You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Aktuelt<br />
Sverige og Island har en større spredning i<br />
resultater, mens Finland og Danmark har<br />
mindre strekk i laget. Avstanden mellom de<br />
norske lavt- og høytpresterende elevene er<br />
med andre ord mindre enn den tilsvarende<br />
avstanden i Sverige og Island, men større<br />
enn i Danmark og Finland.<br />
OECD nevner også Canada, Hong Kong og<br />
Macao (Kina) som bevis på at en kan oppnå<br />
høye resultater samtidig med at det er små<br />
variasjoner som kan tilskrives familiebakgrunn.<br />
Ser vi på alle OECD-landene under<br />
ett, skårer såkalt «disadvantaged students» 88<br />
poeng lavere i naturfag enn andre. Selv når<br />
en kontrollerer for hvordan elevene faktisk<br />
har prestert i naturfag, er det fortsatt slik at<br />
elever med lav sosioøkonomisk hjemmebakgrunn<br />
i mindre grad kan se for seg en<br />
karriere innenfor naturfagene.<br />
Mer, ikke mindre, forskning<br />
Forskning som beregner skolens bidrag til<br />
elevresultatene, er omdiskutert. Samtidig vil<br />
en, ved å gjenta slike målinger over tid, også<br />
kunne følge med på om foreldrenes utdannings-<br />
og inntektsnivå betyr stadig mer, eller<br />
stadig mindre. Statistisk sentralbyrås analyser<br />
av grunnskolers bidrag til læringsutbytte<br />
viser med all tydelighet at rangeringen av<br />
skoler basert på nasjonale prøver blir svært<br />
lite meningsfull når en ikke – i det minste –<br />
tar høyde for at elevene kommer fra svært<br />
ulike hjem. Skolebidragsforskning alene er<br />
ikke nok. Rapportene kan ikke si noe om hva<br />
skolene som bidrar mest til elevenes læring,<br />
gjør annerledes enn skolene som bidrar minst.<br />
Hvorfor og hvordan besvares som kjent dårlig<br />
av økonomiske beregningsmodeller, men må<br />
utdypes ved hjelp av andre metoder.<br />
Ved Universitetet i Oslo har en gruppe<br />
forskere ved Institutt for lærerutdanning<br />
og skoleforskning studert resultatene fra<br />
TIMSS 2015 nøye. Deres analyser viser at<br />
lærernes utdanningsnivå, fagspesialisering<br />
og faglige og fagdidaktiske trygghet er faktorer<br />
som kan bidra til å redusere den sterke<br />
sammenhengen mellom hjemmebakgrunn<br />
og læringsutbytte. Forskerne går så langt<br />
som å kalle dem «likeverdhetsfaktorer».<br />
Å sikre inkluderende, rettferdig og god<br />
utdanning og fremme muligheter for livslang<br />
læring for alle er et av FNs bærekraftsmål for<br />
2030. Hvordan kan vi i Norge gå fram for å<br />
sikre at skolen gir alle elever like muligheter?<br />
En del av løsningen ligger trolig hos læreren.<br />
Kilder: PISA 2015 http://www.uv.uio.no/ils/forskning/<br />
aktuelt/aktuelle-saker/2016/timss_2015.html<br />
Lesing i PISA 2015<br />
Det er et helt skoleår i forskjell om man sammenligner leseferdighetene til norske<br />
jenter og gutter.<br />
I PISA 2015 ser vi at 21 prosent av norske<br />
gutter ligger på de laveste nivåene i lesing,<br />
mens andelen jenter er ni prosent. 43 prosent<br />
av jentene befinner seg på nivå 4 og 5.<br />
De norske 15-åringene fikk en gjennomsnittsskåre<br />
på 513. OECD-gjennomsnittet<br />
ligger på 493. Årets resultater i lesing<br />
er omtrent på samme nivå som i 2000, da<br />
skole-Norge fikk det famøse PISA-sjokket.<br />
At resultatene ble ytterligere forverret etter<br />
2000, er trolig forklaringen på at politikere<br />
og forskere betrakter resultatene i lesing i<br />
fjorårets PISA-undersøkelse som gode.<br />
- Vi ser en stegvis positiv utvikling i lesing<br />
siden 2009. I 2015 er flere på nivå 3 og 4, og<br />
færre på nivå 2. Siden forrige måling har 4<br />
prosentpoeng flere blitt løftet til nivå 5, men<br />
det er stadig like mange svake lesere – et<br />
slående likt resultat, sier Tove Frønes ved ILS.<br />
Tidligere PISA-undersøkelser har vist at<br />
elever fra språklige minoriteter presterer<br />
signifikant svakere i lesing enn elever fra<br />
majoriteten. Dette er fortsatt tilfelle.<br />
I neste PISA-måling i 2018 vil hoveddelen av<br />
oppgavene være i lesing.<br />
01/<strong>2017</strong> 13
Change language