Norsk Lektorlag Aktivitetsrapport 2015-2017
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
16 aktiviteter: politisk arbeid // aktivitetsrapport <strong>2015</strong>–<strong>2017</strong> <br />
Evnerike elever<br />
NORSK LEKTORLAG HAR over flere år vært oppmerksom<br />
på utfordringene evnerike barn har i møte med en norsk<br />
skole der tilpasset undervisning ofte bare gis til svakt presterende<br />
elever. I september 2016 presenterte Jøsendalutvalget<br />
NOU 2016:14 «Mer å hente – Bedre læring for elever<br />
med stort læringspotensial», der de anbefaler en rekke<br />
tiltak som til sammen har som mål å gi elever med stort<br />
læringspotensial et bedre skoletilbud. Tiltakene er knyttet<br />
til rammebetingelser, kunnskap, forskning og utdanning<br />
samt kompetanse og undervisningspraksis.<br />
I to høringer har <strong>Norsk</strong> <strong>Lektorlag</strong> gitt innspill til hvordan<br />
norsk skole kan bli bedre til å tilrettelegge for evnerike<br />
elever. Vi fremhevet at innføring av kompetansekrav i alle<br />
fag vil være avgjørende for om skolen vil være i stand til<br />
å tilrettelegge for elever med høyt læringspotensial. Vi<br />
mente også at tilpasset opplæring for elever med stort<br />
læringspotensial må bli tema i samtlige lektor- og lærerutdanninger,<br />
inkludert praktisk-pedagogiske utdanninger.<br />
Arbeidet for trygge og gode læringsmiljøer må også gjelde<br />
elever med stort læringspotensial, som er mer utsatt for<br />
mobbing enn faglig svake elever. Dette medfører større<br />
aksept for mangfold og ulikheter på bekostning av en misforstått<br />
praktisering av likhetsideologien.<br />
I PISA- og TIMSS-testene skårer norske ungdommer litt<br />
over middels, svært få presterer høyt. Jøsendalutvalget<br />
mener elever med høyt læringspotensial må få mer oppmerksomhet,<br />
og at skolen i større grad må utnytte mulighetene<br />
for differensiering. <strong>Norsk</strong> <strong>Lektorlag</strong>s politikk og<br />
langsiktige arbeid får igjen støtte i en offentlig utredning.<br />
Da statsbudsjettet ble lagt frem i 2016, var <strong>Norsk</strong> <strong>Lektorlag</strong><br />
kritisk til at det ensidig ble satset på oppfølging av<br />
svake elever. Jøsendalutvalget har vist at oppfølgingen<br />
av elever med høyt læringspotensial ofte er mangelfull,<br />
og <strong>Lektorlag</strong>et var derfor sterkt kritisk til at kommunenes<br />
oppfølgingsplikt bare ble foreslått forsterket for én<br />
elevgruppe. //<br />
Digitale læremidler<br />
NORSK LEKTORLAG HAR i perioden hatt stort trykk på<br />
arbeidet med å få bedre kvalitet på digitale læremidler.<br />
OECD har dokumentert hvordan tunge investeringer i<br />
teknologi i skolen ikke har bedret læringsutbyttet. Det<br />
viktigste er lektorenes og lærernes faglige og digitale<br />
kompetanse og evne til å velge metoder som fremmer<br />
læring. Læremiddelundersøkelse for <strong>2017</strong> viser at under<br />
halvparten av lærerne mener at de fritt kan velge læremidler,<br />
mens nesten en tredjedel ikke kan det. I Ark &<br />
App-prosjektet, der 15 skoleforskere i tre år undersøkte<br />
hvordan digitale læremidler endrer skolehverdagen, fant<br />
de at innkjøp av digitale læremidler har flyttet innflytelse<br />
bort fra lærerne og opp på skoleeiernivå.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Lektorlag</strong> har tatt tak i NDLAs manglende<br />
kvalitet og monopolsituasjon i videregående skole. KS<br />
planlegger nå tilsvarende NDLA-G for grunnskolen. I et<br />
tverrpolitisk samarbeid har Elevorganisasjonen, Forleggerforeningen,<br />
Utdanningsforbundet, Abelia, IKT-Norge<br />
og Virke systematisk arbeidet for å påvirke politiske myndigheter<br />
for å få bedre kvalitet og større valgfrihet ved innkjøp<br />
av læremidler. <strong>Norsk</strong> <strong>Lektorlag</strong> satte også søkelys på<br />
digitalisering i skolen med en egen debatt under Arendalsuka<br />
<strong>2017</strong>. Regjeringen anerkjente i Stortingsmelding<br />
28 om Fagfornyelsen (april 2016) at særlig digitale læremidler<br />
har for ujevn kvalitet. I digitaliseringsstrategien<br />
for grunnopplæringen (august <strong>2017</strong>) varslet regjeringen at<br />
de vil vurdere kvalitetskriterier for læremidler i flere fag,<br />
med tilhørende nettbasert veiledningsmateriell for valg av<br />
læremidler. Regjeringen vil også vurdere om uavhengige<br />
fagpaneler kan etableres for å benytte kvalitetskriteriene<br />
til å vurdere læremidlenes kvalitet.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Lektorlag</strong> vil fortsette arbeidet for at det er faglærer<br />
og fagmiljø som skal styre valget av læremidler – ikke<br />
politikere og skolebyråkrater. Den faglige kvaliteten må<br />
veie tyngst, uavhengig av om læremidlene er digitale eller<br />
analoge. //