Lektorbladet #1 2017

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning 

Lektorbladet 

Studentlag i Bergen: 

Lektorer med lavtrykk 

www.norsklektorlag.no Nr.1 - 2017, 16. årgang 

Illustrasjon: Pål Dybwik

Leder 

Inger Johanne Rein, Redaktør 

Studentbølgen 

Hver eneste januar trekker en hær av revisorer inn i landets organisasjoner 

for å sjekke at alt er på stell – og for å sette et godkjent-stempel 

på årets medlemstall. Fasiten etter 2016 er at Norsk Lektorlag fortsatt 

er Norges raskest voksende fagforening. En medlemsvekst på 8 prosent 

er solid, og mye av veksten kommer fra studenter ved lektorutdanningene 

og PPU. Lektorstudentene utgjør en stadig større andel av 

medlemmene: Nå er over 1 000 av våre 5 600 medlemmer under 

30 år. Og ikke bare dét – i løpet av det siste halvåret er det dannet 

lokallag av Lektorstudenter både i Stavanger, Oslo og Bergen. Disse 

studentene representerer viktige stemmer fra dem som står midt i en 

profesjonsutdannelse innenfor et av de samfunnsområdene politikerne 

er aller mest opptatt av: Skolesektoren. Her blir det forsket og 

undersøkt og intervjuet: Hva er motivasjonen for å bli lærer, hvem 

kommer inn på studiet, hvilket karakternivå skal det være, hvem 

faller fra, hvorfor faller de fra, hvem blir i yrket, og hvorfor? Er det 

et kall, er det feriene, er det samfunnsengasjementet, er det et ønske 

om å jobbe med barn og unge, er det faget eller pedagogikken? Er 

det på grunn av, eller på tross av, arbeidstiden? 

Alle vil ha en bedre skole, og alle vil ha de beste lærerne og lektorene 

inn i skolen. Politikerne kappes om å mene hva som er den 

beste medisinen for å få til dette, og i disse førvalgtider snekres 

de politiske partienes programmer sammen. Kapitlene om skole 

og utdanning fortoner seg som de reneste festtalene. Lønnen skal 

opp, byråkratiet skal ned, etterog videreutdanning skal både bli en 

rett og en plikt. Fraværsgrensen skal bestå, eller fjernes, eller oppmykes. 

Alle vil heve statusen til lærerne, men lykkes man med det 

via strengere karakterkrav til studentene – eller ikke? Og hva med 

kompetansekrav for å undervise: Vil det øke, eller svekke, statusen? 

Norsk Lektorlag har en skolepolitikk med noen kjerneverdier 

som har stått fast siden organisasjonen ble dannet for 20 år siden. 

Hva vil skje etter hvert som alle lærere blir mastere, og dermed 

lektorer? Norsk Lektorlag har vært en organisasjon hovedsakelig av 

medlemmer med seks og sju års universitetsutdannelse, der faget har 

hatt hovedrollen, og der praktisk-pedagogisk utdannelse nærmest 

har vært et nødvendig onde. Nå kommer andelen medlemmer med 

integrerte femårige lektorutdanninger til å øke fra år til år. 

Hva vil dette bety for skolepolitikken internt i organisasjonen? 

Basert på møter med de nye lektorstudentene trenger neppe Norsk 

Lektorlag å frykte fremtiden. Lektoridentiteten trekkes frem som 

den viktigste årsaken til medlemskap, og til ønsket om å engasjere 

seg i organisasjonen. Skulle det i årene som kommer, bli tråkket på 

noen ømme organisasjonstær eller bli stilt spørsmål ved fôringen 

av hellige skolepolitiske kyr, så er det bare et gode. 

Kommasnufs 

Avisintervju med barnehageansatt som eier et leketroll ved navn Snufs: «Hvert år spør ungene i barnehagen 

hvor jeg jobber om ikke trollet Snufs er med.» Det framgår imidlertid av teksten for øvrig at det er en ren 

løgn, dette at barna spør hvor hun jobber, for det vet de jo, det er trollet Snufs de spør etter. Pussig at det 

skal være så vanskelig for en journalist å sette et par kommaer, slik at den rette meningen kommer fram, 

altså foran og etter «hvor jeg jobber». Eller en enkel omformulering: «I barnehagen hvor jeg jobber, 

spør ungene hvert år …» 

Middelalderhistorikeren som skriver slik, er ikke noe bedre: «Sønnene til Magnus, Håkon 

og Erik fikk i 1355 hvert sitt land å styre». Vi som kan vår historie, vet at sønnene til Magnus, 

Håkon og Erik ikke fikk hver sitt land å styre (det var jo for øvrig bare snakk om to – Norge 

og Sverige), men at Magnus Eriksson delte landene mellom sine sønner, Håkon og Erik. 

Et komma etter «Håkon og Erik» vil altså gi utsagnet en helt annen betydning. 

Grunnen til at vi setter komma, er at vi skal hjelpe leseren til å oppfatte meningen 

med det vi skriver. De fleste av oss bør kunne klare det som forlanges i 

eksemplene ovenfor. 

Språkrøre 

2 01/2017

Nr. 1 - 2017 

Innhold 

8 

Lærertetthet 

På Steinkjer ungdomsskole 

har de bare positive 

erfaringer med å ha to lærere 

i klasserommet samtidig. 

DNA fra Afrika 

til Volda 

På Volda videregående skole 

har elevene testet hvor DNAet 

til stamfedrene og stammødrene 

kommer fra. 

19 

STADIG FLERE 

LEKTORSTUDENTER 

Det kommer stadig flere studentmedlemmer 

i Norsk Lektorlag. 

Nå er det dannet studentlag både 

i Stavanger, Oslo og Bergen. 

20 

2 Leder 

4 Politisk leder har ordet 

6 Vil endre PPU 

8 Steinkjer om lærertetthet 

10 Stadig flere studentlag 

12 PISA og fellesskolen 

14 På jakt etter elevene 

16 Søk på Nobelkurset 

17 Norskhet i flertall 

20 På jakt etter DNAet 

23 Spørsmålsspalte 

24 Ny og bærekraftig utdanningspolitikk 

26 Levende krigshistorie 

28 Leserinnlegg: Rosverdige historietimer 

29 Cand.smile 

30 Juridisk talt 

32 Leserinnlegg: NDLA 

33 Lektorstipendet 

34 Fra generalsekretæren 

36 Organisasjonsnytt 

38 Kontaktinformasjon 

Lektorbladet 

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning 

Adresse: Postboks 7037, St. Olavs plass, 0130 Oslo 

Besøksadresse: Torggt. 2 

Telefon: 24 15 50 00 

ISSN: 1503 – 027X 

Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS 

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no 

Nettside: www.norsklektorlag.no 

Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag 

ved generalsekretær Otto Kristiansen 

Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, 

Bjørgulv Vinje Borgundvaag 

Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no 

Årsabonnement: kr 350,- 

Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no 

Korrektur: Hans Olaf Nøklestad 

Framsideillustrasjon: Pål Dybwik 

Materiellfrist for Lektorbladet 2-2017 er 20. mars 

Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 

30. januar 2016. 

01/2017 3

Politisk leder har ordet 

Foto: Eva Rose Furmyr 

Hvordan kan kvaliteten 

på lærerutdanningene 

Politisk leder Rita Helgesen 

bli bedre? 

Fremtidens verdiskaping skal bygges på kunnskap, og kvaliteten på utdanning på 

alle nivåer er avgjørende for om Norge fortsatt skal være et av verdens beste land 

å bo i. Lærere og lektorer er krumtapper i arbeidet for å sikre at de som vokser 

opp, får den kompetansen de trenger. 

Nylig kom stortingsmeldingen om kvalitet i 

høyere utdanning. Norsk Lektorlag er glad 

for at regjeringen har ambisjoner om å bedre 

kvaliteten, og har mange forslag til hvordan 

det kan gjøres. 

Lav gjennomføringsgrad 

Bare 60 prosent av dem som begynner på 

et studium i Norge fullfører, mens langt 

flere, rundt 80 prosent, fullfører i Danmark, 

Storbritannia og Frankrike 1 . Spesielt bekymringsverdig 

er det at gjennomføringsgraden 

er ekstra lav for lærerutdanningene. Av dem 

som begynte på integrerte masterprogram 

i lærerutdanning høsten 2010, sluttet 40,9 

prosent, og bare 40 prosent fullførte på 

normert tid. 2 For lærerutdanningene 

generelt er det under halvparten som fullfører 

på normert tid, mens hver tredje student 

faller fra. 3 

Helhetlig tenkning 

Det er mange grunner til frafall og lav gjennomføring, 

for eksempel at studenten har valgt 

feil studium, er syk, får seg en jobb eller 

mangler motivasjon. Gjennomføringsgraden 

kan bedres dersom vi gjør noe med hele 

skolesystemet – ikke bare høyere utdanning. 

Vi må faktisk begynne i grunnopplæringen, 

og bruke politikernes favorittoppskrift: 

«Tidlig innsats.» 

Elever i grunnskolen og 

i videregående skole – de 

fremtidige studentene – må få 

opplæring av godt kvalifiserte 

lærere fra dag én, og det må 

stilles krav i alle fag. 

Still krav til kompetanse i grunnutdanningen 

Godt studieforberedte elever er suksesskriterium 

nummer én. Elever i grunnskolen og 

i videregående skole – de fremtidige studentene 

– må få opplæring av godt kvalifiserte 

lærere fra dag én, og det må stilles krav i alle 

fag. Vi må stille krav til at elevene mestrer de 

grunnleggende ferdighetene for hvert trinn, 

og iverksette støttetiltak fortløpende. Elever 

med høyt læringspotensial må få utfordringer 

på sitt nivå allerede i grunnskolen. Universitetsansatte 

melder at de nye studentene har 

dårlige språkferdigheter, mangler struktur 

og bruker arbeidsmåter preget av «klipp og 

lim». På videregående må elever på studiespesialiserende 

programområde derfor få mer 

systematisk opplæring i faglig og akademisk 

skriving. De må også trenes opp til å få bedre 

kapasitet til å lese og forstå lengre tekster og 

bli bedre til å vurdere tekster kritisk. Vi må få 

færre kompetansemål og mer dybdelæring. 

På studiespesialiserende programområde bør 

alle lærere ha utdannelse på hovedfags- eller 

mastergradsnivå, og adjunkter og lektorer må 

få bedre tilgang til etterog videreutdanning. 

Nå prioriterer man videreutdanning for dem 

som mangler kompetanse. 

Still krav til studentene 

Det er sammenheng mellom karaktergrunnlag 

og andelen som fullfører studier, særlig for 

grunnskolelærerutdanningen. Studenter med 

karaktersnitt under 3,5 fra videregående skole 

slutter oftere i første studieår enn de med 

høyere snitt. De har også dårligere studieprogresjon. 

4 Karakterkrav i matematikk er 

1 http://ec.europa.eu/education/library/study/2015/dropout-completion-he_en.pdf 

2 https://www.riksrevisjonen.no/presserom/Pressemeldinger/Sider/Studiegjennomfoeringen.aspx 

3 https://www.riksrevisjonen.no/presserom/Pressemeldinger/Sider/Studiegjennomfoeringen.aspx 

4 http://www.nifu.no/files/2014/01/NIFUrapport2013-50.pdf 


Politisk leder 

bra, men vi burde også ha slike krav i norsk 

og engelsk. Studentene bør ha høye ambisjoner 

og vise akademisk adferd gjennom 

godt fremmøte, deltakelse på oppgaver og 

utholdenhet. Studiebarometeret 5 tyder på 

det motsatte. Pedagogikk- og grunnskolelærerstudentene 

bruker totalt 28 timer per 

uke til studiene, og egenstudiene er bare 11,7 

timer per uke. Organiserte læringsaktiviteter 

for pedagogikkstudentene er 9,8 timer 

per uke. NOKUTs kommentar til dette er 

at det er store «forskjeller på hvor mye tid 

de forskjellige utdanningstypene bruker på 

organiserte læringsaktiviteter. Utdanningstyper 

som pedagogikk (---) ligger lavest både 

i tidsbruk og organiserte læringsaktiviteter, 

noe som kan indikere at det er rom for mer 

læring, samt at man kan lure på om det settes 

høye nok forventninger til studentene i disse 

utdanningstypene». 

Still krav til lærerutdanningene 

Kvalitet i høyere utdanning handler mye 

om samspillet mellom lærere og studenter. 6 

Studiebarometeret viser at grunnskole- og 

lektorutdanningene er blant utdanningene 

med lavest tilfredshet, og studentene savner 

oppfølging og veiledning. De vil ha bedre 

sammenheng mellom fag, pedagogikk, didaktikk 

og praksis. Læringsformene bør være 

mer aktiviserende og varierte, og samarbeidet 

mellom lærerutdanningene og praksisskolene 

må bli bedre. Lektorstudentene melder for 

eksempel om mangel på koordinering av 

undervisning og praksis 7 , og kritikken av 

PPU-pedagogikken står dessverre fortsatt 

ved lag. 8 

Karrieresystemet i lærerutdanningene gir 

ingen insentiver til dem som vil drive kvalitetsutvikling 

av undervisningen. Ikke bare 

forskning, men også undervisning må være 

meritterende og vektlegges ved ansettelser 

og avansement. Lærerutdannerne må ha 

oppdatert praksis fra skolen, for eksempel 

med obligatorisk praksis hvert femte år. 

Lønnsnivået må økes, nå er det slik at man 

risikerer å gå ned 50.000 i årslønn dersom 

man går fra en stilling i grunnutdanningen 

til en høyskolestilling. Det rekrutterer neppe 

de beste. 

Det har hittil vært ganske store forskjeller 

mellom lærerutdanningsinstitusjonene når 

det gjelder opptak av nye studenter. For 

eksempel har antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere 

per plass på lektorprogrammene 

variert fra 2,2 på NTNU til 0,6 på Høgskolen 

i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Nordland. 

9 Det tyder på at ikke alle lektorutdanningene 

er like attraktive for studentene. Nå 

har mange utdanningsinstitusjoner slått seg 

sammen, og det store spørsmålet er hva de 

gjør for å øke gjennomføringsgraden og 

Karakterkrav i matematikk 

er bra, men vi burde også ha 

slike krav i norsk og engelsk. 

Studentene bør ha høye 

ambisjoner og vise akademisk 

adferd gjennom godt 

fremmøte, deltakelse på 

oppgaver og utholdenhet. 

kvaliteten. Det har vært overraskende taust 

om hvordan utdanningsinstitusjonene selv 

forklarer den dårlige gjennomføringsgraden. 

Rektorene ved de fremtidige grunnskolelærer- 

og lektorutdanningene må gjøre greie 

for sine ambisjoner og konkrete planer. 

Debatten om lærerutdanningene handler 

også om kvaliteten på grunnskolelærerutdanningen 

når den blir femårig. Når mange nye 

undervisere skal ansettes, kan vi risikere at 

kvaliteten går ned. Ved at undervisning blir 

meritterende, og dermed bedre betalt, kan 

stillingene muligens være mer attraktive for 

dem som har erfaring fra skolen. 

I medlemsundersøkelse i Norsk Lektorlag 

i 2015 gir lektorstudentene tydelig uttrykk 

for at de viktigste tiltakene for å redusere 

frafallet er å heve undervisningskvaliteten. 

Praksisopplæringen må organiseres bedre, 

og studentene ønsker å oppleve at det er 

bedre sammenheng mellom teori og praksis. 

De vil ha mer praksis og mer fagdidaktikk. 

Motivasjon for studiene er også viktig, og 

over halvparten av lektorstudentene i undersøkelsen 

ønsker at ikke bare karakterer, men 

også intervju og/eller motivasjonsbrev bør 

telle ved inntak til studiene. 

Styret i Lektorstudentene ved Universitetet 

i Oslo peker på at søkningen til utdanninger, 

og dermed kvaliteten, henger sammen med 

lønnsnivået og mulighetene for å få jobb etter 

endt studium. De foreslår at det kan være 

en idé å gi studenter bedre muligheter til 

relevant arbeidspraksis for å unngå at skoler 

ansetter ufaglærte fremfor fagpersoner. De 

viser til at for eksempel medisin- og advokatutdanningene 

er gode. Medisinernes 

turnusår kan være en av grunnene, og Norsk 

Lektorlag har i flere år foreslått å innføre et 

turnusår i stedet for PPU. 

Regjeringen legger i Kvalitetsmeldingen 

opp til at utdanningsinstitusjonene må forplikte 

seg på å nå definerte kvalitetsmål innen 

2019 10 . NOKUT får i oppgave å definere 

hva som er studiekvalitet og faglig kvalitet. 

Universitetene i Oslo og Bergen «mener det 

er uheldig at det blir lagt opp til at myndighetene 

skal definere hva som er studiekvalitet 

og hva som er tilstrekkelig faglig kvalitet og 

faglig bredde i studieprogram, ved at denne 

vurderingen flyttes fra institusjonene til 

NOKUT». 11 Siden kvaliteten slik den er nå, 

ikke er god nok, er det likevel klokt å sette 

nasjonale standarder. I tillegg må det mer 

helhetlig tenkning til. 

5 http://docplayer.me/20732497-Studiebarometeret-rapport-1-2016-studiebarometeret-2015-hovedtendenser.html 

6 https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2385479 

7 http://www.studvest.no/praksis-fullt-og-helt-ikke-stykkevis-og-delt/ 

8 http://www.klassekampen.no/article/20140222/ARTICLE/140229961/1005 

9 http://www.nifu.no/publications/1421899/ 

10 http://khrono.no/kvalitet/2017/01/skal-forplikte-seg-til-bedre-kvalitet 

11 http://www.universitetsavisa.no/politikk/2017/01/17/I-dag-kommer-formelen-for-hvordan-kvalitet-%C3%B8kes-62947.ece 


Aktuelt 

Vil forbedre PPU 

Det gjennomkritiserte PPU-studiet skal 

nå få nye nasjonale retningslinjer for å 

imøtegå årelang misnøye fra studenter. 

Norsk Lektorlag har flere forslag 

til forbedringer. 

- PPU er den viktigste veien inn i skolen for akademikere med eller 

uten yrkeserfaring. Det er vesentlig at kvaliteten på de praktiskpedagogiske 

utdanningene styrkes. Kritikk av lav relevans og dårlig 

kvalitet på utdanningen må imøtekommes, og Norsk Lektorlag mener 

at gode nasjonale retningslinjer er en viktig brikke i arbeidet for å 

bedre kvaliteten, sier Rita Helgesen. 

Her er en rekke av punktene Norsk Lektorlag har spilt inn til nye 

nasjonale retningslinjer for PPU-allmennfag: 

Bedre sammenheng og samordning 

Retningslinjene må klarere koble pedagogikk, fagdidaktikk og 

praksis. Studentene er tydelige på at systemet for veiledning og 

oppfølging av den enkelte student er for dårlig. De savner oppfølging 

og veiledning, og en bedre sammenheng mellom fag, pedagogikk, 

didaktikk og praksis. 

Må lære skolehverdagen 

Det er viktig at utdanningen gjør kandidatene i stand til å forholde seg 

til en skolehverdag som er formet av økonomiske og administrative 

rammebetingelser, hvor «den ideelle» pedagogiske eller fagdidaktiske 

løsningen kanskje ikke er gjennomførbar. 

Praksis må vies kjernearbeidet 

Det er urealistisk at studentene, kun i løpet av 60 dagers praksis, 

skal drive med aksjonsforskning. 

Denne knappe tiden bør vies til kjernearbeidet, hvor utvikling 

av egen undervisningspraksis, utprøving av undervisningsmetoder, 

ulike tilretteleggingsstrategier for elevene og lignende bør stå i fokus. 

Etterlyser IKT 

Det er en stor mangel at kandidaters bruk av IKT i undervisningen 

ikke er nevnt i forslaget. 

Tidlig praksisperiode 

Det kan være hensiktsmessig med en kort praksisperiode så tidlig 

som mulig i studiet. Det er ofte i møtet med yrket at kandidaten 

bygger lektoridentitet, eller eventuelt får erfaringer som fører til 

omvalg/frafall. Det er bedre at dette skjer tidlig i løpet, enn sent. 

Delta i faglig fellesskap på praksisskolen 

Norsk Lektorlag mener det er viktig at studentene deltar i de faglige 

fellesskapene på praksisskolen, slik at de får noe erfaring med samarbeid 

med andre profesjoner, som for eksempel helsesøster, PPT, 

bibliotekarer. Betydningen av samarbeid med andre profesjoner og 

grenseoppgang når det gjelder oppgaver og kompetanse, bør omtales 

mer konkret i retningslinjene. 

Hver utdanningsinstitusjon skal utarbeide egne programplaner 

for PPU, inkludert bestemmelser om faglig innhold, organisering, 

vurderingsformer etc. Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) har 

sendt ut forslag til nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk 

utdanning - allmennfag (PPU-A) på høring. 


Aktuelt 

Helst på papir 

Nesten åtte av ti dansker foretrekker å lese fagtekster på papir heller enn på 

skjerm – og preferansen for papir er enda større blant unge, kvinner og høyt utdannede. 

Felles for alle er at de foretrekker et aktivt subjekt. 

Dette viser resultatene av en dansk undersøkelse 

fra 2017. 

Danskene foretrekker papir 

77 prosent av danskene foretrekker å lese på 

papir framfor skjerm når de skal lese lengre 

faglige tekster, for eksempel en bok eller en 

lengre artikkel. Det vil kanskje overraske 

mange at unge foretrekker papir i større grad 

enn eldre. Dansker mellom 18-29 år er den 

gruppen, hvor flest foretrekker papir når 

de leser lengere tekster – hele 83 prosent. 

Blant danske i 60-årene er det 73 prosent 

som foretrekker papir. 

Kvinner foretrekker papir i høyere grad enn 

menn. 85 prosent av kvinnene foretrekker 

papir når de leser en fagbok. For menn er 

tallet 71 prosent. 

Danske med lang utdannelse foretrekker 

papir i større grad enn de med kort utdannelse. 

77% blant de universitetsutdannede 

foretrekker analoge tekster, når de leser 

lengere fagtekster, mens tallet er 58 prosent 

blant danske med kun ungdomsskole. 

Subjekt og kognitiv belastning definerer 

“klar tekst” 

En teksts lesbarhet baserer seg på en opplevelse 

av hvor mye hjernen må arbeide med 

å forstå teksten. Undersøkelsen viser hvilke 

språklige former den digitale leseren opplever 

som “lette eller tunge å forstå”, og det er de 

språklige formene som gir minst kognitiv 

belastning. Et stort flertall av danskene har 

lettere for å lese tekster, der subjektet er aktør 

og verbalet uttrykker aktørens handling. 59 

prosent mener, ikke overraskende, at det er 

lettere å lese en tekst som starter med “Skolene 

mener…” enn en tekst, som innledes 

“Det er på skolene den vurdering…”. 

Utdannelse spiller ingen rolle for oppfatningen 

av hvilke setningskonstruksjoner 

danskene som er lette å lese. 

Bjerk K er et dansk kommunikasjonsbyrå, 

som jobber opp mot offentlige virksomheter. 

Byrået har i samarbeid med MEGAFON 

undersøkt hvilke digitale tekster danskene 

opplever som klare og forståelige. 

Ukvalifisert og «god nok» 

Det er nær 5 prosent ufaglærte 

som underviser i 

norsk skule. Dei synest dei 

meistrar jobben sin godt, 

og tvilar på at ei lærarutdanning 

ville medført at 

elevane fekk vesentleg 

betre undervisning. 

Lærarar utan formell kvalifisering opplever å 

meistre jobben sin i stor grad. Difor, i tillegg 

til praktiske og økonomiske årsaker, er det 

mange som ikkje ser føre seg å gjennomføre 

ei lærarutdanning i næraste framtid. Dette er 

det sentrale funnet i ei kartlegging NIFU har 

gjort av ukvalifiserte lærarar i norsk skule. Dei 

har sett på kva som kjenneteiknar dei ukvalifiserte 

lærarane i norsk skule, kva motivasjon 

dei har for læraryrket og kva dei tenker om 

å gjennomføre ei lærarutdanning. 

Har vore innom utdanninga 

Dei ukvalifiserte lærarane er ofte yngre og 

har ofte kombinasjonar av fleire og mindre 

stillingar. Omtrent fire av ti har på eitt tidspunkt 

vore innom ei lærarutdanning. 

Samtaler forskarane har hatt med dei 

ukvalifiserte lærarane tyder på at mange av 

desse opplever at dei beherskar oppgåvene i 

klasserommet «godt nok». Fleire tvilar på om 

ei lærarutdanning hadde medført at elevane 

fekk vesentlig betre undervisning. 

Praktiske årsaker 

Blant ukvalifiserte lærarar som er eldre enn 

30 år, er det mange praktiske og økonomiske 

forhold som gjer det vanskeleg å ta ei lærarutdanning. 

Unntaket er dei som underviser 

i vidaregåande opplæring, sidan PPU er 

mindre omfattande å gjennomføre enn ei 

full lærarutdanning. 

Mange av dei ukvalifiserte lærarane ønskjer 

lærarutdanningar med større fleksibilitet og 

høve for personlig tilrettelegging. Vidare 

kjenner dei i liten grad til dei deltids- og 

distansebaserte tilboda som allereie finst. 

Resultata frå kartlegginga til NIFU tyder på 

at det er vanskeleg å få oversikt over eksisterande 

tilbod og opptakskrav. 

Kartlegginga utgjer eit kunnskapsgrunnlag 

for utviklinga av tiltak og ordningar som 

skal bidra til å motivere desse personene 

til å fullføre lærarutdanning og bli verande 

i læraryrket. 


Aktuelt 

Erfaringen versus statistikk 

Statistikerne finner ingen økt effekt på lærertetthet, men på Steinkjer 

ungdomsskole har forsøket med to lærere i klasserommet ført til 

halvert sykefravær og stor bedring i elevresultatene. 

I desember ble rapporten Effekter av satsing 

på økt lærertetthet publisert. Her konkluderer 

forskerne med at milliardsatsingen 

på 600 ekstra lærerstillinger på ungdomstrinnet 

ikke har ført til økt læringsutbytte 

for elevene. Dette er den første delrapporten 

om forsøket, og her konkluderes det med at 

«Skolene som får ekstra ressurser reduserer 

gruppestørrelsen i ordinær undervisning, 

men det er få tegn til at elevenes læringsutbytte 

påvirkes positivt (eller negativt) i disse 

skolene.» 

Fem ekstra lærere i Steinkjer 

Lærerne på Steinkjer ungdomsskole var en 

av de 166 skolene som fikk ta del i forsøket, 

som skulle gå over fire år. Dette var skoler 

som ble plukket ut fordi de hadde relativt 

lav lærertetthet, og som hadde relativt lave 

gjennomsnittlige karakterer. 

Fra 38,6 til 42,3 

I 2011/2012 hadde elevene ved Steinkjer 

ungdomsskole et gjennomsnittlig grunnskolepoeng 

på 38,6, og lå dermed under 

både fylkes- og landsgjennomsnittet. I 

2015/2016 var skolens gjennomsnittlige 

grunnskolepoeng hevet til 42,3, og dermed 

godt over gjennomsnittet både på fylkesbasis 

og nasjonalt. 

Sykefraværet stupte 

- Vi fikk fem ekstra lærere på ungdomstrinnet 

som følge av denne satsingen, og 

vi har oppnådd svært gode resultater også 

utenom elevresultatene. Sykefraværet til 

lærerne har gått ned fra over 10 prosent i 

2012 til 5,8 prosent i 2016, og nedgangen 

er stor både på korttids- og langtidssykefraværet, 

sier Geir Haagensen, lektor ved 

Steinkjer ungdomsskole. 

Bare positive erfaringer 

Geir Haagensen har delt klasserom med 

kollegaen Bjørg Pedersen i norsk, og begge 

er fulle av lovord om to-lærerordningen. De 

8 01/2017 

- Vi er litt bråkete, men på en hyggelig måte, opplyste elevene 

i 8A. Midt i flokken kan lærerne, Bjørg og Geir, skimtes.

Aktuelt 

er selvsagt fornøyd med at elevresultatene 

har bedret seg i perioden, men de er minst 

like opptatt av å peke på den positive effekten 

ved å være to lærere som deler på det daglige 

arbeidet i klasserommet. 

- Dette har gjort arbeidshverdagen langt 

mindre stressende, og vi har hatt mye bedre 

mulighet til å følge opp elevene tettere, sier 

de to. Bjørg Pedersen fremhever viktigheten 

av at dette frigjør tid til å snakke med elever 

som trenger det der og da, siden man vet at 

kollegaen kan ta seg av resten av klassen. 

Elevene er også positive til at det er to 

lærere i klassen. 

- Vi slipper å vente så lenge på hjelp, og 

de har bedre tid til snakke med oss, sier de. 

De mener også at det er positivt at de kan 

gå ut av klasserommet sammen med en av 

lærerne når de skal diskutere karakterene i 

stedet for at det skjer inne i klasserommet. 

Skal se hvordan ressursene er brukt 

De to kollegaene er usikre på hva som kan 

være årsaken til at mange av de andre skolene 

ikke har fått til en bedring av elevresultatene, 

siden den totale statistikken ikke viser 

noen effekt. 

Forskerne skal i videre studier se på skolenes 

ressursbruk, for å få et klarere bilde av hvordan 

skolene har prioritert de ekstra ressursene. 

- Det kan for eksempel hende at skolene 

i stor grad prioriterer ressursbruk på elever 

som ikke deltar i nasjonale prøver eller 

eksamen, og som dermed ikke bidrar til 

vårt mål på læringsutbytte, skriver forskerne 

bak rapporten. 

- Ved vår skole har vi i alle årene med 

dette forsøket satt to kvalifiserte lærere inn i 

klasserommene i basisfagene norsk, engelsk 

og matematikk, forteller de. De er spent på 

rapportene som kommer senere. De legger 

til at det egentlig er for kort tid å vurdere 

effekten av et slikt forsøk etter så tidlig. 

- Det tar tid å venne seg til nye arbeidsformer 

og en ny måte å samarbeide med 

kollegaer inne i klasserommet, sier de. 

De er i alle fall ikke i tvil om at økt lærertetthet 

har vært svært positivt på Steinkjer 

ungdomsskole. 

Økt lærertetthet bør målrettes 

Norsk Lektorlag mener i utgangspunktet ikke at det skal være faste normer for gruppestørrelse 

i hele grunnskolen, men at dette er et tiltak som må settes inn der det er behov. 

Leder Rita Helgesen synes det er veldig interessant 

å høre erfaringene fra Steinkjer, og er 

spent på hva som kommer fram når forskerne 

dukker dypere i statistikken fra forsøket om 

økt lærertetthet. 

- Det er selvsagt slik at størrelsen på klassen 

påvirker lærerens muligheter til å gi god 

tilpasset opplæring, men grensen for hva 

som er pedagogisk forsvarlig varierer mye 

fra skole til skole og klasse til klasse, sier hun. 

Rita Helgesen mener elevenes læring påvirkes 

av mange faktorer, blant annet lærerens 

pedagogiske erfaring og faglige fordypning, 

og elevens forventning til mestring. 

- Relasjonen mellom lærer og elev har 

stor betydning, og det sier seg selv at kvaliteten 

på denne ikke nødvendigvis vil bli god 

om en kommer opp i et svært høyt elevtall. 

Å sette en grense ved 16, 20, eller 26 uten 

forskningsmessig belegg virker imidlertid 

vilkårlig. 

Norsk Lektorlag mener i utgangspunktet 

ikke at det skal være faste normer for gruppestørrelse 

i hele grunnskolen. Forslaget om økt 

lærertetthet er så kostbart at det må ses opp 

mot annen ressursbruk, særlig når forskningen 

ikke er entydig på hvilke resultater økt lærertetthet 

gir. 

SV og KrF har fremmet representantforslag 

om en minstenorm for lærertetthet. KrF 

ønsker at gjennomsnittlig gruppestørrelse 

ikke skal overstige 16 elever for 1.-4.trinn, 

eller 24 elever for 5.-10. trinn. SV mener 

grensen bør gå ved 15 elever per lærer for 

1.-4.trinn, og ved 20 elever per lærer på 5. 

- 10.trinn. I tillegg ber SV regjeringen om 

å gi et kunnskapsgrunnlag for situasjonen i 

norsk skole når det gjelder klassestørrelse og 

lærertetthet for hvert av grunnskolens trinn. 

- En nasjonal norm vil også være kostnadskrevende, 

og trolig påvirke prioriteringen av 

andre tiltak for en bedre skole, som etterog 

videreutdanning for lærere, og innføring 

av kompetansekrav for undervisning i flere 

fag, sier hun. 

Norsk Lektorlag mener en bør prøve ut 

ulike gruppestørrelser og pedagogiske tiltak 

på laveste trinn i grunnskolen, og at dette må 

gjøres med grundig følgeforskning 

- Det er ikke minst viktig at forskerne 

analyserer hvorfor enkelte tiltak virker noen 

steder og andre ikke, som for eksempel kan 

forklare hvorfor Steinkjer ungdomsskole har 

så gode resultater, sier hun. 


Aktuelt 

Lektorstudentar på Høyden 

Då har også Bergen fått sine Lektorstudentar. 17. januar vart det danna eit 

foreløpig styre, og planen er å kalle inn til eit snarleg allmøte for å velje eit styre. 

Av Inger Johanne Rein 

Det er i dag 110 studentmedlemmer ved Universitetet i 

Bergen, og no er planen å få meir aktivitet rundt lektorstudentane. 

Tysdag 17. januar vart det oppretta eit 

mellombels styre for Lektorstudentane ved Universitetet 

i Bergen. Dei tre som er initiativtakarane er Henning Holst, Sigrun 

Eriksdotter Eggereide og Sondre J. C. Kvamme. Alle tre går 4. året 

på lektorutdanninga. Henning studerer engelsk og fransk, Sondre 

tek norsk og engelsk, medan Sigrun tek kjemi og matematikk. 

Bidra til godt studentmiljø 

- Vi ønskjer at studentlaget skal vere med å støtte opp om det som 

allereie er eit godt studentmiljø rundt lektorstudentane i Bergen. 

Her gjer mellom anna Fagutvalet for Integrert Lektorutdanning 

ein veldig god jobb. Vi ønskjer å styrke lektoridentiteten, fremje 

studentsaker, få til debatt og auke interessa rundt lærarutdanninga. 

Her trur vi Lektorstudentane ved UiB har mykje å bidra med, seier dei. 

Vil ha betre samordning 

Henning Holst er vald som mellombels leiar. 

- Vi har framleis ei oppleving av at ein har prøvd å putte lærarutdanninga 

inn i universiteta i håp om at den akademiske tradisjonen 

og kulturen skal smitte over. Ein har ikkje heilt tatt inn over seg at 

dette er ei profesjonsutdanning, og at lektorutdanningane med fag, 

didaktikk og praksis må samordnast på ein betre måte. 

Det har vore ei praktisk utfordring for mange studentar at praksis 

ofte kolliderer med obligatorisk undervisning. Sigrun skreiv i haust eit 

innlegg i studentavisa Studvest der ho nettopp løfta dette problemet. 

- Etter at fleire laga bråk om dette, har vi opplevd at leiinga ser 

problemet og ønskjer å ta tak i det, fortel dei. 

Dei tre vil gjerne anerkjenne at det skjer mykje positivt for å betre 

utdanninga, både frå universitetet og studentane si side. Allmøtet 

på Fagkritisk dag i mars er et godt døme på dette, der ein jobbar 

for betre dialog mellom studentar og universitetet. 

Dagne Nordli frå sekretariatet til Norsk Lektorlag orienterer 

om statuttar og framdrift. Frå venstre: Henning Holst, 

Sondre J. C. Kvamme, Sigrun E. Eggereide og Dagne Nordli. 


Aktuelt 

- Vi håper å kunne bidra som ei konstruktiv kraft i dette forbetringsarbeidet, 

seier Henning. 

Fråfallet sett innanfrå 

Dei går på ulike fag, men alle tre har opplevd at studenttalet nærmar 

seg ei halvering frå dei starta første året. Fråfallet i lektor- og lærarutdanningane 

bekymrar både politikarar og utdannarar, men 

studentane opplever kanskje ikkje dette fråfallet fullt så dramatisk. 

- På mange måtar er det ei naturleg avskaling av studentar som 

skiftar over til andre studium, eller dei ønsker å ta ein pause, sier 

Sondre. Han trur likevel at mange lektorstudentar sluttar fordi dei 

ikkje opplever at det er god nok struktur på studiet. Kanskje kan det 

skuldast at studentane ikkje kjem inn i lærarmodusen tidleg nok i 

studiet, sidan mange fell frå mellom 1. og 2. året. 

- Profesjonselementet kjem eigentleg først inn 4. året, så for mange 

er det først då pedagogikken verkeleg gir meining, seier Sondre. 

Vil ha meir ansvar i praksis 

Sigrun saknar at dei som lektorstudentar får meir ansvar ute i praksis. 

- Dei første tre åra sit vi mest og observerer når vi er ute i praksis. 

Dei vil ikkje sende oss ut for å ta ansvar i klassane før vi kan nok 

fag, seier ho. Ho trur at studentane godt kunne undervist i det eine 

faget langt tidlegare i løpet. 

- Det ville gjort at vi blir spora inn på formidling heilt frå starten 

av utdanninga, og då får vi den inngangen vi som framtidige lektorar 

skal ha i disiplinfaga, seier ho. Ho meiner det i dag er ein altfor 

einspora tanke om først fag, så formidling. Ho fortel at ho måtte slåst 

i programstyret for lektorprogrammet for å få inn ordet ansvar. Det 

Henning Holst, Sondre J.C. Kvamme og Sigrun Eriksdotter Eggereide har danna eit 

interimsstyre i det nye lokallaget: Lektorstudentane ved Universitetet i Bergen. 

som er positivt er at dei nye lektorstudentane får undervisningspraksis 

litt tidlegare enn før. 

Dei tre studentane som dannar interimsstyret vil kalle inn til 

eit allmøte så snart det lar seg gjere, slik at dei får stifta Lektorstudentane 

formelt. 

Lektorstudentene på Blindern 

26. januar var det kalt inn til allmøte på 

Universitetet i Oslo, og nyvalgt leder, 

Hanna Arntzen Bondi, orienterte om 

Norsk Lektorlag og Lektorstudentene. 

Etter at valget var over, var det klart at de tre lektorstudentene som 

dannet interimsstyret fikk tillit til å fortsette i styret. I tillegg fikk de 

med seg to styremedlemmer til, Adrian Skogvang og Ina Falkeid. 

Det nye styret vil arbeide for å fremme de faglige interessene til 

studenter på lektorprogram og PPU, og å styrke profesjonsidentiteten 

til fremtidige lektorer gjennom faglig-sosiale tiltak som kan 

virke samlende. Ellers vanket det både t-skjorter og pizza på de 

frammøtte lektorstudentene. 

Det var god stemning på Helga Engs hus på Blindern da Lektorstudentene ved 

Universitetet i Oslo fikk sitt styre valgt i allmøte. Fra venstre: Walied Færevik Aarab 

(1. nestleder), Adrian Skogvang (styremedlem), Hannah Arntzen Bondi (leder), 

Binta-Victoria Jammeh (2. nestleder) og Ina Falkeid (styremedlem). 


Aktuelt 

En fellesskole for mindre 

sosiale forskjeller? 

Sosial utjevning har vært et hovedmål for norsk skole i mange tiår. Både PISAresultatene 

fra 2015 og skolebidragsrapportene viser at dette målet ikke er nådd. 

Av Wenche Bakkebråten Rasen 

I PISA-resultatene fra 2015, som ble offentliggjort 

i desember, viser forskerne at 8 prosent 

av variansen i norske elevers naturfagsprestasjoner 

kan knyttes til sosioøkonomisk 

hjemmebakgrunn. Dersom målet er null, er 

kanskje 8 mye. Hvis vi sammenligner oss med 

land vi sjelden ser til i skolesammenheng, 

som Frankrike, ser vi et ganske annet bilde. 

Der kan en forklare 20 prosent av variansen 

ut fra sosioøkonomisk bakgrunn, i Belgia 

18 prosent. Likevel er resultatene i naturfag 

i disse to landene omtrent på samme nivå 

som i Norge. Danske skoleelever presterer 

noe bedre i naturfag enn norske elever (502 

poeng i snitt kontra 498). I Danmark kan 10 

prosent av variasjonen i naturfagsresultater 

forklares utfra elevenes sosioøkonomiske 

bakgrunn. Ser en kun på elevresultater, skårer 

Finland stadig høyere enn de andre nordiske 

landene. Ellers kan man også i Finland tilskrive 

10 prosent av spredningen i resultater 

til elevenes hjemmebakgrunn. 

elever og utjevne forskjeller mellom dem.» 

I matematikk ligger Norges gjennomsnitsskåre 

i PISA på 502. Gjennomsnittet for 

samtlige OECD-land er 490. Samtidig er det 

mindre spredning, altså lavere standardavvik, 

i prestasjonene til norske elever i PISA 2015, 

enn det har vært tidligere. Det, sammen med 

et høyere snitt enn ved tidligere PISA-målinger, 

gjør at prosjektleder Guri Nortvedt mener en 

har lykkes i å løfte hele elevgruppen. 

Middels strekk i laget 

Med en gjennomsnittsskåre på 502, og et 

standardavvik på 85, innebærer det at to 

tredeler av de norske 15-åringene fikk mellom 

587 og 417 poeng på sine matematikktester. 

Look to Estland? 

Kanskje bør utdanningsfolket i Norge slutte 

å se til Finland, og heller se mot Estland? I 

PISA 2015 skiller nemlig de estiske elevene 

seg positivt ut: Gjennomsnittsskåren i matematikk 

er høy og spredningen er lav. I Estland 

er det altså mindre forskjeller mellom elevene 

med høyest og lavest resultater. I den norske 

PISA-rapporten konkluderes det slik: «Dette 

kan tyde på at skolesystemet i Estland i større 

grad enn i mange av de andre OECD-landene 

som deltar i PISA 2015, lykkes med å løfte alle 


Aktuelt 

Sverige og Island har en større spredning i 

resultater, mens Finland og Danmark har 

mindre strekk i laget. Avstanden mellom de 

norske lavt- og høytpresterende elevene er 

med andre ord mindre enn den tilsvarende 

avstanden i Sverige og Island, men større 

enn i Danmark og Finland. 

OECD nevner også Canada, Hong Kong og 

Macao (Kina) som bevis på at en kan oppnå 

høye resultater samtidig med at det er små 

variasjoner som kan tilskrives familiebakgrunn. 

Ser vi på alle OECD-landene under 

ett, skårer såkalt «disadvantaged students» 88 

poeng lavere i naturfag enn andre. Selv når 

en kontrollerer for hvordan elevene faktisk 

har prestert i naturfag, er det fortsatt slik at 

elever med lav sosioøkonomisk hjemmebakgrunn 

i mindre grad kan se for seg en 

karriere innenfor naturfagene. 

Mer, ikke mindre, forskning 

Forskning som beregner skolens bidrag til 

elevresultatene, er omdiskutert. Samtidig vil 

en, ved å gjenta slike målinger over tid, også 

kunne følge med på om foreldrenes utdannings- 

og inntektsnivå betyr stadig mer, eller 

stadig mindre. Statistisk sentralbyrås analyser 

av grunnskolers bidrag til læringsutbytte 

viser med all tydelighet at rangeringen av 

skoler basert på nasjonale prøver blir svært 

lite meningsfull når en ikke – i det minste – 

tar høyde for at elevene kommer fra svært 

ulike hjem. Skolebidragsforskning alene er 

ikke nok. Rapportene kan ikke si noe om hva 

skolene som bidrar mest til elevenes læring, 

gjør annerledes enn skolene som bidrar minst. 

Hvorfor og hvordan besvares som kjent dårlig 

av økonomiske beregningsmodeller, men må 

utdypes ved hjelp av andre metoder. 

Ved Universitetet i Oslo har en gruppe 

forskere ved Institutt for lærerutdanning 

og skoleforskning studert resultatene fra 

TIMSS 2015 nøye. Deres analyser viser at 

lærernes utdanningsnivå, fagspesialisering 

og faglige og fagdidaktiske trygghet er faktorer 

som kan bidra til å redusere den sterke 

sammenhengen mellom hjemmebakgrunn 

og læringsutbytte. Forskerne går så langt 

som å kalle dem «likeverdhetsfaktorer». 

Å sikre inkluderende, rettferdig og god 

utdanning og fremme muligheter for livslang 

læring for alle er et av FNs bærekraftsmål for 

2030. Hvordan kan vi i Norge gå fram for å 

sikre at skolen gir alle elever like muligheter? 

En del av løsningen ligger trolig hos læreren. 

Kilder: PISA 2015 http://www.uv.uio.no/ils/forskning/ 

aktuelt/aktuelle-saker/2016/timss_2015.html 

Lesing i PISA 2015 

Det er et helt skoleår i forskjell om man sammenligner leseferdighetene til norske 

jenter og gutter. 

I PISA 2015 ser vi at 21 prosent av norske 

gutter ligger på de laveste nivåene i lesing, 

mens andelen jenter er ni prosent. 43 prosent 

av jentene befinner seg på nivå 4 og 5. 

De norske 15-åringene fikk en gjennomsnittsskåre 

på 513. OECD-gjennomsnittet 

ligger på 493. Årets resultater i lesing 

er omtrent på samme nivå som i 2000, da 

skole-Norge fikk det famøse PISA-sjokket. 

At resultatene ble ytterligere forverret etter 

2000, er trolig forklaringen på at politikere 

og forskere betrakter resultatene i lesing i 

fjorårets PISA-undersøkelse som gode. 

- Vi ser en stegvis positiv utvikling i lesing 

siden 2009. I 2015 er flere på nivå 3 og 4, og 

færre på nivå 2. Siden forrige måling har 4 

prosentpoeng flere blitt løftet til nivå 5, men 

det er stadig like mange svake lesere – et 

slående likt resultat, sier Tove Frønes ved ILS. 

Tidligere PISA-undersøkelser har vist at 

elever fra språklige minoriteter presterer 

signifikant svakere i lesing enn elever fra 

majoriteten. Dette er fortsatt tilfelle. 

I neste PISA-måling i 2018 vil hoveddelen av 

oppgavene være i lesing. 


Aktuelt 

På jakt etter elevene 

Oslo har fritt skolevalg, og hvert år kan tiendeklassingene shoppe skoletilbud 

- hvis karakterene fra ungdomsskolen holder. Kuben videregående skole er 

Oslos utstillingsvindu for yrkesfag. 

av Bjørgulv Vinje Borgundvaag 

I 

disse dager fylles videregående skoler 

over hele landet med 10.-klassinger 

som skal bestemme seg for hvor de 

vil søke etter avsluttet ungdomsskole. 

Søknadsfristen er 1. mars. Tirsdag 24. januar 

var det Kuben videregående skole i Oslo som 

hadde åpen dag. 

Skal rekruttere til yrkesfag 

Oslo har i en årrekke hatt lavere søkning 

til yrkesfag enn resten av landet, noe som 

medvirket til den politiske storsatsingen på 

Kuben. Som den eneste videregående i skolen 

i Oslo har skolen fått mandat ut over egen 

skole, og skal øke rekrutteringen til yrkesfag 

for hele Oslo. 

- Fritt skolevalg gjør at vi må bruke en 

del tid på å informere og fortelle om skolen 

vår, men det burde vi egentlig gjøre uansett, 

mener Hauge, som holdt en profesjonell 

salgspitch til alle 10.-klassingene som var 

nysgjerrige på Kuben. Han peker på stykkprisfinansieringen 

som et aber ved ordningen, 

men kjenner ikke bedre alternativer, og 

påpeker samtidig at Oslo har utjevningsordninger 

for skoler som ikke klarer å fylle 

opp elevplassene. 

Samfunnsengasjerte elever 

Alle lærere og elever ved Kuben videregående 

skole var spredt ut over fellesarealene og 

solgte inn skolen sin til ungdomsskoleelever 

på skolebesøk. 

Louise Mørup er lektor i samfunnsfag, 

historie og engelsk, hun har tidligere undervist 

både i ungdomsskolen og ved Høgskolen 

i Oslo og Akershus. Nå trives hun godt på 

Kuben bruker sosiale medier som markedsføringskanal. Den siste Facebook-videoen viser disseksjon av griseøyne. Vi har 

også sett på hjerte og lunger, sier biologilærer Toril Nes, her sammen med Khadro og Ayan på Vg2 studiespesialiserende. 

Kuben videregående skole, der hun underviser 

i engelsk og samfunnsfag. Mørup har 

klasser både på studiespesialiserende og på 

yrkesfaglinjene, og avliver raskt myten at 

dagens ungdom er lite samfunnsengasjerte. 

- Da jeg ville vise elevene et lite utdrag av 

Obamas avskjedstale, ga de seg ikke før de 

hadde sett hele talen, og neste time ba de om å 

få se og diskutere Trumps tiltredelsestale også. 

- Jeg er usikker på om de leser aviser hver 

dag, men elevene er interessert i samfunnsutviklingen, 

og jeg merker ingen forskjell på 

elevene fra yrkesfagklassene til de studiespesialiserende 

elevene, sier Mørup. 

Dobbeltkompetanseløp 

Kuben tilbyr som den eneste i Oslo dobbeltkompetanseløpet 

yrkes- og studiekompetanse, 

et program som ble opprettet for å legge til 

rette for at skoleflinke elever i større grad 

skulle velge yrkesfagene. I tillegg har skolen 

som én av to i Norge etablert teknologilinje, 

et tilbud med fordypning innen innovasjon, 

entreprenørskap og forskning, og med en 

tettere kontakt med arbeidslivet enn andre 

studiespesialiserende linjer. 

- Det er mange realfagsskoler i Oslo, men 

teknologilinjen er også unik fordi programfagene 

er lagt opp slik at elevene går i samme 


Aktuelt 

Som elevrådsleder på Oslos største skole må Mathias 

Meyer tenke stort. Han har lært mye både ved å lede 

elevrådet og å delta i driftsstyret, der han er med på å 

vedta et skolebudsjett på 300 millioner kroner. 

klasse i tre år, sier rektor Kjell Ove Hauge. 

Skolen har arbeidet målrettet for å redusere 

frafallet, det første året økte andelen elever 

som fullfører og består fra 61,3 prosent opp 

til landsgjennomsnittet på 76 prosent. Etter 

to år med nærværsarbeid ligger andelen nå 

rett under oslosnittet på 80 prosent. Rektoren 

er allikevel motstander av fraværsgrensen, 

som han mener fratar elever muligheten 

til skolegang. 

- Noen ordner seg raskt med "frikort" i 

form av legeerklæringer for kronisk sykdom, 

så jeg er spent på å se tallene til sommeren, 

sier Hauge til Lektorbladet. 

Elevrådslederen 

En som ikke har problemer med fraværsgrensen, 

er elevrådsleder Mathias Meyer, som 

vurderte Katta og Elvebakken, men heller 

ville gå på Kubens teknologilinje. I tillegg til 

samarbeid med firmaer som Statoil, Tehnip 

og Aibel får elevene ved Kuben studietur til 

Cern, den europeiske organisasjonen for 

kjernefysisk forskning i Sveits, som er verdens 

største forskningssenter innen partikkelfysikk, 

kjernefysikk og kjernekjemi. 

Entreprenørskap er ett av fagene på 

teknologilinjen, og Mathias har snart fått tre 

Med 1750 elever på til sammen 62.500 kvadratmeter var Kuben lenge Norges største videregående skole. 

Louise Mørup underviser i engelsk og samfunnsfag. Her 

er hun sammen med eleven Laila Elgattassi på Vg2. 

års ledererfaring som leder av et av landets 

største elevråd. 

- I et så stort elevråd er det en viktig del 

av jobben å se engasjementet hos andre, og å 

legge til rette for samarbeid der jeg kan koble 

engasjerte og gi dem ansvar, sier Mathias. For 

ett år siden tok han initiativ til kodekurs etter 

skoletid, og da han foreslo å starte en lokal 

Amnesty-forening på skolen, og fant ildsjeler 

som kunne drive den, ble det samlet inn 

600 underskrifter i et storefri. Elevrådet har 

også en egen meglingsgruppe som håndterer 

konflikter på skolen. 

- Elevrådslederrollen har vært utviklende, 

sier Mathias, som sammen med resten av 

styret bl.a. har fått nykommerprisen på Elevrådskonferansen, 

for godt elevlederskap. 

QR-koden som medelevene kan skanne for 

å se utlysningen etter ny elevrådsleder, har 

han laget selv. 

- Jeg liker å gjøre andre gode, og kan se for 

meg å undervise, men er usikker på om livsstilen 

som lærer passer for meg, og dermed 

velger jeg sannsynligvis en annen karrierevei, 

sier Mathias. Han er innkalt til førstegangstjeneste 

og vurderer nå befalsutdanning 

i Forsvaret. 


Kurs 

Søk om plass på 

Nobelinstituttets lærarkurs! 

Nedrusting og opprusting i vår tid. Dette er temaet 

på årets tre dagar lange lærarkurs ved Det Norske 

Nobelinstitutt. Norsk Lektorlag har to plassar på 

kurset, som går frå 13. til 15. mars. 


Det Norske Nobelinstitutt arrangerer kvart år kurs for lærarar om aktuelle internasjonale 

spørsmål. Temaet for lærarkurset i 2017 er atomvåpen, opprusting og nedrusting. 

- Vi har samla eit særs sterkt team av forelesarar, og gler oss til å rette fokus på 

ein type fredsarbeid som låg Alfred Nobel sitt hjarte nær, seier forskingssjefen ved 

Nobelinstituttet, Asle Toje. 

Samfunnsfag eller historie 

Kurset er for lærarar i grunnskule og i vidaregåande skule som underviser i samfunnsfag, 

historie eller liknande fag, og som er interesserte i utanrikspolitikk og internasjonale 

spørsmål. Deltakarane treng ikkje ha spesialkunnskap innanfor desse emna. 

- Vi har kvart år mange gode søkjarar, og tilbakemeldingane frå dei som deltek er 

at dette er svært interessante og inspirerande dagar med sterke og oppdaterte fagfolk, 

seier Tonje Leborg i Norsk Lektorlag. 

Ho legg til at det er ein føresetnad at deltakarane er aktive på kurset, og at dei deler 

ny kunnskap med kollegaer i etterkant. Norsk Lektorlag ønskjer òg ein artikkel frå 

kurset til Lektorbladet. 

Foto: wikimedia commons. 

Frist for å søkje er 28. februar 

Det er ikkje kursavgift. Nobelinstituttet 

dekkjer kostnader til foredraga, kursmateriell 

og lunsj. Norsk Lektorlag 

betaler overnatting i Oslo om det 

trengst, reise og diett ut over felleslunsjane. 

Kurset er ikkje opent for dei 

som har delteke på lærarkurset i løpet 

av dei siste fem åra. 

Interesserte kan sende søknad til 

sekretariatet@norsklektorlag.no. innan 

28. februar. 

Søknaden må innehalde informasjon 

om fagleg bakgrunn, og ei kort grunngjeving 

for kvifor ein ønsker plass 

på kurset. 

PROGRAM: 

Dag 1 - måndag 13. mars: 

08.45 - 09.00: Velkomen 

Olav Njølstad, direktør ved Det 

Norske Nobelinstitutt 

09.00 - 10.45: Nedrusting i praksis – kva veit vi? 

Asle Toje, forskingssjef ved Det 

Norske Nobelinstitutt. 

10.45 - 11.15: Orientering om Det Norske 

Nobelinstitutts bibliotek, 

Bjørn H. Vangen, hovudbibliotekar 

11.15 - 12.00: Lunsj 

12.00 - 14.00: Atomvåpena si rolle i russisk 

utanrikspolitikk 

Pavel Baev, seniorforskar, Institutt 

for fredsforsking (Prio) 

14.30 - 16.30: Atomvåpen under den kalde 

krigen 

Geir Lundestad, professor emeritus 

(Universitetet i Oslo) 

16.45 - 18.00: Mottaking i Nobelinstituttets 

Store Sal 

Dag 2 - tysdag 14. mars: 

09.00 - 11.00: GlobalZero – draumen om ei 

verd utan atomvåpen 

Ulf Sverdrup, direktør, Norsk 

utanrikspolitisk institutt (NUPI) 

11.00 - 12.00: Lunsj 

12.00 - 14.00: Opprusting i vår tid 

Øyvind Østerud, professor, Institutt 

for statsvitskap, Universitetet i Oslo 

14.30 - 16.30: Atomnedrusting etter den kalde 

krigen 

Gro Nystuen, seniorforskar, 

International Law and 

Policy Institute 

17.00 - 18.00: Omvising på Nobels Fredssenter 

19.30 - 22.30: Utdanningsforbundet sin 

middag på Café Engebret 

Dag 3 - onsdag 15. mars: 

09.00 - 11.00: Kan atomvåpen øydelegge 

jorda? 

Elin Enger, forskar, Forsvarets 

forskingsinstitutt (FFI). 

11.00 - 12.00: Lunsj 

12.00 - 13.30: Amerika og atomvåpena 

Olav Njølstad, direktør, 

Det Norske Nobelinstitutt. 


Aktuelt 

NORSKHET I FLERTALL 

Å være norsk rommer mye. Norskhet er et fenomen i prosess, der historie 

og tradisjoner har sine roller, og nye ting finner sin plass. Dette var noen av 

konklusjonene fra nesten tre hundre elever på seks videregående skoler 

i Tromsø, Sogn og Fjordane, Bergen og Oslo, som deltok i vår studie. 

Marta Bivand Erdal og Mette Strømsø, forskere ved 

Institutt for fredsforskning. 

Som en del av undersøkelsen skrev elevene 

en tekst, deltok i en diskusjonsgruppe, og vi 

samlet systematisk bakgrunnsinformasjon 

om hver enkelt av elevene. 

Mange måter å være norsk på 

Elevene enes om at det å snakke norsk er 

viktig; så viktig at det ofte tas for gitt. For de 

fleste er det å være født i Norge en viktig del 

av det å være norsk. Samtidig er de enige om 

at det å føle seg norsk, er et tegn på at man 

er norsk, og henger sammen med å være del 

av det norske samfunnet, selv om dette ikke 

alltid er problemfritt. Patriotisme er også et 

element i norskheten: elevene refererer til 

kongen og Grunnloven, den norske naturen, 

eller å være stolt av å si at man er norsk når 

man er på ferie i utlandet. 

En norskhet i flertall rommer ulike ting 

som kan være viktige for mennesker i dagens 

Norge. Dette er hverdagserfaringer, forestillinger, 

og stereotypier. Den favner han som 

er trofast medlem i folkekirken, hun som er 

muslimsk konvertitt, han som er jøde, hun 

som leder lovsangsteamet i en kristen menighet, 

sikhen og human-etikeren. En norskhet 

i flertall innebærer ulike konstruksjoner av 

hvordan norskhet faktisk «er» vs. hvordan 

man mener den «bør» være. Vår studie tok 

utgangspunkt i de endringene økt religiøst 

og etnisk mangfold innebærer for nasjonal 

identitet, men det er mange måter å være 

norsk på uavhengig av innvandringen de 

siste femti årene. 

Nasjonsforståelser 

På 1990-tallet stod idéen om en postnasjonal 

verden sterkt. I dagens Europa er nasjonalisme 

høyaktuelt. Men hvilke nasjonsforståelser 

gjelder? Forstår man nasjonale identiteter 

som et null-sum spill? Enten er du helt norsk, 

eller så er du ikke norsk? En slik forståelse 

bygger på at nasjonale identiteter, og nasjonen, 

er statisk. Tidligere nasjonalismeforskning 

hadde fokus på nasjonenes røtter, hvor 

nasjonen var et sluttpunkt. I dag er nasjonalismeforskningen 

opptatt av det dynamiske 

og prosessuelle ved nasjoner. 

Nasjonen og dens territorielle grenser 

fortsetter å være viktige i dagens globaliserte 

verden. Flagget som symbol, og – i Norge – 

kongens rolle, konkretiserer nasjonalstatens 

sentrale posisjon. Nasjonen som et forestilt 

fellesskap er nemlig en erfart virkelighet; 

det er slik den sosialt skapes og gjenskapes. 

Det individuelle og erfaringsbaserte danner 

utgangspunktet, men i et aktivt samspill 

med staten nasjonalt og lokalt, media og 

andre aktører. 

I hverdagen er skoleeleven Mohammed ved 

kassen på Rema en vanlig (norsk) gutt, og 

språkets rolle som et implisitt lim oversees, 

idet vi krangler på det mer abstrakte planet 

om hva norskhet er, på norsk. Her møter 

hverdagen forestillingene og stereotypiene. 

Innfallsvinkler på norskhet 

Hverdagserfaringer rommer tatt for gitt fellesskap, 

delt hverdag og felles språk, men også 

erfaringer der hudfarge og navn av noen 

settes foran. Å føle seg norsk fordrer andres 

aksept. Dersom ens norskhet forblir på prøve, 

oppleves dette naturlig nok som utfordrende, 

for mange unge norskfødte gutter og jenter. 

Hudfarge og navn er konkrete markører som 

bevisstgjør om en norskhet som kan favne 

vidt, men som ikke alltid gjør det i praksis. 

Elevenes erfaringer tyder på at forestillinger 

om norskhet ikke alltid holder tritt med 

hverdagserfaringene. Dette gjelder på tvers 

av foreldres fødeland, og hvor i landet elevene 

bor, selv om det kanskje er mer framtredende 

i Oslo. Det oppstår en friksjon som ikke 

alltid er enkel å håndtere. For dersom en 

statisk forestilling om norskhet definert av 

hudfarge, slektstre og gener skulle gjelde, 

hvilke følger ville det ha? Men dersom man 

forkaster en slik forestilling om norskhet, 

hvilken forestilling står man igjen med da? 

Mange elever beskriver med noe ironisk 

distanse stereotypier om det norske: Kvikklunsj 

og appelsin en vinterdag, om turer 

i skog og mark, men også om tradisjoner 

knyttet til jul, familie og matkultur. Den 

ironiske distansen til tross, dette er sentrale 

elementer i mange elevers refleksjoner om 

hva som kjennetegner det norske. 

Det å forene ulike innfallsvinkler på det norske 

– hverdagserfaringer, forestillinger og stereotypier 

– nødvendiggjør et rom for friksjon og uenighet. 

Vi ser i vår studie at dette blant elevene er et rom 

som har tilstrekkelige fellesnevnere til at norskhet 

for de aller fleste er en størrelse som intuitivt 

gir mening. 


Sirkeloppgave om norskhet. Hyssingen representerer en 

synlig, men likevel ujevn og porøs grense om norskhet 

i flertall. 

Uklarhet om det «etnisk norske» 

Elevene uttrykker – på tvers av foreldres 

bakgrunner – en frustrasjon over betydningen 

av «etnisk norsk». Mange spurte: 

Hva er definisjonen? Når vi spurte elevene, 

dreide egendefinisjoner seg ofte om det å 

være født i Norge, kanskje å ha foreldre født i 

Norge. Forståelsen av nasjonen – eller av det 

«etnisk norske» - som genetisk var sjelden, 

men finnes. 

De færreste var komfortable med å gradere 

norskhet ut ifra hudfarge og foreldres fødeland. 

Er du født i Norge og føler deg norsk, 

så er du norsk. Dette mente de aller fleste, 

på tvers av deres foreldres bakgrunn. Mange 

elever opplevde begrepet «etnisk norsk» - og 

dets bruk i media og politikken – som uklart 

og frustrerende. Ingen av elevene i studien 

brukte denne beskrivelsen om seg selv når 

de ble bedt om å fortelle om sin identitet og 

norskhet. Inntrykket fra studien er at det er 

liten forståelse blant elevene for hvorfor det 

er nødvendig og nyttig å skille unge i Norge, 

på bakgrunn av om de har foreldre født i 

Norge eller i et annet land. 

Spørsmålet om man kan være norsk og noe 

annet enn norsk samtidig er viktig for mange. 

Hva innebærer det å være helt norsk, og må 

man da være bare norsk? Gitt en forståelse 

av nasjonen som dynamisk og erfart, slik 

elevene ofte selv la til grunn: nei, for du blir 

ikke mindre norsk av å kunne flere språk 

eller av å ha besteforeldre i andre land. Det 

gjør at familien din ikke bare er norsk. Men 

en norskhet i flertall forutsetter ikke en brøk 

som går opp i tallet én; når du er født og 

oppvokst i Norge, med mor født i Danmark 

og far født i Pakistan, så er dette en del av 

din bakgrunn. Du kan føle deg helt norsk, og 

litt dansk og litt pakistansk, eller grader av 

flere av disse, og dette endrer seg i ulike faser 

av livet. I dag har over 250 000 mennesker i 

Norge en forelder som ikke er født i Norge, 

de langt fleste er barn og unge. 

Skolen som mulighetsarena 

Vi valgte å spørre elever på vanlige norske 

videregående skoler om hva norskhet er. 

Vi la dermed til grunn at elever på norske 

videregående skoler er «norske elever». Dette 

er én tilnærming, og det er vår tilnærming, 

som vi faglig står inne for. Men andre tilnærminger 

til hvem man spør om norskhet 

kunne vært mulige: som utfra statsborgerskap 

eller fødested, utfra foreldres fødested eller 

hudfarge. Når spørsmål om norsket drøftes, 

er det avgjørende å våge å være klar på hva 

man legger til grunn når grenser trekkes opp, 

og å ta med inn i diskusjonen at grenser både 

har en funksjon for menneskelige fellesskap, 

og samtidig også er dynamiske og porøse. 

Norskhet er et dynamisk og prosessuelt 

fenomen i hverdagen til de fleste elevene. 

Denne norskheten i flertall er ikke friksjonsfri. 

Et samfunn – og et nasjonalt fellesskap – 

som rommer forskjellighet og uenighet krever 

mye av individet. Viktigheten av dannelse og 

utdannelse, av kompetanse om og identifisering 

med demokrati og medborgerskap, 

er kritisk for fellesskapet. 

Turer i skog og mark 

Elevene i vår studie skrev først en tekst, 

som gav mulighet til egen bevisstgjøring. 

Vi hadde så gruppediskusjoner, blant annet 

med en sirkeløvelse der elevene diskuterte om 

viktigheten og relevansen av over 20 mulige 

dimensjoner ved det norske. Blant annet: å 

snakke norsk, å være født i Norge, å feire 17. 

mai, å flagge på bursdager, turer i naturen, 

å bidra i samfunnet, men også dimensjoner 

knyttet til hudfarge, families bakgrunn, og 

religion. Gruppen skulle gjennom dialog bli 

enig om plassering av disse dimensjonene i 

en sirkel, som enten er sentrale for norskhet 

(sentralt i sirkelen), relevante, men perifere 

og som sådan irrelevante, eller til hinder for 

dét å være norsk. Slik jobbet elevene med 

forståelser av mulige grenser for norskhet, 

symbolisert ved sirkelen. Hensikten var ikke 

at elevene skulle finne en fasit, men snarere å 

få fram ulike argumenter, nyanser og poenger 

som kunne hjelpe elevene til å reflektere over 

hva som utgjør mulige fellesskapsgrunnlag 

for norskhet. 

I gjennomføringene av diskusjonene med 

elevene var regelen om at alle meninger og 

argumenter skulle høres, og besvares saklig 

uten personangrep. Vi opplevde opphetede 

diskusjoner, men ingen som utartet. Det 

var snarere en imponerende vilje til å høre 

hverandres synspunkter helt ut. Elevene fikk 

alle utdelt lapper med dimensjoner som de 

hadde ansvar for å prøve å plassere, én om 

gangen, noe som sikret en grad av deltakelse 

fra alle i gruppene. 

Diskuterte konflikttema 

En annen oppgave satte fokus på «konflikttema», 

som bruk av religiøse symboler i 

offentlige roller i samfunnet, kjønnsdelt 

svømmeundervisning, og statlige subsidier 

til religiøse bygg. Formålet med øvelsen var 

å fokusere på det å leve sammen i et samfunn 

der man ikke er enige om alt. Elevene 

diskuterte sine synspunkter på hva som burde 

være lov og ikke, med fokus på underliggende 


Aktuelt 

prinsipper og sammenhenger med forståelser 

av norskhet. Her diskuterte elevene ulike 

posisjoner, og gjennom dialog fikk de erfare 

hvordan uenighetsfellesskap kan fungere. 

Prinsippfasthet, pragmatisme, praktiske kompromisser 

og ulik grad av fornøydhet med 

flertallets syn var en del av helheten. Ulike 

syn og argumenter ble diskutert, men elevene 

brukte ikke «unorsk» om motargumenter, selv 

om de kunne være veldig uenige seg imellom. 

For de var enige om at det hadde en hensikt 

å finne felles løsninger som kunne fungere 

i praksis og som ikke bryter med viktige 

prinsipper, selv om dette ikke alltid er enkelt. 

Studien med elevene er en del av forskningsprosjektet ‘Negotiating the nation: Implications of 

ethnic and religious diversity for national identity’ som er finansiert av Norges Forskningsråd, 

ledes fra PRIO og gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Oslo, University of Sussex 

(Storbritannia) og Université Poitiers (Frankrike). 

Mer informasjon her: www.prio.org/nation Du kan også høre mer om funnene i studien 

i opptak fra Lektorkonferansen 2016, på Lektorlagets hjemmeside. 

Skolen som mulighetsarena 

I studien ser vi at slike diskusjoner i et uenighetsfellesskap 

kan forstås som forhandlinger, 

i den forstand at forhandlinger alltid både 

dreier seg om et innholdsmessig utfall og et 

relasjonelt utfall mellom de involverte partene. 

Avhengig av hva man vektlegger mest 

– det innholdsmessige, eller det relasjonelle 

utfallet – ville også forhandlingsstrategiene 

være ulike. Dette er relevant for tilnærminger 

til konflikttema i samfunnet, da både det 

innholdsmessige utfallet og det relasjonelle 

utfallet i mange tilfeller burde være sentralt. 

Skolen kan være en mulighetsarena for 

dialog og økt innsikt i andre menneskers 

perspektiver, verdier og prioriteringer. Dette 

er uvurderlig i et mangfoldig samfunn. Når 

media og politikk polariserer, og "oss- og 

dem-retorikk" får råde grunnen, er fellesskapsarenaer 

viktigere enn noen gang. 

Dialogbasert arbeid, der uenighetsfellesskapet 

som erfaring kultiveres, er prosesser 

der klassen som fellesskap gir helt unike 

muligheter. Gjennom slikt arbeid bygges 

gjensidig tillit mellom unge mennesker som 

har mye til felles, og mye de ikke deler. En slik 

tillit muliggjør forståelse og respekt, og kan gi 

rom for mellommenneskelige relasjoner, som 

motvirker lettvint "oss- og dem-retorikk", I 

stedet får elevene verktøy til sammen å meisle 

videre på det norske samfunnet de alle er en 

del av, og som de aller fleste av deres barn 

vil vokse opp i. 

Forskerne snakket med elever ved videregående skoler i Tromsø, Sogn og Fjordane, Bergen og Oslo. 


Aktuelt 

På leit etter stamfedrane 

Korleis har DNA-materialet til 26 elevar på Volda vidaregåande skule kome seg frå 

Afrika til Sunnmøre? I prosjektet «Mitt afrikanske DNA» fekk 26 elevar svar på kva 

vandringsrute stamfedrane deira har tatt. 


Elevane i biologiklassa hadde ansvar for 

prøvetakinga. Lektor Olav Myklebust hjelper til. 

Det var i desember at desse elevane 

tok celleprøver frå munnhola, 

og sende bomullspinnar 

med spytt på til eit analysefirma 

i USA. I slutten av januar fekk dei svar på 

kvar stamfedrane og stammødrene kom frå 

gjennom ein analyse av mitokondrie-DNAet 

hos jentene og Y-kromosomet hos gutane. 

Tverrfagleg DNA-jakt 

I utgangspunktet var det berre ti elevar som 

skulle sende inn prøve, men ved hjelp av ein 

privat sponsor fekk vi høve til å kartlegge 

26 av elevane, fortel lektor i biologi Olav 

Myklebust. Så vidt dei veit, er dette første 

gong ein vidaregåande skule har teke i bruk 

elevane sitt eige DNA for å undersøke kvar dei 

kjem frå. Olav Myklebust er ein av tre lærarar 

som i samarbeid med Høgskulen i Volda og 

organisasjonen Norgesprosjektet DNA har 

sett i gang eit prosjekt som er kalla «Mitt 

afrikanske DNA», eit tverrfagleg prosjekt 

med historie og naturfag. Det var elevane i 

biologiklassa som hadde ansvar for prøvetakinga, 

og elevane som deltok i prosjektet 

skal no følge opp resultata i fleire fag. 

Biologi, historie og naturfag 

- I biologi kjem eg til å nytte resultata, og 

det teknikkane baserer seg på, til å forstå 

ulike typar mutasjonar. Vi vil sjå nærare på 

sjølve DNA-teknikkane som blir nytta, og vi 

prøver å gjere tilsvarande analysar på skulen. 

Vi vil også setje resultata som vi kjem fram 

til, opp imot kompetansemål i faget, korleis 

har livet på jorda utvikla seg, og mennesket 

si utvikling i siste del av denne prosessen, 

fortel han. 

I historie skal resultata brukast i undervisninga 

om tidleg historie og ulike teoriar om 

kven som er dei første menneska i Europa og 

i Noreg. Ein kan også nytte desse resultata til 

å forstå feilaktig rasetenking på 1900-talet. 

I naturfag kan ein sjå på i kva grad desse folkevandringane 

kjem av klimatiske endringar i 

førhistorisk tid, og aktualisere kva menneskeskapte 

klimaendringar kan føre til av nye 

folkevandringar i dag. 

- Vi ønskjer å vidareføre dette prosjektet. 

Det hadde vore spanande om vi kan ha starta 

noko som kan bli eit langvarig prosjekt ved 

skulen i samarbeid med Høgskulen i Volda 

og Norgesprosjektet DNA, seier Myklebust. 


Aktuelt 

Reiserute til 

Olav sitt DNA 

Lærarane som deltok i prosjektet sende 

inn sine prøver litt tidlegare enn elevane. 

Prosjektleiaren, Gunnar Sigve Aurdal, og 

historielærar Ragnar Didrik Osdal kom begge 

austfrå, og det same gjorde Olav Myklebust, 

lektor i biologi. 

- Eg hadde eigentleg eit håp om at eg høyrde 

til R1b, men min stamfar kom vandrande inn 

med den indoeuropeiske kulturen som kom 

etterpå, altså R1a, seier Olav Myklebust. 

Frå vår felles stamfar i sentral-Afrika (haplogruppe A) har forfedrane til Olav Myklebust vandra til Sibir (R), sørover via 

den arabiske halvøya, innom Sentral-Asia før dei så har vandra nord og vestover (R1a). 

Kva er det ein kan måle gjennom spyttet? 

Vi kan følge kvinnelinjene gjennom analysar av mitokondrie-DNA, difor vert denne siste urmora 

populært kalla for den mitokondriale Eva. Ein antek at ho levde i Afrika for omlag 150 000 år sidan. 

På same måte kan vi analysere DNA knytt til Y-kromosomet, som berre blir vidareført frå far 

til son, og finne ut kvar og når vår felles «urfar» eller Y-kromosom-Adam levde. Det moderne 

mennesket er utvikla frå stammar som levde i Afrika for 100 000–200 000 år sidan, og som 

seinare utvandra og spreidde seg over hele jorda. Ein kan spore den opprinnelege Homo 

Sapiens til Afrika for omlag 200 000 år sidan. Det er ein ung art, med lite genetisk variasjon, 

men det er nok mutasjonar til at ein kan spore kvar stamfedrane kom til Noreg frå med hjelp 

av ein liten spytteprøve. 

Via mor og via far 

I menneskeleg genetikk er haplogrupper oftast studerte gjennom Y-kromosom eller mitokondrielt 

DNA. Y-DNA følgjer den mannlege linja, medan mtDNA følgjer den kvinnelege linja. Det 

er i hovudsak tolv mtDNA-haplogrupper for folk med europeisk bakgrunn. Nær halvparten av 

dei er i haplogruppe H. Dei tre store Y-DNA-haplogruppene i Noreg er R1a, R1b og I1. 

Aldri før har vidaregåande skular tatt i bruk elevar sitt 

DNA for å få innsikt i vandringsrutene til forfedrane til dei 

som bur i Noreg i dag. På Volda vidaregåande skule har 

26 elevar sendt sitt DNA for å finne kvar stamfedrane og 

stammødrene kom frå. 

Tre store Y-grupper i Noreg 

Dei fleste som har budd i Norge i fleire generasjonar, har forfedrar som hovudsakleg kom til 

Noreg frå Afrika via tre ulike reiseruter. Dette tilsvarer dei tre Y-DNA haplogruppene som er 

mest dominerande i den norske befolkninga: R1a, R1b og I1. 

Haplogruppa R1a er å finne i nesten kvar fjerde nordmann. Dei har forfedrar som har kome 

til Noreg austfrå i neolittisk tid og som revolusjonerte jordbruket. I1 er haplogruppa til dei 

som følgde etter isen etter kvart som denne trakk nordover. Over 1/3 av etniske nordmenn 

er berarar av denne. Den største andelen av denne haplogruppa finn vi på begge sider av 

Oslofjorden, det sentrale Austlandet og innlandet, og minst på Sør- og Vestlandet og lengst 

i nord. R1b kom inn i Europa frå det nære Asia for kring 4 500 år sidan. Om lag ein fjerdedel i 

Noreg stammar frå desse, og det er flest med denne haplogruppa i kystområda i sør og vest, 

og så vert det lågare førekomst innover i landet og lengst nord. 

Haplogruppe N1 utgjer ikkje så mange totalt i Noreg, men denne har stor førekomst i dei 

nordlegaste fylka. N1 dominerer i Finland, og det er også ein stor andel i dei baltiske landa, 

og N1 oppstod i Sibir for kring 10 000 år sidan. 

(Kjelder: snl.no, eupedia.com, norwaydna.no) 


Aktuelt 

Ønsker å teste lokal lektorlønn 

For å løfte lektorlønnen, ønsker Norsk Lektorlag kollektive lokale lønnsforhandlinger. 

Nå jobbes det med å få til en forsøksordning i ett fylke. 


Lektorer har hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn ingeniører, 

sykepleiere og de andre lærergruppene i kommunal 

sektor. Dette skyldes mange år med sentrale oppgjør der 

de høyt utdannede har betalt for løft av store lavlønnsgrupper. 

Hovedorganisasjonen Akademikerne ble opprettet som 

en direkte følge av dette, der flere store akademikergrupper ønsket 

større råderett over de lønnsmidlene som tilhørte dem med høyest 

utdannelse. Kollektive lokale lønnsforhandlinger ble ansett som en 

bedre måte å sikre en slik lønnsutvikling på. 

- Noen er skeptiske fordi de forveksler kollektive lokale forhandlinger 

med dagens forhandlinger der en mindre lokal pott har vært en 

liten del av sentrale lønnsforhandlinger. Andre har omtalt dette som 

«trynetillegg». Dét er en avsporing. Å forhandle i kapittel 5 er noe 

helt annet enn den type forhandlinger undervisningspersonalet har 

hatt erfaringer med. Når hele lønnsdannelsen skjer lokalt på fylkeskommunalt 

eller kommunalt nivå, via tillitsvalgtapparatet, bidrar 

det til en helt annen type ansvarliggjøring av arbeidsgiver, sier Knut 

A.G. Hauge, nestleder i Norsk Lektorlag og leder av Tariffpolitisk 

Utvalg. Hauge er også fellestillitsvalgt for Akademikerne i Hedmark 

fylkeskommune, og har svært gode erfaringer med å forhandle lønn 

i kapittel 3 og 5. 

- Det er dessuten verdt å merke seg at 15 000 medlemmer i de 

andre foreningene i Akademikerne forhandler all lønn lokalt i hvert 

eneste tariffoppgjør. De får gode resultater og medlemmene er 

fornøyde, sier Hauge. Det er derfor Norsk Lektorlag i hvert eneste 

hovedoppgjør setter frem krav om at lektorene skal inn i kapittel 5 

sammen med de andre Akademiker-foreningene. 

Slik kan kollektive lokale forhandlinger se ut: 

Først får alle et generelt tillegg for å opprettholde kjøpekraften. 

I tillegg kan man bli enige om å gi gruppetillegg til bestemte grupper, 

f.eks. nyansatte, kontaktlærere, eller de som stanger i 16 årsansiennitetstaket. 

På toppen av dette, kan det så gis individuelle 

tillegg basert på kriterier man lokalt har blitt enige om på forhånd. 

Med kollektive lokale forhandlinger kan arbeidsgiver mulighet 

for å gi lønnstillegg for videreutdanning også for lektorer siden det 

ikke er et tak ved seks års utdanning, slik at videreutdanning kan 

lønne seg økonomisk også for lektorer. 

Fortsatt streikemuligheter 

Hauge minner om at bare selve lønna forhandles lokalt i kapittel 5. 

Alle andre deler av avtaleverket forhandles sentralt som i dag, med 

samme streikemuligheter. 

- Man har ikke streikerett i selve de lokale lønnsforhandlingene i 

kapittel 5, men det betyr ikke at man gir fra seg retten til å påvirke 

eller være uenig. Jeg opplever tvert imot at terskelen er langt lavere 

for å bryte i de lokale forhandlingene, enn å gå til streik for hele 

landet, legger han til. 

- Et prøveprosjekt i ett fylke vil gi nyttige erfaringer på, og andre 

Akademikerforeningenes erfaringer så langt, gir all grunn til optimisme. 

Men det er viktig å understreke at kollektive lokale forhandlinger 

er et middel, ikke et mål, sier Hauge, formålet vil alltid være 

bedre lønn for lektorene. 

Kommuner og kapitler 

Ansatte i kommuner og fylkeskommuner forhandler 

lønn ulikt – alt etter hvilket kapittel i 

hovedtariffavtalen de hører til: 

Kapittel 3 - Her er lederne plassert. All lønnsdannelse 

er lokal. 

Kapittel 4 – Her er undervisningspersonalet 

og nesten alle andre kommunalt ansatte uten 

høyere akademisk utdannelse. Her er det sentralt 

stillingsregulativ og minstelønnssatser. Her skjer 

det meste av lønnsdannelsen sentralt. 

Kapittel 5 - Her er ansatte som har høyere 

akademisk utdannelse hvor stillingen krever 

dette. Her skjer all lønnsdannelse lokalt. 


Spørsmål & Svar 

Juridisk rådgiver 

Marianne L. Pedersen 

mlp@norsklektorlag.no 

Rådgiver 

Tonje Leborg 

tl@norsklektorlag.no 

Rådgiver 

Dagne Sigrid Nordli 

dsn@norsklektorlag.no 

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? 

Sekretariatets rådgivere svarer deg. 

Nye fraværsregler og merarbeid 

Selv om jeg er glad for de nye fraværsreglene, 

skaper de en del merarbeid. Må man som 

faglærer aktivt varsle en elev som nærmer 

seg 10 prosent udokumentert fravær i et fag, 

om at eleven står i fare for ikke å få termineller 

standpunktkarakter, eller kan man regne 

at eleven – og også foresatte, om eleven er 

under 18 år – er varslet når fraværet med 

prosentutregning er registrert i det elektroniske 

fraværssystemet skolen bruker? 

Svar: En elev kan ikke miste halvårsvurdering 

med karakter eller standpunktkarakter i et 

fag uten å ha blitt varslet skriftlig i forkant, 

og uten ugrunnet opphold. Det må derfor 

aktivt sendes ut varsel fra skolen hvis det er 

tvil om eleven kan få karakter på grunn av 

udokumentert fravær. Dette følger av Opplæringslovens 

§3-7. Loven sier ikke noe om 

rutinene rundt varslingen, men det er klart 

at det kan skape merarbeid for faglærer med 

rutiner som både skal sikre at loven følges, 

og at skolen kan dokumentere det som har 

vært gjort i tilfelle klage. 

Dagne Nordli 

Avspaseringsrett og graviditet 

Jeg er gravid og skal ha fødselspermisjon i april. 

Er det slik at jeg mister retten til avspasering 

jeg har opptjent i løpet av skoleåret så langt, 

dersom avspaseringsukene tilfeldigvis ligger 

i min permisjonstid? Slik det er nå, ser det ut 

som om jeg går ut i permisjon én eller to uker 

før vinterferien. Mister jeg da den uka med 

avspasering? 

Svar: Jeg forstår det slik at avspaseringen du 

refererer til, er lærernes undervisningsfrie 

perioder i høstferien, juleferien osv. Selv om 

man ofte kaller disse periodene for avspasering 

(gjerne for å gjøre et poeng av at det ikke 

er ferie), er det ikke avspasering i juridisk 

forstand. Den riktige betegnelsen er egentlig 

undervisningsfri periode. Det er altså ikke 

slik at man individuelt opparbeider seg fri 

ved å jobbe komprimerte uker, men det er 

lærernes felles arbeidstidsavtale og elevenes 

skoleår som gjør at man jobber komprimert 

de fleste uker, og dermed får man undervisningsfri 

andre uker. Du har altså ikke rett til 

å ta igjen disse fridagene. 

Marianne Pedersen 

Rett til ulønnet permisjon? 

Jeg var syk i en uke av ferien min i juli i fjor 

og fikk det derfor overført til 2017. Jeg vet at 

lørdag er regnet som en virkedag i ferieloven, 

så hvor mange dager har jeg rett til å ta ut i 

ferie? Av hensyn til elevene så ønsker jeg å 

dele opp ferien i flere mindre perioder med fri. 

Svar: Det er riktig at lørdag regnes som en 

virkedag i ferieloven. Ferieloven definerer virkedager 

som alle dager som ikke er søndager 

eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. 

Selv om lørdag regnes som en virkedag, vil du 

ved en overføring i praksis bare få én ferieuke. 

Lørdagen kan nemlig arbeidsgiver med rette 

kunne kreve at du «avvikler» på en lørdag. 

Du vil ikke kunne oppnå flere feriedager ved 

å dele opp ferieuken. Hvis du for eksempel 

avvikler tre feriedager den ene uken, så kan 

du ikke kreve å få avviklet tre nye feriedager 

neste uke med mindre den tredje dagen faller 

på en lørdag. 

Tonje Leborg 

Ekstra fag og lektor med 

tilleggsutdanning 

Jeg blir utdannet lektor nå til sommeren. Så 

vil jeg ta et ekstra fag, helst IT, eller informasjonsbearbeiding. 

Det gir 60 studiepoeng på 

to semester. Havner jeg da i lønnsgruppen 

lektor med tilleggsutdanning? Det jeg ikke 

forstår, er hva som er kriteriene for dette. Er 

det kun 360 studiepoeng som gjelder, slik at 

man kan studere hva som helst? Eller må de 

siste 60 studiepoengene passe inn som et 

fag i lærerutdanningen for at det skal gjelde? 

I så fall er jeg usikker på om IT telles som fag. 

Svar: Kravet for å bli innplassert i stillingskoden 

lektor med tilleggsutdanning er minst 

360 studiepoeng inkludert mastergrad og 

PPU (eller tilsvarende). Så lenge du har minst 

60 studiepoeng i et undervisningsfag, er det 

irrelevant hvilke fag du har i fagkretsen. 

Ut fra det du skriver, skal du bli innplassert i 

stillingskoden lektor med tilleggsutdanning 

når du har fullført studieplanene dine. 

Dersom du tar de siste 60 studiepoengene 

som etterutdanning mens du er i jobb, er det 

imidlertid viktig at det er relevant for skolen 

du jobber på. 

Tonje Leborg 

Lurer du på noe? 

Send inn ditt spørsmål 

til en av oss! 


Aktuelt 

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 

– et innspill til en radikalt ny skolepolitikk 

Før skolestart, den 8. august, ble datoen for «Earth Overshoot Day» (Global 

Footprint Network 2016) markert. På denne dagen overskrider vårt økologiske 

fotavtrykk klodens biokapasitet, det vil si naturens evne til å produsere råstoffer 

og nedbryte forurensning og skadestoffer som f.eks. karbondioksid. Resten av 

året tærer vi på ikke-fornybare ressurser med et forbruk som ikke er bærekraftig. 

Av Sven Røgeberg, lektor 

ved Akademiet Ypsilon 

videregående skole 

Fornyelse av kunnskapsløftet 

Det er derfor gledelig at regjeringen i 

stortingsmelding 28 «Fag – Fordypning – 

Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet.» 

(Meld. St. 28 (2015–2016)) varsler økt 

oppmerksomhet om det tverrfaglige temaet 

bærekraftig utvikling. 

Stortingsmeldingen, som ble komitébehandlet 

i høst, er en oppfølging av 

Ludviksen-utvalgets rapporter om fremtidens 

skole (NOU 2014: 7. NOU 2015: 8). 

Utvalgets anbefalinger om dybdelæring 

konsentrert rundt færre kompetansemål 

bygger på antakelsen om at de neste 20-30 

årene bare er en framskriving av gjeldende 

utviklingstrekk, som f.eks. «globalisering», 

«forbruksvekst», «nasjonal og global markedsøkonomi», 

«økt konkurransekraft», «teknologiske 

endringer». 

Fremtidsscenariets sentrale premiss er 

teknologioptimisme. Troen på at teknologi 

kan overvinne enhver ressursbegrensning 

innebærer samtidig en manglende tro på at 

verden kan begrense sin ressursjakt. I likhet 

med politikere er pedagoger helt fremmed 

for at kunnskap om menneskets evolverte 

biologi kan utnyttes politisk for å få kontroll 

over en profitt- og lønnskamp – drevet av 

egoisme – jorda ikke lenger tåler mer av. 

I den generelle delen av læreplanen fra 

1994 skrev daværende utdanningsminister 

Gudmund Hernes at betingelsen for å forene 

økonomisk vekst med natur- og miljøvern 

var at de to hensynene ble balansert av en 

allsidig karakterdannelse. Dette «integrerte 

mennesket», som avstemte egoisme, samfunnsansvar 

og omsorg for livsmiljøet, var 

et storstilt forsøk på en sosialdemokratisk 

fornyelse av skolens dannelsesoppdrag syv 

år etter at Gro Harlem Brundtland hadde 

lagt frem FN-rapporten Vår felles framtid. 

20 år etter Hernes sin visjon vet vi enda 

mer om de fatale miljøkonsekvensene av 

vår atferd, men uten at vi handler annerledes 

av den grunn (UNEP 2010. WWW 2014). 

Vi lever ikke slik skolen har som mål å lære 

oss. Vi er ikke de integrerte åndsmenneskene 

Gudmund Hernes mante frem på bakgrunn 

av vår kristne og humanistiske kulturarv. 

En ny generell læreplan bør derfor i mindre 

grad beskrive mennesket som et åndsvesen, 

og i større grad beskrive det som et naturvesen. 

Også formålsparagrafen om vår kristne 

og humanistiske tradisjon bør underkastes 

en naturalistisk revisjon. 

Fire radikale miljøskritt 

Et første steg på veien mot å gjøre noe med 

miljø- og klimaproblemene er å forstå at den 

viktigste grunnen til at det er så vanskelig, 

skyldes vår egen natur: til alle tider har vi 


Aktuelt 

jaktet på ressurser både for å overleve og 

for å bli en attraktiv partner. Det iboende 

trykket etter stadig å ville ha mer og aldri få 

nok, trumfer kunnskapen om konsekvensene 

av vår ressursjakt. 

Det neste skrittet kunnskapsministeren 

bør ta, er å erkjenne at motsetningen mellom 

naturvern og økonomisk vekst ikke er tilsynelatende, 

men reell. Vi spiser av naturkapitalen 

og setter et økologisk fotavtrykk som 

ville krevd ressurser fra flere jordkloder. 

En vekst og verdiskapning som ødelegger 

økosystemene, skaper trygge arbeidsplasser 

i dag ved å gjøre fremtiden utrygg for våre 

etterkommere. Allikevel føles jakten på pengeverdier 

riktig. 

I en økonomi der pengeverdiene er uten 

dekning i den naturkapitalen biosfæren stiller 

til rådighet, er imidlertid penger et selvbedrag. 

Fremtidens mat, hus og klær må produseres 

i fremtiden av intakte økosystemer. 

Uten ressurser som lagres, fornyes og forvaltes 

vil Oljefondets over 7000 milliarder bare ha 

symbolsk verdi. Kunnskapsministerens tredje 

skritt bør være å utfordre pengeillusjonen. 

Vi kommer ikke utenom å redusere 

ressursforbruket. Dette skaper uunngåelig 

interessekonflikter som vil være vanskelig å 

løse fredelig, hvis ikke alle får lik mulighet 

til å påvirke beslutninger om produksjon og 

fordeling. Kunnskapsministerens fjerde skritt 

bør være å reise spørsmålet om ikke demokratiet 

kan utvides til også å omfatte bedrifter og 

arbeidsplasser. Følelsen av personlig eierskap 

stimulerer innsats og felles ansvar ligger til 

grunn for høyresidens selveierdemokrati. 

I en økonomi som må produsere innenfor 

bærekraftige rammer, kan modellen utvides 

til å gjelde ikke bare alle som arbeider, men 

også alle som for kortere eller lengre tid står 

utenfor arbeidslivet. Alle må være med for å 

skape oppslutning om en skånsom og nøysom 

ressursbruk. 

Fire punkter for bærekraftig utvikling 

Her er mine fire punkter til fornyelse av 

skolens verdi- og kunnskapssyn på området 

bærekraftig utvikling: 

• Et menneske- og samfunnssyn som i større 

grad forstår relevansen til kunnskap formidlet 

av naturvitenskaper som biologi, 

nevrovitenskap og evolusjonspsykologi. 

• En større erkjennelse av at fortsatt økonomisk 

vekst er uforenlig med økologiske 

grenser. 

• En økt bevissthet om at penger ikke er 

lagrede ressurser. 

• En ide om å utvide demokratiet til arbeidslivet. 

Etter mitt syn bør konsekvensen være at det 

kuttes drastisk, ikke bare i antall kompetansemål, 

men i antall fag. Vi trenger ikke flere 

enn to skolefag, og disse kan f.eks. få navnene 

MATNAT og HUMSAM. 

To skolefag til fordypning 

Hovedkompetansemålet i MATNAT må være 

at elevene skal kunne regne på den fysiske 

naturens lover, og kartlegge situasjonen til 

de naturlige kretsløpene og økosystemtjenestene. 

Det er disse kunnskapene elevene 

må ha som rammeverk når de skal utvikle 

samfunnsøkonomien i en bærekraftig retning. 

I MATNAT bør det inngå naturvitenskapelige 

disipliner som viser hvordan hjernen fungerer 

og hva som er det evolusjonære grunnlaget 

for menneskelige følelser. Jorda tåler ikke 

lenger at kampen om status og anerkjennelse 

utspiller seg som en ressursødeleggende jakt 

på rikdom og penger. Kunnskap om vår 

evolverte biologis muligheter og begrensninger 

må økes: 

Mennesket er et sosialt dyr, men størrelsen 

på gruppene vi inngår i, bestemmer hvilke 

sider av oss selv vi viser: I store, anonyme 

grupper dominerer våre egoistiske trekk, her 

søker vi kortsiktig vinning fordi miljøkostnadene 

ved vårt ressursforbruk betales av 

andre, som befinner seg for fjernt i rom og 

tid til at vi virkelig bryr oss. Skal vi ha håp 

om å tøyle vår egoistiske ressursjakt, må vi 

inngå i nære og tette felleskap, der den sosiale 

kontrollen holder egotrippen i sjakk. 

Her kommer fag nr. 2 i framtidens skole inn. 

Hovedkompetansemålet i HUMSAM-faget må 

være at elevene ikke bare får teoretisk innsikt 

i, men også praktisk erfaring med demokratisk 

samarbeid designet nedenfra-og-opp. 

Arbeidsfellesskapene på skoler, institusjoner 

og bedrifter utnytter at vår hjerne er selektert 

til å kjenne en positiv belønningsfølelse når vi 

inngår i grupper kjennetegnet av likhet. Og en 

tilsvarende følelse av ubehag i grupper preget 

av stor ulikhet. 

Av hensyn til demokratiet begrenset den 

athenske bystaten i antikken innflytelsen til 

de med penger og kjendisstatus. I vår tid må 

en annen type suksess må få samme type 

status som den typen suksess jorda ikke tåler 

mer av. Fremtidens skole bør sette seg som 

mål å skape en bærekraftig sivilisasjon, der 

suksesskriteriet for skaperkraft og innovasjoner 

er at de setter et økologisk fotavtrykk 

som respekterer klodens biokapasitet, når de 

deles med alle. 

LITTERATUR: 

Bongard, Terje & Røskaft, Eivin (2010). Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av 

evolusjon. Trondheim: Fagbokforlaget 

Global Footprint Network (2016). Earth Overshoot Day 2016. Hentet 28.06.16 fra http://www. 

overshootday.org/ 

Meld. St. 28 (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: 

Kunnskapsdepartementet. Hentet 20.05.2016 fra https://www.regjeringen.no/contentassets/ 

e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf 

NOU 2014: 7. Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Kunnskapsdepartementet 

NOU 2015: 8. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet 

Udir.no. Den generelle delen av læreplanen. Hentet 21.06.2016 fra http://www.udir.no/upload/ 

larerplaner/generell_del/generell_del_lareplanen_bm.pdf 

UNEP (2010). Dead planet – living planet. Hentet 25.10.2015 fra http://www.unep.org/pdf/RRAecosystems_screen.pdf 

WWW (2014). Living Planet Report 2014. Hentet 21.06.2016 fra http://wwf.panda.org/about_our_earth/ 

all_publications/living_planet_report/ 


Aktuelt 

Levende krigshistorie 

I Egersund valgte 60 av 67 elever å møte opp på skolen til en utradisjonell 

historiekveld med 1. verdenskrig som tema. Helt frivillig! 


en liten krittavle der de skulle skrive rett 

svaralternativ. De fikk en tidsbegrensing, noe 

som var med på å øke spenningen ytterligere. 

For at medelevene/klassekameratene ikke 

skulle bli for passive, gikk det på omgang 

hvem som skulle svare, og alle måtte delta. 

Denne konkurranseformen skapte stort 

engasjement og innlevelse blant elevene. 

Vinnerklassen ble premiert, forteller de tre. 

De tre historielektorene som arrangerte historiekvelden: Fra venstre: Guri Berthe Vinningland, 

Anne Lise Svelland og Evy Nodland. 

Det var en torsdag kveld midtvinters at 

elevene i 3. klasse på Dalane videregående 

skole i Egersund møtte opp til en kveld viet 

krigshistorie. Tre historielektorer serverte 

forelesning, film, konkurranser og skyttergravøvelser, 

og dermed fikk elevene en utradisjonell, 

men engasjerende, introduksjon til 

1. verdenskrig som tema i historie. I tillegg 

ble det servert pizza. 

De tre lektorene Anne Lise Svelland, Guri 

Berthe Vinningland og Evy Nodland underviser 

Vg3-elevene i historie. De satte sammen 

et femtimers undervisningsopplegg hvor 

fokus på læring ble kombinert med sosialt 

samvær og konkurranser. 

Spontan idé 

- Det var en idé som oppstod spontant i 

en historietime. Det er tydelig at elevene 

responderer godt på utradisjonelle undervisningsmetoder, 

men det blir ofte lite tid til det 

i en travel skolehverdag. Da en av lærerne, 

mest for spøk, foreslo en historiekveld, var 

den spontane reaksjonen til elevene: «Ja, hvorfor 

ikke!» Siden både de andre lærerne 

og elevene tente på ideen, var det bare å 

starte planleggingen. 

Som faglærere syns de det er ekstra kjekt 

og inspirerende at elevene ønsket å bruke sin 

fritid på å lære mer historie. De la derfor opp 

til en kveld der målsetningen var todelt: At 

elevene skulle lære mer om dette historiske 

emnet, og samtidig ha en kveld der de knyttet 

tettere sosiale bånd. 

Tradisjonelt og utradisjonelt 

Elevene møtte opp klokka 18.00 i skolens 

auditorium. Her startet lærerne med en 

introduksjon av temaet for kvelden og en 

dokumentarfilm om 1. verdenskrig. 

- Vi ønsket å gi elevene en idé om hva de 

skulle lære mer om, siden dette var et nytt 

tema for dem. Etter filmen var det klassevis 

konkurranse der de fikk spørsmål fra filmen. 

Vi ønsket å engasjere elevene, og derfor ble 

selve gjennomføringen av konkurransen 

viktig: Elevene stod framme i auditoriet, 

fire fra hver klasse. Hver gruppe fikk utdelt 

- Jeg satt igjen med et kjempegodt inntrykk 

av kvelden. Den var svært lærerik og kreativ. 

Dokumentaren viste oss hvor meningsløs og 

håpløs krigen var, og gav oss innsikt i hvordan 

soldatene selv opplevde krigen. 

Johanne Antonia Assersen Skadberg 

Etter denne introduksjonen tok historielektorene 

en tradisjonell gjennomgang av 

fagstoffet. Deretter var det duket for repetisjonskonkurranser. 

Inne i gymsalen hadde de 

gjort klart til oppgaver som krevde samarbeid, 

kreativitet, kunnskap og fysisk utfoldelse. 

Her ble elevene delt i grupper på tvers av 

klassene. Oppgavene var mange, varierte, 

og noen var ganske tradisjonelle. 

Elevene skulle bruke mobiltelefonen til å 

ta bilde av løsningene. Bildet skulle vises og 

godkjennes av oss lærere før de fikk utdelt 

neste oppgave. En av oppgavene de fikk, var å 

sette sammen begrep og forklaring. En annen 

oppgave var å virkeliggjøre livet i skyttergraven 

ved hjelp av ganske så spartanske 

rekvisita, altså en mannequin challenge. De 

fikk også i oppgave å frakte en «skadet» soldat 

gjennom en hinderløype. Noen av oppgavene 


Aktuelt 

var festet slik at elevene måtte klatre både i tau 

og ribbevegg for finne oppgavebeskrivelsen. 

Målet var å bli ferdig med flest oppgaver 

innen 40 minutter. 

Finalen på kvelden var en stafett der 

lærerne hadde festet spørsmål med svaralternativer, 

høyt oppe i ribbeveggen. Elevene 

valgte et sendebud som skulle løpe til 

ribbeveggen, lese og huske spørsmål og 

svaralternativer for så å ta det med tilbake til 

gruppa. Gruppa måtte nå bli enig om riktig 

svaralternativ: a, b, eller c. Alternativene var 

skrevet på ark festet på veggen der gruppa 

hadde sin base. Feil svar førte til strafferunde 

rundt skyttergraven. 

Historiekvelden var en lærerik opplevelse sammen med lærere og medelever. 

Den innebar en reise tilbake til fortiden; den første verdenskrig – krigen som 

skulle ende alle kriger. Gjennom teori og ulike aktiviteter klarte vi å gå 

gjennom hva essensen av den første verdenskrig innebar; grunnleggende 

årsaker, krigføringen og hvordan krigen har preget vår samtid. Suksessen 

bak kvelden må nok være engasjementet blant både lærere og elever. 

Dessuten var pensumet gjennomført på en lettvint og interessant måte som 

kom godt med. Det skapte ikke bare en innholdsrik kveld, men også interesse 

og engasjement blant elevene. Etter historiekveldens opplevelse sitter jeg 

igjen med ny kunnskap og sterke inntrykk fra verdenskrigens betydning 

for vårt samfunn og verdenssamfunnet for øvrig. 

Akashene Karuneswaran John. 

Gøy, men ressurskrevende 

Dette er første gang de tre historielektorene 

har hatt et slikt omfattende opplegg 

på kveldstid. 

- Vi syntes det var veldig kjekt og gjør 

gjerne dette igjen et annet skoleår, sier de. 

De peker likevel på at det er ressurskrevende 

å stelle i stand et såpass stort arrangement, 

så de regner med at det holder med én gang 

i skoleåret, og da helst i høsthalvåret. 

- Elevene sier selv at de synes at kvelden 

var kjekk, lærerik, koselig og at det var gøy 

å gjøre noe annerledes. Ikke minst var det 

godt å få en lengre økt med fokus på ett emne 

i historien, forteller de, og som en ekstra 

bonus var det en kveld med mye latter og 

god stemning. 


Aktuelt 

ROSVERDIGE 

HISTORIETIMER 

Av Helge Sten Thorbjørnsen, lektor emeritus 

I den stadig pågående og irriterende realfagsopphausingen 

er det oppmuntrende og 

inspirerende for en pensjonert historiker å 

lese i Dalane Tidende at samfunnsvitenskapelige 

fag fremdeles blomstrer blant lærerne 

og blir verdsatt av elevene, og at de er villige 

til å yte en ekstra innsats for økt viten, innsikt 

og innlevelse i historiefaget. I Egersund kom 

60 av 67 elever i tredje klasse på studiespesialisering 

sammen i 5 hele timer på kveldstid, 

på sin fritid, for å lære mer om sin forholdsvis 

nære fortid. Dette til tross for at det arbeides 

hardt fra forskjellige hold for å lokke både 

lærere og elever inn i en illusjon om at vårt 

lands framtid kun er knyttet til vår kompetanse 

i matematikk, fysikk og kjemi. Og at 

landet får store problemer om ikke flere elever 

velger og fordyper seg i realfag. Men slik er 

det neppe. For gang etter gang viser det seg 

at mye av den norske industriens behov for 

disse fagene utmerket godt kan dekkes i det 

internasjonale markedet, og blir det. Det er 

prisen som avgjør. Industrien kjenner ingen 

landegrenser i profittmaksimaliseringens og 

globaliseringens tid. Profitten driver verket. 

Outsourcing. Sist ute er Statoil og dataeksperter 

fra India. 

Derimot er det helt nødvendig for utviklingen 

av den norske velferdsmodellen at 

nettopp samfunnsvitenskapelige fag som bl.a. 

historie blir vektlagt sterkere. Realfagsmaset 

har fått mange elever til å tro at de som er 

interessert i og ser verdien av andre fag, er 

eller blir en slags sekunda vare når de en gang 

skal ut i arbeidslivet. Et velferdssamfunn 

som etter innvandrings- og integreringsminister 

Listhaug er truet av innvandring og 

eldrebølge. Men stemmer det? Eller er både 

flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandrere 

og de gamle en berikelse og en nødvendighet 

i et velferdssamfunn? På hvilken måte er det 

truet, og hva må velferdssamfunnet inneholde 

av holdninger og verdier for å være 

et velferdssamfunn? 

Er f.eks. en velferdsstat mulig i en Festung 

Norwegen? Derfor er det viktig nettopp 

med slike initiativ som lærerne og elevene 

ved Dalane videregående skole har tatt. Et 

initiativ og et engasjement som er en helt 

nødvendig motvekt til det presset som er 

på å gjøre all utdanning målrettet og fasitorientert. 

Og best av alt: det går an å engasjere 

elever i et fellesfag som historie, som er så 

grunnleggende og betydningsfullt for våre 

felles holdninger og livsverdier. Det er en 

vesentlig del i den kunsten det er å bygge 

mennesker; trygge og sterke i en omskiftelig 

verden. Disse elevene skal være med på å 

skape det framtidige Norge; et multikulturelt 

Norge. Det er viktig at de da kjenner og er 

stolte av vår historie, vår utvikling i retning 

av demokrati, rettsstat, menneskerettigheter 

og likestilling, som er umistelige verdier også 

i et land med forskjellige farger, erfaringer, 

historie og kulturer. Et hurra for historielærere 

og historieelever ved Dalane videregående 

skole. Et eksempel til etterfølgelse. 

Slik dekket avisen fem rosverdige historietimer. 


Cand.smile. 

Sport gjort 

Jeg hører skriket gjennom marg og bein over 

telefonen, og for sikkerhets skyld får jeg en 

melding på Snapchat etterpå med jubelen 

over den avgjørende redningen. Mine inngifta 

slektninger er av typen som kommenterer så 

høyt at naboen hører det når det er sport på 

TV. Selv om de bor i enebolig og langt unna 

folkeskikken. Jeg er ikke der. 

Menneskelig kommunikasjon kan defineres 

som det å dele tanker med andre individer, på 

en overlagt og uforbeholden måte, står det i 

Store Norske Leksikon. Dette innebærer at en 

person som ønsker å kommunisere noe, har 

en tanke som hun ønsker å formidle. 

De inngifta slektningene har utviklet dette 

til et felles språk. De kan rope vokaler til 

hverandre, og jeg tror de markerer enighet 

eller uenighet med hvilken vokal de roper 

som svar, med variasjoner i tonefall og lengde. 

For min egen del har jeg bare måttet gjette ut 

fra hva som skjer på TV at primalskriket er 

ment som et ønske om å formidle en uenighet 

om en dommeravgjørelse. 

Derfor har jeg bestemt meg for å komme 

dem i møte. Jeg vil lære meg språket for å 

kunne kommunisere. Utstyrt med notatblokk 

og kulepenn anser jeg besøkene som 

feltarbeid. Jeg har vurdert kamuflasjetelt, 

men siden de ikke enser verden rundt seg 

når det er sport på TV kan jeg like gjerne 

komme utkledd som Max Mekker. 

Nå foreligger de første foreløpige resultatene. 

Merk at alle vokalene må leses som 

lange og ropende. 

A = fornøydhet, lettelse 

E = dette var litt for spennende 

I = nei nei nei 

O = denne hadde vi trengt (variant av Å) 

U = dusteavgjørelse 

Y = far i huset er i ferd med å ta av 

Æ = målfoto 

Ø = hva skjedde? 

Å = det var nesten 

Det er verd å merke seg at de ser seg nødt 

til å bruke en konsonant og to når de skal 

juble. Særlig gjennom bruken av ordet ”jaaa”. 

Vel, egentlig bare i ordet jaaa. Ved seier bryter 

familien i tillegg ut i noe som kan minne om 

honningbiers dans, der retningen på dansen 

og lengden indikerer hvor viktig seieren var 

og hvem som ble slått. 

Signalsystemer i dyreriket kan ikke brukes 

til metaforer eller ironi, ei heller kan dyr 

improvisere fram mimetiske handlinger, 

skriver Store Norske Leksikon. Dyr har altså 

ikke ironi. Her kan jeg av egen erfaring legge 

til at det er noe dyrene har til felles med mine 

inngifta slektninger. Særlig når resultatene 

ikke blir som forventet. 

Jeg åpner bildøra på gårdsplassen, og hører 

fra huset at kampen på TV går den veien 

høna sparker. Jeg sukker, lukker bildøra og 

drar igjen. 

Nå tør eg ikkje komma heim med humor. 

Knut mot havet 


juridisk talt 

Advokat Else Leona McClimans 

Advokatfirmaet Økland 

else@oklandco.no 

Både smart og hyggelig: 

Ikke bare faglig gode, men 

også personlig egnede 

Søkere som ikke fyller kompetansekravene i opplæringslova kan ansettes foran formelt kvalifiserte, hvis 

disse lærerne regnes som uegnet på grunn av sine personlige egenskaper. Dette sier Høyesterett. 

Og selv om Høyesterett ikke uttaler seg så 

sjablongmessig som det jeg gjør her, er kjernen 

i dom fra oktober 2016 (sak HR-2016- 

2229-A) at ved vurderingen av om en person 

er kvalifisert etter opplæringslova § 10-1 

første punktum, er det adgang til å legge 

vekt på personlig egnethet, i tillegg til at 

vedkommende må oppfylle de formelle kompetansekravene. 

Det som nå er tydeliggjort gjennom Høyesteretts 

sak, er at personlig egnethet er en 

del av vurderingstemaet når det skal klargjøres 

hva som regnes som relevant faglig og 

pedagogisk kompetanse også for søkere som 

ikke formelt fyller kompetansekrav og som 

tilsettes midlertid. At rektorer i realiteten i 

lang tid har lagt avgjørende vekt på personlige 

egenskaper ved tilsettinger, og delvis 

også har latt personlige egenskaper overstyre 

faglige kvalifikasjoner og praksis, fremkom 

allerede i Bjørn Eriksens undersøkelse blant 

rektorer til boka Rektors styringsrett utgitt i 

2012. Vektlegging av personlige egenskaper 

er derfor ikke nytt. Det nye er at Høyesterett 

aksepterer vektlegging av personlig egnethet 

ved tilsetting til formelt kvalifisert arbeidssøkers 

ugunst. Det nye er også at Høyesterett 

i liten grad vektlegger Sivilombudsmannens 

praksis. 

En praktisk viktig konsekvens for arbeidsgivere 

vil være at stillinger ikke lenger må 

utlyses på nytt om en søker som ikke oppfyller 

kompetansekravene, anses personlig egnet. 

Høyesterett tilsidesetter sivilombudsmannens 

vurdering 

Den konkrete saken som ble vurdert i 

Høyesterett, var tidligere blitt vurdert av 

sivilombudsmannen, som la til grunn at 

opplæringslova, § 10-6, jf. § 10-1, ikke gir 

skolen en adgang til å tilsette søkere som 

ikke oppfyller de lov- eller forskriftsbestemte 

kravene, så lenge det finnes andre formelt 

kvalifiserte søkere. 

Dommen i Høyesterett er derfor viktig å vite 

om, fordi den utvider skolens handlingsrom 

for midlertidige tilsettinger, dersom skolene 

bare klarer å underbygge at den skikkethetsvurderingen 

de har gjennomført som innebærer 

at den søkeren som fyller de formelle 

kompetansekravene anses uskikket, bygger 

på saklige og relevante hensyn, og at vurderingen 

er gjort etter forsvarlig saksbehandling. 

Men hvordan vurderes personlige egenskaper? 

Kvalifikasjonsprinsippet 

Det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet i 

staten innebærer helt generelt at det er den 

best kvalifiserte søkeren som skal ansettes, 

og det ut ifra en så objektiv norm som mulig. 

Vurderingen av hvem som er best kvalifisert 

innebærer først en vurdering av søkerens 

formelle kvalifikasjoner, realkompetanse og 

personlig egnethet, for å komme frem til en 

konklusjon om den enkelte søker er kvalifisert 

eller ikke. Kvalifikasjonsvurderingen 

skjer etter en helhetsvurdering av den enkelte 

søker sett i forhold til de oppgaver som stillingen 

omfatter, noe som vanligvis vil fremkomme 

av utlysningsteksten. Dersom det er 

særskilte personlige egenskaper som skal 

vektlegges spesielt i en vurdering av personlig 

egnethet, bør også disse fremkomme av 

utlysningsteksten. 

Jo viktigere enkelte personlige egenskaper 

er for stillingens arbeidsoppgaver, jo 

mer saklig vil det være å ta hensyn til slike 

egenskaper i en tilsettingsprosess. Hva er 

sentrale personlige egenskaper som er viktige 

for å kunne gjøre en god jobb som lektor? 

Pedagogiske evner og evnen til å undervise er 

personlige egenskaper det åpenbart er saklig 

å vektlegge ved ansettelse av lektorer. Andre 

sentrale egenskaper for en lektor vil være 

klasseledelse, formidlingsevne, engasjement 

og involvering i elevene, evne og vilje til å 

holde seg faglig oppdatert, samarbeidsevne, 

kommunikasjonsevner. 

Utfordringen er derfor: Hvordan kan det 

foretas en sammenliknende vurdering av 

denne typen personlige egenskaper? Hvilken 

type personlige egenskaper kan det være 

verdt å fremheve, sett i sammenheng med 

de egenskaper som kan knyttes til stillingens 

arbeidsoppgaver? Evnen til å undervise 

kombineres sjelden med egenskaper som å 

være spesielt sjenert eller innesluttet, rigid 

eller spesielt aggressiv eller avvisende. Veldig 

ofte vil evnen til å undervise være kombinert 

med vennlighet eller humor, tålmodighet, og 


evner til å se problemstillinger fra nye sider. 

Det at arbeidsgiver klarer å konkretisere 

begrepet «personlige egenskaper» i forhold 

til hvilke krav som stilles til den aktuelle 

stilling, vil være viktig for at sammenliknende 

vurderinger skal kunne foretas, likeledes vil 

det være nyttig om arbeidssøker konkretiserer 

de egenskaper ved seg selv som vil være 

spesielt relevante for stillingen. Informasjon 

fra søker kan så stemmes av med informasjon 

fra referansene. Hvordan intervjupanelet 

opplevde en søkers personlige egenskaper kan 

det også være nyttig å gi en tilbakemelding 

til søker om, for at søker skal kunne komme 

med innspill eller kommentarer. Dette vil 

totalt sett gi et best mulig grunnlag for den 

beslutning som skal fattes ved ansettelsen. 

Sammenliknende vurdering av søkernes 

personlige egenskaper 

Etter at en vurdering av den enkeltes kvalifikasjoner 

er foretatt – grundig, nøyaktig, 

og helst skriftlig, for å sikre etterfølgende 

notoritet – må arbeidsgiver fastlegge hvem 

av søkerne som er den best kvalifiserte etter 

kvalifikasjonsprinsippet. Da må arbeidsgiver 

foreta en sammenliknende vurdering 

av kandidatene. En slik sammenliknende 

vurdering må også gjøres for de personlige 

egenskaper som gis avgjørende vekt. 

Dersom arbeidsgiver legger avgjørende 

vekt på søkernes personlige egenskaper, forutsettes 

det at ansettelsesmyndighetene har 

tilstrekkelig kunnskap om hver enkelt søkers 

personlige egenskaper til å kunne foreta en 

sammenliknende vurdering også av disse. 

Sivilombudsmannen har sagt at (sak 2009/ 

378) «Vurderingen av personlig egnethet 

for den aktuelle stillingen må i stor grad 

bygge på skjønn. Dersom personlig egnethet 

skal kunne tillegges avgjørende vekt ved 

rangeringen av ellers kvalifiserte søkere, må 

tilsettingsmyndigheten sørge for at den har et 

forsvarlig faktisk grunnlag for vurderingen. 

Normalt innebærer dette at det må gjennomføres 

intervju og at aktuelle referanser innhentes. 

Det bør i tillegg gå klart frem av 

innstillingen hvilke egenskaper ved en ellers 

godt kvalifisert søker som tilsier at hans 

personlige egnethet for stillingen er dårligere. 

I alle fall må saken være tilstrekkelig opplyst 

med hensyn til dette kriteriet.» 

Å ha gode og grundige notater vil underbygge 

en oppfatning av at prosessen har 

vært ryddig og forsvarlig. Det gjelder også i 

konkretiseringen av personlige egenskaper. 

Det vil fra arbeidsgivers side være spesielt 

lurt å skrive ned hvilke egenskaper 

som særlig vektlegges, slik at det er 

mulig å kunne foreta en etterprøving 

basert på tidsnær dokumentasjon. 

Det Høyesterett understreker, er at 

både vurderingen av hvem som anses 

som best kvalifisert, og vurderingen 

av hvorfor noen fremstår som uskikket, 

må «være saklig, bygge på korrekt faktum 

og ikke være preget av utenforliggende 

hensyn». 

I den konkrete saken som ble behandlet 

for Høyesterett, sies det ikke så mye om 

hvilke personlige egenskaper det var ved den 

konkrete formelt kvalifiserte søkeren som 

gjorde at hun ble ansett 

uskikket. Dette fremgår 

imidlertid 

av tingrettens 

dom, hvor det vises til at skikkethetsvurderingen 

av søker er utført gjennom kommunens 

tidligere kjennskap til A som ansatt, og var 

basert på «hennes manglende vilje og evne 

til å samarbeide, kommunisere med andre, 

liten selvinnsikt i egen adferd og utføring 

av arbeidsoppgaver. Videre manglende vilje 

og evne til å endre adferd etter veiledning.» 

Pedagogiske evner og evnen til å undervise 

er personlige egenskaper det åpenbart er saklig å 

vektlegge ved ansettelse av lektorer. Andre sentrale 

egenskaper for en lektor vil være klasseledelse, 

formidlingsevne, engasjement og involvering 

i elevene, evne og vilje til å holde seg faglig 

oppdatert, samarbeidsevne, kommunikasjonsevner. 


Leserinnlegg 

MED NDLA TILBAKE TIL FREMTIDEN 

Regjeringen vil ha utdanning i verdensklasse, 

mens fylkesting og kommunesektoren skroter 

lærebøker og prioriterer hjemmelagde, digitale 

læremidler, er ingressen i Lektorbladet 

nummer 5/2016 og innleder en artikkel som 

viser til at NDLA har fått store statlige overføringer, 

at kvaliteten er usikker og at det er 

forsket for lite på forskjellene mellom analoge 

og digitale læremidler. 

Siden 2007 har fylkene brukt nær 600 

millioner kroner på NDLA – og for hvert 

år satsinga får lov til å fortsette, bruker de 

nye 60-70 millioner kroner. Nå varsler KS at 

også kommunene vil satse. 

Det var ikke måte på hvor flott og godt 

NDLA skulle bli. Det som rimelig raskt 

åpenbarte seg, var at deres tilbud ikke falt 

i smak blant lærerne. Fylkene hevdet at det 

skyldtes lærere uten digital kompetanse, og 

mente det raskt ville endre seg. 

I 2016 er interessen for NDLA ikke særlig 

mye større – iallfall ikke blant SF-lærerne. Jeg 

har gått gjennom kvaliteten til alle lærebøkene 

i norsk (SF) utgitt de siste tre årene – i tillegg 

til NDLAs. 

Det er aldri forsket på læringsutbytte 

mellom analoge og elektroniske lærebøker. 

Selv har jeg skrevet flere lærebøker, både 

elektronisk og papir – og det som slo meg 

da jeg jobbet med den digitale varianten, var 

at alt for mye kan klikkes hurtig igjennom 

uten at det fester seg nevneverdig læring til 

klikkene. Ei digital lærebok er altså ikke en 

læringsressurs i seg selv, det kan den først 

bli om læreren legger til rette for det gjennom 

å variere og kombinere, velge ut og lage 

opplegg. 

Uten en bevisst lærer blir den digitale 

læreboka en ressurs som øver overflatelæring, 

og ikke dybdelæring. Det var det samme 

som slo meg da jeg gjennomgikk NDLA sitt 

tilbud i norsk. Det er et uoversiktlig og lett 

kaotisk læreverk. Veldig mye er svakt, har 

en vanskegrad som passer for elever i tidlig 

grunnskolealder, trener elevene i overflatelæring, 

og verket sliter med å innfri en hel rekke 

kompetansemål. Det siste er NDLA norsk SF 

sitt største problem. Det er et ufullstendig og 

uferdig læreverk – og det etter ni års arbeid! 

Fordi skolen er vår felles arena, er den 

sårbar for byrden av de gode intensjoner. 

NDLA skal ikke bare være et sted å lære, men 

skal også være med på å gi støtte til skolens 

mål; å være en forberedelse til livet. Der er 

ikke NDLA. 

Hvordan har NDLA kunnet lage lærestoffet 

så upedagogisk, overfladisk og lite læringsfremmende? 

Har det ikke vært inne lærere 

med pedagogisk og didaktisk erfaring? I 

Bergensavisen skriver Geir Kvile en kritisk 

artikkel om NDLA 7. januar i år, med tittelen 

Gransker PC-læring. Han konstaterer blant 

annet at NDLA ikke er laget av pedagoger, 

men et selskap som heter Cerpus. Det kom 

fram i Deloittes revisjonsrapport. Måten 

NDLA og Cerpus har samarbeida, er en 

manual på hvordan du lettest kan sløse bort 

en halv milliard kroner og komme unna med 

det. 

Cerpus har fått en rekke oppdrag uten 

konkurranse, uten anbud, og har det vært 

anbud, så har de selv vært med på å definere 

utlysningstekstene til nyanskaffelsene – 

da er det kan hende ikke så underlig at de 

også vant! I tillegg har de solgt tjenester 

uten avtale, anskaffelser som skulle koste ti 

millioner, kosta tyve millioner, og det er få 

av anskaffelsene til NDLA som tilfredsstiller 

kravet til habilitet. "Leverandøren" har hatt 

sugerør i NDLAs pengebinge – derfor har 

også ni av ti kroner som Cerpus har tjent, 

kommet fra NDLA. 

Leder i kontrollutvalget i Hordaland 

fylkeskommune, som har fått revisorrapporten, 

sier til BA at omfanget av avvik 

fra gjeldende regler og mangel på rutiner og 

regelverk er større enn han har sett tidligere. 

Heidi Austlid, direktør i IKT Norge og 

Kristenn Einarsson, direktør i Forleggerforeningen, 

skrev i Aftenposten 5. februar en 

glimrende analyse av NDLA. De konkluderer 

at de anbefaler NDLA nedlagt og at fylkene 

i stedet samarbeider med forlagene. 

28. oktober i år skriver Håkon Haugli, 

Abelia, Rita Helgesen, Norsk Lektorlag og 

Sylvia Lind, leder av Elevorganisasjonen, en 

svært kritisk artikkel i Dagens næringsliv. De 

er bekymret, ikke bare for at NDLA og snart 

KS vil bruke alle statlige midler og skvise de 

private, men også at "skoleeier legger sterke 

føringer på valg av læremidler, og dette gjelder 

i enda større grad for digitale læremidler". 

Heldigvis har organisasjonene og sterke 

fagmiljøer stått imot det fylkeskommunale 

kravet om å bruke NDLA som eneste læremiddel. 

Vi er mange som har hevdet at det 

å lage digitale læremiddel ikke er en fylkeskommunal 

oppgave. Til nå har vi talt for 

døve ører. Det spørs hva som skjer nå 

som satsninga er nær å bli et milliardsluk! 

Ydmykhet er tross alt en dyd. Det er hovmod 

som hører til dødssyndene. 

Av Arne Jørgen Løvland 

Vågsbygd videregående skole 

Kilder: 

Geir Kvile, Gransker PC-læring, Bergensavisen, 

7. januar 2016 

Heidi Austlid & Kristenn Einarsson, Dyr digital 

lærepenge, Aftenposten 5. februar 2016 

Lektorbladet, Skoleeier styrer digitale læremidler, 

nummer 5, 2016 (side 18) 

https://www.abelia.no/bransjer/utdanning/ 

laringsteknologi/nyheter-og-kommentarer/ 

lettvint-digital-skole/ 


Aktuelt 

Søk på lektorstipendet 2017! 

Norsk Lektorlag oppmodar alle medlemmer som ønsker å gjennomføre etterog 

vidareutdanningstiltak om å søkje på Lektorstipendet. 

Lektorstipendet har som mål å fremje fagleg 

utvikling for medlemmer. Norsk Lektorlag 

er tufta på ideen om at kvalitet i skulen krev 

undervisningspersonale med god allmenndanning, 

fagleg fordjuping og spesialisering 

og pedagogisk kompetanse. Vi vil difor bidra 

til å støtte medlemmer som ønsker å utvikle 

seg og oppdatere kunnskap. 

Stipendet er på maksimalt 10 000 kroner. 

Søkjar må sende inn søknad med ei oversikt 

over kostnadar og ei skildring av tiltaket. 

Norsk Lektorlag finansierer opp til halvparten 

av dei totale utgiftene. 

Sidan stipendet har som mål å støtte etterog 

vidareutdanningstiltak, gir vi ikkje stønad 

til ordinær utdanning. Det vil seie at om du 

ikkje har oppnådd tittelen lektor, kan ikkje 

vi gi stønad til det. Vi støttar difor ikkje fullføring 

av PPU eller første mastergrad. Om 

du derimot allereie har ein mastergrad og 

ønsker å ta ytterlegare ein mastergrad, kan 

du søkje om det. 

Om Lektorstipendet: 

• Stønad kan gis til studieavgift, faglitteratur 

og utgifter til reise og opphald til tiltak som 

gir utvikling innanfor eigne fag/arbeidsområde. 

• Maksimal tildeling er 10 000 kroner. 

Tildelinga skal ikkje utgjere meir enn 50 

prosent av dei totale kostnadane. 

• Stønad vert ikkje gitt til ordinært 

utdanningsløp for å oppnå lektorgrad. 

• Du må ha vore medlem i Norsk Lektorlag 

i minimum eitt år for å kunne søkje. 

• Lokallag og fylkeslag kan søkje om stipend 

til felles tiltak for medlemmene innanfor 

dei same retningslinene. 

• Søknadar som kjem inn etter søknadsfristen, 

vert ikkje vurderte. 

Send søknad til Norsk Lektorlag på eit eige 

søknadsskjema for tildeling av stipend, sjå 

norsklektor.no/lektorstipendet. 

Søknadsfrist er 1. april. 

I 2016 fekk 13 medlemmer stipend frå Norsk 

Lektorlag. Det vart delt ut stipendet mellom 

anna til studieturar til USA og Israel/Palestina. 

Det vart gitt støtte til franskkurs og retorikkurs, 

og til å delta på konferansen til Landslaget 

for norskundervisning. 

Husk å søkje! 

Søk på Lektorstipendet 

innan 1. april. Det er 

mogeleg å søkje støtte for 

opptil 10 000 kroner. 


Fra generalsekretæren 

Foto: Johnny Syversen 

Generalsekretær 

Otto Kristiansen 

Veksten fortsetter 

Norsk Lektorlag fortsetter å vokse, og 

målet må være å nå 6 000 medlemmer 

innen 20-årsjubileet senere i år. 

De revisorbekreftede medlemstallene per 

01.01.2017 viser at vi også i 2016 hadde stor 

medlemsvekst – hele 8 prosent. Det er ikke 

urimelig å hevde at vi er blant de raskest 

voksende fagforeningene i Norge. Vi har 

hatt god vekst helt siden vi ble en fullverdig 

fagforening da vi i mars 2001 ble medlem 

av hovedorganisasjonen Akademikerne. 

Det tyder på at vi har ført en politikk som 

gavner lektorene. 

Vi var ca. 450 medlemmer i 2001, og nå 

ligger vi an til å passere 6000 om relativt kort 

tid. En slik utvikling er selvsagt fantastisk 

og svært gledelig, men det er viktig ikke 

å bli blasert og ta den for gitt. Vi må passe 

på å leve opp til vårt motto om å være en 

medlemsnær fagforening, og det medfører 

blant annet at vi må sørge for å ta pulsen på 

medlemmenes hverdag slik at vi på best mulig 

måte kan ivareta lektorenes interesser. Dette 

forutsetter igjen at vi sørger for å ha en best 

mulig representasjon lokalt i form av dyktige 

tillitsvalgte. Det er nettopp innsatsen til våre 

tillitsvalgte på ulike nivåer som er årsaken 

til Norsk Lektorlags positive utvikling. 

Lektorstudentene vokser spesielt mye 

Ekstra gledelig ved medlemsutviklingen er 

den store studentveksten. Vi nærmer oss nå 

1000 studentmedlemmer, og i og med at vi 

beholder svært mange av disse medlemmene 

når de blir yrkesaktive, er det all grunn til 

optimisme med tanke på fremtiden. 

Våre studentmedlemmer inngår i Lektorstudentene, 

og vi har nå etablert lokale 

studentlag ved universitetene i Oslo, Bergen 

og Stavanger. Flere står for tur. Denne 

Organisasjonskomiteen som skal foreta en gjennomgang av organisasjonsstrukturen i Norsk Lektorlag hadde sitt 

andre møte torsdag 19. januar. Fra venstre: Heming Valebjørg, Oslo-Filharmonien, Alexandra Aga Schioldborg, 

Elverum videregående skole, Heidi Kjørsvik, Molde videregående skole, Katrine Dalbu Alterhaug, Markaplassen 

skole, Trondheim og Leif Johannes Omland, St. Olav videregående skole, Stavanger. Fra sekretariatet stilte Otto 

Kristiansen og Nina Sandborg. 

utviklingen gjør det nødvendig å se nærmere 

på studentenes plass i vår organisasjon. 

Det gjøres nå av den organisasjonskomiteen 

sentralstyret har oppnevnt i forlengelsen av 

landsmøtevedtaket i 2015 om at det skal foretas 

en gjennomgang av organisasjonsstrukturen, 

herunder også en vurdering av frikjøp 

av fylkesledere. Det er viktig at studentene 

opplever medlemskapet som relevant, og at 

de får best mulig innflytelse på en politikken 

som angår dem. 

Organisasjonskomite 

Den nevnte komiteen skal foreta en helhetlig 

vurdering av hvorvidt dagens organisasjonsstruktur 

er den optimale, eller om det 

er grunn til å foreslå endringer. Komiteen 

rapporterer til sentralstyret, som vil bruke 

rapporten som grunnlag for sin vurdering 

når det gjelder oppfølging av landsmøtevedtaket. 

Komiteen vil naturlig nok se på 

organiseringen av våre tillitsvalgte på ulike 

nivåer, både de organisasjonstillitsvalgte 

(valgt med hjemmel i Norsk Lektorlags vedtekter) 

og de «eksterne» tillitsvalgte (valgt 

med hjemmel i hovedavtaler). Her må de 

tillitsvalgtes funksjoner og ansvarsområder 

avklares, og det må vurderes om dagens 

organisering gir best mulig arbeidsbetingelser 

for våre tillitsvalgte. Under det hele ligger 

naturligvis vurderingen av hva som gir best 

mulig ressursutnyttelse med tanke på å ivareta 

medlemmenes interesser. 

Den pågående endringen i kommune- og 

fylkesstruktur må også bli en del av komiteens 

utredningsarbeid. Det er allerede vedtatt at 

Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag skal slås 

sammen fra 01.01.2018, og det vil naturlig 


Fra generalsekretæren 

Medlemsutvikling 1997 – 2017 

6000 

5 637 medlemmer 

01.01.2017 

5000 

4000 

3000 

2000 

1000 

200 medlemmer 

22.11.1997 

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 

nok få konsekvenser for våre to fylkeslag i 

disse fylkene. Med én arbeidsgiver blir det 

dessuten kun behov for én hovedtillitsvalgt. 

Her har våre to berørte fylkesledere tidlig 

engasjert seg og arbeider nå konstruktivt 

med tanke på å få til en best mulig sammenslåing 

av fylkeslagene, som jo vil bli en 

naturlig konsekvens av de faktiske endringene 

politikerne har vedtatt. Det arbeidet våre 

to trønderfylkeslag nå gjør, vil gi nyttige 

erfaringer for tilsvarende prosesser andre 

steder i landet. 

Norsk Lektorlag 20 år 

22. november i år er det tyve år siden Norsk 

Lektorlag ble stiftet av noen ildsjeler på Ås, 

i Oslo og i Rogaland. Jeg skal ikke her gå i 

detaljer om hvordan stiftelsen fant sted, og 

hvem som var de mest aktive, det blir det 

anledning til senere når mer av historien skal 

presenteres. Her skal det i denne omgang bare 

fastslås at den fugl Føniks som stod opp av 

1 

asken for tyve år siden, i aller høyeste grad 

har bevist sin eksistensberettigelse. Til glede 

for lektorene i Norge, til gremmelse for dem 

som prøvde å kvele fuglen ved fødselen. Det 

mest alvorlige kvelningsforsøket stod det 

daværende Lærerforbundet for da det saksøkte 

oss for navnebruken. Lærerforbundet 

(i dag fusjonert inn i Utdanningsforbundet 

sammen med Lærerlaget i 2001) hevdet å ha 

retten til navnet Norsk Lektorlag. Vi vant både 

i tingrett og lagmannsrett, og Høyesterett 

avviste anken fra Lærerforbundet. Et tap for 

oss i navnesaken ville høyst sannsynlig ha ført 

til at det i dag ikke hadde vært en lektorenes 

«vakthund» der som ved gitte anledninger 

kunne glefse til på vegne av lektorene. Uten 

dagens Norsk Lektorlag ville sannsynligvis 

bestrebelsene fra toneangivende skolepolitikere 

og fagforeningsledere på å begrave 

lektorbegrepet ha lykkes. 

Som dere forstår, er det god grunn til å markere 

vårt jubileum, og vi vil komme tilbake 

med mer informasjon om hvordan dette vil 

bli gjort. Spesielt viktig blir vårt jubileumslandsmøte 

til høsten. Inntil videre har alle 

medlemmer og tillitsvalgte god grunn til å 

glede seg over den livskraften vår forening 

har vist i tyve år, samtidig som vi sender våre 

grunnleggere en stor takk. 


Vinnarar 

Avtalegiro gav radio og gåvekort 

Rett over nyttår vart det trekt ut nye vinnarar av dei medlemmene som i løpet 

av desember gjekk over til å betale kontingenten sin med avtalegiro. 

- Ved nyttår var det 736 medlemmer som hadde registrert seg for 

fast betaling, men vi håper at endå fleire går over til avtalegiro, seier 

kontoransvarleg i Norsk Lektorlag, Hanne Jørgensen. 

Fram til nyttår har medlemskontingenten blitt trekt direkte frå 

lønnsslippen av arbeidsgjevar. Dette har sjølvsagt vore ei enklare 

ordning for medlemmene, men det har ført til store arbeidsoppgåver 

sentralt når det er jobbytte, eller når arbeidsgjevar gjer feil i 

trekklistene. 

- I januar sende vi ut 3 700 fakturaer, og det har ført til at mange 

nytta høvet til å ordne seg med avtalegiro i løpet av denne månaden, 

seier ho. 

Av dei som hadde registrert seg i løpet av desember, var følgjande 

trekt ut til vinnarar av ein radio og ti gåvekort på e-bøker: 

VINNARAR AV GÅVEKORT 

PÅ 300 KRONER HOS EBOK.NO 

Ragnfrid Myhr 

Alexander Faaberg 

Svein Arne Arnesen 

Alf Bernt Glad 

Øystein Johansen 

Ane Cathinka Høgseth 

Bruusgaard 

VINNAR AV DAB-RADIO: 

Terje Engeset Pettersen 

Christina Hemnes Alveskjær 

Ellen Hovstad 

Lise Storebø 

Odd Løvset 

Ny adresse? 

Ny e-post? 

Meld frå til sekretariatet, 

eller gå inn på medlemsnett 

Har du byrja i 

jobb eller skifta 

arbeidsgjevar? 

Er du blitt 

pensjonist? 

på www.norsklektorlag.no. 

Brukarnamnet er det same 

som medlemsnummeret ditt. 


Organisasjonsnytt 

DET NORSKE VIDENSKAPS-AKADEMIS LÆRARPRIS 2017 

Prisverdig lektor 

Har du ein lektorkollega som gjer ein ekstra god innsats i skulen, ein som motiverer 

og engasjerer elevane så mykje at dei kan bli inspirerte til å arbeide vidare med faget? 

Då er ho kanskje ein kandidat for lærarprisen til Det Norske Videnskaps-Akademi. 

Det Norske Videnskaps-Akademis Lærarpris er ein pris til minne 

om læraren Daniel Føllesdal (1869 – 1923), kona Bertha (1871 – 1937) 

og dei seks borna deira som også var lærarar. Prisen er på 50 000 

kroner. Og dette vert, saman med eit diplom, delt ut annakvart år 

på akademiet sitt årsmøte i mai. 

Det Norske Videnskaps-Akademi inviterer rektorar, lærarar, 

elevar og foreldre til å nominere kandidatar til prisen. Denne prisen 

skal gå til ein lærar som gjer ein uvanleg god innsats i den norske 

skulen, frå grunnskulen til og med vidaregåande skule. 

I valet av prisvinnar vil det bli lagt vekt på læraren si evne til 

å vekke interesse for, og fremje elevane si evne og deira vilje til å 

arbeide vidare med faget etter at dei har gått ut av skulen. 

Priskomiteen er oppnemnd av akademiet og er på fire personar. 

Svein Sjøberg har vore leiar sidan 2015, og i tillegg er Cecilie 

Mauritzen, Hilde Sandvik og Steffen Handal medlemmer i komiteen. 

Tidlegare vinnarar: 

2009 – Jostein Walle, lektor ved Knarvik vidaregåande skole 

2011 – Atle Oanes, lektor ved Vågsbygd videregående skole 

2013 – Annette Iversen Aarflot, lærar ved Eiksmarka barneskole 

2015 – Jørn Hjulstad, lærar ved Kongsberg videregående skole 

SEND INN FORSLAG TIL KANDIDAT: 

Send forslag til kandidat til leiar av priskomiteen innan 1. mars 2017: 

svein.sjoberg@ils.uio.no 

Forslaget skal vere 2-3 sider langt, og sendt som PDF-vedlegg. 

BRILLERABATT 

Norsk Lektorlag og Brilleland AS har inngått en avtale om rabatt på briller og 

synsundersøkelser for medlemmer av foreningen. 

Dette betyr at alle medlemmer av Norsk Lektorlag tilbys 100 kroners rabatt på synsundersøkelse. 

Og det er 17 prosent rabatt på veiledende pris ved kjøp av alle briller og solbriller. 

Bestilling gjøres direkte i den enkelte butikk. Du må opplyse om rabatten ved bestilling, 

og det må fremvises dokumentasjon på medlemskap hos Norsk Lektorlag. Godkjent 

dokumentasjon er medlemsbevis, eller faktura med medlemsnummer og navn sammen 

med bildelegitimasjon. Som en del av avtalen skal Brilleland stramme, justere og tilpasse, 

bytte neseputer og rense brilleglassene kostnadsfritt. 


Fylkesledere 

Akershus Lektorlag 

Gisle Vincent Eye 

Tlf.: 970 26 118 

gisleeye@hotmail.no 

Nord-Trøndelag Lektorlag 

Roar Johnsen 

Tlf.: 970 81 493 

roar.johnsen@ntfk.no 

Vestfold Lektorlag 

Henning Wold 

Tlf.: 971 83 331 

henningw@vfk.no 

Aust-Agder Lektorlag 

Mangler per d.d. 

Tlf.: 24 15 50 00 

sekretariatet@norsklektorlag.no 

Oppland Lektorlag 

Ellen Johanne N. Fodnestøl 

Tlf.: 917 45 867 

ellen.johanne.narum.fodnestol@ 

oppland.org 

Vest-Agder Lektorlag 

Lise Storebø 

Tlf.: 994 39 448 

storeboe@hotmail.com 

Buskerud Lektorlag 

Helle Christin Nyhuus 

Tlf.: 916 91 536 

helle.nyhuus@bfk.no 

Oslo Lektorlag 

Arvid Evjen Andersen 

Tlf.: 971 21 638 

arvid0310@osloskolen.no 

Østfold Lektorlag 

Gro Joanna Morthaugen 

Tlf.: 918 10 195 

gromor@ostfoldfk.no 

Finnmark Lektorlag 

Tone Mauritzsen 

Tlf.: 922 49 889 

tonemaur@online.no 

Rogaland Lektorlag 

Kristin Beate Auestad 

Tlf.: 476 64 035 

kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no 

Hedmark Lektorlag 

Jorunn Tangen 

Tlf.: 976 72 890 

jorunn.tangen@hedmark.org 

Sogn og Fjordane Lektorlag 

Aud Sissel Hestenes 

Tlf.: 57 72 13 00 

aud.sissel.hestenes@sfj.no 

Hordaland Lektorlag 

Kine Madtzog 

Tlf.: 971 14 890 

kinemaria@gmail.com 

Sør-Trøndelag Lektorlag 

Katrine Alterhaug 

Tlf.: 482 17 522 

katrinealterhaug@gmail.com 

Møre og Romsdal 

Heidi Kjørsvik 

Tlf.: 470 24 839 

heidi.kjorsvik@mrfylke.no 

Telemark Lektorlag 

Live Landfald Nielsen 

Tlf.: 920 24 639 

live-landfald.nielsen@t-fk.no 

Nordland Lektorlag 

Åse Jektvik 

Tlf.: 977 12 803 

aasejekt@online.no 

Troms Lektorlag 

Ivar Lohne 

Tlf.: 416 22 627 

ivar.lohne@tromsfylke.no 


Norsk Lektorlags sentralstyre 2015-2017 

Politisk leder 

Rita Helgesen 

Tlf.: 480 69 089 

rh@norsklektorlag.no 

1. Nestleder 

Knut Hauge 

Tlf.: 469 52 920 

knut.hauge@hedmark.org 

2. Nestleder 

Olav Myklebust 

Tlf.: 993 77 676 

olavsmyk@gmail.com 

Fra venstre: Olav Myklebust (2. nestleder), Tone Mauritzsen, Live Landfald Nielsen, Kristin Beate Auestad, 

Rita Helgesen (politisk leder), Odd Løvseth, Lina Mehti, Knut Hauge (1. nestleder) og Vemund Venn. 

Varamedlemmer: Øystein Hageberg, Knut Arild Knutsen, Håkon Andersen (ikke bilde) 

Administrasjon 

Generalsekretær 

Otto Kristiansen 

Tlf.: 24 15 50 02 (a) 

481 71 611 (m) 

otto.kristiansen@norsklektorlag.no 

Rådgiver 

Tonje Leborg 

Tlf. 24 15 50 10 (a) 

907 45 612 (m) 

tonje.leborg@norsklektorlag.no 

Organisasjonskonsulent 

Merethe Sigurdsen 

Tlf.: 24 15 50 08 

ms@norsklektorlag.no 

Leder av juridisk kontor 

Nina Sandborg 

Tlf.: 24 15 50 03 (a) 

408 53 800 (m) 

nina.sandborg@norsklektorlag.no 

Rådgiver 

Dagne Sigrid Nordli 

Tlf. 24 15 50 06 

990 48 144 

dsn@norsklektorlag.no 

Sekretær 

Tone Arntzen 

Tlf. 24 15 50 00 

ta@norsklektorlag.no 

Juridisk rådgiver 

Marianne L. Pedersen 

Tlf.: 24 15 50 09 (a) 

918 34 335 (m) 

mlp@norsklektorlag.no 

Spesialrådgiver 

Wenche Bakkebråten Rasen 

Tlf.: 24 15 50 05 (a) 

980 03 535 (m) 

wbr@norsklektorlag.no 

Kontoransvarlig 

Hanne Jørgensen 

Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 

hj@norsklektorlag.no 

Kommunikasjonssjef 

Bjørgulv Vinje Borgundvaag 

Tlf.: 924 22 924 (m) 

bb@norsklektorlag.no 

Redaktør Lektorbladet 

Inger Johanne Rein 

Tlf.: 24 15 50 04 (a) 

995 15 222 (m) 

ijr@norsklektorlag.no 

Norsk Lektorlag, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Torggata 2 

Telefon: 24 15 50 00 • www.norsklektorlag.no • sekretariatet@norsklektorlag.no 

norsklektorlag @norsklektorlag 


Returadresse: Lektorbladet, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo 

Meld deg inn 

i Norsk Lektorlag! 

Norsk Lektorlag er fagforeningen for lektorer 

og andre med mastergradskompetanse. 

www.norsklektorlag.no 

Vi tilbyr: 

• Gratis studentmedlemskap 

• Lektorbladet med relevant stoff fra skolen 

• Juridisk hjelp ved ansettelser i skolen 

• Gode forsikrings- og bankavtaler 

• Gratis e-post @lektor.no 

• Rabatt på digitale ordbøker - Ordnett 

• Rabatt på fagtidsskrifter fra 

Universitetsforlaget 

Send LEKTOR 

og til 1963

Lektorbladet #1 2017

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?