Lektorbladet #1 2017

Leder
Inger Johanne Rein, Redaktør
Studentbølgen
Hver eneste januar trekker en hær av revisorer inn i landets organisasjoner
for å sjekke at alt er på stell – og for å sette et godkjent-stempel
på årets medlemstall. Fasiten etter 2016 er at Norsk Lektorlag fortsatt
er Norges raskest voksende fagforening. En medlemsvekst på 8 prosent
er solid, og mye av veksten kommer fra studenter ved lektorutdanningene
og PPU. Lektorstudentene utgjør en stadig større andel av
medlemmene: Nå er over 1 000 av våre 5 600 medlemmer under
30 år. Og ikke bare dét – i løpet av det siste halvåret er det dannet
lokallag av Lektorstudenter både i Stavanger, Oslo og Bergen. Disse
studentene representerer viktige stemmer fra dem som står midt i en
profesjonsutdannelse innenfor et av de samfunnsområdene politikerne
er aller mest opptatt av: Skolesektoren. Her blir det forsket og
undersøkt og intervjuet: Hva er motivasjonen for å bli lærer, hvem
kommer inn på studiet, hvilket karakternivå skal det være, hvem
faller fra, hvorfor faller de fra, hvem blir i yrket, og hvorfor? Er det
et kall, er det feriene, er det samfunnsengasjementet, er det et ønske
om å jobbe med barn og unge, er det faget eller pedagogikken? Er
det på grunn av, eller på tross av, arbeidstiden?
Alle vil ha en bedre skole, og alle vil ha de beste lærerne og lektorene
inn i skolen. Politikerne kappes om å mene hva som er den
beste medisinen for å få til dette, og i disse førvalgtider snekres
de politiske partienes programmer sammen. Kapitlene om skole
og utdanning fortoner seg som de reneste festtalene. Lønnen skal
opp, byråkratiet skal ned, etter- og videreutdanning skal både bli en
rett og en plikt. Fraværsgrensen skal bestå, eller fjernes, eller oppmykes.
Alle vil heve statusen til lærerne, men lykkes man med det
via strengere karakterkrav til studentene – eller ikke? Og hva med
kompetansekrav for å undervise: Vil det øke, eller svekke, statusen?
Norsk Lektorlag har en skolepolitikk med noen kjerneverdier
som har stått fast siden organisasjonen ble dannet for 20 år siden.
Hva vil skje etter hvert som alle lærere blir mastere, og dermed
lektorer? Norsk Lektorlag har vært en organisasjon hovedsakelig av
medlemmer med seks og sju års universitetsutdannelse, der faget har
hatt hovedrollen, og der praktisk-pedagogisk utdannelse nærmest
har vært et nødvendig onde. Nå kommer andelen medlemmer med
integrerte femårige lektorutdanninger til å øke fra år til år.
Hva vil dette bety for skolepolitikken internt i organisasjonen?
Basert på møter med de nye lektorstudentene trenger neppe Norsk
Lektorlag å frykte fremtiden. Lektoridentiteten trekkes frem som
den viktigste årsaken til medlemskap, og til ønsket om å engasjere
seg i organisasjonen. Skulle det i årene som kommer, bli tråkket på
noen ømme organisasjonstær eller bli stilt spørsmål ved fôringen
av hellige skolepolitiske kyr, så er det bare et gode.
Kommasnufs
Avisintervju med barnehageansatt som eier et leketroll ved navn Snufs: «Hvert år spør ungene i barnehagen
hvor jeg jobber om ikke trollet Snufs er med.» Det framgår imidlertid av teksten for øvrig at det er en ren
løgn, dette at barna spør hvor hun jobber, for det vet de jo, det er trollet Snufs de spør etter. Pussig at det
skal være så vanskelig for en journalist å sette et par kommaer, slik at den rette meningen kommer fram,
altså foran og etter «hvor jeg jobber». Eller en enkel omformulering: «I barnehagen hvor jeg jobber,
spør ungene hvert år …»
Middelalderhistorikeren som skriver slik, er ikke noe bedre: «Sønnene til Magnus, Håkon
og Erik fikk i 1355 hvert sitt land å styre». Vi som kan vår historie, vet at sønnene til Magnus,
Håkon og Erik ikke fikk hver sitt land å styre (det var jo for øvrig bare snakk om to – Norge
og Sverige), men at Magnus Eriksson delte landene mellom sine sønner, Håkon og Erik.
Et komma etter «Håkon og Erik» vil altså gi utsagnet en helt annen betydning.
Grunnen til at vi setter komma, er at vi skal hjelpe leseren til å oppfatte meningen
med det vi skriver. De fleste av oss bør kunne klare det som forlanges i
eksemplene ovenfor.
Språkrøre
2 01/2017