18.01.2018 Views

Lektorbladet #1 2017

Tidssktift for fag, kultur og utdanning

Tidssktift for fag, kultur og utdanning

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Aktuelt<br />

En fellesskole for mindre<br />

sosiale forskjeller?<br />

Sosial utjevning har vært et hovedmål for norsk skole i mange tiår. Både PISAresultatene<br />

fra 2015 og skolebidragsrapportene viser at dette målet ikke er nådd.<br />

Av Wenche Bakkebråten Rasen<br />

I PISA-resultatene fra 2015, som ble offentliggjort<br />

i desember, viser forskerne at 8 prosent<br />

av variansen i norske elevers naturfagsprestasjoner<br />

kan knyttes til sosioøkonomisk<br />

hjemmebakgrunn. Dersom målet er null, er<br />

kanskje 8 mye. Hvis vi sammenligner oss med<br />

land vi sjelden ser til i skolesammenheng,<br />

som Frankrike, ser vi et ganske annet bilde.<br />

Der kan en forklare 20 prosent av variansen<br />

ut fra sosioøkonomisk bakgrunn, i Belgia<br />

18 prosent. Likevel er resultatene i naturfag<br />

i disse to landene omtrent på samme nivå<br />

som i Norge. Danske skoleelever presterer<br />

noe bedre i naturfag enn norske elever (502<br />

poeng i snitt kontra 498). I Danmark kan 10<br />

prosent av variasjonen i naturfagsresultater<br />

forklares utfra elevenes sosioøkonomiske<br />

bakgrunn. Ser en kun på elevresultater, skårer<br />

Finland stadig høyere enn de andre nordiske<br />

landene. Ellers kan man også i Finland tilskrive<br />

10 prosent av spredningen i resultater<br />

til elevenes hjemmebakgrunn.<br />

elever og utjevne forskjeller mellom dem.»<br />

I matematikk ligger Norges gjennomsnitsskåre<br />

i PISA på 502. Gjennomsnittet for<br />

samtlige OECD-land er 490. Samtidig er det<br />

mindre spredning, altså lavere standardavvik,<br />

i prestasjonene til norske elever i PISA 2015,<br />

enn det har vært tidligere. Det, sammen med<br />

et høyere snitt enn ved tidligere PISA-målinger,<br />

gjør at prosjektleder Guri Nortvedt mener en<br />

har lykkes i å løfte hele elevgruppen.<br />

Middels strekk i laget<br />

Med en gjennomsnittsskåre på 502, og et<br />

standardavvik på 85, innebærer det at to<br />

tredeler av de norske 15-åringene fikk mellom<br />

587 og 417 poeng på sine matematikktester.<br />

Look to Estland?<br />

Kanskje bør utdanningsfolket i Norge slutte<br />

å se til Finland, og heller se mot Estland? I<br />

PISA 2015 skiller nemlig de estiske elevene<br />

seg positivt ut: Gjennomsnittsskåren i matematikk<br />

er høy og spredningen er lav. I Estland<br />

er det altså mindre forskjeller mellom elevene<br />

med høyest og lavest resultater. I den norske<br />

PISA-rapporten konkluderes det slik: «Dette<br />

kan tyde på at skolesystemet i Estland i større<br />

grad enn i mange av de andre OECD-landene<br />

som deltar i PISA 2015, lykkes med å løfte alle<br />

12 01/<strong>2017</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!