11.10.2017 Views

Bv41_NLR

  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Nr. 41 – 13. oktober 2017<br />

Produserer<br />

pels med<br />

glede


Velkommen til<br />

medlemsmøter 2017<br />

Finn tidspunkt og møtested for møte i din krets og region. Første møte starter i Agder mandag 23/10.<br />

Program alle møter: Orientering FKRA/FKRA 2018 og Presisjonslandbruk<br />

KRETS REGION NORD DAG KL MØTELOKAL TEMA<br />

1<br />

(10, 11)*<br />

2<br />

(12, 13)*<br />

3<br />

(14)*<br />

4<br />

(15, 16, 17)*<br />

5<br />

(18)*<br />

6<br />

(60, 61)*<br />

7<br />

(62, 63)*<br />

8<br />

(70)*<br />

9<br />

(71, 72)*<br />

10<br />

(20)*<br />

11<br />

(21)*<br />

12<br />

(22)*<br />

13<br />

(23, 30)*<br />

14<br />

(31, 32)*<br />

15<br />

(40)*<br />

16<br />

(41)*<br />

17<br />

(42)*<br />

18<br />

(50, 51)*<br />

Karmøy, Haugesund, Utsira,<br />

Sveio, Bokn, Tysvær<br />

Vindafjord, Sauda Man. 06.11.<br />

Dagmøte<br />

Ons. 25.10. 19.30 FKRA avd. Haugesund Grovfôr og kraftfôr<br />

11 – 14 Sandeid Samfunnshus<br />

Sandeid<br />

Sau, innredning<br />

Etne Man. 06.11. 19.30 FKRA avd. Etne Sau, innredning<br />

Odda, Eidfjord, Ullensvang<br />

Jondal, Kvinnherad<br />

Tirs. 07.11. 19.30 Rosendal Fjordhotell,<br />

Rosendal<br />

Bømlo, Stord, Fitjar Ons. 08.11. 19.30 Stord Hotell, Stord<br />

REGION AGDER<br />

Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal<br />

Lyngdal, Farsund, Hægebostad<br />

Mandal, Lindesnes, Marnardal,<br />

Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla,<br />

Audnedal<br />

Evje og Hornnes, Iveland, Åseral, Bygland,<br />

Valle<br />

Åmli, Tvedestrand, Risør, Vegårdshei,<br />

Gjerstad, Birkenes, Lillesand, Grimstad,<br />

Arendal, Froland<br />

Tirs. 24.10. 19.30 Utsikten hotell<br />

Kvinesdal<br />

Man. 23.10. 19.30 FKRA avd. Kristiansand,<br />

Rigetjønnvn.<br />

Man. 23.10 19.30 Revsnes Hotel<br />

Byglandsfjord<br />

Tirs. 24.10. 19.30 Eikely Leirsted<br />

Frolands verk<br />

Grovfôr og kraftfôr<br />

Grovfôr og kraftfôr<br />

Sau, innredning<br />

Grovfôr og kraftfôr<br />

Korn- og kraftfôrpolitikk<br />

Grovfôr og kraftfôr<br />

REGION SØR-ROGALAND<br />

Suldal Ons. 08.11. 19.30 Ryfylke Fjordhotell<br />

Grovfôr og kraftfôr<br />

Sand<br />

Hjelmeland, Strand, Forsand Ons.25.10. 19.30 Vaulali leirsted, Tau Korn- og kraftfôrpolitikk<br />

Finnøy Man.30.10. 19.30 Utsyn, Finnøy Korn- og kraftfôrpolitikk<br />

Rennesøy, Randaberg, Stavanger,<br />

Kvitsøy, Sola<br />

Man. 30.10. 19.30 Quality Airport hotell, Sola Grovfôr og kraftfôr<br />

Sandnes, Gjesdal Tirs.31.10. 19.30 Gjesdal Gjestgiveri<br />

Korn- og kraftfôrpolitikk<br />

Ålgård<br />

Klepp Tirs.31.10. 19.30 FKRA avd. Klepp Grovfôr og kraftfôr<br />

Time<br />

Hå<br />

Ons.01.11.<br />

Dagmøte<br />

Ons.01.11.<br />

Dagmøte<br />

11 – 14 FKRA avd Klepp Sau, innredning<br />

11 – 14 Nærbø Samfunnshus<br />

Nærbø<br />

Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal Tors. 02.11. 19.30 Grendahuset<br />

Helleland<br />

Det er ny nummerering på kretsene. (*gamle kretser)<br />

Korn- og kraftfôrpolitikk<br />

Sau, innredning


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

3<br />

Hurra for dei tillitsvalde<br />

HADDE DET IKKJE VORE for aktiviteten<br />

i lokale bondelag, 4H-klubbar,<br />

bygdekvinne-, og bygdeungdomslag<br />

hadde samfunnet vårt vore litt mindre<br />

og litt skjørare.<br />

I DESSE DAGAR samlast røynde og<br />

ferske lagsrepresentantar til årsmøte.<br />

Her går dei gjennom året som gjekk,<br />

og legg planar for det som kjem. Det<br />

er kaffi, vaflar, fagleg påfyll – og ikkje<br />

minst val av nye tillitspersonar. Hatten<br />

av og applaus for dei som seier ja<br />

til verv, ansvar og seine arbeidskveldar!<br />

DET ER STAS NÅR rekneskapen er i<br />

balanse, arrangementa har vore godt<br />

besøkt og når leiinga har fått gjennomslag<br />

hjå kommunen eller oppover<br />

i eigen organisasjon. Samstundes<br />

er effekten av den innsatsen som tusenvis<br />

av eldsjeler utfører kvar dag<br />

mykje større enn det som kan lesast<br />

av ei årsberetning.<br />

GRASROTARBEID PÅ frivillig basis,<br />

alt frå kaffikoking til skriving av<br />

politiske høyringsuttalingar, er samfunnsbyggjande:<br />

Når folk kjem ut<br />

or stovene og samarbeider om felles<br />

interesser, om så berre på ein vanleg<br />

tysdagskveld, skapar det samhald og<br />

tillit. Når ein person tek på seg eit<br />

verv, følgjer det med ansvar og innsikt<br />

i korleis samfunnet og politikken blir<br />

forma - og kan påverkast. Lagsarbeid,<br />

årsmøta inkludert, utgjer ein viktig<br />

føresetnad for det opne, tillitsfulle og<br />

deltakande demokratiet me har.<br />

REFORMPOLITIKKEN og utviklinga<br />

i landbrukspolitikken dei siste<br />

åra, er eit døme på kor viktig det er at<br />

folk og organisasjonar følgjer med og<br />

seier ifrå når dei meiner det ber i feil<br />

retning. Krafta i distriktsopprøret og<br />

bøndene sin motstand mot den blåblå<br />

linja, kjem ikkje av seg sjølv. Det<br />

held ikkje berre å dela ut «likes» eller<br />

sinte fjes på sosiale medier. Lagsarbeidet<br />

er viktigare enn nokon gong.<br />

DÅ ER DET LITT TRASIG å registrera<br />

at både bondelag og ymse bygdeorganisasjonar,<br />

trass iherdige forsøk,<br />

har trøbbel med å rekruttera folk til<br />

leiarverv. Me vonar at dette vil snu.<br />

Vel har verda blitt travlare og samfunnet<br />

blitt meir individualistisk,<br />

men det finns også trendar som går i<br />

retning av meir samarbeid og deling.<br />

Den norske dugnadsånda er langt frå<br />

daud.<br />

«DET FINNS IKKJE NOKO samfunn.<br />

Det finns bare individuelle<br />

menn og kvinner og det finns familiar».<br />

Ein av dei kaldare fråsegnene i<br />

moderne, politisk historie tilhøyrer<br />

den britiske statsministeren Margaret<br />

Thatcher. Påstanden er feil, eller,<br />

ho hadde neppe Noreg i tankane.<br />

Men det finns land med langt mindre<br />

grad av samfunn enn hjå oss.<br />

Land med store økonomiske skilnadar,<br />

politikkutforming utan offentleg<br />

innsyn, kua medier og svake, isolerte<br />

folkelege organisasjonar.<br />

ME ER IKKJE DER, ikkje på langt<br />

nær. Men me kan ikkje ta den levande<br />

grasrota vår for gitt. Den må nærast<br />

og styrkast med stadig nye folk,<br />

idear og handlekraft.<br />

HUGS DIFOR Å HEIA på dei tillitsvalde.<br />

Sjølv når dei gler seg over eit<br />

meiningsfullt verv, ber dei ei bør for<br />

oss andre. Konsekvensen, dersom ingen<br />

stiller opp og tek ansvaret, er eit<br />

daffare, skjørare samfunn - og den<br />

børa må i tilfelle alle bæra.<br />

Bothild<br />

Åslaugsdotter<br />

Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

leiar: landbruk, politikk og samfunn


4<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Årgang 120<br />

Utgjevar:<br />

Bondevennen SA<br />

Abonnement:<br />

kr 1030,-<br />

Bankgiro:<br />

3201.05.11916<br />

Redaksjon:<br />

Sandvikveien 21, Hillevåg<br />

Postboks 208 sentrum,<br />

4001 Stavanger<br />

Telefon:<br />

51 88 70 00 (sentralbord)<br />

51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />

E-post:<br />

post@bondevennen.no<br />

Internettadresse:<br />

www.bondevennen.no<br />

Redaktør<br />

Bothild Åslaugsdotter<br />

Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Tlf.: 51 88 72 60/990 01 012<br />

Redaksjonen<br />

Jofrid Åsland (Red. leder)<br />

jofrid@bondevennen.no<br />

Tlf.: 51 88 70 00/938 82 341<br />

Sjur Håland<br />

sjur@bondevennen.no<br />

Tlf.: 51 88 73 44/982 09 381<br />

Liv Kristin Sola<br />

livkristin@bondevennen.no<br />

Tlf.: 51 88 72 64<br />

Jane Brit Sande<br />

janebrit@bondevennen.no<br />

Tlf.: 51 88 72 63<br />

Grafisk<br />

Sten Torgeir Solberg<br />

sten@bondevennen.no<br />

Tlf.: 51 88 72 65<br />

Thea Hjertuslot<br />

thea@bondevennen.no<br />

Tlf.: 51 88 72 65<br />

Abonnement<br />

Ann Solfrid Woldmo<br />

ann@bondevennen.no<br />

Tlf.: 51 88 72 61<br />

Annonsar<br />

Grete Botnan<br />

grete@bondevennen.no<br />

Tlf.: 51 88 72 61<br />

Teikningar: Ilan Sharoni<br />

Trykk: Ålgård Offset AS<br />

Eigarar: Felleskjøpet Rogaland Agder,<br />

Nortura SA og Tine SA<br />

Sabeltann og Rødskjegg<br />

Det er best å vere på besøk hjå besten i Vikedal, meiner kaptein Troy «Sabeltann»<br />

Skjervheim. Her er han saman med kompisen Rødskjegg. Fin duo, dei to.<br />

Bondevennen takkar Asbjørn Høiland for biletet.<br />

For 100 år sidan – Quo vadis?<br />

Der er uro i de politiske leire her i landet nu. Venstre – d.v.s. bondevenstre – i Trøndelagen<br />

og paa Møre har levert et utkast til valgprogram, som efter alt å dømme kom for<br />

tidlig paa enhver av de ledende inden venstre, Dette kan man slutte av den forvirring det<br />

har skapt. Inden byvenstre er selvfølgelig programmet mottatt med den sædvanlige surhet,<br />

som man er blitt saa vant til fra de hold, naar det gjælder bondesakerne.<br />

Det kan ha sin interesse at komme med en liten orientering over pressens holdning til<br />

dette programutkast og til den andre store sak som kan komme til at volde bryderi for<br />

mange: Fleraarige statsgaranterte mindstepriser for korn.<br />

Frå BV 41 - 1917<br />

For 50 år sidan – Dystert bilete<br />

Den veike interessa for svineavlen kjem først og fremst til syne gjennom ei sviktande oppslutning<br />

om unggrismålingene. Resultatet av dette er tydeleg: Ved at det blir målt for få<br />

dyr, blir det heller ikkje grunnlag for utval blant dei målte dyra. På svinesjåa opplever vi<br />

difor at folk møter med dyr som knapt tilfredsstiller krava til primagrisforeldre. Særleg på<br />

handyr-sida er situasjonen dyster. Etter husdyrstatistikken for 1966 var det årlege behovet<br />

for rånar i fylket, dvs. behovet for nyrekruttering, om lag 450 stk.<br />

Frå BV 41 - 1967


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

5<br />

MI MEINING<br />

Vil kjempe for matjorda<br />

– Det er skremmande kor lite forståing politikarane har<br />

for matjorda sin verdi, seier Kjetil Mehl, leiar i Hordaland<br />

Bondelag.<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

1.000 daa dyrkajord og kulturlandskap<br />

skal bli til asfalt, bustader og<br />

industri ved Flesland lufthamn i Hordaland.<br />

– Vi må ha matjorda for å produsere<br />

mat i verda. Det ser ut til at mange<br />

folk ikkje forstår at vi treng så mykje<br />

areal, til å produsere brødet og mjølka,<br />

seier Mehl.<br />

Han les stadig i avisa om matjord<br />

som blir omdisponert og forsvinn, og<br />

no eit grådig jafs ved Flesland.<br />

– Det er skremmande kor lite forståing<br />

politikarane har for matjorda<br />

sin verdi.<br />

Leiaren av Bondelaget tek samstundes<br />

sjølvkritikk. Han meiner<br />

Bondelaget kunne nytta meir ressursar<br />

på opplysing av politikarar og folk<br />

flest.<br />

– Lokalpolitikarane tek ein dekar<br />

her og ein dekar der. Dei ser ikkje den<br />

store samanhengen. Det blir mykje til<br />

slutt, seier Mehl.<br />

Det gler bondelagsleiaren at nedbyggingssaka<br />

ved Flesland har fått<br />

mykje merksemd i media.<br />

– No er det viktig at vi i landbruket<br />

held trykket oppe for å skape merksemd<br />

kring jordvern, oppmodar han.<br />

Mehl ynskjer å få fram at landbruket<br />

er næringsliv, og at matproduksjon<br />

er den største landbaserte industrien<br />

i Noreg.<br />

– Vi har ein jobb å gjere for å vise<br />

fram at landbruk er næringsliv og<br />

treng areal for å produsere mat, fortel<br />

han.<br />

Bondelagsleiaren ser faresignal<br />

når det gjeld verdas matsituasjon.<br />

– Vi kan legge ned landbruket i<br />

Noreg og framleis få mat i morgon,<br />

men kanskje ikkje om 30 år eller 10<br />

år, seier Mehl.<br />

«Det er ikkje for bonden<br />

me skal sikre matjorda,<br />

det er for folket.»<br />

Han viser til eit uroleg verdsbilete<br />

der krig kan påverke Noreg sin tilgang<br />

til verdas matfat. Samstundes<br />

ser han at endringar i klima kan føre<br />

til at det blir mindre mat å få tak i.<br />

– Når det er tomt for mat nyttar<br />

det ikkje med mykje pengar, slår han<br />

fast.<br />

Mehl understrakar at det tryggaste<br />

for Noreg er å ta vare på eigen matproduksjon.<br />

– Det er skummelt at politikarane<br />

med eit pennestrøk kan forsyne seg<br />

med store mengder matjord når berre<br />

tre prosent at landet er dyrka jord.<br />

Økonomien er den største drivaren<br />

i utviklinga, slik bondelagsleiaren<br />

ser det. Han veit at det er mogleg å<br />

finne alternativ til å bygge ned matjorda,<br />

men det kostar pengar.<br />

– Det kan sjå ut til at matjorda<br />

ikkje har så stor verdi i politikarane<br />

sine auge, seier Mehl.<br />

Han håper at saka ved Flesland<br />

vert stoppa hjå Miljødepartementet(?),<br />

men er ikkje veldig optimistisk.<br />

– Kunne det vore ei løysing å kjøre<br />

saka for retten og legge jordlova til<br />

grunn?<br />

– Dersom det ikkje var så mange<br />

lover som gir moglegheit til dispensasjon<br />

frå jordlova kunne det vor eit<br />

alternativ. Jordlova er klar i sitt vern<br />

av matjorda, seier Mehl.<br />

Han fortel at saka ved Flesland vil<br />

påverke Bondelaget sitt arbeid når<br />

det gjeld jordvern framover.<br />

– Det er lett at slike saker går i<br />

gløymeboka etter ei stund. Difor må<br />

me halde trykket oppe på kvar einaste<br />

omdisponering av matjord. Anten<br />

det er ein dekar eller 50. Det er ikkje<br />

for bonden me skal sikre matjorda,<br />

det er for folket.<br />

Denne veka i Bondevennen<br />

REPORTASJAR<br />

Fersk minkbonde i vaksen alder................ 10<br />

Har hatt verdas beste yrke......................... 22<br />

AKTUELT<br />

Vil ha strengare praksis for landbruksbygg... 6<br />

Søk i tide......................................................... 8<br />

Trippel suksess på Fosen..............................32<br />

FAGLEG<br />

Tore tok knekken på sporane.................... 24<br />

Muligheter med lite grovfôr....................... 26<br />

<strong>NLR</strong><br />

Resultat av surfôrprøver fra førsteslåtten......14<br />

Dags for drenering.......................................16<br />

Gjødslingsplan - eit nyttig verktøy............18<br />

Bonde hjelper bonde.....................................19<br />

DESSUTAN<br />

Moldrok: Innvandraren som<br />

vart fastbuande ............................................28<br />

Advokaten: Jaktrett – hvem har det?........30<br />

BvLoggen: Annus horribilis........................33<br />

Faglag og møte.............................................34<br />

Nr. 41 – 13. oktober 2017<br />

– Verda vil<br />

ha pels<br />

Framside:<br />

Gunhild Vikeså<br />

Sæland har 4.900<br />

mink i farmen<br />

sin på Vigrestad<br />

i Rogaland.<br />

Ein av dei er<br />

minken Ola.<br />

Foto:<br />

Jofrid Åsland


6<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Vil ha strengare praksis<br />

for landbruksbygg<br />

aktuelt i landbruket<br />

– Me må finne lurare måtar<br />

å plassere landbruksbygg<br />

på, slik at me kan spare<br />

matjorda, seier Arnfinn<br />

Rosnes hjå Fyllkesmannen<br />

si landbruksavdeling i<br />

Rogaland.<br />

Jofrid Åsland<br />

Ifølgje Statistisk Sentralbyrå (SSB)<br />

står landbruket for 22 prosent av<br />

nedbygginga av landbruksjord.<br />

– Eg er ikkje ute etter å kritisere<br />

vala bonden tek, men det er tankevekkjande<br />

at landbruket står for så<br />

mykje av nedbygginga, seier Rosnes.<br />

Han visar til skjerpa nasjonale<br />

krav til jordvern og tek til orde for<br />

at landbruket bør gå i seg sjølv og<br />

ta grep for å spare matjorda. Under<br />

jordvernkonferansen i Haugesund<br />

2.oktober, arrangert av fylkesmannen<br />

i Rogaland og Hordaland, blei statens<br />

retningslinjer for jordvern presentert<br />

av Geir Dalholt, direktør for arealforvaltning<br />

hjå landbruks og matdepartementet.<br />

– Det ligg ei klar forventning frå<br />

Stortinget om at Fylkesmannen er på<br />

vakt. Ulike etatar og nivå må snakke<br />

saman, sa Dalholt under sitt innlegg.<br />

Kvar skal bygget stå?<br />

Rosnes hjå Fylkesmannen ser at bøndene<br />

driv etter dagens regelverk, men<br />

stiller seg kritisk til om det er naudsynt<br />

å til dømes ha kyllinghus på dyraka<br />

jord på garden.<br />

– Kort fortalt er kylling- og eggproduksjon<br />

kraftfôr inn i eine enden<br />

av bygget, og egg eller kjøt ut av<br />

bygget på andre sida. Dette krev ikkje<br />

nærleik til beite og dyrkamark.<br />

Strengt tatt kunne bygget stått ein<br />

annan stad, seier Rosnes.<br />

Han veit at bøndene har regelverk<br />

for spreieareal å forholda seg til. Samstundes<br />

er han oppteken av at landbruket<br />

må ha eit meir kritisk syn på<br />

bruk av dyrkamark til oppføring av<br />

landbruksjord.<br />

– Eg er kritisk til at bygg medenkle<br />

konstruksjonar blir bygd på flat,<br />

dyrka jord. Me må tenke oss om her.<br />

Kan det finnast lurare måtar å bygge<br />

landbruksbygg på?<br />

Rosnes viser til at det i mange tilfelle<br />

står eit bygg på garden som er<br />

tomt, der nye bygg blir sett opp. Han<br />

er særleg kritisk til bygg til produksjonar<br />

som ikkje er knytt til grovfôrproduksjon<br />

og beite.<br />

Vil ha strengare kommunar<br />

– Det er eit paradoks at nokon setter<br />

inn bubilar i kyllinghuset, medan<br />

naboen gjerne bygger eit nytt kyllinghus<br />

på dyrka mark, seier Rosnes.<br />

– Kven kan løyse dette?<br />

– Det finst ikkje ei kvikk løysing på<br />

denne saka. Det er viktig med ei bevisstgjering<br />

kring bruk av gamle bygg,<br />

eller kanskje ein kan rive eit bygg og<br />

sette opp eit nytt for å spare matjorda,<br />

svarar Rosnes.<br />

Han understrekar at kommunen<br />

har eit verktøy i plan og bygningslova<br />

ynskjer at kommunane stiller krav<br />

som er i samsvar med jordvernstrategien.<br />

– Det er viktig å stille spørsmål<br />

ved kor vidt byggeplanane er knytt til<br />

ressursane på garden. Fylkesmannen<br />

ynskjer å påverke kommunane til å<br />

ta meir ansvar for jordvern også når<br />

byggeformålet er landbruk..<br />

Jordvern og ei kritisk haldning til<br />

landbruksbygg på dyrkamark blir<br />

tema under Fylkesmannen i Rogaland<br />

sitt dialogmøte med kommunane<br />

i slutten av november.<br />

Ansvar: Jonas Skrettingland, ordførar i Hå<br />

kommune, forventar at bøndene tenker<br />

jordvern i stor og liten målestokk. (Foto:<br />

Jofrid Åsland)<br />

Stiller krav: Anfinn Rosnes, hjå<br />

Fylkesmannen si landbruksavdeling, er<br />

kritisk til at landbruksbygg med enkle<br />

konstruksjonar blir bygd på flat, dyrka jord.<br />

(Foto: Arkiv)<br />

Alle må tenke jordvern<br />

– Eg er veldig oppteken av at landbruket<br />

sjølv må tenke jordvern, seier<br />

Jonas Skrettingland, ordførar i Hå<br />

kommune på Jæren- Der landbruket<br />

bygger ned matjord er brorparten<br />

knytt til driftsbygningar. Ein må


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

7<br />

Ifølgje Statistisk Sentralbyrå står landbruket for 22 prosent av nedbygginga av landbruksjord. Foto: Ilufta.no<br />

tenke jordvern, men ein kan ikkje<br />

slutte å bygge driftsbygningar. Skal<br />

ein drive landbruk treng ein tidsmessige<br />

bygningar.<br />

Kommunen Skrettingland representerer<br />

er nominert til Jordvernprisen.<br />

Ordføraren haldt eit innlegg<br />

under jordvernkonferansen, der han<br />

presenterte korleis dei handterer<br />

jordvern i Hå..<br />

Eit viktig element har vore å styre<br />

utviklinga og utbygginga mot uproduktiv<br />

jord sør i kommunen.<br />

– Er kommunane for slepphendte med<br />

omdisponeringa av jord til landbruksformål?<br />

– Landbrukskontoret er i dialog med<br />

bonden om plassering av driftsbygning.<br />

Eg trur både bønder og kommune<br />

tenkjer jordvern. Men, kanskje<br />

ein må minne dei på at eit mål på garden<br />

er det same som eit mål i ytterkant<br />

av byggefeltet, seier ordføraren.<br />

Problemstillinga som Rosnes tek<br />

vedrørande eldre landbruksbygg som<br />

står tomme, blir stadig meir aktuell,<br />

også i Hå.<br />

– Eg trur kanskje ein må vurdere<br />

eit nasjonalt tilskot til sanering av<br />

landbruksbygg, og tilbakeføre areala<br />

til landbruksjord, seier Skrettingland.<br />

Han er uroleg for at det skal etablere<br />

seg anna næringsverksemd i<br />

eldre driftsbygningar i LNF-områda.<br />

Då kan verksemda få behov for å<br />

utvide, og dermed ete av landbruksjorda.<br />

– Bør kommunane bli strengare når det<br />

gjeld jordvern?<br />

– Eg forventar at bøndene tenker<br />

jordvern i stor og liten målestokk. Eg<br />

har mest tru på dialogen, og at begge<br />

partar har ei forståing for jordvern,<br />

slår ordføraren fast.<br />

Han understrekar at det er viktig<br />

å ha eit langsiktig perspektiv når det<br />

gjeld jordvern.<br />

– Kommunen skal hjelpa bøndene<br />

å forholda seg til jordvern. Jordvern<br />

er eit felles ansvar, jorda er ein felles<br />

arv som me alle har ansvar for å ta<br />

vare på.<br />

Når det gjeld plassering av landbruksbygg<br />

har ikkje Hå kommune<br />

hatt forskjellig praksis ut frå produksjonsforma.<br />

Dersom næringa er knytt<br />

til garden blir det lagt til grunn i ein<br />

eventuell byggesøknad.<br />

– Dersom me ser at tomme landbruksbygningar<br />

er eit aukande problem<br />

i Hå, må me sjå på tiltak i andsynes<br />

dette, seier Skrettingland.


8<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Søk erstatning i tide<br />

aktuelt i landbruket<br />

Våte tider er travle tider<br />

også hos forsikringsselskapene<br />

og de statlige<br />

erstatningsordningene.<br />

Jane Brit Sande<br />

Forrige mandag våknet Sørlandet<br />

opp til uvanlig store vannmengder.<br />

Store vassdrag som Otraelva og Tovdalselva<br />

gikk langt utover sine normale<br />

elvebredder. Også Sør-Rogaland<br />

er rammet av enorme vannmengder.<br />

Noen skader blir dekket av privat<br />

forsikring, andre kan gå inn under<br />

Statens naturskadeordning (se egen<br />

boks) eller Forskrift om klimabetingede<br />

skader i plante- og honningproduksjon.<br />

– De fleste tenker på forsikringen<br />

når noe skjer. Vi vil bli involvert så<br />

tidlig som mulig, for å gi god rådgiving<br />

og for å sikre en smidig prosess,<br />

sier Svein Atle Steinbru, leder for<br />

bedrift og landbruk Sør-Vestlandet i<br />

Gjensidige forsikring.<br />

Dersom det er nødvendig at takstfolk<br />

blir involvert, ønsker forsikringsselskapet<br />

å få disse på banen så snart<br />

som råd.<br />

Flest meldinger fra Vest-Agder<br />

– Så langt har vi fått inn melding om<br />

600 skader fra hele landet i år, relatert<br />

til uvær, sier Arne Voll, kommunikasjonssjef<br />

i Gjensidige.<br />

– Primært er dette skader tilknyttet<br />

flommen i Sør-Norge. Isolert sett<br />

er det flest skademeldinger fra Vest-<br />

Agder. 80 prosent av meldingene går<br />

på privatforsikring, de resterende 20<br />

prosentene på næringsforsikring. Så<br />

langt har vi satt til side 45 millioner<br />

kroner for å dekke inn skader etter<br />

flommen i Sør-Norge, sier han.<br />

Voll forteller at det i Gjensidige er<br />

kommet inn få meldinger om skader<br />

på landbrukseiendom relatert<br />

til flommen. Skader på for eksempel<br />

eng, avling, vei og bro dekkes ikke av<br />

privat forsikring, men går i tilfelle inn<br />

under statlige erstatningsordninger.<br />

– Skaden er like fullt skjedd, samme<br />

hvilken ordning det gå runder,<br />

og det er fælt for de som er rammet.<br />

Flere opplever nå og se hjemmene<br />

sine totalt ødelagt av vannmassene.<br />

Heldigvis har det ikke kommet inn<br />

meldinger om personskader, og materielle<br />

ting kan erstattes, sier Voll.<br />

Økning i skademeldinger<br />

Gjensidige merker hyppigere skader<br />

etter herjinger fra naturens side.<br />

– Været blir villere og villere, vi ser<br />

mer ekstremvær. Det er klart det er<br />

en utfordring, sier Voll.<br />

– Men det er for tidlig å si noe<br />

om en eventuell påvirkning på forsikringspremie.<br />

For bare noen få år siden<br />

var vintrene plutselig mye kaldere<br />

enn normalt, og det kom skader som<br />

følge av det. Men de seneste årene har<br />

vintrene vært veldig milde igjen.<br />

På sikt vil værendringene ha mye å<br />

bety for forsikringsselskapene, kommunene<br />

og folkene som bor i de utsatte<br />

områdene.<br />

– Det er store forskjeller. Noen<br />

steder opplever de flom fra vassdragene<br />

nærmest årlig, mens andre, slik<br />

som på store deler av Sørlandet i år,<br />

opplever dette for første gang på 100<br />

år, sier Voll.<br />

Han mener det blir stadig viktigere<br />

å ta hensyn til hvordan ekstremvær<br />

kan påvirke nybygg, enten det er<br />

bolig eller driftsbygning.<br />

– Flere kommuner vurderer dette<br />

allerede, når byggesøknadene kommer<br />

inn, og flere kommuner vil følge<br />

etter, sier han.<br />

Erstatning ved klimabetingede<br />

skader<br />

I følge Forskrift om klimabetingede<br />

skader i plante- og honningproduksjon,<br />

kan produsenter som mottar<br />

produksjonstilskudd søke om erstatning<br />

ved avlingssvikt forårsaket av<br />

klimatiske forhold. Søknadsfristen<br />

er 31. oktober. Ordningen omfatter<br />

produksjon av grovfôr, korn, poteter,<br />

frukt og bær, grønnsaker og honning.<br />

– Vi ønsker at bønder som har<br />

mistanke om at de kan være rammet<br />

av avlingssvikt forårsaket av klimatiske<br />

forhold, melder fra til kommunene<br />

så fort som mulig, sier Else<br />

Fredheim Hodne, rådgiver på landbruksavdelingen<br />

hos Fylkesmannen<br />

i Rogaland.<br />

– Det er viktig at søknaden kommer<br />

innen fristen, så kan dokumentasjonen<br />

komme så snart den foreligger.<br />

Noen produsenter har nok ikke<br />

dokumentasjonen klar før rundt<br />

nyttår, men så lenge søknaden er levert<br />

innen fristen kan dokumentasjonen<br />

komme da.<br />

Søknaden leveres digitalt eller på<br />

papir til kommunen, som så går gjennom<br />

søknaden før den attesteres og<br />

sendes til behandling hos Fylkesmannen.<br />

Kommunen tilrår eller tilrår ikke<br />

erstatningsutbetaling. Fylkesmannen<br />

fatter vedtak på søknaden.<br />

– Kommunene er pliktet til å<br />

kontrollere minimum ti prosent av<br />

arealet det er kommet inn søknad<br />

for. Noen kommuner har avtale med<br />

Norsk Landbruksrådgiving om slike<br />

kontroller, men da er det kommunen<br />

som tar kontakt med dem, og ikke<br />

bonden, sier landbruksdirektør Geir<br />

Skadberg.<br />

En kontroll er den beste formen<br />

for dokumentasjon. Dersom kommunen<br />

ikke utfører feltkontroll, må<br />

bonden selv sørge for dokumentasjon,<br />

som for eksempel bilder.<br />

Forenklet beregning av erstatning<br />

I 2015 kom en ny forskrift om satser<br />

for og beregning av erstatning ved<br />

klimabetingede skader i plante- og<br />

honningproduksjon. Med unntak av<br />

frukt og bær, er dette nå en mengdeordning<br />

for alle produksjoner. Kvalitetsforringelse<br />

på frukt og bær kan<br />

regnes som avlingssvikt dersom kvalitetsforringelsen<br />

skyldes haglskade,<br />

store nedbørsmengder eller frost.<br />

Det er utarbeidet standardsatser for<br />

erstatning ved avlingssvikt, fordelt<br />

på vekstgrupper inn under de forskjellige<br />

produksjonene som er del av<br />

ordningen. Normavlinger for grovfôr<br />

er i fôrenheter per dekar (FEm/<br />

daa), og alle kommunene i Norge er<br />

delt inn i fem normavlingsgrupper.<br />

For eksempel er normavlingene for<br />

fulldyrket eng til slått og beite mellom<br />

310 og 700 FEm/daa. Overlagra<br />

fôr eller fôrkjøp som er på lager på<br />

oppmålingsdato, skal ikke være med


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

9<br />

Mer vær: Landbruket blir hardt rammet av våtere vær. Bildet er tatt på Torland i Hå kommune,<br />

Rogaland, 2. oktober 2017, der Hå-elva gikk kraftig over sine bredder. Foto: Bothild Å. Nordsletten.<br />

i oppmålt fôrlager, men skal oppgis i<br />

søknaden og dokumenteres. Tall på<br />

dyr og dager ved beiting og fôring av<br />

fulldyrka og overflatedyrka eng skal<br />

også oppgis i søknaden. Innmarksog<br />

utmarksbeite skal holdes utenom<br />

erstatningsordningen.<br />

– Det er lagt inn en egenrisiko på<br />

30 prosent avlingssvikt. Bonden bør,<br />

i samråd med kommunen, vurdere<br />

om det i det hele tatt er noe poeng i<br />

å søke om erstatningen. Er avlingstapet<br />

under 30 prosent, vil det ikke bli<br />

utbetalt noen erstatning, sier rådgiver<br />

Birger Aasland, hos Fylkesmannen<br />

i Rogaland.<br />

Skadeårets avling for grovfôr er<br />

basert på oppmålt grovfôrlager og<br />

fôropptak ved beiting/fôring på fulldyrka<br />

og overflatedyrka areal. Eventuelt<br />

salg av grovfôr kommer i tillegg.<br />

Potet- og grønnsaksprodusenter kan<br />

oppleve å havne i den situasjonen at<br />

de ikke får høstet inn avling i det hele<br />

tatt.<br />

– I slike tilfeller må kommunen<br />

involveres så tidlig som råd, og så må<br />

dette vurderes videre. Igjen, så lenge<br />

søknaden er sendt inn innen fristen,<br />

kan dokumentasjonen komme etter<br />

hvert, sier Fredheim Hodne.<br />

Naturskadeordningen<br />

Fra 1. januar 2017 ble en ny lov om erstatninger<br />

for naturskader gjort gjeldende.<br />

Den nye loven innebærer at<br />

Landbruksdirektoratet har hele ansvaret<br />

for saksbehandling og erstatningsutmåling.<br />

Det såkalte Lennsmannsskjønnet<br />

er tatt bort. Den nye<br />

ordningen medfører digital søknad i<br />

nytt elektronisk system, og at søker<br />

selv dokumenterer skaden med bilder,<br />

kart og kostnader til gjenoppretting.<br />

Når skaden er skjedd:<br />

– Dokumenter skaden så raskt som<br />

mulig. Ta bilder av skaden.<br />

– Dokumenter kostanden ved<br />

å sette opp eiendommen i samme<br />

stand som før skaden oppstod<br />

– Fyll ut det digitale søknadsskjemaet<br />

på www.naturskadeordningen.no.<br />

Fristen for å søke, er innen tre måneder<br />

etter skaden oppstod.<br />

Saken behandles av Landbruksdirektoratet,<br />

som regel innen tre måneder.<br />

Vedtatt erstatning utbetales<br />

når direktoratet har fått dokumentasjon<br />

på at skaden er gjenopprettet.<br />

Forvaltningslovens bestemmelser<br />

om opplysningsrett og klagerett gjelder.<br />

Ordningen kan dekke:<br />

– Skader som er direkte forårsaket av<br />

naturulykker som flom, stormflo og<br />

skred<br />

– Skader på eiendom og eiendeler<br />

som ikke kan dekkes via alminnelig<br />

forsikring<br />

– Gjenopprettelser av skader –<br />

ikke forbedring av standard eller sikring<br />

mot nye skader.<br />

Alle private eiere kan søke naturskadeerstatning,<br />

samt personer med<br />

leiejord, veilag og foreninger, tomtefestere<br />

og andre rettighetshavere.<br />

Kilde: Landbruksdirektoratet/<br />

www.naturskadeordningen.no


10<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Fersk minkbonde i vaksen alder<br />

– Det er aldri for seint å<br />

lære noko nytt, seier<br />

Gunhild Vikeså Sæland.<br />

Å stelle minken er som<br />

terapi for henne.<br />

Jofrid Åsland<br />

Ein gong i 2013. Saman med mannen,<br />

Livar Sæland, er Gunnhild ute og køyrer<br />

tur. I bilen har dei tid til å snakke,<br />

heime på garden, på Vigrestad i Rogaland,<br />

må den gode samtalen vike<br />

for alle gjeremåla. Dei køyrer forbi<br />

den gamle eigedomen der far til Livar<br />

dreiv med pelsdyr for mange år sidan.<br />

– Kvifor startar ikkje me opp med<br />

pelsdyr, slenger Gunhild ut i lufta.<br />

gardsfakta<br />

Gunhild Vikeså Sæland driv med<br />

mink på Vigrestad.<br />

Ho har 4.900 mink i farmen sin.<br />

Farmen ligg på ei 3 daa stor tomt.<br />

Bergen<br />

Stavanger<br />

Hå<br />

Førde<br />

Stranda<br />

Sogndal<br />

Valle<br />

Tønsberg<br />

Skien<br />

Arendal<br />

Kristiansand


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

11<br />

Gunhild nærmar seg 50 år og mannen<br />

blir snart 60 år. Dei gamle bygningane,<br />

der svigerfaren først hadde<br />

mink og deretter rev, står til nedfalls.<br />

Ekteparet bestemmer seg for å<br />

ta sats og blir pelsdyrfarmarar med<br />

Gunhild i spissen. same året bygger<br />

dei opp ein splitter ny pelsdyrfarm på<br />

den tre dekar store eigedomen.<br />

Temmer mink<br />

– Dette er Ola, han har veldig god avstamming.<br />

Han skal få leve, og brukast<br />

i paringa dersom han er god nok,<br />

seier Gunhild.<br />

Ho held ein kvit mink på armen<br />

utan hanskar. Han er tam, men litt<br />

rampete. Ola småbit i kleda til matmor,<br />

medan ho kjeftar litt. Ola blei<br />

født i april, og er etterfølgjaren etter<br />

den tamme minken Laurits.<br />

– Eg er ofte oppi kassen hjå minken<br />

når dei er kvelpar for å temje dei,<br />

fortel bonden.<br />

Ho hugsar tilbake på minken Laurits,<br />

som var heilt spesiell og hennar<br />

første tamme mink.<br />

– Laurits var gildare, men Ola er<br />

framleis ungdom.<br />

Då heile farmen måtte sanerast i<br />

2016 måtte Laurits avlivast.<br />

– Han var den siste minken eg la i<br />

avlivingsmaskinen. Det var heilt forferdeleg,<br />

seier Gunhild.<br />

Sanering og ny start<br />

Bonden sit inne på pauserommet i


12<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

minkfarmen. Ei triveleg stove med<br />

god plass blei prioritert under byggeprosessen,<br />

ettersom garden ligg fem<br />

kilometer unna minkfarmen. I kaffistova<br />

kan Gunhild halde orden på papirarbeidet<br />

og ta seg ein matbit. Over<br />

vasken heng eit bilete med teksten:<br />

«du æ meir enn goe.»<br />

– I november 2016 fekk me påvist<br />

plasma-cytose i besteninga vår. Smitten<br />

kom frå naboen, som hadde hatt<br />

sjukdomen på sine dyr, fortel Gunhild.<br />

Sjukdomen bryt ned immunforsvaret<br />

til minken. Blir sjukdomen påvist,<br />

må farmen sanerast.<br />

– Det var veldig trist. Då me var<br />

ferdige med saneringa gjekk det fleire<br />

veker før eg orka å reise ned i minkfarmen,<br />

fortel bonden.<br />

Ho klarte ikkje å gå inn i farmen utan<br />

å høyre lyden av dyra ??. Tre år med avlsarbeid<br />

gjhadde gått rett i vasken.<br />

– Eg tenkte aldri at eg skulle slutte<br />

med mink. Då det hadde gått nokre<br />

veker fekk me inn nye tisper, og i april<br />

importerte me nye hanndyr frå Danmark,<br />

fortel Gunhild.<br />

– Kvifor importere frå Danmark?<br />

– Danskane er gode på mink. Eg<br />

er inne og ser på hitlistene over dei<br />

beste skinna, og vel kvar eg ynskjer å<br />

kjøpe dyr frå. Å importere frå Danmark<br />

gjer også at me får inn heilt nytt<br />

blod, svarar ho.


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

13<br />

Sprek av arbeid<br />

Gunnhild har ikkje drive mykje dank.<br />

Ho er frå Bjerkreim, og flytta til Vigrestad<br />

då ho møtte mannen i sitt<br />

liv. Etter kvart kjøpte deg seg ein liten<br />

gard (meir aktivt). Gunhild er utdanna<br />

hudpleiar. Ho har drive kafé<br />

og pub på Vigrestad og ho har vore<br />

personleg assistent. No er ho minkbonde.<br />

– Eg veit ikkje heilt kvifor det blei<br />

akkurat mink. Eg hadde litt lite arbeid<br />

på den tida, og kjende at eg var<br />

klar for noko nytt, seier Gunhild.<br />

Ho har aldri planlagt livet i detalj,<br />

men gripe dei sjansane som har kome<br />

hennar veg. Gunhild er oppteken av<br />

å ikkje gro fast i mønster, av ikkje å<br />

gå i dvale.<br />

Då ho starta med mink like før<br />

ho blei 50, var læringskurva bratt.<br />

På veggen i kaffistova heng ein plakat<br />

med alle dei forskjellige slaga av<br />

arten. Gunhild peiker og fortel om<br />

ulike typar mink, palomino, brune,<br />

kvite, perle, jaguar - lista er lang. ho<br />

fortel om «hitlister», der ho ser korleis<br />

hennar mink ligg an i forhold til<br />

dei andre produsentane. (kven lagar<br />

hitlistene?)<br />

– Ingenting kan nokon gong bli<br />

godt nok. Alt kan alltid bli betre, seier<br />

ho.<br />

Det er noko av drivkrafta. Som<br />

minkbonde har ho alltid nye høgder<br />

å strekke seg mot. På veggen i kaffistova<br />

har ho ramma inn sertifikat og<br />

attest på skinn av topp kvalitet. – Det<br />

finst dagar der eg berre har snakka<br />

med minken. Å vere bonde kan vere<br />

einsamt. For meg er det viktig å vere<br />

med familie og venner innimellom.<br />

Gunhild driv også med yoga, strikking,<br />

lager mala(bønnekjede), brygger<br />

te og mykje meir.<br />

– Spekteret av interesser er vidt.<br />

For meg er det viktig å ikkje bli einspora,<br />

men få forskjellige innspel i<br />

kvardagen, forklarer bonden.<br />

Dyrevelferd og tilsyn<br />

Gunnhild vandrar langs radene av<br />

mink og ser til at alle har det fint.<br />

Det er totalt 4.900 mink i farmen. På<br />

kvart bur heng det små lappar med<br />

stamtavler og gule eller rosa lappar<br />

med nyttige notater.<br />

I eit av bura ligg ein stor han og søv<br />

tungt, medan andre kikkar nysgjerrig<br />

fram eller leiker seg.<br />

– Dyra skal ha det godt, slår Gunhild<br />

fast.<br />

Ho har eit avslappa forhold til at<br />

Mattilsynet med jamne mellomrom<br />

kjem på umelde tilsyn.<br />

– Me er vel kanskje den næringa<br />

som blir mest passa på. dersom eg har<br />

alt på stell og er oppteken av å gjere<br />

ting rett, er det ikkje noko problem.<br />

Likevel kjenner Gunhild at ho<br />

stundom let vere å seie at ho er minkbonde.<br />

Ho er stolt av yrket, men orkar<br />

ikkje alltid diskusjonen om pelsdyr<br />

i ei forsamling.<br />

– Verda vil ha pels. Slik er det.<br />

I eit av bura heng det ein tråd.<br />

Bonden forklarer at det var eit tips<br />

frå Mattilsynet. Då ein av minkane<br />

hadde eit lite sår på halen. Tråden<br />

skulle gi minkane ein ekstra aktivitet<br />

i buret.<br />

– Eg tek gjerne mot tips til korleis<br />

eg kan gjere ting betre. Alle må sjølvsagt<br />

drive slik dei ynskjer, så gjer eg<br />

det på min måte, seier Gunhild.<br />

Treng ny avløysar<br />

Mannen hennar, Livar, arbeider hjå<br />

Kruse Smith. Han har også ansvar for<br />

drifta på garden heime. Der har dei<br />

totalt 16 storfe, sju sugger med full<br />

framfôring av alle grisungane og 40<br />

sauer.<br />

– Det er travle dagar, men me liker<br />

å arbeide. Me har 30 års bryllaupsdag<br />

i desember, men eg plar seie me<br />

berre har vore saman i 15. Livar har<br />

arbeida mykje ute på anlegg, og vore<br />

vekkreist. Kanskje det er difor det har<br />

gått så bra, spør Gunhild.<br />

Ekteparet set pris på å reise utanlands<br />

og oppleve nye ting. Då er det<br />

viktig å ha ein god avløysar.<br />

– Vår fantastiske avløysar gjennom<br />

15 år skal overta heimegarden<br />

sin, og me er på jakt etter ny avløysar.<br />

Eg kunne gjerne tenke meg ein sprek<br />

pensjonist som vil lære noko nytt,<br />

seier Gunhild.


14<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Resultat av<br />

surfôrprøver fra<br />

førsteslåtten<br />

Norsk Landbruksrådgiving<br />

Sesongen 2017 vil bli husket som den verste sommeren på<br />

over 50 år. <strong>NLR</strong> har nå fått oversikt over resultatene fra<br />

ca. 500 prøver tatt fra fylkene Rogaland, Hordaland og<br />

Sogn og Fjordane.<br />

Ingrid Helene Møgedal<br />

<strong>NLR</strong> Rogaland<br />

Lise Austrheim <strong>NLR</strong> Vest<br />

Sesongen 2017 vil bli husket som<br />

den verste sommeren på over 50 år,<br />

med tre måneder med nærmest sammenhengende<br />

regn. Dette har skapt<br />

store problemer under innhøsting av<br />

graset. Mye av graset måtte høstes på<br />

et seint utviklingsstadium og under<br />

våte forhold, og har derfor redusert<br />

næringsinnhold og gjæringskvalitet.<br />

Og det står fortsatt igjen areal som<br />

ikke er høstet. Samtidig er det noen<br />

som har klart seg rimelig bra og som<br />

sitter igjen med omtrent like mye<br />

grovfôr som vanlig og med en helt<br />

akseptabel kvalitet.<br />

Mye godt gras i mai<br />

Det startet bra fra våren av, etter en<br />

vinter med gode overvintringsforhold<br />

for enga. Forholdsvis lav temperatur<br />

utover i april og mai ga gode<br />

buskingsforhold. Det så veldig lovende<br />

ut med tett og fin eng, og på markdagene<br />

i mai sa mange at de planla<br />

å slå første uka i juni. Men den gang<br />

ei… Mange måtte vente helt ut i juli<br />

før de kunne komme i gang. Lav temperatur<br />

gjennom hele sommeren har<br />

for grovfôrdyrkerne vært en stor fordel,<br />

da kaldt vær gir tregere utvikling<br />

i graset og reduksjonen i næringsverdi<br />

går langsommere enn normalt.<br />

Overraskende høy tørrstoffprosent<br />

Mange satser på fortørking og har<br />

en målsetting om minst 30 prosent i<br />

rundballene. I år har såpass høy tørrstoffprosent<br />

vært tilnærmet umulig<br />

å oppnå for de fleste. Men vi blir positivt<br />

overrasket når vi ser på resultatene<br />

fra de 500 prøvene, og finner en<br />

gjennomsnittlig tørrstoffprosent på<br />

rundt 27-28, med en variasjon fra 16<br />

– 60 prosent.<br />

En del sukker tross lite sol<br />

Etter tre måneder ”uten” sol, forventet<br />

vi svært lavt innhold av sukker i<br />

graset. I de 500 analyserte prøvene<br />

finner vi verdier helt ned på rundt 10<br />

g sukker/kg TS, men gjennomsnittet<br />

ligger på rundt 50. Dette er litt<br />

overraskende, også tatt i betraktning<br />

at det i vått fôr foregår en kraftigere<br />

gjæring enn fortørket fôr, og at det i<br />

denne prosessen blir omdannet mye<br />

sukker til mjølkesyre<br />

Følger av utsatt slått<br />

Når utviklingsstadiet til graset passerer<br />

begynnende skyting, taper energiinnholdet<br />

seg, proteininnholdet går<br />

ned og mengden NDF (fiber/struktur)<br />

går opp. Det som betyr mest for<br />

hvor mye energi surfôret inneholder,<br />

er fordøyeligheten av det organiske<br />

stoffet. For de som har slått seint har<br />

fordøyeligheten blitt dårlig, og vi har<br />

sett i NDF-verdier (andel ufordøyelig<br />

fiber) på helt opp mot 300 g/kg NDF<br />

og med et snitt på rundt 190 for de tre<br />

fylkene. Dette er svært høyt. Normale<br />

verdier ligger i sjiktet 80-120. Lav<br />

fordøyelighet er som nevnt det som<br />

påvirker energiinnholdet mest og<br />

gjennomsnittet i Rogaland og Sogn<br />

og Fjordane ender på FEm = 0,85 (6,0<br />

MJ) og for Hordaland på FEm = 0,82<br />

(5,85 MJ).<br />

Når det gjelder proteininnholdet<br />

er det mange faktorer som vi forventet<br />

ville være med å trekke innholdet<br />

ned:<br />

1. Det gikk for mange veldig lang tid<br />

mellom gjødsling og slått.<br />

2. Det var i mai store avlinger som<br />

følge av godt opptak av næringsstoffer<br />

fra husdyr- og mineralgjødsel.<br />

3. Det var stor utvasking og dårlig<br />

opptak seinere på sommeren.<br />

Til tross for at alle disse faktorer virker<br />

negativt inn på proteininnholdet,<br />

viser resultatene av surfôrprøvene et<br />

gjennomsnitt på 140 g/kg TS. Ut fra<br />

forutsetningene i år er dette et bra<br />

resultat og de som ligger i dette sjiktet<br />

kan være fornøyde med det. Er<br />

proteininnholdet i grovfôret mye lavere,<br />

kan det bli nødvendig å bruke et<br />

kraftfôr med høyt proteininnhold for<br />

å sikre nok protein i totalrasjonen.<br />

Gjæringskvaliteten varierende<br />

Når det gjelder gjæringskvaliteten<br />

kan vi ikke bruke gjennomsnittsresultater,<br />

men generelt observerer vi


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

15<br />

God som gull?: Hva inneholder denne rundballen?<br />

mye grovfôr med sterk mjølkesyregjæring<br />

og til dels mye fôr med feilgjæring.<br />

Feilgjæring er når gjæringsprosessen<br />

går galt og det blir høye<br />

verdier av smørsyre og ammoniakk.<br />

Med lav tørrstoffprosent og vanskelige<br />

innhøstingsforhold, er det lett å<br />

få med seg forurensing i form av jord<br />

og vatn inn i fôret og få feilgjæring.<br />

Feilgjæring setter ned smakeligheten<br />

til fôret og fører til dårlig fôropptak.<br />

Under blaute og krevende innhøstingsforhold<br />

anbefaler vi å alltid<br />

bruke store doser med syrebaserte<br />

ensileringsmiddel og stubbe høyt slik<br />

at en unngår jordinnblanding og det<br />

mest forurensa graset. Vi har fått gode<br />

tilbakemeldinger på å bruke høye slepesko<br />

på slåmaskina da det gjør det<br />

lettere å justere opp stubbehøyden.<br />

Lavere mineralinnhold<br />

Mineralinnholdet bærer preg av dårlig<br />

opptak i plantene. Vi har dessverre<br />

ikke fått tak i særlig mange resultater<br />

av mineralanalyser ennå, men vi sitter<br />

igjen med et inntrykk av at innholdet<br />

av særlig kalium og svovel er<br />

lavere enn normalt og at mange prøver<br />

viser lave verdier for Kation/Anion<br />

Differansen (KAD). Lav KAD-verdi<br />

er en fordel for sinkyr og drektige kviger,<br />

ettersom de da blir mindre utsatt<br />

for mjølkefeber. Men lav KAD er ikke<br />

heldig for mjølkekyr ute i laktasjonen,<br />

fordi det kan virke inn på fruktbarheten<br />

og på hvor effektivt kua fordøyer<br />

grovfôret. Kraftfôrprodusentene har<br />

tatt disse signalene alt og justert opp<br />

KAD-verdien i kraftfôret.<br />

Ta prøver<br />

Planlegging av innefôringssesong og<br />

surfôrprøver er viktig. Har du ikke<br />

tatt surfôrprøver ennå, kan vi i <strong>NLR</strong><br />

hjelpe deg med uttak. Vi tilbyr også<br />

<strong>NLR</strong> Surfôrtolken som et tilbakemeldingsskjema<br />

der vi hjelper deg å tolke<br />

resultatene og kommer med tips og<br />

råd om forbedringspotensial.<br />

Er du blant dem som mangler fôr,<br />

er det ekstra viktig at du teller og<br />

veier rundballer, eventuelt finner ut<br />

hvor mye silofôr du har tilgjengelig.<br />

Få hjelp av en fôringsrådgiver, slik at<br />

dere sammen kan lage en plan med<br />

utgangspunkt i din grovfôrmengde<br />

og - kvalitet. Ta fôrprøver! Med en slik<br />

plan kan du finne ut hvor mye grovfôr<br />

du eventuelt trenger og hvilket kraftfôr<br />

som passer best til din produksjon.<br />

Her kommer fire artikler<br />

skrevet av Norsk<br />

Landbruksrådgiving<br />

på oppdrag fra<br />

Bondevennen.


16<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Dags for drenering<br />

Etter nok ein våt sommar<br />

viser mange ekrer tydlege<br />

teikn på dreneringsbehov.<br />

Lars Kjetil Flesland,<br />

<strong>NLR</strong> Agder<br />

Norsk Landbruksrådgiving<br />

Det er særleg flate myrar som ha bydd<br />

på problem, men også eng med silt og<br />

leire i undergrunnen. Med det jamne<br />

påfyllet av regn og vatn i sommar, har<br />

ikkje grøftesystemet fått tid på seg til<br />

å ta unna alt vatnet som har kome.<br />

Tilskot til drenering<br />

Det vert gitt eit tilskot til drenering<br />

av jordbruksareal som tidlegare er<br />

grøfta. Tilskotet vart i år auka til kr.<br />

30,- pr meter grøft, - opp til kr 2000,-<br />

pr dekar. Plan og søknad må væra<br />

registrert hjå kommunen før ein startar<br />

arbeidet. Men: Drenering er meir<br />

enn grøfting! Tilskotet omfattar også<br />

omgraving av myr og profilering av til<br />

dømes myr.<br />

Førebu deg til eit våtare klima?<br />

Regnsomrar synest å blitt vanlegare.<br />

NIBIO sin klimastasjon i Etne har registrert<br />

ulike klimaparametrar i over<br />

20 år. Ser vi på ”rekordvåte” sommarmånader<br />

(april-oktober), er seks<br />

av sju registrert i løpet av dei siste 10<br />

åra. Dette stemmer og i forhold til<br />

spådomane som klimaforskarane har<br />

kome med. Varmare hav gir auka fordamping,<br />

og meir regn hjå oss. Når vi<br />

samstundes er blitt meir og meir effektive<br />

i landbruket, med større og<br />

tyngre maskiner som følgje, er det på<br />

tide å ta ei vurdering på vegen vidare.<br />

Det er særleg areala våre med organisk<br />

jord som byd på utfordringar.<br />

Som nydyrka kan torva ha vore berre<br />

middels omdanna og den hadde brukande<br />

dreneringseigenskapar. Men<br />

dette var kanskje for 50 år sidan, med<br />

traktorar som vog berre ein brøkdel<br />

av dagens ”beist”. Etter kvart som vi<br />

grøftar, gjødslar, kalkar og pløyer, vil<br />

det organiske materialet bli meir og<br />

meir omdanna og nedbrote. Torva<br />

vert tettare og avstanden ned til grøftene<br />

kortare. Resultatet ser vi no,<br />

Med fall: Prinsippskisse for omgraving av myr. Ved omgraving bør overflata formast med<br />

fall til kanal eller kumme.<br />

oppkøyrd eng og jord i rundballane.<br />

Og verre skal det bli, - i følgje klimaforskarane.<br />

Når vi er rundt og planlegg oppattgrøfting<br />

av myr, er det ikkje sjeldan<br />

at vi under ei sundkøyrd og sørpete<br />

overflate, finn grøfterøyr der det ikkje<br />

er vatn. Vatnet på overflata kjem<br />

ikkje fram på grunn av at torva er<br />

blitt for omdanna og tett. På slike stader<br />

er tradisjonell grøfting truleg ikkje<br />

lenger vegen å gå. Alternativa kan<br />

væra omgraving, der det er sand og<br />

silt i rimeleg avstand under torva, eller<br />

overflateforming som fører vatnet<br />

til kummar eller grusfilter. Så må vi<br />

våga å ta diskusjonen om det maskinelle<br />

utstyret vi bruker er for tungt.<br />

Det er stader der myrsynking har<br />

ført til at jordoverflata i lange periodar<br />

er i nivå med grunnvatnet. Til<br />

dømes i ytre deler av Tysvær og Sveio<br />

finn vi ofte fjell som stenger for å<br />

seinka grunnvasstanden vidare. Flei-<br />

Effektivt: Steingrøfter kan væra effektive grøfter. Dei bør dekkast med fiberduk så jorda<br />

ikkje forsvinn ned i grøfta. Det bør væra minst 30 cm jord over fiberdurken for å hindra<br />

den å koma i komflikt med plogen. Bildet er tatt i Skjold, i Vindafjord.


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

17<br />

Vanskeleg år: Mange har erfart at grøftene ikkje fungerer godt nok i år, sjølv på sandjord, som bildet viser.<br />

re må nok her innsjå at naturen tar<br />

attende det den gav frå seg ein gong<br />

i tida.<br />

Omgraving av myr?<br />

Her på Haugalandet er det særleg i<br />

Vindafjord at myr er blitt omgrave.<br />

det vil seia at det organiske materialet<br />

blir dekka av sand og silt som ein<br />

har funne under torvlaget. Særleg<br />

i Vikedal finn vi store areal som er<br />

omsnudd. Vi tilrår 50-70 cm tjukt lag<br />

over torva, der det ikkje blir blanda<br />

inn torv i dette laget.<br />

Omgraving av myr har mange fordeler:<br />

−−<br />

Gir eit fastare køyrelag.<br />

−−<br />

Reduserer (hindrar?) vidare omdanning<br />

av torva og myrsynking.<br />

−−<br />

Mindre utslepp av klimagassar.<br />

−−<br />

Men omgraving har og sine utfordringar:<br />

−−<br />

Ofte ein kostbar metode.<br />

−−<br />

Vi får opp undergrunnsmassar<br />

med lite næring og biologisk aktivitet.<br />

−−<br />

Passar ikkje der vi har leire eller<br />

fjell i undergrunnen, - og på særleg<br />

djup myr.<br />

Grusfilter og kummar<br />

Myrar der omgraving ikkje er aktuelt,<br />

men der torva er så tett at tradisjonell<br />

grøfting ikkje fungerer godt<br />

nok, kan ein prøve å kombinerer dei<br />

tradisjonelle grøftene med forming<br />

av overflata med fall til kummar eller<br />

grusfilter. Vel ein å bruka kum, må<br />

ein sikre seg at alle koplingar er tette<br />

slik at ein hindra erosjon rundt kummen.<br />

I Nord-Noreg er profilering av<br />

myr brukt med godt resultat. Vi har<br />

sett grusfilter der det er brukt singel.<br />

I slike grusfilter kan finstoff lett følgje<br />

vatnet inn i grøftene og seinare tette<br />

desse til. Grusfilter bør difor kombinerast<br />

med grøfter som kan grøftespylast.<br />

Avskjeringsgrøftene<br />

Ved all grøfting er det avgjerande for<br />

resultatet, at vatn frå omkringliggjande<br />

areal ikkje kjem inn på teigen.<br />

Difor er avskjeringsgrøftene viktige å<br />

Lettar arbeidet: Ved å lage driftsveg inn til avskjeringsgrøfta vil ein letta vedlikehaldet av<br />

denne, samt letta transport til og frå teigen. Bildet er frå Etne.


18<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Norsk Landbruksrådgiving<br />

anleggje og halde ved like. Vi tilrår å<br />

lage driftsveg i tilknyting til avskjeringsgrøftene.<br />

Ein driftsveg vil letta<br />

vedlikehaldet av grøfta mykje, samt<br />

redusera køyreskadane som transport<br />

av avling og husdyrgjødsel vil<br />

forårsaka.<br />

Hald tett: Alle koplingar inn til kum må væra tette rundt inntaket.<br />

Det er krav til årleg<br />

gjødslingsplan, og planen<br />

skal vera klar før<br />

vekstsesongen.<br />

Filtermasse<br />

Oppgåva til filtermassen er å verna<br />

dreneringsrøyret, auke det drenerande<br />

arealet, og filtrera frå finpartiklar<br />

som kan kome inn i grøfterøyret og<br />

tette det. Som rådgjevar tilrår vi grøftegrus,<br />

2-8. Tradisjonelt er det derimot<br />

singel 8-16 som ofte vert brukt.<br />

Singel oppfyller kravet om å auka det<br />

drenerande arealet og verna grøfterøyret<br />

mot mekaniske påkjenningar,<br />

men vil ikkje stoppe finpartiklar på<br />

veg inn i grøfterøyret. Vi har også<br />

fått spørsmål om flis frå fliskuttarar<br />

kan brukast. Vi er skeptisk til det.<br />

Brukar ein fersk flis vil den frigi ein<br />

del sukkerarter som fører til groing<br />

og slimdanning i grøfterøyret. Særleg<br />

flis frå lauvtrevirke er utsett. Skal flis<br />

brukast må den ligge ute eit par år før<br />

bruk.<br />

”Grøfting er eit drittarbeid! Ikkje<br />

spar på filtermassen, så slepp du å<br />

gjere dette drittarbeidet på nytt!”, uttalte<br />

Magne Risanger, entreprenør og<br />

bonde, under ein fagdag om grøfting<br />

for nokre år sidan. I faglitteraturen<br />

vert det tilrådd å bruka 150 liter filtermasse<br />

pr. 100 meter grøft. Dette er<br />

nok i minste laget, særleg der det er<br />

mykje finstoff som kan tette grøfta,<br />

som torvjord og silt.<br />

Gjødslingsplan - eit nyttig verktøy<br />

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland<br />

• Fagleg rett utarbeidd gjødslingsplan<br />

vil sikra betre avling, redusert<br />

gjødselkostnad og gi betre miljø.<br />

• Føretak som disponerer husdyrgjødsel<br />

frå meir enn 5 GDE (til<br />

dømes 35 vfs) skal ha ein årleg<br />

gjødslingsplan utarbeidd før kvar<br />

vekstsesong.<br />

• Gjødslingsplan kan ein laga sjølv.<br />

• Gjødslingsplan kan ein få utarbeidd<br />

hjå Norsk Landbruksrådgiving.<br />

Ta kontakt nå og avtal i god<br />

tid før neste vekstsesong.<br />

• Mangelfull gjødslingsplan kan gi<br />

store økonomiske trekk ved kontroll.


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

19<br />

Bonde hjelper bonde<br />

Gjennom 2017 prøver ni<br />

unge bønder i Agderfylkene<br />

ut en mentorordning, der<br />

en erfaren bonde stiller seg<br />

til rådighet som veileder<br />

for en ung bonde. Så langt<br />

er tilbakemeldingene svært<br />

gode.<br />

Karin H. Nærland, <strong>NLR</strong> Agder<br />

De fleste unge bøndene og deres<br />

mentorer var samlet på Revsnes<br />

Hotell i mars i år for introduksjon<br />

til mentorordningen, samt for å bli<br />

kjent. Parene inngikk en avtale om å<br />

møtes minimum fem ganger i løpet<br />

av året. De snakket med hverandre i<br />

forkant om hvilke forventninger de<br />

hadde og avtalte møtetidspunkt og<br />

tema for første møte. I noen tilfeller<br />

kjente bøndene og mentorene litt<br />

til hverandre. Noen hadde selv vært<br />

med å foreslå hvem som skulle være<br />

mentor, andre ganger hadde prosjektet<br />

valgt en person til dem.<br />

Godt ut i sesongen melder alle tilbake<br />

at de har god kontakt med mentoren<br />

sin og at ordningen er svært<br />

nyttig. Utover besøkene har de unge<br />

bøndene fått en person som de lett<br />

kan ringe til og spørre om alt som<br />

dukker opp i hverdagen. I og med at<br />

de har en avtale og at de vet at mentoren<br />

har sagt ja til dette, så forteller<br />

de at det er mye lettere å ta kontakt<br />

og tillate seg å bruke av mentoren sin<br />

tid. Mentoren får også en liten godtgjørelse<br />

for å være med på opplegget<br />

og det senker terskelen for å bruke av<br />

mentoren sin tid.<br />

God kontakt: På oppstartsmøtet i mars hadde mentorparene et lite kommunikasjonskurs.<br />

Per Skarpeteig (t.v.) og Bjørn Vigre har funnet tonen. (Foto: Mette Feten)<br />

Besøker hverandre<br />

De første besøkene er kanskje den<br />

vanskeligste delen. Særlig i de tilfeller<br />

der partene ikke fikk treffe hverandre<br />

på samlingen, og der de ikke kjente<br />

hverandre fra før, tok det litt tid å<br />

komme i gang. Men når kontakten<br />

først var etablert, ble det mye enklere.<br />

Det er i utgangspunktet mentor som<br />

skal komme til den unge bonde, men<br />

mange har også hatt et gjensidig besøk.<br />

Det er alltid kjekt å se hvordan<br />

andre gjør det. Det gjør det også enklere<br />

å forstå hva mentor mener, når<br />

en kan se for seg hvordan han/hun<br />

jobber hjemme på egen gård.<br />

De unge bønder driver med ulike<br />

produksjoner: melk, storfekjøtt, sau<br />

og bringebær. Noen har vært i utbyggingsfase.<br />

Ei hadde ikke bestemt seg<br />

for hva hun skulle i gang med. For de<br />

mest nyetablerte har det gått mye på<br />

hvordan en praktisk løser oppgavene.<br />

Her har alle med erfaring kunnet bidra<br />

med praktiske råd. For andre som<br />

har drevet en stund, eller har vært i<br />

utbyggingsfase, har det vært mulig å<br />

hente erfaring fra mentorer som selv<br />

har bygget tidligere. Én har nettopp<br />

fått robotfjøs og ønsket en mentor<br />

med erfaring fra dette. Noen har ønsket<br />

å bli flinkere på den produksjonen<br />

de driver med. Det stiller gjerne<br />

større krav til mentoren. Da blir møtene<br />

mer som en gjensidig utveksling<br />

av erfaring på et viderekommende<br />

nivå.<br />

Mentor etter behov<br />

Mentorordningen kan altså brukes<br />

både for den helt ferske bonden og<br />

for dem som har drevet noen år, og<br />

som ønsker å jobbe med mer spesifikke<br />

områder. Det er derfor viktig at<br />

en finner den rette mentoren ut fra<br />

behovet. Siden dette er et prøveprosjekt<br />

vil det bli evaluert både i år og<br />

neste år.<br />

På oppstartsmøtet får mentorene<br />

opplæring i hva det vil si å være<br />

mentor og bøndene får informasjon<br />

om hva de kan forvente seg.. Erfaringene<br />

fra alle fylker tilsier at dette første<br />

møtet er viktig. Det er her grunnlaget<br />

for arbeidsformen blir lagt og<br />

det er her mentoren og bonden begynner<br />

å bli kjent.<br />

Mentorordningen vil fortsette<br />

i 2018 som prøveprosjekt i Agderfylkene.<br />

Det blir snart mulighet for<br />

å melde seg på for 2018 med frist 1.<br />

desember 2017, både for unge bønder<br />

og mentorer.<br />

Norsk Landbruksrådgiving (<strong>NLR</strong>)<br />

har ansvaret for et mentorprosjekt,<br />

der erfarne gårdbrukere<br />

deler sine erfaringer med yngre<br />

eller nyetablerte gårdbrukere.<br />

<strong>NLR</strong> Agder har vært et av fire<br />

pilotfylker til å teste ut den nye<br />

ordningen. Norges Bondelag,<br />

Norsk Bonde- og småbrukerlag<br />

og Innovasjon Norge er også involvert<br />

på regionsnivå. Ni unge<br />

bønder i Agder er med på ordningen<br />

i år.


20<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Dette er årets siste utgåve av Bondevennen,<br />

som blir gitt ut i samarbeid med Norsk<br />

Landbruksrådgiving. Du har motteke sju nummer av<br />

Bondevennen gjennom dette samarbeidet.<br />

Me har meir å by på!<br />

Vil du abonnere på Bondevennen?<br />

Kontakt oss på tlf. 51 88 72 61 eller post@bondevennen.no.<br />

Ved teikning av abonnement for 2018,<br />

får du bladet gratis ut 2017.<br />

I tillegg får du tilgang til den digitale utgåva av bladet.<br />

Bondevennen kjem ut 40 gonger i året.<br />

Abonnementspris for 2018 er kr 1100,-.


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

21


22<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Har hatt verdas beste yrke<br />

Portrettet: - Daniela Dobbert<br />

Som landbrukssjef i Sandnes<br />

kommune har Daniela<br />

Dobbert jobba for utdanning,<br />

økologi og likestilling.<br />

Ei grunnleggjande interesse<br />

for matproduksjon er<br />

driv krafta. Metoden er<br />

kunnskap og tillit.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Etter nærmare 30 år i norsk landbruksforvaltning,<br />

har Daniela takka<br />

for seg. 63-åringen har vendt nasen<br />

heimover til Tyskland. I Hamburg<br />

ventar nye utfordringar.<br />

Kontakt med Norge<br />

Daniela ville eigentleg studere biologi,<br />

men ein sommar i Telemark på<br />

garden til ei norsk veninne, endra<br />

planane. Daniela vart hekta på landbruk.<br />

I 1982 var ho ferdig Diplomagraringeniør<br />

etter seks år ved universitetet<br />

i Kiel.<br />

Planen var å ta eit fri-år på hytta<br />

som den norgesentusiastiske familien<br />

hadde på Tjøme. Men utan dei<br />

rette papira på plass, måtte ho returnere<br />

etter få månadar. Løysinga vart å<br />

melde seg som hospiterande student<br />

ved Norges Landbrukshøgskole. Då<br />

slapp ho unna papirmølla.<br />

– Eg hadde bestemt meg for å bli<br />

eit heilt år i Norge, seier Daniela.<br />

Generalist<br />

På Ås møtte Daniela professor Erling<br />

Strand. Han baud henne ei doktorgradsstilling.<br />

– Å bruke fire år på å forske på eit<br />

enzym i eit kveitekorn, det er ikkje<br />

meg. Eg er generalist, og vil vere det,<br />

konstaterer ho.<br />

Ho smiler når ho tenker på<br />

profess oren, ein sterk motstandar av<br />

økologiske driftsmetodar.<br />

– Eit paradoks. Eg som alltid har<br />

hatt eit sterkt engasjement for økologisk<br />

matproduksjon, seier Daniela.<br />

Samstundes reklamerte fylkeslandbrukssjef<br />

Einar K. Time for jobben<br />

som heradsagronom og freista NLHstudentane<br />

med ei karriere i offentleg<br />

forvalting. Det var interessant for den<br />

tyske studenten, som då var gift med<br />

ein medstudent frå Stavanger.<br />

– Mannen min vart att på Ås for å<br />

fullføre utdanning medan eg reiste til<br />

Hammerfest for å jobbe som heradsagronom.<br />

Kvinne og utlending<br />

I 1986 flytte paret til Stavanger. Året<br />

etter søkte Daniela stillinga som ambulerande<br />

heradsagronom i Rogaland.<br />

– Av to søkjarar var eg innstilt sist,<br />

bak ein nyutdanna ung mann.<br />

Med to års erfaring som heradsagronom<br />

visste Daniela at ho var betre<br />

kvalifisert, og bad om møte med kontorsjefen.<br />

– Er du kjent med likestillingsloven,<br />

ville ho vete. – Kor mange kvinnelege<br />

sivilagronomar har du i staben?<br />

– Ingen, var svaret frå kontorsjefen.<br />

– Då må eg be deg vente med å tilsette<br />

til eg har kontakta likestillingskontoret,<br />

sa Daniela.<br />

Kontorsjefen gjorde om på vedtaket.<br />

– Det var ein tøff start. Eg var<br />

kvinne og utlending, og ukjend med<br />

kulturen. Men takk til kontorsjefen,<br />

som ikkje let meg merke at eg ikkje<br />

var fyrstevalet.<br />

Pioner<br />

Etter ein kort periode som ambulerande<br />

heradsagronom, vart Daniela<br />

tilsett som fylkesagronom i tilskotsforvaltning.<br />

Ho fekk ansvar for likestillingsmidlane.<br />

– Ikkje unaturleg, eg var einaste<br />

kvinne i staben, seier ho.<br />

I lag med ein sakshandsamar hjå<br />

fylkeskommunen starta ho Etablererskulen<br />

for kvinner i Rogaland. Jobben<br />

endra seg til å handle mest om likestilling<br />

og næringsutvikling.<br />

– Spennande oppgåver, men eg<br />

ville attende til mitt eigentlege fag,<br />

landbruket.<br />

Strategisk<br />

I 1994 vart Daniela tilsett som landbrukssjef<br />

i Stavanger kommune.<br />

– I lag med ein halv sekretær skulle<br />

eg ta meg av heile landbruksforvaltninga<br />

i kommunen.<br />

Med eit stort nettverk og erfaring<br />

med næringsutvikling, knytte Daniela<br />

seg til næringsavdelinga i kommunen.<br />

Ho jobba for tettare band mellom<br />

landbruk og restaurantbransjen,<br />

og jobba mykje med prosjekt og mat,<br />

medan ho prøvde å forvalte landbruket<br />

i kommunen etter beste evne.<br />

– Eg kan lite om grøfting og planering,<br />

og inviterte landbrukssjefen<br />

i nabokommunen til eit samarbeid<br />

som tente oss begge, seier ho.<br />

Erfaringane frå tverrkommunalt<br />

samarbeid og det positive med eit<br />

større arbeidsmiljø, gjorde at ho føreslo<br />

å slå saman landbruksforvaltinga i<br />

Sandnes og Stavanger inkludert Kvitsøy,<br />

då ho etter elleve år i Stavanger<br />

starta som landbrukssjef i Sandnes.<br />

– Me delte oppgåver etter evne og<br />

lyst, og spelte på kvarandre. Og som<br />

sjef kunne eg delegere dei oppgåvene eg<br />

likte minst, seier ho med glimt i auge.<br />

Utdanning for yrkesstoltheit<br />

I tolv år har Daniela jobba for å<br />

auke utdanninga, og for innføring<br />

av fagbrev, i landbruket. Ho har representert<br />

fagforbundet i utdanningsdirektoratet<br />

sitt faglege råd for<br />

naturbruksutdanning, og undrar seg<br />

over kvifor formell utdanning møter<br />

så mykje motstand her til lands.<br />

– Det er ein gong slik at landbruket<br />

er ei biologisk næring som krev<br />

mykje kunnskap. Faktum er at<br />

under 50 prosent av bøndene har<br />

landbruksutdanning, seier Daniela.<br />

Ho viser til Sveits og Tyskland kor<br />

tilskot til ein viss grad er knytt opp<br />

mot utdanning og fagbrev.<br />

– Eg opplever at tyske bønder har<br />

ei større yrkesstoltheit enn norske,<br />

og at landbruket er meir anerkjent i<br />

samfunnet.<br />

Økologisk landbruk<br />

Heilt sidan ungdomstida har ho engasjert<br />

seg i å fremme økologisk landbruk.<br />

Ikkje høglydt og provoserande,<br />

men stille og strategisk. Ho er oppteken<br />

av at nye prosjekt og idear skal<br />

vere forankra i kunnskap.<br />

– Å jobbe med økologisk landbruk<br />

i Rogaland har vore utfordrande. Det<br />

har vore vanskeleg å få midlar, erkjenner<br />

ho.


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

23<br />

Daniela var engasjert då Ullandhaug<br />

Økologiske gard vart etablert.<br />

Eit prosjekt som endeleg ser ut til å ha<br />

stabilisert seg og er i positiv utvikling.<br />

Rolla som landbrukssjef<br />

Byråkraten jobbar i kulissene, søker<br />

løysingar og er stolt når arbeidet ber<br />

frukter. Slik som då Kvitsøy fekk Den<br />

nasjonale kulturlandskapsprisen i år.<br />

– Det var flott, seier ho.<br />

– Landbrukssjefen si offentlege<br />

rolle er å vere byråkrat. Rolla er upolitisk.<br />

Byråkrati er handverk. Ein skal<br />

først og fremst tene bøndene, men<br />

også politikarane, og vere bindeleddet<br />

i kommunikasjonen mellom dei<br />

to partane, konstaterer Daniela.<br />

Kom det instruksar som ho opplevde<br />

urimelege på vegne av bøndene,<br />

tok ho gjerne kampen heilt til topps.<br />

Men ho velde sine kampar. Ville ikkje<br />

bli oppfatta som ein prinsippidiot.<br />

– Eg gir meg ikkje så lett, men eg<br />

kan dessverre ikkje vise til ein einaste<br />

kamp eg har vunne, seier ho.<br />

Då Daniela vart takka av som landbrukssjef<br />

vart ho karakterisert som<br />

eit systematisk ordensmenneske som<br />

tenker strategisk og stadig søker nye<br />

utfordringar.<br />

På avskjedfesten vart tilliten ho<br />

hadde hjå politikarane, uavhengig av<br />

partitilknyting, framheva.<br />

– Det var stort. At politikarane<br />

stoler på mine faglege vurderingar<br />

har vore eit mål gjennom heile min<br />

karriere som byråkrat, seier den no<br />

pensjonerte landbrukssjefen.<br />

Men politikarane har sin agenda<br />

og fattar ikkje alltid vedtak i tråd med<br />

faglege tilrådingar.<br />

– Ein landbrukssjef må ha eit avslappa<br />

forhold til politiske vedtak.<br />

Kva no?<br />

Dobbert meiner ho har hatt verdas<br />

meste spennande yrke. No vil ho etablere<br />

seg i Hamburg. Skaffe seg den<br />

kompetansen ho treng til å realisere<br />

neste prosjekt; å organisere reiser til<br />

Hamburg og landbruksreiser i heimlandet.<br />

Ho kan norsk og tysk, både<br />

språk og kultur.<br />

– Eg er pensjonist, men ung nok til<br />

å gripe nye utfordringar. Eg gler seg til<br />

å ta fatt på neste kapittel, seier Daniela.<br />

Nye utfordringar: Etter mest 30 år i Norge<br />

søker Daniela nye utfordringar i Tyskland.


24<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Tore tok knekken på sporane<br />

fagleg: matproduksjon, økonomi og driftsleiing<br />

Talet er null: Tore Vikane og Olaug Tveit tar ein high five for null i sporer.<br />

Slaget om å knekka<br />

sporeproblema i fjøset var<br />

krevjande for Tore Vikane,<br />

men mjølkeprodusenten frå<br />

Kvinherad nekta å gje opp.<br />

No er mjølka sporefri.<br />

Sjur Håland<br />

På Tine sitt produsentmøte om<br />

sporeproblematikken på Særheim i<br />

Klepp førre veke, delte Tore Vikane si<br />

erfaring med 70 frammøtte yrkeskollegar<br />

frå Jæren. Bonden har ei lang<br />

karriere bak seg og har gått vegen på<br />

eigen gard frå fem kyr med spannmjølkingsanlegg<br />

til dagens lausdriftsfjøs<br />

med mjølkerobot og 550.000 liter<br />

i kvote.<br />

– Å levera elitemjølk alle desse åra,<br />

har gått svært greitt, seier han.<br />

Starta med diare<br />

Det galdt fram til i fjor. Ein lei virusinfeksjon<br />

enda med to rundar med<br />

diaréproblem i besetninga. Det gav<br />

mykje arbeid, ein særs sliten bonde<br />

og eit fjøs som vart vesentleg mindre<br />

reint enn normalt. Det skulle ikkje<br />

stoppa med det. Sjuande februar i år<br />

fekk han eit analyseresultat frå meieriet<br />

som synte høgt innhald av anaerobe<br />

sporar.<br />

– Dyrlegen rådde meg til å skjerpa<br />

reinhaldet, noko eg straks greip tak i,<br />

fortel han.<br />

Etter drygt to veker fekk han resultat<br />

frå ein ny prøve. Også denne viste<br />

høgt tal på anaerobe sporar. No byrja<br />

han å frykta dei økonomiske konsekvensane<br />

av problemet, og at meieriet<br />

etter ei tid ville stoppe henting av<br />

mjølk på garden.<br />

Søkte råd<br />

– Eg søkte råd hjå rådgjevar Olaug<br />

Tveit hjå Tine. Arbeidet med reingjering<br />

(ikkje høgtrykkvasking, som kan<br />

forverra problema) vart intensivert,<br />

samstundes som me gjekk i gang med<br />

å sjekka grovfôret.<br />

Vikane hadde kjøpt eit lite parti<br />

grovfôr som på dette tidspunktet var<br />

fôra opp. Dermed kjende han ikkje<br />

hygieneverdiane på dette fôret.<br />

– Men smørsyreverdiane på eige<br />

fôr låg derimot på mellom 4,3 og 4,9,<br />

noko som ikkje var bra, fortel han.<br />

Fôr og reinhald<br />

Dermed kunne ting tyda på at både<br />

fôret og reinhaldet i fjøset var blant<br />

grunnane til sporeproblema. Bonden<br />

sytte for to rundar med kraftigare<br />

vask av spenane på kvar ku, og endra<br />

rutinane med hyppigare filterskift. I<br />

tillegg gjorde han tiltak som gav betre<br />

utlufting i området rundt mjølkeroboten.<br />

– Dette var tiltak basert på ein rapport<br />

om teknisk utstyr og den generelle<br />

stoda i fjøset, som Tine-rådgjevaren<br />

utarbeidde for meg. Eg klypte<br />

jur og halar og gjekk jamt og skrapa<br />

spaltearealet og bak i liggebåsane.<br />

Strøet, kjøpt i storsekk, vart skifta<br />

ut med ein annan, tørrare type strø.<br />

Det vart mykje ekstra arbeid, og ei<br />

stor belasting på mange måtar.


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

25<br />

– Det gjekk mest på helsa laus. Eg<br />

hadde ikkje kome meg skikkeleg på<br />

føtene etter dei to smellande med diare<br />

i fjøset før eg fekk sporeproblemet<br />

i fanget. Eg kjende bekymringane på<br />

kroppen, og familien vart uroa for<br />

meg.<br />

Kjøpte skrapemaskin<br />

Skraperobot er ei stor investering.<br />

Vikane valde førebels ein rimelegare<br />

variant. Ein skrapemaskin til 26.000<br />

kroner.<br />

– Han minner mest om ein Segway,<br />

smilar han og demonstrer<br />

utstyret med ein filmsnutt frå fjøset.<br />

– Måkinga vart nærast som ein<br />

leik. Med denne maskinen kjører<br />

me over skrapearealet fire gonger i<br />

døgnet. Kvar runde tek om lag fem<br />

minutt. På dei rundane får eg samstundes<br />

betre oversikt over dyra og<br />

oppdagar til dømes ei og anna brunstig<br />

ku som eg elles ikkje hadde sett.<br />

Tiltaka byrja å gi resultat. Tre veker<br />

etter investeringa i skrapemaskinen<br />

kom provet på at arbeidet ikkje<br />

var fånyttes.<br />

– 17. april synte prøven «null» for<br />

anaerobe sporar for første gong igjen,<br />

og sidan har det berre vore «nullar»,<br />

og det samstundes med at kyrne har<br />

fått av eige fôr frå i fjor – med meir<br />

anaerobe sporar enn godt er.<br />

Parkerte rotorriva<br />

Ute på jordene har han gjort andre<br />

tiltak denne sesongen for å unngå å<br />

koma i same situasjon på nytt.<br />

– Riva med to rotorar er av nyare<br />

dato. Denne har me faktisk parkert,<br />

då me ser at risikoen for ureining i fôret<br />

er for stor med denne reiskapen,<br />

som er krevjande å handtera rett slik<br />

teigane mine ser ut.<br />

Vikane har køyrt med høgare<br />

stubbhøgd denne sesongen, og har<br />

valt å selja pressa og heller leiga entreprenør.<br />

Nøye med ensileringsmiddel<br />

– Eg er veldig nøye på at entreprenøren<br />

brukar nok ensileringsmiddel.<br />

Med eitt unnatak, ser fôrprøvane<br />

gode ut for førsteslåtten, fortel bonden.<br />

– Grovfôret med mindre god kvalitet<br />

skal ikkje nyttast til mjølkekyrne.<br />

Eg har ikkje fått resultata frå håslåtten,<br />

og er sjølvsagt svært spent på<br />

korleis kvaliteten er.<br />

– Kva har du lært av denne hendinga?<br />

– Å kjenna stoda, både i fjøset og<br />

innhaldet i fôret, er viktig. Så har<br />

eg erfart viktigheita av å ha eit godt<br />

nettverk av folk som bryr seg. Eg har<br />

også fått sanna at den som vil gjera<br />

ein innsats for å retta opp i ein vanskeleg<br />

situasjon har behov for litt<br />

slingringsmonn. Gitte situasjonar<br />

kan opplevast som ekstreme. Då<br />

treng me tryggleik og hjelp for å sikra<br />

inntektsgrunnlaget, understrekar<br />

Tore Vikane.<br />

Diskuterer ikkje<br />

jurvask gjennom telefonen<br />

Anaerobe sporar i mjølka er<br />

vanskeleg, men slett ikkje<br />

umogleg å bli kvitt, erfarer<br />

Olaug Tveit. Ho var like glad<br />

som Tore Vikane og familien<br />

hans den dagen sporeproblemet<br />

vart nulla ut.<br />

Sjur Håland<br />

Olaug Tveit er fagrådgjevar hjå Tine i<br />

Distrikt Hordaland og Ryfylke.<br />

– Då første prøveresultatet kom,<br />

tenkte eg at Tore kjem til å ordna opp<br />

straks, slik han plar gjera. Etter andre<br />

prøven vart me samde om tiltak. Min<br />

inngang var at dette skal me løysa<br />

utan at det blir stopp i mjølkehentinga.<br />

Det klarte me, summerer ho.<br />

Går gjennom fjøset<br />

På møtet med Tine-bøndene på Særheim<br />

fortalde Tveit om korleis ho grip<br />

fatt i utfordringane hjå bønder som<br />

får urovekkande tal på sporeprøvane.<br />

– Å skaffa seg oversikt for å bli<br />

kvitt problemet gjennom besøk i fjøset<br />

er viktig. Er det eit robotfjøs går<br />

vi blant anna gjennom innstillingane,<br />

vasstemperatur, vask og tal filterskift<br />

på roboten. Eg observerer roboten i<br />

drift, og ser på korleis dyra oppfører<br />

seg i roboten.<br />

Bonden er med, og saman går dei<br />

gjennom lausdrifta og sjekkar reine/<br />

ureine kyr, båsar, drikkekar, spalter<br />

og det generelle reinhaldet.<br />

Er med på mjølkinga<br />

Er det eit båsfjøs, går Tveit gjerne<br />

utanom vanleg kontortid.<br />

– Eg er alltid med under mjølking.<br />

Jurvask er alfa og omega. Du kan til<br />

dømes ikkje syna korleis eit jur skal<br />

vaskast, kva klutar som er best og<br />

korleis dei bør haldast reine, gjennom<br />

telefonen, seier ho.<br />

Etter fjøsrunden blir det gjerne ein<br />

diskusjon kring tema som husdyrgjødselspreiing<br />

og raking og hausting<br />

av graset.<br />

– Oftast finn vi område der den enkelte<br />

har ein del å henta for å sikra seg<br />

mot sporar i mjølka og kvalitetstrekk<br />

på mjølkeoppgjeret. Det kan dreia seg<br />

om bruk av ensileringsmiddel og talet<br />

på lag med plast på rundballane.<br />

Hygieneprøvar er viktig<br />

Ho peikar på at det er avgjerande<br />

med hygieneprøvar av grovfôret.<br />

– For å vita kva ein har av vinterfôr<br />

og for å få høve til å styra unna infisert<br />

fôr til mjølkekyrne. Dette er særleg<br />

viktig om ein har slitt med sporenivået<br />

andre år, påpeikar ho.<br />

Etter besøket får bonden ein rapport.<br />

– Den skal vera kort og konkret og<br />

vera delt mellom strakstiltak og førebyggande<br />

tiltak. Eg er ikkje redd for å<br />

bruka ord som «må» eller «skal». Det<br />

handlar om store verdiar for ho eller<br />

han det gjeld, understrekar ho.


26<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

STORFESLAKT:<br />

Muligheter med lite grovfôr<br />

fagleg: matproduksjon, økonomi og driftsleiing<br />

Selv med lite grovfôr er det<br />

mulig å holde produksjonen<br />

oppe og ha brukbar<br />

fortjeneste. Reduksjon i<br />

dyretall for å greie seg én<br />

vinter får følger i flere år.<br />

Det bør om mulig unngås.<br />

Bengt Egil Elve,<br />

Nortura<br />

For å begrense tapet ved svikt i<br />

grovfôr avlingen er det viktig å få<br />

oversikt på hvor mye grovfôr en har<br />

disponibelt. Deretter må en lage en<br />

plan på hvor mye en kan, eller det er<br />

nødvendig, å få kjøpt.<br />

De som har lite grovfôr må få oversikt<br />

på hvor mye de har så snart som<br />

råd. Deretter kan det lages en plan på<br />

hvilke daglige fôrrasjoner som er mulig,<br />

og hvilken tilvekst, slaktevekt og<br />

slaktealder som er ønskelig på bruket.<br />

Økonomi<br />

Beregningene som er gjort med simuleringsmodell<br />

for fôrforbruk og<br />

tilvekst, viser at det fortsatt er mulig å<br />

få god inntekt ved å fôre opp ungdyr<br />

til slakt eller som livdyr.<br />

I en standard kalkyle med innkjøpt<br />

kalv på 120 kg, kan slakteinntekt minus<br />

fôrkostnad være på rundt 7.000<br />

kroner. Selv med lite og dyrt grovfôr<br />

og høy kraftfôrandel er det mulig å<br />

ha slakteinntekt minus fôrkostnad på<br />

omtrent 5.000 kroner per dyr. Tapet<br />

blir større ved å ha tomme binger, i<br />

stedet for noe lavere inntekt.<br />

Til beregninger er det brukt Felleskjøpet<br />

Fôrutvikling sitt program<br />

”FORMEL Okse Vekst”. Mer om betingelsene<br />

i tabellene.<br />

Ved moderat grovfôrmangel<br />

Det er mulig å øke kraftfôrmengden<br />

og redusere grovfôrandelen i rasjonen.<br />

Strategien kan gi en dyrere fôrrasjon,<br />

men fortsatt kan det være god<br />

økonomi i å fôre dyra til slakt. Det<br />

kan kanskje spares mye fôr ved å redusere<br />

slaktealderen noe. Dette kan<br />

Penger å tjene:<br />

Det er mulig<br />

å ha en grei<br />

inntekt på<br />

storfe kjøttproduksjon<br />

med høyere<br />

kraftfôrandel.<br />

– Tapet blir<br />

større med<br />

tomme binger,<br />

mener Bengt<br />

Egil Elve.<br />

gjøres i en kombinasjon med litt lavere<br />

slaktevekt og høyere tilvekst.<br />

Dersom kraftfôrandelen blir høy,<br />

bør en velge en kraftfôrsort som er<br />

beregnet å brukes i store mengder.<br />

Kraftfôrsorter som har slike egenskaper<br />

har gjerne litt lavere andel av<br />

vomfordøyelig stivelse, høyere andel<br />

fiber, og kan være tilsatt bufferstoff<br />

for å hjelpe med å opprettholde et<br />

godt vommiljø.<br />

Ved stor grovfôrmangel<br />

Forsøk viser at drøvtyggere fint kan<br />

klare seg med ned mot 30 prosent av<br />

fôret som grovfôr og 70 prosent som<br />

konsentrert fôr. Ved lav grovfôrandel<br />

er det viktig at grovfôret har god<br />

struktureffekt slik at dyra tygger godt<br />

drøv.<br />

Halm kan være bra i rasjonen som<br />

strukturfôr for at vommiljø og fôrutnyttelsen<br />

skal være god. Det må<br />

vurderes, selv om halm kan bli relativt<br />

kostbart å kjøpe inn i forhold til<br />

energiinnholdet.<br />

De forskjellige kraftfôrleverandørene<br />

har ulike fiberrike kraftfôrsorter,<br />

”grovfôrerstattere”, som er<br />

beregnet for å brukes sammen med<br />

en vanlig kraftfôrsort. Fordelen med<br />

grovfôrerstatterne er at det kan gis i<br />

lik mengde til alle dyr. Ulik fôrstyrke<br />

kan da justeres med kraftfôrmengder<br />

som kommer i tillegg.<br />

Moment å vurdere<br />

I krevende fôrrasjoner må det vurderes<br />

om det er nok fiber (NDF), og<br />

fiberkvalitet. Dersom det er lite totalfiber<br />

er det viktig at det er tilstrekkelig<br />

med ufordøyelig NDF, eller i NDF<br />

i NorFor. Ufordøyelig fiber er viktig<br />

for vommiljøet og gjødselkonsistensen,<br />

selv om det ikke tilfører dyret<br />

næringsstoff i seg selv.<br />

Det må også tas hensyn til at det<br />

ikke er for mye sukker og lett fordøyelig<br />

stivelse i rasjonen. Summen av<br />

lett fordøyelige karbohydrat kan gi<br />

utfordringer med sur vom, bløt avføring<br />

og dårlig fôrutnyttelse.<br />

Følg med på drøvtygging, appetitt,<br />

gjødekonsistens, og mål gjerne tilveksten<br />

underveis.<br />

Proteinnivået i fôrrasjonen må<br />

vurderes. Protein er byggestein for<br />

muskulatur og tilvekst. Dersom grovfôret<br />

er sent høstet og det gis tilskudd<br />

av halm og kraftfôr av fibertypen, kan<br />

det bli lite protein. Det kan gå ut over<br />

både tilvekst og slakteklasse.<br />

Beregninger<br />

Kalkylene er laget i en simuleringsmodell,<br />

i fjøset kan det være mange<br />

variabler som gjør at resultatet kan<br />

være annerledes.<br />

Det er beregnet slaktevekt 320<br />

kilo, og slaktepris uten distriktstilskudd.<br />

Innmeldingstillegg, etterbetalinger<br />

og så videre, er regnet med.<br />

Inntektene viser slakteinntekt minus<br />

verdi av livkalv og pris på nødvendig<br />

fôr. For å få et nøyaktig dekningsbidrag<br />

er det flere variable kostnader<br />

som kommer i tillegg. Det kan være<br />

dyrlege, strø og rente på driftskreditt.


Utgangspunktet:<br />

Gjennomsnittlig grovfôrkvalitet 0,86 FEm/kg Ts som<br />

koster kr. 2,30 pr FEm.<br />

Det gis 2,5 kg kraftfôr pr dag.<br />

Fremfôringstiden og fôrkostnadene er fra 120 kilos<br />

kalv til slakting:<br />

Framfôringstid<br />

Dager 422<br />

Måneder 13,84<br />

Middels tilvekst, fôr/dag 1 173<br />

Fôrforbruk<br />

Totale FEm 2 968<br />

Fordeling FEm % av totalfôr<br />

Vedlikehold, FEM 1 501 51<br />

Prod. behov. FEM 1 468 49<br />

Rasjon FEm Pris i kr.<br />

Grovfôr (FEm) 1 865 4 289<br />

Kraftfôr (kg) 1 055 3 809<br />

Økonomi i kroner<br />

Slakteinntekt 19 412<br />

Fôrkostnad 8 166<br />

Startverdi, livdyr 4 200<br />

(Slakt - fôr/dyr) 7 046<br />

(Slakt - fôr/dag) 16,70<br />

Med dårlig grovfôr og omtrent<br />

70 prosent kraftfôrandel:<br />

Grovfôrkvalitet 0,77 FEm/kg Ts som koster kr 2,30 pr FEm.<br />

Kraftfôr trappes gradvis opp i forhold til vekt, fra 2,5<br />

kg til 5,5 kg.<br />

Fremfôringstiden og fôrkostnadene er fra 120 kg kalv<br />

til slakting:<br />

Framfôringstid<br />

Dager 419<br />

Måneder 13,7<br />

Middels tilvekst, fôr/dag 1 181<br />

Fôrforbruk<br />

Totale FEm 2 947<br />

Fordeling FEm % av totalfôr<br />

Vedlikehold, FEM 1 474 50<br />

Prod. behov. FEM 1 473 50<br />

Rasjon FEm Pris i kr.<br />

Grovfôr (FEm) 922 2 767<br />

Kraftfôr (kg) 2 005 7 236<br />

Økonomi i kroner<br />

Slakteinntekt 19 412<br />

Fôrkostnad 9 492<br />

Startverdi, livdyr 4 200<br />

(Slakt - fôr/dyr) 5 720<br />

(Slakt - fôr/dag) 13,92<br />

Med dårlig og dyrere grovfôr, kraftfôr<br />

og en ”grovfôrerstatter”<br />

Grovfôrkvaliteten er 0,77 FEm/kg Ts og koster kr 3,- pr FEm.<br />

Kraftfôr trappes raskt opp til 3 kg pr dag.<br />

FK Kjernesuper (fiberfôr fra FKRA) trappes opp fra 1 til<br />

2 kg pr. dag.<br />

Andre kombinasjoner er mulige.<br />

Fremfôringstiden og fôrkostnadene er fra 120 kg kalv<br />

til slakting:<br />

Framfôringstid<br />

Dager 411<br />

Måneder 13,48<br />

Middels tilvekst, fôr/dag 1 204<br />

Fôrforbruk<br />

Totale FEm 2 943<br />

Fordeling FEm % av totalfôr<br />

Vedlikehold, FEM 1 465 50<br />

Prod. behov. FEM 1 478 50<br />

Rasjon FEm Pris i kr.<br />

Grovfôr (FEm) 919 2 758<br />

Kraftfôr (kg) 1 203 4 343<br />

FK kjernesuper (kg) 747 2 391<br />

Økonomi i kroner<br />

Slakteinntekt 19 412<br />

Fôrkostnad 9 492<br />

Startverdi, livdyr 4 200<br />

(Slakt - fôr/dyr) 5 720<br />

(Slakt - fôr/dag) 13,92<br />

Lengre framfôringstid gir høyere fôrforbruk:<br />

Det er fortsatt regnet med innkjøpt kalv ved 120 kg, og<br />

320 kg slaktevekt. Det er beregnet gjennomsnittlig grovfôrkvalitet.<br />

Fôrstyrken er justert med kraftfôrmengdene i<br />

modellen.<br />

Det er sammenlignet 20 mot 16 måneders slaktealder.<br />

Ved 16 måneder går det totalt 450 FEm mindre pr. dyr enn<br />

ved 20 måneders slaktealder.<br />

Grovfôrforbruket er omtrent det halve ved 16 måneders<br />

sammenlignet med 20 måneders slaktealder.<br />

År saken er høyere kraftfôrandel.<br />

Fôrforbruk ved slaktealder omtrent 16 måneder:<br />

Totale FEm 2 729 %<br />

Vedlikehold, FEM 1 298 48<br />

Prod. behov. FEM 1 431 52<br />

Rasjon<br />

Grovfôr (kg) 1 304<br />

Kraftfôr (kg) 1 379<br />

Fôrforbruk ved slaktealder omtrent 20 måneder:<br />

Totale FEm 2 729 %<br />

Vedlikehold, FEM 1 852 48<br />

Prod. behov. FEM 1 322 52<br />

Rasjon<br />

Grovfôr (kg) 2 767<br />

Kraftfôr (kg) 357


28<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Innvandraren som<br />

vart fastbuande<br />

Moldrok: om mold, mat og landbruk<br />

AA POTETEN er en makeløs frukt…<br />

Den trosser været og tåler meget, får<br />

den litt pen behandling av mennesket<br />

lønner den femtenfoldig igjen. Se, poteten<br />

har ikke druens blod, men den har<br />

kastanjens kjøtt, den kan stekes eller kokes<br />

og brukes til alt. En mann kan være<br />

brødløs, har han potet så er han ikke<br />

matløs. Hva krever den av suvl?<br />

Desse orda frå Knut Hamsuns<br />

Markens grøde – jubileumsboka frå<br />

1917 – er på sin plass no i potetopptakingstida.<br />

I haust feirar vi elles 500<br />

år sidan Reformasjonen, 100 år sidan<br />

den russiske Revolusjonen, men kanskje<br />

ikkje at det er 450 år sidan den<br />

første beviset på poteter i Europa<br />

(medrekna Kanariøyane).<br />

POTETA KJEM TIL EUROPA. Poteta<br />

stammar frå Andes-fjella, der ho har<br />

vore dyrka i minst 5000 år. Der finst<br />

meir enn 160 knollberande artar i<br />

slekta. Conquistadorane melde heim<br />

frå Sør-Amerika om høge sivilisasjonar<br />

bygde på ukjente planter som<br />

«ein slags trøflar», det vil seia poteter,<br />

mais og bønner. Bare eit lite tiår etter<br />

den første meldinga kom poteta til<br />

Europa via Kanariøyane. Alt i 1567 er<br />

det skriftlege bevis på potetdyrking<br />

der, og i desember 1573 kjøpte sjukehuset<br />

i Sevilla inn poteter til jul. Både<br />

kjøparen og tidspunktet er verd å<br />

merke seg. Kvifor eit sjukehus? Fordi<br />

ho var rekna som ein medisinplante.<br />

At sjølvaste St. Teresa av Ávila i 1578<br />

vart frisk etter å ha ete poteter, fekk<br />

stor innverknad.<br />

Åsmund<br />

Bjørnstad<br />

er professor<br />

i genetikk og<br />

planteforedling<br />

ved NMBU. I<br />

tillegg skriv han bøker og dikt.<br />

KVIFOR POTETER TIL JUL? Poteta<br />

var ikkje tilpassa lange sommardagar<br />

på 40 gradar nord i Spania, langt<br />

mindre på 60 i Noreg. Som ei såkalla<br />

’kortdagsplante’ sette ho først knollar<br />

frå august-september, og berre<br />

lengst sør unngjekk ho då frosten,<br />

med opptak seinhaustes. Det same<br />

gjaldt i Irland, dit ho kom i 1606. Då<br />

var ho alt ein eksklusiv julegrønsak i<br />

europeiske hamnebyar som London.<br />

Shakespeare skjemtar med poteta i<br />

stykket Dei lystige koner i Windsor,<br />

først oppført i naudsåret 1596. Med<br />

vink til Bibelens manna seier Falstaff,<br />

- Lat himmelen regne poteter!<br />

Som folkeføde fylgde ho religiøse<br />

brytingane på 1600-talet. Klostera til<br />

Teresas mot-reformerte karmelittorden<br />

la vekt på sjølvberging, og dei<br />

tok poteta frå Spania til Holland. Då<br />

Trettiårskrigen tok slutt i 1648, blei<br />

protestantane potetmisjonærar nr. 1.<br />

NÅR VART POTETA tilpassa klimaet?<br />

Men at poteta vandra nordover<br />

treng ikkje tyde på at ho vart<br />

tilpassa lange dagar. Låg temperatur<br />

kan nemleg stimulere knolldanning<br />

i lange dagar. Pussig nok vi veit ikkje<br />

så mykje om kva eller når poteta vart<br />

genetisk tilpassa.<br />

Den folkelege motstanden tok<br />

òg tid. I 1750 vart poteta forboden i<br />

Frankrike, fordi ho kunne gjera folk<br />

spedalske. Knollane avbilda den gong<br />

er nemleg knudrete, som fulle av<br />

svulstar. Dette kan tyde på at poteta<br />

hadde ein ujamn vekst og enno ikkje<br />

var tilpassa dagane i nord.<br />

OG POTETGRAVINGA var seinare<br />

enn i dag. Då den kjende potetpresten<br />

Hertzberg gav ut boka si om potetdyrking<br />

i 1764, tilrådde han opptak<br />

så seint som råd på hausten, gjerne i<br />

november om mogleg. I Kviteseid<br />

kultursoge skriv Aanund Olsnes at i<br />

1812 øydela frostnetter frå 3. – 5. september<br />

avlingane. Folk hausta heilt<br />

ned til to fald av ofte umogne knollar.<br />

I dag ville dette berre ført til at riset<br />

vart svidd ned, utan avlingsskade. Alt<br />

tyder difor på at poteta var svært sein,<br />

og tidlege sortar ikkje eksisterte.<br />

MEN POTETA VEKS ÒG på øya Chiloë,<br />

på 43 grader sørleg breidd i Chile.<br />

Om poteter derifrå hadde kome til<br />

Europa, ville dei klart seg godt, for dei<br />

var tilpassa lange dagar. Skipsreisa ville<br />

vera i lengste laget for knollane, men<br />

det er tenkeleg – og mykje diskutert -<br />

om poteta nådde Europa derifrå. Først<br />

i 2008 vart dette avklara. Poteter frå<br />

Chiloë skil seg ut ved ein mutasjon, og<br />

i DNA frå poteter i gamle herbarium<br />

finst ikkje den før i 1809. Før det er alle<br />

frå Andes, men etterpå auka Chiloëtypen<br />

sterkt og har vore mest einerådande<br />

sidan sist på 1800-talet. Kanskje<br />

poteta ikkje vart eigentleg tilpassa<br />

her, før dei kom hit på ny frå Chiloë?<br />

Kva om dei hadde kome på 1500-talet,<br />

ikkje dei ueigna frå Andes? Korleis<br />

hadde då historia sett ut?


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

29<br />

POTET, KLØVER og C-vitamin. På<br />

1700-talet var poteta med på å leggje<br />

kalorigrunnlaget for den industrielle<br />

revolusjonen i England. Utan kunne<br />

ikkje jordbruket ha fødd ein arbeidarklasse.<br />

Kring 1780 fekk ernærings- og<br />

folkeopplysaren Parmentier kong<br />

Ludvig den 16. til å setje poteter i Versailles,<br />

flankert av Marie Antoinette.<br />

Likevel kom poteta først i bruk under<br />

Napoleon. Ropet på brød tende den<br />

franske revolusjonen, men kva om<br />

folk hadde hatt poteta?<br />

Året for den første tidfesta potetdyrkinga<br />

her til lands er 1757-58. Rett<br />

nok kom poteta inn til sørlandskysten<br />

og truleg Solør før dette, men då<br />

har vi tre skriftlege kjelder:<br />

• Den 31. mai 1757 noterte tollskrivar<br />

Niels Aalholm på Hove gard på<br />

Tromøya: ”observeret Potatoes at<br />

opkomme”.<br />

• I 1757 må gullsmed Engebret Michaelsen<br />

Mandt ha dyrka poteter i<br />

Kragerø, for i 1758 dyrka han Jord-<br />

Æbler på garden «Haatveit i Mo»<br />

i dagens Tokke kommune. I 1759<br />

skreiv han ei melding om dette i<br />

eit opplysingsblad i København –<br />

ei av dei første forsøksmeldingane<br />

i norsk landbruk.<br />

• I 1758 fekk prost Peder Hertzberg<br />

”en hat fuld hos provst Atche i<br />

Kinservig” (dvs. Ullensvang prestegard).<br />

LIKE VIKTIG SOM KALORIANE<br />

var ho som C-vitaminkjelde. Kanskje<br />

var det difor Teresa vart frisk? Som<br />

skipskost mot skjørbuk kom poteta<br />

alt i år 1600 til Kina, i 1620 til USA.<br />

Kring 1750 år kan annankvar nordmann<br />

ha hatt skjørbuk delar av året,<br />

og gravide og nyfødde var særleg<br />

utsette. Kring 1770 avviste bønder i<br />

Sunnhordland Hertzbergs eldhug for<br />

poteta. Ho gjorde konene for badnalege<br />

- fruktbare! Men han fekk rett i<br />

at ”nøden og trangen dog er i stand<br />

til at overvinne innvendingene”.<br />

Han sytte til og med for kundar: Eit<br />

potetetande tysk kompani i Bergen<br />

gav sunnhordlandsbønder god avsetning.<br />

Dårlege kornår i 1760-åra og<br />

1771-72 sette fart i avlen. Då fanst ho<br />

altså ei rekke stader, særleg langs sørlandskysten,<br />

der dei lettast kunne få<br />

tilgang til settepoteter. Sidan virka ho<br />

med til den store folkeauken frå 1815.<br />

POTETA STÅR I DAG for tre prosent<br />

av kaloriane i kosten, som er mindre<br />

enn for 200 år sidan (før heimebrenning<br />

vart lovleg i 1816). Ein potetlapp<br />

ved huset fortel at den som bur der<br />

er pensjonist. Men samstundes er det<br />

ingen matvekst som aukar så mykje<br />

på verdbasis, især i tropiske land.<br />

Så tru ikkje at poteta er passè!<br />

MOLDROK: drev av tørr<br />

mold grunna vind,<br />

jord arbeid - eller friskt<br />

ordskifte.


30<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Jaktrett – hvem har det?<br />

Advokaten: lov og rett i landbruket<br />

Det er høst og jakttid. Da<br />

melder ofte spørsmålet seg:<br />

Hvem har rett til jakt i et<br />

gitt område?<br />

Advokat Paul Aakre og<br />

Advokatfullmektig Martin Hauge<br />

I historisk perspektiv var retten til<br />

jakt uten hund fri for alle, dog med<br />

unntak av jakt på elg, hjort og bever.<br />

Den frie jaktretten ble på slutten av<br />

1800-tallet et problem for blant annet<br />

Oslo-mannen Thorvald Heiberg,<br />

som gjennom oppkjøp av grunn søkte<br />

å etablere et jaktområde av enorm<br />

størrelse i Njardarheim i Ryfylke- og<br />

Setesdalsheiene. Dette for å kunne<br />

tilby jakt fra ferdig oppsatte hytter til<br />

velstående mennesker i hele Europa.<br />

Vi fikk jaktloven av 1899 som slo fast<br />

at retten til jakt lå til grunneieren.<br />

Innholdet i denne bestemmelsen ble<br />

videreført i jaktloven av 1951 og til<br />

viltloven av 1981, som gjelder i dag.<br />

Dette grunneierprinsippet gjør seg<br />

også gjeldende der eiendommen ligger<br />

i sameie. Som regel vil slike sameier<br />

være realsameier, der sameieren<br />

er en landbrukseiendom. Men vi finner<br />

også tilfeller der jaktretten varig<br />

ble skilt fra eiendommen før jaktloven<br />

av 1899 trådte i kraft. I de tilfellene<br />

får vi en blanding av realsameie<br />

og personlig sameie.<br />

Bortleid eiendom/jakt<br />

Viltlovens § 28 regulerer det tilfellet<br />

der landbrukseiendommen er bortleid.<br />

Slik bortleie av eiendom finner<br />

vanligvis sted ved forpaktning. Med<br />

mindre eieren uttrykkelig holder<br />

jaktretten tilbake, er det forpakteren<br />

som disponerer jakten på eiendommen.<br />

Det er for øvrig slik at grunneieren<br />

kan leie bort jaktretten for opptil ti år.<br />

Ikke lenger. Dersom slik utleie gjøres<br />

for mer enn fem år, plikter både leier<br />

og utleier å gi melding om leieforholdet<br />

til kommunen.<br />

Hvem er grunneier?<br />

Der utmarksområdet ligger i ene-eie<br />

har grunneieren rett til alle funksjoner<br />

i marken, det være seg beite,<br />

skog, fiske, vann/fall og jakt. Der eiendommen<br />

ligger i sameie har samtlige<br />

sameiere rett til å nyttiggjøre seg<br />

alle disse funksjonene, men da etter<br />

et forholdstall vi kaller «skyld». I realsameie<br />

er det hovedeiendommens<br />

skyld som er avgjørende for forhåndstallet<br />

- skylden.<br />

Ved siden av grunneieren(e) vil vi<br />

oppleve at også andre har rett til å<br />

bruke deler av eiendommen, for eksempel<br />

at Pål beiter sine sauer der. Vi


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

31<br />

sier da at Pål har en beiterett. En annen<br />

gårdbruker, Per, kan ha rett til å<br />

hugge ved til husbehov. Per og Pål har<br />

da bruksretter på grunneierens eiendom.<br />

Bruksretten er en mer begrenset<br />

rett enn eiendomsretten.<br />

I henhold til § 27 og grunneierprinsippet,<br />

burde det være klart at<br />

den som har en beiterett til noen<br />

sauer, ikke er grunneier, og derfor<br />

heller ikke har rett til jakt. Noen ganger<br />

oppstår likevel tvister knyttet til<br />

hvorvidt vi står ovenfor en sameier<br />

eller en ordinær bruksrett.<br />

Utgangspunktet er at i det tilfelle<br />

din eiendom ved fradelingen er gitt<br />

rett i utmarken i henhold til skyld -<br />

står vi ovenfor et sameie. I de tilfeller<br />

der din eiendom ved delingen ble<br />

gitt rett til å beite 20 sauer, står vi<br />

imidlertid ovenfor en bruksrett. Der<br />

beiteretten er angitt som rett til å<br />

beite det antall sauer du kan vinterfø<br />

på bruket, står vi tilsvarende ovenfor<br />

en bruksrett. Men formuleringen i<br />

den enkelte skylddelingsforretning<br />

kan noen ganger være uklar. Selv om<br />

det i forretningen er krysset av for<br />

at «nytt sameie ikke har oppstått», så<br />

kan det bli tvist. Men utgangspunktet<br />

er klart. Grunneieren har jaktrett<br />

– bruksrettshaveren har ikke jaktrett.<br />

«Rett til jakt i sameierstrekning»<br />

Viltlovens § 29 regulerer «rett til jakt<br />

i sameiestrekning». Bestemmelsen er<br />

en videreføring av jaktloven 1951 § 14<br />

som igjen var en fortsettelse av jaktloven<br />

fra 1899 § 3.<br />

Dette bestemmelsen har fra 1900<br />

gitt grunnlag for en rekke tvister,<br />

hvorav flere har vært behandlet i<br />

Høyesterett. Bestemmelsens ordlyd<br />

er en klar kilde til uenighet, ved at<br />

den sier:<br />

«i sameie har alle med eiendomsrett<br />

eller bruksrett til skog, havnegang, slått<br />

eller grunn, rett til jakt og fangst med<br />

mindre annet følger av avtale eller annet<br />

rettsgrunnlag».<br />

Med utgangspunkt i den lovteksten<br />

er det ikke underlig at bonden med<br />

beiterett for 50 sauer påberoper seg<br />

jaktrett til så vel småvilt som hjortevilt.<br />

Det reelle innholdet i denne bestemmelsen<br />

er imidlertid annerledes.<br />

Jeg har ved ulike anledninger i denne<br />

spalten beskrevet «kløyvd eigedomsrett».<br />

Mens romerne opererte med<br />

et prinsipp der en person var eier og<br />

de andre brukerne bruksrettshavere<br />

innenfor et område, praktiserte vi i<br />

Norge frem til slutten av 1800 tallet<br />

«kløyvd eigedomsrett». I det ligger<br />

at de ulike funksjonene innenfor et<br />

areal er fordelt på ulike eiendommer.<br />

Eksempelvis slik at Ola har rett til<br />

beite, Per har rett til lauvskog, Petter<br />

har rett til barskog, Marit har rett til<br />

vann, Knut har rett til torv, og så videre.<br />

Det var med andre ord ikke tale<br />

om ordinære bruksretter, men rent<br />

eierskap til den angitte funksjon, for<br />

eksempel barskogen.<br />

Det er for slike spesielle sameiestrekninger<br />

at § 29 har sin anvendelse.<br />

Vi finner fremdeles en del<br />

sameiestrekninger med kløyvd eigedomsrett,<br />

med til dels meget detaljerte<br />

oppdelinger. Men det er ikke<br />

mange av dem.<br />

Relevante dommer vedrørende<br />

§ 29 finner vi i Rt. 1916 s. 689 (Høyesterett),<br />

Rt. 1959 s. 1161 (Høyesterett)<br />

samt LG-2003-4498 (Gulating<br />

lagmannsrett).<br />

Oppsummert synes rettspraksis å<br />

kreve at retten til å drive skogbruk,<br />

havnegang, slått eller grunn må være<br />

særskilt fordelt på eiendommene,<br />

og dessuten eksklusivt benyttet av<br />

rettighetshaveren. Da har han jaktrett.<br />

Begrenset bruksrett til beite eller<br />

ved til husbehov (ordinære bruksretter)<br />

faller klart utenfor § 29.<br />

Det er å forvente at Stortinget om<br />

ikke alt for lang tid finner grunn til å<br />

presisere og dermed klargjøre lovteksten<br />

i § 29.<br />

ANDRE GRUNNLAG<br />

Av rettspraksis fremgår det forøvrig<br />

at den som klart ikke er eier/<br />

hjemmelshaver til en eiendom, men<br />

likevel påberoper seg rett til jakt, ofte<br />

påberoper seg § 29 som et subsidiært<br />

grunnlag. Det subsidiære grunnlaget<br />

kommer til anvendelse der domstolen<br />

Advokat Paul Aakre<br />

fra advokatfirmaet<br />

Hammervoll Pind, svarer på<br />

spørsmål om juss i landbruket.<br />

Spørsmålene kan sendes<br />

Bondevennens redaksjon.<br />

Du kan også kontakte<br />

Aakre direkte på telefon<br />

51 91 75 00. Som abonnent<br />

på Bondevennen får du en<br />

time juridisk konsultasjon<br />

hos Hammervoll Pind til<br />

spesialpris. Firmaets<br />

advokater dekker de fleste<br />

rettsområder.<br />

kommer til at den påstått jaktberettigede<br />

ikke har eiendomsrett eller særskilt<br />

jaktrett på annet grunnlag. Som<br />

eksempler på slikt annet rettsgrunnlag,<br />

ser vi at saksøkere påberoper seg<br />

lokal sedvane, «festnede rettsforhold»,<br />

samt «alders tids bruk». Disse<br />

anførslene fører normalt ikke frem.<br />

Terskelen for å få medhold i slike<br />

påstandsgrunnlag viser seg gjennom<br />

rettspraksis å være høy.


32<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Trippel suksess på Fosen<br />

For første gang i Norgeshistorien<br />

har et knippe av<br />

NSG sine lokallag arrangert<br />

et trippel-NM. Det ble en<br />

ubetinget suksess med<br />

fornøyde deltakere,<br />

publikum og arrangør.<br />

Anne-Lise Haugdahl Humstad<br />

Arrangementet ble avholdt på Austrått<br />

Gård, Fosen i Sør-Trøndelag, i<br />

flotte, historiske omgivelser. Alle de<br />

tre NM-titlene ble vunnet av favorittene,<br />

men ikke uten en viss spenning<br />

underveis.<br />

Dobbel Knive i gjeterhund-NM<br />

Jaran Knive, som tidligere i år har<br />

vunnet både VM og EM i bruk av<br />

gjeterhund, gjennomførte to flotte<br />

runder med sine hunder Gin og Bea,<br />

som landet henholdsvis første- og<br />

andreplassen. Der flere andre slet<br />

med å dele fra de buff-kledde sauene<br />

og få dem inn i kvea, så det lekende<br />

lett ut når Jaran og Gin entret banen.<br />

De delte ifra de buff-kledde og én ekstra<br />

sau, for så på elegant måte å lose<br />

blindpassasjeren unna. Til slutt kunne<br />

de rolig geleide de buff-kledde inn<br />

i kvea, til stor applaus fra tilskuerne.<br />

Norgesmester for andre gang<br />

I saueklipping handler det om å klippe<br />

både raskt og pent. Den som gjorde<br />

Svingte saksa: Anne-Lise Haugdahl Humstad deltok i selve Norgesmesterskapet og endte<br />

på en respektabel 6.plass. Foto: Kåre Petter Sundet.<br />

dette best av nordmennene for andre<br />

år på rad var Åsmund Kringeland,<br />

som til daglig klipper på Fatlands anlegg<br />

i Ølen. Ullhåndtering ble vunnet<br />

av en annen ringrev, nemlig Jonathan<br />

Gerhard Haakull, som har vunnet en<br />

rekke ganger tidligere. Til sammen<br />

deltok 57 deltakere i de ulike klassene<br />

i årets mesterskap.<br />

Lokale håp<br />

Flere av de lokale håpene viste seg<br />

fram på en flott måte, med Thomas<br />

Borg på 5.plass i senior og Tore<br />

Mellemsæther på 3.plass. Anne-Lise<br />

Haugdahl Humstad deltok i selve<br />

Norgesmesterskapet og endte på en<br />

respektabel 6.plass.<br />

Sporty landbruksminister<br />

Også landbruksminister Jon Georg<br />

Dale besøkte Austrått hele helga.<br />

Ministeren hoppet opp på scenen<br />

og klippet et lam foran et jublende<br />

publikum. Etterpå spurte han spøkefullt<br />

på om det var mulig å bestikke<br />

dommerne, hvorpå arrangementsansvarlig<br />

Bjørnar Bakken kontret at<br />

det meste var mulig med noen ekstra<br />

millioner i neste jordbruksoppgjør.<br />

Lekende lett: Jaran Knives hund Gin ble kåret til den beste gjeterhunden i Norge.<br />

Foto: Anne-Lise Haugdahl Humstad.<br />

Skepsis snudd til smil<br />

Da ideen om et trippel-NM ble lansert<br />

møtte det litt motbør, både i klippemiljøet<br />

og i gjeterhundmiljøet, forteller<br />

Stig Runar Størdal, leder i hovedkomiteen.<br />

– Dette var nok spesielt på grunn<br />

av omfanget og usikkerhet omkring<br />

tilgang på dyr. Skepsisen har altså<br />

snudd - til de grader. I løpet av helga<br />

har mange av skeptikerne smilende<br />

medgitt at dette var en god idé og et<br />

flott arrangement. - Og det er vi veldig<br />

glade for, sier NM-generalen.<br />

Fullstendig resultatlister ligger på<br />

nmfosen.no/resultater


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

33<br />

Annus horribilis<br />

Tor Erik Leland<br />

Mjølkeprodusent i Audnedal<br />

kommune, Vest-Agder<br />

Tirsdag 26. september, omtrent klokka<br />

ti over avslutta fjøstid, lokal tidsregning.<br />

En ikke helt tilfeldig utvalgt<br />

bonde snakker med sin samboer på<br />

telefon.<br />

– Og hvor er du hen i verden?<br />

– På vei til Sørlandssenteret.<br />

– Sørlandssenteret? Skal du på<br />

kontoret etterpå?<br />

– Nei, det er jo juleshopping med<br />

Linda i dag. Hvor skal du?<br />

– Holder meg her i bygda. Skal<br />

presse andreslått.<br />

Samtalen sier mye om årets vekstsesong,<br />

men også mye om oss som<br />

personer. Hun er ute i god tid og<br />

flink til å få ting unna. Selv lurer jeg<br />

på om jeg noen gang har gjort noe<br />

som helst som ikke burde vært gjort<br />

i går? Og når to effektive venninner<br />

slår seg sammen, blir det julehandel<br />

sånn cirka to måneder og 28 dager før<br />

undertegnede er klar for det samme.<br />

Mens jentene bruker oppsparte avspaseringstimer<br />

på julehandelen,<br />

lusker jeg meg avsted med traktor,<br />

rundballepresse, et rimelig symbolsk<br />

dekktrykk og beskjeden nistepakke<br />

for å ta unna siste rest med leiepressing<br />

for året. Jordene vi skulle ta pleier<br />

å være vanskelige nok i normalår, så<br />

strengt tatt burde man vel ha droppa<br />

frokosten også for å minimere faren<br />

for kjøreskader.<br />

”… strengt tatt burde man<br />

vel ha droppa frokosten<br />

også for å minimere faren<br />

for kjøreskader.”<br />

Det er lett å grave seg ned i egne<br />

utfordringer, men realiteten er at jeg<br />

har vært griseheldig. Jeg har fått slått<br />

av to slåtter, riktignok på ymse vis<br />

og neppe med noe imponerende antall<br />

megajoule, men det skal da være<br />

etende! Jeg har heller ikke de dypeste<br />

kjørespora i bygda, og bor høyt nok<br />

til heis til at rundballene ikke ble tatt<br />

av flommen da Sørlandet brått drukna<br />

forleden helg. Oppover i dalen har<br />

vi en lang tradisjon for å fløte våre<br />

produkter ned til Mandal, men da<br />

var det barka tømmer som ble sluppet<br />

bevisst utpå og som ga klingende<br />

mynt i retur. Denne gangen ble det<br />

bare tragisk, både for livet i elva, for<br />

bønder som mista fôr og for alle som<br />

har fått skader på hus og hjem.<br />

DESSE SKRIV OG I BVLOGGEN:<br />

Dronning Elizabeth II, som har<br />

vært regent i Storbritania omtrent<br />

siden menneskene lærte seg å gå på<br />

to bein, tok i bruk latin da hun oppsummerte<br />

året 1992. Året ble betegnet<br />

som et «Annus Horribilis» - et<br />

fryktelig år. Det var ikke på grunn<br />

av uvær eller flom eller avlingsskade,<br />

der i gården er det helst odelsgutten<br />

på 68 som driver landbruk, men mye<br />

på grunn av at det i 1992 ble offentlig<br />

kjent at tre av barna hennes skulle<br />

skilles.<br />

”Det er lett å grave seg<br />

ned i egne utfordringer,<br />

men realiteten er at jeg<br />

har vært griseheldig.”<br />

Før flommen var jeg av den oppfatning<br />

at vi tross alt hadde vært heldige<br />

på Sørlandet. Jeg har sendt mang<br />

en tanke til gode kolleger vestafor<br />

som virkelig har opplevd en sommer<br />

som har satt vrangsida til. Nå har vi<br />

nok en felles oppfatning om at 2017<br />

er et år som bør gå fort over. Det er<br />

fristende å si glemme, men vi må for<br />

all del dra ut mest mulig lærdom av<br />

dette filleåret før vi går videre og starter<br />

på ny frisk. Sjansene er store for at<br />

det går mye bedre neste år. I 2018 har<br />

jeg personlig ambisjoner om å være<br />

ferdig med andreslåtten før julestria<br />

setter inn!<br />

BvLoggen: kvardagsliv og frie tastetrykk<br />

Hilde Elin Østerhus<br />

Rogaland<br />

Aasmund Nordstoga<br />

Telemark<br />

Birgit Oline Kjerstad<br />

Møre og Romsdal<br />

Bjarte Njå<br />

Rogaland<br />

Erik Halvorsen<br />

Hordaland<br />

Mette Marie Heiberg<br />

Sogn og Fjordane


34<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

FAGLAG OG MØTE<br />

ROGALAND<br />

Kurs i eierskifte<br />

Klepp Rekneskapslag arrangerer kurs<br />

over to kvelder, der vi tar opp viktige<br />

emner som har betydning for et<br />

vellykket eierskifte:<br />

- Menneskelige sider ved et eierskifte<br />

- Skatte- og avgiftsregler, og tilpassing til<br />

disse<br />

- Økonomi og lovregler ved eierskifte og<br />

det å eie en gard<br />

Kurset egner seg for de som skal selge og<br />

de som skal kjøpe gardsbruk.<br />

Tid: Torsdag 26. oktober og torsdag 2.<br />

november fra kl. 19.00 til 21.30.<br />

Sted: Lokala våre på Særheim.<br />

Kursavgift: kr 1000 pr deltaker, halv pris<br />

på neste fra samme gårdsbruk.<br />

Ansvarlige for gjennomføring: Åge Bryne<br />

og Martin Svebestad.<br />

Påmelding på e-post: klepp@grl.no eller<br />

tlf. 51 78 69 90 innen 23. oktober.<br />

Årsmøte Bore Bondelag<br />

onsdag 18. okt. kl. 19.30 på Bore Samfunnshus.<br />

Vanlege årsmøtesaker.<br />

Me får besøk frå Rogaland Bondelag.<br />

Amerikabrev.<br />

God mat.<br />

Vel møtt!<br />

Styret<br />

Søre Hå Bondelag<br />

har årsmøte torsdag 19. okt. kl. 19.30,<br />

på Ognatun.<br />

Geir Pollestad vert med.<br />

God middag og dessert.<br />

Vel møtt!<br />

Styret<br />

Årsmøte Forsand Bondelag<br />

Velkommen til årsmøte i Forsand<br />

Bondelag, tirsdag 17. oktober kl. 19.30<br />

på Forsand Kommunehus.<br />

Bente Gro Slettebø, fra Rogaland Bondelag,<br />

kommer på besøk og vil fortelle om<br />

aktuelle saker i bondelaget.<br />

Servering av varm mat.<br />

Styret<br />

Time Bondelag<br />

Årsmøte mandag 16.oktober kl. 19.30<br />

på Undheim samfunnshus.<br />

Årsmøtesaker.<br />

Innlegg av landbruksdirektøren i Rogaland,<br />

Geir Skadberg .<br />

Nytt fra bondelaget med Bente Gro Milwertz<br />

Slettebø.<br />

Middag. Vel møtt!<br />

Styret<br />

HORDALAND<br />

Korleis gjennomføre ei<br />

eigedomsoverdraging i<br />

landbruket?<br />

Eigarskiftekurs – Unge bønderkurs<br />

Kurs med kunnskap for dei som skal<br />

overta ein eigedom og for dei som skal<br />

selje eigedommen.<br />

Tid: Laurdag 4. november, i tilknyting til<br />

Agro Hordaland som er 3. november.<br />

Stad: Hotell Edv. Grieg i Bergen<br />

Kontakt Hordaland Bondelag for meir<br />

informasjon: Telefon 55 91 88 80, eller<br />

e-post: hordaland@bondelaget.no. Der<br />

er informasjon på www.bondelaget.no/<br />

hordaland


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

35<br />

FRA BONDE TIL BONDE<br />

LIVDYR<br />

Saulam – vêrlam av<br />

NKS/Suffolk<br />

Schopshire vêr/Schopshire lam<br />

(juletrefeltsauen) selges.<br />

Paul Kyllingstad tlf. 900 13 701<br />

Nykalva Holstein<br />

drektige og ubedekte, til salgs.<br />

Tlf. 901 52 785<br />

DIVERSE<br />

Spøneballar<br />

til salgs<br />

Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11<br />

Jord ønskes leid<br />

til gras produksjon fra år 2018.<br />

Det meste av interesse, men helst<br />

i Sandnes-området.<br />

Ønsker også å kjøpe TKS<br />

personheis.<br />

Tlf. 404 97 634<br />

HØY/HALM<br />

Høyensilasje, halm<br />

og frøhøy<br />

av engrapp, engsvingel, raigras<br />

og timotei, pakket i firkantbunt.<br />

Tlf. 957 44 584 / 991 08 360<br />

Høyensilage og høy av<br />

bra kvalitet til salgs<br />

Henv. Høyfjell Charolais AS<br />

mob. 957 95 232<br />

mail. tore-so4@online.no<br />

ARBEID UTFØRES<br />

Slakter ledig for<br />

oppdrag<br />

Har du en gris, sau eller<br />

storfe som ikke kom med<br />

Dyretransporten? For god til å<br />

kaste, for dårlig til transport? Er i<br />

Stavanger-området 2. september,<br />

7. oktober og 11. november.<br />

Ring for mer info: 913 28 631<br />

(fagbrev som slakter)<br />

Profesjonelt<br />

belegningssteinsdekke<br />

som tåler<br />

det meste!<br />

Bruksområder<br />

• redskapshus • veier • gårdstun<br />

Fordeler<br />

• robust<br />

• dreneringsevne<br />

• låseevne<br />

• tåler både<br />

bensin, olje,<br />

salt og frost<br />

Be om pris!<br />

• vridningsevne<br />

• kan maskinlegges<br />

Jone Espeland<br />

Tlf 913 56 079 – jone.espeland@multiblokk.no<br />

Vi satser på<br />

landbruk!<br />

Skadeforsikring<br />

Eiendomsmegling<br />

Sparing<br />

og pensjon<br />

Vi hjelper deg å få<br />

brikkene på plass!<br />

Driftskreditt<br />

Vi kjenner godt<br />

utfordringene og<br />

behovene til landbruket,<br />

og tilbyr lokale rådgivere<br />

som kan treffe deg på<br />

gården eller på ett av<br />

våre lokale kontor.<br />

Kontakt oss på<br />

tlf 915 02 002.<br />

Lokale kontor<br />

& egen landbruksrådgiver<br />

Personforsikring<br />

Finanisering<br />

Vipps<br />

Leasing


36<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

STAVNEM & VIGRESTAD AS<br />

STÅLSPERR<br />

Vi leverer stålsperr til:<br />

Jordbruk, Fjøs, Redskapshus og<br />

Forrettningsbygg mm.<br />

Stavnem & Vigrestad AS<br />

Industrigata10,<br />

4362 Vigrestad<br />

Tlf:51771880 / 98217950<br />

mail: post@stavnem-vigrestad.no<br />

Ny IPS-ordning<br />

• Spar opptil 40.000<br />

kroner i året<br />

• Få inntil 9.600 kroner<br />

i redusert skatt<br />

• Ingen formuesskatt<br />

DISTRITKTSSJEF SØRVEST<br />

Peder Skåre<br />

Tlf 911 01 528<br />

peder.skare@landkredittbank.no<br />

Har du kommet i gang med pensjonssparing?<br />

I november lanserer vi ny individuell pensjonssparing med skattefordel (IPS) – en viktig nyhet<br />

for deg som sparer til pensjon, eller for deg som har tenkt å begynne. Landkredittbank.no | 815 52 245<br />

Stavnem & Vigrestad AS<br />

Industrigata 10, 4362 Vigrestad - Telefon 51 77 18 80<br />

Internett: www.stavnem-vigrestad.no. E-post: post@stavnem-vigrestad.no<br />

Vindu med PVC karm<br />

Str. cm, b/h Lukke vindu Fast vindu<br />

100 x 100* kr 1350 kr 1080<br />

113 x 94* kr 1490 kr 1190<br />

113 x 78* kr 1340 kr 1070<br />

120 x 80* kr 1390 kr 1110<br />

120 x 60* kr 1290 kr 990<br />

100 x 50* kr 1160 kr 930<br />

60 x 60* kr 990 kr 790<br />

Dører PVC med glass/tett<br />

Str. i cm, b/h:<br />

89 x 209/199* kr 4850<br />

99 x 209/199* kr 4970<br />

109 x 209/199 kr 5550<br />

119 x 209/199 kr 5950<br />

149 x 209/199 kr 7950<br />

179 x 209/199 kr 9650<br />

199 x 209/199 kr 10750<br />

Dører vannfast X-finer<br />

Str. i cm, b/h:<br />

89 x 209/199 kr 5184<br />

99 x 209/199 kr 5323<br />

109 x 209/199 kr 5463<br />

119 x 209/199 kr 5625<br />

149 x 209/199 kr 8104<br />

179 x 209/199 kr 9149<br />

199 x 209/199 kr 10848<br />

Himlingsplate hvit Plastmo for fjøs: kr 68,50 pr. m²<br />

Veggplater kompakt 12 mm: kr 279,- pr. m²<br />

Veggplater kompakt plast 6 mm: kr 179,- pr. m²<br />

Stål/branndører EI60<br />

Str. i cm b/h:<br />

89 x 209* kr 4948<br />

99 x 209* kr 5105<br />

109 x 209 kr 5380<br />

119 x 209 kr 5880<br />

149 x 209 kr 8696<br />

179 x 209 kr 9880<br />

199 x 209 kr 10650


Nr. 41 - 13. oktober 2017<br />

37<br />

FORSKALING OG<br />

BETONGARBEID<br />

Landbruk: fjøs, smalhus,<br />

grishus, redskapshus<br />

og sprøytebetong<br />

Lommi<br />

Jan Inge<br />

Lomeland<br />

975 14 883<br />

Vi utfører alt innen<br />

bolig- og landbruksbygg<br />

Nybygg - påbygg - rehabilitering<br />

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER:<br />

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser<br />

- Sandwichelementer - Eternittplater<br />

- Plastmoplater - PVC vindu og dører.<br />

Ta kontakt for pris.<br />

Ta kontakt på telefon 991 57 987<br />

oskar@vigrestadbygg.no<br />

Betongspalter til<br />

storfe og gris.<br />

PVC dører og vindu<br />

til landbruksbygg<br />

Last ned produktkatalog<br />

på www.linkbetong.no<br />

982 17 880 : kih@linkbetong.no : www.linkbetong.no<br />

Sprayfo Kalvegodt og Grisegodt<br />

Produsert av melkeråvarer fra TINE<br />

Vi har mineralbøtter og forskjellige type<br />

kapsler til sau.<br />

Vi har også kapsler til kalv, samt kapsler og<br />

flytende mineraler til lam.<br />

Bryne Landbruksservice AS<br />

Ta en tur innom butikken vår på Bryne, så<br />

finner vi en løsning som passer for deg og din<br />

besetning<br />

Hålandsveien 31, 4344 Bryne<br />

Åpningstider<br />

Mandag til fredag - 07.30-16.00<br />

51 77 07 00<br />

post@bls-as.no www.bls-as.no


38<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Nyhet 2017!<br />

Norges<br />

smarteste<br />

beitegjødsel!<br />

HELGJØDSEL<br />

4<br />

Nå med<br />

tilsatt Selen!<br />

• Positivt for<br />

imunforsvaret<br />

• Motvirker Mastitt<br />

• Bedre smak<br />

og avbeitning<br />

Organisk-mineralsk gjødsel<br />

500 kg<br />

NPK 18-1-10<br />

m/Selen<br />

Reg. nr 7070 – Klasse 1<br />

www.naturgjodsel.no<br />

Gjødselen er utviklet i<br />

samarbeid med <strong>NLR</strong> Rogaland.<br />

Se naturgjodsel.no for mer<br />

info og tester/rapporter,<br />

samt forhandleroversikt.<br />

Tlf: 51 42 00 22 • E-post: info@naturgjodsel.no<br />

Samarbeidsadvokat for<br />

Norges Bondelag siden 1985<br />

Stavanger Haugesund<br />

e-post: kontoret@vierdal.no / tlf.: 906 54 444<br />

www.vierdal.no<br />

Godkalven er leverandør av utstyr, hytter, innhegninger<br />

og løsninger for stell og fôring av kalver og andre husdyr.<br />

Melketaxi<br />

-<br />

-<br />

-<br />

-<br />

-<br />

-<br />

-<br />

-<br />

-<br />

-<br />

-<br />

-<br />

-<br />

-<br />

Enkel og rask melkefôring<br />

Pasteurisering for sunn melk<br />

Tanker fra 115-290 liter<br />

Reduser fôringskostnader<br />

Enkelt renhold<br />

Melketanker<br />

50-300 liter melketank<br />

Fleksible løsninger<br />

Større tanker kan og leveres<br />

Hurtig og stabil kjøling<br />

Røring med autostop<br />

Elektronisk kontrollpanel<br />

Rustfritt stål<br />

Enkelt renhold<br />

Energieffektiv<br />

Vi forhandler alle Perstrup-produkter<br />

bl.a.:<br />

• gjødseltanker<br />

• Greenline gjødseltank<br />

• skrapegulv nå også<br />

med gummibelegg<br />

• industritanker<br />

• tankoverdekning<br />

• fôrtanker<br />

• komplette fjøssystemer<br />

• plansilo<br />

Vi leverer rømningsstiger for bruk innvendig.<br />

4m, 5m, 6m beholdere,<br />

størrelse 10-50 elementer<br />

Mob.93215061<br />

www.perstrup.dk<br />

Godkalven AS - Flassamyrveien 265, 4332 Figgjo<br />

Tel. 908 26 618 - www.godkalven.no


Skal du bygge nytt, bygge på<br />

eller bygge om?<br />

Ta kontakt med byggerådgiver hos oss for:<br />

• nøytral rådgiving til planlegging og tegning av landbruksbygg<br />

• bistand for å forsikre om at dine interesser og rettigheter blir ivaretatt<br />

• hjelp med å få oversikt over hvilket ansvar du har som byggherre<br />

• bistand som byggeleder og prosjektadministrasjon<br />

• utarbeide SHA-plan<br />

• utarbeide driftsplan<br />

<strong>NLR</strong> har et nettverk med 22 byggerådgivere, som nytter hverandre sin<br />

kompetanse og erfaring<br />

Vest<br />

Rogaland<br />

vest.nlr.no<br />

rogaland.nlr.no<br />

Agder<br />

agder.nlr.no


40<br />

Nr.<br />

41 - 13. oktober 2017<br />

Gunnar Høien AS<br />

Tlf. 900 79 400<br />

For oppsett av gjerde<br />

ring og få tilbud:<br />

Veshovda Drift AS<br />

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />

TRELAST<br />

Betongspalter<br />

til storfe og gris<br />

Rimelige priser<br />

Karmøy Sveis & Landbruk<br />

Tlf. 52 81 80 60<br />

www.kslagri.no<br />

Meisling og utrensk av fjos for ombygging.<br />

Rilling av gulv og spaltegulv.<br />

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17<br />

www.Toppaland.com<br />

Nesvik Landbruksbygg as<br />

Leverandør av komplette landbruksbygg<br />

• Betongarbeid<br />

• Påbygg<br />

• Nybygg<br />

• Betongelement<br />

• Rehab av fjøs<br />

• Betongsaging<br />

• Kjerneboring<br />

• Meisling<br />

• Stålsperr<br />

• PVC dører-vindu<br />

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />

Brannvarslingsanlegg<br />

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />

av pulverapparater og brannslanger.<br />

Ta kontakt for befaring.<br />

Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />

Neste Bondevennen kjem 20. oktober<br />

eikelsag@online.no<br />

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />

99 15 52 33<br />

borge.meland@gmail.com<br />

Mob.: 911 74 250<br />

Tiger meisel til<br />

gravemaskin<br />

Alle størrelser. Stort lager.<br />

MÆLAND RØR AS<br />

50 års jubileum 1967 - 2017<br />

VI KAN<br />

LANDBRUK!<br />

Våre sertifiserte<br />

elektrikere utfører<br />

elkontroll og termografering<br />

i landbruket.<br />

Vi er DSB og<br />

FG-godkjent.<br />

www.ave.no - Tlf. 09543<br />

Jærvegen 67, Nærbø<br />

I tillegg til alle typer<br />

betongsaging tilbys:<br />

• KJERNEBORING<br />

• MEISLING<br />

• ALT I RIVING<br />

Vi utfører rilling av<br />

spaltegulv/oppsamlings<br />

areal i fjøs, med<br />

gode erfaringer.<br />

Mæland Rør as<br />

Langgata 15<br />

4362 VIGRESTAD<br />

Tlf: 51 43 73 01<br />

e-mail: vigrestad@comfort.as<br />

www.comfort-vigrestad.no<br />

Bv 42<br />

20. oktober<br />

Bv 43<br />

27. oktober<br />

Bv 44 3. november<br />

Bv 45<br />

10. november<br />

Bv 46<br />

17. november<br />

Bv 47<br />

24. november<br />

Bv 48 1. desember<br />

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving.<br />

Nybygg/rehab landbruksbygg:<br />

Opplegg vann, drikkevann, varme, sirkulasjon<br />

osv. Be oss om uforpliktende tilbud!<br />

Meget konkurransedyktige priser og stort lager<br />

innen drensrør/overvannsrør 110 mm - 630 mm.<br />

Høytrykksvaskere kaldt/varmt – vaskeanlegg – skumanlegg -<br />

vi har stort utvalg og tilbyr montering!


For innmelding av slaktedyr og<br />

livdyr, spørsmål om inntransport,<br />

avregning, livdyrkjøp og andre<br />

henvendelser til Nortura,<br />

bruk følgende telefonnummer:<br />

Innmeldingsfrist på telefon for levering påfølgende uke er tirsdag kl. 16.00.<br />

Medlemssenter Forus: 800 33 315<br />

Medlemssenter Sandeid: 800 33 455<br />

Medlemssenter Førde: 800 30 360<br />

Henvendelses som gjelder fjørfe,<br />

kontakt Nortura Hå, 03 070<br />

Vellykkede markadager ammeku<br />

– Det var tre meget vellykkede markadager<br />

som ble holdt i Sandane, Luster og Naustdal 26.<br />

– 28. september. Godt oppmøte var det alle dagene,<br />

sier storferådgiver Tonje M. I. Heggertveit.<br />

Tre produsenter med noe forskjellig drift fortalte villig<br />

om hvordan de nådde sine mål for driften. De besøkende<br />

var aktive med spørsmål og erfaringer, og<br />

det ble gitt mye informasjon om drift, raser, avl, livdyr,<br />

beite og mye mer.<br />

Erling Eggebø, som er livdyrformidler i Nortura<br />

Vest, var tilstede og snakket om raser, kåring og liv-<br />

dyrpriser. Han delte mye informasjon og svarte villig<br />

på spørsmål som kom fra forsamlingen.<br />

Fra <strong>NLR</strong> stilte Arve Arstein, han tok alle de frammøtte<br />

med på en vandring på beiteområder, og ga<br />

råd om tiltak for bedring av beiter.<br />

– Det vil også bli holdt et fagmøte/teori på dette,<br />

men det er ennå ikke bestemt dato på ennå. Det<br />

blir nok rett over på nyåret. Da kan også folk som<br />

ikke fikk muligheten til å være med på disse dagene<br />

komme, og det blir bli enda mer faglig innslag, sier<br />

Heggertveit.<br />

Norsk kylling med minst<br />

resistens i Europa<br />

Årets resistensrapport fra Veterinærinstituttet<br />

viser at forekomsten av antibiotikaresistente<br />

bakterier i kylling er blitt enda lavere. Norskprodusert<br />

kylling har som tidligere aller lavest<br />

forekomst av resistente bakterier i Europa.<br />

Veterinærinstituttet presenterte torsdag 28. september<br />

årets NORM-VET-rapport som gir en årlig status<br />

for antibiotikaresistens hos dyr, i mat og i fôr. Sammenliknet<br />

med andre europeiske land har norskprodusert<br />

kylling aller lavest forekomst av resistens.<br />

I 2016 ble fjørfenæringens utfasing av narasin i fôr<br />

fullført. Data fra Veterinært legemiddelregister tyder<br />

ikke på at dette har ført til økt bruk av antibiotika til<br />

behandling.<br />

Rapporten viser også statistikk over antibiotikaforbruk<br />

til ulike dyrearter. Det stabilt lave forbruket<br />

av antibiotika til matproduserende landdyr de siste<br />

årene gikk ytterligere ned med 2 prosent siden 2013.<br />

Førtidsslakting av verpehøns 2017 og 2018<br />

Eggproduksjonen har noe overkapasitet, og<br />

det er nødvendig med tiltak for å regulere markedet.<br />

Omsetningsrådet har vedtatt en ramme<br />

for å fjerne inntil 200 tonn egg i høst, og etter<br />

drøftinger med Kjøtt- og fjørfebransjens<br />

Landsforbund har Nortura iverksatt frivillig<br />

førtidsslakting av verpehøns.<br />

Førtidsslakting gjennomføres nå for innsett som<br />

har ordinær avliving/slakting fra uke 44 til uke 49 i<br />

2017, og avliving/slakting kan skje tidligst i uke 41 og<br />

seinest uke 46. Aktuelle eggprodusenter har mottatt<br />

Prisendringer<br />

Fra mandag 9. oktober reduseres avregningsprisen<br />

for lam med kr 0,50 per kg, grunnet redusert<br />

engrospris i tråd med varslet prisløype. Samtidig<br />

reduseres grunntilskuddet på lam med kr 0,50 per<br />

kg. Samlet effekt på pris til produsent er dermed<br />

en reduksjon på kr 1,00 per kg. Neste planlagte<br />

prisendring på lam er i uke 46 da engrosprisen reduseres<br />

med kr 1,00 per kg.<br />

Forbruket av antibiotika til dyr i Norge er svært lavt sammenlignet<br />

med mange andre land. Da bruk av antibiotika<br />

er den viktigste driveren for utvikling av antibiotikaresistens,<br />

er det viktig å bevare denne situasjonen.<br />

informasjon med oppfordring om å ta kontakt med<br />

sitt eggpakkeri.<br />

2018 har en prognose med overskudd på 750<br />

tonn egg, og etter drøftinger med Kjøtt- og fjørfebransjens<br />

Landsforbund søker Nortura Omsetningsrådet<br />

om førtidsslakting.<br />

For å oppnå tilstrekkelig oppslutning om førtidsslakting,<br />

er det god økonomi for eggprodusentene<br />

som deltar. Eggprodusenten mottar en kompensasjon<br />

på kr 8,60 pr. kg egg i tapt eggleveranse for førtidsslakting<br />

i høst.<br />

Fra mandag 9. oktober økes grunntilskuddet<br />

for sau med kr 1,00 per kg. Prisen trappes nå gradvis<br />

opp mot topp fra 30. oktober (uke 44). Toppprisen<br />

på sau holdes i fem uker før den trappes<br />

ned igjen 4. desember (uke 49). Effektivitetstillegg<br />

på kr 1,00 per kg innføres i uke 46-48 for å bidra til<br />

å holde topp-prisen de fem ukene.<br />

Bli med Nortura til Danmark<br />

Turen går fra Stavanger via Kristiansand i<br />

buss, overfart med Color Line, videre til Ålborg<br />

i Danmark. Avreise er torsdag 30. november<br />

og retur søndag 3. desember, Nortura og<br />

Landbruks fagtur er arrangører.<br />

Det blir besøk både på ammekufarm og hos en melkekubonde,<br />

dag to i Danmark drar vi på fagbesøk med<br />

sau og vier dagen til tema om økonomi i dag og 5 år<br />

frem - vekselbeite, foring, kraftfor, mais etc. Fullt program<br />

finner du i kalenderen på medlem.nortura.no.<br />

Pris pr. person i dobbeltrom ved 40 betalende kr.<br />

5500,- Tillegg er enkeltromstillegg kr. 1500,- og drikkevarer<br />

til middagene.<br />

Påmeldingsfrist er 30. oktober, påmelding til<br />

Karin Fuglestad på e-post karin.fuglestad@nortura.no,<br />

eller tlf. 480 11 629.<br />

Kadaverhenting<br />

Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />

(Kundeservice Norsk Protein 941 35 475)<br />

Nødslakt<br />

Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />

Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />

Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />

Bergen og Hardanger 977 52 537<br />

Resten av Hordaland 482 88 105<br />

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/<br />

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650)<br />

Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />

Medlemsbutikker<br />

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />

Forus 52 87 78 24<br />

Egersund 51 46 41 68<br />

Sandeid 52 76 42 18<br />

Voss 476 75 411<br />

Bergen 482 61 442<br />

Sogndal 468 84 540<br />

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes - svein-bjarne.sommernes@nortura.no


Returadresse:<br />

Bondevennen<br />

PB 208, sentrum<br />

4001 Stavanger<br />

FORMEL Lam Haust<br />

gir økt lønnsomhet<br />

Bruk FORMEL Lam Haust til lam som<br />

ikke er slaktemodne etter beitesesongen<br />

FORMEL Lam Haust brukes til oppfôring av lam som ikke er slaktemodne om høsten.<br />

Blandingen har fiber og proteininnhold tilpasset lam som er fullt utviklet drøvtyggere.<br />

Praktiske tester og mange års erfaring viser en tilvekst på 10-12 kg på en måned med<br />

fri tilgang på FORMEL Lam Haust.<br />

NB! Lamma må vaksineres og markbehandles før en starter en gradvis oppfôring<br />

med FORMEL Lam Haust.<br />

Har du spørsmål om fôring av sau og lam, ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter.<br />

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!