Lektorbladet #1 2017

Aktuelt
Helst på papir
Nesten åtte av ti dansker foretrekker å lese fagtekster på papir heller enn på
skjerm – og preferansen for papir er enda større blant unge, kvinner og høyt utdannede.
Felles for alle er at de foretrekker et aktivt subjekt.
Dette viser resultatene av en dansk undersøkelse
fra 2017.
Danskene foretrekker papir
77 prosent av danskene foretrekker å lese på
papir framfor skjerm når de skal lese lengre
faglige tekster, for eksempel en bok eller en
lengre artikkel. Det vil kanskje overraske
mange at unge foretrekker papir i større grad
enn eldre. Dansker mellom 18-29 år er den
gruppen, hvor flest foretrekker papir når
de leser lengere tekster – hele 83 prosent.
Blant danske i 60-årene er det 73 prosent
som foretrekker papir.
Kvinner foretrekker papir i høyere grad enn
menn. 85 prosent av kvinnene foretrekker
papir når de leser en fagbok. For menn er
tallet 71 prosent.
Danske med lang utdannelse foretrekker
papir i større grad enn de med kort utdannelse.
77% blant de universitetsutdannede
foretrekker analoge tekster, når de leser
lengere fagtekster, mens tallet er 58 prosent
blant danske med kun ungdomsskole.
Subjekt og kognitiv belastning definerer
“klar tekst”
En teksts lesbarhet baserer seg på en opplevelse
av hvor mye hjernen må arbeide med
å forstå teksten. Undersøkelsen viser hvilke
språklige former den digitale leseren opplever
som “lette eller tunge å forstå”, og det er de
språklige formene som gir minst kognitiv
belastning. Et stort flertall av danskene har
lettere for å lese tekster, der subjektet er aktør
og verbalet uttrykker aktørens handling. 59
prosent mener, ikke overraskende, at det er
lettere å lese en tekst som starter med “Skolene
mener…” enn en tekst, som innledes
“Det er på skolene den vurdering…”.
Utdannelse spiller ingen rolle for oppfatningen
av hvilke setningskonstruksjoner
danskene som er lette å lese.
Bjerk K er et dansk kommunikasjonsbyrå,
som jobber opp mot offentlige virksomheter.
Byrået har i samarbeid med MEGAFON
undersøkt hvilke digitale tekster danskene
opplever som klare og forståelige.
Ukvalifisert og «god nok»
Det er nær 5 prosent ufaglærte
som underviser i
norsk skule. Dei synest dei
meistrar jobben sin godt,
og tvilar på at ei lærarutdanning
ville medført at
elevane fekk vesentleg
betre undervisning.
Lærarar utan formell kvalifisering opplever å
meistre jobben sin i stor grad. Difor, i tillegg
til praktiske og økonomiske årsaker, er det
mange som ikkje ser føre seg å gjennomføre
ei lærarutdanning i næraste framtid. Dette er
det sentrale funnet i ei kartlegging NIFU har
gjort av ukvalifiserte lærarar i norsk skule. Dei
har sett på kva som kjenneteiknar dei ukvalifiserte
lærarane i norsk skule, kva motivasjon
dei har for læraryrket og kva dei tenker om
å gjennomføre ei lærarutdanning.
Har vore innom utdanninga
Dei ukvalifiserte lærarane er ofte yngre og
har ofte kombinasjonar av fleire og mindre
stillingar. Omtrent fire av ti har på eitt tidspunkt
vore innom ei lærarutdanning.
Samtaler forskarane har hatt med dei
ukvalifiserte lærarane tyder på at mange av
desse opplever at dei beherskar oppgåvene i
klasserommet «godt nok». Fleire tvilar på om
ei lærarutdanning hadde medført at elevane
fekk vesentlig betre undervisning.
Praktiske årsaker
Blant ukvalifiserte lærarar som er eldre enn
30 år, er det mange praktiske og økonomiske
forhold som gjer det vanskeleg å ta ei lærarutdanning.
Unntaket er dei som underviser
i vidaregåande opplæring, sidan PPU er
mindre omfattande å gjennomføre enn ei
full lærarutdanning.
Mange av dei ukvalifiserte lærarane ønskjer
lærarutdanningar med større fleksibilitet og
høve for personlig tilrettelegging. Vidare
kjenner dei i liten grad til dei deltids- og
distansebaserte tilboda som allereie finst.
Resultata frå kartlegginga til NIFU tyder på
at det er vanskeleg å få oversikt over eksisterande
tilbod og opptakskrav.
Kartlegginga utgjer eit kunnskapsgrunnlag
for utviklinga av tiltak og ordningar som
skal bidra til å motivere desse personene
til å fullføre lærarutdanning og bli verande
i læraryrket.
01/2017 7