Bv0118

Årgang 121 • Nr. 1 • 12. januar 2018 

120 år 

2018 

1898 

120 ÅR!

Bli med og feir at fagbladet 

Bondevennen rundar 120 år! 

Velkomen til fest! 

På programmet: 

Møt kjentfolk og nyt god, kortreist mat 

Kåseri av Bondevennen-journalist Sjur Håland 

Konsert med sjølvaste Tønes 

Tønes 

Stad: Jærmuseet, Kviavegen 99, Nærbø Tid: Torsdag 8. februar, kl. 19.00-22.00 

OBS: Påmelding innan 19. januar 2018 tlf.: 51 88 72 61 eller post@bondevennen.no

Fast, fagleg følgje - i 120 år! 

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

15. januar 1898 publiserte bonden og 

gründaren, Osmund Anbjørnsen Lærdal, 

Bondevennen for første gong. I år feirar 

me at det vesle, store fagbladet vårt har 

kome ut jamt og trutt, gjennom krig og 

fred, sol og regn, i heile 120 år! Sjølve festen 

går av stabelen 8.februar på Jærmuseet 

på Nærbø. Det er endå nokre plassar 

att for dei som vil feira med oss. 

Bondevennen har sidan starten følgt 

bøndene på Sør- og Vestlandet gjennom 

djuptgripande landbruksfaglege og 

kulturelle endringar. Retninga kjenner 

me. Bruka blir større og bøndene færre. 

Denne utviklinga har me i fleire år kunna 

lesa av på eit minkande tal abonnentar. 

Men noko ser ut til å skje. I den siste tida 

har nedgangen stoppa opp – og talet på 

abonnentar så vidt byrja å stiga att. 

Det er svært gledeleg. Bondevennen 

eksisterer og kan sjå framover takka 

vere abonnentane våre. Samt, sjølvsagt, 

alle odelssøner og -døtre, bestemødre, 

svigerfedre, barn, barnebarn og naboar 

som let bladet gå på rundgang mellom 

seg. Takk til dykk! 

I tillegg til feiring gir eit jubileumsår 

også høve til ettertanke. Der tidlegare 

tiders bonde kunne få brorparten av det 

faglege og politiske påfyllet sitt gjennom 

Bondevennen, kan dagens gardbrukar 

velje og vrake i eit enormt tilbod av andre 

landbruksfaglege publikasjonar og digitale 

kjelder til spesialisert informasjon. 

Konkurransen om lesaren si merksemd 

er stor. 

Men Bondevennen har ikkje mista sin 

relevans. I ei verd som akselererar stadig 

raskare set truleg mange også pris 

på kjende haldepunkt som forklarar, gir 

meining og ei kjensle av å høyra til. Der 

er Bondevennen. Lun. Nyfiken. Nær. I og 

for sør-og vestlandslandbruket - i alt sitt 

vidunderlege, motkulturelle og særprega 

mangfald. 

Så har nokre av lesarane våre oppmoda 

oss til å provosera og meina sterkare litt 

oftare. Jau, takk. Det er hermed eit nyttårsforsett. 

Me ser også fram til å høyra 

endå meir frå dykk anten det er ris, ros 

eller andre innspel. 

Som redaksjon skal me gjera vårt beste 

for å skapa eit blad som er nyttig, som 

tek opp vesentlege tema – og som er 

gildt å lesa. Av denne utgåva ser de at 

bladet til 120-årsdagen har fått ein friskare 

og vonleg meir lesarvenleg ham. 

Nettsidene våre er også oppgradert, 

klare for meir, spanande aktivitet. For å 

koma endå tettare på fagfeltet vårt, har 

Bondevennen i tillegg fått seg eit kontor 

i landbruksparken på Særheim på Jæren. 

Nærkontakten med mellom andre 

NIBIO, Geno og NLR vil vonleg resultera i 

mykje spanande lesestoff framover. 

Me vonar at gamle og stadig fleire nye 

lesarar vil bli med oss inn i framtida. 

Godt nyttår! 

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Jofrid Åsland (red. leiar) 

jofrid@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 75 / 938 82 341 

Sjur Håland 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Nyttårsskål i fjøset 

Fjøsjenta Eline på Aak gard på Åndalsnes i Møre og Romsdal, synast mjølk rett 

frå kua er best. Ho seier ikkje nei takk til ein smaksprøve midt i fjøsstellet. 

Eline sender med det same ei helsing til bestemor, bestefar og pappa. 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Utbyggingsplaner vs. landbruk 

Vi har sagt det mange ganger før og kan 

gjerne gjenta det: Det er en ulykke at planene 

for Nord-Jæren ikke har kommet før, men 

det bør tilføyes at det er en like stor ulykke 

den måten disse planer blir tolket på i dag. 

Det sentrale element i utbyggingsplanene er 

utviklingen av folketilveksten i de ulike kommuner. 

Dette er prognoser som bygger på en 

folketilvekst i tidligere år og som forutsetter 

at den samme tendens skal få fortsette 

i samme spor. Dersom vi hadde hatt våkne 

kommunepolitikere, ville nettopp dette punktet 

vært det avgjørende diskusjonstemaet, 

nemlig: Skal denne utvikling få fortsette? 

Frå BV 1 - 1968 

For 100 år sidan 

Hungersnøden 

Ved aarskiftet ifjor blev der i «Bondevennen» 

skrevet at man begyndte at skjelne 

konturerne av det uundgaaelige resultat av 

verdenskrigen: Hungersnøden. – Dette blev 

frem gjennem hele 1917 med en ufattelig optimisme 

benegtet av dem som hadde bruk for 

at dække over den forfærdelige virkelighet. 

Nu maa alle se det. Hungeren skjelner vi ikke 

længer bare de taakede omrids av. Vi er allerede 

langt inde under dens slagskygge. Haakon 

Jarls dødsdrøm er ingen drøm for os, ti 

nu er alle sund stængte. Vore kornakre paa 

havet og i det fjerne duver ikke længer for os. 

Frå BV 1 - 1918 

4 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 1 • 12. januar 2018 

120 år 

2018 

1898 

«Det er heilt klart 

at ytre korridor 

vil øydeleggja 

mykje her.» 

120 ÅR! 

Ny E39: Går for indre trasé 

Rogaland Jordvernforening fortvilar over at ytre og 

midtre trasé ikkje lenger er alternativ for ny E39. 

Det gjer ikkje landbruksdirektøren. 

Bothild Å. Nordsletten 

Rogaland Jordvernforening, Aksjonsgruppen 

for Ny E39 og Interessegruppen 

for Ny E39 har protestert høglydt på 

Statens Vegvesen si avgjerd i desember 

om ikkje å utreda ytre og midtre trasé, 

inkludert den såkalla Jærlinja, i planlegginga 

av ny E39 mellom Sandnes og 

Lyngdal vest. Foreininga hevdar statens 

prioritering av indre trasé vil ta mykje 

meir matjord enn dei andre alternativa. 

Fylkesmannens landbruksdirektør i Rogaland, 

Geir Skadberg, har eit anna syn 

på saka. 

- Jordvernforeninga går ganske hardt 

ut kva gjeld arealrekneskap, men ting 

er ikkje utreda i detalj. Kor har dei det 

kunnskapsgrunnlaget frå, kva baserer 

dei dette på, spør Skadberg. 

- Dette er ei vanskeleg sak, men Fylkesmannen 

går for den indre traseen, 

slår han fast. 

- Gjennom ein rapport frå Norconsult 

til Statens Vegvesen har me fått stadfesta 

at arealtapa er nokså like mellom 

indre og ytre trasé. Uansett kva trasé det 

er snakk om, så krev det store landskaps- 

og naturinngrep. Likevel er det 

store forskjellar i korleis desse korridorane 

verkar på landskapet mellom dei 

ulike alternativa. Ytre korridor vil i mykje 

større grad stykke opp landskap og friluftsområde 

med store naturverdiar. 

Skadberg minner om at Rogaland er 

eit kystlyngheifylke. 

- Me har eit nasjonalt ansvar for lyngheiene, 

og den ytre korridoren går gjennom 

fleire, større slike område. Og nye 

trasear vil føra til mykje aktivitet på sikt. 

Dei er ein magnet på bustadbygging og 

næringsutvikling. Indre trasé vil ikkje 

føra til nye bygdedanningar. I hovudsak 

vil utbyggingar følgja eksisterande trasé. 

I dei komande 100 åra vil den difor vera 

det beste alternativet. 

Skadberg meiner samstundes at staten 

si avgjerd om å etablera fire felt frå 

Ålgård og heile strekket sørover er overdimensjonert. 

- Fylkesmannen skulle gjerne ha utgreidd 

einskilde strekningar med to og 

tre felt. Arealtapet ville vorte mindre då. 

Men at vegen til Sørlandet skal vera fire 

felt er politisk bestemt i Oslo og me ser 

dette som ei tapt sak. 

- Uansett val av trasé, vil matjorda, bønder 

og lokalsamfunn lide. Er ny E39 eit val 

mellom pest og kolera? 

- Ja. Det er ei krevjande sak. Sør på 

Jæren og i Dalane må me ta omsyn til dei 

natur-og miljøverdiane som er vedtatt 

viktige. Det er heilt klart at ytre korridor 

vil øydeleggja mykje her. 

Framside: 15.januar er det 120 år sidan 

Bondevennen kom ut for første gong. 

Les heile førsteutgåva frå 1898 på 

nettsidene våre! 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Bles liv i optimismen frå 80-talet............................10 

Gardsdrift med god tid..............................................................18 

Ny næring i erter...............................................................................22 

AKTUELT 

Planlegg grundig og skriv kontrakt...................... 6 

Mattilsynet reagerer på tynne storfe.................. 8 

Foreslår gjerdestandard........................................................ 9 

FAGLEG 

Ny slaktekyllingkontroll..........................................................14 

Friskare kyr gir glad bonde: 

Ingen snarveg til betre drift..............................................21 

DESSUTAN 

Moldrok: 

Bonden på gullstol gjennom gatene...................16 

Bonden med «brændende trang 

for at skrive»............................................................................................24 

Jord.........................................................................................................................26 

Faglag og møte.....................................................................................27 

VEKAS SITAT 

«Det må bli slutt 

på haldninga om 

at ein er grei med 

bøndene om ein let 

vera å seia i frå ved 

mistanke om brot 

på dyrevelferda.» 

ARNFINN LANDA 

SIDE 8 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Planlegg grundig og skriv kontrakt 

Byggjande bønder er ikkje alltid på trygg grunn 

når gravemaskinskuffene blir sett i jorda. 

Sjur Håland 

– Byggeføreskriftene kan vera vanskeleg 

å tolka, og du bør heller ikkje leggja 

til grunn at entreprenøren du brukar sit 

inne med dei siste oppdateringane. Det 

er ditt ansvar, seier mangeårig KSL-revisor 

Martin Haarr. 

Det kan handla om ein praktisk miljøstasjon, 

ei velferdsavdeling som er 

romsleg nok til å tåla både dagens og 

morgondagens krav, eller det kan handla 

om byggeløysingar som tek høgde for 

elementære krav til dyrevelferd og HMS. 

Å ta høgd for at alle detaljane kjem på 

plass etter kvart, er i overkant krevjande 

i ein hektisk byggefase. 

Ta med rettleiar 

– Å vera på offensiven er eit nøkkelord, 

meiner den røynde revisoren. – Nokre 

vel å hyra inn ein rettleiar heilt frå planleggingsfasen. 

Rettleiaren er også med 

i møte med byggefirma. Det er ein god 

strategi. 

Haarr erfarer at bønder som er glad i 

papirarbeid er i mindretal. Men å leggja 

papira til sides og basera deler av bygginga 

på munnlege avtalar er alt anna 

enn ein god strategi, meiner han. Mykje 

står på spel. Produksjonen må til dømes 

i gang til planlagd tid. 

– Ferdigstilling i rett tid er avgjerande 

for økonomien i prosjektet – og for å få 

dyra inn i produksjon etter planen. Du 

må vera ein krevjande kunde i møte med 

leverandørane dine, understrekar KSLrådgjevaren. 



«Legg du opp til ein grundig prosess, 

kan du pressa prisane ned nær 20 prosent» 

JOACIM LAURENDZ 

BYGNINGSRÅDGIVAR NLR 

Venta på klammer 

Han fortel om ein bonde i Sogn og Fjordane 

som måtte venta fleire veker på nokre 

klammer frå Canada til innreiinga før 

han kunne ta bygningen i bruk. 

– Fleire utstyrsleverandører kjøper i 

mange høve produkta frå ulike land. Dømet 

er ei påminning om at du på førehand 

burde ha blitt samd med entreprenøren 

om ein ferdigdato. 

Joacim Laurendz er bygningsrådgjevar 

hjå Norsk Landbruksrådgiving 

Rogaland. Han planlegg hus for stor- og 

småfe. Detaljnivået på teikningane som 

blir lagt til grunn kan spara bonden for 

uføresette kostnadar undervegs, erfarer 

han. 

Detaljerte teikningar 

– Alle naudsynte snitt må følgja med planen 

slik at entreprenøren får rekna detaljane 

med i prisen. Ein enkel planteikning 

fortel sjeldan alt, påpeikar han. 

– Kva er ditt grunnleggande råd til bonden 

som skal bygga? 

– Syt for teikningar med alle snitta og 

lag ei god beskriving som dekker alt som 

skal med, og be om pris hjå minst tre entreprenørar. 

Norsk Landbruksrådgiving har byggteknisk 

kompetanse og kan laga både 

teikningar og «handlelister». 

– Me kan vera med og samanlikna 

tilboda og tilkalla entreprenørane til eit 

møte. Målet er å synleggjera skilnadane 

og få ned prisane. Legg du opp til ein 

grundig prosess, kan du pressa prisane 

ned nær 20 prosent, erfarer Laurendz. 

Smittevern og HMS 

Haarr peikar på viktigheita av å velja 

gode HMS-løysingar og å vera obs på logistikk 

og utforming av bygget med tanke 

på smittevern. 

– Kadaverbilen er ein av dei største 

smitterisikoane. Syt for ein logistikk der 

du unngår å få denne transporten inn i 

tunet, understrekar Haarr, som også 

held fram viktigheita med beredskapsplan 

med blant anna rømmingsvegar og 

tryggleik i høve til dyr. – Så må du lage 

ein god miljøstasjon, uansett produksjon, 

seier han. 

Plan: – Bruk nok tid til planlegging, 

og syt for å vera oppdatert i høve 

byggføreskriftene og signer kontraktar 

med konkret ferdigstillingsdato, er blant 

råda til KSL-revisor Martin Haarr t.v. 

og bygningsrådgivar hjå NLR, Joacim 

Laurendz. 

Bonden er byggherre og har ansvar 

for at driftsbygningen tilfredsstiller gjeldande 

krav. 

– Vel gode løysingar. Er bygningen til 

storfe bør du til dømes ha ein fast plass 

til klauvboksen og klypping av jur og halar. 

– Mange oppdagar dei ideelle løysingane 

etter at bygginga er ferdig. Kvifor? 

– Du må ikkje berre gyva på. Ver profesjonell 

også i planleggingsfasen. Rekneskapsføraren 

og banken er dei første 

du bør vera i dialog med. Reis rundt og 

haust erfaringar frå andre bønder. Få ei 

teikning. Snakk med rettleiarar og i-mek 

seljarar, dei kan dette veldig godt, seier 

Laurendz. 

Med 3D-teikningar kan heile familien 

vera med på virtuelle reiser inn i fjøset 

før det er bygd, og ta del i planlegginga. 

– Dei kan gå gjennom den nye bygningen 

i detalj og drøfta løysingar med oss 

som teiknar. 

Han rår til å diskutera planane med 

slakteriet og meieriet sine folk. 

– Be om kommentar frå lastebilsjåførane 

og veterinæren din, først når 

denne runden er ferdig kan du gå til byggefirmaet 

og be om pris og sjekka deira 

praksis kring skriftlege kontraktar, seier 

Joacim Laurendz. 

Lang planleggingstid 

– Kor lang tid bør ein planleggingsfase 

vara? 

– Du bør rekna god tid, gjerne opp mot 

tre år. 

Når planane er ferdig skal kontrakten 

ferdigstillast og signerast. Kontrakten 

bør skissera framdriftsplanen og ha med 

dato for ferdigstilling av bygningen. 

– Har du ein kontrakt med dato for 

ferdigbefaring, må entreprenøren førehalda 

seg til dagbøter om ikkje bygningen 

er klar til bruk. Handlar det om 

konsesjonsdrift på gris eller kylling, kan 

det vera aktuelt med erstatning dersom 

bygningen ikkje er ferdig til planlagd 

innsett. 



Mattilsynet reagerer på tynne storfe 

Mattilsynet registrerer for tida kjøtfe og lam som er langt magrare enn 

dei burde vore. No ber dei bøndene sjekka enkeltdyra og vurdera tiltak. 

Sjur Håland 

Mindre grovfôrlager enn normalt og 

grovfôr med dårlegare kvalitet kan få 

uheldige konsekvensar. 

– I tillegg har gjerne vintersesongen 

starta med haustbeite som har vore 

blaute og opptrakka. Hausten og vinteren 

har vore langt frå optimal, det ser me 

dessverre resultat av i enkelte besetningar 

no, seier Arnfinn Landa. 

Han minner om at knappheita på fôr 

vil kunna forsterka seg framover mot 

våren og føresommaren grunna mange 

beite som er heilt eller delvis øydelagde. 

– Det vil være lurt å være tidleg ute og 

så i beita for å reparera skadane, seier 

han. 

Alvorleg 

Den tidlegare bonden er medlem av dyrevernsnemnda 

på Nord-Jæren og utfører 

tilsyn for Mattilsynet. 

– Me ser lam og kjøtfe som er alt for 

tynne. Eg har registrert kviger som skal 

kalva til våren som er 150-200 kilo lettare 

enn dei burde vore, dette er svært 

alvorleg. 

Han oppmodar bøndene til å gjera opp 

status for tilgjengeleg vinterfôr og talet 

på dyr. 

– Lite fôr er inga unnskyldning for 

dårleg dyrevelferd, understrekar han. 

– Gjer opp status no, ikkje vent. Du må 

ikkje ha fleire dyr enn du har fôr til. Som 

bonde har du ansvar for å setja inn tiltak 

i tide med tilleggsfôring eller reduksjon 

av buskapen gjennom sal eller slakting. 

Driv du til dømes eit løp med bygging 

av buskap med NRF for å få fram reine 

rasar, er det eitt alternativ å slakta eller 

selja kryssingsdyra og heller kjøpa 

inn reinrasa dyr når fôrsituasjonen har 

endra seg på garden. Nå er det kjøpars 

marknad for dei som har nok fôr. Til 

hausten blir det truleg seljars marknad 

og god tilgang for dei som vil kjøpa dyr. 

Vil følgja med 

Landa fortel at Mattilsynet vil halda eit 

ekstra auge med kjøtfebesetningar utover 

vinteren og våren for å sikra god dyrevelferd. 

Han ber også om at bøndene 

sine meieri- og slakterikontaktar saman 

med dyrlegane, følgjer med på statusen 

i besetningane. 

– I tvilstilfelle bør dei be Mattilsynet 

om ei vurdering. Siste tiders hendingar 

har synt viktigheita av å vera i førekant. 

Det må bli slutt på haldninga om at ein er 

grei med bøndene om ein let vera å seia i 

frå ved mistanke om brot på dyrevelferda. 

Også sauene bør sjekkast ekstra nøye 

denne vinteren. 

Arnfinn Landa 

Bengt Egil Elve 

– Lamma kan tilsynelatande sjå fine 

ut, men om du kjenner på dyra under ullfellen, 

kan det henda at haldet er langt 

dårlegare enn det ser ut til. Leverikter 

kan skapa mykje trøbbel, særleg etter 

blaute somrar, og må behandlast. 

Skil i frå vêren 

Landa rår til at tynne lam som framleis 

går med vêren, blir skilde frå, også for å 

unngå sommarlemming på heia. 

– Dette er små og lite utvikla lam, som 

heller bør gå tome og parast att neste 

haust. 

– Kva med dyr som går ute nå på vinteren? 

– Det grunnleggjande i høve til dyrevelferden 

er at liggeplassen skal ha tak 

og minst tre vegger. Liggeplassen skal 

vera tørr og trekkfri med mjukt underlag. 

Fôringsplassen skal vera godt drenert, 

medan det skal vera sjukebinge 

tilgjengeleg med lys, strø og varme. Permanent 

eteplass, skal ha tak, fast dekke 

og høve til reinhald. 

Vanskeleg haldvurdering 

Bengt Egil Elve er Tilførselleiar Storfe hjå 

Nortura. Han meiner også at det er gode 

grunnar til å sjekke haldet på storfe. 

Kjøtfe på skrale haustbeite og magert 

vinterfôr kan gi kalvingsproblem. Forsking 

tydar på at for dårleg næringstilgang 

i andre trimester gir store kalvar. I staden 

for å leggja på haldet, kan ein i staden risikera 

stor fødselsvekt og dermed auka fare 

Lite næring: Kjøtfe som har hatt dårlege 

haustbeite og får lite og næringsfattig 

vinterfôr kan fort bli for tynne. 

Illustrasjonsfoto. 



Foreslår gjerdestandard 

Ragnar Vikingstad mener bønder er tjent på 

en norm for hvordan gjerder skal monteres. 

Jane Brit Sande 

for fødselsvanskar. Rett fôring blir også 

her avgjerande, i følgje Elve. 

– Ja, og i høve til optimal fôring av 

drektige kjøtfe er rådet å fôra etter 

norm, verken meir eller mindre. Etter 

kalving blir det viktig med kraftigare 

fôring for å få kua i syklus og i brunst 

att. 

– Korleis kan ein vurdera om dyra 

har for dårleg hald? 

– Haldvurdering er særleg utfordrande 

på kjøtfe og krev trening. 

Dessutan kan du lett bli «blind» når 

det gjeld eigne dyr som du ser kvar 

dag. Ei gradvis tæring på haldet kan 

vera vanskeleg å oppdaga. Eg vil tilrå 

alle til å læra seg haldvurdering. Søk 

gjerne hjelp hjå rådgjevarane dine. 

Dei som kan dette, vil kunna gje deg 

grunnleggande råd om haldvurdering. 

Høyensilasje 

Har du knappe fôrressursar denne 

vinteren er alternativet til reduksjon 

av besetninga å kjøpa fôr. Bengt Egil 

Elve held fram at sjølv om du i eit normalår 

kan fôra gjennom vinteren med 

minimalt supplement av kraftfôr, vil 

eit næringsfattig grovfôr føra til at du 

må endra praksis denne vinteren. 

– Om du slit med å få tak i grovfôr 

lokalt, er det til dømes råd å få tak i 

høyensilasje frå Sverige til akseptable 

prisar. Elles har Felleskjøpet gode 

alternativ med fiberrike kraftfôrslag. 

Men då må du hugsa på at det uansett 

er viktig å ha nok grovfôr i menyen, 

understrekar Elve. 

Om det nye året så vidt er i gang, 

minner Elve om at våren ikkje er langt 

unna. Å vera tidleg ute med rådgjerder 

for å sikra komande beitesesong 

blir avgjerande. 

– Du må vera snar med å sjekka 

statusen for beita dine. Hugs at det 

som grønkar ute på beita om eit par 

tre månadar rett og slett kan syna seg 

å vera vassarve og anna ugras. Då må 

du ha ein strategi på plass for å sikra 

dyra dine nok fôr også til våren, understrekar 

han. 

Ragnar Vikingstad, tidligere bonde, mener 

han har det som kan være løsningen 

på hodebry og frustrasjon skapt av gjerder 

som ikke holder stand. De siste fire 

årene har HT-gjerde, hvor Vikingstad er 

prosjektleder, satt opp 50 mil med gjerder, 

primært på Haugalandet og deler av 

Vestlandet. Mye av dette i kupert og krevende 

terreng. 

– Det hele startet med at jeg kjøpte en 

gjerdemaskin. Jeg så fort behovet for en 

slik virksomhet, sier Vikingstad. 

Gjerdeentusiast 

Gode gjerder engasjerer Vikingstad. Derfor 

har han i flere måneder arbeidet med 

å utarbeide en norm for hvordan gjerder 

skal monteres. 

– Denne normen, eller standarden, 

krever ikke noe spesielt utstyr eller maskiner. 

En stolpe er en stolpe. Jeg mener 

problemet er at gjerdestolpene blir brukt 

feil, sier Vikingstad. 

Han tror og håper at arbeidet hans er 

nyttig for bøndene. Han viser til eksempler 

der utbygger har fått pålagt å sette 

opp gjerde for grunneier. Vikingstad mener 

disse gjerdene alt for ofte er av dårlig 

kvalitet. 

– Den parten som bestiller tjenesten 

må vite, og kreve, hvordan arbeidet skal 

gjøres, mener Vikingstad. 

– Dersom denne standarden er en del 

av avtalen, og gjerdene ikke holder, kan 

bonden ha grunnlag for erstatningskrav, 

sier han. 

Dypt nok 

HT-gjerde AS anbefaler at hjørnestolpen 

skal settes 80-90 cm ned i jorda. Skråstiver 

skal plasseres omtrent på midten, 

og styrkes med en wire som går langs 

bakken. 

– Med denne metoden må både skråstiver 

og gjerdestolpe flyttes på for at hele 

konstruksjonen skal bli skeiv. Standarden 

jeg jobber med handler om å bruke gjerdestolpene 

taktisk. Et gjerde som er satt 

opp skikkelig kan bli stående så lenge 

som 20 år, sier Vikingstad. 

– De aller færreste bønder har under 

Sterkere konstruksjon: Bildet er et 

demonstrasjonsgjerde hos HT-gjerde på 

Karmøy. Legg merke til at skråstiveren er 

plassert midt på hjørnestolpen. Hele 

konstruksjonen er styrket av en wire som 

går langs bakken fra hjørnestolpen og rundt 

kubben som skråstiveren stopper ved. 

fem kilometer med gjerder. Noen bønder 

har flere mil. Da er det viktig med gjerder 

som holder, sier Vikingstad. 

Bondelaget vil vurdere 

Vikingstad har allerede presentert sin 

idé til Norges Bondelag. 

– Foreløpig har vi ikke tatt stilling til om 

Vikingstad sitt forslag til en standard blir 

normen for gjerdemontering, eller om det 

i det hele tatt er noe som skal utarbeides. 

Dette er noe vi skal se nærmere på, sier 

Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i 

Norges Bondelag. 

– Det er helt opplagt at en norm for 

gjerdemontering er nyttig for bøndene. 

Det ser vi både i erstatningssaker, og saker 

der utbygger har fått pålegg om å 

bygge gjerde for grunneier, sier Ødegård. 


GARDSREPORTASJE 

Hilde Rødset og Johan Øvrebust, og gutane 

Sakarias (8), Martinus (10) og Carolus (13), 

driv med sau og storfe på Arnegarden i 

Stordal kommune, Møre og Romsdal. 

Familien eig femti dekar dyrka jord, og 

disponerer totalt 250 dekar, 120 dekar 

kulturbeite og nesten uavgrensa fjellbeite. 

Hilde har full stilling som lærar ved Stordal 

skule. Johan sa i haust opp jobben hjå be drifta 

Fjordlaks for å satse fulltid som bonde. 

I 2014 bygde dei nytt sauefjøs med kapasitet 

på 250 vfs. No ønsker dei å ruste opp 

fellesfjøset på Langsætrane og på sikt yste 

av mjølk frå eigne kyr av vestlandsk fjordfe. 

Bergen 

Førde 

Sogndal 

Stordal 

Stavanger 

Valle 

Skien 

Tønsberg 

Arendal 

Kristiansand 

Bles liv i optimismen frå 80-talet 

Slitet til tidlegare generasjonar er ei arv ekteparet Hilde Rødset og Johan Øvrebust 

vil bere vidare, gjennom å gi nytt liv til gamle tradisjonar. 


Det er ein kald og grå dag på Øvrebust 

i Stordal på Sunnmøre, men i huset til 

Hilde Rødset og Johan Øvrebust er det 

varme og tende lys. Gutane har fri og har 

lag i sofaen der dei driv med ulike spel. 

Mor og far har kaffi klar på kjøkkenet. 

Huset er pussa opp og bygd ut fleire 

gonger. Den eldste delen er ei tømmerstove 

frå 1800-talet. Her budde Johan 

sine besteforeldra fram til det siste. 

– Huset har meir sjel enn stil, smiler 

Hilde. 

Frå optimisme til avvikling 

Johan mista faren tidleg. Han og Hilde 

overtok garden i 2002 etter Johan sine 

besteforeldre. Familien har satsa i ei bygd 

kor dei fleste andre vel det stikk motsette. 

Det gir somme fordelar, som tilgang 

til jord og beiteressursar. Ulempa er at 

landbruksmiljøet forsvinn, noko som fører 

til tap av fagleg og sosialt påfyll. 

Garden har støl i Langsætra sameige. 

Langsætrane er fellesnamnet for stølane 

Pusken og Kvitlane. Stølane har historisk 

interesse og var truleg dei største 

samla seterstølane som har vore i drift 

på Vestlandet. I dag er området utbygd 

med hytter og er ein populær utfartsstad, 

blant anna for folk frå Ålesund. 

På 1980-talet var bygda prega av optimisme. 

– Femten mjølkebønder gjekk i lag og 

dyrka 200 dekar på Langsætrane og bygde 

eit fellesfjøs med 2x8 fiskebein mjølkegrav. 

På det meste mjølka dei hundre 

kyr på stølen, minnast Johan. 

Fellesfjøset er ikkje lenger i bruk. 

Beiteområda har vore nytta til sinkyr, 

kastratar og sau. Optimisme er snudd til 

avvikling. 

– Mange har flytta frå bygda og leiger 

vekk jorda, men ingen sel eit gardsbruk 

som har rettar, både til skog, jakt og laksefiske, 

konstaterer Johan. 


«– For oss var aktiv drift ein del av valet 

med å overta. Både for vår eigen del, 

men ikkje minst for gutane sin del.» 

HILDE RØDSET 

Aktiv drift 

Garden var eit tradisjonelt vestlandsbruk 

med fleire produksjonar der mjølk var 

bærebjelken. Sauen vart historie på slutten 

av 70-talet. Mjølkeproduksjonen vart 

avvikla før Hilde og Johan overtok. Dei 

gamle driftsbygningane stod til nedfalls. 

– For oss var aktiv drift ein del av valet 

med å overta. Både for vår eigen del, 

men ikkje minst for gutane sin del, seier 

Hilde. 

Johan nikkar. Valet stod mellom sau 

og storfe. Med minner frå oppveksten, 

var Hilde ein sterk pådrivar for å satse 

på sau. 

Det heile starta med to gimrer. Den 

tomme plansiloen vart bygd om til sauefjøs 

og buskapen auka til sytti vinterfôra 

sau. I lamminga måtte dei ty til avlasting 

i ein stålhall. 

– Lamming i eit overfylt fjøs er ikkje 

eit alternativ for oss, slår Hilde fast. 

Bryllaup i fjøset 

Etter eit tiår i gamalt og tungdrive fjøs 

bestemde bøndene seg for å satse nytt 

og større. 

– Me brukte lang tid på å planlegge og 

tenke ut fleksible løysingar som kunne 

effektivisere kvardagen, seier Johan. 

Byggeprosjekt, bryllaupsplanar og 

lamming gjorde våren 2014 spesielt hektisk. 

At Johan vart sett ut av spel i tre månadar 

etter å ha kutta fingeren under eit 

keisarsnitt, kunne sett ein effektiv stoppar 

for framdrifta. 

– Takka vere familie, gode vener og 

naboar, gjekk det bra, skryt Hilde. 

Fjøset stod klart til bryllaupsdagen 

14. august. Med stor innsats frå kreative 

veninner vart sauefjøset forvandla til eit 

festlokale med nærare hundre gjestar til 

bords. 

Mykje eigeninnsats 

Kaldfjøset på 12x32 meter har kapasitet 

på 250 sau fordelt på fire bingar på 70 m 2 . 

Buskapen tel i dag 160 søyer og påsettlam. 

– I teorien, er grupper på tjue sauer 

optimalt. Vår erfaring er at større flokkar 

fungerer godt så lenge dei har romsleg 

med plass og fri tilgang til grovfôr, seier 

Hilde. 

Med lettgrinder kan dei dele av inntil 

førti lammingsbingar. Drikkeniplar er 

montert for kvar meter langs fronten, 

slik at alle lammingsbingane har tilgang 

til temperert vatn. 

Skissa av fjøset teikna dei sjølve. Veggene 

er 3,20 meter høge med ståande 

kledning hogd i eigen skog, skorne på 

sagbruket til Johan sin onkel. 

– Det vart mange timar med hogst og 

saging, kommenterer Johan. 

Tømrarar sette opp stenderverk og 

takstolar. Asfaltplater stiver av veggane, 

og plastplater dekker nedste del av innvendige 

veggar. Heile golvet er av strekkmetall 

på rammer av treverk frå eigen 

skog. Dragarar av limtre og pilarar for 

kvar sjette meter. 

Gjødsellageret har ei fordjuping i 

midten mot ein av portane, slik at røring 

og pumping av gjødsla vert gjort med 

traktordriven pumpe gjennom ein av dei 

fem portane på bygget. 

Enkel fôring 

Innreiinga har dei snekra sjølve. 

– Ikkje moderne, men funksjonelt, 

seier Johan. 

Bortsett frå frontane, er dei to Islandshekkane 

heimesnekra. Flata på 

5x1,5 meter rommar tre rundballar, som 

vert plassert med traktor frå utsida gjennom 

høge skyveportar. To bingar deler 

ein fôrhekk. Fronten kan skyvast inn mot 

midten av fôrbrettet slik at sauene alltid 

kan nå fôret. Kraftfôrtildelinga skjer individuelt 

frå kraftfôrautomatar. 

– Sauene har fri tilgang til grovfôr. 

Det er difor ikkje naudsynt med ein eteplass 

kvar, forklarer Johan. 

– Dyra finn sin dagsrytme og me kan 

bruke meir tid til å sjekke at dyra er 

oppegåande og friske, seier Hilde. 

Hjarterom: Fire store raude hjarte 

på veggen er minne frå bryllaupsfesten 

og skaper stemning i fjøset. 



Under budsjett 

Kostnadsoverslaget var på 2,4 millionar, 

inkludert 1569 timar eigeninnsats til 300 

kroner timen. Ein verdi på 470.000. Innleidd 

tømmerarbeid kosta 180.000 kroner. 

Prislappen på dei to kraftfôrautomatane 

kom på til saman 250.000. 

Innovasjon Norge støtta med tjue prosent 

av totalkostnaden. Resten klarte dei 

med oppsparte midlar og driftskreditt. 

– Me tømte heile sparegrisen, smiler 

Johan. 

Faktisk kostnad vart rett over to millionar. 

Utan oppsparte midlar hadde reknestykket 

vore heilt annleis. 

Underskot på sauekjøt i 2013, samt tilskot 

frå Innovasjon Norge gjorde det lettare 

å ta avgjersla om å investere i nytt 

sauefjøs. Ikkje lenge etter at dei tok fjøset 

i bruk, kom overproduksjon av lammekjøt 

og slakteprisane vart noko heilt anna enn 

dei vart førespegla under planlegginga. 

Planen var å auke til 240 sau innan 

fem år, men no revurderer dei planane. 

– Med 160 sau har me god plass i lamminga 

og betre kontroll på smittepress 

og andre utfordringar som aukar med 

auka dyretettleik, seier Hilde. 

Kontroll på vekt og tilvekst 

Mor til Johan er til god hjelp i lamminga 

og ved andre arbeidsoperasjonar. 

– Når lamminga tek til 15. april, flytter 

ho inn i fjøset. Verdens beste svigermor, 

seier Hilde. 

Bøndene registrerer fødselsvekt, vårvekt 

og haustvekt. Vårvekta i 2017 for 300 

lam var i snitt 25 kilo, og dagleg tilvekst 

Allsidig oppvekst: For foreldra er det viktig at dei tre gutane, Martinus (10), Sakarias (8) 

og Carolus (13) får med seg verdiane og kunnskapen det gir å vokse opp på ein gard, 

med praktisk arbeid og ansvar for dyr, på godt og vondt. 

var 320 gram om våren. Tilvekst haust er 

rundt 200 gram per dag. 

– Vårvekt indikerer søya si mjølkeevne 

og seier noko om kvaliteten på vårbeitet, 

seier Hilde. 

Johan har bygd om vekta og montert 

på ei Led-vekt frå Lindholt data. Elektronikkboksen 

overfører data direkte til 

sauekontrollen. 

– Vekta kan til og med snakke. Den 

gir nummer og vekt på dyret, og seier frå 

når vekta er registrert, forklarer Johan. 

Sauer og lam vert sende på fjellbeite 

i midten av juni. Tilveksten på fjellbeite 

har vore svakare enn ønskjeleg dei to 

siste sesongane. 

– Truleg vert dyra gåande for lenge på 

svake heimebeite. Det svekker nok mjølkeevna 

til søya, seier Hilde. 

Svært få søyer går med meir enn to 

lam, noko som resulterer i rundt femti 

kopplam. Kopplamma får mjølkeerstatning, 

kraftfôr og silo inne til langt uti juni. 

– Lamma vert meir motstandsdyktige 

når dei er litt større før dei kjem ut, erfarer 

Hilde. 

Førti prosent av lamma vert slakta 

rett frå fjellbeite. Lammetalet er på 2,5 

levandefødde og 1,9 slakta per søye. 

Slakte oppgjeret viser 100 lam i klasse 

R+. Resten stabiliserer seg rundt R, med 

nokre lam i O+. Før utvidinga låg dei på 

topp i ROS-analysen. No er dei rundt middels, 

men har mål om å klatre høgare. 

– Målet er å nå R+ i klassesnitt, innrømmer 

bøndene. 

Lite miljø 

Stordal sau og geit har fem medlemmar. 

Miljøet er for lite til å ha ein eigen verering, 

så bøndene kjøper indeksverar frå 

andre ringar. Dei kårar også eigne verar 

som dei vil selje. 

Bein, kjøttfylde og vårvekt er viktig når 

dei vurderer påsettlam. Lamma må vere 

store slik at dei taklar to lam første året. 

Haldbare søyer med gode bein er viktig 

i avlen. 

– Den eldste søya er fødd i 2009 og har 

hatt 17 lam, fortel Johan. 

Tar vare på kulturlandskapet: 

Utan beitedyr vil området på 

Langsætrane gro att. Foto: Privat 



Arven frå åttitalet 

For familien er Langsætrane ein moglegheit 

til å realisere ein ny draum. På eit 

seminar om gamle norske storferasar 

møtte dei Nils Drabløs, kjend for sin entusiasme 

for vestlandsk fjordfe. 

– På Sunnmøre hadde bøndene ein 

variant av fjordfe, kalla grått mørefe, fortel 

Johan. 

Møtet med Drabløs resulterte i fire 

fjordfe oksekalvar. Kalvane vart kastrert 

og sende på fjellbeite. Seinare har det 

blitt fleire kalvar. No har dei fem drektige 

kviger som skal kalve til våren. Kjøpet av 

desse var mest på impuls. Hilde og Johan 

ser på kvarandre. Dei angrar ikkje. 

– Fellesfjøset på setra forfell, jord og 

beite gror att om ikkje talet på beitedyr 

aukar, seier Johan. 

Paret har kjøpt ut dei andre eigarane 

og fått kontrakt om langtidsleige av fellesbeitet. 

Dei har gått på ystekurs i Aurland i 

Sogn og Fjordane, og søkt om utviklingsmidlar 

for å bygge om delar av fjøset til 

ysteri. Utan mjølkekvote må dei foredle 

mjølka sjølve. Går alt etter planen, starter 

dei prøveproduksjon sommaren 2019. 

Marknaden rett utanfor stølsdøra 

Dei opplever auka merksemd for kulturminna 

i fjellet, med gamle seterhus, 

lødde steingardar og beitemark. Tanken 

på å formidle seterkulturen og vidareutvikle 

tradisjonell foredling av råvarer er 

det som driv dette prosjektet. 

– Me satsar fordi me har lyst, ikkje 

Heime: Sidan 1800-talet har huset vore tilpassa nye tider og generasjonar. 

Det nye sauefjøset i bakgrunnen. Foto: Privat 

fordi me trur det er så smart økonomisk, 

seier Hilde. 

– Me får sette vår lit til storkapitalen 

frå Ålesund, fleiper Johan, og viser til at 

Langsætrane er eit populært turterreng 

for byfolk, spesielt på vinterstid. 

Ekteparet ønsker å bygge opp att satsinga 

som bygdefolket gjorde for førti år 

sidan, då optimisme dominerte landbruket 

i bygda. 

– Men dette kunne ingen av oss gjort 

som eit solo-løp, konstaterer Johan. 

Tradisjonsberarar 

Johan sa opp jobben og satsar no fulltid 

på gardsdrifta. Han tek litt skogsarbeid, 

presser rundball for andre, og tek nokre 

vakter for tidlegare arbeidsgivar. 

– Det merkast at ei inntekt er vekke, 

men bonusen er middag på bordet og 

at gutane er ferdig med leksene når eg 

kjem heim frå jobb. Hilde smiler nøgd. 

– To vekers ferie er ikkje aktuelt slik 

me har det no. Men heile familien bruker 

tid i lag på gardsdrifta og gutane våre får 

lære seg mykje meir enn mange andre 

på deira alder, seier Hilde. 

Johan nikker. – Det valet tok me då 

me velde å satse på garden. 

Framtidsdraumen: Vestlandsk fjordfe er det siste tilskotet til drifta. Familien har som mål å yste av eiga mjølk i fellesfjøset 

på stølen Langsætrane. Foto: Privat 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Reidun Kristiansen, 

Tilførselsleiar kylling, 

Nortura 

Ny slaktekyllingkontroll 

Den nye kontrollen gjer det lettare å følgja med 

på utviklinga til kyllingane dag for dag. 

Heilt sidan 1992 har Nortura sine slaktekyllingprodusentar 

kunna få fram produksjonsresultata 

sine frå kvart kull ved 

å vera med i slaktekyllingkontrollen. Her 

kan ein mellom anna samanlikna tilvekst, 

avgang, kassasjon (kassert av veterinær 

i veterinærkontrollen) og fôrforbruk 

med gjennomsnittet frå tidlegare 

kull hos seg sjølv, og med landsgjennomsnittet. 

Tidlegare var det frivillig å vera 

med i produksjonskontrollen, men etter 

innføringa av dyrevelferdsprogram met 

1. juli 2013 vart det obligatorisk. Det ligg 

ei enorm mengde data i denne databasen. 

Ingen andre dyreslag er i nærleiken 

av å ha så mykje produksjonsdata. Over 

750 millionar kyllingar og nær 60.000 

kull gjev eit veldig bra bilete over utviklinga 

i produksjonsresultat. 

Auka tilvekst med mindre fôr 

Som ein ser av kurva, har det vore ein 

fantastisk reduksjon på nær éin kg i fôrforbruk 

per kg kylling, dei siste 25 åra. 

Tilveksten i gram per dag har auka med 

over 60 prosent. Viss me skulle ha produsert 

ein 1 400 grams slaktekylling med 

1993-effektivitet, måtte kyllingen ha vore 

slakta ved nær 60 dagar. I dag brukar dei 

32-33 dagar på å oppnå denne vekta. I 

1993 brukte ein rundt 3,13 kg fôr per kg 

slakt for å produsera ein kylling som vog 

900 gram. I dag går det med om lag 2,22 

kg fôr per kg slakt på ein 1 350 grams kylling. 

I ei konsesjonsbesetning på 280 000 

kyllingar per år, vil ein bruka 350 færre 

tonn kraftfôr i dag for å produsera same 

mengda kjøt som i 1993. 

Mindre svinn 

Opplysningane vist i kurvediagramma 

kan ein henta ut frå den slaktekyllingkontrollen 

Nortura har brukt fram til i 

dag. Produsenten har ført ei manuell 

dagliste, som vert levert til slakteriet 

med slaktetransporten. Ein person på 

kvart slakteri har plotta inn kor mange 

kyllingar produsenten har mottatt, kor 

mange som har døydd, levandevekta, 

vassforbruk og kor mykje fôr som har 

gått med. Kvar enkelt produsent har fått 

resultat frå sin produksjon ein til to veker 

etter at kyllingane var slakta. 

Sjølv om det har vore ein eventyrleg 

produksjonsframgang i denne produksjonen, 

har ikkje dette gått ut over/auka 

talet på daude og kasserte. Tvert imot, 

totalt har avgangen gått ned frå nær fem 

prosent til under 3,5 prosent. Det har 

Fôrforbruk/kg og gram tilvekst per dag 

Utvikling i slaktevekt og slaktealder 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Utvikling: Bonden skal sjølv leggja inn produksjonsopplysningane i den nye slaktekyllingkontrollen anten på PC, nettbrett eller telefon. 

vore ein liten auke i prosent kasserte. 

Alle kyllingane går no på fôr utan narasin, 

og me må seia oss nøgde med at 

produksjonsresultata ikkje har forverra 

seg vesentleg etter bortfallet av narasin. 

Digital registrering 

I den nye kontrollen som blir tatt i bruk i 

januar 2018, skal bonden sjølv leggja inn 

produksjonsopplysningane anten på PC, 

nettbrett eller telefon. Då vil ein kunna 

Prosent daude og kasserte 

sjå utviklinga dag for dag, samanlikna 

med tidlegare kull, og med landsgjennomsnittet. 

Viss ein ser at vekta er høgare 

eller lågare enn på tidlegare kull, kan 

ein vurdera å skifta til eit svakare eller 

sterkare fôr. Det er viktig at kyllingane 

vert så jamne som mogleg, og at dei treff 

slaktevekta på rundt 1 350-1 450 gram. I 

tillegg til lågast mogleg fôrkostnad, gjev 

dette den beste økonomien til bonden. 

Ved avvik på meir enn åtte prosent frå 

1 400 gram kan produsenten få ein kompensasjon, 

forutsett at han har kontakta 

slakteplanleggjar og at han har forsøkt å 

skifta slaktedag (meir aktivt). 

Betre kontroll 

Fordelen med den nye kontrollen er at 

ein har eit betre verktøy til å fylgja med 

på utviklinga dag for dag. Etter kvart vil 

data kunna verta overført rett frå datamaskinen 

i kyllinghuset, til kontrollen. 

Både temperatur, luftråme, gjennomsnittsvekt, 

fôr- og vassforbruk vert registrert 

automatisk i dei nye datamaskinane. 

Det einaste bonden då treng å leggja 

inn manuelt er kor mange kyllingar som 

døyr kvar dag. Dersom ein ikkje har slikt 

utstyr i huset, er det ingen problem å 

leggja inn alle opplysningane manuelt. 

Både slakteplanleggjar og fagrådgjevar 

kan gå inn og sjekka korleis utviklinga 

i kvart enkelt kull er. Dette vil vera 

eit godt og viktig verktøy for alle ledd i 

produksjonen. 

Kontakt Reidun Kristiansen for meir 

informasjon om den nye kontrollen. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Birger Svihus, professor ved Norges miljøog 

biovitenskapelige universitet, NMBU. 

Forsker og underviser innen ernæring 

hos både mennesker og husdyr. Forfatter, 

blant annet av boka «Spiselig». 

Bonden på gullstol 

gjennom gatene 

Maten er livsviktig. Helten dør uten den. 

Og julehøytiden har nettopp demonstrert 

at maten ikke bare er næring, men stor 

nytelse også. For mange er kanskje til og 

med maten den viktigste kilden til livsglede. 

Jeg lot for nysgjerrighetens skyld, 

være å spise i fem dager for noen år siden, 

og det var vel så mye savnet av måltidets 

nytelse som sult som plaget meg. 

For å si med Jean-Anthelme Brillat-Savarin 

«Smaken, slik naturen har skjenket 

oss den, vil være den av våre sanser 

som når alt kommer til alt bringer oss 

flest nytelser». 

Og hvilken fest av herlige matvarer er 

det ikke som møter oss i alt fra fancy delikatessebutikker 

for blaserte byfolk til 

Jokerbutikken på en avsidesliggende øy 

i Boknafjorden! Den franske Solkongen 

hadde blitt grønn av misunnelse. Prisen 

er heller ikke til hinder for herligheten. I 

dag bruker vi rundt 10 prosent av vår inntekt 

på mat, mens vi på 1950-tallet brukte 

omtrent halvparten. Fisk og vilt er kun 

en liten del av denne herligheten. Det er 

med andre ord bonden vi kan takke for at 

det bugner av saftige kjøttstykker og friske 

grønnsaker i butikken til enhver tid. 

Bonden har klart kunststykket med å 

produsere større mengder per verdensborger, 

og en større andel av høyverdige 

og smaksrike produkter som kjøtt, melk 

og grønnsaker, ved å være innovativ og 

omstillingsvillig. Dette er spesielt imponerende 

når vi vet at det daglig de siste 

60 år har blitt over 200.000 flere munner 

å mette. Det er lenge siden byfolk 

lett nedsettende kunne kalle bonden 

reaksjonær og bakstreversk. Ikke minst 

det siste hundreåret har det vært en rivende 

utvikling, i stor grad hjulpet frem 

av naturvitenskapelige og teknologiske 

nyvinninger. Ta smaksbomben Piccolotomat 

for eksempel. Planten vokser uten 

et gram jord, og får tilført alt den trenger 

gjennom rene kjemikalier i nøyaktig 

de riktige mengdene. Lyset fra den 

regntunge jærhimmelen suppleres med 

kunstig lys med akkurat de rette bølgelengdene. 

Det er kun vannet som er naturlig 

i denne produksjonen. 

«… forbrukeren 

blir mer og mer 

bakstreversk og 

reaksjonær, ...» 

Det er faktisk få næringer som kan konkurrere 

med landbruket i omstillingsevne. 

Bare siden år 2000 har produktivitetsutviklingen 

i landbruket vært fire ganger 

høyere enn i andre næringer. Årlig 

produktivitetsøkning har vært beregnet 

til mellom én og to prosent per år helt 

siden 50-tallet. Robotene melker snart 

50 prosent av kyrne, og det er ikke lenge 

før bonden slutter å pløye. Denne jobben 

vil traktoren kunne gjøre alene – med 

mindre genetisk forbedrede plantearter 

kombinert med sprøytemidler gjør at 

pløyingen kan kuttes helt ut, slik det gjøres 

på over en milliard mål kornjord i Argentina, 

Brasil, USA og Canada allerede. 

Så hvorfor blir ikke bonden dyrket og 

feiret, både for rikholdigheten i matvalget 

og fordi han er beskjeden og leverer 

denne maten med en lønn som selv i 

Norge kun er 60 prosent av en industriarbeiders? 

Er maten mindre sunn nå 

enn tidligere? Lite tyder på det. Aldri 

har nordmenn levd så lenge som i dag – 

leve alderen har faktisk helt siden 70-tallet, 

økt med rundt ti minutt per time. Mye 

av dette kan tilskrives et bedre kosthold. 

Folkehelseinstituttet anslår at nest etter 

røyking, er kostholdet den faktoren 

som i størst grad påvirker folkehelsa. 

Fedme er riktignok et bokstavelig talt 

økende problem. Åtti prosent av nordtrønderske 

menn mellom 40 og 70 år er 

for eksempel overvektige eller fete. Og 

med fedmen følger de to andre alvorlige 

folkesykdommene, nemlig diabetes 

og hjerte- og karsykdommer. Men dette 

problemet er ikke et resultat av at maten 

er dårlig, men heller i all hovedsak 

et resultat av at all den herlige maten er 

så alt for billig og alt for god. Det er ikke 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Foto: Dreamstime.com 

bonden sin feil at folk gir seg ende over i 

det evigvarende festmåltidet. 

Aldri har heller maten vært tryggere. 

Kun snaut 2000 nordmenn – færre enn 

det antallet som blir smittet av mat de 

spiser i utlandet – blir diagnostisert til å 

ha blitt syke av maten hvert år i Norge. 

Og årsaken er som regel ikke at maten 

er dårlig, men at den har blitt infisert 

etter at maten har forlatt produksjonsstedet, 

for eksempel under håndtering i 

butikken. 

Men hva med ødeleggelse av urørt natur 

da? Hva med de over 200 millioner mål 

nydyrking som har funnet sted i Brasil, og 

de over 100 millionene mål regnskog som 

har gått tapt i Indonesia kun de siste 20-30 

år? Heller ikke her er det først og fremst 

bonden som kan klandres. Nydyrkingen 

er en nødvendig konsekvens av befolkningsveksten, 

og av det faktum at allerede 

eksisterende dyrkamark ødelegges, blant 

annet ved å legges under asfalt og betong. 

Riktignok driver den høyere andelen av 

mer ressurskrevende matvarer som animalske 

produkter, mange frukter og noen 

grønnsaker, både opp arealbehovet og 

bidrar til forørkning gjennom høyere klimagassutslipp. 

Men igjen er det ikke først 

og fremst bonden som kan klandres for at 

folk heller vil ha biff enn byggrøt, og klementiner 

heller enn kål. 

For all del, alt er ikke perfekt i moderne 

matproduksjon, og vi skal lære av historiske 

feiltrinn som DDT (som ble forbudt 

brukt i norsk landbruk allerede i 1970, 

men som fremdeles brukes til malariabekjempelse 

i enkelte land). Men poenget 

er at skandalene har vært oppsiktsvekkende 

få. Moderne landbruk er i det 

store og hele en suksesshistorie uten 

sidestykke, og bonden burde blitt båret 

på gullstol gjennom gatene. 

Men sånn er det dessverre ikke. I takt 

med at avstanden fra forbrukeren til matjorda 

øker, er trenden at forbrukeren blir 

mer og mer bakstreversk og reaksjonær, 

imot det moderne og vitenskapsbaserte. 

Godt hjulpet frem av urbane intellektuelle 

som aldri har åpnet en kjemibok eller 

stukket fingeren i jorda, drømmer de seg 

bakover i tid. Rollene er snudd om. Nå er 

det bonden som må vekke den reaksjonære 

og bakstreverske urbane forbrukeren 

fra sine dagdrømmerier. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 


Førde 

Sogndal 


Bergen 

Hanne Sundbø (59) og Jone Hagalid (61) 

overtok garden Hagalid i Hjelmeland i 

Rogaland i 1996. Sammen har de to voksne 

barn, Ola og Birgit. Garden er rett under 

6 000 dekar, fra Jøsenfjorden opp til 750 

meter over havet. 

Bøndene har 75 vinterfôra sauer. 

Det er 2 400 dekar med skogbruk og 

60 dekar juletre på Hagalid. 

I 2013 starta Hanne med galleri, møte lokale 

og matservering. 

Stavanger 

Hjelmeland 

Valle 

Tønsberg 

Skien 

Arendal 

Kristiansand 

Gardsdrift med god tid 

Bøndene på Hagalid opererer i lange sykluser. 

Skogdriften står i sterk kontrast til det moderne, hastige samfunnet. 

Jofrid Åsland 

Veien slynger seg oppover fjellsida fra 

fjorden med en stigning på godt over 300 

meter. Til tross for det ulendte terrenget 

finner mange veien til Hagalid. Bondevennen 

har også vært her før. Den gang 

for å portrettere Hanne Sundbø som nylig 

hadde startet galleri på garden i Hjelmeland 

i Rogaland. 

– For oss er det ikke noe spesielt ved 

å bo her. Vi livnærer oss av garden, og 

trives veldig godt med å bo her, sier ekteparet. 

Hanne og Jone har invitert journalisten 

på kaffe i det gamle Sofiehuset på 

garden, som er restaurert og brukes til 

galleri og møtelokale. Her kan gjestene 

nyte både kunst og mat. 

– Det var Hanne som fant på at vi 

skulle ha galleri her, sier Jone. 

Han er født og oppvokst på Hagalid. 

Garden fikk strøm og vei først i 1960. 

Jone er 13. generasjon som driver jorda 

og skogene, men det var ikke selvsagt 

at ekteparet skulle etablere seg her, tilbake 

i 1990. 

Juletre og skogbruk 

Det er 60 daa juletre av typen fjelledelgran 

på garden. Jone ivrer for juletreproduksjon 

og har blant annet vært med i et 

prosjekt som heter «Fjordtree». Målet 

er at «Fjordtree» skal bli en merkevare 

i Europa. 

– Jeg mener skogen er en viktig del 

av klimadebatten i landbruket, og bør 

absolutt tas med når klimaregnskapet 

på hvert enkelt gardsbruk skal settes 

opp, sier Jone. 

Han refererer til en tidligere artikkel 

i Bondevennen om prosjektet «Klimasmart 

landbruk». Skogbruk er ikke tatt 

med i regnestykket i prosjektet Klimasmart 

landbruk. 

– Skogen bruker CO 2 i veksten, og 

norsk gran binder mest CO 2 . Det vil slå 

positivt ut på garden sitt klimaregnskap, 

påpeker Jone. 

Han undrer seg over at skogbruket 

ikke blir trukket mer fram i debatten 

om jordbrukets klimaavtrykk, og nevner 

gode tiltak som pilotprosjektet «Kli- 


«Færre og færre verdsetter lange linjer. (...) 

Jeg kan ikke ta en «selfi» med skogen hver dag 

for å vise hvor mye jeg har produsert» 

HANNE SUNDBØ 

Hogst: Her er far og sønn ute og 

hogger fåretrær. I bakgrunnen ser vi 

gardstunet. (F.v.) Ola S. Hagalid og 

Jone Hagalid. Foto: Hanne Sundbø 

maskog». Rogaland er, sammen med 

Nordland og Nord-Trøndelag, deltakerfylke 

i den nasjonale treårige pilotfasen 

«planting av skog på nye areal som 

klimatiltak». Satsinga er et resultat av 

Stortinget sitt klimaforlik i 2012. 

– Vi må gjøre noe med den delen vi 

kan gjøre noe med selv, slår Jone fast. 

Han ser på klimaendringer som et 

vannglass, der det er den siste dråpen 

som gjør at det renner over og blir krise. 

Skogbruket kan bidra til at den siste dråpen 

ikke drypper i glasset, mener bonden. 

– Jeg tror klimarådgiving i landbruket 

kan øke bonden sin status. Blir skogbruket 

tatt med i regnskapet vil vi bønder 

kunne vise at vi bidrar positivt, sier Jone. 

Lønn fra bestefar 

– Det er svært gode forhold for skogbruk 

her i Hjelmeland, og skogen kan bli 

hogstmoden på 50-70 år. Det kan de se 

langt etter i andre deler av landet, sier 

Jone. 

Han har fått utarbeida en egen detaljert 

skogbruksplan for garden, som til 

sammen har 2 400 daa med skog utenom 

juletrea. I 2016 tok de ut 3 000 kubikkmeter 

skog på Hagalid. 

– Vi er plikta til å plante inn nye trær 

innen det har gått to til tre år. Det skal vi 

gjøre, men det er langt fra alle bønder 

som praktiserer dette, sier bonden. 

Han vet at det er en stor investering å 

starte opp med skogbruk, men når skogen 

er kommet i produksjon er økonomien 

i balanse. Selv høster han frukter 

fra skogen bestefaren hans planta før 

krigen. 

Skogen rundt gården får også Hanne 

til å reflektere. 

– Tempoet i samfunnet er stadig høyere. 

Færre og færre verdsetter lange 

linjer. Skogbruk er en svært langsiktig 

Eldhuset: Jone Hagalid og Hanne Sundbø står i døra på eldhuset. Her stiller de ut 

og selger kunst i keramikk og glass. 

produksjon. Jeg kan ikke ta en «selfi» 

med skogen hver dag for å vise hvor mye 

jeg har produsert, sier Hanne. 

Flytter hus 

Jone og Hanne møtte hverandre på Ås, 

da de studerte. Han er sivilagronom og 

hun er landskapsarkitekt. De har bodd i 

Ås, Trondheim, Stavanger, i byggefelt på 

Hjelmeland og på Hagalid. Ekteparet vet 

hva det urbane livet innebærer. 

I dag setter Hanne pris på å forvalte 

kulturarven på garden, og har vist dette 

gjennom arbeidet med å starte egen 

bedrift, restaurering og ny drift i gamle 

hus på garden. Hanne var klar over at 

fem til sju år av livet hennes ville dreie 

seg om istandsetting og påbygg av «Sofiehuset», 

og om å få i gang galleridrift 

og nytt liv i ubrukte hus. Sofiehuset ble 

flytta ved hjelp av kranbil i 2013, slik at 

det ble bedre plass i tunet. 

– Dersom jeg skal se tilbake på arbeidslivet 

mitt, kan jeg si at jeg i alle fall 

fikk stoppa forfall og flytta det huset, 

sier Hanne, med glimt i øyet. 

– Jeg vil heller ha det ettermælet, 

enn et om at jeg var flink til å flytte papirer 

på et kontor. 

Et valg for livet 

I 1991 flytta den vesle familien på tre, 



Sofiehuset: Her er det gamle 

huset som har blitt flytta og 

satt i stand til møtelokale, 

matservering og kunstutstilling. 

Hanne, Jone og Ola, til Hagalid, der foreldrene 

til Jone bodde og dreiv garden. 

Familien ble etter hvert utvida med enda 

et barn. 

I 1991 var det melkeproduksjon på 

garden, og Jone var sikker på at han 

skulle være melkebonde resten av sitt 

yrkesaktive liv. Ekteparet overtok gården 

i 1996. 

Før de overtok hadde Jone jobb i 

Rogaland Bondelag, fylkesmannen og 

kommunen og Hanne blant annet som 

plankonsulent i kommunen. Hanne har 

alltid hatt 100 prosent arbeid utenom 

gården inntil hun starta egen bedrift i 

2013. 

– Det kunne vært veldig lett å bare 

fortsatt slik, men dersom jeg skulle bo 

her i Hjelmeland ville jeg ikke bo i byggefelt, 

sier Hanne. 

– Det ville blitt for kjedelig, konkluderer 

ekteparet. 

Sammen har de opplevd mye og drevet 

næringsutvikling rett utenfor stuedøra. 

De har bygd løsdriftfjøs sammen 

med en nabo, startet galleri, restaurert 

hus, hatt ulike verv i lag og bedrifter, og 

sist, men ikke minst, har de drevet kulturlandskapet. 

Hanne og Jone ser ikke 

på seg selv som spesielle eller ekstra 

Sau i landskapet: De 75 sauene er viktige 

for å pleie landskapet på Hagalid. 

tøffe selv om de ikke har telefondekning 

i hele huset. 

I dag har Hanne 50 prosent jobb utenom 

gården i samferdselsselskapet 

«Fjordvegen Rute 13». Hun har oppgaver 

innen samferdsel- og reiseruteutvikling 

for hele området knytta til Rv13, og 

er avhengig av internett og telefon for å 

ha hjemmekontor. Det samme behovet 

gjelder for galleriet og matserveringen. 

«Kontorlandskapet» strekker seg derfor 

fra kontoret som Jone og Hanne deler 

via vaskerommet og helt ut i tunet. Der 

er det nemlig best mobildekning. 

Næring og idyll 

I dag har ekteparet 75 vinterfôra sauer i 

tillegg til galleri, juletrær og skog. 

– Ville dere gjort de samme valgene en 

gang til? 

– Samfunnet har jo endra seg drastisk 

på den tiden vi har vært bønder, men 

jeg ville valgt det samme, ja, sier Jone. 

– Alt har jo ikke gått slik vi hadde 

tenkt. Vi hadde for eksempel trodd at 

rammene rundt landbruket skulle være 

mer forutsigbare, legger Hanne til. 

Hun forklarer at kravet til effektivitet, 

driftsapparat og teknologi gjør det umulig 

å drive for eksempel melkeproduksjon 

på et bruk som Hagalid. 

Hun snur seg mot mannen: 

– Vi kunne gått mange veier, du og jeg. 

Vi har prøvd mange slags jobber og bodd 

i rekkehus, blokk og byggefelt. Det var 

greit, det også. Mye er hva du gjør det til. 

– Vi bor her for å leve av det. Dette er 

næring, ikke bare idyll. Men det er kort 

vei til gode kvaliteter i det lille som måtte 

være igjen av fritid. Her kan vi bare 

spenne på oss fjellsko og gå tur direkte 

fra døra, sier Hanne. 

Framtida på Hagalid 

Det er ikke avgjort om neste generasjon 

vil overta gården på Hagalid. Sønnen Ola 

er aktivt med i juletreproduksjonen og 

arbeider for Stangeland Maskin. Dattera 

Birgit har tatt master i skogbruk og 

arbeider i Skogfrøverket på Ås. 

Et samfunn preget av sentralisering, 

effektivisering og markedskrefter kan av 

og til få Jone og Hanne til å kjenne seg 

som en utgiftspost. Som da telefonlinja 

til den flittig brukte fasttelefonen datt 

ned, og Telenor ville fjerne hele linja. 

– Det er viktig at landbruket og skogbruket 

får dokumentert samfunnsnytten 

av å ha gårdsbruk også i utkantene. Alle 

deler av landbruket burde stå sammen 

og bygge allianser til andre næringer, 

sier Hanne. 

– Jeg håper noen vil overta her. I mellomtiden 

holder vi på med det vi har lyst 

til så lenge det går, konstaterer Jone, før 

han og Hanne går foran ut i til eldhus og 

sauehus for å vise fram mer av drifta på 

garden. 


Ingen snarveg til betre drift 

Vil du betre botnlinja må du kjenne drifta di 

og vere villig til å gjere endringar. 


FAGLEG FRISKARE KYR GIR GLAD BONDE 

Produksjonsøkonomi var tema for den 

andre samlinga på kurset Friskare kyr 

gir glad bonde. Innleiar var Olav Østerås, 

veterinær og spesialrådgivar i Tine, og 

med lang erfaring frå Helsetenesta for 

storfe. På kursdagen på Øksnevad i desember 

snakka han om dei ulike helsefaktorane 

sin verknad på økonomien. 

– Ikkje legg for mykje vekt på dei store 

synlege kostnadane, det er dei usynlege 

kostnadane som betyr mest, sa Østerås. 

Synlege kostnadar kan vere tap av dyr, 

utgifter til veterinær og medisin, nedklassing 

av mjølk og liknande. Dei usynlege 

utgiftspostane er blant anna redusert 

fôropptak og dårlig fôreffektivitet, 

høge rekrutteringskostnadar, tilfeldig 

avlsarbeid og lite kontroll på dyreflyt. 

– Dårleg planlegging og tilfeldig utrangering 

av dyr er kostbart. Det same 

er mjølk som vert kassert for å kompensere 

for manglande jurhelsearbeid, sa 

Østerås. 

Med utgangspunkt i kukontrollen, 

viste Østerås korleis ein kan sjå ein samanheng 

mellom høgt celletal og laktasjonskurver 

hjå enkeltkyr. 

– Å kontrollere celletalet ved å tømme 

ut mjølk er eit kostbart alternativ til systematisk 

arbeid for god jurhelse, sa han. 

Redusert fôropptak gir lågare avdrått 

og svakare økonomi. Det er mange ulike 

årsaker til redusert fôropptak, blant 

anna sjukdom. 

– Sjuke dyr har i tillegg dårlegare fôrutnytting 

og ytterlegare redusert produksjon, 

sa Østerås. 

Han åtvara samstundes mot dei alvorlege 

smittsame sjukdommane, som 

BRSV, coronavirus og digital dermatitt. 

– Storfebønder må ta smittevern på 

større alvor for å redusere risiko for alvorlege 

sjukdommar, sa Østerås. 

Kor er du - og kor skal du? 

– Skal du sette realistiske mål for drifta, 

må du vete kor du står i dag, sa Alf Hadland, 

økonomirådgivar i Tine. 

Han viste til at berre om lag førti 

prosent av kursdeltakarane nyttar Tine 

Mjølkonomi som styringsverktøy. For resten 

av gjengen vert det laga ei analyse 

første året, basert på resultat frå i fjor. 

– Skal du nå eit mål, kan du ikkje berre 

tenke det, men ville det og bruke tid på 

det, og ha ein plan. Vel deg få og realistiske 

mål og prøv å nå dei før du set deg 

nye, sa Hadland. 

Han oppmodar bønder om å nytte 

verktøyet Tine Mjølkonomi. Per i dag blir 

programmet nytta av om lag 1100 av 8200 

hentepunkt, 100 av 940 i region Jæren/Agder. 

Programmet deler drifta i fire kategoriar; 

mjølk, kvigeoppdrett, okseslakt og 

grovfôrproduksjon. Gjennom tal og grafiske 

framstillingar kan du sjå utviklinga i 

kostnader, inntekter og nøkkeltall på eige 

bruk, og samanlikne deg med andre. 

– Dei oppgåvene me trivst best med, 

er som oftast også der me har best resultat. 

Oppgåver me ikkje trivst med, 

skyv me framfor oss, sa Hadland. 

Når du kjenner drifta kan du vurdere 

kva for tiltak du vil prioritere for å få betre 

resultat. Du kan velje kortsiktige og 

konkrete, eller meir krevjande og omfattande 

mål. 

– Vil du gjere det verkeleg store jafset 

i økonomien, bør du rekne på grovfôrproduksjonen 

og fôringa. Variable fôrkostnadar 

utgjer 70 prosent av dei totale variable 

kostnadane i mjølkeproduksjonen. 

Skilnadane mellom bruk er store. Dette 

viser at mange kan bli betre, sa Hadland. 

Han rår bønder som vil fordjupe seg 

i grovfôrproduksjonen om å nytte seg 

av rådgiving og gjerne sjå til prosjektet 

Grovfôr 2020. 

Forbetring krev endring 

Tine ønskjer å ta ei leiande rolle for å 

møte behovet for auka kompetanse i 

mjølkeproduksjonen. Denne kursmodellen 

er henta frå Danmark. Torfinn 

Nærland, økonomi- og byggrådgivar i 

Tine, har kjennskap til dansk landbruk. 

Han erfarer at dei fleste danske bønder 

i større grad vert utfordra til å sette seg 

mål og gjere det som skal til for å nå sine 

mål, enn sine norske yrkesfellar. 

– Skal du nå eit mål må du vere villig 

til å gjere endringar. Om du held fram 

som i dag, skjer det lite på botnlinja, sa 

Nærland, som leia ei av gruppene etter 

førelesinga. 

Han oppmodar bøndene til å utfordre 

seg sjølv, stille kritiske spørsmål til måten 

ein driv på, og lære av andre. 

– Ingenting kjem av seg sjølv. Men dei 

som tek utfordringa og gjer ein innsats, 

vil sjå forbetringar, sa Nærland. 

Kurset Friskare kyr gir glad bonde 

er eit pilotprosjekt i Tine-regi, der 

målsettinga er at deltakerane gjennom 

auka kunnskap skal betre driftsresultatet 

på sitt bruk. Gjennom tolv samlingar og 

gruppearbeid, skal bøndene innom fôring, 

produksjonsøkonomi, kusignal, kalving, 

driftsleiing, kalv, kvigeoppdrett, grovfôrproduksjon, 

reproduksjon, jurhelse og 

klauvhelse. Ny kunnskap skal vise att på 

botnlinja. Illustrasjonsfoto. 


Ny næring i erter 

AM Nutrition er FKRA sin nokså ukjente internasjonale suksesshistorie. 

Målet er produksjon av ingredienser til både dyrefôr og menneskemat 

basert på norskdyrkede erter. 

Jofrid Åsland 

AM Nutrition er Felleskjøpet Rogaland 

Agder (FKRA) sitt heleide datterselskap. 

Selskapet ble etablert for ti år siden, og 

etter en trang fødsel, ser framtiden nå 

lovende ut. 

– Vår fabrikk i Stavanger var den første 

i verden som startet med tørrfraksjonering 

av erter i stort volum, forteller 

Janne Årsvoll, leder for salg og marked. 

Tørrfraksjonering er en metode for å 

skille stivelse, protein og fiber i ertene 

fra hverandre uten bruk av vann og kjemikalier. 

Store fabrikker i Europa, USA 

og Kina bruker den oprinnelige metoden 

med vann og kjemikalier i produksjo- 

Kjøtt og erter. Her er et av de nye produktene. En hamburger der 30 prosent av kjøttet er byttet ut med erteprotein. Foto: May-Linda Schjølberg 


Nye veier: (F.v.) Laura Gill Martens 

i AM Nutrition og Janne Årsvoll 

viser fram nye erteprodukter 

til menneskemat. 

Foto: May-Linda Schjølberg 

nen av erteprodukter. Tørrfraksjonering 

skreller ertene for å skille fiberen fra ertene 

og luft blir brukt for å skille store 

stivelsemolekyler fra mindre proteinmolekyler. 

Molekylene i proteinet og stivelsen 

blir ikke endret ved denne metoden, 

slik de gjør det ved bruk av kjemikalier. 

– Tørrfraksjonering gjør at produksjonsprosessen 

er mer miljøvennlig enn 

produksjonen ved hjelp av kjemikalier. Vi 

bruker mindre elektrisitet og forurenser 

ikke vann gjennom produksjonen, understreker 

Årsvoll. 

Økende behov for protein 

Erter er i vinden. FNs Generalforsamling 

erklærte 2016 som det internasjonale 

året for belgfrukter. Årsvoll viser til 

at dyrking av belgvekster er bærekraftig 

og har positiv effekt på jordsmonnet. 

Denne typen planter tilfører nitrogen til 

jorda og kan dermed minske behovet for 

kunstgjødsel. Belgfrukter er med andre 

ord svært nyttige når stadig flere munner 

skal mettes, på stadig skrinnere 

matjord. 

– Verden har et økende behov for 

protein for å mette en voksende befolkning. 

Vi kommer også til å tilby kjøtterstatningsprodukter 

basert på erter, sier 

Årsvoll. 

Mest til kjæledyr 

Da AM Nutrition startet for 10 år siden 

var planen å produsere proteiner til fiskefôr, 

men planen feilet da råvareprisene 

økte dramatisk. Det var ikke mulig å få 

lønnsomhet i produksjon av fiskefôr. Slik 

begynte jakten på alternative markeder 

for salg av protein. Kjæledyrmarkedet 

var i vekst og hadde behov for protein. 

– I dag selger vi alt av protein ut av 

Norge, for det meste til kjæledyrindustrien, 

sier Årsvoll. 

– I 2014 begynte vi å jobbe hardt for å 

starte med produksjon av menneskemat, 

og nå i 2018 er vi klare, sier hun. 

Forskning for norske erter 

Selv om butikken går så det suser, er det 

ikke bare kroner og øre som teller. AM 

Jubileum: AM Nutritions tiårsjubileum ble nylig feira i kantina hos FKRA med lunsj 

basert på kjøtterstatning. (F. v.) Janne L. Årsvoll sammen med kantinepersonell: 

Sindija Kalnina, Tone Merete Strand, Vibeke Salvesen, og Laura Gil Martens. 


Nutrition bidrar også til å fremme forskning 

på ertebasert protein. 

Laura Gil Martens har ansvar for forskning 

og utvikling innen ernæring i bedriften. 

Hun har jobbet tett på utviklingen 

av produkter til menneskemat sammen 

med Nofima, forskningsinstitusjonen 

Iris, Stavanger Universitetssjukehus og 

regionale og internasjonale forskningsinstitusjoner. 

Prosjektet heter FoodProFuture og er 

finansiert av Norges Forskningsråd med 

39 millioner kroner over fire år. 

– Vi har behov for gule erter til vår 

produksjon, og håper vi kan jobbe med 

erter fra Norge i framtiden, sier Årsvoll. 

I dag blir ertene til prosjektet importert 

med båt fra Nord-Europa til FKRA-anlegget 

i Stavanger. AM Nutrition nyter blant 

annet godt av samarbeidet med morselskapet 

sitt havneanlegg på Hillevåg. 

Populært med kjøtterstatning 

– Vi fikk fantastisk tilbakemelding på 

våre produkter under et internasjonalt 

matforum i Frankfurt i slutten av 2017, 

sier Gil Martens. 

Etterspørselen etter kjøtterstatningsprodukter 

har vært enorm, noe 

Gil Martens tror er resultat av en samfunnstrend. 

Hun ser ikke på produktene deres 

som en konkurrent til kjøtt, men som et 

bidrag til mer protein til verden. I et av 

produktene til AM Nutrition, en hamburger, 

er 30 prosent av kjøttet byttet ut med 

erteprotein, uten at smaken endres. I 

tillegg produserer AM Nutrition kjøtterstatning 

som kan minne om kyllingbiter, 

både i smak og utseende. 

Endring av kurs 

Ola Bekken, nylig avgått administrerende 

direktør i Felleskjøpet RA, har fulgt 

datterselskapets utvikling fra den vanskelige 

starten. Nå gleder han seg over 

pilene som peker oppover. 

– Nå i 2018 er 11.500 tonn erteprotein 

forhåndsolgt til USA, sier han fornøyd. 

– Er kjøtterstatning en konkurrent til 

bonden som produserer kjøtt? 

– Planteprotein er uhyre spennende. 

Alle må tenke globalt selv om de produserer 

lokalt. Kloden vil ha mangel på 

mat. Det vil være umulig at hele verdens 

befolkning skal ha den menyen vi har i 

dag, sier Bekken. 

Han mener det er viktig at FKRA bidrar 

med alternative proteinkilder til 

matfatet gjennom AM Nutrition. 

– Jeg håper diskusjonen i framtiden 

vil handle om hva som er klok anvendelse 

av ressursene, sier han. 


Bonden med 

«brændende trang for at skrive» 

Hvem var Osmund Anbjørnsen Lærdal, grunnleggeren av Bondevennen? 

Åge Lærdal 

Jan Børretzen 

Osmund Anbjørnsen (O.A.) Lærdal ble 

født på gården Lærdal i Sandeid i 1872. 

Selv om han fra 1900 bodde i Stavanger 

i nærmere 40 år og var redaktør, bondelagssekretær, 

felleskjøpssjef, kjøpmann, 

grosserer, bankleder og Frøyfor-gründer, 

drev han også gården på Sandeid til 

1929. Han flyttet tilbake og bodde fast på 

Granheim, Sandeidsjøen de siste tre-fire 

årene til sin død i november 1940. 

Som et kall 

O.A. var enebarn og skoleflink, men avsluttet 

utdanningen med toårig landbruksskole 

på Tveit i 1892. Han planla å 

overta gården, men hadde mange ulike 

interesser og ville noe mer. Helt fra konfirmasjonen 

av hadde han, ifølge Bondevennens 

jubileumsskrift i 1923, «havt en 

brændende trang for at skrive». 

Han skrev «bygdenytt» og særlig avholdsartikler 

i flere lokal- og riksaviser, 

Norsk Landmannsblad og Landbrugstidende. 

Etter Tveit skrev han mest om 

landbruk. Selv forteller han i Bondevennen 

i 1923 at: «efterhvert modnedes 

tanken om selv at utgi et landbrugsblad. 

Forholdene var ikke særlig tillokkende. 

Men jeg følte det snart som et kald som 

maatte følges, en oppgave jeg hadde aa 

ta opp. Men det var adskillig tvil at overvinde. 

Ikke tvil på opgavens store betydning, 

men tvil paa mig selv». 

Lyktes fra starten 

Første nummer av Bondevennen kom ut 

på Sandeid 15. januar 1898 med artikler 

om husflid, husholdning, sunnhetslære 

og barneoppdragelse. I tillegg var det 

fagstoff om husdyrhold, hagebruk og 

fjærkrestell. En del ristet på hodet og 

kalte bladet «verken fugl eller fisk». Likevel 

- O. A.s plan var å sikre flest mulig 

lesere fra starten og det lyktes han med. 

I 1900 kunne han utvide fra to til fire utgaver 

i måneden, uten å øke prisen. 

Eget trykkeri 

Samme året, 1900, flyttet O.A. med kona 

Sigrid og to barn fra Sandeid til Stavanger. 

For å sikre seg økonomisk, etablerte 

han samtidig et agentur i landbruksartikler 

og «et fæstekontor – for tjeneste 

og andre arbeidssøgende», ifølge en 

annonse i Stavanger Aftenblad. Med en 

svoger fra Vikedal startet han også en papirhandel 

i Østervåg, Solheim og Lærdal. 

Inntil 1903 benyttet han Waisenhusets 

trykkeri, men etablerte så sitt eget og 

fikk året etter med seg Boktrykker Gjøstein 

som kompanjong. Det skulle vise 

seg å være et avgjørende trekk for Bondevennens 

videre eksistens. 

Stavanger Amts Landhusholdningsselskap, 

antok bladet som medlemsblad 

etterfulgt av Amtene Nordre og Søndre 

Bergenhus. Med økende annonseinntekter 

i tillegg, var Bondevennens drift fra 

nå, med over 4000 abonnenter, langt på 

vei sikret. 

Nei til Nationen 

I Stavanger kom O.A. snart i forgrunnen 

blant landbrukets menn. Han ble også 

tilbudt stillingen som redaktør av «Landmannsposten» 

(Nationen), men var da 

så bundet til fylket og landbruket her at 

han takket nei. I 1904 overtok han sekretærstillingen 

i Stavanger Amts Landhusholdningselskap. 

Da selskapet året etter 

besluttet å etablere eget «Felleskjøp», 

uavhengig av resten av Vestlandet, fikk 

O.A. i oppdrag å organisere denne forretningen. 

Han var landbrukssekretær i ni år og 

organiserte blant annet den store Stavangerutstillingen 

i 1912. At han også 

Mange jern i ilden: Bondevennens 

grunnlegger Osmund Anbjørnsen Lærdal. 


100 tonn mjølk 

– Stadig fleire kyr når denne milepælen i livstids - 

produksjon, seier Tore Joa, avlsrådgivar i Tine. 


ble den første disponenten i Rogaland 

Fælles kjøp, forklarer hvorfor han ikke 

kunne rekke over alt. O. A. solgte Bondevennen 

og trykkeriet til sin kompanjong 

Gjøstein, og overlot redaktørjobben til 

Omund Norheim. 

Ledet det beste Felleskjøpet 

Ved O.A. sin 50-årsdag 28.oktober i 1922, 

kan vi fra Aftenbladets arkiv lese følgende: 

«Hr.Lærdal overtog ledelsen da Rogaland 

Fælleskjøp i 1905 overgik til selvstendig 

forretning. Det første aaret var 

omsetningen ca 90.000 kroner og det var 

ingen kapital, men i løpet av 15 aar arbeidet 

han det jevnt og sikkert fremover, saa 

det ved hans fratrædelse som disponent 

hadde en aarlig omsetning paa ca seks 

millioner og en opabeidet kapital på nær 

1 million, og dertil var det ledet slik at det 

ikke opstod tap ved store prisfald efter 

krigsaarene. Rogaland Fælleskjøb ble 

ved hans fratrædelse betegned som det 

best lædede Fælleskjøb i landet». 

Gründer hele livet 

Under første verdenskrig var O.A. også 

leder for fylkets proviantering og av oljerådet. 

Disse oppgavene var pålagt ham 

av fylkesmannen. At O. A. personlig ble 

knyttet til upopulære rasjoneringer var 

sterkt belastende personlig og nok medvirkende 

til at han i 1919 sa opp sin stilling 

som disponent «efter uenighed om 

veien videre». Han startet så opp med 

egen frøhandel og i 1924 introduserte 

han Frøy-fôret. I 1930 opprettet han forsøksgården 

Frøystad på Gausel sammen 

med sønnen Arnbjørn. 

Undertegnende barnebarn vil sammen 

med resten av O. A sine direkte etterkommere, 

i dag mer enn 120 personer, 

gratulere Bondevennen hjerteligst 

med 120-årsjubileet. Våre ønsker er som 

Stavanger Aftenblad uttrykte det 27. oktober 

i 1927: «at Bondevennen fortsatt i 

mange år skal være en kjærkommen ven 

og spre fagkunnskap og andre oplysninger 

ut i de tusen hjem baade her i fylket 

og videre utover landet». 

Prisdryss: Diplom og blom til Varhaug DA ved Sverre Varhaug og Håkon Varhaug 

for ku nummer 628 og til Jonas Hadland og Joakim Hadland for kua Karina. 

Tradisjonen tru var det stinn brakke då 

Geno inviterte til julemøte på Genoloftet 

på Særheim i Klepp i Rogaland. Peparkaker, 

twist og kaffi, graut og saft er 

ein høgt akta tradisjon. 

Høgdepunktet denne kvelden var 

utdeling av diplom til bønder som har 

avla fram kyr som har passert hundre 

tonn mjølk i livstidsproduksjon. Det var 

Tore Joa frå Tine som presenterte kyrne 

og eigarane. 

Ku nummer 628 er fødd 5. mars 2003 

hjå Varhaug DA. Far er 5226 Eklo og 

morfar er 4502 J Husveg. Kua har kalva 

heile tretten gonger, og fått fire oksekalvar 

og ni kvigekalvar. Fram til niande 

kalven framskynda ho kalvingstidpunktet 

med to månadar. Dei siste åra har 

intervallet auka noko. Per 2. januar 

2018 har ho mjølka 100.654 kilo mjølk, 

eit snitt på 8.171 kilo per laktasjon, med 

4,2 i feitt og 3,2 i protein. Middel i buskapen 

er rundt 9.000 kilo mjølk. 

Kua Karina er fødd 2. juli 2006 hjå Jonas 

Hadland på Salte. Far er 5603 Lien. 

Morfar er 5277 Ulsaker. I august 2017 

passerte ho den magiske grensa på 100 

tonn mjølk. Gjennomsnittleg avdrått er 

imponerande 11.263 kilo mjølk. Laktasjonskurva 

er jamn utan store toppar. 

Karina har hatt ni kalvingar med eit 

kalvingsintervall på 11,7 månadar. Stormjølkaren 

har fem levande døtrer som 

alle viser lovande takter. Eigaren kan 

i tillegg gle seg over ti dotterdøtrer og 

fem oldedøtrer etter Karina. 

Små og sjølvopptekne 

– Kyrne som syt meir for seg sjølv enn 

andre og ikkje skapar meirarbeid for 

røktaren, er eit fellesteikn for kyr som 

lever lenge, seier Tore Joa. 

– Dei søker ikkje kontakt med folk, 

men tek seg til rette og unnskylder seg 

ikkje for noko eller nokon, seier Joa. 

Avlsrådgivaren sitt inntrykk er at kyr 

som lever lenge og produserer godt, 

er litt under middels store dyr. Det er 

heilt avgjerande at dei har gode bein og 

haldbare jur. 

– Me ser at fleire kyr når denne milepælen 

i stadig yngre alder, seier Joa. 


Annonsestørrelser og prisar 

1/1 side (210 x 297 mm. evt. 3 mm utfallende) kr 17 120 

½ side (b 186 x h 132 x / b 91 x h 268 mm) kr 9 820 

¼ side (b 91 x h 132 / b 138,5 x h 86 / b 43,5 x h 268 mm) kr 5 345 

Millimeterpris kr kr 18,00 

Som ein sår 

… skal ein hausta. Samanhengen mellom 

innsats data: og utkome finn me att i ei eller slår fast at «tanken var sådd». her. Den som held på med sådskifte, 

«sår tvil» om ei sak, «sår hat og ufred» såd; såtid; grøde’ osb.) høyrer òg heime 

Tekniske 

Format: rad andre ordtak òg, til dømes «som Størsteparten av så-orda våre A4 har (297x210 likevel 

med den handfaste såinga å gje- 

Ordet tynnesæde viser til ein åker som 

driv vekselbruk millimeter) med ulike voksterslag. 

ein reier, slik ligg ein» og «den som 

Tal spalter: 4 

sparer hendene, får òg spara tennene». 

Men her er det såinga me skal som dekkjer både nynorsk og målføra, 4 millimeter han. Og så har me godbiten sådkjømd: 

ra. Særleg Norsk Ordbok (1966–2016), er så stor at du kan så ei tynne korn på 

Spalteavstand: 

samla oss om. Finst det grenser for bognar av slike ord. Der ser me òg korleis 

nemningsbruken ymsar frå stad til vel i denne ordflokken finn me døme 

Det er eit anna ord for spirekraft. Jam- 

Spaltebreidde: 

43,5 millimeter 

kva me kan så? 

Annonsemateriell: 

Me kan i alle fall bruka så (norrønt stad. Dirrande luft over åkrane i PDF-format våronna 

vert mellom anna kalla såbiver, så- 

vokster for kristendomen, har tidlegare 

på biletleg 300 dpi bruk. Det som er ei spire til 

sá) både om det me set i jorda, og om 

det jordstykket me set noko i. Til dømes 

kan me så korn, gulrøter og po- 

og såglimt. Kjeraldet ein ber korn i når Martyrblod var visstnok eit særskilt 

bivn, såbragl, sådirr, sågidder, sågidn vore kalla kyrkjesæde eller kyrkjesåd. 

Rabattar: 

Opplag: 

For annonsar som vert innrykt minst 3 gonger 10 % 6.400 (10.000 ved spesialnummer) pr. 01.01.18. 

teter, og me kan så åkeren, nybrotet ein sår, har namn som såask, såkorg, godt kyrkjesåd. Men det same gjeld her 

For annonsar som vert innrykt minst 5 gonger 15 % 

og enga. Dersom me drys eller spreier sålaup, såbutt og såskjeppe. Såmaskinene 

har vore i aksjon lenge allereie, sår, men ikkje kva me får.» Naturen har 

som ved annan sånad: «Me veit kva me 

Kontakt: 

noko på ein måte som liknar såing, kan 

Plassering i tekst + 30% 

Grete Botnan (annonseansvarleg) 

me òg gripa til så: «Dei sådde (på) jord og i dag er det vel helst mindre jordstykke 

som vert tilsådde for hand. kan så, men ikkje setja akset på.» 

evner som me sjølve vantar. «Mannen 

eller Ann Woldmo på 

eller oske på snøen.» «Klednaden var 

Alle prisar er oppgitt eks. mva. 

direkteline 51 88 72 61 

oversådd med sylvknappar.» I endå vidare 

meining brukar me så om å gjera Orda såd (‘frø o.l. som 

Men så råder ikkje grunnen åleine. 

Sentralbord: 51 88 70 00 

Bilag/innstikk: 

E-post: 

skal såast; 

post@bondevennen.no 

såing; Kristin Fridtun, språkvitar og forfattar 

Kontakt 

opptak 

oss 

til 

for 

eller 

nærare 

byrja 

informasjon 

noko, som når me såtid’ osb.), sæd og sæde 

www.bondevennen.no 

(‘frø til å så, E-post: kristin.fridtun@gmail.com 

Utgjevingsplan Bondevennen 2018 

Bondevennen nr 1 12. januar Bondevennen nr 21 10. august 



Bondevennen nr 4 2. februar Bondevennen nr 24 31. august 

Bondevennen nr 5 9. februar Bondevennen nr 25 7. september 



Bondevennen nr 8 2. mars Bondevennen nr 28 28. september 

Bondevennen nr 9 9. mars Bondevennen nr 29 5. oktober 

Bondevennen nr 10 16. mars Bondevennen nr 30 12. oktober 

Bondevennen nr 11 * 28. mars Bondevennen nr 31 19. oktober 

Bondevennen nr 12 13. april Bondevennen nr 32 26. oktober 

Bondevennen nr 13 20. april Bondevennen nr 33 2. november 

Bondevennen nr 14 27. april Bondevennen nr 34 9. november 

Bondevennen nr 15 4. mai Bondevennen nr 35 16. november 

Bondevennen nr 16 18. mai Bondevennen nr 36 23. november 

Bondevennen nr 17 1. juni Bondevennen nr 37 30. november 

Bondevennen nr 18 8. juni Bondevennen nr 38 7. desember 



Blad med mørkare bakgrunn er spesialnummer med eit større opplag. 

Frist for innlevering av materiell er torsdag veka før utgjevning. 

* Bladet kjem ut onsdag, annonsefrist er mandag veka før utgjevning. 


ROGALAND 

Plantevernkurs i Dalane 

Undervisning med lærar. 

Fornying av autorisasjonsbevis 

* kveldskurs: måndag 26. februar og torsdag 

1. mars kl. 18.30. 

1. gangskurs 

* torsdag 22. februar, tysdag 27. februar, 

torsdag 1. mars 

(alle kveldar kl. 18.30) og laurdag 3. mars 

kl. 09.00-14.30. 

Kursstad: Landbrukssenteret på Helleland. 

Påmelding snarast og innan 9. febr. til NLR 

Rogaland, tlf. 970 14 117, el. 

birgitt.harstad@nlr.no 

Arr.: NLR Rogaland 

Kva meiner du er viktig i 

årets jordbruksoppgjer? 

Få studiehefte og les og gjer deg opp ei 

meining sjølv, eller samla naboar og/eller 

vener. Bondekafeen uttalen vert spikra på, 

vert i midten av februar. Meir info i neste 

Bjerkreimsnytt. 

Lyst på hefte? Send mld til 412 13 619, 

eller på facebookgruppa for medlemmer i 

Bjerkreim Bondelag. 

Styret 

Bondekafé Forsand 

Tysdag 23. jan. kl. 19.30 er det bondekafé 

på Forsand kommunehus. 

Tema: Førebuing til våronn og komande 

vekstsesong. 

Ragnvald Gramstad frå Norsk Landbruksrådgiving 

blir med. 

Johanne og Svein Kjetil orienterer om nytt 

og nyttig frå landbrukskontoret. 

Kveldsmat. 

Velkommen! 

Arr.: Forsand Bondelag, Strand 

og Forsand Småbrukarlag, Forsand Sau 

og Geit, Landbrukskontoret i Forsand 

Kurs i autorisasjon for kjøp 

og bruk av plantevernmiddel 

Bryne og Hjelmeland 

Teori, både fornying og bevis for første 

gong, 2 alternative dagar: 30.01. (Hjelmeland) 

og 21.02. (Bryne). 

Praksisdag, berre bevis første gong, 

2 alternative dagar: 08.02. (Hjelmeland) og 

27.02. (Bryne). 

Påmelding til Norsk Landbruksrådgiving 

Rogaland på web: rogaland.nlr.no, e-post: 

rogaland@nlr.no eller tlf.: 51 78 91 80. 

Arr.: Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 

Årsmøte Time Sau og Geit 

blir 31/1 kl.19.30 på Undheim Samfunnshus. 

Program: 

Årsmøtesaker 

Per Magne Sinnes tæge oss med ein tur i 

Drona 

Loddsalg og servering 

Saker til årsmøtet bør vera styret i hende 

seinast 15/1. 

Styret 

ROGALAND 

Autorisasjonskurs 

for bruk av kjemiske 

plantevernmiddel 

Sand, Ølen og Haugesund – kombinert 

grunnkurs / fornying 

Garaneset, Sand; 18., 22. og 23. jan. kl. 18-22 

Ølen gjestegård; 25., 29. og 30. jan kl. 18-22 

Felleskjøpsbygget, Haugesund; 31.jan. og 

6.feb. kl. 09.30-15.30 

Påmelding og info: annlaug.fludal@nlr.no 

tlf. 948 45 427 

Arr.: Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 

Landbruket i Rogaland under 

endra klima 

- utfordringer og muligheter 

Torsdag 18. januar arrangeres Særheimdagen 

2018 på Øksnevad videregående 

skole. 

Program: 

– Klimavennlig og effektiv husdyrproduksjon 

v/Odd Magne Harstad 

– Tiltak for å redusere klimagassutslipp v/ 

Kim Viggo Weiby 

– Klimaverktøy på gardsnivå v/Anders 

Aune 

– Grasarter tilpassa våtere vær v/ Liv Østrem 

– Verre vêr og tøffere krav - korleis mekanisere 

då? v/Jogeir Magnar Agjeld 

Påmelding på rogaland.nlr.no 

Arr.: Rogaland Landbrukspark 

Fagsamlingar grovfôr 

Tema blir innan tiltak i eng og beite 

våren 2018. 

Møt der det passar best: 

23.01. Kl. 19.30-21.30 Kommunehuset, 

Forsand. Med BL i Forsand. 

25.01. Kl. 10.00-12.00 Agromiljø, Judaberg. 

Med BL i Finnøy. 

01.02. Kl. 19.30-21.30 Gilja Bo- og aktivitetssenter. 

Med BL i Gjesdal. 

05.02. Kl. 12.00-14.00 Hognestad Idrettslag. 

Med BL i Time og Nærbø. 

06.02. Kl. 13.00-15.00 Kuloftet hjå Trond 

Vistnes. Med BL i Randaberg, Stavanger, 

Rennesøy. 

08.03. Kl. 19.00-21.00 Grendahuset, 

Ombo. Med BL på Ombo. 

Velkommen! 

Arr.: NLR Rogaland og lokale bondelag 

FAGLAG OG MØTE 

Spalta “Faglag og møte” har lang 

tradisjon som marknadsplass for 

ulike møte og arrangement elles 

innan landbruksmiljøet på Sør- 

Vestlandet. 

“Alle” les difor “Faglag og møte”! 

Lag og organisasjonar utan andre 

nemnande inntekter enn 

medlemskontingent annonserer 

gratis, - andre rimeleg, - f.t. 

kr 290- inntil 30 mm spaltehøgd, 

kr 490,- inntil 50 mm og kr 800,- 

inntil 100 mm. Større annonsar 

vert prisa etter avtale! 

ANNONSER EFFEKTIVT! 

ANNONSER I BONDEVENNEN! 

Kontakt Grete/Ann, tlf. 51 88 72 61 

AGDER 

Eierskiftekurs i landbruket 

Kristiansand - Dyreparken Hotell: fredag 

kveld 2. februar og lørdag 3. februar 2018 

– påmeldingsfrist 16. januar 2018. 

Kurset tar for seg formelle, økonomiske og 

mellommenneskelige sider ved eierskifte. 

Vi oppfordrer begge generasjoner om å 

delta, møt gjerne flere fra samme gård. 

Pris: 1500,- pr. person eller 2500,- pr familie/gård. 

Påmelding/info: Tlf. 37 00 51 90 /linda@ 

okorad.no / www.okorad.no 

Arr.: Økonomisk Rådgivning AS 

HORDALAND 

Fagsamling om sau i utmark 

Hordaland Sau og Geit og Fylkesmannen 

i Hordaland inviterar til dialogmøte og 

fagsamling 26.-27. jan. 18, Scandic Flesland 

Airport. 

Sjå: www.nsg.no/hordaland for program 

Påmelding snarast til: fmhokdb@fylkesmannen.no 


FRÅ BONDE TIL BONDE 

HØY/HALM 

Strøhalm 

pakket i firkantbunter. 

Tlf. 957 44 584 / 991 08 360 

HUSDYR 

Border Collie, 5 

hannvalper til salgs 

Født 11/12-17. Far Raffe 

No.55516/10, mor Frøya 

No.31194/15. Begge foreldre er 

HD.frie. A.CEA/CH normal. 

Valpene leveres chippet og 

vaksinert m/helseattest og 

stamtavle. Lev.klare uke 6. 

Kurt Kristensen, tlf. 951 11 637, 

epost gjeterhund@gmail.com 

Border Collie 

2 stk. hannkvelpar, leveringsklare. 

Hebnes, tlf. 481 32 581 

MASKINAR/UTSTYR kjøp 

Eldre traktor 

ønskes kjøpt maks 20.000 kr, f.eks. 

MF135 – Gråtass – Ford. 

Tlf. 977 71 020 

Ønsker å kjøpe traktorer 

for videresalg 

Hovedsakelig eksport 

Ta kontakt for rask og enkel handel 

Sivertsen landbruk 

Tlf. 982 67 745 

DIVERSE 

Spøneballar 

til salgs 

Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11 

ARBEID UTFØRES 

Saueklipper ledig for 

oppdrag i Rogaland/Agder 

Nils Ørjan Hamre Mob. 911 03 612 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

Samarbeidsadvokat for 

Norges Bondelag siden 1985 

Stavanger Haugesund 

e-post: kontoret@vierdal.no / tlf.: 906 54 444 

www.vierdal.no 

SKOGDAG I FK SANDNES 

TORSDAG 18. JANUAR 

EKSTRAÅPENT KL 8-20 

• Maarten Hammersmark 

fra Stihl kommer 

• Servering av lapper og kaffe 

• Gode tilbud på motorsager 

og verneutstyr 

• Visning av Pilkemaster 

vedmaskin 

GRATIS FILEKURS! 

Klokken 10, 13, 16 og 18 

NYHET! 

SAGKJEDE-SLIPER 

MOTOR 85W 230V/50HZ 

STANDARD 

STIHL-KJEDE 

12/13/14 

119,- 

690,- 

Visning av Avant 

kompaktlaster E5 

(batteri-modell) 

INNBYTTETILBUD: 

SPAR 

3250,- 

FK SANDNES 

Tlf. 47 80 11 80 

Tilbudene gjelder 18. januar, 

så langt beholdningen rekker. 

Prøvekjør 

John Deere 

traktor og Avant 

kompaktlaster 

John Deere 5R 

Få 2250,- for din gamle motorsag 

UANSETT STAND OG MERKE 

ved kjøp av VM-sagen MS 261. 

Flott bag, verdi kr 1000,- får du 

også med på kjøpet! 

fkra.no/fkbutikken 


Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 

Betongspalter 

til storfe og gris 

Rimelige priser 

Karmøy Sveis & Landbruk 

Tlf. 52 81 80 60 

www.kslagri.no 

Tiger meisel til 

gravemaskin 

Alle størrelser. Stort lager. 

TRELAST 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Kivi-Pekka 

steinhentar 

Felleskjøpet er nå forhandlar av Kivi-Pekka steinhentar. 

Dette feirer me med forsesongprisar ut januar! 

Kivi-Pekka steinhentar er eit kvalitetsprodukt laga for tøffe forhold. 

4, 5 eller 6 meter arbeidsbreidde. 

Kan plukka opp til 50 cm stor stein. 

Kraftuttak driven -> Lågt kraftbehov og enkelt vedlikehald. 

Intro 

kampanje 

ut januar 


For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

www.Toppaland.com 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

BIOKALK 75 

til vedlikehaldskalking, 

den geniale måten å kalke på 

Ved tilføring av Biokalk 75 i gjødsla nå vil ein ved 

utkjøring ha ei tynnare og meir homogen blautgjødsel. 

Det er Sele Kalk A/S som er forhandlar og distributør 

av dette produktet frå Hustadmarmor AS. 

Biokalk inneheld 73 % tørrstoff og ca. 54 % CaO. 

Pris pr. kg CaO er lik anna kalk på marknaden. 

Kalking og gjødsling gjer ein med dette i same 

operasjon, men det er avgjerande med god omrøring 

ved levering, og jamn spreiing for å få eit vellukka 

resultat. 

Salg og transport 

Sele Kalk AS 

(tidligere Gjødseltransport AS) 

Torstein: 959 71 737 

KAMPANJE 

- 5% 

I DESEMBER 

OG JANUAR 

Regnskapsfirmaet på Jæren 

- har nå åpnet kontor på Varhaug 

Tjenesteleveranse; 

Landbruksregnskap 

Regnskap for andre selskaper 

Ligningspapirer 

Lønn 

Fakturering 

Konsulenttjenester 

Besøksadresse: 

Varhaug - Møllevegen 4, 4360 Varhaug 

(2. etasje hos Felleskjøpet) 

Bryne - Myrvegen 2, 4344 Bryne 

Sandnes - Welhavensveien 19, 4319 Sandnes 

Postadresse: Postboks 210, 4349 Bryne 

Tlf.: 905 79 580 Epost: post@jarok.no 

www.jarok.no 


For innmelding av slaktedyr og 

livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre 

henvendelser til Nortura, 

bruk følgende telefonnummer: 

Innmeldingsfrist på telefon for levering påfølgende uke er tirsdag kl. 16.00. 

Medlemssenter Forus: 800 33 315 

Medlemssenter Sandeid: 800 33 455 

Medlemssenter Førde: 800 30 360 

Henvendelses som gjelder fjørfe, 

kontakt Nortura Hå, 03 070 

Har du bestilt øremerker? 

Nortura fortsetter å gi pristillegg for sau og lam 

med elektroniske øremerke. Ordningen er som 

før, kr 12 per dyr, avregnet på slakteoppgjøret. 

Bestiller du innen 20. januar får du 20 % rabatt 

på elektroniske merker. Merketilbudet fikk du 

på e-post eller i posten i november. 

Alle småfeslaktelinjene i Nortura er avhengig av 

elektronisk øremerking for at registreringen skal gå 

raskt og med minst mulig risiko for feil. Vi har derfor 

hatt krav om elektronisk øremerking siden 2010. 

Nortura gir et pristillegg på kr 12,- per dyr som vil 

bli avregnet på slakteoppgjøret i forbindelse med 

slakting av dyr som blir levert med elektroniske øremerke. 

Slik oppnår du rabatt 

For å oppnå medlemsrabatt på øremerker, bestiller du 

innen frist på www.osid.no eller returnerer bestillingsskjemaet 

i tilbudsbrevet du fikk fra OS ID® og Nortura 

i november. Du får mer rabatt jo tidligere du bestiller: 

Ny datomerking på Prior egg 

Prior egg merkes nå med «Best før, men ikke 

dårlig etter». 

– Mens vi på andre matvarer kan bestemme holdbarhetsdatoen 

selv, er egget pålagt strenge EUregler. 

Årsaken til den korte holdbarheten er at mange 

land i EU sliter med salmonella i eggene sine. Dette 

problemet har vi heldigvis ikke i Norge, og dermed 

Nasjonal dugnad skal hindre spredning av smittsom hoste og diaré 

Besetninger som får smittsom hoste (BRSV) 

eller smittsom diaré – såkalt vinterdysenteri 

(BCoV) kan påføre enkelt produsenter økonomiske 

tap på opptil 300.000 kroner. Det årlige 

tapet for norsk storfeproduksjon er beregnet 

til ca. 150 millioner! 

Dette er bakgrunnen for at en samlet storfenæring 

høsten 2016 startet en nasjonal dugnad for å redusere 

utbredelsen av smittsom hoste og diaré. Målene 

Retningslinjer livdyromsetning 

og smittsomme klauvsjukdommer storfe 

I lokale områder opplever næringen større utbredelser 

av Digital Dermatitt og Klauvspalteflegmone. 

For å unngå videre smitte, og samtidig 

å ivareta en kontrollert livdyrtrafikk, har 

representanter fra flere organisasjoner, i samarbeid 

med Mattilsynet i Rogaland utarbeidet 

felles anbefalinger. 

Det anbefales rutinemessig klauvskjæring av sertifisert 

klauvskjærer minst en-to ganger i året, etter behov, 

av alle kyr og kviger over 12 mnd samt avlsokser 

for å kunne oppdage digital dermatitt og klauvspalteflegmone 

så tidlig som mulig, og sette inn tiltak. 

Ved innkjøp av dyr bør disse oppstalles i egne bygg 

• 20 % rabatt ved bestilling senest 20. januar 2018 

• 13 % rabatt ved bestilling senest 1. mars 2018 

Merkene mottar du i god tid før lamming. Husk å påføre 

forventa start på lamming når du bestiller, produksjon 

og utsending styres i stor grad etter disse opplysningene. 

Fram til 30. juni får du samme rabatt ved tilleggsbestilling 

av øremerker som ved hovedbestilling. 

Har du ikke fått tilsendt tilbudet, ta kontakt med 

ditt medlemssenter eller OS ID®. 

blir den korte holdbarhetsdatoen misvisende her i 

landet, forteller informasjonssjef Åse Kringlebotn. 

– I Nortura har vi lenge jobbet med hvordan merking 

og emballasje kan bidra til å redusere matsvinn. 

På alle våre Gilde og Prior-produkter som det er helsemessig 

forsvarlig å bytte merking til «Best før», har 

vi gjort det. 

skal nås ved hjelp av et effektivt kontrollprogram, 

organisert under Helsetjenesten for storfe, med veterinær 

Harald Holm som prosjektleder. 

Mange produsenter er usikre på hvordan man 

skal håndtere BRSV og BCoV. 

Gå inn på medlemsweben på medlem.nortura. 

no/storfe/brsv-og-bcov så finnes det informasjon 

om prøveuttak og kontrollprogrammet, og ikke 

minst hvordan vi kan hindre- eller redusere risikoen 

for spredning av smitten. 

de første 3-4 ukene. Smittesluse og lasterampe skal 

benyttes systematisk i alle besetninger og i samsvar 

med anbefalingene. 

Helsestatus for livdyr/avlsdyr er delt inn i 3 kategorier; 

Høyrisiko besetninger (RØDE), Risikobesetninger 

(GULE), Lavrisiko besetninger (GRØNNE). Det 

er satt anbefalinger for å redusere smitterisiko i hver 

kategori. Anbefalingene finner du i sin helhet på 

Siste nytt under medlem.nortura.no/storfe. 

Som smittesjef er kjøper selv ansvarlig for hvilke 

dyr som tas inn i besetningen. Kjøper er ansvarlig for 

å kreve informasjon om kjøperbesetnings helsestatus 

og selger skal gjøre kjøper kjent med smittestatus 

i besetningen. 

Sikre god merking 

av slaktegris 

Det er viktig at du som svineprodusent klubbemerker 

alle grisene før levering til slakt. Å få oppgjør 

for riktig gris er en forutsetning, samtidig 

er det et krav at alt kjøtt skal spores. For mange 

griser er feilmerket eller helt uten merke. 

Å ha gode rutiner for klubbemerking i fjøset er vesentlig 

for å sikre riktig oppgjør. Det er og vesentlig 

for å sikre at alt kjøtt kan spores på en forskriftsmessig 

og kvalitetsmessig måte. 

Følg de rådene som er satt opp, for som svineprodusent 

er det du som har størst mulighet til å bidra til 

reduksjon av andelen dårlig merka griser: 

• Bruk alltid rein klubbe. 

• Talla må være skarpe og spisse, skift ut ødelagte 

tall. 

• Hele tallkombinasjonen dyppes i sverte for hvert 

slag, nok sverte er viktig. 

• Merk grisene på den flateste delen av skinka, på 

begge sider. 

• Sjekk at du har fått merket alle grisene. 

• Merk alle grisene i bingen 2 uker før de 

første grisene skal leveres. Merking kan gi 

bloduttredelser i kjøttet som forringer kvaliteten 

om du merker for tett opptil levering. 

Status egen merking 

For å følge din egen status på merking er antall dårlig 

merka gris satt inn på avregningsbrevet. Dårlig 

merka gris betyr merkenummer der ett eller flere 

av talla ikke kan identifiseres. Det trekkes kr. 50,- per 

umerka gris som spores til din leveranse. 

Kadaverhenting 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

(Kundeservice Norsk Protein 941 35 475) 

Nødslakt 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Medlemsbutikker 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 51 46 41 68 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Sogndal 468 84 540 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes - svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

FORMAT Trivsel 

Tilskuddsfôr mot 

stress 


FORMAT Trivsel til aktive slaktegris 

FORMAT Trivsel er et nytt tilskuddsfôr mot stress hos aktive slaktegris. Blandingen har 12 mm pellets 

proppfull av fiberråvarer og viktige mineraler. En munnfull som både metter magen og beriker dagen. 

Tilskuddsfôr med 12 mm pellets til slaktegris 

• Gis som supplement til kraftfôret 

• Stimulerer naturlig utforskertrang 

• Roesnitter skaper god metthetsfølelse 

Husk alltid! 

• Strø i bingen 

• Areal pr dyr 

• Rotemateriale 

• Komponenter som motvirker stress 

• Blir levert i storsekk 800 kg og småsekk 25 kg 

Ta kontakt med en av våre konsulenter på svin for gode råd og veiledning. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Bv0118

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?