Lektorbladet #1 2017

Aktuelt
jaktet på ressurser både for å overleve og
for å bli en attraktiv partner. Det iboende
trykket etter stadig å ville ha mer og aldri få
nok, trumfer kunnskapen om konsekvensene
av vår ressursjakt.
Det neste skrittet kunnskapsministeren
bør ta, er å erkjenne at motsetningen mellom
naturvern og økonomisk vekst ikke er tilsynelatende,
men reell. Vi spiser av naturkapitalen
og setter et økologisk fotavtrykk som
ville krevd ressurser fra flere jordkloder.
En vekst og verdiskapning som ødelegger
økosystemene, skaper trygge arbeidsplasser
i dag ved å gjøre fremtiden utrygg for våre
etterkommere. Allikevel føles jakten på pengeverdier
riktig.
I en økonomi der pengeverdiene er uten
dekning i den naturkapitalen biosfæren stiller
til rådighet, er imidlertid penger et selvbedrag.
Fremtidens mat, hus og klær må produseres
i fremtiden av intakte økosystemer.
Uten ressurser som lagres, fornyes og forvaltes
vil Oljefondets over 7000 milliarder bare ha
symbolsk verdi. Kunnskapsministerens tredje
skritt bør være å utfordre pengeillusjonen.
Vi kommer ikke utenom å redusere
ressursforbruket. Dette skaper uunngåelig
interessekonflikter som vil være vanskelig å
løse fredelig, hvis ikke alle får lik mulighet
til å påvirke beslutninger om produksjon og
fordeling. Kunnskapsministerens fjerde skritt
bør være å reise spørsmålet om ikke demokratiet
kan utvides til også å omfatte bedrifter og
arbeidsplasser. Følelsen av personlig eierskap
stimulerer innsats og felles ansvar ligger til
grunn for høyresidens selveierdemokrati.
I en økonomi som må produsere innenfor
bærekraftige rammer, kan modellen utvides
til å gjelde ikke bare alle som arbeider, men
også alle som for kortere eller lengre tid står
utenfor arbeidslivet. Alle må være med for å
skape oppslutning om en skånsom og nøysom
ressursbruk.
Fire punkter for bærekraftig utvikling
Her er mine fire punkter til fornyelse av
skolens verdi- og kunnskapssyn på området
bærekraftig utvikling:
• Et menneske- og samfunnssyn som i større
grad forstår relevansen til kunnskap formidlet
av naturvitenskaper som biologi,
nevrovitenskap og evolusjonspsykologi.
• En større erkjennelse av at fortsatt økonomisk
vekst er uforenlig med økologiske
grenser.
• En økt bevissthet om at penger ikke er
lagrede ressurser.
• En ide om å utvide demokratiet til arbeidslivet.
Etter mitt syn bør konsekvensen være at det
kuttes drastisk, ikke bare i antall kompetansemål,
men i antall fag. Vi trenger ikke flere
enn to skolefag, og disse kan f.eks. få navnene
MATNAT og HUMSAM.
To skolefag til fordypning
Hovedkompetansemålet i MATNAT må være
at elevene skal kunne regne på den fysiske
naturens lover, og kartlegge situasjonen til
de naturlige kretsløpene og økosystemtjenestene.
Det er disse kunnskapene elevene
må ha som rammeverk når de skal utvikle
samfunnsøkonomien i en bærekraftig retning.
I MATNAT bør det inngå naturvitenskapelige
disipliner som viser hvordan hjernen fungerer
og hva som er det evolusjonære grunnlaget
for menneskelige følelser. Jorda tåler ikke
lenger at kampen om status og anerkjennelse
utspiller seg som en ressursødeleggende jakt
på rikdom og penger. Kunnskap om vår
evolverte biologis muligheter og begrensninger
må økes:
Mennesket er et sosialt dyr, men størrelsen
på gruppene vi inngår i, bestemmer hvilke
sider av oss selv vi viser: I store, anonyme
grupper dominerer våre egoistiske trekk, her
søker vi kortsiktig vinning fordi miljøkostnadene
ved vårt ressursforbruk betales av
andre, som befinner seg for fjernt i rom og
tid til at vi virkelig bryr oss. Skal vi ha håp
om å tøyle vår egoistiske ressursjakt, må vi
inngå i nære og tette felleskap, der den sosiale
kontrollen holder egotrippen i sjakk.
Her kommer fag nr. 2 i framtidens skole inn.
Hovedkompetansemålet i HUMSAM-faget må
være at elevene ikke bare får teoretisk innsikt
i, men også praktisk erfaring med demokratisk
samarbeid designet nedenfra-og-opp.
Arbeidsfellesskapene på skoler, institusjoner
og bedrifter utnytter at vår hjerne er selektert
til å kjenne en positiv belønningsfølelse når vi
inngår i grupper kjennetegnet av likhet. Og en
tilsvarende følelse av ubehag i grupper preget
av stor ulikhet.
Av hensyn til demokratiet begrenset den
athenske bystaten i antikken innflytelsen til
de med penger og kjendisstatus. I vår tid må
en annen type suksess må få samme type
status som den typen suksess jorda ikke tåler
mer av. Fremtidens skole bør sette seg som
mål å skape en bærekraftig sivilisasjon, der
suksesskriteriet for skaperkraft og innovasjoner
er at de setter et økologisk fotavtrykk
som respekterer klodens biokapasitet, når de
deles med alle.
LITTERATUR:
Bongard, Terje & Røskaft, Eivin (2010). Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av
evolusjon. Trondheim: Fagbokforlaget
Global Footprint Network (2016). Earth Overshoot Day 2016. Hentet 28.06.16 fra http://www.
overshootday.org/
Meld. St. 28 (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo:
Kunnskapsdepartementet. Hentet 20.05.2016 fra https://www.regjeringen.no/contentassets/
e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf
NOU 2014: 7. Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Kunnskapsdepartementet
NOU 2015: 8. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet
Udir.no. Den generelle delen av læreplanen. Hentet 21.06.2016 fra http://www.udir.no/upload/
larerplaner/generell_del/generell_del_lareplanen_bm.pdf
UNEP (2010). Dead planet – living planet. Hentet 25.10.2015 fra http://www.unep.org/pdf/RRAecosystems_screen.pdf
WWW (2014). Living Planet Report 2014. Hentet 21.06.2016 fra http://wwf.panda.org/about_our_earth/
all_publications/living_planet_report/
01/2017 25