Lektorbladet #1 2017

More documents

Recommendations

Info

Leder Inger Johanne Rein, Redaktør Studentbølgen Hver eneste januar trekker en hær av revisorer inn i landets organisasjoner for å sjekke at alt er på stell – og for å sette et godkjent-stempel på årets medlemstall. Fasiten etter 2016 er at Norsk Lektorlag fortsatt er Norges raskest voksende fagforening. En medlemsvekst på 8 prosent er solid, og mye av veksten kommer fra studenter ved lektorutdanningene og PPU. Lektorstudentene utgjør en stadig større andel av medlemmene: Nå er over 1 000 av våre 5 600 medlemmer under 30 år. Og ikke bare dét – i løpet av det siste halvåret er det dannet lokallag av Lektorstudenter både i Stavanger, Oslo og Bergen. Disse studentene representerer viktige stemmer fra dem som står midt i en profesjonsutdannelse innenfor et av de samfunnsområdene politikerne er aller mest opptatt av: Skolesektoren. Her blir det forsket og undersøkt og intervjuet: Hva er motivasjonen for å bli lærer, hvem kommer inn på studiet, hvilket karakternivå skal det være, hvem faller fra, hvorfor faller de fra, hvem blir i yrket, og hvorfor? Er det et kall, er det feriene, er det samfunnsengasjementet, er det et ønske om å jobbe med barn og unge, er det faget eller pedagogikken? Er det på grunn av, eller på tross av, arbeidstiden? Alle vil ha en bedre skole, og alle vil ha de beste lærerne og lektorene inn i skolen. Politikerne kappes om å mene hva som er den beste medisinen for å få til dette, og i disse førvalgtider snekres de politiske partienes programmer sammen. Kapitlene om skole og utdanning fortoner seg som de reneste festtalene. Lønnen skal opp, byråkratiet skal ned, etter- og videreutdanning skal både bli en rett og en plikt. Fraværsgrensen skal bestå, eller fjernes, eller oppmykes. Alle vil heve statusen til lærerne, men lykkes man med det via strengere karakterkrav til studentene – eller ikke? Og hva med kompetansekrav for å undervise: Vil det øke, eller svekke, statusen? Norsk Lektorlag har en skolepolitikk med noen kjerneverdier som har stått fast siden organisasjonen ble dannet for 20 år siden. Hva vil skje etter hvert som alle lærere blir mastere, og dermed lektorer? Norsk Lektorlag har vært en organisasjon hovedsakelig av medlemmer med seks og sju års universitetsutdannelse, der faget har hatt hovedrollen, og der praktisk-pedagogisk utdannelse nærmest har vært et nødvendig onde. Nå kommer andelen medlemmer med integrerte femårige lektorutdanninger til å øke fra år til år. Hva vil dette bety for skolepolitikken internt i organisasjonen? Basert på møter med de nye lektorstudentene trenger neppe Norsk Lektorlag å frykte fremtiden. Lektoridentiteten trekkes frem som den viktigste årsaken til medlemskap, og til ønsket om å engasjere seg i organisasjonen. Skulle det i årene som kommer, bli tråkket på noen ømme organisasjonstær eller bli stilt spørsmål ved fôringen av hellige skolepolitiske kyr, så er det bare et gode. Kommasnufs Avisintervju med barnehageansatt som eier et leketroll ved navn Snufs: «Hvert år spør ungene i barnehagen hvor jeg jobber om ikke trollet Snufs er med.» Det framgår imidlertid av teksten for øvrig at det er en ren løgn, dette at barna spør hvor hun jobber, for det vet de jo, det er trollet Snufs de spør etter. Pussig at det skal være så vanskelig for en journalist å sette et par kommaer, slik at den rette meningen kommer fram, altså foran og etter «hvor jeg jobber». Eller en enkel omformulering: «I barnehagen hvor jeg jobber, spør ungene hvert år …» Middelalderhistorikeren som skriver slik, er ikke noe bedre: «Sønnene til Magnus, Håkon og Erik fikk i 1355 hvert sitt land å styre». Vi som kan vår historie, vet at sønnene til Magnus, Håkon og Erik ikke fikk hver sitt land å styre (det var jo for øvrig bare snakk om to – Norge og Sverige), men at Magnus Eriksson delte landene mellom sine sønner, Håkon og Erik. Et komma etter «Håkon og Erik» vil altså gi utsagnet en helt annen betydning. Grunnen til at vi setter komma, er at vi skal hjelpe leseren til å oppfatte meningen med det vi skriver. De fleste av oss bør kunne klare det som forlanges i eksemplene ovenfor. Språkrøre 2 01/2017
Nr. 1 - 2017 Innhold 8 Lærertetthet På Steinkjer ungdomsskole har de bare positive erfaringer med å ha to lærere i klasserommet samtidig. DNA fra Afrika til Volda På Volda videregående skole har elevene testet hvor DNAet til stamfedrene og stammødrene kommer fra. 19 STADIG FLERE LEKTORSTUDENTER Det kommer stadig flere studentmedlemmer i Norsk Lektorlag. Nå er det dannet studentlag både i Stavanger, Oslo og Bergen. 20 2 Leder 4 Politisk leder har ordet 6 Vil endre PPU 8 Steinkjer om lærertetthet 10 Stadig flere studentlag 12 PISA og fellesskolen 14 På jakt etter elevene 16 Søk på Nobelkurset 17 Norskhet i flertall 20 På jakt etter DNAet 23 Spørsmålsspalte 24 Ny og bærekraftig utdanningspolitikk 26 Levende krigshistorie 28 Leserinnlegg: Rosverdige historietimer 29 Cand.smile 30 Juridisk talt 32 Leserinnlegg: NDLA 33 Lektorstipendet 34 Fra generalsekretæren 36 Organisasjonsnytt 38 Kontaktinformasjon Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Postboks 7037, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,- Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsideillustrasjon: Pål Dybwik Materiellfrist for Lektorbladet 2-2017 er 20. mars Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 30. januar 2016. 01/2017 3
Page 1: Tidsskrift for fag, kultur og utdan
Page 5 and 6: Politisk leder bra, men vi burde og
Page 7 and 8: Aktuelt Helst på papir Nesten ått
Page 9 and 10: Aktuelt er selvsagt fornøyd med at
Page 11 and 12: Aktuelt - Vi håper å kunne bidra
Page 13 and 14: Aktuelt Sverige og Island har en st
Page 15 and 16: Aktuelt Som elevrådsleder på Oslo
Page 17 and 18: Aktuelt NORSKHET I FLERTALL Å vær
Page 19 and 20: Aktuelt prinsipper og sammenhenger
Page 21 and 22: Aktuelt Reiserute til Olav sitt DNA
Page 23 and 24: Spørsmål & Svar Juridisk rådgive
Page 25 and 26: Aktuelt jaktet på ressurser både
Page 27 and 28: Aktuelt var festet slik at elevene
Page 29 and 30: Cand.smile. Sport gjort Jeg hører
Page 31 and 32: evner til å se problemstillinger f
Page 33 and 34: Aktuelt Søk på lektorstipendet 20
Page 35 and 36: Fra generalsekretæren Medlemsutvik
Page 37 and 38: Organisasjonsnytt DET NORSKE VIDENS
Page 39 and 40: Norsk Lektorlags sentralstyre 2015-

Lektorbladet #1 2017

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?