Lektorbladet #1 2017

More documents

Recommendations

Info

Aktuelt Vil forbedre PPU Det gjennomkritiserte PPU-studiet skal nå få nye nasjonale retningslinjer for å imøtegå årelang misnøye fra studenter. Norsk Lektorlag har flere forslag til forbedringer. - PPU er den viktigste veien inn i skolen for akademikere med eller uten yrkeserfaring. Det er vesentlig at kvaliteten på de praktiskpedagogiske utdanningene styrkes. Kritikk av lav relevans og dårlig kvalitet på utdanningen må imøtekommes, og Norsk Lektorlag mener at gode nasjonale retningslinjer er en viktig brikke i arbeidet for å bedre kvaliteten, sier Rita Helgesen. Her er en rekke av punktene Norsk Lektorlag har spilt inn til nye nasjonale retningslinjer for PPU-allmennfag: Bedre sammenheng og samordning Retningslinjene må klarere koble pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Studentene er tydelige på at systemet for veiledning og oppfølging av den enkelte student er for dårlig. De savner oppfølging og veiledning, og en bedre sammenheng mellom fag, pedagogikk, didaktikk og praksis. Må lære skolehverdagen Det er viktig at utdanningen gjør kandidatene i stand til å forholde seg til en skolehverdag som er formet av økonomiske og administrative rammebetingelser, hvor «den ideelle» pedagogiske eller fagdidaktiske løsningen kanskje ikke er gjennomførbar. Praksis må vies kjernearbeidet Det er urealistisk at studentene, kun i løpet av 60 dagers praksis, skal drive med aksjonsforskning. Denne knappe tiden bør vies til kjernearbeidet, hvor utvikling av egen undervisningspraksis, utprøving av undervisningsmetoder, ulike tilretteleggingsstrategier for elevene og lignende bør stå i fokus. Etterlyser IKT Det er en stor mangel at kandidaters bruk av IKT i undervisningen ikke er nevnt i forslaget. Tidlig praksisperiode Det kan være hensiktsmessig med en kort praksisperiode så tidlig som mulig i studiet. Det er ofte i møtet med yrket at kandidaten bygger lektoridentitet, eller eventuelt får erfaringer som fører til omvalg/frafall. Det er bedre at dette skjer tidlig i løpet, enn sent. Delta i faglig fellesskap på praksisskolen Norsk Lektorlag mener det er viktig at studentene deltar i de faglige fellesskapene på praksisskolen, slik at de får noe erfaring med samarbeid med andre profesjoner, som for eksempel helsesøster, PPT, bibliotekarer. Betydningen av samarbeid med andre profesjoner og grenseoppgang når det gjelder oppgaver og kompetanse, bør omtales mer konkret i retningslinjene. Hver utdanningsinstitusjon skal utarbeide egne programplaner for PPU, inkludert bestemmelser om faglig innhold, organisering, vurderingsformer etc. Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) har sendt ut forslag til nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning - allmennfag (PPU-A) på høring. 6 01/2017
Aktuelt Helst på papir Nesten åtte av ti dansker foretrekker å lese fagtekster på papir heller enn på skjerm – og preferansen for papir er enda større blant unge, kvinner og høyt utdannede. Felles for alle er at de foretrekker et aktivt subjekt. Dette viser resultatene av en dansk undersøkelse fra 2017. Danskene foretrekker papir 77 prosent av danskene foretrekker å lese på papir framfor skjerm når de skal lese lengre faglige tekster, for eksempel en bok eller en lengre artikkel. Det vil kanskje overraske mange at unge foretrekker papir i større grad enn eldre. Dansker mellom 18-29 år er den gruppen, hvor flest foretrekker papir når de leser lengere tekster – hele 83 prosent. Blant danske i 60-årene er det 73 prosent som foretrekker papir. Kvinner foretrekker papir i høyere grad enn menn. 85 prosent av kvinnene foretrekker papir når de leser en fagbok. For menn er tallet 71 prosent. Danske med lang utdannelse foretrekker papir i større grad enn de med kort utdannelse. 77% blant de universitetsutdannede foretrekker analoge tekster, når de leser lengere fagtekster, mens tallet er 58 prosent blant danske med kun ungdomsskole. Subjekt og kognitiv belastning definerer “klar tekst” En teksts lesbarhet baserer seg på en opplevelse av hvor mye hjernen må arbeide med å forstå teksten. Undersøkelsen viser hvilke språklige former den digitale leseren opplever som “lette eller tunge å forstå”, og det er de språklige formene som gir minst kognitiv belastning. Et stort flertall av danskene har lettere for å lese tekster, der subjektet er aktør og verbalet uttrykker aktørens handling. 59 prosent mener, ikke overraskende, at det er lettere å lese en tekst som starter med “Skolene mener…” enn en tekst, som innledes “Det er på skolene den vurdering…”. Utdannelse spiller ingen rolle for oppfatningen av hvilke setningskonstruksjoner danskene som er lette å lese. Bjerk K er et dansk kommunikasjonsbyrå, som jobber opp mot offentlige virksomheter. Byrået har i samarbeid med MEGAFON undersøkt hvilke digitale tekster danskene opplever som klare og forståelige. Ukvalifisert og «god nok» Det er nær 5 prosent ufaglærte som underviser i norsk skule. Dei synest dei meistrar jobben sin godt, og tvilar på at ei lærarutdanning ville medført at elevane fekk vesentleg betre undervisning. Lærarar utan formell kvalifisering opplever å meistre jobben sin i stor grad. Difor, i tillegg til praktiske og økonomiske årsaker, er det mange som ikkje ser føre seg å gjennomføre ei lærarutdanning i næraste framtid. Dette er det sentrale funnet i ei kartlegging NIFU har gjort av ukvalifiserte lærarar i norsk skule. Dei har sett på kva som kjenneteiknar dei ukvalifiserte lærarane i norsk skule, kva motivasjon dei har for læraryrket og kva dei tenker om å gjennomføre ei lærarutdanning. Har vore innom utdanninga Dei ukvalifiserte lærarane er ofte yngre og har ofte kombinasjonar av fleire og mindre stillingar. Omtrent fire av ti har på eitt tidspunkt vore innom ei lærarutdanning. Samtaler forskarane har hatt med dei ukvalifiserte lærarane tyder på at mange av desse opplever at dei beherskar oppgåvene i klasserommet «godt nok». Fleire tvilar på om ei lærarutdanning hadde medført at elevane fekk vesentlig betre undervisning. Praktiske årsaker Blant ukvalifiserte lærarar som er eldre enn 30 år, er det mange praktiske og økonomiske forhold som gjer det vanskeleg å ta ei lærarutdanning. Unntaket er dei som underviser i vidaregåande opplæring, sidan PPU er mindre omfattande å gjennomføre enn ei full lærarutdanning. Mange av dei ukvalifiserte lærarane ønskjer lærarutdanningar med større fleksibilitet og høve for personlig tilrettelegging. Vidare kjenner dei i liten grad til dei deltids- og distansebaserte tilboda som allereie finst. Resultata frå kartlegginga til NIFU tyder på at det er vanskeleg å få oversikt over eksisterande tilbod og opptakskrav. Kartlegginga utgjer eit kunnskapsgrunnlag for utviklinga av tiltak og ordningar som skal bidra til å motivere desse personene til å fullføre lærarutdanning og bli verande i læraryrket. 01/2017 7
Page 1 and 2: Tidsskrift for fag, kultur og utdan
Page 3 and 4: Nr. 1 - 2017 Innhold 8 Lærertetthe
Page 5: Politisk leder bra, men vi burde og
Page 9 and 10: Aktuelt er selvsagt fornøyd med at
Page 11 and 12: Aktuelt - Vi håper å kunne bidra
Page 13 and 14: Aktuelt Sverige og Island har en st
Page 15 and 16: Aktuelt Som elevrådsleder på Oslo
Page 17 and 18: Aktuelt NORSKHET I FLERTALL Å vær
Page 19 and 20: Aktuelt prinsipper og sammenhenger
Page 21 and 22: Aktuelt Reiserute til Olav sitt DNA
Page 23 and 24: Spørsmål & Svar Juridisk rådgive
Page 25 and 26: Aktuelt jaktet på ressurser både
Page 27 and 28: Aktuelt var festet slik at elevene
Page 29 and 30: Cand.smile. Sport gjort Jeg hører
Page 31 and 32: evner til å se problemstillinger f
Page 33 and 34: Aktuelt Søk på lektorstipendet 20
Page 35 and 36: Fra generalsekretæren Medlemsutvik
Page 37 and 38: Organisasjonsnytt DET NORSKE VIDENS
Page 39 and 40: Norsk Lektorlags sentralstyre 2015-

Lektorbladet #1 2017

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?