09.01.2018 Views

Bv0118

  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Årgang 121 • Nr. 1 • 12. januar 2018<br />

120 år<br />

2018<br />

1898<br />

120 ÅR!


Bli med og feir at fagbladet<br />

Bondevennen rundar 120 år!<br />

Velkomen til fest!<br />

På programmet:<br />

Møt kjentfolk og nyt god, kortreist mat<br />

Kåseri av Bondevennen-journalist Sjur Håland<br />

Konsert med sjølvaste Tønes<br />

Tønes<br />

Stad: Jærmuseet, Kviavegen 99, Nærbø Tid: Torsdag 8. februar, kl. 19.00-22.00<br />

OBS: Påmelding innan 19. januar 2018 tlf.: 51 88 72 61 eller post@bondevennen.no


Fast, fagleg følgje - i 120 år!<br />

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

15. januar 1898 publiserte bonden og<br />

gründaren, Osmund Anbjørnsen Lærdal,<br />

Bondevennen for første gong. I år feirar<br />

me at det vesle, store fagbladet vårt har<br />

kome ut jamt og trutt, gjennom krig og<br />

fred, sol og regn, i heile 120 år! Sjølve festen<br />

går av stabelen 8.februar på Jærmuseet<br />

på Nærbø. Det er endå nokre plassar<br />

att for dei som vil feira med oss.<br />

Bondevennen har sidan starten følgt<br />

bøndene på Sør- og Vestlandet gjennom<br />

djuptgripande landbruksfaglege og<br />

kulturelle endringar. Retninga kjenner<br />

me. Bruka blir større og bøndene færre.<br />

Denne utviklinga har me i fleire år kunna<br />

lesa av på eit minkande tal abonnentar.<br />

Men noko ser ut til å skje. I den siste tida<br />

har nedgangen stoppa opp – og talet på<br />

abonnentar så vidt byrja å stiga att.<br />

Det er svært gledeleg. Bondevennen<br />

eksisterer og kan sjå framover takka<br />

vere abonnentane våre. Samt, sjølvsagt,<br />

alle odelssøner og -døtre, bestemødre,<br />

svigerfedre, barn, barnebarn og naboar<br />

som let bladet gå på rundgang mellom<br />

seg. Takk til dykk!<br />

I tillegg til feiring gir eit jubileumsår<br />

også høve til ettertanke. Der tidlegare<br />

tiders bonde kunne få brorparten av det<br />

faglege og politiske påfyllet sitt gjennom<br />

Bondevennen, kan dagens gardbrukar<br />

velje og vrake i eit enormt tilbod av andre<br />

landbruksfaglege publikasjonar og digitale<br />

kjelder til spesialisert informasjon.<br />

Konkurransen om lesaren si merksemd<br />

er stor.<br />

Men Bondevennen har ikkje mista sin<br />

relevans. I ei verd som akselererar stadig<br />

raskare set truleg mange også pris<br />

på kjende haldepunkt som forklarar, gir<br />

meining og ei kjensle av å høyra til. Der<br />

er Bondevennen. Lun. Nyfiken. Nær. I og<br />

for sør-og vestlandslandbruket - i alt sitt<br />

vidunderlege, motkulturelle og særprega<br />

mangfald.<br />

Så har nokre av lesarane våre oppmoda<br />

oss til å provosera og meina sterkare litt<br />

oftare. Jau, takk. Det er hermed eit nyttårsforsett.<br />

Me ser også fram til å høyra<br />

endå meir frå dykk anten det er ris, ros<br />

eller andre innspel.<br />

Som redaksjon skal me gjera vårt beste<br />

for å skapa eit blad som er nyttig, som<br />

tek opp vesentlege tema – og som er<br />

gildt å lesa. Av denne utgåva ser de at<br />

bladet til 120-årsdagen har fått ein friskare<br />

og vonleg meir lesarvenleg ham.<br />

Nettsidene våre er også oppgradert,<br />

klare for meir, spanande aktivitet. For å<br />

koma endå tettare på fagfeltet vårt, har<br />

Bondevennen i tillegg fått seg eit kontor<br />

i landbruksparken på Særheim på Jæren.<br />

Nærkontakten med mellom andre<br />

NIBIO, Geno og NLR vil vonleg resultera i<br />

mykje spanande lesestoff framover.<br />

Me vonar at gamle og stadig fleire nye<br />

lesarar vil bli med oss inn i framtida.<br />

Godt nyttår!<br />

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 3


REDAKTØR<br />

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />

REDAKSJONEN<br />

Jofrid Åsland (red. leiar)<br />

jofrid@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 75 / 938 82 341<br />

Sjur Håland<br />

sjur@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />

Liv Kristin Sola<br />

livkristin@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />

Jane Brit Sande<br />

janebrit@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />

GRAFISK<br />

Thea Hjertuslot<br />

thea@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 65<br />

ANNONSAR<br />

Grete Botnan<br />

grete@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENT<br />

Ann Solfrid Woldmo<br />

ann@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENTSPRIS 2018<br />

kr 1100,-<br />

Ilan Sharoni: Teikningar<br />

Ålgård Offset AS: Trykk<br />

BLI FAST ABONNENT<br />

AV BONDEVENNEN!<br />

Nyttårsskål i fjøset<br />

Fjøsjenta Eline på Aak gard på Åndalsnes i Møre og Romsdal, synast mjølk rett<br />

frå kua er best. Ho seier ikkje nei takk til ein smaksprøve midt i fjøsstellet.<br />

Eline sender med det same ei helsing til bestemor, bestefar og pappa.<br />

UTGJEVAR<br />

Bondevennen SA<br />

Sandvikveien 21, Hillevåg<br />

Postboks 208 sentrum,<br />

4001 Stavanger<br />

Telefon:<br />

51 88 70 00 (sentralbord)<br />

51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />

E-post:<br />

post@bondevennen.no<br />

Internettadresse:<br />

www.bondevennen.no<br />

Bankgiro:<br />

3201.05.11916<br />

EIGARAR:<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

Nortura SA<br />

Tine SA<br />

FRÅ ARKIVET<br />

For 50 år sidan<br />

Utbyggingsplaner vs. landbruk<br />

Vi har sagt det mange ganger før og kan<br />

gjerne gjenta det: Det er en ulykke at planene<br />

for Nord-Jæren ikke har kommet før, men<br />

det bør tilføyes at det er en like stor ulykke<br />

den måten disse planer blir tolket på i dag.<br />

Det sentrale element i utbyggingsplanene er<br />

utviklingen av folketilveksten i de ulike kommuner.<br />

Dette er prognoser som bygger på en<br />

folketilvekst i tidligere år og som forutsetter<br />

at den samme tendens skal få fortsette<br />

i samme spor. Dersom vi hadde hatt våkne<br />

kommunepolitikere, ville nettopp dette punktet<br />

vært det avgjørende diskusjonstemaet,<br />

nemlig: Skal denne utvikling få fortsette?<br />

Frå BV 1 - 1968<br />

For 100 år sidan<br />

Hungersnøden<br />

Ved aarskiftet ifjor blev der i «Bondevennen»<br />

skrevet at man begyndte at skjelne<br />

konturerne av det uundgaaelige resultat av<br />

verdenskrigen: Hungersnøden. – Dette blev<br />

frem gjennem hele 1917 med en ufattelig optimisme<br />

benegtet av dem som hadde bruk for<br />

at dække over den forfærdelige virkelighet.<br />

Nu maa alle se det. Hungeren skjelner vi ikke<br />

længer bare de taakede omrids av. Vi er allerede<br />

langt inde under dens slagskygge. Haakon<br />

Jarls dødsdrøm er ingen drøm for os, ti<br />

nu er alle sund stængte. Vore kornakre paa<br />

havet og i det fjerne duver ikke længer for os.<br />

Frå BV 1 - 1918<br />

4 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN


MI MEINING<br />

Årgang 121 • Nr. 1 • 12. januar 2018<br />

120 år<br />

2018<br />

1898<br />

«Det er heilt klart<br />

at ytre korridor<br />

vil øydeleggja<br />

mykje her.»<br />

120 ÅR!<br />

Ny E39: Går for indre trasé<br />

Rogaland Jordvernforening fortvilar over at ytre og<br />

midtre trasé ikkje lenger er alternativ for ny E39.<br />

Det gjer ikkje landbruksdirektøren.<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

Rogaland Jordvernforening, Aksjonsgruppen<br />

for Ny E39 og Interessegruppen<br />

for Ny E39 har protestert høglydt på<br />

Statens Vegvesen si avgjerd i desember<br />

om ikkje å utreda ytre og midtre trasé,<br />

inkludert den såkalla Jærlinja, i planlegginga<br />

av ny E39 mellom Sandnes og<br />

Lyngdal vest. Foreininga hevdar statens<br />

prioritering av indre trasé vil ta mykje<br />

meir matjord enn dei andre alternativa.<br />

Fylkesmannens landbruksdirektør i Rogaland,<br />

Geir Skadberg, har eit anna syn<br />

på saka.<br />

- Jordvernforeninga går ganske hardt<br />

ut kva gjeld arealrekneskap, men ting<br />

er ikkje utreda i detalj. Kor har dei det<br />

kunnskapsgrunnlaget frå, kva baserer<br />

dei dette på, spør Skadberg.<br />

- Dette er ei vanskeleg sak, men Fylkesmannen<br />

går for den indre traseen,<br />

slår han fast.<br />

- Gjennom ein rapport frå Norconsult<br />

til Statens Vegvesen har me fått stadfesta<br />

at arealtapa er nokså like mellom<br />

indre og ytre trasé. Uansett kva trasé det<br />

er snakk om, så krev det store landskaps-<br />

og naturinngrep. Likevel er det<br />

store forskjellar i korleis desse korridorane<br />

verkar på landskapet mellom dei<br />

ulike alternativa. Ytre korridor vil i mykje<br />

større grad stykke opp landskap og friluftsområde<br />

med store naturverdiar.<br />

Skadberg minner om at Rogaland er<br />

eit kystlyngheifylke.<br />

- Me har eit nasjonalt ansvar for lyngheiene,<br />

og den ytre korridoren går gjennom<br />

fleire, større slike område. Og nye<br />

trasear vil føra til mykje aktivitet på sikt.<br />

Dei er ein magnet på bustadbygging og<br />

næringsutvikling. Indre trasé vil ikkje<br />

føra til nye bygdedanningar. I hovudsak<br />

vil utbyggingar følgja eksisterande trasé.<br />

I dei komande 100 åra vil den difor vera<br />

det beste alternativet.<br />

Skadberg meiner samstundes at staten<br />

si avgjerd om å etablera fire felt frå<br />

Ålgård og heile strekket sørover er overdimensjonert.<br />

- Fylkesmannen skulle gjerne ha utgreidd<br />

einskilde strekningar med to og<br />

tre felt. Arealtapet ville vorte mindre då.<br />

Men at vegen til Sørlandet skal vera fire<br />

felt er politisk bestemt i Oslo og me ser<br />

dette som ei tapt sak.<br />

- Uansett val av trasé, vil matjorda, bønder<br />

og lokalsamfunn lide. Er ny E39 eit val<br />

mellom pest og kolera?<br />

- Ja. Det er ei krevjande sak. Sør på<br />

Jæren og i Dalane må me ta omsyn til dei<br />

natur-og miljøverdiane som er vedtatt<br />

viktige. Det er heilt klart at ytre korridor<br />

vil øydeleggja mykje her.<br />

Framside: 15.januar er det 120 år sidan<br />

Bondevennen kom ut for første gong.<br />

Les heile førsteutgåva frå 1898 på<br />

nettsidene våre!<br />

DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />

REPORTASJAR<br />

Bles liv i optimismen frå 80-talet............................10<br />

Gardsdrift med god tid..............................................................18<br />

Ny næring i erter...............................................................................22<br />

AKTUELT<br />

Planlegg grundig og skriv kontrakt...................... 6<br />

Mattilsynet reagerer på tynne storfe.................. 8<br />

Foreslår gjerdestandard........................................................ 9<br />

FAGLEG<br />

Ny slaktekyllingkontroll..........................................................14<br />

Friskare kyr gir glad bonde:<br />

Ingen snarveg til betre drift..............................................21<br />

DESSUTAN<br />

Moldrok:<br />

Bonden på gullstol gjennom gatene...................16<br />

Bonden med «brændende trang<br />

for at skrive»............................................................................................24<br />

Jord.........................................................................................................................26<br />

Faglag og møte.....................................................................................27<br />

VEKAS SITAT<br />

«Det må bli slutt<br />

på haldninga om<br />

at ein er grei med<br />

bøndene om ein let<br />

vera å seia i frå ved<br />

mistanke om brot<br />

på dyrevelferda.»<br />

ARNFINN LANDA<br />

SIDE 8<br />

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 5


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Planlegg grundig og skriv kontrakt<br />

Byggjande bønder er ikkje alltid på trygg grunn<br />

når gravemaskinskuffene blir sett i jorda.<br />

Sjur Håland<br />

– Byggeføreskriftene kan vera vanskeleg<br />

å tolka, og du bør heller ikkje leggja<br />

til grunn at entreprenøren du brukar sit<br />

inne med dei siste oppdateringane. Det<br />

er ditt ansvar, seier mangeårig KSL-revisor<br />

Martin Haarr.<br />

Det kan handla om ein praktisk miljøstasjon,<br />

ei velferdsavdeling som er<br />

romsleg nok til å tåla både dagens og<br />

morgondagens krav, eller det kan handla<br />

om byggeløysingar som tek høgde for<br />

elementære krav til dyrevelferd og HMS.<br />

Å ta høgd for at alle detaljane kjem på<br />

plass etter kvart, er i overkant krevjande<br />

i ein hektisk byggefase.<br />

Ta med rettleiar<br />

– Å vera på offensiven er eit nøkkelord,<br />

meiner den røynde revisoren. – Nokre<br />

vel å hyra inn ein rettleiar heilt frå planleggingsfasen.<br />

Rettleiaren er også med<br />

i møte med byggefirma. Det er ein god<br />

strategi.<br />

Haarr erfarer at bønder som er glad i<br />

papirarbeid er i mindretal. Men å leggja<br />

papira til sides og basera deler av bygginga<br />

på munnlege avtalar er alt anna<br />

enn ein god strategi, meiner han. Mykje<br />

står på spel. Produksjonen må til dømes<br />

i gang til planlagd tid.<br />

– Ferdigstilling i rett tid er avgjerande<br />

for økonomien i prosjektet – og for å få<br />

dyra inn i produksjon etter planen. Du<br />

må vera ein krevjande kunde i møte med<br />

leverandørane dine, understrekar KSLrådgjevaren.<br />

6 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

«Legg du opp til ein grundig prosess,<br />

kan du pressa prisane ned nær 20 prosent»<br />

JOACIM LAURENDZ<br />

BYGNINGSRÅDGIVAR NLR<br />

Venta på klammer<br />

Han fortel om ein bonde i Sogn og Fjordane<br />

som måtte venta fleire veker på nokre<br />

klammer frå Canada til innreiinga før<br />

han kunne ta bygningen i bruk.<br />

– Fleire utstyrsleverandører kjøper i<br />

mange høve produkta frå ulike land. Dømet<br />

er ei påminning om at du på førehand<br />

burde ha blitt samd med entreprenøren<br />

om ein ferdigdato.<br />

Joacim Laurendz er bygningsrådgjevar<br />

hjå Norsk Landbruksrådgiving<br />

Rogaland. Han planlegg hus for stor- og<br />

småfe. Detaljnivået på teikningane som<br />

blir lagt til grunn kan spara bonden for<br />

uføresette kostnadar undervegs, erfarer<br />

han.<br />

Detaljerte teikningar<br />

– Alle naudsynte snitt må følgja med planen<br />

slik at entreprenøren får rekna detaljane<br />

med i prisen. Ein enkel planteikning<br />

fortel sjeldan alt, påpeikar han.<br />

– Kva er ditt grunnleggande råd til bonden<br />

som skal bygga?<br />

– Syt for teikningar med alle snitta og<br />

lag ei god beskriving som dekker alt som<br />

skal med, og be om pris hjå minst tre entreprenørar.<br />

Norsk Landbruksrådgiving har byggteknisk<br />

kompetanse og kan laga både<br />

teikningar og «handlelister».<br />

– Me kan vera med og samanlikna<br />

tilboda og tilkalla entreprenørane til eit<br />

møte. Målet er å synleggjera skilnadane<br />

og få ned prisane. Legg du opp til ein<br />

grundig prosess, kan du pressa prisane<br />

ned nær 20 prosent, erfarer Laurendz.<br />

Smittevern og HMS<br />

Haarr peikar på viktigheita av å velja<br />

gode HMS-løysingar og å vera obs på logistikk<br />

og utforming av bygget med tanke<br />

på smittevern.<br />

– Kadaverbilen er ein av dei største<br />

smitterisikoane. Syt for ein logistikk der<br />

du unngår å få denne transporten inn i<br />

tunet, understrekar Haarr, som også<br />

held fram viktigheita med beredskapsplan<br />

med blant anna rømmingsvegar og<br />

tryggleik i høve til dyr. – Så må du lage<br />

ein god miljøstasjon, uansett produksjon,<br />

seier han.<br />

Plan: – Bruk nok tid til planlegging,<br />

og syt for å vera oppdatert i høve<br />

byggføreskriftene og signer kontraktar<br />

med konkret ferdigstillingsdato, er blant<br />

råda til KSL-revisor Martin Haarr t.v.<br />

og bygningsrådgivar hjå NLR, Joacim<br />

Laurendz.<br />

Bonden er byggherre og har ansvar<br />

for at driftsbygningen tilfredsstiller gjeldande<br />

krav.<br />

– Vel gode løysingar. Er bygningen til<br />

storfe bør du til dømes ha ein fast plass<br />

til klauvboksen og klypping av jur og halar.<br />

– Mange oppdagar dei ideelle løysingane<br />

etter at bygginga er ferdig. Kvifor?<br />

– Du må ikkje berre gyva på. Ver profesjonell<br />

også i planleggingsfasen. Rekneskapsføraren<br />

og banken er dei første<br />

du bør vera i dialog med. Reis rundt og<br />

haust erfaringar frå andre bønder. Få ei<br />

teikning. Snakk med rettleiarar og i-mek<br />

seljarar, dei kan dette veldig godt, seier<br />

Laurendz.<br />

Med 3D-teikningar kan heile familien<br />

vera med på virtuelle reiser inn i fjøset<br />

før det er bygd, og ta del i planlegginga.<br />

– Dei kan gå gjennom den nye bygningen<br />

i detalj og drøfta løysingar med oss<br />

som teiknar.<br />

Han rår til å diskutera planane med<br />

slakteriet og meieriet sine folk.<br />

– Be om kommentar frå lastebilsjåførane<br />

og veterinæren din, først når<br />

denne runden er ferdig kan du gå til byggefirmaet<br />

og be om pris og sjekka deira<br />

praksis kring skriftlege kontraktar, seier<br />

Joacim Laurendz.<br />

Lang planleggingstid<br />

– Kor lang tid bør ein planleggingsfase<br />

vara?<br />

– Du bør rekna god tid, gjerne opp mot<br />

tre år.<br />

Når planane er ferdig skal kontrakten<br />

ferdigstillast og signerast. Kontrakten<br />

bør skissera framdriftsplanen og ha med<br />

dato for ferdigstilling av bygningen.<br />

– Har du ein kontrakt med dato for<br />

ferdigbefaring, må entreprenøren førehalda<br />

seg til dagbøter om ikkje bygningen<br />

er klar til bruk. Handlar det om<br />

konsesjonsdrift på gris eller kylling, kan<br />

det vera aktuelt med erstatning dersom<br />

bygningen ikkje er ferdig til planlagd<br />

innsett.<br />

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 7


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Mattilsynet reagerer på tynne storfe<br />

Mattilsynet registrerer for tida kjøtfe og lam som er langt magrare enn<br />

dei burde vore. No ber dei bøndene sjekka enkeltdyra og vurdera tiltak.<br />

Sjur Håland<br />

Mindre grovfôrlager enn normalt og<br />

grovfôr med dårlegare kvalitet kan få<br />

uheldige konsekvensar.<br />

– I tillegg har gjerne vintersesongen<br />

starta med haustbeite som har vore<br />

blaute og opptrakka. Hausten og vinteren<br />

har vore langt frå optimal, det ser me<br />

dessverre resultat av i enkelte besetningar<br />

no, seier Arnfinn Landa.<br />

Han minner om at knappheita på fôr<br />

vil kunna forsterka seg framover mot<br />

våren og føresommaren grunna mange<br />

beite som er heilt eller delvis øydelagde.<br />

– Det vil være lurt å være tidleg ute og<br />

så i beita for å reparera skadane, seier<br />

han.<br />

Alvorleg<br />

Den tidlegare bonden er medlem av dyrevernsnemnda<br />

på Nord-Jæren og utfører<br />

tilsyn for Mattilsynet.<br />

– Me ser lam og kjøtfe som er alt for<br />

tynne. Eg har registrert kviger som skal<br />

kalva til våren som er 150-200 kilo lettare<br />

enn dei burde vore, dette er svært<br />

alvorleg.<br />

Han oppmodar bøndene til å gjera opp<br />

status for tilgjengeleg vinterfôr og talet<br />

på dyr.<br />

– Lite fôr er inga unnskyldning for<br />

dårleg dyrevelferd, understrekar han.<br />

– Gjer opp status no, ikkje vent. Du må<br />

ikkje ha fleire dyr enn du har fôr til. Som<br />

bonde har du ansvar for å setja inn tiltak<br />

i tide med tilleggsfôring eller reduksjon<br />

av buskapen gjennom sal eller slakting.<br />

Driv du til dømes eit løp med bygging<br />

av buskap med NRF for å få fram reine<br />

rasar, er det eitt alternativ å slakta eller<br />

selja kryssingsdyra og heller kjøpa<br />

inn reinrasa dyr når fôrsituasjonen har<br />

endra seg på garden. Nå er det kjøpars<br />

marknad for dei som har nok fôr. Til<br />

hausten blir det truleg seljars marknad<br />

og god tilgang for dei som vil kjøpa dyr.<br />

Vil følgja med<br />

Landa fortel at Mattilsynet vil halda eit<br />

ekstra auge med kjøtfebesetningar utover<br />

vinteren og våren for å sikra god dyrevelferd.<br />

Han ber også om at bøndene<br />

sine meieri- og slakterikontaktar saman<br />

med dyrlegane, følgjer med på statusen<br />

i besetningane.<br />

– I tvilstilfelle bør dei be Mattilsynet<br />

om ei vurdering. Siste tiders hendingar<br />

har synt viktigheita av å vera i førekant.<br />

Det må bli slutt på haldninga om at ein er<br />

grei med bøndene om ein let vera å seia i<br />

frå ved mistanke om brot på dyrevelferda.<br />

Også sauene bør sjekkast ekstra nøye<br />

denne vinteren.<br />

Arnfinn Landa<br />

Bengt Egil Elve<br />

– Lamma kan tilsynelatande sjå fine<br />

ut, men om du kjenner på dyra under ullfellen,<br />

kan det henda at haldet er langt<br />

dårlegare enn det ser ut til. Leverikter<br />

kan skapa mykje trøbbel, særleg etter<br />

blaute somrar, og må behandlast.<br />

Skil i frå vêren<br />

Landa rår til at tynne lam som framleis<br />

går med vêren, blir skilde frå, også for å<br />

unngå sommarlemming på heia.<br />

– Dette er små og lite utvikla lam, som<br />

heller bør gå tome og parast att neste<br />

haust.<br />

– Kva med dyr som går ute nå på vinteren?<br />

– Det grunnleggjande i høve til dyrevelferden<br />

er at liggeplassen skal ha tak<br />

og minst tre vegger. Liggeplassen skal<br />

vera tørr og trekkfri med mjukt underlag.<br />

Fôringsplassen skal vera godt drenert,<br />

medan det skal vera sjukebinge<br />

tilgjengeleg med lys, strø og varme. Permanent<br />

eteplass, skal ha tak, fast dekke<br />

og høve til reinhald.<br />

Vanskeleg haldvurdering<br />

Bengt Egil Elve er Tilførselleiar Storfe hjå<br />

Nortura. Han meiner også at det er gode<br />

grunnar til å sjekke haldet på storfe.<br />

Kjøtfe på skrale haustbeite og magert<br />

vinterfôr kan gi kalvingsproblem. Forsking<br />

tydar på at for dårleg næringstilgang<br />

i andre trimester gir store kalvar. I staden<br />

for å leggja på haldet, kan ein i staden risikera<br />

stor fødselsvekt og dermed auka fare<br />

Lite næring: Kjøtfe som har hatt dårlege<br />

haustbeite og får lite og næringsfattig<br />

vinterfôr kan fort bli for tynne.<br />

Illustrasjonsfoto.<br />

8 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Foreslår gjerdestandard<br />

Ragnar Vikingstad mener bønder er tjent på<br />

en norm for hvordan gjerder skal monteres.<br />

Jane Brit Sande<br />

for fødselsvanskar. Rett fôring blir også<br />

her avgjerande, i følgje Elve.<br />

– Ja, og i høve til optimal fôring av<br />

drektige kjøtfe er rådet å fôra etter<br />

norm, verken meir eller mindre. Etter<br />

kalving blir det viktig med kraftigare<br />

fôring for å få kua i syklus og i brunst<br />

att.<br />

– Korleis kan ein vurdera om dyra<br />

har for dårleg hald?<br />

– Haldvurdering er særleg utfordrande<br />

på kjøtfe og krev trening.<br />

Dessutan kan du lett bli «blind» når<br />

det gjeld eigne dyr som du ser kvar<br />

dag. Ei gradvis tæring på haldet kan<br />

vera vanskeleg å oppdaga. Eg vil tilrå<br />

alle til å læra seg haldvurdering. Søk<br />

gjerne hjelp hjå rådgjevarane dine.<br />

Dei som kan dette, vil kunna gje deg<br />

grunnleggande råd om haldvurdering.<br />

Høyensilasje<br />

Har du knappe fôrressursar denne<br />

vinteren er alternativet til reduksjon<br />

av besetninga å kjøpa fôr. Bengt Egil<br />

Elve held fram at sjølv om du i eit normalår<br />

kan fôra gjennom vinteren med<br />

minimalt supplement av kraftfôr, vil<br />

eit næringsfattig grovfôr føra til at du<br />

må endra praksis denne vinteren.<br />

– Om du slit med å få tak i grovfôr<br />

lokalt, er det til dømes råd å få tak i<br />

høyensilasje frå Sverige til akseptable<br />

prisar. Elles har Felleskjøpet gode<br />

alternativ med fiberrike kraftfôrslag.<br />

Men då må du hugsa på at det uansett<br />

er viktig å ha nok grovfôr i menyen,<br />

understrekar Elve.<br />

Om det nye året så vidt er i gang,<br />

minner Elve om at våren ikkje er langt<br />

unna. Å vera tidleg ute med rådgjerder<br />

for å sikra komande beitesesong<br />

blir avgjerande.<br />

– Du må vera snar med å sjekka<br />

statusen for beita dine. Hugs at det<br />

som grønkar ute på beita om eit par<br />

tre månadar rett og slett kan syna seg<br />

å vera vassarve og anna ugras. Då må<br />

du ha ein strategi på plass for å sikra<br />

dyra dine nok fôr også til våren, understrekar<br />

han.<br />

Ragnar Vikingstad, tidligere bonde, mener<br />

han har det som kan være løsningen<br />

på hodebry og frustrasjon skapt av gjerder<br />

som ikke holder stand. De siste fire<br />

årene har HT-gjerde, hvor Vikingstad er<br />

prosjektleder, satt opp 50 mil med gjerder,<br />

primært på Haugalandet og deler av<br />

Vestlandet. Mye av dette i kupert og krevende<br />

terreng.<br />

– Det hele startet med at jeg kjøpte en<br />

gjerdemaskin. Jeg så fort behovet for en<br />

slik virksomhet, sier Vikingstad.<br />

Gjerdeentusiast<br />

Gode gjerder engasjerer Vikingstad. Derfor<br />

har han i flere måneder arbeidet med<br />

å utarbeide en norm for hvordan gjerder<br />

skal monteres.<br />

– Denne normen, eller standarden,<br />

krever ikke noe spesielt utstyr eller maskiner.<br />

En stolpe er en stolpe. Jeg mener<br />

problemet er at gjerdestolpene blir brukt<br />

feil, sier Vikingstad.<br />

Han tror og håper at arbeidet hans er<br />

nyttig for bøndene. Han viser til eksempler<br />

der utbygger har fått pålagt å sette<br />

opp gjerde for grunneier. Vikingstad mener<br />

disse gjerdene alt for ofte er av dårlig<br />

kvalitet.<br />

– Den parten som bestiller tjenesten<br />

må vite, og kreve, hvordan arbeidet skal<br />

gjøres, mener Vikingstad.<br />

– Dersom denne standarden er en del<br />

av avtalen, og gjerdene ikke holder, kan<br />

bonden ha grunnlag for erstatningskrav,<br />

sier han.<br />

Dypt nok<br />

HT-gjerde AS anbefaler at hjørnestolpen<br />

skal settes 80-90 cm ned i jorda. Skråstiver<br />

skal plasseres omtrent på midten,<br />

og styrkes med en wire som går langs<br />

bakken.<br />

– Med denne metoden må både skråstiver<br />

og gjerdestolpe flyttes på for at hele<br />

konstruksjonen skal bli skeiv. Standarden<br />

jeg jobber med handler om å bruke gjerdestolpene<br />

taktisk. Et gjerde som er satt<br />

opp skikkelig kan bli stående så lenge<br />

som 20 år, sier Vikingstad.<br />

– De aller færreste bønder har under<br />

Sterkere konstruksjon: Bildet er et<br />

demonstrasjonsgjerde hos HT-gjerde på<br />

Karmøy. Legg merke til at skråstiveren er<br />

plassert midt på hjørnestolpen. Hele<br />

konstruksjonen er styrket av en wire som<br />

går langs bakken fra hjørnestolpen og rundt<br />

kubben som skråstiveren stopper ved.<br />

fem kilometer med gjerder. Noen bønder<br />

har flere mil. Da er det viktig med gjerder<br />

som holder, sier Vikingstad.<br />

Bondelaget vil vurdere<br />

Vikingstad har allerede presentert sin<br />

idé til Norges Bondelag.<br />

– Foreløpig har vi ikke tatt stilling til om<br />

Vikingstad sitt forslag til en standard blir<br />

normen for gjerdemontering, eller om det<br />

i det hele tatt er noe som skal utarbeides.<br />

Dette er noe vi skal se nærmere på, sier<br />

Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i<br />

Norges Bondelag.<br />

– Det er helt opplagt at en norm for<br />

gjerdemontering er nyttig for bøndene.<br />

Det ser vi både i erstatningssaker, og saker<br />

der utbygger har fått pålegg om å<br />

bygge gjerde for grunneier, sier Ødegård.<br />

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 9


GARDSREPORTASJE<br />

Hilde Rødset og Johan Øvrebust, og gutane<br />

Sakarias (8), Martinus (10) og Carolus (13),<br />

driv med sau og storfe på Arnegarden i<br />

Stordal kommune, Møre og Romsdal.<br />

Familien eig femti dekar dyrka jord, og<br />

disponerer totalt 250 dekar, 120 dekar<br />

kulturbeite og nesten uavgrensa fjellbeite.<br />

Hilde har full stilling som lærar ved Stordal<br />

skule. Johan sa i haust opp jobben hjå be drifta<br />

Fjordlaks for å satse fulltid som bonde.<br />

I 2014 bygde dei nytt sauefjøs med kapasitet<br />

på 250 vfs. No ønsker dei å ruste opp<br />

fellesfjøset på Langsætrane og på sikt yste<br />

av mjølk frå eigne kyr av vestlandsk fjordfe.<br />

Bergen<br />

Førde<br />

Sogndal<br />

Stordal<br />

Stavanger<br />

Valle<br />

Skien<br />

Tønsberg<br />

Arendal<br />

Kristiansand<br />

Bles liv i optimismen frå 80-talet<br />

Slitet til tidlegare generasjonar er ei arv ekteparet Hilde Rødset og Johan Øvrebust<br />

vil bere vidare, gjennom å gi nytt liv til gamle tradisjonar.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Det er ein kald og grå dag på Øvrebust<br />

i Stordal på Sunnmøre, men i huset til<br />

Hilde Rødset og Johan Øvrebust er det<br />

varme og tende lys. Gutane har fri og har<br />

lag i sofaen der dei driv med ulike spel.<br />

Mor og far har kaffi klar på kjøkkenet.<br />

Huset er pussa opp og bygd ut fleire<br />

gonger. Den eldste delen er ei tømmerstove<br />

frå 1800-talet. Her budde Johan<br />

sine besteforeldra fram til det siste.<br />

– Huset har meir sjel enn stil, smiler<br />

Hilde.<br />

Frå optimisme til avvikling<br />

Johan mista faren tidleg. Han og Hilde<br />

overtok garden i 2002 etter Johan sine<br />

besteforeldre. Familien har satsa i ei bygd<br />

kor dei fleste andre vel det stikk motsette.<br />

Det gir somme fordelar, som tilgang<br />

til jord og beiteressursar. Ulempa er at<br />

landbruksmiljøet forsvinn, noko som fører<br />

til tap av fagleg og sosialt påfyll.<br />

Garden har støl i Langsætra sameige.<br />

Langsætrane er fellesnamnet for stølane<br />

Pusken og Kvitlane. Stølane har historisk<br />

interesse og var truleg dei største<br />

samla seterstølane som har vore i drift<br />

på Vestlandet. I dag er området utbygd<br />

med hytter og er ein populær utfartsstad,<br />

blant anna for folk frå Ålesund.<br />

På 1980-talet var bygda prega av optimisme.<br />

– Femten mjølkebønder gjekk i lag og<br />

dyrka 200 dekar på Langsætrane og bygde<br />

eit fellesfjøs med 2x8 fiskebein mjølkegrav.<br />

På det meste mjølka dei hundre<br />

kyr på stølen, minnast Johan.<br />

Fellesfjøset er ikkje lenger i bruk.<br />

Beiteområda har vore nytta til sinkyr,<br />

kastratar og sau. Optimisme er snudd til<br />

avvikling.<br />

– Mange har flytta frå bygda og leiger<br />

vekk jorda, men ingen sel eit gardsbruk<br />

som har rettar, både til skog, jakt og laksefiske,<br />

konstaterer Johan.<br />

10 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN


«– For oss var aktiv drift ein del av valet<br />

med å overta. Både for vår eigen del,<br />

men ikkje minst for gutane sin del.»<br />

HILDE RØDSET<br />

Aktiv drift<br />

Garden var eit tradisjonelt vestlandsbruk<br />

med fleire produksjonar der mjølk var<br />

bærebjelken. Sauen vart historie på slutten<br />

av 70-talet. Mjølkeproduksjonen vart<br />

avvikla før Hilde og Johan overtok. Dei<br />

gamle driftsbygningane stod til nedfalls.<br />

– For oss var aktiv drift ein del av valet<br />

med å overta. Både for vår eigen del,<br />

men ikkje minst for gutane sin del, seier<br />

Hilde.<br />

Johan nikkar. Valet stod mellom sau<br />

og storfe. Med minner frå oppveksten,<br />

var Hilde ein sterk pådrivar for å satse<br />

på sau.<br />

Det heile starta med to gimrer. Den<br />

tomme plansiloen vart bygd om til sauefjøs<br />

og buskapen auka til sytti vinterfôra<br />

sau. I lamminga måtte dei ty til avlasting<br />

i ein stålhall.<br />

– Lamming i eit overfylt fjøs er ikkje<br />

eit alternativ for oss, slår Hilde fast.<br />

Bryllaup i fjøset<br />

Etter eit tiår i gamalt og tungdrive fjøs<br />

bestemde bøndene seg for å satse nytt<br />

og større.<br />

– Me brukte lang tid på å planlegge og<br />

tenke ut fleksible løysingar som kunne<br />

effektivisere kvardagen, seier Johan.<br />

Byggeprosjekt, bryllaupsplanar og<br />

lamming gjorde våren 2014 spesielt hektisk.<br />

At Johan vart sett ut av spel i tre månadar<br />

etter å ha kutta fingeren under eit<br />

keisarsnitt, kunne sett ein effektiv stoppar<br />

for framdrifta.<br />

– Takka vere familie, gode vener og<br />

naboar, gjekk det bra, skryt Hilde.<br />

Fjøset stod klart til bryllaupsdagen<br />

14. august. Med stor innsats frå kreative<br />

veninner vart sauefjøset forvandla til eit<br />

festlokale med nærare hundre gjestar til<br />

bords.<br />

Mykje eigeninnsats<br />

Kaldfjøset på 12x32 meter har kapasitet<br />

på 250 sau fordelt på fire bingar på 70 m 2 .<br />

Buskapen tel i dag 160 søyer og påsettlam.<br />

– I teorien, er grupper på tjue sauer<br />

optimalt. Vår erfaring er at større flokkar<br />

fungerer godt så lenge dei har romsleg<br />

med plass og fri tilgang til grovfôr, seier<br />

Hilde.<br />

Med lettgrinder kan dei dele av inntil<br />

førti lammingsbingar. Drikkeniplar er<br />

montert for kvar meter langs fronten,<br />

slik at alle lammingsbingane har tilgang<br />

til temperert vatn.<br />

Skissa av fjøset teikna dei sjølve. Veggene<br />

er 3,20 meter høge med ståande<br />

kledning hogd i eigen skog, skorne på<br />

sagbruket til Johan sin onkel.<br />

– Det vart mange timar med hogst og<br />

saging, kommenterer Johan.<br />

Tømrarar sette opp stenderverk og<br />

takstolar. Asfaltplater stiver av veggane,<br />

og plastplater dekker nedste del av innvendige<br />

veggar. Heile golvet er av strekkmetall<br />

på rammer av treverk frå eigen<br />

skog. Dragarar av limtre og pilarar for<br />

kvar sjette meter.<br />

Gjødsellageret har ei fordjuping i<br />

midten mot ein av portane, slik at røring<br />

og pumping av gjødsla vert gjort med<br />

traktordriven pumpe gjennom ein av dei<br />

fem portane på bygget.<br />

Enkel fôring<br />

Innreiinga har dei snekra sjølve.<br />

– Ikkje moderne, men funksjonelt,<br />

seier Johan.<br />

Bortsett frå frontane, er dei to Islandshekkane<br />

heimesnekra. Flata på<br />

5x1,5 meter rommar tre rundballar, som<br />

vert plassert med traktor frå utsida gjennom<br />

høge skyveportar. To bingar deler<br />

ein fôrhekk. Fronten kan skyvast inn mot<br />

midten av fôrbrettet slik at sauene alltid<br />

kan nå fôret. Kraftfôrtildelinga skjer individuelt<br />

frå kraftfôrautomatar.<br />

– Sauene har fri tilgang til grovfôr.<br />

Det er difor ikkje naudsynt med ein eteplass<br />

kvar, forklarer Johan.<br />

– Dyra finn sin dagsrytme og me kan<br />

bruke meir tid til å sjekke at dyra er<br />

oppegåande og friske, seier Hilde.<br />

Hjarterom: Fire store raude hjarte<br />

på veggen er minne frå bryllaupsfesten<br />

og skaper stemning i fjøset.<br />

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 11


GARDSREPORTASJE<br />

Under budsjett<br />

Kostnadsoverslaget var på 2,4 millionar,<br />

inkludert 1569 timar eigeninnsats til 300<br />

kroner timen. Ein verdi på 470.000. Innleidd<br />

tømmerarbeid kosta 180.000 kroner.<br />

Prislappen på dei to kraftfôrautomatane<br />

kom på til saman 250.000.<br />

Innovasjon Norge støtta med tjue prosent<br />

av totalkostnaden. Resten klarte dei<br />

med oppsparte midlar og driftskreditt.<br />

– Me tømte heile sparegrisen, smiler<br />

Johan.<br />

Faktisk kostnad vart rett over to millionar.<br />

Utan oppsparte midlar hadde reknestykket<br />

vore heilt annleis.<br />

Underskot på sauekjøt i 2013, samt tilskot<br />

frå Innovasjon Norge gjorde det lettare<br />

å ta avgjersla om å investere i nytt<br />

sauefjøs. Ikkje lenge etter at dei tok fjøset<br />

i bruk, kom overproduksjon av lammekjøt<br />

og slakteprisane vart noko heilt anna enn<br />

dei vart førespegla under planlegginga.<br />

Planen var å auke til 240 sau innan<br />

fem år, men no revurderer dei planane.<br />

– Med 160 sau har me god plass i lamminga<br />

og betre kontroll på smittepress<br />

og andre utfordringar som aukar med<br />

auka dyretettleik, seier Hilde.<br />

Kontroll på vekt og tilvekst<br />

Mor til Johan er til god hjelp i lamminga<br />

og ved andre arbeidsoperasjonar.<br />

– Når lamminga tek til 15. april, flytter<br />

ho inn i fjøset. Verdens beste svigermor,<br />

seier Hilde.<br />

Bøndene registrerer fødselsvekt, vårvekt<br />

og haustvekt. Vårvekta i 2017 for 300<br />

lam var i snitt 25 kilo, og dagleg tilvekst<br />

Allsidig oppvekst: For foreldra er det viktig at dei tre gutane, Martinus (10), Sakarias (8)<br />

og Carolus (13) får med seg verdiane og kunnskapen det gir å vokse opp på ein gard,<br />

med praktisk arbeid og ansvar for dyr, på godt og vondt.<br />

var 320 gram om våren. Tilvekst haust er<br />

rundt 200 gram per dag.<br />

– Vårvekt indikerer søya si mjølkeevne<br />

og seier noko om kvaliteten på vårbeitet,<br />

seier Hilde.<br />

Johan har bygd om vekta og montert<br />

på ei Led-vekt frå Lindholt data. Elektronikkboksen<br />

overfører data direkte til<br />

sauekontrollen.<br />

– Vekta kan til og med snakke. Den<br />

gir nummer og vekt på dyret, og seier frå<br />

når vekta er registrert, forklarer Johan.<br />

Sauer og lam vert sende på fjellbeite<br />

i midten av juni. Tilveksten på fjellbeite<br />

har vore svakare enn ønskjeleg dei to<br />

siste sesongane.<br />

– Truleg vert dyra gåande for lenge på<br />

svake heimebeite. Det svekker nok mjølkeevna<br />

til søya, seier Hilde.<br />

Svært få søyer går med meir enn to<br />

lam, noko som resulterer i rundt femti<br />

kopplam. Kopplamma får mjølkeerstatning,<br />

kraftfôr og silo inne til langt uti juni.<br />

– Lamma vert meir motstandsdyktige<br />

når dei er litt større før dei kjem ut, erfarer<br />

Hilde.<br />

Førti prosent av lamma vert slakta<br />

rett frå fjellbeite. Lammetalet er på 2,5<br />

levandefødde og 1,9 slakta per søye.<br />

Slakte oppgjeret viser 100 lam i klasse<br />

R+. Resten stabiliserer seg rundt R, med<br />

nokre lam i O+. Før utvidinga låg dei på<br />

topp i ROS-analysen. No er dei rundt middels,<br />

men har mål om å klatre høgare.<br />

– Målet er å nå R+ i klassesnitt, innrømmer<br />

bøndene.<br />

Lite miljø<br />

Stordal sau og geit har fem medlemmar.<br />

Miljøet er for lite til å ha ein eigen verering,<br />

så bøndene kjøper indeksverar frå<br />

andre ringar. Dei kårar også eigne verar<br />

som dei vil selje.<br />

Bein, kjøttfylde og vårvekt er viktig når<br />

dei vurderer påsettlam. Lamma må vere<br />

store slik at dei taklar to lam første året.<br />

Haldbare søyer med gode bein er viktig<br />

i avlen.<br />

– Den eldste søya er fødd i 2009 og har<br />

hatt 17 lam, fortel Johan.<br />

Tar vare på kulturlandskapet:<br />

Utan beitedyr vil området på<br />

Langsætrane gro att. Foto: Privat<br />

12 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN


GARDSREPORTASJE<br />

Arven frå åttitalet<br />

For familien er Langsætrane ein moglegheit<br />

til å realisere ein ny draum. På eit<br />

seminar om gamle norske storferasar<br />

møtte dei Nils Drabløs, kjend for sin entusiasme<br />

for vestlandsk fjordfe.<br />

– På Sunnmøre hadde bøndene ein<br />

variant av fjordfe, kalla grått mørefe, fortel<br />

Johan.<br />

Møtet med Drabløs resulterte i fire<br />

fjordfe oksekalvar. Kalvane vart kastrert<br />

og sende på fjellbeite. Seinare har det<br />

blitt fleire kalvar. No har dei fem drektige<br />

kviger som skal kalve til våren. Kjøpet av<br />

desse var mest på impuls. Hilde og Johan<br />

ser på kvarandre. Dei angrar ikkje.<br />

– Fellesfjøset på setra forfell, jord og<br />

beite gror att om ikkje talet på beitedyr<br />

aukar, seier Johan.<br />

Paret har kjøpt ut dei andre eigarane<br />

og fått kontrakt om langtidsleige av fellesbeitet.<br />

Dei har gått på ystekurs i Aurland i<br />

Sogn og Fjordane, og søkt om utviklingsmidlar<br />

for å bygge om delar av fjøset til<br />

ysteri. Utan mjølkekvote må dei foredle<br />

mjølka sjølve. Går alt etter planen, starter<br />

dei prøveproduksjon sommaren 2019.<br />

Marknaden rett utanfor stølsdøra<br />

Dei opplever auka merksemd for kulturminna<br />

i fjellet, med gamle seterhus,<br />

lødde steingardar og beitemark. Tanken<br />

på å formidle seterkulturen og vidareutvikle<br />

tradisjonell foredling av råvarer er<br />

det som driv dette prosjektet.<br />

– Me satsar fordi me har lyst, ikkje<br />

Heime: Sidan 1800-talet har huset vore tilpassa nye tider og generasjonar.<br />

Det nye sauefjøset i bakgrunnen. Foto: Privat<br />

fordi me trur det er så smart økonomisk,<br />

seier Hilde.<br />

– Me får sette vår lit til storkapitalen<br />

frå Ålesund, fleiper Johan, og viser til at<br />

Langsætrane er eit populært turterreng<br />

for byfolk, spesielt på vinterstid.<br />

Ekteparet ønsker å bygge opp att satsinga<br />

som bygdefolket gjorde for førti år<br />

sidan, då optimisme dominerte landbruket<br />

i bygda.<br />

– Men dette kunne ingen av oss gjort<br />

som eit solo-løp, konstaterer Johan.<br />

Tradisjonsberarar<br />

Johan sa opp jobben og satsar no fulltid<br />

på gardsdrifta. Han tek litt skogsarbeid,<br />

presser rundball for andre, og tek nokre<br />

vakter for tidlegare arbeidsgivar.<br />

– Det merkast at ei inntekt er vekke,<br />

men bonusen er middag på bordet og<br />

at gutane er ferdig med leksene når eg<br />

kjem heim frå jobb. Hilde smiler nøgd.<br />

– To vekers ferie er ikkje aktuelt slik<br />

me har det no. Men heile familien bruker<br />

tid i lag på gardsdrifta og gutane våre får<br />

lære seg mykje meir enn mange andre<br />

på deira alder, seier Hilde.<br />

Johan nikker. – Det valet tok me då<br />

me velde å satse på garden.<br />

Framtidsdraumen: Vestlandsk fjordfe er det siste tilskotet til drifta. Familien har som mål å yste av eiga mjølk i fellesfjøset<br />

på stølen Langsætrane. Foto: Privat<br />

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 13


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Reidun Kristiansen,<br />

Tilførselsleiar kylling,<br />

Nortura<br />

Ny slaktekyllingkontroll<br />

Den nye kontrollen gjer det lettare å følgja med<br />

på utviklinga til kyllingane dag for dag.<br />

Heilt sidan 1992 har Nortura sine slaktekyllingprodusentar<br />

kunna få fram produksjonsresultata<br />

sine frå kvart kull ved<br />

å vera med i slaktekyllingkontrollen. Her<br />

kan ein mellom anna samanlikna tilvekst,<br />

avgang, kassasjon (kassert av veterinær<br />

i veterinærkontrollen) og fôrforbruk<br />

med gjennomsnittet frå tidlegare<br />

kull hos seg sjølv, og med landsgjennomsnittet.<br />

Tidlegare var det frivillig å vera<br />

med i produksjonskontrollen, men etter<br />

innføringa av dyrevelferdsprogram met<br />

1. juli 2013 vart det obligatorisk. Det ligg<br />

ei enorm mengde data i denne databasen.<br />

Ingen andre dyreslag er i nærleiken<br />

av å ha så mykje produksjonsdata. Over<br />

750 millionar kyllingar og nær 60.000<br />

kull gjev eit veldig bra bilete over utviklinga<br />

i produksjonsresultat.<br />

Auka tilvekst med mindre fôr<br />

Som ein ser av kurva, har det vore ein<br />

fantastisk reduksjon på nær éin kg i fôrforbruk<br />

per kg kylling, dei siste 25 åra.<br />

Tilveksten i gram per dag har auka med<br />

over 60 prosent. Viss me skulle ha produsert<br />

ein 1 400 grams slaktekylling med<br />

1993-effektivitet, måtte kyllingen ha vore<br />

slakta ved nær 60 dagar. I dag brukar dei<br />

32-33 dagar på å oppnå denne vekta. I<br />

1993 brukte ein rundt 3,13 kg fôr per kg<br />

slakt for å produsera ein kylling som vog<br />

900 gram. I dag går det med om lag 2,22<br />

kg fôr per kg slakt på ein 1 350 grams kylling.<br />

I ei konsesjonsbesetning på 280 000<br />

kyllingar per år, vil ein bruka 350 færre<br />

tonn kraftfôr i dag for å produsera same<br />

mengda kjøt som i 1993.<br />

Mindre svinn<br />

Opplysningane vist i kurvediagramma<br />

kan ein henta ut frå den slaktekyllingkontrollen<br />

Nortura har brukt fram til i<br />

dag. Produsenten har ført ei manuell<br />

dagliste, som vert levert til slakteriet<br />

med slaktetransporten. Ein person på<br />

kvart slakteri har plotta inn kor mange<br />

kyllingar produsenten har mottatt, kor<br />

mange som har døydd, levandevekta,<br />

vassforbruk og kor mykje fôr som har<br />

gått med. Kvar enkelt produsent har fått<br />

resultat frå sin produksjon ein til to veker<br />

etter at kyllingane var slakta.<br />

Sjølv om det har vore ein eventyrleg<br />

produksjonsframgang i denne produksjonen,<br />

har ikkje dette gått ut over/auka<br />

talet på daude og kasserte. Tvert imot,<br />

totalt har avgangen gått ned frå nær fem<br />

prosent til under 3,5 prosent. Det har<br />

Fôrforbruk/kg og gram tilvekst per dag<br />

Utvikling i slaktevekt og slaktealder<br />

14 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Utvikling: Bonden skal sjølv leggja inn produksjonsopplysningane i den nye slaktekyllingkontrollen anten på PC, nettbrett eller telefon.<br />

vore ein liten auke i prosent kasserte.<br />

Alle kyllingane går no på fôr utan narasin,<br />

og me må seia oss nøgde med at<br />

produksjonsresultata ikkje har forverra<br />

seg vesentleg etter bortfallet av narasin.<br />

Digital registrering<br />

I den nye kontrollen som blir tatt i bruk i<br />

januar 2018, skal bonden sjølv leggja inn<br />

produksjonsopplysningane anten på PC,<br />

nettbrett eller telefon. Då vil ein kunna<br />

Prosent daude og kasserte<br />

sjå utviklinga dag for dag, samanlikna<br />

med tidlegare kull, og med landsgjennomsnittet.<br />

Viss ein ser at vekta er høgare<br />

eller lågare enn på tidlegare kull, kan<br />

ein vurdera å skifta til eit svakare eller<br />

sterkare fôr. Det er viktig at kyllingane<br />

vert så jamne som mogleg, og at dei treff<br />

slaktevekta på rundt 1 350-1 450 gram. I<br />

tillegg til lågast mogleg fôrkostnad, gjev<br />

dette den beste økonomien til bonden.<br />

Ved avvik på meir enn åtte prosent frå<br />

1 400 gram kan produsenten få ein kompensasjon,<br />

forutsett at han har kontakta<br />

slakteplanleggjar og at han har forsøkt å<br />

skifta slaktedag (meir aktivt).<br />

Betre kontroll<br />

Fordelen med den nye kontrollen er at<br />

ein har eit betre verktøy til å fylgja med<br />

på utviklinga dag for dag. Etter kvart vil<br />

data kunna verta overført rett frå datamaskinen<br />

i kyllinghuset, til kontrollen.<br />

Både temperatur, luftråme, gjennomsnittsvekt,<br />

fôr- og vassforbruk vert registrert<br />

automatisk i dei nye datamaskinane.<br />

Det einaste bonden då treng å leggja<br />

inn manuelt er kor mange kyllingar som<br />

døyr kvar dag. Dersom ein ikkje har slikt<br />

utstyr i huset, er det ingen problem å<br />

leggja inn alle opplysningane manuelt.<br />

Både slakteplanleggjar og fagrådgjevar<br />

kan gå inn og sjekka korleis utviklinga<br />

i kvart enkelt kull er. Dette vil vera<br />

eit godt og viktig verktøy for alle ledd i<br />

produksjonen.<br />

Kontakt Reidun Kristiansen for meir<br />

informasjon om den nye kontrollen.<br />

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 15


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Birger Svihus, professor ved Norges miljøog<br />

biovitenskapelige universitet, NMBU.<br />

Forsker og underviser innen ernæring<br />

hos både mennesker og husdyr. Forfatter,<br />

blant annet av boka «Spiselig».<br />

Bonden på gullstol<br />

gjennom gatene<br />

Maten er livsviktig. Helten dør uten den.<br />

Og julehøytiden har nettopp demonstrert<br />

at maten ikke bare er næring, men stor<br />

nytelse også. For mange er kanskje til og<br />

med maten den viktigste kilden til livsglede.<br />

Jeg lot for nysgjerrighetens skyld,<br />

være å spise i fem dager for noen år siden,<br />

og det var vel så mye savnet av måltidets<br />

nytelse som sult som plaget meg.<br />

For å si med Jean-Anthelme Brillat-Savarin<br />

«Smaken, slik naturen har skjenket<br />

oss den, vil være den av våre sanser<br />

som når alt kommer til alt bringer oss<br />

flest nytelser».<br />

Og hvilken fest av herlige matvarer er<br />

det ikke som møter oss i alt fra fancy delikatessebutikker<br />

for blaserte byfolk til<br />

Jokerbutikken på en avsidesliggende øy<br />

i Boknafjorden! Den franske Solkongen<br />

hadde blitt grønn av misunnelse. Prisen<br />

er heller ikke til hinder for herligheten. I<br />

dag bruker vi rundt 10 prosent av vår inntekt<br />

på mat, mens vi på 1950-tallet brukte<br />

omtrent halvparten. Fisk og vilt er kun<br />

en liten del av denne herligheten. Det er<br />

med andre ord bonden vi kan takke for at<br />

det bugner av saftige kjøttstykker og friske<br />

grønnsaker i butikken til enhver tid.<br />

Bonden har klart kunststykket med å<br />

produsere større mengder per verdensborger,<br />

og en større andel av høyverdige<br />

og smaksrike produkter som kjøtt, melk<br />

og grønnsaker, ved å være innovativ og<br />

omstillingsvillig. Dette er spesielt imponerende<br />

når vi vet at det daglig de siste<br />

60 år har blitt over 200.000 flere munner<br />

å mette. Det er lenge siden byfolk<br />

lett nedsettende kunne kalle bonden<br />

reaksjonær og bakstreversk. Ikke minst<br />

det siste hundreåret har det vært en rivende<br />

utvikling, i stor grad hjulpet frem<br />

av naturvitenskapelige og teknologiske<br />

nyvinninger. Ta smaksbomben Piccolotomat<br />

for eksempel. Planten vokser uten<br />

et gram jord, og får tilført alt den trenger<br />

gjennom rene kjemikalier i nøyaktig<br />

de riktige mengdene. Lyset fra den<br />

regntunge jærhimmelen suppleres med<br />

kunstig lys med akkurat de rette bølgelengdene.<br />

Det er kun vannet som er naturlig<br />

i denne produksjonen.<br />

«… forbrukeren<br />

blir mer og mer<br />

bakstreversk og<br />

reaksjonær, ...»<br />

Det er faktisk få næringer som kan konkurrere<br />

med landbruket i omstillingsevne.<br />

Bare siden år 2000 har produktivitetsutviklingen<br />

i landbruket vært fire ganger<br />

høyere enn i andre næringer. Årlig<br />

produktivitetsøkning har vært beregnet<br />

til mellom én og to prosent per år helt<br />

siden 50-tallet. Robotene melker snart<br />

50 prosent av kyrne, og det er ikke lenge<br />

før bonden slutter å pløye. Denne jobben<br />

vil traktoren kunne gjøre alene – med<br />

mindre genetisk forbedrede plantearter<br />

kombinert med sprøytemidler gjør at<br />

pløyingen kan kuttes helt ut, slik det gjøres<br />

på over en milliard mål kornjord i Argentina,<br />

Brasil, USA og Canada allerede.<br />

Så hvorfor blir ikke bonden dyrket og<br />

feiret, både for rikholdigheten i matvalget<br />

og fordi han er beskjeden og leverer<br />

denne maten med en lønn som selv i<br />

Norge kun er 60 prosent av en industriarbeiders?<br />

Er maten mindre sunn nå<br />

enn tidligere? Lite tyder på det. Aldri<br />

har nordmenn levd så lenge som i dag –<br />

leve alderen har faktisk helt siden 70-tallet,<br />

økt med rundt ti minutt per time. Mye<br />

av dette kan tilskrives et bedre kosthold.<br />

Folkehelseinstituttet anslår at nest etter<br />

røyking, er kostholdet den faktoren<br />

som i størst grad påvirker folkehelsa.<br />

Fedme er riktignok et bokstavelig talt<br />

økende problem. Åtti prosent av nordtrønderske<br />

menn mellom 40 og 70 år er<br />

for eksempel overvektige eller fete. Og<br />

med fedmen følger de to andre alvorlige<br />

folkesykdommene, nemlig diabetes<br />

og hjerte- og karsykdommer. Men dette<br />

problemet er ikke et resultat av at maten<br />

er dårlig, men heller i all hovedsak<br />

et resultat av at all den herlige maten er<br />

så alt for billig og alt for god. Det er ikke<br />

16 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Foto: Dreamstime.com<br />

bonden sin feil at folk gir seg ende over i<br />

det evigvarende festmåltidet.<br />

Aldri har heller maten vært tryggere.<br />

Kun snaut 2000 nordmenn – færre enn<br />

det antallet som blir smittet av mat de<br />

spiser i utlandet – blir diagnostisert til å<br />

ha blitt syke av maten hvert år i Norge.<br />

Og årsaken er som regel ikke at maten<br />

er dårlig, men at den har blitt infisert<br />

etter at maten har forlatt produksjonsstedet,<br />

for eksempel under håndtering i<br />

butikken.<br />

Men hva med ødeleggelse av urørt natur<br />

da? Hva med de over 200 millioner mål<br />

nydyrking som har funnet sted i Brasil, og<br />

de over 100 millionene mål regnskog som<br />

har gått tapt i Indonesia kun de siste 20-30<br />

år? Heller ikke her er det først og fremst<br />

bonden som kan klandres. Nydyrkingen<br />

er en nødvendig konsekvens av befolkningsveksten,<br />

og av det faktum at allerede<br />

eksisterende dyrkamark ødelegges, blant<br />

annet ved å legges under asfalt og betong.<br />

Riktignok driver den høyere andelen av<br />

mer ressurskrevende matvarer som animalske<br />

produkter, mange frukter og noen<br />

grønnsaker, både opp arealbehovet og<br />

bidrar til forørkning gjennom høyere klimagassutslipp.<br />

Men igjen er det ikke først<br />

og fremst bonden som kan klandres for at<br />

folk heller vil ha biff enn byggrøt, og klementiner<br />

heller enn kål.<br />

For all del, alt er ikke perfekt i moderne<br />

matproduksjon, og vi skal lære av historiske<br />

feiltrinn som DDT (som ble forbudt<br />

brukt i norsk landbruk allerede i 1970,<br />

men som fremdeles brukes til malariabekjempelse<br />

i enkelte land). Men poenget<br />

er at skandalene har vært oppsiktsvekkende<br />

få. Moderne landbruk er i det<br />

store og hele en suksesshistorie uten<br />

sidestykke, og bonden burde blitt båret<br />

på gullstol gjennom gatene.<br />

Men sånn er det dessverre ikke. I takt<br />

med at avstanden fra forbrukeren til matjorda<br />

øker, er trenden at forbrukeren blir<br />

mer og mer bakstreversk og reaksjonær,<br />

imot det moderne og vitenskapsbaserte.<br />

Godt hjulpet frem av urbane intellektuelle<br />

som aldri har åpnet en kjemibok eller<br />

stukket fingeren i jorda, drømmer de seg<br />

bakover i tid. Rollene er snudd om. Nå er<br />

det bonden som må vekke den reaksjonære<br />

og bakstreverske urbane forbrukeren<br />

fra sine dagdrømmerier.<br />

MOLDROK:<br />

drev av tørr mold<br />

grunna vind,<br />

jord arbeid – eller<br />

friskt ordskifte.<br />

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 17


Førde<br />

Sogndal<br />

GARDSREPORTASJE<br />

Bergen<br />

Hanne Sundbø (59) og Jone Hagalid (61)<br />

overtok garden Hagalid i Hjelmeland i<br />

Rogaland i 1996. Sammen har de to voksne<br />

barn, Ola og Birgit. Garden er rett under<br />

6 000 dekar, fra Jøsenfjorden opp til 750<br />

meter over havet.<br />

Bøndene har 75 vinterfôra sauer.<br />

Det er 2 400 dekar med skogbruk og<br />

60 dekar juletre på Hagalid.<br />

I 2013 starta Hanne med galleri, møte lokale<br />

og matservering.<br />

Stavanger<br />

Hjelmeland<br />

Valle<br />

Tønsberg<br />

Skien<br />

Arendal<br />

Kristiansand<br />

Gardsdrift med god tid<br />

Bøndene på Hagalid opererer i lange sykluser.<br />

Skogdriften står i sterk kontrast til det moderne, hastige samfunnet.<br />

Jofrid Åsland<br />

Veien slynger seg oppover fjellsida fra<br />

fjorden med en stigning på godt over 300<br />

meter. Til tross for det ulendte terrenget<br />

finner mange veien til Hagalid. Bondevennen<br />

har også vært her før. Den gang<br />

for å portrettere Hanne Sundbø som nylig<br />

hadde startet galleri på garden i Hjelmeland<br />

i Rogaland.<br />

– For oss er det ikke noe spesielt ved<br />

å bo her. Vi livnærer oss av garden, og<br />

trives veldig godt med å bo her, sier ekteparet.<br />

Hanne og Jone har invitert journalisten<br />

på kaffe i det gamle Sofiehuset på<br />

garden, som er restaurert og brukes til<br />

galleri og møtelokale. Her kan gjestene<br />

nyte både kunst og mat.<br />

– Det var Hanne som fant på at vi<br />

skulle ha galleri her, sier Jone.<br />

Han er født og oppvokst på Hagalid.<br />

Garden fikk strøm og vei først i 1960.<br />

Jone er 13. generasjon som driver jorda<br />

og skogene, men det var ikke selvsagt<br />

at ekteparet skulle etablere seg her, tilbake<br />

i 1990.<br />

Juletre og skogbruk<br />

Det er 60 daa juletre av typen fjelledelgran<br />

på garden. Jone ivrer for juletreproduksjon<br />

og har blant annet vært med i et<br />

prosjekt som heter «Fjordtree». Målet<br />

er at «Fjordtree» skal bli en merkevare<br />

i Europa.<br />

– Jeg mener skogen er en viktig del<br />

av klimadebatten i landbruket, og bør<br />

absolutt tas med når klimaregnskapet<br />

på hvert enkelt gardsbruk skal settes<br />

opp, sier Jone.<br />

Han refererer til en tidligere artikkel<br />

i Bondevennen om prosjektet «Klimasmart<br />

landbruk». Skogbruk er ikke tatt<br />

med i regnestykket i prosjektet Klimasmart<br />

landbruk.<br />

– Skogen bruker CO 2 i veksten, og<br />

norsk gran binder mest CO 2 . Det vil slå<br />

positivt ut på garden sitt klimaregnskap,<br />

påpeker Jone.<br />

Han undrer seg over at skogbruket<br />

ikke blir trukket mer fram i debatten<br />

om jordbrukets klimaavtrykk, og nevner<br />

gode tiltak som pilotprosjektet «Kli-<br />

18 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN


«Færre og færre verdsetter lange linjer. (...)<br />

Jeg kan ikke ta en «selfi» med skogen hver dag<br />

for å vise hvor mye jeg har produsert»<br />

HANNE SUNDBØ<br />

Hogst: Her er far og sønn ute og<br />

hogger fåretrær. I bakgrunnen ser vi<br />

gardstunet. (F.v.) Ola S. Hagalid og<br />

Jone Hagalid. Foto: Hanne Sundbø<br />

maskog». Rogaland er, sammen med<br />

Nordland og Nord-Trøndelag, deltakerfylke<br />

i den nasjonale treårige pilotfasen<br />

«planting av skog på nye areal som<br />

klimatiltak». Satsinga er et resultat av<br />

Stortinget sitt klimaforlik i 2012.<br />

– Vi må gjøre noe med den delen vi<br />

kan gjøre noe med selv, slår Jone fast.<br />

Han ser på klimaendringer som et<br />

vannglass, der det er den siste dråpen<br />

som gjør at det renner over og blir krise.<br />

Skogbruket kan bidra til at den siste dråpen<br />

ikke drypper i glasset, mener bonden.<br />

– Jeg tror klimarådgiving i landbruket<br />

kan øke bonden sin status. Blir skogbruket<br />

tatt med i regnskapet vil vi bønder<br />

kunne vise at vi bidrar positivt, sier Jone.<br />

Lønn fra bestefar<br />

– Det er svært gode forhold for skogbruk<br />

her i Hjelmeland, og skogen kan bli<br />

hogstmoden på 50-70 år. Det kan de se<br />

langt etter i andre deler av landet, sier<br />

Jone.<br />

Han har fått utarbeida en egen detaljert<br />

skogbruksplan for garden, som til<br />

sammen har 2 400 daa med skog utenom<br />

juletrea. I 2016 tok de ut 3 000 kubikkmeter<br />

skog på Hagalid.<br />

– Vi er plikta til å plante inn nye trær<br />

innen det har gått to til tre år. Det skal vi<br />

gjøre, men det er langt fra alle bønder<br />

som praktiserer dette, sier bonden.<br />

Han vet at det er en stor investering å<br />

starte opp med skogbruk, men når skogen<br />

er kommet i produksjon er økonomien<br />

i balanse. Selv høster han frukter<br />

fra skogen bestefaren hans planta før<br />

krigen.<br />

Skogen rundt gården får også Hanne<br />

til å reflektere.<br />

– Tempoet i samfunnet er stadig høyere.<br />

Færre og færre verdsetter lange<br />

linjer. Skogbruk er en svært langsiktig<br />

Eldhuset: Jone Hagalid og Hanne Sundbø står i døra på eldhuset. Her stiller de ut<br />

og selger kunst i keramikk og glass.<br />

produksjon. Jeg kan ikke ta en «selfi»<br />

med skogen hver dag for å vise hvor mye<br />

jeg har produsert, sier Hanne.<br />

Flytter hus<br />

Jone og Hanne møtte hverandre på Ås,<br />

da de studerte. Han er sivilagronom og<br />

hun er landskapsarkitekt. De har bodd i<br />

Ås, Trondheim, Stavanger, i byggefelt på<br />

Hjelmeland og på Hagalid. Ekteparet vet<br />

hva det urbane livet innebærer.<br />

I dag setter Hanne pris på å forvalte<br />

kulturarven på garden, og har vist dette<br />

gjennom arbeidet med å starte egen<br />

bedrift, restaurering og ny drift i gamle<br />

hus på garden. Hanne var klar over at<br />

fem til sju år av livet hennes ville dreie<br />

seg om istandsetting og påbygg av «Sofiehuset»,<br />

og om å få i gang galleridrift<br />

og nytt liv i ubrukte hus. Sofiehuset ble<br />

flytta ved hjelp av kranbil i 2013, slik at<br />

det ble bedre plass i tunet.<br />

– Dersom jeg skal se tilbake på arbeidslivet<br />

mitt, kan jeg si at jeg i alle fall<br />

fikk stoppa forfall og flytta det huset,<br />

sier Hanne, med glimt i øyet.<br />

– Jeg vil heller ha det ettermælet,<br />

enn et om at jeg var flink til å flytte papirer<br />

på et kontor.<br />

Et valg for livet<br />

I 1991 flytta den vesle familien på tre,<br />

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 19


GARDSREPORTASJE<br />

Sofiehuset: Her er det gamle<br />

huset som har blitt flytta og<br />

satt i stand til møtelokale,<br />

matservering og kunstutstilling.<br />

Hanne, Jone og Ola, til Hagalid, der foreldrene<br />

til Jone bodde og dreiv garden.<br />

Familien ble etter hvert utvida med enda<br />

et barn.<br />

I 1991 var det melkeproduksjon på<br />

garden, og Jone var sikker på at han<br />

skulle være melkebonde resten av sitt<br />

yrkesaktive liv. Ekteparet overtok gården<br />

i 1996.<br />

Før de overtok hadde Jone jobb i<br />

Rogaland Bondelag, fylkesmannen og<br />

kommunen og Hanne blant annet som<br />

plankonsulent i kommunen. Hanne har<br />

alltid hatt 100 prosent arbeid utenom<br />

gården inntil hun starta egen bedrift i<br />

2013.<br />

– Det kunne vært veldig lett å bare<br />

fortsatt slik, men dersom jeg skulle bo<br />

her i Hjelmeland ville jeg ikke bo i byggefelt,<br />

sier Hanne.<br />

– Det ville blitt for kjedelig, konkluderer<br />

ekteparet.<br />

Sammen har de opplevd mye og drevet<br />

næringsutvikling rett utenfor stuedøra.<br />

De har bygd løsdriftfjøs sammen<br />

med en nabo, startet galleri, restaurert<br />

hus, hatt ulike verv i lag og bedrifter, og<br />

sist, men ikke minst, har de drevet kulturlandskapet.<br />

Hanne og Jone ser ikke<br />

på seg selv som spesielle eller ekstra<br />

Sau i landskapet: De 75 sauene er viktige<br />

for å pleie landskapet på Hagalid.<br />

tøffe selv om de ikke har telefondekning<br />

i hele huset.<br />

I dag har Hanne 50 prosent jobb utenom<br />

gården i samferdselsselskapet<br />

«Fjordvegen Rute 13». Hun har oppgaver<br />

innen samferdsel- og reiseruteutvikling<br />

for hele området knytta til Rv13, og<br />

er avhengig av internett og telefon for å<br />

ha hjemmekontor. Det samme behovet<br />

gjelder for galleriet og matserveringen.<br />

«Kontorlandskapet» strekker seg derfor<br />

fra kontoret som Jone og Hanne deler<br />

via vaskerommet og helt ut i tunet. Der<br />

er det nemlig best mobildekning.<br />

Næring og idyll<br />

I dag har ekteparet 75 vinterfôra sauer i<br />

tillegg til galleri, juletrær og skog.<br />

– Ville dere gjort de samme valgene en<br />

gang til?<br />

– Samfunnet har jo endra seg drastisk<br />

på den tiden vi har vært bønder, men<br />

jeg ville valgt det samme, ja, sier Jone.<br />

– Alt har jo ikke gått slik vi hadde<br />

tenkt. Vi hadde for eksempel trodd at<br />

rammene rundt landbruket skulle være<br />

mer forutsigbare, legger Hanne til.<br />

Hun forklarer at kravet til effektivitet,<br />

driftsapparat og teknologi gjør det umulig<br />

å drive for eksempel melkeproduksjon<br />

på et bruk som Hagalid.<br />

Hun snur seg mot mannen:<br />

– Vi kunne gått mange veier, du og jeg.<br />

Vi har prøvd mange slags jobber og bodd<br />

i rekkehus, blokk og byggefelt. Det var<br />

greit, det også. Mye er hva du gjør det til.<br />

– Vi bor her for å leve av det. Dette er<br />

næring, ikke bare idyll. Men det er kort<br />

vei til gode kvaliteter i det lille som måtte<br />

være igjen av fritid. Her kan vi bare<br />

spenne på oss fjellsko og gå tur direkte<br />

fra døra, sier Hanne.<br />

Framtida på Hagalid<br />

Det er ikke avgjort om neste generasjon<br />

vil overta gården på Hagalid. Sønnen Ola<br />

er aktivt med i juletreproduksjonen og<br />

arbeider for Stangeland Maskin. Dattera<br />

Birgit har tatt master i skogbruk og<br />

arbeider i Skogfrøverket på Ås.<br />

Et samfunn preget av sentralisering,<br />

effektivisering og markedskrefter kan av<br />

og til få Jone og Hanne til å kjenne seg<br />

som en utgiftspost. Som da telefonlinja<br />

til den flittig brukte fasttelefonen datt<br />

ned, og Telenor ville fjerne hele linja.<br />

– Det er viktig at landbruket og skogbruket<br />

får dokumentert samfunnsnytten<br />

av å ha gårdsbruk også i utkantene. Alle<br />

deler av landbruket burde stå sammen<br />

og bygge allianser til andre næringer,<br />

sier Hanne.<br />

– Jeg håper noen vil overta her. I mellomtiden<br />

holder vi på med det vi har lyst<br />

til så lenge det går, konstaterer Jone, før<br />

han og Hanne går foran ut i til eldhus og<br />

sauehus for å vise fram mer av drifta på<br />

garden.<br />

20 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN


Ingen snarveg til betre drift<br />

Vil du betre botnlinja må du kjenne drifta di<br />

og vere villig til å gjere endringar.<br />

Liv Kristin Sola<br />

FAGLEG FRISKARE KYR GIR GLAD BONDE<br />

Produksjonsøkonomi var tema for den<br />

andre samlinga på kurset Friskare kyr<br />

gir glad bonde. Innleiar var Olav Østerås,<br />

veterinær og spesialrådgivar i Tine, og<br />

med lang erfaring frå Helsetenesta for<br />

storfe. På kursdagen på Øksnevad i desember<br />

snakka han om dei ulike helsefaktorane<br />

sin verknad på økonomien.<br />

– Ikkje legg for mykje vekt på dei store<br />

synlege kostnadane, det er dei usynlege<br />

kostnadane som betyr mest, sa Østerås.<br />

Synlege kostnadar kan vere tap av dyr,<br />

utgifter til veterinær og medisin, nedklassing<br />

av mjølk og liknande. Dei usynlege<br />

utgiftspostane er blant anna redusert<br />

fôropptak og dårlig fôreffektivitet,<br />

høge rekrutteringskostnadar, tilfeldig<br />

avlsarbeid og lite kontroll på dyreflyt.<br />

– Dårleg planlegging og tilfeldig utrangering<br />

av dyr er kostbart. Det same<br />

er mjølk som vert kassert for å kompensere<br />

for manglande jurhelsearbeid, sa<br />

Østerås.<br />

Med utgangspunkt i kukontrollen,<br />

viste Østerås korleis ein kan sjå ein samanheng<br />

mellom høgt celletal og laktasjonskurver<br />

hjå enkeltkyr.<br />

– Å kontrollere celletalet ved å tømme<br />

ut mjølk er eit kostbart alternativ til systematisk<br />

arbeid for god jurhelse, sa han.<br />

Redusert fôropptak gir lågare avdrått<br />

og svakare økonomi. Det er mange ulike<br />

årsaker til redusert fôropptak, blant<br />

anna sjukdom.<br />

– Sjuke dyr har i tillegg dårlegare fôrutnytting<br />

og ytterlegare redusert produksjon,<br />

sa Østerås.<br />

Han åtvara samstundes mot dei alvorlege<br />

smittsame sjukdommane, som<br />

BRSV, coronavirus og digital dermatitt.<br />

– Storfebønder må ta smittevern på<br />

større alvor for å redusere risiko for alvorlege<br />

sjukdommar, sa Østerås.<br />

Kor er du - og kor skal du?<br />

– Skal du sette realistiske mål for drifta,<br />

må du vete kor du står i dag, sa Alf Hadland,<br />

økonomirådgivar i Tine.<br />

Han viste til at berre om lag førti<br />

prosent av kursdeltakarane nyttar Tine<br />

Mjølkonomi som styringsverktøy. For resten<br />

av gjengen vert det laga ei analyse<br />

første året, basert på resultat frå i fjor.<br />

– Skal du nå eit mål, kan du ikkje berre<br />

tenke det, men ville det og bruke tid på<br />

det, og ha ein plan. Vel deg få og realistiske<br />

mål og prøv å nå dei før du set deg<br />

nye, sa Hadland.<br />

Han oppmodar bønder om å nytte<br />

verktøyet Tine Mjølkonomi. Per i dag blir<br />

programmet nytta av om lag 1100 av 8200<br />

hentepunkt, 100 av 940 i region Jæren/Agder.<br />

Programmet deler drifta i fire kategoriar;<br />

mjølk, kvigeoppdrett, okseslakt og<br />

grovfôrproduksjon. Gjennom tal og grafiske<br />

framstillingar kan du sjå utviklinga i<br />

kostnader, inntekter og nøkkeltall på eige<br />

bruk, og samanlikne deg med andre.<br />

– Dei oppgåvene me trivst best med,<br />

er som oftast også der me har best resultat.<br />

Oppgåver me ikkje trivst med,<br />

skyv me framfor oss, sa Hadland.<br />

Når du kjenner drifta kan du vurdere<br />

kva for tiltak du vil prioritere for å få betre<br />

resultat. Du kan velje kortsiktige og<br />

konkrete, eller meir krevjande og omfattande<br />

mål.<br />

– Vil du gjere det verkeleg store jafset<br />

i økonomien, bør du rekne på grovfôrproduksjonen<br />

og fôringa. Variable fôrkostnadar<br />

utgjer 70 prosent av dei totale variable<br />

kostnadane i mjølkeproduksjonen.<br />

Skilnadane mellom bruk er store. Dette<br />

viser at mange kan bli betre, sa Hadland.<br />

Han rår bønder som vil fordjupe seg<br />

i grovfôrproduksjonen om å nytte seg<br />

av rådgiving og gjerne sjå til prosjektet<br />

Grovfôr 2020.<br />

Forbetring krev endring<br />

Tine ønskjer å ta ei leiande rolle for å<br />

møte behovet for auka kompetanse i<br />

mjølkeproduksjonen. Denne kursmodellen<br />

er henta frå Danmark. Torfinn<br />

Nærland, økonomi- og byggrådgivar i<br />

Tine, har kjennskap til dansk landbruk.<br />

Han erfarer at dei fleste danske bønder<br />

i større grad vert utfordra til å sette seg<br />

mål og gjere det som skal til for å nå sine<br />

mål, enn sine norske yrkesfellar.<br />

– Skal du nå eit mål må du vere villig<br />

til å gjere endringar. Om du held fram<br />

som i dag, skjer det lite på botnlinja, sa<br />

Nærland, som leia ei av gruppene etter<br />

førelesinga.<br />

Han oppmodar bøndene til å utfordre<br />

seg sjølv, stille kritiske spørsmål til måten<br />

ein driv på, og lære av andre.<br />

– Ingenting kjem av seg sjølv. Men dei<br />

som tek utfordringa og gjer ein innsats,<br />

vil sjå forbetringar, sa Nærland.<br />

Kurset Friskare kyr gir glad bonde<br />

er eit pilotprosjekt i Tine-regi, der<br />

målsettinga er at deltakerane gjennom<br />

auka kunnskap skal betre driftsresultatet<br />

på sitt bruk. Gjennom tolv samlingar og<br />

gruppearbeid, skal bøndene innom fôring,<br />

produksjonsøkonomi, kusignal, kalving,<br />

driftsleiing, kalv, kvigeoppdrett, grovfôrproduksjon,<br />

reproduksjon, jurhelse og<br />

klauvhelse. Ny kunnskap skal vise att på<br />

botnlinja. Illustrasjonsfoto.<br />

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 21


Ny næring i erter<br />

AM Nutrition er FKRA sin nokså ukjente internasjonale suksesshistorie.<br />

Målet er produksjon av ingredienser til både dyrefôr og menneskemat<br />

basert på norskdyrkede erter.<br />

Jofrid Åsland<br />

AM Nutrition er Felleskjøpet Rogaland<br />

Agder (FKRA) sitt heleide datterselskap.<br />

Selskapet ble etablert for ti år siden, og<br />

etter en trang fødsel, ser framtiden nå<br />

lovende ut.<br />

– Vår fabrikk i Stavanger var den første<br />

i verden som startet med tørrfraksjonering<br />

av erter i stort volum, forteller<br />

Janne Årsvoll, leder for salg og marked.<br />

Tørrfraksjonering er en metode for å<br />

skille stivelse, protein og fiber i ertene<br />

fra hverandre uten bruk av vann og kjemikalier.<br />

Store fabrikker i Europa, USA<br />

og Kina bruker den oprinnelige metoden<br />

med vann og kjemikalier i produksjo-<br />

Kjøtt og erter. Her er et av de nye produktene. En hamburger der 30 prosent av kjøttet er byttet ut med erteprotein. Foto: May-Linda Schjølberg<br />

22 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN


Nye veier: (F.v.) Laura Gill Martens<br />

i AM Nutrition og Janne Årsvoll<br />

viser fram nye erteprodukter<br />

til menneskemat.<br />

Foto: May-Linda Schjølberg<br />

nen av erteprodukter. Tørrfraksjonering<br />

skreller ertene for å skille fiberen fra ertene<br />

og luft blir brukt for å skille store<br />

stivelsemolekyler fra mindre proteinmolekyler.<br />

Molekylene i proteinet og stivelsen<br />

blir ikke endret ved denne metoden,<br />

slik de gjør det ved bruk av kjemikalier.<br />

– Tørrfraksjonering gjør at produksjonsprosessen<br />

er mer miljøvennlig enn<br />

produksjonen ved hjelp av kjemikalier. Vi<br />

bruker mindre elektrisitet og forurenser<br />

ikke vann gjennom produksjonen, understreker<br />

Årsvoll.<br />

Økende behov for protein<br />

Erter er i vinden. FNs Generalforsamling<br />

erklærte 2016 som det internasjonale<br />

året for belgfrukter. Årsvoll viser til<br />

at dyrking av belgvekster er bærekraftig<br />

og har positiv effekt på jordsmonnet.<br />

Denne typen planter tilfører nitrogen til<br />

jorda og kan dermed minske behovet for<br />

kunstgjødsel. Belgfrukter er med andre<br />

ord svært nyttige når stadig flere munner<br />

skal mettes, på stadig skrinnere<br />

matjord.<br />

– Verden har et økende behov for<br />

protein for å mette en voksende befolkning.<br />

Vi kommer også til å tilby kjøtterstatningsprodukter<br />

basert på erter, sier<br />

Årsvoll.<br />

Mest til kjæledyr<br />

Da AM Nutrition startet for 10 år siden<br />

var planen å produsere proteiner til fiskefôr,<br />

men planen feilet da råvareprisene<br />

økte dramatisk. Det var ikke mulig å få<br />

lønnsomhet i produksjon av fiskefôr. Slik<br />

begynte jakten på alternative markeder<br />

for salg av protein. Kjæledyrmarkedet<br />

var i vekst og hadde behov for protein.<br />

– I dag selger vi alt av protein ut av<br />

Norge, for det meste til kjæledyrindustrien,<br />

sier Årsvoll.<br />

– I 2014 begynte vi å jobbe hardt for å<br />

starte med produksjon av menneskemat,<br />

og nå i 2018 er vi klare, sier hun.<br />

Forskning for norske erter<br />

Selv om butikken går så det suser, er det<br />

ikke bare kroner og øre som teller. AM<br />

Jubileum: AM Nutritions tiårsjubileum ble nylig feira i kantina hos FKRA med lunsj<br />

basert på kjøtterstatning. (F. v.) Janne L. Årsvoll sammen med kantinepersonell:<br />

Sindija Kalnina, Tone Merete Strand, Vibeke Salvesen, og Laura Gil Martens.<br />

Foto: May-Linda Schjølberg<br />

Nutrition bidrar også til å fremme forskning<br />

på ertebasert protein.<br />

Laura Gil Martens har ansvar for forskning<br />

og utvikling innen ernæring i bedriften.<br />

Hun har jobbet tett på utviklingen<br />

av produkter til menneskemat sammen<br />

med Nofima, forskningsinstitusjonen<br />

Iris, Stavanger Universitetssjukehus og<br />

regionale og internasjonale forskningsinstitusjoner.<br />

Prosjektet heter FoodProFuture og er<br />

finansiert av Norges Forskningsråd med<br />

39 millioner kroner over fire år.<br />

– Vi har behov for gule erter til vår<br />

produksjon, og håper vi kan jobbe med<br />

erter fra Norge i framtiden, sier Årsvoll.<br />

I dag blir ertene til prosjektet importert<br />

med båt fra Nord-Europa til FKRA-anlegget<br />

i Stavanger. AM Nutrition nyter blant<br />

annet godt av samarbeidet med morselskapet<br />

sitt havneanlegg på Hillevåg.<br />

Populært med kjøtterstatning<br />

– Vi fikk fantastisk tilbakemelding på<br />

våre produkter under et internasjonalt<br />

matforum i Frankfurt i slutten av 2017,<br />

sier Gil Martens.<br />

Etterspørselen etter kjøtterstatningsprodukter<br />

har vært enorm, noe<br />

Gil Martens tror er resultat av en samfunnstrend.<br />

Hun ser ikke på produktene deres<br />

som en konkurrent til kjøtt, men som et<br />

bidrag til mer protein til verden. I et av<br />

produktene til AM Nutrition, en hamburger,<br />

er 30 prosent av kjøttet byttet ut med<br />

erteprotein, uten at smaken endres. I<br />

tillegg produserer AM Nutrition kjøtterstatning<br />

som kan minne om kyllingbiter,<br />

både i smak og utseende.<br />

Endring av kurs<br />

Ola Bekken, nylig avgått administrerende<br />

direktør i Felleskjøpet RA, har fulgt<br />

datterselskapets utvikling fra den vanskelige<br />

starten. Nå gleder han seg over<br />

pilene som peker oppover.<br />

– Nå i 2018 er 11.500 tonn erteprotein<br />

forhåndsolgt til USA, sier han fornøyd.<br />

– Er kjøtterstatning en konkurrent til<br />

bonden som produserer kjøtt?<br />

– Planteprotein er uhyre spennende.<br />

Alle må tenke globalt selv om de produserer<br />

lokalt. Kloden vil ha mangel på<br />

mat. Det vil være umulig at hele verdens<br />

befolkning skal ha den menyen vi har i<br />

dag, sier Bekken.<br />

Han mener det er viktig at FKRA bidrar<br />

med alternative proteinkilder til<br />

matfatet gjennom AM Nutrition.<br />

– Jeg håper diskusjonen i framtiden<br />

vil handle om hva som er klok anvendelse<br />

av ressursene, sier han.<br />

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 23


Bonden med<br />

«brændende trang for at skrive»<br />

Hvem var Osmund Anbjørnsen Lærdal, grunnleggeren av Bondevennen?<br />

Åge Lærdal<br />

Jan Børretzen<br />

Osmund Anbjørnsen (O.A.) Lærdal ble<br />

født på gården Lærdal i Sandeid i 1872.<br />

Selv om han fra 1900 bodde i Stavanger<br />

i nærmere 40 år og var redaktør, bondelagssekretær,<br />

felleskjøpssjef, kjøpmann,<br />

grosserer, bankleder og Frøyfor-gründer,<br />

drev han også gården på Sandeid til<br />

1929. Han flyttet tilbake og bodde fast på<br />

Granheim, Sandeidsjøen de siste tre-fire<br />

årene til sin død i november 1940.<br />

Som et kall<br />

O.A. var enebarn og skoleflink, men avsluttet<br />

utdanningen med toårig landbruksskole<br />

på Tveit i 1892. Han planla å<br />

overta gården, men hadde mange ulike<br />

interesser og ville noe mer. Helt fra konfirmasjonen<br />

av hadde han, ifølge Bondevennens<br />

jubileumsskrift i 1923, «havt en<br />

brændende trang for at skrive».<br />

Han skrev «bygdenytt» og særlig avholdsartikler<br />

i flere lokal- og riksaviser,<br />

Norsk Landmannsblad og Landbrugstidende.<br />

Etter Tveit skrev han mest om<br />

landbruk. Selv forteller han i Bondevennen<br />

i 1923 at: «efterhvert modnedes<br />

tanken om selv at utgi et landbrugsblad.<br />

Forholdene var ikke særlig tillokkende.<br />

Men jeg følte det snart som et kald som<br />

maatte følges, en oppgave jeg hadde aa<br />

ta opp. Men det var adskillig tvil at overvinde.<br />

Ikke tvil på opgavens store betydning,<br />

men tvil paa mig selv».<br />

Lyktes fra starten<br />

Første nummer av Bondevennen kom ut<br />

på Sandeid 15. januar 1898 med artikler<br />

om husflid, husholdning, sunnhetslære<br />

og barneoppdragelse. I tillegg var det<br />

fagstoff om husdyrhold, hagebruk og<br />

fjærkrestell. En del ristet på hodet og<br />

kalte bladet «verken fugl eller fisk». Likevel<br />

- O. A.s plan var å sikre flest mulig<br />

lesere fra starten og det lyktes han med.<br />

I 1900 kunne han utvide fra to til fire utgaver<br />

i måneden, uten å øke prisen.<br />

Eget trykkeri<br />

Samme året, 1900, flyttet O.A. med kona<br />

Sigrid og to barn fra Sandeid til Stavanger.<br />

For å sikre seg økonomisk, etablerte<br />

han samtidig et agentur i landbruksartikler<br />

og «et fæstekontor – for tjeneste<br />

og andre arbeidssøgende», ifølge en<br />

annonse i Stavanger Aftenblad. Med en<br />

svoger fra Vikedal startet han også en papirhandel<br />

i Østervåg, Solheim og Lærdal.<br />

Inntil 1903 benyttet han Waisenhusets<br />

trykkeri, men etablerte så sitt eget og<br />

fikk året etter med seg Boktrykker Gjøstein<br />

som kompanjong. Det skulle vise<br />

seg å være et avgjørende trekk for Bondevennens<br />

videre eksistens.<br />

Stavanger Amts Landhusholdningsselskap,<br />

antok bladet som medlemsblad<br />

etterfulgt av Amtene Nordre og Søndre<br />

Bergenhus. Med økende annonseinntekter<br />

i tillegg, var Bondevennens drift fra<br />

nå, med over 4000 abonnenter, langt på<br />

vei sikret.<br />

Nei til Nationen<br />

I Stavanger kom O.A. snart i forgrunnen<br />

blant landbrukets menn. Han ble også<br />

tilbudt stillingen som redaktør av «Landmannsposten»<br />

(Nationen), men var da<br />

så bundet til fylket og landbruket her at<br />

han takket nei. I 1904 overtok han sekretærstillingen<br />

i Stavanger Amts Landhusholdningselskap.<br />

Da selskapet året etter<br />

besluttet å etablere eget «Felleskjøp»,<br />

uavhengig av resten av Vestlandet, fikk<br />

O.A. i oppdrag å organisere denne forretningen.<br />

Han var landbrukssekretær i ni år og<br />

organiserte blant annet den store Stavangerutstillingen<br />

i 1912. At han også<br />

Mange jern i ilden: Bondevennens<br />

grunnlegger Osmund Anbjørnsen Lærdal.<br />

24 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN


100 tonn mjølk<br />

– Stadig fleire kyr når denne milepælen i livstids -<br />

produksjon, seier Tore Joa, avlsrådgivar i Tine.<br />

Liv Kristin Sola<br />

ble den første disponenten i Rogaland<br />

Fælles kjøp, forklarer hvorfor han ikke<br />

kunne rekke over alt. O. A. solgte Bondevennen<br />

og trykkeriet til sin kompanjong<br />

Gjøstein, og overlot redaktørjobben til<br />

Omund Norheim.<br />

Ledet det beste Felleskjøpet<br />

Ved O.A. sin 50-årsdag 28.oktober i 1922,<br />

kan vi fra Aftenbladets arkiv lese følgende:<br />

«Hr.Lærdal overtog ledelsen da Rogaland<br />

Fælleskjøp i 1905 overgik til selvstendig<br />

forretning. Det første aaret var<br />

omsetningen ca 90.000 kroner og det var<br />

ingen kapital, men i løpet av 15 aar arbeidet<br />

han det jevnt og sikkert fremover, saa<br />

det ved hans fratrædelse som disponent<br />

hadde en aarlig omsetning paa ca seks<br />

millioner og en opabeidet kapital på nær<br />

1 million, og dertil var det ledet slik at det<br />

ikke opstod tap ved store prisfald efter<br />

krigsaarene. Rogaland Fælleskjøb ble<br />

ved hans fratrædelse betegned som det<br />

best lædede Fælleskjøb i landet».<br />

Gründer hele livet<br />

Under første verdenskrig var O.A. også<br />

leder for fylkets proviantering og av oljerådet.<br />

Disse oppgavene var pålagt ham<br />

av fylkesmannen. At O. A. personlig ble<br />

knyttet til upopulære rasjoneringer var<br />

sterkt belastende personlig og nok medvirkende<br />

til at han i 1919 sa opp sin stilling<br />

som disponent «efter uenighed om<br />

veien videre». Han startet så opp med<br />

egen frøhandel og i 1924 introduserte<br />

han Frøy-fôret. I 1930 opprettet han forsøksgården<br />

Frøystad på Gausel sammen<br />

med sønnen Arnbjørn.<br />

Undertegnende barnebarn vil sammen<br />

med resten av O. A sine direkte etterkommere,<br />

i dag mer enn 120 personer,<br />

gratulere Bondevennen hjerteligst<br />

med 120-årsjubileet. Våre ønsker er som<br />

Stavanger Aftenblad uttrykte det 27. oktober<br />

i 1927: «at Bondevennen fortsatt i<br />

mange år skal være en kjærkommen ven<br />

og spre fagkunnskap og andre oplysninger<br />

ut i de tusen hjem baade her i fylket<br />

og videre utover landet».<br />

Prisdryss: Diplom og blom til Varhaug DA ved Sverre Varhaug og Håkon Varhaug<br />

for ku nummer 628 og til Jonas Hadland og Joakim Hadland for kua Karina.<br />

Tradisjonen tru var det stinn brakke då<br />

Geno inviterte til julemøte på Genoloftet<br />

på Særheim i Klepp i Rogaland. Peparkaker,<br />

twist og kaffi, graut og saft er<br />

ein høgt akta tradisjon.<br />

Høgdepunktet denne kvelden var<br />

utdeling av diplom til bønder som har<br />

avla fram kyr som har passert hundre<br />

tonn mjølk i livstidsproduksjon. Det var<br />

Tore Joa frå Tine som presenterte kyrne<br />

og eigarane.<br />

Ku nummer 628 er fødd 5. mars 2003<br />

hjå Varhaug DA. Far er 5226 Eklo og<br />

morfar er 4502 J Husveg. Kua har kalva<br />

heile tretten gonger, og fått fire oksekalvar<br />

og ni kvigekalvar. Fram til niande<br />

kalven framskynda ho kalvingstidpunktet<br />

med to månadar. Dei siste åra har<br />

intervallet auka noko. Per 2. januar<br />

2018 har ho mjølka 100.654 kilo mjølk,<br />

eit snitt på 8.171 kilo per laktasjon, med<br />

4,2 i feitt og 3,2 i protein. Middel i buskapen<br />

er rundt 9.000 kilo mjølk.<br />

Kua Karina er fødd 2. juli 2006 hjå Jonas<br />

Hadland på Salte. Far er 5603 Lien.<br />

Morfar er 5277 Ulsaker. I august 2017<br />

passerte ho den magiske grensa på 100<br />

tonn mjølk. Gjennomsnittleg avdrått er<br />

imponerande 11.263 kilo mjølk. Laktasjonskurva<br />

er jamn utan store toppar.<br />

Karina har hatt ni kalvingar med eit<br />

kalvingsintervall på 11,7 månadar. Stormjølkaren<br />

har fem levande døtrer som<br />

alle viser lovande takter. Eigaren kan<br />

i tillegg gle seg over ti dotterdøtrer og<br />

fem oldedøtrer etter Karina.<br />

Små og sjølvopptekne<br />

– Kyrne som syt meir for seg sjølv enn<br />

andre og ikkje skapar meirarbeid for<br />

røktaren, er eit fellesteikn for kyr som<br />

lever lenge, seier Tore Joa.<br />

– Dei søker ikkje kontakt med folk,<br />

men tek seg til rette og unnskylder seg<br />

ikkje for noko eller nokon, seier Joa.<br />

Avlsrådgivaren sitt inntrykk er at kyr<br />

som lever lenge og produserer godt,<br />

er litt under middels store dyr. Det er<br />

heilt avgjerande at dei har gode bein og<br />

haldbare jur.<br />

– Me ser at fleire kyr når denne milepælen<br />

i stadig yngre alder, seier Joa.<br />

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 25


Annonsestørrelser og prisar<br />

1/1 side (210 x 297 mm. evt. 3 mm utfallende) kr 17 120<br />

½ side (b 186 x h 132 x / b 91 x h 268 mm) kr 9 820<br />

¼ side (b 91 x h 132 / b 138,5 x h 86 / b 43,5 x h 268 mm) kr 5 345<br />

Millimeterpris kr kr 18,00<br />

Som ein sår<br />

… skal ein hausta. Samanhengen mellom<br />

innsats data: og utkome finn me att i ei eller slår fast at «tanken var sådd». her. Den som held på med sådskifte,<br />

«sår tvil» om ei sak, «sår hat og ufred» såd; såtid; grøde’ osb.) høyrer òg heime<br />

Tekniske<br />

Format: rad andre ordtak òg, til dømes «som Størsteparten av så-orda våre A4 har (297x210 likevel<br />

med den handfaste såinga å gje-<br />

Ordet tynnesæde viser til ein åker som<br />

driv vekselbruk millimeter) med ulike voksterslag.<br />

ein reier, slik ligg ein» og «den som<br />

Tal spalter: 4<br />

sparer hendene, får òg spara tennene».<br />

Men her er det såinga me skal som dekkjer både nynorsk og målføra, 4 millimeter han. Og så har me godbiten sådkjømd:<br />

ra. Særleg Norsk Ordbok (1966–2016), er så stor at du kan så ei tynne korn på<br />

Spalteavstand:<br />

samla oss om. Finst det grenser for bognar av slike ord. Der ser me òg korleis<br />

nemningsbruken ymsar frå stad til vel i denne ordflokken finn me døme<br />

Det er eit anna ord for spirekraft. Jam-<br />

Spaltebreidde:<br />

43,5 millimeter<br />

kva me kan så?<br />

Annonsemateriell:<br />

Me kan i alle fall bruka så (norrønt stad. Dirrande luft over åkrane i PDF-format våronna<br />

vert mellom anna kalla såbiver, så-<br />

vokster for kristendomen, har tidlegare<br />

på biletleg 300 dpi bruk. Det som er ei spire til<br />

sá) både om det me set i jorda, og om<br />

det jordstykket me set noko i. Til dømes<br />

kan me så korn, gulrøter og po-<br />

og såglimt. Kjeraldet ein ber korn i når Martyrblod var visstnok eit særskilt<br />

bivn, såbragl, sådirr, sågidder, sågidn vore kalla kyrkjesæde eller kyrkjesåd.<br />

Rabattar:<br />

Opplag:<br />

For annonsar som vert innrykt minst 3 gonger 10 % 6.400 (10.000 ved spesialnummer) pr. 01.01.18.<br />

teter, og me kan så åkeren, nybrotet ein sår, har namn som såask, såkorg, godt kyrkjesåd. Men det same gjeld her<br />

For annonsar som vert innrykt minst 5 gonger 15 %<br />

og enga. Dersom me drys eller spreier sålaup, såbutt og såskjeppe. Såmaskinene<br />

har vore i aksjon lenge allereie, sår, men ikkje kva me får.» Naturen har<br />

som ved annan sånad: «Me veit kva me<br />

Kontakt:<br />

noko på ein måte som liknar såing, kan<br />

Plassering i tekst + 30%<br />

Grete Botnan (annonseansvarleg)<br />

me òg gripa til så: «Dei sådde (på) jord og i dag er det vel helst mindre jordstykke<br />

som vert tilsådde for hand. kan så, men ikkje setja akset på.»<br />

evner som me sjølve vantar. «Mannen<br />

eller Ann Woldmo på<br />

eller oske på snøen.» «Klednaden var<br />

Alle prisar er oppgitt eks. mva.<br />

direkteline 51 88 72 61<br />

oversådd med sylvknappar.» I endå vidare<br />

meining brukar me så om å gjera Orda såd (‘frø o.l. som<br />

Men så råder ikkje grunnen åleine.<br />

Sentralbord: 51 88 70 00<br />

Bilag/innstikk:<br />

E-post:<br />

skal såast;<br />

post@bondevennen.no<br />

såing; Kristin Fridtun, språkvitar og forfattar<br />

Kontakt<br />

opptak<br />

oss<br />

til<br />

for<br />

eller<br />

nærare<br />

byrja<br />

informasjon<br />

noko, som når me såtid’ osb.), sæd og sæde<br />

www.bondevennen.no<br />

(‘frø til å så, E-post: kristin.fridtun@gmail.com<br />

Utgjevingsplan Bondevennen 2018<br />

Bondevennen nr 1 12. januar Bondevennen nr 21 10. august<br />

Bondevennen nr 2 19. januar Bondevennen nr 22 17. august<br />

Bondevennen nr 3 26. januar Bondevennen nr 23 24. august<br />

Bondevennen nr 4 2. februar Bondevennen nr 24 31. august<br />

Bondevennen nr 5 9. februar Bondevennen nr 25 7. september<br />

Bondevennen nr 6 16. februar Bondevennen nr 26 14. september<br />

Bondevennen nr 7 23. februar Bondevennen nr 27 21. september<br />

Bondevennen nr 8 2. mars Bondevennen nr 28 28. september<br />

Bondevennen nr 9 9. mars Bondevennen nr 29 5. oktober<br />

Bondevennen nr 10 16. mars Bondevennen nr 30 12. oktober<br />

Bondevennen nr 11 * 28. mars Bondevennen nr 31 19. oktober<br />

Bondevennen nr 12 13. april Bondevennen nr 32 26. oktober<br />

Bondevennen nr 13 20. april Bondevennen nr 33 2. november<br />

Bondevennen nr 14 27. april Bondevennen nr 34 9. november<br />

Bondevennen nr 15 4. mai Bondevennen nr 35 16. november<br />

Bondevennen nr 16 18. mai Bondevennen nr 36 23. november<br />

Bondevennen nr 17 1. juni Bondevennen nr 37 30. november<br />

Bondevennen nr 18 8. juni Bondevennen nr 38 7. desember<br />

Bondevennen nr 19 15. juni Bondevennen nr 39 14. desember<br />

Bondevennen nr 20 29. juni Bondevennen nr 40 21. desember<br />

Blad med mørkare bakgrunn er spesialnummer med eit større opplag.<br />

Frist for innlevering av materiell er torsdag veka før utgjevning.<br />

* Bladet kjem ut onsdag, annonsefrist er mandag veka før utgjevning.<br />

26 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN


ROGALAND<br />

Plantevernkurs i Dalane<br />

Undervisning med lærar.<br />

Fornying av autorisasjonsbevis<br />

* kveldskurs: måndag 26. februar og torsdag<br />

1. mars kl. 18.30.<br />

1. gangskurs<br />

* torsdag 22. februar, tysdag 27. februar,<br />

torsdag 1. mars<br />

(alle kveldar kl. 18.30) og laurdag 3. mars<br />

kl. 09.00-14.30.<br />

Kursstad: Landbrukssenteret på Helleland.<br />

Påmelding snarast og innan 9. febr. til NLR<br />

Rogaland, tlf. 970 14 117, el.<br />

birgitt.harstad@nlr.no<br />

Arr.: NLR Rogaland<br />

Kva meiner du er viktig i<br />

årets jordbruksoppgjer?<br />

Få studiehefte og les og gjer deg opp ei<br />

meining sjølv, eller samla naboar og/eller<br />

vener. Bondekafeen uttalen vert spikra på,<br />

vert i midten av februar. Meir info i neste<br />

Bjerkreimsnytt.<br />

Lyst på hefte? Send mld til 412 13 619,<br />

eller på facebookgruppa for medlemmer i<br />

Bjerkreim Bondelag.<br />

Styret<br />

Bondekafé Forsand<br />

Tysdag 23. jan. kl. 19.30 er det bondekafé<br />

på Forsand kommunehus.<br />

Tema: Førebuing til våronn og komande<br />

vekstsesong.<br />

Ragnvald Gramstad frå Norsk Landbruksrådgiving<br />

blir med.<br />

Johanne og Svein Kjetil orienterer om nytt<br />

og nyttig frå landbrukskontoret.<br />

Kveldsmat.<br />

Velkommen!<br />

Arr.: Forsand Bondelag, Strand<br />

og Forsand Småbrukarlag, Forsand Sau<br />

og Geit, Landbrukskontoret i Forsand<br />

Kurs i autorisasjon for kjøp<br />

og bruk av plantevernmiddel<br />

Bryne og Hjelmeland<br />

Teori, både fornying og bevis for første<br />

gong, 2 alternative dagar: 30.01. (Hjelmeland)<br />

og 21.02. (Bryne).<br />

Praksisdag, berre bevis første gong,<br />

2 alternative dagar: 08.02. (Hjelmeland) og<br />

27.02. (Bryne).<br />

Påmelding til Norsk Landbruksrådgiving<br />

Rogaland på web: rogaland.nlr.no, e-post:<br />

rogaland@nlr.no eller tlf.: 51 78 91 80.<br />

Arr.: Norsk Landbruksrådgiving Rogaland<br />

Årsmøte Time Sau og Geit<br />

blir 31/1 kl.19.30 på Undheim Samfunnshus.<br />

Program:<br />

Årsmøtesaker<br />

Per Magne Sinnes tæge oss med ein tur i<br />

Drona<br />

Loddsalg og servering<br />

Saker til årsmøtet bør vera styret i hende<br />

seinast 15/1.<br />

Styret<br />

ROGALAND<br />

Autorisasjonskurs<br />

for bruk av kjemiske<br />

plantevernmiddel<br />

Sand, Ølen og Haugesund – kombinert<br />

grunnkurs / fornying<br />

Garaneset, Sand; 18., 22. og 23. jan. kl. 18-22<br />

Ølen gjestegård; 25., 29. og 30. jan kl. 18-22<br />

Felleskjøpsbygget, Haugesund; 31.jan. og<br />

6.feb. kl. 09.30-15.30<br />

Påmelding og info: annlaug.fludal@nlr.no<br />

tlf. 948 45 427<br />

Arr.: Norsk Landbruksrådgiving Rogaland<br />

Landbruket i Rogaland under<br />

endra klima<br />

- utfordringer og muligheter<br />

Torsdag 18. januar arrangeres Særheimdagen<br />

2018 på Øksnevad videregående<br />

skole.<br />

Program:<br />

– Klimavennlig og effektiv husdyrproduksjon<br />

v/Odd Magne Harstad<br />

– Tiltak for å redusere klimagassutslipp v/<br />

Kim Viggo Weiby<br />

– Klimaverktøy på gardsnivå v/Anders<br />

Aune<br />

– Grasarter tilpassa våtere vær v/ Liv Østrem<br />

– Verre vêr og tøffere krav - korleis mekanisere<br />

då? v/Jogeir Magnar Agjeld<br />

Påmelding på rogaland.nlr.no<br />

Arr.: Rogaland Landbrukspark<br />

Fagsamlingar grovfôr<br />

Tema blir innan tiltak i eng og beite<br />

våren 2018.<br />

Møt der det passar best:<br />

23.01. Kl. 19.30-21.30 Kommunehuset,<br />

Forsand. Med BL i Forsand.<br />

25.01. Kl. 10.00-12.00 Agromiljø, Judaberg.<br />

Med BL i Finnøy.<br />

01.02. Kl. 19.30-21.30 Gilja Bo- og aktivitetssenter.<br />

Med BL i Gjesdal.<br />

05.02. Kl. 12.00-14.00 Hognestad Idrettslag.<br />

Med BL i Time og Nærbø.<br />

06.02. Kl. 13.00-15.00 Kuloftet hjå Trond<br />

Vistnes. Med BL i Randaberg, Stavanger,<br />

Rennesøy.<br />

08.03. Kl. 19.00-21.00 Grendahuset,<br />

Ombo. Med BL på Ombo.<br />

Velkommen!<br />

Arr.: NLR Rogaland og lokale bondelag<br />

FAGLAG OG MØTE<br />

Spalta “Faglag og møte” har lang<br />

tradisjon som marknadsplass for<br />

ulike møte og arrangement elles<br />

innan landbruksmiljøet på Sør-<br />

Vestlandet.<br />

“Alle” les difor “Faglag og møte”!<br />

Lag og organisasjonar utan andre<br />

nemnande inntekter enn<br />

medlemskontingent annonserer<br />

gratis, - andre rimeleg, - f.t.<br />

kr 290- inntil 30 mm spaltehøgd,<br />

kr 490,- inntil 50 mm og kr 800,-<br />

inntil 100 mm. Større annonsar<br />

vert prisa etter avtale!<br />

ANNONSER EFFEKTIVT!<br />

ANNONSER I BONDEVENNEN!<br />

Kontakt Grete/Ann, tlf. 51 88 72 61<br />

AGDER<br />

Eierskiftekurs i landbruket<br />

Kristiansand - Dyreparken Hotell: fredag<br />

kveld 2. februar og lørdag 3. februar 2018<br />

– påmeldingsfrist 16. januar 2018.<br />

Kurset tar for seg formelle, økonomiske og<br />

mellommenneskelige sider ved eierskifte.<br />

Vi oppfordrer begge generasjoner om å<br />

delta, møt gjerne flere fra samme gård.<br />

Pris: 1500,- pr. person eller 2500,- pr familie/gård.<br />

Påmelding/info: Tlf. 37 00 51 90 /linda@<br />

okorad.no / www.okorad.no<br />

Arr.: Økonomisk Rådgivning AS<br />

HORDALAND<br />

Fagsamling om sau i utmark<br />

Hordaland Sau og Geit og Fylkesmannen<br />

i Hordaland inviterar til dialogmøte og<br />

fagsamling 26.-27. jan. 18, Scandic Flesland<br />

Airport.<br />

Sjå: www.nsg.no/hordaland for program<br />

Påmelding snarast til: fmhokdb@fylkesmannen.no<br />

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 27


FRÅ BONDE TIL BONDE<br />

HØY/HALM<br />

Strøhalm<br />

pakket i firkantbunter.<br />

Tlf. 957 44 584 / 991 08 360<br />

HUSDYR<br />

Border Collie, 5<br />

hannvalper til salgs<br />

Født 11/12-17. Far Raffe<br />

No.55516/10, mor Frøya<br />

No.31194/15. Begge foreldre er<br />

HD.frie. A.CEA/CH normal.<br />

Valpene leveres chippet og<br />

vaksinert m/helseattest og<br />

stamtavle. Lev.klare uke 6.<br />

Kurt Kristensen, tlf. 951 11 637,<br />

epost gjeterhund@gmail.com<br />

Border Collie<br />

2 stk. hannkvelpar, leveringsklare.<br />

Hebnes, tlf. 481 32 581<br />

MASKINAR/UTSTYR kjøp<br />

Eldre traktor<br />

ønskes kjøpt maks 20.000 kr, f.eks.<br />

MF135 – Gråtass – Ford.<br />

Tlf. 977 71 020<br />

Ønsker å kjøpe traktorer<br />

for videresalg<br />

Hovedsakelig eksport<br />

Ta kontakt for rask og enkel handel<br />

Sivertsen landbruk<br />

Tlf. 982 67 745<br />

DIVERSE<br />

Spøneballar<br />

til salgs<br />

Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11<br />

ARBEID UTFØRES<br />

Saueklipper ledig for<br />

oppdrag i Rogaland/Agder<br />

Nils Ørjan Hamre Mob. 911 03 612<br />

VI KAN<br />

LANDBRUK!<br />

Våre sertifiserte<br />

elektrikere utfører<br />

elkontroll og termografering<br />

i landbruket.<br />

Vi er DSB og<br />

FG-godkjent.<br />

www.ave.no - Tlf. 09543<br />

Jærvegen 67, Nærbø<br />

Samarbeidsadvokat for<br />

Norges Bondelag siden 1985<br />

Stavanger Haugesund<br />

e-post: kontoret@vierdal.no / tlf.: 906 54 444<br />

www.vierdal.no<br />

SKOGDAG I FK SANDNES<br />

TORSDAG 18. JANUAR<br />

EKSTRAÅPENT KL 8-20<br />

• Maarten Hammersmark<br />

fra Stihl kommer<br />

• Servering av lapper og kaffe<br />

• Gode tilbud på motorsager<br />

og verneutstyr<br />

• Visning av Pilkemaster<br />

vedmaskin<br />

GRATIS FILEKURS!<br />

Klokken 10, 13, 16 og 18<br />

NYHET!<br />

SAGKJEDE-SLIPER<br />

MOTOR 85W 230V/50HZ<br />

STANDARD<br />

STIHL-KJEDE<br />

12/13/14<br />

119,-<br />

690,-<br />

Visning av Avant<br />

kompaktlaster E5<br />

(batteri-modell)<br />

INNBYTTETILBUD:<br />

SPAR<br />

3250,-<br />

FK SANDNES<br />

Tlf. 47 80 11 80<br />

Tilbudene gjelder 18. januar,<br />

så langt beholdningen rekker.<br />

Prøvekjør<br />

John Deere<br />

traktor og Avant<br />

kompaktlaster<br />

John Deere 5R<br />

Få 2250,- for din gamle motorsag<br />

UANSETT STAND OG MERKE<br />

ved kjøp av VM-sagen MS 261.<br />

Flott bag, verdi kr 1000,- får du<br />

også med på kjøpet!<br />

fkra.no/fkbutikken<br />

28 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN


Vi utfører alt innen<br />

bolig- og landbruksbygg<br />

Nybygg - påbygg - rehabilitering<br />

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER:<br />

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser<br />

- Sandwichelementer - Eternittplater<br />

- Plastmoplater - PVC vindu og dører.<br />

Ta kontakt for pris.<br />

Ta kontakt på telefon 991 57 987<br />

oskar@vigrestadbygg.no<br />

Betongspalter<br />

til storfe og gris<br />

Rimelige priser<br />

Karmøy Sveis & Landbruk<br />

Tlf. 52 81 80 60<br />

www.kslagri.no<br />

Tiger meisel til<br />

gravemaskin<br />

Alle størrelser. Stort lager.<br />

TRELAST<br />

eikelsag@online.no<br />

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />

99 15 52 33<br />

I tillegg til alle typer<br />

betongsaging tilbys:<br />

• KJERNEBORING<br />

• MEISLING<br />

• ALT I RIVING<br />

Vi utfører rilling av<br />

spaltegulv/oppsamlings<br />

areal i fjøs, med<br />

gode erfaringer.<br />

Kivi-Pekka<br />

steinhentar<br />

Felleskjøpet er nå forhandlar av Kivi-Pekka steinhentar.<br />

Dette feirer me med forsesongprisar ut januar!<br />

Kivi-Pekka steinhentar er eit kvalitetsprodukt laga for tøffe forhold.<br />

4, 5 eller 6 meter arbeidsbreidde.<br />

Kan plukka opp til 50 cm stor stein.<br />

Kraftuttak driven -> Lågt kraftbehov og enkelt vedlikehald.<br />

Intro<br />

kampanje<br />

ut januar<br />

BONDEVENNEN Nr. 1 - 12. januar 2018 29


For oppsett av gjerde<br />

ring og få tilbud:<br />

Veshovda Drift AS<br />

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />

Gunnar Høien AS<br />

Tlf. 900 79 400<br />

borge.meland@gmail.com<br />

Mob.: 911 74 250<br />

Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />

og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />

www.godkalven.no<br />

Meisling og utrensk av fjos for ombygging.<br />

Rilling av gulv og spaltegulv.<br />

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17<br />

www.Toppaland.com<br />

Nesvik Landbruksbygg as<br />

Leverandør av komplette landbruksbygg<br />

• Betongarbeid<br />

• Påbygg<br />

• Nybygg<br />

• Betongelement<br />

• Rehab av fjøs<br />

• Betongsaging<br />

• Kjerneboring<br />

• Meisling<br />

• Stålsperr<br />

• PVC dører-vindu<br />

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />

Brannvarslingsanlegg<br />

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />

av pulverapparater og brannslanger.<br />

Ta kontakt for befaring.<br />

Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />

BIOKALK 75<br />

til vedlikehaldskalking,<br />

den geniale måten å kalke på<br />

Ved tilføring av Biokalk 75 i gjødsla nå vil ein ved<br />

utkjøring ha ei tynnare og meir homogen blautgjødsel.<br />

Det er Sele Kalk A/S som er forhandlar og distributør<br />

av dette produktet frå Hustadmarmor AS.<br />

Biokalk inneheld 73 % tørrstoff og ca. 54 % CaO.<br />

Pris pr. kg CaO er lik anna kalk på marknaden.<br />

Kalking og gjødsling gjer ein med dette i same<br />

operasjon, men det er avgjerande med god omrøring<br />

ved levering, og jamn spreiing for å få eit vellukka<br />

resultat.<br />

Salg og transport<br />

Sele Kalk AS<br />

(tidligere Gjødseltransport AS)<br />

Torstein: 959 71 737<br />

KAMPANJE<br />

- 5%<br />

I DESEMBER<br />

OG JANUAR<br />

Regnskapsfirmaet på Jæren<br />

- har nå åpnet kontor på Varhaug<br />

Tjenesteleveranse;<br />

Landbruksregnskap<br />

Regnskap for andre selskaper<br />

Ligningspapirer<br />

Lønn<br />

Fakturering<br />

Konsulenttjenester<br />

Besøksadresse:<br />

Varhaug - Møllevegen 4, 4360 Varhaug<br />

(2. etasje hos Felleskjøpet)<br />

Bryne - Myrvegen 2, 4344 Bryne<br />

Sandnes - Welhavensveien 19, 4319 Sandnes<br />

Postadresse: Postboks 210, 4349 Bryne<br />

Tlf.: 905 79 580 Epost: post@jarok.no<br />

www.jarok.no<br />

30 Nr. 1 - 12. januar 2018 BONDEVENNEN


For innmelding av slaktedyr og<br />

livdyr, spørsmål om inntransport,<br />

avregning, livdyrkjøp og andre<br />

henvendelser til Nortura,<br />

bruk følgende telefonnummer:<br />

Innmeldingsfrist på telefon for levering påfølgende uke er tirsdag kl. 16.00.<br />

Medlemssenter Forus: 800 33 315<br />

Medlemssenter Sandeid: 800 33 455<br />

Medlemssenter Førde: 800 30 360<br />

Henvendelses som gjelder fjørfe,<br />

kontakt Nortura Hå, 03 070<br />

Har du bestilt øremerker?<br />

Nortura fortsetter å gi pristillegg for sau og lam<br />

med elektroniske øremerke. Ordningen er som<br />

før, kr 12 per dyr, avregnet på slakteoppgjøret.<br />

Bestiller du innen 20. januar får du 20 % rabatt<br />

på elektroniske merker. Merketilbudet fikk du<br />

på e-post eller i posten i november.<br />

Alle småfeslaktelinjene i Nortura er avhengig av<br />

elektronisk øremerking for at registreringen skal gå<br />

raskt og med minst mulig risiko for feil. Vi har derfor<br />

hatt krav om elektronisk øremerking siden 2010.<br />

Nortura gir et pristillegg på kr 12,- per dyr som vil<br />

bli avregnet på slakteoppgjøret i forbindelse med<br />

slakting av dyr som blir levert med elektroniske øremerke.<br />

Slik oppnår du rabatt<br />

For å oppnå medlemsrabatt på øremerker, bestiller du<br />

innen frist på www.osid.no eller returnerer bestillingsskjemaet<br />

i tilbudsbrevet du fikk fra OS ID® og Nortura<br />

i november. Du får mer rabatt jo tidligere du bestiller:<br />

Ny datomerking på Prior egg<br />

Prior egg merkes nå med «Best før, men ikke<br />

dårlig etter».<br />

– Mens vi på andre matvarer kan bestemme holdbarhetsdatoen<br />

selv, er egget pålagt strenge EUregler.<br />

Årsaken til den korte holdbarheten er at mange<br />

land i EU sliter med salmonella i eggene sine. Dette<br />

problemet har vi heldigvis ikke i Norge, og dermed<br />

Nasjonal dugnad skal hindre spredning av smittsom hoste og diaré<br />

Besetninger som får smittsom hoste (BRSV)<br />

eller smittsom diaré – såkalt vinterdysenteri<br />

(BCoV) kan påføre enkelt produsenter økonomiske<br />

tap på opptil 300.000 kroner. Det årlige<br />

tapet for norsk storfeproduksjon er beregnet<br />

til ca. 150 millioner!<br />

Dette er bakgrunnen for at en samlet storfenæring<br />

høsten 2016 startet en nasjonal dugnad for å redusere<br />

utbredelsen av smittsom hoste og diaré. Målene<br />

Retningslinjer livdyromsetning<br />

og smittsomme klauvsjukdommer storfe<br />

I lokale områder opplever næringen større utbredelser<br />

av Digital Dermatitt og Klauvspalteflegmone.<br />

For å unngå videre smitte, og samtidig<br />

å ivareta en kontrollert livdyrtrafikk, har<br />

representanter fra flere organisasjoner, i samarbeid<br />

med Mattilsynet i Rogaland utarbeidet<br />

felles anbefalinger.<br />

Det anbefales rutinemessig klauvskjæring av sertifisert<br />

klauvskjærer minst en-to ganger i året, etter behov,<br />

av alle kyr og kviger over 12 mnd samt avlsokser<br />

for å kunne oppdage digital dermatitt og klauvspalteflegmone<br />

så tidlig som mulig, og sette inn tiltak.<br />

Ved innkjøp av dyr bør disse oppstalles i egne bygg<br />

• 20 % rabatt ved bestilling senest 20. januar 2018<br />

• 13 % rabatt ved bestilling senest 1. mars 2018<br />

Merkene mottar du i god tid før lamming. Husk å påføre<br />

forventa start på lamming når du bestiller, produksjon<br />

og utsending styres i stor grad etter disse opplysningene.<br />

Fram til 30. juni får du samme rabatt ved tilleggsbestilling<br />

av øremerker som ved hovedbestilling.<br />

Har du ikke fått tilsendt tilbudet, ta kontakt med<br />

ditt medlemssenter eller OS ID®.<br />

blir den korte holdbarhetsdatoen misvisende her i<br />

landet, forteller informasjonssjef Åse Kringlebotn.<br />

– I Nortura har vi lenge jobbet med hvordan merking<br />

og emballasje kan bidra til å redusere matsvinn.<br />

På alle våre Gilde og Prior-produkter som det er helsemessig<br />

forsvarlig å bytte merking til «Best før», har<br />

vi gjort det.<br />

skal nås ved hjelp av et effektivt kontrollprogram,<br />

organisert under Helsetjenesten for storfe, med veterinær<br />

Harald Holm som prosjektleder.<br />

Mange produsenter er usikre på hvordan man<br />

skal håndtere BRSV og BCoV.<br />

Gå inn på medlemsweben på medlem.nortura.<br />

no/storfe/brsv-og-bcov så finnes det informasjon<br />

om prøveuttak og kontrollprogrammet, og ikke<br />

minst hvordan vi kan hindre- eller redusere risikoen<br />

for spredning av smitten.<br />

de første 3-4 ukene. Smittesluse og lasterampe skal<br />

benyttes systematisk i alle besetninger og i samsvar<br />

med anbefalingene.<br />

Helsestatus for livdyr/avlsdyr er delt inn i 3 kategorier;<br />

Høyrisiko besetninger (RØDE), Risikobesetninger<br />

(GULE), Lavrisiko besetninger (GRØNNE). Det<br />

er satt anbefalinger for å redusere smitterisiko i hver<br />

kategori. Anbefalingene finner du i sin helhet på<br />

Siste nytt under medlem.nortura.no/storfe.<br />

Som smittesjef er kjøper selv ansvarlig for hvilke<br />

dyr som tas inn i besetningen. Kjøper er ansvarlig for<br />

å kreve informasjon om kjøperbesetnings helsestatus<br />

og selger skal gjøre kjøper kjent med smittestatus<br />

i besetningen.<br />

Sikre god merking<br />

av slaktegris<br />

Det er viktig at du som svineprodusent klubbemerker<br />

alle grisene før levering til slakt. Å få oppgjør<br />

for riktig gris er en forutsetning, samtidig<br />

er det et krav at alt kjøtt skal spores. For mange<br />

griser er feilmerket eller helt uten merke.<br />

Å ha gode rutiner for klubbemerking i fjøset er vesentlig<br />

for å sikre riktig oppgjør. Det er og vesentlig<br />

for å sikre at alt kjøtt kan spores på en forskriftsmessig<br />

og kvalitetsmessig måte.<br />

Følg de rådene som er satt opp, for som svineprodusent<br />

er det du som har størst mulighet til å bidra til<br />

reduksjon av andelen dårlig merka griser:<br />

• Bruk alltid rein klubbe.<br />

• Talla må være skarpe og spisse, skift ut ødelagte<br />

tall.<br />

• Hele tallkombinasjonen dyppes i sverte for hvert<br />

slag, nok sverte er viktig.<br />

• Merk grisene på den flateste delen av skinka, på<br />

begge sider.<br />

• Sjekk at du har fått merket alle grisene.<br />

• Merk alle grisene i bingen 2 uker før de<br />

første grisene skal leveres. Merking kan gi<br />

bloduttredelser i kjøttet som forringer kvaliteten<br />

om du merker for tett opptil levering.<br />

Status egen merking<br />

For å følge din egen status på merking er antall dårlig<br />

merka gris satt inn på avregningsbrevet. Dårlig<br />

merka gris betyr merkenummer der ett eller flere<br />

av talla ikke kan identifiseres. Det trekkes kr. 50,- per<br />

umerka gris som spores til din leveranse.<br />

Kadaverhenting<br />

Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />

(Kundeservice Norsk Protein 941 35 475)<br />

Nødslakt<br />

Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />

Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />

Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />

Bergen og Hardanger 977 52 537<br />

Resten av Hordaland 482 88 105<br />

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/<br />

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650)<br />

Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />

Medlemsbutikker<br />

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />

Forus 52 87 78 24<br />

Egersund 51 46 41 68<br />

Sandeid 52 76 42 18<br />

Voss 476 75 411<br />

Bergen 482 61 442<br />

Sogndal 468 84 540<br />

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes - svein-bjarne.sommernes@nortura.no


Returadresse:<br />

Bondevennen<br />

PB 208, sentrum<br />

4001 Stavanger<br />

FORMAT Trivsel<br />

Tilskuddsfôr mot<br />

stress<br />

Foto: May-Linda Schjølberg<br />

FORMAT Trivsel til aktive slaktegris<br />

FORMAT Trivsel er et nytt tilskuddsfôr mot stress hos aktive slaktegris. Blandingen har 12 mm pellets<br />

proppfull av fiberråvarer og viktige mineraler. En munnfull som både metter magen og beriker dagen.<br />

Tilskuddsfôr med 12 mm pellets til slaktegris<br />

• Gis som supplement til kraftfôret<br />

• Stimulerer naturlig utforskertrang<br />

• Roesnitter skaper god metthetsfølelse<br />

Husk alltid!<br />

• Strø i bingen<br />

• Areal pr dyr<br />

• Rotemateriale<br />

• Komponenter som motvirker stress<br />

• Blir levert i storsekk 800 kg og småsekk 25 kg<br />

Ta kontakt med en av våre konsulenter på svin for gode råd og veiledning.<br />

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!