ein å bruka kum, må 

ein sikre seg at alle koplingar er tette 

slik at ein hindra erosjon rundt kummen. 

I Nord-Noreg er profilering av 

myr brukt med godt resultat. Vi har 

sett grusfilter der det er brukt singel. 

I slike grusfilter kan finstoff lett følgje 

vatnet inn i grøftene og seinare tette 

desse til. Grusfilter bør difor kombinerast 

med grøfter som kan grøftespylast. 

Avskjeringsgrøftene 

Ved all grøfting er det avgjerande for 

resultatet, at vatn frå omkringliggjande 

areal ikkje kjem inn på teigen. 

Difor er avskjeringsgrøftene viktige å 

Lettar arbeidet: Ved å lage driftsveg inn til avskjeringsgrøfta vil ein letta vedlikehaldet av 

denne, samt letta transport til og frå teigen. Bildet er frå Etne.

18 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 


anleggje og halde ved like. Vi tilrår å 

lage driftsveg i tilknyting til avskjeringsgrøftene. 

Ein driftsveg vil letta 

vedlikehaldet av grøfta mykje, samt 

redusera køyreskadane som transport 

av avling og husdyrgjødsel vil 

forårsaka. 

Hald tett: Alle koplingar inn til kum må væra tette rundt inntaket. 

Det er krav til årleg 

gjødslingsplan, og planen 

skal vera klar før 

vekstsesongen. 

Filtermasse 

Oppgåva til filtermassen er å verna 

dreneringsrøyret, auke det drenerande 

arealet, og filtrera frå finpartiklar 

som kan kome inn i grøfterøyret og 

tette det. Som rådgjevar tilrår vi grøftegrus, 

2-8. Tradisjonelt er det derimot 

singel 8-16 som ofte vert brukt. 

Singel oppfyller kravet om å auka det 

drenerande arealet og verna grøfterøyret 

mot mekaniske påkjenningar, 

men vil ikkje stoppe finpartiklar på 

veg inn i grøfterøyret. Vi har også 

fått spørsmål om flis frå fliskuttarar 

kan brukast. Vi er skeptisk til det. 

Brukar ein fersk flis vil den frigi ein 

del sukkerarter som fører til groing 

og slimdanning i grøfterøyret. Særleg 

flis frå lauvtrevirke er utsett. Skal flis 

brukast må den ligge ute eit par år før 

bruk. 

”Grøfting er eit drittarbeid! Ikkje 

spar på filtermassen, så slepp du å 

gjere dette drittarbeidet på nytt!”, uttalte 

Magne Risanger, entreprenør og 

bonde, under ein fagdag om grøfting 

for nokre år sidan. I faglitteraturen 

vert det tilrådd å bruka 150 liter filtermasse 

pr. 100 meter grøft. Dette er 

nok i minste laget, særleg der det er 

mykje finstoff som kan tette grøfta, 

som torvjord og silt. 

Gjødslingsplan - eit nyttig verktøy 

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 

• Fagleg rett utarbeidd gjødslingsplan 

vil sikra betre avling, redusert 

gjødselkostnad og gi betre miljø. 

• Føretak som disponerer husdyrgjødsel 

frå meir enn 5 GDE (til 

dømes 35 vfs) skal ha ein årleg 

gjødslingsplan utarbeidd før kvar 

vekstsesong. 

• Gjødslingsplan kan ein laga sjølv. 

• Gjødslingsplan kan ein få utarbeidd 

hjå Norsk Landbruksrådgiving. 

Ta kontakt nå og avtal i god 

tid før neste vekstsesong. 

• Mangelfull gjødslingsplan kan gi 

store økonomiske trekk ved kontroll.

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

19 

Bonde hjelper bonde 

Gjennom 2017 prøver ni 

unge bønder i Agderfylkene 

ut en mentorordning, der 

en erfaren bonde stiller seg 

til rådighet som veileder 

for en ung bonde. Så langt 

er tilbakemeldingene svært 

gode. 

Karin H. Nærland, NLR Agder 

De fleste unge bøndene og deres 

mentorer var samlet på Revsnes 

Hotell i mars i år for introduksjon 

til mentorordningen, samt for å bli 

kjent. Parene inngikk en avtale om å 

møtes minimum fem ganger i løpet 

av året. De snakket med hverandre i 

forkant om hvilke forventninger de 

hadde og avtalte møtetidspunkt og 

tema for første møte. I noen tilfeller 

kjente bøndene og mentorene litt 

til hverandre. Noen hadde selv vært 

med å foreslå hvem som skulle være 

mentor, andre ganger hadde prosjektet 

valgt en person til dem. 

Godt ut i sesongen melder alle tilbake 

at de har god kontakt med mentoren 

sin og at ordningen er svært 

nyttig. Utover besøkene har de unge 

bøndene fått en person som de lett 

kan ringe til og spørre om alt som 

dukker opp i hverdagen. I og med at 

de har en avtale og at de vet at mentoren 

har sagt ja til dette, så forteller 

de at det er mye lettere å ta kontakt 

og tillate seg å bruke av mentoren sin 

tid. Mentoren får også en liten godtgjørelse 

for å være med på opplegget 

og det senker terskelen for å bruke av 

mentoren sin tid. 

God kontakt: På oppstartsmøtet i mars hadde mentorparene et lite kommunikasjonskurs. 

Per Skarpeteig (t.v.) og Bjørn Vigre har funnet tonen. (Foto: Mette Feten) 

Besøker hverandre 

De første besøkene er kanskje den 

vanskeligste delen. Særlig i de tilfeller 

der partene ikke fikk treffe hverandre 

på samlingen, og der de ikke kjente 

hverandre fra før, tok det litt tid å 

komme i gang. Men når kontakten 

først var etablert, ble det mye enklere. 

Det er i utgangspunktet mentor som 

skal komme til den unge bonde, men 

mange har også hatt et gjensidig besøk. 

Det er alltid kjekt å se hvordan 

andre gjør det. Det gjør det også enklere 

å forstå hva mentor mener, når 

en kan se for seg hvordan han/hun 

jobber hjemme på egen gård. 

De unge bønder driver med ulike 

produksjoner: melk, storfekjøtt, sau 

og bringebær. Noen har vært i utbyggingsfase. 

Ei hadde ikke bestemt seg 

for hva hun skulle i gang med. For de 

mest nyetablerte har det gått mye på 

hvordan en praktisk løser oppgavene. 

Her har alle med erfaring kunnet bidra 

med praktiske råd. For andre som 

har drevet en stund, eller har vært i 

utbyggingsfase, har det vært mulig å 

hente erfaring fra mentorer som selv 

har bygget tidligere. Én har nettopp 

fått robotfjøs og ønsket en mentor 

med erfaring fra dette. Noen har ønsket 

å bli flinkere på den produksjonen 

de driver med. Det stiller gjerne 

større krav til mentoren. Da blir møtene 

mer som en gjensidig utveksling 

av erfaring på et viderekommende 

nivå. 

Mentor etter behov 

Mentorordningen kan altså brukes 

både for den helt ferske bonden og 

for dem som har drevet noen år, og 

som ønsker å jobbe med mer spesifikke 

områder. Det er derfor viktig at 

en finner den rette mentoren ut fra 

behovet. Siden dette er et prøveprosjekt 

vil det bli evaluert både i år og 

neste år. 

På oppstartsmøtet får mentorene 

opplæring i hva det vil si å være 

mentor og bøndene får informasjon 

om hva de kan forvente seg.. Erfaringene 

fra alle fylker tilsier at dette første 

møtet er viktig. Det er her grunnlaget 

for arbeidsformen blir lagt og 

det er her mentoren og bonden begynner 

å bli kjent. 

Mentorordningen vil fortsette 

i 2018 som prøveprosjekt i Agderfylkene. 

Det blir snart mulighet for 

å melde seg på for 2018 med frist 1. 

desember 2017, både for unge bønder 

og mentorer. 

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) 

har ansvaret for et mentorprosjekt, 

der erfarne gårdbrukere 

deler sine erfaringer med yngre 

eller nyetablerte gårdbrukere. 

NLR Agder har vært et av fire 

pilotfylker til å teste ut den nye 

ordningen. Norges Bondelag, 

Norsk Bonde- og småbrukerlag 

og Innovasjon Norge er også involvert 

på regionsnivå. Ni unge 

bønder i Agder er med på ordningen 

i år.

20 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

Dette er årets siste utgåve av Bondevennen, 

som blir gitt ut i samarbeid med Norsk 

Landbruksrådgiving. Du har motteke sju nummer av 

Bondevennen gjennom dette samarbeidet. 

Me har meir å by på! 

Vil du abonnere på Bondevennen? 

Kontakt oss på tlf. 51 88 72 61 eller post@bondevennen.no. 

Ved teikning av abonnement for 2018, 

får du bladet gratis ut 2017. 

I tillegg får du tilgang til den digitale utgåva av bladet. 

Bondevennen kjem ut 40 gonger i året. 

Abonnementspris for 2018 er kr 1100,-.

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

21

22 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

Har hatt verdas beste yrke 

Portrettet: - Daniela Dobbert 

Som landbrukssjef i Sandnes 

kommune har Daniela 

Dobbert jobba for utdanning, 

økologi og likestilling. 

Ei grunnleggjande interesse 

for matproduksjon er 

driv krafta. Metoden er 

kunnskap og tillit. 

Liv Kristin Sola 

Etter nærmare 30 år i norsk landbruksforvaltning, 

har Daniela takka 

for seg. 63-åringen har vendt nasen 

heimover til Tyskland. I Hamburg 

ventar nye utfordringar. 

Kontakt med Norge 

Daniela ville eigentleg studere biologi, 

men ein sommar i Telemark på 

garden til ei norsk veninne, endra 

planane. Daniela vart hekta på landbruk. 

I 1982 var ho ferdig Diplomagraringeniør 

etter seks år ved universitetet 

i Kiel. 

Planen var å ta eit fri-år på hytta 

som den norgesentusiastiske familien 

hadde på Tjøme. Men utan dei 

rette papira på plass, måtte ho returnere 

etter få månadar. Løysinga vart å 

melde seg som hospiterande student 

ved Norges Landbrukshøgskole. Då 

slapp ho unna papirmølla. 

– Eg hadde bestemt meg for å bli 

eit heilt år i Norge, seier Daniela. 

Generalist 

På Ås møtte Daniela professor Erling 

Strand. Han baud henne ei doktorgradsstilling. 

– Å bruke fire år på å forske på eit 

enzym i eit kveitekorn, det er ikkje 

meg. Eg er generalist, og vil vere det, 

konstaterer ho. 

Ho smiler når ho tenker på 

profess oren, ein sterk motstandar av 

økologiske driftsmetodar. 

– Eit paradoks. Eg som alltid har 

hatt eit sterkt engasjement for økologisk 

matproduksjon, seier Daniela. 

Samstundes reklamerte fylkeslandbrukssjef 

Einar K. Time for jobben 

som heradsagronom og freista NLHstudentane 

med ei karriere i offentleg 

forvalting. Det var interessant for den 

tyske studenten, som då var gift med 

ein medstudent frå Stavanger. 

– Mannen min vart att på Ås for å 

fullføre utdanning medan eg reiste til 

Hammerfest for å jobbe som heradsagronom. 

Kvinne og utlending 

I 1986 flytte paret til Stavanger. Året 

etter søkte Daniela stillinga som ambulerande 

heradsagronom i Rogaland. 

– Av to søkjarar var eg innstilt sist, 

bak ein nyutdanna ung mann. 

Med to års erfaring som heradsagronom 

visste Daniela at ho var betre 

kvalifisert, og bad om møte med kontorsjefen. 

– Er du kjent med likestillingsloven, 

ville ho vete. – Kor mange kvinnelege 

sivilagronomar har du i staben? 

– Ingen, var svaret frå kontorsjefen. 

– Då må eg be deg vente med å tilsette 

til eg har kontakta likestillingskontoret, 

sa Daniela. 

Kontorsjefen gjorde om på vedtaket. 

– Det var ein tøff start. Eg var 

kvinne og utlending, og ukjend med 

kulturen. Men takk til kontorsjefen, 

som ikkje let meg merke at eg ikkje 

var fyrstevalet. 

Pioner 

Etter ein kort periode som ambulerande 

heradsagronom, vart Daniela 

tilsett som fylkesagronom i tilskotsforvaltning. 

Ho fekk ansvar for likestillingsmidlane. 

– Ikkje unaturleg, eg var einaste 

kvinne i staben, seier ho. 

I lag med ein sakshandsamar hjå 

fylkeskommunen starta ho Etablererskulen 

for kvinner i Rogaland. Jobben 

endra seg til å handle mest om likestilling 

og næringsutvikling. 

– Spennande oppgåver, men eg 

ville attende til mitt eigentlege fag, 

landbruket. 

Strategisk 

I 1994 vart Daniela tilsett som landbrukssjef 

i Stavanger kommune. 

– I lag med ein halv sekretær skulle 

eg ta meg av heile landbruksforvaltninga 

i kommunen. 

Med eit stort nettverk og erfaring 

med næringsutvikling, knytte Daniela 

seg til næringsavdelinga i kommunen. 

Ho jobba for tettare band mellom 

landbruk og restaurantbransjen, 

og jobba mykje med prosjekt og mat, 

medan ho prøvde å forvalte landbruket 

i kommunen etter beste evne. 

– Eg kan lite om grøfting og planering, 

og inviterte landbrukssjefen 

i nabokommunen til eit samarbeid 

som tente oss begge, seier ho. 

Erfaringane frå tverrkommunalt 

samarbeid og det positive med eit 

større arbeidsmiljø, gjorde at ho føreslo 

å slå saman landbruksforvaltinga i 

Sandnes og Stavanger inkludert Kvitsøy, 

då ho etter elleve år i Stavanger 

starta som landbrukssjef i Sandnes. 

– Me delte oppgåver etter evne og 

lyst, og spelte på kvarandre. Og som 

sjef kunne eg delegere dei oppgåvene eg 

likte minst, seier ho med glimt i auge. 

Utdanning for yrkesstoltheit 

I tolv år har Daniela jobba for å 

auke utdanninga, og for innføring 

av fagbrev, i landbruket. Ho har representert 

fagforbundet i utdanningsdirektoratet 

sitt faglege råd for 

naturbruksutdanning, og undrar seg 

over kvifor formell utdanning møter 

så mykje motstand her til lands. 

– Det er ein gong slik at landbruket 

er ei biologisk næring som krev 

mykje kunnskap. Faktum er at 

under 50 prosent av bøndene har 

landbruksutdanning, seier Daniela. 

Ho viser til Sveits og Tyskland kor 

tilskot til ein viss grad er knytt opp 

mot utdanning og fagbrev. 

– Eg opplever at tyske bønder har 

ei større yrkesstoltheit enn norske, 

og at landbruket er meir anerkjent i 

samfunnet. 

Økologisk landbruk 

Heilt sidan ungdomstida har ho engasjert 

seg i å fremme økologisk landbruk. 

Ikkje høglydt og provoserande, 

men stille og strategisk. Ho er oppteken 

av at nye prosjekt og idear skal 

vere forankra i kunnskap. 

– Å jobbe med økologisk landbruk 

i Rogaland har vore utfordrande. Det 

har vore vanskeleg å få midlar, erkjenner 

ho.

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

23 

Daniela var engasjert då Ullandhaug 

Økologiske gard vart etablert. 

Eit prosjekt som endeleg ser ut til å ha 

stabilisert seg og er i positiv utvikling. 

Rolla som landbrukssjef 

Byråkraten jobbar i kulissene, søker 

løysingar og er stolt når arbeidet ber 

frukter. Slik som då Kvitsøy fekk Den 

nasjonale kulturlandskapsprisen i år. 

– Det var flott, seier ho. 

– Landbrukssjefen si offentlege 

rolle er å vere byråkrat. Rolla er upolitisk. 

Byråkrati er handverk. Ein skal 

først og fremst tene bøndene, men 

også politikarane, og vere bindeleddet 

i kommunikasjonen mellom dei 

to partane, konstaterer Daniela. 

Kom det instruksar som ho opplevde 

urimelege på vegne av bøndene, 

tok ho gjerne kampen heilt til topps. 

Men ho velde sine kampar. Ville ikkje 

bli oppfatta som ein prinsippidiot. 

– Eg gir meg ikkje så lett, men eg 

kan dessverre ikkje vise til ein einaste 

kamp eg har vunne, seier ho. 

Då Daniela vart takka av som landbrukssjef 

vart ho karakterisert som 

eit systematisk ordensmenneske som 

tenker strategisk og stadig søker nye 

utfordringar. 

På avskjedfesten vart tilliten ho 

hadde hjå politikarane, uavhengig av 

partitilknyting, framheva. 

– Det var stort. At politikarane 

stoler på mine faglege vurderingar 

har vore eit mål gjennom heile min 

karriere som byråkrat, seier den no 

pensjonerte landbrukssjefen. 

Men politikarane har sin agenda 

og fattar ikkje alltid vedtak i tråd med 

faglege tilrådingar. 

– Ein landbrukssjef må ha eit avslappa 

forhold til politiske vedtak. 

Kva no? 

Dobbert meiner ho har hatt verdas 

meste spennande yrke. No vil ho etablere 

seg i Hamburg. Skaffe seg den 

kompetansen ho treng til å realisere 

neste prosjekt; å organisere reiser til 

Hamburg og landbruksreiser i heimlandet. 

Ho kan norsk og tysk, både 

språk og kultur. 

– Eg er pensjonist, men ung nok til 

å gripe nye utfordringar. Eg gler seg til 

å ta fatt på neste kapittel, seier Daniela. 

Nye utfordringar: Etter mest 30 år i Norge 

søker Daniela nye utfordringar i Tyskland.

24 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

Tore tok knekken på sporane 

fagleg: matproduksjon, økonomi og driftsleiing 

Talet er null: Tore Vikane og Olaug Tveit tar ein high five for null i sporer. 

Slaget om å knekka 

sporeproblema i fjøset var 

krevjande for Tore Vikane, 

men mjølkeprodusenten frå 

Kvinherad nekta å gje opp. 

No er mjølka sporefri. 

Sjur Håland 

På Tine sitt produsentmøte om 

sporeproblematikken på Særheim i 

Klepp førre veke, delte Tore Vikane si 

erfaring med 70 frammøtte yrkeskollegar 

frå Jæren. Bonden har ei lang 

karriere bak seg og har gått vegen på 

eigen gard frå fem kyr med spannmjølkingsanlegg 

til dagens lausdriftsfjøs 

med mjølkerobot og 550.000 liter 

i kvote. 

– Å levera elitemjølk alle desse åra, 

har gått svært greitt, seier han. 

Starta med diare 

Det galdt fram til i fjor. Ein lei virusinfeksjon 

enda med to rundar med 

diaréproblem i besetninga. Det gav 

mykje arbeid, ein særs sliten bonde 

og eit fjøs som vart vesentleg mindre 

reint enn normalt. Det skulle ikkje 

stoppa med det. Sjuande februar i år 

fekk han eit analyseresultat frå meieriet 

som synte høgt innhald av anaerobe 

sporar. 

– Dyrlegen rådde meg til å skjerpa 

reinhaldet, noko eg straks greip tak i, 

fortel han. 

Etter drygt to veker fekk han resultat 

frå ein ny prøve. Også denne viste 

høgt tal på anaerobe sporar. No byrja 

han å frykta dei økonomiske konsekvensane 

av problemet, og at meieriet 

etter ei tid ville stoppe henting av 

mjølk på garden. 

Søkte råd 

– Eg søkte råd hjå rådgjevar Olaug 

Tveit hjå Tine. Arbeidet med reingjering 

(ikkje høgtrykkvasking, som kan 

forverra problema) vart intensivert, 

samstundes som me gjekk i gang med 

å sjekka grovfôret. 

Vikane hadde kjøpt eit lite parti 

grovfôr som på dette tidspunktet var 

fôra opp. Dermed kjende han ikkje 

hygieneverdiane på dette fôret. 

– Men smørsyreverdiane på eige 

fôr låg derimot på mellom 4,3 og 4,9, 

noko som ikkje var bra, fortel han. 

Fôr og reinhald 

Dermed kunne ting tyda på at både 

fôret og reinhaldet i fjøset var blant 

grunnane til sporeproblema. Bonden 

sytte for to rundar med kraftigare 

vask av spenane på kvar ku, og endra 

rutinane med hyppigare filterskift. I 

tillegg gjorde han tiltak som gav betre 

utlufting i området rundt mjølkeroboten. 

– Dette var tiltak basert på ein rapport 

om teknisk utstyr og den generelle 

stoda i fjøset, som Tine-rådgjevaren 

utarbeidde for meg. Eg klypte 

jur og halar og gjekk jamt og skrapa 

spaltearealet og bak i liggebåsane. 

Strøet, kjøpt i storsekk, vart skifta 

ut med ein annan, tørrare type strø. 

Det vart mykje ekstra arbeid, og ei 

stor belasting på mange måtar.

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

25 

– Det gjekk mest på helsa laus. Eg 

hadde ikkje kome meg skikkeleg på 

føtene etter dei to smellande med diare 

i fjøset før eg fekk sporeproblemet 

i fanget. Eg kjende bekymringane på 

kroppen, og familien vart uroa for 

meg. 

Kjøpte skrapemaskin 

Skraperobot er ei stor investering. 

Vikane valde førebels ein rimelegare 

variant. Ein skrapemaskin til 26.000 

kroner. 

– Han minner mest om ein Segway, 

smilar han og demonstrer 

utstyret med ein filmsnutt frå fjøset. 

– Måkinga vart nærast som ein 

leik. Med denne maskinen kjører 

me over skrapearealet fire gonger i 

døgnet. Kvar runde tek om lag fem 

minutt. På dei rundane får eg samstundes 

betre oversikt over dyra og 

oppdagar til dømes ei og anna brunstig 

ku som eg elles ikkje hadde sett. 

Tiltaka byrja å gi resultat. Tre veker 

etter investeringa i skrapemaskinen 

kom provet på at arbeidet ikkje 

var fånyttes. 

– 17. april synte prøven «null» for 

anaerobe sporar for første gong igjen, 

og sidan har det berre vore «nullar», 

og det samstundes med at kyrne har 

fått av eige fôr frå i fjor – med meir 

anaerobe sporar enn godt er. 

Parkerte rotorriva 

Ute på jordene har han gjort andre 

tiltak denne sesongen for å unngå å 

koma i same situasjon på nytt. 

– Riva med to rotorar er av nyare 

dato. Denne har me faktisk parkert, 

då me ser at risikoen for ureining i fôret 

er for stor med denne reiskapen, 

som er krevjande å handtera rett slik 

teigane mine ser ut. 

Vikane har køyrt med høgare 

stubbhøgd denne sesongen, og har 

valt å selja pressa og heller leiga entreprenør. 

Nøye med ensileringsmiddel 

– Eg er veldig nøye på at entreprenøren 

brukar nok ensileringsmiddel. 

Med eitt unnatak, ser fôrprøvane 

gode ut for førsteslåtten, fortel bonden. 

– Grovfôret med mindre god kvalitet 

skal ikkje nyttast til mjølkekyrne. 

Eg har ikkje fått resultata frå håslåtten, 

og er sjølvsagt svært spent på 

korleis kvaliteten er. 

– Kva har du lært av denne hendinga? 

– Å kjenna stoda, både i fjøset og 

innhaldet i fôret, er viktig. Så har 

eg erfart viktigheita av å ha eit godt 

nettverk av folk som bryr seg. Eg har 

også fått sanna at den som vil gjera 

ein innsats for å retta opp i ein vanskeleg 

situasjon har behov for litt 

slingringsmonn. Gitte situasjonar 

kan opplevast som ekstreme. Då 

treng me tryggleik og hjelp for å sikra 

inntektsgrunnlaget, understrekar 

Tore Vikane. 

Diskuterer ikkje 

jurvask gjennom telefonen 

Anaerobe sporar i mjølka er 

vanskeleg, men slett ikkje 

umogleg å bli kvitt, erfarer 

Olaug Tveit. Ho var like glad 

som Tore Vikane og familien 

hans den dagen sporeproblemet 

vart nulla ut. 

Sjur Håland 

Olaug Tveit er fagrådgjevar hjå Tine i 

Distrikt Hordaland og Ryfylke. 

– Då første prøveresultatet kom, 

tenkte eg at Tore kjem til å ordna opp 

straks, slik han plar gjera. Etter andre 

prøven vart me samde om tiltak. Min 

inngang var at dette skal me løysa 

utan at det blir stopp i mjølkehentinga. 

Det klarte me, summerer ho. 

Går gjennom fjøset 

På møtet med Tine-bøndene på Særheim 

fortalde Tveit om korleis ho grip 

fatt i utfordringane hjå bønder som 

får urovekkande tal på sporeprøvane. 

– Å skaffa seg oversikt for å bli 

kvitt problemet gjennom besøk i fjøset 

er viktig. Er det eit robotfjøs går 

vi blant anna gjennom innstillingane, 

vasstemperatur, vask og tal filterskift 

på roboten. Eg observerer roboten i 

drift, og ser på korleis dyra oppfører 

seg i roboten. 

Bonden er med, og saman går dei 

gjennom lausdrifta og sjekkar reine/ 

ureine kyr, båsar, drikkekar, spalter 

og det generelle reinhaldet. 

Er med på mjølkinga 

Er det eit båsfjøs, går Tveit gjerne 

utanom vanleg kontortid. 

– Eg er alltid med under mjølking. 

Jurvask er alfa og omega. Du kan til 

dømes ikkje syna korleis eit jur skal 

vaskast, kva klutar som er best og 

korleis dei bør haldast reine, gjennom 

telefonen, seier ho. 

Etter fjøsrunden blir det gjerne ein 

diskusjon kring tema som husdyrgjødselspreiing 

og raking og hausting 

av graset. 

– Oftast finn vi område der den enkelte 

har ein del å henta for å sikra seg 

mot sporar i mjølka og kvalitetstrekk 

på mjølkeoppgjeret. Det kan dreia seg 

om bruk av ensileringsmiddel og talet 

på lag med plast på rundballane. 

Hygieneprøvar er viktig 

Ho peikar på at det er avgjerande 

med hygieneprøvar av grovfôret. 

– For å vita kva ein har av vinterfôr 

og for å få høve til å styra unna infisert 

fôr til mjølkekyrne. Dette er særleg 

viktig om ein har slitt med sporenivået 

andre år, påpeikar ho. 

Etter besøket får bonden ein rapport. 

– Den skal vera kort og konkret og 

vera delt mellom strakstiltak og førebyggande 

tiltak. Eg er ikkje redd for å 

bruka ord som «må» eller «skal». Det 

handlar om store verdiar for ho eller 

han det gjeld, understrekar ho.

26 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

STORFESLAKT: 

Muligheter med lite grovfôr 

fagleg: matproduksjon, økonomi og driftsleiing 

Selv med lite grovfôr er det 

mulig å holde produksjonen 

oppe og ha brukbar 

fortjeneste. Reduksjon i 

dyretall for å greie seg én 

vinter får følger i flere år. 

Det bør om mulig unngås. 

Bengt Egil Elve, 

Nortura 

For å begrense tapet ved svikt i 

grovfôr avlingen er det viktig å få 

oversikt på hvor mye grovfôr en har 

disponibelt. Deretter må en lage en 

plan på hvor mye en kan, eller det er 

nødvendig, å få kjøpt. 

De som har lite grovfôr må få oversikt 

på hvor mye de har så snart som 

råd. Deretter kan det lages en plan på 

hvilke daglige fôrrasjoner som er mulig, 

og hvilken tilvekst, slaktevekt og 

slaktealder som er ønskelig på bruket. 

Økonomi 

Beregningene som er gjort med simuleringsmodell 

for fôrforbruk og 

tilvekst, viser at det fortsatt er mulig å 

få god inntekt ved å fôre opp ungdyr 

til slakt eller som livdyr. 

I en standard kalkyle med innkjøpt 

kalv på 120 kg, kan slakteinntekt minus 

fôrkostnad være på rundt 7.000 

kroner. Selv med lite og dyrt grovfôr 

og høy kraftfôrandel er det mulig å 

ha slakteinntekt minus fôrkostnad på 

omtrent 5.000 kroner per dyr. Tapet 

blir større ved å ha tomme binger, i 

stedet for noe lavere inntekt. 

Til beregninger er det brukt Felleskjøpet 

Fôrutvikling sitt program 

”FORMEL Okse Vekst”. Mer om betingelsene 

i tabellene. 

Ved moderat grovfôrmangel 

Det er mulig å øke kraftfôrmengden 

og redusere grovfôrandelen i rasjonen. 

Strategien kan gi en dyrere fôrrasjon, 

men fortsatt kan det være god 

økonomi i å fôre dyra til slakt. Det 

kan kanskje spares mye fôr ved å redusere 

slaktealderen noe. Dette kan 

Penger å tjene: 

Det er mulig 

å ha en grei 

inntekt på 

storfe kjøttproduksjon 

med høyere 

kraftfôrandel. 

– Tapet blir 

større med 

tomme binger, 

mener Bengt 

Egil Elve. 

gjøres i en kombinasjon med litt lavere 

slaktevekt og høyere tilvekst. 

Dersom kraftfôrandelen blir høy, 

bør en velge en kraftfôrsort som er 

beregnet å brukes i store mengder. 

Kraftfôrsorter som har slike egenskaper 

har gjerne litt lavere andel av 

vomfordøyelig stivelse, høyere andel 

fiber, og kan være tilsatt bufferstoff 

for å hjelpe med å opprettholde et 

godt vommiljø. 

Ved stor grovfôrmangel 

Forsøk viser at drøvtyggere fint kan 

klare seg med ned mot 30 prosent av 

fôret som grovfôr og 70 prosent som 

konsentrert fôr. Ved lav grovfôrandel 

er det viktig at grovfôret har god 

struktureffekt slik at dyra tygger godt 

drøv. 

Halm kan være bra i rasjonen som 

strukturfôr for at vommiljø og fôrutnyttelsen 

skal være god. Det må 

vurderes, selv om halm kan bli relativt 

kostbart å kjøpe inn i forhold til 

energiinnholdet. 

De forskjellige kraftfôrleverandørene 

har ulike fiberrike kraftfôrsorter, 

”grovfôrerstattere”, som er 

beregnet for å brukes sammen med 

en vanlig kraftfôrsort. Fordelen med 

grovfôrerstatterne er at det kan gis i 

lik mengde til alle dyr. Ulik fôrstyrke 

kan da justeres med kraftfôrmengder 

som kommer i tillegg. 

Moment å vurdere 

I krevende fôrrasjoner må det vurderes 

om det er nok fiber (NDF), og 

fiberkvalitet. Dersom det er lite totalfiber 

er det viktig at det er tilstrekkelig 

med ufordøyelig NDF, eller i NDF 

i NorFor. Ufordøyelig fiber er viktig 

for vommiljøet og gjødselkonsistensen, 

selv om det ikke tilfører dyret 

næringsstoff i seg selv. 

Det må også tas hensyn til at det 

ikke er for mye sukker og lett fordøyelig 

stivelse i rasjonen. Summen av 

lett fordøyelige karbohydrat kan gi 

utfordringer med sur vom, bløt avføring 

og dårlig fôrutnyttelse. 

Følg med på drøvtygging, appetitt, 

gjødekonsistens, og mål gjerne tilveksten 

underveis. 

Proteinnivået i fôrrasjonen må 

vurderes. Protein er byggestein for 

muskulatur og tilvekst. Dersom grovfôret 

er sent høstet og det gis tilskudd 

av halm og kraftfôr av fibertypen, kan 

det bli lite protein. Det kan gå ut over 

både tilvekst og slakteklasse. 

Beregninger 

Kalkylene er laget i en simuleringsmodell, 

i fjøset kan det være mange 

variabler som gjør at resultatet kan 

være annerledes. 

Det er beregnet slaktevekt 320 

kilo, og slaktepris uten distriktstilskudd. 

Innmeldingstillegg, etterbetalinger 

og så videre, er regnet med. 

Inntektene viser slakteinntekt minus 

verdi av livkalv og pris på nødvendig 

fôr. For å få et nøyaktig dekningsbidrag 

er det flere variable kostnader 

som kommer i tillegg. Det kan være 

dyrlege, strø og rente på driftskreditt.

Utgangspunktet: 

Gjennomsnittlig grovfôrkvalitet 0,86 FEm/kg Ts som 

koster kr. 2,30 pr FEm. 

Det gis 2,5 kg kraftfôr pr dag. 

Fremfôringstiden og fôrkostnadene er fra 120 kilos 

kalv til slakting: 

Framfôringstid 

Dager 422 

Måneder 13,84 

Middels tilvekst, fôr/dag 1 173 

Fôrforbruk 

Totale FEm 2 968 

Fordeling FEm % av totalfôr 

Vedlikehold, FEM 1 501 51 

Prod. behov. FEM 1 468 49 

Rasjon FEm Pris i kr. 

Grovfôr (FEm) 1 865 4 289 

Kraftfôr (kg) 1 055 3 809 

Økonomi i kroner 

Slakteinntekt 19 412 

Fôrkostnad 8 166 

Startverdi, livdyr 4 200 

(Slakt - fôr/dyr) 7 046 

(Slakt - fôr/dag) 16,70 

Med dårlig grovfôr og omtrent 

70 prosent kraftfôrandel: 

Grovfôrkvalitet 0,77 FEm/kg Ts som koster kr 2,30 pr FEm. 

Kraftfôr trappes gradvis opp i forhold til vekt, fra 2,5 

kg til 5,5 kg. 

Fremfôringstiden og fôrkostnadene er fra 120 kg kalv 

til slakting: 


Dager 419 

Måneder 13,7 


Fôrforbruk 






Grovfôr (FEm) 922 2 767 

Kraftfôr (kg) 2 005 7 236 







Med dårlig og dyrere grovfôr, kraftfôr 

og en ”grovfôrerstatter” 

Grovfôrkvaliteten er 0,77 FEm/kg Ts og koster kr 3,- pr FEm. 

Kraftfôr trappes raskt opp til 3 kg pr dag. 

FK Kjernesuper (fiberfôr fra FKRA) trappes opp fra 1 til 

2 kg pr. dag. 

Andre kombinasjoner er mulige. 

Fremfôringstiden og fôrkostnadene er fra 120 kg kalv 

til slakting: 


Dager 411 

Måneder 13,48 


Fôrforbruk 






Grovfôr (FEm) 919 2 758 

Kraftfôr (kg) 1 203 4 343 

FK kjernesuper (kg) 747 2 391 







Lengre framfôringstid gir høyere fôrforbruk: 

Det er fortsatt regnet med innkjøpt kalv ved 120 kg, og 

320 kg slaktevekt. Det er beregnet gjennomsnittlig grovfôrkvalitet. 

Fôrstyrken er justert med kraftfôrmengdene i 

modellen. 

Det er sammenlignet 20 mot 16 måneders slaktealder. 

Ved 16 måneder går det totalt 450 FEm mindre pr. dyr enn 

ved 20 måneders slaktealder. 

Grovfôrforbruket er omtrent det halve ved 16 måneders 

sammenlignet med 20 måneders slaktealder. 

År saken er høyere kraftfôrandel. 

Fôrforbruk ved slaktealder omtrent 16 måneder: 

Totale FEm 2 729 % 



Rasjon 

Grovfôr (kg) 1 304 

Kraftfôr (kg) 1 379 

Fôrforbruk ved slaktealder omtrent 20 måneder: 

Totale FEm 2 729 % 



Rasjon 

Grovfôr (kg) 2 767 

Kraftfôr (kg) 357

28 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

Innvandraren som 

vart fastbuande 

Moldrok: om mold, mat og landbruk 

AA POTETEN er en makeløs frukt… 

Den trosser været og tåler meget, får 

den litt pen behandling av mennesket 

lønner den femtenfoldig igjen. Se, poteten 

har ikke druens blod, men den har 

kastanjens kjøtt, den kan stekes eller kokes 

og brukes til alt. En mann kan være 

brødløs, har han potet så er han ikke 

matløs. Hva krever den av suvl? 

Desse orda frå Knut Hamsuns 

Markens grøde – jubileumsboka frå 

1917 – er på sin plass no i potetopptakingstida. 

I haust feirar vi elles 500 

år sidan Reformasjonen, 100 år sidan 

den russiske Revolusjonen, men kanskje 

ikkje at det er 450 år sidan den 

første beviset på poteter i Europa 

(medrekna Kanariøyane). 

POTETA KJEM TIL EUROPA. Poteta 

stammar frå Andes-fjella, der ho har 

vore dyrka i minst 5000 år. Der finst 

meir enn 160 knollberande artar i 

slekta. Conquistadorane melde heim 

frå Sør-Amerika om høge sivilisasjonar 

bygde på ukjente planter som 

«ein slags trøflar», det vil seia poteter, 

mais og bønner. Bare eit lite tiår etter 

den første meldinga kom poteta til 

Europa via Kanariøyane. Alt i 1567 er 

det skriftlege bevis på potetdyrking 

der, og i desember 1573 kjøpte sjukehuset 

i Sevilla inn poteter til jul. Både 

kjøparen og tidspunktet er verd å 

merke seg. Kvifor eit sjukehus? Fordi 

ho var rekna som ein medisinplante. 

At sjølvaste St. Teresa av Ávila i 1578 

vart frisk etter å ha ete poteter, fekk 

stor innverknad. 

Åsmund 

Bjørnstad 

er professor 

i genetikk og 

planteforedling 

ved NMBU. I 

tillegg skriv han bøker og dikt. 

KVIFOR POTETER TIL JUL? Poteta 

var ikkje tilpassa lange sommardagar 

på 40 gradar nord i Spania, langt 

mindre på 60 i Noreg. Som ei såkalla 

’kortdagsplante’ sette ho først knollar 

frå august-september, og berre 

lengst sør unngjekk ho då frosten, 

med opptak seinhaustes. Det same 

gjaldt i Irland, dit ho kom i 1606. Då 

var ho alt ein eksklusiv julegrønsak i 

europeiske hamnebyar som London. 

Shakespeare skjemtar med poteta i 

stykket Dei lystige koner i Windsor, 

først oppført i naudsåret 1596. Med 

vink til Bibelens manna seier Falstaff, 

- Lat himmelen regne poteter! 

Som folkeføde fylgde ho religiøse 

brytingane på 1600-talet. Klostera til 

Teresas mot-reformerte karmelittorden 

la vekt på sjølvberging, og dei 

tok poteta frå Spania til Holland. Då 

Trettiårskrigen tok slutt i 1648, blei 

protestantane potetmisjonærar nr. 1. 

NÅR VART POTETA tilpassa klimaet? 

Men at poteta vandra nordover 

treng ikkje tyde på at ho vart 

tilpassa lange dagar. Låg temperatur 

kan nemleg stimulere knolldanning 

i lange dagar. Pussig nok vi veit ikkje 

så mykje om kva eller når poteta vart 

genetisk tilpassa. 

Den folkelege motstanden tok 

òg tid. I 1750 vart poteta forboden i 

Frankrike, fordi ho kunne gjera folk 

spedalske. Knollane avbilda den gong 

er nemleg knudrete, som fulle av 

svulstar. Dette kan tyde på at poteta 

hadde ein ujamn vekst og enno ikkje 

var tilpassa dagane i nord. 

OG POTETGRAVINGA var seinare 

enn i dag. Då den kjende potetpresten 

Hertzberg gav ut boka si om potetdyrking 

i 1764, tilrådde han opptak 

så seint som råd på hausten, gjerne i 

november om mogleg. I Kviteseid 

kultursoge skriv Aanund Olsnes at i 

1812 øydela frostnetter frå 3. – 5. september 

avlingane. Folk hausta heilt 

ned til to fald av ofte umogne knollar. 

I dag ville dette berre ført til at riset 

vart svidd ned, utan avlingsskade. Alt 

tyder difor på at poteta var svært sein, 

og tidlege sortar ikkje eksisterte. 

MEN POTETA VEKS ÒG på øya Chiloë, 

på 43 grader sørleg breidd i Chile. 

Om poteter derifrå hadde kome til 

Europa, ville dei klart seg godt, for dei 

var tilpassa lange dagar. Skipsreisa ville 

vera i lengste laget for knollane, men 

det er tenkeleg – og mykje diskutert - 

om poteta nådde Europa derifrå. Først 

i 2008 vart dette avklara. Poteter frå 

Chiloë skil seg ut ved ein mutasjon, og 

i DNA frå poteter i gamle herbarium 

finst ikkje den før i 1809. Før det er alle 

frå Andes, men etterpå auka Chiloëtypen 

sterkt og har vore mest einerådande 

sidan sist på 1800-talet. Kanskje 

poteta ikkje vart eigentleg tilpassa 

her, før dei kom hit på ny frå Chiloë? 

Kva om dei hadde kome på 1500-talet, 

ikkje dei ueigna frå Andes? Korleis 

hadde då historia sett ut?

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

29 

POTET, KLØVER og C-vitamin. På 

1700-talet var poteta med på å leggje 

kalorigrunnlaget for den industrielle 

revolusjonen i England. Utan kunne 

ikkje jordbruket ha fødd ein arbeidarklasse. 

Kring 1780 fekk ernærings- og 

folkeopplysaren Parmentier kong 

Ludvig den 16. til å setje poteter i Versailles, 

flankert av Marie Antoinette. 

Likevel kom poteta først i bruk under 

Napoleon. Ropet på brød tende den 

franske revolusjonen, men kva om 

folk hadde hatt poteta? 

Året for den første tidfesta potetdyrkinga 

her til lands er 1757-58. Rett 

nok kom poteta inn til sørlandskysten 

og truleg Solør før dette, men då 

har vi tre skriftlege kjelder: 

• Den 31. mai 1757 noterte tollskrivar 

Niels Aalholm på Hove gard på 

Tromøya: ”observeret Potatoes at 

opkomme”. 

• I 1757 må gullsmed Engebret Michaelsen 

Mandt ha dyrka poteter i 

Kragerø, for i 1758 dyrka han Jord- 

Æbler på garden «Haatveit i Mo» 

i dagens Tokke kommune. I 1759 

skreiv han ei melding om dette i 

eit opplysingsblad i København – 

ei av dei første forsøksmeldingane 

i norsk landbruk. 

• I 1758 fekk prost Peder Hertzberg 

”en hat fuld hos provst Atche i 

Kinservig” (dvs. Ullensvang prestegard). 

LIKE VIKTIG SOM KALORIANE 

var ho som C-vitaminkjelde. Kanskje 

var det difor Teresa vart frisk? Som 

skipskost mot skjørbuk kom poteta 

alt i år 1600 til Kina, i 1620 til USA. 

Kring 1750 år kan annankvar nordmann 

ha hatt skjørbuk delar av året, 

og gravide og nyfødde var særleg 

utsette. Kring 1770 avviste bønder i 

Sunnhordland Hertzbergs eldhug for 

poteta. Ho gjorde konene for badnalege 

- fruktbare! Men han fekk rett i 

at ”nøden og trangen dog er i stand 

til at overvinne innvendingene”. 

Han sytte til og med for kundar: Eit 

potetetande tysk kompani i Bergen 

gav sunnhordlandsbønder god avsetning. 

Dårlege kornår i 1760-åra og 

1771-72 sette fart i avlen. Då fanst ho 

altså ei rekke stader, særleg langs sørlandskysten, 

der dei lettast kunne få 

tilgang til settepoteter. Sidan virka ho 

med til den store folkeauken frå 1815. 

POTETA STÅR I DAG for tre prosent 

av kaloriane i kosten, som er mindre 

enn for 200 år sidan (før heimebrenning 

vart lovleg i 1816). Ein potetlapp 

ved huset fortel at den som bur der 

er pensjonist. Men samstundes er det 

ingen matvekst som aukar så mykje 

på verdbasis, især i tropiske land. 

Så tru ikkje at poteta er passè! 

MOLDROK: drev av tørr 

mold grunna vind, 

jord arbeid - eller friskt 

ordskifte.

30 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

Jaktrett – hvem har det? 

Advokaten: lov og rett i landbruket 

Det er høst og jakttid. Da 

melder ofte spørsmålet seg: 

Hvem har rett til jakt i et 

gitt område? 

Advokat Paul Aakre og 

Advokatfullmektig Martin Hauge 

I historisk perspektiv var retten til 

jakt uten hund fri for alle, dog med 

unntak av jakt på elg, hjort og bever. 

Den frie jaktretten ble på slutten av 

1800-tallet et problem for blant annet 

Oslo-mannen Thorvald Heiberg, 

som gjennom oppkjøp av grunn søkte 

å etablere et jaktområde av enorm 

størrelse i Njardarheim i Ryfylke- og 

Setesdalsheiene. Dette for å kunne 

tilby jakt fra ferdig oppsatte hytter til 

velstående mennesker i hele Europa. 

Vi fikk jaktloven av 1899 som slo fast 

at retten til jakt lå til grunneieren. 

Innholdet i denne bestemmelsen ble 

videreført i jaktloven av 1951 og til 

viltloven av 1981, som gjelder i dag. 

Dette grunneierprinsippet gjør seg 

også gjeldende der eiendommen ligger 

i sameie. Som regel vil slike sameier 

være realsameier, der sameieren 

er en landbrukseiendom. Men vi finner 

også tilfeller der jaktretten varig 

ble skilt fra eiendommen før jaktloven 

av 1899 trådte i kraft. I de tilfellene 

får vi en blanding av realsameie 

og personlig sameie. 

Bortleid eiendom/jakt 

Viltlovens § 28 regulerer det tilfellet 

der landbrukseiendommen er bortleid. 

Slik bortleie av eiendom finner 

vanligvis sted ved forpaktning. Med 

mindre eieren uttrykkelig holder 

jaktretten tilbake, er det forpakteren 

som disponerer jakten på eiendommen. 

Det er for øvrig slik at grunneieren 

kan leie bort jaktretten for opptil ti år. 

Ikke lenger. Dersom slik utleie gjøres 

for mer enn fem år, plikter både leier 

og utleier å gi melding om leieforholdet 

til kommunen. 

Hvem er grunneier? 

Der utmarksområdet ligger i ene-eie 

har grunneieren rett til alle funksjoner 

i marken, det være seg beite, 

skog, fiske, vann/fall og jakt. Der eiendommen 

ligger i sameie har samtlige 

sameiere rett til å nyttiggjøre seg 

alle disse funksjonene, men da etter 

et forholdstall vi kaller «skyld». I realsameie 

er det hovedeiendommens 

skyld som er avgjørende for forhåndstallet 

- skylden. 

Ved siden av grunneieren(e) vil vi 

oppleve at også andre har rett til å 

bruke deler av eiendommen, for eksempel 

at Pål beiter sine sauer der. Vi

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

31 

sier da at Pål har en beiterett. En annen 

gårdbruker, Per, kan ha rett til å 

hugge ved til husbehov. Per og Pål har 

da bruksretter på grunneierens eiendom. 

Bruksretten er en mer begrenset 

rett enn eiendomsretten. 

I henhold til § 27 og grunneierprinsippet, 

burde det være klart at 

den som har en beiterett til noen 

sauer, ikke er grunneier, og derfor 

heller ikke har rett til jakt. Noen ganger 

oppstår likevel tvister knyttet til 

hvorvidt vi står ovenfor en sameier 

eller en ordinær bruksrett. 

Utgangspunktet er at i det tilfelle 

din eiendom ved fradelingen er gitt 

rett i utmarken i henhold til skyld - 

står vi ovenfor et sameie. I de tilfeller 

der din eiendom ved delingen ble 

gitt rett til å beite 20 sauer, står vi 

imidlertid ovenfor en bruksrett. Der 

beiteretten er angitt som rett til å 

beite det antall sauer du kan vinterfø 

på bruket, står vi tilsvarende ovenfor 

en bruksrett. Men formuleringen i 

den enkelte skylddelingsforretning 

kan noen ganger være uklar. Selv om 

det i forretningen er krysset av for 

at «nytt sameie ikke har oppstått», så 

kan det bli tvist. Men utgangspunktet 

er klart. Grunneieren har jaktrett 

– bruksrettshaveren har ikke jaktrett. 

«Rett til jakt i sameierstrekning» 

Viltlovens § 29 regulerer «rett til jakt 

i sameiestrekning». Bestemmelsen er 

en videreføring av jaktloven 1951 § 14 

som igjen var en fortsettelse av jaktloven 

fra 1899 § 3. 

Dette bestemmelsen har fra 1900 

gitt grunnlag for en rekke tvister, 

hvorav flere har vært behandlet i 

Høyesterett. Bestemmelsens ordlyd 

er en klar kilde til uenighet, ved at 

den sier: 

«i sameie har alle med eiendomsrett 

eller bruksrett til skog, havnegang, slått 

eller grunn, rett til jakt og fangst med 

mindre annet følger av avtale eller annet 

rettsgrunnlag». 

Med utgangspunkt i den lovteksten 

er det ikke underlig at bonden med 

beiterett for 50 sauer påberoper seg 

jaktrett til så vel småvilt som hjortevilt. 

Det reelle innholdet i denne bestemmelsen 

er imidlertid annerledes. 

Jeg har ved ulike anledninger i denne 

spalten beskrevet «kløyvd eigedomsrett». 

Mens romerne opererte med 

et prinsipp der en person var eier og 

de andre brukerne bruksrettshavere 

innenfor et område, praktiserte vi i 

Norge frem til slutten av 1800 tallet 

«kløyvd eigedomsrett». I det ligger 

at de ulike funksjonene innenfor et 

areal er fordelt på ulike eiendommer. 

Eksempelvis slik at Ola har rett til 

beite, Per har rett til lauvskog, Petter 

har rett til barskog, Marit har rett til 

vann, Knut har rett til torv, og så videre. 

Det var med andre ord ikke tale 

om ordinære bruksretter, men rent 

eierskap til den angitte funksjon, for 

eksempel barskogen. 

Det er for slike spesielle sameiestrekninger 

at § 29 har sin anvendelse. 

Vi finner fremdeles en del 

sameiestrekninger med kløyvd eigedomsrett, 

med til dels meget detaljerte 

oppdelinger. Men det er ikke 

mange av dem. 

Relevante dommer vedrørende 

§ 29 finner vi i Rt. 1916 s. 689 (Høyesterett), 

Rt. 1959 s. 1161 (Høyesterett) 

samt LG-2003-4498 (Gulating 

lagmannsrett). 

Oppsummert synes rettspraksis å 

kreve at retten til å drive skogbruk, 

havnegang, slått eller grunn må være 

særskilt fordelt på eiendommene, 

og dessuten eksklusivt benyttet av 

rettighetshaveren. Da har han jaktrett. 

Begrenset bruksrett til beite eller 

ved til husbehov (ordinære bruksretter) 

faller klart utenfor § 29. 

Det er å forvente at Stortinget om 

ikke alt for lang tid finner grunn til å 

presisere og dermed klargjøre lovteksten 

i § 29. 

ANDRE GRUNNLAG 

Av rettspraksis fremgår det forøvrig 

at den som klart ikke er eier/ 

hjemmelshaver til en eiendom, men 

likevel påberoper seg rett til jakt, ofte 

påberoper seg § 29 som et subsidiært 

grunnlag. Det subsidiære grunnlaget 

kommer til anvendelse der domstolen 

Advokat Paul Aakre 

fra advokatfirmaet 

Hammervoll Pind, svarer på 

spørsmål om juss i landbruket. 

Spørsmålene kan sendes 

Bondevennens redaksjon. 

Du kan også kontakte 

Aakre direkte på telefon 

51 91 75 00. Som abonnent 

på Bondevennen får du en 

time juridisk konsultasjon 

hos Hammervoll Pind til 

spesialpris. Firmaets 

advokater dekker de fleste 

rettsområder. 

kommer til at den påstått jaktberettigede 

ikke har eiendomsrett eller særskilt 

jaktrett på annet grunnlag. Som 

eksempler på slikt annet rettsgrunnlag, 

ser vi at saksøkere påberoper seg 

lokal sedvane, «festnede rettsforhold», 

samt «alders tids bruk». Disse 

anførslene fører normalt ikke frem. 

Terskelen for å få medhold i slike 

påstandsgrunnlag viser seg gjennom 

rettspraksis å være høy.

32 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

Trippel suksess på Fosen 

For første gang i Norgeshistorien 

har et knippe av 

NSG sine lokallag arrangert 

et trippel-NM. Det ble en 

ubetinget suksess med 

fornøyde deltakere, 

publikum og arrangør. 

Anne-Lise Haugdahl Humstad 

Arrangementet ble avholdt på Austrått 

Gård, Fosen i Sør-Trøndelag, i 

flotte, historiske omgivelser. Alle de 

tre NM-titlene ble vunnet av favorittene, 

men ikke uten en viss spenning 

underveis. 

Dobbel Knive i gjeterhund-NM 

Jaran Knive, som tidligere i år har 

vunnet både VM og EM i bruk av 

gjeterhund, gjennomførte to flotte 

runder med sine hunder Gin og Bea, 

som landet henholdsvis første- og 

andreplassen. Der flere andre slet 

med å dele fra de buff-kledde sauene 

og få dem inn i kvea, så det lekende 

lett ut når Jaran og Gin entret banen. 

De delte ifra de buff-kledde og én ekstra 

sau, for så på elegant måte å lose 

blindpassasjeren unna. Til slutt kunne 

de rolig geleide de buff-kledde inn 

i kvea, til stor applaus fra tilskuerne. 

Norgesmester for andre gang 

I saueklipping handler det om å klippe 

både raskt og pent. Den som gjorde 

Svingte saksa: Anne-Lise Haugdahl Humstad deltok i selve Norgesmesterskapet og endte 

på en respektabel 6.plass. Foto: Kåre Petter Sundet. 

dette best av nordmennene for andre 

år på rad var Åsmund Kringeland, 

som til daglig klipper på Fatlands anlegg 

i Ølen. Ullhåndtering ble vunnet 

av en annen ringrev, nemlig Jonathan 

Gerhard Haakull, som har vunnet en 

rekke ganger tidligere. Til sammen 

deltok 57 deltakere i de ulike klassene 

i årets mesterskap. 

Lokale håp 

Flere av de lokale håpene viste seg 

fram på en flott måte, med Thomas 

Borg på 5.plass i senior og Tore 

Mellemsæther på 3.plass. Anne-Lise 

Haugdahl Humstad deltok i selve 

Norgesmesterskapet og endte på en 

respektabel 6.plass. 

Sporty landbruksminister 

Også landbruksminister Jon Georg 

Dale besøkte Austrått hele helga. 

Ministeren hoppet opp på scenen 

og klippet et lam foran et jublende 

publikum. Etterpå spurte han spøkefullt 

på om det var mulig å bestikke 

dommerne, hvorpå arrangementsansvarlig 

Bjørnar Bakken kontret at 

det meste var mulig med noen ekstra 

millioner i neste jordbruksoppgjør. 

Lekende lett: Jaran Knives hund Gin ble kåret til den beste gjeterhunden i Norge. 

Foto: Anne-Lise Haugdahl Humstad. 

Skepsis snudd til smil 

Da ideen om et trippel-NM ble lansert 

møtte det litt motbør, både i klippemiljøet 

og i gjeterhundmiljøet, forteller 

Stig Runar Størdal, leder i hovedkomiteen. 

– Dette var nok spesielt på grunn 

av omfanget og usikkerhet omkring 

tilgang på dyr. Skepsisen har altså 

snudd - til de grader. I løpet av helga 

har mange av skeptikerne smilende 

medgitt at dette var en god idé og et 

flott arrangement. - Og det er vi veldig 

glade for, sier NM-generalen. 

Fullstendig resultatlister ligger på 

nmfosen.no/resultater

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

33 

Annus horribilis 

Tor Erik Leland 

Mjølkeprodusent i Audnedal 

kommune, Vest-Agder 

Tirsdag 26. september, omtrent klokka 

ti over avslutta fjøstid, lokal tidsregning. 

En ikke helt tilfeldig utvalgt 

bonde snakker med sin samboer på 

telefon. 

– Og hvor er du hen i verden? 

– På vei til Sørlandssenteret. 

– Sørlandssenteret? Skal du på 

kontoret etterpå? 

– Nei, det er jo juleshopping med 

Linda i dag. Hvor skal du? 

– Holder meg her i bygda. Skal 

presse andreslått. 

Samtalen sier mye om årets vekstsesong, 

men også mye om oss som 

personer. Hun er ute i god tid og 

flink til å få ting unna. Selv lurer jeg 

på om jeg noen gang har gjort noe 

som helst som ikke burde vært gjort 

i går? Og når to effektive venninner 

slår seg sammen, blir det julehandel 

sånn cirka to måneder og 28 dager før 

undertegnede er klar for det samme. 

Mens jentene bruker oppsparte avspaseringstimer 

på julehandelen, 

lusker jeg meg avsted med traktor, 

rundballepresse, et rimelig symbolsk 

dekktrykk og beskjeden nistepakke 

for å ta unna siste rest med leiepressing 

for året. Jordene vi skulle ta pleier 

å være vanskelige nok i normalår, så 

strengt tatt burde man vel ha droppa 

frokosten også for å minimere faren 

for kjøreskader. 

”… strengt tatt burde man 

vel ha droppa frokosten 

også for å minimere faren 

for kjøreskader.” 

Det er lett å grave seg ned i egne 

utfordringer, men realiteten er at jeg 

har vært griseheldig. Jeg har fått slått 

av to slåtter, riktignok på ymse vis 

og neppe med noe imponerende antall 

megajoule, men det skal da være 

etende! Jeg har heller ikke de dypeste 

kjørespora i bygda, og bor høyt nok 

til heis til at rundballene ikke ble tatt 

av flommen da Sørlandet brått drukna 

forleden helg. Oppover i dalen har 

vi en lang tradisjon for å fløte våre 

produkter ned til Mandal, men da 

var det barka tømmer som ble sluppet 

bevisst utpå og som ga klingende 

mynt i retur. Denne gangen ble det 

bare tragisk, både for livet i elva, for 

bønder som mista fôr og for alle som 

har fått skader på hus og hjem. 

DESSE SKRIV OG I BVLOGGEN: 

Dronning Elizabeth II, som har 

vært regent i Storbritania omtrent 

siden menneskene lærte seg å gå på 

to bein, tok i bruk latin da hun oppsummerte 

året 1992. Året ble betegnet 

som et «Annus Horribilis» - et 

fryktelig år. Det var ikke på grunn 

av uvær eller flom eller avlingsskade, 

der i gården er det helst odelsgutten 

på 68 som driver landbruk, men mye 

på grunn av at det i 1992 ble offentlig 

kjent at tre av barna hennes skulle 

skilles. 

”Det er lett å grave seg 

ned i egne utfordringer, 

men realiteten er at jeg 

har vært griseheldig.” 

Før flommen var jeg av den oppfatning 

at vi tross alt hadde vært heldige 

på Sørlandet. Jeg har sendt mang 

en tanke til gode kolleger vestafor 

som virkelig har opplevd en sommer 

som har satt vrangsida til. Nå har vi 

nok en felles oppfatning om at 2017 

er et år som bør gå fort over. Det er 

fristende å si glemme, men vi må for 

all del dra ut mest mulig lærdom av 

dette filleåret før vi går videre og starter 

på ny frisk. Sjansene er store for at 

det går mye bedre neste år. I 2018 har 

jeg personlig ambisjoner om å være 

ferdig med andreslåtten før julestria 

setter inn! 

BvLoggen: kvardagsliv og frie tastetrykk 

Hilde Elin Østerhus 

Rogaland 

Aasmund Nordstoga 

Telemark 

Birgit Oline Kjerstad 

Møre og Romsdal 

Bjarte Njå 

Rogaland 

Erik Halvorsen 

Hordaland 

Mette Marie Heiberg 

Sogn og Fjordane

34 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

FAGLAG OG MØTE 

ROGALAND 

Kurs i eierskifte 

Klepp Rekneskapslag arrangerer kurs 

over to kvelder, der vi tar opp viktige 

emner som har betydning for et 

vellykket eierskifte: 

- Menneskelige sider ved et eierskifte 

- Skatte- og avgiftsregler, og tilpassing til 

disse 

- Økonomi og lovregler ved eierskifte og 

det å eie en gard 

Kurset egner seg for de som skal selge og 

de som skal kjøpe gardsbruk. 

Tid: Torsdag 26. oktober og torsdag 2. 

november fra kl. 19.00 til 21.30. 

Sted: Lokala våre på Særheim. 

Kursavgift: kr 1000 pr deltaker, halv pris 

på neste fra samme gårdsbruk. 

Ansvarlige for gjennomføring: Åge Bryne 

og Martin Svebestad. 

Påmelding på e-post: klepp@grl.no eller 

tlf. 51 78 69 90 innen 23. oktober. 

Årsmøte Bore Bondelag 

onsdag 18. okt. kl. 19.30 på Bore Samfunnshus. 

Vanlege årsmøtesaker. 

Me får besøk frå Rogaland Bondelag. 

Amerikabrev. 

God mat. 

Vel møtt! 

Styret 

Søre Hå Bondelag 

har årsmøte torsdag 19. okt. kl. 19.30, 

på Ognatun. 

Geir Pollestad vert med. 

God middag og dessert. 

Vel møtt! 

Styret 

Årsmøte Forsand Bondelag 

Velkommen til årsmøte i Forsand 

Bondelag, tirsdag 17. oktober kl. 19.30 

på Forsand Kommunehus. 

Bente Gro Slettebø, fra Rogaland Bondelag, 

kommer på besøk og vil fortelle om 

aktuelle saker i bondelaget. 

Servering av varm mat. 

Styret 

Time Bondelag 

Årsmøte mandag 16.oktober kl. 19.30 

på Undheim samfunnshus. 

Årsmøtesaker. 

Innlegg av landbruksdirektøren i Rogaland, 

Geir Skadberg . 

Nytt fra bondelaget med Bente Gro Milwertz 

Slettebø. 

Middag. Vel møtt! 

Styret 

HORDALAND 

Korleis gjennomføre ei 

eigedomsoverdraging i 

landbruket? 

Eigarskiftekurs – Unge bønderkurs 

Kurs med kunnskap for dei som skal 

overta ein eigedom og for dei som skal 

selje eigedommen. 

Tid: Laurdag 4. november, i tilknyting til 

Agro Hordaland som er 3. november. 

Stad: Hotell Edv. Grieg i Bergen 

Kontakt Hordaland Bondelag for meir 

informasjon: Telefon 55 91 88 80, eller 

e-post: hordaland@bondelaget.no. Der 

er informasjon på www.bondelaget.no/ 

hordaland

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

35 

FRA BONDE TIL BONDE 

LIVDYR 

Saulam – vêrlam av 

NKS/Suffolk 

Schopshire vêr/Schopshire lam 

(juletrefeltsauen) selges. 

Paul Kyllingstad tlf. 900 13 701 

Nykalva Holstein 

drektige og ubedekte, til salgs. 

Tlf. 901 52 785 

DIVERSE 

Spøneballar 

til salgs 

Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11 

Jord ønskes leid 

til gras produksjon fra år 2018. 

Det meste av interesse, men helst 

i Sandnes-området. 

Ønsker også å kjøpe TKS 

personheis. 

Tlf. 404 97 634 

HØY/HALM 

Høyensilasje, halm 

og frøhøy 

av engrapp, engsvingel, raigras 

og timotei, pakket i firkantbunt. 

Tlf. 957 44 584 / 991 08 360 

Høyensilage og høy av 

bra kvalitet til salgs 

Henv. Høyfjell Charolais AS 

mob. 957 95 232 

mail. tore-so4@online.no 

ARBEID UTFØRES 

Slakter ledig for 

oppdrag 

Har du en gris, sau eller 

storfe som ikke kom med 

Dyretransporten? For god til å 

kaste, for dårlig til transport? Er i 

Stavanger-området 2. september, 

7. oktober og 11. november. 

Ring for mer info: 913 28 631 

(fagbrev som slakter) 

Profesjonelt 

belegningssteinsdekke 

som tåler 

det meste! 

Bruksområder 

• redskapshus • veier • gårdstun 

Fordeler 

• robust 

• dreneringsevne 

• låseevne 

• tåler både 

bensin, olje, 

salt og frost 

Be om pris! 

• vridningsevne 

• kan maskinlegges 

Jone Espeland 

Tlf 913 56 079 – jone.espeland@multiblokk.no 

Vi satser på 

landbruk! 

Skadeforsikring 

Eiendomsmegling 

Sparing 

og pensjon 

Vi hjelper deg å få 

brikkene på plass! 

Driftskreditt 

Vi kjenner godt 

utfordringene og 

behovene til landbruket, 

og tilbyr lokale rådgivere 

som kan treffe deg på 

gården eller på ett av 

våre lokale kontor. 

Kontakt oss på 

tlf 915 02 002. 

Lokale kontor 

& egen landbruksrådgiver 

Personforsikring 

Finanisering 

Vipps 

Leasing

36 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

STAVNEM & VIGRESTAD AS 

STÅLSPERR 

Vi leverer stålsperr til: 

Jordbruk, Fjøs, Redskapshus og 

Forrettningsbygg mm. 

Stavnem & Vigrestad AS 

Industrigata10, 

4362 Vigrestad 

Tlf:51771880 / 98217950 

mail: post@stavnem-vigrestad.no 

Ny IPS-ordning 

• Spar opptil 40.000 

kroner i året 

• Få inntil 9.600 kroner 

i redusert skatt 

• Ingen formuesskatt 

DISTRITKTSSJEF SØRVEST 

Peder Skåre 

Tlf 911 01 528 

peder.skare@landkredittbank.no 

Har du kommet i gang med pensjonssparing? 

I november lanserer vi ny individuell pensjonssparing med skattefordel (IPS) – en viktig nyhet 

for deg som sparer til pensjon, eller for deg som har tenkt å begynne. Landkredittbank.no | 815 52 245 

Stavnem & Vigrestad AS 

Industrigata 10, 4362 Vigrestad - Telefon 51 77 18 80 

Internett: www.stavnem-vigrestad.no. E-post: post@stavnem-vigrestad.no 

Vindu med PVC karm 

Str. cm, b/h Lukke vindu Fast vindu 

100 x 100* kr 1350 kr 1080 

113 x 94* kr 1490 kr 1190 

113 x 78* kr 1340 kr 1070 

120 x 80* kr 1390 kr 1110 

120 x 60* kr 1290 kr 990 

100 x 50* kr 1160 kr 930 

60 x 60* kr 990 kr 790 

Dører PVC med glass/tett 

Str. i cm, b/h: 

89 x 209/199* kr 4850 

99 x 209/199* kr 4970 

109 x 209/199 kr 5550 

119 x 209/199 kr 5950 

149 x 209/199 kr 7950 

179 x 209/199 kr 9650 

199 x 209/199 kr 10750 

Dører vannfast X-finer 

Str. i cm, b/h: 

89 x 209/199 kr 5184 

99 x 209/199 kr 5323 

109 x 209/199 kr 5463 

119 x 209/199 kr 5625 

149 x 209/199 kr 8104 

179 x 209/199 kr 9149 

199 x 209/199 kr 10848 

Himlingsplate hvit Plastmo for fjøs: kr 68,50 pr. m² 

Veggplater kompakt 12 mm: kr 279,- pr. m² 

Veggplater kompakt plast 6 mm: kr 179,- pr. m² 

Stål/branndører EI60 

Str. i cm b/h: 

89 x 209* kr 4948 

99 x 209* kr 5105 

109 x 209 kr 5380 

119 x 209 kr 5880 

149 x 209 kr 8696 

179 x 209 kr 9880 

199 x 209 kr 10650

Nr. 41 - 13. oktober 2017 

37 

FORSKALING OG 

BETONGARBEID 

Landbruk: fjøs, smalhus, 

grishus, redskapshus 

og sprøytebetong 

Lommi 

Jan Inge 

Lomeland 

975 14 883 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 

Betongspalter til 

storfe og gris. 

PVC dører og vindu 

til landbruksbygg 

Last ned produktkatalog 

på www.linkbetong.no 

982 17 880 : kih@linkbetong.no : www.linkbetong.no 

Sprayfo Kalvegodt og Grisegodt 

Produsert av melkeråvarer fra TINE 

Vi har mineralbøtter og forskjellige type 

kapsler til sau. 

Vi har også kapsler til kalv, samt kapsler og 

flytende mineraler til lam. 

Bryne Landbruksservice AS 

Ta en tur innom butikken vår på Bryne, så 

finner vi en løsning som passer for deg og din 

besetning 

Hålandsveien 31, 4344 Bryne 

Åpningstider 

Mandag til fredag - 07.30-16.00 

51 77 07 00 

post@bls-as.no www.bls-as.no

38 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

Nyhet 2017! 

Norges 

smarteste 

beitegjødsel! 

HELGJØDSEL 

4 

Nå med 

tilsatt Selen! 

• Positivt for 

imunforsvaret 

• Motvirker Mastitt 

• Bedre smak 

og avbeitning 

Organisk-mineralsk gjødsel 

500 kg 

NPK 18-1-10 

m/Selen 

Reg. nr 7070 – Klasse 1 

www.naturgjodsel.no 

Gjødselen er utviklet i 

samarbeid med NLR Rogaland. 

Se naturgjodsel.no for mer 

info og tester/rapporter, 

samt forhandleroversikt. 

Tlf: 51 42 00 22 • E-post: info@naturgjodsel.no 

Samarbeidsadvokat for 

Norges Bondelag siden 1985 

Stavanger Haugesund 

e-post: kontoret@vierdal.no / tlf.: 906 54 444 

www.vierdal.no 

Godkalven er leverandør av utstyr, hytter, innhegninger 

og løsninger for stell og fôring av kalver og andre husdyr. 

Melketaxi 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

Enkel og rask melkefôring 

Pasteurisering for sunn melk 

Tanker fra 115-290 liter 

Reduser fôringskostnader 

Enkelt renhold 

Melketanker 

50-300 liter melketank 

Fleksible løsninger 

Større tanker kan og leveres 

Hurtig og stabil kjøling 

Røring med autostop 

Elektronisk kontrollpanel 

Rustfritt stål 

Enkelt renhold 

Energieffektiv 

Vi forhandler alle Perstrup-produkter 

bl.a.: 

• gjødseltanker 

• Greenline gjødseltank 

• skrapegulv nå også 

med gummibelegg 

• industritanker 

• tankoverdekning 

• fôrtanker 

• komplette fjøssystemer 

• plansilo 

Vi leverer rømningsstiger for bruk innvendig. 

4m, 5m, 6m beholdere, 

størrelse 10-50 elementer 

Mob.93215061 

www.perstrup.dk 

Godkalven AS - Flassamyrveien 265, 4332 Figgjo 

Tel. 908 26 618 - www.godkalven.no

Skal du bygge nytt, bygge på 

eller bygge om? 

Ta kontakt med byggerådgiver hos oss for: 

• nøytral rådgiving til planlegging og tegning av landbruksbygg 

• bistand for å forsikre om at dine interesser og rettigheter blir ivaretatt 

• hjelp med å få oversikt over hvilket ansvar du har som byggherre 

• bistand som byggeleder og prosjektadministrasjon 

• utarbeide SHA-plan 

• utarbeide driftsplan 

NLR har et nettverk med 22 byggerådgivere, som nytter hverandre sin 

kompetanse og erfaring 

Vest 

Rogaland 

vest.nlr.no 

rogaland.nlr.no 

Agder 

agder.nlr.no

40 

Nr. 

41 - 13. oktober 2017 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

TRELAST 

Betongspalter 

til storfe og gris 

Rimelige priser 

Karmøy Sveis & Landbruk 

Tlf. 52 81 80 60 

www.kslagri.no 

Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

www.Toppaland.com 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Neste Bondevennen kjem 20. oktober 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Tiger meisel til 

gravemaskin 

Alle størrelser. Stort lager. 

MÆLAND RØR AS 

50 års jubileum 1967 - 2017 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Mæland Rør as 

Langgata 15 

4362 VIGRESTAD 

Tlf: 51 43 73 01 

e-mail: vigrestad@comfort.as 

www.comfort-vigrestad.no 

Bv 42 

20. oktober 

Bv 43 

27. oktober 

Bv 44 3. november 

Bv 45 

10. november 

Bv 46 

17. november 

Bv 47 

24. november 

Bv 48 1. desember 

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. 

Nybygg/rehab landbruksbygg: 

Opplegg vann, drikkevann, varme, sirkulasjon 

osv. Be oss om uforpliktende tilbud! 

Meget konkurransedyktige priser og stort lager 

innen drensrør/overvannsrør 110 mm - 630 mm. 

Høytrykksvaskere kaldt/varmt – vaskeanlegg – skumanlegg - 

vi har stort utvalg og tilbyr montering!

For innmelding av slaktedyr og 

livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre 

henvendelser til Nortura, 

bruk følgende telefonnummer: 

Innmeldingsfrist på telefon for levering påfølgende uke er tirsdag kl. 16.00. 

Medlemssenter Forus: 800 33 315 

Medlemssenter Sandeid: 800 33 455 

Medlemssenter Førde: 800 30 360 

Henvendelses som gjelder fjørfe, 

kontakt Nortura Hå, 03 070 

Vellykkede markadager ammeku 

– Det var tre meget vellykkede markadager 

som ble holdt i Sandane, Luster og Naustdal 26. 

– 28. september. Godt oppmøte var det alle dagene, 

sier storferådgiver Tonje M. I. Heggertveit. 

Tre produsenter med noe forskjellig drift fortalte villig 

om hvordan de nådde sine mål for driften. De besøkende 

var aktive med spørsmål og erfaringer, og 

det ble gitt mye informasjon om drift, raser, avl, livdyr, 

beite og mye mer. 

Erling Eggebø, som er livdyrformidler i Nortura 

Vest, var tilstede og snakket om raser, kåring og liv- 

dyrpriser. Han delte mye informasjon og svarte villig 

på spørsmål som kom fra forsamlingen. 

Fra NLR stilte Arve Arstein, han tok alle de frammøtte 

med på en vandring på beiteområder, og ga 

råd om tiltak for bedring av beiter. 

– Det vil også bli holdt et fagmøte/teori på dette, 

men det er ennå ikke bestemt dato på ennå. Det 

blir nok rett over på nyåret. Da kan også folk som 

ikke fikk muligheten til å være med på disse dagene 

komme, og det blir bli enda mer faglig innslag, sier 

Heggertveit. 

Norsk kylling med minst 

resistens i Europa 

Årets resistensrapport fra Veterinærinstituttet 

viser at forekomsten av antibiotikaresistente 

bakterier i kylling er blitt enda lavere. Norskprodusert 

kylling har som tidligere aller lavest 

forekomst av resistente bakterier i Europa. 

Veterinærinstituttet presenterte torsdag 28. september 

årets NORM-VET-rapport som gir en årlig status 

for antibiotikaresistens hos dyr, i mat og i fôr. Sammenliknet 

med andre europeiske land har norskprodusert 

kylling aller lavest forekomst av resistens. 

I 2016 ble fjørfenæringens utfasing av narasin i fôr 

fullført. Data fra Veterinært legemiddelregister tyder 

ikke på at dette har ført til økt bruk av antibiotika til 

behandling. 

Rapporten viser også statistikk over antibiotikaforbruk 

til ulike dyrearter. Det stabilt lave forbruket 

av antibiotika til matproduserende landdyr de siste 

årene gikk ytterligere ned med 2 prosent siden 2013. 

Førtidsslakting av verpehøns 2017 og 2018 

Eggproduksjonen har noe overkapasitet, og 

det er nødvendig med tiltak for å regulere markedet. 

Omsetningsrådet har vedtatt en ramme 

for å fjerne inntil 200 tonn egg i høst, og etter 

drøftinger med Kjøtt- og fjørfebransjens 

Landsforbund har Nortura iverksatt frivillig 

førtidsslakting av verpehøns. 

Førtidsslakting gjennomføres nå for innsett som 

har ordinær avliving/slakting fra uke 44 til uke 49 i 

2017, og avliving/slakting kan skje tidligst i uke 41 og 

seinest uke 46. Aktuelle eggprodusenter har mottatt 

Prisendringer 

Fra mandag 9. oktober reduseres avregningsprisen 

for lam med kr 0,50 per kg, grunnet redusert 

engrospris i tråd med varslet prisløype. Samtidig 

reduseres grunntilskuddet på lam med kr 0,50 per 

kg. Samlet effekt på pris til produsent er dermed 

en reduksjon på kr 1,00 per kg. Neste planlagte 

prisendring på lam er i uke 46 da engrosprisen reduseres 

med kr 1,00 per kg. 

Forbruket av antibiotika til dyr i Norge er svært lavt sammenlignet 

med mange andre land. Da bruk av antibiotika 

er den viktigste driveren for utvikling av antibiotikaresistens, 

er det viktig å bevare denne situasjonen. 

informasjon med oppfordring om å ta kontakt med 

sitt eggpakkeri. 

2018 har en prognose med overskudd på 750 

tonn egg, og etter drøftinger med Kjøtt- og fjørfebransjens 

Landsforbund søker Nortura Omsetningsrådet 

om førtidsslakting. 

For å oppnå tilstrekkelig oppslutning om førtidsslakting, 

er det god økonomi for eggprodusentene 

som deltar. Eggprodusenten mottar en kompensasjon 

på kr 8,60 pr. kg egg i tapt eggleveranse for førtidsslakting 

i høst. 

Fra mandag 9. oktober økes grunntilskuddet 

for sau med kr 1,00 per kg. Prisen trappes nå gradvis 

opp mot topp fra 30. oktober (uke 44). Toppprisen 

på sau holdes i fem uker før den trappes 

ned igjen 4. desember (uke 49). Effektivitetstillegg 

på kr 1,00 per kg innføres i uke 46-48 for å bidra til 

å holde topp-prisen de fem ukene. 

Bli med Nortura til Danmark 

Turen går fra Stavanger via Kristiansand i 

buss, overfart med Color Line, videre til Ålborg 

i Danmark. Avreise er torsdag 30. november 

og retur søndag 3. desember, Nortura og 

Landbruks fagtur er arrangører. 

Det blir besøk både på ammekufarm og hos en melkekubonde, 

dag to i Danmark drar vi på fagbesøk med 

sau og vier dagen til tema om økonomi i dag og 5 år 

frem - vekselbeite, foring, kraftfor, mais etc. Fullt program 

finner du i kalenderen på medlem.nortura.no. 

Pris pr. person i dobbeltrom ved 40 betalende kr. 

5500,- Tillegg er enkeltromstillegg kr. 1500,- og drikkevarer 

til middagene. 

Påmeldingsfrist er 30. oktober, påmelding til 

Karin Fuglestad på e-post karin.fuglestad@nortura.no, 

eller tlf. 480 11 629. 

Kadaverhenting 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

(Kundeservice Norsk Protein 941 35 475) 

Nødslakt 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Medlemsbutikker 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 51 46 41 68 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Sogndal 468 84 540 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes - svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

FORMEL Lam Haust 

gir økt lønnsomhet 

Bruk FORMEL Lam Haust til lam som 

ikke er slaktemodne etter beitesesongen 

FORMEL Lam Haust brukes til oppfôring av lam som ikke er slaktemodne om høsten. 

Blandingen har fiber og proteininnhold tilpasset lam som er fullt utviklet drøvtyggere. 

Praktiske tester og mange års erfaring viser en tilvekst på 10-12 kg på en måned med 

fri tilgang på FORMEL Lam Haust. 

NB! Lamma må vaksineres og markbehandles før en starter en gradvis oppfôring 

med FORMEL Lam Haust. 

Har du spørsmål om fôring av sau og lam, ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Bv41_NLR

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?