18.01.2018 Views

Bv0218

  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Årgang 121 • Nr. 2 • 19. januar 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Frittalande svinebonde<br />

i kornbingen


Foto: May-Linda Schjølberg<br />

Utfordringer<br />

med grovfôret?<br />

Vi har gode tips og løsninger<br />

Mange står foran en innefôringssesong med begrensede mengder grovfôr og enkelte vil ha et grovfôr av<br />

utfordrende kvalitet.<br />

Vi vil minne om at vi fra tidligere år har gode erfaringer og løsninger med fôring av mindre mengder<br />

grovfôr og fiberrike kraftfôrblandinger som FK Fiberfix og FK Elite Fiber.<br />

Krevende grovfôrkvaliteter kan også føre til at en må bruke større mengder og mer proteinrikt kraftfôr enn<br />

i normale år.<br />

Ta gjerne kontakt for en diskusjon om din grovfôrsituasjon og fôrplan.<br />

Ingrid Ropeid<br />

Fagleder storfe/<br />

tilskuddsfôr<br />

916 09 800<br />

ingrid.ropeid<br />

@fkra.no<br />

Ola Stene<br />

Fagleder storfe<br />

952 16 260<br />

ola.stene<br />

@fkra.no<br />

Ådne Undheim<br />

Fagkonsulent<br />

storfe/småfe/hest<br />

907 62 714<br />

aadne.undheim<br />

@fkra.no<br />

Sverre Vanvik<br />

Salgskonsulent<br />

storfe<br />

916 40 301<br />

sverre.vanvik<br />

@fkra.no<br />

Ole Erik Aulstad<br />

Salgskonsulent<br />

storfe<br />

911 11 608<br />

oleerik.aulstad<br />

@fkra.no<br />

Harald Støyl<br />

Kundekonsulent alle<br />

dyreslag<br />

975 60 020<br />

harald.stoyl<br />

@fkra.no<br />

fkra.no - ordretelefon 994 30 640


LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />

Eit vendepunkt for svinenæringa<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

4. desember small det i norsk svinenæring.<br />

Mattilsynet sine sterke bilete av<br />

vanskjøtte grisar kom i media og sette<br />

straks svinenæringa i Rogaland, inkludert<br />

dei som driv godt, i eit særs dårleg<br />

lys.<br />

Reaksjonane har vore sterke. Fleire forklaringar<br />

på dei dårlege forholda har blitt<br />

presentert: Personlege tragediar. Stort<br />

produksjonspress. Økonomisk skvis. Ein<br />

viltrare grisetype. Tidspress.<br />

Einskilde personlege tragediar har det<br />

vore. Ytre faktorar, som den landbrukspolitiske<br />

strukturen, utgjer kanskje også<br />

bitar av biletet. Men når mediastormen<br />

og spekulasjonane har løya, står ei ubehageleg<br />

erkjenning att: Svinenæringa<br />

i Rogaland har eit haldningsproblem.<br />

Ryktet om «cowboykultur» i delar av fylket,<br />

med stor produksjon og verdsmeisterfart<br />

i svingane, er kanskje meir enn<br />

berre laust snakk.<br />

Alvoret i orda frå Mattilsynets Odd Ivar<br />

Berget til svinebønder samla på Undheim<br />

i førre veke, er ikkje til å misforstå.<br />

– Eg har tidlegare sagt at ‘dei fleste driv<br />

bra, men det er nokre få som øydelegg<br />

for dei fleste.’ Det har eg slutta å seia.<br />

Det er for mange slaktegrisprodusentar<br />

som driv for dårleg.<br />

Svinenæringa skal ha ros for måten<br />

krisa har blitt handtert etter at den oppstod.<br />

Sjølvransakinga er for lengst i gang<br />

og produsentmøta er fylde til trengsel av<br />

bønder som ynskjer å læra og å ta grep,<br />

seinast i regi av Norsvin på Undheim. Det<br />

lovar godt.<br />

Men det er framleis til å undrast over –<br />

korleis kunne det bli så gale? Det er forståeleg,<br />

men inga god orsaking, at den<br />

einskilde bonde kan bli husblind på eigne<br />

produksjonsforhold. Men heile apparatet<br />

rundt bonden – rådgjevarar, veterinærar,<br />

slaktebilsjåførar? Er dei vakne nok? Eller<br />

har landbruksmiljøet blitt så lite, dei<br />

menneskelege banda så tette og grisehusa<br />

så lukka at det er for vanskeleg å<br />

påpeika openberre regelbrot på garden?<br />

Det er oppsiktsvekkjande å observera<br />

kor elementære forhold Norsvin og Mattilsynet<br />

finn det naudsynt å måtte informera<br />

røynde produsentar om. Nok strø<br />

og rotemateriale. Reinhald. Daglege<br />

tilsyn. Rett sjukestell. Korrekt avliving, i<br />

tide. Om ikkje bonden ser dette sjølv, om<br />

desse tiltaka er vanskelege å gjennomføre,<br />

så har næringa eit større kompetanseløft<br />

framfor seg.<br />

Dyr har rett på godt stell, punktum. Når<br />

dyrevelferd er i ferd med å bli eit konkurransefortrinn<br />

i mat- og daglegvarebransjen,<br />

må bonden rekna med å bli sett<br />

meir i korta av storsamfunnet. I dag kjem<br />

det innsynsbegjæringar frå privatpersonar,<br />

dyrevernsorganisasjonar og media<br />

på nær sagt alle utgåande brev frå Mattilsynet<br />

i dyrevelferdssaker. Merksemda<br />

utgjer eit ris bak spegelen, som både svinebønder<br />

og andre produsentar må forholda<br />

seg til i endå større grad framover.<br />

Tilsynskampanje på slaktegris i Rogaland<br />

varer truleg til april. Når Mattilsynet<br />

omsider offentleggjort statistikken, bør<br />

den vise at 4. desember 2017, dagen det<br />

small, var eit vendepunkt for næringa.<br />

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 3


REDAKTØR<br />

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />

REDAKSJONEN<br />

Jofrid Åsland (red. leiar)<br />

jofrid@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 75 / 938 82 341<br />

Sjur Håland<br />

sjur@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />

Liv Kristin Sola<br />

livkristin@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />

Jane Brit Sande<br />

janebrit@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />

GRAFISK<br />

Thea Hjertuslot<br />

thea@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 65<br />

ANNONSAR<br />

Grete Botnan<br />

grete@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENT<br />

Ann Solfrid Woldmo<br />

ann@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENTSPRIS 2018<br />

kr 1100,-<br />

Ilan Sharoni: Teikningar<br />

Ålgård Offset AS: Trykk<br />

BLI FAST ABONNENT<br />

AV BONDEVENNEN!<br />

Kulda kjem!<br />

I helga som var meldte VG og andre aviser på sine nettsider at Sibirkulda er på vei.<br />

Me lukker glidelåsen på boblejakka, trekk bjørneskinnlua godt ned over øyrene, og<br />

vonar det ikkje blir så ille at me må borre hol i isen for å hente vatn, slik som desse<br />

karane.<br />

Kjenner du att dei på biletet, som er frå arkivet vårt?<br />

Send ein e-post til post@bondevennen.no<br />

UTGJEVAR<br />

Bondevennen SA<br />

Sandvikveien 21, Hillevåg<br />

Postboks 208 sentrum,<br />

4001 Stavanger<br />

Telefon:<br />

51 88 70 00 (sentralbord)<br />

51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />

E-post:<br />

post@bondevennen.no<br />

Internettadresse:<br />

www.bondevennen.no<br />

Bankgiro:<br />

3201.05.11916<br />

EIGARAR:<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

Nortura SA<br />

Tine SA<br />

FRÅ ARKIVET<br />

For 50 år sidan<br />

Lammekjøt og prisstimulanse<br />

Sauens endelege plass i den nye jordbruksavtala<br />

kan koma til å bli ein gordisk<br />

knute. Det er grenser for kva prisar ein kan<br />

ta ut av marknaden. Lammekjøtet er nøydd<br />

for å konkurrera med dei andre kjøtslaga.<br />

Særleg er det viktig å vera merksam på<br />

svinekjøtet som i dei seinare åra har hatt<br />

ein langt større forbruksauke enn lammekjøtet.<br />

Blir prisskilnaden mellom lammeog<br />

svinekjøt endå større, er det all grunn<br />

å venta at forbruksutviklinga vil bli endå<br />

skeivare. På den andre sida treng verkeleg<br />

sauehaldet i dag ein prisstimulanse. For tida<br />

rår det misstemning blant saueavlarane.<br />

Frå BV 3 - 1968<br />

For 100 år sidan<br />

Brødkorn<br />

Nu får vi finde os i at bruke ogsaa havre<br />

og bygg som brødkorn – og være glad så<br />

lenge vi har det. Vi bønder faar dessuten<br />

finde os i at det offentlige paa det sterkeste<br />

griper ind i vor bedrift og – stort<br />

set maa vi finde os i ogsaa det. Bare man<br />

vovet at si bent ut, hvad det gjælder. Selv<br />

naar man paabyr svære forandringer i<br />

gaardsdriften tar vi imot det som noget<br />

selvfølgelig. Men vi tar ikke imot det servert<br />

paa hvilkensomhelst maate. Ordet<br />

«tvangsdyrkning» burde saaledes aldrig<br />

ha være anvendt.<br />

Frå BV 3 - 1918<br />

4 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN


MI MEINING<br />

Årgang 121 • Nr. 2 • 19. januar 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Framleis farleg å vera bonde<br />

– HMS-arbeidet i landbruket fungerer, men statistikken<br />

opnar ikkje for å legga inn kvileskjer, understrekar<br />

Arnstein Kartevoll frå Arbeidstilsynet.<br />

Sjur Håland<br />

Talet på dødsulukker i landbruket går<br />

ned. Det same gjeld talet for rapporterte<br />

skader. I fjor var talet på dødsulukker i<br />

landbruket tre. Året før omkom fire personar.<br />

SSB sin skadestatistikk for 2015 og<br />

2016 syner også ein positiv trend. Seniorinspektøren<br />

hjå Arbeidstilsynet Vestlandet<br />

arbeider med arbeidsulukker og har<br />

landbruk som spesialfelt. Han har sett<br />

mange ulukker.<br />

– For mange. Det gjer at eg mykje heller<br />

vil vera i førekant, seier han.<br />

Statistikken syner framleis høge skadetal,<br />

men ein positiv trend kan sporast.<br />

– Kva er verstingområda?<br />

– Åleinearbeid er ofte ei utfordring.<br />

Korleis ein sikrar seg i slike situasjonar<br />

må koma fram i HMS-planen. Vidare vil<br />

eg halda fram ulukker i samband med<br />

flytting og behandling av dyr, og ulukker<br />

i samband med bruk av store maskinar.<br />

Svært teknisk avanserte maskinar er ei<br />

utfordring som krev dokumentert opplæring<br />

og at du les bruksrettleiinga. Du kan<br />

vera trøtt etter mange timar med arbeid.<br />

Uføresette hendingar kan bryta rutinane.<br />

Har du HMS under pannebrasken vil det<br />

hjelpa. Også når det uføresette skjer.<br />

Kartevoll peikar på enkle tiltak. Som å<br />

bruka setebeltet i traktoren og vera klar<br />

over daudvinklane og syta for å halda folk<br />

unna når store maskinar er i drift. Han<br />

peikar på den grunnleggjande kunnskapen<br />

om at ein gris kan bita, eller ei ku kan<br />

angripa når du flyttar den nyfødde kalven.<br />

«Uføresette<br />

hendingar kan bryta<br />

rutinane. Har du HMS<br />

bak pannebrasken vil<br />

det hjelpa. Også når<br />

det uføresette skjer.»<br />

– Les dyresignala. Ha alltid ein rømmeveg<br />

og rømmeplan. Lukk fôrluka, fest<br />

stigen i toppen på tårnsiloen og sikre<br />

området rundt gjødselkummen. Eg fryktar<br />

ei drukningsulukke i desse gjødselkummane.<br />

Det må ikkje få skje.<br />

Verksemdsleiarar har krav om å læra<br />

opp tilsette i HMS på eit språk som arbeidstakaren<br />

meistrar.<br />

– Dette kravet gjeld også bøndene<br />

og det blir sjekka under tilsyn. Manglar<br />

opplæring vil bonden få beskjed.<br />

– Har du døme på slik opplæring?<br />

– Om den tilsette til dømes skal kjøra<br />

finsnittaren, kan du saman med vedkomande<br />

gå gjennom instruksjonsboka for<br />

maskinen. Etter gjennomgangen synar<br />

ho eller han deg kva han har lært før de<br />

begge kvitterer i instruksjonsboka for at<br />

opplæring er gitt.<br />

Kartevoll er tidlegare bonde og har<br />

følgt landbruket gjennom fleire tiår. Han<br />

ser at yngre bønder som tek over garden<br />

kjem gjerne frå ein arbeidsplass der HMS<br />

er ein implementert del av kvardagen.<br />

– Dei tenkjer gjerne HMS på garden<br />

frå dag éin. Også fleire kvinnelege bønder<br />

har bidrege til meir merksemd på HMS.<br />

– Kva med utanlandsk arbeidskraft?<br />

– Det har dessverre vore ein del ulukker<br />

der arbeidarar frå andre land har<br />

vore involvert. Grundig kommunikasjon<br />

og forståing for ulike kulturar og haldningar<br />

må liggja til grunn for ein trygg<br />

arbeidsplass.<br />

Frittalande svinebonde<br />

i kornbingen<br />

Framside: Per Voll driv med korn og gris<br />

på Voll i Klepp. Veteranen har friske<br />

meiningar om vegen vidare for<br />

svinenæringa. Foto: Sjur Håland<br />

DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />

REPORTASJAR<br />

Svinenestor med meiningars mot...........................10<br />

Store verdiar i samarbeid.....................................................16<br />

Moderne drift i gammalt fjøs..........................................20<br />

AKTUELT<br />

Oppdrift på Agder.............................................................................. 6<br />

Ny norsk proteinkilde til grisen?.............................. 8<br />

FAGLEG<br />

Tid for å fornye enga?.................................................................14<br />

DESSUTAN<br />

Eit skarve måltid................................................................................13<br />

Direktør med beina på jorda............................................18<br />

Moldrok.............................................................................................................22<br />

Myte og matauk...................................................................................24<br />

Lesarbrev.......................................................................................................26<br />

Faglag og møte.....................................................................................29<br />

VEKAS SITAT<br />

«Dersom du<br />

vedlikehaldssår først<br />

når enga ser dårleg<br />

ut, har enga alt tapt<br />

seg for mykje.»<br />

GEIR PAULSEN<br />

I VEKAS FAGARTIKKEL<br />

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 5


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Oppdrift på Agder<br />

Sørlandssamlinga bobla over av positive vyer for landbruket,<br />

samtidig ser bondelagsledere behov for bedre rammebetingelser.<br />

Jofrid Åsland<br />

NIBIO sine driftsgranskinger viser at<br />

bønder i Agder og Rogaland investerte<br />

mest i landet i 2016. Lederne i bondelaga<br />

kan bekrefte at stemninga i bransjen er<br />

stigende.<br />

– Jeg merker stor optimisme blant<br />

bøndene, særlig når det gjelder gressbaserte<br />

produksjoner, sier Knut Erik<br />

Ulltveit, leder i Aust-Agder Bondelag, til<br />

Bondevennen under Sørlandssamlinga<br />

12.-13. januar.<br />

Han tror generasjonsskifte og smitteeffekt<br />

er noen av suksessfaktorene.<br />

– Når en bonde klemmer til og satser<br />

på landbruket, våger flere å ta steget inn<br />

i næringa. Jeg ser at de unge som overtar<br />

gårdene er opptatt av å ha produksjon<br />

på gården.<br />

Rammene avgjør<br />

Men rammene rundt landbruket kan<br />

true unge satsende bønder.<br />

– Vi må ha bedre rammebetingelser<br />

over jordbruksforhandlingene og tilskuddsordningene,<br />

sier Ulltveit.<br />

Han får støtte av Tor Erik Leland, leder<br />

i Vest-Agder Bondelag.<br />

– Det er fortsatt mange bønder som<br />

venter med å investere i gården. Mange<br />

har mindre bruk, og føler at det ikke er<br />

plass til dem i næringen. Dersom alle<br />

bruk under gjennomsnittet går ut, blir<br />

ikke Agder som før, sier Leland.<br />

Han ser også rammebetingelsene<br />

som den avgjørende faktoren i fortellingen<br />

om satsing på landbruket i sin region.<br />

– Vi må få bedre rammebetingelser<br />

for de mindre bruka, og få dem opp og<br />

fram. De må ha mulighet til å investere i<br />

gården, og drifta må lønne seg, sier Leland.<br />

I flere av bygdene i Vest-Agder er det<br />

bare én bonde igjen.<br />

– Landbruket er skjørt, selv om næ-<br />

Noe på gang: Sammen med kollegaer i Rogaland investerte bønder på Agder mest i 2016. Her fra fjøset til Astri og Tore Mikalsen på Lista.<br />

6 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN


«Når en bonde klemmer til og satser på landbruket,<br />

våger flere å ta steget inn i næringa.»<br />

TORE HAUGUM, LANDBRUKSDIREKTØR,<br />

FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER<br />

ringen er langt mer optimistisk enn for<br />

noen år tilbake. Optimisme har smitteeffekt,<br />

sier lederen Leland.<br />

Drømmen om landbruket<br />

Frank Sigvaldsen (31) er en av de unge<br />

bøndene på Sørlandssamlinga. Han var<br />

med i arrangementkomiteen og leder et<br />

møte for unge bønder.<br />

– Landbruket har alltid fascinert meg.<br />

Morfaren min hadde småbruk i Danmark.<br />

Det er kanskje der jeg har interessen<br />

fra, sier Sigvaldsen.<br />

Han er nemlig ikke oppvokst på gård,<br />

og har tenkt litt annerledes for å få tak<br />

i en.<br />

– Det er svært vanskelig å få tak i en<br />

gård på det frie markedet som ung. Jeg<br />

har vært på jakt i mange år. Nå har jeg<br />

fått kjøpt 1 000 daa skog av Froland kommune,<br />

og fikk konsesjon i slutten av september,<br />

sier Sigvaldsen.<br />

Han skal rydde 200 daa beite og bygge<br />

ammekufjøs og bolighus, for å oppfylle<br />

gårdsdrømmen sin.<br />

– Jeg var kommet dit at enten måtte<br />

jeg tenke nytt, eller kutte ut drømmen om<br />

å skaffe meg gård, sa den unge bonden.<br />

Målet er å bygge seg opp med 25 ammekyr.<br />

Sigvaldsen håper ammeku kan<br />

forbli en forutsigbar næring uten store<br />

svingninger i årene framover.<br />

– Er du redd for overproduksjon av storfekjøtt?<br />

– Nei, jeg tror ikke de blir overproduksjon.<br />

Det tar så pass lang tid å produsere<br />

kjøtt fra ammeku. Jeg er foreløpig ikke<br />

bekymra. Men vi må passe oss, det er<br />

mange som investerer, sier Sigvaldsen.<br />

Stort lønner seg<br />

– Jeg vil si det er en positiv trend i landbruket.<br />

Det er mange i Agder som satser<br />

på gården og investerer, sier Tore Haugum,<br />

landbruksdirektør hos Fylkesmannen<br />

i Aust- og Vest-Agder.<br />

Samtidig ser han at næringa har blitt<br />

veldig profesjonell på både drift og markedsføring.<br />

– Folket ser at det har en verdi å produsere<br />

maten i Norge, sa Haugum.<br />

Landbruksdirektøren mener utfordringen<br />

for bøndene i Agder er politisk<br />

stimulering til større bruk.<br />

– Dagens politikk gjør at det lønner<br />

seg å drive stadig større, men det er begrenset<br />

hvor langt landbruket kan dreie<br />

den veien. Agder er kommet langt. Landskapet<br />

med mange små teiger begrenser<br />

hvor store bruka kan bli, sier han.<br />

Jon-Olav Strand er fylkesvaraordfører<br />

i Aust-Agder, og er enig med Haugum –<br />

det svinger av landbruket i Agder for tiden.<br />

– Landbruket er ryggraden i distriktet.<br />

Det er nødvendig med stabile ordninger<br />

for investering, ellers tør ikke folk å satse.<br />

I politikken merker jeg større interesse<br />

for grønn sektor, sier Strand.<br />

Da Sveinung Hovstad, direktør i Innovasjon<br />

Norge Agder, holdt sitt innlegg<br />

under Sørlandssamlinga, kom han med<br />

en klar oppfordring til bøndene:<br />

– Nå er det grei tilgang på midler, og<br />

vi er veldig interesserte i å se på prosjektene<br />

deres.<br />

Endelig bonde: Frank Sigvaldsen (31) har<br />

leita etter gårdsbruk i mange år. Nå er<br />

endelig drømmen blitt virkelighet.<br />

Trenger rammer: – Vi må ha bedre<br />

rammebetingelser over<br />

jordbruksforhandlingene og<br />

tilskuddsordningene, sier Knut Erik Ulltveit,<br />

leder i Aust-Agder Bondelag.<br />

På vent: – Det er fortsatt mange bønder som<br />

venter med å investere i gården. Mange har<br />

mindre bruk, og føler at det ikke er plass til<br />

dem i næringen, sier Tor Erik Leland, leder i<br />

Vest-Agder Bondelag. Arkivfoto.<br />

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 7


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Ny norsk proteinkilde til grisen?<br />

Kan saften fra grønt gress være middelet for å nå målet<br />

om et helnorsk svinefôr?<br />

Jane Brit Sande<br />

Norsvin ønsker at det innen fem år skal<br />

være tilbud om et fôr til gris basert på<br />

norske ressurser. Wout Mutsaers, tidligere<br />

rådgiver på gris ved Norsk Landbruksrådgiving<br />

Innlandet, hadde en idé.<br />

Kan gress bli en norsk proteinkilde for<br />

gris? Eli Gjerlaug Enger, avlsforsker i<br />

Norsvin, er på saken.<br />

– I målet om å få et helnorsk svinefôr,<br />

er protein er en utfordring. Det er få<br />

proteinvekster som kan dyrkes i Norge,<br />

sier Enger.<br />

Ideen er at ferskt og nyhøstet gress<br />

blir presset. Gresset separeres til pressrest<br />

og saft, og gressaften blir til proteinkilde<br />

til gris. Saften kan benyttes i et<br />

fôringsanlegg for våtfôr.<br />

Bedre fôr, sunnere kjøtt<br />

Det finnes flere fordeler med å skille<br />

komponentene. En tar vare på de lettfordøyelige<br />

næringsstoffene, som ved vanlig<br />

surfôrproduksjon går tapt ved fortørking<br />

eller ved avrenning av silosaft. En<br />

får fjernet de lettfordøyelige næringsstoffene<br />

som ikke er gunstige for drøvtyggere,<br />

da lettfordøyelig protein omdannes<br />

til ammoniakk og skilles ut i urinen.<br />

Grovfôret blir mer stabilt, og kan ha en<br />

høyere verdi. Grassaftproduksjon fører<br />

trolig ikke til reduksjon av fôrgrunnlaget<br />

til drøvtyggerne.<br />

– I tillegg kan dette bidra positivt i markedsføringen<br />

av svinekjøtt. Kjøtt basert på<br />

gress er et sunnere kjøttprodukt, da det<br />

inneholder mer omega-3, sier Enger.<br />

Må høste tidlig<br />

Hun trekker frem tre hovedutfordringer<br />

som må løses for at gress skal kunne<br />

bli en proteinråvare til gris. Tungt- og<br />

lettfordøyelige næringskomponenter på<br />

separeres, og det må produseres et visst<br />

kvantum med essensielle aminosyrer<br />

per arealenhet. De lettfordøyelige næringskomponentene<br />

må stabiliseres, slik<br />

at de ikke brytes ned og går tapt.<br />

– Et tidlig høstetidspunkt er viktig, da<br />

proteinprosenten er høyest tidlig på våren,<br />

sier Enger.<br />

Prøveprosjekt<br />

Sommeren 2016 på en gård i Brøttum,<br />

Ringsaker kommune i Hedmark, kjørte<br />

Norsvin og NLR et prøveprosjekt der det<br />

ble hentet gressaftavling fra fire slåtter.<br />

Dette gav 4000 kilo gressaft per dekar, og<br />

80 kilo protein i gressaft per dekar.<br />

– Til sammenligning gir en soyaavling<br />

100 kilo protein per dekar, sier Enger.<br />

Sommeren 2017 ble det satt i gang et<br />

nytt prosjekt, på en gård i Stange i Hedmark.<br />

Planen var å produsere gressaft til<br />

et fôringsforsøk på slaktegris. På grunn<br />

av dårlig vær ble ikke første slått tatt før<br />

i midten av juni, to uker senere enn hva<br />

som ble ansett som optimalt høstetidspunkt.<br />

På en slått ble det høstet 74 rundballer<br />

med surfôr, og hele 52 tusenliters<br />

dunker ble fylt opp med gressaft.<br />

– På grunn av eldre gress og vått vær<br />

ble tørrstoff-innholdet i gresset lavt. Likevel<br />

er vi veldig fornøyde med det vi fikk<br />

til, sier den entusiastiske forskeren.<br />

Prøveprosjekt: Da prosjektet kjørte i 2017, ble det brukt en mer avansert maskinpark enn på<br />

bildet, som er fra 2016. Søk på YouTube etter «grassaft produksjon på Stange».<br />

Foto: Asmund Langeland/Wout Mutsaers<br />

Gressaft: På en slått ble det presset hele<br />

52 000 liter gressaft. Dette ble oppbevart<br />

utendørs i tusenliters dunker.<br />

Foto: Asmund Langeland/Wout Mutsaers<br />

8 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN


«Kjøtt basert på gress er et sunnere kjøttprodukt,<br />

da det inneholder mer omega-3.»<br />

ELI GJERLAUG ENGER<br />

Ulik tilvekst<br />

Bonde Nils Olve Gillund, Stange, testet<br />

proteinkilden på slaktegris. Dyrene ble<br />

delt inn i to grupper. Den ene gruppen<br />

fikk kontrollfôr, Vekst 120 fra Kambo.<br />

Testgruppen fikk samme fôr, men 10 prosent<br />

av tørrstoffet ble byttet ut med gressaft.<br />

Frem til de siste ukene, hadde begge<br />

testgruppene nokså lik tilvekst. Startvekten<br />

1. august viste 42,7 kilo på gruppen<br />

som fikk gressaft, og 43 kilo på gruppen<br />

som fikk kontrollfôr. 17 dager senere, 18.<br />

august, viste målingen henholdsvis 56,2<br />

og 56,5 kilo. Ved siste måling den 28. september,<br />

var forskjellen derimot blitt større.<br />

Dyrene som fikk gressaften hadde en<br />

snittvekt på 94,2 kilo, mens kontrollgruppen<br />

målte til 99,2 kilo.<br />

– Slaktedata viser ingen forskjell mellom<br />

gruppene når det gjelder magesår,<br />

og også kjøttprosenten er lik, sier Enger.<br />

Gressaften hadde ikke så stor fôrverdi<br />

som forutsett. Testgruppen brukte<br />

2,9 FEe/kg tilvekst, mot kontrollgruppen<br />

som lå på 2,8 FEe/kg tilvekst.<br />

Viktig for selvforsyningen<br />

– Aminosyreprofilen i gressaft skal være<br />

godt egnet til grisefôr, konkluderer Enger<br />

etter prosjektet.<br />

– Med gode tekniske løsninger kan<br />

gressaftproduksjon bli mer lønnsomt<br />

enn vanlig anvendelse av gress til fôr,<br />

samt dyrking av korn, belgvekst og oljevekster.<br />

Verdien av fire tonn gressaft (7 % TS<br />

med 25-30 % protein) høstet i feltforsøket<br />

i Brøttum (320 m.oh.) er om lag 1500-<br />

1700 kr per dekar.<br />

– Vi trenger mer erfaring med gressaft<br />

som råvare til gris, samt å løse utfordringen<br />

med store volum med lettfordøyelige<br />

næringsstoffer, sier Enger.<br />

I tillegg til positive utsikter for gress<br />

som proteinkilde til gris, ser også foreløpige<br />

resultater svært lovende ut for ytelsen<br />

til drøvtyggere, som får pressresten.<br />

– Universitet i Århus i Danmark kjører<br />

et parallellprosjekt med fôringsforsøk<br />

med pressrest på melkeku. Dette er et<br />

prosjekt vi vil følge med på, sier Enger.<br />

Eli Gjerlaug Enger<br />

Foto: Norsvin<br />

– Gressaft-prosjektet er viktig for<br />

selvforsyningen. NIBIO tar gressaftprosjektet<br />

videre, og jobber med å få på<br />

plass finansieringen. Dette vil bli et utvidet<br />

forskningsprosjekt, der både Universitet<br />

i Århus og NMBU på Ås vil være<br />

tungt involvert.<br />

Samarbeidsprosjekt<br />

Norsvin, Felleskjøpet, Nortura,<br />

NIBIO, Miljøfôr Norge og Hedmark<br />

Kunnskapspark AS ved<br />

BioSmia samarbeider om gressaftprosjektet,<br />

som er støttet av<br />

Innovasjon Norge.<br />

Ideen om gressaft til gris var<br />

det opprinnelig Wout Mutsaers,<br />

tidligere rådgiver på gris ved<br />

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet,<br />

nå ansatt ved Løten mølle,<br />

som hadde.<br />

Slik ble prosjektet på Stange gjennomført:<br />

Økologisk eng<br />

Arealet som ble benyttet til gressaftprosjektet<br />

var en 23 mål stor økologisk<br />

eng, der formål var grønngjødsling<br />

til øko-løk. Enga var kun gjødslet<br />

med Biorest. I tillegg til seint høstetidspunkt<br />

på grunn av dårlig vær,<br />

var det fortsatt ustadig vær under<br />

høsting. På en slått ble det høstet 74<br />

rundballer med surfôr, og 52 tusenliters<br />

dunker ble fylt opp med gressaft.<br />

Gressaften ble tilsatt maursyre<br />

direkte i dunken, og noe i fôrhøsteren.<br />

Dunkene ble lagret ute. Saften<br />

helles over i mysetanken ved bruk.<br />

Testet på slaktegris<br />

Testvert var bonde Nils Olve Gillund,<br />

Stange, som testet proteinkilden på<br />

slaktegris. Han har følgende nødvendige<br />

fasiliteter og ressurser tilgjengelig<br />

på gården: fôringsanlegg for<br />

våtfôr, tank tilknyttet våtfôringsanlegget,<br />

flere fôrsiloer, tanker og plass<br />

til å oppbevare gressaften, samt eng<br />

egnet for gressaftproduksjon.<br />

Dyrene hans ble delt inn i to grupper.<br />

De ble sortert og veid hos smågrisprodusenten.<br />

Alle smågrisene<br />

var fra samme produsent og var like<br />

gamle. Det var like mange fra hvert<br />

kull i hver gruppe, og like mange av<br />

hvert kjønn i hver gruppe. Den ene<br />

gruppen fikk Format Vekst 120 +<br />

vann, og den andre fikk Format Vekst<br />

120 + gressaft + vann.<br />

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 9


Førde<br />

Sogndal<br />

GARDSREPORTASJE<br />

Bergen<br />

Per Voll (74) driv saman med kona, Bodil og<br />

dottera Margaret med korn og svin på Voll i<br />

Klepp kommune på Jæren. Voll leverer<br />

stamsæd av byggsorten Heder til Felleskjøpet<br />

Rogaland Agder. Samla areal til<br />

kornproduksjonen er 230 dekar. Garden har<br />

eiga korntørke og kornlager. Konsesjonsbesetninga<br />

på gris utgjer for tida 80 purker.<br />

To tredjedelar blir fôra fram til slaktegris,<br />

resten blir selde som smågris.<br />

Engasjementet for landbruk generelt og<br />

svineproduksjon spesielt har ført til ei lang<br />

rekke verv opp gjennom åra. Per Voll har<br />

mellom anna vore leiar i Norsk Svineavlslag<br />

(Norsvin) og Agro (Nortura).<br />

Stavanger<br />

Klepp<br />

Valle<br />

Tønsberg<br />

Skien<br />

Arendal<br />

Kristiansand<br />

Svinenestor med meiningars mot<br />

Per Voll har drive med gris i meir enn 50 år. Den uredde veteranen<br />

tek til orde for forsøk med halekupering og vil helst at veterinærane<br />

tar over inspektørrolla frå Mattilsynet.<br />

Sjur Håland<br />

Både bonden og grisene på Voll i Klepp<br />

trivst med tilværet.<br />

– Bondelivet er utruleg gildt. Eg gler<br />

meg til å gå i grisehuset kvar morgon,<br />

seier Per Voll.<br />

På æra laus<br />

Han er ein av dei godt vaksne bondehøvdingane<br />

på Jæren som har vore engasjert<br />

i organisasjonslivet på alle plan<br />

frå før opptrappingsvedtaket midt på<br />

1970-talet. Bondeveteranen frå Jæren<br />

vil gi dei praktiserande veterinærane i<br />

svinebesetningane myndigheit til å kvalitetssikre<br />

dyrevelferden med mindre<br />

innblanding frå Mattilsynet, som han<br />

meiner har blitt for byråkratisk og alt for<br />

udemokratisk.<br />

Enkelte møte han sjølv har opplevd<br />

med tilsynet, sit framleis i kroppen.<br />

På eitt av tilsyna hjå Voll hadde Mattilsynet<br />

med seg ein erfaren bonde som<br />

rådgjevar.<br />

– Dei kom midt under stellinga. Bonden<br />

visste å skryta over alt det positive han<br />

såg. Blant anna uttalte han seg i positive<br />

ordelag då dotter mi gjekk mellom bingane<br />

med strøbøtta. Mattilsynet sin representant<br />

var nok meir ute etter å finna feil.<br />

Vedkomande ytra at me nok berre strødde<br />

sidan det var tilsyn på garden. Den merknaden<br />

gløymer eg ikkje. Det var rett og<br />

slett grovt ærekrenkjande, seier Voll.<br />

230 dekar<br />

Jule- og nyttårsfeiringa er eit tilbakelagd<br />

stadium. Kvardagen er i gang att. Bonde<br />

Per Voll er ferdig med si vante føremiddagsøkt<br />

i grisehuset. Januarlufta er<br />

kald og frosten bit, men stova er varm.<br />

74-åringen er lang og slank, kledd i blå<br />

skjorte og dongeribukse med svart belte<br />

10 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN


«Om veterinærane hadde fått ei utvida oppgåve<br />

og eit eige løyve til å føra tilsyn og oppfølging<br />

av dyrevelferden, ville det vore perfekt.»<br />

PER VOLL<br />

og ei stor blank beltespenne i livet. Frå<br />

sofakroken ser bonden vestover gjennom<br />

stoveglaset og registrerer stålblå<br />

himmel og kvit rim på dei gule kornstubbane<br />

som står att på dei rause jordene.<br />

Per eig og er med og driv 230 dekar av<br />

denne jorda saman med kona, Bodil og<br />

eldstedottera Margaret. Han har vore<br />

bonde for eiga rekning, som han seier,<br />

sidan 1967. Paret har tre døtrer og fire<br />

barnebarn. Alle bur i nærleiken.<br />

– Det er framleis motiverande å stå<br />

opp om morgonen og gå i grisehuset.<br />

Men nå vil me leggje til rette for ein mjuk<br />

overgang til dottera. Eg har drive lenge<br />

nok nå, smiler han.<br />

Doavfall frå Bergen<br />

Jæren er rekna som flat. Voll i Klepp<br />

kommune er paddeflat.<br />

– Dette er gammal sjøbotn. Fram til<br />

kring år 1900 var jorda her rekna som<br />

verdilaus. Garden sin største rikdom var<br />

knytt til rettar til Figgjoelva.<br />

Så byrja bøndene å få tilgang til tretønner<br />

med gjødsel frå utedoa i Bergen. Skitjobben<br />

var gull verdt. Dei blanda møkka<br />

med torvjord og la blandinga ut på den<br />

skrinne sand- og aurjorda. Å vera oppteken<br />

av livet i molda er ikkje noko nytt.<br />

– Sakte men sikkert livna jorda til,<br />

seinare kom kunstgjødsla og auka potensialet<br />

for gode avlingar ytterlegare,<br />

fortel Per.<br />

Stamsæd<br />

Heile arealet blir i dag gjødsla med næringsrik<br />

grisegjødsel. Det står framleis<br />

til yrande mikroliv under stubben. Garden<br />

leverer stamsæd av bygg til Felleskjøpet<br />

Rogaland Agder. Dei siste åra har<br />

det vore den mjøldoggsterke og stråstive<br />

6-radsorten Heder. Jorda, gjødsla og<br />

såfrøa kvitterer med stabile avlingar på<br />

drygt 500 kilo på målet kvart år. Garden<br />

har eiga korntørke og dei lagrar kornet<br />

gjennom vinteren.<br />

– Avlinga hausten 2017 var slett ikkje<br />

så verst, trass i alt regnet. Korndyrkinga<br />

bidreg til ein stabil og grei økonomi på<br />

garden, seier bonden.<br />

Purker: For tida er det 80 purker i grisehuset til Per Voll, som praktiserer sju vekers puljedrift.<br />

To tredelar av smågrisene blir fôra fram til slakt, resten blir selt som smågris. Foto: Per Voll.<br />

Romslege grisehus<br />

Grisehuset består av tre bygningar. Den<br />

eldste er kanskje den mest staslege. Ein<br />

tradisjonell raudmåla låvebygning med<br />

rustraude teglsteinpanner på taket. Fjøset<br />

hadde i si tid plass til 50 kyr. Denne<br />

høyrer til frå då familien etter ei jorddeling<br />

flytte frå eige tun over til det som på<br />

folkeminne vart kalla Kommunegarden.<br />

Eine lågbygget er frå 1985. medan den<br />

nyaste delen er frå år 2000. Dei har med<br />

andre ord god plass. I tillegg er produksjonen<br />

redusert 70-80 prosent i høve til<br />

full drift.<br />

– Den romslege bygningsmassen opnar<br />

for ledig plass og tome gardar. Det<br />

er veldig greitt. Særleg med omsyn til<br />

å kunna praktisera ein god dyrevelferd,<br />

påpeikar han.<br />

Garden har full konsesjon på gris i<br />

kombinert produksjon. For tida er talet<br />

på purker 80.<br />

– Me leverer to tredjedelar av smågrisene<br />

som slaktegris, den siste tredjedelen<br />

blir seld som smågris. Det er Margaret<br />

som styrer fødeavdelinga. I tillegg til<br />

naudsynt stell, gir ho dyra kjærleik og omsorg.<br />

Det betyr svært mykje, fastslår han.<br />

Frisk gris<br />

Sju vekers puljedrift fungerer bra, og grisen<br />

er stort sett frisk.<br />

– For frisk? Har dei som steller med avlen<br />

bomma med den nye superpurka?<br />

– Den nye grisen til Norsvin er sprek<br />

og har nok blitt livlegare. Me har likevel<br />

lite problem med halebiting i vår besetning.<br />

I dei tilfella som dukkar opp, er me<br />

raske til å skilja frå både halebitar og dei<br />

skadde grisene i andre bingar der dei får<br />

ro og fred.<br />

Endringane i svineproduksjonen frå<br />

farne tider og fram til i dag har vore astronomisk.<br />

Då han starta var talet svineprodusentar<br />

i Norge 10.000. I dag er det<br />

kring 2000 att. Besetningsstorleik avl og<br />

spesialisering er stikkord. Det er også<br />

medisinbruk.<br />

– Gode vaksinasjonsprogram bidreg<br />

til frisk gris og potensielt gode resultat<br />

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 11


GARDSREPORTASJE<br />

Havbotn: Den grøderike kornjorda på Voll er gammal havbotn som i si tid vart oppgradert til<br />

næringsrik jord med iblanding av doavfall frå Bergen og torv frå nærliggande myrar.<br />

Bygg: Per Voll sjekkar fuktigheita i kornet<br />

som blir lagra på garden gjennom vinteren.<br />

Garden har eiga tørke og produserer stam -<br />

sæd av byggsorten Heder for Felleskjøpet.<br />

for dei som gjer ein god jobb. Bruken av<br />

antibiotika er drastisk redusert. No er<br />

det hovudsakleg ved bør- eller jurbetennelse<br />

at antibiotika blir brukt.<br />

Deltok i svineboomen<br />

Per Voll har lang organisasjonserfaring.<br />

Det starta med engasjement i det lokale<br />

bondelaget. Han har mellom mykje anna<br />

vore leiar i Norsvin og i dåverande Agro.<br />

Då svinenæringa opplevde den store<br />

vekstboomen sist på 80-talet og utover<br />

på 90-talet, var Per Voll ein sentral person.<br />

Sjølv likar han helst å trekkje fram<br />

andre namn frå denne tida.<br />

– Personar som Anders Rørheim og<br />

Bjørn Vistnes bidrog til å skapa eit fantastisk<br />

miljø for rogalendingar som satsa<br />

på gris. Optimismen var stor. Avlen blomstra.<br />

Me tok Duroc frå Sverige og Yorkshire<br />

frå Finland. Svinebøndene fann saman<br />

i studieringar. Dei valfarta til Danmark på<br />

messer og studieturar. Ei fantastisk tid.<br />

– Å driva med gris samsvarer med den<br />

økonomiske tenkinga til jærbuen. Det er<br />

blant grunnane til at svinenæringa er<br />

tung i Rogaland, meiner han.<br />

Forsøk med kupering<br />

Halebiting er den største trugselen mot<br />

dyrevelferden i norske svinebesetningar.<br />

Per Voll held fram at Norge i praksis står<br />

åleine på verdsbasis med eit absolutt<br />

forbod mot kupering av halane.<br />

– Me burde revurdert dette forbodet,<br />

gjort nokre forsøk med kupering og våga<br />

stilt spørsmålet om dagens praksis er<br />

rett. Ikkje av komfortomsyn for oss bønder,<br />

men for grisen og dyrevelferden.<br />

Hugs også at antibiotikabruken ville gått<br />

ytterlegare ned med denne praksisen,<br />

meiner han.<br />

Om Mattilsynet<br />

Svinenæringa i Rogaland har vore i søkelyset<br />

siste tida. Nestoren i svinemiljøet<br />

i fylket, Per Voll, ønskjer ro og orden i<br />

rekkene. Og han vil ha topp dyrevelferd<br />

i besetningane. Men om Mattilsynet er<br />

dei beste til å rydda opp, er han meir i<br />

tvil om.<br />

– Mattilsynet si oppbygging er spesiell.<br />

Dei lagar reglane, tolkar reglane<br />

og er på toppen siste ankeinstans. Slik<br />

eg ser det, ligg det i føringane deira at<br />

det skal finnast feil å peika på. Dette er<br />

farlege føringar. Fleire som har fått avvik<br />

kjenner seg uskuldig dømde<br />

Medan bøndene skal jobba med dyrevelferden,<br />

bør Mattilsynet jobba med<br />

kommunikasjon.<br />

– Ei meir audmjuk og medmenneskeleg<br />

haldning hjå dei som utfører tilsyn<br />

må på plass. Eg vil anbefala mine kollegar<br />

å ikkje alltid godta Mattilsynet sin<br />

konklusjon. Bonden sitt syn på kva som<br />

fungerer og er rett, bør i større grad lyttast<br />

til.<br />

Bønder og haldning<br />

– Kva med haldningane til dyrevelferd hjå<br />

bøndene?<br />

– Mange opplever eit stort arbeidspress.<br />

Å driva med svineproduksjon krev<br />

mykje tid. Klart det kan oppstå ei kultur<br />

om at «dette er ikkje så farleg». Stålkontroll<br />

på dyrevelferd er naudsynt. Det er<br />

også naudsynt at dei som etter pålegg og<br />

ny sjanse ikkje greier å følgja opp, får beskjed<br />

om å slutta. Men eg er svært oppteken<br />

at i dei tilfella der bonden si helse<br />

ligg bak dyretragedien, må Mattilsynet<br />

gå svært stilt i dørene. Dei skal ikkje<br />

«henga ut» folk som ligg nede.<br />

Veterinæren og tilsyn<br />

– Du vil heller at veterinærane utfører tilsynsrolla.<br />

Kan det fungera?<br />

– Ja, det er mitt forslag. Bøndene<br />

sine veterinærar er innom besetningane<br />

med jamne mellomrom. Hjå oss som sel<br />

smågris er veterinærsjekk obligatorisk.<br />

Om veterinærane hadde fått ei utvida<br />

oppgåve og eit eige løyve til å føra tilsyn<br />

og oppfølging av dyrevelferden, ville det<br />

vore perfekt. Dei kunne gjort jobben til<br />

ein rimeleg penge. Mattilsynet hadde<br />

spart pengar, og me ville fått gjort noko<br />

i samsvar Erna Solberg sitt utsegn i nyttårstalen<br />

om byråkratiet som den største<br />

trugselen mot velferdsstaten.<br />

12 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN


Eit skarve måltid<br />

Etter forskrift om fangst av ål; av 2011.12.20 - 1463,<br />

er det forbode å fange eller fiske ål. Det gjeld og hobbyfiske.<br />

Arne Jostein Lyshol (tekst og foto)<br />

Men storskarven i Orrevatnet er analfabet<br />

og var ikkje kjent med denne forskrifta.<br />

Det vart fatalt for denne ålen.<br />

Han vil aldri kunne returnere til Sargassohavet<br />

der han vart fødd.<br />

Skarven er ein ypparleg jeger. Om<br />

skarven står det at han grip byttet sitt<br />

med eitt kraftig bitt bak hovudet, svelgjer<br />

han heil, og alltid med hovudet<br />

først. Det gjorde denne skarven òg,<br />

heilt etter boka. Men å få kontroll over<br />

og svelgje ein levande ål er ikkje lett.<br />

Den som har prøvd å handtere ein sleip<br />

ål veit nok om det. Seigliva er dei òg til<br />

tusen. Men skarven fekk utruleg raskt<br />

buksert ålen ned i sin lange hals, sjølv<br />

om han stritta for livet i mot og bukta<br />

og benda seg nede i skarvehalsen for å<br />

sleppe unna. Til slutt var ålen fortært,<br />

men det rumla nok lenge i skarvemagen<br />

før han gav fred.<br />

For nokre tiår sidan var ålefiske ei god<br />

tilleggsnæring til mange gardbrukarar<br />

på Jæren og ved vassdrag på Vestlandet<br />

og Sørlandet. Det meste av ålen gjekk<br />

til eksport, særleg til Danmark. Dei har<br />

mykje større sans for ål enn vi, særleg<br />

røykt ål, som er ei delikatesse der. Men<br />

bestanden av ål i Europa har gått sterkt<br />

tilbake. Rekrutteringa av ål er sidan<br />

1980 redusert med over 90%. Årsaka er<br />

ukjent, men overfiske, forsura vassdrag,<br />

parasittar og klimaendringar i Sargassohavet<br />

aust for Florida der ålen fødest,<br />

kan vere av forklaringane. Skarven har<br />

nok mindre skuld i tilbakegangen.<br />

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 13


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Geir Paulsen,<br />

Avdelingssjef såvare,<br />

Felleskjøpet Rogland Agder<br />

Tid for å fornye enga?<br />

Me har bak oss eit år som har gitt oss både<br />

køyreskader og pakking av jorda. Det viser seg<br />

at dersom grovfôr kostnadane skal haldast nede,<br />

må grasavlingane haldast oppe.<br />

Skal ein klare det må enga fornyast med<br />

jamne mellomrom. Dette vart igjen slått<br />

fast på regionmøte i Grovfôr 2020 i Stavanger<br />

før jul. Men det viste seg at dei<br />

bruka som kom ut med lågast grovfôrpris<br />

hadde valt heilt ulike strategiar for<br />

engdyrking. I eine enden av skalaen<br />

fann me dei som har eit intensivt opplegg<br />

med eittårig raigraseng i vekstskifte<br />

med korn, medan andre sjeldan eller<br />

aldri pløyer, men vedlikehaldssår enga<br />

kvart år. Begge oppnår svært høge avlingar<br />

og har låge grovfôrkostander. Og<br />

begge fornyar enga ofte.<br />

Ulike blandingar<br />

Det finst mange frøblandingar på marknaden,<br />

men prinsippa dei er utvikla etter<br />

er ofte nokså like: Me har blandingar til<br />

slått og blandingar til beite, blandingar<br />

som er tilpassa til ulike klimaforhold, og<br />

til ulike bruksområde og driftsforhold.<br />

I slåtteblandingar er det hovudvekt på<br />

høgtytande sortar, ofte strågras som for<br />

eksempel timotei. Beiteblandingane har<br />

meir vekt på bladgras med god smaklighet<br />

og opptak, og som set færre strå, for<br />

eksempel raigras og engrapp.<br />

Kortvarig og langvarig eng<br />

Driftsforholda påverkar levetida til enga<br />

langt meir enn sortsblandinga. Med to<br />

slåttar utan beiting kan ein få store avlingar<br />

ut av ei eng med timotei og engsvingel<br />

over mange år, gjerne i fem til seks<br />

år og lengre. Men i eit tre-slåttsystem vil<br />

timoteien ofte vera kortvarig, og alt etter<br />

to til tre år er det lite timotei att i enga.<br />

Det viser seg at heller ikkje engsvingel<br />

står veldig lenge. Under slike forhold er<br />

det ein fordel å bruke allsidige blandingar<br />

med for eksempel raigras og eller<br />

engrapp i.<br />

Strandsvingel er ein grasart som kan<br />

gje store avlingar og det finst vintersterke<br />

sortar som eignar seg til norske<br />

forhold. Den etablerer seg seint, men<br />

kan til gjengjeld stå veldig lenge. Strandsvingel<br />

har dårlegare fordøyelighet enn<br />

dei fleste andre grasslag, men me har<br />

ennå for lite erfaring med strandsvingel<br />

i Norge.<br />

Dersom ein skal oppnå høge avlingar<br />

med langvarig eng, vil det sikraste vera<br />

planmessig fornying med veldikehaldssåing.<br />

Det har vist seg at raigras eignar<br />

seg betre til dette formålet enn timotei.<br />

Det er viktig å ha fast rutine på såinga,<br />

enten kvart eller annakvart år. Dersom<br />

du vedlikehaldssår først når enga ser<br />

dårleg ut, har enga alt tapt seg for mykje.<br />

Raigras eller timotei?<br />

I våre kystnære strok på Vestlandet og<br />

Sørlandet har fleirårig raigras ein naturleg<br />

plass i frøblandingane. Enten med<br />

ein liten andel på ti eller tjue prosent, eller<br />

med raigras som hovudkomponent i<br />

blandinga. Raigras tåler godt fleire slåttar,<br />

har gode beiteeigenskapar og høgt<br />

avlingspotensiale. Ulempa er at raigraset<br />

er svakare på overvintring.<br />

Det er viktig å vera klar over at tre<br />

slåttar vil favorisere raigraset i ei frøblanding,<br />

og at ti prosent raigras i utgangspunktet<br />

i løpet av få år kan endre<br />

karakter til å bli ei eng der raigras utgjer<br />

hovuddelen.<br />

Kløver eller ikkje?<br />

Det finst frøblandingar både med og utan<br />

kløver, men dei fleste har litt kløver. Kløver<br />

er ei plante med god fôrkvalitet og<br />

høgt mineralinnhald. I tillegg kan den<br />

fiksera nitrogen frå lufta ved hjelp av<br />

bakteriar på røtene. I beiteblandingane<br />

vil det alltid vera kløver, oftast kvitkløver.<br />

Kvalitetsmessig er det utvilsamt ein<br />

fordel med kløver også i slåtteblandingane.<br />

Men kløver er dyrt frø og enkelte ser<br />

at kløveren blir borte etter få år med sterk<br />

gjødsling, og vil heller bruke ei blanding<br />

utan kløver. Dessutan står ein friare med<br />

ugrassprøyting, sidan det er mange sprøytemiddel<br />

kløveren ikkje tåler.<br />

Nye sortar<br />

Dagens frøblandingar er sett saman<br />

av dei mest yterike sortane me har nå,<br />

men det pågår ein kontinuerlig utvikling<br />

av nye og betre grassortar. Me har<br />

gode norske sortar i alle grasblandin-<br />

14 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Vedlikehald: – Dersom ein skal oppnå høge avlingar med langvarig eng, vil det sikraste vera<br />

planmessig fornying med veldikehaldssåing, meiner vekas fagartikkelforfattar. Foto: Einböck<br />

gane. Når det gjeld timotei har sorten<br />

Grindstad vore einerådande i vårt distrikt<br />

lenge. Nå er den nye sorten Liljeros på<br />

veg, og kan vera eit godt supplement. I<br />

eigenskapar er den nokså lik Grindstad.<br />

Av engsvingel har sortane Minto og<br />

Fure vore mykje brukte. Vestar er ein ny<br />

yterik sort som ser lovande ut og vil overta<br />

etter kvart. Den nye raudkløversorten<br />

Gandalf kjem også snart på marknaden.<br />

I fleirårig raigras har den norske sorten<br />

Figgjo gjort det bra. Det finst fleirårig<br />

raigras med ulikt skytetidspunkt, tetthet,<br />

smak, vinterstyrke osv. I raigrasblandingane<br />

blir det difor brukt mange sortar<br />

raigras som utfyller kvarandre, så her<br />

må me supplere med ein del utanlandske<br />

sortar.<br />

Vekstskifte<br />

På Vestlandet og Sørlandet blir det aller<br />

meste av arealet brukt til grasdyrking.<br />

Mange ynskjer å ha enga så lenge som<br />

råd før nytt gjenlegg, og sår gras etter<br />

gras. Men det er råd å få til eit vekstskifte<br />

også i eit slikt opplegg. Å bruka plogen av<br />

og til gjer mulighet for kalking, og ein blir<br />

kvitt ugras som tunrapp og løvetann, i tillegg<br />

til å løfte litt i jordstrukturen.<br />

I einsidig grasproduksjon vil eg nemne<br />

eit par gode alternativ med vekstskifte:<br />

Grønfôrraigras har vist seg å vera ein<br />

god måte å få til eit vekstskifte, der ein<br />

ikkje har mulighet til åker som vekstskifte.<br />

Grønfôrraigras kan vera både eittårig<br />

(westerwoldsk) raigras og toårig (italiensk)<br />

raigras, eller ei blanding av desse.<br />

Begge er eittårige kulturar hos oss.<br />

Eittårig raigras eignar seg best til slått,<br />

medan toårig er å føretrekkje til beiting.<br />

Grønfôrraigras gir omtrent same avling<br />

som ei god eng. Det blir eit tett bestand,<br />

og eit eller to år med grønfôrraigras vil<br />

redusere kveke og andre rotugras i enga.<br />

Grønfôrraigras eignar seg ikkje som<br />

dekkvekst til gjenlegg.<br />

Fôrerter er også eit godt alternativ.<br />

Fôrerter er eit smakleg og proteinrikt<br />

fôr, og det gjev ei god tilleggsavling i<br />

gjenleggsåret. Og ein kan bruke same<br />

haustelinje som til gras. Ertene fikserar<br />

nitrogen på same måte som kløver, og<br />

mange har opplevd at det blir ei veldig<br />

frodig eng etter erter. Her er det viktig<br />

å passe på å slå ertene før dei kjem for<br />

langt, legde kan føre til opne flekker og<br />

ujamt gjenlegg. Erter kan såast åleine<br />

eller samen med litt bygg, og gjerne som<br />

dekkvekst til gjenlegg.<br />

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 15


Store verdiar i samarbeid<br />

Eit nav, seksten satellittar, 944 årspurker og 25.000 smågris<br />

+ kunnskap, fellesskap og erfaring = suksess.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Reidar Lindset sit ved pulten, omkransa av<br />

permar og lister. Grisehuset, som er navet<br />

i Rypdal purkering AS, ligg på Rypdal<br />

i Tresfjord i Vestnes kommune på Sunnmøre.<br />

Kontoret er prega av system og fungerer<br />

som styringssentral for ringen.<br />

– Har du ete? Spør han, og dekker til<br />

kveldsmat.<br />

Han innrømmer at dagane kan bli lange.<br />

I tillegg til ansvaret som dagleg leiar<br />

i purkeringen, jobbar han som lærar ved<br />

Gjermundnes vidaregåande skule.<br />

Storsatsing i regionen<br />

Purkeringen vart etablert i 2005 av Edvin<br />

Lindset, bror til Reidar, med god hjelp<br />

frå Asbjørn Ramselien frå Nortura. Grisehuset<br />

stod ferdig i oktober same året.<br />

I januar 2006 vart første pulje kjørt ut til<br />

satellittane.<br />

Bygget på 2500 m 2 står på fråskild<br />

tomt. Konsesjonen er på 450 avlspurker.<br />

Fjøset har eit midlertidig gjødsellager på<br />

30-40 m 3 . Gjødsla vert pumpa over i eit<br />

utvendig lager med eit volum på rundt<br />

2500 m 3 .<br />

Navet er grunnlaget for produksjon<br />

av 25.000 smågris i året og representerer<br />

ein samla slakteverdi på 46 millionar<br />

kroner, før moms. For Nortura betyr det<br />

ei slakteinntekt på åtte millionar. All omsetting<br />

av smågris og levering av slaktegris<br />

og purker til slakt, skjer til Nortura<br />

Førde og Nortura Steinkjer.<br />

Bjarne Nerheim har hovudansvaret<br />

for drifta i grisehuset. Reidar har kontakt<br />

med satellittane og ansvar for logistikken<br />

- med registreringar, papirarbeid, og<br />

planlegging av drifta.<br />

Ringen har seksten satellittar i området<br />

frå Surnadal på Nordmøre, via Ørsta<br />

i sørvest, til Isfjorden i aust. Purkene roterer<br />

mellom satellittane som er sett saman<br />

slik at kvar gruppe vert tilnærma like<br />

store og passar inn i ei køyrerute. Kvar av<br />

dei fire gruppene omfattar fire satellittar<br />

og 76-78 purker. Storleiken på satellittane<br />

varierer mellom ni og 31 purker.<br />

Tett samarbeid med veterinær<br />

Navet har to vekers drift. I satellittane<br />

er det åtte vekers drift og 6,5 grisingar i<br />

snitt per år. Dei fleste satellittane har i<br />

tillegg andre produksjonar på garden.<br />

Torsdag og fredag anna kvar veke vert<br />

purkene i ei av gruppene bytta ut. Purkene<br />

som kjem attende til navet vert kontrollert<br />

av veterinær og delt i to puljar i<br />

bedekkingsavdelinga.<br />

– Kvar av purkene har med seg helsekort<br />

frå satellitten som viser behandlingar<br />

og merknadar, fortel Reidar.<br />

Registrering i Ingris gir god oversikt<br />

og nyttig informasjon. I tillegg er det viktig<br />

å vurdere spenekvalitet, spesielt på<br />

ungpurkene. Reidar er nøgd med at førekomst<br />

av grisingsfeber (MMA) er redusert<br />

i ringen.<br />

– Driftsleiing har mykje å seie for helsa<br />

til purka og dermed også for smågrisen,<br />

erfarer Reidar.<br />

Purker som skal ha fleire kull vert<br />

vaksinert mot raudsjuke og parvosjuke.<br />

Drektige purker vert colivaksinert før dei<br />

vert flytta til satellittane.<br />

Inseminering og rekruttering<br />

Når purkene er attende i navet, er det tid<br />

for inseminering. Insemineringa varer i<br />

ti dagar før purkene vert flytta til neste<br />

avdeling for å gi plass til neste gruppe.<br />

Drektighetskontroll skjer tretti dagar etter<br />

inseminering.<br />

– Det er viktig å unngå stress i perioden<br />

frå åtte til 28 dagar etter inseminering.<br />

Stress aukar faren for omløp og kan<br />

gi færre foster, seier Reidar.<br />

Med ein pris på rundt hundre kroner<br />

per dose, utgjer seminkostnadane over<br />

600.000 kroner i året. Ringen har rundt<br />

tretti prosent førstekullspurker. Ungpurkene<br />

er fire, fem månadar når dei kjem<br />

frå avlsbesetninga til Carl Wilhelm Hage<br />

Eigen bil: Den fargerike bilen fraktar purker mellom navet og satellittane, leverer purker til slakt og hentar ungpurker på returen. Eigen bil aukar<br />

kontakten med satellittane og reduserer smitterisiko. God helsestatus er avgjerande. Biletet t.h. viser avdelinga for drektige purker. (Foto: Privat.)<br />

16 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN


Suksessfaktorar: Reidar summerer slik. – Kunnskap, interesse og erfaring, støtte frå dei som sit på pengane, godt samarbeid med slakteriet<br />

og satellittane, rekruttering frå ei besetning. Stabile satellittar som «kan gris», god helsestatus, eigen dyrebil, nøye på tidspunkt og rutinar.<br />

i Utvik. Dei vert inseminert ved sju månadars<br />

alder og har ein inngrisingsalder<br />

på 358 dagar.<br />

Stadig betre resultat<br />

Purkeringen gjekk over til LZ-purker<br />

(TN70) i 2013.<br />

– LZ-purka har sterkt morsinstinkt<br />

og er i større grad sjølvgåande under<br />

grising. Ho ser ut til å vere haldbar og i<br />

stand til å få mange kull. Det betyr mykje<br />

for økonomien i ringen, seier Reidar.<br />

Økonomien er avhengig av smågrisprisen.<br />

I tillegg til ein basispris per purker,<br />

betaler satellittane ei purkeleige som<br />

er tre gonger gjeldande smågrispris.<br />

Ringen har 944 årspurker og i snitt 2,11<br />

kull per årspurke, totalt 1972 kull i 2016.<br />

Dei beste purkene får opptil åtte kull.<br />

I avtalen navet har med satellittane er<br />

det eit mål om tretten levandefødde ungar<br />

i snitt per kull, og ei snittvekt for smågrisen<br />

på minst 10 kilo. Dei første åra var<br />

tal på avvende smågris i underkant av elleve.<br />

Resultat siste tolv månadar viser eit<br />

snitt på 14,6 levandefødde, 12,9 avvende<br />

og 1,0 prosent dødfødde per kull.<br />

– Dei beste i ringen har 15-16 levandefødde<br />

og om lag 14 avvende per purke,<br />

fortel Reidar.<br />

Ringen kan vise til 27,2 avvende smågris<br />

per årspurke. Avvenningsalder er<br />

32-34 dagar med ei avvenningsvekt på<br />

10,1 kilo og kullvekt rundt 130 kilo.<br />

Reidar er nøgd med utviklinga, men<br />

er usikker på konsekvensane av stadig<br />

større kull.<br />

– Dette er biologi. Auka produktivitet<br />

kan ha negative effektar som til dømes<br />

auka jurhelseproblem. Samstundes utfordrar<br />

det krav til plass i fødebingane<br />

hjå satellittane, seier Reidar.<br />

Minstekrav til areal i fødebingane er 6<br />

m 2 , men Reidar tilrår 7,5 m 2 .<br />

– God plass er alltid ein fordel, kommenterer<br />

han.<br />

Individuell fôring<br />

Spedgristapet er på veg ned. Bonden<br />

trur auka kunnskap, betre fôring og eit<br />

betre tilpassa kraftfôr er blant grunnane.<br />

– Dei fleste satellittane nyttar både<br />

Avansert logistikk:<br />

Reidar Lindset har<br />

ansvaret for at alt<br />

går etter planen,<br />

at satellittane får<br />

purkene til rett tid<br />

og med god helse.<br />

På veggen heng ei<br />

tavle full av tal og<br />

informasjon. Kvar<br />

gruppe av satellittar<br />

har si eiga farge på<br />

permane.<br />

Format fødsel og Format laktasjon, medan<br />

navet nyttar Format drektig, fortel<br />

Reidar.<br />

I navet vert purkene haldvurdert og<br />

har transponder for individuelt tilpassa<br />

fôring. Våtfôret er ei blanding av kraftfôr<br />

og myse med seks prosent tørrstoff.<br />

Totalblandinga har tjue prosent tørrstoff.<br />

Blandinga vert tilsett inntil 0,2 prosent<br />

maursyre og pH i rasjonen er mellom 4<br />

og 4,5. Navet har ein avtale med Tine som<br />

produserer Ridderosten i Tresfjord, om<br />

levering av 15-20.000 liter myse per veke.<br />

– Våtfôringsanlegget gir høve til å nytte<br />

rimelegare råvarer, men fôreffektiviteten<br />

er svakare enn med eit tørrfôranlegg.<br />

Det vert ei vurdering, medgir Reidar.<br />

Fellesskap viktig for miljøet<br />

Reidar Lindset har utdanning i landbruksteknikk<br />

og byggfag på Landbrukshøgskulen<br />

på Ås. Han har mange års<br />

erfaring som lærar i gardsdrift og landbruksteknikk<br />

på Jønsberg vidaregåande<br />

skule på Stange.<br />

I 2012 reiste han heimatt til ein treårig<br />

prosjektstilling i Nortura. Prosjektet<br />

skulle stimulere til auka svineproduksjon<br />

i Møre og Romsdal.<br />

– Midt i prosjektperioden vart det<br />

overproduksjon av gris og det vart eit<br />

paradoks å motivere til auka produksjon,<br />

minnast Reidar.<br />

Han skildrar 2013 og 2014 som dei<br />

mest krevjande åra for svinenæringa.<br />

– Utan purkeringen som vart etablert<br />

i 2005 hadde det truleg vore færre smågrisprodusentar<br />

i regionen i dag.<br />

Purkeringen ga produsentane høve til<br />

å auke produksjonen utan å bygge nytt.<br />

Reidar understrekar også kor viktig det<br />

er for motivasjonen til produsentane, å<br />

ha eit fagleg og sosialt fellesskap, samt<br />

oppfylging frå Nortura.<br />

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 17


PORTRETT JAKOB SIMONHJELL<br />

Direktør med beina på jorda<br />

Jakob Simonhjell har skifta beite. Tall og prognoser basert på sannsynlighet er bytta<br />

ut med slagstøvler og jordnære fakta som ny sjef i Norsk Landbruksrådgiving.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Etter åtte år i Nortura, de siste fem som<br />

direktør for Totalmarked kjøtt og egg, er<br />

det takk og farvel til overproduksjon og<br />

markedsbalanse for Jakob Simonhjell.<br />

Nye muligheter venter, som direktør for<br />

Norsk Landbruksrådgiving (NLR).<br />

– Vi skal ha støvlene på og være der<br />

ute hvor bonden er, sier 43-åringen.<br />

Den nye direktøren løfter fram NLR<br />

som bindeleddet mellom forskning og<br />

praksis. Han har stor respekt for organisasjonen<br />

han skal lede og varsler ingen<br />

revolusjonerende grep.<br />

– Vi har et kjempepotensial i all kunnskap<br />

som rådgiverne våre har. Utfordringa<br />

er å sørge for rett rådgiver til rett<br />

bonde til rett tid, sier Simonhjell.<br />

Den kommersielle testen<br />

Simonhjell er opptatt av at NLR skal tilby<br />

rådgivning som treffer ulike behov.<br />

– Vi skal, og må, ha som ambisjon å<br />

være best for den enkelte bonde, både<br />

den som søker spisskompetanse, men<br />

også den som trenger et generelt kunnskapsløft.<br />

Vi skal ha respekt for bøndene<br />

sine ambisjoner og ulike utgangspunkt.<br />

Direktøren tror samtidig at rådgiving<br />

kan være med å løfte bevisstheten om<br />

egen drift, og hvor bonden vil med drifta<br />

si, og slik sette bøndene bedre i stand til<br />

å se sitt eget potensial.<br />

– Det er en oppgave vi ønsker å bidra<br />

til, sier Simonhjell.<br />

Gjennom fagfolkene sine ønsker han å<br />

vise at nytten av rådgiving er større enn<br />

kostnaden.<br />

Landbruket og klima<br />

NLR-direktøren er opptatt av at landbruket<br />

må være i omstilling og ta inn over<br />

seg aktuelle fagområder, som klima og<br />

dyrevelferd.<br />

– Samfunnet skal ha tillit til at landbruket<br />

tar både klima og dyrevelferd på<br />

alvor. Det er viktig for omdømmet vårt,<br />

sier Simonhjell, og legger til at gode klimatiltak<br />

er god agronomi og god økonomi<br />

Han viser til to aspekter ved klimaspørsmålet.<br />

Gjennom samarbeidsprosjektet<br />

Klimasmart landbruk, skal næringa<br />

ta helt konkrete grep. Klimahensyn<br />

skal være en del av rådgivinga. Målet er<br />

å produsere mat på en mer klimavennlig<br />

måte.<br />

Samtidig skal rådgivingsapparatet bidra<br />

til at norske bønder blir i stand til å<br />

tilpasse drifta til et klima som er i endring.<br />

Næringa må øke kunnskapen om<br />

hvordan bøndene kan tilpasse seg et våtere<br />

klima, både praktisk og mentalt.<br />

– Jeg skjønner inderlig godt at den<br />

sesongen vi har lagt bak oss har vært<br />

vanskelig også psykisk, sier direktøren.<br />

«Vi skal ha støvlene<br />

på og være der ute<br />

hvor bonden er.»<br />

I (regn-)tunge tider<br />

Selv driver Simonhjell og familien et<br />

bruk med 90 dekar korn.<br />

– For oss er det en livsstil og en hobby.<br />

Vi gjør det for egen interesse og skal ikke<br />

leve av dette. Men det får meg til å ane<br />

litt om hvordan været påvirker drifta og<br />

økonomien - og den mentale helsa, til de<br />

som skal leve av gården og samtidig betjene<br />

ei stor gjeld.<br />

Gjennom HMS-rådgivinga skal NLR ta<br />

vare på bonden sin sikkerhet, men også<br />

mentale helse. NLR har rådgivere som<br />

er profesjonelle fagfeltet.<br />

– Vi må klare å fange opp brukere som<br />

sliter i det daglige, både helsemessig og<br />

økonomisk. Vi skal være der for bonden,<br />

også i utfordrende og tunge tider.<br />

NLR i framtida<br />

Simonhjell understreker at NLR-rådgivinga<br />

skal være basert på sikker og<br />

utprøvd kunnskap, men samtidig være<br />

ydmyk overfor nye tanker og ideer.<br />

– Den teknologiske utviklinga fram til<br />

i dag har i stor grad vært strukturdrivende,<br />

sier Simonhjell, og viser til en maskinpark<br />

som stadig blir større og tyngre.<br />

– Det er ei kjempeutfordring for norsk<br />

landbruk og de naturgitte forholdene vi<br />

driver under.<br />

Han er spent på å se mulighetene<br />

som ligger i ny teknologi, med lettere og<br />

mer automatisert utstyr.<br />

– Ny teknologi vil gi store muligheter.<br />

Næringa må være aktive og bidra slik at<br />

vi får dreie teknologien i en retning som<br />

er tilpassa norske forhold og landbruk i<br />

distriktene. Her har også NLR en viktig<br />

rolle framover, sier Simonhjell, og viser<br />

til NLR sin presisjonslandbruksstrategi<br />

som nå er til behandling. Den vil handle<br />

mye om disse tingene.<br />

Godt planta i næringa<br />

Jakob Simonhjell vokste opp på et gårdsbruk<br />

med mjølk og kjøtt i Øksendalen på<br />

Nordmøre.<br />

– Ingen tvil om at oppveksten på gard<br />

mellom høge fjell på Vestlandet har prega<br />

meg, sier han.<br />

Etter videregående blei det studier på<br />

Landbrukshøgskolen på Ås, mens søster<br />

og svoger overtok hjemgården. Studieretningen<br />

var økonomi- og ressursforvaltning.<br />

I tillegg blei det en del husdyrog<br />

plantefag.<br />

– Jeg har alltid hatt ambisjoner om å<br />

forstå mer av jordbruket. Samtidig ønska<br />

jeg helhet og bredde i utdanninga.<br />

Ingen karriereplan<br />

Planen har alltid vært å jobbe innenfor<br />

landbruk, men han har aldri hatt noen<br />

konkret karriereplan.<br />

– Min ambisjon har heller vært å gjøre<br />

en så god jobb som mulig der jeg er, sier<br />

han.<br />

Han har fire år i Norske Felleskjøp,<br />

tilfeldigvis samtidig som Norske Felleskjøp<br />

fikk markedsreguleringsansvaret<br />

for korn.<br />

– Det ga meg mulighet til å jobbe med<br />

prognoser for produksjon og forbruk av<br />

korn.<br />

Da familien overtok bruket på Skotbu<br />

i Ski kommune, blei det aktuelt å være<br />

hjemme et år for å pusse opp hus og<br />

gard og sette seg inn i kornproduksjonen<br />

- og være mer tilstede som far.<br />

18 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN


«Ingen tvil om at oppveksten på gard mellom<br />

høge fjell på Vestlandet har prega meg.»<br />

– Det er nok ikke mange som driver<br />

aktiv kornproduksjon på et areal på 90<br />

dekar, men med det utstyret vi overtok<br />

så humper det rundt. For oss handler<br />

det om andre verdier enn økonomi. Jeg<br />

er lykkelig gift og har en sønn på 14 og<br />

ei datter på 11. Gardsdrifta er vi sammen<br />

om hele familien, noe vi gjør fordi vi trives<br />

med det, sier Simonhjell.<br />

Han blir engasjert i blikket. Forteller<br />

om gleden av så se at det spirer og blir<br />

planter og korn av innsatsen. For en som<br />

jobber tett mot næringa er det heller ingen<br />

ulempe med litt jord under neglene.<br />

Etter året som fulltidsbonde og hjemmesnekker,<br />

blei det tre år i norsk landbrukssamvirke<br />

før han fikk tilbud om å<br />

jobbe med næringspolitikk i Nortura<br />

i 2009. I 2013 overtok han ansvaret for<br />

markedsreguleringa for kjøtt.<br />

– Det har vært noen tilfeldig overganger,<br />

men målet mitt har hele tida vært<br />

det samme. Å jobbe i landbruket – for<br />

bonden, sier Jakob Simonhjell.<br />

Mange kvalifiserte søkere<br />

– Vi var ute etter en person med gode<br />

samarbeidsegenskaper, men som også<br />

kan være tydelig når det trengs, sier<br />

Steinar Klev, styreleder i NLR.<br />

Han forteller at mange godt kvalifiserte<br />

søkere gjorde ansettelsesprosessen<br />

interessant, men krevende. Ut fra ei<br />

totalvurdering gjekk et samla styre inn<br />

for å ansette Jakob Simonhjell som ny<br />

direktør i organisasjonen.<br />

– NLR har vært gjennom store omstillinger.<br />

Nå må vi samarbeide for å etablere<br />

gode system og få til kompetanseflyt<br />

på tvers av regionene. Jeg opplever Simonhjell<br />

som lyttende og engasjert, sier<br />

Klev, som ser fram til samarbeidet.<br />

Han håper Simonhjell vil utnytte det<br />

at han er ny og ser organisasjonen litt<br />

utenfra, men samtidig dra nytte av sin<br />

erfaring fra en stor organisasjon som<br />

Nortura.<br />

Foto: Therese Talmo-Rønn, NLR.<br />

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 19


Førde<br />

Sogndal<br />

GARDSREPORTASJE<br />

Bergen<br />

Debora (42) og Torbjørn (62) Vikesdal driv<br />

gard med mjølkeproduksjon og sau i<br />

Bjerkreim kommune, Rogaland. Dei har<br />

tre søner, Junior (22), Hans Bjørn (12) og<br />

Jens Arne (10).<br />

Driftsgrunnlaget er basert på 180 000 liter<br />

stor mjølkekvote, og 140 vinterfôra sauer.<br />

Dyrka mark er totalt 180 mål, beita er<br />

170 mål. I tillegg har dei beite i heia,<br />

som er 4700 mål stor.<br />

Stavanger<br />

Valle<br />

Bjerkreim<br />

Skien<br />

Arendal<br />

Tønsberg<br />

Kristiansand<br />

Moderne drift i gammalt fjøs<br />

Mellom gamle veggar, er båsfjøset på garden til Debora og Torbjørn Vikesdal<br />

blitt eit moderne fjøs med lausdrift og mjølkerobot.<br />

Jane Brit Sande<br />

Har du sett eit fjøs frå 1976 med lausdrift<br />

og flunkande ny mjølkerobot? Kan<br />

hende, men det er ikkje veldig mange av<br />

dei. Debora og Torbjørn Vikesdal har eit.<br />

I staden for å bygge eit nytt fjøs, rusta dei<br />

opp det dei allereie hadde.<br />

For neste generasjon<br />

– Eg har gjort det for ungane sin del,<br />

seier Torbjørn om moderniseringa. Han<br />

håpar og trur ein av sønene vil bli neste<br />

generasjon på garden.<br />

– Det er betre at me tek den investeringskostnaden<br />

nå, så slepp gutane<br />

gjere det i løpet av dei første åra etter<br />

overtaking.<br />

Ein ny driftsbygning var ikkje aktuelt.<br />

Mjølkekvoten på 180 000 liter er ikkje stor<br />

nok til å forsvare ei slik investering.<br />

– Og i tillegg har me mista kvote, sidan<br />

Jarlsberg-produksjonen vart flytta<br />

utanlands. Det er frustrerande, seier<br />

Torbjørn.<br />

– Men me ville ikkje slutta med mjølk,<br />

og då blei ei ombygging det me hadde<br />

råd og moglegheit til.<br />

Jens Arne og Junior, yngste og eldste<br />

søner på garden, likar godt å vere i fjøset.<br />

Etter moderniseringa kan dei lettare<br />

klare seg utan at Torbjørn er med.<br />

– Alle kan stelle slik det er nå. Dyra<br />

får rett mengd kraftfôr, og går inn i roboten<br />

av seg sjølv. Dette er betre for oss,<br />

seier Debora.<br />

20 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN


GARDSREPORTASJE<br />

Endeleg robotkyr: Det var ikkje berre<br />

enkelt dei første månadane med robot<br />

i fjøset. Men nå går endeleg alle kyrne<br />

i roboten av seg sjølve.<br />

Utan ny bygningsmasse<br />

Torbjørn hadde tenkt på ombygginga<br />

lenge, før han oppsøkte ein bygningsrådgivar.<br />

Han hadde gode erfaringar med<br />

Fjøssystemer frå då sauefjøset skulle planleggast,<br />

og velde dei att til oppdraget.<br />

– Eg har hatt god dialog med Kjetil<br />

Slettebø, som var rådgivaren min, gjennom<br />

heile prosessen. Han var entusiastisk<br />

over planane mine for mjølkefjøset<br />

frå første stund, og laga ein god plan for<br />

fjøset innanfor dei veggene som alt stod,<br />

seier Torbjørn.<br />

Den einaste utvidinga av fjøset er eit<br />

enkelt påbygg, på knapt tre kvadratmeter,<br />

som gir rom til eit lite kontor og ei<br />

smittesluse. Elles er den nye løysninga<br />

gjennomført utan behov for å auka bygningsmassen.<br />

– Fjøset er godt bygd. Det såg me også<br />

då me reiv opp golvet. Armeringa hadde<br />

ikkje rusta, seier Torbjørn, som sjølv var<br />

med då fjøset blei bygd i 1976.<br />

Nøye planlagt<br />

Debora og Torbjørn har fire veker mjølkefri<br />

kvar sommar. Då fjøset skulle fornyast,<br />

vart det åtte veker i staden. Det var<br />

åtte hektiske veker, men dei kom i mål.<br />

Kyrne vart sende ut på beite på St. Hans,<br />

og var ute heile sommaren. Trass i ein<br />

blaut sommar var beita gode.<br />

– Eg reiste til fjells før sirkuset skulle<br />

starte. Alt av inventar og mjølkemaskinar<br />

ga eg vekk mot demontering. Då eg<br />

kom heim frå heia, var det berre å sette<br />

i gang. Fjøset var heilt tømt innvendig,<br />

seier Torbjørn.<br />

Innan 20. august måtte fjøset vere<br />

klart. Der fôrbrettet var tidlegare, er det<br />

no 28 liggebåsar i to rekker. Fôrbrettet<br />

er flytta til ein annan del av fjøset, og<br />

mjølkekyr og ungdyr et grovfôr av same<br />

fôrbrett. Kalvane er flytta til det gamle<br />

sauefjøset, ettersom roboten fekk plass<br />

To blide bønder: Debora har tidlegare arbeidd på sjukeheimen i Bjerkreim, men skal no<br />

arbeide meir heime på garden. Då er det ekstra godt at roboten er på plass. Torbjørn ser<br />

fram til at kona skal vere med.<br />

i det gamle kalverommet. På grunn av<br />

ombygginga er det slutt på framfôring<br />

av oksar på garden, då det ikkje lenger<br />

er plass til dei. Ikkje eit alvorlig inngrep i<br />

økonomien, skal me tru Torbjørn.<br />

– Nei, det har ikkje all verda å seie, og<br />

med ombygginga har eg plass til å auke<br />

mjølkeproduksjonen. Førebels kjem<br />

ein bonde og hentar stutkalvane nokså<br />

tidleg. Draumen er ein bytehandel, ein<br />

kvote på 50-60 tonn mot mine stutkalvar,<br />

seier han.<br />

Kostnad<br />

Torbjørn fekk 350 000 kroner i støtte frå<br />

Innovasjon Norge til ombygginga. Totalkostnad<br />

for prosjektet kom på 2 350 000<br />

kroner, mjølkerobot inkludert. Torbjørn<br />

har lagt mykje eigeninnsats ned i prosjektet.<br />

Han har gjort alt betongarbeidet<br />

sjølv, og var med kvar dag medan ombygginga<br />

stod på.<br />

Travel start<br />

Fjøset stod klart på tida, og kyrne kom på<br />

plass i fjøset. Så var det denne roboten.<br />

Både kyr og røktar gjekk nye tider i møte.<br />

– Kyrne var skeptiske til å gå inn i roboten,<br />

så det vart lange arbeidsdagar.<br />

Det var frustrerande, fortel Torbjørn.<br />

Bonden vart brått nøydd til å lære seg<br />

teknologien. Data hadde aldri vore ein<br />

del av Torbjørn sin kvardag før roboten<br />

kom i fjøset. Han hadde ikkje ein gong<br />

rørt nettbanken, rekningane ordna andre<br />

for han.<br />

– Jo, det vart mykje å sette seg inn i,<br />

seier han.<br />

Med tid og tolmod går det meste i<br />

orden. Det gjorde det også hjå familien<br />

Vikesdal. No går kyrne i roboten av seg<br />

sjølve, og Torbjørn handterer teknologien.<br />

– Eg har lært meg litt etter litt. Når eg<br />

er blitt trygg på ein ting på dataen, torer<br />

eg ta neste steg. Då kan eg meir etter<br />

kvart, seier han.<br />

Debora og Torbjørn er ikkje redde for<br />

å anbefale andre å bygge om gamalt fjøs,<br />

slik dei har gjort. Dei er godt nøgd med<br />

dei har fått til.<br />

– Me likar roboten også. Særleg no<br />

når kyrne går inn av seg sjølve. Dei første<br />

månadane hadde eg sagt ja på flekken,<br />

om nokon hadde spurt om eg ville ha tilbake<br />

fjøset slik det var, seier Torbjørn.<br />

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 21


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Siri Helle<br />

agronom, forfattar, skribent i Dag og Tid.<br />

Har mellom anna gitt ut boka «Skal landet gro att?<br />

Korleis berge norsk jordbruk».<br />

Gje oss geitost<br />

Det er ei skam at Tine ikkje forvaltar<br />

norsk geitemjølk betre.<br />

Norsk jordbruk er i ein ganske merkeleg<br />

situasjon for tida. Ein situasjon kor<br />

ein samstundes slit med fallande sjølvforsyningsgrad<br />

og aukande overproduksjon<br />

i fleire av dei største husdyrproduksjonane.<br />

Overproduksjonen gjer det<br />

vanskeleg å køyre på med argumentet<br />

”auka matproduksjon til eit auka folketal”.<br />

Samstundes vert det vanskelegare<br />

å slåss for auka budsjettmidlar di lågare<br />

sjølvforsyningsgrada vert.<br />

Kanskje gjer vi, i staden for å jage på i<br />

same tralten, lurt i å ta eit steg attende<br />

og sjå det heile frå ein litt annan vinkel:<br />

Kva mat skal vi få frå norsk jordbruk?<br />

Bønder produserer råvarer. Råvarene<br />

vert levert til samvirke med mål om vidareforedling<br />

for å skape best mogleg<br />

råvarepris attende til bøndene, samt å<br />

unngå overproduksjon. Kva type produkt<br />

skal samvirka prioritere for å unngå<br />

overproduksjon? Tek samvirka vare på<br />

råvarene dei får frå bøndene på best<br />

mogleg måte? Internasjonal konkurranse<br />

er eit stadig aukande problem. Kva<br />

skal ein gjere for å få butikkar og forbrukarar<br />

til å prioritere norske framfor<br />

utanlandske produkt?<br />

Ei av næringane som har slite med overproduksjon<br />

lenge er geitenæringa. Somme<br />

år har overskotet kome heilt opp i 25<br />

prosent, (no skal det seiast at små volum<br />

gjev høge prosentar - målt i liter er overproduksjonen<br />

berre tre promille av produksjonen<br />

på kumjølk). Sjølv om talet på<br />

geitefjøs er under halvparten av kva det<br />

var i 1991, og talet på geiter 20 prosent<br />

færre, har mjølkemengda auka.<br />

Lenge var norsk geitemjølk vanskeleg<br />

å foredle. Ein genfeil hjå geitene gav<br />

ustabil proteinkvalitet og mykje frie feittsyrer<br />

- rett og slett elendig ystemjølk.<br />

Geitebøndene tok grep: Gjennom saneringsprogrammet<br />

Friskere geiter vart dei<br />

ikkje berre kvitt tre smittsame og farlege<br />

sjukdommar, dei sette òg i gong ei genkartlegging<br />

og eit avlsprogram som tok<br />

sikte på å kvitte seg med genfeilen. Ei av<br />

årsakene til at geitebøndene tok jobben<br />

og kostnaden var lovnader frå Tine om<br />

at ny mjølk skulle gje nye produkt og ny<br />

satsing. Har Tine levert?<br />

Nokre endringar har skjedd. ”Kvardagsgeitosten”<br />

Ekte hvit geitost vart lansert i<br />

2014, og ser ut til å ha funne sin plass i<br />

marknaden. Men han monnar ikkje nok<br />

- framleis er det for mange geitekasein<br />

som ikkje finn marknaden sin i Noreg. To<br />

gonger i året - vår og haust - slepp Tine<br />

nye produkt til butikkane. Og medan det<br />

stadig dukkar opp nye variantar av yoghurt<br />

og biola, er det no lenge sidan vi<br />

har sett nye geiteprodukt. Har Tine gjeve<br />

opp?<br />

«Dei små får det<br />

altså til.<br />

Kvifor klarer ikkje<br />

Tine det?»<br />

Ikkje heilt - dei har handla i det skjulte.<br />

Den norske deltakarlista til prestisjekonkurransen<br />

World Cheese Awards i<br />

London i fjor haust bar på overraskingar.<br />

Konkurransen er nok mest kjend i Noreg<br />

fordi blåmuggosten Kraftkar, produsert<br />

ved gardsysteriet Tingvollost, gjekk heilt<br />

til topps i han i 2016.<br />

Det året reiste Tingvollost aleine til<br />

tevling. Det gjorde dei ikkje året etter.<br />

Med på reisa hadde dei mellom anna<br />

Tine. Og kva hadde Tine i bagasjen? Jau,<br />

mellom anna ein vellagra, kvit geitost.<br />

Ikkje eingong geitebønder visste at han<br />

eksisterte - men alle jubla likevel då<br />

han, som ein av tre norske ostar, kom<br />

heim med gullmedalje. Glimrande geitereklame.<br />

Perfekt start på ei nylansering<br />

ut mot den geiteinteresserte, stadig meir<br />

kvalitetsmedvitne, stadig større, norske<br />

osteforbrukarmarknaden. Berre å køyre<br />

på - reklamekampanjar med geiter i fjell<br />

og støl og bakkar og fjordarmar og ikkje<br />

berre «kanskje verdas beste mjølk”.<br />

Tenkjer no i alle fall eg.<br />

Slik tenkjer ikkje den einaste mottakaren<br />

av geitemjølk i Noreg. I staden for å<br />

22 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Foto: Bothild Å. Nordsletten<br />

tilby gullmedaljevinnaren til daglegvarebutikkar,<br />

vel Tine å gøyme han vekk i<br />

storhushaldningsmarknaden. ”TINE Kvit<br />

Geitost Lagra selges via TINE Partner<br />

ut mot hotell, restauranter og kantine<br />

kunder. spesialitetssostene inngår det<br />

ofte mye manuelt håndverk i produksjon<br />

av disse og derfor er også antallet oster<br />

færre enn oster solgt i dagligvare som<br />

er rigget for volumprodukter” skriv Tine,<br />

utan stavekontroll, på Twitter.<br />

Tine Partner er salskanalen ut mot<br />

storhushaldning. Han har 250 fylgjarar<br />

på Facebook. Tine har 104 000. Kan dette<br />

vere den beste måten å auke omsetnaden<br />

av verdsmeistermjølk på?<br />

Tvitringa går langt i å overføre skulda til<br />

daglegvarekjedar som ikkje er rigga for å<br />

ta i mot kvalitetsost ysta i mindre kvanta.<br />

Det er liten tvil om at maktkonsentrasjonen<br />

i norsk daglegvare er ei vesentleg<br />

utfordring for norsk jordbruk. Men det<br />

er heller ikkje særleg tvil om at dei aller<br />

fleste kjedar - inkludert lågprisalternativ<br />

som Rema 1000 og Coop Xtra - har skjøna<br />

at dei ikkje kjem langt om dei ikkje inkluderer<br />

den stadig veksande kvalitetsmedvitne<br />

kundegruppa. Om ikkje Tine,<br />

med si dominerande mjølkevekt, klarar<br />

å få kvalitetsnasen innanfor denne døra,<br />

kven skal klare det då?<br />

Dei siste to tiåra har ostemarknaden i<br />

Noreg vorte snudd - om ikkje på hovudet,<br />

så i det minste over på sida. Frå ein røyndom<br />

der Tine var dei einaste som produserte<br />

ost, har vi no ein organisasjon for<br />

småskalaystarar - Norsk Gardsost - med<br />

over 100 medlemsverksemder. I alle fylke<br />

i landet er det bønder som ystar - og<br />

får solgt ost. Direkte til vener og kjende,<br />

gjennom abonnementsordningar, på<br />

marknader, til spesialbutikkar og – jau<br />

då, i stadig større grad - til daglegvarebutikkar.<br />

Ein del av småskalaosten vert<br />

endå frakta til butikkane med Tine sine<br />

eigne bilar.<br />

Dei små får det altså til. Kvifor klarer<br />

ikkje Tine det?<br />

Kanskje manglar Tine fleksibiliteten.<br />

Å vere fleksibel er ein klassisk smådriftsfordel.<br />

Har dei vorte for store for<br />

sitt eige beste, mista gangsynet i alle<br />

mellomleiarar, salsorganisasjonar og<br />

utviklingsprosessar?<br />

Er det slik, er Tine knappast eit samvirke<br />

meir enn i namnet. Det er ikkje<br />

norsk geitenæring verdig.<br />

MOLDROK:<br />

drev av tørr mold<br />

grunna vind,<br />

jord arbeid – eller<br />

friskt ordskifte.<br />

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 23


MYTE OG MATAUK<br />

Terje Nordby er dramatiker, forfatter og mytolog.<br />

Han er kjent fra radioprogrammet Mytekalender<br />

på NRK P2 og for bøkene med samme navn.<br />

Foto: Ellen Lande Gossner<br />

Jaktsamfunnets myter<br />

I nesten hele menneskeslektens historie<br />

(mer enn 99 prosent!) streifet vi omkring<br />

på jakt etter vilt og næringsrike<br />

planter mens vi levde våre liv i huler<br />

og på åpen mark. Så begynte vi å dyrke<br />

jorden, og da forandret alt seg. Vi ble<br />

fastboende. Overskuddet av mat, og tid<br />

til mer enn det aller nødvendigste, frigjorde<br />

krefter og skapte på sikt vogner<br />

med hjul, skip med seil, fabrikker med<br />

regulert arbeidstid, byer, frysebokser,<br />

traktorer og termosflasker, bøker, fotografier,<br />

musikkinstrumenter og datamaskiner:<br />

Ja, alt vi i dag omgir oss med<br />

som en selvfølge – alt vi forbinder med<br />

sivilisasjon.<br />

”Jordbruksrevolusjonen” blir det noen<br />

ganger kalt. Nå, til revolusjon å være<br />

gikk den usedvanlig langsomt for seg,<br />

det kunne ta tusenvis av år fra de første<br />

forsøk med systematisk beplantning til<br />

landbruket kom til å prege hele samfunnet.<br />

Men det var en revolusjon i betydningen<br />

grunnleggende omveltning, om det<br />

hersker ingen tvil. Det har også preget<br />

fortellingenes historie.<br />

En myte er en fortelling som overlever<br />

fra generasjon til generasjon i hundrevis<br />

av år. Den er som oftest ikke ”sann” i<br />

den betydningen vi legger i sannhet: Den<br />

gjenforteller sjelden eller aldri noe som<br />

faktisk har skjedd rent historisk. Mytens<br />

sannhet ligger på et annet plan, den uttrykker<br />

noe nødvendig som ikke kan uttrykkes<br />

på annen måte. Noe som går igjen<br />

i en rekke myter er forestillingen om at alt<br />

var bedre før. De gamle grekerne fortalte<br />

om en fordums epoke de kalte ”gullalderen”.<br />

Jødedommen og kristendommen<br />

fortalte om et fordums paradis. Og alle har<br />

24 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN


«Kokt kjøtt og ost vokste på trær,<br />

og i stammene rant feit marg.»<br />

vi en tendens til å tro at livet var bedre da<br />

vi var barn, ja til og med under krigen. Når<br />

vi tenker oss om, finner vi fort ut at ting<br />

neppe var særlig bedre før, snarere tvert<br />

om. I 1750 slet våre forfedre seg gjennom<br />

tilværelsen og manglet det meste av det<br />

vi i dag forbinder med helseomsorg, og<br />

gjennomsnittsalderen var 35 år. Vi vil ikke<br />

tilbake dit. Men forestillingen om at alt var<br />

bedre før, kan drive oss til å tro at vi må<br />

gjøre noe aktivt for å få det bedre nå, og<br />

siden det faktisk har eksistert bedre tider,<br />

er det mulig at tidene kan bli bedre igjen.<br />

En gammel samisk myte er slik: Jupmele<br />

skapte verden og kledde fjellene<br />

med gull og sølv. Kokt kjøtt og ost vokste<br />

på trær, og i stammene rant feit marg. På<br />

lyng og busk lavet det av bær, og kilder<br />

sprudlet av søt melk. I elver og bekker sto<br />

fisken tett, bare å forsyne seg. Ingen visste<br />

hva arbeid var. I landet bodde to brødre:<br />

en from og god, og en grisk. De fikk<br />

hver sin kone, den griske fikk en kone fra<br />

underverdenen. Etter hvert ville han eie,<br />

og brødrene satte opp gjerdet, men den<br />

griske flyttet det nærmere og nærmere<br />

broren og ble mer og mer misunnelig på<br />

ham og det endte i drap. Da skrek det i<br />

skogen, mørket slokte alle lys og uhyggelige<br />

skikkelser flagret frem fra sprekker<br />

og kløfter, opp av myrer og vann. Den<br />

griskes kone lo og slapp løs sykdommene.<br />

Snart luktet det død av vannet og sorg<br />

av skogen. Fuglene orket ikke å fly, og fiskene<br />

veltet seg med buken opp. Menneskene<br />

begynte å slåss, mennene sjanglet<br />

skamløse omkring. Da steg Jupmele ned<br />

på jorda, vrengte fjellene og gjemte gullet<br />

og sølvet under steinen. Kjøttet fordelte<br />

han på dyras kropper, og av melka la<br />

han noe i hvert jur. Så ga han alle dyrene<br />

angst for menneskene og evne til å flykte<br />

fra dem. Fra nå av måtte menneskene<br />

streve og slite. Men en gang skal mennesket<br />

bli et like godt vesen som reinsdyret,<br />

og alt skal bli som i den gylne tiden.<br />

Vi legger merke til at dyrene, og spesielt<br />

reinsdyret, blir sett på som et godt vesen.<br />

Denne typen fortellinger finner vi i kulturer<br />

som var avhengig av dyrene, altså de<br />

som først og fremst næret seg av jakt. I<br />

Afrika er det gjerne leopard eller løve som<br />

står i sentrum, i Midtøsten okse, i Amerika<br />

bøffel – og hos oss var det bjørnen. Våre<br />

forfedre fortalte trolig historier om bjørnen<br />

i titusener av år. Kanskje er det en<br />

refleksjon av det at ”bamsen” er blitt et<br />

symbol for trygghet for oss og våre barn?<br />

Foto: Easybordeaux.com<br />

Helleristninger har gjerne illustrasjoner<br />

av dyr. De forekommer over store deler av<br />

verden, også i Norge. Særlig kjent er de<br />

fargerike funnene i huler i Almira i Spania<br />

og Lascaux i Frankrike (bildet). Blant<br />

historikerne har det lenge hersket en utbredt<br />

misforståelse at dette representerer<br />

såkalt ”jaktmagi”, altså at man tegnet<br />

eller risset inn bilder av dyret for lettere<br />

å kunne drepe det. Men nei, våre forfedre<br />

og mødre, var neppe noe mer ”magiske”<br />

enn oss – det viser seg tvert i mot at de<br />

dyrket det dyret de så seg nødt til å drepe<br />

for å overleve – utifra en bevissthet om<br />

at vi mennesker befinner oss på et visst<br />

trinn i næringskjeden og handler utifra<br />

det. Illustrasjonene av dyr representerer<br />

ikke tanker om å lure dyret, men tvert om<br />

en ydmykhet i forhold til naturens gang.<br />

Historikerne snakker om en ”neolittisk<br />

revolusjon” (neos lithos: ny stein) – dette<br />

begrepet peker hen på bruken av de nye<br />

steinredskapene, som gjorde det mulig<br />

å drive jordbruk. Dette skapte den mest<br />

fundamentale forandringen i menneskehetens<br />

historie. For første gang gikk det<br />

an å produsere overskudd av matvarer,<br />

lagre forrådene, holde seg til ett bosted<br />

av gangen, bygge hus, templer og landsbyer,<br />

utvikle små, stabile samfunn – og få<br />

fritid til å tenke og reflektere. I stedet for<br />

å søke områder med frukt og bær kunne<br />

mennesket nå dyrke frukten og bærene<br />

på egnede steder med best mulig egnet<br />

jord. I stedet for å være avhengig av å følge<br />

etter dyrene for å overleve, kunne det<br />

samle dyrene og temme dem. Mennesket<br />

var ikke lenger håpløst underkastet naturen,<br />

men kunne bruke og til en viss grad<br />

kontrollere den.<br />

I en slik sammenheng var det ikke lenger<br />

naturlig at bjørnen eller reinsdyret skulle<br />

være det mytene eller religionen først og<br />

fremst handlet om. Nå begynte gudinnens<br />

epoke i mytologien. Neste artikkel i<br />

denne serien skal handle om henne.<br />

MYTE OG<br />

MATAUK:<br />

En serie om<br />

fortellingene som<br />

har fulgt jegeren,<br />

sankeren og bonden<br />

i tusenvis av år.<br />

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 25


LESARBREV<br />

Ny E39: Utredningen er mangelfull<br />

15. desember kom Statens Vegvesen<br />

med en overraskende anbefaling om å ta<br />

ut ytre trasé i den videre planleggingen<br />

av Ny E39 gjennom Sør-Rogaland. Anbefalingen<br />

kom like etter at høringsfristen<br />

på planprogrammet var ute, og før man<br />

faktisk hadde mottatt de siste høringsuttalelsene.<br />

Nyheten var spesielt overraskende<br />

når ledelsen i plangruppen hos<br />

Statens Vegvesen i hele høst i en rekke<br />

møter har uttalt at man ville anbefale full<br />

utredning av alle korridor-alternativ.<br />

Det er i tillegg verdt å merke seg at<br />

flertallet av høringsuttalelsene fra kommunene,<br />

privatpersoner og interessegrupper<br />

har anbefalt utredning av alle<br />

alternativ.<br />

Det er mange som har hatt meninger<br />

om hvilken trasé som er den beste, også<br />

undertegnede. Imidlertid er jeg klar på<br />

at en full utredning av alle traséer, i et<br />

overordnet perspektiv, med alle fakta på<br />

bordet, vil gi et riktig bilde og et godt svar.<br />

Landbruksdirektøren i Rogaland er en<br />

av dem som tydeligvis ikke vil ha alle fakta<br />

på bordet. Han uttaler til Bondevennen<br />

12.januar at indre trasé er den beste.<br />

Jeg trodde at landbruksdirektøren,<br />

som Statens representant, også tar sine<br />

beslutninger basert på fakta. I så tilfelle<br />

bør han være enig i at alle fakta og<br />

en grundig utredning må gjennomføres<br />

FØR han kan konkludere.<br />

Stoler han på vurderingen fra en etat<br />

som i offentlig møte (informasjonsmøte<br />

i Bjerkreim 8. november) uttalte at de i<br />

planleggingen av veistrekningen kun<br />

gjør vurderinger langs hver enkelt korridor<br />

uten å ta hensyn til de langsiktige<br />

konsekvensene ved de andre korridorer?<br />

For eksempel ved indre korridor vurderes<br />

ikke de langsiktige negative konsekvenser<br />

og behov langs ytre korridor<br />

(Eigersund, Hå, Time og Klepp). Jeg tenker<br />

da blant annet på økt behov for infrastruktur<br />

(utvidelse av Fv44) og de negative<br />

Tore Svanes<br />

Interessegrupppen<br />

for<br />

Ny E39, Jærlinja<br />

konse kvensene for landbruket. Etter min<br />

mening er måten Statens Veg vesen har<br />

utredet på ikke i tråd med et overordnet<br />

perspektiv og det samfunnsansvaret<br />

som man faktisk har.<br />

Et «grep» som Statens Vegvesen har<br />

gjort, for tilsynelatende å gjøre ytre trasé<br />

mindre spiselig enn indre trasé, er det<br />

justerte linjevalg forbi Undheim. Statens<br />

Vegvesen har foreslått å legge veien over<br />

matjord, når det ligger steingrunn like<br />

ved siden, hvor Jærlinja opprinnelig var<br />

foreslått.<br />

Den ytre traseen er best<br />

Jordvernforeninga meiner at ytre trasé<br />

kan tilpassast til å ta maks 600 da dyrka<br />

mark. Me ser at Statens Vegvesen har<br />

flytta ytre E39 trasé til vestsida av Taksdalsvatnet<br />

ved Undheim, i staden for<br />

austsida som var det opphavlege forslaget.<br />

Dette øydelegg 300 da unødvendig.<br />

I tillegg ynskjer Jordvernforeninga justeringar<br />

på 300 da.<br />

Me ser og at Statens Vegvesen har<br />

sett av milliardbeløp til tunell under<br />

lyngheier. Kvifor kan dei ikkje ha tunellar<br />

under dyrka mark, slik Nederland<br />

har gjort? Er det for at den indre då ville<br />

vorte enda dyrare enn ytre trasé? Er lyng<br />

meir verd enn dyrka mark? Dyrka jord er<br />

verna, betyr dette ikkje noko?<br />

Statens Vegvesen har ikkje teke omsyn<br />

til at Jæren dramatisk treng ytre<br />

trasé for å stoppa det enorme trykket<br />

til vekst på Flat-Jæren. Utan ein E39 på<br />

Høg-Jæren vil Fv 44 i framtida måtta få<br />

fire felt, bustad og næring vil framleis<br />

pressa på. Me må hjelpa Jæren til å<br />

stoppa den framtidsfiendtlige nedbygginga<br />

av matfatet Jæren.<br />

I indre trasé har Statens Vegvesen ikkje<br />

teke med forventa areal til utbygging<br />

rundt kryss. I Aust-Agder og Vestfold der<br />

firefelt er bygd, får kryssa enormt byggepress.<br />

Me reknar med at det vil gå<br />

med 500 da på Bue og 300 da på Vikeså.<br />

Etter våre berekningar vil det totalt gå<br />

med 2000 da for indre trasé. Ein ny E39<br />

vil difor bli eit enormt inngrep i landbruket<br />

langs indre trasé. Motorvegen vert 23<br />

m brei ( i tillegg kjem tryggleiksområda<br />

og skjeringar). Eigedommar blir delte,<br />

undergangar vert for dyre og fører til<br />

vanskelege driftsforhold. Fleire av landbruksområda<br />

i sør har alt to-tre trafikkårer.<br />

Viss det kjem ein ny og dominerande<br />

hovudveg like ved, vert dette skikkeleg<br />

vanskeleg .<br />

Landbruksungdommar seier «Ikkje ei<br />

krone i investering om dette skjer». Me<br />

må minnast at det er i indre strøk at det<br />

er mest tilgjengelege areal for dyrking,<br />

i ein situasjon kor me skal auka landbruksproduksjonen.<br />

Stortinget skjerpar kampen mot nedbygging<br />

av jordbruksjord. Rogalands<br />

Olaf Gjedrem<br />

Leiar, Jordvernforeningen<br />

i<br />

Rogaland<br />

kvote vert truleg omlag 200 da som kan<br />

tillatast nedbygd årleg. Meiner samfunnet<br />

at Rogalands kvote i ti år skal gå til<br />

ny E39 og stoppa all annan nedbygging?<br />

Dette er sjølvsagt fullstendig urealistisk<br />

og dette aleine burde diskvalifisera indre<br />

trasé.<br />

LESARBREV<br />

Noko å melde?<br />

Send teksten til<br />

post@bondevennen.no<br />

Hald teksten kort<br />

og poengtert.<br />

26 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN


Les<br />

Bondevennen<br />

digitalt<br />

Bondevennen har fått<br />

ny nettløysing.<br />

Alle artiklane frå bladet<br />

ligg no gratis tilgjengeleg<br />

elektronisk for deg<br />

som abonnent.<br />

Har du hatt digital tilgang på<br />

Bondevennen.no frå før må du<br />

registrera deg på ny.<br />

Bli med og feir at fagbladet<br />

Bondevennen<br />

rundar 120 år!<br />

Velkomen til fest!<br />

På programmet:<br />

Møt kjentfolk og nyt god, kortreist mat<br />

Kåseri av Bondevennen- journalist Sjur Håland<br />

Konsert med sjølvasteTønes<br />

Så enkelt er det<br />

å registrera seg:<br />

1<br />

Gå til www.bondevennen.no<br />

Klikk på ”Få digital tilgang”<br />

i høgre marg.<br />

2<br />

Fyll ut kontaktopplysningar<br />

på den som abonnementet<br />

er registrert på.<br />

3<br />

Du mottar eit passord til<br />

e-postadressen du registrerte<br />

og kan logga deg inn for å lesa<br />

dei låste artiklane.<br />

Tønes<br />

Stad: Jærmuseet, Kviavegen 99, Nærbø<br />

Tid: Torsdag 8. februar, kl. 19.00-22.00<br />

OBS: Påmelding innan 24. januar 2018<br />

tlf.: 51 88 72 61 eller post@bondevennen.no<br />

Treng du hjelp?<br />

Me hjelper deg gjerne.<br />

Ta kontakt på<br />

telefon 51 88 72 61 eller<br />

post@bondevennen.no<br />

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 27


GOD HELG<br />

FRÅ BONDE TIL BONDE<br />

Tiårets dyneløft er i gang heime hjå<br />

oss. Etter årelang motstand mot å<br />

renovera soverommet var kapitulasjon<br />

det einaste alternativet.<br />

Frontane har vore steile i ei årrekkje.<br />

Hustru er glad i interiørbloggar<br />

og les glansa magasin om oppussing<br />

og ekstrem forandring. Eg<br />

har halde fast på at det ikkje er så<br />

lenge sidan 1989 og at det er litt koseleg<br />

med den gamle blåmønstra<br />

tapeten med svarte lekkasjestriper<br />

under vindaugo som mor og far<br />

skifta ut i 1972.<br />

No er vegger og takk ribba inn til<br />

den mjuke og brunblasse huntoniten<br />

frå 1948. Gamle golvbelegg<br />

og tapetmønstre, som minner om<br />

barneår med kusma, Kruttrøyk og<br />

svart kvitt fjernsyn, er fjerna. Snart<br />

skal nye ferdigpreparerte plater på<br />

plass på vegger og i taket. Garderobeskapet<br />

er kondemnert og skal<br />

erstattast ved at me tar i bruk det<br />

eine barne-soverommet til Walk in<br />

closet. Son og svigersøner hjelper<br />

til med det omfattande dugnadsarbeidet.<br />

HØY/HALM<br />

Strøhalm<br />

pakket i firkantbunter.<br />

Tlf. 957 44 584 / 991 08 360<br />

ARBEID SØKES<br />

Erfaren avløysar søker jobb<br />

Helst i Hå kommune, ønsker<br />

meir enn berre helger og ferier,<br />

mjølkeproduksjon, robot/bås.<br />

Utdanna agronom, ta kontakt for<br />

referansar.<br />

Karen, tlf. 400 41 029<br />

GARD ØNSKES<br />

Gard ønskes kjøpt<br />

Ingen til å overta? Sliten?<br />

Vår familie ser etter en ny gard å ta<br />

vare på. Kår og eldre hus er ingen<br />

hindring.<br />

Kontakt: Målfrid Garvik og Arvid<br />

Reiersen, mob.901 00 089<br />

Kjøle- og fryseanlegg/<br />

varmepumper<br />

Sola Kjøleservice,<br />

tlf. 918 53 800<br />

HUSDYR<br />

Border Collie<br />

2 stk. hannkvelpar, leveringsklare.<br />

Hebnes, tlf. 481 32 581<br />

MASKINAR/UTSTYR kjøp<br />

Ønsker å kjøpe traktorer<br />

for videresalg<br />

Hovedsakelig eksport<br />

Ta kontakt for rask og enkel handel<br />

Sivertsen landbruk<br />

Tlf. 982 67 745<br />

ARBEID UTFØRES<br />

Sauaklipping utføres<br />

Kjetil Torland og team<br />

Tlf. 928 56 460<br />

Saueklipper ledig<br />

Tlf. 974 24 654<br />

For oppsett av gjerde<br />

ring og få tilbud:<br />

Veshovda Drift AS<br />

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />

– Av med capsane. Dette er heilag<br />

grunn, seier eg, freistar å ta det<br />

heile med humor, og minner dei<br />

unge på at fleire generasjonar av<br />

gode folk er unnfanga nett her.<br />

Unnatakstilstanden skal ikkje vare<br />

lenger enn eit par veker. Då skal<br />

rommet, som vil få namnet Nye<br />

Jæren Arena, vera innflyttingsklart.<br />

Sjur<br />

Gunnar Høien AS<br />

Tlf. 900 79 400<br />

GJØDSEL TRANSPORT<br />

Vi utfører transport og utkjøring av alle typer<br />

gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner.<br />

Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no<br />

28 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN


ROGALAND<br />

Plantevernkurs i Dalane<br />

Undervisning med lærar.<br />

Fornying av autorisasjonsbevis<br />

* kveldskurs: måndag 26. februar og torsdag<br />

1. mars kl. 18.30.<br />

1. gangskurs<br />

* torsdag 22. februar, tysdag 27. februar,<br />

torsdag 1. mars<br />

(alle kveldar kl. 18.30) og laurdag 3. mars<br />

kl. 09.00-14.30.<br />

Kursstad: Landbrukssenteret på Helleland.<br />

Påmelding snarast og innan 9. febr. til NLR<br />

Rogaland, tlf. 970 14 117, el.<br />

birgitt.harstad@nlr.no<br />

Arr.: NLR Rogaland<br />

Bondekafé Forsand<br />

Tysdag 23. jan. kl. 19.30 er det bondekafé<br />

på Forsand kommunehus.<br />

Tema: Førebuing til våronn og komande<br />

vekstsesong.<br />

Ragnvald Gramstad frå Norsk Landbruksrådgiving<br />

blir med.<br />

Johanne og Svein Kjetil orienterer om nytt<br />

og nyttig frå landbrukskontoret.<br />

Kveldsmat.<br />

Velkommen!<br />

Arr.: Forsand Bondelag, Strand<br />

og Forsand Småbrukarlag, Forsand Sau<br />

og Geit, Landbrukskontoret i Forsand<br />

Kurs i autorisasjon for kjøp<br />

og bruk av plantevernmiddel<br />

Bryne og Hjelmeland<br />

Teori, både fornying og bevis for første<br />

gong, 2 alternative dagar: 30.01. (Hjelmeland)<br />

og 21.02. (Bryne).<br />

Praksisdag, berre bevis første gong,<br />

2 alternative dagar: 08.02. (Hjelmeland) og<br />

27.02. (Bryne).<br />

Påmelding til Norsk Landbruksrådgiving<br />

Rogaland på web: rogaland.nlr.no, e-post:<br />

rogaland@nlr.no eller tlf.: 51 78 91 80.<br />

Arr.: Norsk Landbruksrådgiving Rogaland<br />

Årsmøte Helleland<br />

Sau og Geit<br />

inviterer til årsmøte på Landbrukssenteret,<br />

onsdag 31. jan. kl. 19.30.<br />

Vanlige årsmøtesaker.<br />

Middag. Gratis lotteri.<br />

Alle er velkomne!<br />

Styret<br />

Sandnes Bygdekvinnelag<br />

Vi arrangerer bondekafe på Bøndenes<br />

Hus, tirsdag 30. jan. kl. 11.00.<br />

Meny: Kjøttkaker med ertestuing, sviskegrøt,<br />

lefse og gome og kaffi.<br />

Pris kr 250,-/ stk.<br />

Det blir kåseri av Øyvind Nordsletten: «50<br />

år på post for Noreg i utlandet». Nordsletten<br />

fortel frå sitt liv som norsk diplomat.<br />

Velkommen!<br />

Styret<br />

ROGALAND<br />

Årsmøte Jæren Young<br />

Cowboys<br />

Me vil invitera til årsmøte torsdag 1. feb.<br />

kl. 19.30, hos Annelin og Helge Sveinsvoll.<br />

Her vil me kombinera årsmøtet med<br />

gards besøk i det nye fjoset til Annelin og<br />

Helge.<br />

I tillegg vil det og være utlodning med fine<br />

premier fra sponsorene og servering av<br />

lasagne.<br />

Me ser fram til ein kjekk kveld og håper<br />

me ser deg der!! Ta gjerne med ein venn:)<br />

(adr: Skasvegen 251, 4354 Voll)<br />

Styret<br />

Årsmøte Sandnes Sau og Geit<br />

torsdag 1. feb. kl. 19.30 på Noredalen<br />

Bygdahus.<br />

Program: Vanlege årsmøtesaker.<br />

Karina Sinnes og Anne Marie Sandve kjem<br />

og snakkar om sine faglege turar til utlandet<br />

gjennom 4H.<br />

Me serverer pizza og kake. Loddsalg og<br />

salg av kleskolleksjonen vår.<br />

Velkommen til ein triveleg kveld!<br />

Styret<br />

Møte om etablering av<br />

brennelag i Hå kommune<br />

Etter initiativ fra bondelagene inviteres<br />

det til møte i samarbeid med Hå kommune<br />

og Hå brannvesen, om etablering<br />

av brennelag i Hå<br />

Sted: Hå rådhus<br />

Tid: mandag 22.januar kl. 19:30<br />

Agenda:<br />

- Kort orientering om regelverk og varsling<br />

knyttet til brenning – brannsjef i Hå, Per<br />

Ivar Aniksdal<br />

- Tilskuddsordninger. Fordeler/ulemper<br />

med brenning – landbrukssjef i Hå, Halldor<br />

Gislason<br />

- Optimal utnyttelse av utmarksbeite/lynghei<br />

– Magnus Søyland<br />

- Organisering av brennelag i Hå – Knut<br />

Åge Gjersdal og Bernt Undheim<br />

Møteleder: Knut Åge Gjersdal<br />

Målgruppe: lokale bønder og grunneiere i<br />

Hå, interesserte brennere m.m. (behøver<br />

ikke være medlem i bondelaget for å delta<br />

på møtet)<br />

For mer info: Per Ivar Aniksdal, tlf. 415 32<br />

677, eller Knut Åge Gjersdal, tlf. 926 89 714.<br />

Møte i Varhaug<br />

Bygdekvinnelag<br />

i Lensmannsløa, torsdag 25. jan. kl. 19.00<br />

Sykepleier Margreta Bø kjem, tema;<br />

Presentasjon av LHL klinikkene på<br />

Nærland, så kjem også «bygdakånå». Kaffi<br />

og goe heimabakte rundstykke og kringle.<br />

Inngang kr 100,- for medlemmer, ellers kr<br />

150,- inkl. åre som kan gje gevinst.<br />

Alle velkomne.<br />

Arr. Varhaug Bygdekvinnelag<br />

FAGLAG OG MØTE<br />

Spalta “Faglag og møte” har lang<br />

tradisjon som marknadsplass for<br />

ulike møte og arrangement elles<br />

innan landbruksmiljøet på Sørog<br />

Vestlandet.<br />

“Alle” les difor “Faglag og møte”!<br />

Lag og organisasjonar utan andre<br />

nemnande inntekter enn<br />

medlemskontingent annonserer<br />

gratis, - andre rimeleg, - f.t.<br />

kr 290- inntil 30 mm spaltehøgd,<br />

kr 490,- inntil 50 mm og kr 800,-<br />

inntil 100 mm. Større annonsar<br />

vert prisa etter avtale!<br />

ANNONSER EFFEKTIVT!<br />

ANNONSER I BONDEVENNEN!<br />

Kontakt Grete/Ann, tlf. 51 88 72 61<br />

ROGALAND<br />

Fuglestadbrogete og<br />

Blæselaget<br />

har, sammen med Selbu Spinneri,<br />

”Praktisk kurs i ullsortering”, lørdag<br />

24. feb. kl. 10-17 på Jærmuseet.<br />

Det vil bli fokus på våre raser og andre<br />

stedegne Rogalandsraser.<br />

Pris pr. pers: Medlemmer 900.-, ikke medlemmer<br />

1100.-<br />

Prisen kan bli halvert om vi får innvilget<br />

støtte fra Fylket.<br />

Ta kontakt for program.<br />

Påmeldingsfrist 29. jan. til Ellen,<br />

tlf. 924 00 591.<br />

Styret<br />

Neste Bondevennen<br />

kjem 26. januar<br />

Bv 3<br />

26. januar<br />

Bv 4 2. februar<br />

Bv 5 9. februar<br />

Bv 6<br />

16. februar<br />

Bv 7<br />

23. februar<br />

Fristen for annonsar er torsdag veka<br />

før utgjeving.<br />

BONDEVENNEN Nr. 2 - 19. januar 2018 29


REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER<br />

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00<br />

MOB. 911 50 314 - 986 55 414<br />

Nesvik Landbruksbygg as<br />

Leverandør av komplette landbruksbygg<br />

• Betongarbeid<br />

• Påbygg<br />

• Nybygg<br />

• Betongelement<br />

• Rehab av fjøs<br />

• Betongsaging<br />

• Kjerneboring<br />

• Meisling<br />

• Stålsperr<br />

• PVC dører-vindu<br />

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />

Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />

og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />

www.godkalven.no<br />

Betongspalter<br />

til storfe og gris<br />

Rimelige priser<br />

Karmøy Sveis & Landbruk<br />

Tlf. 52 81 80 60<br />

www.kslagri.no<br />

TRELAST<br />

borge.meland@gmail.com<br />

eikelsag@online.no<br />

Tlf. 48 15 45 Mob.: 05/99911 44 79 74 03 250<br />

99 15 52 33<br />

Tiger meisel til<br />

gravemaskin<br />

VI KAN<br />

LANDBRUK!<br />

Våre sertifiserte<br />

elektrikere utfører<br />

elkontroll og termografering<br />

i landbruket.<br />

Vi er DSB og<br />

FG-godkjent.<br />

www.ave.no - Tlf. 09543<br />

Jærvegen 67, Nærbø<br />

Nybygg eller<br />

rehabilitering?<br />

Ta kontakt med AH Bygg A/S<br />

Vi har solid erfaring med<br />

alle typer bygninger<br />

til landbruket<br />

Brannvarslingsanlegg<br />

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />

av pulverapparater og brannslanger.<br />

Ta kontakt for befaring.<br />

Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />

Alle størrelser. Stort lager.<br />

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug<br />

Tlf. 51 79 85 79<br />

Fax: 51 79 85 78<br />

Transportkasse<br />

Kalv, gris og sau<br />

KURS<br />

Eierskifte på<br />

landbrukseiendom<br />

Mål B 2m L 1,6m H 1,2m<br />

kr 16.900,- + mva<br />

Dette kurset passer for de som planlegger eller står ovenfor familieeierskifte av<br />

landbrukseiendom og går inn på tema som tidsperspektiv, mellommenneskelige<br />

forhold, verdier, økonomi og prosessen.<br />

STED LOKALE DATO/TID PÅMELDING<br />

Fusa Tønnekafeén, Fjordn senter, Eikelandsosen 23.01.2018 kl. 19.00 19.01.2018<br />

Utne Hardanger folkemuseum 30.01.2018 kl. 19.00 23.01.2018<br />

Suldal/Sauda Kjølvikstølen 01.03.2018 kl. 19.00 23.02.2018<br />

Ølen Ølen Gjestegård 27.02.2018 kl. 19.00 20.02.2018<br />

Haugesund Norsjø kontorpark 22.02.2018 kl. 19.00 15.02.2018<br />

Lofthus Hotell Ullensvang 20.02.2018 kl. 19.00 13.02.2018<br />

I tillegg til alle typer<br />

betongsaging tilbys:<br />

• KJERNEBORING<br />

• MEISLING<br />

• ALT I RIVING<br />

Vi utfører rilling av<br />

spaltegulv/oppsamlings<br />

areal i fjøs, med<br />

gode erfaringer.<br />

For mer info og påmelding se tveit.no<br />

30 Nr. 2 - 19. januar 2018 BONDEVENNEN


For innmelding av slaktedyr og<br />

livdyr, spørsmål om inntransport,<br />

avregning, livdyrkjøp og andre<br />

henvendelser til Nortura,<br />

bruk følgende telefonnummer:<br />

Innmeldingsfrist på telefon for levering påfølgende uke er tirsdag kl. 16.00.<br />

Medlemssenter Forus: 800 33 315<br />

Medlemssenter Sandeid: 800 33 455<br />

Medlemssenter Førde: 800 30 360<br />

Henvendelses som gjelder fjørfe,<br />

kontakt Nortura Hå, 03 070<br />

Årets første kampanjer er i gang<br />

Nortura starter året med en helt ny Gilde-kampanje,<br />

og gjentar Prior egg i alle kanaler. Våre<br />

største merkevarer skal få en god start på året.<br />

Vinn en måneds matbudsjett<br />

Årets store januar-kampanje gir forbruker mulighet<br />

til å vinne matbudsjett for en måned ved å delta i<br />

konkurransen på Gilde sin facebookside.<br />

– Januar er en tid for å leve mer økonomisk, men<br />

også spise godt. Derfor bruker vi konkurransen til å<br />

løfte den kjente og kjære hverdagsmaten fra Gilde,<br />

sier leder for trade marketing, Atle Egil Larsen.<br />

Konkurransen og Gilde-produktene markedsføres<br />

i butikk og på facebook, og gjennom måneden<br />

kåres ti vinnere som hver får 9000 kr. En familie på<br />

fire bruker cirka 8300 kroner i måneden på mat og<br />

drikke.<br />

– Første post i kampanjen har spredd seg som ild<br />

i tørt gress. Vi fikk nesten 14.000 kommentarer på<br />

2 dager, forteller Larsen.<br />

Egg har alt – unntatt vitamin C<br />

Januar er en viktig salgsperiode for Prior og eggkampanjen<br />

minner forbruker på at egg er en sunn<br />

start på året. Kampanjen Egg har alt – unntatt<br />

Nortura og KLF forener<br />

krefter i Animalia AS<br />

Animalia er fra 1. januar 2018 eget aksjeselskap,<br />

eid av Nortura og KLF. Dermed forener<br />

kjøttbransjen krefter og styrker det felles<br />

faglige samarbeidet som omfatter alt fra husdyrkontroller<br />

og klassifiseringssystem for<br />

slakt til samfunnsaktuelle temaer, som dyrehelse,<br />

dyrevelferd, mattrygghet, bærekraft og<br />

humanhelse.<br />

Det satses ytterligere i eksisterende forretningsområder<br />

og Helsetjenesten for storfe flyttes fra Tine<br />

til Animalia AS. De senere årene har omsetningen<br />

økt som følge av større aktivitet i satsningsområdene<br />

og økt etterspørsel etter Animalias produkter<br />

og tjenester.<br />

Animalia budsjetterer med en omsetning på 104<br />

millioner kroner i 2018. Rundt 62 prosent vil være finansiert<br />

over omsetningsavgiftene for egg og kjøtt,<br />

mens resten vil stamme fra salg av produkter og<br />

tjenester, samt forskningsmidler.<br />

Veksten i omsetning reflekterer større aktivitet i<br />

våre seks kjerneområder, nysatsinger og økt etterspørsel<br />

etter vår kompetanse, forteller adm. dir. Tor<br />

Arne Ruud.<br />

Se mer på medlem.nortura.no.<br />

vitamin C har vært i media siden 2016, og leverer<br />

fortsatt godt. I januar er den synlig på både TV, nett<br />

og oppslag. Det vil også følge med innstikk med eggoppskrifter<br />

i eggekartongene.<br />

Merkevarebygging<br />

I tillegg til markedsføring av enkeltprodukter, vil to<br />

merkevarebyggende kampanjer rulle og gå gjennom<br />

måneden. Gilde sitt kommunikasjonskonsept<br />

«Fra den norske bonden» og Priors «Det er sunt å<br />

kose seg» skal løftes gjennom reklame på TV og<br />

nett.<br />

Ressursgruppe Egg<br />

Region Vest<br />

Minner om Ressursgruppe Egg sine<br />

fagmøter på nyåret:<br />

Bjørkheim Kro tysdag 23.01.<br />

Nortura Sandeid tysdag 30.01.<br />

Det er sendt nærmare innkalling med program.<br />

Tilbakekaller et parti<br />

av Gilde Bog<br />

Nortura tilbakekaller et parti<br />

hermetikk; «Gilde Bog»<br />

produsert på EFTA 459 etter<br />

funn av metallbiter i enkelte<br />

hermetikkbokser som stammer<br />

fra produksjonsmateriell.<br />

Det gjelder produkter med følgende 4 LOT-koder:<br />

7401, 7402, 7411, 7412. Forbrukere som har kjøpt<br />

produktet med de aktuelle LOT-kodene kan få et nytt<br />

tilsvarende produkt eller pengene tilbake i butikk.<br />

Prisendringer<br />

Fra mandag 15. januar økes avregningsprisen for lam med kr 1,49 per kg. Endringen skyldes økt engrospris<br />

og reduserte innmatverdier. Reduserte innmatverdier slår også ut i mindre endringer i avregningspris<br />

for de øvrige dyreslaga, se pristabeller på medlem.nortura.no.<br />

Praktisk avlivingskurs for<br />

svineprodusentar<br />

Nortura Team Gris med Stian Espedal i spissen,<br />

inviterar alle interesserte til avlivingskurs på<br />

gris på Nortura Forus. Kurset har demonstrasjon<br />

av korrekt og effektiv avliving av gris, og<br />

alle deltakarar får sjølv øve på å skyte og stikke<br />

grisen på rett måte.<br />

80 produsentar har vore med på avlivingskurs fram<br />

til no, og er alle godt nøgde med kurset.<br />

For at alle skal ha best mogleg utbytte av kurset,<br />

set me berre av plass til 10 personar i kvar gruppe. Her<br />

er tre nye kurs-dagar å melde seg på, altså 60 plasser,<br />

fyrste mann til mølla gjelder (er det større interesse<br />

enn plass, set me opp nye kurs så fort me kan).<br />

Nortura Forus 31. januar<br />

Kl. 10-13 eller 12-15<br />

Felles varm lunsj i kantina kl. 12, for begge grupper.<br />

Nortura Forus 14. februar<br />

Kl. 10-13 eller 12-15<br />

Felles varm lunsj i kantina kl. 12, for begge grupper.<br />

Nortura Forus 14. mars<br />

Kl. 10-13 eller 12-15<br />

Felles varm lunsj i kantina kl. 12, for begge grupper.<br />

Påmelding til medlemsenteret på Forus tlf. 800 33<br />

315. Gi beskjed om kva dag og tidspunkt du vil delta<br />

på.<br />

Kadaverhenting<br />

Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />

(Kundeservice Norsk Protein 941 35 475)<br />

Nødslakt<br />

Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />

Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />

Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />

Bergen og Hardanger 977 52 537<br />

Resten av Hordaland 482 88 105<br />

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/<br />

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650)<br />

Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />

Medlemsbutikker<br />

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />

Forus 52 87 78 24<br />

Egersund 51 46 41 68<br />

Sandeid 52 76 42 18<br />

Voss 476 75 411<br />

Bergen 482 61 442<br />

Sogndal 468 84 540<br />

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes - svein-bjarne.sommernes@nortura.no


Returadresse:<br />

Bondevennen<br />

PB 208, sentrum<br />

4001 Stavanger<br />

Økonomisk<br />

oppfølging av regnskapet<br />

AgroSmart <br />

Digitalt regnskap og økonomisk rådgiving, fra Azets og TINE Rådgiving.<br />

AgroSmart er en ny tjeneste som kombinerer neste generasjon regnskapsføring med<br />

profesjonell rådgiving. AgroSmart er et samarbeid mellom TINE og Azets. Azets leverer<br />

regnskapstjenesten og TINE leverer den økonomiske rådgivingen. TINE´s økonomirådgivere<br />

har lang erfaring med å utarbeide driftsplaner og analyser av regnskapet.<br />

Rådgiveren tar seg av den økonomiske oppfølgingen og kan bl.a. sette opp prognoser<br />

for omsetningen de kommende månedene. Ved å koble data fra Husdyrkontrollen og<br />

regnskapet får man et godt datagrunnlag for å lage ulike prognoser på ditt bruk.<br />

TINE´s økonomirådgivere dekker hele landet, og utfører også økonomirådgiving til<br />

produsenter som har andre regnskapsløsninger enn AgroSmart.<br />

TINE Rådgiving – din foretrukne kompetansepartner!<br />

agrosmart.no / medlem.tine.no / TINE Medlemssenter 51 37 15 00

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!