Bv0218

Årgang 121 • Nr. 2 • 19. januar 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Frittalande svinebonde 

i kornbingen

Foto: May-Linda Schjølberg 

Utfordringer 

med grovfôret? 

Vi har gode tips og løsninger 

Mange står foran en innefôringssesong med begrensede mengder grovfôr og enkelte vil ha et grovfôr av 

utfordrende kvalitet. 

Vi vil minne om at vi fra tidligere år har gode erfaringer og løsninger med fôring av mindre mengder 

grovfôr og fiberrike kraftfôrblandinger som FK Fiberfix og FK Elite Fiber. 

Krevende grovfôrkvaliteter kan også føre til at en må bruke større mengder og mer proteinrikt kraftfôr enn 

i normale år. 

Ta gjerne kontakt for en diskusjon om din grovfôrsituasjon og fôrplan. 

Ingrid Ropeid 

Fagleder storfe/ 

tilskuddsfôr 

916 09 800 

ingrid.ropeid 

@fkra.no 

Ola Stene 

Fagleder storfe 

952 16 260 

ola.stene 

@fkra.no 

Ådne Undheim 

Fagkonsulent 

storfe/småfe/hest 

907 62 714 

aadne.undheim 

@fkra.no 

Sverre Vanvik 

Salgskonsulent 

storfe 

916 40 301 

sverre.vanvik 

@fkra.no 

Ole Erik Aulstad 

Salgskonsulent 

storfe 

911 11 608 

oleerik.aulstad 

@fkra.no 

Harald Støyl 

Kundekonsulent alle 

dyreslag 

975 60 020 

harald.stoyl 

@fkra.no 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Eit vendepunkt for svinenæringa 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

4. desember small det i norsk svinenæring. 

Mattilsynet sine sterke bilete av 

vanskjøtte grisar kom i media og sette 

straks svinenæringa i Rogaland, inkludert 

dei som driv godt, i eit særs dårleg 

lys. 

Reaksjonane har vore sterke. Fleire forklaringar 

på dei dårlege forholda har blitt 

presentert: Personlege tragediar. Stort 

produksjonspress. Økonomisk skvis. Ein 

viltrare grisetype. Tidspress. 

Einskilde personlege tragediar har det 

vore. Ytre faktorar, som den landbrukspolitiske 

strukturen, utgjer kanskje også 

bitar av biletet. Men når mediastormen 

og spekulasjonane har løya, står ei ubehageleg 

erkjenning att: Svinenæringa 

i Rogaland har eit haldningsproblem. 

Ryktet om «cowboykultur» i delar av fylket, 

med stor produksjon og verdsmeisterfart 

i svingane, er kanskje meir enn 

berre laust snakk. 

Alvoret i orda frå Mattilsynets Odd Ivar 

Berget til svinebønder samla på Undheim 

i førre veke, er ikkje til å misforstå. 

– Eg har tidlegare sagt at ‘dei fleste driv 

bra, men det er nokre få som øydelegg 

for dei fleste.’ Det har eg slutta å seia. 

Det er for mange slaktegrisprodusentar 

som driv for dårleg. 

Svinenæringa skal ha ros for måten 

krisa har blitt handtert etter at den oppstod. 

Sjølvransakinga er for lengst i gang 

og produsentmøta er fylde til trengsel av 

bønder som ynskjer å læra og å ta grep, 

seinast i regi av Norsvin på Undheim. Det 

lovar godt. 

Men det er framleis til å undrast over – 

korleis kunne det bli så gale? Det er forståeleg, 

men inga god orsaking, at den 

einskilde bonde kan bli husblind på eigne 

produksjonsforhold. Men heile apparatet 

rundt bonden – rådgjevarar, veterinærar, 

slaktebilsjåførar? Er dei vakne nok? Eller 

har landbruksmiljøet blitt så lite, dei 

menneskelege banda så tette og grisehusa 

så lukka at det er for vanskeleg å 

påpeika openberre regelbrot på garden? 

Det er oppsiktsvekkjande å observera 

kor elementære forhold Norsvin og Mattilsynet 

finn det naudsynt å måtte informera 

røynde produsentar om. Nok strø 

og rotemateriale. Reinhald. Daglege 

tilsyn. Rett sjukestell. Korrekt avliving, i 

tide. Om ikkje bonden ser dette sjølv, om 

desse tiltaka er vanskelege å gjennomføre, 

så har næringa eit større kompetanseløft 

framfor seg. 

Dyr har rett på godt stell, punktum. Når 

dyrevelferd er i ferd med å bli eit konkurransefortrinn 

i mat- og daglegvarebransjen, 

må bonden rekna med å bli sett 

meir i korta av storsamfunnet. I dag kjem 

det innsynsbegjæringar frå privatpersonar, 

dyrevernsorganisasjonar og media 

på nær sagt alle utgåande brev frå Mattilsynet 

i dyrevelferdssaker. Merksemda 

utgjer eit ris bak spegelen, som både svinebønder 

og andre produsentar må forholda 

seg til i endå større grad framover. 

Tilsynskampanje på slaktegris i Rogaland 

varer truleg til april. Når Mattilsynet 

omsider offentleggjort statistikken, bør 

den vise at 4. desember 2017, dagen det 

small, var eit vendepunkt for næringa. 

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Jofrid Åsland (red. leiar) 

jofrid@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 75 / 938 82 341 

Sjur Håland 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Kulda kjem! 

I helga som var meldte VG og andre aviser på sine nettsider at Sibirkulda er på vei. 

Me lukker glidelåsen på boblejakka, trekk bjørneskinnlua godt ned over øyrene, og 

vonar det ikkje blir så ille at me må borre hol i isen for å hente vatn, slik som desse 

karane. 

Kjenner du att dei på biletet, som er frå arkivet vårt? 

Send ein e-post til post@bondevennen.no 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Lammekjøt og prisstimulanse 

Sauens endelege plass i den nye jordbruksavtala 

kan koma til å bli ein gordisk 

knute. Det er grenser for kva prisar ein kan 

ta ut av marknaden. Lammekjøtet er nøydd 

for å konkurrera med dei andre kjøtslaga. 

Særleg er det viktig å vera merksam på 

svinekjøtet som i dei seinare åra har hatt 

ein langt større forbruksauke enn lammekjøtet. 

Blir prisskilnaden mellom lammeog 

svinekjøt endå større, er det all grunn 

å venta at forbruksutviklinga vil bli endå 

skeivare. På den andre sida treng verkeleg 

sauehaldet i dag ein prisstimulanse. For tida 

rår det misstemning blant saueavlarane. 

Frå BV 3 - 1968 

For 100 år sidan 

Brødkorn 

Nu får vi finde os i at bruke ogsaa havre 

og bygg som brødkorn – og være glad så 

lenge vi har det. Vi bønder faar dessuten 

finde os i at det offentlige paa det sterkeste 

griper ind i vor bedrift og – stort 

set maa vi finde os i ogsaa det. Bare man 

vovet at si bent ut, hvad det gjælder. Selv 

naar man paabyr svære forandringer i 

gaardsdriften tar vi imot det som noget 

selvfølgelig. Men vi tar ikke imot det servert 

paa hvilkensomhelst maate. Ordet 

«tvangsdyrkning» burde saaledes aldrig 

ha være anvendt. 

Frå BV 3 - 1918 

4 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 2 • 19. januar 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Framleis farleg å vera bonde 

– HMS-arbeidet i landbruket fungerer, men statistikken 

opnar ikkje for å legga inn kvileskjer, understrekar 

Arnstein Kartevoll frå Arbeidstilsynet. 

Sjur Håland 

Talet på dødsulukker i landbruket går 

ned. Det same gjeld talet for rapporterte 

skader. I fjor var talet på dødsulukker i 

landbruket tre. Året før omkom fire personar. 

SSB sin skadestatistikk for 2015 og 

2016 syner også ein positiv trend. Seniorinspektøren 

hjå Arbeidstilsynet Vestlandet 

arbeider med arbeidsulukker og har 

landbruk som spesialfelt. Han har sett 

mange ulukker. 

– For mange. Det gjer at eg mykje heller 

vil vera i førekant, seier han. 

Statistikken syner framleis høge skadetal, 

men ein positiv trend kan sporast. 

– Kva er verstingområda? 

– Åleinearbeid er ofte ei utfordring. 

Korleis ein sikrar seg i slike situasjonar 

må koma fram i HMS-planen. Vidare vil 

eg halda fram ulukker i samband med 

flytting og behandling av dyr, og ulukker 

i samband med bruk av store maskinar. 

Svært teknisk avanserte maskinar er ei 

utfordring som krev dokumentert opplæring 

og at du les bruksrettleiinga. Du kan 

vera trøtt etter mange timar med arbeid. 

Uføresette hendingar kan bryta rutinane. 

Har du HMS under pannebrasken vil det 

hjelpa. Også når det uføresette skjer. 

Kartevoll peikar på enkle tiltak. Som å 

bruka setebeltet i traktoren og vera klar 

over daudvinklane og syta for å halda folk 

unna når store maskinar er i drift. Han 

peikar på den grunnleggjande kunnskapen 

om at ein gris kan bita, eller ei ku kan 

angripa når du flyttar den nyfødde kalven. 

«Uføresette 

hendingar kan bryta 

rutinane. Har du HMS 

bak pannebrasken vil 

det hjelpa. Også når 

det uføresette skjer.» 

– Les dyresignala. Ha alltid ein rømmeveg 

og rømmeplan. Lukk fôrluka, fest 

stigen i toppen på tårnsiloen og sikre 

området rundt gjødselkummen. Eg fryktar 

ei drukningsulukke i desse gjødselkummane. 

Det må ikkje få skje. 

Verksemdsleiarar har krav om å læra 

opp tilsette i HMS på eit språk som arbeidstakaren 

meistrar. 

– Dette kravet gjeld også bøndene 

og det blir sjekka under tilsyn. Manglar 

opplæring vil bonden få beskjed. 

– Har du døme på slik opplæring? 

– Om den tilsette til dømes skal kjøra 

finsnittaren, kan du saman med vedkomande 

gå gjennom instruksjonsboka for 

maskinen. Etter gjennomgangen synar 

ho eller han deg kva han har lært før de 

begge kvitterer i instruksjonsboka for at 

opplæring er gitt. 

Kartevoll er tidlegare bonde og har 

følgt landbruket gjennom fleire tiår. Han 

ser at yngre bønder som tek over garden 

kjem gjerne frå ein arbeidsplass der HMS 

er ein implementert del av kvardagen. 

– Dei tenkjer gjerne HMS på garden 

frå dag éin. Også fleire kvinnelege bønder 

har bidrege til meir merksemd på HMS. 

– Kva med utanlandsk arbeidskraft? 

– Det har dessverre vore ein del ulukker 

der arbeidarar frå andre land har 

vore involvert. Grundig kommunikasjon 

og forståing for ulike kulturar og haldningar 

må liggja til grunn for ein trygg 

arbeidsplass. 

Frittalande svinebonde 

i kornbingen 

Framside: Per Voll driv med korn og gris 

på Voll i Klepp. Veteranen har friske 

meiningar om vegen vidare for 

svinenæringa. Foto: Sjur Håland 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Svinenestor med meiningars mot...........................10 

Store verdiar i samarbeid.....................................................16 

Moderne drift i gammalt fjøs..........................................20 

AKTUELT 

Oppdrift på Agder.............................................................................. 6 

Ny norsk proteinkilde til grisen?.............................. 8 

FAGLEG 

Tid for å fornye enga?.................................................................14 

DESSUTAN 

Eit skarve måltid................................................................................13 

Direktør med beina på jorda............................................18 

Moldrok.............................................................................................................22 

Myte og matauk...................................................................................24 

Lesarbrev.......................................................................................................26 

Faglag og møte.....................................................................................29 

VEKAS SITAT 

«Dersom du 

vedlikehaldssår først 

når enga ser dårleg 

ut, har enga alt tapt 

seg for mykje.» 

GEIR PAULSEN 

I VEKAS FAGARTIKKEL 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Oppdrift på Agder 

Sørlandssamlinga bobla over av positive vyer for landbruket, 

samtidig ser bondelagsledere behov for bedre rammebetingelser. 

Jofrid Åsland 

NIBIO sine driftsgranskinger viser at 

bønder i Agder og Rogaland investerte 

mest i landet i 2016. Lederne i bondelaga 

kan bekrefte at stemninga i bransjen er 

stigende. 

– Jeg merker stor optimisme blant 

bøndene, særlig når det gjelder gressbaserte 

produksjoner, sier Knut Erik 

Ulltveit, leder i Aust-Agder Bondelag, til 

Bondevennen under Sørlandssamlinga 

12.-13. januar. 

Han tror generasjonsskifte og smitteeffekt 

er noen av suksessfaktorene. 

– Når en bonde klemmer til og satser 

på landbruket, våger flere å ta steget inn 

i næringa. Jeg ser at de unge som overtar 

gårdene er opptatt av å ha produksjon 

på gården. 

Rammene avgjør 

Men rammene rundt landbruket kan 

true unge satsende bønder. 

– Vi må ha bedre rammebetingelser 

over jordbruksforhandlingene og tilskuddsordningene, 

sier Ulltveit. 

Han får støtte av Tor Erik Leland, leder 

i Vest-Agder Bondelag. 

– Det er fortsatt mange bønder som 

venter med å investere i gården. Mange 

har mindre bruk, og føler at det ikke er 

plass til dem i næringen. Dersom alle 

bruk under gjennomsnittet går ut, blir 

ikke Agder som før, sier Leland. 

Han ser også rammebetingelsene 

som den avgjørende faktoren i fortellingen 

om satsing på landbruket i sin region. 

– Vi må få bedre rammebetingelser 

for de mindre bruka, og få dem opp og 

fram. De må ha mulighet til å investere i 

gården, og drifta må lønne seg, sier Leland. 

I flere av bygdene i Vest-Agder er det 

bare én bonde igjen. 

– Landbruket er skjørt, selv om næ- 

Noe på gang: Sammen med kollegaer i Rogaland investerte bønder på Agder mest i 2016. Her fra fjøset til Astri og Tore Mikalsen på Lista. 


«Når en bonde klemmer til og satser på landbruket, 

våger flere å ta steget inn i næringa.» 

TORE HAUGUM, LANDBRUKSDIREKTØR, 

FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER 

ringen er langt mer optimistisk enn for 

noen år tilbake. Optimisme har smitteeffekt, 

sier lederen Leland. 

Drømmen om landbruket 

Frank Sigvaldsen (31) er en av de unge 

bøndene på Sørlandssamlinga. Han var 

med i arrangementkomiteen og leder et 

møte for unge bønder. 

– Landbruket har alltid fascinert meg. 

Morfaren min hadde småbruk i Danmark. 

Det er kanskje der jeg har interessen 

fra, sier Sigvaldsen. 

Han er nemlig ikke oppvokst på gård, 

og har tenkt litt annerledes for å få tak 

i en. 

– Det er svært vanskelig å få tak i en 

gård på det frie markedet som ung. Jeg 

har vært på jakt i mange år. Nå har jeg 

fått kjøpt 1 000 daa skog av Froland kommune, 

og fikk konsesjon i slutten av september, 

sier Sigvaldsen. 

Han skal rydde 200 daa beite og bygge 

ammekufjøs og bolighus, for å oppfylle 

gårdsdrømmen sin. 

– Jeg var kommet dit at enten måtte 

jeg tenke nytt, eller kutte ut drømmen om 

å skaffe meg gård, sa den unge bonden. 

Målet er å bygge seg opp med 25 ammekyr. 

Sigvaldsen håper ammeku kan 

forbli en forutsigbar næring uten store 

svingninger i årene framover. 

– Er du redd for overproduksjon av storfekjøtt? 

– Nei, jeg tror ikke de blir overproduksjon. 

Det tar så pass lang tid å produsere 

kjøtt fra ammeku. Jeg er foreløpig ikke 

bekymra. Men vi må passe oss, det er 

mange som investerer, sier Sigvaldsen. 

Stort lønner seg 

– Jeg vil si det er en positiv trend i landbruket. 

Det er mange i Agder som satser 

på gården og investerer, sier Tore Haugum, 

landbruksdirektør hos Fylkesmannen 

i Aust- og Vest-Agder. 

Samtidig ser han at næringa har blitt 

veldig profesjonell på både drift og markedsføring. 

– Folket ser at det har en verdi å produsere 

maten i Norge, sa Haugum. 

Landbruksdirektøren mener utfordringen 

for bøndene i Agder er politisk 

stimulering til større bruk. 

– Dagens politikk gjør at det lønner 

seg å drive stadig større, men det er begrenset 

hvor langt landbruket kan dreie 

den veien. Agder er kommet langt. Landskapet 

med mange små teiger begrenser 

hvor store bruka kan bli, sier han. 

Jon-Olav Strand er fylkesvaraordfører 

i Aust-Agder, og er enig med Haugum – 

det svinger av landbruket i Agder for tiden. 

– Landbruket er ryggraden i distriktet. 

Det er nødvendig med stabile ordninger 

for investering, ellers tør ikke folk å satse. 

I politikken merker jeg større interesse 

for grønn sektor, sier Strand. 

Da Sveinung Hovstad, direktør i Innovasjon 

Norge Agder, holdt sitt innlegg 

under Sørlandssamlinga, kom han med 

en klar oppfordring til bøndene: 

– Nå er det grei tilgang på midler, og 

vi er veldig interesserte i å se på prosjektene 

deres. 

Endelig bonde: Frank Sigvaldsen (31) har 

leita etter gårdsbruk i mange år. Nå er 

endelig drømmen blitt virkelighet. 

Trenger rammer: – Vi må ha bedre 

rammebetingelser over 

jordbruksforhandlingene og 

tilskuddsordningene, sier Knut Erik Ulltveit, 

leder i Aust-Agder Bondelag. 

På vent: – Det er fortsatt mange bønder som 

venter med å investere i gården. Mange har 

mindre bruk, og føler at det ikke er plass til 

dem i næringen, sier Tor Erik Leland, leder i 

Vest-Agder Bondelag. Arkivfoto. 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Ny norsk proteinkilde til grisen? 

Kan saften fra grønt gress være middelet for å nå målet 

om et helnorsk svinefôr? 


Norsvin ønsker at det innen fem år skal 

være tilbud om et fôr til gris basert på 

norske ressurser. Wout Mutsaers, tidligere 

rådgiver på gris ved Norsk Landbruksrådgiving 

Innlandet, hadde en idé. 

Kan gress bli en norsk proteinkilde for 

gris? Eli Gjerlaug Enger, avlsforsker i 

Norsvin, er på saken. 

– I målet om å få et helnorsk svinefôr, 

er protein er en utfordring. Det er få 

proteinvekster som kan dyrkes i Norge, 

sier Enger. 

Ideen er at ferskt og nyhøstet gress 

blir presset. Gresset separeres til pressrest 

og saft, og gressaften blir til proteinkilde 

til gris. Saften kan benyttes i et 

fôringsanlegg for våtfôr. 

Bedre fôr, sunnere kjøtt 

Det finnes flere fordeler med å skille 

komponentene. En tar vare på de lettfordøyelige 

næringsstoffene, som ved vanlig 

surfôrproduksjon går tapt ved fortørking 

eller ved avrenning av silosaft. En 

får fjernet de lettfordøyelige næringsstoffene 

som ikke er gunstige for drøvtyggere, 

da lettfordøyelig protein omdannes 

til ammoniakk og skilles ut i urinen. 

Grovfôret blir mer stabilt, og kan ha en 

høyere verdi. Grassaftproduksjon fører 

trolig ikke til reduksjon av fôrgrunnlaget 

til drøvtyggerne. 

– I tillegg kan dette bidra positivt i markedsføringen 

av svinekjøtt. Kjøtt basert på 

gress er et sunnere kjøttprodukt, da det 

inneholder mer omega-3, sier Enger. 

Må høste tidlig 

Hun trekker frem tre hovedutfordringer 

som må løses for at gress skal kunne 

bli en proteinråvare til gris. Tungt- og 

lettfordøyelige næringskomponenter på 

separeres, og det må produseres et visst 

kvantum med essensielle aminosyrer 

per arealenhet. De lettfordøyelige næringskomponentene 

må stabiliseres, slik 

at de ikke brytes ned og går tapt. 

– Et tidlig høstetidspunkt er viktig, da 

proteinprosenten er høyest tidlig på våren, 

sier Enger. 

Prøveprosjekt 

Sommeren 2016 på en gård i Brøttum, 

Ringsaker kommune i Hedmark, kjørte 

Norsvin og NLR et prøveprosjekt der det 

ble hentet gressaftavling fra fire slåtter. 

Dette gav 4000 kilo gressaft per dekar, og 

80 kilo protein i gressaft per dekar. 

– Til sammenligning gir en soyaavling 

100 kilo protein per dekar, sier Enger. 

Sommeren 2017 ble det satt i gang et 

nytt prosjekt, på en gård i Stange i Hedmark. 

Planen var å produsere gressaft til 

et fôringsforsøk på slaktegris. På grunn 

av dårlig vær ble ikke første slått tatt før 

i midten av juni, to uker senere enn hva 

som ble ansett som optimalt høstetidspunkt. 

På en slått ble det høstet 74 rundballer 

med surfôr, og hele 52 tusenliters 

dunker ble fylt opp med gressaft. 

– På grunn av eldre gress og vått vær 

ble tørrstoff-innholdet i gresset lavt. Likevel 

er vi veldig fornøyde med det vi fikk 

til, sier den entusiastiske forskeren. 

Prøveprosjekt: Da prosjektet kjørte i 2017, ble det brukt en mer avansert maskinpark enn på 

bildet, som er fra 2016. Søk på YouTube etter «grassaft produksjon på Stange». 

Foto: Asmund Langeland/Wout Mutsaers 

Gressaft: På en slått ble det presset hele 

52 000 liter gressaft. Dette ble oppbevart 

utendørs i tusenliters dunker. 

Foto: Asmund Langeland/Wout Mutsaers 


«Kjøtt basert på gress er et sunnere kjøttprodukt, 

da det inneholder mer omega-3.» 

ELI GJERLAUG ENGER 

Ulik tilvekst 

Bonde Nils Olve Gillund, Stange, testet 

proteinkilden på slaktegris. Dyrene ble 

delt inn i to grupper. Den ene gruppen 

fikk kontrollfôr, Vekst 120 fra Kambo. 

Testgruppen fikk samme fôr, men 10 prosent 

av tørrstoffet ble byttet ut med gressaft. 

Frem til de siste ukene, hadde begge 

testgruppene nokså lik tilvekst. Startvekten 

1. august viste 42,7 kilo på gruppen 

som fikk gressaft, og 43 kilo på gruppen 

som fikk kontrollfôr. 17 dager senere, 18. 

august, viste målingen henholdsvis 56,2 

og 56,5 kilo. Ved siste måling den 28. september, 

var forskjellen derimot blitt større. 

Dyrene som fikk gressaften hadde en 

snittvekt på 94,2 kilo, mens kontrollgruppen 

målte til 99,2 kilo. 

– Slaktedata viser ingen forskjell mellom 

gruppene når det gjelder magesår, 

og også kjøttprosenten er lik, sier Enger. 

Gressaften hadde ikke så stor fôrverdi 

som forutsett. Testgruppen brukte 

2,9 FEe/kg tilvekst, mot kontrollgruppen 

som lå på 2,8 FEe/kg tilvekst. 

Viktig for selvforsyningen 

– Aminosyreprofilen i gressaft skal være 

godt egnet til grisefôr, konkluderer Enger 

etter prosjektet. 

– Med gode tekniske løsninger kan 

gressaftproduksjon bli mer lønnsomt 

enn vanlig anvendelse av gress til fôr, 

samt dyrking av korn, belgvekst og oljevekster. 

Verdien av fire tonn gressaft (7 % TS 

med 25-30 % protein) høstet i feltforsøket 

i Brøttum (320 m.oh.) er om lag 1500- 

1700 kr per dekar. 

– Vi trenger mer erfaring med gressaft 

som råvare til gris, samt å løse utfordringen 

med store volum med lettfordøyelige 

næringsstoffer, sier Enger. 

I tillegg til positive utsikter for gress 

som proteinkilde til gris, ser også foreløpige 

resultater svært lovende ut for ytelsen 

til drøvtyggere, som får pressresten. 

– Universitet i Århus i Danmark kjører 

et parallellprosjekt med fôringsforsøk 

med pressrest på melkeku. Dette er et 

prosjekt vi vil følge med på, sier Enger. 

Eli Gjerlaug Enger 

Foto: Norsvin 

– Gressaft-prosjektet er viktig for 

selvforsyningen. NIBIO tar gressaftprosjektet 

videre, og jobber med å få på 

plass finansieringen. Dette vil bli et utvidet 

forskningsprosjekt, der både Universitet 

i Århus og NMBU på Ås vil være 

tungt involvert. 

Samarbeidsprosjekt 

Norsvin, Felleskjøpet, Nortura, 

NIBIO, Miljøfôr Norge og Hedmark 

Kunnskapspark AS ved 

BioSmia samarbeider om gressaftprosjektet, 

som er støttet av 

Innovasjon Norge. 

Ideen om gressaft til gris var 

det opprinnelig Wout Mutsaers, 

tidligere rådgiver på gris ved 

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet, 

nå ansatt ved Løten mølle, 

som hadde. 

Slik ble prosjektet på Stange gjennomført: 

Økologisk eng 

Arealet som ble benyttet til gressaftprosjektet 

var en 23 mål stor økologisk 

eng, der formål var grønngjødsling 

til øko-løk. Enga var kun gjødslet 

med Biorest. I tillegg til seint høstetidspunkt 

på grunn av dårlig vær, 

var det fortsatt ustadig vær under 

høsting. På en slått ble det høstet 74 

rundballer med surfôr, og 52 tusenliters 

dunker ble fylt opp med gressaft. 

Gressaften ble tilsatt maursyre 

direkte i dunken, og noe i fôrhøsteren. 

Dunkene ble lagret ute. Saften 

helles over i mysetanken ved bruk. 

Testet på slaktegris 

Testvert var bonde Nils Olve Gillund, 

Stange, som testet proteinkilden på 

slaktegris. Han har følgende nødvendige 

fasiliteter og ressurser tilgjengelig 

på gården: fôringsanlegg for 

våtfôr, tank tilknyttet våtfôringsanlegget, 

flere fôrsiloer, tanker og plass 

til å oppbevare gressaften, samt eng 

egnet for gressaftproduksjon. 

Dyrene hans ble delt inn i to grupper. 

De ble sortert og veid hos smågrisprodusenten. 

Alle smågrisene 

var fra samme produsent og var like 

gamle. Det var like mange fra hvert 

kull i hver gruppe, og like mange av 

hvert kjønn i hver gruppe. Den ene 

gruppen fikk Format Vekst 120 + 

vann, og den andre fikk Format Vekst 

120 + gressaft + vann. 


Førde 

Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Per Voll (74) driv saman med kona, Bodil og 

dottera Margaret med korn og svin på Voll i 

Klepp kommune på Jæren. Voll leverer 

stamsæd av byggsorten Heder til Felleskjøpet 

Rogaland Agder. Samla areal til 

kornproduksjonen er 230 dekar. Garden har 

eiga korntørke og kornlager. Konsesjonsbesetninga 

på gris utgjer for tida 80 purker. 

To tredjedelar blir fôra fram til slaktegris, 

resten blir selde som smågris. 

Engasjementet for landbruk generelt og 

svineproduksjon spesielt har ført til ei lang 

rekke verv opp gjennom åra. Per Voll har 

mellom anna vore leiar i Norsk Svineavlslag 

(Norsvin) og Agro (Nortura). 

Stavanger 

Klepp 

Valle 

Tønsberg 

Skien 

Arendal 

Kristiansand 

Svinenestor med meiningars mot 

Per Voll har drive med gris i meir enn 50 år. Den uredde veteranen 

tek til orde for forsøk med halekupering og vil helst at veterinærane 

tar over inspektørrolla frå Mattilsynet. 

Sjur Håland 

Både bonden og grisene på Voll i Klepp 

trivst med tilværet. 

– Bondelivet er utruleg gildt. Eg gler 

meg til å gå i grisehuset kvar morgon, 

seier Per Voll. 

På æra laus 

Han er ein av dei godt vaksne bondehøvdingane 

på Jæren som har vore engasjert 

i organisasjonslivet på alle plan 

frå før opptrappingsvedtaket midt på 

1970-talet. Bondeveteranen frå Jæren 

vil gi dei praktiserande veterinærane i 

svinebesetningane myndigheit til å kvalitetssikre 

dyrevelferden med mindre 

innblanding frå Mattilsynet, som han 

meiner har blitt for byråkratisk og alt for 

udemokratisk. 

Enkelte møte han sjølv har opplevd 

med tilsynet, sit framleis i kroppen. 

På eitt av tilsyna hjå Voll hadde Mattilsynet 

med seg ein erfaren bonde som 

rådgjevar. 

– Dei kom midt under stellinga. Bonden 

visste å skryta over alt det positive han 

såg. Blant anna uttalte han seg i positive 

ordelag då dotter mi gjekk mellom bingane 

med strøbøtta. Mattilsynet sin representant 

var nok meir ute etter å finna feil. 

Vedkomande ytra at me nok berre strødde 

sidan det var tilsyn på garden. Den merknaden 

gløymer eg ikkje. Det var rett og 

slett grovt ærekrenkjande, seier Voll. 

230 dekar 

Jule- og nyttårsfeiringa er eit tilbakelagd 

stadium. Kvardagen er i gang att. Bonde 

Per Voll er ferdig med si vante føremiddagsøkt 

i grisehuset. Januarlufta er 

kald og frosten bit, men stova er varm. 

74-åringen er lang og slank, kledd i blå 

skjorte og dongeribukse med svart belte 


«Om veterinærane hadde fått ei utvida oppgåve 

og eit eige løyve til å føra tilsyn og oppfølging 

av dyrevelferden, ville det vore perfekt.» 

PER VOLL 

og ei stor blank beltespenne i livet. Frå 

sofakroken ser bonden vestover gjennom 

stoveglaset og registrerer stålblå 

himmel og kvit rim på dei gule kornstubbane 

som står att på dei rause jordene. 

Per eig og er med og driv 230 dekar av 

denne jorda saman med kona, Bodil og 

eldstedottera Margaret. Han har vore 

bonde for eiga rekning, som han seier, 

sidan 1967. Paret har tre døtrer og fire 

barnebarn. Alle bur i nærleiken. 

– Det er framleis motiverande å stå 

opp om morgonen og gå i grisehuset. 

Men nå vil me leggje til rette for ein mjuk 

overgang til dottera. Eg har drive lenge 

nok nå, smiler han. 

Doavfall frå Bergen 

Jæren er rekna som flat. Voll i Klepp 

kommune er paddeflat. 

– Dette er gammal sjøbotn. Fram til 

kring år 1900 var jorda her rekna som 

verdilaus. Garden sin største rikdom var 

knytt til rettar til Figgjoelva. 

Så byrja bøndene å få tilgang til tretønner 

med gjødsel frå utedoa i Bergen. Skitjobben 

var gull verdt. Dei blanda møkka 

med torvjord og la blandinga ut på den 

skrinne sand- og aurjorda. Å vera oppteken 

av livet i molda er ikkje noko nytt. 

– Sakte men sikkert livna jorda til, 

seinare kom kunstgjødsla og auka potensialet 

for gode avlingar ytterlegare, 

fortel Per. 

Stamsæd 

Heile arealet blir i dag gjødsla med næringsrik 

grisegjødsel. Det står framleis 

til yrande mikroliv under stubben. Garden 

leverer stamsæd av bygg til Felleskjøpet 

Rogaland Agder. Dei siste åra har 

det vore den mjøldoggsterke og stråstive 

6-radsorten Heder. Jorda, gjødsla og 

såfrøa kvitterer med stabile avlingar på 

drygt 500 kilo på målet kvart år. Garden 

har eiga korntørke og dei lagrar kornet 

gjennom vinteren. 

– Avlinga hausten 2017 var slett ikkje 

så verst, trass i alt regnet. Korndyrkinga 

bidreg til ein stabil og grei økonomi på 

garden, seier bonden. 

Purker: For tida er det 80 purker i grisehuset til Per Voll, som praktiserer sju vekers puljedrift. 

To tredelar av smågrisene blir fôra fram til slakt, resten blir selt som smågris. Foto: Per Voll. 

Romslege grisehus 

Grisehuset består av tre bygningar. Den 

eldste er kanskje den mest staslege. Ein 

tradisjonell raudmåla låvebygning med 

rustraude teglsteinpanner på taket. Fjøset 

hadde i si tid plass til 50 kyr. Denne 

høyrer til frå då familien etter ei jorddeling 

flytte frå eige tun over til det som på 

folkeminne vart kalla Kommunegarden. 

Eine lågbygget er frå 1985. medan den 

nyaste delen er frå år 2000. Dei har med 

andre ord god plass. I tillegg er produksjonen 

redusert 70-80 prosent i høve til 

full drift. 

– Den romslege bygningsmassen opnar 

for ledig plass og tome gardar. Det 

er veldig greitt. Særleg med omsyn til 

å kunna praktisera ein god dyrevelferd, 

påpeikar han. 

Garden har full konsesjon på gris i 

kombinert produksjon. For tida er talet 

på purker 80. 

– Me leverer to tredjedelar av smågrisene 

som slaktegris, den siste tredjedelen 

blir seld som smågris. Det er Margaret 

som styrer fødeavdelinga. I tillegg til 

naudsynt stell, gir ho dyra kjærleik og omsorg. 

Det betyr svært mykje, fastslår han. 

Frisk gris 

Sju vekers puljedrift fungerer bra, og grisen 

er stort sett frisk. 

– For frisk? Har dei som steller med avlen 

bomma med den nye superpurka? 

– Den nye grisen til Norsvin er sprek 

og har nok blitt livlegare. Me har likevel 

lite problem med halebiting i vår besetning. 

I dei tilfella som dukkar opp, er me 

raske til å skilja frå både halebitar og dei 

skadde grisene i andre bingar der dei får 

ro og fred. 

Endringane i svineproduksjonen frå 

farne tider og fram til i dag har vore astronomisk. 

Då han starta var talet svineprodusentar 

i Norge 10.000. I dag er det 

kring 2000 att. Besetningsstorleik avl og 

spesialisering er stikkord. Det er også 

medisinbruk. 

– Gode vaksinasjonsprogram bidreg 

til frisk gris og potensielt gode resultat 



Havbotn: Den grøderike kornjorda på Voll er gammal havbotn som i si tid vart oppgradert til 

næringsrik jord med iblanding av doavfall frå Bergen og torv frå nærliggande myrar. 

Bygg: Per Voll sjekkar fuktigheita i kornet 

som blir lagra på garden gjennom vinteren. 

Garden har eiga tørke og produserer stam - 

sæd av byggsorten Heder for Felleskjøpet. 

for dei som gjer ein god jobb. Bruken av 

antibiotika er drastisk redusert. No er 

det hovudsakleg ved bør- eller jurbetennelse 

at antibiotika blir brukt. 

Deltok i svineboomen 

Per Voll har lang organisasjonserfaring. 

Det starta med engasjement i det lokale 

bondelaget. Han har mellom mykje anna 

vore leiar i Norsvin og i dåverande Agro. 

Då svinenæringa opplevde den store 

vekstboomen sist på 80-talet og utover 

på 90-talet, var Per Voll ein sentral person. 

Sjølv likar han helst å trekkje fram 

andre namn frå denne tida. 

– Personar som Anders Rørheim og 

Bjørn Vistnes bidrog til å skapa eit fantastisk 

miljø for rogalendingar som satsa 

på gris. Optimismen var stor. Avlen blomstra. 

Me tok Duroc frå Sverige og Yorkshire 

frå Finland. Svinebøndene fann saman 

i studieringar. Dei valfarta til Danmark på 

messer og studieturar. Ei fantastisk tid. 

– Å driva med gris samsvarer med den 

økonomiske tenkinga til jærbuen. Det er 

blant grunnane til at svinenæringa er 

tung i Rogaland, meiner han. 

Forsøk med kupering 

Halebiting er den største trugselen mot 

dyrevelferden i norske svinebesetningar. 

Per Voll held fram at Norge i praksis står 

åleine på verdsbasis med eit absolutt 

forbod mot kupering av halane. 

– Me burde revurdert dette forbodet, 

gjort nokre forsøk med kupering og våga 

stilt spørsmålet om dagens praksis er 

rett. Ikkje av komfortomsyn for oss bønder, 

men for grisen og dyrevelferden. 

Hugs også at antibiotikabruken ville gått 

ytterlegare ned med denne praksisen, 

meiner han. 

Om Mattilsynet 

Svinenæringa i Rogaland har vore i søkelyset 

siste tida. Nestoren i svinemiljøet 

i fylket, Per Voll, ønskjer ro og orden i 

rekkene. Og han vil ha topp dyrevelferd 

i besetningane. Men om Mattilsynet er 

dei beste til å rydda opp, er han meir i 

tvil om. 

– Mattilsynet si oppbygging er spesiell. 

Dei lagar reglane, tolkar reglane 

og er på toppen siste ankeinstans. Slik 

eg ser det, ligg det i føringane deira at 

det skal finnast feil å peika på. Dette er 

farlege føringar. Fleire som har fått avvik 

kjenner seg uskuldig dømde 

Medan bøndene skal jobba med dyrevelferden, 

bør Mattilsynet jobba med 

kommunikasjon. 

– Ei meir audmjuk og medmenneskeleg 

haldning hjå dei som utfører tilsyn 

må på plass. Eg vil anbefala mine kollegar 

å ikkje alltid godta Mattilsynet sin 

konklusjon. Bonden sitt syn på kva som 

fungerer og er rett, bør i større grad lyttast 

til. 

Bønder og haldning 

– Kva med haldningane til dyrevelferd hjå 

bøndene? 

– Mange opplever eit stort arbeidspress. 

Å driva med svineproduksjon krev 

mykje tid. Klart det kan oppstå ei kultur 

om at «dette er ikkje så farleg». Stålkontroll 

på dyrevelferd er naudsynt. Det er 

også naudsynt at dei som etter pålegg og 

ny sjanse ikkje greier å følgja opp, får beskjed 

om å slutta. Men eg er svært oppteken 

at i dei tilfella der bonden si helse 

ligg bak dyretragedien, må Mattilsynet 

gå svært stilt i dørene. Dei skal ikkje 

«henga ut» folk som ligg nede. 

Veterinæren og tilsyn 

– Du vil heller at veterinærane utfører tilsynsrolla. 

Kan det fungera? 

– Ja, det er mitt forslag. Bøndene 

sine veterinærar er innom besetningane 

med jamne mellomrom. Hjå oss som sel 

smågris er veterinærsjekk obligatorisk. 

Om veterinærane hadde fått ei utvida 

oppgåve og eit eige løyve til å føra tilsyn 

og oppfølging av dyrevelferden, ville det 

vore perfekt. Dei kunne gjort jobben til 

ein rimeleg penge. Mattilsynet hadde 

spart pengar, og me ville fått gjort noko 

i samsvar Erna Solberg sitt utsegn i nyttårstalen 

om byråkratiet som den største 

trugselen mot velferdsstaten. 


Eit skarve måltid 

Etter forskrift om fangst av ål; av 2011.12.20 - 1463, 

er det forbode å fange eller fiske ål. Det gjeld og hobbyfiske. 

Arne Jostein Lyshol (tekst og foto) 

Men storskarven i Orrevatnet er analfabet 

og var ikkje kjent med denne forskrifta. 

Det vart fatalt for denne ålen. 

Han vil aldri kunne returnere til Sargassohavet 

der han vart fødd. 

Skarven er ein ypparleg jeger. Om 

skarven står det at han grip byttet sitt 

med eitt kraftig bitt bak hovudet, svelgjer 

han heil, og alltid med hovudet 

først. Det gjorde denne skarven òg, 

heilt etter boka. Men å få kontroll over 

og svelgje ein levande ål er ikkje lett. 

Den som har prøvd å handtere ein sleip 

ål veit nok om det. Seigliva er dei òg til 

tusen. Men skarven fekk utruleg raskt 

buksert ålen ned i sin lange hals, sjølv 

om han stritta for livet i mot og bukta 

og benda seg nede i skarvehalsen for å 

sleppe unna. Til slutt var ålen fortært, 

men det rumla nok lenge i skarvemagen 

før han gav fred. 

For nokre tiår sidan var ålefiske ei god 

tilleggsnæring til mange gardbrukarar 

på Jæren og ved vassdrag på Vestlandet 

og Sørlandet. Det meste av ålen gjekk 

til eksport, særleg til Danmark. Dei har 

mykje større sans for ål enn vi, særleg 

røykt ål, som er ei delikatesse der. Men 

bestanden av ål i Europa har gått sterkt 

tilbake. Rekrutteringa av ål er sidan 

1980 redusert med over 90%. Årsaka er 

ukjent, men overfiske, forsura vassdrag, 

parasittar og klimaendringar i Sargassohavet 

aust for Florida der ålen fødest, 

kan vere av forklaringane. Skarven har 

nok mindre skuld i tilbakegangen. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Geir Paulsen, 

Avdelingssjef såvare, 

Felleskjøpet Rogland Agder 

Tid for å fornye enga? 

Me har bak oss eit år som har gitt oss både 

køyreskader og pakking av jorda. Det viser seg 

at dersom grovfôr kostnadane skal haldast nede, 

må grasavlingane haldast oppe. 

Skal ein klare det må enga fornyast med 

jamne mellomrom. Dette vart igjen slått 

fast på regionmøte i Grovfôr 2020 i Stavanger 

før jul. Men det viste seg at dei 

bruka som kom ut med lågast grovfôrpris 

hadde valt heilt ulike strategiar for 

engdyrking. I eine enden av skalaen 

fann me dei som har eit intensivt opplegg 

med eittårig raigraseng i vekstskifte 

med korn, medan andre sjeldan eller 

aldri pløyer, men vedlikehaldssår enga 

kvart år. Begge oppnår svært høge avlingar 

og har låge grovfôrkostander. Og 

begge fornyar enga ofte. 

Ulike blandingar 

Det finst mange frøblandingar på marknaden, 

men prinsippa dei er utvikla etter 

er ofte nokså like: Me har blandingar til 

slått og blandingar til beite, blandingar 

som er tilpassa til ulike klimaforhold, og 

til ulike bruksområde og driftsforhold. 

I slåtteblandingar er det hovudvekt på 

høgtytande sortar, ofte strågras som for 

eksempel timotei. Beiteblandingane har 

meir vekt på bladgras med god smaklighet 

og opptak, og som set færre strå, for 

eksempel raigras og engrapp. 

Kortvarig og langvarig eng 

Driftsforholda påverkar levetida til enga 

langt meir enn sortsblandinga. Med to 

slåttar utan beiting kan ein få store avlingar 

ut av ei eng med timotei og engsvingel 

over mange år, gjerne i fem til seks 

år og lengre. Men i eit tre-slåttsystem vil 

timoteien ofte vera kortvarig, og alt etter 

to til tre år er det lite timotei att i enga. 

Det viser seg at heller ikkje engsvingel 

står veldig lenge. Under slike forhold er 

det ein fordel å bruke allsidige blandingar 

med for eksempel raigras og eller 

engrapp i. 

Strandsvingel er ein grasart som kan 

gje store avlingar og det finst vintersterke 

sortar som eignar seg til norske 

forhold. Den etablerer seg seint, men 

kan til gjengjeld stå veldig lenge. Strandsvingel 

har dårlegare fordøyelighet enn 

dei fleste andre grasslag, men me har 

ennå for lite erfaring med strandsvingel 

i Norge. 

Dersom ein skal oppnå høge avlingar 

med langvarig eng, vil det sikraste vera 

planmessig fornying med veldikehaldssåing. 

Det har vist seg at raigras eignar 

seg betre til dette formålet enn timotei. 

Det er viktig å ha fast rutine på såinga, 

enten kvart eller annakvart år. Dersom 

du vedlikehaldssår først når enga ser 

dårleg ut, har enga alt tapt seg for mykje. 

Raigras eller timotei? 

I våre kystnære strok på Vestlandet og 

Sørlandet har fleirårig raigras ein naturleg 

plass i frøblandingane. Enten med 

ein liten andel på ti eller tjue prosent, eller 

med raigras som hovudkomponent i 

blandinga. Raigras tåler godt fleire slåttar, 

har gode beiteeigenskapar og høgt 

avlingspotensiale. Ulempa er at raigraset 

er svakare på overvintring. 

Det er viktig å vera klar over at tre 

slåttar vil favorisere raigraset i ei frøblanding, 

og at ti prosent raigras i utgangspunktet 

i løpet av få år kan endre 

karakter til å bli ei eng der raigras utgjer 

hovuddelen. 

Kløver eller ikkje? 

Det finst frøblandingar både med og utan 

kløver, men dei fleste har litt kløver. Kløver 

er ei plante med god fôrkvalitet og 

høgt mineralinnhald. I tillegg kan den 

fiksera nitrogen frå lufta ved hjelp av 

bakteriar på røtene. I beiteblandingane 

vil det alltid vera kløver, oftast kvitkløver. 

Kvalitetsmessig er det utvilsamt ein 

fordel med kløver også i slåtteblandingane. 

Men kløver er dyrt frø og enkelte ser 

at kløveren blir borte etter få år med sterk 

gjødsling, og vil heller bruke ei blanding 

utan kløver. Dessutan står ein friare med 

ugrassprøyting, sidan det er mange sprøytemiddel 

kløveren ikkje tåler. 

Nye sortar 

Dagens frøblandingar er sett saman 

av dei mest yterike sortane me har nå, 

men det pågår ein kontinuerlig utvikling 

av nye og betre grassortar. Me har 

gode norske sortar i alle grasblandin- 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Vedlikehald: – Dersom ein skal oppnå høge avlingar med langvarig eng, vil det sikraste vera 

planmessig fornying med veldikehaldssåing, meiner vekas fagartikkelforfattar. Foto: Einböck 

gane. Når det gjeld timotei har sorten 

Grindstad vore einerådande i vårt distrikt 

lenge. Nå er den nye sorten Liljeros på 

veg, og kan vera eit godt supplement. I 

eigenskapar er den nokså lik Grindstad. 

Av engsvingel har sortane Minto og 

Fure vore mykje brukte. Vestar er ein ny 

yterik sort som ser lovande ut og vil overta 

etter kvart. Den nye raudkløversorten 

Gandalf kjem også snart på marknaden. 

I fleirårig raigras har den norske sorten 

Figgjo gjort det bra. Det finst fleirårig 

raigras med ulikt skytetidspunkt, tetthet, 

smak, vinterstyrke osv. I raigrasblandingane 

blir det difor brukt mange sortar 

raigras som utfyller kvarandre, så her 

må me supplere med ein del utanlandske 

sortar. 

Vekstskifte 

På Vestlandet og Sørlandet blir det aller 

meste av arealet brukt til grasdyrking. 

Mange ynskjer å ha enga så lenge som 

råd før nytt gjenlegg, og sår gras etter 

gras. Men det er råd å få til eit vekstskifte 

også i eit slikt opplegg. Å bruka plogen av 

og til gjer mulighet for kalking, og ein blir 

kvitt ugras som tunrapp og løvetann, i tillegg 

til å løfte litt i jordstrukturen. 

I einsidig grasproduksjon vil eg nemne 

eit par gode alternativ med vekstskifte: 

Grønfôrraigras har vist seg å vera ein 

god måte å få til eit vekstskifte, der ein 

ikkje har mulighet til åker som vekstskifte. 

Grønfôrraigras kan vera både eittårig 

(westerwoldsk) raigras og toårig (italiensk) 

raigras, eller ei blanding av desse. 

Begge er eittårige kulturar hos oss. 

Eittårig raigras eignar seg best til slått, 

medan toårig er å føretrekkje til beiting. 

Grønfôrraigras gir omtrent same avling 

som ei god eng. Det blir eit tett bestand, 

og eit eller to år med grønfôrraigras vil 

redusere kveke og andre rotugras i enga. 

Grønfôrraigras eignar seg ikkje som 

dekkvekst til gjenlegg. 

Fôrerter er også eit godt alternativ. 

Fôrerter er eit smakleg og proteinrikt 

fôr, og det gjev ei god tilleggsavling i 

gjenleggsåret. Og ein kan bruke same 

haustelinje som til gras. Ertene fikserar 

nitrogen på same måte som kløver, og 

mange har opplevd at det blir ei veldig 

frodig eng etter erter. Her er det viktig 

å passe på å slå ertene før dei kjem for 

langt, legde kan føre til opne flekker og 

ujamt gjenlegg. Erter kan såast åleine 

eller samen med litt bygg, og gjerne som 

dekkvekst til gjenlegg. 


Store verdiar i samarbeid 

Eit nav, seksten satellittar, 944 årspurker og 25.000 smågris 

+ kunnskap, fellesskap og erfaring = suksess. 


Reidar Lindset sit ved pulten, omkransa av 

permar og lister. Grisehuset, som er navet 

i Rypdal purkering AS, ligg på Rypdal 

i Tresfjord i Vestnes kommune på Sunnmøre. 

Kontoret er prega av system og fungerer 

som styringssentral for ringen. 

– Har du ete? Spør han, og dekker til 

kveldsmat. 

Han innrømmer at dagane kan bli lange. 

I tillegg til ansvaret som dagleg leiar 

i purkeringen, jobbar han som lærar ved 

Gjermundnes vidaregåande skule. 

Storsatsing i regionen 

Purkeringen vart etablert i 2005 av Edvin 

Lindset, bror til Reidar, med god hjelp 

frå Asbjørn Ramselien frå Nortura. Grisehuset 

stod ferdig i oktober same året. 

I januar 2006 vart første pulje kjørt ut til 

satellittane. 

Bygget på 2500 m 2 står på fråskild 

tomt. Konsesjonen er på 450 avlspurker. 

Fjøset har eit midlertidig gjødsellager på 

30-40 m 3 . Gjødsla vert pumpa over i eit 

utvendig lager med eit volum på rundt 

2500 m 3 . 

Navet er grunnlaget for produksjon 

av 25.000 smågris i året og representerer 

ein samla slakteverdi på 46 millionar 

kroner, før moms. For Nortura betyr det 

ei slakteinntekt på åtte millionar. All omsetting 

av smågris og levering av slaktegris 

og purker til slakt, skjer til Nortura 

Førde og Nortura Steinkjer. 

Bjarne Nerheim har hovudansvaret 

for drifta i grisehuset. Reidar har kontakt 

med satellittane og ansvar for logistikken 

- med registreringar, papirarbeid, og 

planlegging av drifta. 

Ringen har seksten satellittar i området 

frå Surnadal på Nordmøre, via Ørsta 

i sørvest, til Isfjorden i aust. Purkene roterer 

mellom satellittane som er sett saman 

slik at kvar gruppe vert tilnærma like 

store og passar inn i ei køyrerute. Kvar av 

dei fire gruppene omfattar fire satellittar 

og 76-78 purker. Storleiken på satellittane 

varierer mellom ni og 31 purker. 

Tett samarbeid med veterinær 

Navet har to vekers drift. I satellittane 

er det åtte vekers drift og 6,5 grisingar i 

snitt per år. Dei fleste satellittane har i 

tillegg andre produksjonar på garden. 

Torsdag og fredag anna kvar veke vert 

purkene i ei av gruppene bytta ut. Purkene 

som kjem attende til navet vert kontrollert 

av veterinær og delt i to puljar i 

bedekkingsavdelinga. 

– Kvar av purkene har med seg helsekort 

frå satellitten som viser behandlingar 

og merknadar, fortel Reidar. 

Registrering i Ingris gir god oversikt 

og nyttig informasjon. I tillegg er det viktig 

å vurdere spenekvalitet, spesielt på 

ungpurkene. Reidar er nøgd med at førekomst 

av grisingsfeber (MMA) er redusert 

i ringen. 

– Driftsleiing har mykje å seie for helsa 

til purka og dermed også for smågrisen, 

erfarer Reidar. 

Purker som skal ha fleire kull vert 

vaksinert mot raudsjuke og parvosjuke. 

Drektige purker vert colivaksinert før dei 

vert flytta til satellittane. 

Inseminering og rekruttering 

Når purkene er attende i navet, er det tid 

for inseminering. Insemineringa varer i 

ti dagar før purkene vert flytta til neste 

avdeling for å gi plass til neste gruppe. 

Drektighetskontroll skjer tretti dagar etter 

inseminering. 

– Det er viktig å unngå stress i perioden 

frå åtte til 28 dagar etter inseminering. 

Stress aukar faren for omløp og kan 

gi færre foster, seier Reidar. 

Med ein pris på rundt hundre kroner 

per dose, utgjer seminkostnadane over 

600.000 kroner i året. Ringen har rundt 

tretti prosent førstekullspurker. Ungpurkene 

er fire, fem månadar når dei kjem 

frå avlsbesetninga til Carl Wilhelm Hage 

Eigen bil: Den fargerike bilen fraktar purker mellom navet og satellittane, leverer purker til slakt og hentar ungpurker på returen. Eigen bil aukar 

kontakten med satellittane og reduserer smitterisiko. God helsestatus er avgjerande. Biletet t.h. viser avdelinga for drektige purker. (Foto: Privat.) 


Suksessfaktorar: Reidar summerer slik. – Kunnskap, interesse og erfaring, støtte frå dei som sit på pengane, godt samarbeid med slakteriet 

og satellittane, rekruttering frå ei besetning. Stabile satellittar som «kan gris», god helsestatus, eigen dyrebil, nøye på tidspunkt og rutinar. 

i Utvik. Dei vert inseminert ved sju månadars 

alder og har ein inngrisingsalder 

på 358 dagar. 

Stadig betre resultat 

Purkeringen gjekk over til LZ-purker 

(TN70) i 2013. 

– LZ-purka har sterkt morsinstinkt 

og er i større grad sjølvgåande under 

grising. Ho ser ut til å vere haldbar og i 

stand til å få mange kull. Det betyr mykje 

for økonomien i ringen, seier Reidar. 

Økonomien er avhengig av smågrisprisen. 

I tillegg til ein basispris per purker, 

betaler satellittane ei purkeleige som 

er tre gonger gjeldande smågrispris. 

Ringen har 944 årspurker og i snitt 2,11 

kull per årspurke, totalt 1972 kull i 2016. 

Dei beste purkene får opptil åtte kull. 

I avtalen navet har med satellittane er 

det eit mål om tretten levandefødde ungar 

i snitt per kull, og ei snittvekt for smågrisen 

på minst 10 kilo. Dei første åra var 

tal på avvende smågris i underkant av elleve. 

Resultat siste tolv månadar viser eit 

snitt på 14,6 levandefødde, 12,9 avvende 

og 1,0 prosent dødfødde per kull. 

– Dei beste i ringen har 15-16 levandefødde 

og om lag 14 avvende per purke, 

fortel Reidar. 

Ringen kan vise til 27,2 avvende smågris 

per årspurke. Avvenningsalder er 

32-34 dagar med ei avvenningsvekt på 

10,1 kilo og kullvekt rundt 130 kilo. 

Reidar er nøgd med utviklinga, men 

er usikker på konsekvensane av stadig 

større kull. 

– Dette er biologi. Auka produktivitet 

kan ha negative effektar som til dømes 

auka jurhelseproblem. Samstundes utfordrar 

det krav til plass i fødebingane 

hjå satellittane, seier Reidar. 

Minstekrav til areal i fødebingane er 6 

m 2 , men Reidar tilrår 7,5 m 2 . 

– God plass er alltid ein fordel, kommenterer 

han. 

Individuell fôring 

Spedgristapet er på veg ned. Bonden 

trur auka kunnskap, betre fôring og eit 

betre tilpassa kraftfôr er blant grunnane. 

– Dei fleste satellittane nyttar både 

Avansert logistikk: 

Reidar Lindset har 

ansvaret for at alt 

går etter planen, 

at satellittane får 

purkene til rett tid 

og med god helse. 

På veggen heng ei 

tavle full av tal og 

informasjon. Kvar 

gruppe av satellittar 

har si eiga farge på 

permane. 

Format fødsel og Format laktasjon, medan 

navet nyttar Format drektig, fortel 

Reidar. 

I navet vert purkene haldvurdert og 

har transponder for individuelt tilpassa 

fôring. Våtfôret er ei blanding av kraftfôr 

og myse med seks prosent tørrstoff. 

Totalblandinga har tjue prosent tørrstoff. 

Blandinga vert tilsett inntil 0,2 prosent 

maursyre og pH i rasjonen er mellom 4 

og 4,5. Navet har ein avtale med Tine som 

produserer Ridderosten i Tresfjord, om 

levering av 15-20.000 liter myse per veke. 

– Våtfôringsanlegget gir høve til å nytte 

rimelegare råvarer, men fôreffektiviteten 

er svakare enn med eit tørrfôranlegg. 

Det vert ei vurdering, medgir Reidar. 

Fellesskap viktig for miljøet 

Reidar Lindset har utdanning i landbruksteknikk 

og byggfag på Landbrukshøgskulen 

på Ås. Han har mange års 

erfaring som lærar i gardsdrift og landbruksteknikk 

på Jønsberg vidaregåande 

skule på Stange. 

I 2012 reiste han heimatt til ein treårig 

prosjektstilling i Nortura. Prosjektet 

skulle stimulere til auka svineproduksjon 

i Møre og Romsdal. 

– Midt i prosjektperioden vart det 

overproduksjon av gris og det vart eit 

paradoks å motivere til auka produksjon, 

minnast Reidar. 

Han skildrar 2013 og 2014 som dei 

mest krevjande åra for svinenæringa. 

– Utan purkeringen som vart etablert 

i 2005 hadde det truleg vore færre smågrisprodusentar 

i regionen i dag. 

Purkeringen ga produsentane høve til 

å auke produksjonen utan å bygge nytt. 

Reidar understrekar også kor viktig det 

er for motivasjonen til produsentane, å 

ha eit fagleg og sosialt fellesskap, samt 

oppfylging frå Nortura. 


PORTRETT JAKOB SIMONHJELL 

Direktør med beina på jorda 

Jakob Simonhjell har skifta beite. Tall og prognoser basert på sannsynlighet er bytta 

ut med slagstøvler og jordnære fakta som ny sjef i Norsk Landbruksrådgiving. 


Etter åtte år i Nortura, de siste fem som 

direktør for Totalmarked kjøtt og egg, er 

det takk og farvel til overproduksjon og 

markedsbalanse for Jakob Simonhjell. 

Nye muligheter venter, som direktør for 

Norsk Landbruksrådgiving (NLR). 

– Vi skal ha støvlene på og være der 

ute hvor bonden er, sier 43-åringen. 

Den nye direktøren løfter fram NLR 

som bindeleddet mellom forskning og 

praksis. Han har stor respekt for organisasjonen 

han skal lede og varsler ingen 

revolusjonerende grep. 

– Vi har et kjempepotensial i all kunnskap 

som rådgiverne våre har. Utfordringa 

er å sørge for rett rådgiver til rett 

bonde til rett tid, sier Simonhjell. 

Den kommersielle testen 

Simonhjell er opptatt av at NLR skal tilby 

rådgivning som treffer ulike behov. 

– Vi skal, og må, ha som ambisjon å 

være best for den enkelte bonde, både 

den som søker spisskompetanse, men 

også den som trenger et generelt kunnskapsløft. 

Vi skal ha respekt for bøndene 

sine ambisjoner og ulike utgangspunkt. 

Direktøren tror samtidig at rådgiving 

kan være med å løfte bevisstheten om 

egen drift, og hvor bonden vil med drifta 

si, og slik sette bøndene bedre i stand til 

å se sitt eget potensial. 

– Det er en oppgave vi ønsker å bidra 

til, sier Simonhjell. 

Gjennom fagfolkene sine ønsker han å 

vise at nytten av rådgiving er større enn 

kostnaden. 

Landbruket og klima 

NLR-direktøren er opptatt av at landbruket 

må være i omstilling og ta inn over 

seg aktuelle fagområder, som klima og 

dyrevelferd. 

– Samfunnet skal ha tillit til at landbruket 

tar både klima og dyrevelferd på 

alvor. Det er viktig for omdømmet vårt, 

sier Simonhjell, og legger til at gode klimatiltak 

er god agronomi og god økonomi 

Han viser til to aspekter ved klimaspørsmålet. 

Gjennom samarbeidsprosjektet 

Klimasmart landbruk, skal næringa 

ta helt konkrete grep. Klimahensyn 

skal være en del av rådgivinga. Målet er 

å produsere mat på en mer klimavennlig 

måte. 

Samtidig skal rådgivingsapparatet bidra 

til at norske bønder blir i stand til å 

tilpasse drifta til et klima som er i endring. 

Næringa må øke kunnskapen om 

hvordan bøndene kan tilpasse seg et våtere 

klima, både praktisk og mentalt. 

– Jeg skjønner inderlig godt at den 

sesongen vi har lagt bak oss har vært 

vanskelig også psykisk, sier direktøren. 

«Vi skal ha støvlene 

på og være der ute 

hvor bonden er.» 

I (regn-)tunge tider 

Selv driver Simonhjell og familien et 

bruk med 90 dekar korn. 

– For oss er det en livsstil og en hobby. 

Vi gjør det for egen interesse og skal ikke 

leve av dette. Men det får meg til å ane 

litt om hvordan været påvirker drifta og 

økonomien - og den mentale helsa, til de 

som skal leve av gården og samtidig betjene 

ei stor gjeld. 

Gjennom HMS-rådgivinga skal NLR ta 

vare på bonden sin sikkerhet, men også 

mentale helse. NLR har rådgivere som 

er profesjonelle fagfeltet. 

– Vi må klare å fange opp brukere som 

sliter i det daglige, både helsemessig og 

økonomisk. Vi skal være der for bonden, 

også i utfordrende og tunge tider. 

NLR i framtida 

Simonhjell understreker at NLR-rådgivinga 

skal være basert på sikker og 

utprøvd kunnskap, men samtidig være 

ydmyk overfor nye tanker og ideer. 

– Den teknologiske utviklinga fram til 

i dag har i stor grad vært strukturdrivende, 

sier Simonhjell, og viser til en maskinpark 

som stadig blir større og tyngre. 

– Det er ei kjempeutfordring for norsk 

landbruk og de naturgitte forholdene vi 

driver under. 

Han er spent på å se mulighetene 

som ligger i ny teknologi, med lettere og 

mer automatisert utstyr. 

– Ny teknologi vil gi store muligheter. 

Næringa må være aktive og bidra slik at 

vi får dreie teknologien i en retning som 

er tilpassa norske forhold og landbruk i 

distriktene. Her har også NLR en viktig 

rolle framover, sier Simonhjell, og viser 

til NLR sin presisjonslandbruksstrategi 

som nå er til behandling. Den vil handle 

mye om disse tingene. 

Godt planta i næringa 

Jakob Simonhjell vokste opp på et gårdsbruk 

med mjølk og kjøtt i Øksendalen på 

Nordmøre. 

– Ingen tvil om at oppveksten på gard 

mellom høge fjell på Vestlandet har prega 

meg, sier han. 

Etter videregående blei det studier på 

Landbrukshøgskolen på Ås, mens søster 

og svoger overtok hjemgården. Studieretningen 

var økonomi- og ressursforvaltning. 

I tillegg blei det en del husdyrog 

plantefag. 

– Jeg har alltid hatt ambisjoner om å 

forstå mer av jordbruket. Samtidig ønska 

jeg helhet og bredde i utdanninga. 

Ingen karriereplan 

Planen har alltid vært å jobbe innenfor 

landbruk, men han har aldri hatt noen 

konkret karriereplan. 

– Min ambisjon har heller vært å gjøre 

en så god jobb som mulig der jeg er, sier 

han. 

Han har fire år i Norske Felleskjøp, 

tilfeldigvis samtidig som Norske Felleskjøp 

fikk markedsreguleringsansvaret 

for korn. 

– Det ga meg mulighet til å jobbe med 

prognoser for produksjon og forbruk av 

korn. 

Da familien overtok bruket på Skotbu 

i Ski kommune, blei det aktuelt å være 

hjemme et år for å pusse opp hus og 

gard og sette seg inn i kornproduksjonen 

- og være mer tilstede som far. 


«Ingen tvil om at oppveksten på gard mellom 

høge fjell på Vestlandet har prega meg.» 

– Det er nok ikke mange som driver 

aktiv kornproduksjon på et areal på 90 

dekar, men med det utstyret vi overtok 

så humper det rundt. For oss handler 

det om andre verdier enn økonomi. Jeg 

er lykkelig gift og har en sønn på 14 og 

ei datter på 11. Gardsdrifta er vi sammen 

om hele familien, noe vi gjør fordi vi trives 

med det, sier Simonhjell. 

Han blir engasjert i blikket. Forteller 

om gleden av så se at det spirer og blir 

planter og korn av innsatsen. For en som 

jobber tett mot næringa er det heller ingen 

ulempe med litt jord under neglene. 

Etter året som fulltidsbonde og hjemmesnekker, 

blei det tre år i norsk landbrukssamvirke 

før han fikk tilbud om å 

jobbe med næringspolitikk i Nortura 

i 2009. I 2013 overtok han ansvaret for 

markedsreguleringa for kjøtt. 

– Det har vært noen tilfeldig overganger, 

men målet mitt har hele tida vært 

det samme. Å jobbe i landbruket – for 

bonden, sier Jakob Simonhjell. 

Mange kvalifiserte søkere 

– Vi var ute etter en person med gode 

samarbeidsegenskaper, men som også 

kan være tydelig når det trengs, sier 

Steinar Klev, styreleder i NLR. 

Han forteller at mange godt kvalifiserte 

søkere gjorde ansettelsesprosessen 

interessant, men krevende. Ut fra ei 

totalvurdering gjekk et samla styre inn 

for å ansette Jakob Simonhjell som ny 

direktør i organisasjonen. 

– NLR har vært gjennom store omstillinger. 

Nå må vi samarbeide for å etablere 

gode system og få til kompetanseflyt 

på tvers av regionene. Jeg opplever Simonhjell 

som lyttende og engasjert, sier 

Klev, som ser fram til samarbeidet. 

Han håper Simonhjell vil utnytte det 

at han er ny og ser organisasjonen litt 

utenfra, men samtidig dra nytte av sin 

erfaring fra en stor organisasjon som 

Nortura. 

Foto: Therese Talmo-Rønn, NLR. 


Førde 

Sogndal 


Bergen 

Debora (42) og Torbjørn (62) Vikesdal driv 

gard med mjølkeproduksjon og sau i 

Bjerkreim kommune, Rogaland. Dei har 

tre søner, Junior (22), Hans Bjørn (12) og 

Jens Arne (10). 

Driftsgrunnlaget er basert på 180 000 liter 

stor mjølkekvote, og 140 vinterfôra sauer. 

Dyrka mark er totalt 180 mål, beita er 

170 mål. I tillegg har dei beite i heia, 

som er 4700 mål stor. 

Stavanger 

Valle 

Bjerkreim 

Skien 

Arendal 

Tønsberg 

Kristiansand 

Moderne drift i gammalt fjøs 

Mellom gamle veggar, er båsfjøset på garden til Debora og Torbjørn Vikesdal 

blitt eit moderne fjøs med lausdrift og mjølkerobot. 


Har du sett eit fjøs frå 1976 med lausdrift 

og flunkande ny mjølkerobot? Kan 

hende, men det er ikkje veldig mange av 

dei. Debora og Torbjørn Vikesdal har eit. 

I staden for å bygge eit nytt fjøs, rusta dei 

opp det dei allereie hadde. 

For neste generasjon 

– Eg har gjort det for ungane sin del, 

seier Torbjørn om moderniseringa. Han 

håpar og trur ein av sønene vil bli neste 

generasjon på garden. 

– Det er betre at me tek den investeringskostnaden 

nå, så slepp gutane 

gjere det i løpet av dei første åra etter 

overtaking. 

Ein ny driftsbygning var ikkje aktuelt. 

Mjølkekvoten på 180 000 liter er ikkje stor 

nok til å forsvare ei slik investering. 

– Og i tillegg har me mista kvote, sidan 

Jarlsberg-produksjonen vart flytta 

utanlands. Det er frustrerande, seier 

Torbjørn. 

– Men me ville ikkje slutta med mjølk, 

og då blei ei ombygging det me hadde 

råd og moglegheit til. 

Jens Arne og Junior, yngste og eldste 

søner på garden, likar godt å vere i fjøset. 

Etter moderniseringa kan dei lettare 

klare seg utan at Torbjørn er med. 

– Alle kan stelle slik det er nå. Dyra 

får rett mengd kraftfôr, og går inn i roboten 

av seg sjølv. Dette er betre for oss, 

seier Debora. 



Endeleg robotkyr: Det var ikkje berre 

enkelt dei første månadane med robot 

i fjøset. Men nå går endeleg alle kyrne 

i roboten av seg sjølve. 

Utan ny bygningsmasse 

Torbjørn hadde tenkt på ombygginga 

lenge, før han oppsøkte ein bygningsrådgivar. 

Han hadde gode erfaringar med 

Fjøssystemer frå då sauefjøset skulle planleggast, 

og velde dei att til oppdraget. 

– Eg har hatt god dialog med Kjetil 

Slettebø, som var rådgivaren min, gjennom 

heile prosessen. Han var entusiastisk 

over planane mine for mjølkefjøset 

frå første stund, og laga ein god plan for 

fjøset innanfor dei veggene som alt stod, 

seier Torbjørn. 

Den einaste utvidinga av fjøset er eit 

enkelt påbygg, på knapt tre kvadratmeter, 

som gir rom til eit lite kontor og ei 

smittesluse. Elles er den nye løysninga 

gjennomført utan behov for å auka bygningsmassen. 

– Fjøset er godt bygd. Det såg me også 

då me reiv opp golvet. Armeringa hadde 

ikkje rusta, seier Torbjørn, som sjølv var 

med då fjøset blei bygd i 1976. 

Nøye planlagt 

Debora og Torbjørn har fire veker mjølkefri 

kvar sommar. Då fjøset skulle fornyast, 

vart det åtte veker i staden. Det var 

åtte hektiske veker, men dei kom i mål. 

Kyrne vart sende ut på beite på St. Hans, 

og var ute heile sommaren. Trass i ein 

blaut sommar var beita gode. 

– Eg reiste til fjells før sirkuset skulle 

starte. Alt av inventar og mjølkemaskinar 

ga eg vekk mot demontering. Då eg 

kom heim frå heia, var det berre å sette 

i gang. Fjøset var heilt tømt innvendig, 

seier Torbjørn. 

Innan 20. august måtte fjøset vere 

klart. Der fôrbrettet var tidlegare, er det 

no 28 liggebåsar i to rekker. Fôrbrettet 

er flytta til ein annan del av fjøset, og 

mjølkekyr og ungdyr et grovfôr av same 

fôrbrett. Kalvane er flytta til det gamle 

sauefjøset, ettersom roboten fekk plass 

To blide bønder: Debora har tidlegare arbeidd på sjukeheimen i Bjerkreim, men skal no 

arbeide meir heime på garden. Då er det ekstra godt at roboten er på plass. Torbjørn ser 

fram til at kona skal vere med. 

i det gamle kalverommet. På grunn av 

ombygginga er det slutt på framfôring 

av oksar på garden, då det ikkje lenger 

er plass til dei. Ikkje eit alvorlig inngrep i 

økonomien, skal me tru Torbjørn. 

– Nei, det har ikkje all verda å seie, og 

med ombygginga har eg plass til å auke 

mjølkeproduksjonen. Førebels kjem 

ein bonde og hentar stutkalvane nokså 

tidleg. Draumen er ein bytehandel, ein 

kvote på 50-60 tonn mot mine stutkalvar, 

seier han. 

Kostnad 

Torbjørn fekk 350 000 kroner i støtte frå 

Innovasjon Norge til ombygginga. Totalkostnad 

for prosjektet kom på 2 350 000 

kroner, mjølkerobot inkludert. Torbjørn 

har lagt mykje eigeninnsats ned i prosjektet. 

Han har gjort alt betongarbeidet 

sjølv, og var med kvar dag medan ombygginga 

stod på. 

Travel start 

Fjøset stod klart på tida, og kyrne kom på 

plass i fjøset. Så var det denne roboten. 

Både kyr og røktar gjekk nye tider i møte. 

– Kyrne var skeptiske til å gå inn i roboten, 

så det vart lange arbeidsdagar. 

Det var frustrerande, fortel Torbjørn. 

Bonden vart brått nøydd til å lære seg 

teknologien. Data hadde aldri vore ein 

del av Torbjørn sin kvardag før roboten 

kom i fjøset. Han hadde ikkje ein gong 

rørt nettbanken, rekningane ordna andre 

for han. 

– Jo, det vart mykje å sette seg inn i, 

seier han. 

Med tid og tolmod går det meste i 

orden. Det gjorde det også hjå familien 

Vikesdal. No går kyrne i roboten av seg 

sjølve, og Torbjørn handterer teknologien. 

– Eg har lært meg litt etter litt. Når eg 

er blitt trygg på ein ting på dataen, torer 

eg ta neste steg. Då kan eg meir etter 

kvart, seier han. 

Debora og Torbjørn er ikkje redde for 

å anbefale andre å bygge om gamalt fjøs, 

slik dei har gjort. Dei er godt nøgd med 

dei har fått til. 

– Me likar roboten også. Særleg no 

når kyrne går inn av seg sjølve. Dei første 

månadane hadde eg sagt ja på flekken, 

om nokon hadde spurt om eg ville ha tilbake 

fjøset slik det var, seier Torbjørn. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Siri Helle 

agronom, forfattar, skribent i Dag og Tid. 

Har mellom anna gitt ut boka «Skal landet gro att? 

Korleis berge norsk jordbruk». 

Gje oss geitost 

Det er ei skam at Tine ikkje forvaltar 

norsk geitemjølk betre. 

Norsk jordbruk er i ein ganske merkeleg 

situasjon for tida. Ein situasjon kor 

ein samstundes slit med fallande sjølvforsyningsgrad 

og aukande overproduksjon 

i fleire av dei største husdyrproduksjonane. 

Overproduksjonen gjer det 

vanskeleg å køyre på med argumentet 

”auka matproduksjon til eit auka folketal”. 

Samstundes vert det vanskelegare 

å slåss for auka budsjettmidlar di lågare 

sjølvforsyningsgrada vert. 

Kanskje gjer vi, i staden for å jage på i 

same tralten, lurt i å ta eit steg attende 

og sjå det heile frå ein litt annan vinkel: 

Kva mat skal vi få frå norsk jordbruk? 

Bønder produserer råvarer. Råvarene 

vert levert til samvirke med mål om vidareforedling 

for å skape best mogleg 

råvarepris attende til bøndene, samt å 

unngå overproduksjon. Kva type produkt 

skal samvirka prioritere for å unngå 

overproduksjon? Tek samvirka vare på 

råvarene dei får frå bøndene på best 

mogleg måte? Internasjonal konkurranse 

er eit stadig aukande problem. Kva 

skal ein gjere for å få butikkar og forbrukarar 

til å prioritere norske framfor 

utanlandske produkt? 

Ei av næringane som har slite med overproduksjon 

lenge er geitenæringa. Somme 

år har overskotet kome heilt opp i 25 

prosent, (no skal det seiast at små volum 

gjev høge prosentar - målt i liter er overproduksjonen 

berre tre promille av produksjonen 

på kumjølk). Sjølv om talet på 

geitefjøs er under halvparten av kva det 

var i 1991, og talet på geiter 20 prosent 

færre, har mjølkemengda auka. 

Lenge var norsk geitemjølk vanskeleg 

å foredle. Ein genfeil hjå geitene gav 

ustabil proteinkvalitet og mykje frie feittsyrer 

- rett og slett elendig ystemjølk. 

Geitebøndene tok grep: Gjennom saneringsprogrammet 

Friskere geiter vart dei 

ikkje berre kvitt tre smittsame og farlege 

sjukdommar, dei sette òg i gong ei genkartlegging 

og eit avlsprogram som tok 

sikte på å kvitte seg med genfeilen. Ei av 

årsakene til at geitebøndene tok jobben 

og kostnaden var lovnader frå Tine om 

at ny mjølk skulle gje nye produkt og ny 

satsing. Har Tine levert? 

Nokre endringar har skjedd. ”Kvardagsgeitosten” 

Ekte hvit geitost vart lansert i 

2014, og ser ut til å ha funne sin plass i 

marknaden. Men han monnar ikkje nok 

- framleis er det for mange geitekasein 

som ikkje finn marknaden sin i Noreg. To 

gonger i året - vår og haust - slepp Tine 

nye produkt til butikkane. Og medan det 

stadig dukkar opp nye variantar av yoghurt 

og biola, er det no lenge sidan vi 

har sett nye geiteprodukt. Har Tine gjeve 

opp? 

«Dei små får det 

altså til. 

Kvifor klarer ikkje 

Tine det?» 

Ikkje heilt - dei har handla i det skjulte. 

Den norske deltakarlista til prestisjekonkurransen 

World Cheese Awards i 

London i fjor haust bar på overraskingar. 

Konkurransen er nok mest kjend i Noreg 

fordi blåmuggosten Kraftkar, produsert 

ved gardsysteriet Tingvollost, gjekk heilt 

til topps i han i 2016. 

Det året reiste Tingvollost aleine til 

tevling. Det gjorde dei ikkje året etter. 

Med på reisa hadde dei mellom anna 

Tine. Og kva hadde Tine i bagasjen? Jau, 

mellom anna ein vellagra, kvit geitost. 

Ikkje eingong geitebønder visste at han 

eksisterte - men alle jubla likevel då 

han, som ein av tre norske ostar, kom 

heim med gullmedalje. Glimrande geitereklame. 

Perfekt start på ei nylansering 

ut mot den geiteinteresserte, stadig meir 

kvalitetsmedvitne, stadig større, norske 

osteforbrukarmarknaden. Berre å køyre 

på - reklamekampanjar med geiter i fjell 

og støl og bakkar og fjordarmar og ikkje 

berre «kanskje verdas beste mjølk”. 

Tenkjer no i alle fall eg. 

Slik tenkjer ikkje den einaste mottakaren 

av geitemjølk i Noreg. I staden for å 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Foto: Bothild Å. Nordsletten 

tilby gullmedaljevinnaren til daglegvarebutikkar, 

vel Tine å gøyme han vekk i 

storhushaldningsmarknaden. ”TINE Kvit 

Geitost Lagra selges via TINE Partner 

ut mot hotell, restauranter og kantine 

kunder. spesialitetssostene inngår det 

ofte mye manuelt håndverk i produksjon 

av disse og derfor er også antallet oster 

færre enn oster solgt i dagligvare som 

er rigget for volumprodukter” skriv Tine, 

utan stavekontroll, på Twitter. 

Tine Partner er salskanalen ut mot 

storhushaldning. Han har 250 fylgjarar 

på Facebook. Tine har 104 000. Kan dette 

vere den beste måten å auke omsetnaden 

av verdsmeistermjølk på? 

Tvitringa går langt i å overføre skulda til 

daglegvarekjedar som ikkje er rigga for å 

ta i mot kvalitetsost ysta i mindre kvanta. 

Det er liten tvil om at maktkonsentrasjonen 

i norsk daglegvare er ei vesentleg 

utfordring for norsk jordbruk. Men det 

er heller ikkje særleg tvil om at dei aller 

fleste kjedar - inkludert lågprisalternativ 

som Rema 1000 og Coop Xtra - har skjøna 

at dei ikkje kjem langt om dei ikkje inkluderer 

den stadig veksande kvalitetsmedvitne 

kundegruppa. Om ikkje Tine, 

med si dominerande mjølkevekt, klarar 

å få kvalitetsnasen innanfor denne døra, 

kven skal klare det då? 

Dei siste to tiåra har ostemarknaden i 

Noreg vorte snudd - om ikkje på hovudet, 

så i det minste over på sida. Frå ein røyndom 

der Tine var dei einaste som produserte 

ost, har vi no ein organisasjon for 

småskalaystarar - Norsk Gardsost - med 

over 100 medlemsverksemder. I alle fylke 

i landet er det bønder som ystar - og 

får solgt ost. Direkte til vener og kjende, 

gjennom abonnementsordningar, på 

marknader, til spesialbutikkar og – jau 

då, i stadig større grad - til daglegvarebutikkar. 

Ein del av småskalaosten vert 

endå frakta til butikkane med Tine sine 

eigne bilar. 

Dei små får det altså til. Kvifor klarer 

ikkje Tine det? 

Kanskje manglar Tine fleksibiliteten. 

Å vere fleksibel er ein klassisk smådriftsfordel. 

Har dei vorte for store for 

sitt eige beste, mista gangsynet i alle 

mellomleiarar, salsorganisasjonar og 

utviklingsprosessar? 

Er det slik, er Tine knappast eit samvirke 

meir enn i namnet. Det er ikkje 

norsk geitenæring verdig. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 


MYTE OG MATAUK 

Terje Nordby er dramatiker, forfatter og mytolog. 

Han er kjent fra radioprogrammet Mytekalender 

på NRK P2 og for bøkene med samme navn. 

Foto: Ellen Lande Gossner 

Jaktsamfunnets myter 

I nesten hele menneskeslektens historie 

(mer enn 99 prosent!) streifet vi omkring 

på jakt etter vilt og næringsrike 

planter mens vi levde våre liv i huler 

og på åpen mark. Så begynte vi å dyrke 

jorden, og da forandret alt seg. Vi ble 

fastboende. Overskuddet av mat, og tid 

til mer enn det aller nødvendigste, frigjorde 

krefter og skapte på sikt vogner 

med hjul, skip med seil, fabrikker med 

regulert arbeidstid, byer, frysebokser, 

traktorer og termosflasker, bøker, fotografier, 

musikkinstrumenter og datamaskiner: 

Ja, alt vi i dag omgir oss med 

som en selvfølge – alt vi forbinder med 

sivilisasjon. 

”Jordbruksrevolusjonen” blir det noen 

ganger kalt. Nå, til revolusjon å være 

gikk den usedvanlig langsomt for seg, 

det kunne ta tusenvis av år fra de første 

forsøk med systematisk beplantning til 

landbruket kom til å prege hele samfunnet. 

Men det var en revolusjon i betydningen 

grunnleggende omveltning, om det 

hersker ingen tvil. Det har også preget 

fortellingenes historie. 

En myte er en fortelling som overlever 

fra generasjon til generasjon i hundrevis 

av år. Den er som oftest ikke ”sann” i 

den betydningen vi legger i sannhet: Den 

gjenforteller sjelden eller aldri noe som 

faktisk har skjedd rent historisk. Mytens 

sannhet ligger på et annet plan, den uttrykker 

noe nødvendig som ikke kan uttrykkes 

på annen måte. Noe som går igjen 

i en rekke myter er forestillingen om at alt 

var bedre før. De gamle grekerne fortalte 

om en fordums epoke de kalte ”gullalderen”. 

Jødedommen og kristendommen 

fortalte om et fordums paradis. Og alle har 


«Kokt kjøtt og ost vokste på trær, 

og i stammene rant feit marg.» 

vi en tendens til å tro at livet var bedre da 

vi var barn, ja til og med under krigen. Når 

vi tenker oss om, finner vi fort ut at ting 

neppe var særlig bedre før, snarere tvert 

om. I 1750 slet våre forfedre seg gjennom 

tilværelsen og manglet det meste av det 

vi i dag forbinder med helseomsorg, og 

gjennomsnittsalderen var 35 år. Vi vil ikke 

tilbake dit. Men forestillingen om at alt var 

bedre før, kan drive oss til å tro at vi må 

gjøre noe aktivt for å få det bedre nå, og 

siden det faktisk har eksistert bedre tider, 

er det mulig at tidene kan bli bedre igjen. 

En gammel samisk myte er slik: Jupmele 

skapte verden og kledde fjellene 

med gull og sølv. Kokt kjøtt og ost vokste 

på trær, og i stammene rant feit marg. På 

lyng og busk lavet det av bær, og kilder 

sprudlet av søt melk. I elver og bekker sto 

fisken tett, bare å forsyne seg. Ingen visste 

hva arbeid var. I landet bodde to brødre: 

en from og god, og en grisk. De fikk 

hver sin kone, den griske fikk en kone fra 

underverdenen. Etter hvert ville han eie, 

og brødrene satte opp gjerdet, men den 

griske flyttet det nærmere og nærmere 

broren og ble mer og mer misunnelig på 

ham og det endte i drap. Da skrek det i 

skogen, mørket slokte alle lys og uhyggelige 

skikkelser flagret frem fra sprekker 

og kløfter, opp av myrer og vann. Den 

griskes kone lo og slapp løs sykdommene. 

Snart luktet det død av vannet og sorg 

av skogen. Fuglene orket ikke å fly, og fiskene 

veltet seg med buken opp. Menneskene 

begynte å slåss, mennene sjanglet 

skamløse omkring. Da steg Jupmele ned 

på jorda, vrengte fjellene og gjemte gullet 

og sølvet under steinen. Kjøttet fordelte 

han på dyras kropper, og av melka la 

han noe i hvert jur. Så ga han alle dyrene 

angst for menneskene og evne til å flykte 

fra dem. Fra nå av måtte menneskene 

streve og slite. Men en gang skal mennesket 

bli et like godt vesen som reinsdyret, 

og alt skal bli som i den gylne tiden. 

Vi legger merke til at dyrene, og spesielt 

reinsdyret, blir sett på som et godt vesen. 

Denne typen fortellinger finner vi i kulturer 

som var avhengig av dyrene, altså de 

som først og fremst næret seg av jakt. I 

Afrika er det gjerne leopard eller løve som 

står i sentrum, i Midtøsten okse, i Amerika 

bøffel – og hos oss var det bjørnen. Våre 

forfedre fortalte trolig historier om bjørnen 

i titusener av år. Kanskje er det en 

refleksjon av det at ”bamsen” er blitt et 

symbol for trygghet for oss og våre barn? 

Foto: Easybordeaux.com 

Helleristninger har gjerne illustrasjoner 

av dyr. De forekommer over store deler av 

verden, også i Norge. Særlig kjent er de 

fargerike funnene i huler i Almira i Spania 

og Lascaux i Frankrike (bildet). Blant 

historikerne har det lenge hersket en utbredt 

misforståelse at dette representerer 

såkalt ”jaktmagi”, altså at man tegnet 

eller risset inn bilder av dyret for lettere 

å kunne drepe det. Men nei, våre forfedre 

og mødre, var neppe noe mer ”magiske” 

enn oss – det viser seg tvert i mot at de 

dyrket det dyret de så seg nødt til å drepe 

for å overleve – utifra en bevissthet om 

at vi mennesker befinner oss på et visst 

trinn i næringskjeden og handler utifra 

det. Illustrasjonene av dyr representerer 

ikke tanker om å lure dyret, men tvert om 

en ydmykhet i forhold til naturens gang. 

Historikerne snakker om en ”neolittisk 

revolusjon” (neos lithos: ny stein) – dette 

begrepet peker hen på bruken av de nye 

steinredskapene, som gjorde det mulig 

å drive jordbruk. Dette skapte den mest 

fundamentale forandringen i menneskehetens 

historie. For første gang gikk det 

an å produsere overskudd av matvarer, 

lagre forrådene, holde seg til ett bosted 

av gangen, bygge hus, templer og landsbyer, 

utvikle små, stabile samfunn – og få 

fritid til å tenke og reflektere. I stedet for 

å søke områder med frukt og bær kunne 

mennesket nå dyrke frukten og bærene 

på egnede steder med best mulig egnet 

jord. I stedet for å være avhengig av å følge 

etter dyrene for å overleve, kunne det 

samle dyrene og temme dem. Mennesket 

var ikke lenger håpløst underkastet naturen, 

men kunne bruke og til en viss grad 

kontrollere den. 

I en slik sammenheng var det ikke lenger 

naturlig at bjørnen eller reinsdyret skulle 

være det mytene eller religionen først og 

fremst handlet om. Nå begynte gudinnens 

epoke i mytologien. Neste artikkel i 

denne serien skal handle om henne. 

MYTE OG 

MATAUK: 

En serie om 

fortellingene som 

har fulgt jegeren, 

sankeren og bonden 

i tusenvis av år. 


LESARBREV 

Ny E39: Utredningen er mangelfull 

15. desember kom Statens Vegvesen 

med en overraskende anbefaling om å ta 

ut ytre trasé i den videre planleggingen 

av Ny E39 gjennom Sør-Rogaland. Anbefalingen 

kom like etter at høringsfristen 

på planprogrammet var ute, og før man 

faktisk hadde mottatt de siste høringsuttalelsene. 

Nyheten var spesielt overraskende 

når ledelsen i plangruppen hos 

Statens Vegvesen i hele høst i en rekke 

møter har uttalt at man ville anbefale full 

utredning av alle korridor-alternativ. 

Det er i tillegg verdt å merke seg at 

flertallet av høringsuttalelsene fra kommunene, 

privatpersoner og interessegrupper 

har anbefalt utredning av alle 

alternativ. 

Det er mange som har hatt meninger 

om hvilken trasé som er den beste, også 

undertegnede. Imidlertid er jeg klar på 

at en full utredning av alle traséer, i et 

overordnet perspektiv, med alle fakta på 

bordet, vil gi et riktig bilde og et godt svar. 

Landbruksdirektøren i Rogaland er en 

av dem som tydeligvis ikke vil ha alle fakta 

på bordet. Han uttaler til Bondevennen 

12.januar at indre trasé er den beste. 

Jeg trodde at landbruksdirektøren, 

som Statens representant, også tar sine 

beslutninger basert på fakta. I så tilfelle 

bør han være enig i at alle fakta og 

en grundig utredning må gjennomføres 

FØR han kan konkludere. 

Stoler han på vurderingen fra en etat 

som i offentlig møte (informasjonsmøte 

i Bjerkreim 8. november) uttalte at de i 

planleggingen av veistrekningen kun 

gjør vurderinger langs hver enkelt korridor 

uten å ta hensyn til de langsiktige 

konsekvensene ved de andre korridorer? 

For eksempel ved indre korridor vurderes 

ikke de langsiktige negative konsekvenser 

og behov langs ytre korridor 

(Eigersund, Hå, Time og Klepp). Jeg tenker 

da blant annet på økt behov for infrastruktur 

(utvidelse av Fv44) og de negative 

Tore Svanes 

Interessegrupppen 

for 

Ny E39, Jærlinja 

konse kvensene for landbruket. Etter min 

mening er måten Statens Veg vesen har 

utredet på ikke i tråd med et overordnet 

perspektiv og det samfunnsansvaret 

som man faktisk har. 

Et «grep» som Statens Vegvesen har 

gjort, for tilsynelatende å gjøre ytre trasé 

mindre spiselig enn indre trasé, er det 

justerte linjevalg forbi Undheim. Statens 

Vegvesen har foreslått å legge veien over 

matjord, når det ligger steingrunn like 

ved siden, hvor Jærlinja opprinnelig var 

foreslått. 

Den ytre traseen er best 

Jordvernforeninga meiner at ytre trasé 

kan tilpassast til å ta maks 600 da dyrka 

mark. Me ser at Statens Vegvesen har 

flytta ytre E39 trasé til vestsida av Taksdalsvatnet 

ved Undheim, i staden for 

austsida som var det opphavlege forslaget. 

Dette øydelegg 300 da unødvendig. 

I tillegg ynskjer Jordvernforeninga justeringar 

på 300 da. 

Me ser og at Statens Vegvesen har 

sett av milliardbeløp til tunell under 

lyngheier. Kvifor kan dei ikkje ha tunellar 

under dyrka mark, slik Nederland 

har gjort? Er det for at den indre då ville 

vorte enda dyrare enn ytre trasé? Er lyng 

meir verd enn dyrka mark? Dyrka jord er 

verna, betyr dette ikkje noko? 

Statens Vegvesen har ikkje teke omsyn 

til at Jæren dramatisk treng ytre 

trasé for å stoppa det enorme trykket 

til vekst på Flat-Jæren. Utan ein E39 på 

Høg-Jæren vil Fv 44 i framtida måtta få 

fire felt, bustad og næring vil framleis 

pressa på. Me må hjelpa Jæren til å 

stoppa den framtidsfiendtlige nedbygginga 

av matfatet Jæren. 

I indre trasé har Statens Vegvesen ikkje 

teke med forventa areal til utbygging 

rundt kryss. I Aust-Agder og Vestfold der 

firefelt er bygd, får kryssa enormt byggepress. 

Me reknar med at det vil gå 

med 500 da på Bue og 300 da på Vikeså. 

Etter våre berekningar vil det totalt gå 

med 2000 da for indre trasé. Ein ny E39 

vil difor bli eit enormt inngrep i landbruket 

langs indre trasé. Motorvegen vert 23 

m brei ( i tillegg kjem tryggleiksområda 

og skjeringar). Eigedommar blir delte, 

undergangar vert for dyre og fører til 

vanskelege driftsforhold. Fleire av landbruksområda 

i sør har alt to-tre trafikkårer. 

Viss det kjem ein ny og dominerande 

hovudveg like ved, vert dette skikkeleg 

vanskeleg . 

Landbruksungdommar seier «Ikkje ei 

krone i investering om dette skjer». Me 

må minnast at det er i indre strøk at det 

er mest tilgjengelege areal for dyrking, 

i ein situasjon kor me skal auka landbruksproduksjonen. 

Stortinget skjerpar kampen mot nedbygging 

av jordbruksjord. Rogalands 

Olaf Gjedrem 

Leiar, Jordvernforeningen 

i 

Rogaland 

kvote vert truleg omlag 200 da som kan 

tillatast nedbygd årleg. Meiner samfunnet 

at Rogalands kvote i ti år skal gå til 

ny E39 og stoppa all annan nedbygging? 

Dette er sjølvsagt fullstendig urealistisk 

og dette aleine burde diskvalifisera indre 

trasé. 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 


Hald teksten kort 

og poengtert. 


Les 

Bondevennen 

digitalt 

Bondevennen har fått 

ny nettløysing. 

Alle artiklane frå bladet 

ligg no gratis tilgjengeleg 

elektronisk for deg 

som abonnent. 

Har du hatt digital tilgang på 

Bondevennen.no frå før må du 

registrera deg på ny. 

Bli med og feir at fagbladet 

Bondevennen 

rundar 120 år! 

Velkomen til fest! 

På programmet: 

Møt kjentfolk og nyt god, kortreist mat 

Kåseri av Bondevennen- journalist Sjur Håland 

Konsert med sjølvasteTønes 

Så enkelt er det 

å registrera seg: 

1 

Gå til www.bondevennen.no 

Klikk på ”Få digital tilgang” 

i høgre marg. 

2 

Fyll ut kontaktopplysningar 

på den som abonnementet 

er registrert på. 

3 

Du mottar eit passord til 

e-postadressen du registrerte 

og kan logga deg inn for å lesa 

dei låste artiklane. 

Tønes 

Stad: Jærmuseet, Kviavegen 99, Nærbø 

Tid: Torsdag 8. februar, kl. 19.00-22.00 

OBS: Påmelding innan 24. januar 2018 

tlf.: 51 88 72 61 eller post@bondevennen.no 

Treng du hjelp? 

Me hjelper deg gjerne. 

Ta kontakt på 

telefon 51 88 72 61 eller 



GOD HELG 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

Tiårets dyneløft er i gang heime hjå 

oss. Etter årelang motstand mot å 

renovera soverommet var kapitulasjon 

det einaste alternativet. 

Frontane har vore steile i ei årrekkje. 

Hustru er glad i interiørbloggar 

og les glansa magasin om oppussing 

og ekstrem forandring. Eg 

har halde fast på at det ikkje er så 

lenge sidan 1989 og at det er litt koseleg 

med den gamle blåmønstra 

tapeten med svarte lekkasjestriper 

under vindaugo som mor og far 

skifta ut i 1972. 

No er vegger og takk ribba inn til 

den mjuke og brunblasse huntoniten 

frå 1948. Gamle golvbelegg 

og tapetmønstre, som minner om 

barneår med kusma, Kruttrøyk og 

svart kvitt fjernsyn, er fjerna. Snart 

skal nye ferdigpreparerte plater på 

plass på vegger og i taket. Garderobeskapet 

er kondemnert og skal 

erstattast ved at me tar i bruk det 

eine barne-soverommet til Walk in 

closet. Son og svigersøner hjelper 

til med det omfattande dugnadsarbeidet. 

HØY/HALM 

Strøhalm 

pakket i firkantbunter. 

Tlf. 957 44 584 / 991 08 360 

ARBEID SØKES 

Erfaren avløysar søker jobb 

Helst i Hå kommune, ønsker 

meir enn berre helger og ferier, 

mjølkeproduksjon, robot/bås. 

Utdanna agronom, ta kontakt for 

referansar. 

Karen, tlf. 400 41 029 

GARD ØNSKES 

Gard ønskes kjøpt 

Ingen til å overta? Sliten? 

Vår familie ser etter en ny gard å ta 

vare på. Kår og eldre hus er ingen 

hindring. 

Kontakt: Målfrid Garvik og Arvid 

Reiersen, mob.901 00 089 

Kjøle- og fryseanlegg/ 

varmepumper 

Sola Kjøleservice, 

tlf. 918 53 800 

HUSDYR 

Border Collie 

2 stk. hannkvelpar, leveringsklare. 

Hebnes, tlf. 481 32 581 

MASKINAR/UTSTYR kjøp 

Ønsker å kjøpe traktorer 

for videresalg 

Hovedsakelig eksport 

Ta kontakt for rask og enkel handel 

Sivertsen landbruk 

Tlf. 982 67 745 

ARBEID UTFØRES 

Sauaklipping utføres 

Kjetil Torland og team 

Tlf. 928 56 460 

Saueklipper ledig 

Tlf. 974 24 654 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

– Av med capsane. Dette er heilag 

grunn, seier eg, freistar å ta det 

heile med humor, og minner dei 

unge på at fleire generasjonar av 

gode folk er unnfanga nett her. 

Unnatakstilstanden skal ikkje vare 

lenger enn eit par veker. Då skal 

rommet, som vil få namnet Nye 

Jæren Arena, vera innflyttingsklart. 

Sjur 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

GJØDSEL TRANSPORT 

Vi utfører transport og utkjøring av alle typer 

gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner. 

Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no 


ROGALAND 

Plantevernkurs i Dalane 

Undervisning med lærar. 

Fornying av autorisasjonsbevis 

* kveldskurs: måndag 26. februar og torsdag 

1. mars kl. 18.30. 

1. gangskurs 

* torsdag 22. februar, tysdag 27. februar, 

torsdag 1. mars 

(alle kveldar kl. 18.30) og laurdag 3. mars 

kl. 09.00-14.30. 

Kursstad: Landbrukssenteret på Helleland. 

Påmelding snarast og innan 9. febr. til NLR 

Rogaland, tlf. 970 14 117, el. 

birgitt.harstad@nlr.no 

Arr.: NLR Rogaland 

Bondekafé Forsand 

Tysdag 23. jan. kl. 19.30 er det bondekafé 

på Forsand kommunehus. 

Tema: Førebuing til våronn og komande 

vekstsesong. 

Ragnvald Gramstad frå Norsk Landbruksrådgiving 

blir med. 

Johanne og Svein Kjetil orienterer om nytt 

og nyttig frå landbrukskontoret. 

Kveldsmat. 

Velkommen! 

Arr.: Forsand Bondelag, Strand 

og Forsand Småbrukarlag, Forsand Sau 

og Geit, Landbrukskontoret i Forsand 

Kurs i autorisasjon for kjøp 

og bruk av plantevernmiddel 

Bryne og Hjelmeland 

Teori, både fornying og bevis for første 

gong, 2 alternative dagar: 30.01. (Hjelmeland) 

og 21.02. (Bryne). 

Praksisdag, berre bevis første gong, 

2 alternative dagar: 08.02. (Hjelmeland) og 

27.02. (Bryne). 

Påmelding til Norsk Landbruksrådgiving 

Rogaland på web: rogaland.nlr.no, e-post: 

rogaland@nlr.no eller tlf.: 51 78 91 80. 

Arr.: Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 

Årsmøte Helleland 

Sau og Geit 

inviterer til årsmøte på Landbrukssenteret, 

onsdag 31. jan. kl. 19.30. 

Vanlige årsmøtesaker. 

Middag. Gratis lotteri. 

Alle er velkomne! 

Styret 

Sandnes Bygdekvinnelag 

Vi arrangerer bondekafe på Bøndenes 

Hus, tirsdag 30. jan. kl. 11.00. 

Meny: Kjøttkaker med ertestuing, sviskegrøt, 

lefse og gome og kaffi. 

Pris kr 250,-/ stk. 

Det blir kåseri av Øyvind Nordsletten: «50 

år på post for Noreg i utlandet». Nordsletten 

fortel frå sitt liv som norsk diplomat. 

Velkommen! 

Styret 

ROGALAND 

Årsmøte Jæren Young 

Cowboys 

Me vil invitera til årsmøte torsdag 1. feb. 

kl. 19.30, hos Annelin og Helge Sveinsvoll. 

Her vil me kombinera årsmøtet med 

gards besøk i det nye fjoset til Annelin og 

Helge. 

I tillegg vil det og være utlodning med fine 

premier fra sponsorene og servering av 

lasagne. 

Me ser fram til ein kjekk kveld og håper 

me ser deg der!! Ta gjerne med ein venn:) 

(adr: Skasvegen 251, 4354 Voll) 

Styret 

Årsmøte Sandnes Sau og Geit 

torsdag 1. feb. kl. 19.30 på Noredalen 

Bygdahus. 

Program: Vanlege årsmøtesaker. 

Karina Sinnes og Anne Marie Sandve kjem 

og snakkar om sine faglege turar til utlandet 

gjennom 4H. 

Me serverer pizza og kake. Loddsalg og 

salg av kleskolleksjonen vår. 

Velkommen til ein triveleg kveld! 

Styret 

Møte om etablering av 

brennelag i Hå kommune 

Etter initiativ fra bondelagene inviteres 

det til møte i samarbeid med Hå kommune 

og Hå brannvesen, om etablering 

av brennelag i Hå 

Sted: Hå rådhus 

Tid: mandag 22.januar kl. 19:30 

Agenda: 

- Kort orientering om regelverk og varsling 

knyttet til brenning – brannsjef i Hå, Per 

Ivar Aniksdal 

- Tilskuddsordninger. Fordeler/ulemper 

med brenning – landbrukssjef i Hå, Halldor 

Gislason 

- Optimal utnyttelse av utmarksbeite/lynghei 

– Magnus Søyland 

- Organisering av brennelag i Hå – Knut 

Åge Gjersdal og Bernt Undheim 

Møteleder: Knut Åge Gjersdal 

Målgruppe: lokale bønder og grunneiere i 

Hå, interesserte brennere m.m. (behøver 

ikke være medlem i bondelaget for å delta 

på møtet) 

For mer info: Per Ivar Aniksdal, tlf. 415 32 

677, eller Knut Åge Gjersdal, tlf. 926 89 714. 

Møte i Varhaug 

Bygdekvinnelag 

i Lensmannsløa, torsdag 25. jan. kl. 19.00 

Sykepleier Margreta Bø kjem, tema; 

Presentasjon av LHL klinikkene på 

Nærland, så kjem også «bygdakånå». Kaffi 

og goe heimabakte rundstykke og kringle. 

Inngang kr 100,- for medlemmer, ellers kr 

150,- inkl. åre som kan gje gevinst. 

Alle velkomne. 

Arr. Varhaug Bygdekvinnelag 

FAGLAG OG MØTE 

Spalta “Faglag og møte” har lang 

tradisjon som marknadsplass for 

ulike møte og arrangement elles 

innan landbruksmiljøet på Sørog 

Vestlandet. 

“Alle” les difor “Faglag og møte”! 

Lag og organisasjonar utan andre 

nemnande inntekter enn 

medlemskontingent annonserer 

gratis, - andre rimeleg, - f.t. 

kr 290- inntil 30 mm spaltehøgd, 

kr 490,- inntil 50 mm og kr 800,- 

inntil 100 mm. Større annonsar 

vert prisa etter avtale! 

ANNONSER EFFEKTIVT! 

ANNONSER I BONDEVENNEN! 

Kontakt Grete/Ann, tlf. 51 88 72 61 

ROGALAND 

Fuglestadbrogete og 

Blæselaget 

har, sammen med Selbu Spinneri, 

”Praktisk kurs i ullsortering”, lørdag 

24. feb. kl. 10-17 på Jærmuseet. 

Det vil bli fokus på våre raser og andre 

stedegne Rogalandsraser. 

Pris pr. pers: Medlemmer 900.-, ikke medlemmer 

1100.- 

Prisen kan bli halvert om vi får innvilget 

støtte fra Fylket. 

Ta kontakt for program. 

Påmeldingsfrist 29. jan. til Ellen, 

tlf. 924 00 591. 

Styret 

Neste Bondevennen 

kjem 26. januar 

Bv 3 

26. januar 

Bv 4 2. februar 

Bv 5 9. februar 

Bv 6 

16. februar 

Bv 7 

23. februar 

Fristen for annonsar er torsdag veka 

før utgjeving. 


REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER 

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00 

MOB. 911 50 314 - 986 55 414 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

Betongspalter 

til storfe og gris 

Rimelige priser 

Karmøy Sveis & Landbruk 

Tlf. 52 81 80 60 

www.kslagri.no 

TRELAST 

borge.meland@gmail.com 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 Mob.: 05/99911 44 79 74 03 250 

99 15 52 33 

Tiger meisel til 

gravemaskin 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

Nybygg eller 

rehabilitering? 

Ta kontakt med AH Bygg A/S 

Vi har solid erfaring med 

alle typer bygninger 

til landbruket 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Alle størrelser. Stort lager. 

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug 

Tlf. 51 79 85 79 

Fax: 51 79 85 78 

Transportkasse 

Kalv, gris og sau 

KURS 

Eierskifte på 

landbrukseiendom 

Mål B 2m L 1,6m H 1,2m 

kr 16.900,- + mva 

Dette kurset passer for de som planlegger eller står ovenfor familieeierskifte av 

landbrukseiendom og går inn på tema som tidsperspektiv, mellommenneskelige 

forhold, verdier, økonomi og prosessen. 

STED LOKALE DATO/TID PÅMELDING 

Fusa Tønnekafeén, Fjordn senter, Eikelandsosen 23.01.2018 kl. 19.00 19.01.2018 

Utne Hardanger folkemuseum 30.01.2018 kl. 19.00 23.01.2018 

Suldal/Sauda Kjølvikstølen 01.03.2018 kl. 19.00 23.02.2018 

Ølen Ølen Gjestegård 27.02.2018 kl. 19.00 20.02.2018 

Haugesund Norsjø kontorpark 22.02.2018 kl. 19.00 15.02.2018 

Lofthus Hotell Ullensvang 20.02.2018 kl. 19.00 13.02.2018 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

For mer info og påmelding se tveit.no 


For innmelding av slaktedyr og 

livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre 

henvendelser til Nortura, 

bruk følgende telefonnummer: 

Innmeldingsfrist på telefon for levering påfølgende uke er tirsdag kl. 16.00. 

Medlemssenter Forus: 800 33 315 

Medlemssenter Sandeid: 800 33 455 

Medlemssenter Førde: 800 30 360 

Henvendelses som gjelder fjørfe, 

kontakt Nortura Hå, 03 070 

Årets første kampanjer er i gang 

Nortura starter året med en helt ny Gilde-kampanje, 

og gjentar Prior egg i alle kanaler. Våre 

største merkevarer skal få en god start på året. 

Vinn en måneds matbudsjett 

Årets store januar-kampanje gir forbruker mulighet 

til å vinne matbudsjett for en måned ved å delta i 

konkurransen på Gilde sin facebookside. 

– Januar er en tid for å leve mer økonomisk, men 

også spise godt. Derfor bruker vi konkurransen til å 

løfte den kjente og kjære hverdagsmaten fra Gilde, 

sier leder for trade marketing, Atle Egil Larsen. 

Konkurransen og Gilde-produktene markedsføres 

i butikk og på facebook, og gjennom måneden 

kåres ti vinnere som hver får 9000 kr. En familie på 

fire bruker cirka 8300 kroner i måneden på mat og 

drikke. 

– Første post i kampanjen har spredd seg som ild 

i tørt gress. Vi fikk nesten 14.000 kommentarer på 

2 dager, forteller Larsen. 

Egg har alt – unntatt vitamin C 

Januar er en viktig salgsperiode for Prior og eggkampanjen 

minner forbruker på at egg er en sunn 

start på året. Kampanjen Egg har alt – unntatt 

Nortura og KLF forener 

krefter i Animalia AS 

Animalia er fra 1. januar 2018 eget aksjeselskap, 

eid av Nortura og KLF. Dermed forener 

kjøttbransjen krefter og styrker det felles 

faglige samarbeidet som omfatter alt fra husdyrkontroller 

og klassifiseringssystem for 

slakt til samfunnsaktuelle temaer, som dyrehelse, 

dyrevelferd, mattrygghet, bærekraft og 

humanhelse. 

Det satses ytterligere i eksisterende forretningsområder 

og Helsetjenesten for storfe flyttes fra Tine 

til Animalia AS. De senere årene har omsetningen 

økt som følge av større aktivitet i satsningsområdene 

og økt etterspørsel etter Animalias produkter 

og tjenester. 

Animalia budsjetterer med en omsetning på 104 

millioner kroner i 2018. Rundt 62 prosent vil være finansiert 

over omsetningsavgiftene for egg og kjøtt, 

mens resten vil stamme fra salg av produkter og 

tjenester, samt forskningsmidler. 

Veksten i omsetning reflekterer større aktivitet i 

våre seks kjerneområder, nysatsinger og økt etterspørsel 

etter vår kompetanse, forteller adm. dir. Tor 

Arne Ruud. 

Se mer på medlem.nortura.no. 

vitamin C har vært i media siden 2016, og leverer 

fortsatt godt. I januar er den synlig på både TV, nett 

og oppslag. Det vil også følge med innstikk med eggoppskrifter 

i eggekartongene. 

Merkevarebygging 

I tillegg til markedsføring av enkeltprodukter, vil to 

merkevarebyggende kampanjer rulle og gå gjennom 

måneden. Gilde sitt kommunikasjonskonsept 

«Fra den norske bonden» og Priors «Det er sunt å 

kose seg» skal løftes gjennom reklame på TV og 

nett. 

Ressursgruppe Egg 

Region Vest 

Minner om Ressursgruppe Egg sine 

fagmøter på nyåret: 

Bjørkheim Kro tysdag 23.01. 

Nortura Sandeid tysdag 30.01. 

Det er sendt nærmare innkalling med program. 

Tilbakekaller et parti 

av Gilde Bog 

Nortura tilbakekaller et parti 

hermetikk; «Gilde Bog» 

produsert på EFTA 459 etter 

funn av metallbiter i enkelte 

hermetikkbokser som stammer 

fra produksjonsmateriell. 

Det gjelder produkter med følgende 4 LOT-koder: 

7401, 7402, 7411, 7412. Forbrukere som har kjøpt 

produktet med de aktuelle LOT-kodene kan få et nytt 

tilsvarende produkt eller pengene tilbake i butikk. 

Prisendringer 

Fra mandag 15. januar økes avregningsprisen for lam med kr 1,49 per kg. Endringen skyldes økt engrospris 

og reduserte innmatverdier. Reduserte innmatverdier slår også ut i mindre endringer i avregningspris 

for de øvrige dyreslaga, se pristabeller på medlem.nortura.no. 

Praktisk avlivingskurs for 

svineprodusentar 

Nortura Team Gris med Stian Espedal i spissen, 

inviterar alle interesserte til avlivingskurs på 

gris på Nortura Forus. Kurset har demonstrasjon 

av korrekt og effektiv avliving av gris, og 

alle deltakarar får sjølv øve på å skyte og stikke 

grisen på rett måte. 

80 produsentar har vore med på avlivingskurs fram 

til no, og er alle godt nøgde med kurset. 

For at alle skal ha best mogleg utbytte av kurset, 

set me berre av plass til 10 personar i kvar gruppe. Her 

er tre nye kurs-dagar å melde seg på, altså 60 plasser, 

fyrste mann til mølla gjelder (er det større interesse 

enn plass, set me opp nye kurs så fort me kan). 

Nortura Forus 31. januar 

Kl. 10-13 eller 12-15 

Felles varm lunsj i kantina kl. 12, for begge grupper. 

Nortura Forus 14. februar 

Kl. 10-13 eller 12-15 


Nortura Forus 14. mars 

Kl. 10-13 eller 12-15 


Påmelding til medlemsenteret på Forus tlf. 800 33 

315. Gi beskjed om kva dag og tidspunkt du vil delta 

på. 

Kadaverhenting 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

(Kundeservice Norsk Protein 941 35 475) 

Nødslakt 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Medlemsbutikker 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 51 46 41 68 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Sogndal 468 84 540 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes - svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Økonomisk 

oppfølging av regnskapet 

AgroSmart 

Digitalt regnskap og økonomisk rådgiving, fra Azets og TINE Rådgiving. 

AgroSmart er en ny tjeneste som kombinerer neste generasjon regnskapsføring med 

profesjonell rådgiving. AgroSmart er et samarbeid mellom TINE og Azets. Azets leverer 

regnskapstjenesten og TINE leverer den økonomiske rådgivingen. TINE´s økonomirådgivere 

har lang erfaring med å utarbeide driftsplaner og analyser av regnskapet. 

Rådgiveren tar seg av den økonomiske oppfølgingen og kan bl.a. sette opp prognoser 

for omsetningen de kommende månedene. Ved å koble data fra Husdyrkontrollen og 

regnskapet får man et godt datagrunnlag for å lage ulike prognoser på ditt bruk. 

TINE´s økonomirådgivere dekker hele landet, og utfører også økonomirådgiving til 

produsenter som har andre regnskapsløsninger enn AgroSmart. 

TINE Rådgiving – din foretrukne kompetansepartner! 

agrosmart.no / medlem.tine.no / TINE Medlemssenter 51 37 15 00

Bv0218

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?